1

UNIVERSITETET I BERGEN,

UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg

Innkalling til møte i Utdanningsutvalget – Møte 6 2012 Tidspunkt: 7. november 2012, kl. 09.00 – 13.00

Møtested: Sydneshaugen skole, inngang C Grupperom O (231)

Forslag til dagsorden:

I Godkjenning av innkalling og dagsorden

II Godkjenning av protokoll fra møte 15.10.2012

III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder

Presentasjoner:

Sak 68 /12 Turspor - formidling av kunnskap om vær, klima og geologi i fjellet

Presentasjon av Kerim Hestnes Nisancioglu

Sak 69 /12 Ny rammeplan for lektorutdanningen

Presentasjon av Endre Brunstad

Vedtakssaker: side

Sak 70/ 12 Portefølje og opptaksrammer Notat fra Studieadministrativ avdeling

saken blir ettersendt Sak 71/12 Tildeling av PEK-midler for 2013 og Uglepris for 2012 3 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 72/ 12 Møtedatoer 18 Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssaker: Sak 73/12 Studentrekruttering 20 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 74/12 Studiegjennomføring 25 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 75/12 Evalueringsarkitektur

Presentasjon Orienteringssaker: Sak 65/12 NOKUT- tilsynet

Presentasjon Sak 66/12 DigUiB Presentajon

2

Sak 78/12 Orienteringssaker - internasjonalisering s. 32 Notat fra Studieadministrativ avdeling IV Kommende saker –2012

Fellesgrader

Dig.UiB/It-kompetanse

Dobbeltkompetanse vs. doble grader

Innovasjon og entreprenørskap

SFU-prosjekter

Skikkethetsvurdering – PSY

3

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Arkivkode 2012/4796

Sak 71/12 Tildeling av PEK-midler for 2013 og Uglepris

for 2012

Notat fra studieadministrativ avdeling med vedlegg

Vedtakssak

4

Notat

Til: Universitetets utdanningsutvalg

Fra: Studieadministrativ avdeling

Møte: 7. november 2012 (12/4796)

__________________________________________________________________________

Bakgrunn

Ett av de spesielle satsingsområdene som siden 1996 er blitt tildelt årlige midler, er "Program for evaluering og kvalitetsutvikling" (PEK). Tildelingen til de ulike prosjektene skjer på bakgrunn av søknad, og skal i hovedsak utgjøre tilskudd til tiltak som det enkelte fakultet selv planlegger og gjennomfører. Fakultetene ble i brev datert 4.7.2012 invitert til å sende inn søknader til programmet, med

søknadsfrist 15. september. Kriteriene for tildeling og tema som ville bli spesielt prioritert ble

formidlet i utlysingsbrevet til fakultetene.

Samtlige av fakultetene er i år representerte i søknadene om PEK-midler og/eller kandidater

til Ugleprisen. I alt 19 prosjekter har søkt om til sammen kr. 3.176.900,-. I tillegg har fire

fakulteter innstilt kandidater til Ugleprisen.

En oversikt over søknader og kandidater til Ugleprisen er lagt ved, sammen med søknadene.

Søknadene vil bli gjennomgått av en nemd bestående av vara for viserektor for utdanning, to

viserektorer samt en studentrepresentant. Nemdas anbefalinger vil bli ettersendt.

Av retningslinjene for tildeling av PEK-midler, som følger vedlagt, går det fram at midlene

skal brukes til både prosjektsøknader (minst 70%) og til ”Ugleprisen” (inntil 30%). Videre kan

inntil 40 % av midlene kan benyttes til flerårige prosjekt. Retningslinjene gjør det imidlertid

klart at flerårige prosjekt må søke for hvert år, og at disse stiller på lik linje som prosjekter av

kortere varighet. Et prosjekt kan maksimalt få tildelt midler for tre år.

Budsjettet for neste år er ikke klart på dette tidspunktet, men det legges opp til en sum

tilsvarende den som ble fordelt for inneværende år, dvs. kr. 1 363 000,-.

For inneværende år har følgende fakultet fremmet kandidater til Ugleprisen: Det juridiske

fakultet, Det humanistiske fakultet, Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det matematisk-

naturvitenskapelige fakultet. HF og MOF har begge fakultetsvise studiekvalitetspriser, der

vinnerne blir lansert videre som fakultetets kandidat til Ugleprisen.

I UU-sak 31/12 ble det vedtatt at følgende områder vil bli prioriterte for tildelingen i 2013 (i

ikke-prioritert rekkefølge):

Vedtak:

Utdanningsutvalet legger til grunn at Universitetsstyret viderefører den årlige tildelingen til

Program for evaluering og kvalitetsutvikling og lyser ut midler med følgende prioriterte

områder i ikke-prioritert rekkefølge:

Arbeid med SFU-søknad

Studentaktiv forsking

Rekruttering

5

Internasjonalisering

Oppfølging av Kompetanse 2020

Læringsmiljø og gjennomføring

Digitale støttesystem for undervisings- og læringsformål

Andre prosjekt med klar overføringsverdi

Kort sammendrag av søknadene til PEK-prosjekter

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Prosjektene står oppført i fakultetets prioriterte rekkefølge: Institutt for fysikk og teknologi søker om støtte i arbeidet for å utvikle en SFU søknad. Utvikling av SFU søknader er et prioritert område i PEK, og fakultetet rangerer dette prosjektet høyest av søknadene fra fakultetet. Målsetting for prosjektet er å utvikle en sterk SFU-søknad som vinner fram i konkurransen. For å få dette til blir det satt ned en egen prosjektgruppe som har en leder/ koordinator som kan arbeide dedikert med dette over en periode. Det settes av 5 måneder på fulltid for en prosjektleder til dette arbeidet. I tillegg er det behov for midler til reiser og seminarer med viktige samarbeidspartnere og til ekstern bistand på spesielle forhold. MN-fakultetet ser det som ønskelig å behandle alle miljøer som søker SFU likt, og viser til Institutt for biologi som søkte om 149.000 kroner for 2012. Fakultetet søker derfor om kr. 149.000,- kroner til prosjektet. Fakultetsstudieseksjon i samarbeid med Institutt for informatikk søker om midler til å utvikle en PåminningsAPP. PåminningsAPP er tenkt brukt til å varsle studenter om viktige frister og arrangementer som ikke er en del av ordinær undervisning ved fakultetet. Fakultetet har erfart at arrangement som ikke er en del av den ukentlige rutinen, lett blir glemt av mange som ville hatt et utbytte av å delta. De har hatt gode erfaringer med purring ved hjelp av SMS for mindre studentgrupper kort tid før arrangementet. Det søkes om 65.000 kroner. Institutt for geovitenskap søker midler til prosjektet «Bedret studiekvalitet gjennom kobling studentutveksling og forskningssamarbeid». Prosjektet har til hensikt å øke tallet på studenter som reiser på utveksling, og sikre at studentenes utbytte blir best mulig gjennom tett faglig forankring. Prosjektets mål er økt internasjonalisering i utdanningen, og tar sikte på å forbedre utvekslingen av bachelorutdanningen. Instituttet har hatt svært få studenter på utveksling, og studentmobilitet har skjedd nesten utelukkende løsrevet fra forskernes nettverk. Tiltak er satt i verk men det er fortsatt rom for forbedringer. Det søkes om kr. 150 000,- Realistutvalget i samarbeid med fakultets studieseksjon søker et prosjekt for å stimulere til økt studentaktivitet gjennom å sikre en stabil rekruttering av studenttillitsvalgte i alle typer verv ved fakultetet, og å skape gode overgangsordninger for å sikre kontinuiteten i vervene. Dette søkes nådd gjennom informasjonsmøter, kurs, samlinger og god opplæring. Fakultetet skriver i sin søknad at de i lang tid har slitt med å fylle viktige verv fra studentgruppen. Fakultetet viser også til en oppfordring fra læringsmiljøutvalget om å legge inn en PEK- søknad da LMU besøkte fakultetet i 2011. Det er behov for midler til samling og til innleie av kursledere.

6

Det søkes om kr. 100.000,-. Lærerutdanningsutvalget søker om å videreføre arbeidet med å etablere et fagdidaktisk nettverk mellom lærere i skolen og lærere ved Universitetet i Bergen. Hensikten er å øke kvaliteten på utdanningen ved at teori og praksis knyttes tettere sammen. Prosjektet har mottatt PEK-midler i 2011 (kr. 50 000) og 2012 (kr.140 000,-). Formålet med det fagdidaktiske nettverket er å øke kvaliteten på studentenes lærerutdanning gjennom tettere samarbeid mellom veiledere i skolen og fagdidaktikere ved UiB om innholdet i praksis og teoridelen av studiet. Prosjektet vil kunne ha en overføringsverdi til andre utdanninger som inneholder praksis, både til andre fakultet ved UiB og andre institusjoner som har lærerutdanning. Det søkes om kr. 140 000,-

Det psykologiske fakultet

Fakultetet har to fakultetsinterne søknader som blir prioritert i denne rekkefølgen:

Institutt for pedagogikk søker midler til prosjektet DigUiB og digital kompetanseheving

blant UiB-tilsette. Dette er planlagt som et treårig prosjekt med oppstart i 2013. Overordnet

målsetting er å styrke den digitale kompetansen til ansatte ved UiB i tråd med føringer i blant

annet DigUiB. Dette søkes nådd gjennom en seminar-/workshop-rekke som tar sikte på å

vise best practice-modeller, og gjennom å skape arenaer rundt hver enkelt ansatt sin digitale

kompetanseheving der veiledning av hverandre står i fokus. I tillegg skal det prøves ut

digitale kompetansemodeller som en del av undervisningen. Survey og fokusgruppeintervju

blant studentene vil bli gjennomført i tilknytning til disse forelesningene og seminarene.

Instituttet har tidligere hatt et treårig PEK-prosjekt (med støtte tom. 2011) med temaet: Teach

As We Preach – digital kompetanse som en del av lærarutdannaren si profesjonelle

utvikling». Rapport fra prosjektet følger vedlagt søknaden.

Det søkes om kr. 260 000,-.

HEMIL-senteret og Institutt for pedagogikk: Frafall og videre arbeids- og utdanningsmuligheter ved bachelor i folkehelse og helsefremmende arbeid og bachelor i pedagogikk. Prosjektet har til hensikt å kartlegge årsaker til at studentene enten har: 1) Valgt å ikke møte til studiestart, 2) sluttet i løpet av bachelorutdanningen, eller 3) fullført tre år og levert bacheloroppgave. Kartleggingen vil bli gjort gjennom elektronisk distribuerte spørreskjema. I tillegg ønsker de å undersøke hva studenter med fullført bachelorgrad har gjort i etterkant, både når det gjelder videre studier og arbeid. Formålet med prosjektet er bedre gjennomstrømming, og reduksjon av frafall i utdanningene. Det er også et mål å gi bedre og mer riktig informasjon til søkere og nye studenter om jobbmuligheter etter fullført bachelorgrad. Det søkes om kr. 243 000,-

Tverrfakultære søknader vedrørende adjunkt og lektorutdanningen (prioritert rekkefølge):

Søknad via Institutt for pedagogikk: Styrking av praksis i lektorutdanningen 2010-2013. Prosjektet fikk tildelt midler for 2011 (kr. 220 000) og 2012 (kr. 150 000), og søker om 220 000,- for 2013. Praksisundervisningen er en svært viktig del av lærerutdanningen, og for å kvalitetssikre studiet for studentene og for utdanningsinstitusjonen, er det nødvendig med tette relasjoner

7

og systematisk samarbeid. Ved UiB har arbeidet med å plassere studenter i praksis stort sett vært overlatt til praksiskonsulentene alene. Dette er et stort og omfattende arbeid som blir svært vanskelig så lenge en mangler klare og entydige retningslinjer for utplassering. Målsetting for prosjektet er å bygge opp en helhetlig, solid og varig struktur på studentens praksisutplassering i lys av prinsippene bak UiB sin modell for lærerutdanning. Hovedmålet er å gi studentene en kvalitativt bedre praksisopplæring. Søknad fra det tverrfakultære programstyret for den integrerte lektorutdanningen: UiBs lærarutdanning i samspel med nye rammeplanar. Prosjektet har sin bakgrunn i at regjeringen fra høsten 2013 etter planen skal innføre nye nasjonale rammeplaner for 5-årig integrert lektorutdanning og for ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. Prosjektet har som mål at studieprogram, emneplaner, vurderingsmåter og praksis i lærerutdanningen ved UiB blir reviderte i tråd med nye nasjonale rammeplaner for disse utdanningene. Rammeplanutkastet setter også tydeligere krav til lærerutdanningsinstitusjonene om å legge til rette for tverrfaglige, profesjonsrelevante problemstillinger gjennom studiet, og at det skal være profesjonsrelevante masteroppgaver i integrert lektorutdanning. Det er derfor en målsetting for prosjektet med et tettere samarbeid mellom de ulike profesjonsretningene i lærerutdanningen og med disiplinfagene. Lærerutdanningen skal styrkes gjennom mer integrasjon, og integrasjonen skal være i forankret i UiB og fagmiljøene sin faglig styrke. Det søkes om midler til faglige og fakultetsvise fagsamlinger, fagbaserte nettverk overfor skolene, prosjektutvikling og administrativt frikjøp. Det søkes om kr. 325 000,-.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

I ikke prioritert rekkefølge.

Ved Sosiologisk institutt er det nettopp gjennomført en kandidatundersøkelse, og instituttet

søker om midler til å analysere og nyttiggjøre seg innkommet informasjon. Fokus i

undersøkelsen er arbeidslivsrelevans og rekruttering. I tillegg ønsker instituttet å sette i gang

tiltak mot frafall og forbedre informasjonen om læringsutbytte og arbeidslivsrelevans. En

viktig målsetting for arbeidet er også å identifisere forbedringspotensiale for

studieprogrammet.

Det søkes om midler til å finansiere et tre måneders engasjement, kr. 135 000,-.

I TRI-prosjektet vil Institutt for informasjons- og medievitenskap gjennomføre

kartlegginger og arrangementer for å bedre rekrutteringen både til master- og

bachelorprogrammene innen informasjonsvitenskapelige studier. Utfordringene med

rekruttering til disse fagene er en bekymring som deles av fakultetet, og prosjektet tar fatt i

problemstillingen fra flere sider: arbeidslivsrelevans, rekruttering og kjennskap til faget, og

alumnus.

Det søkes om midler som hovedsakelig skal gå til å finansiere et fire måneders engasjement,

kr. 168 900,-.

Institutt for sammenliknende politikk søker midler til prosjektet: Rekrutterings-, mottaks-

og alumni-prosjekt. Instituttet ønsker å styrke rekrutteringen og mottaket av nye studenter

8

gjennom å skreddersy et eget fadderprogram med større vekt på faglig innhold og ved å

utvide tilbudet om skolebesøk. Det vil også bli skreddersydd et faglig arrangement som skal

nå potensielle søkere innen fristen til samordna opptak. De ønsker også å tilby tidligere

studenter oppdatert forskning fra sine forskergrupper, og å gi mulighet for faglig påfyll og

sosialt samvær i alumniarrangement.

Det søkes om kr. 150 000,-

Ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap søkes det om midler til

rekrutteringstiltak. Instituttet har erfart utfordringer med å gjøre den faglige profilen kjent for

potensielle søkere. Prosjektets målsetting er å jobbe tettere med videregående skoler, ved å

bidra i undervisningen og ved å arrangere åpen dag ved instituttet. De vil også arbeide med

å gjøre informasjonen på nettsidene bedre med hensyn til arbeidslivsrelevans og mer

tilpasset de ulike gruppene som bruker sidene. I søknaden legges det opp til at instituttet selv

finansierer et månedsverk, og søker om PEK-midler for å finansiere de øvrige tre månedene.

Det søkes om kr. 150 000,-

Institutt for informasjons- og medievitenskap søker om midler til å gjennomføre en

forsøksordning med mentor på bachelornivå. Prosjektet har en målsetting om å lage

møteplasser for studenter og vitenskapelig stab. Innretningen på førstesemesterstudiet gjør

at nye bachelorstudenter i liten grad kommer i kontakt med fag og fagmiljø i første semester.

Etablering av møteplasser og mer formaliserte kontaktordninger mellom studenter og ansatte

vil kunne bidra til å styrke kontakten tidlig, noe som vil bidra til å forebygge frafall.

Prosjektet tar sikte på å kartlegge/intervjue ferdige bachelorkandidater på de ulike

studieprogrammene om hvordan de ulike møtestedene mellom studenter og ansatte fungerer

i dag, og hvilke tiltak som kan settes i verk for å forbedre eksisterende ordninger. I tillegg vil

det bli prøvd ut en ordning med personlige veiledere for utvalgte studentgrupper.

Det søkes om kr. 162 400,- som skal gå til avlønning i et fire måneders engasjement.

Andre

Fagutvalet for utviklingsstudiar: Tiltak på fagkritisk dag. Fagutvalget søker midler til å leie

inn foredragsholdere til interessante foredrag i forbindelse med fagkritisk dag. I søknaden blir

det pekt på at studiet er flerfaglig og at det gjør det vanskelig å finne en relevant

foredragsholder som kan illustrere helheten i faget. Fagutvalget søker derfor om midler til å

invitere inn foredragsholdere som kan reflektere helheten i studiet.

Det bør vurderes om PEK-prosjektet er den rette adressat for søknad om midler til avvikling

av fagkritisk dag, eller om denne type søknader i stedet bør stiles til de enkelte fakultet.

Det søkes om 18.600,-.

Det humanistiske fakultet

Institutt for framandspråk søker om midler til prosjektet Velg språk! Instituttet planlegger å

starte et rekrutteringsprosjekt til språkfagene, der de viser verdien av språk-, litteratur- og

9

kulturkunnskap koblet med internasjonalisering og fokus på yrkesmuligheter. Målsetting er å

øke søknadstallene og gjennomføringen av studier på språkfagene. De ønsker å nå elever,

språkopplæringsrådgivere og på sikt studenter på bachelorstudiet på universitetet. I planene

inngår det å lage en informasjonspakke som vil bli presentert i informasjonsmøter på

skolene. Pakken skal blant annet inneholde en kort informasjonsfilm som setter

språkutdanninger på kartet, postkort med diverse informasjon, deriblant en egen

rekrutteringsnettside med relevant informasjon. Det blir også lagt opp til en fellessamling

rettet mot språklærere og rådgivere for å informere.

Instituttet baserer seg på at ansatte som deltar i ansvarsgruppen mv. vil gjøre dette i tillegg til

sitt ordinære arbeid ved instituttet. Pek-midler er hovedsakelig planlagt brukt til virkemidler

som skal tas i bruk i rekrutteringsarbeidet, og størstedelen til å lage kortfilmen.

Det søkes om kr. 200 000,-

Det medisinsk-odontologiske fakultet

Gruppen for Tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten, koordinert av

Institutt for samfunnsmedisinske fag, søker om støtte mot en søknad om Senter for

fremragende undervisning. Dette er et samarbeid mellom Det medisinsk-odontologiske

fakultet, Det psykologiske fakultet, Høgskolen i Bergen og Bergen kommune. Arbeidet startet

i desember 2011 og våren 2012 startet den tverrprofesjonelle treningen på prosjektbasis

med fire grupper, to på sykehjem og to på helsestasjon/svangerskapsomsorg.

Antall grupper er utvidet nå i høst. I høst startet også intervju av deltakende helsearbeidere

og pasienter som ledd i evalueringen. Prosjektet baseres på sosiokulturell læringsteori

konkretisert mot læring på arbeidsplassen.

Det søkes om kr. 350 000,-

Gades institutt søker om støtte for utvikling av e-læringsmodul i Forsøksdyrlærekurset.

Gjennomføring av opplæring i forsøksdyrlære er nødvendig for å få adgang til

Dyreavdelingen og for å kunne arbeide med forsøksdyr. Del 1 av kurset tilbys i dag to ganger

i året, noe som kan føre til forsinkelser fordi de må vente på neste kurs før de får begynne å

jobbe med forsøksdyr.

Det er derfor et overordnet mål å gi større fleksibilitet i når og hvor opplæring i

forsøksdyrlære kan starte, opp slik at kandidatene raskt kan komme i gang med sitt

forskningsarbeid. Dette søkes nådd gjennom å gjøre forelesninger tilgjengelig i en e-

læringsplattform. En e-læringsplattform gir også muligheter for at kandidatene kan møte

bedre forberedt til de fysiske samlingene, og de fysiske samlingene kan da i større grad

brukes til andre typer læringsformer.

Det søkes om kr. 150 000,-

Institutt for indremedisin søker om støtte til et E-læringssystem for digitale terminprøver for

den kliniske undervisningen. Målsettingen er å øke kvaliteten på den kliniske undervisningen

ved å ha gode elektroniske terminprøver som kan følges opp direkte etter at prøvene er

10

gjennomført, men ikke minst at prøvene i større grad kan måles opp mot hverandre og å

gjøre analyser av resultatene.

Det søkes midler til frikjøp av 20 % stilling i tre måneder: kr. 40 000,-.

Ugleprisen 2012

Fire av fakultetene har nominert forslag til Ugleprisen:

Det juridiske fakultet: satsingen: Redelighet som mål og middel.

Fakultetet peker på sitt omfattende arbeid når det gjelder redelighet i utdanningen. Prosjektet

gjelder grunnleggende, gjennomgående strukturer i fakultetets faglige virksomhet rettet mot

studenter. Prosjektet er basert på forutsetningen om at «ærlighet varer lengst» – ikke minst

når det gjelder læring, og kanskje særlig når det gjelder utøvelsen av juristyrket. Redelighet

er også et mål i seg selv, og redelighet er satt som læringsmål i masterprogrammet for

rettsvitenskap. Fakultetet ser sin satsing som et tiltak for å styrke studiet i rettsvitenskap som

akademisk disiplin.

Den overordnede målsettingen for planperioden 2011-2015, er: Metode-rettsvitenskap –

etikk –verdier. Redelighet –etikk og verdier skal ikke være isolerte størrelser, men skal

forefinnes implisitt i alle emner, i tillegg til at det introduseres allerede i Exfac-undervisningen.

Sentrale virkemidler er fokus på studentenes skriving, og fakultetets mål med studentenes

skriving.

Det humanistiske fakultet: PRISME

HF fakultetet lanserer fjernundervisningstilbudet PRISME som sin kandidat til Ugleprisen.

Prisme er et nettbasert videreutdanningstilbud for lærere som underviser i norsk som

andrespråk for voksne innvandrere. PRISME er utviklet gjennom flere år gjennom

systematisk utviklingsarbeid på grunnlag av LLEs fagtilbud i norsk som andrespråk, og

målgruppen er lærere eller personer som ønsker å bli lærere og som vil kvalifisere seg til å

undervise i norsk språk for denne gruppen.

En viktig del av grunnlaget for lanseringen av PRISME fra fakultetet, er ikke minst den

positive evalueringen av PRISME for studieåret 2010-2011 som følger vedlagt. Den viser

blant annet at at 95 % vil anbefale studiet til andre, og 84 % oppga at forventningene hadde

blitt innfridd. Rapporten peker også på at studiet er godt gjennomarbeidet og at organisering

og administrasjon av studiet får gode tilbakemeldinger.

Det medisinsk-odontologiske fakultet: Undervisning i tutorgrupper

Seksjon for nevrologi, Institutt for klinisk medisin er ansvarlig for prosjektet. Kandidaten fikk

utdelt fakultetets egen studiekvalitetspris i år. Seksjon for nevrologi har en rekke ganger fått

studentenes pris for beste læringsmiljø, sist høsten 2011. Studentene gir i følge fakultetet

svært gode tilbakemeldinger til ordningen, som er en integrert del av undervisningen i

nevrologi.

Fakultetet beskriver prosjektet slik: Studentene er delt i faste smågrupper som ledes av yngre, klinisk og forskningsmessig aktive nevrologer. Dette gjør samspillet mellom studenter og undervisere godt og motiverende. Det er gruppeundervisning minst en gang pr. uke, med vekt på praktisk pasientundersøkelse og klinisk resonnement mot en konklusjon. Fagmiljøet får klare og positive evalueringer av opplegget fra studentene. Denne undervisningsformen har høy didaktisk verdi og stor overføringsverdi til annen klinisk/praktisk undervisning, og er

11

mulig å iverksette uten store omlegginger eller tilpasninger i andre kliniske undervisningsmiljøer. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Bachelorprogram i geovitenskap Fakultetet omtaler kandidaten slik: I en årrekke har bachelorutdanningen i geovitenskap vært

den utdanningen ved fakultetet som har hatt best gjennomføring. For flere kull ligger denne

gjennomføringen nærmere svært selektive profesjonsutdanninger enn andre «frie» studier

som det er mer nærliggende å sammenligne med. Bachelorutdanningen i geovitenskap tar

opp studenter med ulike faglige forutsetninger, mange sliter i sitt første semester med

matematikk og kjemi, og en del blir forsinket i studiet på grunn av at de må ta opp igjen

eksamener. Fakultetets analyser viser at bachelorprogrammet i geovitenskap er det studiet

som i størst grad makter å få med seg også de studentene som i første omgang ikke makter

alle utfordringene.

Over 80 % av studentene fullfører til normert tid. I 2011 produserte bachelorstudentene på

programmet i gjennomsnitt 51 sp. Til sammenligning var fakultetets og UiBs produksjon på

henholdsvis 41 % og 44 %. Videre opplever fakultetet en stor økning i søkertall, fra 41

primærsøkere i 2005 til 194 primærsøkere i dag. Geovitenskap peker særlig på at det er

viktig med en kombinasjon av ulike undervisningsformer, som kan integreres og utfylle

hverandre. Bachelorprogrammet bruker en kombinasjon av teoriforelesninger, øvelser og

feltundervisning/ eller dataanalyse/prosessering på PC-plattformer. Det pekes også på den

internasjonale profilen som viktig for kvaliteten på utdanningen.

Komiteens anbefalinger til fordeling av PEK-midler, og forslag til tildeling av Uglepris

blir ettersendt.

12

Vedlegg 1: Tilråding fra komiteen PEK-søknader 2013

Matnat

(prioritert rekkefølge)

Søknadssum: Forslag fra

komiteen:

2.Utvikling av påminningsAPP

Kr. 65 000,-

3.Bedre studiekvalitet gjennom kobling

studentutveksling og forskningssamarbeid

Kr. 150 000

4.Økt studentaktivitet .

Rekruttere og kurse studenttillitsvalgte

Kr. 100 000

5.Fagdidaktisk nettverk i realfagspartnerskap

Har fått tildelt midler til prosjektet i 2011 og 2012.

Kr. 140 000

PSYK (prioritert rekkefølge)

1.DigUiB og digital kompetanseheving blant UiB-tilsette

Planlagt som 3 årig prosj. Start i 2013

Kr. 260 000

2.Frafall av videre arbeids- og utdanningsmuligheter

ved bachelor i folkehelse og helsefremmende arbeid og

bachelor i pedagogikk

Kr. 243 000,-

Tverrfakultære program:

1.Styrking av praksis i lektorutdanningen 2010-2013

3 årig prosj. Fikk tildelt PEK-midler i 2011 og 2012.

Kr. 220 000

2.UIBs lærerutdanning i samspel med nye

rammeplanar

Kr. 325 000,-

SV (ikke prioritert rekkefølge)

Oppfølging og evaluering av Pilot -

Kandidatundersøkelse

Kr. 135 000,-

TRI-prosjektet: Tiltak for Rekruttering til

Informasjonsvitenskaplige studier

Kr. 168.900

Rekrutterings-, mottaks-, og alumi-prosjekt Kr. 150 000,-

Rekrutteringstiltak – Institutt for administrasjons og

organisasjonsvitenskap

Kr. 150 000,-

Forsøksordning med mentor på bachelornivå Kr. 162 400,-

Andre

Fagutvalet for utviklingsstudiar- tiltak på fagkritisk dag Kr. 18 600,-

HF

Velg språk! Rekruttering av studenter til språkfag Kr. 200 000,-

JUS- Ingen søknader

MOF

Støtte til søknad om senter for fremragende

undervisning – tverrprofesjonell samarbeidslæring i

primærhelsetjenesten

Kr. 350 000,-

Utvikling av e-læringsmodul i Forsøksdyrlærekurset Kr. 150 000,-

E-læringssystem for digitale terminprøver for den

kliniske undervisningen

Kr. 40 000,-

Kr 3.176.900

13

Vedlegg 2, oversikt over tildelinger av pekmidler 2008 -2012

Prosjekt 2012 2011 2010 2009 2008 Fakultet

Styrking av praksis i lektorutdanningen

Kr. 150 000 kr. 220 000 Psyk.

Teach as we preach: Digital kompetanse som del av lærarutdannaren si profesjonelle utvikling (presentert muntlig)

kr 120 000 kr.190.000 Kr.70.000

Psyk.

Tverrfakultært samarbeid i lektorutdanningen

Kr. 150 000 kr. 200 000 Psyk.

Academic writing and feedback from bachelor to PhD kr. 233.000 (3-årig) totalt: kr 575.000

kr. 233.000

Kr 192.000

kr 150.000

Psyk.

Frafall i den integrerte lektor- og adjunkt utdanningen ved UiB

kr. 120.000 Psyk.

Tiltak: Prof II, Universitetspedagogikk, 3-årig frå 01.01.07,

kr 90.000 2. års løyving Løyving: kr 90.000

Psyk.

Evaluering av partnarskap for profesjonsutvikling - Samarbeid mellom skole og universitetet, 3 års løyving, 3 årig prosjekt

kr 500.000

Psyk.

Fagdidaktisk nettverk i realfag som del av realfagspartnerskap

Kr. 140 000 kr. 50 000 MN

Aktivitetsbasert læring innen protein-kjemi og strukturbiologi

kr. 50 000 MN

Tiltak: LIME – Learning community i Informatikk, Matematikk og Examen Philosophicum. Første års løyving.

kr 175.000 MN

BIFF - Biologer FullFører

kr 150.000

MN

Utviklingsarbeid - søknad om Senter for framragende utdanning til institutt for biologi

Kr. 149 000 MN

14

Evaluering av helheten i andre semester

Kr. 25 000 MN

Fjernundervisning ved Senter for internasjonal helse kr. 150 000

kr. 150 000

MOF

Tiltak: Generell kommunikasjonstrening av medisinstudenter

kr 125.000 MOF

Betre studiemiljø ved bachelorprogrammet i nye media kr. 198 000

kr. 198 000

SV

Etikk og studiekvalitet – integrering av akademiske verdier og normer i studieløpet

kr. 160.000 Kr.230.000 kr 175.000

HF

Exphil 2.0 - digitale støttesystemer for examen philosophicum

Kr. 349 000 HF

Økt studietrivsel gjennom faglig tilbakemelding

kr. 80.000 kr 162.000

JUS

Plagiat, signering og etikk – en videopresentasjon

kr. 150.000

UB

Uglepristildelinger

2008: Internasjonalisering ved SV-fakultetet, løyving kr. 200 000,-

2009: Emnet Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett: kr. 100 000,-

2010: Delt mellom:

* ”Progress ” i masterprogrammet humanbiologiske fag (Det medisinsk-odontologiske

fakultet, kr. 180 000,-

* NANO 100 Perspektiver i nanovitenskap og –teknologi (Det matematisk-naturfaglige

fakultet) Kr. 180 000,-

2011: SVALEX (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet) .Kr. 200 000,-

2011*: delt mellom Ugleprisen for godt studiekvalitetsarbeid for 2012 blir tildelt følgende

prosjekt:

- Seminarene innen antikkens filosofi kr. 200 000,-

- Emnet Global helse kr. 200 000,-

*Med virkning fra 2011ble årsangivelsen for tildeling av Ugleprisen endret, slik at Ugleprisen

ble «inneværende» år, mao. året som (nesten) var gått.

15

Vedlegg 3: oppdaterte kriterier for tildeling av PEK-midler (UU-sak 30/12)

Kriterier for tildeling av midlar frå program for evaluering og kvalitetsutvikling: 1. Av programmets midlar vil

(I) minst 70 % blir fordelt til kvalitetsutviklingsprosjekt av meir generell art med stor overføringsverdi (II) inntil 30 % kan bli brukt til Ugleprisen, påskjønning til gode utdannings- og

undervisningsmiljø ved institusjonen.

Inntil 40 % av dei årlege programmidlane kan nyttast til fleirårige prosjekt. Det vert tildelt

midlar for eitt år om gangen. Fleirårige prosjekt må søkje for kvart år og på lik linje med

prosjekt av kortare varigheit. Same prosjektet kan ikkje få tildelt midlar for meir enn tre år.

2. Utdanningsutvalet bestemmer fritt kva område som vil verte prioriterte i den komande

tildelinga. Dette vert kunngjort i utlysningsbrevet. Prosjekta skal generelt fremje

studiekvaliteten og kvaliteten på dei studentretta tenestene ved universitetet og ha

overføringsverdi til andre fagmiljø

3. Vurderingskomiteen vil bestå av viserektor for utdanning, to visedekanar for utdanning

og ein studentrepresentant

Vurderingskomiteen innstiller til Utdanningsutvalget fordeling av PEK-midlar og nominerer

kandidatar til Ugleprisen. Utdanningsutvalget vedtek fordeling av PEK-midlar og deler ut

Ugleprisen

4. Mottakarane av PEK-midlar rapporterer årleg om resultat frå arbeidet både på UiB sitt

studiekvalitetsseminaret og i studiekvalitetsbasen.

16

Vedlegg 4- Utlysingsbrev

Fakultetene

Utlysing av incentivmidler for studiekvalitetsarbeid (PEK-midler) Vi viser til UU-sak 31/12 i Utdanningsutvalgsmøtet den 09.05.12 om tildeling av PEK-midler.

Vi legger til grunn at Universitetsstyret vil videreføre den årlige tildelingen for 2013 på samme

nivå som i 2012. Dette innebærer at programmet vil ha ca. 1,3 million kroner til fordeling.

Programmet er todelt, og består av en prosjektdel (minst 70%) og en belønningsdel,

Ugleprisen for god studiekvalitet (inntil 30%). Som tidligere kan det være aktuelt å gi støtte ut

over ett budsjettår. Utdanningsutvalget har tidligere understreket at flerårige prosjekt ikke

automatisk blir gitt tilsagn om videre støtte, men at det må søkes på nytt hvert år, og at

tildelingen skjer etter en samlet vurdering. Det gis ikke støtte til prosjekter utover 3 år.

Prosjektenes rapportering av fremdrift vil være del av den samlede vurderingen.

For å gjøre programmet mer fleksibelt, samt sikre større medvirkning fra studentene, vedtok

utdanningsutvalget i møte 09.06.09 at utvalget fritt skal bestemme hvilke områder som vil bli

prioritert i den kommende tildelingen. Prosjektene skal generelt fremme studiekvalitet og øke

kvaliteten på de studentrettede tjenestene ved universitetet, samt ha overføringsverdi til

andre fagmiljø.

Følgende områder vil bli prioriterte ved tildelingen for 2013 (i ikke-prioritert rekkefølge):

Arbeid med SFU-søknad I forbindelse med den forventede utlysning av SFU-midler i 2013 vil man også ved

tildelingen av PEK-midler for 2013 ta hensyn til søknader fra fagmiljø som ønsker å gjøre

strategiske prioriteringer for å forberede en søknad.

Studentaktiv forskning Studentaktiv forskning er et av styringsparametrene for UiB for 2012. Formålet med

studentaktiv forsking er at studenter på alle nivå skal ha innsikt i hva forskning er og

hvordan forsking foregår.Tett kopling mellom utdanningene og fagmiljøenes

forskningsaktivitetet er en prioritet på bachelor- og masternivå.

Rekruttering Forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er videre et av styringsparametrene for

2012. Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til

studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra

til å styrke rekruttering til utdanningene blir derfor videreført som kriterium.

Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for 2012.

Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som har et utenlnadsopphold varierer

mellom fagene. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne

Referanse Dato

2012/4796-TOVST 04.07.2012

17

tilrettelegge for utvekslingsavtaler med ulike typer universiteter. Innsats for bedre vilkår

for studenter som reiser ut, hører også med.

Oppfølging av Kompetanse 2020 UiB gjennomførte i 2010 prosjektet Kompetanse 2020. Formålet med prosjektet var å

kartlegge framtidig utdanningsbehov, kartlegge hvor synlige UiBs utdanninger er, og

kartlegge arbeidslivets syn på UiB-kandidater. Som en oppfølging blir temaet

Kompetanse 2020 lyst ut som eit prioritert område gjennom Program for evaluering og

kvalitetsutvikling.

Læringsmiljø og gjennomføring Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2013 særlig blir lagt vekt på prosjekt og

tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen,

med spesielt fokus på lavere grad.

Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til prosjektet DigUiB. Det foreslås videreføring av satsing på pilotprosjekt om

digitalisering av undervisning i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike

fagavdelingene. På den måten kan UiB bygge opp kompetanse på dette området. Som

en oppfølging blir kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et

prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling.

Andre prosjekt med klar overføringsverdi

Når det gjelder kandidater til Prisen for godt studiekvalitetsarbeid – Ugleprisen, kan disse

fremmes av fagmiljøene selv og av Utdanningsutvalget. Dersom det kommer flere søknader

via ett fakultet, må fakultetet prioritere disse.

Vi tar sikte på å kunne fordele midlene i november, etter behandling i Utdanningsutvalget.

Søknadsfristen er 15. september 2012.

Både søknad og rapport skal leveres via ePhorte. Opplysninger om programmet og

”Ugleprisen”, med mal for søknad og rapport, er å finne på http://tinyurl.com/cpn4p5g

Prosjektleder skal rapportere om bruken av midlene. Fristen for innsending av rapport for

prosjekt som fikk tildelt midler for 2012 er 30. januar 2013. Rapportene skal leveres gjennom

kvalitetsbasen, https://kvalitetsbasen.app.uib.no/

Kuvvet Atakan

viserektor for utdanning

Christen Soleim

avdelingsdirektør

1 Søknadsskjema 2013

2 Rapportmal PEK 2012

3 Kriterier for tildeling av midler fra program for evaluering og kvalitetsutvikling

Kopi

Forskningsadministrativ avdeling

Økonomiavdelingen

18

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Arkivnr: 2012/12169

Sak 72/11 Møtedatoer 2013 Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling

Vedtakssak

19

Notat

Til: Universitetets utdanningsutvalg

Fra: Studieadministrativ avdeling

Møte: 7. november 2012 (Arkivnr. 12/12169)

__________________________________________________________________________

Vedlagt følger forslag til møtedatoer for Utdanningsutvalget i 2013. Medlemmene bes sjekke

forslag til møtedatoer og konferanser opp mot egne kalendere.

31. januar

21. mars

13. mai, nasjonal studiekvalitetskonferanse

23. mai

11. og 12. juni - UU-seminar

12. september

14. november

11. desember fellesmøte FU-UU

13.desember – studiekvalitetskonferanse

Universitetssytets møteplan: 2013

14.2., 18.4, 13.6, 29.8. alt. 5.9., 26.9., 23.-24.10., 5.12.

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget vedtar forslag til møtedatoer som gjeldende for 2013

20

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Arkivnr. i ephorte: 2012/12172

Sak 73/11 Studentrekruttering Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling

Drøftingssak

21

Notat

Til: Universitetets utdanningsutvalg

Fra: Studieadministrativ avdeling

Møte: 7. november 2012 (12/12172)

__________________________________________________________________________

I strategien til Universitetet i Bergen for perioden 2011 – 2015 er det et hovedmål med

utdanningen ”å tilby internasjonalt anerkjent forskningsbasert utdanning, med høy faglig

kvalitet og vekt på danning, kritisk refleksjon og etisk bevissthet”. For å nå dette målet skal

det prioriteres å ”rekruttere de beste studentene gjennom å ha et utdanningstilbud med høy

faglig kvalitet og aktiv bruk av kvalitetsfremmende virkemidler” (side 14).

I Planer 2012, går det fram at et av styringsparametrene for 2012, er å ha framgang på

forholdstallet mellom søkertall og opptakstall. Det innebærer at forholdstallet må være

høyere enn ved fjorårets forholdstall på 2,2. Tallgrunnlaget i Samordna opptak for

inneverende år, viser imidlertid at denne målsettingen ikke er nådd, da det har vært en

nedgang på 0,1 sammenlignet med fjorårets forholdstall.

Som følge av økt fokus på rekruttering ved UiB, og på grunnlag av manglende

måloppnåelse når det gjelder forholdstallet på primærsøkere per studieplass, er det viktig å

se nærmere på arbeidet med rekruttering ved UiB.

Studentrekrutteringen ved Universitetet i Bergen drives av fakultetene, instituttene samt ved Studieadministrativ avdeling. Fakultetene og instituttene har ansvar for tiltak rettet mot spesielle målgrupper (som jentegrupper, høgskolestudenter, internasjonalt, lærere, ferdige kandidater), og tiltak med langsiktige virkninger, som for eksempel samarbeid med videregående skoler. Fakultetene har ellers ansvar for nettsidene sine i den grad de inneholder egen utdanningsinformasjon, rekruttering til masterprogram, arrangement av typen «åpen dag» (ved fakultet eller institutt) og organisering av besøk ved UiB for skoleklasser. Arbeid med rekruttering på institutt- og fakultetsnivå er en viktig del av rekrutteringsarbeidet ved UiB. Det gjenspeiles blant annet i forbindelse med utlysing av PEK-midler, der tiltak som kan bidra til å styrke rekruttering til utdanningene er et av de prioriterte områdene for midlene. Av søknadene til PEK-midler for 2013, står rekruttering til utdanningene sentralt i 5 av de i alt 19 søknadene.

Det rekrutteringsarbeidet som gjøres sentralt, er først og fremst rettet mot studiene som

tilbys via Samordna opptak. I tillegg blir koordinering av rekrutteringen ut til de store

søkermassene gjennomført sentralt. Arbeidet er årshjulbasert og inkluderer tiltak som er

ment å nå bredt. Det omfatter blant annet produksjon av brosjyrer og foldere, utvikling og drift

av temasaker og utdanningsinformasjon på våre nettsider, strategisk planlegging og drift av

sosiale medier, organisering av studieorienteringsdager i den videregående skolen i hele

landet, deltakelse på 12 utdanningsmesser i Norge, annonsering av studietilbud og

planlegging av rådgiversamlinger.

22

Målsettingen for rekrutteringsarbeidet som gjøres sentralt er forankret i overordnet strategi

for UiB om å å rekruttere de beste studentene, herunder de mest studiemotiverte, ved best

mulig å synliggjøre at UiB har et bredt og kvalitativt godt studietilbud. Studiemulighetene skal

derfor formidles på en måte som gjenspeiler innholdet i studiene, noe som har konsekvenser

for hvordan rekrutteringsarbeidet er innrettet. Både valg av hvilke arenaer UiB opptrer på, og

hvordan UiB opptrer der, er farget av formålet med å rekruttere på bakgrunn av høy faglig

kvalitet.

Rekrutteringen foregår i all hovedsak via kanaler hvor det er anledning til å presentere

informasjon om studier og studentliv, og hvor vi har anledning til å komme i dialog med

søkerne. Målgruppen skal kunne bli kjent med studiemulighetene gjennom brosjyrer,

utdanningsmesser, skolebesøk, nettsider og sosiale medier.

Tiltak som tenderer mer mot merkevarebygging eller ren institusjonsprofilering er ikke

prioritert fra Studieadministrativ avdeling, noe som medfører lite bruk av sponsing, reklame i

aviser og nettaviser, på kino, busser og lignende. Markedsføring i søkemotorer og via sosiale

medier som Facebook er derimot et prioritert område, da det er mulig å knytte annonsenes

budskap direkte til konkret studieinformasjon. Slik annonsering er også mulig å rette direkte

mot aktuelle brede målgrupper, og det er enkelt å evaluere responsen. Merkevarebygging

som ledd i studentrekruttering er mer fremtredende på andre universiteter, høgskoler og

spesielt private høgskoler.

Rekrutteringsarbeidet ved UiB sammenlignet med andre institusjoner

Rekrutteringsarbeidet ved de forskjellige universitetene i Norge gjøres stort sett innenfor de

samme områdene som ved UiB, med unntak av enkelte institusjoner som driver langt mer

med generell profilering enn hva UiB gjør. Det er også noe ulike prioriteringer ved de

forskjellige institusjonene, hvor de fleste andre benytter mer midler til markedsføring i

tradisjonelle kanaler som aviser, nettaviser, kino og buss enn det UiB gjør. På den andre

side er det få andre som satser like mye på annonsering i sosiale medier og søkemotorer

som UiB.

Når det gjelder utdanningsmesser, deltar de fleste i like stor grad, mens for

skolebesøksturneene er det UiB og NTNU som deltar flest steder. UiB har ikke en sentral

koordinering av skolebesøk utover turneene som arrangeres, men det er noe som andre

institusjoner som UiO og NTNU driver mer med. Det er også vanlig ved de øvrige

institusjonene å arrangere forskjellige former for åpne dager hvor potensielle studenter kan

komme på besøk til institusjonen. Dette er også et tilbud som er utbredt i for eksempel

Storbritannia og USA hvor dette virker å være helt sentralt i rekrutteringen av nye studenter. I

Storbritannia er det også praksis for at universitetene reiser på skolebesøk,

studieorienteringskonferanser og utdanningsmesser, enten alene eller i samarbeid med

andre. Oxford og Cambridge arrangerer for eksempel messer på nasjonale fotballstadioner i

felleskap. Om det er et rekrutteringstiltak eller ikke, så er det også tydelig at Alumni-arbeid er

viktig ved institusjoner i Storbritannia (og Alumni er frontet tydelig på nettsidene).

Faglig støtte til rekrutteringsarbeid og evaluering

Studieadministrativ avdeling (SA) inngår i samarbeid (Utdanning i Bergen) og nettverk (de

andre universitetene) med andre institusjoner som jobber med det samme. SA har også

23

dialog med Kommunikasjonsavdelingen knyttet til både web, sosiale medier og utvikling av

materiell og design til rekrutteringsarbeidet. Denne kompetansen vil trolig kunne være nyttig

for resten av organisasjonen i en fase hvor fakultetene satser mer på eget

rekrutteringsarbeid.

I dag er det i hovedsak arbeid med tiltak som inkluderer alle fakultetene som koordineres

sentralt, men SA bidrar gjerne med faglig støtte og tiltak overfor som ikke er felles for hele

institusjonen, for eksempel når det gjelder veiledning om annonsering og sosiale medier,

oppfølging av lærere og rådgivere i skolen, produksjon av flere studentintervju samt generelt

bedre og hyppigere dialog om enkelttiltak. SA har også en del utstyr som fakultetene kan

benytte ved behov. Dette kan være alt fra stand og standmateriell til kamera eller annet

teknisk utstyr. Evaluering av rekrutteringstiltak er også viktig. I dag evalueres de sentralt

koordinerte rekrutteringstiltakene, men dette arbeidet kan utvides og SA kan også støtte

fakultetene i evaluering av deres rekrutteringstiltak.

Det kan videre gjøres mer for å synliggjøre rekrutteringsaktivitetene ved fakultetene, ved at

tiltakene kan tilgjengeliggjøres også på utdanningsområdet eller andre sentrale sider. Det vil

gi en bedre oversikt over de rekrutteringstiltakene som finnes både sentralt og lokalt, og

gjøre det enklere for utenforstående å komme i kontakt med aktuelle miljø (for eksempel hvis

man ønsker å komme på besøk).

Dagens rekrutteringstiltak sentralt

Skolebesøk

UiB besluttet sammen med fem av de øvrige universitetene å legge om

skolebesøksordningen fra 2011. Dette innebar at man ikke lenger kjøper tjenester fra en

kommersiell leverandør, men at institusjonene tar et regionalt ansvar i sitt nærområde. For

UiB betyr dette konkret at det gjennom samarbeidet Utdanning i Bergen tas ansvar for å

arrangere skolebesøk i videregående skole og ved folkehøyskolene i Hordaland, Sogn og

Fjordane og Møre og Romsdal. For 2013 vil UiB, via Utdanning i Bergen, også ta ansvar for

Vestfold og Buskerud som et midlertidig prosjekt i påvente av at andre institusjoner

opparbeide seg kompetanse og ressurser til å overta fra 2014.

Målsetningen er å nå ut til så mange elever på videregående trinn som mulig, både i de

fylkene vi nå har tatt ansvar for gjennomføring av turneen og i de fylkene der andre

institusjoner har arrangøransvaret.

Utdanningsmesser UiB reiser i samarbeid med Utdanning i Bergen på 12 utdanningsmesser i 2012, og har

planer om samme omfang i 2013. Målsetningen er å gjøre UiBs studietilbud kjent på arenaer

som er godt besøkt av blant annet elever fra ungdomstrinnet og videregående skole og

deres foresatte. I tillegg vil også potensielle søkere fra andre søkergrupper ha mulighet til å

møte ansatte og studenter fra UiB på slike messer.

Brosjyreproduksjon

UiB produserer brosjyrer med presentasjon av vårt studietilbud på norsk og engelsk.

Brosjyrene distribueres primært til videregående skoler og folkehøyskoler samt via

24

utdanningsmesser og ved bestilling på web. De engelske brosjyrene distribueres til våre

samarbeidsinstitusjoner rundt om i verden. Målsetningen er å gjøre studietilbudet til UiB

kjent. Brosjyreproduksjonen er et supplement til primærkilden for studieinformasjon som er

web.

Synliggjøring via annonsering og i sosiale medier

De senere årene har UiB gjort om sin annonseringsprofil for å få gjort kjent studietilbudet.

Tidligere annonserte UiB en del på papir, noe som vi nå i all hovedsak har gått bort fra. Det

annonseres nå i mindre grad, og den annonseringen som gjennomføres gjøres i kanaler der

vi vet at vi treffer hovedmålgruppen, elever i videregående skole. Dette gjør at avdelingen i

dag annonserer hovedsakelig knyttet til sosiale medier og søkemotorer. Målsetningen er å

nå ut med hva UiB har å tilby av studier, og å vise hvordan det er å studere ved UiB.

Web

Utdanningsområdet på uib.no er ikke utelukkende et rekrutteringstiltak, men det er

primærkilden til informasjon om vårt studietilbud. Det jobbes derfor kontinuerlig å heve

kvaliteten på redaksjonelt innhold generelt, forenkle og forbedre søkernes vei frem til

relevant informasjon samt å forbedre visning av innhold på studieprogram.

Tettere samarbeid med utvalgte videregående skoler

MN-fakultetet har et tett samarbeid med Nordahl Grieg videregående skole, og utveksler

både erfaringer og kompetanse på tvers av institusjonene. Samarbeidet har fungert svært

godt og det har vært en rekke samarbeidsprosjekter gjennom året. Rekrutteringseffekten

som følge av arbeidet er det imidlertid for tidlig å si noe konkret om, fordi det første kullet

som har deltatt først blir uteksaminert til høsten 2013. Fakultetet har i tillegg inngått

realfagspartnerskap med en rekke ungdoms- og videregående skoler i tilknytning til

lærerutdanningen. I denne avtalen inngår det gjensidige forpliktelser som ser ut til å fungere

svært godt så langt.

De positive erfaringene fra denne type arbeid tilsier at det bør være et mål å inngå denne

type samarbeid med også andre videregående andre skoler, og innenfor flere fagområder.

Når det gjelder utviding av denne typen samarbeid, har vi vært i kontakt med Tanks

videregående skole, som skal i inngå i Amalie Skrams videregående skole når den etter

planen står ferdig i 2014. De stiller seg svært positive til et slikt samarbeid med universitetet.

Saken legges med dette fram til drøfting

25

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Arkivnr. 12/12174

Sak 74 /12 Studiegjennomføring Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling

Drøftingssak

26

Notat

Til: Universitetets utdanningsutvalg

Fra: Studieadministrativ avdeling

Møte: 07.11.2012 (Arkivnr. 12/12174)

__________________________________________________________________________

Bakgrunn

I dette notatet skal vi foreslå relevante avgrensninger, dimensjoner og framstillingsmåter i

vurdering av gjennomføring og frafall. Formålet er å få innspill til presentasjon og

framstillinger, med siktemål å enes om en måte å måle frafall på som tar opp i seg

utfordringene som ble avdekket i diskusjonene etter gjennomføringsundersøkelsen 2012. To

dimensjoner er sentrale: frafallsprosent/gjennomføringsprosent, og tid til fullføring. En

oppfølgingssak vil gå nøyere inn på selve innholdet i tallmaterialet, og drøfte utvikling i frafall

ved UiB basert på nyere tallmateriale.

Hvorfor fokus på studiegjennomføring

Fokuset på studiegjennomføring har vært en vanlig kritikk mot kvalitetsreformen. Det har

vært argumentert for at utviklingen reduserer verdien av universitetsutdanningene og gjør

universitetene til «pølsefabrikker» uten rom for dannelse, kritisk refleksjon og faglig modning

(se f.eks. http://www.uib.no/svf/nyheter/2010/10/universitetet-i-skvis). Uten å gå videre inn på

denne diskusjonen, er det viktig å ha som utgangspunkt at de sentrale verdiene i

universitetsutdanningene må ivaretas innenfor rammen av studieløpene. Det er likevel flere

grunner til å ha fokus på gjennomføring:

Studentperspektivet: for den enkelte student må det antas at den faglige utviklingen og det å oppnå kvalifikasjoner vil være viktig. Å oppnå en grad gir muligheter for å gå videre til mer avanserte og selvstendige studier, og åpner muligheter for den enkelte i samfunns- og arbeidsliv. Tid på fullføring er vektlagt blant arbeidsgivere. De direkte økonomiske konsekvensene av studieavbrudd og lav progresjon er store for den enkelte student, fordi det fører til at den enkeltes økonomiske investering i utdanningen enten har lav verdi, eller blir vesentlig høyere enn normert.

Samfunnsperspektivet: Samfunnet investerer i høyere utdanning ut fra behovet for kvalifikasjoner i samfunns- og arbeidsliv, og en forutsetning om at en høyt utdannet befolkning bidrar positivt til samfunnsutviklingen. Lav gjennomføring kan gjøre at viktige samfunnsbehov ikke blir ivaretatt, og høye kostnader knyttet til studiegjennomføring gir mindre rom for andre prioriteringer innen sektoren.

Programperspektivet: for det enkelte studieprogram er særlig dimensjonering, ressursbruk og grunnlag for rekruttering til høyere studienivå viktig. I et langsiktig perspektiv er det kandidatene som i fremtiden skal bidra til å videreutvikle fagene. Høyt frafall kan svekke omdømmet til fagene både overfor potensielle søkere og andre aktører, uten at frafallet nødvendigvis har sammenheng med det faglige tilbudet. Frafall er en administrativ utfordring, og for små og sårbare fagmiljøer vil grunnlaget for rekruttering til høyere studienivå svekkes.

Fra et samfunnsperspektiv er frafall fra enkeltprogram mindre vesentlig enn for

institusjonene. En betydelig del av frafallet i gradsstudier innebærer mobilitet mellom

27

institusjoner i høyere utdanning. Samfunnets behov for kvalifikasjoner og den enkelte

students måloppnåelse kan derfor fortsatt bli ivaretatt, men til en høyere kostnad.

To typer problemstillinger er sentrale i vurdering av studiegjennomføring: årsaker til og

omfang av frafall.

Årsaker til frafall

Dette notatet har ikke til formål å drøfte årsaker til frafall inngående, men kjente

årsaksfaktorer kan ha betydning for hvilke forbehold en må ta når en måler og analyserer

gjennomføring og frafall.

Et større internt prosjekt ved UiB munnet ut i rapporten «Trivsel og studiegjennomføring» i

20091. Rapporten ble behandlet av utdanningsutvalget i sak 77/09. Prosjektet søkte å

identifisere omfang av og årsaker til frafall i studiene på institusjonsnivå. En

surveyundersøkelse identifiserte faktorer som økte sannsynligheten for frafall. Ni signifikante

årsaksfaktorer ble trukket fram, her listet i synkende rekkefølge etter betydning.

1) opplevelse av faglig tilhørighet 2) egen arbeidsinnsats 3) det å finne seg sosialt til rette med sine medstudenter på studiet 4) interessant studieprogram 5) måten studiet er strukturert på 6) faglig innhold 7) undervisning 8) faglig veiledning 9) sosialt tilbud

Ut fra listen ble det konkludert med at det ikke primært er kvaliteten i studietilbudene som

påvirker frafall. Den store betydningen av opplevelsen av faglig tilhørighet og eierskap ble

også vektlagt i notatet «kvalitet i utdanningen», og tilsier et behov for faglig

identitetsskapende tiltak tidlig i studiene.

En del forhold ligger utenfor rammene av hva universitetet og fagmiljøene kan påvirke, som

arbeidsmarked og enkeltstudentenes faglige forutsetninger og endring i deres motiv og

målsetninger. «Naturlig frafall» er et uttrykk som ofte benyttes. «Naturlig frafall» forstår en

gjerne som situasjoner der studenten har «valgt feil», og ønsker å skifte program, eller at

studentene ikke mestrer kravene i programmene. UiBs undersøkelse måler ikke dette

direkte, men angir noen kategorier som kan indikere «naturlig frafall».

Av de som ble registrert som frafalt i surveyundersøkelsen, svarte 31% at de ikke klarte å

holde normal studieprogresjon. 21% av de som ikke falt fra, svarte det samme. Faglige krav

ser dermed ut til å ha en viss betydning, men forskjellen er ikke stor nok til å være statistisk

signifikant på 5%-nivå, med 433 personer i «frafalt»-kategorien.

Undersøkelsen tar heller ikke opp direkte om studentene velger feil fag, men spør om

respondentene oppfattet programmet som interessant. 22% av de «frafalte» oppfattet at

1 Torunn Valen Mikalsen (2009): Omfang og årsaker til frafall ved universitetet i Bergen. Tilgjengelig i UiBs

studiekvalitetsbase: https://kvalitetsbasen.app.uib.no/rapport.php?rapport_id=3175

28

studieprogrammet ikke var interessant, mot 6% av de som ikke hadde falt fra (omfattet både

ferdige kandidater og personer fortsatt i studier).

Mobilitetsperspektivet er vesentlig i analyser av frafall. 29% av de frafalte i undersøkelsen

hadde takket ja til tilbud fra en annen utdanningsinstitusjon. Til sammen 32% hadde flyttet til

et annet sted i Norge eller utlandet. Ut fra rapporten går det ikke fram om de som byttet

lærested gjorde det ut fra endrede faglige preferanser eller et ønske om å studere det

samme faget ved en annen institusjon.

I protokollen fra sak 77/09 knytter utdanningsutvalget følgende kommentarer til rapporten:

Faglig tilhørighet tar tid å opparbeide.

Det er viktig å forstå studentadferd/studentmobilitet både internt ved institusjonen og nasjonalt. Siden mye av det som kalles frafall faktisk er studiemobilitet, vil det alltid være aksept for et visst frafall/mobilitet.

Tendensen i undersøkelsen stemmer overens med tilsvarende andre undersøkelser lokalt og nasjonalt.

Det er viktig å få et bra system for analyser av frafall på institusjonsnivå.

Den planlagte Læringsmiljøundersøkelsen våren 2010 kan brukes i oppfølgingsarbeidet

Undersøkelsen bør kanskje ikke presenteres som en frafallsundersøkelse, med de negative assosiasjoner det kan gi. Et bedre uttrykk vil være ”studiegjennomføring”.

I offentliggjøringen av rapporten bør dette arbeidet refereres til som ”Undersøkelse om studentenes opplevelse av trivsel og kvalitet i studiene”.

For en enkelt institusjon gjør det ingen forskjell om frafall skjer i form av frafall fra høyere

utdanning (systemfrafall), eller overgang til andre institusjoner (mobilitet). Hovdhaugen

(2012) peker imidlertid på at systemfrafall og mobilitet har ulike forklaringer, og at begge i

stor grad er motivert av «pull»-faktorer, snarere enn negative egenskaper ved det enkelte

lærested («push»-faktorer)2. Systemfrafall er (naturlig nok) først og fremst motivert ut fra

engasjement i arbeidslivet (og kan dermed også variere med situasjonen i arbeidsmarkedet),

mens overføring er motivert ut fra et ønske om å følge utdanningsløp institusjonen ikke tilbyr.

Overgang skjer først og fremst fra universitetene til høyskoler (estimert til 60% av mobiliteten

i Hovdhaugens undersøkelse) og i mindre grad til andre universitet (22%, ytterligere 16%

gikk videre til utenlandske institusjoner). Hovdhaugen (2009) ser på innvirkningen av ulike

andre årsaksfaktorer enn de som er vektlagt i UiBs undersøkelse3. Hun finner at alder,

fagbakgrunn og etnisitet påvirker mobilitet (lavere mobilitet ved høyere alder, mindre

mobilitet i realfag enn andre, mindre mobilitet i innvandrergrupper). Også karriereorientering,

mål for utdanningen og aktivitet i utdanningssituasjonen påvirker mobilitet. Systemfrafall er

2 Elisabeth Hovdhaugen: Leaving early: Individual, institutional and system perspectives on why Norwegian

students leav their higher education institution before degree completion. Ph.d-avhandling, Universitetet I Oslo

2012, 3 Elisabeth Hovdhaugen: Transfer and dropout: different forms of student departure in Norway. Studies in higher

Education, vol. 34 (2009) no. 1, 1-17

29

påvirket av mange av de samme faktorene, men her spiller også karakternivå ved opptak og

foreldrenes utdanningsnivå inn, sammen med bakgrunnsvariable som kjønn og geografisk

bakgrunn.

Ambisjoner om gradsoppnåelse spiller naturlig nok en rolle for frafall. En viss andel studenter

starter gradsstudier på lavere nivå uten å ha intensjon om å fullføre en grad. På lavere nivå

kan det henge sammen med at opptakskravene til årsstudier kan være høyere enn

gradsstudiene. I UiBs rekrutterings- og mottaksundersøkelsen 2012 ble det spurt om hvilket

mål førstesemesterstudentene har. I tabell 1 vises svarene for studenter tatt opp i

bachelorprogram.

Tabell 1 Hva er det endelige målet for dine studier ved UiB? Filter: studenter tatt opp

på bachelorprogram. Kilde: Rekrutterings- og mottaksundersøkelsen 2012.

Svarprosent 40. N=1500

HF Juss MN MOF PS SV I alt

1. Kun ta enkeltemner 4,5% - 1,5% - 2,6% 0,4% 2,2%

5. Vet ikke/ønsker ikke å

svare

12,6% - 9,9% - 7,9% 8,4% 10,0%

(andre svar) 82,9% - 88,6% - 89,5% 91,2% 87,8%

I alt 222 0 131 10 38 227 628

2.2 % av respondentene oppga at de ikke hadde ambisjon om å fullføre studieløpet.

Ytterligere 10% viste ikke, eller valgte å ikke svare. Intensjon ved inngangen til studiene kan

altså bare forklare en mindre andel av frafallet i bachelorprogrammene.

Omfang av frafall

På et overordnet nivå er begrepet frafall enkelt: frafall i høyere utdanning innebærer at

studenter i gradsstudier avslutter studiet før oppnådd kvalifikasjon4. Kan frafall måles? Flere

forhold gjør at måling av frafall i praksis er komplisert.

Mobilitet utgjør en vesentlig del av «frafallet». Mobilitet innebærer at studentene avslutter et

studium før oppnådd grad, men fra studentens perspektiv kan en likevel nå et mål om

kvalifikasjon, i et studium studenten prefererer foran det avsluttede. Mobilitet mellom

institusjoner er en faktor i måling av frafall på sektornivå, men intern mobilitet er også viktig i

et institusjonsperspektiv, ettersom en gitt andel av studentene skifter studieprogram på

institusjonen i løpet av studiet. På programnivå (og potensielt også på høyere

aggregeringsnivå) vil dette framstå som frafall, men det bør ikke regnes som frafall i statistikk

på institusjonsnivå.

I tillegg til mobilitet finnes det også mange studenter som på et tidspunkt avbryter studiene,

men som returnerer i samme eller annet program på et senere tidspunkt. Ut fra hvilket

4 Jmf for eksempel Aamodt og Hovdhaugen (2011): Frafall og gjennomføring i lavere grads studier før og etter

Kvalitetsreformen. NIFU Rapport 38/11.

30

perspektiv en legger til grunn, kan en velge mellom å telle slik adferd som frafall på

avbruddstidspunktet, eller ikke.

Til tross for utfordringer knyttet til mobilitet og opphold, kan en måle frafall med utgangspunkt

i registerdata. Valgene en gjør i behandling av data må være klart definerte.

I UiBs frafallsprosjekt gikk en ut fra en operasjonalisering der en tok utgangspunkt i alle

studenter registrert ved UiB fra 2003 til 2007. Ut fra dette utvalget målte en studentenes

status vår 2009 (fullført, fortsatt i studiet, ikke i studentregisteret). Personer som ikke var i

studentregisteret ble målt som frafalt. Metoden har enkelte svakheter. Rapporten skiller ikke

mellom studenter i studieløp med ulik lengde. Ut fra studieløpet har studenter som er tatt opp

sent i perioden større sannsynlighet for fortsatt å være registrert som student i forhold til

personer som er tatt opp tidlig i perioden. Beregningsmåten gir ikke grunnlag for

tidsserieanalyser.

Studieadministrativ avdeling arbeider med å etablere rutinemessige beregninger av

studiegjennomføring, frafall og (intern) mobilitet. I arbeidet tar vi utgangspunkt i følgende:

Frafall skal i utgangspunktet forstås som gradsstudenter som avbryter studier før oppnådd grad.

Frafall må beregnes innenfor rammene av et organisatorisk nivå, inkludert programnivå. For statistikk på institusjonsnivå regnes ikke intern mobilitet som frafall. På fakultetsnivå vil mobilitet mellom fakultetene regnes som frafall for et gitt fakultet, men ikke mobilitet mellom programmene internt på fakultetet. For å komplettere bildet kan det lages oversikter over intern mobilitet.

Studenter som gjenopptar studiene etter et kortere eller lengre avbrudd, regnes ikke som frafall. For en gitt termin kan det beregnes en samlet sum for både frafall (personer som ikke har returnert) og for personer som har studieavbrudd.

Frafall må alltid beregnes i forhold til studieløpene, det vil si at en beregner frafall for studieløp med samme lengde og studienivå (første, andre syklus)

Datagrunnlaget skal kunne regne tidsserier ut fra kull (personer tatt opp i en gitt termin).

Standardframstillingen av statistikk vil vise gjennomføring etter et gitt antall terminer, for

eksempel etter andre termin og første termin etter normert tid. Ved å ta utgangspunkt i andre

termin, kan en framstille tidsseriedata fram til forrige studieår på tidspunktet for

årsrapportering (vanligvis februar).

Datagrunnlaget skal kunne beregne studiegjennomføring på alle aggregeringsnivå, fra

institusjon til enkeltprogram, for å kunne benyttes i analyser og utviklingsarbeid på alle nivå i

organisasjonen.

Datagrunnlaget skal gjøre det mulig å regne både andel frafall og andel gradsoppnåelse. I

tillegg bør datagrunnlaget legge til rette for beregning av tid til gradsoppnåelse (som

datoangivelser eller antall terminer).

I datagrunnlaget blir alle beregninger gjort med utgangspunkt i det laveste

registreringsnivået, i dette tilfellet studieprogram. En teknisk utfordring i beregning av frafall

(og annen studentstatistikk) ligger i at studenter kan være registrert på flere studieprogram.

De vanligste forekomstene er at studentene er oppmeldt på et gradsprogram og et ikke-

gradsgivende program. Et eksempel er utenlandske studenter, som kan være oppmeldt i

31

NORUT-programmet samtidig som de er oppmeldt i et masterprogram. I andre tilfeller kan

studenter ønske å ta emner på andre fakultet, der det kreves at studentene må registreres i

et ikke-gradgivende program på fakultetet emnet er tilknyttet.

Måten å løse dette på er å knytte all aktivitet for hver student til ett enkelt «hovedprogram»,

det vil i praksis si det høyeste studienivået studenten er registrert på. Dette gjøres ved

rapportering av studenttall til DBH, og er valgt som modell for gjennomføringsstatistikk i

STAR-prosjektet. En svakhet er da at tallmaterialet ikke reflekterer aktivitet på alle

studieprogram. Studenter på NORUT-programmet vil for eksempel bli knyttet til andre

program, og gjennomføringsstatistikken for NORUT kan derfor bli skjev. Ut fra definisjonen

på frafall er det imidlertid kun relevant å måle dette for gradsprogrammene, og feilkildene ved

å benytte hovedprogram-modellen er minimale.

Det er også ellers stor grad av samsvar mellom de foreløpige definisjonene i STAR, og i

UiBs gjennomføringsstatistikk. STAR-systemet er under utvikling, og ferdigstilling av de

første bør kunne forventes høsten 2013. Målet er at STAR skal kunne dekke interne

databehov, inkludert data om studiegjennomføring.

Oppfølging

Oppsummeringsvis kan tabellen nedenfor illustrere en måte å måle gjennomføring på som

fanger opp og tallfester sentrale aspekter som studentenes intensjoner med hensyn til

studieprogresjon, samt ulike typer av mobilitet. Den siste kolonnen vil etter dette gi et tall på

gjennomføringsgrad.

De som følger

et studie-

program

De som ikke

ønsker å følge

studieprogresjon

Mobilitet

internt

Mobilitet

eksternt

Reelt

frafall

Totalt

Gjennomføring

av grad

(antall studenter)

Studiepoeng-

produksjon

(per student)

En slik gjennomgang bør sees i forhold til programnivå, instituttnivå, fakultetsnivå samt for

UiB sentralt.

Studieadministrativ avdeling vil følge opp med videre utarbeiding av datagrunnlag i tråd med

nasjonale føringer og definisjoner på studiegjennomføring, og tar sikte på å utarbeide et

saksnotat som drøfter omfang av frafall i løpet av våren 2013.

Tallmateriale på fakultets-, institutt- og programnivå vil bli tilgjengelig på forespørsel.

Saken legges med dette fram for drøfting

32

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Ephorte: 2012/12175

Sak 78/ 2012 Orienteringssaker - internasjonalisering

Notat fra Studieadministrativ avdeling

Orienteringssak

33

Notat

Til: Universitetets utdanningsutvalg

Fra: Studieadministrativ avdeling

Møte: 7. november 2012 ephorte: 2012/12175

Bakgrunn

Det er flere saker innen internasjonal utdanning som kan være nyttig for utdanningsutvalget

å kjenne til. Denne saken samler en del orienteringer innen feltet:

1. Kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader

2. Orientering om NORHED

3. Orientering om kvoteordningen

4. Orientering om Eurasiaprogrammet

5. Orientering om Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika

6. Orientering om Russlandsprogrammet

7. Orientering om utviklingen av Sino-Nordiske samarbeid

For alle sakene gjelder: utfyllende opplysninger kan fås hos Studieadministrativ avdeling,

Seksjon for internasjonalisering av studier.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

1. Kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader

Som en del av arbeidet med en generell sak om fellesgrader vil Studieadministrativ avdeling

innen utgangen av november 2012 gjennomføre en kartlegging av de faglige erfaringene

med fellesgrader på UiB. Fra tidligere erfaringsinnhentinger har SA relativt god oversikt over

erfaringer/utfordringer med de administrative delene av fellesgradsarbeidet og vil derfor i

denne runden fokusere på de faglige koordinatorenes erfaringer med bakgrunn, planlegging,

oppstart og drift av fellesgrader. Målet er å kartlegge i hvilken grad fagmiljøene opplever at

arbeidet med fellesgrader resulterer i forventede merverdier (se s.6-7:

http://www.uib.no/ua/dokumenter/studiekvalitet/UIB_Veiledning_Fellesgrader.pdf).

2. NORHED (The Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and

Research for Development)

Arkivkode: 2012/1853

Ansvaret som institusjonskontakt ved UiB for NORHED er blitt lagt til FA, men Seksjon for

internasjonalisering av utdanning vil samarbeide tett med FA om programmet. Årsaken til

dette er at NORHED programmet inneholder både forsknings- og utdanningskomponenter.

Rundt 40 faglig og administrativt ansatte deltok på informasjonsmøte om NORHED mandag

15. oktober 2012. Møtet tok for seg NORHED programmet generelt, og såkornutlysningen

med fokus på søknadsprosessen spesielt. Det ble indikert interesse for å søke NORHED-

midler fra rundt 10 av de oppmøtte.

34

Norad har avgjort at NORHED-programmet skal forvaltes direkte av Norad, det vil si ikke

gjennom SIU eller andre organer.

Les mer her: http://www.norad.no/no/aktuelt/nyheter/norhed-forvaltes-av-norad.

Norad har nå lyst ut såkornmidlene for NORHED-programmet, med søknadsfrist 5.

november 2012, og har videre indikert at hovedutlysningen vil komme i fjerde kvartal 2012.

Les mer her: http://www.norad.no/en/support/norhed/call-for-norhed-seed-funding-2012.

Norad offentliggjorde 18.10.2012 datoer (tidslinje) for NORHED hovedsøknader.

Søknadsfrist er satt til 15.03.2013, med offentliggjøring av avgjørelsene i løpet av andre

halvdel av mai 2013.

Les mer her: www.norad.no/en/support/norhed/norhed-timeline.

Avhengig av subprogram vil budsjettrammene for individuelle programmer være 7-18

millioner kroner per prosjekt for perioder på opp til fem år. Norads mål er en NORHED

prosjektportfolio på 40-50 prosjekter.

Norad legger fortløpende ut informasjon på sine nettsider:

http://www.norad.no/no/tilskudd/s%C3%B8k-st%C3%B8tte/h%C3%B8yere-utdanning-og-

forskning/norhed.

3. Kvoteordningen- KDs evaluering og rapportering til SIU 2011/2012

Arkivkode: 2010/6587-57

Kunnskapsdepartementet har varslet at kvoteordningen skal evalueres. Som en del av forberedelsene til denne prosessen har UiB etter invitasjon fra UHR sendt inn innspill til mandatet for evalueringen (se vedlegg). Frist for innsending av innspill var 8. oktober 2012, og KD opplyser at evalueringen er beregnet å starte i begynnelsen av 2013. Den årlige rapporteringen til SIU for bruk av plasser i kvoteordningen er flyttet til høsten med rapporteringsfrist 15. oktober. UiB har per i dag 148 studenter i ordningen, 138 fra land i Sør og 10 fra land i Øst. SIU lyste i sommer ut ledige Sør-plasser og UiB fikk tildelt to av disse. Nye studenter fra Sør vil starte opp våren 2013. Grunnet mangel på kvalifiserte søkere til Øst-plassene har ikke UiB klart å bruke alle de tildelte kvotene. Fem plasser har derfor blitt returnert til SIU for studieåret 2012/2013. Det er ønskelig at fakultetene setter et økt fokus på rekruttering av studenter fra land i Øst i forbindelse med opptak av studenter til studieåret 2013/2014 slik at UiB kan bruke de totalt 16 Øst-plassene som er tildelt innen ordningen. 4. Utlysning av midler for begrensede aktiviteter - Eurasiaprogrammet Arkivkode: 2010/13728 SIU utlyste på vegne av Utenriksdepartementet midler til begrensede aktiviteter innen Eurasiaprogrammet. Utlysningen gjaldt midler opptil 250 000 kroner for nettverksaktiviteter, utvikling av felles kurs, programmer og grader, felles undervisning og veiledning og mobilitet av studenter og ansatte. Søknadsfristen var satt til 1. oktober 2012. UiB hadde sendt inn fire søknader innen fristen.

35

http://siu.no/eng/Front-Page/Programme-information/Eurasia-Russia-and-China/Eurasia/(view)/4866 5. Tildeling av midler, Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika Arkivkode: 2012/7180 og 2012/7177 SIU utlyste på vegne av Kunnskapsdepartementet midler i Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika våren 2012. Programmet er en del av Kunnskapsdepartementets Strategi for høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika (2012-2015). http://siu.no/eng/Front-Page/Programme-information/North-America/Partnership-Program-with-North-America Geofysisk institutt ble i juni i år tildelt støtte fra SIU til å gjennomføre to prosjekter innen partnerskapsprogrammet. Prosjektkoordinator for det første av disse to prosjektene er Professor Kerim Hestnes Nisancioglu. Prosjektets tittel er «Partners in Higher Education – Ice, ocean, atmosphere interactions», og det ble tildelt 1 950 000 kroner i støtte. Hovedpartner i Nord-Amerika er University of Massachusetts at Amherst. Prosjektkoordinator for det andre prosjektet er professor Corinna Schrum. Tittelen på prosjektet er "Prediction and Observation of the Marine Environment", og det ble tildelt 2 000 000 kroner. Hovedpartner i Nord-Amerika er Dalhousie University, Canada. Det kan også nevnes at SIU i høst utlyste prosjektmidler innen KDs Nordamerika-strategi (2012-2015). Hvert samarbeidsprosjekt kan motta inntil 150 000. Fristen gikk ut i slutten av september, og SIU har meldt fra om at det ble sendt inn sju søknader fra UiB. 6. Tildeling av midler, Russlandsprogrammet Arkivkode: 2012/1577 SIU utlyste på vegne av Utenriksdepartementet midler til forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland. Utlysningen gjaldt midler på inntil fire millioner kroner og søknadsfristen var 1. februar 2012. http://siu.no/eng/Front-Page/Programme-information/Eurasia-Russia-and-China/Cooperation-Programme-with-Russia-2011-2015 Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE), ved prosjektkoordinator Siri Skjold Lexau, ble i mai 2012 tildelt 3 500 000 kroner i støtte til prosjektet «University of Bergen – St. Petersburg University cooperation programme» under programmet. 7. Utlysning av midler fra Nordisk ministerråd til utviklingen av Sino-Nordiske samarbeid Arkivkode: 2012/8708 Nordisk ministerråd har utlyst midler til etableringen av samarbeidsnettverk mellom kinesiske og nordiske høyere utdanningsinstitusjoner. Nettverkene skal fremme samarbeid innen utdanning,forskning og innovasjon. Utlysningen ble sendt til UiB på grunn av vårt medlemskap i Nordic Centre ved Fudan University. En søknad må inkludere samarbeidsinstitusjoner fra minst tre ulike nordiske land, og universitetet som står oppført som koordinator i nettverket må være medlemsuniversitet i Nordic Centre. Det kan søkes om opptil DKK 300 000 per år i inntil tre år.

36

Søknadsfristen er satt til 31. oktober 2012. http://www.norden.org/no/nordisk-ministerraad/ministerraad/nordisk-ministerraad-for-utdanning-og-forskning-mr-u/prosjektinnbydelse/utlysning-av-sino-nordiska-naetverk-inom-hoegre-utbilding-forskning-och-innovation/ SA er foreløpig kjent med at det sendes inn søknader fra fagmiljø ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det humanistiske fakultet. 8. Kartlegging av mulighet for opptak av brasilianske studenter gjennom programmet Science Without Borders Arkivkode: 2012/2379-3 UiB har mottatt et brev fra SIU angående institusjonens interesse for å motta studenter fra Brasil gjennom programmet Science Without Borders. Programmet er administrert av CAPES i Brasil som ønsker å sende minst 100 studenter til Norge for studieåret 2013-2014. Studentene vil være på tredje, fjerde eller femte året av en lavere grad og ønsker å ta emner på alle nivå innen områdene Science, Technology, Engineering and Math for en periode på inntil 12 måneder. Kandidatene som vurderes av sine institusjoner til å være kvalifiserte for utveksling til Norge (gode faglige resultater og tilstrekkelige engelsk-kunnskaper) vil motta stipend fra CAPES. Henvendelsen fra SIU er videresendt til Det matematiske fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet som har frist til mandag 29. oktober med å gi en tilbakemelding på om de ønsker å ta imot brasilianske studenter med CAPES stipend. Saken blir med dette lagt fram til Utdanningsutvalget til orientering.