Embed Size (px)
Citation preview
Hvordan skape gode barnehager og skoler for fremtiden?
Førde 5. februar 2020
Endre Ljones
Allmennlærer/adjunkt
Master i ledelse og skoleutvikling
20 år i skolen som lærer, tillitsvalgt, inspektør og rektor
Avdelingsleder for barnehage og skole i Norconsult
Konst. kontorleder Bergen
4 barn med samme kone
Hvem er denne mannen?
2020-02-12 [email protected] 2
11 personer (pedagoger, arkitekt, planleggere, statistiker)
Bergen, Sandvika og Kristiansand
Oppdrag over hele landet
Vi gir råd innen:
Skolebruksplaner
Barnehagestruktur
Barne- og elevtallsutvikling, kapasitet og struktur
Programmering og brukermedvirkning i byggeprosjekter
Utforming av skoler og barnehager
Pedagogisk utviklingsarbeid, kurs og veiledning
Avdeling for skole- og barnehageplanlegging
2020-02-12 [email protected] 3
Team skole og barnehage
Tverrfaglig tenkning og satsing på barnehage og skole
Bevisst sammensatt team av
pedagoger
skole- og samfunnsplanleggere
arkitekter
landskapsarkitekter
prosjektledere PA/PGL
AV/IKT-rådgivere
interiørarkitekter
bygg- og tekniske fag (RiX).
Tverrfaglig kompetanse –
fra tidligfase til ferdig prosjekt.
2020-02-12 [email protected] 4
Refleksjoner rundt…
Prosesser for fysisk læringsmiljø
Pedagogiske trender og utvikling
Hensikt med pedagogiske bygg
Utforming pedagogiske bygg
Programmering og RFP
Nøkkeltall, krav, prioriteringer, vektlegging
En rød tråd?
2020-02-12 [email protected] 5
Hva er den gode skole?
Den gode skole skal
realisere drømmene til
de barna som kommer
på skolen for første
gang. Vi skal realisere
det potensialet som bor i
dem.- Ung Høyrepolitiker fra Bergen
2020-02-12 [email protected] 8
2020-02-12 [email protected] 9
«Ungdom som faller utenfor bør bekymre langt flere»Sunnmørsposten 23.2.2017
Tallet på unge uføre stiger fortsatt. Ifølge NAV er det i dag over 13.000 uføre i alderen 20 til 29 år. Det tallet er omtrent dobbelt så høyt som det var for ti år siden.
To viktige perspektiv
◼ Mestring og livskvalitet for den enkelte
◼ Bærekraftig samfunnsutvikling
(Forskningsstiftelsen Fafos kartlegging, 2014)2020-02-12 [email protected] 10
2020-02-12 [email protected] 12
Papir og penn
Tegn et fint hus.
Forsikre deg om at det er så fint som mulig, og gjør det pent.
Det skal være et hus du vil besøke.
Du har 1 minutt.
2020-02-12 [email protected] 17
Bytt med sidemannen – så retter dere hverandres slik:
Skorstein = 2 poeng
Fire, bare fire vinduer = 4 poeng
Gardiner i vinduene = 5 poeng
Farger = 5 poeng
Dør i MIDTEN av huset = 4 poeng
Hage = - 10 poeng (minuspoeng)
Dere skulle tegne et hus, ikke en hage
Hvor mange poeng?
2020-02-12 [email protected] 18
Ferdigheter og kompetanser
De ti kompetansene:1. Fagkompetanse2. IKT-kompetanse3. Kommunikasjon og samarbeid4. Kreativitet og innovasjon5. Kritisk tenkning og problemløsning6. Metakognisjon og å lære å lære7. Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet8. Kulturell bevissthet og kompetanse9. Liv og karriere/jobbkompetanse10. Borgerskap – lokalt og globalt
2020-02-12 [email protected] 20
Hvordan påvirker det
fysiske læringsmiljøet
arbeidet med disse
kompetansene?
Ludvigsenutvalget (2015) bestilte en kartlegging av kompetanser for det 21. århundret som forsknings- og utredningsfelt. Forskerne fant at det er ti kompetanser som går igjen både i internasjonale og nasjonale sammenhenger.
2020-02-12 [email protected] 21
Betegnelse benyttet i internasjonale prosesser og prosjekter med fokus på fremtidige krav til kompetanse Eksempler: OECD, forskningsprosjekt «assesement and teaching of 21th Century skills»
Lærerløftet og Fagfornyelsen
Økt krav til lærerkompetanse – utfordrende å dekke
alle fagområder?
Dybdelæring
Tverrfaglighet
Relevans for fremtiden
Sammenheng mellom fag
Bærekraftig utvikling
Folkehelse og livsmestring
Demokrati og livsmestring
2020-02-12 [email protected] 22
Fra klasserom til en trinn- og teamorganisert skole?
Den privat-
praktiserende lærer
Mine elever
Samordning
Stabil gruppe-
inndeling av elever
2020-02-12 [email protected] 23
Faglig og sosialt
fellesskap
Våre elever
Samhandling
Fleksibel organisering av elever
Fra: Til:
2020-02-12 [email protected] 25
Pedagogiske trenderEleven i sentrum
Praktisk læring
Elevene i aktivitet i læringsøktene/elevaktiv læring
Tilpasset den enkelte
Varierte læringsøkter
Ulike aktiviteter samtidig
Samarbeid
Uteområde som læringsarena, inne-uterom
2020-02-12 [email protected] 27
Barnehager
– mangfold og muligheter
➢2016 var det totalt 6087 barnehager
➢54 % private barnehager, 46 % kommunale.
➢9 av 10 barn i alderen 1-5 år i barnehagen.
➢70 % av alle 1 åringer og 97,5 % av alle 5 åringer
➢Barnehagelov og rammeplan gjelder alle virksomheter
2020-02-12 [email protected] 28
Rom og pedagogikk
➢ Eier, arkitekt, leverandør, pedagog,
drift/vedlikehold, foreldre/kunder i samarbeid
2020-02-12 [email protected] 30
«Det handler ALDRI bare om
romløsninger; men om pedagogikk,
barnesyn, syn på læring, på
barnehagens plass i samfunnet, på den
enkelte barnehages kultur, personalets
kompetanse og på organisering og
ledelse i en kontekst.»
- Magnhild Nordal Eggesbø
Ny standard for
barnehage
➢Avdelingsbarnehagen
➢Basebarnehagen
➢Hjemområder, fellesrom
og spesialrom
➢Standardbeskrivelser
2020-02-12 [email protected] 31
Ute er også et
pedagogisk rom!
➢Pedagogikk
➢Arealtilgang
➢Utforming
➢Sikkerhet
➢Drift/vedlikehold/UU -
Krav
➢ Innkjøpsavtaler
2020-02-12 [email protected] 35
372020-02-12 [email protected]
382020-02-12 [email protected]
392020-02-12 [email protected]
ved at et bygg for lite, og det er behov for mer
kapasitet
ved at et bygg blir for stort ift. antall elever, man
mener det er bra for elever og for økonomi å tenke
andre alternativer
ved at tiden er knapp og at derfor eiendomssjef,
oppvekstsjef eller plansjef setter seg i hovedsetet
og legger inn en bestilling på et prosjekt
ved politiske detaljbestillinger uten at alternativene
er utredet, eller sett i helhetsperspektiv
Noen ganger blir et byggeprosjekt til…
2020-02-12 [email protected] 40
412020-02-12 [email protected]
Pedagogisk plattform Pedagogisk modell/praksis
Organisasjon • Læringsmiljø - lærende org.
2020-02-12 [email protected] 43
bidra til bedre og raskere gjennomføring av byggeprosjektene
bidra til et større grad av eierskap til prosjektet fra brukerne
bidra til organisasjonsutvikling og tjenesteutvikling
Koblingen mellom det som skal foregå i bygget og utforming
God tidligfaseplanlegging
2020-02-12 [email protected] 44
Hva er det egentlig vi har behov for?
Hvor er det egentlig vi har størst behov?
Når har vi egentlig behov for dette bygget?
Hvordan får vi mest mulig ut av dette byggeprosjektet?
Rett bygg
Rett tid
Rett sted
Rett pris
Uansett bakgrunn for prosjektet – lurt å ta et steg til siden og vurdere…
2020-02-12 [email protected] 45
Å skape den gode
skole, den gode
barnehage, det gode
sykehjem…
Bruke de offentlige
midlene best mulig -
til det beste for flest
mulig…
Et bygg tilpasset det
vi skal drive med..
Prognoser
Vurdering av eksisterende anlegg - funksjonsanalyse, kapasitetsanalyse, (evt. tilstandsanalyse)
Strukturutredning, barnehage/skolebruksplaner, helseplaner
Koblingen mellom tjenestestruktur og byggstruktur
Bakgrunn for byggeprosjekter: Planer og utredninger
2020-02-12 [email protected] 46
Skole 1 Skole 2
Utrede behov for endringer, ut fra helheten i kommunen
Når fysiske endringer må til – hvilke andre effekter kan man oppnå i prosjektene – organisatorisk,
pedagogisk, fysisk, helhetsmessig?
Involvering – brukergrupper – nærmiljømøter – foreldre, lag og org.
Programmering med utgangspunkt i pedagogisk plattform. Sammenheng og samspill mellom pedagogikk og
arkitektur
Uteområdet som en del av læringsarealet, tomt og lokalisering er en faktor
Parallelle prosesser – pedagogisk utvikling, utvikling av organisasjon… forberede på det nye.
Rett bygg - til rett tid - på rett sted
Prosjekter/byggeprosjekter
2020-02-12 [email protected] 47
Først former vi bygningen. Siden former bygningen oss.
Sir Winston Churchill
- Form følger funksjon Hensikt aktivitet utforming av bygningen
Utforming av bygningen aktivitet hensikt
2020-02-12 [email protected] 48
Trinnareal og heimeområde
• Klasserom, grupperom, garderober, wc
• SFO
Spesialutstyrte læringsareal
Arealer for administrasjon og personal
• Ledelse og merkantil
• Lærerarbeidsrom
• Pauserom
• Garderober, wc
• Støttearealer
Andre funksjoner
• Drift, lager
• Renhold
• Helsetjeneste
Uteområde
Rom og funksjonsprogram
2020-02-12 [email protected] 49
SKOLETYPE: B500 Pr.elev B550 Pr.elev
GENERELT LÆRINGSAREAL:
UNDERVISNINGSROM (klasserom, grupperom, auditorium) 2000 4,00 2200 4,00
ELEVGARDEROBAR/TOALETT 400 0,80 440 0,80
NÆRLAGER 100 0,20 100 0,18
SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: 2500 5,00 2740 4,98
SPESIALISERT LÆRINGSAREAL:
SKULEKJØKEN 85 0,17 85 0,15
BIBLIOTEK 125 0,25 125 0,23
NATURFAG 75 0,15 75 0,14
MUSIKK 110 0,22 110 0,20
KUNST OG HANDVERK 250 0,50 250 0,45
SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 645 1,29 645 1,17
PERSONAL- OG ADMINISTRASJON
ADMINISTRASJON 90 0,18 90 0,16
LÆRARARBEIDSPLASSAR M/STØTTEFUNKSJONAR 300 0,60 330 0,60
MØTEROM 55 0,11 60 0,11
PERSONALROM 70 0,14 75 0,14
PERSONALGARDEROBAR/TOALETT 60 0,12 65 0,12
SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 575 1,15 620 1,13
ANDRE FUNKSJONAR:
FELLESAREAL / SAMLINGSROM / SOSIAL SONE 150 0,30 150 0,27
HELSE/PPT/LOGOPED 30 0,06 30 0,05
DRIFT, REINHALD OG LAGER 125 0,25 125 0,23
SUM ANDRE FUNKSJONAR 305 0,61 305 0,55
SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal 4025 8 4310 8
SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor) 5635 11,27 6034 10,97
Framlegg til areal- og funksjonsnorm for
grunnskularNy fellesskule Vågsøy bsk
Ivareta funksjonar framfor teikningar, storleik og areal
Kva skal føregå? Kor mange? Kva aktivitet? Kan det nyttast til fleire funksjonar? Kor ofte? Kva prioritet samanlikna med andre funksjonar? Kva skal være spesielt med denne skulen?
Kva er grunngjevinga for utformingsønskja?
Funksjonsbeskrivelser
– tanken bak
2020-02-12 [email protected] 50
Elev- og trinnareal
2020-02-12 [email protected] 51
• Individuelt arbeid
• Samarbeid
• Læringspartner
• Liten gruppe
• Stor gruppe
• Plenum
• Felles gjennomganger
• Diskusjoner
• Verksted (klippe, lime)
• Drama
• Fysisk aktivitet (bevegelse)
• Sang og musikk (lyd)
• Måltider
• Ikt
• Henge opp, utstilling
• Fremføre
• Konsentrasjon
• Samtaler
• Variasjon
• Inspirasjon
• Fremme helse, trivsel,
læring
Bygge riktig – unngå feilinvesteringer
Rett størrelse
Rett funksjoner
Rett sted
Komme raskere til målet med prosjekteringen
Hvorfor bruke tid på tidligfase planlegging av byggeprosjekter?
2020-02-12 [email protected] 52
Faser og påvirkning
Stor påvirkningsmulighet i starten
Endringer har marginal tids- og kostnadskonsekvens
Påvirkningsevnen reduseres med økende tidsakse
Ved utførelse har man liten påvirkning. Endringer får konsekvenser for økonomi eller fremdrift2020-02-12 [email protected] 53
Motstand Nyorientering
SatsingBenektelse
Ytre miljø
Indre selv
Fortid Fremtid
542020-02-12 [email protected]
2020-02-12 [email protected] 55
2020-02-12 [email protected] 56
2020-02-12 [email protected] 57
2020-02-12 [email protected] 58
Eller kanskje tenke andre måter å utforme
arealer på?
(skisser utarbeidet av Spinn arkitekter)
2020-02-12 [email protected] 60
2020-02-12 [email protected] 63
2020-02-12 [email protected] 64
2020-02-12 [email protected] 65
2020-02-12 [email protected] 66
2020-02-12 [email protected] 67
2020-02-12 [email protected] 68
Fysisk aktivitet – inne
1) Sklie, teknisk universitet München 2) Klatrevegg,
Frederiksbjerg skole 3) Store husker i fellesareal,
Frederiksbjerg skole 4) Løpebane, Frederiksbjerg skole
2020-02-12
1) IT-kontor i Bangkok utstyrt for fysisk aktivitet bl.a. med klatrestativ, kombinert tennis-/møtebord, gymnastikkball. Hentet fra Knstrct interiors
2020-02-12
[email protected] 712020-02-12
2020-02-12 [email protected] 73
Arkitekten
2020-02-12 [email protected] 74
BYGG FOR LÆRING
Kanskje den bygningstypen
som har størst påvirkning på
våre liv?
«alle må være der»• Skal gi tilhørighet
• Skal gi gode rom for læring
• Skal gi en god opplevelse av å være
der
Krever fysisk og sosial
forståelse• av sted og situasjon - analyse
(landskap, kultur)
• av pedagogikk og skolehverdag –
brukermedvirkning
• av kompleks byggeri– konstruksjon,
luft, fukt, temperatur
• av romopplevelse – lys, lyd, lukt,
farge, bevegelse
• økonomi
2020-02-12 [email protected] 75
Entreprenøren
2020-02-12 [email protected] 76
• Har en overordnet interesse og vilje til å skape et godt anlegg for barn,
elever, pedagoger, andre ansatte og brukere.
• Byggteknisk kompetanse, alle fag
• Har god kjennskap til gjeldene regelverk, lovverk, forskrifter o.l.
• Har kjennskap til og forståelse for særbehov knyttet til
undervisningsbygg/skoleanlegg/barnehagebygg
2020-02-12 [email protected] 77
Vår kunnskap bidrar til et mer verdifullt samfunn
