Hva er rapportert - Vannportalen...Likevel har det vært ulike oppfatninger i Norge om hva som skal framstilles. Det gjelder bl.a. fremmede arter marint og biologiske belastninger

Versjon 05.12.2008

2

1. Sammendrag ...................................................................................................................................... 3

2. Om rapportering i tråd med vanndirektivet ....................................................................................... 5

2.1 Det som rapporteres nå (artikkel 5) ............................................................................................. 5

2.2 Hvordan skjer rapporteringen – fra Vann-Nett til WISE ............................................................ 6

2.3 Rapportering på europeisk nivå ................................................................................................... 7

3. Om datagrunnlaget og datakvalitet ................................................................................................. 10

3.1 Datakilder .................................................................................................................................. 10

3.2 Datakvalitet ............................................................................................................................... 10

4. Påvirkninger i overflatevann og grunnvann .................................................................................... 12

4.1 Generelt ..................................................................................................................................... 12

4.2 Forurensing ................................................................................................................................ 14

4.3 Fysiske inngrep ......................................................................................................................... 15

4.4 Biologiske påvirkninger ............................................................................................................ 15

4.5 Samlet oversikt for hele landet per vannkategori ...................................................................... 16

5. Risikovurdering (referanse år 2015) ............................................................................................... 17

5.1 Innledning .................................................................................................................................. 17

5.2 Risikovurdering hele landet per vannkategori .......................................................................... 18

5.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ........................................................................... 22

6. De viktigste påvirkningsfaktorene (overflatevann) per region ....................................................... 23

6.1 Glomma ..................................................................................................................................... 23

6.2 Vest-Viken ................................................................................................................................ 24

6.3 Sør-Vest ..................................................................................................................................... 25

6.4 Vestlandet .................................................................................................................................. 26

6.5 Møre og Romsdal ...................................................................................................................... 27

6.6 Trøndelag .................................................................................................................................. 28

6.7 Nordland .................................................................................................................................... 29

6.8 Troms ........................................................................................................................................ 30

6.9 Finnmark ................................................................................................................................... 31

7. Beskytta områder ............................................................................................................................ 32

8. Økonomisk analyse av vannbruk .................................................................................................... 33

9. Linker og oversikt over informasjon fra EU om rapportering: ....................................................... 34

Vedlegg I Påvirkningsfaktorer og påvirkningsgrad pr vannregion ..................................................... 35

Vedlegg II: Skjermbilder fra rapporteringsdatabasen ......................................................................... 54

3

1. Sammendrag

Norge har forpliktet seg til å gjennomføre EUs Vanndirektiv. En av forpliktelsene våre er å følge

rapporteringsrutiner på ulike deler av gjennomføringen som kommisjonen har satt. EU-landene har

tidligere rapportert vanndirektivets Artikkel 5 om vannområdenes egenskaper, miljøpåvirkningene

og økonomisk analyse av vannbruken (karakterisering).

Alle landene som gjennomfører Vanndirekivet skal nå oppdatere disse dataene gjennom EUs WISE

database. Data fra de norske grovkarakteriseringene er grunnlaget for rapporteringen. Dokumentet

sier også litt om EUs rapporteringsrutiner, og noen vurderinger ift hvordan vi forventer at vår

rapportering vil bli ift tilsvarende fra resten av Europa.

Materialet har vært allment tilgjengelig i Vann-nett sin innsynsløsning siden juni 2008, men ikke

vært sammenfattet i en samlerapport tidligere.

Karakterisering av Norges vannmiljø

I Norge er det gjennomført en innledende ”grovkarakterisering” av mer enn 16000

vannforekomster på bakgrunn av eksisterende nasjonale datasett. Resultatene må anses som

foreløpige, og egner seg best for å gi et oversiktsbilde av miljøsituasjonen i alt overflatevann av

ferskvann og kystvann i Norge. For de første 30 vannområdene som er valgt ut for første planfase, er

det også utført en mer inngående finkarakterisering, der de foreløpige vurderingene er ytterligere

kvalitetssikret. Resultatene skal rapporteres til ESA, på linje med tilsvarende data for alle

vannforekomster i Europa.

Hovedformålet med karakteriseringen er å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å

ikke oppfylle vanndirektivets mål om god miljøtilstand. Karakterisering har bestått av:

1. avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann)

2. fastsette vanntype

3. identifisere av belastninger (eksisterende og forventede)

4. forenklet vurdering av miljøvirkninger.

Basert på ekspertvurderinger og tilgjengelige data om miljøtilstanden og påvirkninger skal hver

vannforekomst rapporteres som

I) ingen risiko

II) mulig risiko

III) risiko

for ikke å nå miljømålet innen de tidsfristene som følger av vanndirektivet. For Norges del vil dette

si innen utgangen av 2015 for de vannområdene som er med i første planfase og innen utgangen av

2021 for de resterende.

Karakteriseringen fra fjell til kyst er det første trinnet i den systematiske forvaltning av vann etter

bestemmelsene i vannforskriften. Resultatet fra karakterisingen blir grunnlaget for å prioritere og

utarbeide tiltaksprogrammer, som del av forvaltningsplanene for hvert vannområde. I Norge vil

karakteriseringsresultatene være tilgjengelige på Vann-nett, og brukes i oppsummert form bl.a. på

vannportalen, i Miljøstatus, og i SSBs rapport om bærekraftindikatorer.

4

Om Norges vannmiljø ift resten av Europa

Dette er den første sammenstillingen av miljøtilstand i vann som er gjort på en sammenlignbar måte

for det meste av Europa, der så vel kjemisk, fysisk og økologisk miljøtilstand blir vurdert samlet.

Norge ligger godt an sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Over halvparten av alt norsk

vann kommer trolig til å tilfredsstille EUs miljøkrav. Når våre data er lastet inn i EUs WISE

database, vil vi bli sammenlignet med resten av Europa. Det er grunn til å tro at vi vil framstå blant

de landene i Europa som har det beste vannmiljøet.

Likevel ser vi at også Norge har vannregioner med vannmiljøutfordringer, særlig der det bor mest

folk. Forsuring, overgjødsling, fysiske inngrep, miljøgiftutslipp og fremmede arter er blant de

viktigste miljøtruslene mot vann i Norge. Det er store regionale forskjeller når det gjelder

miljøtilstand. For kystvannet er forholdene dårligst på Øst- og Sørlandet. Med få unntak er

forholdene best i Midt- og Nord-Norge.

Om grunnvannsmiljø

Tilstanden for grunnvannet er generelt godt, og det er små områder som ikke vil oppnå god

miljøtilstanden. Likevel er det langt igjen for alt grunnvann i Norge blir karakterisert. Mindre enn 10

% av våre grunnvannsforekomster er blitt karakterisert, og det er således store arealer av Norge som

vil framstå uten data.

Om beskyttede områder

Det er utarbeidet en første versjon av oversikt over beskyttede områder. Dette omhandler

næringsfølsomme vannforekomster, større drikkevannskilder, og ulike former for vernede områder.

De aktuelle verneområder plukket ut etter et sett med tematiske kriterier i tilgjengelige nasjonale

databaser som omhandler relevante former for beskyttelse av vannforekomster. Den første versjonen

av bruttolista for beskyttede områder/ verneformål ansees således til å være noe foreløpig og

ufullstendig. En mer detaljert gjennomgang forutsatt at blir utført før neste gang Norge skal

gjennomføre rapporteringen ihht artikkel 5.

Om Norges rapportering til EU-kommisjonen

Norges overflatevann-miljø vil trolig til å framstå som blant de beste i Europa, med stor overvekt av

vannforekomster uten risiko. Vi har også et omfattende datamateriale, der informasjon om

påvirkninger er bra systematisert. Likevel har det vært ulike oppfatninger i Norge om hva som skal

framstilles. Det gjelder bl.a. fremmede arter marint og biologiske belastninger fra akvakultur, som

Norge har valgt å ikke ta med i framstillingen av påvirkninger i kystvann. Dette er noe EFTA kan

komme til å stille spørsmål ved.

Det er grunn til å tro at EU/EFTA ikke vil godkjenne Norges karakterisering med grunnvann, fordi vi

har store områder som ikke vi har data å rapportere fra. Vi har også en mangelfull økonomisk

analyse av vannbruk, og derfor lite å rapportere på dette til nå.

Det viktige nå er at vi får rapportert det vi har så langt. Rapportering av ulike av Vanndirektivets

artikler er mulig å oppdatere etter hvert som ny informasjon foreligger, slik at vi i liket med andre

land kan rette opp mangler etter hvert som ny informasjon foreligger.

5

2. Om rapportering i tråd med vanndirektivet

2.1 Det som rapporteres nå (artikkel 5)

Norge har tidligere rapportert de viktigste nasjonale forskrifter/lover som de vedtar på områder som

er omfattet av vanndirektivet (ihht artikkel 24), og liste over ansvarlige myndigheter inkludert

myndigheter i grensekryssende vassdrag (ihht artikkel 3.7, 3.8 og 24). Miljøverndepartementet er

ansvarlig for å koordinere den norske rapporteringen til EU/EFTA med DN som utøvende etat.

Hovedmengden av materiale som skal rapporteres ligger i Vann-nett.

Det som skal rapporteres nå er vannmiljøtilstanden ihht artikkel 5:

Nedbørfeltets egenskaper, vurdering av miljøvirkningene av menneskelig virksomhet og økonomisk

analyse av vannbruken

Hver medlemsstat skal sørge for at det for hvert nedbørfelt eller del av et internasjonalt

nedbørfelt på statens territorium foretas

en analyse av egenskapene,

en vurdering av virkningene av menneskelig virksomhet på overflatevannets og

grunnvannets tilstand, og

en økonomisk analyse av vannbruken

Det rapporteres ikke data ned på detaljnivå for de enkelte vannforekomstene under artikkel 5.

Rapporteringen skal være en oppsummert status på vannregionnivå. Følgende er derfor med i denne

rapporteringen fra Norge:

Vanntyper per vannregion

Geografiske lag med vannforekomster og beskyttede områder

Identifisering av kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF)

Andelen vannforekomster med risiko per vannregion i forhold til totalantallet

Belastningsbildet på vannregionnivå (Type belastning og grad (Lite, moderat og mye);

Hvorvidt belastningsårsakene er punkt eller diffuse kilder samt er en generell vurdering av

hovedpåvirkninger innenfor vannregionene)

Anbefalinger i forhold til overvåkningsprogrammet (summarisk)

Økonomisk analyse (kostnadsdekking for vannbruk – svært summarisk i denne omgang)

Beskyttede områder og koblingen mot vannforekomstene

Det rapporteres i en hovedinndeling med overflatevann og grunnvann. Kystvann, elver og innsjøer

rapporteres altså sammen som overflatevann. I tillegg skal EU/EFTA ha tilgang på de komplette

filene for samtlige vannforekomster, for å kunne kvalitetssikre oppsummeringen på vannrgeion-nivå.

EU-landene har tidligere rapportert artikkel 5. Ettersom flere av landene har gjort oppdateringer i

datamaterialet, er man enige om en ny felles frist for oppdatering ved årsskiftet, slik at en ny

europeisk sammenlikning og oversikt kan hentes ut i 2009. Det er naturlig at Norge rapporterer

samtidig med EU-landenes oppdatering.

I neste runde (2009) er det overvåkingsprogrammene som skal rapporteres.

6

2.2 Hvordan skjer rapporteringen – fra Vann-Nett til WISE

Rapportering skjer via WISE - Water Information System for Europe. Vi bruker samme database

som de andre landene som skal rapportere til EU og som sendes inn til WISE.

Norge rapporterer inn i 14 forskjellige mapper. Dette er de 9 norske vannregionene samt i tillegg

vannregioner som gjelder internasjonale vassdrag som vi deler med Sverige og/eller Finland:

Figur 1: Oversikt over vannregioner for Norge, Sverige og Finland samt hvilke mapper Norge rapporterer inn til i WISE.

7

2.3 Rapportering på europeisk nivå

Samtidig med ”The European Water Conference” som ble arrangert i Brussel i mars 2007, lanserte

EU-kommisjonen den første samlerapporten om gjennomføringen av Vanndirektivet i EU, basert på

de første innrapporterte data fra medlemslandene.

Denne er tilgjengelig på nettstedet nederst på siden. EU-kommisjonen sammenligner her landene, og

gir poeng ift hvor bra de har gjennomført ulike deler av vanndirektivet. Basert på det som ble

rapportert, var det flere land som fikk underkjent helt eller deler av sin rapportering, fordi

kommisjonen anså det som kom inn til å være for mangelfullt eller feil. EU/EFTA er klar over at

tilstanden kan være bedre enn rapportert, og understreker at det er i statenes egeninteresse at

rapporten blir så korrekt som mulig.

Figur 2: Prosentvis andel av overflatevannforekomster i kategoriene risiko (mørkegrønt), mulig risiko (blått) og uten risiko (turkis). Den er utarbeidet av EU / DG Environment i mars 20071, mens Norges karakteriseringsresultater pr september 2007, er lagt til av Direktoratet for naturforvaltning/SFT.

Gjennomsnittlig 40 % av Europas overflatevann er karakterisert som i risiko for å ikke oppnå god

miljøtilstand innen 2015. Omtrent 30 % er karakterisert som ingen risiko. 30 % av vannforekomstene

I de Europeiske landene som har rapportert mangler data, dette gjelder spesielt for kystvann og

brakkvann.

1 http://ec.europa.eu/environment/water/water-framework/implrep2007/index_en.htm

8

Figur 3: Prosentdel av kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster, kunstige vannforekomster og naturlig vannforekomster per medlemsstat. 2

For grunnvannsforekomster i EU er gjennomsnittlig 30 % karakterisert som i risiko for ikke å nå god

miljøtilstand innen 2015. For de resterende grunnvannsforekomstene (45 %) mangler man data, dvs

at disse vannforekomstene ikke er tilstrekkelig karakterisert (se figur 4).

Ut fra informasjonen i Artikkel 5 rapporteringene er det vanskelig å ta ut informasjon om hvilke

påvirkningsfaktorer som fører til det høye antallet vannforekomster i risiko-klassen. Bare 12 av

landene har rapportert informasjon som sier noe om den relative betydningen av ulike påvirkninger

på overflatevann. Bare 5 land har så langt gitt komplett informasjon for de følgende grupper med

påvirkninger: kilder til punkt forurensing, kilder til diffus forurensing, fysiske endringer,

vannføringsendringer og vannuttak.

Ut fra den informasjonen som er tilgjengelig, kan man trekke konklusjonen at punkt-forurensing,

diffus forurensing og vannføringsreguleringer og fysiske endringer er viktige årsaker til at

vannforekomster er i risiko-klassen. Vannuttak er for det meste en mindre viktig årsak.

2 http://ec.europa.eu/environment/water/water-framework/implrep2007/index_en.htm

9

Figur 4: Detaljnivå på informasjon om påvirkninger rapportert fra medlemslandene i EU så langt.

Figur 5. Andel vannforekomster pr vannregion i Europa som ikke er (eller blir) i risiko for å nå vanndirektivets miljømål innen utgangen av 2015. Gitt at Norges rapportering iht. vanndirektivets artikkel 5 godkjennes av EU kommisjonen, så vil også de vannregionene som berører Norge bli inkludert i slike kart og øvrige sammenstillinger med EU landene.

10

3. Om datagrunnlaget og datakvalitet

3.1 Datakilder

Avgrensning av vannforekomster er gjort i Vann-Nett med grunnlag i NVEs elvenettverk, NVEs

innsjødatabase, DNs Fjordkatalog og kvartergeologiske kart i tillegg til hydrogeologisk ekspertise

for grunnvann.

Typifisering er gjort i Vann-Nett ved hjelp av geografisk lag for økoregioner, høydedata og

kvartergeologiske kart for å bestemme kalsiumtype. I tillegg er det benyttet lokal ekspertise og annen

informasjon om humusforhold etc.

For å identifisere påvirkninger er det i Vann-Nett lagt inn geografiske data fra sektormyndigheter og

andre som viser ulike påvirkningstyper og måleresultater. Det er i tillegg benyttet lokal kunnskap for

å vurdere grad av påvirkning.

Risikovurderingen er tatt på grunnlag av påvirkningene som er lagt inn i Vann-Nett. Saksbehandler

kan se disse over ett i et eget datavindu og på denne måten gi en risikovurdering.

3.2 Datakvalitet

I Norge er det gjennomført en innledende ”grovkarakterisering” av mer enn 16000

vannforekomster på bakgrunn av eksisterende nasjonale datasett. Resultatene må anses som

foreløpige, og egner seg best for å gi et oversiktsbilde av miljøsituasjonen i alt overflatevann av

ferskvann og kystvann i Norge. For de første 30 vannområdene som er valgt ut for første planfase, er

det også utført en mer inngående finkarakterisering, der de foreløpige vurderingene er ytterligere

kvalitetssikret. Fordi de 30 vannområder som er valgt ut for første planperiode har gjennomgått en

grundigere karakterisering, er det derfor i disse vannområdene informasjonen er sikrest. Resultater

for de øvrige norske vannområdene kan til dels være mangelfulle, slik at de nasjonale oversiktene

egner seg best som er generell oversikt. I Vann-Nett finnes derfor den sikreste informasjonen på

vannforekomst-nivå. Der kommer det tydelig frem når informasjonen er oppdatert og hva som ligger

til grunn for eksempelvis karakteriseringen.

For risikovurderingen som omtales i kapittel 5 er dette resultater fra grovkarakteriseringen. I Norge

har vi gjort en grovkarakterisering først, og vil nå etter hvert gjøre en grundigere klassifisering av

tilstanden i alle norske vannforekomster. I neste planperiode vil det være naturlig å først klassifisere

vannforekomstene før man vurderer risiko for ikke å nå miljømålene innen utgangen av

planperioden.

Data som presenteres her gjelder i hovedsak for de ni norske vannregionene. Data for norske

grensevassdrag mot Sverige og Finland er omtalt samlet i kapittel 5.

I benevnelsen vassdrag er elver og innsjøer som i utgangspunktet er mindre enn 0,5 km2,

med et nedbørfelt større enn 10 km2 inkludert.

I benevnelsen innsjøer er innsjøer som i utgangspunktet er større enn 0,5 km2 inkludert.

I benevnelsen kyst er fjorder og kystvann ut til en nautisk mil (1,852 km) utenfor grunnlinja.

11

Resultatene presentert i dette dokumentet er hentet fra Vann-Nett i oktober 2008. Den enkelte figur

eller tabell skal vise når data er hentet i Vann-Nett.

Mindre enn 10 % av våre grunnvannsforekomster er blitt karakterisert, og det er således store arealer

av Norge som vil framstå uten data (se figur på neste side).

12

Figur 6: Oversikt over hvor stor del av grunnvannet som er kartlagt (karakterisert) per 9.10.2008. Kartet illustrerer at det står igjen mye arbeid for denne vannkategorien.

4. Påvirkninger i overflatevann og grunnvann

4.1 Generelt

Påvirkning er delt inn i tre kategorier:

Forurensing

biologiske påvirkninger

fysiske endringer

Figurene som følger viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere

påvirkninger.

Hele landet og regioner på ett søylediagram:

Figur 7: Kilde: Vann-Nett 09.10.2008

13

14

4.2 Forurensing

Figur 8: Påvirkninger som er gruppert under kategorien Forurensing inkluderer både punkt, diffus og langtransportert. Figuren viser alle vannkategorier samlet. Ikke alle påvirkninger gjelder for alle vannkategorier. Antall viser til antall ganger en påvirkning er registrert. Flere påvirkninger kan være registrert i samme vannforekomst. Se kapittel 5 for regionale tall for antall vannforekomster som har en eller flere påvirkninger. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008

15

4.3 Fysiske inngrep

Figur 9: Påvirkninger som er gruppert under kategorien Fysiske inngrep inkluderer både punkt, diffus og langtransportert. Figuren viser alle vannkategorier samlet. Ikke alle påvirkninger gjelder for alle vannkategorier. Antall viser til antall ganger en påvirkning er registrert. Flere påvirkninger kan være registrert i samme vannforekomst. Se kapittel 5 for regionale tall for antall vannforekomster som har en eller flere påvirkninger. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008

4.4 Biologiske påvirkninger

Figur 10: Påvirkninger som er gruppert under kategorien biologiske påvirkninger. Figuren viser alle vannkategorier samlet. Ikke alle påvirkninger gjelder for alle vannkategorier. Antall viser til antall ganger en påvirkning er registrert. Flere påvirkninger kan være registrert i samme vannforekomst. Se kapittel 5 for regionale tall for antall vannforekomster som har en eller flere påvirkninger. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008

16

4.5 Samlet oversikt for hele landet per vannkategori

Figur 11: Kyst. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008

Figur 12: Innsjø. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008

Figur 13: Elv. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008

Figur 14: Grunnvann. Kilde: Vann-Nett 06.11.2008

17

5. Risikovurdering (referanse år 2015)

5.1 Innledning

Hovedformålet med karakteriseringen har vært å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for

å ikke oppfylle vannforskriftens mål om minst god miljøtilstand.

Karakterisering har bestått av:

1. avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann)

2. fastsette vanntype

3. identifisere av belastninger (eksisterende og forventede)

4. forenklet vurdering av miljøvirkninger.

Basert på ekspertvurderinger og tilgjengelige data om miljøtilstanden og påvirkninger skal hver

vannforekomst rapporteres som

I) ingen risiko

II) mulig risiko

III) risiko

for ikke å nå miljømålet innen de tidsfristene som følger av vanndirektivet. For Norges del vil dette

si innen utgangen av 2015 for de vannområdene som er med i første planfase og innen utgangen av

2021 for de resterende. Såkalte ”sterkt modifiserte vannforekomster” (SMVF) inngår i kategorien

”risiko”.

Karakteriseringen av vannmiljøet i Norge så langt viser at vi ligger godt an sammenlignet med andre

land i Europa. Ikke overraskende er vannmiljøet dårligst i de sørligste delene av landet der også flest

folk bor.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Hele

land

et

Glom

ma

Ves

t-Viken

Sør-

Ves

t

Ves

tland

et

Møre

og

Rom

sdal

Trønd

elag

Nor

dlan

d

Trom

s

Finnm

ark

Ferskvann

Kyst og fjorder

Figur 15: Regionvis andel Ferskvann-2 og kystvannsforekomster3 med prosentvis god eller svært god vannmiljøtilstand i 2015 (ingen risiko). Med andre ord hvilke vannforekomster som ser ut til å nå målet om god miljøtilstand innen år 2015. Risikovurderingen bygger på kriterier om fysisk, kjemisk og biologisk tilstand.

2 En vannforekomst i ferskvann er definert som en større, avgrenset mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, elvestrekning eller bekkefelt

(> 10 km2).

3 En vannforekomst i kyst og fjorder er definert som en større, avgrenset mengde av overflatevann, og omfatter fjorder og kyststrekninger ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja for Fastlands-Norge.

Vann-nett, sept-07

18

5.2 Risikovurdering hele landet per vannkategori

Her vises to kakediagram pr vannkategori, som fremstiller henholdsvis prosentandel av antall

vannforekomster som er i hver av de tre risikoklassene, og prosentandel av vannforekomstenes areal

(evt. elvelengde) fordelt i de tre risikoklassene. Kilde for alle diagrammene: Vann-Nett 06.11.2008.

Figur 16: Kyst – antall vannforekomster – hele Norge.

Figur 17: Innsjø – antall vannforekomster – hele Norge.

Figur 18: Elv – antall vannforekomster – hele Norge.

Figur 19: Grunnvann – antall vannforekomster.

Figur 20: Kyst – areal (km2) – hele Norge

Figur 21: Innsjø – areal (km2) – hele Norge

Figur 22: Elv – elvelengde i meter – hele Norge

Figur 23: Grunnvann – Areal (km2) – hele Norge

19

Figur 24: Kakediagram som viser antall vannforekomster alle vannkategorier som er karakterisert som risiko, mulig risiko eller ingen risiko. Bakgrunnen viser andel overflatevann uten risiko.

20

Figur 25: Oversikt over prosentandel vannforekomster uten risiko i de ulike norske vannregionene og kakediagram med hydrologisk budsjett for overflatevann.

21

Figur 26: Vannregional risikovurdering 2015 – alle vannkategorier

22

5.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)

Sterkt modifisert vannforekomster (SMVF) er så påvirket av samfunnsnyttige, fysiske inngrep at

miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan oppnås. SMVF er ikke et unntak, men

en egen kategori vannforekoster som får egne miljømål tilpasset det fysiske inngrepet. SMVF gjelder

kun fysiske inngrep, og ikke kjemisk påvirkning.

For slike SMVF skal det settes egne, tilpassede miljømål. I forbindelse med karakteriseringsarbeidet

ble det i første omgang kun utpekt kandidater til SMVF, i stor grad basert på fysiske kriterier. Siden

et av kriteriene for å utpeke til SMVF er at god økologisk tilstand ikke er mulig å oppnå, så havner

alle SMVF i kategorien ”risiko”. I Norge er vannkraft hovedårsaken til at en vannforekomst er

kandidat til SMVF.

Figur 27: Årsaker til at vannforekomster i Norge er kandidater til SMVF. Kilde: Vann-Nett 05.12.2008

Figur 28: Karakterisering - Årsaker til SMVF i vassdrag (vannforekost elv). Kilde: Vann-Nett desember 2007.

23

6. De viktigste påvirkningsfaktorene (overflatevann) per region

Dette kapitlet presenterer kakediagrammer som oppsummerer risikovurderingen i den enkelte av de

9 norske vannregionene. Tabeller med detaljer om påvirkningsfaktorer og påvirkningsgrad for hver

vannkategori i den enkelte vannregion er gitt i Vedlegg I, som også omfatter en oppsummering av

alle internasjonale vannforekomster (som Norge deler med Sverige og/eller Finland).

6.1 Glomma

Denne vannregionen har stor variasjon i påvirkninger og vanntyper. Miljøforholdene er viser store

forskjeller fra de sterkt påvirkede og befolkede områder i den sørlige delen, til mindre befolkede og

uberørte naturområder i den nordre/øverste delen av vannregionen.

Vannregion Glomma har den tettest befolkede delen av Norge, særlig langs kysten.

Kystvannsforekomstene er små og få (det laveste antallet i landet). Ingen av kystvannforekomstene

vil nå vanndirektivets miljømål uten miljøforbedrende tiltak. Av vassdragene er 44 % karakterisert

som ’ingen risiko’, og kun 5 % er karakterisert som kandidater for Sterkt Modifiserte

Vannforekomster (SMVF), noe som er lavt ift mange av de andre vannregionene.

For kystvann er de viktigste påvirkningsfaktorene diffus forurensing fra landbruket,

kloakkforurensing og forurensede sedimenter. De viktigste for elver og innsjøer

er landbruksforurensing, kloakk-

forurensing fra spredt avløp og urbanisering. For større innsjøer er sur nedbør en viktig faktor.

Vannregion Glomma har 1383 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 728 på elv, 620 på

innsjø og 35 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I.

Figur 29: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Glomma i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008

24

6.2 Vest-Viken

Vannregion Vest-Viken er etter norske forhold relativt tett befolket, særlig langs kysten, og har også

den nest laveste andelen kystvannforekomster karakterisert som ‘ingen risiko’ (3 %). Sammenlignet

med resten av landet er kystområdene i denne vannregionen arealmessig små og består av et lite

antall vannforekomster. For innsjøer og elver har henholdsvis 44 % og 37 % ‘ingen risiko’.

De viktigste påvirkningsfaktorene på kystvannforekomstene i Vest-Viken er forurensede sedimenter,

fysiske endringer på grunn av urbanisering og forurensing med kloakk som den viktigste

enkeltfaktoren.

For store innsjøer og vassdrag er det flere påvirkningsfaktorer: sur nedbør, biologiske påvirkninger

fra fremmede arter, landbruksforurensing, kloakkforurensing fra spredt avløp og vannkraft. Et

omfattende kalkningsprogram er gjennomført i deler av Vest-Viken for å redusere/fjerne effekten av

sur nedbør og dermed forbedre miljøtilstanden i de gjeldende vannforekomstene.

Vannregion Vest-Viken har 1710 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 987 på elv, 650

på innsjø og 73 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til Vedlegg I.

Figur 30: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Vest-Viken i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008.

25

6.3 Sør-Vest

Vannregion Sør-Vest har lavest andel vannforekomster med ‘ingen risiko’ i Norge. 12 % av

kystvannforekomstene, 25 % av innsjøene og bare 21 % av vassdragene har ‘ingen risiko’.

Langtransportert forurensing er den største påvirkninger som gir denne Vannregionen store

utfordringer for å oppnå god økologisk tilstand i alt vann innen 2015.

Hovedpåvirkningene langs kysten i denne vannregionen er langtransportert forurensing og blandet

forurensing med oppdrett som den viktigste faktoren. For ferskvann (elver og store innsjøer) er det

en rekke ulike påvirkningsfaktorer men med langtransportert forurensing som den mest

fremtredende. Et omfattende kalkningsprogram er satt i gang for å redusere/fjerne effekten av sur

nedbør og dermed forbedre miljøtilstanden. Biologiske påvirkninger fra fremmede arter har også en

betydelig effekt på ferskvanns- økosystemet i denne vannregionen, i tillegg til reguleringer uten

minstevannføring, forurensing fra landbruk og avløp/kloakk.

Vannregion Sør-Vest har 2112 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 1045 på elv, 793 på


Figur 31: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Sør-Vest i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008

26

6.4 Vestlandet

I vannregion Vestlandet er det ganske stor forskjell i risiko mellom kystvann og vassdrag når det

gjelder risikoen for ikke å nå vanndirektivets miljømål. Av kystvannforekomstene har 78 % ’ingen

risiko’ mens kun 30 % av elvene er uten slik risiko (nest laveste andel med ’ingen risiko’ av alle

vannregionene i Norge). For innsjøene vil i alle fall 50 % ha god miljøtilstand i 2015.

Hovedpåvirkningsfaktorene langs kysten i denne vannregionen er forurensing fra industri eller en

blanding med for eksempel kloakk og endringer fra vannkraft. I ferskvann er de to viktigste

påvirkningene vannkraft med den høyeste andelen i landet av kandidater til SMVF og påvirkning fra

langtransportert forurensing (sur nedbør). Norge har hatt stor innsats på kalkning også i denne

regionen for å dempe effekten av sur nedbør og dermed forbedre miljøtilstanden. For elver og

mindre innsjøer er biologisk belastning på laksefisk (bl.a. Gyro) også med som en faktor.

Vannregion Vestlandet har 1842 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 845 på elv, 751


Figur 32: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Vestlandet i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008

27

6.5 Møre og Romsdal

I Vannregion Møre og Romsdal har nesten ¾ av overflatevannsforekomstene (innsjøer, elver og

kystvann) ‘ingen risiko’, med andre ord, her er det mye godt vannmiljø.

De viktigste påvirkningene på vannforekomstene er forurensing fra landbruk og industri, i tillegg til

fysiske endringer i ferskvannsforekomster på grunn av vannkraft (vassdragsregulering), infrastruktur

(vandringshindre) eller bosetting. Påvirkning fra langtransportert forurensing (for eksempel sur

nedbør) er ingen vesentlig påvirkning på vannmiljøet i denne delen av Norge.

Vannregion Møre og Romsdal har 1132 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 644 på

elv, 299 på innsjø og 189 på kyst. For detaljer om påvirkning og påvirkningsfaktorer vises til

Vedlegg I.

Figur 33: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Møre og Romsdal i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008

28

6.6 Trøndelag

Nesten ¾ av overflatevannsforekomstene (innsjøer, elver og kystvann) i region Trøndelag har ‘ingen

risiko’, dvs. de vil nå miljømålene til vanndirektivet. Bare 4 % av kystvannsforekomstene er i risiko

for ikke å nå miljømålene innen 2015.

Av de få påvirkede kystvannforekomstene karakterisert som risiko/mulig risiko er de viktigste

påvirkningene forurensing fra blandede kilder (spredt avløp, landbruk m.v.), oppdrett og industri.

Hovedpåvikningene i ferskvannsforekomstene (elv, store innsjøer og grunnvann) er diffus

forurensing fra landbruk eller kloakk/avløp i tillegg til vannkraft (store innsjøer). For elver og mindre

innsjøer er også urbanisering med.

I Meråker og Holtålen er det massiv gruveforurensing. Dette gjør seg utslag på den regionale

oversikten ved at gruveavrenning kommer inn som en av de ti faktorene som påvirker vannet i

regionen mest.

Vannregion Trøndelag har 1942 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 1227 på elv, 537


Figur 34: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Trøndelag i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008

29

6.7 Nordland

Hovedandelen av vannforekomstene i denne vannregionen forventes å kunne oppnå god miljøtilstand

uten at miljøforbedrende tiltak trengs å settes inn. Henholdsvis ca 73 % av kystvannet, 59 % av elver

og 69 % av store innsjøer er karakterisert til å ha ”ingen risiko”.

De viktigste påvirkningsfaktorene på vannforekomster i Nordland som trolig ikke når miljømålene i

vanndirektivet uten tiltak er for kystvann diffus forurensing fra avløpsvann og påvirkning fra

vannkraft.

For elver og innsjøer er følgende påvirkningsfaktorer mest alvorlige: reguleringer uten

minstevannføring, biologisk belastning på laksefisk, landbruksforurensing og spredt avløp.

Vannregion Nordland har 2103 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 935 på elv, 639 på


Figur 35: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Nordland i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008

30

6.8 Troms

Troms er antagelig en av de vannregionene med størst andel opprinnelig naturtilstand i hele Europa.

Hele 92 % av kystvannsforekomstene, 77 % av innsjøer og 69 % av elver i Troms er anslått å kunne

innfri EUs mål om god miljøtilstand.

De få kystvannsforekomstene som er påvirket i denne regionen er det faktisk urbanisering som er

den viktigste. De viktigste påvirkningsfaktorene i innsjøer og elver er reguleringer uten

minstevannsføringer, biologiske påvirkninger i elver/innsjøer grunnet oppdrett langs kysten og andre

fysiske endringer knyttet til tettsteder.

Vannregion Troms har 964 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 597 på elv, 228 på


Figur 36: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Troms i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008

31

6.9 Finnmark

Finnmark er en av vannregionene med lavest befolkningstetthet i Europa, og ikke overraskende har vann i

denne regionen generelt en god vannmiljøtilstand, best i Norge. Dette gjelder både kystvann, innsjøer, elver

og grunnvann. Tre av de største elvene i Finnmark danner riksgrensene mellom Norge, Finland og Russland.

Internasjonalt samarbeid må til for å oppnå en helhetlig vannforvaltning i regionen.

Vannkraft er den påvirkningsfaktoren som berører flest elver og innsjøer i regionen. Noen få vannforekomster

er påvirket av forurensede sedimenter, biologisk belastning fra oppdrett og andre fysiske endringer enn

vannkraftrelaterte. Smelteverksindustrien i grenseområdet med Russland har ført til forurensing i noen

tilstøtende vannforekomster på den norske siden.

Vannregion Finnmark har 1541 registrerte overflatevannforskomster, fordelt med 625 på elv, 730 på


Figur 37: Kakediagrammer som viser risikotilstanden i Vannregion Finnmark i de fire vannkategoriene. Kilde: Vann-nett 06.11.2008

32

7. Beskytta områder

Artikkel V og Forvaltningsplanene i henhold til Vanndirektivet forutsettes det at det lages register

over beskyttede områder som også skal rapporteres til WISE. I WISE er det satt av opplysninger om

type beskyttelse som omfatter hver vannforekomst inkludert henvisning til hvor

vern/beskyttelsesformålet er nærmere beskrevet.

Følgende paragrafer beskriver beskyttede områder i vannforskriften:

§ 16 (register over beskyttede områder)

• Det skal innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder.

• Registeret over beskyttede områder skal fortløpende vurderes og oppdateres.

§ 17 (vann som brukes til uttak av drikkevann)

• Alle vannforekomster innenfor vannregionen som brukes til uttak av drikkevann og hvor

uttaket er mer enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer,

skal registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er

tiltenkt slik bruk i fremtiden.

• Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal beskyttes

mot forringelse av kvaliteten, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann

reduseres.

På slutten av 2005 ble en første versjon med aktuelle verneområder plukket ut etter et sett med

tematiske kriterier i tilgjengelige nasjonale databaser som omhandler relevante former for beskyttelse

av vannforekomster, f. eks sjøfuglreservat, våtmarksreservat etc. Den første versjonen av bruttolista

for beskyttede områder/ verneformål ansees således til å være noe foreløpig og ufullstendig. En mer

detaljert gjennomgang er forutsatt at blir utført før neste gang Norge skal gjennomføre

rapporteringen iht. artikkel 5.

Følgende etater har hatt det overordnede ansvaret for å velge ut områder til den foreløpige lista over

beskyttede områder:

• Mattilsynet – drikkevann (et utvalg er inkludert)

• SFT – næringsfølsomme områder (er inkludert)

• NVE – verna vassdrag (er inkludert)

• DN har fått ansvaret for å koordinere arbeidet med å få på plass en liste over beskyttede

områder og lager inkludert register som omtaler formålet med beskyttelsen litt nærmere. I

tillegg til det sektoransvaret DN har for:

• Verneområder (et utvalg av vannrelevante verneområder etter Naturvernloven fra

Naturbasen er inkludert)

• Friluftsområder (et utvalg av statlig og kommunalt ervervede med vann som ligger i

Naturbasen)

• Nasjonale laksevassdrag (ufullstendig)

Den foreløpige listen kan i stor grad anses som en minimumsliste. Gjennom det videre arbeidet med

å gjennomføre Vanndirektivet vil listen bli kvalitetssikret, slik at den kan bli oppdatert ved neste

rapporteringsrunde til WISE.

33

8. Økonomisk analyse av vannbruk

Teksten i for rapporteringen av denne delen i Artikkel 5 er basert på tidligere arbeid som SFT har

koordinert blant annet sammen med Statistisk sentralbyrå. Finansiell dekningsgrad for vann i den

enkelte kommune er beregnet.

De viktigste formene for vannbruk i våre 9 vannregioner er:

Vannkraft

Industri

Husholdninger

Landbruk

Vannkraft, industri og landbruk påfører også betydelige belastninger på vannmiljøet.

Statistisk sentralbyrås kommunevise oversikt over kostnadsdekning ift husholdninger er brukt til å

beregne snittet for årene 2001-2005 for hver vannregion.

Kapitalkostnader er beregnet ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen

kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (=netto

totalkostnad), og har dermed fått en annen finansiell dekningsgrad enn den som er beregnes her.

Tabell: Gjennomsnitt av finansiell dekningsgrad for vannregionene regionene 2001-05 i %

Vannregion %

Glomma 92

Vest Viken 91

Sør-Vest 91

Vestlandet 85

Møre og Romsdal 95

Trøndelag 85

Nordland 81

Troms 73

Finnmark 92

34

9. Linker og oversikt over informasjon fra EU om rapportering:

Eionet Reporting Obligations Database (ROD):

http://rod.eionet.europa.eu/show.jsv?id=516&mode=S

WISE (Water Information System for Europe: http://water.europa.eu/en/welcome

WFD progress on implementation of programmes of measures [Art 11, 15.3 and Annex VI]

WFD characterisation of River Basin District (RBD), human activity and economic analysis,

summary report and register of protected areas [Art 5, 6, 15.2 and Annex II, III and IV]

WFD monitoring programmes, summary report [Article 8, 15.2 and Annex V]

WFD River Basin Management Plan [Art 4.3, 11, 13, 15.1 and 15.3, Art 14 on public consultation

and Annex III + VII]

WFD transposition in national legislation [Art 24, 25]

WFD River Basin District and competent authority report [Art 3, 24 and Annex I]

Naturvärdsverket, 2005. Sveriges rapport om datagrunnlaget for rapportering av Artikkel 5 (mars

2005): http://www.vattenportalen.se/ - velg vattenbibliotek - rapporteirng 2005.

http://rod.eionet.europa.eu/show.jsv?id=516&mode=S

http://water.europa.eu/en/welcome

http://rod.eionet.europa.eu/show.jsv?id=522&mode=A







http://www.vattenportalen.se/

35

Vedlegg I

Påvirkningsfaktorer og påvirkningsgrad pr vannregion

1 Glomma

Tabell 1: Antall vannforekomster (overflatevann) VRM Glomma

Kyst 35

Innsjø 620

Elv 728

Sum registrerte vannforekomster (overflatevann) 1383

Tabell 2: Antall upåvirkede vannforekomster i Glomma

Kyst 4

Innsjø 143

Elv 199

Tabell 3: Antall påvirkede vannforekomster i Glomma

Kyst 31

Innsjø 477

Elv 529

Tabell 4: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann. En rekke påvirkningsfaktorer utmerker seg for hele regionen sett i

ett og tabellene nedenfor viser påvirkninger som er registrert 5 ganger eller mer i denne regionen.

*Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger.

Påvirkningsgrad Antall påvirkninger*

Lite Moderat Mye Total

Landbruksforurensing 0 18 4 22

Kloakkutslipp (punktutslipp) 2 4 4 10

Forurensede sedimenter 0 4 6 10

Spredt avløp 2 6 0 8

Langtransportert forurensing 0 7 1 8

Urbanisering tette overflater 1 3 3 7

Industriforurensing diffus 0 6 0 6

Dumping og fylling av masser 1 1 3 5

36

Tabell 5: Registrerte påvirkningsfaktorer i elver.

* Tabellen viser antall ganger en påvirkning er registrert. En vannforekomst kan ha flere påvirkninger.





Fremmede arter 11 126 9 146



Langsgående endringer (f.eks. flomverk) 21 49 44 114



Endret vannføringsregime 12 43 2 57

Industriforurensing 22 20 10 52

Biologisk belastning på anadrom fisk 8 13 13 34

Regulering uten minstevannføring 2 5 23 30

Tversgående endringer (for eksempel terskler) 9 16 4 29

Kanalisering 5 6 15 26

Regulering med minstevannføring 1 7 9 17

Belastning fra oppdrett i ferskvann 2 4 6 12

Endret isforhold 0 10 0 10

Bekkelukninger, avrenning fra urbane områder 3 4 2 9

Belastning fra oppdrett i saltvann 4 0 3 7

Oppdemming 3 3 1 7

Tabell 6: Registrerte påvirkningsfaktorer i innsjøer.










Oppdemming 14 8 2 24


Annen lokalforurensing 1 3 9 13


Tversgående endringer (f.eks. terskler) 3 2 2 7



37

2 Vest-Viken

Tabell 7: Antall vannforekomster VRM Vest-Viken

Kyst 73

Innsjø 650

Elv 987


Tabell 8: Antall upåvirkede vannforekomster

Kyst 2

Innsjø 257

Elv 401

Tabell 9: Antall påvirkede vannforekomster

Kyst 71

Innsjø 393

Elv 586

Tabell 10: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann.








Havner 3 6 9 18



Industriforurensing punkt 3 9 3 15

Kostholdsråd 0 1 13 14

Mudring 3 10 0 13


Forurensing fra skip, skipsanløp osv 1 3 6 10

38

Tabell 11: Registrerte påvirkningsfaktorer i innsjøer.


























Langsgående endringer (flomverk o.l.) 15 29 17 61



Skogsdrift 7 18 4 29


Tversgående endringer, vandringshindre m.m. 11 7 2 20



Diverse forurensing 8 2 0 10


39

3 Sør-Vest Tabell 13: Antall vannforekomster i VRM Sør-Vest

Kyst 274

Innsjø 793

Elv 1045



Kyst 31

Innsjø 144

Elv 187


Kyst 243

Innsjø 649

Elv 858







Forurensing fra oppdrett (diffus) 5 44 1 50







Forurensing fra oppdrett (punkt) 7 4 0 11

Dumpet søppel diffus 2 4 1 7


Havner 1 2 2 5

40

Tabell 17: Registrerte påvirkningsfaktorer i store innsjøer.













Biologisk påvirkning (sykdommer, parasitter) 0 8 5 13
















Langsgående endringer (eks veg på fylling) 5 8 5 18



Dumpet søppel 6 3 0 9

41

4 Vestlandet

Tabell 19: Antall vannforekomster i VRM Vestlandet

Kyst 246

Innsjø 751

Elv 845



Kyst 172

Innsjø 335

Elv 265


Kyst 74

Innsjø 416

Elv 580

Tabell 22: Registrerte påvirkningsfaktorer i kystvann





Endret vanntemperatur 26 0 0 26









Havner 2 3 0 5

42






















Langsgående endringer 9 18 32 59











Belastning fra oppdrett i saltvann 2 3 5 10

Endringer i våtmarksområde (eks drenering) 1 5 3 9



43

5. Møre og Romsdal

Tabell 25: Antall vannforekomster i VRM Møre og Romsdal

Kyst 189

Innsjø 299

Elv 644


Tabell 26: Antall upåvirkede vannforekomster i VRM Møre og Romsdal

Kyst 150

Innsjø 190

Elv 440

Tabell 27: Antall påvirkede vannforekomster i VRM Møre og Romsdal

Kyst 39

Innsjø 109

Elv 204




















44













45

6 Trøndelag

Tabell 31: Antall vannforekomster VRM Trøndelag

Kyst 178

Innsjø 537

Elv 1227


Tabell 32: Antall upåvirkede vannforekomster i VRM Trøndelag

Kyst 141

Innsjø 359

Elv 723

Tabell 33: Antall påvirkede vannforekomster i VRM Trøndelag

Kyst 37

Innsjø 178

Elv 504



















Oppdemming 4 6 5 15


46







Langsgående endringer (eks. veg på fylling) 4 13 31 48




Gruveavrenning, pukkverk, grustak 2 6 16 24











47

7 Nordland

Tabell 37: Antall vannforekomster i VRM Nordland

Kyst 529

Innsjø 639

Elv 935


Tabell 38: Antall upåvirkede vannforekomster i VRM Nordland

Kyst 379

Innsjø 408

Elv 551

Tabell 39: Antall påvirkede vannforekomster i VRM Nordland

Kyst 150

Innsjø 231

Elv 384













Langsgående endringer (eks. veg på fylling) 1 11 8 20


Havner 4 8 3 15

Moloer 2 4 6 12

Dumpet søppel diffus 0 8 0 8

Gruveavrenning 0 3 4 7

48












Oppdemming 2 0 3 5











Langsgående endringer (eks. flomverk) 1 8 11 20




Gruveavrenning, pukkverk, grustak 0 3 4 7


49

8 Troms

Tabell 43: Antall vannforekomster VRM Troms

Kyst 139

Innsjø 228

Elv 597


Tabell 44: Antall upåvirkede vannforekomster i VRM Troms

Kyst 127

Innsjø 171

Elv 386

Tabell 45: Antall påvirkede vannforekomster i VRM Troms

Kyst 12

Innsjø 57

Elv 211














Endret vannføringsregime I 13 0 1 14



50









Langsgående endringer (flomverk o.l.) 8 6 9 23





51

9 Finnmark

Tabell 49: Antall vannforekomster Finnmark

Kyst 186

Innsjø 730

Elv 625



Kyst 175

Innsjø 629

Elv 491


Kyst 11

Innsjø 101

Elv 134



















52












Langsgående endringer (for eks. flomverk) 4 4 2 10



Bekkelukninger, avrenning fra urbane områder 0 4 1 5

53

10 Internasjonale vannregioner (felles med Sverige og/eller Finland)

Vannforekomster er inndelt etter nedbørfeltgrenser og ikke administrative (landegrenser). Resultater for

vannforekomster som har avrenning fra Norge inn i Sverige eller Finland rapporteres i egne mapper

koordinert med våre naboland.

Dette kapittelet viser en samlet oversikt for vannforekomster som tilhører vannregioner i Sverige og Finland.

Tabell 55: Oversikt over antall vannforekoster i grenseregionene og hvor mange av disse som er påvirkede

Antall vannforekomster i grenseregionene 491

Antall påvirkede vannforekomster 177

Antall upåvirkede vannforekomster 314

Tabell 56 Registrerte påvirkningsfaktorer i store innsjøer i grenseregionene.








Oppdemming 2 5 0 7












Langsgående endringer 4 4 1 9







54

Vedlegg II: Skjermbilder fra rapporteringsdatabasen Database (Access) som benyttes ved rapportering til WISE (Water Information System for Europe).

Vedlegget viser de aller fleste skjermbildene for en vannregion. Skjermbildene er tilsvarende for alle

vannregionene.

Figur 24: Velg vannregion som det skal rapporteres til

Figur 25: Første skjermbilde når vannregion er valgt. Oversikt over det som det rapporteres i artikkel 5.

55

Figur 26: Skjermbilde for knapp SWB1 – Typology for Surface Water Bodies

Figur 27: skjermbilde for knapp SWB2 – Identification of surface water bodies

56

Figur 28: Skjermbilde for knapp SWB3: Provisional identification of artificial and hevily modified water bodies.

Figur 29: Skjermbilde for knapp SWP11: Summary of significant pressures on surface waters in the RBD. Bildet

viser faner for Diffuse sources og River management

57


viser faner for Water abstractions og Transitional and coastal water management.


viser faner for Point sources og Water flow regulations

58


viser faner for Other pressures og Other morphological alterations.

Figur 33: Skjermbilde for knapp SWP12: Identification of surface waterbodies at risk

59

Figur 34: SWP14: significant diffuse source pollution on surface waters

Figur 35: SWP15: Significant water abstractions from surface water

60

Figur 36: SWP16: Significant water flow regulations and morphological alterations

Figur 37: SWP17: Assessment of the impacts on surface water bodies

61

Figur 38: SWP18: Uncertainties and data gaps

Figur 39: SWP19: Preliminary recommendations for surveillance monitoring

62

Figur 40: GWB1: Identification/delineation of groundwater bodies

Figur 41: GWP1: Summary of significant pressures on groundwaters in the RBD

63

Figur 42: GWPI11: Recommendations for monitoring (grunnvann)

Figur 43: ECO1: Economic analysis - Importance

64

Figur 44: ECO1: Economic analysis - Information

Figur 45: RPA1: Register of protected areas

65

Figur 46: Skjermbilde for å legge inn oversikt over vannforekomster

Figur 47: Register for vannforekomstene (overflatevann)

Documents

Hva er rapportert - Vannportalen...Likevel har det vært ulike oppfatninger i Norge om hva som skal framstilles. Det gjelder bl.a. fremmede arter marint og biologiske belastninger