GUNNHILD MKERVIK

HÆ??? HVA ER DET DU SIER?

Talemåter og arbeidsspråk

ALMATER FORLAG AS 2004

o

Furu.Jc~ fiii.ll

ISBN 82-7858-048-0 ©ALMA TER FORLAG AS ©TEKST OG ILLUSTRASJONER: GUNNHILD AAKERVIK UTGIVELSEN ER STØTTET ØKONOMISK A V LILLEBORG OG SOL VANG SYKEHJEM

2

HÆ??

HVA ER DET DU SIER? Talemåter og arbeidsspråk

VERB KNYTTET TIL PREPOSISJONER OG SMÅORD

Denne boka har blitt utvidet fra et tidligere hefte "Hva vi sier og hva vi mener" utgitt på Al mater forlag 200 l. Boka er blitt til under arbeidet med norskkurs for ansatte i pleie- og omsorgsarbeid, renholdspersonale og kurs på industriarbeidsplasser.

Mange takk til Mette Grimeland, sykepleier, for oppmuntring og støtte til å sette i gang med denne boka. Mange takk til deltakere på ulike kurs som har vist stor interesse for å fange opp dybden av språket gjennom å bli nysgjerrige på uttrykk og ulike talemåter. En spesiell takk til Matgorzata Endresen, sykepleier med polsk bakgrunn og samtlige deltakere på et kurs for utenlandske sykepleiere 2001 /2002. Deltakere på et kurs for "ufaglærte" med arbeid i hjemmetjenesten, serviceboliger og på alders- og sykehjem i løpet av 2000/2003 har bidradd med sin arbeidserfaring og relatert mange av uttrykkene til daglige situasjoner. Dette har formet mange av eksemplene i boka. En kursdeltaker spurte: "Hva betyr egentlig å slå på tråden"? En på jobben sa til meg at hun skulle slå på tråden på fredag, og jeg satt og ventet på henne. Men /run kom ikke".

Hva betyr egentlig "å arbeidet mot målet" eller "Nå har du dradd strikken for langt"?

Hva betyr "at samarbeidet ble lagt til fredager"? Hva betyr "å gå over huset neste gang du kommer"? Eller "Det gikk nedover med Hansen"? "Hun dro- til Jensen" og "Hun dro til Jensen" kan bety både å slå og å reise til Jensen.

Forskjellen i tonefall i setningene er imidlertid ikke tatt opp spesielt i denne boka. Derimot inneholder boka mange eksempler på måten verbene brukes sammen med preposisjoner og småord. Det gis eksempler på ulike måter å si det samme på, og alternative forklaringer ved siden av hvert uttrykk. Dagligspråket er preget av mange ulike måter å si ting på som vi vanligvis ikke tenker over. Det kan føre til misforståelser, men også mye moro og latter.

En spesiell takk til Stina Ravn, avdelingsleder drift ved Lilleborg alders- og sykehjem, for korrekturlesning og innspill på slutten av arbeidet med boka. Det samme gjelder Jenny Juve, koordinator ved Romsås Norskopplæring, en bydelsbasert norskopplæring i regi av RosenhofVoksenopplæringssenter.

Lilleborg sykehjem har brukt mange av utrykkene i sin internopplæring, og gjorde denne boka mulig å trykke. Sammen med Solvang sykehjem med støtte til utgivelsen.

Tusen takk!

Gunnhild Aakervik

•

3

LITT OM HVORDAN BOKA ER LAGT OPP:

Alle uttrykkene er knyttet til et verb. Verbene står først bøyd i ulike tider. Først nevnes verbet i infinitiv og deretter ulike bøyninger (presens, preteritum, perfektum, pluskvamperfektum, futurum (fremtid)).

• Imperativformen står under de fleste verbene. Denne formen brukes i direkte tale i arbeidssituasjone "Hold deg fast", "Gå en tur på arbeids; tua" etc.

• Deretter er det gitt eksempler på passive former av verbet. Passive former som "Det stelles nå · "Det brukes 2 desiliter olje" er vanlige former i instruksjoner på arbeidsplasser og i yrkesfag. Disse formene er mest vanlige i presens og kalles s-genetiv. Det er gitt eksempler på denne formen av ver sammen med preposisjoner og småord i tekstene.

• Passive former i fortid er også inkludert etter de fleste verbene. Indirekte måter si ting på kan også uttrykkes med "å være", "å ha" eller ''å bli" sammen med hovedverbet. Det forteller på en upersonlig måte hva som skjedde, har skjedd eller hadde skjedd, og er svært vanlige i arbeidslivet. "Det blir ryd, opp nå". "Det ble ryddet opp til slutt. "Det har (er, var) blitt ryddet opp nå" (det er nettopp blitt gj4 "Det hadde blitt ryddet opp for lenge siden hvis vi hadde blitt enige .. "

• Det gis eksempler på ulike uttrykk knyttet til ett og ett verb, med alternative forklaringer på samme side.

Verbene knyttet til preposisjoner og småord danner svært ulike uttrykk. De skiller seg fra ordtak. Uttrykkene boka er hentet fra mange daglige arbeidssituasjoner og fra hverdagslivet. Noen vil påstå at de aldri har hørt uttrykkene før. Da kan de i alle fall fungere som et utgangspunkt for diskusjon og samtaler. Ved å prøve å definere uttrykkene knyttet til et enkelt verb, kan den enkelte oppøve større dybde i norsk sp Da vil det være lettere å kjenne igjen uttrykk knyttet til verb i aviser og arbeidsliv, og selv bruke noen av dt arbeidssammenheng. Det kan gjøre det lettere for den enkelte til å tilegne seg norsk på nye måter.

4

MER OM BRUKEN A V BOKA:

Hvem er målgruppe for boka? l. Innvandrere og flyktninger på norskkurs med samfunnskunnskap i voksenopplæringen 2. Deltakere på kurs for hjemmehjelpere, pleieassistenter og barnehageassistenter 3. Sykepleiere og annet helsepersonell med kort botid i Norge 4. Deltakere på språkkurs på arbeidsplasser generelt 5. Elever på videregående skoler innen helse og omsorgsfag

Hvor kan boka brukes utover kurs? l. Som lesestoff på pauserom på arbeidsplasser 2. Som lesestoff på venterom på helsestasjoner og legekontor/tannlegekontor l. Til selvstudium

Noen erfaringer: På fagkurs og norskkurs har noen av uttrykkene blitt presentert hver kursdag. De har hatt relevans til fagområdet og blitt brukt i oppgaver og gruppearbeid. Andre ganger har uttrykk knyttet til et enkelt verb blitt bukt. På noen kurs har deltakerne selv stått for ledelse av konkurranser hvor deltakerne har blitt inndelt i mindre grupper på 3-4 personer. Deltakernes norskkunnskaper og kjennskap til daglige uttrykksmåter har gitt en god utveksling av kunnskaper innad i gruppene. Samtidig har slike øvelser fungert som avbrekk i annen undervisning. Det har vist seg å være gunstig å velge ut 4-5 uttrykk hver kursdag ved siden av annet stoff. Noen kursdeltakerne har tatt med uttrykkene på jobben og på pauserommet, og fått i gang samtaler rundt betydningen av enkelte uttrykk. De har trent og snakket om uttrykkene med venner, på kurs og som lesing når de har hatt tid.

Hvordan kan bruk av boka organiseres på arbeidsplassen, møter eller kurs? • Samtaler i smågrupper rundt verb knyttet til preposisjoner og småord (gruppearbeid). • Øving på ett enkelt verb brukt i ulike tider i forskjellige uttrykk (felles for alle på kurset eller i

grupper/pararbeid). • Individuell trening i å finne betydningen av uttrykk med verb knyttet til preposisjoner og småord hvor

forklaringene ikke gis på samme tid som oppgavene. • Skriftlig trening hvor deltakerne definerer betydningen av ulike uttrykk. • Gjentagelse av uttrykkene skriftlig og muntlig etter en tid . • Utdeling av lapper hvor uttrykk og forklaringer blandes. Oppgaven kan bestå i å finne hvilke uttrykk og

forklaringer som passer sammen. • Oppgaver med å lage historier hvor noen av uttrykkene skal brukes. Det kan være å sette seg inn i

bruken av ett eller to verb. • Uttrykkene leses først opp eller de deles ut på lapper. Konkurranse mellom grupper hvor de forklarer

for eksempel 5 uttrykk. \ Deltakere bruker tid på å diskutere seg frem til felles forslag (gruppearbeid). Forslagene gis muntlig eller skriftlig og det settes poeng for svarene.

5

Boka inneholder følgende 203 verb:

Å arbeide Å hindre Å more Å stikke Å anmelde Å holde Å måle Å stille

Å hoste o Å strekke Å banke Å høre Å ordne Å stryke Å banne Å stupe Å besøke Å jobbe Å pakke Å stå Å bidra Å kapre Å passe Å sørge Å bite Å kaste Å prate Å synge Å blande Å kikke Å presse Å syte Å bli Å kjenne Å puste Å så Å blåse Å kjøpe Å brake Å kjøre Å ramme Å ta Å brekke Å klare Å rase Å tape Å bringe Å klemme Å regne Å takle Å briste Å koke Å rekke Å telle Å bruke Å komme Å rette Å tenne Å brygge Å kose Å ryke Å tie Å bryte Å koste Å rykke Å tine Å by Å krabbe Å røpe Å tralle Å bygge Å krype Å røre Å trampe Å bære Å trappe oppi

Å la Å samle Å trave Å dekke Å lade Å savne Å treffe Å dele Å lamme Å se Å trekke Å dra Å lande Å sende Å trimme Å dreie Å laste Å sette Å true Å drive Å late Å si Å trygle Å dømme Å le Å sikre Å trykke

Å legge Å sitte Å tråkke Å falle Å leke Å skalle Å tulle Å fange Å lese Å skille Å tvinge Å feie Å leve Å skjønne Å tygge Å feste Å lide Å skrape Å tørke Å finne Å ligge Å skravle Å tøye Å fryse Å like Å skrike Å føle Å liste Å skrive Å utgi Å følge Å lufte Å slappe av Å utgjøre Å føre Å lukke Å slenge Å utsette Å føye Å lykkes Å slette Å utgå Å fyre Å lyse Å slikke Å få Å lytte Å slippe Å vaske

Å lyve Å slite Å velge Å gi Å lære Å slå Å verke Å gjøre Å løfte Å smøre Å virke Å glede Å lønne Å snakke Å vise Å greie Å løpe Å snike Å vite Å grue Å løse Å snu Å vrake Å gråte Å løsne Å snuse Å vrikke Å gå Å låse Å sove Å være

Å spare Å våse Å ha Å male Å sparke Å hakke Å mangle Å spille Å yte Å hale Å melde Å sprute Å henge Å minne Å spytte Å øse Å hilse Å miste Å spørre Å øve

6

MENINGER KNYTTET TIL VERB SAMMEN MED PREPOSISJONER OG SMÅ ORD

Å ARBEIDE Å ARBEIDE ARBEIDER ARBEIDET HAR ARBEIDET HADDE ARBEIDET VIL/ SKAL ARBEIDE

ARBEID NÅ!

DET ARBEIDES MYE HER.

DET BLIR ARBEIDET MYE HER. DET BLE ARBEIDET MYE MED ARBEIDSFORHOLDENE. DET HAR (V AR/ ER) BLITT ARBEIDET MYE MED DENNE BOKA. DET HADDE BLITT ARBEIDET MER HVIS ARBEIDSMILJØET HADDE VÆRT HYGGELIGERE.

UTTRYKKSMÅTER

Pleieren arbeidet bak kulissene.

Barnevernspedagogen arbeidet inn to uker.

Han arbeidet for en god sak.

Han arbeidet for andre.

Pleieassistenten arbeidet mot et mål.

Vaktmesteren arbeidet etter en instruks.

Håndverkeren arbeidet planløst.

Bussjåføren arbeidet i ett sett.

7

FORKLARINGER

Pleieren arbeidet i det skjulte./Pleieren arbeidet ikke åpent med saken./Pleieren var ikke synlig for "publikum".

Barnevernspedagogen hadde to uker fri etter å ha arbeidet mye overtid./ Barnevernspedagogen arbeidet to uker ekstra for å ta 2 uker fri senere.

Han arbeidet for å støtte en god sak. Han gjorde en innsats for en god sak.

Han var ansatt hos andre./Han arbeidet for andre mennesker (for en god sak).

Pleieassistenten arbeidet for å oppnå et mål.

Vaktmesteren arbeidet etter retningslinjer fra en instruks./Vaktmesteren fulgte instruksen.

Håndverkeren fulgte ikke en plan (arbeidet uten en plan)./Håndverkeren arbeidet usystematisk.

Bussjåføren arbeidet hele tiden./Bussjåføren arbeidet bestandig.

Å ANMELDE Å ANMELDE ANMELDER ANMELDTE HAR ANMELDT HADDE ANMELDT VIL/ SKAL ANMELDE

ANMELD FORHOLDET!

INNBRUDD ANMELDES OFTE!

DET BLIR ANMELDT I MORGEN! DET BLE ANMELDT TORSDAG!

o

DET HAR (V AR! ER) BLITT ANMELDT SIST TORSDAG! DET HADDE BLITT ANMELDT SENERE LIKEVEL.

UTTRYKKS MÅ TER

Legen ville ikke anmelde ham til politiet.

Anmeld forholdet, så det foreligger en anmeldelse.

Sykepleieren anmeldte boka i et tidsskrift.

Å BANKE

FORKLARINGER

Legen ville ikke melde ham til politiet.

Meld fra om forholdet så det finnes en anmeldelse .

Boka ble anmeldt av sykepleieren i et tidsskrift./Sykepleieren skrev hva hun mente om boka i et tidsskrift.

Å BANKE BANKER BANKET HAR BANKET HADDE BANKET SKAL/VIL BANKE

BANK PÅ DØRA!

DET BANKES l VEGGEN FRA NABOROMMET.

DET BLIR IKKE BANKET PÅ DØRA, OG DE GÅR BARE RETT INN PÅ ROMMET. DET BLE IKKE BANKET PÅ. DET HAR (ER/ V AR) IKKE BLITT BANKET TEPPER P Å FLERE ÅR. DET HADDE BLITT BANKET MINDRE I VEGGEN HVIS RADIOEN HADDE VÆRT SKRUDD NED.

UTTRYKKSMÅTER

Hjemmehjelperen gikk inn uten å banke på.

Med bankende hjerte banket hun på døra.

Hjemmehjelperen banket alle teppene.

8

FORKLARINGER

Hjemmehjelperen gikk inn uten å banke på døra./Hjemmehjelperen gikk inn uten å varsle noen./Hjemrnehjelperen gikk bare rett inn.

Hun var engstelig (spent) da hun banket på døra./Med hamrende hjerte banket hun på døra.

Hjemmehjelperen banket vekk (slo vekk/ fjernet) støvet av alle teppene (med en teppebanker).

Hjertet hans banket varmt for denne saken.

Kokken banket bitTen godt.

Vaktmesteren hadde aldri banket opp barna sine.

Du kan ikke banke kunnskap inn i noen.

Når du røyker, banker du en spiker i kista.

Han brant for denne saken./Denne saken var veldig viktig (betydde mye) for ham./Denne saken var en hjertesak for ham.

Kokken hamret løs (slo løs) på biffen./Kokken banket bitlen tynn.

Vaktmesteren hadde aldri gitt barna juling./Vaktmcsteren hadde aldri slått barna sine.

Du kan ikke lære noen noe ved å tvinge inn kunnskap (mot deres vilje).

Når du røyker, er det fare for at du kommer ti l å leve kortere./Når du røyker, kan du ta et kort liv.

''Du kan ikke banke kunnskap inn i nuen . ..

9

Å BANNE

Å BANNE BANNER BANNET HAR BANNET HADDE BANNET SKALNIL BANNE

IKKE BANN! o

DET BANNES IKKE MYE PÅ JOBBEN.

DET BLIR IKKE BANNET MYE PÅ JOBBEN. DET BLE IKKE BANNET MYE PÅ ARBEIDSPLASSEN FØR l TIDEN. DET HAR (VARIER) IKKE BLITT BANNET MYE PÅ JOBBEN NOEN GANG. DET HADDE BLITT BANNET MINDRE HVIS NOEN HADDE SAGT IFRA.

UTTRYKKSMÅTER

Elektrikeren sa at det kunne han banne på var sant.

Skoleassistenten bannet så det lvste flere ganger.

Det var som å banne i kjerka.

Å BESØKE

FORKLARINGER

Elektrikeren sa at han kunne forsikre om at det var sant./Elektrikeren sa at han var overbevist om at det var sant.

Skoleassistenten bannet voldsomt høyt flere ganger./Skoleassistenten sa stygge ord flere ganger.

Det var som å si (gjøre) noe som ikke skulle vært sagt (gjort)./Det var svært upassende./Der er som å si stygge ord (banne) i kjerka(= kirken).

Å BESØKE BESØKER BESØKTE HAR BESØKT HADDE BESØKT SKALNIL BESØKE

BESØK MEG SNART!

MANGE BESØKES HVER DAG PÅ SYKEHJEMMET!

PASIENTEN BLIR BESØKT A V TANT A Sl. PASIENTEN BLE BESØKT AV ONKELEN SIN l GÅR. PASIENTEN HAR (V ARIER) BLITT BESØKT A V SVIGERINNA Sl. BEBOEREN HADDE BLITT BESØKT A V FLERE HVIS DE VISSTE HAN V AR SYK.

UTTRYKKSMÅTER:

Fru Hansen besøkte ei venninne i går.

Fru Hansen besøkte meg ikke lenger.

Kunne du besøke oss en dag du har tid?

Besøk oss sammen med hele familien din!

lO

FORKLARINGER:

Fru Hansen gikk på besøk til ei venninne i går.

Fru Hansen kom aldri mer på besøk./Fru Hansen kom ikke på besøk til meg lenger.

Er det mulig å komme på besøk til oss en dag du har tid?

Ta med deg hele familien og kom på besøk til oss.

Å BIDRA

Å BIDRA BIDRAR BIDRO HAR BIDRA TT HADDE BIDRA TT SKALNIL BIDRA

BIDRA MED NOE!

DET BIDRAS MED MYE!

DET BLIR BIDRATT MED MYE PÅ SYKEHJEMMET. DET BLE BIDRATT MED MYE PÅ SYKEHJEMMET. DET HAR (ER/ VAR) BIDRATT MED SANGER, DIKT OG MUSIKK. DET HADDE BLITT BIDRATT MED MER DERSOM DU HADDE VIST LITT INTERESSE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Fru Hansen bidrar med mye på sykehjemmet.

Fru Hansen bidro til at det ble hyggelig.

Kan du bidra med et bidrag til kreftsaken?

Å BITE

FORKLARINGER:

Fru Hansen yter mye på sykehjemmet/Fru Hansen gjør mye for andre på sykehjemmet.

Fru Hansen gjorde at det ble hyggelig./Fru Hansen spredde hygge og glede.

Har du noen penger å gi til kreftsaken?/Har du noe å gi til kreftsaken?

Å BITE BITER BET (BEIT) HAR BITT HADDE BITT SKALNIL BITE

IKKE BIT!

NÅR KRYBBEN ER TOM, BITES HESTENE.

UTTRYKKS MÅ TER

Når krybben er tom, bites hestene.

Her har du noe å bite i, sa beboeren.

Han bet av en sjokoladebit.

Han bet fra seg i dag.

Jeg måtte bite det i meg.

Jeg bet meg merke i det du sa. o

Lagersjefen måtte bite i det sure eplet.

li

FORKLARINGER

Når ingen har noe, er det lett å slåss (kjempe om det lille som er igjen).

Her har du noe å spise (kjeks, eller kaker, en liten matbit), sa beboeren.

Han tok en bit av sjokoladen.

Han var sint i dag./Han f<:Jrsvarte seg i dag./Han var hissig i dag.

' Jeg måtte late som ingen ting./Jeg kunne ikke la megmerke med det./Jeg måtte la være å si noe.

Jeg la merke til det du sa.

Lagersjefen måtte allikevel gjøre det. /Lagersjefen måtte rette seg etter det som ble bestemt/Lagersjefen måtte gi seg.

Lagersjefen bet på kroken.

Å BLANDE o

Lagersjefen lot seg lure (ble lurt). (Det var lagt ut agn som for en fisk)

Å BLANDE BLANDER BLANDET HAR BLANDET HADDE BLANDET

BLAND ALT!

DET BLANDES SAMMEN.

DET BLIR BLANDET SAMMEN TIL EN GRYTERETT. DET BLE BLANDET SAMMEN. DET HAR (V AR/ ER) BLITT BLANDET SAMMEN MANGE GANGER. DET HADDE BLITT BLANDET FLERE LITER SAFT. HVIS INGEN HADDE SAGT AT DET IKKE V AR NØDVENDIG.

UTTRYKKSMÅTER

Beboeren blandet sammen de ulike måltidene.

Mel og sukker blandes sammen først.

Sykepleieren blandet seg inn i alt.

Sykepleieren blandet kortene. •

Husøkonomen blandet alt sammen.

ÅBLI

FORKLARINGER

Beboeren husket ikke hvilket måltid han spiste./Beboeren visst ikke om han hadde spist frokost, middag eller kvelds .

Du blander (rører sammen) mel og sukker først.

Sykepleieren involverte seg i alt/Sykepleieren la seg borti alt mulig.

Sykepleieren rotet sammen ting./Sykepleieren rotet sammen saker.

Husøkonomen blandet i sammen litt av hvert (holdt ikke orden på tingene) ./Husøkonomen rørte sammen ingrediensene.( i f.eks. maten). /Husøkonomen la alt på ett sted (samme sted), så det var umulig å finne igjen noen ting.

Å BLI BLIR BLE HAR BLITT HADDE BLITT SKALNIL BLI

BLI HER!

DET BLIR SLIK NÅ FOR TIDEN! DET BLE SLIK PÅ JOBBEN ETTER EN TID. DET HAR (V AR/ ER) BLITT SLIK NÅ ALLE STEDER! DET HADDE BLITT EN V ANE Å SOVE MIDDAG.

UTTRYKKSMÅTER:

Bli ved din lest!

12

FORKLARINGER:

Gjør det du kan (ikke finn på noe nytt!)./Hold deg til yrket ditt!

Der er blitt slik nå.

Ordningen er kommet for å bli.

Dette blir mellom oss!

Snekkeren kunne latt det bli med det l

Fru Hansen ble av med alt sammen.

Avdelingslederen ble bitt av basillen.

Alt får bli ved det gamle!

Det skal bli en annen dans fremover!

Hun ble med barn.

Hva skal det bli av deg?

Hva skal du bli når du blir stor?

Hvor ble instruktøren av?

Nå er det vanlig at det er slik.

Ordningen skal være (blir) på denne måten.

Dette holder vi for oss selv (ikke si det til noen).

Snekkeren behøvde ikke (skulle ikke) ha gjon (sagt) mer.

Fru Hansen ble kvitt alt sammen./Fru Hansen kastet alt sammen.

Avdelingslederen klarte ikke å holde opp./ Avdelingslederen var (ble) veldig ivrig.

Alt får fonsette som tØr!

Det skal bli forandringer (annerledes). Nå skal det strammes inn fremover (bli strengere, mindre pauser etc).

Hun ble gravid.

"Hun ble med barn . ..

o

13

Hvordan skal det (egentlig) gå med deg?/ Hvordan kommer det til å gå med deg?

Hva skal du jobbe med når du b li r stor?

Hvor gikk (dro, forsvant) instruktøren?

Han ble tatt på fersk gjeming.

Jeg ble helt målløs da jeg ble beskyldt for det.

Han ble lammet fra midjen og ned.

Han ble stående som lammet.

Sykepleieren ble kvitt et problem.

Beboeren ble lang i maska (ansiktet).

Husøkonomen ble ferdig med oppgavene.

Olsen ble over til neste dag.

To rundstykker ble til overs.

Hjelpepleieren ble så stor på det.

Det ble sagt rett ut.

Nå har dere vel blitt varme i trøya!

Læreren ble svar skyldig.

Jeg ble ikke klok på sykepleieren.

Maskinoperatøren ble bevisst at det var for sent.

Hjelpepleieren ble fortvilet over situasjonen.

Vi ble dus bare etter noen dager på jobben.

14

Han ble oppdaget mens han gjorde noe som var galt (ulovlig), eller noe som skulle være hemmelig.

Jeg ble helt paff når jeg fikk skylden for det./ Jeg mistet munn og mæle da jeg ble beskyldt for det./Jeg fikk meg ikke til å si noen ting da jeg fikk skylden for det./ Jeg klarte ikke å snakke da noen sa jeg hadde gjort det.

Han ble lam fra livet og ned. (Se også verbet å lamme)

Han ble stående bom stille./Han klarte ikke å røre seg. (Se verbet å lamme)

Sykepleieren fikk et problem mindre. (Problemet forsvant)

Beboeren ble perpleks./Beboeren ble målløs (paft) ./Beboeren trodde ikke sine egne øyne.

Husøkonomen gjorde oppgavene ferdig ./ Husøkonomen fikk oppgavene unna.

Olsen lå over (overnattet) til neste dag.

Det ble to rundstykker igjen (tilbake).

Hjelpepleieren krevde (forlangte) så mye./ Hjelpepleieren ble overlegen.

Det ble sagt direkte (uten å bli pakket inn)./Det ble sagt som det var.

Nå føler dere dere vel hjemme!/Nå føler dere vel at dere kan si hva dere mener (gjøre som dere synes).

Læreren kunne ikke svare./Læreren visste ikke svaret.

Jeg forsto ikke sykepleieren (forsto ikke hva hun tenkte eller hvorfor hun var som hun var) .

Maskinoperatøren ble klar over at det var for sent./ Maskinoperatøren innså det (skjønte det) at det var for sent.

Hjelpepleieren ble lei seg (sint/redd) på grunn av situasjonen (over det som hadde oppstått). (Uttrykket kan b111kes når det er vanskelig å finne en løsning)

Vi fikk god kontakt (ble godt kjent bare noen dager etter at vi begynte på jobben) (vi sa "du" til hverandre i stedet for "De").

Å BLÅSE Å BLÅSE BLÅSER BLÅSTE HAR BLÅST HADDE BLÅST SKALNIL BLÅSE

BLÅS l DET!

UTTRYKKS MÅ TER:

Det blåser mve ute i dag.

Blås i det!

Olsen blåste ut lysene.

Ikke blås deg opp!

Det blåser på toppene!

Å BRAKE

FORKLARINGER:

Det er en sterk vind ute i dag.

Gi blaffen./Du behøver ikke gjøre det./Du trenger ikke gjøre det.

Olsen slukket lysene (stearinlysene).

Ikke tro at du er noe!/Ikke skryt slik!

Det er hardt å være sjef./Det er et tøft klima å være leder.

Å BRAKE BRAKER BRAKET (BRAKTE) HAR BRAKET ( HAR BRAKT) HADDE BRAKET (HADDE BRA~J) SKAL/VIL BRAKE - ·

UTTRYKKS MÅ TER:

Nå braker det løs!

Slåsskjempene braket sammen nok en gang.

Applausen braket løs.

Å BREKKE

FORKLARINGER:

Nå starter det!/Nå setter det i gang!

De to som slåss (slåsskjempene) gikk løs på hverandre en gang til.

Folk begynte å klappe høyt (veldig mye).

Å BREKKE BREKKER BRAKK HAR BRUKKET HADDE BRUKKET SKAL/VIL BREKKE

BREKK A V EN BIT!

DET BREKKES MANGE LÅRHALSER HVERT ÅR!

DET BLIR BRUKKET BÅDE ARMER OG BEIN l SKIBAKKEN! DET BLE BRUKKET TO STOLBEIN PÅ SPISESTUESTOLENE l GÅR. DET HAR (V AR/ ER) BLITT BRUKKET A V MANGE GREINER P Å TREET UTENFOR HUSET. DET HADDE IKKE BLITT BRUKKET SÅ MANGE LÅRHALSER HVIS MAN HADDE STRØDD. UTENFOR BOLIGHUSENE OG BLOKKENE.

15

UTTRYKKS MÅ TER:

Husøkonomen brakk regnskapet ned i ulike poster.

Læreren brakk blyanten.

Kona hans måtte brekke seg.

Du kan brekke ryggen på den jobben.

Stokken brakk av under spaserturen.

Å BRINGE

FORKLARINGER:

Husøkonomen ordnet regnskapet i ulike poster./Husøkonomen satte opp regnskapet etter ulike områder.

Læreren ødela blyanten.

Kona hans kastet opp (nesten).

Du kan komme til å slite deg ut på den jobben./Denjobben kommer til å bli altfor hard (for deg).

Stokken knakk i to under spaserturen./Staven ble ødelagt (knakk) under spaserturen.

Å BRINGE BRINGER BRAKTE HAR BRAKT HADDE BRAKT SKALNIL BRINGE

BRING DET HIT!

DET BRINGES INN MER MAT HVERT ØYEBLIKK!

DET BLIR BRAKT INN MANGE PERSONER MED SKADER PÅ AKUTTMOTTAKELSEN. DET BLE BRAKT INN EN SKADET MANN l GÅR. DET HAR (V ARIER) BLITT BRAKT INN NYE MOMENTER l SAKEN. DET HADDE IKKE BLITT BRAKT INN MANGE MED STORE SKADER HVIS DE HADDE KJØRT SAKTERE.

UTTRYKKSMÅTER:

Vi håper det vil bringe deg hell og lykke.

Vi brakte temaet på banen.

Det er forbudt å bringe med seg flaske på lomma.

Hva brakte ekteskapet~?

Hva bringer deg hit?

Vaktmesteren brakte inn alt utstyret.

Sykepleieren brakte inn et nytt poeng.

Omorganiseringen brakte med seg mye uro.

16

FORKLARINGER:

Vi håper det vil gi deg hell og lykke.

Vi tok opp temaet./Vi introduserte temaet (emnet)

Det er ikke lov til å ta med seg alkohol.

Hvordan fungerte ekteskapet for deg?/Hva fikk du ut av ekteskapet?

Hva er det som gjør at du kommer hit?

Vaktmesteren hentet inn alt utstyret./ Vaktmesteren bar inn alt utstyret.

Sykepleieren kom inn med et nytt poeng.

Den nye måten å organisere på førte til mye uro./ Omorganiseringen førte med seg mye uro.

Å BRISTE

Å BRISTE BRISTER BRAST HAR BRISTET HADDE BRISTET SKALNIL BRISTE

UTTRYKKS MÅ TER:

La det briste eller bære.

Hjelpepleieren brast ut i gråt.

Det brast for han da han mistet jobben.

Håpet brast om at Hansen kunne bli frisk.

Å BRUKE

FORKLARINGER:

La det stå til. Bare sett i gang./Det tar gå som det går.

Hjelpepleieren begynte å gråte.

Han følte sinne (og fortvilelse) da han mistet jobben./Han greide ikke lenger å skjule sinnet sitt da han måtte slutte på jobben./Han greide ikke å beherske seg da han mistet jobben (fikk sparken).

Det fantes ikke lenger håp for at Hansen kunne bli frisk. /Det var ikke noe håp om bedring for Hansen.

Å BRUKE BRUKER BRUKTE HAR BRUKT HADDE BRUKT SKALNIL BRUKE

BRUK DEG SELV!

DET BRUKES MYE SUKKER!

DET BLIR BRUKT MYE SUKKER l KAKENE. DET BLE BRUKT FOR MYE FETT l MIDDAGSMATEN. DET HAR (V ARIER) BLITT BRUKT OPP ALT SAMMEN. DET HADDE BLITT BRUKT MYE MINDRE STRØM HVIS VINDUENE HADDE BLITT LUKKET IGJEN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Vi håper du vil bruke opp resten.

Han kunne brukes til litt av hvert på jobben.

Bruk deg selv!

Det blir brukt fornavn på de fleste på jobben.

Sykepleieren brukte seg selv som eksempel.

Vaktmesteren brukte seg på alle .

17

FORKLARINGER:

Vi håper du vil ta (benytte) resten./Vi håper du vil benytte restene.

Han var nyttig til forskjellige ting på jobben./Han kunne gjøre mange ulike arbeidsoppgaver på jobben.

Bruk evnene (tankene) dine! /Kast deg ut i det (Sett i gang) !likke kast bort evnene dine!

De fleste på jobben blir tiltalt med fomavn./De kaller hverandre ved fornavn.

Sykepleieren viste til seg selv når hun skulle forklare noe./Sykepleieren henviste til seg selv når hun skulle forklare noe.

Vaktmesteren kjeftet (var sint) på alle./ Vaktmesteren snakket sint til alle.

Du må bruke hodet før du handler, sa kokken.

Han brukte kål, løk, poteter og kylling i suppa.

Er alt toalettpapiret brukt opp?

Du må ikke bruke opp alle ideene dine.

Pensjonistene bruker å komme klokka 18.00.

Den nye vidunderkluten kan brukes til alt.

Renholderen brukte opp all energien på inngangspartiet.

Bruk og kast er vanlig i samfunnet vårt.

Å BRYGGE

Du må tenke før du gjør noe, sa kokken./Du må tenke før du kjøper noe, sa kokken.

Han laget suppa av kål, løk, poteter og kylling./ Han hadde kål, løk, poteter og kylling i suppa.

Er det tomt for toalettpapir? lEr alt toalettpapiret oppbrukt?

Du må gjemme noen ideer til senere bruk.

Pensjonistene pleier å komme klokka 18.00./ Pensjonistene kommer vanligvis klokka 18.00./ Stort sett kommer pensjonistene klokka 18.00.

Den nye vidunderkluten kan benyttes til alt (er nyttig til mange formål).

Renholderen var utslitt (veldig sliten) etter å ha vasket inngangspartiet (yttergang og inngangen til bygningen)./Renholderen hadde ikke flere krefter etter å ha vasket (tatt) inngangspartiet.

I samfunnet vårt er det er vanlig å kjøpe mye og kaste mye, og ikke bruke ting om igjen.

Å BRYGGE BRYGGER BRYGGET HAR BRYGGET HADDE BRYGGET SKALNIL BRYGGE

BRYGG IKKE MER ØL!

DET BRYGGES ØL!

DET BLIR BRYGGET ØL PÅ GÅRDENE. DET BLE BRYGGET MYE ØL PÅ LANDSBYGDA. DET HAR (VAR! ER) BLITT BRYGGET NOK ØL. DET HADDE IKKE BLITT BRYGGET ØL PÅ MANGE ÅR PÅ GÅRDEN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det brygget opp til en konflikt.

De brygget alt ølet sitt selv.

Jeg brygget på en forkjølelse.

Det brygger opp til uvær.

18

FORKLARINGER:

Det så ut til å bli en konflikt.

De laget alt ølet sitt selv.

Jeg var i ferd med å bli forkjølet.

Det begynner snart å lyne og tordne./Det blir snart uvær.

Å BRYTE

Å BRYTE BRYTER BRØT HAR BRUTT HADDE BRUTT SKAL/VIL BRYTE

BRYT IKKE LØFTENE!

DET BRYTES MYE STEIN PÅ GÅRDEN (BONDEN BRYTER STEIN FOR Å RYDDE NY MARK).

DET BLIR BRUTT GANG PÅ GANG. DET BLE BRUTT MYE STEIN PÅ JORDET TIL GÅRDBRUKEREN. DET HAR (V ARIER) BLITT BRUTT MANGE LØFTER. DET HADDE BLITT BRUTT FLERE LØFTER HVIS DE IKKE HADDE BEGYNT Å SNAKKE SAMMEN.

UTTRYKKSMÅTER:

Vi kan bryte håndbak hvis du har lyst.

Bonden brvter stein for å rydde nytt land.

Noen har brutt seg inn på kontoret.

Hjemmehjelperen brøt inn i samtalen.

Han brøt av en bit av loffen.

Han brøt av studiene for å gifte seg.

En influensa brøt ut på sykehjemmet.

Butikkeieren brøt loven gang på gang.

Hun brøt med sin tidligere kultur.

Han brøt med forloveden .

Kjæresten brøt løftene sine.

Nå må vi bryte opp for å nå bussen!

Han brøt opp låsen.

19

FORKLARINGER:

Vi kan måle hvem som er sterkest (når to personer sitter ved et bord, tar tak i hendene til hverandre med albuene i bordet og forsøker å vippe den andres underarm mot bordplaten).

Bonden (gårdbrukeren) tar bort store steiner fra jorda si for å lage seg mer dyrkbar mark./Bonden får løs store steiner for å få mer jord (å dyrke).

Noen har brutt opp låsen og tatt seg inn i på kontoret/Noen har gjort et innbrudd på kontoret.

Hjemmehjelperen blandet seg inn i samtalen, midt i det som det ble snakket om./Hjemmehjelperen tok ordet midt i samtalen.

Han tok (brakk av) en bit av loffen (med hendene).

Han sluttet studiene for å gifte seg./Han avbrøt studiene for å gifte seg.

Det gikk influensa på sykehjemmet/Mange fikk influensa på sykehjemmet.

Flere ganger lot butikkeieren være å følge loven./ Ved flere anledninger fulgte ikke butikkeieren loven.

Hun tok et oppgjør med sin tidligere Kultur./Hun ville ikke følge sin tidligere kultur.

Han gjorde det slutt med forloveden.

Kjæresten holdt ikke ord./Kjæresten var ikke til å stole på.

Nå må vi gå hjem (ta farvel/ si takk for oss) for å komme tidsnok til bussen.

Han ødela låsen (for å åpne) .

Han brøt forbindelsen.

Han brøt med de gamle vennene.

Han prøvde å bryte ut av en ond sirkel.

Sykdommen brøt ned kroppen hans.

ÅBY

Han ville ikke ha kontakt/være sammen med henne mer./Han la på røret (telefonrøret).

Han kuttet ut kontakten med de gamle vennene./Han sluttet å være sammen med de gamle vennene.

Han prøvde å starte på nytt./Han prøvde å komme ut av dårlige vaner./Han prøvde å bryte med dårlige venner.

Sykdommen ødela kroppen hans./Sykdommen ga han svekket helse.

Å BY BYR BØD HAR BUDT HADDE BUDT SKAL/VIL BY

BY MEG OPP TIL EN DANS!

DET BYS PÅ VAFLER!

DET BLIR BUDT OPP TIL DANS l KVELD. DET BLE BUDT PÅ GODE KAKER. DET HAR (VAR/ ER) BLITT BUDT OPP TIL DANS, MEN DET ER IKKE MANGE SOM DANSER. DET HADDE BLITT BUDT PÅ MIDDAG HVIS NOEN HADDE TENKT PÅ DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Han tok en dans når det bød seg en anledning.

De var blitt budt på middag.

Hva har du å Q.y på?

Nå må du~ til dans!

Det byr meg imot og tenke på det.

20

FORKLARINGER:

Han danset når det var en mulighet til det./Han tok seg en dans når det var en sjanse.

De var blitt spandert middag på./De var blitt invitert på middag.

Hva kan du servere?/Hva har du å tilby?

Nå må du engasjere./Nå må du spørre om å få en dans (tilby deg å være dansepartner).

Jeg klarer ikke å tenke på det./ Jeg orker ikke å tenke på det.

Å BYGGE

Å BYGGE BYGGER BYGGET (BYGDE) HAR BYGGET (BYGD) HADDE BYGGET (BYGD) SKALNIL BYGGE

BYGG IKKE PÅ NOE SÅ UREALISTISK!

DET BYGGES UT PÅ NORDSIDEN AV SYKEHJEMMET!

DET BLIR BYGGET MANGE NYE BYGG l SENTRUM. DET BLE BYGGET PÅ ET TILBYGG TIL BYGNINGEN. DET HAR (V AR/ ER) BLITT BYGGET MANGE NYE OMSORGSBOLIGER. DET HADDE BLITT BYGGET FLERE BARNEHAGER HVIS POLITIKERNE HADDE ØNSKET DET.

UTTRYKKSMÅTER:

Håndverkerne bygget et tilbygg til bygningen.

Det bygges ut på nordsiden av sykehjemmet.

De ville bygge om kjelleren.

Nå må alt bygges opp igjen fra grunnen av.

Sykehjemmet bygget ned ordningen.

Det må bygge på en misforståelse.

Kan du bygge opp med puter bak ryggen min?

Læreren bygget videre på deltakernes ønsker.

Hun håpet at noen ville bygge opp organisasjonen.

Hva bvgger du argumentene dine på?

Ved å bygge på praksis, forstår du lettere teori.

Han bygget seg et luftslott.

21

FORKLARINGER:

Håndverkerne lagde et lite bygg knyttet til bygningen.

Det blir bygget et påbygg (en ny del av sykehjemmet) på nordsiden av sykehjemmet./ Sykehjemmet utvides på nordsiden.

De ønsket å gjøre om kjelleren.

Nå må alt rives og bygges på nytt fra grunnmuren./Nå må alt bygges opp på nytt./Nå må vi starte forfra igjen./Nå må vi gjøre alt en gang til.

Sykehjemmet var i ferd med å avvikle ordningen./ Sykehjemmet avviklet ordningen./Sykehjemmet gjorde slutt på bruk av ordningen.

Det må være en misforståelse./Det må være en feil som kan oppklares.

Kan du legge puter bak ryggen min (så jeg kan sitte bedre)?

Læreren tok utgangspunkt i deltakernes ønsker i undervisningen./Læreren brukte deltakernes ønsker i undervisningen./Læreren brukte det som deltakerne ønsket når han/hun la opp undervisningen.

Hun håpet at noen ville få i gang organisasjonen.

Hva er det du legger til grunn for argumentene dine (for hva du mener)?

Når du bruker erfaringer, er det lettere å forstå teori./Teoristoffet blir lettere når du bruker arbeidserfaringene dine.

Han bygget på drømmer (uten fotfeste i virkeligheten)./Han satset på noe som ikke eksisterte.

Det bygges så mange bygg. De settes opp så mange bygninger (hus).

Å BÆRE Å BÆRE BÆRER BAR HAR BÅRET HADDE BÅRET SKAL/VIL BÆRE

BÆR IKKE SÅ TUNGE POSER!

DET BÆRES I PLASTPOSER OG KASSER!

DET BLIR BÅRET BORT ALT SAMMEN. DET BLE BÅRET BORT PÅ KJØKKENET ETTER MIDDAGEN. DET HAR (VAR, ER) BLITT BÅRET INN MAT FLERE GANGER UNDER MIDDAGEN. DET HADDE BLITT BÅRET BORT MER SØPPEL HVIS FLERE HADDE HJULPET TIL.

~·

"Sykl!pleieren bor henne på hendene. "

UTTRYKKS MÅ TER:

De bar maten inn flere ganger under middagen.

Bær deg ikke slik over det'

Vi får bære over med henne.

Hansen var så sliten at bena ikke ville bære han.

Sykepleieren bar henne på hendene.

22

FORKLARINGER:

Maten ble satt inn flere ganger under middagen./Maten ble servert flere ganger under middagen.

Ikke klag slik over det!/lkkc syt sånn over det.

Vi får vise tålmodighet overfor henne.

Hansen var så s liten at han ikke klarte å stå på bena.

Sykepleieren gjorde alt for henne./Sykepleieren visste ikke alt godt som kunne gjøres for henne (hadde mye omsorg for henne)./Sykepleicren hjalp henne mye.

Rullestolene bærer preg av å være velbrukt.

Nyheten bar bud om bedre tider.

Vaktmesteren bærer alderen godt.

Han bar ikke nag til noen.

Arbeidet hennes bar frukter.

Jordmoren bar på en stor hemmelighet.

Hun hadde båret frem barnet uten støtte fra noen.

Det fikk bære eller briste.

Vi må bære over med henne.

Hun bar seg ad som verdens lykkeligste mor.

Det bar mot bedre tider.

Virksomheten bar seg godt.

Han bar hodet høyt.

Hun måtte bære alle utgiftene alene.

Den dyktige skuespilleren bar hele forestillingen.

Å DEKKE

Rullestolene er merket (preget) av slitasje./. Rullestolene er slitte.

Nyheten ga løfter om bedre tider.

Vaktmesteren virker ung for alderen./ Vaktmesteren virker yngre enn han er (ser yngre ut enn han er)./Vaktmesteren ser godt ut for alderen.

Han var ikke sint på noen./Han hadde ikke noe uoppgjort med noen.

Arbeidet hennes ga resultater.

Jordmoren hadde en stor hemmelighet./ Jordmoren skjulte en stor hemmelighet.

Hun hadde vært gravid og fått barnet uten å få støtte av noen./Hun fikk barnet uten hjelp fra noen.

Det fikk gå som det måtte gå./Nå var det ingenting som gjøres for å påvirke resultatet.

Vi må finne oss i det./Vi må akseptere det.!Vi må være tålmodige med henne.

Hun oppførte seg som verdens lykkeligste mor./Hun viste seg som verdens lykkeligste mor.

Det gikk mot bedre tider.

Virksomheten gikk med et brukbart overskudd.

Han var stolt (var frimodig)./Han hadde selvtillit.

Hun måtte klare alle utgiftene alene.

Den dyktige (flinke) skuespilleren reddet hele forestillingen./Den dyktige skuespilleren var den som gjorde at forestillingen ble bra.

Å DEKKE DEKKER DEKKET/DEKT HAR DEKKET/DEKT HADDE DEKKET/DEKT SKALNIL DEKKE

DEKK PÅ BORDET, ER DU SNILL!

DET DEKKES TIL FEST!

DET BLIR DEKKET TIL 20 PERSONER. DET BLE BARE DEKKET TIL TO l DAGLIGSTUA l GÅR ETTERMIDDAG. DET HAR (VAR, ER) BLITT DEKKET OPP FOR UNDERSKUDDET VI HADDE I FJOR. DET HADDE IKKE BLITT DEKKET TIL SÅ MANGE HADDE DU SAGT I FRA HVEM SOM KOM.

23

UTTRYKKS MÅ TER:

Det dekkes til fest!

Husøkonomen dekket over noe.

Husøkonomen dekket seg til med et stort sjal.

Kom, så skal jeg dekke over deg med teppet.

Kokken dekket seg bak at han var ny på jobben.

Han dekket seg bak de andre.

Det hadde ikke blitt dekket til så mange hadde du sagt i fra hvem som kom.

Dekk, sa han til hunden sin.

Å DELE

FORKLARINGER:

Det forberedes til fest!/Det gjøres i stand til fest! /Det dekkes på bordene til en fest.

Husøkonomen skjulte noe.

Husøkonomen tok på seg et stort sjal (for å skjule seg).

Kom, så skal jeg legge teppet over deg.

Kokken brukte at han var ny på jobben./Kokken unnskyldte seg med at han var ny å jobben./ Kokken skyldte på at han var ny på jobben.

Han lot de andre få skylda./Han passet på at han ikke fikk skylda.

Det hadde blitt dekket til færre hvis du hadde sagt i fra hvem som kom.

Legg deg, sa han til hunden sin.

Å DELE DELER DEL TE HAR DELT HADDE DELT SKALNIL DELE

DEL MED DE ANDRE!

DET DELES UT NYE SKO TIL ALLE ANNET HVERT ÅR!

DET BLIR DELT PÅ ALT HER! DET BLE DELT OPP I MINDRE BITER. DET HAR (V AR, ER) BLITT DELT P Å GLEDER OG SORGER. DET HADDE IKKE BLITT DELT UT VITAMINPILLER PÅ TO DAGER.

UTTRYKKSMÅTER:

De delte byrdene.

Kokken delte ut arbeid til alle.

Han delte opp regningen i fire avdrag.

Hjelpepleieren delte med alle.

Kona hans måtte dele på alt.

De delte hus.

De delte på utgiftene.

24

FORKLARINGER:

De hjalp hverandre./De dro lasset sammen./De jobbet sammen.

Kokken ga arbeidsoppgaver til alle ./Kokken ga alle noe å gjøre (å arbeide med)./Kokken delegerte arbeid til alle.

Han betalte regningen i fire omganger.

Hjelpepleieren ga bort til alle.

Kona hans måtte ha alt sammen med andre./Kona hans måtte bruke alt felles.

De bodde sammen.

De betalte litt hver.

ÅDRA

Å DRA DRAR DRO HAR DRADD HADDE DRADD SKALNIL DRA

IKKE DRA!

DET DRAS PÅ MYE GAMMELT NÅR DU FLYTTER FRA ET STED TIL ET ANNET.

DET BLIR DRADD PÅ MYE GAMMELT. DET BLE DRADD PÅ MØBLER FRA DET ENE ROMMET TIL DET ANDRE. DET HAR (V ARIER) BLlTT DRADD MYE SNØ INN l GANGEN. DET HADDE BLITT DRADD FLERE INN l KRANGELEN HVIS DU IKKE HADDE KOMMET!

UTTRYKKS MÅ TER:

Det dras på mye gammelt når man flytter.

Hun drar på så mye fra gamle dager.

Det har blitt dradd mye snø inn i gangen.

Han dro til henne.

Han dro på fiske.

Han dro opp mye fisk.

Jeg hjalp til med å dra til beltet hans.

Arbeidet dro ut i langdrag.

Hansen dro på smilebåndet.

Du må ikke dra strikken for langt!

Jeg går ikke rundt og drar meg hele dagen!

Sekretæren dro igjen med en gang.

Sekretæren dro på to tunge kofferter.

Det var hjemmehjelperen som måtte dra lasset.

Oscar Rodrigo dro fra sykehjemmet.

Hjemmehjelperen dro ut tiden.

25

FORKLARINGER:

Det blir tatt med mye gammelt når man flytter.

Hun tenker på gamle minner (ofte negative opplevelser).

Det har kommet mye snø inn i gangen når folk har gått inn).

Han reiste til henne (kom på besøk)./Han slo henne.

Han dro på jobb for å fiske.

Han fikk mye fisk.

Jeg hjalp til med å stramme beltet hans.

Arbeidet tok lang tid (å utføre) ./Det tok lang tid å gjøre det ferdig.

Hansen måtte le Iitt/Hansen smilte.

Du må ikke be meg om å gjøre for mye! /Du må ikke utnytte meg! /Du må ikke kreve så mye av meg! /Du må ikke gå for langt! (Egentlig heter det: Du må ikke tøye strikken for langt)

Jeg går ikke rundt og later meg hele dagen!/Jeg går ikke rundt uten å gjøre noe hele dagen./ Jeg slapper ikke av hele tiden (dagen lang)!

Sekretæren reiste igjen med det samme (straks).

Sekretæren bar på to tunge kofferter.

Det var hjemmehjelperen som måtte gjøre alt (det meste)./Det var hjemmehjelperen som måtte bære byrdene.

Oscar Rodrigo forlot sykehjemmet (reiste fra).

Hjemmehjelperen trakk ut tiden./Hjemmehjelperen halte ut tiden (hadde ikke lyst til å gå hjem).

Bruken· av engangshansker drar opp kostnadene.

Fru Hansen dro opp skjørtet.

Hun dro fra gardinene.

Hun dro for gardinene.

Du må ikke dra ned rull gardina.

Han begynner å dra på åra.

De eldre drar lett på seg alvorlige sykdommer.

Dra dit pepperen gror.

Dra til Bloksberg.

Dra til helvete!

Hjelpepleieren dro kjensel på henne.

Møtet dro ut i langdrag.

Husøkonomen ble dradd inn i saken.

Å DREIE

Bruken av engangshansker gjør at utgiftene stiger./ Det er veldig dyrt å bruke engangshansker.

Fru Hansen løftet på (trakk opp) skjørtet.

Hun trakk gardinene til side./Hun reiste fra (glemte igjen) gardinene.

Hun trakk for gardinene (foran vinduet).

Du må følge med!/Du må ikke trekke ned rullgardina./ Du må ikke stenge virkeligheten ute.

Han begynner å bli gammel (bli eldre).

De eldre får lett alvorlige sykdommer.

Dra hvor du vil for meg./Det spiller ingen rolle hvor du drar for meg./Ha deg vekk! (Uhøflig måte å snakke på!)

Dra hvor du vil for meg (dra langt vekk) .

Dra hvor du vil for meg, (Uhøflig måte å snakke på!)

Hjelpepleieren kjente henne igjen.

Møtet tok lang tid.

Husøkonomen ble involvert i saken.

Å DREIE DREIER DREIDE HAR DREID (DREIET) HADDE DREID (DREIET) SKALNIL DREIE

DREI IKKE TIL FOR HARDT!

DET DREIES MYE KERAMIKK PÅ VERKSTEDET.

DET BLIR DREID MYE KERAMIKK PÅ VERKSTEDET. DET BLE DREID MYE KERAMIKK PÅ VERKSTEDET FØR SOMMEREN. DET HAR BLITT (VARIER) DREID MYE KERAMIKK PÅ VERKSTEDET l ALLE ÅR. DET HADDE BLITT DREID KERAMIKK PÅ VERKSTEDET l ÅREVIS.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det dreies mye keramikk på verkstedet.

Han spurte om jeg kunne dreie krana mot høyre.

Arshad dreide stolen hennes mot vinduet.

Hun dreide seg rundt for å vise frem kjolen.

26

FORKLARINGER:

Det lages mye keramikk på verkstedet.

Han spurte om jeg kunne skru (vri) krana mot høyre.

Arshad snudde stolen hennes mot vinduet.

Hun svingte seg rundt (snudde seg rundt) for å vise frem kjolen.

Det dreier seg om sekunder.

Hun dreide seg rundt på hælen.

Sjåføren måtte dreie til høyre ved eldresenteret.

Det dreier seg om å få hjelp til husarbeidet.

Vet du hva vedtaket dreier seg om?

Å DRIVE

Det gjelder sekunder (Vi har svært dårlig tid).

Hun snudde seg rundt og gikk./Hun skiftet mening.

Sjåføren måtte svinge til høyre ved eldresenteret/Sjåføren måtte ta til høyre.

Det handler om å få hjelp til husarbeidet.

Vet du hva avgjørelsen (vedtaket) handler om (betyr)?/Hva omhandler vedtaket?/Hva innebærer vedtaket?

Å DRIVE DRIVER DREV HAR DREVET HADDE DREVET SKALNIL DRIVE

DRIV PÅ!

HER DRIVES DET MED LITT A V HVERT.

DET BLIR DREVET PÅ MED LITT AV HVERT. DET BLE DREVET PÅ MED MANGE TING PÅ AKTIVITETSSTUA. DET HAR (VARIER) BLITT DREVET PÅ MED HÅNDARBEID OG TEGNING. DET HADDE BLITT DREVET MER MED SVØMMING HVIS BILLETTENE HADDE VÆRT RIMELIGERE (BILLIGERE).

UTTRYKKSMÅTER:

Bare driv på med det du gjør.

Her blir det drevet på med litt av hvert.

Det var ikke en eneste billett å drive opp.

Firmaet drev inn alle pengene som andre skyldte.

Hva driver du med?

Du må ikke drive dank måned etter måned.

Avdelingsformannen drev det for vidt.

Han drev henne til vanvidd.

27

FORKLARINGER:

Bare hold på (fortsett med det du gjør).

Her foregår det mange ulike aktiviteter./Her blir det gjort litt av hvert./Her skjer det mye.

Det var ikke en eneste billett å få tak i (å oppdrive)./Alle billettene var utsolgt.

Firmaet tikk inn alle pengene som andre skyldte dem./Firmaet iverksatte tiltak og fikk inn alle pengene som andre skyldte dem.

Hva arbeider du (jobber du) med?

Du må ikke gå måned etter måned uten å arbeide eller uten å studere./Du må ikke late deg måned etter måned.

Avdelingslederen presset for mye./ Avdelingslederen krevde for mye./ Avdelingslederen overdrev det han/hun gjorde./ Avdelingslederen gikk for langt.

Han maste og påla henne så mye arbeid./ Han ga henne oppgave etter oppgave i ett sett./ Han plaget henne./Han gjorde henne gal (sinnssyk).

Regnskapsføreren drev med flisespikkeri.

For oss er det viktig å drive seriøst, sa han.

Han drev butikken svært godt.

Ikke driv spøken for langt!

Ikke driv gjøn med meg!

Å DØMME

Regnskapsføreren hang seg opp i detaljer som ikke betydde noe./Regnskapsføreren pirket på ubetydelige detaljer./Regnskapsføreren hang seg opp i bagateller.

For oss er det viktig å ha en seriøs bedrift (et seriøst foretak eller en seriøs virksomhet), sa han./Han sa at det var viktig for dem å ha en seriøs virksomhet.

Butikken hans gikk svært bra./Han skjøttet butikken svært godt./Han var svært dyktig til å få butikken til å gå bra.

Du må stoppe i tide .likke fortsett når du merker at det ikke er morsomt lenger .likke overdriv!

Ikke tull med meg./Du må ikke narre meg!

Å DØMME DØMMER DØMTE HAR DØMT HADDE DØMT SKAL/VIL DØMME

DØM SELV!

DET DØMMES OFTE FEIL.

DET BLIR DØMT EN USKYLDIG! DET BLE DØMT TO PERSONER. DET HAR (V ARIER) BLITT DØMT MANGE SOM ER USKYLDIGE. DET HADDE BLITT DØMT MANGE USKYLDIGE HVIS INGEN HADDE PROTESTERT.

UTTRYKKS MÅ TER:

Etter alt å dømme blir det overfylt på avdelingen.

Kollegaen dømte ikke de andre.

Det var vanskelig å dømme mellom dem.

Han var dømt til et liv i rullestol.

Det var dømt til å mislykkes.

Etter alt å dømme blir han snart frisk igjen!

Døm selv!

28

FORKLARINGER:

Alt tyder på at det blir for mange på avdelingen./Etter alt å dømme blir det for mange på avdelingen.

Kollegaen kom ikke med beskyldninger mot de andre./Kollegaen anklaget ikke andre.

Det var vanskelig å si hvem av dem som hadde rett./Det var vanskelig å avgjøre hvem som hadde rett.

Han måtte sitte i rullestol resten av livet.

Det var i utgangspunktet oppl-agt at det ikke skulle gå bra./Det kom ikke til å gå bra.

Det er sannsynlig (alt tyder på) at han snart blir frisk igjen./ Antagelig blir han snart frisk./ Han blir snart frisk igjen!

Vurder selv!/ Avgjør selv!

Å FALLE

Å FALLE FALLER FALT HAR FALT HADDE FALT SKAL/VIL FALLE

IKKE FALL!

UTTRYKKS MÅ TER:

Ikke snakk om snøen som falt i fior.

Det falt meg ikke inn å spørre.

Det falt i fisk.

Han falt for henne.

Forslaget falt mot tretti stemmer.

Apotekeren falt om halsen på henne.

l. mai faller på en onsdag.

Sjefen falt i staver da han hørte det.

Kontrolløren falt helt sammen.

FORKLARINGER:

Ikke snakk om det vanskelige som skjedde i fjor./ Vi er ferdige med det vonde som skjedde i fjor.

Jeg tenkte ikke på å spørre.

Det ble ikke noe av .IDet ble avlyst.

Han ble forelsket i henne.

Tretti stemmer var imot forslaget og det gikk ikke igjennom (ble ikke vedtatt).

Apotekeren klemte henne godt.

!.mai er på en onsdag.

Sjefen ble sittende og tenke da han hørte det./Sjefen ble sittende i sine egne tanker da han hørte det./Sjefen ble veldig overrasket (forbauset/overveldet) og visste ikke hva han skulle si (ble helt stum) da han hørte det.

Kontrolløren var helt utslitt (orket ikke mer).

'Hanfitlt for henne ...

29

Kaken falt sammen.

Det faller seg ikke naturlig å gjøre det.

Hun falt i unåde hos sjefen.

De hadde en pensjon å falle tilbake på.

Kokken falt for fristelsen og tok en røyk.

Det falt han (ham) tungt for brystet.

l

Å FEIE

Lufta gikk ut etter heving/steking./Kaken ble helt flat.

Det passer ikke å gjøre det.

Hun ble upopulær hos sjefen./Hun ble dårlig likt av sjefen.

De hadde en pensjon å leve av (når de ble gamle).

Kokken klarte ikke å si nei og tok en røyk./Kokken klarte ikke å stå imot og tok en røyk.

Det var vanskelig for han (ham) å akseptere (godta)./Det var vanskelig å gå med på./Det var hardt for han (ham).

Å FEIE FEIER FEIDE HAR FEIET HADDE FEIET SKALNIL FEIE

FEI OPP!

DET FEIES NÅ.

DET BLIR FEID l GANG EN. ALLE SMULENE DET BLE FEID OPP. DET HAR(VARIER) BLITT FEID ETTER AT GJESTENE GIKK. DET HADDE BLITT FEID BEDRE PÅ GULVET HVIS DET HADDE VÆRT TID.

UTTRYKKSMÅTER:

Fei for din egen dør.

Fmen i huset feide alt under teppet.

FORKLARINGER:

Pass på hvordan du selv oppfører deg./Pass dine egne saker.

''Fei/or din egen d11r "

30

Fruen i huset tok aldri opp konflikter./ Fmen i huse t feide a lt støvet under teppet.

Fei opp etter deg.

Feieren feide vekk rusk og rask.

Hun feide av sted på høyhælte sko.

Hun feide vekk støvet.

Kollegaen feide meg vekk.

Å FESTE

Gjør det rent etter deg (bruk feiekosten) ./ Kost opp etter deg.

Feieren fjernet (feide bort) det som hadde satt seg fast i pipa./Feieren fikk vekk rusk og rask (i pipa).

Hun gikk av sted (så elegant) i sko med høye hæler./Hun fløy av sted på høyhælte sko.

Hun tørket vekk støvet.

Kollegaen dyttet meg vekk (ga meg ingen plass).

Å FESTE FESTER FESTET HAR FESTET HADDE FESTET SKAL/VIL FESTE

FEST IKKE HVER HELG!

DET FESTES MYE I HELGENE.

DET BLIR FESTET HVER DAG. ALLE SMULENE FESTET SEG TIL DEN NYE SOFAEN. DET HAR (V ARIER) BLITT FESTET NOK FOR EN STUND. DET HADDE BLITT FESTET HVER DAG I TO UKER.

UTTRYKKSMÅTER:

Fest ikke din lit til meg.

Alle smulene festet seg til den nye sofaen.

Fest kassalappen til kvitteringen.

Jeg festet meg ikke ved ansiktet hennes.

Å FINNE

FORKLARINGER

Ikke regn med meg./Ikke stol på meg.

Alle smulene satt fast på den nye sofaen.

Sett fast kassalappen på kvitteringen.

Jeg la ikke merke til ansiktet hennes./ Jeg husker ikke hvordan hun så ut.

Å FINNE FINNER FANT HAR FUNNET HADDE FUNNET SKALNIL FINNE

FINN DET NÅ!

DET FINNES SÅ MANGE TING. (å finnes- finnes- fantes- har fantes- s- form av verbet i infinitiv)

DET BLE FUNNET OPP NYE TING. DET BLE FUNNET EN LØSNING. DET HAR (VARIER) BLITT FUNNET PÅ MYE RART. DET HADDE BLITT FUNNET FØR ELLER SENERE.

31

UTTRYKKSMÅTER:

Det fantes en utvei.

Finn din plass på sykehjemmet.

Finn din plass i klasserommet.

Finn din plass i rekken!

Vi fant fort tonen!

Jeg fant ikke ut av bruksanvisningen.

Sykepleieren fikk ikke tak i hva jeg sa.

Jeg ville ikke finne meg i det lenger.

Jeg kan ikke finne meg i alt.

Jeg fant meg ikke til rette på jobben.

Feiringen fant sted i dagligstua.

Det er et funn at vi fant deg.

Karlsen fant seg godt til rette på sykehjemmet.

Fysioterapeuten fant ikke frem.

Du behøver ikke finne opp kruttet på nytt.

Hjelpepleieren fant ikke ut av saken.

Har du funnet en venninne?

Skal vi finne på noe i kveld?

Du bare finner på noe.

32

FORKLARINGER:

Det eksisterte (var) en løsning.

Finn ut hvordan du passer inn på sykehjemmet.

Gå til plassen din./Gå til pulten din.

Finn ut hvor du hører hjemme!

Vi forsto hverandre raskt!/Vi kommuniserte bra (snakket bra sammen) etter kort tid./Vi ble fort venner.

Jeg klarte ikke å lese (forstå) bruksanvisningen./ Jeg klarte ikke å finne frem i bruksanvisningen.

Sykepleieren skjønte ikke (forsto ikke) hva jeg sa./Sykepleieren hørte ikke hva jeg sa.

Jeg ville ikke ha det slik lenger.

Jeg kan ikke tåle alt.

Jeg likte meg ikke påjobben./Jeg trivdes ikke på jobben.

Feiringen foregikk (var) i dagligstua.

Du passer virkelig perfekt (er veldig viktig)./Vi er heldige som fant deg!

Karlsen likte seg godt på sykehjemmet./ Karlsen trivdes godt på sykehjemmet.

Fysioterapeuten fant ikke veien.

Du behøver ikke å gjøre det andre har funnet på før en gang til.

Hjelpepleieren fant ingen løsning i saken./ Hjelpepleieren forsto ikke hva saken dreide seg om.

Har du fått en venninne?/Har du truffet en ny venninne?

Skal vi gjøre noe sammen i kveld?

Du kommer med en forklaring for å bortforklare deg./Du finner på en unnskyldning (en historie) ./ Du lyver./Du improviserer.

Å FRYSE Å FRYSE FRYSER FRØS HAR FROSSET HADDE FROSSET SKALNIL FRYSE HAR FRYST HADDE FRYST SKALNIL FRYSE

IKKE SITT HER OG FRYS !

DET BLE SAGT AT DE FASTE UTGIFTENE FRYSES I TO ÅR. DET BLIR FROSSET NED MYE FISK PÅ FABRIKKEN. DET BLE FROSSET KILOVIS MED SEI. DET HAR(VARIER) BLITT FROSSET UT MANGE PÅ DENNE JOBBEN. DET HADDE BLITT FROSSET NED MER FISK HVIS VI HADDE HATT PLASS I FRYSEREN.

UTTRYKKSMÅTER:

Hjemmehjelperen frøs på fingrene .

De faste utgiftene fryses'

Bydelen forsøkte å fryse fast lønningene.

Det ble frosset kilovis med sei.

Vaktmesteren ville ikke fryse ut noen.

Jeg fryser på ryggen når jeg tenker på det!

Her er det så kaldt at man kan fryse i hjel.

Vannrøret frøs i stvkker.

Rørleggeren hutret og frøs.

33

FORKLARINGER:

Hjemmehjelperen var veldig kald på fingrene.

De faste utgiftene holdes på samme nivå.!/De faste utgiftene holdes stabile en periode (uten prisstigning)!

Bydelen forsøkte å holde lønningene på samme nivå som tidligere./Bydelen forsøkte å hindre en økning i lønningene.

Mange kilo med sei ble frosset ned./Mange kilo sei ble dypfryst.

Vaktmesteren ville inkludere alle (være hyggelig mot alle) ./Vaktmesteren ville ikke behandle noen kaldt og avvisende.Naktmesteren ville ikke at noen skulle føle seg utenfor.

Jeg blir redd når jeg tenker på det! / Jeg grøsser når jeg tenker på det!

Her er det så forferdelig kaldt (iskaldt) at man kan dø ./Her er det iskaldt.

Det var så kaldt at vannrøret frøs og ble ødelagt (gikk i stykker) .Nannrøret sprakk.

Rørleggeren følte seg veldig kald og frossen.

Å FØLE

Å FØLE FØLER FØL TE HAR FØLT HADDE FØLT SKALNIL FØLE (å føles føles føltes har f øltes hadde fØltes (eget s-verb))

FØL DET SELV!

DET FØLES BRA.

DET BLIR FØLT P Å DEN MÅ TEN. DET BLE FØLT SLIK.

.

DET HAR (V ARIER) BLITT FØLT A V MANGE AT NOE V AR FEIL. DET HADDE BLITT FØLT SLIK A V DEG OGSÅ.

UTTRYKKS MÅ TER:

Mange føler på den måten.

Sykepleieren følte seg vel på jobben ..

Jeg følte meg ikke vel i den grønne skjorta.

Hvordan føler du deg i dag?

Hun følte seg unyttig og ubrukelig.

Han følte seg litt på siden av det som foregikk.

Han følte det på stemningen.

Pleieassistenten følte seg i veien.

Pleieassistenten følte seg frem.

Harald følte seg overkjørt av legen.

Hjelpepleieren følte nærhet til saken.

Han følte med henne.

34

FORKLARINGER:

Mange føler at det er slik./Mange opplever det slik.

Sykepleieren trivdes godt på jobben./ Sykepleieren hadde det godt på jobben.

Jeg likte ikke å bruke den grønne skjorta./ Jeg følte meg ikke komfortabel (ukomfortabel) med den grønne skjorta.

Hvordan har du det i dag? (Føler du deg bedre i dag?)

Hun opplevde at hun ikke var til nytte og ikke kunne brukes til noe.

Han følte seg litt utenfor./Han følte seg tilsidesatt.

Han merket det på stemningen.

Pleieassistenten følte at hun/han var til bry./ Pleieassistenten følte seg til overs (ble ikke regnet med).

Pleieassistenten var forsiktig ./Pleieassistenten famlet seg fram ./Pleieassistenten tok det forsiktig i begynnelsen.

Harald følte at legen snakket hele tiden uten at han fikk forklart seg. Harald følte ikke at han ikke fikk komme til orde./Harald følte at legen ikke ville høre på han./Harald følte at overlegen tok avgjørelser over hodet på han./Legen tok alle avgjørelser uten å rådføre seg med Harald.

Hjelpepleieren følte at han/hun kjente godt til saken (var involvert i saken, brydde seg om saken)./Hjelpepleieren var opptatt av saken.

Han forsto henne./Han hadde medfølelse med henne./Han følte empati for henne.

Legen følte på magen til den gravide.

Å FØLGE

Legen kjente på magen til den gravide./Legen undersøkte magen til den gravide.

Å FØLGE FØLGER FULGTE HAR FULGT HADDE FULGT SKAL/VIL FØLGE

FØLG MED!

DET FØLGES MED l AVISENE OG PÅ TV.

DET BLIR FULGT MED l NYHETENE. DET BLE FULGT MED HELE TIDEN. DET HAR (V AR/ER) BLITT FULGT MED P Å NYHETENE HVER DAG. DET HADDE BLITT FULGT OPP HVIS DU HADDE ØNSKET DET.

UTTRYKKSMÅTER:

Mange følger godt med på nyhetene.

Sykepleieren fulgte meg til døra.

Jeg fulgte ikke opp planene mine.

Å FØRE

FORKLARINGER:

Mange ser på nyhetene./Mange ser og hører på nyhetene.

Sykepleieren ble med meg til døra./Sykepleieren fulgte meg ut.

Jeg gjorde ikke noe mer med planene mine./Det ble ikke noe av planene mine./ Jeg fullførte ikke det jeg hadde begynt med.

Å FØRE FØRER FØRTE HAR FØRT HADDE FØRT SKAL/VIL FØRE

FØR DET INN!

DET FØRES ET NØYAKTIG REGNSKAP.

DET BLIR FØRT ET NØYAKTIG REGNSKAP. DET BLE FØRT OPP MED EN GANG. DET HAR(V AR/ER) BLITT FØRT OPP ALT SAMMEN. DET HADDE BLITT FØRT OPP l REGNSKAPET HVIS HAN HADDE HUSKET DET.

UTTRYKKSMÅTER:

Læreren spurte om han kunne føre inn.

Du må føre det opp på firmaet!

Det ble ført et nøyaktig regnskap.

Det har blitt ført opp med en gang.

35

FORKLARINGER:

Læreren spurte om han kunne skrive pent inn det han hadde kladdet.

Du må la firmaet betale det./Du må notere regningen på firmaet!

Det ble laget et nøyaktig regnskap.

Det har blitt notert (skrevet ned) med en gang (omgående).

Det ble ført kontroll med medisinskapet.

Sykepleieren ble ført bak lyset.

Dette fører til at du må ta en ny prøve.

Den lille damen førte seg med verdighet.

Medisinskapet ble kontrollert (holdt et øye med).

Sykepleieren ble lurt.

Dette gjør at du må ta en ny prøve./Dette resulterer i at du må ta en ny prøve./Dette medfører at du må ta en ny prøve.

Den lille damen opptrådte med stor verdighet./ Den lille damen utstrålte verdighet (ro).

"Den lille clamenfome seg med verdighet. "

Dette fører fram til føreærøven.

Fru Nilsen førte seg så fint når hun gikk av sted.

På dansefesten var det flere damer som førte.

Det fører ingensteds hen det du gjør.

Det har ført med seg mye ekstra arbeid.

36

Dette bringer deg til å ta førcrprøven./Dette hjelper deg til å ta førerprøven ./Dette ender med en førerprøve (sertifikat/lappen).

Fru Nilsen bar klærne så elegant (fint) når hun gikk av sted./Fru Nilsen beveget seg så elegant når hun gikk av sted.

På dansefesten var det flere damer som danset mannens rolle./På dansefesten var det flere damer som styrte pardansen.

Det fører ikke til noe det du gjør .IDet får ingen betydning det du gjør .IDet blir resultatløst det du gjør .IDet blir ingen resultater av det du gjør.

Det har forårsaket mye ekstra arbeid./Det har resultert i mye ekstra arbeid .IDet har medført mye ekstra arbeid .IDet har endt opp med mye ekstra arbeid.

Det førte til at det ble utført flere operasjoner.

Å FØYE

Det resulterte i at det ble foretatt flere operasjoner .IDet gjorde at det ble utført flere operasjoner.

Å FØYE FØYER FØYD HAR FØYD HADDE FØYD SKAL/VIL FØYE

FØY DEG IKKE!

UTTRYKKS MÅ TER:

Læreren føyde seg ikke etter det som foreldrene sa.

Føy det til nederst på brevet.

Føy til på søknaden at du har erfaring fra barnehage.

Genseren hennes føyde seg etter kroppen.

Hun føyde seg og var føyelig resten av turen.

Det føyde seg inn i rekka av operasjoner.

Å FYRE

FORKLARINGER:

Læreren holdt på sitt og ga seg ikke.

Skriv det nederst på brevet.

Legg til på søknaden at du har erfaring fra barnehage.

Genseren satt tett inntil kroppen.

Hun ga etter og var medgjørlig resten av turen./Hun ga seg og gjorde som de andre ønsket resten av turen.

Det var nok en operasjon av svært mange operasjoner.

Å FYRE FYRER FYRTE HAR FYRT HADDE FYRT SKAL/VIL FYRE

FYR IKKE FOR KRÅKENE!

DET FYRES MED VED.

DET BLIR FYRT MED VED. DET BLE FYRT MED VED. DET HAR (ER/ V AR) FYRT MED VED. DET HADDE BLITT FYRT MED ULIKE TING.

UTTRYKKSMÅTER:

Han fyrte for kråkene.

Han fyrte løs med argumenter.

Hun fyrte løs en kraftsalve.

Kan du fvre opp fordi det er så kaldt her?

37

FORKLARINGER:

Han lot døra stå oppe ut samtidig som han fyrte opp (varmet opp) rommet eller huset.

Han kom med argument på argument/Han kom med det ene argumentet etter det andre.

Hun kom med et uventet angrep./Hun kom med en kraftig uttalelse.

Kan du varme opp (tenne på peisen eller legge ved i ovnene) fordi det er så kaldt her?

Gårdbrukeren fyrte med ved.

Politiet fyrte av et varselskudd.

ÅFÅ

Gårdbrukeren (bonden)brukte ved (av tre) til å varme opp./Gårdbrukeren brukte ved som varmekilde.

Politiet skjøt et varselskudd (et skudd for å varsle).

Å FÅ FÅR FIKK HAR FÅTT HADDE FÅTT SKAL/VIL FÅ

FÅ DET UT AV HODET!

DET FÅES PÅ APOTEKET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Få det ut av hodet!

Han fikk det inn med teskje, men det hjalp ikke.

Pensjonisten fikk ikke endene til å møtes.

Pensjonisten får det ikke til å gå rundt.

FORKLARINGER:

Glem det!/Ikke tenk mer på det!

Han ble forklart alt i detaljer, men det hjalp ikke./Han fikk det forklart litt etter litt, men det hjalp ikke.

Pensjonisten klarte seg ikke økonomisk (fikk ikke regnskapet til å gå opp)./Pensjonistcn hadde ikke nok penger til å klare seg.

Pensjonisten klarer seg ikke økonomisk./Pensjonisten får ikke endene til å møtes .

.. Pensjonisten får det ikke til å gå rundt.··

Du får lurt meg til det meste!

38

Du får meg til å gjøre alt mulig for deg!/Du får meg til å gjøre det meste.

Kokken fikk etter hvert sans for den sterke maten.

Du kan få sagt det!

Han fikk seg ikke til å si det.

Nå må du få i deg resten!

Det fikk jeg da inn med morsmelken.

Jeg skal få satt deg opp.

Jeg fikk meg et spark bak.

Hjelpepleieren fikk brukt seg selv.

Nå får jeg alle på nakken.

Det var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Nå får du kjørt deg ordentlig!

Hjemmehjelperen fikk seg en skikkelig smell.

Jeg fikk det ikke til.

Jeg tenkte å søke, men fikk kalde føtter.

Han fikk en smekk som fortjent.

Beboeren fikk ikke blund på øynene den natten.

Vaktmesteren fikk en karamell på jobben.

Aktivitøren fikk blod på tann.

Presten fikk ordet til slutt.

Beboeren fikk lettet sitt hjerte.

Du får sagt det!

39

Kokken likte den sterke maten bedre og bedre.

Det vet hvordan du skal si ting!

Han klarte ikke å fortelle det (si det).

Nå må du spise opp!/Nå må du drikke opp.

Det lærte jeg da fra jeg var liten.

Jeg skal få deg opp i sittende stilling./ Jeg skal skrive deg inn på listen./ Jeg skal melde deg på listen.

Jeg ble sparket bakfra./Jeg ble motivert til å begynne./De andre motiverte meg (så jeg tok meg sammen).

Hjelpepleieren fikk utnyttet evnene sine./ Hjelpepleieren kunne ta i bruk mange sider av seg selv./Hjelpepleieren fikk benyttet talentene sine.

Nå får jeg alle imot meg./Nå blir alle sinte på meg.

Det var det som gjorde at det ble for mye. (at det var nok!)

Nå får du prøvd deg ordentlig!/Nå må du henge ordentlig i./Nå får du mange utfordringer.

Hjemmehjelperen skadet seg./Hjemmehjelperen ble alvorlig tilsnakket (bebreidet).

Jeg greide (klarte) det ikke./Jeg maktet det ikke.

Jeg tenkte å søke, men våget (turde) det ikke./ Jeg tenkte å søke, men gjorde det ikke likevel.

Hun ble satt på plass./Hun fikk som fortjent.

Beboeren fikk ikke sove den natten.

Vaktmesteren fikk (elektrisk) støt på jobbet.

Aktivitøren klarte ikke å stoppe (ville fortsette) ./ Aktivitøren ble svært ivrig./ Aktivitøren ble veldig ivrig.

Presten fikk omsider (til slutt) sagt noe./ Til slutt var det prestens tur til å si noe./ Presten snakket sist.

Beboeren fikk fortalt andre om det./Beboeren fikk sagt noe han trengte å gå ut med./Beboeren fikk snakket ut.

Du sier ting på en morsom måte (fin måte)./ Du finner de rette ordene!

Beboeren hadde fått tunga på gli.

Sjåføren fikk seg ikke til å gjøre det.

Jeg fikk meg en matbit.

Han fikk endelig øynene opp for hvordan det var.

Beboeren snakket i vei./Beboeren var ikke redd for å snakke (i vei)./Beboeren hadde kommet godt i gang med å fortelle./Beboeren skravlet i vei.

Sjåføren syntes det var vanskelig å gjøre det./Det var umulig for sjåføren å gjøre det./ Sjåføren klarte (greide) ikke å gjøre det.

Jeg spiste litt.

Han så hvordan det var./ Til slutt forsto han hvordan det hele hang sammen.

"Hun fikk taket på jobben etter en uke."'

Hun fikk taket på jobben etter en uke.

Rizalina fikk alltid viljen sin igjennom.

40

Hun klarte jobben bra etter en uke. Hun greide (klarte) jobben etter en uke.

Rizalina fikk det alltid slik som hun ville./

Mange fikk imot den nye ordningen.

Vi prøver å få ut av henne hva som er i veien.

Karlsen fikk på seg klærne i en fei.

Hansen fikk tak i mandelpoteter.

Rodrigo har fått det for seg at han skal flytte.

Hun hadde ikke fått ned en matbit siden i går.

Rizalina fikk gjennomslag for sitt.

Mange mislikte den nye ordningen./Mange vegret seg for den nye ordningen.

Vi prøver å få henne til å si hva som er galt./ Vi prøver å få henne til å åpne seg.

Karlsen kledde på seg raskt (fort).

Hansen fikk fatt i mandelpoteter./Hansen klarte å skaffe seg mandelpoteter.

Rodrigo har fått ideen om å flytte./Rodrigo har fått tanker om å flytte.

Hun hadde ikke klart å spise noe siden i går./Han hadde ikke spist noe siden i går.

"Hunfikk med seg Jet meste. "

Hun fikk med seg det meste.

De skal få med meg å gjøre hvis de fortsetter slik.

De prøvde å få Olsen fra de urealistiske planene.

41

Hun skjønte / forsto det meste./ Hun fikk med seg de fleste tingene (eller poengene).

Jeg skal ta dem (snakke bestemt med dem) hvis de fortsetter slik./ Jeg skal ordne opp hvis de fonsetter slik.

De prøvde å få Olsen til å glemme de urealistiske planene./De prøvde å få Olsen til å gå bort fra de urealistiske planene./De prøvde å få Olsen til å skrinlegge de urealistiske planene.

Lederen har fått det med å smelle i dørene.

Fikk du med deg beskjeden?

Hjemmehjelperen fikk ikke arbeidet unna.

Læreren fikk ut av henne hva som var galt.

Hjemmehjelperen fikk opp låsen til slutt.

Nå må du få opp farten!

Hjelpepleieren fikk henne langt opp i halsen.

Hansen fikk bukt med sykdommen.

Hjemmehjelperen fikk alt opp i hendene.

Sekretæren får seg ikke til å spørre.

De må få mot til å spørre.

ÅGI

Lederen har begynt å smelle i dørene./Lederen har fått det med vane å smelle i dørene.

Forsto du beskjeden?/Skjønte du beskjeden?

Hjemmehjelperen ble ikke ferdig med jobben./Hjemmehjelperen jobbet så sakte (seint)./ Hjemmehjelperen kom ikke å jour.

Læreren fikk henne til å fortelle hva som var galt.

Hjemmehjelperen klarte ti l slutt å få opp låsen./Hjemmehjelperen fi kk låst opp til slutt.

Nå må du skynde deg!/Nå må du forte deg!

Hjelpepleieren kunne ikke like henne i det hele · tatt./Hjelpepleieren kunne ikke fordra henne.

Hansen ble kvitt sykdommen (ble frisk) (fikk has på sykdommen).

Hjemmehjelperen fikk alt ordnet for seg./ Hjemmehjelperen behøvde ikke å anstrenge seg (behøvde ikke gjøre noe selv).

Sekretæren tar ikke initiativ til å spørre./ Sekretæren våger (tør/klarer) ikke å spørre.

De må våge (tørre) å spørre./De må klare å spørre. De må få styrke til å spørre.

Å Gl GIR GA HAR GITT HADDE GITT SKAL/VIL Gl

G l DEG!

DET GIS BORT MYE.

DET BLIR GITT BORT MANGE TING. DET BLE GITT BORT MYE. DET HAR (V ARIER) BLITT GITT BORT MYE. DET HADDE BLITT GITT MER TIL INNSAMLINGSKAMPANJEN HVIS PENGENE HADDE GÅTT TIL HELSEARBEID.

UTTRYKKS MÅ TER:

Gi meg bare to minutter!

42

FORKLARINGER:

Slutt med et du gjør!/Du må innrømme at du tar feil!/Hold opp!

La meg få to minutter./Vent på meg i to minutter!/ Ta det litt med ro l/Jeg kommer snart, men trenger bare to minutter til!

Vaktmesteren ga blaffen og gikk.

Arshad ga seg ikke.

Fru Hansen ga etter.

Karlsen ga seg ut på en lang tur.

Sykepleieren ga kollegaene inn etter tur.

Han ga seg hen til musikken.

Lederen gir mye ros.

Han ga seg ut for å være hjemmehjelper.

Jeg gir meg helt over!

Jeg gir deg to minutter.

Hvis vi gir henne en gulerot, kanskje hun gjør det for oss.

Hansen ga feil adresse til hjemmehjelperen.

Hjemmehjelperen ga ikke opp så lett.

Arshad ga opp å bruke rullator.

Legen ga opp.·

Sykehjemmet ga pleieassistenten sparken.

Det ga henne så mye å jobbe med eldre.

43

Vaktmesteren brydde seg ikke noe om det og gikk.!Vaktmesteren blåste i det og gikk!

Arshad holdt på sitt./ Arshad ble ikke enig med de andre./ Arshad sto på sitt.

Fru Hansen lot seg overtale (bøyde seg for andre).

Karlsen startet på (begynte på) en lang tur.

Sykepleieren kjeftet på kollegaene, den ene etter den andre.

Han drømte seg bort i musikken./Han levde seg inn i musikken.

Lederen gir positiv tilbakemelding (oppmuntring, komplimenter).

Han lot som om han var hjemmehjelper (sa at han var hjemmehjelper uten å være det) ./Han utga seg for hjemmehjelper.

Jeg synes det er håpløst !IDet er helt utrolig!

Du får to minutter./Du får litt tid til å tenke over saken.

Hvis vi gir henne en belønning kanskje hun gjør det for oss.

Hansen sa feil adresse til hjemmehjelperen./Hansen oppga feil adresse til hjemmehjelperen.

Hjemmehjelperen prøvde igjen (ga seg ikke)./ Hjemmehjelperen holdt ut.

Arshad orket ikke (klarte ikke) å bruke rullator./ Arshad sluttet å bruke rullator.

Legen orket ikke mer./Legen syntes situasjonen virket helt håpløs.

Sykehjemmet sa opp pleieassistenten./ Pleieassistenten ble oppsagt på sykehjemmet.

Det var så verdifullt for henne å jobbe med eldre./Hun likte så godt å arbeide med eldre mennesker.

Å GJØRE

Å GJØRE GJØR GJORDE HAR GJORT HADDE GJORT SKALNIL GJØRE

GJØR IKKE SOM JEG!

DET GJØRES PÅ DENNE MÅTEN.

DET BLIR GJORT PÅ DENNE MÅTEN. DET BLE (VARIER) GJORT PÅ DENNE MÅTEN. DET HAR BLITT (VÆRT) GJORT PÅ DENNE MÅTEN. DET HADDE BLITT (VÆRT) GJORT PÅ DENNE MÅTEN l ALLE ÅR.

UTTRYKKS MÅ TER:

Renholderen gjorde ventetiden lettere for meg.

Gjort er gjort.

Hjelpepleieren ville ikke gjøre en katt fortred.

Det er ikke gjort i en fei.

Hjelpepleieren gjør jobben på en to tre.

Det er ikke gjort i en håndvending.

Den nye sjefen gjorde livet surt for henne.

Sykepleieren gjorde det beste ut av situasjonen.

Pleieren ville gjøre om arbeidskontrakten.

Fru Hansen gjorde seg flid med smørbrødene.

Hansen gjorde seg flid med påkledningen.

Hvor har Karlsen gjort av nøklene?

Operatøren måtte gjøre alt om igjen.

44

FORKLARINGER:

Renholderen oppmuntret meg i den tiden jeg ventet/Renholderen gjorde det lettere for meg å vente (i den tiden jeg ventet).

Nå er det for sent å angre .IDet er allerede gjort og kan ikke gjøres om igjen.

Hjelpepleieren ville ikke gjøre noen noe vondt (ikke en gang en katt)./Hjelpepleieren ønsket ikke å skade noen.

Det er ikke gjort så raskt/Det går ikke så raskt (fort) å gjøre det.

Hjelpepleieren gjør jobben i en fei./Hjelpepleieren får jobben unna./Hjelpepleieren gjør jobben veldig raskt (fort).

Det er ikke gjort unna så raskt/Det går ikke an å gjøre det ved en arbeidsoperasjon./Det vil ta litt tid.

Den nye sjefen gjorde det vanskelig for henne./Hun trivdes ikke med den nye sjefen.

Sykepleieren gjorde så godt hun kunne (i den situasjonen hun var i).

Pleieren ville forandre på arbeidskontrakten./ Pleieren ville endre på arbeidskontrakten.

Fru Hansen smurte smørbrødene så pent hun kunne (med omhu)./Fru Hansen brukte god tid på smørbrødene.

Hansen var nøye med påkledningen (kledde nøye på seg).

Hvor har Karlsen lagt nøklene?/Hvor har Karlsen plassert nøklene?/Hvor har Karlsen gjemt nøklene?

Operatøren måtte gjøre alt en gang tiL/Operatøren måtte gjøre alt på nytt.

Det er mange ting vi kan gjøre det av med.

Frisøren gjorde etter de andre.

Hun gjorde opp regnskapet.

Arne Olsen gjorde opp for seg.

Alime gjorde opp for oss alle på kafeen.

Gjør det med en gang!

Rizalina måtte gjøre alt på en gang.

Det er ikke lett å gjøre alle til lags.

Det gjorde seg bra.

Fru Hansen gjorde seg til.

Å GLEDE

Det er mange ting vi kan kvitte oss med./Det er mange ting vi kan kaste./Det er mange ting vi kan hive.

Frisøren etterlignet det de andre gjorde./Frisøren gjorde det samme som de andre gjorde./Frisøren hermet etter de andre.

Hun gjorde regnskapet ferdig.

Arne Olsen betalte for seg./ Ame Olsen ordnet opp i en konflikt han hadde med andre.

Alime betalte for oss alle på kafeen./ Alime spanderte på oss alle på kafeen.

Gjør det straks! Gjør det nå!

Rizalina måtte gjøre alt samtidig.

Det er ikke enkelt å gjøre alle fornøyde.

Det så veldig fint ut./Det tok seg bra ut./Det passet bra.

Fru Hansen oppførte seg på en jålete måte./Fru Hansen skapte seg./Fru Hansen prøvde å gjøre et flott inntrykk med måten hun var på./Fru Hansen flørtet.

Å GLEDE GLEDER GLEDET HAR GLEDET HADDE GLEDET SKALNIL GLEDE

GLED DEG OVER DAGEN!

UTTRYKKS MÅ TER:

Det gleder meg at det går så bra.

Boligassistenten gledet seg sammen med oss.

Sykepleieren gledet seg over de gode resultatene.

Renholderen gledet seg til ferien.

..

45

FORKLARINGER:

Jeg er glad for at det går så bra.

Boligassistenten delte gleden med oss.

Sykepleieren var glad for at det hadde gått så bra (blitt så gode resultater)./Sykepleieren var glad for at det hadde gått så bra.

Renholderen så frem til ferien .

Å GREIE

Å GREIE GREIER GREIDE HAR GREID HADDE GREID SKALNIL GREIE

GREI DEG SELV!

UTTRYKKSMÅTER:

Renholderen ville helt sikkert greie det.

Jeg greide det ikke mer.

Jeg greide ikke å holde tårene tilbake.

Han greide knapt å gjøre rede for seg.

Det greier seg!

Beboeren greide seg selv.

Å GRUE

FORKLARINGER:

Renholderen ville helt sikkert klare det (få det til).

Jeg klarte (orket) det ikke mer./Jeg holdt ikke ut situasjonen.

Jeg måtte gråte (klarte ikke å la være).

Han klarte bare så vidt å si hvem han var eller orientere seg.

Det holder!/Det er nok!

Beboeren klarte seg fint på egenhånd./Beboeren klarte seg fint selv.

Å GRUE GRUER GRUET HAR GRUET HADDE GRUET SKALNIL GRUE

IKKE GRU DEG!

UTTRYKKS MÅ TER:

Fysioterapeuten gruet seg til neste dag.

Operasjonen er ikke noe å grue seg til.

Å GRÅTE

FORKLARINGER:

Fysioterapeuten så ikke fram til neste dag./Fysioterapeuten gledet seg ikke til neste dag./ Fysioterapeuten tenkte på neste dag med gru.

Operasjonen er ikke noe å være redd for.

Å GRÅTE GRÅTER GRÅT HAR GRÅTT HADDE GRÅTT SKAL/VIL GRÅTE

IKKE GRÅT!

DET GRÅTES MYE DER I HUSET.

DET BLIR GRÅ TT MANGE TÅRER I BEGRAVELSER. DET BLE GRÅ TT MYE I BEGRAVELSEN. DET HAR (V ARIER) BLITT GRÅ TT SÅ MYE HER I HUSET I DET SISTE ÅRET. DET HADDE BLITT GRÅ TT MYE HVIS DU IKKE HADDE KOMMET TILBAKE.

46

UTTRYKKSMÅTER:

Han fikk i det minste en skulder å gråte på.

Men ikke gråt over spilt melk!

Det er da ikke noe å gråte over!

ÅGÅ

FORKLARINGER:

Han fikk i det minste noen til å trøste seg (støtte seg på)./Han fikk i hvert fall trøst.

Bare gråt og slipp følelsene løs!/Bare grin og ikke hold tårene tilbake.

Men ikke tenk tilbake på det som du har mistet!/Men ikke tenk på det du ikke lenger kan gjøre noe med.

Det er da ikke noe å være lei seg for./Det er da ikke noe å ta til tårene for!

Å GÅ G ÅR G IKK HAR GÅ TT HADDE GÅ TT VIL/SKAL GÅ

GÅ DIN VE l!

DET GÅES EN T UR HVER DAG MED DE ELDRE BEBOERNE.

DET BLIR GÅ TT EN T UR HVER DAG MED BEBOERNE. DET BLE GÅTT EN T UR HVER KVE LD. DET HAR (VARIER) BLITT GÅ TT MANGE TURE R I FJ ELLET OM HØST EN. DET HADDE BLITT GÅ TT MANGE T URER l FJELLET OM HØSTEN HVIS V Æ RET HADDE VÆRT BEDRE.

UTTRYKKSMÅTER:

Karlsen gikk av med pensjon.

Beltet gikk av på midten.

Fru Olsen gikk bort.

Sykepleierne gikk av med seieren i lønnskampen.

Såret gikk ned til beinet.

Hansen gikk til rettssak.

Kona gikk seg vill i korridorene på sykehjemmet.

•

Det gikk nedover med legen.

47

FORKLARINGER:

Karlsen hadde nådd pensjonsalderen og sluttet i jobben (ble pensjonert).

Beltet gikk i stykker (røk på midten, ble delt i to).

Fru Olsen døde.

Sykepleierne fikk høyere lønn./Sykepleierne seiret i lønnskampen./Sykepleieme vant lønnskampen (etter en lønnskonflikt).

Såret var dypt og gikk helt inntil beinet.

Hansen meldte en sak for retten (startet en rettssak).

Kona fant ikke fram i korridorene på sykehjemmet./ Kona fant ikke frem i korridorene på sykehjemmet/Kona rotet seg bort i korridorene på sykehjemmet.

Legen ble dårligere (svakere)./Det gikk dårligere med legen./Legen mestret ikke det samme som han hadde gjort før (tidligere).

Det gikk et lys opp for assistenten.

Hansens stuedør gikk ikke igjen.

Silvana spurte hvordan det gikk til.

Hjemmehjelperen gikk igjen etter ti minutter.

Vinninga gikk opp i spinninga.

Det er mye diare ute..Qgj@J:.

Du har nå gått over streken.

Plutselig forsto assistenten alt (nå forsto assistenten)./Nå skjønte assistenten det./Nå innså assistenten det.

Stuedøra til Hansen lot seg ikke lukke./Stuedøra til Hansen lot seg ikke stenge.

Silvana spurte hvordan det skjedde./Silvana spurte hvordan det hendte.

Hjemmehjelperen var der i ti minutter.

Det var ikke noe å tjene på det./Det var ikke bryet verdt./ Det var ingen vits i det.

Det er mange som har diare.

Du har gjort noe du ikke har lov tii./Du har nå gjort noe du ikke burde gjøre (gått over en grense).

"Du har nå gåll over streken."

Hansen gikk seg bort i skogen.

Hva går jobben som fysioterapeut ut på?

Datajobben gikk utover synet.

Det gikk på helsa løs.

Beskyldningene fra Hansen gikk på æren løs.

48

Hansen gikk seg vill i skogen./Hansen funt ikke veien ut av skogen.

Hvordan er arbeidsoppgavene til en fysioterapeut?

Synet ble dårligere (han /hun så dårligere) på grunn av datajobben./Synet ble svekket av datajobben.

Det gikk utover helsa./Hanlhun ble syk (av jobben eller av situasjonen).

Hansen såret og fornærmet andre (den andre) (slik at den (de) mistet ansikt (æren)./Hansen såret og ydmyket andre (den andre) med beskyldningene.

Gina gikk trøtt av jobben.

Amonsen ville ikke gå glipp av kurset.

Lokalavisen gikk inn etter 50 år.

Kabalen gikk opp for lederen.

Det gikk opp for meg for sent.

Det er viktig å ha litt å gå på.

Fru Hagen gikk raskt opp i vekt

Gina var lei jobben./Gina ble lei av jobben.

Antonsen ville gjeme gå på kurset/ Antonsen ville ikke miste sjansen til å gå på kurset./ Antonsen ville ikke miste muligheten til å gå på kurset

Lokalavisen sluttet å komme ut etter 50 års drift.

Alle kortene passet sammen så spillet gikk bra for lederen./Lederen fikk det til å stemme./Problemene til lederen lot seg løse./Bemanningsplanen stemte./Lederen fikk dekket opp turnusen./ Alt falt på plass for lederen (Uttrykket kan brukes på mange måter når noe lykkes).

Jeg forsto (skjønte) det ikke i tide./Jeg forsto for sent.

Det er viktig å ha litt ekstra tid .IDet er viktig å spise litt ekstra så du ikke blir så fort sulten igjen./Det er viktig å ha noe å tære på ved sykdom eller dårligere tider .IDet kan være bra å ha noen ekstra kilo.

'Fru Hagen gikk raskt opp i vekt. "

Fru Hagen la raskt (hurtig) på seg.

49

Det gikk med mye mat der i huset.

Det går i kaker og kjeks for det meste.

Du må ikke gå for fort frem.

Det gikk fremover med han.

Det er som å gå over bekken etter vann.

Sykepleieren gikk alle rapportene nøye etter i sømmene.

Arbeidsoppgavene gikk unna i en fei.

Jeg gikk helt fra konseptene.

Jeg gikk løs på oppgaven med liv og lyst.

Forsto du hva lederen sa? Nei, det gikk meg hus forbi .

Det Hansen gjorde gikk utover andre.

Hjemmehjelperen gikk inn for oppgaven.

Hjemmesykepleieren gikk med på ordningen.

Julefesten gikk av stabelen i dagligstua.

Smertene i det høyre kneet gikk ikke over.

Nå går det fort i svingene.

Vi gikk sammen i stellet.

Har du gått fra forstanden?

Jeg gikk inn i stedet for hjelpepleieren.

Samtalen mellom oss gikk i stå.

Nå gikk alt lettere.

50

Det ble spist mye mat der i huset.

Det blir spist mest kaker og kjeks (til vanlig) ./Stort sett blir det spist kaker og kjeks. Du må ta deg god tid./Du må forklare det grundig og ikke gå så raskt videre./Du må ikke ha slikt tempo.

Han hadde blitt mye bedre (friskere) ./Han hadde blitt mye dyktigere (flinkere).

Det er å gjøre noe som det ikke er nødvendig å gjøre./Det er bortkastet energi.

Sykepleieren undersøkte alle rapportene grundig./Sykepleieren sjekket alle rapportene grundig.

Det var raskt gjort å gjøre arbeidsoppgavene./Det var fort gjort å gjøre arbeidsoppgavene.

Jeg mistet kontrollen (ble sint, gal, arg, mistet besinnelsen, mistet likevekten).

Jeg begynte på oppgaven med glede (iver)./ Jeg startet på oppgaven med stort pågangsmot.

Forsto du hva lederen sa? Nei, jeg forsto det ikke. (Nei, jeg oppfattet det ikke).

Det Hansen gjorde skadet andre ./Det Hansen gjorde fikk (negative) konsekvenser for andre.

Hjemmehjelperen prøvde å gjøre oppgaven veldig bra (viste stor interesse for oppgaven).

Hjemmesykepleieren var enig i å forsøke ordningen.

Julefesten fant sted (var) i dagligstua./ Julefesten foregikk i dagligstua.

Smertene i det høyre kneet ga seg ikke (ble ikke bedre).

Nå er det et høyt tempo./Dette går svært fort.

Vi arbeidet sammen i pleien av pasientene.

Har du blitt helt gal?/Har du mistet vettet?/Har det klikket for deg?

Jeg steppet inn for (vikarierte for) hjelpepleieren./ Jeg gjorde jobben for hjelpepleieren./ Jeg gikk inn i stillingen til hjelpepleieren.

Samtalen mellom oss stoppet helt opp.

Nå gikk alt mye bedre.

Det er best du går stille i dørene.

Du får gå over huset neste gang du kommer.

Nå går det ikke lenger på denne måten.

Renholderen sa at det ikke gikk an å starte på nytt.

Det bare må gå!

Det gikk som smurt!

Dessverre gikk jeg på trynet! (veldig muntlig)

Fraværet gikk utover de andre .

Omsorgen går mye ut på å finne passende trening.

Det er best at du er litt forsiktig (ligger lavt i terrenget)./Det er best at du ikke markerer deg så mye./Det er best at du ikke sier ifra det du mener .IDet er best at du holder dine meninger for deg selv.

Du får vaske hele huset neste gang du kommer (rydde, tørke støv, vaske etc)./(Du får gå over huset og lete neste gang du kommer).

Nå kan det ikke fortsette slik lenger./Nå kan det ikke være slik lenger.

Renholderen sa at det ikke var mulig å starte på nytt/Renholderen sa at det ikke passet å starte på nytt.

Det må bare fungere (Vi har ikke noe valg).

Det gikk fint (flott)!

Dessverre klarte jeg det ikke./Dessverre dummet jeg meg ut!/Dessverre falt jeg!/Dessverre gikk jeg overende!

Fraværet rammet (gjorde det vanskelig) for de andre./Fraværet fikk konsekvenser for de andre.

Omsorgen handler mye om (dreier seg om) å finne passende trening.

'"Du får gå over huset neste gang du kommer. ··

Du får gå over huset neste gang du kommer.

Hjemmehjelperen gikk over stua med harelabb.

Det gikk over alle støvleskaft!

Hun gikk ut av sitt gode skinn!

Det gikk litt seint med kveldsstellet.

Det gikk mot kveld. .. Det gikk mot slutten.

Alle gikk i mot forslaget.

51

Du får vaske hele huset neste gang du kommer (rydde, tørke støv, vaske etc) ./(Du får gå over huset og lete neste gang du kommer).

Hjemmehjelperen tok (vasket) stua i en fei ./Hjemmehjelperen gjorde det ikke ordentlig rent i stua.

Det gikk helt vilt for seg! /Det tok helt av!

Hun mistet beherskelsen (kontrollen).

Kveldsstellet tok lang tid./Det dro ut med kve ldsstellet.

Det ble snart kveld./Det ble snart mørkt.

Det var ikke lenge igjen å leve./Døden nærmet seg.

Ingen var enige i forslaget./ Alle stemte mot forslaget.

Forhandlingene gikk i stå!

Det gikk i vasken.

Det går seg nok til etter hvert, skal du se.

Toget har gått.

Jeg kan gå gjennom ild og vann for deg.

Legen gikk amok.

Kan du ikke prøve å gå med gåstol?

Han ville ikke gå med strømmen.

ÅHA

Forhandlingene stoppet opp (p.g.a uenighet)!

Det ble ikke noe av .IDet skar seg.

Du kommer nok til å bli vant til det, skal du se./Det kommer til å gå bra, skal du se./Du skal se at det kommer til å fungere.

Det er for sent./Det finnes ikke flere muligheter.

Jeg kan gjøre alt for deg.

Legen ble veldig sint./Legen var rasende.

Kan du ikke prøve å bruke gåstol (rullator/gå hjelp)'?

Han ville ikke gjøre som alle andre.

Å HA HAR HADDE HAR HATT HADDE HATT SKAL/VIL HA

HA EN GOD TUR!

DET HAS (HAES) l ETT EGG.

DET BLIR HATT I ET EGG. DET BLE HATT l ALLE INGREDIENSENE. DET HAR (V AR) BLITT HATT l ALT SOM DET SKULLE HAS (HAES) l! DET HADDE BLITT GJORT ANNERLEDES HVIS DET HADDE VÆRT PLAl"'LAGT BEDRE.

UTTRYKKSMÅTER:

Slitet hadde sin pris.

Jeg hadde sommerfugler i magen.

Du må ha is i magen hvis du vil ha fast jobb.

Jeg hadde ti et, hvis jeg var deg.

Hun hadde kort tid igjen.

Læreren hadde virkelig omløp i hodet.

Hadde du noe igjen for kurset?

Jeg har ikke noe med det å gjøre .

52

FORKLARINGER:

Du måtte betale med helsen./Det var svært hardt. /Det gikk ut over andre ting./Slitet kostet sitt.

Jeg gruet og gledet meg til det./ Jeg var litt nervøs for hvordan det ville gå.

Du må være tålmodig hvis du vil ha fast ansettelse./Du må bare vente på svar (som kan ta lang tid) hvis du vil ha fast jobb.

Jeg hadde ikke sagt noe hvis jeg var deg.

Hun hadde ikke lenge igjen å leve (døden nærmet seg)./Hun var terminal.

Læreren tenkte virkelig raskt/Læreren var smart (klok, intelligent, logisk).

Lærte du noe på kurset?/Fikk du noe utbytte av kurset?/Fikk du noe ut av det?

Jeg har ingen skyld i det./Det er ikke mitt bord./ Jeg vil ikke blandes inn.

Hjelpepleieren hadde det med å le.

Lederen hadde ikke lenger bakkekontakt.

Vaktmesteren hadde spisse albuer.

Han hadde sparket fra seg.

Elektrikeren hadde ben i nesa.

Hjemmehjelperen hadde grønne fingre.

Hjelpepleieren har ikke mye hun skulle ha sagt.

Damene har rangen, sa han da han holdt opp døra.

Han hadde en finger med i alt.

Jeg har nok å henge fingrene i.

Ledelsen hadde planer om omorganisering.

Legen hadde ikke peiling.

Han hadde alle i sin hule hånd.

Egentlig hadde han ikke rent mel i posen.

Sykepleieren hadde noe på hjertet.

Jeg har det på tunga, men husker det ikke.

..

53

Hjelpepleieren hadde det som vane å le./Hjelpepleieren pleide å te./Som regel to hjelpepleieren./Hjelpepteieren hadde godt humør.

Lederen hadde mistet kontakten med grasrota./Lederen forsto ikke lenger hvordan det føltes for andre./Lederen hadde mistet bakkekontakten.

Vaktmesteren presset på (presset seg fram) for å få ting på sin måte.Naktmesteren tok ikke mye hensyn til andre.

Han hadde sparket nok fotball (i sitt liv) .

Elektrikeren var dyktig./Etektrikeren var tøff./Etektrikeren ordnet opp.

Hjemmehjelperen fikk alt til å vokse./Hjemmehjelperen fikk alt til å gro./Hjemmehjelperen var flink med planter (og blomster) .

Hjelpepleieren kan bestemme svært lite./Hjetpepleieren har svært liten innflytelse./Det er svært få som hører på hjelpeleieren.

Damene først (må gå først inn) sa han da han holdt opp døra (for dem).

Han var med i alt./Han var involvert i alt.

Jeg har nok (mer enn nok) å gjøre.

Ledelsen hadde intensjon om (hadde forberedt eller tenkt ut) en annen organisering av tjenestene./Ledelsen hadde forberedt en annen struktur på tjenestene.

Legen visste det (over hodet) ikke./Legen hadde ikke nok kompetanse.

Han hadde innflytelse (påvirkning) på alle./ Alle gjorde som han ønsket/Legen hadde alte med seg.

Egentlig var han ikke helt ærlig./Egentlig lurte han andre.

Det var noe sykepleieren vilte ha fortalt /Sykepleieren hadde noe hun vilte fortelle.

Jeg burde visst det, og jeg klarer nesten å huske det./Det er like før jeg husker det.

____ .S

'Har du noe på rrappene i kveld! ..

Har du noe på trappene i kveld?

Vaktmesteren hadde alltid svar på rede hånd.

Jeg merket at hun hadde meg langt opp i halsen.

Fru Hansen har ikke lenge igjen.

Pablo Jimines hadde det med å synge i dusjen.

Har de pårørende noe fore i helgen?

Hjelpepleieren vil ha det til at de har lurt henne.

54

Har du noen planer for i kveld?/Har du planlagt noe for kvelden?

Vaktmesteren hadde alltid et svar (kunne alltid svare).

Jeg merket at hun ikke likte meg i det hele tatt./ Jeg merket at hun ikke kunne fordra meg./Hun tålte meg ikke.

Fru Hansen kommer til å dø snart (til å forlate denne verden)./Fru Hansen er terminal.

Pablo Jiminez pleide å synge i dusjen.

Har de pårørende noen planer for helgen?

Hjelpepleieren mener (påstår, tror) at de har lurt henne.

Det kjørelæreren sier, har noe for seg.

Sjåføren må ha kontroll over bilen.

Du har ikke noe med å kontrollere hva jeg gjør.

Selgeren hadde mye på .hjertet~

Jeg har en høne å plukke med deg,

Å HAKKE

Det kjørelæreren sier, er riktig./Dct kjørelæreren sier, er av betydning.

Sjåføren må ha oversikt (herredømme) over bilen./Sjåføren må beherske kjøringa.

Det er ikke din sak å kontrollere hva jeg gjør .IDet er ikke din oppgave å kontrollere hva jeg gjør.

Selgeren hadde mye hun (han) ville si.

Jeg har noe å klage over når det gjelder deg./ Jeg har noe å ta opp når det gjelder deg./Jeg har noe uoppgjort med deg.

Å HAKKE HAKKER HAKKET HAR HAKKET HADDE HAKKET SKAL/VIL HAKKE

HAKK LØKEN.

LØKEN HAKKES.

DET BLIR HAKKET LØK PÅ KJØKKENET. DET BLE HAKKET FOR MYE PÅ DEN ELDSTE SØNNEN. DET HAR BLITT (V ARIER) HAKKET OPP ALL ISEN FORAN INNGANGEN SÅ INGEN SKAL SKLI. DET HADDE BLITT HAKKET OPP FEM KILO LØK.

UTTRYKKS MÅ TER:

Han hakket seg gjennom lesingen.

Isen ble hakket opp foran inngangen.

Ikke hakk på meg hele tiden.

Pasienten hakket tenner.

55

FORKLARINGER:

Han strevde (og stavet) seg gjennom lesingen./Han leste i rykk og napp.

Isen ble slått i stykker så ingen skulle falle.

Ikke irettesett meg hele tiden./Ikke fortell meg hva jeg gjør galt hele tiden.

Det var så kaldt at pasienten frøs (så kjeven gikk opp og ned og pasienten hakket tenner)./Pasienten slo tennene mot hverandre.

Å HALE

Å HALE HALER HAL TE HAR HALT HADDE HALT SKAL/VIL HALE

HAL l OG DRA!

DET HALES OG DRAS l PASIENTEN.

DET BLIR HALT INN PÅ DE ANDRE. DET BLE HALT OG DRADD l DYNA. DET HAR BLITT (VARIER) HALT I LAND MYE FISK. DET HADDE BLITT HALT l LAND 50 KILO TORSK PÅ EN TIME.

UTTRYKKSMÅTER:

Fiskeren halte i land ti kilo makrell på en time.

Selgeren halte i land en avtale.

Det var blitt halt i land.

Beboeren på hjemme halte innpå de andre.

Hal i og dra, så får vi det til!.

Pasienten halte seg opp etter armene.

Han halte og slet seg opp trappene.

Å HENGE

FORKLARINGER:

Fiskeren fisket (tok opp) ti kilo makrell på en time./Fiskeren dro om bord ti kilo makrell på en time.

Selgeren fikk til en avtale./Selgeren fikk laget en avtale (tikk til en handeVen avtale).

Kontrakten/avtalen var i orden./Det ble ferdig./Det gikk bra til slutt.

Beboeren på hjemmet nådde igjen de andre./Beboeren tok igjen de andre./Beboeren kom stadig nærmere de andre.

Dra alt du kan, så klarer vi det!/Ta i alt du kan, så får vi det tiL/Trekk til deg alt du kan, så får vi det ti !l

Pasienten klarte å komme seg opp ved hjelp av armene./Pasienten dro seg opp etter armene.

Han strevde seg opp trappene .IDet var så vidt han orket å komme seg opp trappene.

Å HENGE HENGER HENGTE (HANG) HAR HENGT HADDE HENGT SKAL/VIL HENGE

HENG l!

DET HENGES OPP MANGE PLAKATER.

DET BLIR HENGT OPP NYE GARDINER TIL JUL. DET BLE HENGT OPP MANGE PLAKATER. DET HAR (ER/VAR) BLITT HENGT OPP NYE BILDER l DAGLIGSTUA. DET HADDE BLITT HENGT OPP FOR MANGE PLAKATER.

56

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Mange henger opp nye gardiner til jul. Mange skifter gardiner til jul.

Det henges opp mange plakater. Det blir satt opp mange plakater.

Heng deg ikke opp i det!/ Ikke heng deg opp i det! Ikke tenk på det '/lkke bry deg om det'

''Ikke heng deg opp i der! ..

Klarer du å henge med på resten av møtet?

Jeg likte å ha noe å henge fingrene i.

De to skoleassistentene hang sammen som erteris.

Heng meg ikke ut hvis jeg ikke får det til.

Vaktmesteren hengte i tidl ig og sent.

Renholderen hadde vanskeligheter med å henge med i svingene.

Hvordan hang det sammen at du begynte her?

57

Klarer du å følge med på resten av møtet?/Klarer du å holde følge på resten av møtet?

Jeg likte å ha noe å gjøre./Jeg likte å ha noe å drive med.

De to skoleassistentene var veldig gode venner .IDe to skolcassistentene var sammen hele t iden.

Ikke fortell det til andre hvis j eg ikke får det til./lkke si det videre hvis jeg ikke får det til.

Vaktmesteren arbeidet tidlig og sent (hele tiden)./Vaktmesteren sto på hele dagen.

Renholderen hadde vanskeligheter med å følge med i det som ble sagt (eller gjort).

Hva var årsaken til at du begynte her?/Hva var årsaken til at du begynte her?

Å HILSE Det kan være bra å lære ulike måter å hilse på i Norge. Ofte sier folk bare: "Hei"! Hallo! "Heisan"! "Står til"? "Hvordan står det til"? "Hvordan har du det"? Vi bruker også ofte hei når vi mener "Ha det" (ofte i telefonen). "Hvordan har du det" og "hvordan står det til" sier vi bare til de vi kjenner godt. Det er ikke så vanlig å spørre om familie og hvordan andre har det hvis du ikke er godt kjent.

l. Noen håndhilser på folk. Første gang folk treffes, er det flere som håndhilser på hverandre. 2. Noen som kjenner hverandre svært godt, gir hverandre en god klem. 3. Det er gjerne når de ikke har sett hverandre på en stund at de gir hverandre en klem. 4. Blant ungdom, og i noen miljøer er det vanlig å gi hverandre en klem. 5. Legg merke til hvordan det er vanlig å hilse der du bor, på kurs eller på arbeidsplassen.

Hva skriver du under et brev? Beskjeder kan være underskrevet med" Vennlig hilsen". Under en beskjed kan du også bare sette navnet ditt. I brev i jobbsammenheng brukes ofte "Med hilsen", "Med vennlig /ri/sen". Formelle brev underskrives ofte med "Med hilsen". Du kan også skrive "Hilsen" eller bare underskrift under formelle brev.

Til venner kan du f.eks skrive: "Masse hilsener fra ...... . Uformelle brev til venner avsluttes f. eks: Med masse hilsener .. . ... . Uformelle brev er brev til noen du kjenner godt, familie, venner og bekjente. Under brev til venner kan du kan også skrive "En liten hilsen fra", "En klem fra", "Klemmer fra". Noen sender hilsener til venner ved hjelp av e-post.

HER ER ET EKSEMPEL PÅ ET STANDARDOPPSETT FOR ET FORMELT BREV:

Lilleborg sykehjem VI Stina A. Ravn Dynekilgt. 20 0569 Oslo

AlimeGil Oddvar Sol bergs vei l 04 0973 Oslo

Vedrørende språkkurs på Lilleborg sykehjem

Vi har mottatt din søknad, og har gleden av å meddele at du har kommet med på språkkurset som avholdes på Lilleborg sykehjem våren 2002.

Første kursdag vil være 30 januar kl. 7.30- 10.30.

Oslo 10.01.03

Stina A. Ravn Avdelingsleder drift

58

Å HILSE

Å HILSE HILSER HILSTE HAR HILST HADDE HILST SKALNIL HILSE

HILS PÅ DE ANDRE!

ALLE BLIR HILST PÅ! ALLE BLE HILST P Å! ALLE HAR (VARIER) BLITT HILST PÅ AV DEN NYE LEDEREN! ALLE HADDE BLITT HILST P Å FØR ARBEIDSDAGEN V AR SLUTT.

UTTRYKKS MÅ TER:

Fru Hansen ba meg hilse hjem til barna.

Fru Hansen hilste ikke på den nye kokken.

Jeg skal hilse alle sammen fra opplæringslederen.

Olsen nikket og hilste i øst og vest.

De kjente hverandre såpass at de hilste på hverandre når de traff hverandre.

Olsen ba meg hilse kona mi.

Hils henne fra oss og si hun må bli fort fri sk.

Hils og si at nå er det nok!

Det skal jeg hilse og si det er.

Han ba meg hilse til alle på jobben.

..

59

FORKLARINGER:

Hun ba meg hilse til barna fra henne./Fru Hansen sendte med en hilsen til barna.

Fru Hansen overså den nye kokken./Fru Hansen sa ikke hei til den nye kokken.

Opplæringslederen sender en hilsen til alle./Opplæringslederen ber meg hilse til alle sammen.

Olsen nikket og hilste på alle han traff (hilste til alle kanter) .

De var på hils.

Hils hjem til kona di, sa Olsen til meg (Olsen ba meg hilse fra seg til kona mi).

Si til henne at vi håper hun blir frisk fort .

Si ifra om at grensen nådd!/Si ifra at nå klarer det seg! /Si fra meg at nå er det nok!

Det er det sannelig og visst/Det er det virkelig.

Han ba meg gi en hilsen fra han til alle på jobben.

HER ER ET EKSEMPEL P Å ET UFORMELT BREV TIL VENNER:

8~15.12.03

Od' er~ J-idetv vv har ;ett-Jwerandr~ mew.;'efl' ænker ofre-på-der& l{vo-rdawgdr det" medeiere-? l{ ar dere-det" brw v det- fY!Ø' huset" J<Jffl/ dere--fi.ytt1æ ta? Vv ;avner d-~dere--J<Jffl/ naboer.

Medo-wgdr det-~ brw. A~ieJerta~

liai-'V JJ:.abffd-opp ta t"em-et"~ prøve-v ,slutt-ewav uk~ Oere-vet-at" h.a",vjo-bbee vet-~v ly'emlandet: liai-'Varbeuier fr~ på-J)lke/y'emmee: liai-'Vhar frv medlørvvdø~ h.a",vgår på-~

selv.;Obber.;'ef/' vb-ar~ Nd-er Jet!' på- vet/ med nummer tv-:

Vv Jidper at-vv hu-v tr~ .rnart: KO"I?V~~~dere--er på-~ kant-er. JerJ-JJ:.ab~ ~fr(X/A~

(Eller: Masse hilsener fra Marison)

Hvordan det er vanlig å hilse til daglig?

Det er skikk og bruk å hilse på andre.

Det er viktig å hilse med et godt håndtrykk.

60

Hvordan hilser man når man møtes hver dag?/ Hvordan hilser man til vanlig?

Det er vanlig å hilse på andre./Det er forventet at man hilser på andre.

Det er viktig å håndhilse ordentlig (med kraft i hånda, med et varmt håndtrykk).

Å HINDRE Å HINDRE HINDRER HINDRET HAR HINDRET HADDE HINDRET SKAL/VIL HINDRE

HINDRE DEM IKKE I Å GÅ.

DET HINDRES ULYKKER.

ULYKKER BLIR HINDRET. ULYKKER BLE HINDRET. ULYKKER HAR (V ARIER) BLITT HINDRET MANGE GANGER. ULYKKER HADDE BLITT HINDRET HVIS FARTSGRENSEN BLE SATT NED PÅ DENNE STREKNINGEN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Ikke forsøk å hindre meg i å dra.

Det hindres ulykker på denne måten.

Å HOLDE

FORKLARINGER:

Ikke forsøk å stoppe meg fra å dra./lkke få meg fra å dra.

Ved å gjøre det slik, blir det færre ulykker.

Å HOLDE HOLDER HOLDT HAR HOLDT HADDE HOLDT SKAL/VIL HOLDE

HOLD UT!

DET HOLDES EN FEST HER.

DET BLIR HOLDT EN FEST HER. DET BLE HOLDT EN FEST HER FORRIGE FREDAG. DET HAR (V ARIER) BLITT HOLDT EN JULEMIDDAG FOR BEBOERNE I ÅR. DET HADDE BLITT HOLDT EN TALE HVIS DET HADDE VÆRT TID.

UTTRYKKS MÅ TER:

Kan du holde tett om dette?

Han hadde holdt meg for narr hele tiden.

Fru Hansen holdt opp å røyke etter tretti år.

Fru Hansen klarte ikke å holde seg lenger.

Fagforeningslederen holdt igjen informasjon. ..

Han måtte holde senga resten av dagen.

61

FORKLARINGER:

Kan du la være å si noe til andre om dette?/Kan du la det være en hemmelighet?

Han hadde lurt meg hele tiden.

Fru Hansen sluttet å røyke etter 30 år.

Fru Hansen måtte tisse (måtte på toalettet)./Fru Hansen tisset på seg.!Fru Hansen måtte si det./Fru Hansen måtte le.

Fagforeningslederen hadde mer informasjon, men sa ikke noe./Fagforeningslederen visste mer, men ville ikke si mer.

Han måtte ligge til sengs resten av dagen.

Han holdt seg inne nesten hele vinteren.

Jeg holdt svært mye av henne.

Lederen holdt seg ikke til saken.

Hold opp å hjelpe Olsen med påkledningen.

Sjømannen holdt mye til på eldresenteret.

Alime holdt alltid på sitt.

Kjøkkenassistenten holdt på med matlaging.

Snekkeren holdt på en hemmelighet.

Barnehageassistenten holdt på å falle i søvn.

Kunne du holde av l O kilo poteter?

Kan du holde av en plass til meg ved bordet?

Hold godt på henne!

Hold dere i ro til dere hører noe!

Han gikk nesten ikke ut i løpet av hele vinteren.

Jeg var veldig glad i henne./ Jeg brydde meg mye om henne.

Lederen snakket seg helt bort.!Lederen snakket om noe helt annet./Lederen mistet tråden.

Ikke hjelp Olsen med påkledningen.

Sjømannen var ofte på eldresenteret/Sjømannen besøkte ofte eldresenteret.

Alime ga seg ikke (holdt på meningene sine, sto på sitt)./ Alime ga ikke etter .

.. A lime hold! all1id på si11. ··

62

Kjøkkenassistenten var opptatt med å lage mat.

Snekkeren fortalte ikke en hemmelighet videre.

Barnehageassistenten sovnet nesten.

Kunne du ta (legge) ti l side l O kilo poteter (til jeg kommer tilbake)?/Kunne du ta av l O kilo poteter?

Kan du ta av en plass en plass til meg ved bordet (slik at j eg kan sitte der)?

Pass godt på henne!/lkke la henne gå fra deg!

Hold dere rolige og avventende til dere hører noe.

Hold fred med hverandre!

Fru Karlsen holdt unna noen kaker til neste besøk.

Ikke krangle !/Ikke vær uvenner!

Fru Karlsen gjemte noen kaker til neste besøk./Fru Karlsen la til side noen kaker til neste besøk.

'Fru Karlsen holdt unna noen kaker til neste besøk. ··

Vaktmesteren ba henne holde seg unna.

Arshad holdt på med å stå opp da jeg kom.

Tone og Tor Hansen hadde holdt sammen i 50 år.

Det er best å holde seg inne med arbeidskollegaer.

Det er best å holde sin sti ren.

Værmeldingen holdt stikk.

Hansen holdt ikke tritt med de andre.

Hun holder alltid med mannen min.

63

Vaktmesteren ba henne om å ikke komme i nærheten (holde seg vekk).

Arshad var i ferd med å stå opp da jeg kom ( kledde på seg).

Tone og Tor Hansen hadde vært et par i 50 år./Tone og Tor Hansen hadde vært gift i 50 år./ Tone og Tor Hansen hadde vært samboere (kjærester) i 50 år.

Det er best å komme godt overens med arbeidskollegaer.

Det er best å gjøre riktige og bra ting (være ærlig)./Det lønner seg å oppføre seg pent og ordentlig.

Været ble som det var informert om (varslet om).Nærmeldingen stemte.

Hansen klarte ikke å følge de andres tempo./Hansen ble hengende etter.

Hun er alltid enig med mannen min.

Pasienten holdt ikke ut smertene lenger.

Bestyreren holdt senga i tre dager.

Arshad holdt seg oppegående på sykehjemmet.

Pasienten tålte ikke/klarte ikke smertene lenger./ Smertene som pasienten hadde, var uutholdelige.

Bestyreren ble liggende i senga i tre dager./ Bestyreren var syk i tre dager.

Arshad hadde det bra på sykehjemmet (ble ikke dårligere, var i ganske bra form).

"'De hadde holdt sammen i 40 år. "

De hadde holt sammen i 40 år.

Olsen ville holde seg oppe til klokka 24.00.

Dette holder ikke, sa direktøren.

Historien holder ikke mål.

64

De hadde vært gift/bodd sammen i 40 år.

Olsen ville ikke legge seg før klokka 24.00.

Dette er ikke bra nok, sa direktøren.

Denne forklaringen er for dårlig./Det kan ikke være sant./Det er mye som ikke stemmer.

Hold opp for meg hva du har laget på arbeidsstua.

Oppholdet til Karlsen på sykehjemmet ble kort.

Kokken var i godt hold.

Fru Olsen holdt seg godt!

Løft opp for meg (vis meg) hva du har laget på arbeidsstua.

Karlsen ble ikke lenge på sykehjemmet.

Kokken hadde litt å ta av./Kokkcn var god og rund./Kokken var overvektig.

Fru Olsen så ung ut./Fru Olsen så ikke ut til å bli eldre.

"Fru Olsen holdt seg godt. "

65

Å HOSTE

Å HOSTE HOSTER HOSTET HAR HOSTET HADDE HOSTET SKALNIL HOSTE

HOST OPP SLIMET!

DET HOSTES MYE HER KAN JEG HØRE! DET BLIR HOSTET OPP NOEN LØSNINGER. DET BLE HOSTET OPP NOEN HUNDRELAPPER. DET HAR (V ARIER) BLITT HOSTET OPP NOEN HUNDRELAPPER TIL INNSAMLINGEN. DET HADDE BLITT HOSTET OPP MER OM HVIS DET HADDE VÆRT NØDVENDIG.

UTTRYKKS MÅ TER:

Kan du hoste opp et forslag? (muntlig uttrykksmåte)

Det ble hostet opp noen hundrelapper.

Rørleggeren hostet i ett sett.

Å HØRE

FORKLARINGER:

Kan du komme med et forslag?

Det ble skaffet til veie (gitt) noen hundrelapper./Det ble fremskaffet noen hundrelapper. Rørleggeren hostet hele tiden.

Å HØRE HØRER HØRTE HAR HØRT HADDE HØRT SKALNIL HØRE

HØR PÅ MEG!

DET HØRES BRA UT.

BEBOERNE BLIR HØRT! BEBOERNE BLE ALDRI HØRT! BEBOERNE HAR (V AR ER) BLITT HØRT I DENNE SAKEN! BEBOERNE HADDE BLITT HØRT HADDE DE HATT EN TALSMANN!

UTTRYKKSMÅTER:

Beboerne ble ikke hørt i denne saken.

De pårørende hørte etter med et halvt øre.

Kan du høre etter?

Kan du høre etter om alt går bra mens jeg er ute en tur?

66

FORKLARINGER:

Ingen brydde seg om hva beboerne sa i denne saken./Det fikk ingen betydning hva beboerne mente i denne saken./Beboerne ble overhørt i denne saken./Man tok ikke det beboerne sa til etterretning./Man hørte ikke på beboerne.

De pårørende hørte halvveis etter./De pårørende hørte bare litt av det som ble sagt.

Kan du følge med? /Kan du høre på hva jeg har å si?

Kan du sjekke (passe på) at alt går bra mens ( når ) jeg er ute en tur?

Det hører inn under en annen avdeling enn vår.

Arshad hørte til våre mest aktive beboere.

De satt og hørte på radio på dagligstua.

Det hører med til historien at de giftet seg.

Har du hørt noe om vaktmesteren som sluttet?

Hun hadde aldri hørt på maken.

Jeg har ikke hørt fra henne på år og dag.

Du vil høre fra oss!

De pårørende lot sjelden høre fra seg.

Du hører fra meg!

Det sorterer under en annen avdeling enn vår./Det er oppgavene til en annen avdeling enn vår.

Arshad var blant de mest aktive beboerne våre.

De satt og lyttet til radioen på dagligstua.

Det er en del av historien at de giftet seg.

Vet du hva som har skjedd med vaktmesteren som sluttet?Net du hvordan vaktmesteren har det etter at han sluttet?

Hun hadde aldri hørt noe lignende./Hun hadde aldri hørt noe slikt før.

Det er mange år siden jeg har hatt kontakt med henne./Hun har ikke kontaktet meg på lenge./Det er lenge siden jeg har hørt fra henne.

Vi kontakter deg (sies ofte ved jobbintervju). (Vi kontakter deg hvis vi trenger hjelp/hvis det blir en ledig stilling).

De pårørende tok sjelden kontakt/De pårørende kom ikke eller ringte ikke ofte ..

G.AA -o).

'Du hører fra mttg. ··

Jeg kontakter degl/Jeg tar kontakt!

67

Det høres ut som om du er glad.

Fru Hansen hørte til i gruppa.

Hør innom i morgen!

Kan du høre etter om vi har fri mandag?

Koppen og asjetten hører sammen.

Oscar Rodrigo hører dårlig p.g.a. nedsatt hørsel.

Å JOBBE

Det virker som om du er glad.

Fru Hansen var en del av gruppa./Fru Hansen tilhørte gruppa.

Kom innom i morgen!

Kan du undersøke (spørre om) vi har fri mandag?/Kan du finne ut av om vi har fri mandag?

Koppen og asjetten passer sammen (er av samme type).

Oscar Rodrigo hører dårlig fordi hørselen hans er redusert.

Å JOBBE JOBBER JOBBET HAR JOBBET HADDE JOBBET

JOBB l VEI!

DET JOBBES HARDT HER!

DET BLIR JOBBET HARDT HER. DET BLE JOBBET MINDRE FØR. DET HAR (V ARIER) BLITT JOBBET MYE OVERTID P Å SYKEHJEMMET DET SISTE ÅRET. DET HADDE BLITT JOBBET MINDRE OVERTID MED BEDRE BEMANNING.

UTTRYKKS MÅ TER:

Jobb i vei!

De fleste jobbet sent og tidlig.

Styreren jobbet inn to uker.

Han har jobbet seg opp til det han er nå.

Han jobbet lenge etter de andre var ferdige.

Han jobbet etter stillingsinstruksen.

68

FORKLARINGER:

Sett i gang ogjobb!/Kom igjen og jobb!

De fleste jobber fra morgen til kveld./De fleste jobber hardt.

Styreren jobbet ekstra så hun /han kunne avspasere to uker./Styreren hadde jobbet overtid i til sammen to uker og kunne ta fri i to uker.

Han fikk etter hvert mye erfaring og en bedre betalt jobb./Han begynte i det små, men fikk etter hvert en bedre stilling Gobb ).

Han arbeidet i lang tid etter at de andre hadde avsluttet./Han ble ikke ferdig på samme tid som de andre.

Han arbeidet i forhold til (ut ifra) stillingsinstruksen./Han fulgte stillingsinstruksen.

Å KAPRE Å KAPRE KAPRER KAPRET HAR KAPRET HADDE KAPRET SKAUVIL KAPRE

KAPRE DEG EN PLASS!

DET KAPRES ET FLY.

DET BLIR KAPRET ET FLY. DET BLE KAPRET ET FL Y. DET HAR (JERN AR) BLITT KAPRET MANGE FL Y. DET HADDE BLITT KAPRET FLERE FL Y HVIS IKKE KONTROLLEN HADDE BLITT BEDRE.

UTTRYKKS MÅ TER:

De kapret flyet i Amsterdam.

Den nye beboeren kapret seg en plass ved bordet.

Hun kapret seg en kjekk kavaler.

Å KASTE

FORKLARINGER:

De tok over styringen av flyet i Amsterdam./ De truet til seg styringen over flyet i Amsterdam.

Den nye beboeren sikret seg en plass ved bordet./Den nye beboeren sørget for å få en plass ved bordet.

Hun fikk seg en kjekk kavaler./Hun valgte seg en kjekk kavaler.

Å KASTE KASTER KASTET HAR KASTET HADDE KASTET SKAL/VIL KASTE

KAST ALT SAMMEN.

DET KASTES MYE.

DET BLIR KASTET MYE. DET BLE KASTET MYE. DET HAR (V ARIER) BLITT KASTET FOR MYE. DET HADDE BLITT KASTET MER HVIS HUSØKONOMEN IKKE PASSET PÅ.

UTIRYKKSMÅ TER:

Ikke skyll ut barnet med badevannet.

Han kastet blår i øynene på henne.

Vaktmesteren kastet ballen videre.

69

FORKLARINGER:

Ikke kast vekk alt det gamle .likke forkast alt det som var.

Han lurte henne./Han innbilte henne noe som ikke var tilfellet.

Vaktmesteren ga utfordringen til nestemann.!Vaktmesteren ga oppgaven (ballen) til den neste i rekken.!Vaktmesteren overlot det til en annen.

Rektors forklaring kastet et nytt lys over saken.

Lederen kastet slengbemerkninger etter henne.

Pasienten kastet seg om halsen på meg.

Hjemmehjelperne kastet seg inn i dansen.

Sjefen kastet ut agn til oss.

Inspektøren kastet opp.

Gymlæreren kastet seg over maten.

Regnskapssjefen kastet bort penger til ingen nytte.

Han kastet inn et nytt poeng i diskusjonen.

Før i tiden ble mannen kastet ut under fødselen.

Hun kastet ut mannen sin.

Butikken kaster lite av seg.

Han kastet perler for svin.

Jeg kastet bort tiden.

Å KIKKE

Det rektor bidro med fikk frem nye opplysninger i saken./Rektors forklaring ga ny informasjon i saken.

Lederen ropte (negative) kommentarer etter henne.

Pasienten kastet seg i armene mine (omfavnet meg)./Pasienten klemte meg.

Hjemmehjelperne gikk ut på gulvet og danset.

Sjefen fristet med noe for å se om vi bet på (agn brukes når du fisker for å lokke fisken) ./Sjefen prøvde å få oss interessert ved å friste oss med noe.

Inspektøren var kvalm og kastet opp./lnspektøren måtte brekke seg.

Gymlæreren var veldig sulten og spiste med en gang./Gymlæreren slukte grådig maten.

Regnskapssjefen sløste med penger uten å få noe igjen for det.

Han brakte inn et nytt poeng i diskusjonen./Hun tilføyde et nytt poeng.

Før i tiden fikk mannen ikke lov til å være med på fødselen (han måtte gå ut på gangen)./Før fikk mannen forbud mot å være til stede under fødselen.

Hun ba mannen sin om å flytte (finne seg et annet sted å bo).

Butikken lønner seg dårlig./Det er ikke mye å tjene på butikkvirksomheten. Butikken gir ikke mye inntekt (gir liten avkastning).

Han gjorde noe for noen som ikke var verdt bryet (strevet) .

Jeg burde ha gjort noe annet/Jeg sløste bort tiden./ Jeg ødslet bort tiden.

Å KIKKE KIKKER KIKKET HAR KIKKET HADDE KIKKET SKALNIL KIKKE

KIKK ETTER I A VISEN!

DET KIKKES ETTER EN NY VAKTMESTER.

DET BLIR KIKKET ETTER ANNONSER HVER DAG. DET BLE KIKKET OVER A VISENE SAMMEN MED BEBOERNE. DET HAR (V ARIER) BLITT KIKKET UT A V VINDUET l HELE DAG, MEN INGEN HAR SETT NOE. DET HADDE BLITT KIKKET BEDRE ETTER OM VI HADDE VISST AT DET VAR SÅ VIKTIG.

70

UTTRYKKSMÅTER:

Det kikkes etter en ny vaktmester.

Kikk etter i avisen!

Kikk over avisen.

Jeg kikket igjennom avisen.

Kikk ut av vinduet Været er flott'

Kikk innom i kveld!

Ikke kikk meg i kortene hele tiden!

Kikk etter om det ligger noe post i hylla.

Når du skal kikke på noe langt borte, kan du bruke kikkert.

Å KJENNE

FORKLARINGER:

Det letes etter en ny vaktmcster./Man ser etter en ny vaktmester .fM an er på utkikk etter en ny vaktmester .fM an er på jakt etter en ny vaktmester.

Se etter (om du finner det) i avisen.

Les raskt gjennom avisen./Titt gjennom avisen.

Jeg leste fort gjennom avisen./Jeg så over avisen.

Se ut av vinduet.Næret er flott!ffitt ut av vinduet.Næret er flott'

Kom innom i kveld!!Kom på et li te besøk i kveld!

Ikke kontroller meg hele tiden!

Se etter om det ligger noe post i hylla./Undersøk om det ligger noe post i hylla.

Når du skal se godt på noe langt borte, kan du bruke en kikkert (et apparat med forstørrelsesglass , som forstørrer alt du ser).

Å KJENNE KJENNER KJENTE HAR KJENT HADDE KJENT SKAL/VIL KJENNE

KJENN ETTER SELV!

DET KJENNES RIKTIG UT!

DET BUR KJENT SNART. DET BLE KJENT FORRIGE UK E. DET HAR(VAR/ER) BLITT EN KJENT SANG. DET HADDE BLITT KJENT TIDLIGERE HVI S DU HADDE VILLET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det kjennes riktig ut.

Det blir snart kjent!

Sykepleieren hadde kjent henne i lang tid.

Legen kjente ikke til medisinen.

•

Han kjente seg helt utenfor.

71

FORKLARINGER:

Det føles at det er rett (riktig)./Det føles korrekt.

Snart blir det opplyst om./Snart kommer informasjonen (nyheten) ut.

Sykepleieren hadde vært venn med henne lenge.

Legen visste ikke noe om medisinen./Legen hadde ikke hørt om medisinen før .

Han følte seg ikke frisk./Han følte seg veldig alene.

Kjenn etter hvor du har smerter.

Du får kjenne på det hvordan det er.

Hun kjenner s in besøkelsestid.

Å KJØPE

Finn ut hvor du har smerter .fF øl hvor du har smerter.

Du får tenke ut hvordan du skal forholde deg til det./Du får kjenne etter hvordan det føles.

Hun vet hva som passer seg./Hun forstår når det er riktig av henne å gjøre noe.

Å KJØPE KJØPER KJØPTE HAR KJØPT HADDE KJØPT SKALNIL KJØPE

KJØP NÅ!

DET KJØPES OVER EN LA V SKO.

DET BLIR KJØPT MYE. DET BLE KJØPT MYE. DET HAR (V ARIER) BLITT KJØPT INN FEM KILO POTETER. DET HADDE BLITT KJØPT INN FOR MYE SMØR.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det kjøpes over en lav sko.

Sykepleieren hadde kjøpt katta i sekken.

FORKLARINGER:

Det blir handlet (kjøpt) svært mye.

Sykepleieren hadde blitt lurt (hadde kjøpt noe som ikke virket)./Sykepleieren hadde kjøpt noe som ikke svarte til forventningene.

''Sykepleieren hadde kjøpt katta i sekken."

72

Kantinebestyreren kjøpte opp restlageret.

Hun kjøpte det for en slikk og ingenting.

Fagforeningslederen var kjøpt QQQJ!Y bedriften.

Fagforeningslederen lot seg ikke kjøpe.

Å KJØRE

Kantinebestyreren kjøpte alt som var igjen (resten av lageret).

Hun kjøpte det svært billig (rimelig).

Fagforeningslederen fikk fordeler og gjorde som bedriften ville./Fagforeningslederen kjempet ikke lenger for medlemmenes interesser.

Fagforeningslederen var ubestikkelig./Fagforeningslederen kjempet for de ansattes rettigheter og krav./Fagforeningslederen kjempet for medlemmenes interesser.

Å KJØRE KJØRER KJØRTE HAR KJØRT HADDE KJØRT SKALNIL KJØRE

KJØR!

DET KJØRES MYE.

DET BLIR KJØRT MYE MED MINIBUSSEN. DET BLE KJØRT BIL ALT FOR MYE. DET HAR (VARIER) BLITT KJØRT MYE MED DEN GAMLE BILEN. DET HADDE BLITT KJØRT MINDRE PRIVAT HVIS OFFENTLIG TRANSPORT V AR BILLIGERE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Fru Karlsen kjørte seg for hardt.

Antonsen følte seg nedkjørt.

Bare kjør i vei!

Sjåføren kjørte utfor.

Sjåføren kjørte fra meg.

Kan du kjøre ut ti l siden?

Har du kjørt opp ennå'?

73

FORKLARINGER:

Fru Karlsen hadde for s tort tempo (gjorde for mye)./Fru Karlsen satte for store krav til seg selv.

Antonsen fø lte seg veldig sliten (utslitt).

Bare sett i gang!/Bare begynn å kjøre./Ikke vent!/Kom igjen!

Sjåføren kjørte ut av veien./Sjåføren mistet kontrollen./Sjåføren kjørte i grøfta.

Sjåføren ventet ikke på meg./Sjåføren kjørte fortere enn meg.

Kan du kjøre inn til veikanten?

Har du tatt sertifikat (kjørekort, "lappen")?/Har du tatt førerprøven?

Å KLARE

Å KLARE KLARER KLARTE HAR KLART HADDE KLART SKALNIL KLARE

KLAR JOBBEN BRA!

UTTRYKKSMÅTER:

Sykepleieren klarte ikke å si nei .

Avdelingslederen klarer ikke mer.

Jeg synes at du klarer deg bra på jobben.

Hjemmehjelperen klarer brasene!

Han hadde klart seg bra i de først ukene.

De klarte seg ikke på en lønning.

Hjemmehjelperen klarte ikke å si nei.

Er du klar for en ny runde med sjakk?

Nå er alt klart til å servere frokost.

Jeg klarer en halv bolle, sa Hansen.

Å KLEMME

FORKLARINGER:

Sykepleieren greide ikke å si nei ./Sykepleieren fikk seg ikke til å si nei.

Avdelingslederen orker ikke mer (mas)./ Avdelingslederen er mett (forsynt).

Jeg synes du far det bra til på jobben./ Jeg synes at du er flink på jobben.

Hjemmehjelperen klarer (greier) alt så bra! /Hjemmehjelperen klarer utfordringene!

Han hadde greid seg bra i de første ukene./Det gikk bra de første ukene.

De klarte ikke å få det til å gå rundt på en lønning, De hadde ikke nok å leve av på en lønning./Det en av dem tjente var ikke nok til å leve av.

Hjemmehjelperen ga etter for presset./Hjemmehjelperen klarte ikke å stå i mot.

Vil du spille en ny runde sjakk nå?

Nå er alt gjort i stand til frokosten./Nå er alt gjort ferdig og klart til frokosten./Nå er alle forberedelsene til frokosten ferdig.

Jeg kan spise (har plass til) en halv bolle, sa Hansen.

Å KLEMME KLEMMER KLEMTE HAR KLEMT HADDE KLEMT SKALNIL KLEMME

KLEM HENNE!

DET KLEMMES!

DET BLIR KLEMT PÅ ALLE DE ØMME PUNKTENE UNDER BEHANDLINGEN. DET BLE KLEMT PÅ ALLE DE ØMME PUNKTENE PÅ SKULDRENE OG NAKKEN. DET HAR (V ARIER) BLITT KLEMT UT FOR MYE TANN KREM A V TANNPASTA TUBEN. DET HADDE BLITT KLEMT FOR LITE VERK UT AV SÅRET.

74

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Klem i vei med jobben! Sett i gang med jobben!ffrå til med jobben.

Klem all verk ut av såret. Få all verk ut av såret/Press ut all verk av såret.

Sykepleieren klemte hånda si. Sykepleieren skadet (klemte seg) hånda si.

Klem meg ordentlig. Gi meg en ordentlig klem.

Skoene til legeassistenten klemmer. Skoene tillegeassistenten er for trange.

Å KOKE Å KOKE KOKER KOKTE HAR KOKT HADDE KOKT SKAUVIL KOKE

KOK

IKKE KOK SAMMEN NOE TULL!

DET KOKES l FLERE TIMER FOR AT DET SKAL BLI MØRT. DET BLIR KOKT l FLERE TIMER FOR AT DET SKAL BLI MØRT. DET BLE KOKT SUPPE PÅ SPIKER. DET V AR (ER/HAR) BLITT KOKT l HOP NOE STORT TULL. DET HADDE BLITT KOKT l EN TIME HVIS DU IKKE HADDE SAGT NOE.

UTTRYKKSMÅTER: FORKLARINGER:

Ikke kok sammen noe tull! Ikke tinn på noe tull!

.. " Hun kokte over!"

Hun kokte over! Hun ble sint, forferdelig (veldig) sint.

75

Han kokte suppe på en spiker! Han laget mat av nesten ingenting!

Kraften kokte inn! Kraften kokte helt til alt vannet var borte.

Planen kokte bort i kålen. Det ble ikke noe av planen.

Å KOMME Å KOMME KOMMER KOM HAR KOMMET HADDE KOMMET SKALNIL KOMME

KOM IGJEN!

UTTRYKKS MÅ TER:

Det kommer en dag i morgen.

Det kommer for en dag.

Forholdene kom frem i lyset.

Hjelpepleieren kom til dekket bord.

Arbeidsinnsatsen hennes kom dem til gode.

Det kom som bestilt!

Han kom helskinnet fra det.

Heldigvis kom han fort til hektene.

Hun kom meg i forkjøpet.

Han hadde kommet på kant med loven.

Han kom ut av skapet.

Renholderen kom i en stor pengeknipe.

Han hadde kommet på feil hylle i livet.

76

FORKLARINGER:

I morgen skal vi jobbe videre.Ni kan fortsette videre i morgen./Vi må sove litt så vi klarer morgendagen.

Det blir oppdaget/Det kommer til å bli oppdaget/Det blir funnet ut av.

Forholdene ble avdekket, ble kjent/Forholdene ble avslørt.

Alt var ordnet for hjelpepleieren./Det var ingenting hjelpepleieren selv måtte ordne./ Alt var tatt hånd om for hjelpepleieren.

Arbeidsinnsatsen hennes fikk de god nytte av./ Arbeidsinnsatsen hennes hjalp dem godt.

Det passet akkurat nå./Det passet så fint!

Han kom fra det uten skader.

Heldigvis ble han fort bra igjen (frisk)./Heldigvis kom han seg fort.

Hun var raskere enn jeg var med å gjøre det./Hun tok et initiativ før jeg kom så langt./Hun gjorde det før meg (før jeg rakk det)./Hun kom før meg.

Han hadde gjort noe ulovlig.

Han sto endelig frem med noe han hadde skjult. (for eksempel seksuell legning, eller en hemmelighet i livet hans som han ville fortelle om offentlig)./Han sa endelig noe han hadde skjult i lang tid.

Renholderen hadde store pengeproblemer./ Renholderen tikk store pengeproblemer.

Han passet ikke til den jobben han hadde.

Kan du komme med et forslag nå?

Kontorsjefen kom alltid mellom barken og veden.

Det kommer ikke på tale.

Hjelpepleieren ba meg komme over en tur.

Jeg kom i gang med oppvasken.

Hva kunne det komme av?

Det kommer an på hvem som har vakt.

Jiminez har kommet seg.

Avdelingslederen kom på noe lurt.

Det er ikke alltid lett å komme under huden på nordmenn.

Han kom ikke inn på den nye hjelpepleieren.

Jeg skal ikke komme nærmere inn på det nå.

Sykepleieren kom seg gjennom norskprøven.

Oscar kom seg ut av vanskelighetene.

Hva kan det komme ut av samtalen?

Sykepleieren kom (seg) fort inn i jobben.

Erfaringen fra hjemlandet kom godt med.

Jeg kom meg gjennom arbeidsdagen på et vis.

Vi kom i mål i dag også.

77

Kan du si hva vi skal gjøre nå?/Kan du foreslå hva vi skal gjøre nå?

Kontorsjefen sto alltid midt imellom ulike interesser (lederne og andre arbeidskollegaer).

Det far du ikke lov til./Det er ikke noen vits i at du nevner det igjen fordi det blir ikke noe av .IDet er ikke noe mer å snakke om.

Hjelpepleieren ba meg komme hjem til henne./ Hjelpepleieren ba meg ta en tur (komme en tur på besøk/ stikke innom).

Jeg begynte (startet) med oppvasken.

Hva var grunnen (årsaken), hvorfor var det slik?

Det avhenger av hvilke personer som har vakt./ Det spørs hvilke personer som har vakt.

Jiminez har blitt mye bedre. (flinkere, friskere).

Avdelingslederen tenkte ut noe lurt, fikk en god ide.

Det er ikke alltid lett å bli kjent med nordmenn./ Det er ikke alltid lett å fa kontakt med nordmenn.

Han ble ikke kjent med den nye hjelpepleieren./ Han fikk ikke kontakt med den nye hjelpepleieren./ Han syntes det var vanskelig å bli kjent med den nye hjelpepleieren.

Jeg skal ikke snakke mer om det nå./ Jeg skal ikke gå i dybden på det nå.

Sykepleieren klarte norskprøvcn.

Oscar klarte seg gjennom vanskelighetene./Oscar greide seg bedre.

Hva kan resultatet bli av samtalen? /Hva kan konklusjonen bli av samtalen?/ Hva kan samtalen føre til?

Sykepleieren lærte fort å gjøre jobben./ Sykepleieren lærte jobben på kort tid.

Erfaringen fra hjemlandet var god å ta med seg (var nyttig)./ Erfaringen fra hjemlandet var fin å ha.

Jeg fullførte (klarte) arbeidsdagen enda det var hardt.

Vi greide det i dag også.Ni klarte det i dag også.

Renholderen korn ikke til fordi det var så rotete.

Hun kunne ikke komme fra i 5 minutter.

Lederen korn helt av sporet.

Fru Karlsen korn ikke til orde under middagen.

Fru Karlsen korn ikke på hva du het.

Sønnen hennes korn seg frem i livet.

Hvor kommer sosialkontoret inn i bildet her?

Han korn utfor en trafikkulykke.

Fru Karlsen korn seg unna i tide.

Kona hadde ennå ikke kommet over sorgen etter mannen sin.

De andre korn seg vekk fra det med livet i behold.

Å KOSE

Renholderen fikk ikke vasket fordi det var så rotete.

Hun kunne ikke være borte fra det hun holdt på med i 5 rninutter./Hun kunne ikke gå ifra i fem minutter.

Lederen snakket seg helt bort./Lederen snakket om noe helt annet/Lederen mistet tråden./Lederen var avsporet.

Fru Karlsen fikk ikke sagt noe under middagen./ Fru Karlsen slapp ikke til mens de satt til bords under middagen.

Fru Karlsen husket ikke hva du het./Fru Karlsen hadde glemt hva du het.

Sønnen hennes gjorde det bra, klarte seg bra./ Sønnen hennes hadde fått en bra stilling (jobb).

[ hvilken sammenheng har dette noe med sosialkontoret å gjøre'?/Hvilken rolle spiller sosialkontoret i denne saken?

Han ble rammet av en trafikkulykke./Han var utsatt for en trafikkulykke./Han ble innblandet i en trafikkulykke.

Fru Karlsen reddet seg før det var for sent.

Kona sørget fremdeles over mannen sin./ Kona følte fortsatt sorg over at mannen hennes var død.

De andre klarte å komme bort fra det uten å skade seg (fra f.eks . en ulykke)./De andre berget (reddet) livet/De andre overlevde.

Å KOSE KOSER KOSTE HAR KOST HADDE KOST VIL/SKAL KOSE

KOS DEG!

DET BLIR KOST MYE MED DEN LILLE GUTTEN. DET BLE KOST MYE MED HUNDEN OG KATTEN. DET HAR (VARIER) BLITT KOST MYE MED DET LILLE BARNET. DET HADDE BLITT KOST MER MED KATTEN HVIS DEN HADDE VÆRT MER INNE.

UTTRYKKSMÅTER: FORKLARINGER:

Pensjonisten koste seg glugg i hjel. Pensjonisten hygget seg veldig mye.

Hun koste med hunden sin. Hun klappet og kjælte med hunden sin.

78

Dere må kose dere i helgen.

Vi koste oss med barnebarnet vårt.

Å KOSTE

Dere må hygge dere i helgen./Dere må ha det hyggelig i helgen.

Vi hadde det veldig hyggelig sammen med barnebarnet vårt.

Å KOSTE KOSTER KOSTET HAR KOSTET HADDE KOSTET VIL/SKAL KOSTE

KOST PÅ DEG NOE NYTT!

DET BLE KOSTET MYE MED DEN NYE KOSTEN. DET BLE KOSTET MYE l YTTERGANGEN. DET HAR (VARIER) BLITT KOSTET BORT MYE BLADER UTENFOR SYKEHJEMMET. DET HADDE BLITT KOSTET MER HVIS NOEN HADDE HATT MER TID.

UTTRYKKSMÅTER:

Pensjonisten kostet ~ed små, raske bevegelser.

Pensjonisten kostet på seg en flott bluse.

Bakeren kostet på seg god kost hver dag.

Hvor mye koster det for kosten?

Vaktmesteren måtte koste vekk alt løvet.

Bakeren sa det fikk koste hva det koste ville.

79

FORKLARINGER:

Pensjonisten feiet med små, raske bevegelser. (uttales o som i ost)

Pensjonisten spanderte på seg en flott bluse. /Pensjonisten kjøpte en flott bluse. (o uttales som å i år)

Bakeren spiste god mat (sunn mat) til daglig ("kost" med "o" som i" år").

Hvor mye må jeg betale for kosten? (l "Kosten" kan bety maten og "o", uttales som i "år", eller (2) "kosten" kan bety feiekosten og "o" uttales som i "ost".)

Vaktmesteren måtte feie bort alt løvet (alle bladene).

Bakeren sa at prisen spilte ingen rolle./Bakeren sa at han måtte klare det selv om det ble vanskelig./Bakeren sa at konsekvensene måtte bli som de ble.

Å KRABBE

Å KRABBE KRABBER KRABBET HAR KRABBET HADDE KRABBET VIL/SKAL KRABBE

KRABB OPP I STOLEN!

UTTRYKKS MÅ TER:

Barnet krabbet av gårde.

Hjemmehjelperen krabbet ned trappa.

Hansen krabbet til køys.

Jeg får se å krabbe meg ut av senga.

Møtet var åpent for alle som kunne krabbe og gå.

Å KRYPE

FORKLARINGER:

Barnet krøp av gårde./Barnet stabbet av gårde på alle fire.

Hjemmehjelperen gikk forsiktig ned trappa.

Hansen gikk og la seg./Hansen krøp til køys.

Jeg får se å komme meg opp./Nå er det på tide at jeg står opp. (Det brukes mest av en person om seg selv)

Møtet var åpent for alle som kunne stå på beina./Møtet var åpent for alle ./Møtet var åpent for alle som kunne krype og gå.

Å KRYPE KRYPER KRØP HAR KRØPET HADDE KRØPET VIL/SKAL KRYPE

KRYP OPP I STOLEN!

UTTRYKKS MÅ TER:

Barnet krøp opp i stolen.

Hjelpepleieren ville ikke krype for noen.

Møtet var åpent for alle som kunne krype og gå.

Dere må krvpe til køys nå.

ÅLA

FORKLARINGER:

Barnet klatret opp i stolen.

Hjelpepleieren ville ikke gjøre seg liten for noen./ Hjelpepleieren ville ikke finne seg i noe tull fra noen.

Møtet var åpent for alle som kunne komme seg dit. /Møtet var åpent for alle og enhver./Møtet var åpent for alle som kunne krabbe og gå.

Dere må legge dere (i senga) nå.

Å LA LAR LOT HAR LA TT HADDE LA TT VIL/SKAL LA

LADET VÆRE!

80

UTTRYKKSMÅTER:

Pleieassistenten lot være å ta oppvasken.

Jeg lot være å f jøre det.

Jeg lot som om jeg var sykepleier.

Kassereren lot humla suse.

La meg se på saken.

Jeg lar deg overta nå.

Jeg lot meg overtale.

Elektrikeren lot seg ikke avspise med 50 øre mer.

La meg være i fred.

De la på sprang det beste de hadde lært.

De la i vei på turen.

Å LADE

FORKLARINGER:

Pleieassistenten tok ikke oppvasken./Pleieassistenten vasket ikke opp./Pleieassistenten valgte å ikke ta oppvasken.

Jeg gjorde det ikke./ Jeg unnlot å gjøre det./ Jeg valgte å ikke gjøre det.

Jeg ga meg ut for å være sykepleier (men jeg var ikke sykepleier)./ Jeg utga meg som sykepleier.

Kassereren tok ikke noe initiativ (ordnet ikke opp i noe)./Kassereren lot det skure og gå.

Vis meg saken./La meg behandle saken./La meg lese om saken./Jeg skal se hva jeg kan gjøre./La meg gjennomgå saken.

Du kan fortsette nå./Nå er det din tur (t il å gjøre jobben)./Jeg gir deg ansvaret nå.

Jeg ble overtalt./Jeg ble overbevist.

Elektrikeren fant seg ikke i å få bare 50 øre timen i tillegg.lElektrikeren godtok ikke å få bare 50 øre mer (i timen).

Ikke bry meg./La meg være alene./lkke ta den saken opp igjen./Ikke forstyrr meg.

De løp av s ted så fort de kunne.

De begynte på turen./De startet på turen.

Å LADE LADER LADET HAR LADET HADDE LADET VIL/SKAL LADE

LAD OPP TIL VINTEREN.

DET LADES OPP TIL VINTEREN.

DET BLIR LADET OPP TIL VINTEREN. PISTOLEN BLE LADET. DET HAR (VAR! ER) BLITT LADET OPP TIL VINTEREN. DET HADDE BLITT LADET OPP TIL DEN LANGE VINTEREN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Pleieassistenten ladet opp til vinteren ..

Batteriet s to og ladet seg ut.

81

FORKLARINGER:

Pleieassistenten forberedte seg til vinteren./ Pleieassistenten samlet krefter (for eksempel trente, spiste sunn mat) før vinteren kom.

Batteriet ble tømt for energi (strøm).

Hun er ladet med energi. Hun er svært driftig (energisk).

Situasjonen var ladet med spenning. Det lå en følelse av spenning i lufta.

Å LAMME

Å LAMME LAMMER LAMMET HAR LAMMET HADDE LAMMET VIL/SKAL LAMME

UTTRYKKS MÅ TER:

Sauene lammet nå!

Streiken lammet produksjonen.

Skrekken lammet henne.

Sorgen lammet henne fullstendig.

Å LANDE

FORKLARINGER:

Sauene fikk lam nå!

Streiken stoppet hele produksjonen.

Hun var livredd (skrekkslagen)./Hun var veldig redd.

Hun kunne ikke fungere på grunn av sorg./Sorgen gjorde at hun ikke ordnet noen ting.

Å LANDE LANDER LANDET HAR LANDET HADDE LANDET VIL/SKAL LANDE

UTTRYKKSMÅTER:

De landet på et forslag de alle kunne godta.

Det var glatt og han landet på alle fire.

Hatten hans landet i et tre.

Å LASTE

FORKLARINGER:

De ble enige om et forslag de alle kunne akseptere.

Det var glatt og han falt.

Hatten hans landet i et tre./Hatten hans blåste av sted og endte i et tre.

Å LASTE LASTER LASTET HAR LASTET HADDE LASTET VIL/SKAL LASTE

LAST IKKE MEG!

DET LASTES OM BORD NÅ!

DET BLIR LASTET OM BORD NÅ. DET BLE LASTET FISK OMBORD. DET(V ARIER) BLITT LASTET OM BORD FRUKT OG GRØNNSAKER. DET HADDE BLITT LASTET OM BORD FØR MARS MÅNED.

82

UTTRYKKS MÅ TER:

Pleieassistenten lastet sykehjemmet for feilen.

Båten var lastet med sydfrukter.

Å LATE

FORKLARINGER:

Pleieassistenten ga sykehjemmet skylden for feilen./Pleieassistenten beskyldte sykehjemmet for feilen.

Båten var lastet med frukt fra syden.

Å LATE LATER LOT HAR LATT HADDE LATT VIL/SKAL LATE

LAT SOM OM DU ER ENIG.

DET LATES SOM OM DE ER SØSTRE.

DET BLIR LATT SOM OM DE ER TVILLINGER. DET BLE LATT SOM OM DE HADDE SPIST MIDDAG. DET HAR (V AR) BLITT LATT V ÆRE l LANG TID. DET HADDE BLITT LA TT SOM INGENTING HVIS DU IKKE HADDE DUKKET OPP.

UTTRYKKS MÅ TER:

Pleieassistenten lot som om hun var hjelpepleier.

Vakten (i fengselet) lot meg inn.

Han lot det stå til.

De lot som om de var tvillinger.

Det later til å gå bra.

Det later til at du er fornøyd .

De lot være å dusje beboerne fordi det var sent.

Han later seg hele dagen.

83

FORKLARINGER:

Pleieassistenten sa at hun var utdannet hjelpepleier./Pleieassistenten gjorde som om hun var hjelpepleier./Pleieassistenten ga inntrykk av at hun var hjelpepleier.

Vakten (i fengselet) slapp meg inn.

Han tok sjansen./Han satte i gang./Han kastet seg uti det.

De sa at de var tvillinger .IDe gjorde som om de var tvillinger.

Det ser ut til og gå bra./Det virker som om det går bra.

Det virker som om du er fornøyd.

De dusjet ikke beboerne fordi det var sent./De bestemte seg for ikke å dusje beboerne fordi det var sent.

Han slapper av hele dagen./Han hviler seg hele dagen./Han gidder ikke å gjøre noe.

ÅLE Å LE LER LO HAR LEDD HADDE LEDD SKALNIL LE

LE MER!

DET BLIR LEDD MYE PÅ JOBBEN. DET BLIR LEDD MYE DER PÅ AVDELINGEN. DET HADDE BLITT LEDD MER HVIS VI TOK OSS TID Tl L Å MORE OSS.

UTTRYKKS MÅ TER:

Ikke le meg ut!

Det er ikke noe å le av!

Bare le ferdig!

De lo henne opp i ansiktet.

Beboeren lo det hele bort.

Må du le av utalen min?

Den som ler sist, ler best.( ordtale)

Vi lo av full hals.

Øynene lo mot meg, men hun kunne ikke snakke.

Hun holdt på å le seg i hjel.

Å LEGGE

FORKLARINGER:

Ikke gjør narr av meg!/lkke latterliggjør meg!

Det er ikke noe morsomt./Det er ikke noe å fleipe med.

Bare gjør deg./ dere ferdige med å le.

De hadde ingen respekt for henne./De gjorde narr av henne./De mobbet henne.

Beboeren avfeide det hele med en latter./Beboeren ville ikke snakke mer om det/Beboeren bagatelliserte det hele.

Er det nødvendig å le av utalen min?

Den som prøver mange ganger får rett./Den som ikke gir seg, tar det til til slutt.

Vi lo med hele oss.

Hun så vennlig (lystig) på meg, men hun kunne ikke snakke.

Hun lo og lo og klarte ikke å stoppe.

Å LEGGE LEGGER LA HAR LAGT HADDE LAGT VIL/SKAL LEGGE

LEGG DEG!

DET LEGGES OPP Tl L VIDERE TILTAK.

DET BLIR LAGT OPP TIL VIDERE TILTAK. DET BLE LAGT OPP TIL VIDERE TILTAK. DET HAR (VARIER) BLITT LAGT OPP TIL VIDERE TILTAK FOR BEBOERNE. DET HADDE BLITT LAGT OPP TIL VIDERE TILTAK HADDE DET VÆRT MIDLER (PENGER) TIL DET.

84

UTTRYKKSMÅTER:

Det legges opp til videre tiltak.

De legger prisen på et lavt nivå.

Bakeren la siste hånd på verket.

Renholderen la hjernen i bløt.

Den nye kollegaen legger aldri to pinner i kors for å hjelpe til.

Legg ikke ned avdelingen!

Kjolen til fru Olsen bør legges opp.

Jeg lot det ligge en stund.

Pensjonisten la bort avisa.

Helsesøsteren rådet henne til å legge om kosten.

Noen bør legge ut buksene til Karlsen rundt livet.

Du bør ikke legge deg ut med hjelpepleierne.

Jeg må legge til .. ..

Jeg la konflikten bak meg.

Jeg la meg godt tilrette i senga.

Samarbeidsmøtet ble lagt til fredager.

Ikke tillegg henne egenskaper hun ikke har.

Legg deg det på sinne 1

Legg ut for henne.

Beboeren la seg til noen unoter på sykehjemmet.

85

FORKLARINGER:

Det planlegges flere skritt (ulike ting som skal gjøres).

Prisen kommer til å være lav .IDe setter en lav pris.

Bakeren gjorde arbeidet (bakervaren) helt ferdig.

Renholderen tenkte ut (pønsket ut) noe smart./Renholderen prøvde å få ideer til noe lurt.

Den nye kollegaen prøver aldri å hjelpe til./Den nye kollegaen bistår aldri med noe.

Ikke steng avdelingen!

Kjolen til fru Olsen bør syes opp (gjøres litt kortere, klippes av litt).

Jeg ventet en stund med å gjøre noe med det.

Pensjonisten sluttet å lese./Pensjonisten ryddet bort avisa.

Helsesøsteren rådet henne til å forandre litt på kostholdet./Helsesøsteren sa at hun burde spise annerledes (sunnere).

Noen bør gjøre buksene større./Sy ut buksene rundt magen.

Du bør ikke bli uvenner med hjelpepleierne./Du bør ikke provosere hjelpepleierne.

Jeg må føye til , si litt mer./Jeg må tillegge .. ./Jeg må tilføye .. .

Jeg var ferdig med konflikten./Konflikten hørte fortiden til.

Jeg fant en bekvem (god) måte å ligge på i senga./ Jeg la meg i en behagelig stilling i senga.

Samarbeidsmøtet ble holdt (var) på fredager./ Samarbeidsmøtet ble avholdt på fredager.

Ikke gi henne egenskaper hun ikke har.

Husk på det!

Betal for henne (foreløpig) (Lån henne penger).

Beboeren fikk noen uvaner på sykehjemmet.

Det legger seg rundt livet.

Legg deg ikke etter den nye hjemmehjelperen.

Jeg la det på hylla inntil videre.

Legg merke til hvor tynn Juan Jiminez har blitt.

legg inn et godt ord for meg.

Man legger på seg rundt livet av maten (godteriet).

Prøv ikke å sjekke opp (forføre) den nye hjemmehjelperen.

Jeg utsatte det inntil videre./Jeg la det foreløpig på is.

Se hvor tynn Juan Jiminez er blitt/Observer hvor tynn Juan Jiminez er blitt.

Anbefal meg./Si noe positivt (pent) om meg.

-'"Han la seg jlat f or kritikk. ··

Han la seg flat for kritikk.

Han må ikke legge seg bort i den saken.

Jeg la meg imellom.

Jimena fikk lagt håret sitt i går.

Victor legger seg på senga en stund.

Å LEKE

Han innrømmet alt han hadde gjort feii./Han hadde ikke noe forsvar for det han hadde gjort.

Han må ikke blande seg inn i den saken./Han må ikke bry seg med den saken.

Jeg skilte dem./ Jeg meglet mellom dem.

Jimena rullet opp (fikk stelt) håret sitt i går.

Victor legger seg oppå dyna for å slappe av en stund./Victor hviler seg på senga en stund.

Å LEKE LEKER LEKTE HAR LEKT HADDE LEKT VIL/SKAL LEKE

IKKE LEK UTE!

DET LEKES MYE I PARKEN.

DET BLIR LEKT MYE l PARKEN. DET BLE LEKT MYE PÅ SKOLEN. DET HAR (V ARIER) BLITT LEKT MYE VED DE STORE STEINENE. DET HADDE BLITT LEKT MER PÅ LEKEPLASSEN HADDE DET VÆRT KORTERE VEI FRA HUSENE.

86

UTTRYKKS MÅ TER:

Ikke lek med ilden!

Rørleggeren lekte ikke butikk.

Rørleggeren lekte med tanken på å reise bort.

Han lekte seg gjennom dagen.

Å LESE

FORKLARINGER:

Ikke tøys med andres følelser./Pass deg, det kan være farlig!

Rørleggeren arbeidet seriøst.

Rørleggeren hadde lyst til å reise bort/Rørleggeren lurte på om han skulle reise bort.

Han gjorde arbeidsdagen mer spennende ved å forsøke å ha det litt morsomt.

Å LESE LESER LESTE HAR LEST HADDE LEST VIL/SKAL LESE

LES EN GANG TIL!

DET LESES MA~CE AVISER.

DET BLIR LEST MANGE A VISER. DET BLE LEST A VISER FOR DE SOM IKKE KUNNE HOLDE l A VISEN SELV. DET HAR (V ARIER) BLITT LEST OPP FOR OSS. DET HADDE BLITT LEST FLERE LYDBØKER HVIS NOEN HADDE HENTET DET FRA BIBLIOTEKET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Les det en gang ti l1

Du kunne lese det ut fra sammenhengen.

Hun kunne lese alle mine tanker.

Jeg leste mellom linjene at det var slik.

Jeg leste ut boka.

Jeg ble ute av meg da jeg leste boka.

Jeg leste boka ute.

Jeg leste det på ansiktet ditt .

Husøkonomen leste mye med stor leselyst.

Pleiersken bestemte å lese seg til en god eksamen.

87

FORKLARINGER:

Les det igjen! (Les det om igjen!)

Du kunne forstå det ut fra sammenhengen.

Hun forsto hva jeg tenkte og følte.

Jeg forsto at det var slik, selv om ingen hadde fortalt meg det

Jeg leste boka ferdig.

Jeg ble veldig lei meg da jeg leste boka./ Jeg ble nedfor (deprimert) da jeg leste boka. Jeg satt (var) ute og leste boka.

Jeg kunne se det på ansiktet ditt/Jeg kunne se det på ansiktsuttrykket ditt.

Husøkonomen likte å lese mye./Husøkonomen var en lesehest.

Pleiersken bestemte seg for å arbeide hardt for å ta

en god eksamen./Pieiersken bestemte seg for å lese mye for å få en god eksamen.

Å LEVE

Å LEVE LEVER LEVDE HAR LEVD HADDE LEVD VIL/SKAL LEVE (Å LEVE LEVER LEVET HAR LEVET HADDE LEVET VIL/SKAL LEVE)

o

LEV LIVET LEVENDE!

DET LEVES HARDT!

DET BLIR LEVD OPP TIL FORVENTINGENE. DET BLE LEVD ET HARDT LIV MED LITE SØVN OG MYE ALKOHOL. DET HAR (ER/ V AR) BLITT LEVD P Å DENNE MÅ TEN l ÅREVIS l DENNE DELEN A V LANDET. DET HADDE BLITT LEVD MER UTSVEVENDE HVIS SLEKTNINGENE IKKE HADDE BODD I NÆRHETEN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Lev opp til forventningene!

Hun levde (levet) seg inn i beboernes situasjon.

Det var ikke enkelt å leve med sorgen.

Hun levde i fortiden.

Det var tungt å leve med en syk mann.

Pasienten måtte lære å leve med smertene.

Beboeren levde for 80kr. dagen.

Det var faktisk til å leve med.

Han levde og åndet for kreftsaken

Den som lever, får se.

Hun levde av å skrive bøker.

Hun levde fra hånd til munn.

Skikken levde videre.

88

FORKLARINGER:

Gjør som det er ventet (forventet)!

·Hun forsto hvordan beboerne hadde det.

Det var ikke enkelt å bære sorgen./Det var ikke enkelt å være i sorg.

Hun levde på minnene./Hun levde som om alt var som før.

Det var vanskelig (hardt) å leve med en syk mann.

Pasienten måtte lære å holde ut smertene./ Pasienten måtte klare å holde ut med smertene.

Beboeren brukte 80kr. per. dag.

Det gikk jo greitt/Det var ikke noe stort problem./Det var en løsning vi kunne akseptere.

Han var svært opptatt av kreftsaken.

Tiden vil vise hvordan det går.

Yrket hennes var å være forfatter./Hennes levebrød var forfattervirksomhet.

Hun klarte seg bare så vidt (økonomisk).

Skikken fortsatte videre.

Ha det bra!!

Å LIDE

Å LIDE LIDER LED HAR LIDD HADDE LIDD SKAL/VIL LIDE

LID DEG GJENNOM DET!

UTTRYKKS MÅ TER:

Hansen led seg gjennom foredraget!

Han led mye på slutten.

Arbeidet led under manglende bevilgninger.

Hansen led mve under oppveksten.

Han skal ikke lide for min skyld.

Avdelingslederen led av en muskelsykdom.

Å LIGGE

FORKLARINGER:

Hansen syntes det var kjedelig å høre på foredraget, men han holdt ut!/Hansen holdt ut å høre på foredraget!

Han hadde det vondt den siste tiden han levde./ Han hadde store smerter mot slutten av livet.

Manglende økonomisk støtte gikk utover arbeidet./ Arbeidet fikk bevilget for lite penger.

Hansen hadde det mye vondt under oppveksten./ Han hadde det mye vondt da han vokste opp.

Han skal ikke ha det vondt på grunn av meg./Han skal ikke straffes på grunn av meg./Detjeg har gjort, skal ikke gå utover ham.

Avdelingslederen hadde en muskelsykdom.

Å LIGGE LIGGER LÅ HAR LIGGET HADDE LIGGET SKAL/VIL LIGGE

LIGG UNNA!

UTTRYKKS MÅ TER:

Beboeren lå for døden.

Ligg unna!

Det ligger ikke for henne å synge.

Jeg forsto ikke hva som lå bak.

Du ligger svært godt an.

Du ligger over henne i spansk.

89

FORKLARINGER:

Beboeren var terminai./Beboeren lå på pet siste.

Hold deg unna!/Hold deg vekk !fikke rør!

Hun er ikke t1ink til å synge./Hun synger dårlig./ Hun har ikke talent for sang.

Jeg forsto ikke hvorfor./Jeg forsto ikke hva grunnen kunne være.

Du har svært gode sjanser./Du har veldig gode muligheter./Du er godt i rute./Du leder!

Du snakker spansk bedre enn henne./Du er bedre i spansk enn henne.

Hansen lå foran de fleste .

Han la ertene i bløt.

Du ligger tynt an.

Sykehjemmet lå pent til ved skbgkanten.

Fru Hansen lå til sengs i en uke.

Karlsen lå under for alkohol.

Noen drikker til de ligger der.

Man forsøker å oppmuntre de som ligger nede.

Her lå det noe under.

Svogeren lå våken hele natta.

Avgjørelsen lå hos driftslederen.

Fru Hansen lå etter med regningene.

Karlsen lå over hos noen slektninger.

Han lå ikke på latsiden.

Lahore ligger i Pakistan,

Kantinedriften lå nede i 3 måneder.

Å LIKE

Det var bedre med Hansen enn med de fleste (han klarte mer enn de fleste) ./Hansen ledet på de fleste ./Hansen var flinkere enn de fleste.

Han la ertene i vann.

Du har ikke store sjanser./Det er vanskelig for deg nå./Du ligger dårlig an./Nå har du problemer!

Sykehjemmet lå fint til ved skogkanten./ Sykehjemmet hadde en fin beliggenhet ved skogkanten.

Fru Hansen holdt senga i en uke./Fru Hansen var sengeliggende i en uke.

Karlsen var alkoholiker (var avhengig av alkohol/misbrukte alkohol).

Noen drikker seg i hjel.

Man forsøker å gjøre det lettere for de som har 'store problemer.

Her var det noe bak./Her måtte det være noe mer som lå bak./Her var det noe som ikke stemte.

Svogeren fikk ikke sove hele natta (fikk ikke blund på øynene)./Svogeren var søvnløs.

Det var driftslederen som bestemte.

Fru Hansen hadde ikke betalt regningene./Fru Hansen var på etterskudd med regningene.

Karlsen sov hos noen slektninger (tilbrakte natta der) ./Karlsen overnattet hos noen slektninger.

Han var ikke lat./Han hang i./Han var svært aktiv.

Lahore er i Pakistan.

Kantinedriften var innstilt i 3måneder./ Kantinedriften stoppet i 3 måneder.

Å LIKE LIKER LIKTE HAR LIKT HADDE LIKT SKAl/VIl LIKE

DET BLIR LIKT AT DU GJØR DET SLIK! DET BlE LIKT AT DU GJORDE DET PÅ DEN MÅTEN. DET HAR (ER! V AR) BLITT LIKT A V DE FLESTE, AlT SOM DU STO FOR. DET HADDE BLITT LIKT BEDRE HVIS DU HADDE FORKLART HVORFOR DU GJORDE DET.

90

UTTRYKKS MÅ TER:

Hansen likte ikke risgrøt på lørdager'

Advokaten likte seg ikke i situasjonen.

Han likte å ordne opp for andre.

Assistenten hans likte godt samarbeidet.

Han likte seg godt på jobben.

Liker du ikke at jeg spør deg?

Kokken likte at jeg stakk innom kjøkkenet.

Å LISTE

FORKLARINGER:

Hansen var ikke glad for å få risgrøt på lørdager!

Advokaten følte seg uvel i situasjonen./ Advokaten var ikke tilfreds med situasjonen.

Han trivdes med å ordne opp for andre.

Assistenten hans var fornøyd med samarbeidet./ Assistenten hans trivdes med samarbeidet.

Han trivdes godt på jobben./Han fant seg godt til rette på jobben.

Vil du ikke at jeg skal spørre deg?/Misliker du at jeg spør deg?

Kokken satte pris på at jeg stakk innom kjøkkenet.

Å LISTE LISTER LISTET HAR LISTET HADDE LISTET SKALNIL LISTE

LIST DEG INN TIL MEG!

UTTRYKKS MÅ TER:

Hansen listet opp alt han trengte på apoteket!

Han listet frem lornmetørklet.

Beboeren listet opp mange muntre sanger.

Han listet seg på tå for ikke å vekke noen.

Han listet seg inn på rommet hennes.

Snekkeren listet rundt gulvet.

Snekkeren listet seg bort og så på alle listene.

91

FORKLARINGER:

Hansen sa fra om alle tingene han trengte på apoteket!!Hansen ramset opp alt han trengte på apoteket.

Han tok forsiktig fram lommetørkle!.

Beboeren sa navnet på mange muntre sanger (som hun kjente til).

Han beveget seg stille (gikk forsiktig) for ikke å vekke noen.

Han gikk på tå (stille) inn på rommet hennes (slik at ingen skulle høre det).

Snekkeren la lister rundt gulvet.

Snekkeren gikk forsiktig bon og så på alle listene (gulvlistene).

Å LUFTE

Å LUFTE LUFTER LUFTET HAR LUFTET HADDE LUFTET SKALNIL LUFTE

LUFT UT!

DET LUFTES HELE TIDEN PÅ SYKEHJEMMET.

DER BLIR LUFTET DAGLIG. DET BLE LUFTET SIST FREDAG. DET HAR (ER/ V AR) BLITT LUFTET MED JEVNE MELLOMROM. DET HADDE BLITT LUFTET MER HVIS DU HADDE KLAGET MED EN GANG.

UTTRYKKSMÅTER:

De pårørende luftet mulighetene for mer frukt.

De ville at sengeklærne ble luftet oftere.

Det er viktig å lufte ved luftbåren smitte i rommet.

Han ville ut for å lufte seg hver kveld.

Skoleassistenten luftet ut etter timen.

Lederen luftet mange ting med de ansatte.

Å LUKKE

FORKLARINGER:

De pårørende spurte om det var muligheter for mer frukt/De pårørende tok opp muligheten for mer frukt.

De ville at sengeklærne skulle henges ut i frisk luft oftere.

Det er viktig å få frisk luft inn i et smitterom når smitten blir spredd gjennom lufta.

Han ville gå en tur hver kveld./Han ville ut for å få frisk luft hver kveld./Han ville ta en tur på byen hver kveld.

Skoleassistenten satte opp vinduet etter timen (og luftet ut).

Lederen nevnte mange ting og snakket med sine ansatte om dem./Lederen tok opp mange ting med de ansatte./Lederen snakket om mange ting med de ansatte.

Å LUKKE LUKKER LUKKET HAR LUKKET SKALNIL LUKKE

LUKK OPP!

DET LUKKES OPP DØRER HELE TIDEN. DET BLIR LUKKET OPP! DET BLE LUKKET OG LÅST! DET HAR (ER, V AR) BLITT LUKKET OPP HVIS DU HADDE SAGT HVEM DU V AR.

UTTRYKKS MÅ TER:

Hansen lukket seg inne.

92

FORKLARINGER:

Hansen stengte seg inne./Hansen gikk ikke ut./ Hansen isolerte seg.

Hansen lukket seg inne i seg selv.

Omsorgsarbeideren lukket opp.

Han lukket opp vinduet.

Han lukket igjen døra.

Butikken lukket klokka 17.00.

Lukk opp øynene!

Lukk opp munnen!

Å LYKKES

Hansen slapp ingen innpå seg./Hansen var avvisende mot alle andre./Hansen stengte verden ute.

Omsorgsarbeideren åpnet døra.

Han åpnet vinduet.

Han hadde igjen døra./Han dro døra igjen.

Butikken stenger klokka 17.00.

Åpne øynene! /Se hvordan tingene er!

Gap opp!

Å LYKKES LYKKES LYKTES HAR LYKTES HADDE LYKTES VIL/SKAL LYKKES

DET LYKKES IKKE!

DET LYKKES IKKE I DET HELE TATT.

UTTRYKKSMÅTER: FORKLARINGER:

Det er viktig å lykkes med noe. Det er viktig å klare noe.

Det lykkes oss å overtale henne. Vi klarte å overtale henne.

Operasjonen lyktes i første forsøk, Operasjonen gikk bra ved første forsøk.

Det lykkes ikke! Det kommer ikke til å gå bra! /Det går ikke bra!

Å LYSE

Å LYSE LYSER L YSTE HAR LYST HADDE LYST SKAL/VIL LYSE

LYS OPP FOR ANDRE!

LYS MED LOMMELYKT A ER DU SNILL! DET LYSES FRED OVER HENNES MINNE. DET BLIR LYST OPP MED LYSKASTERE. DET BLE LYST FRED OVER HANS MINNE. DET HAR (V AR ER) BLITT LYST OPP l GANGEN MED NY LAMPE. DET HADDE BLITT LYST OPP BEDRE l DAGLIGSTUA MED MER BELYSNING.

UTTRYKKS MÅ TER:

Han lyste av dårlig samvittighet lang vei.

Det lvses fred over hennes minne.

93

FORKLARINGER:

Du kunne se på lang avstand at han hadde dårlig samvittighet. Det ønskes fred over hennes minne.

Du lyser opp her på jobben.

Pleieren lyste under senga med en lommelykt.

Naboen lyste opp.

Stillingen lyses ut på mandag.

Øynene til beboeren lyste av glede.

Å LYTTE

Det er godt at du er her på jobben .ID u sprer glede her på jobben.

Pleieren brukte en lommelykt for å se under senga.

Naboen ble glad.

Stillingen blir annonsert på mandag.

Beboeren viste at han/hun var glad./Øynene til beboeren viste glede.

Å LYTTE LYTTER LYTTET HAR LYTTET HADDE LYTTET SKALNIL LYTTE.

LYTT!

DET BLIR LYTTET VED DØRENE! DET BLE LYTTET TIL DET DU SA. DET HAR (V AR, ER) BLITT LYTTET TIL HVIS DU HADDE FORKLART DEG BEDRE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Man bør lytte til et godt råd!

Hun lyttet etter skrittene til pleieren.

Beboeren lyttet på radio. Lytt etter dine egne behov også.

Det ble lyttet ved dørene.

Å LYVE

FORKLARINGER:

Det er bra å høre på et godt råd.

Hun hørte etter skrittene til pleieren.

Beboeren hørte på radio. Kjenn også etter hva du selv trenger.

Noen sto og hørte hva som foregikk bak en lukket dør.

Å L YVE LYVER LØY HAR LØYET HADDE LØYET SKALNIL L YVE LYV!

LYV IKKE FOR MEG!

DET LYVES FOR HENNE OM SMÅ TING HELE TIDEN. DET BLIR LØYET FOR HANSEN OM SØNNENE HANS. DET BLE LØYET FOR MEG! DET HAR (ER, VAR) BLITT LØYET FOR MEG HVIS JEG IKKE HADDE SPURT. DET HADDE BLITT LØYET MER HVIS DU IKKE HADDE SPURT SÅ MYE.

94

UTTRYKKS MÅ TER:

Beboeren løy for seg selv.

Lyv deg ikke fra det!

Sykepleieren løv om sin alder.

Hun løy meg opp i ansiktet.

Den som visker lyver .. ..

Jeg lyver ikke når jeg sier det kom l 00 mennesker.

Hun løy for å slippe unna.

Han løy meg huden full.

Å LÆRE

FORKLARINGER:

Beboeren prøvde å lure seg selv./Beboeren forsøkte og unnslippe sannheten./Beboeren var uerl ig mot seg selv.

Prøv ikke å snakke deg bort fra det/Prøv ikke å vri deg fra det/Snakk ikke usant for å komme deg unna!

Sykepleieren sa hun hadde en annen alder enn hva hun hadde.

Hun løy for meg ansikt til ansikt.

Den som snakker " hemmeligheter", snakker ikke sant.

Jeg snakker sant når jeg sier at det kom l 00 mennesker.

Hun snakket usant for å slippe å ta konsekvensene.

Han snakket usant til meg.!Han forsøkte å innbille meg en mengde usannheter.

Å LÆRE LÆ RER LÆ RTE HAR LÆ RT HADDE LÆ RT SKAUVIL LÆ RE

LÆ R DEG FØRSTEHJELP!

DET LÆ RES SÅ MANGE TING NÅ FOR TIDEN.

DET BLIR LÆRT MANGE NYE SANGER PÅ SKOLEN. DET BLE LÆ RT BORT GAMLE TRADISJONER SOM HOLDT PÅ Å DØ UT. DET HAR (ER/ VAR) BLITT LÆRT BORT TIL MANG E NÅ. DET HADDE BLITT LÆ RT UTENAT HVIS DE HADDE FÅTT DET l LEKSE.

UTTRYKKSMÅTER:

Rørleggeren lærte opp flere lærlinger.

Han lærte mange ting utenat på skolen.

Hun lærte seg av med å naske.

Ht1søkonomen ønsket å lære mye av andre.

Jeg lærte å sette stor pris på henne.

95

FORKLARINGER:

Rørleggeren underviste flere lærlinger i faget.

Han lærte mange ting på skolen slik at han kunne ramse det opp. Han hadde pugget mange ting på skolen./Han kunne stå frem og gjenta ordrett mange ting han hadde lært på skolen./Han kunne teksten uten å se på papiret.

Hun sluttet å stjele (ta med seg små ting).

Husøkonomen ønsket (var vill ig til) å få nye kunnskaper av andre.

Jeg satte stor pris på henne etter hvert.

Sjømannen lærte fort.

Hun sier hun har lært meg det, men jeg kan det ikke.

Læreren trodde at han lærte bort noe viktig.

Han var flink til å lære fra seg.

Å LØFTE

Sjømannen lærte raskt (nye ting).

Hun tror (sier) at hun har fått meg til å lære det, men jeg kan det ikke.

Læreren mente han lærte andre noe viktig.

Han var flink til å lære andre noe.

Å LØFTE LØFTER LØFTET HAR LØFTET HADDE LØFTET VIL/SKAL LØFTE

LØFT MED HELE KROPPEN!

DET LØFTES PÅ MANGE MÅTER, MEN NOEN ER BEDRE ENN ANDRE MÅTER.

DET BLIR LØFTET FEIL PÅ JOBBEN. DET BLE LØFTET OPP SÅ ALLE KUNNE SE. PASIENTENE ER (V AR/ HAR) BLITT LØFTET PÅ FEIL MÅTE l LANG TID, OG PLEIERNE HAR FÅTT VONDT l RYGGEN.

UTTRYKKSMÅTER:

Vaktmesteren løftet ikke en finger for å hjelpe til.

Sykepleieren løftet saken opp!

FORKLARINGER:

Vaktmesteren gjorde ikke noe for å hjelpe til! Vaktmesteren hjalp ikke til i det hele tatt./ Vaktmesteren gadd ikke å hjelpe til.

Sykepleieren satte saken på dagsordenen./ Sykepleieren sendte saken dit den hørte hjemme (til rene instans)./Sykepleieren sendte saken høyere opp i systemet.

"Sykepleieren l1!/ie1 saken opp!"

96

,-

Du må løfte deg selv etter håret!

Du må løfte mange tunge løft i denne jobben.

La oss løfte i flokk!

Å LØNNE

Du må kjempe hardere!/Du må ta deg selv i nakken! /Du må ta deg sammen!

Du må løfte mye og tungt i denne jobben./ Det er en tung, fysisk (eller psykisk) jobb.

La oss hjelpe hverandre./La oss gjøre dette sammen! /La oss ta i et tak i sammen.

Å LØNNE LØNNER LØNTE HAR LØNT HADDE LØNT Å LØNNE LØNNER LØNNET HAR LØNNET HADDE LØNNET SKAL/VIL LØNNE

UTTRYKKS MÅ TER:

Det lønner seg ikke.

De lønner sine ansatte bra.

Hun lønnes for sin innsats.

Kafeen lønte seg ikke.

Å LØPE

FORKLARINGER:

Det er ikke smart. /Det har ingen hensikt./Det er Dumt.

De ansatte får bra lønn.

Hun for lønn (betalt) for det hun gjør.

Kafeen gikk med underskudd./ Kafeen gikk ikke bra.

Å LØPE LØPER LØP HAR LØPT HADDE LØPT SKAL/VIL LØPE

IKKE LØP SÅ FORT!

DET LØPES HELE DAGEN PÅ SYKEHJEMMET.

DET BLIR LØPT HELE DAGEN PÅ SYKEHJEMMET. DET BLE LØPT l TRAPPENE FOR Å TRENE KONDISJON. DET HAR (ER/V AR) BLITT LØPT MANGE MIL HVER PÅSKE. DET HADDE BLITT LØPT EN HALV MIL TIL HVIS TRIMGRUPPA HADDE ORKET DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det løpes hele dagen på sykehjemmet.

Tennene mine løp i vann da jeg tenkte på maten.

Kokken løp av seg 2 kilo.

97

FORKLARINGER:

Det blir jobbet mye hele dagen på sykehjemmet.

Jeg ble så sulten da jeg tenkte på maten./ Jeg ble så fristet da jeg tenkte på maten.

Kokken ble 2 kilo lettere./Kokken veide 2 kilo mindre etter innsatsen.

Matvareprisene løp løpsk.

Tiden løp fra ham.

De store planene hans løp ut i sanden.

Hansen løp for å nå bussen!

Han løp om kapp med naboen.

Legen løp fra ansvaret.

Treneren løp ikke fra noen.

Fysioterapeuten måtte løpe.

Hun løp en risiko ved å ta operasjonen.

Å LØSE

Matvareprisene steg og steg (ble høyere og høyere )./Matvareprisene steg ukontrollert.

Tiden gikk fra ham./Det var nesten for sent.( for ham.)

Det ble ikke noe av de store planene hans.

Hansen skyndte seg å løpe for å rekke bussen (komme tidsnok til bussen).

Han konkurrerte med naboen om hvem som løp raskest (fortest).

Legen tok ikke ansvaret./Legen tok ikke på seg skylda.

Treneren løp ikke fortere enn de andre./Treneren ventet på de andre.

Fysioterapeuten måtte gå (hadde ikke mer tid).

Hun utsatte seg for en risiko ved å ta operasjonen. (at det kunne gå galt).

Å LØSE LØSER LØSTE HAR LØST HADDE LØST SKALNIL LØSE

LØS PROBLEMET FØRST.

DET BLIR LØST SNART. DET BLE LØST MYE KRYSSORD I PÅSKEN. DET HAR (ERN AR) BLITT LØST MANGE PROBLEMER I DAG. DET HADDE BLITT LØST FØR ELLER SENERE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Hansen løste kryssord hver kveld!

Han løste ikke billett til forestillingen.

Det løste seg etter hvert.

Vaktmesteren løste oppgavene med liv og lyst.

Kokken løste plassproblemet på kjøkkenet.

98

FORKLARINGER:

Hansen arbeidet med å finne løsninger på kryssord hver kveld.

Han kjøpte ikke billett til forestillingen.

Det ordnet seg etter hvert./Det gikk i orden etter hvert.

Vaktmesteren gikk på og løste oppgavene uten problemer.Naktmesteren løste oppgavene med stort pågangsmot.

Kokken innrettet seg praktisk på kjøkkenet slik at dårlig plass ikke var et problem./Kokken innredet kjøkkenet slik at plassen ikke var noe problem./ Kokken møblerte kjøkkenet slik at dårlig plass ikke var et problem.

Løs opp pulveret i vann. Bland ut pulveret i vann./Ha pulveret i vann.

Løs meg fra vervet i styret. La meg ta slutte i styret.

Løs opp i skuldrene med denne øvelsen. Slapp av i skuldrene med denne øvelsen.

Å LØSNE

Å LØSNE LØSNER LØSNET HAR LØSNET HADDE LØSNET SKALNIL LØSNE

LØSNE PÅ SLIPSET MITT, ER DU SNILL!

DET LØSNET TIL SLUTT.

DET BLIR LØSNET MANGE SKUDD UNDER JAKTEN. DET BLE LØSNET MANGE SKUDD PÅ GRUNN AV ALKOHOLMISBRUK. DET HAR (ER! V AR) BLITT LØSNET MANGE SKUDD. DET HADDE BLITT LØSNET MANGE SKUDD SØNDAG KVELD.

UTTRYKKS MÅ TER:

Hansen løsnet på slipset!

Kan du løsne litt på beltet mitt?

Det løsnet, han klarte å løse gåten.

De pårørende løsnet på tungebåndet.

De løsnet ikke et skudd der i bygda.

Legen løsnet på grepet.

Det løser problemet!

Tennene løsnet da han spiste noe hardt.

Tapeten løsnet ved radiatoren.

99

FORKLARINGER:

Hansen knyttet opp slipsknuten./Hansen bandt slipset løsere./Hansen slapp seg løs å festen.

Kan du ta opp beltet mitt litt så det ikke sitter så stramt?/Kan du justere beltet mitt så det ikke strammer?

Han forsto plutselig hvordan han skulle løse gåten.

De pårørende snakket fritt (villig) ut.

Det ble overhodet ikke brukt våpen der i bygda./ Det ble ikke skutt der i bygda.

Legen tillot andre å bestemme mer./Legen dominerte mindre enn før./Legen holdt han ikke så hardt.

Problemet forsvinner./problemet finnes ikke lenger.

Tennene ble løse (holdt på å falle ut) da han spiste noe hardt.

Tapeten gikk opp i liminga (var løs) ved radiatoren.

Å LÅSE

Å LÅSE LÅSER LÅSTE HAR LÅST HADDE LÅST SKALNIL LÅSE

LÅS DØRA NÅR DU GÅR!

DET LÅSES HELE TIDEN.

DET BLIR LÅST OPP FOR DEG. DET BLE LÅST P Å ALLE ROMMENE. DET V AR (ER/ V AR) BLITT LÅST OPP. DET HADDE BLITT LÅST, HADDE DU MINNET MEG PÅ DET.

UTTRYKKSMÅTER:

Hansen låste seg inn!

Hansen låste seg inne.

Lønnsforhandlingene låste seg.

Bussjåføren bremset så hardt at hjulene låste seg.

Det låste seg helt for fysioterapeuten.

Avdelingslederen låste armene hennes bak rvggen.

Å MALE

FORKLARINGER:

Hansen åpnet døra (med en nøkkel).

Hansen stengte seg inne (ville ikke låse opp)./Låsen gikk i vranglås, så Hansen klarte ikke å få opp døra (klarte ikke å låse opp).

Lønnsforhandlingene stoppet opp./Forhandlingene mellom partene om lønna sto stille./Partene ble ikke enige.

Bussjåføren bremset så hardt at hjulene stoppet helt (i en stilling).

Fysioterapeuten fikk ikke sagt noe./Fysioterapeuten visste ikke hva hun skulle finne på.

Avdelingslederen holdt armene hennes fast bak på ryggen hennes.

Å MALE MALER MAL TE HAR MALT HADDE MALT VIL/SKAL MALE

MAL MINST ETT STRØK.

DET MALES PÅ ALLE ROMMENE I FØRSTE ETASJE.

DET BLIR MALT ALT PÅ EN DAG. DET BLE MALT OVER EN GANG TIL FØR DE GIKK HJEM. DET HAR (ER/V AR) BLITT MALT HER FOR 15 ÅR SIDEN. DET HADDE BLITT MALT l EN LYSERE FARGE HADDE DU SAGT I FRA HVA DU LIKTE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Maleren malte alt om igjen.

Må du male på den samme visa?

100

FORKLARINGER:

Maleren malte alt en gang til.

Må du gjenta det hele tiden?/Kan Du ikke slutte å snakke om det samme hele tiden?

Vaktmesteren malte om leiligheten sin.

Beboerne tegner og maler på aktivitetsstua.

Institusjonssjefen pleide ikke å male seg.

Nå synes jeg du maler situasjonen vel svart.

Han malte fanden på veggen.

Katten lå og malte foran peisen.

Det malte oppe i hodet mitt hele dagen.

Å MANGLE

Vaktmesteren pusset opp.Naktmesteren malte leiligheten sin en gang til.

Beboerne tegner og maler (med farger) på aktivitetsstua.

Institusjonssjefen pleide ikke å bruke sminke.

Nå synes jeg du er vel negativ./Nå synes jeg du fortegner situasjonen.

Han fremstilte alt verre enn det var./Han gjorde alt mye verre enn det var./Han var veldig negativ./Han var sikker på at det vi lle gå galt.

Katten tagde "godlyder" og koste seg foran peisen.

Jeg tenkte på det hele dagen (uten å få fred)./Det kvernet oppe i hodet mitt hele dagen.

Å MANGLE MANGLER MANGLET HAR MANGLET HADDE MANGLET VIL/SKAL MANGLE

UTTRYKKS MÅ TER:

Det manglet en vaktmester på huset.

Det skulle bare mangle.

Beboeren manglet ingen ting. Han manglet humoristisk sans.

Det manglet to sider i boka.

Det manglet ikke på gode råd.

101

FORKLARINGER:

Det trengtes en vaktmester på huset./Det var behov for en vaktmester på huset.

Det er da en setvfølge./Det er da på sin plass./ Selvfølgelig.

Beboeren hadde alt (han trengte). Han forsto ikke en spøk./Han var ikke humørfylt./ Han hadde ikke sans for humor.

Det var borte to sider i boka.

Det ble gitt mange gode råd.

Å MELDE

Å MELDE MELDER MELDTE HAR MELDT HADDE MELDT VIL/SKAL MELDE

MELD DEG IKKE INN!

DET MELDES FRA OM FRAFALL.

DET BLIR MELDT FRA OM DET. DET BLE MELDT FRA OM DET l GÅR KVELD. DET HAR (VAR/ ER) BLITT MELDT FRA OM MANGE GANGER. DET HADDE BLITT MELDT INN MANGE NYE MEDLEMMER HVIS DE HADDE GITT MER INFORMASJON.

UTTRYKKSMÅTER:

Meld deg på turen!

Hjelpepleieren meldte seg inn i fagforeningen.

Vanskelighetene meldte seg, en etter en.

Det meldtes om dårlig vær.

Læreren meldte seg ut av organisasjonen.

Hun meldte seg opp til eksamen som privatist.

De meldte seg ut av diskusjonen.

FORKLARINGER:

Si ifra at du vil være med på turen.

Hjelpepleieren meldte seg som medlem i fagforeningen.

Det begynte å bli vanskelig.

Det ble spådd dårlig vær.

Læreren sa opp medlemskapet sitt i organisasjonen.

Hun meldte ifra om at hun ville ta eksamen som privatist (skrev seg opp som privatist).

De deltok ikke i diskusjonen lenger.

"De meldte seg 111 av diskusjonen. "

102

De pårørende meldte sin ankomst.

De meldte frafall.

Jeg meldte pa~s.

Å MINNE

De pårørende ga beskjed om at de hadde kommet.

De sa ifra at de ikke kom.

Jeg kunne ikke delta./ Jeg avsto./Jeg sa i fra at jeg Ikke kunne stille opp.

Å MINNE MINNER MINNET HAR MINN ET HADDE MINNET VIL/SKAL MINNE {MINTE HAR MINT HADDE MINT)

MINN MEG IKKE PÅ DET!

DET MINNES OM OFTE.

DET BLIR MINNET OM HVER DAG. DET BLE MINNET OM l GÅR KVELD. DET HAR (V AR/ ER) BLITT MINNET OM MANGE GANGER. DET HADDE BLITT MINNET OM HVIS DU HADDE MINNET MEG PÅ DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Hjelpepleieren minnet (minte) meg på avtalen.

De minnes sine slektninger med glede.

Denne maten minner meg om hjemlandet mitt.

De minner om hverandre.

Ikke minn meg om det!

Å MISTE

FORKLARINGER:

Hjelpepleieren sa fra til meg {tipset meg) om avtalen./Hjelpcpleieren spurte om jeg husket avtalen.

De husker (tenker på) sine avdøde slektninger med glede.

Denne maten smaker som den jeg spiste i hjemlandet mitt (får meg til å tenke på hjemlandet mitt).

De ligner på hverandre.

Ikke få meg til å tenke på det!

Å MISTE MISTER MISTET HAR MISTET HADDE MISTET VIL/SKAL MISTE

MIST IKKE TÅLMODIGHETEN!

DET MISTES MANGE TING.

DET BLIR MISTET MANGE TING. KLOKKA BLE MISTET SIST FREDAG. DET ER (HAR/VAR) BLITT MISTET BÅDE KLOKKER OG RJNGER HER P Å JOBBEN. DET HADDE BLITT MISTET LITT A V HVERT DET SISTE ÅRET.

103

UTTRYKKS MÅ TER:

Du kunne helt ha mistet motet.

Lederen mistet totalt ansikt.

Jeg mistet selvtilliten.

Beboeren mistet interessen for musikk.

Hjemmehjelperen mistet tålmodigheten.

Sykepleieren mistet besinnelsen.

Jeg mistet både munn og mæle.

Avdelingslederen mistet grepet.

Jeg mistet oversikten.

Hjelpepleieren mistet fotfestet.

Hansen mistet appetitten.

Hansen mistet lysten på mer mat.

Å MORE

FORKLARINGER:

Du kunne helt ha gitt opp./Du kunne ha gitt opp å gjøre flere forsøk på å klare det./Du kunne ha blitt helt motløs. Lederen dummet seg ut/Lederen gjorde noe foran de andre som hun/han ikke skulle ha gjort/Lederen tapte ansikt.

Jeg mistet troen på meg selv.

Beboeren var ikke interessert i musikk lenger.

Hjemmehjelperen ble utålmodig.!Hjemmehjelperen var ikke tålmodig lenger.

Sykepleieren mistet beherskelsen./Sykepleieren mistet kontrollen over seg selv./Sykepleieren ble sint.

Jeg ble forskrekket og fikk ikke sagt noen ting./ Jeg klarte ikke å få frem et ord.

Avdelingslederen begynte å rote med ting./ Avdelingslederen mistet kontrollen./ Avdelingslederen hadde ikke oversikt.

Jeg mistet (forsto ikke) sammenhengen./Jeg hadde ikke (lenger) kontroll./Jeg mistet grepet.

Hjelpepleieren mistet grepet (kontrollen) ./Hjelpepleieren skled og falt.

Hansen orket ikke å spise noe.!Hansen hadde ikke lyst til å spise noe.

Hansen orket ikke å spise mer./Matlysten til Hansen forsvant.

Å MORE MORER MORET HAR MORET HADDE MORET SKALNIL MORE

MORDERE!

UTTRYKKSMÅTER: ORDFORKLARINGER:

Han moret seg. Han hadde det morsomt.

Hun moret seg over diskusjonen. Hun syntes diskusjonen var morsom.

Han moret seg på andres bekostning. Han hadde moro av andres problemer.

104

Beboeren moret seg med å spille piano. Beboeren gledet seg over å kunne spille piano.

Det skal lite til for å more henne. Det er lett å få henne til å ha det morsomt./Oet er lett å glede henne./Hun for mye moro ut av lite.

Å MÅLE

Å MÅLE MÅLER MÅL TE HAR MÅLT HADDE MÅLT SKAL/VIL MÅLE

MÅL OPPNÅ!

DET MÅLES FRA KJØKKENET TIL DAGLIGSTUA. DET BLIR MÅLT OPP! DET BLE MÅLT, FØR DE KLIPPET GARDINENE. DET HAR (ER, V AR) BLITT MÅLT OPP. DET HADDE BLITT MÅLT MER NØYAKTIG HVIS VI HADDE HATT TID.

UTTRYKKS MÅ TER:

De målte vinduene.

Sykepleieren målte temperaturen hans.

Beboeren målte henne med øynene.

Han måler l.80 på strømpelesten.

Å ORDNE

ORDFORKLARINGER:

De fant ut hvor nøye vinduene var.

Sykepleieren målte om han hadde feber.

Beboeren så kritisk på henne./Beboeren så nedlatende på henne./Beboeren mønstret henne (så granskende på henne).

Han er l. 80 høy.

Å ORDNE ORDNER ORDNET HAR ORDNET HADDE ORDNET HADDE ORDNET SKAL/VIL ORDNE

ORDNE DET PÅ BEST MULIG MÅTE!

DET ORDNES MED BLOMSTER. DET BLIR ORDNET. DET BLE ORDNET OPP. DET HAR (ER, V AR) BLITT ORDNET OPP l. DET HADDE BLITT ORDNET OPP l FØR ELLER SENERE.

UTTRYKKSMÅTER: -Det hadde blitt ordnet i før eller senere.

Beboeren ordnet seg for natten.

Vi ordnet med blader og aviser til avdelingen.

105

ORDFORKLARINGER:

Det hadde blitt ryddet opp i før eller senere.

Beboeren skilte seg for natten./Beboeren tok K veldstellet.

Vi skaffet blader og aviser til avdelingen.

Saken ordner seg nok.

Beboeren likte å ordne opp for andre.

Han ordnet rommet hennes.

Å PAKKE

Saken går nok i orden.

Beboeren likte å støtte og hjelpe andre./Beboeren likte å ta et grep om andres situasjon.

Han gjorde i stand rommet hennes.

Å PAKKE PAKKER PAKKET HAR PAKKET HADDE PAKKET VIL/SKAL PAKKE

PAKK DEG GODT INN!

DET BLIR PAKKET OG PAKKET INN GAVER. DET BLE PAKKET TO KOFFERTER. DET HAR (V ARIER) BLITT PAKKET NED. DET HADDE BLITT PAKKET HVIS DU HADDE ØNSKET DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det pakkes i store kasser.

Pakk deg godt inn i varme klær.

Vintertøyet ble pakket ned.

Han pakket inn meningene sine.

De kunne bare pakke sammen.

Kofferten måtte pakkes om.

Han pakket opp alle gavene.

Beboeren pakket ut og hang opp klærne sine i skapet.

Å PASSE

ORDFORKLARINGER:

Det blir lagt i store kasser.

Ta godt på deg av varme klær./Ta på deg varme klær.

Vintertøyet ble lagt bort (vekk) for sommeren.

Han sa ikke meningene sine rett ut.

De kunne bare gi opp og dra sin vei./De kunne bare gi opp, først som sist.

Kofferten måtte pakkes en gang til.

Han åpnet alle gavene.

Beboeren tok klærne ut og hang de opp i skapet.

Å PASSE PASSER PASSET HAR PASSET HADDE PASSET SKAL/VIL PASSE

PASS PÅ!

DET PASSES GODT PÅ! DET BLIR PASSET PÅ AT ALT GÅR FOR SEG SOM DET SKAL! DET BLE PASSET PÅ AT MATEN BLE SATT PÅ ET KALDT STED! DET HAR (ER/VAR) BLITT PASSET PÅ AT INGEN HAR LURT SEG INN! DET HADDE BLITT PASSET PÅ HVIS DET HADDE VÆRT FLERE PÅ VAKT!

106

UTTRYKKSMÅTER:

Pass deg!

Han passet på at ingen lurte seg inn.

Du må passe på å ta medisinen.

Pass opp!

De passer godt sammen.

Det måtte passe inn i bedriftens øvrige planer.

Hun passet til og være leder.

Arbeidspresset passet henne dårlig.

Genseren passet til buksene.

Det passer godt å ta turen til sommeren.

Det passer fint at du tar hovedrengjøringen nå.

Det passer ikke med det vi ble enig om tidligere.

Å PRATE

ORDFORKLARINGER:

Flytt deg! /Kom deg unna!Nær fors iktig!

Han kontrollerte at ingen lurte (snek) seg inn.

Du må huske å ta medisinen.

Pass på!/Se deg for!

De trives sammen./De har det hyggelig sammen.

Det måtte bli en del av bedriftens øvrige planer .IDet måtte samsvare med de andre planene som bedriften hadde.

Hun klarte jobben som leder svert bra.

Det passet henne ikke å ha så stort arbeidspress.

Genseren og buksene passet godt sammen./Genseren og buksene var fine sammen./ Skjorta sitter perfekt (flott) .

Det vil bli god tid (god anledning til) å ta turen til sommeren.

Det er bra at du tar hovedrengjøringen nå./Det er et godt tidspunkt å ta hovedrengjøringen på nå.

Dette stemmer ikke med det vi ble enig om tidligere (før).

Å PRATE PRATER PRATET HAR PRATET HADDE PRATET VIL/SKAL PRATE

PRAT l VEI!

DET PRATES MYE OM DET P Å JOBBEN.

DET BLIR PRATET MYE OM DET P Å JOBBEN. DET BLE PRATET OM DET.

DET HAR (ERN AR) BLITT PRATET OM TIDLIGERE. DET HADDE BLITT PRATET MER OM DET HVIS DU HADDE SPURT.

UTTRYKKS MÅ TER:

Prat i vei!

Hun pratet seg bort fra temaet.

Legen pratet meg i senk.

107

FORKLARINGER:

Kom igjen og snakk! /Snakk i vei!

Hun holdt seg ikke til temaet./Hun holdt seg ikke til saken (emnet).

Legen snakket så jeg ikke kom til orde (fikk ikke sagt noen ting) .

Hun pratet som en foss.

Maskinføreren pratet om løst og fast.

Å PRESSE

Hun pratet (snakket) i ett sett./Hun snakket hele tiden.

Maskinføreren pratet om alt mulig.

Å PRESSE PRESSER PRESSET HAR PRESSET HADDE PRESSET SKALNIL PRESSE

PRESS MER!

DET PRESSES FRA ALLE KANTER!

DET BLIR PRESSET PÅ FOR Å Gl BEDRE LØSNINGER. DET BLE PRESSET FREM EN TILSTÅ ELSE. DET ER (V AR/HAR) BLITT PRESSET FRA ALLE KANTER! DET HADDE BLITT PRESSET HARDT, MEN DET SÅ IKKE UT TIL Å HJELPE!

UTTRYKKS MÅ TER

Kunne du presse buksene til Karlsen?

Skredderen presset ut sømmene.

Hansen presset seg inn gjennom døra.

Avdelingslederen presset meg til å si opp.

Folk presset på fra alle kanter.

Press på!

Sykepleieren presset de andre.

Jeg skal ikke presse deg til å si mer.

Det presset seg frem nye løsninger.

Fagforeningen presset frem forhandlinger.

Fagforeningen presset opp lønna.

108

FORKLARINGER

Kunne du lage press i buksene til Karlsen?/Kunne du stryke buksene til Karlsen?

Skredderen presset sømmene fra hverandre (etter at han hadde sydd på maskin)./Skreddren presset ut sømmene med en presse eller et strykejern.

Hansen dyttet seg fram gjennom døra (kom seg inn i eller ut av rommet på et vis).

Avdelingslederen presset meg til å slutte (levere oppsigelse)./ Avdelingslederen sto på for å ta meg til å slutte.

Folk strømmet på fra alle kanter.

Press (dytt) ennå hardere!

Sykepleieren la press på de andre.

Jeg skal ikke ta deg til (tvinge deg til) å si mer.

Det utviklet seg nye løsninger (fordi det var behov for det./fordi det var nødvendig).

Fagforeningen fikk til forhandlinger ved å si skikkelig ifra./Fagforeningen fikk i gang forhandlinger./Fagforeningen sto på skikkelig og fikk til forhandlinger.

Fagforeningen fikk opp lønna.

Husøkooomen presset budsjettet til det ytterste.

Jeg presset meg til det vtterste.

Å PUSTE

Husøkonomen tynte det meste ut av budsjettet./Husøkonomen brukte alt av budsjettet.

Jeg gjorde absolutt alt jeg kunne klare.

Å PUSTE P USTER P USTET HAR PUSTET HADDE PUSTET SKALN IL PUSTE

PUST UT!

DET PUSTES INN FORURENSET LUFT I SENTRUM HELE TIDEN.

DET BLIR PUSTET INN FORURENSET LUFT, SÆRLIG l SENTRUM. DET BLE PUSTET MEG l NAKKEN.

UTTRYKKSMÅTER:

Han pustet meg i nakken.

Hansen pustet stille.

Han pustet lettet ut.

Han pustet inn.

Han pustet dypt.

Å RAMME

FORKLARINGER:

Han kontrollerte meg./Han tok meg nesten igjen.

Hansen pustet lydløst (uten at du kunne høre det).

Han var glad over at noe var ferdig./Han var glad over at noe var overstått.

Han trakk pusten inn.

Han pustet inn langsomt og rolig.

Å RAMME RAMMER RAMMET HAR RAMMET HADDE RAMMET VIL/SKAL RAMME

RAM INN BILDET, ER DU SNILL!

DET RAMMES INN MANGE BILDER.

DET BLIR RAMMET INN MANGE BILDER HVER DAG. DET BLE RA.i\1MET INN MANGE BILDER l GÅR. DET HAR (ER/ V AR) BLITT RAMMET INN MANGE BILDER I GLASS OG RAMME. DET HADDE BLITT RAMMET INN HVIS DU HADDE VENTET TIL l MORGEN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Streik rammer arbeidsgiverne.

De kan ramme arbeidsgiverne på pengepungen.

109

FORKLARINGER:

Streik går utover arbeidsgiverne./Streik går utover arbeidsgiverne økonomisk.

Streiken deres kan gå utover arbeidsgiverne økonomisk./De kan ramme arbeidsgiverne økonomisk.

Hun rammet inn bildet med en fin ramme. Hun satte en fin ramme på bildet.

Sykdommen rammet Olsen hardt. O lsen fikk en alvorlig sykdom.

Jeg rammet mange med kritikken min. Mange følte seg truffet av kritikken min.

Beskyldningene rammet oss alle. Beskyldningene traff (gjaldt) oss alle.

Å RASE Å RASE RASER RASTE HAR RAST HADDE RAST VIL/SKAL RASE

RAS FRA DEG!

UTTRYKKS MÅ TER:

Alt raste sammen da han måtte flytte .

Snøen raste ned fra taket.

Han raste mot alt og alle.

Bøkene og avisene raste ned på gulvet.

Prisene raste nedover.

Beboeren raste omkring i bilen sin.

Å REGNE

ORDFORKLARINGER:

Alt ble forandret da han måtte flytte./ Alt ble svert tungt for ham da han måtte flytte.

Snøen styrtet ned fra taket} Snøen falt ned fra taket.

Han var sint på alt og alle.

Bøker og aviser falt ned.

Prisene sank./ Alt ble billig.

Beboeren kjørte rundt i bilen sin i stor fart.

Å REGNE REGNER REGNET HAR REGNET HADDE REGNET VIL/SKAL REGNE

REGN IKKE SÅ TUNGVINDT!

DET REGNES MED DEG.

DET BLIR REGNET MED DEG. DET BLE REGNET MED DEG. DET HAR (ER! VAR) BLITT REGNET MED AT DET KOMMER MANGE GJESTER. DET HADDE BUTT REGNET UT MANGE GANGER, MEN DET VAR LIKEVEL FEIL.

UTTRYKKS MÅ TER:

Regn ikke så tungvindt!

Vi regner med deg.

Regn over for å se om det stemmer.

l l o

FORKLARINGER:

Ikke regn ut det på en slik tungvindt (vanskelig) måte!

Du er medregnet.

Regn en gang til for å se om det stemmer

Hun regnet ikke med meg.

Regn om det hele.

Jeg regnet med at de pårørende kom i helga.

Det regnet og regnet hele den regntunge dagen.

Å REKKE

(om tallene er riktige)./Kontroller tallene.

Hun telte ikke med meg.!Hun overså meg./Hun ventet seg ikke noe av meg.

Gjør regnestykket en gang til.

Jeg tok det som gitt (trodde) at de pårørende kom i helga./ Jeg antok at de pårørende kom i helga.

Det regnet jevnt og trutt (hele tiden) hele dagen./Det falt mye nedbør den dagen.

Å REKKE REKKER RAKK HAR RUKKET HADDE RUKKET VIL/SKAL REKKE

REKK MEG TERMOMETERET!

DET BLIR RUKKET MYE. DET BLE RUKKET MYE HVER DAG. DET HAR (ERNAR) BLITT RUKKET MYE PÅ KORT TlD. DET HADDE BLITT RUKKET MYE MER HVIS DU HADDE VÆRT HER.

UTTRYKKS MÅ TER:

Rekk meg håndveska, er du snill.

Vi rakk mye.

Hun rekker ikke over mer i dag.

Det varte og det rakk.

Rakk du opp til øverste hylle?

Du kan rekke å gjøre deg ferdig.

Nå rekker det. Der er bra slik.

Tror du det rekker til alle på eldresenteret?

Jeg rakk ikke bussen i dag heller.

l l l

FORKLARINGER:

Gi meg håndveska, er du snill.

Vi fikk tid til mye./Vi så mye (vi gjorde mye).

Hun får ikke gjort mer i dag./Det er ikke tid til å gjøre mer i dag.!Hun kan ikke ta flere arbeidsoppgaver i dag.

Det tok lang tid./Det dro ut.

Nådde du opp til øverste hylle (i skapet)?/Fikk du tak i det på øverste hylle?

Du har tid til å gjøre deg ferdig.

Nå er det nok. Det er bra slik.

Tror du det er nok til alle på eldresenteret?/+ Tror du det er tilstrekkelig til alle på eldresenteret?

Jeg nådde ikke bussen i dag heller.

ÅRETTE Å RETTE RETTER RETTET HAR RETTET HADDE RETTET VIL/SKAL RETTE

RETT RYGGEN!

DET RETTES FORT OPP IGJEN. DET RETTES MANGE PRØVER PÅ EN DAG. DET BLE RETTET OPP MANGE FEIL PÅ HUSET. DET ER (HAR/ VAR) BLITT RETTET MANGE PRØVER PÅ EN DAG. DET HADDE BLITT RETTET MANGE FEIL SOM V AR BEGÅ TT FOR ET ÅR SIDEN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Rett ryggen!

Rett deg opp i ryggen.

Det er en skade som ikke kan rettes opp.

Da kan hun rette opp feilene fra i går.

Det vil nok rette seg med tiden.

Du må rette deg etter skikk og bruk.

Hjelpepleieren ba meg rette på uttalen hennes.

Forespørselen må rettes til rette vedkommende.

Angrepet rettet seg mot sykelønnsordningen.

Å RYKE

FORKLARINGER:

Ikke la deg trampe på./Opp med hodet!/Pass på holdningen din.

Hold ryggen din rett.

Det er umulig å gjøre noe med skaden./Skaden er irreversibel.

Da kan hun gjøre opp for feilene fra i går (få en ny sjanse).

Det vil nok gå bedre med tiden.

Du må følge det som er vanlig./Du må innordne (tilpasse) deg etter reglene.

Hjelpepleieren ba meg si ifra hvordan uttalen hennes kunne bli bedre./Hjelpepleieren ba meg om å korrigere språket hennes.

Forespørselen (spørsmålet/anmodningen) må stilles til den det gjelder (angår) .

Angrepet var i forhold til sykelønnsordningen./ Angrepet gjaldt den nye sykelønnsordningen.+

Å RYKE RYKER RØK HAR RØKET HADDE RØKET VIL/SKAL RYKE

RYKOG REIS!

UTTRYKKSMÅTER:

Ryk og reis!

Beltet ryker snart av på midten .

112

FORKLARINGER:

Bare dra din vei! /Ha deg vekk!/Dra til Bloksberg!

Beltet går snart i stykker (blir revet av på midten).

Der røk den planen!

To på avdelingen røk i tottene på hverandre!

Å RYKKE

Der gikk den planen i vasken (i stykker)./Der måtte vi skrinlegge planen.

To på avdelingen fløy på hverandre og begynte å slåss./To på avdelingen ble veldig uenige.

Å RYKKE RYKKER RYKKET HAR RYKKET HADDE RYKKET VIL/SKAL RYKKE

RYKK INN EN ANNONSE!

DET RYKKES UT MED STORT MANNSKAP NÅR DET ER EN BRANN.

DET BLIR RYKKET INN STORE ANNONSER HVER DAG. DET BLE RYKKET UT MED EN GANG DET V AR BRANN. DET ER (VAR /HAR) BLITT RYKKET UT TIL SYKEHJEMMET. DET HADDE BLITT RYKKET UT TIDLIGERE HVIS VI HADDE FÅTT BESKJED.

UTTRYKKS MÅ TER:

Rykk et skritt frem.

Rykk inn annonsen!

Sykehjemmet rykket inn store annonser i media.

Vi rykket ut til ulykkesstedet straks.

Brannmannskapet rykket ut med en gang.

De rvkket opp alle buskene med rota.

Hansen holdt på å sovne, men rykket til.

113

FORKLARINGER:

Kom litt nærmere.

Sett inn annonsen!

Sykehjemmet satte inn store annonser i media.

Vi dro (reiste) til ulykkesstedet med en gang.

Brannmannskapet kom med en gang.

De fjernet alle plantene (med rota).

Hansen holdt på å sovne, men skvatt til (bråvåknet/beveget seg plutselig).

Å RØPE

Å RØPE RØPER RØPET HAR RØPET HADDE RØPET VIL/SKAL RØPE

RØP IKKE HEMMELIGHETEN!

DET RØPES HVIS DU SPØR MER.

DET BLIR RØPET FØR DU VET ORDET A V DET. DET BLE RØPET ALT SAMMEN. DET ER (V AR /HAR) BLITT RØPET UTEN AT DE VAR KLAR OVER DET. DET HADDE BLITT RØPET HVIS DU IKKE HADDE ADV ART DEM.

UTTRYKKSMÅTER:

Røp ikke hemmeligheten!

Han røpet alt.

Du må ikke røpe deg.

Å RØRE

FORKLARINGER:

Ikke si det du vet om den saken (hemmeligheten).

Han fortalte alt.

Du må ikke si noe om det (ikke forsnakke deg)./Du må ikke avsløre det./Du må holde på hemmeligheten.

Å RØRE RØRER RØRTE HAR RØRT HADDE RØRT VIL/SKAL RØRE

RØR DEG IKKE!

DET RØRES SÅ MYE RART SAMMEN.

DET BLIR RØRT l SUPPA. DET BLE RØRT UT I LITT V ANN. DET ER (VAR /HAR) BLITT RØRT SAMMEN I DAG TIDLIG. DET HADDE BLITT RØRT SAMMEN EN RØRE l DAG TIDLIG HVIS JEG HADDE HATT TID.

UTTRYKKS MÅ TER:

Rør deg ikke når du tar skjermbilde!

Psykologen rørte ved vonde følelser fra tidligere.

Hansen likte ikke at noen rørte ved han.

Han rører mye for tiden.

Det rører meg at du har tenkt på det!

Rør ut tablettene i et glass vann.

114

FORKLARINGER:

Ikke beveg deg når du tar skjermbilde.

Psykologen fikk frem vonde følelser fra tidligere.

Hansen likte ikke at noen kom borti han./Hansen likte ikke fysisk kontakt./Hansen likte ikke at noen tok på han (berørte han).

Han blander sammen mye forskjellig for tiden./ Han snakker mye tull for tiden.

Jeg blir rørt over at du har tenkt på det./ Jeg synes det er så flott (godt) at du har tenkt på det.

La tablettene ligge i et glass vann og bland godt.

Kokken rørte iskremen med friske jordbær. Kokken blandet iskremen med friske jordbær.

Rør inn l kilo sukker i røra. Bland i og rør i l kilo sukker i røra.

Vi rører på oss nå! Vi beveger oss nå!

Han rører aldri en sigarett mer. Han har sluttet å røyke.

Å SAMLE Å SAMLE SAMLER SAMLET HAR SAMLET HADDE SAMLET SKAL/VIL SAMLE

SAMLE SAMMEN ALT DU TRENGER!

DET SAMLET SEG MANGE UTENFOR. DET BLIR SAMLET INN GAMLE KLÆR. DET HAR (ER, VAR) BLITT SAMLET PÅ MYE RART. DET HADDE BLITT SAMLET PÅ HVIS DU HADDE TRENGT DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det samler seg mye støv under senga.

Hun samlet stoff til en oppgave.

Hansen samlet på frimerker.

De samlet inn penger til et godt formål.

Han samlet seg.

Sykepleieren samlet sammen papirene.

Forslaget deres samlet ikke nok stemmer.

Vi samlet sammen det vi kunne.

Han var virkelig noe å samle på.

115

FORKLARINGER:

Det blir mye støv under senga.

Hun prøvde å få nok stoff til en oppgave.

Hansen sparte på frimerker.

De spurte om penger til et godt formål./ De fikk sammen penger til et godt formål.

Han konsentrerte seg ./Hun tok seg sammen.

Sykepleieren ryddet sammen papirene.

Forslaget deres fikk ikke nok stemmer.

Vi skrapte sammen det vi kunne./Vi hamstret det vi kunne./Vi skaffet det vi kunne.

Hun var noe å satse på./Hun var en å ta vare på.

Å SAVNE

Å SAVNE SAVNER SAVNET HAR SAVNET HADDE SAVNET VIL/SKAL SAVNE

IKKE SAVN MEG, VI SEES SNART!

DET BLIR SAVNET. DET BLE SAVNET. DET HAR (ER/V AR) BLITT SAVNET HELE TIDEN. DET HADDE BLITT SAVNET I LANG TID.

UTTRYKKSMÅTER:

Mange savner familien sin.

Jeg savnet smør på frokostbordet.

De savner to personer etter brannen.

Han savner noen å være sammen med.

Det savnes en som kan organisere avdelingen bedre.

ÅSE

FORKLARINGER:

Mange lengter etter familien sin.

Jeg etterlyste smør på frokostbordet.

To er ikke funnet etter brannen./T o personer har ikke kommet til rette etter brannen.

Hun trenger noen å være sammen med.

Det trenges en som kan organisere avdelingen bedre.

Å SE SER SÅ HAR SETT HADDE SETT SKALNIL SE

SE PÅ TV!

DET SEES PÅ HENNE!

DET BLIR SETT DET SOM DU HAR ORDNET FOR OSS! DET BLE SETT! DET HAR (ER/V AR) BLITT SETT! DET HADDE BLITT SETT SELV OM DU IKKE SA NOE!

UTTRYKKS MÅ TER:

Hansen så opp til kona si.

Nå må du se etter Hansen.

Hansen glemte å se seg for.

Fru Karlsen ser fram til å få besøk.

Hjemmehjelperen så etter om det var nok mat.

116

FORKLARINGER:

Hansen syntes kona si var flink./Hansen beundret kona si.

Nå må du finne ut hvor Hansen er./Nå må du passe på Hansen.

Hansen glemte å se til høyre og venstre når han gikk ut i gata.

Fru Hansen gleder seg til å få besøk.

Hjemmehjelperen undersøkte om det var nok mat./ Hjemmehjelperen så til at det var nok mat.

Det ser ut som om du klarer jobben bra.

Fru Hansen så opp over brillene.

Du skal ikke se bort ifra at det er plass.

Han så gjennom fingrene med det hele.

Institusjonssjefen så veldig fornøyd ut.

Fru Karlsen så utover sin egen situas jon.

Silvana så over regnskapet.

Hansen så ned på andre.

Du må se ti l å få kjøpt deg varme klær.

Karlsen, se opp for bilen!

Hansen så seg tilbake mange ganger.

Arshad så tilbake på livet sitt.

Det var ikke lite Karlsen hadde sett i livet sitt.

Jeg ser ikke bort ifra at du kan klare det.

Han så ikke skogen for bare trær.

Å SENDE

Det virker som om du greier jobben bra./Det virker som om du mestrer jobben bra.

Fru Hansen tittet opp over brillene sine./Fru Hansen kikket over brilleglassene sine.

Du kan antagelig regne med at det er plass./Det kan hende at det er plass./Det er mulig at det er plass.

Han brød seg ikke om det hele./Han Laget ikke noe oppstyr./Han overså det hele.

Institusjonssj efen så veldig tilfreds ut. Institusjonssjefen virket veldig fornøyd.

Fru Karlsen forsto andres situasjon (brydde seg om)./Fru Karlsen var interessert i andre.

Silvana kontrollerte at regnskapet var i orden.

Hansen følte seg bedre enn andre.

Du må passe på å få kjøpt deg varme klær.

Karlsen, pass deg for bilen!

Hansen snudde seg mange ganger og så bakover.

Arshad tenkte over livet sitt (tenkte over forti den).

Karlsen hadde opplevd mye i livet sitt.

Jeg tror at du kan klare det./Det kan godt hende at du klarer det.

Han så bare alle problemene./Han hadde så mange problemer at han mistet oversikten./Han så mange detaljer at han ikke klarte å orientere seg.

Å SENDE SENDER SENDTE SENDT HAR SENDT HADDE SENDT VIL/SKAL SENDE

SEND EN HILSEN!

DET SENDES M YE l POSTEN. DET BLIR SENDT MYE POST. DET BLE SENDT TILBAKE. DET HAR (V AR, ER) BLITT SENDT TIL SYKEHJEMMET. DET HADDE BLITT SENDT DIT HVIS DU HADDE SPURT .

•

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Sykepleieren sendte han et smil. Sykepleieren ga han et smil.

117

Send meg saltet er du snill.

De sender programmet på TV nå.

Sykehjemmet sendte henne til sykehuset.

Når du går tidligere, sender det ut signaler.

Sykehjemmet sendte bud etter en lege.

Legen sendte meg et kort.

Hun sendes til sengs nå fordi hun er syk.

Å SETTE

Gi meg saltet.

Programmet går på TV nå.

Sykehjemmet fikk henne til sykehus.

Når du går tidligere blir det lagt merke til.

Sykehjemmet tilkalte (ringte etter) en lege.

Jeg fikk et kort av legen i posten.

Hun må holde senga nå fordi hun er syk../Hun må ligge til sengs til hun blir frisk.

Å SETTE SETTER SATTE HAR SATT HADDE SATT SKALNIL SETTE

SETT DEG INN I REGLENE!

DET SETTES PRIS PÅ!

DET BLIR SA TT PRIS P Å AT DU ER SÅ GJESTFRI. DET BLE SATT PRIS PÅAT DU KOM PÅ BESØK. DET HAR (ER/V AR) BLITT SATT PRIS P Å. DET HADDE BLITT SATT PRIS PÅ AT DU HADDE RINGT.

UTTRYKKS MÅ TER:

Du må sette deg inn i reglementet.

Det settes pris på.

Det hadde blitt satt pris på om du i det minste hadde ringt!

Gina satte seg inn i referatet fra møtet.

De nye reglene ble satt ut i livet.

Det ble satt mye inn på å få det til.

Sett meg opp på nattevakt, er du snill.

Ikke sett meg opp imot de andre,

Ekspeditøren satte seg opp imot reglene.

118

FORKLARINGER:

Du må kjenne til/studere/lære reglene/reglementet.

Det er noen som blir glade for det./Det går ikke upåaktet hen.

Du kunne i det minste ha ringt!/Du kunne i hvertfall ha ringt!

Gina leste/studerte referatet fra møtet.

De nye reglene begynte å fungere (ble brukt)./De nye reglene ble iverksatt.

Det ble satt inn mye ressurser for å få det til (til å klare det)./Det ble gjort mye for å få det til.

Det er fint om du setter meg til å jobbe nattevakt.

Ikke lag problemer mellom meg og de andre.

Ekspeditøren nektet å følge reglene (var uenig i reglene).

Lederen satte av en halv time til meg.

Sett av litt mat til Olsen.

Sett ned tempoet litt.

Sett inn melken.

Sett melken frem.

Beboeren satt med hendene i fanget.

Jeg setteri.!@ng vaskemaskinen.

Sett over potetene, er du snill!

Karlsen satte over kaffen.

Karlsen satte inn alle pengene sine.

Karlsen satte inn støvsugeren.

Olsen satte av gårde etter innbruddstyven.

Hun satte seg opp imot sjefen.

Lederen hadde en halv time hvor vi kunne snakke sammen./Lederen hadde tid ti l meg i en halv time.

Sett til side/gjem litt mat til Olsen.

Ta det litt roligere./Demp tempoet Jitt.

Sett melken i kjøleskapet.

Ta ut melken ut av kjøleskapet og sett den på bordet.

Beboeren gjorde ingen ting (var veldig passiv).

Jeg starter vaskemaskinen.

Kok potetene, er du snill!

Karlsen laget kaffe.

Karlsen hadde alle pengene sine i banken eller på postkontoret.

Karlsen puttet støvsugeren på plass./Karlsen ryddet bort støvsugeren (satte den vekk).

Olsen løp etter innbruddstyven (i full fart)./Olsen spurtet etter innbruddstyven.

''Hun sutte seg opp imot siefen. "

119

Hun kom på kant med sjefen (sa kraftig imot sjefen, protesterte).

Jeg setter deg av her.

Jiminez satte seg fore å gå litt hver dag.

Han satte alt inn på å få fagbrevet.

Ikke sett ut et slikt rykte om fru Hansen.

Frisøren satte griller i hodet på henne.

Ikke sett mennesker i bås.

Han satte bukken til å passe havresekken.

Beboeren satte seg i respekt.

Å SI- SI

o

Jeg slipper deg ut her (fra bilen eller drosjen).

Jiminez bestemte seg for (planla) å gå litt hver dag./Jiminez satte seg som mål å gå litt hver dag.

Han jobbet hardt for å klare å ta fagbrevet.

Ikke spre dårlig ting om fru Hansen./lkke fortell dårlige ting om fru Hansen.

Frisøren påvirket henne til å lage seg urealistiske planer./Hun fikk urealistiske ideer av frisøren./ Frisøren fikk henne på urealistiske tanker.

Ikke tro at mennesker passer inn i en måte å være på eller å tenke på./Ikke plasser mennesker i bestemte grupper.

Han ga en oppave til en person som han ikke klarte å stå imot./Han ga en oppgave til en person som ikke klarte å la være å ta fordeler av det.

Beboeren sa ifra eller oppførte seg slik at han ble respektert./Beboeren oppførte seg på en fin måte.

Å Sl SIER SA HAR SAGT HADDE SAGT SKAL/VIL SI

Sl DET MED BLOMSTER!

DET SIES SÅ MANGT.

DET BLIR SAGT SÅ MANGT. DET BLE SAGT MANGE GANGER, MEN DU HØRTE DET IKKE. DET HAR (ER/ VAR) BLITT SAGT IGJEN OG IGJEN. DET HADDE BLITT SAGT IFRA HVIS DU HADDE ØNSKET DET.

UTTRYKKSMÅTER:

Si det med blomster.

Jeg vil ikke si det bort.

Hjelpepleieren .§._QJ2Q.

Du sier ikke det!

Jeg sier ikke noe på at hjelpepleieren sluttet.

120

FORKLARINGER:

Vis at du setter pris på det eller personen ved å gi bort blomster.

Jeg vil ikke si det til noen./ Jeg skal holde det hemmelig./Jeg skal holde det for meg selv.

Hjelpepleieren meldte fra om at han/hun ønsket å slutte på jobben./Hjelpepleieren leverte oppsigelse.

Er det virkelig sant? /Er det slik det henger sammen!/Virkelig!

Jeg kan godt forstå at hjelpepleieren sluttet/Jeg skjønner godt at hjelpepleieren sluttet.

For å si det mildt. er jeg sjokkert over å høre det.

Sykepleieren kunne ikke helt si seg fri fra skyld.

Du sier det ikke til noen.

Ergoterapeuten kunne verken si fra eller til.

Det var godt sagt!

Tja, si det!

Det sies så mangt.

Si det til meg om du vil.

Hjemmehjelperen sa i fra.

Jeg sier ikke noe på det!

Lederen sa imot meg.

Som sagt, så gjort.

Å SIKRE

Jeg er veldig sjokkert over å høre det./For å si det slik, er jeg sjokkert over å høre det./For å si det rett ut, er jeg sjokkert over å høre det.

Sykepleieren måtte innrømme at hun hadde noe skyld i det/Sykepleieren hadde vært med på å forårsake det.

Du må ikke si det videre (bort) .ILa det være en hemmelighet.

Ergoterapeuten kunne ikke si noe mer./ Ergoterapeuten kunne ikke si noe sikkert./ Ergoterapeuten kunne ikke tilføye noe mer./ Ergoterapeuten kunne ikke svare på det.

Det var sagt på en bra måte./Det var kloke ord.

Det vet jeg nå ikke så sikkert .lEr det så sikkert?

Det blir sagt så mange ting./Folk sier så mye rart.

Fortell det til meg om du vil.

Hjemmehjelperen ga beskjed.

Jeg har ingen innsigelser./Jeg har ikke noe å innvende mot det.

Lederen var uenig med meg (sa seg uenig i det jeg sa).

Det ble fulgt opp det som ble sagt./ Vi gjorde det som vi hadde bestemt./ Fra "teori" til "praksis".

Å SIKRE SIKRER SIKRET HAR SIKRET HADDE SIKRET VIL/SKAL SIKRE

SIKRE LÅSEN BEDRE!

DET SIKRES EN GOD RENTE.

DET BLIR NOK SIKRET PÅ EN BEDRE MÅTE l FREMTIDEN. DET BLE SIKRET MOT INNBRUDD. DET HAR (ER/V AR) BLITT SIKRET EN JEVN UTBETALING. DET HADDE BLITT SIKRET EN PENSJONSORDNING HVIS VI HADDE PLANLAGT DET.

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Avdelingslederen er sikret en jevn inntekt. Avdelingslederen vil få en fast og stabil inntekt. .. Han sikret seg en god pensjon. Han skaffet seg en god pensjon.

121

Mange er opptatt av å sikre seg en trvgg tilværelse.

Pasienten sikret seg noen godbiter!

Butikkeieren ville sikre seg mot innbrudd.

Å SITTE

Det er viktig for mange å være sikker på at de får et trygt liv (en trygg tilværelse med for eksempel trygg og fast inntekt, et sted å bo, god mat og klær).

Pasienten sørget for å få noen godbiter (noe god mat).

Butikkeieren ønsket å beskytte seg mot innbrudd (slik at han ikke fikk innbrudd).

Å SITTE SITTER SATT HAR SITTET HADDE SITTET SKAL/VIL SITTE

IKKE SITT UROLIG PÅ STOLEN!

DET BLIR SITTET MYE I DENNE STOLEN GJENNOM ÅRET. DET BLE SITTET MYE l DENNE STOLEN GJENNOM ÅRENE. DET ER (HAR/ VAR) BLITT SITTET l MANGE MØTER UTEN RESULTAT. DET HADDE BLITT SITTET PÅ INFORi\1ASJONEN FOR LENGE.

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Nå sitter han fint i det Nå har han store problemer.

'Wd siuer han .fint i det. ··

122

Det sittes i denne stolen hver dag.

De satt i mange møter uten resultat.

Jeg satt helt fast.

Fysioterapeuten satt i en virkelig klemme.

Olsen hadde sittet inne i flere år.

Fru Karlsen satt inne hele vinteren.

Hjemmehjelperen spurte om hun satt godt i stolen.

Hjemmehjelperen satt lenge oppe.

Overlegen satt i dype tanker.

Lederen satt inne med mer informasjon.

Renholderen sitter inne med mye kunnskap.

Mange sitter i denne stolen hver dag./Stolen blir godt brukt.

De hadde mange møter uten at det ga resultater.

Jeg kom meg ikke løs (satt fast)./Jeg kunne ikke svare.

Fysioterapeuten satt i saksa (hadde et virkelig problem som måtte løses).

Olsen hadde sittet i fengsel i flere år.

Fru Karlsen gikk ikke ut i løpet av vinteren./Fru Karlsen satt i fengsel hele vinteren.

Hjemmehjelperen spurte om hun satt komfortabelt i stolen./Hjemmehjelperen spurte om hun satt behagelig (bra) i stolen.

Hjemmehjelperen la seg sent.

Overlegen tenkte grundig over noe.

Lederen hadde mer informasjon, men sa ikke noe.

Renholderen vet mye om mange ting (kan mye)./Renholderen har mye kunnskap.

"Hver og en sau på sin høye hest

Hver og en satt på sin høye hest.

Vil du sitte på med meg?

Sitter du med hanskene på?

123

Hver og en hadde nok med seg selv./Dc nærmet seg ikke hverandre og samarbeidet ikke.

Vil du ha skyss med meg (være passasjer)?

Har du hanskene på deg?

Husker du at du ofte satt oppe og ventet?

Sønnen sitter inne for underslag.

Karlsen ville sitte ute.

Han måtte sitte igjen på skolen da han var ung.

Hver og en satt på sin høye hest.

De sitter på hver sin tue og snakker ikke sammen.

Nå sitter du i saksa.

Husker du at du ventet uten å_legge deg?

Sønnen sitter i fengsel for underslag.

Karlsen ville være ute (sitte ute i det fine været).

Han måtte være på skolen etter siste time da han var ung (som straff).

Hver og en hadde nok med seg selv./De nærmet seg ikke hverandre og samarbeidet ikke.

De samarbeider ikke og har mer enn nok med sitt (med hva de selv gjør).

Nå har du et problem som er vanskelig å løse./Nå er du fanget/Nå har du trøbbel.

""Nå si uer du i saksa. ··

Lederen satt på gjerdet.

Hun satt og lurte på noe.

Hun satt mye.

Sitter du også igjen med det inntrvkket?

124

Lederen avventet situasjonen./Lederen satt og betraktet det hele./Lederen deltok ikke sammen med de andre./Lederen tok ingen avgjørelse.

Hun tenkte på noe (lurte på noe).

Hun beveget seg ikke mye./Hun røne ikke mye på seg.

Har du også det inntrykket (etter det hele er over)?/ Sitter du også med det bildet av saken?

Vil du sitte mot meg?

De satt godt i det.

Den nye genseren sitter som støpt til henne.

Jeg trodde jeg satt trygt i stolen.

Nå sitter du i saksa.

Å SKALLE

Vil du sitte foran meg (vendt mot meg)? Nil du sitte overfor meg?

De hadde mye penger (var velstående).

Den nye genseren passer akkurat til henne./Den nye genseren har akkurat riktig størrelse.

Jeg trodde at jeg hadde en sikker jobb (stilling).

Nå har du et problem som er vanskelig å løse./Nå er du fanget/Nå har du trøbbel. .

Å SKALLE SKALLER SKALLET HAR SKALLET SKAL/VIL SKALLE

IKKE SKAL BORTI NOE NÅR DU REISER DEG!

UTTRYKKSMÅTER: FORKLARINGER:

Han skallet hodet i veggen Han slo hodet i veggen.

Tapeten skallet av på rommet hans. Tapeten falt av i flak på rommet hans.

Han skallet til henne. Han slo til henne med hodet.

Huden skallet av på såret. Huden falt av på såret.

Å SKILLE Å SKILLE SKILLER SKILTE HAR SKILT HADDE SKILT SKAL/VIL SKILLE (Å SKILLES SKILLES SKILTES)

IKKE SKILL DEG!

DET SKILLES MELLOM BY OG LAND. DET BLIR SKILT FRA HVERANDRE. DET BLE SKILT FRA HVERANDRE. DET HAR (ER, V AR) BLITT SKILT UT EN EGEN AVDELING. DET HADDE BLITT SKILT UT TIDLIGERE HVIS DET HADDE BLITT PLANLAGT.

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Pleieren skilte seg. Pleieren tok ut skilsmisse.

De skilte lag. De gikk fra hverandre.

Vi skilles som gode venner. Vi tok farvel som gode venner.

Veiene våre skilles. Vi traff ikke hverandre mer.Ni møttes ikke mer.

125

Hun skiller oss ikke fra hverandre.

En korridor skiller avdelingene fra hverandre.

Fjellene skiller de to bygdene.

Det skilles mellom yngre og eldre.

De skilte ut en egen avdeling.

Å SKJØNNE

Hun ser ikke forskjell på oss./Hun blander oss sammen.

En korridor (gang) deler avdelingen fra hverandre.

Fjellene lager en grense mellom de to bygdene.

Det lages et skille mellom yngre og eldre./ Yngre og eldre er i to grupper.

De laget en egen avdeling.

Å SKJØNNE SKJØNNER SKJØNTE HAR SKJØNT HADDE SKJØNT VIL/SKAL SKJØNNE

SKJØNN DET DEN SOM VIL!

UTTRYKKS MÅ TER:

Skjønn det den som vil!

Husøkonomen skjønner driftsbudsjettet.

Sykepleieren skjønte hva jeg snakket om.

Jeg skjønner meg ikke på deg lenger.

Å SKRAPE

FORKLARINGER:

Forstå det den som vil!

Husøkonomen forstår driftsbudsjettet./ Husøkonomen kan regnskapet.

Sykepleieren forsto (var klar over) hva jeg snakket om./Sykepleieren fattet hva jeg snakket om.

Jeg forstår deg ikke lenger.

Å SKRAPE SKRAPER SKRAPTE HAR SKRAPT (HAR SKRAPET) HADDE SKRAPT (HADDE SKRAPET) VIL/SKAL SKRAPE

IKKE SKRAP MED FOTEN!

DET SKRAPES VEKK SKITT.

DET BLIR SKRAPT SAMMEN NOK PENGER TIL OPERASJONEN. DET BLE SKRAPT BORT ALL GAMMEL MALING. DET HAR (ER, V AR) BLITT SKRAPT SAMMEN ALT DE HAR. DET HADDE BLITT SKRAPT VEKK MER GAMMEL MALING HADDE VI HATT BEDRE TID!

UTTRYKKS MÅ TER:

Vi må skrape vekk maling her.

Det skrapes sammen nok penger.

126

FORKLARINGER:

Vi må fjerne maling her./Vi må ta vekk maling her.

Det skaffes nok penger./Det samles inn nok penger./Man klarer å reise beløpet.

Han skrapet sammen alt, og det gikk rett på skraphaugen.

Hansen skraper opp det nye gulvet med skoene.

Han hadde skrapet seg opp på albuene.

Kokken skrapte sausen ut av panna.

Han skrapet alt kjøttet av beina.

Han skrapet fisken ren for skjell.

Å SKRAVLE

Han samlet sammen alt, og det ble kastet på skraphaugen (på søppeldynga!søppelplassen).

Hansen lager merker (riper) i det nye gulvet med skoene.

Han hadde ratt rifter (merker) på albuene./Han hadde ratt skrubbsår på albuene.

Kokken fikk med seg all sausen ut av panna.

Han fikk av alt kjøttet av beina (med en skarp kniv)./Han fjernet alt kjøttet fra beina.

Han tok av alle skjellene på fisken (med en skarp kniv) .

Å SKRAVLE SKRAVLER SKRAVLET HAR SKRAVLET HADDE SKRAVLET VIL/SKAL SKRAVLE

IKKE SKRAVLE SÅ MYE!

DET SKRA VLES MYE.

DET BLIR SKRAVLET MYE P Å ARBEIDSSTUA. DET BLE SKRAVLET OM LITT A V HVERT. DET HAR (ER/V AR) BLITT SKRAVLET MYE OM DET. DET HADDE BLITT SKRAVLET MINDRE OM SAKEN HADDE IKKE DU SAGT NOE OM DEN.

UTTRYKKSMÅTER:

Det skravles om det.

Har du skravlet ferdig?

Husker du at du skravlet med henne i fjor?

Du kan skravle i vei .

Han skravlet som en skravlekopp.

127

FORKLARINGER:

Det snakkes om det./Det blir snakket om.

Har du snakket ferdig? /Er du ferdig med å snakke (prate)?

Husker du at du snakket med henne i fjor (sist år)?

Du kan bare snakke i vei .

Han snakket som en som likte å snakke mye.

Å SKRIKE

Å SKRIKE SKRIKER SKREK HAR SKREKET HADDE SKREKET VIL/SKAL SKRIKE

IKKE SKRIK MER!

DET SKRIKES MYE.

DET BLIR SKREKET FOR HØYT FRA VINDUENE. DET BLE SKREKET UT SÅ ALLE HØRTE DET. DET ER (V AR/ HAR) BLITT SKREKET SÅ MYE I BARNEHAGEN l DAG AT JEG ER SLITEN. DET HADDE BLITT SKREKET OG MAST OM DET l LANG TID, MEN DET HJALP IKKE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Ikke skrik til meg når du snakker!

Bare skrik ut når du kjenner noe!

Han skrek ut så alle hørte det.

De skriker om det hele tiden. Du må ikke skrike for en bagatell.

Sykehjemmet skriker etter arbeidskraft.

Å SKRIVE

FORKLARINGER:

Ikke rop til meg når du snakker! /Demp volumet når du snakker til meg./Demp stemmen din når du snakker til meg.

Bare si ifra når du kjenner noe!/Hyl ut når du kjenner noe!

Han ropte ut så alle hørte det./Han hylte ut så alle hørte det.

De maser om det hele tiden. Du må ikke gråte på grunn av en bagatell.

Sykehjemmet mangler folk./Sykehjemmet har stort behov for bedre bemanning./Sykehjemmet har stort behov for arbeidskraft.

Å SKRIVE SKRIVER SKREV HAR SKREVET HADDE SKREVET SKALNIL SKRIVE

SKRIV BREVET NÅ!

DET SKRIVES MYE l A VISENE.

DET BLIR SKREVET GODE RAPPORTER PÅ SYKEHJEMMET. DET BLE SKREVET GODE RAPPORTER PÅ SYKEHJEMMET. DET ER (V AR/HAR) BLITT SKREVET MYE l A VISENE OM DE NYE HELSEFORET AKE NE. DET HADDE BLITT SKREVET OM SAKEN l LANG TID HVIS DU HADDE GITT OPPLYSNINGER.

UTTRYKKS MÅ TER:

Kan du skrive ned beskjeden?

Det kan du skrive opp at jeg skal gjøre!

128

FORKLARINGER:

Kan du notere ned beskjeden?

Det kan du være helt sikker på at jeg skal gjøre./ Det kan du notere at jeg skal gjøre.

Kan du skrive opp det jeg skal gjøre?

Skriv opp vanskelige ord!

Du må skrive om hele rapporten.

Skriv om det du opplevde på jobben i dag.

Hjelpepleieren måtte skrive etter et nytt skjema.

Når du ikke finner ordene, kan du skrive det om.

Han skrev en oppskrift til henne.

Ingen visste hvem som hadde skrevet skrivet.

Hun skrev av alle uttrykkene for å trene på dem.

Å SLAPPE AV

Kan du lage en liste over det jeg skal gjøre?

Noter ned vanskelige ord!

Du må skrive hele rapporten en gang til./Du må skrive rapporten på nytt.

Noter ned det du opplevde på jobben i dag.

Hjelpepleieren måtte skriftlig be om et nytt skjema.

Når du ikke finner ord, kan du skrive det på en annen måte (omskrive det).

Han noterte ned en matoppskrift til henne.

Ingen visste hvem som hadde skrevet notatet (brevet/meldingen)./Ingen visste hvem som hadde forfattet skrivet.

Hun kopierte alle uttrykkene for å trene på dem./ Hun skrev alle uttrykkene for å trene på dem.

Å SLAPPE A V SLAPPER A V SLAPPET A V HAR SLAPPET A V HADDE SLAPPET A V SKAL/VIL SLAPPE A V

SLAPP LITT A V!

DET SLAPP ES A V!

DET BLIR SLAPPET AV NÅR VI HAR KORTE PAUSER. DET BLE SLAPPET AV NÅR DET VAR TID TIL DET. DET ER (V AR/ HAR) BLITT SLAPPET A V NOK l DAG. DET HADDE BLITT SLAPPET AV MER HVIS ALLE HADDE FORSTÅTT AT DET ER VIKTIG.

UTTRYKKS MÅ TER:

Du må slappe av etter jobben. Du må slappe av litt på jobben.

Slapp av, det går bra!

Hun slappet aldri av.

FORKLARINGER:

Du må hvile deg etter jobben. Du må ta det litt roligere på jobben./Du må ta det med ro på jobben og ikke stresse./Du må ta noen pauser på jobben.

Ta det med ro, det går bra!/Ro deg ned, det går bra.

Hun sto på hele tiden/Hun arbeidet hele tiden.

"

129

Å SLENGE

Å SLENGE SLENGER SLANG (SLENGTE) HAR SLENGT HADDE SLENGT SKALNIL SLENGE

SLENG DEG NED!

DET SLENGES MYE SØPPEL HER.

DET BLIR SLENGT MYE SØPPEL HER. DET BLE SLENGT MYE SØPPEL OVERALT. DET ER (HAR/ V AR) BLITT SLENGT MYE SØPPEL BAK RESTAURANTEN. DET HADDE BLITT SLENGT MYE SØPPEL HER HVIS VI IKKE HADDE SAGT IFRA.

UTTRYKKS MÅ TER:

Sleng innom en dag!

Trikkeføreren slang med leppa.

Den eldre slengte bemerkninger etter henne.

Fru Hansen slang seg ned på sofaen.

Hun slang seg rundt halsen hans.

Her har noen slengt fra seg søppel.

Pleieassistenten slengte inn en søknad til kurset.

Jeg slenger over gulvet før jeg går hjem.

Å SLETTE

FORKLARINGER:

Kom innom en dag./Stikk innom en dag./Besøk meg en dag.

Trikkeføreren ertet./Trikkeføreren sa ting som var litt på kanten ./Trikkeføreren kom med ufine bemerkninger (sa ufine ting).

Den eldre kastet bemerkninger etter henne./Den eldre slang med leppa til henne.

Fru Hansen la seg ned på sofaen.

Hun kastet seg rundt halsen hans ./Hun ga han en klem.

Her har noen kastet søppel./Her har noen hevet fra seg søppel.

Pleieassistenten sendte en søknad til kurset (i siste liten! tilfeldigvis).

Jeg vasker over gulvet før jeg går hjem./ Jeg vasker gulvet raskt før jeg går hjem.

Å SLETTE SLETTER SLETTET HAR SLETTET HADDE SLETTET SKALNIL SLETTE

SLETT IKKE DET DU HAR SKREVET!

DET BLIR SLETTET HVIS DU IKKE LAGRER PÅ EN DISKETT. DET BLE SLETTET. DET HAR (VARIER) BLITT SLETTET ALT SAMMEN. DET HADDE BLITT SLETTET HVIS DU IKKE HADDE LAGRET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Slett ikke det du har skrevet på data!

l30

FORKLARINGER:

Lagre det du har skrevet på data./Behold det du har skrevet på data.

Slett meg fra lista!

Viruset slettet alt jeg hadde skrevet på data.

Fru Olsen slettet på blusen.

Hun sletter alle spor fra fortiden.

Å SLIKKE

Stryk meg fra lista.

Viruset ødela alt jeg hadde skrevet på data./ Viruset fjernet alt jeg hadde skrevet på data.

Fru Olsen strøk blusen lett (med strykejern).

Hun fjernet alt som kunne minne om det gamle./ Hun tok bort alle spor fra fortiden.

Å SLIKKE SLIKKER SLIKKER HAR SLIKKET HADDE SLIKKET SKALNIL SLIKKE

SLIKK DEG IKKE RUNDT MUNNEN!

DET SLIKKES OPP ALT SAMMEN!

DET BLIR SLIKKET OPP ALT SAMMEN (ALL MELKA). DET BLE SLIKKET PÅ MANGE FRIMERKER FØR UTSENDELSE. DET HAR (ERN AR) BLITT SLIKKET OPP ALL MELKA SOM VAR SØL T (KATTEN V AR HER). DET HADDE BLITT SLIKKET OPP ALT SAMMEN HADDE DU LATT KATTEN V ÆRE HER.

UTTRYKKSMÅTER:

Legen slikket sine sår.

Han slikket i seg resten av isen.

Fysioterapeuten satt og slikket sol.

Hun ville ikke slikke sjefen opp etter ryggen.

Beboeren slikket skjeen ren.

Å SLIPPE

FORKLARINGER:

Legen forsøkte å komme seg gjennom nederlaget.

Han spiste opp resten av isen.

Fysioterapeuten satt og solte seg.

Hun ville ikke smiske./Hun ville ikke si det (gjøre det) bare for at sjefen skulle like det (gjøre sjefen tillags) ./Hun ville ikke gjøre det (si det) for å tekkes sjefen./Hun ville ikke gjøre det som sjefen syntes bare for selv å oppnå fordeler.

Beboeren lot tunga vaske skjeen ren.

Å SLIPPE SLIPPER SLAPP HAR SLUPPET HADDE SLUPPET SKALNIL SLIPPE

SLIPP MEG!

DET SLIPPES UT MYE GASS!

DET BLIR SLUPPET UT MYE GASS. .. DET BLE SLUPPET UT MYE GASS. DET HAR (ER! V AR) BLITT SLUPPET UT MANGE NYHETER I DET SISTE. DET HADDE BLITT SLUPPET UT MYE GASS HVIS VI IKKE HADDE PASSET PÅ.

131

UTTRYKKS MÅ TER:

Du slipper ikke unna.

Fysioterapeuten slapp seg løs.

Jeg slapp unna.

Jeg slipper aldri taket!

Hansen slapp opp for sukker.

Karlsen slapp katta ut av sekken.

Smerten i beinet slapp taket.

Han slapp ikke fra i 5 minutter en gang.

Har du sluppet unna kveldsskiftet?

Hansen slapp aldri til.

Silvana slapp å spise grøt på lørdag.

Jeg slapp alt jeg hadde i hendene og tok telefonen.

Fru Karlsen slapp ned en kopp.

Jeg slapp å si noe.

Han slapp med en bot.

Ingen slapp forbi kantina uten en kommentar.

Å SLITE

FORKLARINGER:

Du må gjøre det./Det er ingen vei utenom./Du klarer ikke å rømme.

Fysioterapeuten moret seg./Fysioterapeuten følte seg fri./Fysioterapeuten hadde det gøy.

Jeg måtte ikke gjøre det./ Jeg kom meg unna.

Jeg gir aldri opp./Jeg slipper ikke det jeg holder i./ jeg slipper ikke det jeg holder på med.

Hansen hadde ikke mer sukker (igjen).

Karlsen sa det som det var./Karlsen sa hva han egentlig mente (fortalte sannheten.)./Karlsen avslørte hemmeligheten.

Det gjorde ikke vondt i beinet lenger (smerten i beinet gikk over).

Jeg hadde ikke pause i 5 minutter engang.

Måtte du ikke ta kveldsskiftet?

Hansen fikk aldri lov til å gjøre noe./Hansen fikk aldri sagt noe.

Silvana måtte ikke spise grøt på lørdag./Silvana fikk noe annet å spise på lørdag.

Jeg la fra meg alt jeg holdt på med og tok telefonen.

Fru Karlsen slapp en kopp./Fru Karlsen knuste en kopp./Fru Karlsen mistet en kopp (i gulvet).

Jeg behøvde ikke si noe.

Straffen ble med en bot (ikke fengsel).

Ingen kunne gå gjennom kantina uten å ta en kommentar.

Å SLITE SLITER SLET HAR SLITT HADDE SLITT SKAL/VIL SLITE

SLIT DEG IKKE UT!

DET SLITES UT TRE PAR SKO l ÅRET!

DET BLIR SLITT UT MYE SENGETØY. DET BLE SLITT UT MYE BESTIKK. DET HAR (ER/ V AR) BLITT SLITT UT MANGE PUTE V AR l ÅRENES LØP. DET HADDE BLITT SLITT UT MER TØY HVIS DET HADDE BLITT V ASKET OFTERE.

132

UTTRYKKS MÅ TER:

Jeg sliter med et stort problem.

Sykepleieren slet med rapporten.

Det sliter på humøret.

Fysioterapeuten slet seg løs fra pasienten.

Hun slet seg opp den bratte bakken.

Legen slet seg ut i jobben.

Beboeren slet ut to par bukser i året.

ÅSLÅ

FORKLARINGER:

Jeg går og tenker på et stort problem./ Jeg har et stort problem som jeg forsøker å løse./ Jeg strever med et stort problem.

Sykepleieren strevde med å skrive ferdig rapporten./Sykepleieren strevde med å gjøre ferdig rapporten.

Det tar på hurnøret./Det går utover humøret (ødelegger/tærer på humøret).

Fysioterapeuten kom seg løs fra pasienten.

Hun strevde med å komme opp den bratte bakken. /Hun kom seg opp den bratte bakken.

Legen arbeidet for mye. (ble for sliten)./Legen ble utbrent.

Beboeren brukte to bukser i året (til de var utslitte).

Å SLÅ SLÅR SLO HAR SLÅ TT HADDE SLÅ TT SKALNIL SLÅ

IKKE SLÅ DE ANDRE!

DET SLÅS STORT OPP.

DET BLIR SLÅ TT STORT OPP. DET BLE SLÅTT STORT OPP. DET HAR (ER! V AR) BLITT SLÅ TT STORT OPP l A VISENE. DET HADDE BLITT SLÅ TT STORT OPP HVIS DU HADDE VÆRT INTERESSERT I DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Pasienten slo til meg.

Det slås stort opp i avisen i dag.

Slå av en prat med meg (oss)!

Jeg slår på tråden.

Pasienten slo på stortromma.

Døra fra rommet hans slo ut.

Pasienten slo seg til ro med meldingen. ..

133

FORKLARINGER:

Pasienten slo meg (fysisk).

Det er store oppslag i avisen (om nyheten) i dag.

Kom og snakk litt med meg (oss).

Jeg ringer.

Pasienten spanderte på alle.

Døra fra rommet hans gikk utover.

Pasienten aksepterte meldingen./Pasienten godtok meldingen.

Pasienten slo meg i sjakk.

Legen slo et slag for kreftsaken.

Det slo sykepleieren at hun hadde hørt det før.

Meldingen slo meg helt ut.

Ekspeditøren slo inn feil sum.

Han slo seg opp på salg av kjøtt.

Fagforeningslederen slo tilbake.

Vaktmesteren slo (neven) i bordet!

De slo firmaet konkurs.

Han i\Q..Qm2 med kjæresten.

Han følte seg helt slått ut.

Vaktmesteren slo gjennom som skuespiller.

Han slo det opp i ordboka.

Du må slå det fra deg.

Å SMØRE

o

Pasienten spilte bedre sjakk enn meg (var dyktigere i sjakkspill enn meg)./Pasienten vant sjakkspillet.

Legen gjorde en innsats for kreftsaken.

Sykepleieren syntes plutselig (mente) at hun hadde hørt det før./Sykepleieren husket plutselig at hun hadde hørt det før.

Meldingen (beskjeden) gjorde meg helt matt (utenfor).

Ekspeditøren rotet med tallene og slo inn feil beløp på kassa.

Han gjorde det bra ved salg av kjøtt/Han gjorde det bra økonomisk ved å selge kjøtt/Han kom seg frem i livet på salg av kjøtt.

Fagforeningslederen tok igjen./Fagforeningen argumenterte mot motparten.

Vaktmesteren sa ifra hva han mente (og at nå fikk det være nok!) ./Vaktmesteren satte grenser!

De erklærte firmaet konkurs./Firmaet gikk med stort økonomisk underskudd og måtte legges ned.

Han sa til kjæresten at forholdet var slutt./Han gjorde det slutt.

Han følte seg så sliten.

Vaktmesteren ble en berømt skuespiller./ Vaktmesteren ble oppdaget som skuespiller.

Han fant det i ordboka.

Du må glemme det./Du må ikke tenke mer på det.

SMØRE SMØRER SMURTE HAR SMURT HADDE SMURT SKALNIL SMØRE

SMØR DEG MED TÅLMODIGHET.

DET SMØRES TJUKT PÅ!

DET BLIR SMURT TJUKT (TYKT) PÅ! DET BLE SMURT TJUKT PÅ MED LEVERPOSTEI! DET HAR (ERN AR) BLITT SMURT TJUKT PÅ! DET HADDE BLITT SMURT NISTE HVIS DU HADDE ØNSKET DET!

134

UTTRYKKS MÅ TER:

Du må smøre deg med tålmodighet.

Hjelpepleieren smurte tjukt på.

Skal jeg smøre på brødskivene for deg?

Har du smurt nistepakke?

Hansen smurte mye smør på maten.

Fru Karlsen smurte mye krem på hele kroppen.

Å SNAKKE

FORKLARINGER:

Du må være tålmodig.

Hjelpepleieren overdrev.

Skal jeg gjøre i stand brødskivene for deg?/ Skal jeg legge på pålegg?

Har du laget nistepakke (matpakke)?

Hansen smurte et tjukt lag med smør på maten.

Fru Karlsen hadde på mye krem på hele kroppen.

Å SNAKKE SNAKKER SNAKKET HAR SNAKKET HADDE SNAKKET VIL/SKAL SNAKKE

SNAKK IKKE TIL MEG OM DET!

DET SNAKKES l KROKENE! DET BLIR SNAKKET l KROKENE. DET BLE SNAKKET HØYT OM DET! DET ER (HAR/ V AR) BLITT SNAKKET OM FØR. DET HADDE BLITT SNAKKET OM HVIS DU HADDE VILLET!

UTTRYKKS MÅ TER:

Det snakkes i krokene.

Du må snakke til henne.

Det er som å snakke for døve ører.

Det er som å snakke til veggen.

Du må snakke mer med henne.

Du må snakke om hvordan det var å begynne her.

Hun snakker bak ryggen på mange andre.

Sjefen snakket rundt grøten hele tiden.

Karlsen må snakke for seg selv.

o

135

FORKLARINGER:

Det snakkes ikke åpent ut om ting./Det tiskes og viskes i krokene.

Du må si ifra til henne./Du må si hva du mener til henne./Du må gi henne en irettesettelse.

Det er å snakke til noen uten at personen hører etter./Det er som å snakke til veggen.

Det er å snakke til noen uten at personen reagerer (hører ikke etter).

Du må snakke mer sammen med henne.

Du må fortelle om hvordan det var å begynne her.

Hun baksnakker mange andre./Hun sier stygge ting om mange andre. Hun sladrer om mange andre.

Sjefen snakket ikke direkte om det som det gjaldt./ Sjefen kom ikke direkte inn på det som saken handlet om./Sjefen kom ikke til poenget.

Karlsen må selv si hva han synes eller mener.

Jeg glemte hva jeg snakket om.

Jeg snakket meg bort fra temaet.

Vi må snakke ut!

La oss snakke på tomannshånd!

Å SNIKE

Jeg husket ikke hva jeg sa./ Jeg rotet meg bort fra temaet.

Jeg unngikk å komme inn på det jeg ikke ville snakke om./ Jeg begynte å snakke om noe annet/Jeg holdt meg ikke ti l saken.

Vi må oppklare dette, snakke ordentlig sammen om problemene.

La oss snakke under fire øyne (bare to personer).

Å SNIKE SNIKER SNEK HAR SNEKET HADDE SNEKET VIL/SKAL SNIKE

IKKE SNIK PÅ T-BANEN!

DET SNIKES PÅ BUSSEN.

DET BLIR SNEKET PÅ T-BANEN NOEN GANGER. DET BLE SNEKET PÅ TOGET. DET HAR (ER! VAR) BLITT SNEKET I LANG TID UTEN AT NOEN MERKET DET. DET HADDE BLITT SNEKET MER HVIS DET ALDRI HADDE VÆRT KONTROLL.

UTTRYKKS MÅ TER:

Tyven snek seg innpå den gamle damen.

Hun snek seg til å bruke telefonen.

FORKLARINGER:

Tyven smøg seg innpå den gamle damen./ Tyven listet seg innpå den gamle damen.

Hun brukte telefonen (til andre) i smug (uten å spørre) .

.. Hun snek seg ril å bmke telefonen. ··

136

Jeg ville ikke snike meg unna oppvasken.

Hun måtte snike seg ut mens mannen sov.

Hansen ville ikke snike seg unna.

Hun snek på bussen.

Hun snek seg opp trappene.

Han snek til seg en kake til.

ÅSNU

Jeg ville ikke gå fra oppvasken./Jeg ville ikke gå akkurat da oppvasken skulle tas (gjøres).

Hun måtte lure seg ut mens mannen sov./Hun fikk ikke lov til å gå ut av mannen, så hun smøg seg ut mens han sov.

Hansen ville ikke lure meg unna./Hansen ville ta støyten (straffen).

Hun løste ikke bussbillett./Hun betalte ikke på bussen./Hun gikk på bussen uten å betale./Hun lurte seg med bussen.

Hun smøg seg opp trappene./Hun gikk lydløst opp trappene./Hun listet seg opp trappene.

Han tok en kake ekstra./Han lurte til seg en kake til.

Å SNU SNUR SNUDDE HAR SNUDD HADDE SNUDD VIL/SKAL SNU

SNU l TIDE!

DET SNUS PÅ HVER KRONE.

DET BLIR SNUDD PÅ ALT. DET BLE SNUDD OPP NED PÅ ALT. DET HAR( ER/ V AR) BLITT SNUDD OPP NED P Å ALT l LEILIGHETEN. DET HADDE BLITT SNUDD PÅ ALT SAMMEN HVIS DU IKKE HADDE SAGT NOE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Hansen snudde på hver krone.

Det er ingen skam å snu!

Det er best å snu her!

Læreren snudde kappen etter vinden.

Når du snur på en pasient, vær forsiktig!

Kan du snu på deg selv så du ligger på ryggen?

137

FORKLARINGER:

Hansen var sparsommelig./Hansen var svært forsiktig med å bruke penger.

Det er helt greitt å ombestemme seg./Det er i orden å gå til bake!/Det er i orden å innse at det ikke gikk (at veien var for lang/at målet ikke kunne nås akkurat nå).

Det er best å gå tilbake (fra her)./Det er best å vende om her!

Læreren var enig med det som var fordelaktig til enhver tid.

Når du flytter (vender på) en pasient, vær forsiktig!

Kan du vende deg (legge deg) på ryggen?

Nå snur jeg deg mot meg.

Han snur opp ned på alt i hjemmet.

Sykepleieren snudde seg mot meg.

Snu på pasienten ofte for å unngå liggesår.

Å SNUSE

Nå ruller (flytter) jeg deg til min side.

Han forandret på alt i hjemmet./ Alt blir annerledes i hjemmet./( hjemmet blir alt vendt på hodet.

Sykepleieren vendte seg i retning av meg (mot meg).

La pasienten ligge i ulike stillinger for å unngå liggesår./Vend på pasienten ofte for å unngå liggesår.

Å SNUSE SNUSER SNUSTE HAR SNUST HADDE SNUST VIL/SKAL SNUSE

SNUS IKKE l ANDRE SAKER!

DET SNUSES BARE PÅ MATEN.

DET BLIR SNUST l ANDRES SAKER. DET BLE SNUST l ALT. DET HAR( ER! VAR) BLITT SNUST l HENNES SAKER. DET HADDE BLITT SNUST I ANDRE SAKER.

UTTRYKKS MÅ TER:

Vaktmesteren snuste i andres saker.

Olsen snuste, men tok aldri en røyk.

Hunden snuste opp hvor kjøttbeinet var gravd ned.

Naboen snuste rundt.

FORKLARINGER:

Vaktmesteren snoket i andres saker./ Vaktmesteren tittet i andres saker.

Olsen brukte snus, men tok aldri en røyk.

Hunden luktet hvor kjøttbeinet var gravd ned.

Naboen gikk rundt og fikk tak i informasjon./ Naboen lyttet til det som ble sagt og observerte hva som skjedde (naboen var nysgjerrig).

"Naboen snuste rundt.··

138

Å SOVE

Å SOVE SOVER SOV HAR SOVET HADDE SOVET VIL/SKAL SOVE

SOV NÅ!

DET SOVES HELE DAGEN!

DET BLIR SOVET MYE. DET BLIR SOVET MYE FORAN TV. DET BLE SOVET MYE TIDLIG PÅ KVELDEN. DET ER (VAR/HAR) BLITT SOVET NOK FOR I DAG. DET HADDE BLITT SOVET MER HVIS AKTIVITØREN IKKE HADDE SA TT l GANG AKTIVITETER.

UTTRYKKS MÅ TER:

Sov deg frisk!

Jeg må sove på det!

Har du noe å sove på?

Beinet hans sov.

Han sov seg bort fra alle problemene.

Beboeren sov foran TV.

Beboeren sov over hos slektningene sine.

Han pleide ikke å sove middag.

Han sovnet s ti lle inn i natt.

Å SPARE

FORKLARINGER:

Sov mye så du blir frisk igjen!

Jeg kan ikke bestemme meg med en gang./ Jeg må tenke (over det) før jeg tar en avgjørelse./Jeg må vurdere det en stund før jeg bestemmer meg.

Har du sovepiller? (tabletter mot søvnløshet).

Beinet føltes dovent (med en prikkende fornemmelse).

Han flyktet unna problemene ved å sove./Han søkte tilflukt i søvnen.

Beboeren satt og sov foran TV.

Beboeren overnattet hos slektningene sine./ Beboeren lå over hos slektningene sine.

Han pleide ikke å ta en lur etter middag./Han pleide ikke å legge seg nedpå etter middagen.

Han døde i natt./Han sovnet hen i natt.

Å SPARE SPARER SPARTE HAR SPART HADDE SPART VIL/SKAL SPARE

SPAR LITT TIL SENERE.

DET SPARES PÅ KVITTERINGENE.

DET BLIR SPART PÅ KAKENE. DET BLE SPART PÅ KAKENE. DET HAR (ER/ VAR) BLITT SPART PÅ STRØMMEN SIDEN JUL. DET HADDE BLITT SPART PÅ KAKENE l LANG TlD.

139

UTTRYKKS MÅ TER:

Spar litt til senere!

Hun sparte til langt hår. o

Det spares på kakene.

Hun sparte seg aldri!

Han sparte seg til neste kamp.

Barnebarnet sparte til sykkel.

Spar meg for morsomheter!

Sykepleieren burde spares for dette.

Beboeren sparte på frimerker og mynter.

Spar meg for flere av vitsene dine.

Å SPARKE

FORKLARINGER:

Gjem litt til senere!

Hun lot være å klippe seg for å få langt hår.

Du spiser ikke alle kakene på en gang./Det gjemmes noen kaker til senere.

Hun gjorde alt for andre!/Hun gjorde alltid sitt ytterste (alt hun kunne)./Hun ga alt.

Han samlet krefter til neste kamp.

Barnebarnet prøvde å få nok penger til en sykkel./ Barnebarnet samlet penger for å kjøpe en sykkel.

Ikke tull med meg./ Jeg ønsker ikke humor rundt dette./lkke snakk tull!

Sykepleieren burde slippe dette./Sykepleieren burde ikke få høre om dette.

Beboeren samlet på frimerker og pengestykker.

Ikke fortell meg flere av vitsene dine.

Å SPARKE SPARKER SPARKET HAR SPARKET HADDE SPARKET VIL/SKAL SPARKE

SPARK BALLEN NÅ!

DET SPARKES I VEI.

DET BLIR SPARKET MYE FOTBALL UTENFOR PÅ PLASSEN VED SYKEHJEMMET. DETBLESPARKETINNEIRUTEIGÅ~ DET HAR (ER! VAR) BLITT SPARKET MANGE ANSATTE SIDEN JUL. DET HADDE BLITT SPARKET FLERE HVIS VI IKKE HADDE KJEMPET l MOT.

UTTRYKKSMÅTER:

Det sparkes i vei på sparken!

Det sparkes mye fotball her i borettslaget.

Han sparket inn ei vindusrute.

140

FORKLARINGER:

Det blir sparket av sted med spark (en spark er en slags stol du kan bruke ute på glatt føre om vinteren. Den har meier og du kan få fart ved å sparke i fra. Den brukes på glatte veier av en eller to personer) .

Det blir sparket mye fotball her i borettslaget.

Han knuste ei vindusrute (ved å sparke den i stykker) .

Hun sparket fra seg!

De sparket og slo løs på ungdommene.

Hun sparket forsiktig til meg med foten.

De sparket den nye sekretæren.

Det sparkes i gang en kampanje for miljøet.

Vaktmesteren sparket ballen videre.

Å SPILLE

Hun tok igjen!/Hun sa ifra hva hun mente./Hun satte de andre på plass./Hun sparket de andre (med beina) for å komme fri ./Hun hadde fått sagt ifra.

De sparket til ungdommene med beina og slo dem hardt.

Hun ga meg et tegn med foten (som andre ikke kunne se).

Den nye sekretæren mottok en oppsigelse./Den nye sekretæren mistet jobben./Den nye sekretæren ble oppsagt fra stillingen sin./De sparket den nye sekretæren (fysisk).

Det settes i gang en kampanje for å bedre miljøet.

Vaktmesteren sendte ballen videre.Naktmesteren sendte utfordringen videre.Naktmeteren sendte saken til en annen.

Å SPILLE SPILLER SPILTE HAR SPILT HADDE SPILT VIL/SKAL SPILLE

SPILL LITT FOR MEG!

DET SPILLES PÅ MANGE STRENGER.

DET BLIR SPILT P Å MANGE STRENGER. DET BLE SPILT PÅ MANGE MUSIKKINSTRUMENTER. DET HAR (ER/V AR) BUTT SPILT P Å MANGE STRENGER. DET HADDE BUTT BUR SPILT PÅ MANGE INSTRUMENTER.

UTTRYKKS MÅ TER:

Spill litt for meg!

Aktivitøren spilte på mange strenger.

Den eldre spilte på duken.

Det spiller ingen rolle at du spilte på duken.

Det nytter ikke å gråte over spilt melk.

Husøkonomen spilte med åpne kort. o

141

FORKLARINGER:

Spill litt musikk (gitar, piano) for meg!

Aktivitøren tok i bruk mange sider av seg selv./ Aktivitøren brukte mange av sine ressurser./ Aktivitøren hadde mange ulike ideer (aktiviteter).

Den eldre sølte på duken.

Det gjør ikke noe at du sølte på duken./Det er helt ubetydelig (en bagatell) at du sølte på duken.

Det nytter ikke å angre på dumheter som allerede er gjort.

Husøkonomen sa ifra om hvordan det hele var./Husøkonomen informerte om hvordan det var.

Pensjonisten spilte bort gård og grunn.

Renholderen spilte sine kort godt.

Fysioterapeuten spilte dem ut på sidelinjen.

Avdelingslederen spilte de ut mot hverandre.

Rørleggeren spilte på flere strenger.

Maskinoperatøren spilte et høyt spill.

Å SPRUTE

Pensjonisten tapte alt han eide./Pensjonisten mistet (tapte) gården og eiendommen sin i kortspill eller ved annet spiii./Pensjonisten styrte økonomien sin svært dårlig, satset og tapte alt.

Renholderen var smart./Renholderen fikk ordnet seg veldig bra.

Fysioterapeuten hadde overtaket/Fysioterapeuten bestemte alt.

Avdelingslederen satte de opp mot hverandre./ Avdelingslederen splittet dem.

Rørleggeren satset på flere ting på samme tid ./ Rørleggeren hadde flere ting på gang./Rørleggeren holdt flere muligheter åpne.

Maskinoperatøren satset alt./ Maskinoperatøren tok mange sjanser.

Å SPRUTE SPRUTER SPRUTET HAR SPRUTET HADDE SPRUTET VIL/SKAL SPRUTE

SPRUT IKKE PÅ MEG!

DET SPRUTES OMKRING.

DET BLIR SPRUTET VANN PÅ BLOMSTENE HVER DAG. DET BLE SPRUTET VANN OG SÅPE PÅ KOMFYREN SLIK AT FETTET SKULLE LØSNE. DET ER (HAR! VAR) BLITT SPRUTET OVERALT. DET HADDE BLITT SPRUTET KLORIN OVERALT HVIS IKKE RENHOLDEREN HADDE GREPET INN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Blodet sprutet ut av såret.

Sprut litt på blomstene.

De sprutet vann og såpe på bordene og stolene.

Jeg skrev så blekket sprutet.

Ikke sprut med brusen.

142

FORKLARINGER:

Blodet sto ut av såret/Blodet rant ut av såret./ Blodet fosset ut av såret.

Vann litt på blomstene.

De hadde vann og såpe på stolene.

Jeg skrev og skrev og skrev.

Ikke søl brusen utover./Ikke rist brusen slik at den sprutet utover.

Å SPYTTE

Å SPYTTE SPYTTER SPYTTET HAR SPYTTET HADDE SPYTTET VIL/SKAL SPYTTE

SPYTT UT!

DET SPYTTES MYE.

DET BLIR SPYTTET MYE. DET BLE SPYTTET MYE P Å GAT A SEL V OM DET V AR EN DÅRLIG V ANE. DET ER (HAR/ V AR) BLITT SPYTTET OVERALT. DET HADDE BLITT SPYTTET MYE PÅ GULVET.

UTTRYKKSMÅTER:

Spytt i neven og ta fatt!

Røyking og spytting forbudt.

Rektor spyttet i et beløp til innsamlingen.

Bare spytt ut!

Han spyttet ikke i glasset!

Å SPØRRE

FORKLARINGER:

Bare sett i gang (start opp)./Brett opp skjorteermene og sett i gang!

Det er forbudt å røyke og spytte her.

Rektor ga penger til innsamlingen./Rektor bidro med penger til innsamlingen.

Bare si det som det er./Si fra om det!

Han sa ikke nei takk til en drink.

Å SPØRRE SPØR SPURTE HAR SPURT HADDE SPURT VIL/SKAL SPØRRE

SPØR EN GANG TIL!

DET SPØRRES OM MANGE TING.

DET BLIR SPURT OM MANGE TING. DET BLE SPURT OM TILLATELSE. DET HAR (ER/V AR) BLITT SPURT ETTER DEG NESTEN HVER DAG. DET HADDE BLITT SPURT OM MER HVIS VI HADDE HATT TID.

UTTRYKKSMÅTER:

Spør meg ikke!

Han spurte om lov.

Det spørres ikke mer etter slike sko.

.. Ingen spør om hva jeg gjorde i hjemlandet.

143

FORKLARINGER:

Jeg aner ikke (vet ikke)!/Jeg har ikke peiling!

Han spurte om tillatelse.

Det er ingen som vil kjøpe (ha) slike sko lenger./ Det er ingen etterspørsel lenger etter slike sko .

Det er ingen som er interessert i (bryr seg om) hva jeg gjorde i hjemlandet. (de spør i hvert fall ikke).

Det må du ikke spørre meg om.

Er det ingen som spør etter de to på avdelingen?

Legen spurte henne ut om livet hennes.

Legen gravde og spurte.

Han måtte spørre seg om det var riktig å gjøre det.

Han spurte meg til råds.

Spør du meg, så spør jeg deg.

Å STIKKE

o

Det er ikke jeg den rette til å svare på./ Jeg vet ikke.

Er det ingen som bryr seg om de to på avdelingen? lEr det ingen som besøker dem?

Legen stilte spørsmål om hvordan livet hennes var og hadde vært.

Legen spurte om mange detaljer (om mange ting)./ Legen spurte for mye.

Han måtte tenke etter (vurdere) om det var riktig å gjøre det.

Han ba om et råd (om hva han skulle gjøre).

Jeg vet det faktisk ikke.

Å STIKKE STIKKER STAKK HAR STUKKET HADDE STUKKET VIL/SKAL STIKKE

STIKK UT EN TUR!

DET STIKKES MYE UNNA!

DET BLIR STUKKET MYE UNNA. DET BLE STUKKET TIL HENNE. DET V AR (ER/HAR) BLITT STUKKET MYE UNNA I ÅRENES LØP. DET HADDE BLITT STUKKET UNDER EN STOL HVIS DU IKKE HADDE SAGT NOE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Stikk ut en tur!

Det ble stukket unna mye.

Butikksjefen ville ikke stikke seg frem.

Hva er det som stikker ham siden han oppfører seg slik?

Stikk innom etter jobben!

Avdelingslederen stakk nesa i andres saker.

Han ville ikke stikke kjepper i hjulet for meg.

Renholderen og sjåføren stakk hodene sammen.

144

FORKLARINGER:

Gå ut en liten tur!

Det ble gjemt mye bort./Det ble lurt mye unna (i hemmelighet)./ Det ble tatt mange ting.

Butikksjefen ville ikke skille seg ut fra de andre./ Butikksjefen ville ikke være bedre enn de andre./ Butikksjefen ville ikke gjøre seg bemerket.

Hva er det som gjør at han oppfører seg slik?

Kom innom en (liten) tur etter jobben!

Avdelingslederen blandet seg opp i noe han/hun ikke hadde noe med.

Han ville ikke ødelegge for meg.

Renholderen og sjåføren pønsket på noe lurt./ Renholderen og sjåføren planla noe lurt.

Avdelingslederen tror det stikker noe under her.

Beboeren stakk av fra sykehjemmet.

Hjelpepleieren stakk til henne en hundrelapp.

Avdelingslederen ville ikke stikke innom vaktrommet.

Pensjonisten stakk unna noen tusenlapper.

Det er best du stikker fingeren i jorda.

Sola stikker i dag.

Det var som å stikke hånda (inn) i et vepsebol.

Å STILLE

Avdelingslederen tror det ligger noe bak (at det er en skjult hensikt bak det som sies og gjøres) ./ Avdelingslederen tror at det er noe som ikke kommer frem (at det er noe som skjules) .

Beboeren dro sin vei uten å si ifra (rømte).

Hjelpepleieren ga henne en hundrelapp (i det skjulte/ under bordet).

Avdelingslederen ville ikke gå innom vaktrommet.

Pensjonisten la til side (gjemte/sparte) noen tusenlapper (i hemmelighet).

Det er best du forstår hvor du er og hva du gjør./Det er best du forstår hvordan det egentlig henger sammen./Det er best du innser hva som er realistisk.

Sola varmer intenst i dag./Sola varmer veldig mye i dag.

Det var som å komme rett opp i en stor konflikt (krangel).

Å STILLE STILLER STIL TE HAR STILT HADDE STILT VIL/SKAL STILLE

STILL UT NOE DU LIKER l VINDUSKARMEN!

DET STILLES UT SÅ MANGT l BUTIKKENE!

DET BLIR STILT UT TO MALERIER l DAGLIGSTUA NESTE UKE. DET BLE STILT KRAV TIL HENNE. DET VAR (ER/HAR) BLITT STILT MANGE KRAV TIL SYKEPLEIERNE DET SISTE ÅRET. DET HADDE BLITT STILT FLERE KRAV VED LØNNSOPPGJØRET HVIS ALLE MEDLEMMENE HADDE VÆRT AKTIVE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det stilles harde krav ved tariffoppgjøret.

Hansen stilte krav om enerom på sykehjemmet.

Stiller du opp for meg?

Stiller du i kantina klokka 16.00?

.. Lederen stilte seg på vår side.

Still ikke ditt lys under en skjeppe.

145

FORKLARINGER:

Det blir krevd harde krav (bedre lønn- og arbeidsforhold) ved tariffoppgjøret.

Hansen krevde enerom på sykehjemmet.

Hjelper du meg?/Kanjeg regne med deg?

Kommer du i kantina klokka 16.00?/Møter du oss i kantina klokka 16.00?

Lederen var enig med oss./Lederen støttet oss.

Ikke skjul dine talenter./Ikke skjul det du kan.

Sykepleieren stilte seg mange spørsmål.

Sykepleieren stilte mange spørsmål.

De stilte seg opp på rad og rekke.

Maten stilles ut i disken i kantina.

Å STREKKE

o

Sykepleieren spurte seg hvorfor det var slik./ Sykepleieren reflekterte (tenkte mye over) det hun så./Det var mange ting sykepleieren lurte på.

Sykepleieren spurte om mange ting.

De sto etter hverandre (den ene etter den andre) .

I kantina er maten satt frem i disken./Maten står i disken i kantina.

Å STREKKE STREKKER STRAKK HAR STRUKKET HADDE STRUKKET VIL/SKAL STREKKE

STREKK DEG GODT!

DET STREKKES OG TØYES!

DET BLIR STRUKKET LAKENER P Å VASKERIET ETTER V ASK A V SENGETØY. DET BLE STRUKKET UT I DET LENGSTE. DET ER (V AR! HAR) BLITT STRUKKET EN LEDNING UNDER TAKET. DET HADDE BLITT STRUKKET EN TELEFONLEDNING TIL DEN LILLE BYEN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Lakenene strekkes før de strykes i en rulle.

De strakk lakenene mellom seg.

Det er å strekke det for langt å arbeide uten pauser.

Ikke strekk stikken for langt.

Elektrikeren strakk en ledning fra veggen til taket.

Hansen strakk seg langt.

Jeg følte at jeg ikke strakk til.

Strekk ut!

Strekk deg ut!

146

FORKLARINGER:

Lakenene blir glattet ut før de strykes i en rulle (elektrisk maskin for å stryke duker/lakener og store ting).

De dro (glattet ut) lakenene mellom seg.

Det er for drøyt å arbeide uten pauser .IDet går ikke an å jobbe uten pauser .IDet er urimelig å skulle jobbe uten pauser.

Ikke tøy strikken for langt (Det passer best å bruke uttrykket" å tøye strikken for langt, selv om mange bruker verbet å "strekke".) /Ikke få meg til å gjøre noe jeg ikke kan gjøre .likke forsøk å få meg til å gjøre det./Ikke gå for langt.

Elektrikeren la opp en ledning fra veggen til taket.

Hansen gjorde alt han kunne (alt han maktet).

Jeg følte at det ikke var bra nok det jeg gjorde./ Jeg følte meg utilstrekkelig.

Tøy deg ut!

Tøy deg ut! /Legg deg ned på litt./Hvil deg litt på senga./Strekk ryggen!

Nå må jeg strekke ryggen en times tid.

Det er noe å strekke seg etter.

Å STRYKE

Nå må jeg legge meg en times tid.

Det er noe å kjempe for./Det er noe å prøve å få til ./ Det er et fint mål.

Å STRYKE STRYKER STRØK HAR STRØKET HADDE STRØKET VIL/SKAL STRYKE

STRYK PENERE!

DET BLIR STRØKET SKJORTER HVER DAG. DET BLE STRØKET FLERE SKJØRT OG NOEN BLUSER. DET ER (VAR! HAR) BLITT STRØKET MANGE PÅ KURSLISTEN. DET HADDE BLITT STRØKET FLERE AV LISTA HADDE DU VILLET DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det er best å stryke hunden med hårene.

Hjemmehjelperen strøk fire skjorter for Hansen.

Assistenten strøk ikke til den teoretiske prøven.

Han strøk forbi hushjørnet og forsvant.

Han holdt på å stryke med av lungebetennelse.

Maleren strøk utover malingen med sikre strøk.

Du kan stryke meg av vaktlista for neste uke.

Å STUPE

FORKLARINGER:

Det er best å gjøre som personen vii./Det er best å behandle vedkommende pent og føyelig (vise at du er enig med personen).

Hjemmehjelperen hjalp Hansen med stryking av fire skjorter.

Assistenten klarte (besto) den teoretiske prøven./ Assistenten feilet ikke til den teoretiske prøven.

Han gikk fort forbi hjørnet på huset og forsvant ./ Han for forbi hushjørnet og ble borte.

Han holdt på å dø av lungebetennelse.

Maleren påførte malingen (smurte den utover) med sikre strøk (slik at flaten ble jevn og fin).

Du kan fjerne meg fra vaktlista for neste uke./Du kan ta meg vekk fra vaktlista for neste uke./ Jeg kan ikke jobbe neste uke./ Jeg har ikke anledning til å jobbe neste uke.

Å STUPE STUPER STUPTE HAR STUPT HADDE STUPT SKAL/VIL STUPE

STUPNÅ! DETSTUPESN~

DET BLIR STUPT MYE HER l DETTE BASSENGt:T. DET BLE STUPT MYE HER l DETTE BASSENGET. DET HAR (ER/V AR) DET BLIR STUPT MYE l ÅREVIS I DETTE BASSENGET. DET HADDE BLITT STUPT MER HVIS VI HADDE HATT GODE INSTRUKTØRER I BADET.

147

UTTRYKKSMÅTER:

Det er bare å stupe ut i det.

Han stupte til køys.

Han stupte uti vannet.

ÅSTÅ

o

FORKLARINGER:

Det er bare å hoppe ut i det./Det er bare å sette i gang.

Han måtte legge seg i en fart fordi han var så trøtt/Han la seg til sengs fordi han var så trøtt/Han hoppet til køys av tretthet.

Han kastet seg uti vannet (med hodet først).

Å STÅ STÅR STO HAR STÅTT HADDE STÅTT SKAL/VIL STÅ

STÅ HER!

DET BLIR ST Å TT I KØ I BANKER OG l BUTIKKER. DET BLE STÅTT I KØ l TIMEVIS. DET HADDE BLITT STÅTT PÅ MER HVIS DU HADDE SAGT IFRA.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det er ikke et bra standpunkt å stå for.

Hjelpepleieren sto på sitt.

Husøkonomen sto last og brast med de ansatte.

Hjelpepleieren sto løpet ut.

Jeg står over!

Boligassistenten sto på god fot med lederen.

Det er ikke noe å stå etter.

Jeg skal gjøre alt som står i min makt for deg.

Hjelpepleieren sto inne for alt.

Har du mye å stå i med i dag?

148

FORKLARINGER:

Det er det ikke noe bra å mene det.

Hjelpepleieren ga seg ikke (vek ikke fra sine meninger).

Husøkonomen støttet fullt ut de ansatte.

Hjelpepleieren fullførte oppgaven./Hjelpepleieren fullførte planene sine (gjorde ferdig hele prosjektet).

Jeg er mett (bare send fatet videre)./Jeg er forsynt (kan ikke spise mer)./Jeg vil ikke være med på dette./Gå videre til nestemann.

Boligassistenten hadde et godt forhold til lederen./ Boligassistenten kom godt overens med lederen.

Det er ikke noe å streve for./Det er ikke noe å hige etter./Det er ikke noe å trakte etter./Det er ikke noe å ønske seg.

Jeg skal gjøre alt jeg kan for deg.

Hjelpepleieren mente hvert ord av det hun hadde sagt.

Har du mye å gjøre i dag?/Har du mange baller i lufta i dag?

Hun sto opp med det gale beinet i dag.

Han sto med det ene beinet i graven.

Etter ferieturen sto de på bar bakke.

Sykepleieren sto i med hjelpepleieren.

Du må bare stå på!

Jeg sto på stedet hvil.

Jeg sto i hele tiden.

Døra sto på klem.

Han sto og pratet med Hansen i en halv time.

Han sto og vasket bilen.

Det skal ikke stå om penger.

Sykepleieren sto inne for alt hun sa.

Det sto om livet til pasienten.

Jeg sto der og blomstret.

Å SØRGE

Hun hadde en dårlig start på dagen i dag./Hun var så sur og gretten i dag./ Alt gikk galt for henne i dag.

Han var så skrøpelig (dårlig)./Han var syk.

Etter ferieturen var de helt blakke (hadde de ikke penger).

Sykepleieren hadde et opplegg med (et forhold til) hjelpepleieren./Sykepleieren hadde et forhold til hjelpepleieren. (De var kjærester).

Ikke gi opp!/Du må bare ikke gi deg! /Du må fortsette ./lkke gi opp!

Jeg kom ikke videre./Jeg sto stille.

Jeg holdt på med noe hele tiden./ Jeg arbeidet hele tiden.

Døra var ikke lukket ordentlig igjen (sto på gløtt).

Han pratet med Hansen i en halv time.

Han vasket bilen.

Det skal ikke komme an på hvor mye det koster./ Det skal ikke være avhengig av hva det koster.

Sykepleieren mente alt det hun sa./Sykepleieren kunne forsvare alt hun sa.

Det gjaldt livet til pasienten./Pasienten holdt på å dø.

Jeg sto der og ventet (og ventet) .

Å SØRGE SØRGER SØRGET HAR SØRGET HADDE SØRGET SKALNIL SØRGE

SØRG FOR Å HANDLE.

DET SØRGES MYE OVER ARBEIDSKAMERATEN.

DET BLIR SØRGET FOR V Å TT OG TØRT. DET BLE SØRGET FOR V Å TT OG TØRT. DET HAR (ERN AR) BLITT SØRGET FOR ALT DET SOM DERE TRENGER. DET HADDE BLITT SØRGET FOR AT DE FIKK ET STED Å BO.

UTTRYKKSMÅTER: FORKLARINGER:

Sørg for å handle! Husk (pass på) å handle inn.

149

Du må sørge for at du rekker bussen.

Det sørges mye over arbeidskameraten.

At du ikke flkk jobben er ikke noe å sørge over.

Sørg for mat og drikke 1

Sørg for at det blir nok'

Renholderen sørget for at ikke siste ord var sagt.

Hjemmehjelperen sørget over Karlsen.

Å SYNGE

o

Du må passe på at du rekker bussen.

Mange sørger over arbeidskameraten (som døde).

Det er ikke noe å være lei seg for at du ikke fikk jobben./Det er ikke noe å syte over at du ikke fikk jobben./ At du ikke fikk jobben er ikke noe du trenger å bry deg om.

Tilby både mat og drikke./Ordne med mat og drikke!

Pass på at det blir nok./Pass på at det rekker til alle.

Renholderen sa noe om saken./Renholderen passet på at mer ble sagt.

Hjemmehjelperen følte sorg på grunn av Karlsen (som var død).

Å SYNGE SYNGER SANG HAR SUNGE- HADDE SUNGET SKAL/VIL SYNGE

SYNG UT MED DET DU HAR PÅ HJERTET.

DET SYNGES HVER ETTERMIDDAG.

DET BLIR SUNGET l DUSJEN. DET BLE SUNGET MYE l BARNEHAGEN. DET HAR (ER/V AR) BLIR SUNGET MANGE SANGER. DET HADDE BLITT SUNGET MER HVIS DE HADDE HATT MUSIKK TIL.

UTTRYKKS MÅ TER:

Du får synge ut!

Han sang på siste strofen.

Jeg hadde hørt en fugl synge om det.

Hun sang av glede.

150

FORKLARINGER:

Du får si ifra! /Du får si hva som plager deg!

Han var på det siste ./Det var like før han døde.

Jeg hadde hørt det av noen./Det var noen som snakket om det.

Hun sang fordi hun var glad.

Å SYTE Å SYTE SYTER SYTET HAR SYTET HADDE SYTET SKALNIL SYTE

SYT IKKE SÅ MYE, SOLA SKINNER!

DET SYTES MYE.

DET BLIR SYT ET OVER REG NV ÆR FORDI DET V AR GRÅ TT OG TRIST. DET BLE SYTET OVER SOLSKINN FORDI DET V AR FOR VARMT. DET HAR (ERN AR) BLITT SYT ET OVER V ÆRET l ÅREVIS. DET HADDE BLITT SYTET MINDRE OVER V ÆRET HVIS DET V AR ANDRE TING SOM V AR VIKTIGERE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det sytes og klages over været!

Du får syte fra deg!

Det er da ikke noe å syte slik for.

ÅSÅ

FORKLARINGER:

Det klages mye over været.

Du får klage ferdig!/Du får gjøre deg ferdig med å klage.

Det er da ikke noe å klage slik for./Det er da ikke noe å sutre for.

Å SÅ SÅR SÅDDE HAR SÅDD HADDE SÅDD SKALNIL SÅ

SÅ IMORGEN!

DET SÅS SMÅ SPIRER"

DET BLIR SÅDD SMÅ SPIRER. DET BLE SÅDD SMÅ SPIRER. DET HAR (ER/V AR) BLIR SÅDD TVIL l DENNE SAKEN. DET HADDE BLITT SÅDD BLOMSTERFRØ UTENFOR SYKEHJEMMET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det sås små spirer!

Du får som du sår:

Det sådde en tvil i meg.

Han sådde tvil om sannheten i denne saken. ..

Ordningen sådde splid mellom ulike yrkesgrupper.

151

FORKLARINGER:

Det sås frø som vokser og blir til noe .IDet begynner å komme frem ideer.

Du får igjen av andre ut ifra hvordan du har oppført deg./Du får som du fortjener.

Jeg ble litt usikker på det hele.

Han kom fram med opplysninger som gjorde at man var usikker på hva som var sant i denne saken.

Ordningen splittet ulike yrkesgrupper./Uiike yrkesgrupper ble uenige på grunn av ordningen.

Du høster som du sår. Du får resultater ut ifra det du har gjort.

Sådde du gressfrø for å lage plen? Spredde du gressfrø utover for å lage plen?

o

ÅTA

ÅT A TAR TOK HAR TATT HADDE TATT VIL/SKALTA

TA TO (KAKER)!

MYE TAS (TAES) FOR GITT.

DET BLIR TATT FOR GITT. DET BLE TATT FOR GITT AT SYKEPLEIEREN SKULLE ORDNE OPP. DET V AR (ER/HAR) BLITT TATT MED DET FORSLAGET DU KOM MED. DET HADDE BLITT TATT OPP TIDLIGERE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Ta to kaker!

Ta for deg av maten!

Mye tas for gitt!

Vaktmesteren tok en spansk en.

Hva tar du meg for?

Ikke ta munnen for full!

Hjemmehjelperen tok seg nær av kritikken.

Ta det ikke til deg.

Ta det til deg!

Hjelpepleieren vil ta til seg et barn.

Det er en god ide å ta en slik utfordring.

Hun tok konsekvensene av planene sine.

Hun tok godt vare på barnet.

Hun tok den store oppgaven på alvor.

Ta ikke sorgene på forskudd!

152

FORKLARINGER:

Forsyn deg med to kaker (vær så god) .

Vær så god, forsyn deg!/Bare spis, vær så god.

Mye blir tatt som en selvfølge.

Vaktmesteren fant på noe i farten.N aktmesteren tok en snarvei .

Hvem tror du egentlig jeg er?/Hva tror du egentlig jeg står for?

Ikke overdriv!/Ikke lov mer enn du klarer å holde.

Kritikken gikk inn på hjemmehjelperen./ Hjemmehjelperen ble såret/Hjemmehjelperen ble lei seg på grunn av kritikken.

La det ikke gå inn på deg./Ikke bli såret av det.

Ta det til etterretning!!Lær noe av det!

Hjelpepleieren vil adoptere et barn.

Det er en god ide å påta seg et slikt ansvar.

Hun fulgte opp planene sine./Hun tok følgene av planene sine.

Hun passet godt på barnet.

Hun gikk inn for den store oppgaven.

Ikke tenk at det skal gå galt på forhånd./"lkke ta sorg på borg" .likke oppfør deg som om alt kommer til å gå galt.

Beboeren tok intuisjonen på alvor.

Alt er jo ettersom man tar det.

Hjemmehjelperen tok til motmæle.

Snekkeren må ta fatt på oppgaven nå.

Vi må ta mål av oss til å klare det.

Vi tar vare på klærne hans mens han bor her.

Herman tok på seg finstasen.

Sykepleieren tok ordet.

Hun tok tak i de vanskelige temaene.

Jeg skal ta det opp med avdelingslederen.

Hjelpepleieren tok seg sammen.

Han vil fra i morgen ta skjeen i en annen hånd.

Han planla å ta livet av seg.

Ta ikke alt jeg sier for god fisk.

Sykepleieren tok bladet fra munnen.

Han tok seg vann over hodet.

Hun tok seg i det.

Hun bestemte seg for å ta kvelden.

Han tok store sjanser da han sluttet jobben.

Han lot de andre ta seg av resten.

153

Beboeren stolte på sin egen følelse (av hva som var rett og galt.)

Alt er jo i forhold til hvordan man ser på det!/ Alt er jo ut ifra hvordan man forholder seg til det.

Hjemmehjelperen sa imot det som hadde kommet frem./Hjemmehjelperen holdt på sitt og sa ifra.

Snekkeren må begynne med oppgaven nå.

Vi må kreve av oss selv at vi klarer det./Vi må satse på å klare det.

Vi passer på klærne hans mens han bor her.

Herman kledde på seg det fineste han hadde./ Herman tok på seg de fine(pene) klærne sine.

Sykepleieren begynte å snakke.

Hun snakket om de vanskelige temaene./Hun tok opp de vanskelige temaene.

Jeg skal spørre (diskutere det med) avdelingslederen.

Hjelpepleieren forsøkte å gjøre tingene bedre./ Hjelpepleieren forsøkte å konsentrere seg./ Hjelpepleieren behersket seg.

Han kommer til å gjøre ting annerledes fra i morgen av.

Han planla å ta sitt eget liv (å begå selvmord).

Ikke tro at alt jeg sier er sant./Tro ikke alt jeg sier er riktig.

Sykepleieren avslørte saken./Sykepleieren fortalte endelig hvordan det hele hang sammen (var) ./ Sykepleieren snakket ut.

Han arbeidet for mye./Han hadde for mange oppgaver./Han hadde tatt på seg oppgaver han ikke hadde kunnskaper eller erfaring nok til å klare.

Hun oppdaget at hun sa eller gjorde noe hun ikke burde.

Hun bestemte seg for å slutte for dagen./Hun bestemte seg for å ikke jobbe mer den dagen.

Han risikerte mye da han sluttetjobben./Han fikk en usikker inntekt da ha sluttet jobben.

Han lot de andre gjøre ferdig oppgavene./Han lot de andre fullføre .

Sykepleieren tok seg en hvil.

Den nye hjelpepleieren tok helt overstyringa.

Vi må ta tak i problemene.

Ta det med fatning.

Å TAPE

o

Sykepleieren hvilte seg litt./Sykepleieren tok seg en lur (blund).

De nye hjelpepleieren bestemte alt.

Vi må gjøre noe med problemene.

Ta det på en bra måte./Forstå det hele på en bra måte./Bii ikke oppfarende.

Å TAPE TAPER TAPTE HAR TAPT HADDE TAPT VIL/SKAL TAPE

IKKE TAP!

DET TAPES MYE PÅ BINGO.

DET BLIR TAPT MYE PÅ BINGO. DET BLE TAPT MYE PÅ BINGO. DET ER (HAR N AR) BLITT TAPT STORE SUMMER P Å SPILLEAUTOMATEN. DET HADDE BLITT TAPT MER HVIS DU IKKE HADDE SLUTTET Å SPILLE!

UTTRYKKS MÅ TER:

Hjemmehjelperen tapte veddemålet.

Hun tapte interesse for å delta i konkurranser.

Fru Hagen tapte seg for hver dag.

De tapte ikke noe på å ta opp saken igjen.

Fru Hagen tapte interessen for omgivelsene.

De tapte det meste av sine eiendeler.

Sykehjemmet tapte ingenting på det.

Næringsverdien i potetene tapte seg ved koking.

154

FORKLARINGER:

Hjemmehjelperen tok feil (og måtte gi tapt).

Hun mistet interesse for å delta i konkurranser./ Hun var ikke interessert i å delta i konkurranser mer./Hun ville ikke konkurrere mer.

Fru Hagen ble dårligere for hver dag./Fru Hagen ble svekket for hver dag./Fru Hagen så tynnere ut for hver dag.

Det var lurt (fordelaktig) for dem å ta opp saken på nytt.

Fru Hagen mistet interessen for alt rundt seg.

De mistet de meste av det de eide.

Sykehjemmet hadde ingenting å risikere på det./Det var en fordel for sykehjemmet.

Det ble dårligere kvalitet (næringsverdi) på potetene når de ble kokt.

t\TAKLE l TAKLE TAKLER TAKLET HAR TAKLET HADDE TAKLET VIL/SKAL TAKLE

>ETT AKLES FINT. >ET BLIR TA KL ET P Å EN BRA MÅ TE. >ET BLE TA KL ET P Å EN GOD MÅ TE DET HAR (ER! V AR) BLITT TA KL ET FINT. >ET HADDE BLITT TAKLET BEDRE HVIS DE HADDE VÆRT KLAR OVER SITUASJONEN IENNES.

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

fjemmehjelperen taklet ikke arbeidspresset. Hjemmehjelperen klarte ikke alt arbeidet.

1un taklet det overhodet ikke! Hun greide det ikke (klarte det ikke) i det hele tatt!

eg taklet den nye situasjonen bra. Jeg klarte meg bra i den nye situasjonen.

)u må takle det!. Du må klare det./ Du må forholde deg til det!

t\ TELLE l TELLE TELLER TEL TE HAR TELT HADDE TELT VIL/SKAL TELLE

lELL OVER OM ALLE GAFLENE ER LAGT PÅ PLASS.

>ET TELLES NÅ!

>ET BLIR TELT EN GANG TIL! >ET BLE TELT EN GANG TIL! >ET HAR (ER/BLIR) BLITT TELT EN GANG TIL! >ET HADDE BLITT TELT GANG PÅ GANG!

UTTRYKKSMÅTER:

1un telte på knappene om hva hun skulle gjøre.

lell ikke med meg!

~ell etter om det stemmer.

JillJ2Im om noe mangler.

)et teller ikke for å få fast jobb.

!55

o

FORKLARINGER:

Hun tenkte frem og tilbake over hva hun skulle gjøre./Hun overveide nøye hva hun skulle gjøre./Hun vurderte nøye hva hun skulle gjøre.

Regn ikke med meg!

Regn etter om det stemmer.

Regn over om noe mangler.

Det har ikke noe å si for å få fast jobb .IDet har ikke noen betydning for å få fast jobb.

Å TENNE Å TENNE TENNER TENTE HAR TENT HADDE TENT VIL/SKAL TENNE

TENN OPP PÅ PEISEN!

DET TENNES ET HÅP.

DET BLIR TENT ET HÅP. DET BLE TENT ET HÅP OM Å BLI FRISK. DET HAR (ER/ V AR) BLITT TENT P Å HUSET.

o

DET HADDE BLITT TENT PÅ PEISEN HVIS DU HADDE GÅTT ETTER VED.

UTTRYKKS MÅ TER:

Hun tente på huset.

Tent til kamp, sto det i overskriften i avisen.

Hansen tente sin siste røyk i 1988.

Han tente på peisen.

Jeg tente på ideen.

Samtalen tente et nytt håp hos beboeren.

Å TIE

FORKLARINGER:

Hun satte fyr på huset.

Oppildnet (motivert for) kamp, sto det i overskriften i avisen.

Hansen sluttet å røyke i 1988.

Han fyrte opp på peisen.

Jeg syntes det var et godt forslag (en god ide).

Samtalen ga beboeren nytt håp.

Å TIE TIER TIDDE HAR TIET (TIDD) HADDE TIET (TIDD) VIL/SKAL TIE

TI STILLE!

DET TIES l HJEL.

DET BLIR TIET STILLE OM DEN SAKEN. DET BLE TIET STILLE OM DEN SAKEN. DET HAR (ER! V AR) BLITT Tl ET l HJEL l LANG TID. DET HADDE BLITT TIET STILLE OM DEN SAKEN HVIS DU IKKE HADDE KOMMET TIL BAKE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Saken ties i hjel!

Kan du tie stille om det du har hørt?

Jeg hadde tiet hvis jeg var deg.

Hun kunne ikke tie stille.

Renholderen tidde med det han visste.

156

FORKLARINGER:

Saken snakkes ikke om!/Saken dysses ned.

Kan du holde hemmelig det du har hørt?

Jeg hadde ikke sagt noe hvis jeg var deg.

Hun måtte snakke hele tiden (klarte ikke å være stille).

Renholderen sa ikke noe videre (sa ikke noe om) det han visste.

Noen sier at den som tier, samtykker.

Å TINE

Noen sier at den som ikke sier noe (sin mening), er enig.

Å TINE TINER TINTE HAR TINT HADDE TINT VIL/SKAL TINE

TIN OPP KJØTTET!

DET TINES OPP NÅ.

DET BLIR TINT OPP NÅ. DET BLE TINT OPP PÅ TO TIMER. DET HAR (ER! V AR) BLITT TINT OPP NÅ. DET HADDE BLITT TINT OPP HVIS DU HADDE LAGT KJØTTET l KJØLESKAPET l TO DØGN.

UTTRYKKSMÅTER:

Hun tinte opp etter en stund.

Isen tinte utenfor sykehjemmet.

Kan du tine opp fisken i litt varmt vann?

Å TRALLE

FORKLARINGER:

Hun ble hyggeligere (blidere) etter en stund./Hun tødde opp etter en stund.

Isen smeltet utenfor sykehjemmet.

Kan du legge fisken i varmt vann slik at den tiner?

Å TRALLE TRALLER TRALLET HAR TRALLET HADDE TRALLET VIL/SKAL TRALLE

TRALL OG SYNG LITT!

DET TRALLES OG SYNGES PÅ SYKEHJEMMET.

DET BLIR TRALLET OG SUNGET. DET BLE TRALLET EN MELODI. DET HAR (ER/V AR) BLITT TRALLET OG SUNGET l HELE DAG. DET HADDE BLITT TRALLET OG SUNGET PÅ SYKEHJEMMET l HELE HØST.

UTTRYKKS MÅ TER:

Sykepleieren trallet i vei.

Sykepleieren trallet på en sang.

..

157

FORKLARINGER:

Sykepleieren sang mye./Sykepleieren nynnet på melodier.

Sykepleieren sang på en sang .

Å TRAMPE

Å TRAMPE TRAMPER TRAMPET HAR TRAMPET HADDE TRAMPET VIL/SKAL TRAMPE

IKKE TRAMP. o

DET TRAMPES l TRAPPENE.

DET BLIR TRAMPET TAKTEN. DET BLE TRAMPET TAKTEN OG KLAPPET l HENDENE UNDER KONSERTEN. DET HAR (ER/ V AR) BLITT TRAMPET I KLAVERET MANGE GANGER. DET HADDE BLITT TRAMPET INN MYE SNØ I GANGEN HVIS VI IKKE HADDE DØRMATTE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Hun trampet inn.

Det hadde blitt trampet i klaveret flere ganger.

Naboen trampet takta når jeg sang.

Hansen trampet i trappene sent på kvelden.

Ikke tramp på andre.

FORKLARINGER:

Hun gikk inn med sko og tunge skritt/Hun labbet inn.

Det hadde blitt sagt ordentlig ifra flere ganger. (Trampet i klaveret vil si tråkket hardt på pianotangentene)

Naboen slo takta med foten (markerte takta) når jeg sang.

Hansen gikk med tunge skritt i trappene sent på kvelden.

Ikke gjør andre noe vondt./Ikke tråkk på andre.

Å TRAPPE O PP /NED (kan ikke stå uten preposisjon)

Å TRAPPE TRAPPER TRAPPET HAR TRAPPET HADDE TRAPPET VIL/SKAL TRAPPE

IKKE TRAPP OPP KONFLIKTEN!

DET TRAPPES OPP l NESTE UKE, HVIS ALT GÅR ETTER PLANEN.

DET BLIR TRAPPET OPP l NESTE UKE. DET BLE TRAPPET NED LITT ETTER LITT. DET HAR (ER/V AR) BLITT TRAPPET OPP I LANG TID. DET HADDE BLITT TRAPPET OPP HVIS DET V AR NØDVENDIG.

UTTRYKKSMÅTER:

Streiken ble trappet opp.

Hun trappet ned.

Hun trappet opp bruken av piller.

Hansen trappet ned den sterke medisinen.

158

FORKLARINGER:

Streiken ble utvidet.

Hun arbeidet mindre./Hun slappet mer av.

Hun brukte mer piller enn før./Hun økte bruken av piller.

Hansen tok mindre av den sterke medisinen.

Å TRAVE

Å TRAVE TRAVER TRAVET HAR TRAVET HADDE TRAVET VIL/SKAL TRAVE

TRAV VIDERE!

UTTRYKKS MÅ TER:

Den nye beboeren travet i vei.

Han travet rundt i korridoren.

Han travet ut i gata.

Hjelpepleieren travet opp og ned trappene.

Å TREFFE

FORKLARINGER:

Den nye beboeren gikk av gårde./Den nye beboeren gikk av sted i god fart./Den nye beboeren gikk jevnt og trutt av gårde.

Han gikk rundt i korridoren (gangen).

Han gikk rett ut i gata uten å se seg for.

Hjelpepleieren gikk opp og ned trappene.

Å TREFFE TREFFER TRAFF HAR TRUFFET HADDE TRUFFET VIL/SKAL TREFFE Å TREFFES TREFFES TREFTES HAR TREFFES HADDE TREFTES

TREFF RIKTIG!

VI TREFFES. (aktiv form av verbet)

DET BLIR TRUFFET MANGE AVGJØRELSER. DET BLE TRUFFET MANGE AVGJØRELSER SOM VAR UHELDIGE FOR FIRMAET. DET HAR (ER/ V AR) BLITT TRUFFET MANGE AVGJØRELSER SOM VI IKKE KAN FORSVARE IDAG. DET HADDE BLITT TRUFFET FLERE AVGJØRELSER HVIS DU HADDE VÆRT DER.

UTTRYKKSMÅTER:

Det blir truffet mange avgjørelser.

Du traff spikeren på hodet.

Bemerkningen traff!

Det traff seg slik at Karlsen kom på sykehjemmet.

Den nye beboeren traff en gammel kjenning.

Vi traff på flere som hadde gått seg vill.

o

159

FORKLARINGER:

Det blir tatt mange avgjørelser./Det blir besluttet mye.

Du hadde helt rett /Det var nettopp det som det dreide seg om./Du fant poenget.

Bemerkningen (kommentaren) satt! /Kommentaren var på sin plass!

Det hadde seg slik at Karlsen kom på sykehjemmet/Det var slik at Karlsen havnet på sykehjemmet.

Den nye beboeren møtte noen han/hun kjente./ Den nye beboeren traff en han/hun hadde kjent lenge (en han /hun kjente fra tidligere).

Vi møtte flere som ikke fant veien./Vi støtte på flere som hadde gått seg bort.

Syersken traff ikke nåløyet.

En takstein traff vaktmesteren i hodet.

Treffer jeg kontorsjefen på dette nummeret?

Å TREKKE

o

Syersken klarte ikke å tre tråden i nåla./Syersken bommet på nåløyet.

Vaktmesteren fikk en takstein i hodet.

Kan jeg få snakke med kontorsjefen (på dette nummeret)?/Kunne jeg fa snakke med kontorsjefen?/Er kontorsjefen til stede?

Å TREKKE TREKKER TRAKK HAR TRUKKET HADDE TRUKKET

TREKK DET FREM!

DET TREKKES NÅ I LOTTERIET.

DET BLIR TRUKKET NÅ I LOTTERIET. DET BLE TRUKKET EN VINNER I FORRIGE UKE. DET HAR (ER/V AR) BLITT TRUKKET FLERE VINNERE I LOTTERIET. DET HADDE BLITT TRUKKET UT EN VINNER TIL SLUTT, FIKK VI HØRE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Sykepleieren trakk søknaden sin.

Sykepleieren trakk stolen unna for å unngå trekk.

Trekk det frem!

Hun trakk stolen bort til vinduet.

Det trakk ut med avgjørelsen.

Det trakk ut i langdrag.

Det trakk opp til storm.

Hjelpepleieren trakk seg fra vervet.

Hun trakk i alle trådene.

Trekk meg ikke inn i saken!

Trekk meg ikke ned!

Fru Olsen måtte trekke alle tennene.

Du må trekke litt fra når han forteller.

160

FORKLARINGER:

Sykepleieren tok søknaden sin tilbake./ Sykepleieren meldte fra om at hun ikke søkte jobben likevel.

Sykepleieren dro stolen vekk for å unngå trekk.

Vis det frem! /Fortell om det!

Hun satte stolen ved (i nærheten av ) vinduet.

Det tok lang tid før det ble tatt noen avgjørelse.

Det tok lang tid (lengre enn mann hadde trodd).

Det kom til å bli uvær.

Hjelpepleieren tok ikke på seg oppgavene (i organisasjonen)./Hjelpepleieren sa ifra seg vervet.

Hun organiserte alt./Hun hadde en finger med i alt./ Hun bestemte nesten alt.

Ikke bland meg inn i saken! /Ikke involver meg!

Ikke gjør meg deprimert! /Dra meg ikke ned!

Fru Olsen måtte ta ut alle tennene.

Du må ikke tro alt som han sier (han overdriver).

Å TRIMME Å TRIMME TRIMMER TRIMMET HAR TRIMMET HADDE TRIMMET SKALNIL TRIMME

TRIM LITT MER!

DET TRIMMES l LANGE BANER PÅ SYKEHJEMMET! DET BLIR TRIMMET MYE. DET BLIR TRIMMET MYE l FJOR. DET HAR (V AR, ER) BLITT TRIMMET HVER MORGEN DENNE MÅNEDEN.

UTTRYKKSMÅTER:

Det trimmes i lange baner på sykehjemmet.

Skal du trimme litt?

Han trimmet barken i går.

Olsen trimmet av seg kiloene.

Han trimmet i korridorene.

Å TRUE

FORKLARINGER:

Det trenes mye i sykehjemmet.

Skal du trene litt.

Han stusset barken i går./Han klippet barken litt i går.

Olsen ble slank av å trene.

Han trente i korridorene (gangene).

Å TRUE TRUER TRUET HAR TRUET HADDE TRUET VIL/SKAL TRUE

IKKE TRUE DEG TIL DET!

DET TRUES MED STREIK.

DET BLIR TRUET MED NEDLEGGELSE. DET BLE TRUET MED NEDLEGGELSE. DET HAR (ER/ VAR) BLITT TRUET MED NEDLEGGELSE. DET HADDE BLITT TRUET MED STREIK MANGE GANGER.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det trues med streik.

Sykehjemmet trues med nedleggelse.

Hjelpepleieren truet med å slutte.

Beboeren truet seg til en plass ved vinduet.

161

FORKLARINGER:

Det blir truet med streik for å presse motparten i konflikten.

Det er fare for at sykehjemmet legges ned./Det er fare for at sykehjemmet må stenge.

Hjelpepleieren sa at hun skulle slutte.(for å oppnå for eksempel bedre arbeidsvilkår)

Beboeren presset seg til en plass ved vinduet./ Beboeren ga seg ikke før han hadde en plass ved vinduet.

Jeg truet i meg maten. Jeg tvang i meg maten.

Han truet henne med bank. Han truet henne med juling.

Å TRYGLE

Å TRYGLE TRYGLER TRYGLET HAR TRYGLET HADDE TRYGLET VIL/SKAL TRYGLE

IKKE TRYGLE MEG MER OM DET!

DET TRYGLES OM FRED NÅ.

DET BLIR TRYGLET OG BEDT. DET BLE TRYGLET OG BEDT. DET ER (V AR/ HAR) BLITT TRYGLET OG BEDT. DET HADDE BLITT TRYGLET OG BEDT, MEN DET HJALP IKKE.

UTTRYKKSMÅTER:

Hun tryglet om å få en røyk.

Jeg tryglet på mine knær!

Han tryglet om nåde.

De tryglet og ba lenge og vel.

Formannen tryglet om godt vær.

Å TRYKKE

FORKLARINGER:

Hun ba innstendig om å få en røyk.

Jeg ba på mine knær!(sittende på knærne).

Han ba om å bli spart/Han ba om tilgivelse.

De maste og ba i det uendelige (i lang tid).

Formannen ba om at alt skulle bli glemt./ Formannen ba om at alt skulle være som før./ Formannen ba om å bli tilgitt.

Å TRYKKE TRYKKER TRYKKET HAR TRYKKET HADDE TRYKKET VIL/SKAL TRYKKE

TRYKK UT TANNPASTAEN!

DET TRYKKES MANGE BLADER.

DET BLIR TRYKKET ET NYTT OPPLAG A V BOKA. DET BLE TRYKKET PÅ FEIL KNAPP I HEISEN. DET ER (V AR/ HAR) BLITT TRYKKET P Å GRØNT PAPIR. DET HADDE BLITT TRYKKET I EN STOR A VIS.

UTTRYKKS MÅ TER:

Trvkk ut tannpastaen ordentlig.

Husøkonomen trykket hånden min hardt!

162

FORKLARINGER:

Klem tannpastaen godt ut.

Husøkonomen håndhilste fast på meg./ Husøkonomen klemte hånden min hardt.

Han trykket på de rettene knappene.

Han trykket henne tett inn til seg.

Du må ikke tro på alt som trykkes (står på trykk).

De trykket ikke opp nok brosjyrer.

Det trykket mot noen nerver.

Rørleggeren vet hvor skoen trykker.

Hjelpepleieren trykket meg til sitt bryst fra dag en.

Å TRÅKKE

Han trykket på de riktige knappene./Han visste hvordan han skulle få det til./Han visste hvordan han skulle påvirke meg.

Han holdt henne tett inntil seg./Han klemte henne inntil seg.

Du må ikke stole på alt som er skrevet (trykket).

De laget for få brosjyrer.

Det klemte mot noen nerver./Nervene kom i klem.

Rørleggeren vet hva som er i veien./Rørleggeren forstår problemet (feilen).

Hjelpepleieren godtok meg fra dag en. Hjelpepleieren tok ekstra godt vare på meg fra tØrste dag.

Å TRÅKKE TRÅKKER TRÅKKET HAR TRÅKKET HADDE TRÅKKET VIL/SKAL TRÅKKE

TRÅKK FORSIKTIG, DET ER GLATT!

DET TRÅKKES PÅ MANGE MENNESKER SOM IKKE PASSER INN l SYSTEMET.

DET BLIR TRÅKKET OPP ET NYTT SKISPOR. DET BLE TRÅKKET OPP ET NYTT SKISPOR. DET ER (V AR/ HAR) BLITT TRÅKKET OPP NYE SPOR. DET HADDE BLITT TRÅKKET PÅ ENDA FLERE HVIS VI IKKE HADDE HATT EN FAGFORENING.

UTTRYKKS MÅ TER:

Det tråkkes opp et nvtt skispor.

Det tråkkes opp nye spor!

Ikke tråkk der jeg har vasket!

Hun tråkket sykepleieren på tærne!

Hun tråkket i sykepleierens spor.

Vaktmesteren tråkket ettertrykkelig i salaten.

" Hjemmehjelperen tråkket i vei .

163

FORKLARINGER:

Det lages et nytt skispor./ Det gåes opp et nytt skispor.

Det lages nye spor./Det gjøres nye ting.

Ikke gå der jeg har vasket!

Hun blandet seg opp i sykepleierens jobb./Hun såret sykepleieren.

Hun gjorde det samme som sykepleieren./Hun tok samme utgang som sykepleieren.

Vaktmesteren gjorde en stor bommert./ Vaktmesteren gjorde en stor feil.

Hjemmehjelperen gikk av gårde./ Hjemmehjelperen syklet i vei.

Ikke tråkk i andres bed.

Å TULLE o

Ikke gå inn på andres enemerker (områder, blomsterbed)./lkke bland deg opp i andres saker som de har ansvar for selv.

Å TULLE TULLER TULLET HAR TULLET HADDE TULLET VIL/SKAL TULLE

IKKE TULL!

DET TULLES MYE PÅ JOBBEN.

DET BLIR TULLET MYE PÅ JOBBEN. DET BLE TULLET MYE PÅ JOBBEN. DET ER (HAR/ V AR) BLITT TULLET MYE P Å JOBBEN l DET SISTE. DET HADDE BLITT TULLET MER HVIS VI IKKE HADDE TATT ALT SÅ ALVORLIG.

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Ikke tull med meg! Ikke tøys med meg!

Han tullet pasienten inn i et teppe. Han la et teppe godt rundt pasienten.

Hansen tullet bort regningene. Hansen rotet bort regningene.

Hun tullet seg sammen. Hun krøllet seg sammen.

Det ble tullet i ett sett. Det ble tøyset (spøkt) hele tiden.

Å TVINGE

Å TVINGE TVINGER TVANG HAR TVUNGET HADDE TVUNGET VIL/SKAL TVINGE

IKKE TVING MEG!

DET TVINGES PÅ DEM.

DET BLIR TVUNGET PÅ OSS. DET BLE TVUNGET FREM EN LØSNING. DET ER (HAR/ V AR )BLITT TVUNGET P Å OSS. DET HADDE BLITT TVUNGET PÅ OSS HVIS DU IKKE HADDE TATT DET OPP PÅ MØTET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Ikke tving meg mer!

Sykdommen tvang han til å slutte å røyke.

Ikke tving i meg maten!

164

FORKLARINGER:

Ikke press meg mer!

Sykdommen gjorde at han måtte slutte å røyke./ Sykdommen fikk ham til å slutte å røyke./ Sykdommen presset ham til å slutte å røyke.

Ikke press meg til å spise! /Ikke press i meg maten.

Han tvang seg til å gjøre ferdig rapportene.

Hun tvang barna sine til det som passet henne.

Det vil tvinge seg frem en løsning.

Utgiftene tvang henne til å legge om driften.

Å TYGGE

Han presset seg til å skrive ferdig rapportene.

Hun truet barna sine til å gjøre som hun ville.

En løsning vil måtte komme./Det vil presse seg frem en løsning./Det må bli en løsning.

Hun så seg nødt til å legge om driften på grunn av utgiftene./Hun ble presset til å legge om driften på grunn av utgiftene.

Å TYGGE TYGGER TYGGET HAR TYGGET HADDE TYGGET VIL/SKAL TYGGE

TYGGGODT!

DET TYGGES TYGGEGUMMI.

DET BLIR TYGGET SKRÅ TOBAKK (TOBAKK SOM TYGGES!). DET BLE TYGGET PÅ LØSNINGEN OVER NATTEN. DET ER (HAR/ V AR) BLITT TYGGET SKRÅ TOBAKK I LANG TID. DET HADDE BLITT TYGGET PÅ DET LENGER HVIS DU IKKE HADDE TATT EN AVGJØRELSE.

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Jeg skal tygge på det! Jeg skal tenke på det./ Jeg har ikke bestemt meg!

Han tygget og tvgget på kjøttet. Han tygget lenge på kjøttet./Kjøttet var svært seigt.

Tygg maten godt. Ikke sluk maten, men ta god tid til å spise.

Ikke tygg med åpen munn! Ikke spis med åpen munn!

Å TØRKE Å TØRKE TØRKER TØRKET HAR TØRKET HADDE TØRKET VIL/SKAL TØRKE

IKKE TØRK OPP NÅ!

DET TØRKES FISK PÅ VESTLANDET.

DET BLIR TØRKET MYE KJØTT. DET BLE TØRKET OPP NÅR DET V AR TID. DET ER (HAR/ V AR) BLITT TØRKET OPP MED EN GANG. DET HADDE BLITT TØRKET OPP HVIS DU HADDE SAGT IFRA.

"

165

UTTRYKKS MÅ TER:

Du må tørke opp!

Tørk tårene!

Han tørket av benken.

Klesvasken tørkes i en fei.

Det tørkes mve fisk i Norge.

Å TØYE

o

FORKLARINGER:

Du må tørke opp oppvasken./Du må tørke opp på gulvet etter deg!

Tørk bort tårene!/lkke gråt mer!/Ta deg sammen!/lkke vær lei deg!

Han rengjorde benken./Han vasket (over) benken.

Klesvasken blir fort tørr.

Det blir hengt opp fisk til tørk i Norge.

Å TØYE TØYER TØYET HAR TØYET HADDE TØYET VIL/SKAL TØYE

TØY OG BØY.

DET TØYES UT ETTER GYMNASTIKKEN.

DET BLIR TØYET UT ETTER TRENINGEN. DET BLE TØYET UT. DET ER (HAR! VAR) BLITT TØYET FOR LANGT. DET HADDE BLITT TØYET UT ETTER GYMNASTIKKEN HVIS VI HADDE TENKT PÅ DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Du må tøye ut etter treningen!

Hun tøyet seg for å få tak i eplet.

Tøy deg ikke for langt!

Tøy ogbøv!

Å UTGI

FORKLARINGER:

Du må gjøre noen øvelser etter treningen (strekke ut for at du ikke skal bli stiv og støl).

Hun strakte seg for å få tak i eplet.

Ikke gjør noe du egentlig ikke makter!/Ikke forsøk å gjøre mer enn du kan klare!/Ikke strekk deg for langt (så du mister balansen og faller).

Stekk deg og bøy deg!

Å UTGI UTGIR UTGA HAR UTGITT HADDE UTGITT VIL/SKAL UTGI

UTGI IKKE BOKA FØR TIL SOMMEREN.

DET UTGIS SÅ MYE RART!

DET BLIR UTGITT SÅ MYE. DET BLE UTGITT MYE DEN DAGEN. DET HAR (ER/V AR) UTGITT MYE DET ÅRET! DET HADDE BLITT UTGITT HVIS DU IKKE HADDE HJULPET TIL.

166

UTTRYKKS MÅ TER:

Ikke utgi deg for å være noe du ikke er!

Det utgis bøker over en lav sko!

Hjelpepleieren utga en bok om sykdomslære.

Å UTGJØRE

FORKLARINGER:

Ikke lat som du er en annen enn du er!

Det kommer ut så mange bøker!

Hjelpepleieren skrev en bok som kom ut til sommeren.

Å UTGJØRE UTGJØR UTGJORDE HAR UTGJORT HADDE UTGJORT VIL/SKAL UTGJØRE

UTTRYKKS MÅ TER:

De utgjør en tredjedel av beboerne.

Befolkningen utgjøres stort sett av bønder.

Det utgjør en bagatell i den store sammenhengen!

Kirurgisk avdeling utgjør en viktig del av driften.

Lønnstillegget utgjorde en tusenlapp.

Ekstravaktene utgjorde en pen ekstrainntekt.

Streiken utgjorde en stor trussel mot ledelsen.

Å UTSETTE

FORKLARINGER:

De er (til sammen) en tredjedel av beboerne.

De fleste i befolkningen er (består av) bønder.

Det koster så lite i den store sammenhengen./Det dreier seg om svært lite./Det spiller ingen rolle når det kommer til stykket.

Kirurgisk avdeling danner en viktig del av tilbudet (driften)./Kirurgisk avdeling er (tilsvarer) en viktig del av driften (ved sykehuset).

Lønnstillegget ble på en tusenlapp./Lønnstillegget tilsvarte en tusenlapp.

Ekstravaktene ga en pen ekstrainntekt./ Ekstravaktene dannet en ikke ubetydelig ekstrainntekt./Ekstrainntektene sørget for en pen ekstrainntekt.

Streiken var en stor trussel mot ledelsen./Ledelsen følte seg truet av streiken./Streiken betydde en stor trussel mot ledelsen.

Å UTSETTE UTSETTER UTSATTE HAR UTSATT HADDE UTSATT VIL/SKAL UTSETTE

UTSETT DET IKKE!

DET UTSETTES OFTE TIL UKA ETTER.

DET BLIR UTSATT INNTIL VIDERE. DET BLE UTSATT EN STUND TIL. DET HAR (ER/V AR) UTSATT l HELE ÅR.

..

DET HADDE BLITT UTSATT HVIS DU HADDE ØNSKET DET.

167

UTTRYKKSMÅTER:

Ikke utsett til i morgen hva du kan gjøre i dag.

Det utsettes inntil videre.

De eldre utsettes for mange sykdommer.

Hjelpepleieren utsatte seg for trekk.

Å UTGÅ

o

FORKLARINGER:

Ikke gjør i morgen det du kan gjøre i dag.

Det blir ikke noe av i første omgang./Det blir ikke noe av inntil videre.

De eldre får lett mange sykdommer.

Hjelpepleieren fikk vind fra to kanter./Det trakk fra vinduet på hjelpepleieren.

Å UTGÅ UTGÅR UTGIKK HAR UTGÅ TT HADDE UTGÅ TT VIL/SKAL UTGI

DET BLIR UTGÅTT MANGE PAR SKO. DET BLE UTGÅ TT MANGE PAR SKO A V DE ANSATTE l LØPET A V ÅRET. DET HAR (ERN AR) UTGÅ TT EN MELDING OM DET! DET HADDE BLITT UTGÅ TT FLERE PAR SKO HVIS VI IKKE HADDE FÅ TT NYE.

UTTRYKKSMÅTER:

Medisinen utgikk på dato i april 200 l.

Serien om de eldre utgår av programmet.

Det utgikk en melding om et viktig besøk

Å VASKE

FORKLARINGER:

Medisinen hadde en holdbarhet til april 200 l.

Serien om de eldre blir tatt vekk fra programmet./ Serien om de eldre blir ikke sendt.

Det ble sendt ut en melding om et viktig besøk.

Å V ASKE V ASKER V ASKET HAR V ASKET HADDE V ASKET VIL/SKAL V ASKE

V ASK EN GANG TIL!

DET VASKES NÅ.

DET BLIR V ASKET OFTE. DET BLE V ASKET HVER FORMIDDAG. DET ER (HAR/ V AR) BLITT V ASKET TØY I HELE DAG. DET HADDE BLITT VASKET OVER GULVENE HVIS JEG HADDE HATT TID.

UTTRYKKS MÅ TER: FORKLARINGER:

Du må vaske opp, er du snill. Du må ta oppvasken, er du snill.

Det vaskes over en lav sko. Det blir vasket mye./Det blir gjort ordentlig rent.

Vasken vaskes nå! Klesvasken gjøres nå!

Han vasket over gulvene. Han tok over alle gulvene./Han rengjorde gulvene.

168

Å VELGE

Å VELGE VELGER VALGTE HAR VALGT HADDE VALGT VIL/SKAL VELGE

VELG NOE DU LIKER!

DET VELGES FLINKE FOLK.

DET BLIR VALGT FLINKE FOLK. DET BLE VALGT FLINKE FOLK TIL Å SITTE l STYRET. DET HAR(ERIVAR) BLITT VALGT DE MAN TRODDE PÅ. DET HADDE BLITT VALGT ANDRE HVIS NOEN HADDE FREMMET DEM.

UTTRYKKSMÅTER:

Jeg valgte en ny metode.

Hun valgte ut en av søkerne.

Jeg valgte meg omsorgsarbeiderutdanning.

Hun valgte på samme måte.

Jeg velger meg april.

Han valgte vekk vinduspussing.

De valgte bare de som var på valg.

Her var det mye å velge og vrake i.

Å VERKE

FORKLARINGER:

Jeg brukte (valgte å bruke) en ny metode./Jeg benyttet en ny måte å gjøre ting på.

Hun plukket ut (bestemte seg for) en av søkerne.

Jeg ville utdanne meg til omsorgsarbeider.

Hun bestemte seg for det samme.

Jeg liker best april./ April måned er tiden på året jeg liker.

Han prioriterte ikke vinduspussing./ Han bestemte seg for å ikke pusse vinduene.

De kunne bare velge de som var på valg.

Her er det mange ting du kan velge mellom./Her var det mange alternativer.

Å VERKE VERKER VERKET HAR VERKET HADDE VERKET VIL/SKAL VERKE

IKKE VERK ETTER Å GJØRE NOE NÅ!

UTTRYKKSMÅTER:

Jeg verket etter å gjøre noe.

Han verket av nysgjerrighet.

Det verket i såret.

Det verket i verkefingeren.

o

169

FORKLARINGER:

Jeg ville så gjeme gjøre noe.

Han var veldig nysgjerrig og kunne ikke vente.

Det kom verk fra såret/Såret gjorde vondt.

Det kom verk i fingeren som var betent./ Verkefingeren gjorde vondt.

Å VIRKE

Å VIRKE VIRKER VIRKET HAR VIRKET HADDE VIRKET VIL/SKAL VIRKE

VIRK LITT INTERESSERT!

UTTRYKKS MÅ TER:

Virk litt interessert!

Ikke virk så fjern.

Det virket som om hjelpepleieren visste det.

Trusler virket ikke.

Rådet virket svært bra.

Han virket her hele sitt voksne liv.

Han virket klok av skade.

Tablettene virker etter ti minutter.

Tablettene virker til i morgen tidlig.

Det virket veldig merkelig.

Det virker veldig bra.

Rektor var 60 år, men virket mye yngre.

Det virket som et godt råd.

Et forbud kan virke mot sin hensikt.

Det virket som om det ville gå slik.

o

170

FORKLARINGER:

Lat som du er litt interessert!

Ikke vær så fraværende.Nær til stede!

Det så ut til at hjelpepleieren visste det.

Det hjalp ikke med trusler (det hjalp ikke å komme med trusler for å oppnå noe).

Rådet fungerte svært bra./Rådet hjalp.

Han arbeidet her hele sitt voksne liv.

Det var som om han hadde lært av tabbene (feilene) sine.

Tablettene har effekt først etter at det har gått ti minutter.

Tablettene varer til i morgen tidlig. Du vil kjenne effekten av tablettene til i morgen tidlig.

Det var veldig rart./Det føltes veldig rart.

Det har god effekt/Det er vellykket.

Rektor var 60 år, men det var som om han var mye yngre.

Det så ut til å være et godt råd.

Et forbud kan gjøre det ennå verre./Et forbud kan virke motsatt av det som var meningen.

Det tydet på (man fikk inntrykk av) at det ville gå slik.

Å VISE

Å VISE VISER VISTE HAR VIST HADDE VIST VIL/SKAL VISE

VIS MEG VEIEN! DET VISES!

DET VISES FREM NÅ.

DET BLIR VIST FREM NÅ. DET BLE VIST FREM ALT SAMMEN. DET ER (HAR/ VAR) BLITT VIST FREM NÅ. DET HADDE BLITT VIST FREM HVIS DU HADDE ØNSKET.

UTTRYKKSMÅTER:

Det vises mange filmer på TV i kveld.

Sjefen viste henne på dør.

Hun viste seg aldri mer på sykehjemmet.

Det vises på henne.

Det vises frem nå alt sammen.

Hun viste ikke en gang at hun var lei seg.

Hun ville vise meg hvor skapet skulle stå.

Jeg kan vise deg hvordan du løfter riktig.

Ergoterapeuten viste meg det to ganger.

Legen prøvde å vise seg.

Hun viste meg hvem som bestemte.

..

171

FORKLARINGER:

Det går mange filmer på TV i kveld.

Sjefen ba henne om å gå.

Hun dro aldri tilbake til sykehjemmet/Hun besøkte aldri sykehjemmet mer./Hun kom aldri tilbake til sykehjemmet.

Man kan se det på henne./Det synes på henne.

Det demonstreres nå./Man kan se alt sammen nå./ Alt sammen blir tatt frem nå.

Hun skjulte godt at hun var lei seg./Hun skjulte godt at det gikk inn på henne.

Hun ville vise meg plassen hvor skapet skulle stå. /Hun ville vise meg hvem som bestemte og hvordan det skulle være./Hun ville sette meg på plass.

Jeg kan demonstrere for deg (lære deg) hvordan du løfter riktig.

Ergoterapeuten forklarte meg det to ganger./ Ergoterapeuten demonstrerte det for meg to ganger.

Legen forsøkte å kjekke seg (tøffe seg)./Legen prøvde å vise hvor dyktig han var./Legen forsøkte å gjøre inntrykk (på oss).

Hun fortalte meg hvem som bestemte./Hun lot meg ikke være i tvil hvem som bestemte./Hun viste meg at det var hun som bestemte .

Å VITE Å VITE VET VISSTE HAR VISST HADDE VISST VIL/SKAL VITE

VIT!

UTTRYKKSMÅTER:

Sykepleieren bruker å vite hva hun gjør.

Jeg visste det ville gå slik.

Maskinoperatøren visste om det hele.

Vaktmesteren ville ikke vite av noe tull!

Avdelingslederen visste verken ut eller inn.

Alle skal vite hvem sjefen er.

Hvordan kan beboeren vite at du snakker sant?

Jeg vil at du skal vite sannheten.

Vit at det ikke er så enkelt!

Det skal du vite at jeg bryr meg om deg.

Han ville ikke vite av sønnen sin.

o

172

FORKLARINGER:

Sykepleieren pleier å vite hva hun gjør./ Sykepleieren har stort sett greie på det hun driver med./Sykepleieren har peiling på hva hun gjør.

Jeg visste at det ikke kom til å gå annerledes./Jeg visste resultatet ville bli sånn./Jeg visste at det ville ende slik.

Maskinoperatøren kjente til det hele./ Maskinoperatøren var klar over det hele.

Vaktmesteren orket ikke noe tulL/Vaktmesteren ville ikke finne seg i noe tull(tøys)./Vaktmesteren ville ikke ha noe av tull og tøys.

Avdelingslederen visste ikke hva hun skulle gjøre./ Avdelingslederen hadde ingen løsning./ Avdelingslederen var oppgitt.

Alle skal (må) være klar over hvem som er sjefen.

Hvordan kan beboeren stole på at du snakker sant?/Hvordan kan beboeren være sikker på at du er troverdig?/Hvordan kan beboeren vite at du ikke lyver?

Jeg vil at du skal kjenne til sannheten (slik det er).

Vær klar over at det ikke er så enkelt/Vær inneforstått med at det ikke er så lett!

Det skal du være klar over at du betyr mye for meg./Du skal være klar over at jeg er glad i deg.

Han ville ikke ha noe med sønnen sin å gjøre./Han ville ikke bli brydd med sønnen sin./Han ville ikke være bekjent av sønnen sin.

Å VRAKE

Å VRAKE VRAKER VRAKET (VRAKTE) HAR VRAKET (VRAKT) HADDE VRAKET (VRAKT) VIL/SKAL VRAKE

VELG OG VRAK!

MANGE VRAKES.

DET ER MANGE SOM BLIR VRAKET. DET ER MANGE SOM BLE VRAKET l KONKURRANSEN OM JOBBEN. DET ER MANGE SOM HAR (ER/V AR) BLITT VRAKET TIL DEN UTLYSTE JOBBEN. DET ER MANGE SOM HADDE BLITT VRAKET HVIS VI IKKE HADDE GREPET INN.

UTTRYKKS MÅ TER:

Velg og vrak!

Hjelpepleieren vraket de andre.

Hun vraket meg til fordel for en annen.

Å VRIKKE

FORKLARINGER:

Ta hva du vil! /Plukk ut hva du vil!

Hjelpepleieren ville ikke ha de andre.

Jeg ble forkastet og en annen ble foretrukket/Jeg ble dumpet for en annen.

Å VRIKKE VRIKKER VRIKKET HAR VRIKKET HADDE VRIKKET VIL/SKAL VRIKKE

VRIKK PÅ HOFTENE!

DET VRIKKES PÅ HOFTENE NÅR MUSIKKEN SPILLES.

UTTRYKKSMÅTER: FORKLARINGER:

Ikke vrikk på foten! Ikke beveg foten til siden!/Hold foten i ro!

Hansen vrikket foten. Hansen forstuet foten.

Han vrikket av sted. Han gikk av gårde og beveget seg fra side til side.

Danseren vrikket seg etter musikken. Danseren beveget seg etter rytmene i musikken.

..

173

Å V ÆRE (hjelpeverb)

Å V ÆRE ER V AR HAR VÆRT HADDE VÆRT VIL/SKAL V ÆRE

VÆR PÅ VAKT!

UTTRYKKS MÅ TER:

Vær på vakt!

Hjemmehjelperen brukte å være til stede.

Jeg vil at du skal være opptatt av sannheten.

Jeg er fattig som en kirkerotte.

Husøkonomen var helt på bærtur.

Sjømannen trodde de var i samme båt.

Jeg trodde ikke presten var riktig vel bevart.

Er du helt på jordet?

Hun spurte om jeg var stokk døv.

Det var lagt opp til gode rutiner.

Legen var tilgjengelig.

Begeret er fullt!

Vi er godt i gang!

Du er på god vei!

Hun var på vei.

Jeg er veldig stolt av deg.

Er du opplagt i dag?

Han var bitter.

o

174

FORKLARINGER:

Pass på!Nær obs (observant)!

Hjemmehjelperen pleide å være der.

Jeg vil at du skal bry deg om sannheten./ Jeg vil at du skal sette sannheten høyt.

Jeg er helt blakk./Jeg har ingen penger.

Husøkonomen forsto ikke hva det gikk ut på (dreide seg om)./Husøkonomen skjønte ingenting.

Sjømannen trodde de var i samme situasjon./ Sjømannen trodde de hadde det på samme måte.

Jeg trodde ikke presten var helt med./Jeg trodde ikke presten var helt tilregnelig lenger./Jeg trodde ikke presten var helt god.

Forstår du ingenting?/Fatter du ingenting? lEr du helt dum?

Hun spurte om jeg ikke hørte noen ting (omjeg ikke kunne oppfatte noen ting).

Det var planlagt (organisert) gode rutiner.

Legen var lett å få tak i (når det trengtes)./Legen var til stede.

Nå er det nok!/Nå har det gått for langt!/(Nå må det skje en endring)

Vi har startet (begynt)!Ni har kommet et stykke på vei!

Du har kommet et stykke på vei./Du er i ferd med å gjøre det (klare det).

Hun var gravid./Hun kommer snart (hadde dratt).

Jeg synes du er veldig flink./ Jeg synes du klarer det bra./ Jeg synes du har gjort noe veldig bra.

Er du frisk?/Føler du deg i god form?

Han var skuffet og sint.

Han var fortvilet.

Hun var lagt inn for lungebetennelse.

Sykdommene du snakker om, er gresk for meg.

Her er du i gode hender.

Snekkeren var i fyr og flamme .

Det var som fot i hose.

Jeg hadde kommet godt i gang med arbeidet!

Han var kvitt problemet.

Men han var like tverr som før.

Hansen var veldig pliktholden.

Jeg var i ferd med å pakke.

Hjelpepleieren var svært nedfor.

Han var mutters alene.

De pårørende var i stand til å støtte opp.

Beboeren ville ikke være til noe bry.

Jeg var ikke særlig høy i hatten.

Jeg var svært opptatt.

Han var presset opp i et hjørne.

Assistenten var i sitt ess sammen med barna.

Han var hodestups forelsket i hjelpepleieren.

175

Han var ulykkelig (veldig lei seg).!Han så ingen løsninger på problemene.!Han visste ikke hva han skulle gjøre.

Hun var (lå) på sykehuset for (på grunn av) lungebetennelse.

Jeg har ikke noe greie på sykdommene du snakker om./ Jeg skjønner meg ikke på (forstår ikke/vet ikke noe om) sykdommen du snakker om.

Her blir du tatt godt vare på./Her blir du godt tatt hånd om./Her vil du være trygg.

Snekkeren var veldig begeistret/Snekkeren tente på ideen.

Det var veldig lett./Det passet veldig bra (sokker som passer bra til foten).

Jeg hadde begynt med arbeidet og kommet et stykke (videre) .

Han hadde ikke problemet lenger.

Men han var like sur som før.

Hansen var gjerrig (forsiktig) med og bruke penger.

Jeg holdt på å pakke.

Hjelpepleieren var veldig trist (lei seg).

Han var helt alene.

De pårørende klarte (maktet) å støtte opp./De pårørende klarte å hjelpe til.

Beboeren ville ikke være til belastning for noen./ Beboeren ville ikke at andre skulle få mer å gjøre for hans skyld.

Jeg følte meg dum./ Jeg hadde ikke særlig mye selvtillit.

Jeg hadde ikke tid./Jeg holdt på med noe annet.

Han måtte svare for seg./Han måtte forklare seg./ Han hadde ikke noe valg.

Assistenten var så dyktig med barn./ Assistenten fikk vist hva hun (han) kunne når hun var sammen med (jobbet) med barna./ Assistenten stortrivdes sammen med barna.

Han ble plutselig og voldsomt forelsket i hjelpepleieren./Han var kjempeforelsket i hjelpepleieren.

Vaktmesteren er svært oppegående.

Renholderen var mye for meg.

Det var for mye for meg.

Karlsen var svært lei seg.

Karlsen var lei av risengrynsgrøt.

Hjemmehjelperen var glad i jobben.

Hjelpepleieren var glad for all støtten.

Hjelpepleieren var helt ferdig.

Ali var helt satt ut.

Jensen var helt satt ut av spill.

Alle modellene i butikken var utgått på dato.

Hun følte at det var noe i det kollegaene sa.

Det var forbi .

Olsen var i syvende himmel.

Saken er på vei!

Vær på vakt!

Du må være på hogget!

Det var på hengende håret at jeg rakk jobben.

Er du oppdatert på dette?

Lederen var på gyngende grunn.

Sanglæreren kunne ikke være ved sine fulle fem.

o

176

Vaktmesteren er meget dyktig./Vaktmesteren er ikke sengeliggende./Vaktmesteren er frisk, både fysisk og psykisk.

Renholderen hadde stor betydning for meg./ Renholderen var viktig for meg./Renholderen betydde mye for meg.

Det ble for mye for meg./Det ble for stor påkjenning for meg.

Karlsen var veldig trist.

Karlsen hadde fått nok av risengrynsgrøt.

Hjemmehjelperen elsket (likte svært godt) jobben.

Hjelpepleieren satte pris på støtten.

Hjelpepleieren var veldig sliten (utslitt) ./ Hjelpepleieren hadde gjort det hun holdt på med ferdig.

Ali var helt utenfor (Ali fungerte ikke).

Jensen klarte ikke mer./ Andre sørget for at (gjorde at) han ikke fikk være med mer.

Alle modellene i butikken var gammeldagse./ Alle modellene i butikken var umodeme./Ingen av modellene i butikken ble produsert lenger.

Hun følte at kollegaene kunna ha rett.

Det var slutt/Det var over.

Olsen følte seg overlykkelig./Olsen følte seg kjempelykkelig.

Saken vil bli ordnet (blir ordnet).

Pass på!Nær obs!Nær oppmerksom!

Du må være klar til å handle (gjøre noe) ./Du må være forberedt på å stå på hele tiden.

Det var bare så vidt at jeg kom tidsnok (i tide) på jobben./ Jeg holdt på å komme for seint på jobben.

Vet du hva som er aktuelt når det gjelder dette (dette feltet)?/Har du fått siste informasjon når det gjelder dette (angående dette)?

Lederen var ikke sikker på om det stemte med loven./Lederen var svært usikker.

Sanglæreren kunne ikke være helt tilregnelig (ikke helt klar i toppen) .

Å VÅSE

Å V ÅSE V ÅSER VÅSET HAR VÅSET HADDE VÅSET VIL/SKAL V ÅSE

V ÅS IKKE SÅ MYE.

DET V ÅSES OM SÅ MYE RART!

DET BLIR VÅSET SÅ MYE. DET BLE VÅSET MYE DEN DAGEN. DET HAR (ERN AR) BLITT VÅSET MYE DEN DAGEN. DET HADDE BLITT VÅSET HELE DAGEN HADDE DU IKKE KOMMET.

UTTRYKKSMÅTER: FORKLARINGER:

Ikke vås om så mye! Ikke tull om så mye !likke tøys om så mye!

ÅYTE

Å YTE YTER YTET HAR YTET HADDE YTET VIL/SKAL YTE

YTMER!

DET YTES MYE !

DET BLIR YTET MYE. DET BLE YTET MYE DEN DAGEN. DET HAR (ERN AR) BLITT YTET MYE DEN DAGEN. DET HADDE BLITT YTET MER HVIS DERE HADDE ØNSKET DET.

UTTRYKKS MÅ TER:

Ikke yt mer enn du klarer!

Det ytes hjelp når man trenger det.

Sykepleieren ytet over evne.

177

FORKLARINGER:

Ikke gjør mer enn du orker!/Ikke gjør mer enn du synes at du kan./Ikke bidra med mer enn det du klarer.

Det gis hjelp når man trenger det.

Sykepleieren gjorde (arbeidet) mer enn hun klarte (mer enn hun var i stand til).

ÅØSE Å ØSE ØSER ØSTE HAR ØST HADDE ØST SKAL/VIL ØSE

ØS! o

DET ØSES OPP SUPPE NÅ!

DET BLIR ØST OPP! DET BLE ØST UT OVER ALLE! DET HAR (V ARIER) BLITT ØST l SUPPE TIL ALLE. DET HADDE BLITT ØST I MINDRE SUPPE TIL ALLE HVIS VI HADDE VISST AT DET KOM SÅ MANGE.

UTTRYKKS MÅ TER:

Fru Karlsen øste i suppe til alle .

Ute øste regnværet ned.

Bankfunksjonæren øste ut av seg om jobben.

Bare øs opp alt.

ÅØVE

FORKLARINGER:

Fru Karlsen hadde i suppe til alle.

Ute regnet det mye.

Bankfunksjonæren la ut om jobben./Bankfunksjonæren fortalte villig i vei om jobben.

Bare ha i alt.

Å ØVE ØVER ØVDE HAR ØVET (ØVD) HADDE ØVET (ØVD) SKAL/VIL ØVE

ØV!

DET ØVES TIL EN SANGOPPTREDEN!

DET BLIR ØVET! DET BLE ØVET! DET HAR (VAR! ER) BLITT ØVET PÅ ALLE VERBENE. DET HADDE BLITT ØVET MYE PÅ VERB.

UTTRYKKS MÅ TER:

Fru Karlsen øvet seg på å synge for de andre.

Hun øvet på en sang.

Bakeren øvet om igjen og om igjen.

Bare øv det inn.

·· .. . ... ;. _. , _ • • c

t: Uft .. .-c ,, f :, ; 1 '" . . .... ~~l

SLUTT

178

FORKLARINGER:

Fru Karlsen trente seg på å synge for de andre.

Hun trente seg på en sang.

Bakeren trente igjen og igjen.

Bare øv på det til du lærer det./Øv på det til du kar det.

q 439.82824 Åke L Aakervik, Gunnhild Hæ??? 2004 ffur l

1U~~~~~1M1lM~f