-
NYANKOMNE BARN OG FORELDRE – HVA SIER FORSKNINGEN?
Konferansen Nyanlända barn och familjer,Göteborg 26. april
2018
Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/
forskningssjef NTNU Samfunnsforskning
-
Noen blikk på forskningen
Internasjonalt
Nordisk
Fire norske eksempler
▪ Levekår for barn i asylsøkerfasen
▪ Dialogbasert foreldrearbeid – med fokus på forebygging
▪ SAMMEN – et integreringsprosjekt for ungdom
-
Sårbare grupper
Barn og unge
Enslige mindreårige
Kvinner som har vært utsatt for vold
Traumatiserte
flyktninger
Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne
Jfr. EUs mottaksdirektiv
-
Levekår for barn i asylsøkerfasen
Oppfølging av stortingsmeldingen Barn på flukt (Meld. St. 27
2011-2012)
Todelt målsetting
▪ Identifisere aktuelle problemstillinger og utarbeide design
for levekårsundersøkelse som departementet kan ta i bruk jevnlig
for å innhente kunnskap om levekår for målgruppen
▪ Gjennomføre første levekårsundersøkelse for målgruppen
Oppdragsgivere: Barne- og likestillingsdepartementet og
Justisdepartementet
Prosjektperiode 2013 – 2015
-
Mottaksliv
Venting
Isolasjon
Passivitet
Trangboddhet
Mangel på
innflytelse
Tap av status
NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom
7
-
Strengths and Difficulties Questionnaire
SDQ er et spørreskjema laget for å kartlegge psykisk helse,
vennerelasjoner og prososial atferd hos barn og unge.
Fire problemskalaer:
▪ Atferdsproblemer
▪ Hyperaktivitet – oppmerksomhetsproblemer
▪ Emosjonelle symptomer
▪ Venneproblemer.
Respondentene angir om utsagnene i skjema stemmer, skårene
summeres for hver delskala og summeres til en skåre for totale
vansker.
Symptombelastningen skåres fra 0 til 40 der 40 er størst
belastning. Skår fra 0-15 omtales som normal, skår 15-19 gråsone,
20 og høyere avvik.
Andelen asylbarn som befinner seg i en gråsone eller har
avvikende problemer er vesentlig høyere enn blant andre barn i
Norge
Sliter mest med emosjonelle problemer
-
Problemområder – målt med SDQ
-
Emosjonelle problemer
Indikatorer
Jeg har ofte hodepine, vondt i magen eller kvalme
Jeg bekymrer meg mye
Jeg er ofte lei meg, nedfor eller på gråten
Jeg blir nervøs i nye situasjoner
Jeg er redd for mye, jeg blir lett skremt
43 % innen kritisk sone, 15 % «borderline»
-
12
Internasjonale erfaringer
Successful care arrangements for unaccompanied refugee children
should help them to form a secure-enough base from which they can
make the transition from childhood to adulthood within the context
of secure and lasting, appropriate attachments that can be
maintained through time and across geographical boundaries
(...)
Fra rapporten Good Practice Guide, BAAF 2001
-
Boløsninger
Bofellesskap
Hybel med tilsyn
Husverttiltak
Fosterhjem
Slektsplassering
Institusjon
Familiehjem
-
Doble identiteter
Offer – overlever
Ressurs - problem
Avhengig - selvstendig
Barn - voksen
Flyktning – ungdom
Hvordan forholder vi oss til denne dobbeltheten?
-
SAMMENET INTEGRERINGSPROSJEKT
FOR UNGDOM
-
SAMMEN-prosjektet
Ungdom er ungdom. De er forskjellige, men likevel ganske like.
De trenger kontakt med jevnaldrende og tilhørighet der de bor. De
trenger å møte venner og gjøre ting de liker. SAMMEN-prosjektet har
handlet nettopp om å la likesinnede ungdom møtes og jobbe ut fra
felles interesser.
SAMMEN-prosjektet kan ikke garantere evig vennskap. Men vi har
klart å utvikle en modell som gir nye bekjentskaper, spennende
lærdom, uforglemmelige opplevelser – og mye moro.
Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer Norge
-
Et samarbeid mellom SOS-barnebyer og kommuner som
bosetterenslige mindreårige flyktninger
Målgrupper
Enslige mindreårige
Norske ungdommer
-
En sammensatt gruppe
Migrasjonsbakgrunn
Botid i Norge
Etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn
Familiesituasjon
Alder
Utdanningsbakgrunn
Helse
Med mye mer…
-
Betydningen av relasjoner
Nære relasjoner er viktig for å få tilbake tryggheten.
Odd Harald Røkenes, psykolog, RVTS Midt
-
Viktige faktorer
Sosiale relasjoner, nettverk og integrering
Ung til ung – på like premisser
Nøkkelen – å gjøre noe sammen
Samarbeid på tvers
Fleksibilitet og lokal tilpasning
Planlegging, organisering, rekruttering
Betydningen av voksenstøtte
Tett oppfølging fra SOS-barnebyer
-
SAMMEN
INDIVIDUELT
LOKALT
SAMFUNNSMESSIG
Utvikling av relasjoner til jevnaldrende basert på likeverd og
gjensidighet
Inkludering i nærmiljø og lokalsamfunn
Samarbeid mellom samfunnsinstitusjoner
-
En glad gutt
Jeg vil bare si ifra at nå kom det akkurat en ekstremt glad gutt
inn døra. Smilet hans gikk nesten rundt, og han var så lykkelig nå
fordi det var så bra på prosjektet. Det er så gøy å oppleve
ungdommene komme hjem med et sånt smil. Dere gjør virkelig en god
jobb, altså!
Ansatt ved bofellesskap for enslige mindreårige.
-
Foreldre under nye betingelser
Informasjonsproblemer
Språkproblemer
Kulturforskjeller
Manglende sosialt nettverk
Flyktningrelaterte utfordringer
AVMAKT
MISTILLIT
MANGLENDE MESTRING
-
«Jeg glemmer å være trist…»
Samarbeidsprosjekt mellom asylmottak, BUP og
flyktninghelseteam
Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama- og
musikkterapi
Barnegrupper – gir barna et hvileskjær
Foreldreveiledning gir foreldrene «litt mindre dårlig
samvittighet»
«Jeg glemmer å være trist». Evaluering av et
gruppebehandlingsprosjekt for barn og foreldre i mottak. (Berg
2006)
-
Evaluering av dialoggrupper
Forebyggende arbeid med særlig fokus på godt foreldrearbeid og
samhandling mellom barn og foreldre
Dialogbasert informasjonsarbeid har vært en del av det Trondheim
kommunes flyktningarbeidet i mange år
Fra høsten 2014 har dette vært et byomfattende tiltak
Temahefte, NTNU Samfunnsforskning 2016
-
Eksempler på temaer i gruppene
Barneoppdragelse og familieforståelse
Forståelser av barn og barndom
▪ Being
▪ Becoming
▪ Belonging
Barnevernet – barnets beste, mellom hjelp og kontroll
Kjønnsroller og likestilling
Barnehage og skole
▪ Plikter, rettigheter, muligheter
▪ Foreldresamarbeid
Fysisk og psykisk helse – forebygging og behandling
▪ Sykdomsfremkallende forhold
▪ System – helsestasjon, fastlege, spesialisthelsetjeneste
-
Omsorgsevne og foreldrekompetanse
Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet
Å bli fratatt foreldreautoritet
Mangel på ▪ Referanserammer
▪ rollemodeller
▪ praktiske støtte
Det handler om▪ å informere om vårt gjennom å spørre om
deres
▪ å forstå de norske kodene
▪ å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på
eksisterende
▪ omsorgsevne og foreldrekompetanse
Kontinuitet og forandring
-
Familiegjenforening i eksil
Forebygging gjennom familiesamtaler
Ventetid, forventninger, utfordringer
Kulturelle forskjeller og rolleutfordringer
Risiko, sårbarhet, mestring
Temahefte, RVTS/NTNU 2016
-
Flyktningtilværelsen
Påkjenninger
Ekstreme opplevelser
Tap
Svik
Usikkerhet
Situasjonen i hjemlandet
Flyktningstatus
Eksiltilværelsen
Potensial
Individuelle ressurser
Ressurser i nettverket
Ressurser i tjenesteapparatet
SÅRBARHETSFAKTORER
RISIKOFAKTORER
BESKYTTELSESFAKTORER
MESTRINGSFAKTORER
31
-
Utfordringer på ulike nivå
Individnivå
▪ Flukthistorie
▪ Bekymringer og usikkerhet
▪ Sårbarhet, men også..
▪ Forventninger og vilje til å gå videre
Kommunenivå
▪ Ansvar for å utvikle et helhetlig tilbud
▪ Handlingsrom – innenfor eksisterende rammer
Samfunnsnivå
▪ Skape rammer – økonomisk, juridisk, faglig, praktisk
-
Fortid, nåtid, framtid
Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er
Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser
Normalisering av hverdagen – skole, arbeid, sosiale nettverk
Inkludering
Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg
Begripelig, håndterbar, meningsfull
«A sense of coherence» (Antonovsky)
-
Mennesker på fluktMoktar Paki Pudenik, 2009
-
Kontakt
Berit Berg
Institutt for sosialt arbeid, NTNU
[email protected]
Prosjektoversikt og rapportbestilling:
NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering
https://samforsk.no
mailto:[email protected]://samforsk.no/
