Upload
darby
View
35
Download
0
Tags:
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Husbanken og studentboliger Internt seminar i Husbanken 12.April 2005. Espen Paus Strategikontoret. Oversikt over dagens program. ”Orientering om tildelingsbrevet”, egentlig : ”hva har vi gjort og hvordan har det gått” (Espen) ” tildelingen av tilskudd for 2005” (Terje) - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Husbanken og studentboliger
Internt seminar i Husbanken
12.April 2005
Espen Paus
Strategikontoret
Oversikt over dagens program
– ”Orientering om tildelingsbrevet”, egentlig : ”hva har vi gjort og hvordan har det gått” (Espen)
– ” tildelingen av tilskudd for 2005” (Terje)– ” de nye retningslinjene” (Terje og Espen)– søknadsblankettene (Terje)– Rutiner i HILS (Tor Arne)– Studentboliger og universell utforming (Odd Roar Sjøhelle)– Veiledningsarbeidet - hvordan følger vi det opp? (Terje)– Husbankens oppfølgingsrolle mot samskipnadene (Gunnar)– Regionkontorenes erfaringer– Andre måter å jobbe på?– DISKUSJON
Disposisjon for det jeg har tenkt å snakke om
• Litt historikk og noen trender• Styringssignalene i tildelingsbrevet 2005 mv• Studentboliger til Husbanken:
– Bakgrunn , forventninger og suksesskriterier
• Administrative erfaringer fra det første året– Har vi hatt gode prosesser, gode rutiner og god
rating?– Har vi riktige ambisjoner ?– Har vi gode nok redskaper for å gjøre arbeidet?– Levekårs- og Husleieindeks for studenter
Jeg kan nok ikke dy meg….
• Definisjonen og livsvilkårene for ”en student”• Kan studentboligproblematikk sees uavhengig av
studentproblematikken? • Hva er en rimelig bosituasjon; hvilke kvalitetskriterier skal en
sstill tilboligen, hvilket prisnivå skal aksepteres• Bør studentene (ikke permanent vanskeligstilte) være en
prioritert målgruppe for Husbanken• Subsidiere gjennom bostøtte istf. tilskudd
• OM LOKALISERING AV STUDENTBOLIGENE• Hvorfor skal studentboligbygg plasseres i sentrum? • Hvorfor ikke like godt subsidiere studentenes månedskort?
Kort historikk
• Innført i 1961 , fortsatt samme mål for ordningen:• sikre rekruttering til høyere utdanning uavhengig av
studentenes geografiske tilhørighet - bidra til en rimelig og forutsigbar bosituasjon for studentene- forskjellene på studentenes situasjon i 1961 og 2005
• 1. oktober 2003: Husbanken tok over de oppgavene som tidligere lå hos ROS
• 1. januar 2004: Husbanken også ansvarlig for å godkjenne og utbetale tilskudd
• Regionkontor Arendal (i realiteten reg.ktr Oslo) hadde konsernansvar i oppstartsfasen
• Strategikontoret overtok konsernansvar høsten 2004• Oktober 2004 ; Markering av ett-års overtakelsen i BØ
Noen facta om utviklingen
Tendens: færre tilsagn
• 1996- 2001: sterk økning i ant. tilsagn til studentboliger.
• 2001 : toppåret - 900 tilsagn.• Siden 2002 - en fallende tendens• 2004 ; 500 nye boligenheter• i 2005: drøyt 300.
• 2006 ?
Antatt bestemmende for utviklingen
• Dekningsgrad; – forholdet mellom antall hybelenheter og avlagte
studenter (studentpoengenheter eller antall som har betalt studieavgift)
• Utviklingen i prisnivået i det private leiemarkedet– Gjennomsnittlig prisnivå: 3000 kr for nye
studentboliger
• Utviklingen i antall tomme studentboliger• Politisk tautrekking og prioritering• Vårt eget initiativ?
Studenttallet
• ndelen antall hybelenheter (HE) utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.
0300060009000
120001500018000210002400027000300003300036000
OAS Si
ASi
BSS
iBSi
Bu SiO
SSH
SISO Si
TSi
åsSO
PP SiTø
SSiN SfS
SiS
SiTe
LSi
ØSn
ittSamskipnader
Anta
ll st
uden
ter Antall stud. på studiestedet i
2004
Antall stud totalt i 2004
Samlet dekningsgrad
7
Dekningsgrad 1997 - 2003
15,68
15,89
15,32
15,58
15,69
15,10
15,06
Deknings-grad
22,0
23,2
23,3
23,4
Dekningsgradmhp påavlagte
studiepoeng
121 112176 59428 0682002
114 783174 98226 8032001
129 836182 23928 5732003
115 232172 99226 9622000
171 14826 8581999
168 50425 443
1998
166 95325 1471997
Avlagtestudie-poeng
Antallstudenter
Antallhybel-
enheterÅr
Varierende dekningsgrader mellom studentsamskipnadene
• , – Dekningsgraden blir beregnet som den andelen antall
hybelenheter (HE) utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.
•
0
5
10
15
20
25
30
35
OAS Si
ASi
BSS
iBSi
Bu SiO
SSH
SISO
F SiT
Siås
SOPP SiTø
SSiN SfS
SiS
SiTe
LSi
ØLa
ndsn
itt
Samskipnader
Dek
ning
sgra
d i %
d.gr.stud.
d.gr.total.
Norske finansieringsmodellen i et nordisk perspektiv
3
• Norge har en god finansiering av studentboligersammenlignet med andre nordiske land.
• Sverige– Investeringsstimulans (reduksjon i mva-
kostnadene fra 25% til 6 %). Dette tilsvarer ca 20pst tilskudd. Maks boligtørrelse for å oppnåinvesteringsstimulans er 70 m2.
• Danmark– tilskudd i form av rente og avdragsfritt kommunalt
lån tilsvarende 7% av et fast rammebeløp
– Norge har ellers et mye mindre leiemarked ennvåre naboland
Storting og pressgrupper
UFD
KRD
Husbanken
Regionkontor
Konkrete prosjekter
Pyramiden
Studentboliger til Husbanken Bakgrunn og forventninger
• NOU’en: Foreslo økt studentboligbygging - bla for å bremse prisutviklingen på leiemarkedet og avlaste det ordinære leiemarkedet
• (Bl.a) foreslo NOU’en å overføre ordningen til Husbanken• For å bevare ordningens utdanningspolitiske funksjon skal UFD
fortsatt utarbeide forskriftene. • Husbanken skal være rådgiver, kvalitetssikrer og følge
framdriften i byggesakene• Rådgivningen ift spm om finansiering, godkjenning av
byggesaker, rutiner for anbud, kontrakter og byggeledelse (?)• Den nye organiseringen vil bli evaluert når tilstrekkelig erfaring
er opparbeidet
Husbankens første jobb
• Dekningsgraden blir beregnet som den andelen antall hybelenheter (HE) utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.
•
4
Prosjektrapporten ”En evaluering av dagensfinansieringsordningen for studentboligbygging ((samarbeid mellom Husbanken. Sio- Sit) som endte iSt. prp. nr 63 (2003-2004) Plan forstudentboligbygging• Nytt finansieringssystem for studentboliger
- Fast tilskudd som andel av øvre kostnadsramme
- Modell basert på to nivåerNivå 1 ByggekostnaderNivå 2 Totale prosjektkostnader
- Bedre insentiver til kostnadsbesparelser.- Årlig prisjustering av tilskuddssatsene ogkostnadsrammene- Samskipnadene selv må vurdere behovet forboliger tilpasset funksjonshemma studenterpå studiestedet
Kartlegging av hele studentboligmassen
Beregnet husleienivå
6
Husleiekostnad med en hybelenhets- kostnad påkr. 350 000
HE - kostnad 350'
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
5 000
5 500
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %
Statstilskudd
Hu
sle
ie 8% rente
5% rente
3% rente
Utdrag av tildelingsbrevet til studentsamskipnadene
– ”Samskipnadene kan ikke legge til grunn at departementet (UFD) i detalj har gjennomgått de enkelte prosjektene”
– ”forutsetter at samskipnadene tidlig i planleggingsfasen tilpasser prosjektene til gjeldende kostnadsramme”
– ”Husbankens skal raskt involveres”
– ”Husbanken har ansvaret for å veilede”
– ”Forutsetter at alle prosjekter holdes innenfor gitt kostnadsrammer”
– ”Settes det i gang uten godkjennelse fra Husbanken, gjøres det for egen risiko”
Mandatet fra UFD ifbm prioritering av tilskudd mellom søkerne
Leiemulighetene i privatmarkedet på søknadsstedet fordelt på hybler, hybelleiligheter, småleiligheter, familieleiligheter, etc. (FOB-statistikkbanken)
• husleieprisnivå i privatmarkedet på søknadsstedet. ( hentet fra evt. handlingsplaner, lokale/regionale statistikker og informanter.
en samlet vurdering av alternativer i leiemarkedet for det stedet det søkes om tilskudd.
regionkontoret må gi sin tilrådning/frarådning om tilskudd.
Administrative erfaringer
Har vi hatt en god prosess?
Hvordan kan vi forbedre den?
Har vi riktig ambisjoner?
Leverer vi gode nok produkter for oppdragsgiver
Har vi gode nok verktøy til å gjøre en god nok jobb?
Tidsuavhengige spørsmål
Hva kan vi bli best
til?
Ambisjon:Hvilke resultater
vil vi oppnå?
Hva brenner vi for?
Våre fortrinn ?
• Merkenavn• Bred erfaring• Brukbar tillit og legitimitet • Regional forankring,
regionalt apparat, • Innarbeidede driftssystemer• Kan sy sammen gunstige
finansieringspakker - gode tilskuddsordninger
• Nye verktøy– husleieindeks for studenter
• Nettverk/kontaktnett
• bolig/bygningsfaglig kompetanse? unik kunnskap om boligkvalitet: utforming
• Får vi gjennomslag for nye ideer
• Legger UFD vekt på hva vi foreslår?
• Deltar vi i samfunnsdebatten?
• Gode Medarbeidere
Strategier• For oss gjelder det å bygge en posisjon og strategi som er mest
mulig robust opp mot ekstern usikkerhet. Samtidig bør vi dokumentere vår kompetanse gjennom analyser, tall og fakta
• Uavhengig blir det avgjørende for oss at den makter å bygge seg opp til et sterkest mulig faglig kompetansesenter også på dette området.
• Systematisk satse på partnerskap og allianser for den operative virksomhet. Studentsamskipnadene er vår viktigste partner.