Samfunnsarbeid på bergensk?

Husbankens frokostseminar 29. april 2010

Førsteamanuensis Tobba Therkildsen SudmannStudiekoordinator mastergradsprogrammet i samfunnsarbeid

Høgskolen i Bergen

Dagens frokostblanding

• Samfunnsarbeid generelt– Komplekse by-/lokalsamfunn– Enkeltpersoner og gruppers sosiale

deltakelse– Vilkår for deltakelse og varig endring– Lokal forankring

• Mastergradstudiet spesielt– Endringsagenter

Hva er samfunnsarbeid?

• Å undersøke og påvirke vilkår for sosial deltakelse og kollektiv handling

• Fokus på gruppenivå (mer enn 1)• Å utforme og sette i gang prosesser og tiltak for

sosial endring i samarbeid og samspill med dem det gjelder, myndigheter, næringsliv eller frivillig sektor

• Tro på at sosiale forhold også kan endres nedenfra – sosial mobilisering

• Samfunnsvitenskapelig forankret• Samfunnsarbeidere er ofte katalysatorer

Samfunnsarbeid er å …• endre sosiale forhold gjennom kollektiv handling• se aktører og strukturer som gjensidig avhengig

av hverandre, og se at strukturer både gir og tar handlingsrom

• anerkjenne at de fleste sosiale fellesskap bygger på ansikt-til-ansikt relasjoner, men forutsetter strukturelle ressurser

• se mennesker som sosiale, kreative, kompetente og handlende aktører – på godt og vondt

• gjøre deltakelse, fellesskap og innflytelse til både sentrale begreper og sosiale fenomener

Samfunnsarbeid

• Lokalt utviklingsarbeid

• Sosial organisering/planlegging

• Sosial aksjon

– Samfunnsarbeid er alltid en planlagt prosess

Bottom–up? / top-down?

Samfunnsarbeid …

• tar utgangspunkt i at de det gjelder selv kan sette fingeren på de vilkår som hindrer deres livsutfoldelse og deres tilgang til allment forventete og aksepterte sosiale arenaer

• at de det gjelder kan formulere en visjon om et bedre alternativ

• bygger på at de det gjelder selv har kunnskap og kompetanse, vilje og evne til å påvirke sine omgivelser og bedre sine livsbetingelser

• forutsetter at alle kan videreutvikle sine evner og tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter

Samfunnsarbeid er …

• en kollektiv prosess for å endre betingelser for sosial deltakelse for flere personer/grupper knyttet til et interessefellesskap, et organisatorisk fellesskap eller et geografisk fellesskap

• grunnleggende demokratisk, og forankret i menneskerettigheter, helhetstenking (økologisk filosofi), og endring nedenfra og opp

• å identifisere handlingsrom og undersøke og påvirke vilkår for sosial deltakelse

• kunnskapsdeling mellom alle aktører

Delta for å ta ansvar for hverandre?

Deltakelse som demokratisk rettighet?

Deltakelse for å bidra til forstyrrelse og endring?

Deltakelse som læring?

Hvorfor sosial deltakelse?

Ta ansvar for hverandre? Sammen er vi sterke?

Deltakelse som demokratisk rettighet og omfordeling av makt?

Arnstein, Sherry R. "A Ladder of Citizen Participation," JAIP, Vol. 35, No. 4, July 1969, pp. 216-224

Barn som deltakere? Passer dette på deres livssituasjon eller forståelse eller ønsker?

Invitasjon eller avvisning?

Det mangetydige, det tvetydige, det utydelige, usikre, ambivalente og foranderlige ved sosialt liv – er det plass til det i regnbuens implisitte harmoni og skjønnhet?

Komplekse steder

- virvar, rot, alminnelig forvirring?- fellesskap uten enhet? - forskjell, uenighet og annerledeshet?- stedets identitet knyttet til stadige

endringer?- utfordrer en lineær tenking og sted, tid og

kontinuitet- forstyrrelser, brudd, sammentreff som

produktive krefter der fellesskapene skapes

Ett stor fellesskap?

Mange ulike fellesskap for ulike formål, ulike steder og tider – og som forsterker hverandre gjennom forstyrrelser og uforutsigbarhet?

Kompetanse Et delt repertoar

Følelse av felles foretak

Gjensidig engasjement

Praksisfellesskapets kompetanse(Fildstad 2010:84)

Samfunnsarbeid som sosial læring gjennom deltakelse i ulike handlingsfellesskap?

Samfunnsarbeid på danskGellerup – Aarhus Vest, Danmarkhttp://skraeppebladet.dk/blad/2009-05-maj/artikler/community-center-gellerup-en-verden-for-store-og-sma/

Mastergrad i samfunnsarbeid

• Nytt kull i august 2010 – opptak pågår• Minimum 3 års utdanning på

høgskolenivå eller realkompetanse• Med og uten profesjonsutdanning• Uten profesjonsutdanning: minst 80

studiepoeng samfunnsfaglige emner i opptaksgrunnlaget

• Tverrfaglig • Deltid, 2/3 takt, 3 år.

Mastergradsprogrammet i samfunnsarbeid

• Tverrfaglig, deltid (3 år), pedagogikk, helsefag, sosialfag, politi/kriminalomsorg – velferdsstatens profesjoner og andre med samfunnsvitenskaplig BA-grad (min. 90 stp samf.vit.)

• 60 stp fellesemner, 60 stp mastergradsoppgave• Fellesemner: Grunnlagstenking, 30 stp, • Fellesemner: Samfunnsarbeid, 30 stp• Mastergradsoppgave – 60 stp (fordelt på tre eksamener)

– Tematisk teoretisk fordypning 10 stp (inngår i oppgaven)– Tematisk fordypning i samfunnsarbeid 10 stp (inngår i

oppgaven)– Eget arbeid 40 stp (empirisk, teoretisk, praktisk –

dokumentasjon)

Mål

Hovedmålsettingen med mastergradsstudiet i samfunnsarbeid er å kvalifisere studentene til å utforme og igangsette prosesser og tiltak for sosial endring i samarbeid og samspill med dem det gjelder, samt myndigheter, næringsliv eller frivillig sektor.

Aktuelle tema - samfunnsarbeid

• Sted som rom fylt med mening: – ”jeg har ett hjem, men jeg har ikke noe sted

å ha det” (det var i plastposene han bar på)• Boligsosialt arbeid for de mest utslåtte og

uønskete – uten behandling/endring som mål eller middel?

• Bosted som struktur, bolig som forutsetning for sosial deltakelse? Områdeløft

• Tid og rom (bolig) som kronologisk, kroppslig eller stedbunden?