HOLDNINGER TIL RELIGION 1991 - NSD · Også skjemadesign verkar inn på svarfrekvens på enkeltspørsmål, t.d. gjennom kompliserte svarinstruksar. I alle undersøkingar som bygger

NSD RapporterNorsk samfunnsvitenskapelig datatjenesteHans Holmboesgate 22, 5007 bergen, telefon: (05) 21 21 17/Telefax: (05) 96 06 60

NR. 92

Bjug Bøyum

HOLDNINGER TIL RELIGION 1991

Gjennomføring og datainnsamling

ISBN 82-7170-130-4ISSN 0800-5095

INNHALD

FØRESETNADER FOR BRUK AV DATA

1. BAKGRUNN OG ORGANISERING

2. UNDERSØKINGA ”HOLDNINGER TIL RELIGION 1991”2.1 Avgrensing av tema og modellspesifikasjon2.2 Den norske tilleggsundersøkinga2.3 Spørsmålsorden

3. DATAINNSAMLINGSMETODE

4. GJENNOMFØRING, UTVAL OG FEILKJELDER4.1 Gjennomføring4.2 Utvalsskjeivheit og utvalsvarians

4.2.1 Alder, kjønn og bustad4.2.2 Andre kjelder til utvalsskjeivhet4.2.3 Utvalsvarians

LITTERATUR

VEDLEGG 1: Spørreskjema

VEDLEGG 2: Frekvensfordelingar og variabeldokumentasjon

FØRESETNADER FOR BRUK AV DATA

Data frå undersøkinga "Holdninger til religion 1991" er tilgjengeleg ved henvending til NSD.Data leverast kun til personleg bruk, og kan ikkje overførast til andre. Ein føresetnad for bruk avdata frå denne undersøkinga er at følgjande, eller meiningsinnhaldet i det, blir tatt med i forord,fotnote e.l. i eventuelle publikasjonar:

"(En del av) De data som er benyttet her er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestesundersøkelse "Holdninger til religion 1991". Undersøkelsen er finansiert av Norgesallmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges råd for anvendt samfunnsforskning(NORAS), og gjennomført og tilrettelagt for forskningsformål av NSD. Ingen av de nevnteinstitusjoner er ansvarlig for verken den analyse eller tolkning av data som er gjort her."

Ein annan føresetnad for bruk av data er at NSD får tilsendt to eksemplar av rapportar ellerandre publikasjonar, dette for å sikre informasjon om NSD sine tenester til ulike brukarmiljø.

1 BAKGRUNN OG ORGANISERING

Undersøkinga "Holdninger til religion" er eit resultat av forskingssamarbeidet i organisasjonenInternational Social Survey Programme (ISSP). ISSP vart etablert i 1984 og har til oppgåve åkoordinere årlege intervjuundersøkingar i medlemslanda. Tema for undersøkingane blir bestemtav årsmøte, normalt 3-4 år før dei er planlagt gjennomført. Utvikling av teoretisk utgangspunkt,val av indikatorar og utforming av intervjuskjema blir gjort av ei arbeidsgruppe som veljastsærskild for kvar undersøking. Arbeidsgruppa med ansvaret for undersøkinga om religion bestodav medlemsorganisasjonane frå USA (som leia gruppa), Israel og Nederland.

Formålet med ISSP er å produsere tverrkulturelle individdata for samanliknande analyser avgrunnleggjande samfunnsvitskaplege problemstillingar. Det er også ein målsetjing å tilretteleggjedata for studiar av endring over tid. Denne målsetjinga blir ivareteke dels gjennom gjentaking avheile eller delar av tidlegare ISSP-undersøkingar, og dels gjennom gjentaking av spørsmål/temafrå andre surveyundersøkingar. Tabellen syner kva undersøkingar som er gjennomførte ogplanlagde i ISSP sin regi, og kva land og organisasjonar som har delteke i dei utførteundersøkingane.

Noreg er medlem av ISSP gjennom NSD. NSD har ansvaret for endeleg utforming av dennorske undersøkinga, innsamling, tilrettelegging og distribusjon av data, og kontakt med andreISSP-medlemmer. I tillegg til ISSP-undersøkinga er ein del av skjemaet sett av til norsketilleggsspørsmål. Desse er utforma av ei eiga forskargruppe som har vore tilknytt undersøkinga.Følgjande personar har delteke i gruppa:

Inger Furseth Instituttet for sosiologi, UiOKnut Lundby Institutt for medier og massekommunikasjon, UiOPål Repstad Agder distriktshøgskoleOlav Aagedal Diakonhjemmets sosialhøgskole

Undersøkinga er finansiert av Norges allmenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges rådfor anvendt samfunnsforskning (NORAS). Etter 1.1. 1992 er alle data frå den norskeundersøkinga tilgjengelig gjennom NSD. Erfaringsmessig vil data frå dei andre medlemslandaverte klargjort i 1993.

2 UNDERSØKINGA "HOLDNINGER TIL RELIGION 1991"2.1 Avgrensing av tema og modellspesifikasjon

Siktemålet med undersøkinga er å skape eit grunnlag for å analysere religion som kulturfenomenog sosial institusjon, kva religionen si rolle for det moderne individ og samfunn er, og kvaprosessar og faktorar som er med på å påverke denne rolla. Figur 1 syner dei empiriskefenomena undersøkinga måler, og illustrerer korleis desse er sett saman i relasjonar ogårsaksforklaringar i undersøkinga. 1

Eigen religiøs orientering ➚ ➘Religiøs Religiøse og Sosialeoppfostring eksistensielle ➜ haldningar ➘ ➚ verdiar, tru og åtferd Styrke i religiøs identifikasjon

1 Modellen er utarbeidd av Tom Smith (1989) som grunnlagsmateriale for ISSP-undersøkinga.

Modellen bygger på sosialisering som ein nøkkelfaktor. Religiøs miljøpåverking i oppvekstenverkar både inn på eigen trusretning (religiøs orientering) og styrken i individet sin religiøseidentifikasjon. Dette reknast som eit viktig grunnlag for teologiske/filosofiske førestellingar omtilværets natur og eigenskapar, og i siste instans påverkar desse førestellingane haldningar ogåtferd knytt til ei rekke konkrete situasjonar. Styrken til desse forklaringsfaktorane vil variere, ogkan kontrollerast mot alternative modellar, t.d. bygd på demografiske, sosiale, økonomiskeog/eller politiske variable.Modellen er operasjonalisert i sju sett av spørsmål i spørjeskjemaet:

1) Sosialisering: Det blir spurt etter føresette si religiøse tru, kva religion respondenten vartoppdradd i, kor ofte foreldre/føresette gjekk i kyrkja og kor ofte ein sjølv gjekk i kyrkja som barn(spm 22-28).

2) Eigen religion: Retning i religiøs identifikasjon vert målt ved spørsmålet om medlemskap ikyrkjesamfunn (spm 72). Indikatorar på styrke i identifikasjonen er kyrkjegang, bøn og eitgenerelt spørsmål om kor religiøs ein reknar seg for å vere (spm. 29-31).

3) Trusforestillingar: Dette inkluderer tradisjonelle jødisk-kristne trusfaktorar som liv etterdøden, himmel, helvete, Djevelen og religiøse mirakel (spm 17), og spørsmål om oppfatta nærleiktil Gud, Gudsførestellingar og førestellingar om bibelen, og religiøs fundamentalisme (spm 14-16,18, 32-34).

4) Kristen moral og normer: Dette operasjonaliserast gjennom spørsmål om haldningar til"synding" i høve til kristne bod, mellom anna gjennom haldning til sex utanfor ekteskapet (spm.4-6) og til uærlighet i tileigning og yting av felles goder og byrder som trygd og skatt (spm 10).

5) Eksistensielle verdiar og førestellingar ("Nature of the universe") vert målt i spørsmål om einser på Gud som "god" eller "straffande", om tilværet si meining og om mennesket sin vilje ognatur (spm 19).

6) Oppfatning av institusjonelle omgjevnader, syn på staten: Dette dekkast i eit spørsmålsbatteriom oppfatta legitimitet til ulike typar samfunnsinstitusjonar, og førast vidare i spørsmål omtilhøve mellom kyrkje, politikk og stat (spm 11-13).

7) Haldningar til "ikkje-religiøse" moral- eller konfliktspørsmål: Dette kjem til uttrykk i spørsmålaom sosial utjevning, dødsstraff og kriminalpolitikk (spm 2-3), om abortspørsmålet og omlikestilling og kjønnsroller (spm. 7-9).

ISSP-undersøkinga (den komparative delen av spørreskjemaet) omfattar spørsmåla 1-34, samtbakgrunnsvariablane (spm 57-81)

2.2 Den norske tilleggsundersøkinga

I tillegg til ISSP-undersøkinga vart norske forskarar inviterte til å komme med eigne forslag tildelundersøkingar. Forskarane som deltok her samarbeidde om å integrere dei ulike delane, ogkom også med forslag til modifikasjonar og tilpasningar av det originale ISSP-skjemaet. Fire temavart dekte gjennom det norske tillegget:

- Utfyllande spørsmål om nye element i tru og religiøs praksis- Religiøs karriere

- "Samfunnsreligion" - om samanfall i identifisering av politiske og religiøse symbol oginstitusjonar- Religion og media

Desse spørsmåla utgjer spm 35-56 i intervjuskjemaet. Dei norske forskarane hadde einerett på åbruke desse data fram til 1.1. 92.

2.3 Spørsmålsorden

I intervjuskjemaet er elementa organisert "bak fram" i høve til modellen i fig. 1, slik atordenseffekten mellom dei ulike elementa vert minimalisert. Avhengige variablar ("ikkje-religiøse" tema) er plassert i første del av skjemaet. Desse omfattar spørsmåla om moral og etikk,politiske og sosiale standpunkt og tru på samfunnsinstitusjoner. Deretter følgjer spørsmåla omform, styrke og innhald i religiøs tru, og avslutningsvis spørsmåla om religiøs sosialisering, samt”fundamentalisme"-indikatorane.

Den norske modulen er passa inn mellom ISSP-spørsmåla og bakgrunnsvariablane.Respondentane vart ikkje spurt om kjønn, alder og bustad. Desse opplysningane finnast iregisteropplysningane frå Statens Datasentral, som utvalet er trukke frå.

3 DATAINNSAMLINGSMETODE

Eit prinsipp for gjennomføringa av ISSP-undersøkingane er sjølvrapportering, d.v.s. atintervjuskjema skal vere utfylt av respondentane. Andre ISSP-medlemmer knytter ofteundersøkinga til større årlege undersøkingar (som "British Social Attitudes", eller "General SocialSurvey" i USA). Her får intervjuobjekta utlevert ISSP-skjema etter eit personleg intervju knytta til"hovudundersøkinga". Skjema blir deretter returnert anten gjennom intervjuar eller postalt. INoreg er det ingen slike større årlege nasjonale undersøkingar det er naturleg å knytte seg opp til,og difor blir ISSP-undersøkingane i Norge gjennomført som reine postalenquetar.

Postalundersøkingar har fordelen av å vere kostnadseffektive, men i tillegg finnast det ogsåviktige metodiske føremoner med slike opplegg. Først og fremst er det mogeleg å minske farenfor enkelte typar målefeil, dvs. feil som oppstår ved at måleinstrumentet ikkje fangar opp deiverkelege eigenskapane ved undersøkingsobjektet. Døme på kjelder til målefeil er "sosialtønskverdige" svar (som kan vere ein effekt av manglande åpenhet ovanfor intervjuar), svar somer styrt av persepsjonsmekanismar (t.d. ved å velge det sist nemnde alternativ, det mest ekstreme,eller det ein elles hugsar best eller kjenner til frå før av) og svar som er påverka av ordenenmellom spørsmåla. Ei viktig årsak til slike feil er samhandlingssituasjonen mellom intervjuar ogintervjuobjekt. I eit opplegg med sjølvrapportering vert desse feilkjeldene svekka ved at einfjernar påverknaden intervjupersonen har på intervjuobjektet. Vidare har intervjuobjektet fullkontroll over situasjonen og kan sjølv bestemme tempoet i rapporteringa.

Dei største metodeproblema ved reine postalundersøkingar er problema med svarrate ogutvalsskeivhet. Postale henvendingar er mindre sosialt forpliktande enn personleg oppmøte elleroppringing av intervjuar, og krev også større personleg innsats frå respondenten. I tillegg til åverke inn på den generelle svarprosenten har dette også betydning for fråfall på enkeltspørsmål.Dette kan få særlege konsekvensar for spørsmål som er uklare, "vanskelege"(t.d.kunnskapsspørsmål) eller sensitive. Også skjemadesign verkar inn på svarfrekvens påenkeltspørsmål, t.d. gjennom kompliserte svarinstruksar.

I alle undersøkingar som bygger på sannsynlighetsutval vil ein få tilfeldige utvalsfeil ellerskjeivheter i høve til populasjonen. Med kjennskap til utvalsstorleik og fordelingar kan ein anslåomfanget av denne forma for feil (sjå avsnitt om utvalsfeil). Det metodiske problemet oppstårførst og fremst når ein får ein systematisk over- eller underrepresentasjon av grupper avrespondentar. Postalundersøkingar er prega av ein sterkare grad av sjølvseleksjon enn andredatainnsamlingsmetodar, og sjølvseleksjon kan vere ein sterk kjelde til slike systematiske feil. Ipostalundersøkingar er utvalsskjeivhet i stor grad ei følgje av krava metoden stiller tilrespondenten når det gjeld lese- og skriveferdigheter og evne til å formulere standpunkt.Postalundersøkingar får difor ofte ein overrepresentasjon avpersonar med høg utdanning og sosioøkonomisk status. Ein annan viktig kjelde til skjeivhet er attemaet i undersøkinga fenger ulikt. Manglande interesse for emnet som blir tatt opp svekkermotivasjonen for å svare.

Desse problema gjeld alle typer postaldesign. Ved eit gjennomarbeida opplegg fordatainnsamling er det mogeleg å minske desse problema til eit akseptabelt nivå. NSD sitt oppleggfor utarbeiding og gjennomføring av desse undersøkingane følger i grove trekk prinsippa for"Total Design Method" (TDM)2. Tilnærminga legg vekt på å minimalisere respondentane sine"kostnadar" ved å svare på posthenvendingar og å maksimalisere effekten av kontakt medrespondenten. Dette gjerast m.a.ved å følgje eit strukturert opplegg for design av spørsmål ogskjema, tidspunkt for skjemautsending og purring, og belønning for arbeidet. NSD nyttar ingenspesielle belønningar eller motivasjonsfaktorar, utover å legge vekt på samfunnsverdien vedundersøkingane.

4 GJENNOMFØRING, UTVAL OG FEILKJELDER4.1 Gjennomføring

Undersøkinga bygger på eit utval på 2500 respondentar tilfeldig trukke frå det Sentralepersonregister av Statens datasentral. Det vart ikkje gjennomført pretest av skjemaet. Innsamlingav data skjedde i fire faser: hovudutsending, påminningsbrev etter ei veke, purring med utsendingav nytt skjema etter tre veker, og andre purring ca. tre uker etterdette igjen. I slutten av april, rundt to månader etter første utsending, var 99% av dei utfylteskjema innkomne. Siste gyldige skjema vart registrert i midten av juni. Data vart registrertfortløpande i eit eige databaseprogram for å forenkle arbeidet og å redusere feilpunching. Tabell1 anslår effekten av kvart kontakttidspunkt på fordelinga av gyldige svar.

Antalgyldige svar

% avbruttoutval

% avnettoutval

Hovedutsending 22/2 612 24,5% 40,6%Påminningsbrev 28/2 465 18,6% 30,9%1. purring 293 11,7% 19,5%2. purring 136 5,4% 9,0%Totalt 1506 60,3% 100%

Totalt vart det returnert 1708 skjema, av desse var 1506 utfylte og aksepterte som gyldige svar.126 respondentar oppgav at dei nekta å svare, medan 76 falt frå pga sjukdom, dødsfall ellerukjend adresse. Det er naturleg å trekke dei siste kategoriane fråfall frå bruttoutvalet, ettersomdette er personar som ikkje har høve til å svare. Då får vi eit anslag på justert svarprosent på

2 Prinsippa bak TDM er utlagt og drøfta av Dillmann (1978 og 1991) og på norsk av Mordal (1989).

62,1%3. Desse utfallea er nær identisk med resultata frå den norske ISSP-undersøkinga 19904,som vart gjennomført på nøyaktig samme måte som denne. Undersøkinger tyder på at ein kanforvente ein svarprosent på mellom 50 og 70 ved å følge prinsippa i "Total Design Method"(Dillman 1991), så relativt sett er altså dette resultatet tilfredsstillande.

Skjemaet vart utforma særskild med tanke på å vere oversiktleg og enkelt å forstå, og dermedogså enkelt å fylle ut. Eit visst bortfall gjer seg likevel også gjeldande på einskildspørsmåla, ogdette varierer jamt over mellom 1 og 6% på dei fleste spørsmåla. Enkelte spørsmålsbatteri peikarseg ut med særleg store andelar med manglande verdiar. Til dømes gjeld dette spørsmål 17 og 36,der det ser ut til at mange berre har kryssa av på ein eller to av variablane i batteriet.

4.2 Utvalsskjeivhet og utvalsvarians4.2.1 Alder, kjønn og bustad

I postalundersøkingar er dei fleste former for systematisk utvalsskeivhet umogeleg å måle presist,ettersom vi ikkje har kunnskap om eigenskapar ved dei som ikkje returnerer skjema. Når detgjeld eigenskapar som alder, kjønn, bustad og sivilstand er det likevel mogeleg å talfeste skjeivhet,ettersom desse finnast i registeropplysningane frå Statens datasentral og vi såleis har presiskunnskap om heile utvalet.

Totalt er det ingen forskjell i svarprosent mellom menn og kvinner. Derimot er alder ein tydelegkjelde til utvalsskeivhet.Tabell 2 syner gjennomsnitt og standardavvik for alder i ulikerespondentgrupper5:

x Sx nGyldige svar 41,9 17,8 1506Nekter 53,6 16,8 126Naturleg fråfall 48,2 20,4 76Ikkje svart 44,6 17,5 792Bruttoutval 43,6 18,0 2500

Kategoriane som aktivt nekter å delta i undersøkinga og dei som fell frå av naturlege årsaker skilseg sterkast ut.Gjennomsnittsalderen i nektingskategorien ligg 10 år over gjennomsnittet for heileutvalet. Årsaken til dette er at dei som oppgjev "høg alder" som nektingsgrunn fell i nettopdenne kategorien, og ikkje under "naturleg fråfall". Høg alder var den hyppigast forekommandenektingsgrunngjevinga. Gjennomsnittet for dei som returnerte skjema i utfyld stand var nærareto år under bruttoutvalet.

Den viktigaste årsaken til aldersskjeivheten er kvinnenes svaråtferd. Som tidlegare nemnt svarerkvinner i like stor grad som menn, men aldersprofilen er ulik. Svarprosenten blant kvinnermellom 16 og 19 år er 77%, medan tilsvarande for aldersgruppa 75-79 år er 40% (desse talautgjer ekstremverdiane i utvalet). For menn er der ingen signifikante forskjellar i svarprosent

3 Dette er berre eit anslag, ettersom vi ikkje kjenner fråfallsårsaken blant dei som ikkje returnerte skjema. Eindel av desse vil truleg falle under fråfallskategoriane ”sjukdom/død” eller ”ukjent adresse”, slik at justertsvarprosent ville blitt heva.4 ”Holdninger til offentlige myndigheter og offentlig virksomhet”5 Kategorien ”Gyldige svar” omfatter nettoutvalet; ”Nekter” består av dei personane som tok kontakt og gamelding om at dei ikkje ønskte å delta. ”Naturleg fråfall” er skjema som er returnerte uutfyld av respondentenmed henvisning til sjukdom eller dødsfall, eller av postverket pga. Ukjend adresse, ”Ikkje svart” er skjema somikkje er returnert i det heile.

etter aldersgrupper6, men det er interessant å merke seg at det er middelaldrande (mellom 45 og54 år) som har den lågaste svarprosenten her. Også for kvinner er svarprosenten låg for dennegruppa. Det er elles ingen skjeivhet i utvalet når det gjeld sivilstand.

Tabellen under syner fordelingane på alder og kjønn i nettoutvalet, bruttoutvalet ogpopulasjonsestimat pr. 1.1. 91 frå kommunedatabasen hos NSD (antal i 1000 personar).

Nettoutval Bruttoutval KommunedatabasenAlder Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt16-24 18,7% 22,2% 20,45 17,6% 18,5% 18,0% 19,4% 18,3% 18,9%25-34 23,3% 20,4% 21,8% 21,7% 18,2% 19,9% 18,6% 17,5% 18,1%35-44 18,8% 15,7% 17,3% 18,7% 16,3% 17,6% 19,4% 18,3% 18,9%45-54 12,9% 13,9% 13,4% 14,2% 15,4% 14,8% 14,3% 13,8% 14,0%55-64 10,8% 12,8% 11,4% 10,9% 13,3% 12,0% 12,1% 12,2% 12,1%65-79 16,2% 15,0% 15,6% 16,9% 18,4% 17,6% 16,3% 19,9% 18,0%Totalt N=756 N=750 N=1506 N=1253 N=1247 N=2500 N=1606’ N=1622’ N=3228’

Det er óg ein viss regional variasjon i svarprosent. Oslo og det indre austlandsområdet har densvakaste deltakinga, medan Rogaland, Møre og Romsdal og Finnmark har den største. I Osloreturnerte 53% av bruttoutvalet skjema i utfylt stand, medan Møre og Romsdal hadde einsvarprosent på nærare 70%. Dette kan skyldast at temaet for undersøkinga har ulik betydning ogdifor vekker ulikt engasjement i forskjellige landsdelar (t.d. dersom ein finn markerte "bibelbelte"i enkelte regionar). Mønsteret liknar imidlertid på NSD si undersøking frå 1990 og kan difor ogsåtyde på variasjon i viljen til å delta i slike undersøkingar. Svarprosenten i kommunar utanbystatus ligg 2,7% over bykommunane, men dette er ikkje meir enn at det kan tilskrivast generellutvalsvarians.

4.2.2 Andre kjelder til utvalsskjeivhet

Mengda av faktorar som kan medvirke til utvalsskjeivhet er uendeleg, men som nemnt er detnaturleg å anta at utvalet vil få ein overrepresentasjon av personar med høgare utdanning, ogmeir generelt av personar med høgare sosioøkonomisk status. Desse faktorane spelar dessutanein viktig rolle i sosiologiske forklaringar, og vil difor vere særskild relevant å vurdere.

Tal frå arbeidskraftundersøkingane (AKU) til Statistisk sentralbyrå 1. og 2. kvartal 1991 anslår at19% av befolkninga har utdanning på universitets- og høgskulenivå, medan andelen er på 24,4%for samme aldersgruppene (16-74 år) i "Holdninger til religion" (spm 77). Dette er ein forskjellsom må reknast for å vere størrre enn at den kan vere resultat av statistisk tilfeldighet. Detfinnast imidlertid forhold som gjer det vanskeleg å samanlikne talmateriala direkte. For det førsteer indikatorane på utdanning ulike i dei to undersøkingane. I AKU er utdanning klassifisert avintervjuar etter faste og detaljerte definisjonar, medan ISSP har ein grov klassifisering utandefinisjonar utfyllaren kan forholde seg til. Vidare er der ein sterk samanheng mellom alder ogutdanningsnivå, der dei eldre gjennomgåande har mindre utdanning enn dei yngre. Ettersom vihar ein viss representasjon av dei eldste aldersgruppene, og særskild av kvinner, kan detteindirekte ein større andel med høg utdanning. Utdanningsfaktoren har åpenbart hatt ei betydningsom seleksjonsmekanisme, men truleg mindre direkte enn samanlikninga med SSB sine tal skulletilseie. Andelen med høgare utdanning samsvarer dessutan i stor grad med andresurveys/meiningsmålingar med liknande spørsmålsformuleringer, også undersøkingar med andreutvals- og gjennomføringsmetodar enn denne. Døme er ISSP-undersøkinga 1990 som vartreferert til ovanfor, der andelen med høgare utdanning var 22%, og MMI sine

6 Kjikvadrattesting syner at sannsynligheten for at forskjellane i svarprosent mellom alderskategoriar skal vereresultat av statistisk tilfeldighet er 0.00003 for fordelinga blant kvinner, og 0.47 for menn.

omnibusundersøkingar (telefonintervju), som i månadane januar til juni 1990 varierte mellom 20og 25%.

Tendensane når det gjeld arbeidslivstilknytning er dei samme som dei som er referert ovanfor.Medan andelen yrkesaktive i alderen 16-74 år er 64% i AKU (1. kvartal 1991), er andelen 69% isamme aldersgruppa i religionsundersøkinga. Fordeling på yrkesfelt kan tyde på at tekniske,humanistiske og vitskaplege fag er noko overrepresenterte (28% vs 21% i ISSP og AKU), medanførst og fremst industriarbeidarar blir underrepresenterte. Tekniske, humanistiske og vitskaplegefag stiller oftast krav til utdanning, noko som gjer det naturleg å tru at det er eit samspel mellomfleire av faktorane som er nemnt, på svartilbøyelighet.

"Holdninger til religion" og ISSP-undersøkinga frå 1990 har nær identiske bakgrunnsvariable, ogskilnadane mellom desse to variabelsetta er minimale; religionsundersøkinga har færreyrkesaktive og ein noko større andel i dei høgaste familieinntektskategoriane, elles er der fåsignifikante forskjeller. Den generelle konsistensen mellom dei to undersøkingane aukar tillten tildatamaterialet, men samstundes peikar det mot at undersøkingsmetodikken skapar visseskjeivheter. Dette er imidlertid som forventa ut frå teori og praktisk røynsle. Frå samanlikninganeovanfor går det fram at feila er så små at dei kan reknast som akseptable i denne typenundersøkingar, slik at talmaterialet kan nyttastmed vanlege forbehold.

4.2.3 Utvalsvarians

Alle resultat frå utvalsundersøkingar er hefta med usikkerhet. Denne usikkerheten er m.a.avhengig av antalet respondentar i utvalet, og dette kan vi kalle generell utvalsvarians. ISSP harsett 1000 respondentar som eit minimum og 1400 som ein norm for utvalsstorleik, då dette gjevein tilfredsstillande låg generell utvalsvarians samstundes som kostnadane ved gjennomføring avundresøkinga ikkje vert for store7.

Dersom vi går ut frå at innverknaden av systematiske sjølvseleksjonsmekanismar er liten, har vieit tilfeldighetsutval. Slike utval har eigenskapen at det er meiningsfullt å berekne usikkerhetenstatistisk, og dermed kan vi m.a. anslå feilmarginar (konfidensintervall) for talstorleikane vi finn idatamaterialet.. Tabell 4 syner feilmarginar for enkelte prosentfordelingar under ulikeutvalsstorleikar8.

Observert prosentfordeling5/95 10/90 20/80 30/70 40/60 50/50

Ant. Resp. Feilmarginar100 4,3% 5,9% 7,8% 9,0% 9,65 9,8%250 2,7% 3,7% 4,9% 5,6% 6,1% 6,2%500 1,9% 2,6% 3,5% 4,0% 4,3% 4,4%1000 1,4% 1,9% 2,5% 2,8% 3,0% 3,1%1250 1,2% 1,7% 2,2% 2,5% 2,7% 2,8%1500 1,1% 1,5% 2,0% 2,3% 2,5% 2,5%

7 Utover 1200-1500 respondentar må ein auke utvalsstorleiken mykje for å få ein merkbar senking avutvalsvariansen (Sjå t.d. tendensen i tab. 4). Samstundes er kostnadene ved å ta inn fleire respondentar faste, slikat det vil vere uforholdsmessig dyrt å gjere estimata sikrare ved å gjere utvalet større.8 Tabellen bygger på formelen for konfidensintervall med normalfordelingstilnærming.

Ein fordeling på 50/50 i tabellen betyr at 50% av utvalet har den eigenskapen vi vil måle, medanresten ikkje har den.Tabellen bruker eit 95% "tillitsnivå" eller konfidensnivå (dvs den tilliten vihar til at det vi ønsker å måle i undersøkinga ligg innanfor feilmarginane i tabellen).

Slår vi til dømes saman kategori 1 og 2 i spm. 77 finn vi at den observerte andelen med høgareutdanning var 23.9%. Dersom vi bruker 20/80-prosentfordelinga i tabellen gjev dette einfeilmargin på ca 2% når vi har rundt 1500 respondentar. Ut frå tabellbruken reknar vi oss altså95% trygge på å finne den virkelege andelen med høg utdanning ein stad mellom 22% og 26% avbefolkninga.

LITTERATUR

Davis, James og Smith, Tom: The NORC General Social Survey, Sage 1992

Dillman, Don: Mail and Telephone Surveys: The Total Design Method,Wiley & Sons 1978

Dillman, Don: The design and administration of mail surveys, Annualreview of sociology, 1991

Mordal, Tove: Vi spør - hvor mange og hvem svarer, SIFO-rapport nr.105, 1989

Skjåk, Knut: Holdninger til offentlige myndigheter og offentligvirksomhet 1990. NSD-notat nr.3

(dokumentasjonsrapport), 1990

Smith, Tom: The 1991 ISSP religion mudule (upublisert), 1989

Statistisk sentralbyrå: Befolkningsstatistikk 1991, Hefte I

Frekvensfordelingar og variabeldokumentasjon

Denne oversikta dokumenterer SPSS-variabelnamn, variabeltittlar og kategorinamn medfrekvensfordelingar, slik data er tilrettelagt på filar hos NSD. Tala i variabelnamna (P1 - P159)samsvarar med tala som er knytta til kvar variabel i intervjuskjemaet, og synersamstundes variabelen sin(e) kolonneposisjon(ar) i rådatafila. I tillegg til dei variable som erdokumentert her, finnast òg kommunenummer (P159). I skrivande stund er data tilrettelagt ianalysefiler i NSDstat, SPSS, SAS og SYSTAT-format.

Variablane P112, P139, P148 og P156 er kontinuerlege variable. Oppsummerande statistikk fordesse variablane er plassert bak i dokumentasjonen. Yrkesspørsmåla, spm. 57, spm. 65 og spm.69 (P109, P119 og P125) er alfanumeriske variable og koda i rådatafila på etter tresiffernivået iNordisk standard for yrkesklassifisering. I dokumentasjonen er desse omkoda til eittsiffernivå(yrkesfelt) og plassert bakerst med variabelnamna "EGETYRKE", "TIDLYRKE" og"EKTYRKE" saman med andre omkoda variable.

P1 Lykkelig liv

Gyldig KumulativKategorinamn Kode Antal Prosent Prosent Prosent

Svært lykkelig 1 292 19.4 20.0 20.0Ganske lykkelig 2 980 65.1 67.0 87.0Ikke særlig lykkelig 3 136 9.0 9.3 96.3Ikke i det hele tatt 4 15 1.0 1.0 97.3Vet ikke 8 39 2.6 2.7 100.0

. 44 2.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0

Gyldige svar 1462 Manglande svar 44

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P2 Myndigheter ansvar for arbeid til alle


Absolutt ha ansvar 1 821 54.5 55.9 55.9Antakelig ha ansvar 2 456 30.3 31.1 87.0Bør ikke ha ansvar 3 149 9.9 10.1 97.1Vet ikke 8 42 2.8 2.9 100.0

. 38 2.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P3 Myndigheter ansv. minske inntektsforskj.


Absolutt ha ansvar 1 720 47.8 50.3 50.3Antakelig ha ansvar 2 374 24.8 26.1 76.5Bør ikke ha ansvar 3 243 16.1 17.0 93.4Vet ikke 8 94 6.2 6.6 100.0

. 75 5.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P4 Forbrytelser: Strengere straff


Sterkt enig 1 434 28.8 29.1 29.1Enig 2 591 39.2 39.6 68.7Verken eller 3 301 20.0 20.2 88.9Uenig 4 95 6.3 6.4 95.3Sterkt uenig 5 16 1.1 1.1 96.4Vet ikke 8 54 3.6 3.6 100.0

. 15 1.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P5 Forbrytelser: Dødsstraff for mordere



. 27 1.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P6 Sex før ekteskapet


Alltid galt 1 129 8.6 8.6 8.6Nesten alltid galt 2 72 4.8 4.8 13.5Galt i enkelte tilf. 3 198 13.1 13.3 26.7Ikke i det hele tatt 4 1040 69.1 69.7 96.4Vet ikke 8 54 3.6 3.6 100.0

. 13 .9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P7 Seksuell utroskap



. 8 .5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P8 Homofili



. 16 1.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P9 Legal rett til abort v/sykdom hos barn


Absolutt rett til 1 1051 69.8 70.2 70.2Antagelig rett til 2 276 18.3 18.4 88.6Antagelig ikke 3 52 3.5 3.5 92.1Absolutt ikke 4 85 5.6 5.7 97.8Vet ikke 8 33 2.2 2.2 100.0

. 9 .6 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P10 Legal rett til abort fattigdom i familie


Absolutt rett til 1 457 30.3 30.9 30.9Antagelig rett til 2 373 24.8 25.2 56.2Antagelig ikke 3 226 15.0 15.3 71.4Absolutt ikke 4 335 22.2 22.7 94.1Vet ikke 8 87 5.8 5.9 100.0

. 28 1.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P11 Abort rett v/fare for misdannelse/sykdom



. 15 1.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P12 Abort rett v/ fattigdom i familie



. 38 2.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P13 Ektemann tjene penger, kona jobbe hjemme


Sterkt enig 1 105 7.0 7.0 7.0Enig 2 180 12.0 12.0 19.0Verken eller 3 322 21.4 21.5 40.5Uenig 4 450 29.9 30.1 70.6Sterkt uenig 5 434 28.8 29.0 99.6Vet ikke 8 6 .4 .4 100.0

. 9 .6 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P14 Kvinners heltidsarb. går ut over familie



. 13 .9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P15 Skattesnyteri


Ikke galt 1 75 5.0 5.1 5.1Litt galt 2 255 16.9 17.3 22.4Galt 3 637 42.3 43.3 65.7Helt galt 4 491 32.6 33.4 99.0Vet ikke 8 14 .9 1.0 100.0

. 34 2.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P16 Misbruk av trygder/offentlige ytelser


Ikke galt 1 6 .4 .4 .4Litt galt 2 41 2.7 2.8 3.2Galt 3 485 32.2 33.1 36.3Helt galt 4 927 61.6 63.2 99.5Vet ikke 8 7 .5 .5 100.0

. 40 2.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P17 Tillit til: Stortinget


Full tillit 1 106 7.0 7.3 7.3Ganske mye tillit 2 472 31.3 32.3 39.6Litt tillit 3 519 34.5 35.5 75.1Svært liten tillit 4 241 16.0 16.5 91.6Ingen tillit 5 71 4.7 4.9 96.5Vet ikke 8 51 3.4 3.5 100.0

. 46 3.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P18 Tillit til: Forretnings/næringsliv



. 76 5.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P19 Tillit til: Offentlige myndigheter



. 73 4.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P20 Tillit til: Kirke/religiøse organisasj.



. 72 4.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P21 Tillit til: Domstoler/rettssystem



. 62 4.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P22 Tillit til: Skole/utdanningssystem



. 53 3.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P23 Ikke-troende uskikket til offentl. verv



. 46 3.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P24 Rel. ledere ikke påvirke partistemmegiv.



. 49 3.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P25 Sterkt troende i off.verv bra for landet



. 51 3.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P26 Religiøse ledere ikke påvirke off. besl.



. 54 3.6 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P27 Kirke og religiøse organisasjoners makt


Altfor stor makt 1 119 7.9 8.1 8.1For stor makt 2 226 15.0 15.4 23.5Omtrent passelig 3 877 58.2 59.7 83.2For liten makt 4 91 6.0 6.2 89.4Altfor liten makt 5 30 2.0 2.0 91.4Vet ikke 8 126 8.4 8.6 100.0

. 37 2.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P28 Tror om Gud


Tror ikke på Gud 1 143 9.5 9.8 9.8Vet ikke om finnes 2 181 12.0 12.4 22.1Ikke personlig Gud 3 360 23.9 24.6 46.7Tror enkelte ganger 4 118 7.8 8.1 54.7Tvil, men tror 5 369 24.5 25.2 79.9Vet at Gud finnes 6 294 19.5 20.1 100.0

. 41 2.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P29 Hvor nær Gud føler du deg, stort sett


Tror ikke på Gud 1 196 13.0 13.5 13.5Ikke nær i det hele 2 170 11.3 11.7 25.1Ikke særlig nær 3 288 19.1 19.8 44.9Litt nær 4 425 28.2 29.2 74.1Svært nær 5 174 11.6 12.0 86.1Vet ikke 8 203 13.5 13.9 100.0

. 50 3.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P30 Trosforestillinger om Gud


Aldri trodd på Gud 1 259 17.2 17.9 17.9Trodde tidligere 2 174 11.6 12.0 30.0Tror nå, ikke tidl. 3 64 4.2 4.4 34.4Har alltid trodd 4 567 37.6 39.3 73.7Vet ikke 8 380 25.2 26.3 100.0

. 62 4.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P31 Tror på: Liv etter døden


Ja, absolutt 1 384 25.5 26.4 26.4Ja, antakelig 2 349 23.2 24.0 50.3Nei, antakelig ikke 3 242 16.1 16.6 66.9Nei, absolutt ikke 4 239 15.9 16.4 83.3Vet ikke 8 243 16.1 16.7 100.0

. 49 3.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P32 Tror på: Djevelen



. 139 9.2 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P33 Tror på: Himmelen



. 127 8.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P34 Tror på: Helvete



. 136 9.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P35 Tror på: Religiøse mirakle/undere



. 127 8.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P36 Oppfatning av bibelen


Guds ord, bokstavel. 1 149 9.9 10.2 10.2Inspirert av Gud 2 509 33.8 34.9 45.2Menneskeskapt 3 621 41.2 42.6 87.8Angår ikke resp. 4 52 3.5 3.6 91.4Vet ikke 8 126 8.4 8.6 100.0

. 49 3.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P37 Det finnes en Gud som er opptatt av alle



. 85 5.6 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P38 Lite en kan gjøre for å endre livsløp



. 107 7.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P39 Livet har bare mening dersom Gud finnes



. 97 6.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P40 Livet har ikke noe formål


Sterkt enig 1 9 .6 .6 .6Enig 2 41 2.7 3.0 3.6Verken eller 3 137 9.1 9.9 13.5Uenig 4 570 37.8 41.1 54.6Sterkt uenig 5 548 36.4 39.5 94.1Vet ikke 8 82 5.4 5.9 100.0

. 119 7.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P41 Våre liv blir bestemt av Gud



. 101 6.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P42 En må selv gi mening til livet



. 83 5.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P43 Hver og en er herre over sitt eget liv



. 87 5.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P44 Har vært i kontakt med noen som er død


Aldri 1 1205 80.0 82.9 82.9En eller to ganger 2 100 6.6 6.9 89.8Flere ganger 3 65 4.3 4.5 94.3Ofte 4 13 .9 .9 95.2Vet ikke 8 70 4.6 4.8 100.0

. 53 3.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P45 Åndelig kraft løftet en ut av seg selv


Aldri 1 1190 79.0 83.2 83.2En eller to ganger 2 108 7.2 7.5 90.7Flere ganger 3 40 2.7 2.8 93.5Ofte 4 7 .5 .5 94.0Vet ikke 8 86 5.7 6.0 100.0

. 75 5.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P46 Vendepunkt i liv i forhold til religion


Ja 1 227 15.1 15.9 15.9Nei 2 1199 79.6 84.1 100.0

. 80 5.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P47 Mors religiøse tro da resp. var barn


Norske statskirke 1 1346 89.4 91.1 91.1Romersk-katolsk 2 12 .8 .8 91.9Frikirke 3 36 2.4 2.4 94.4Annet trossamfunn 4 59 3.9 4.0 98.4Ingen trossamfunn 5 24 1.6 1.6 100.0

. 29 1.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P48 Fars religiøse tro da resp. var barn



. 36 2.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P49 Religiøs trosoppdragelse



. 35 2.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P50 Ektefelle/samboers religiøse tro



. 430 28.6 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P51 Mors deltakelse i Gudstjenester/rel.møte


Aldri 1 134 8.9 9.2 9.2Mindre enn 1 i året 2 227 15.1 15.5 24.71-2 ganger i året 3 338 22.4 23.2 47.9Flere ganger i året 4 314 20.8 21.5 69.4Ca en gang i måneden 5 51 3.4 3.5 72.9To-tre ganger i mån. 6 65 4.3 4.5 77.3Nesten hver uke 7 76 5.0 5.2 82.5Hver uke 8 47 3.1 3.2 85.8Flere ganger i uken 9 29 1.9 2.0 87.7Hadde ingen mor 10 6 .4 .4 88.2Vet ikke/husker ikke 98 173 11.5 11.8 100.0

. 46 3.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P53 Fars deltakelse i Gudstjenester/rel.møte


Aldri 1 246 16.3 16.7 16.7Mindre enn 1 i året 2 256 17.0 17.4 34.11-2 ganger i året 3 330 21.9 22.4 56.5Flere ganger i året 4 242 16.1 16.4 73.0Ca en gang i måneden 5 39 2.6 2.6 75.6To-tre ganger i mån. 6 39 2.6 2.6 78.3Nesten hver uke 7 47 3.1 3.2 81.5Hver uke 8 42 2.8 2.9 84.3Flere ganger i uken 9 32 2.1 2.2 86.5Hadde ingen far 10 19 1.3 1.3 87.8Vet ikke/husker ikke 98 180 12.0 12.2 100.0

. 34 2.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


P55 Egen religiøs deltakelse i barndommen


Aldri 1 159 10.6 10.7 10.7Mindre enn 1 i året 2 174 11.6 11.7 22.51-2 ganger i året 3 418 27.8 28.2 50.7Flere ganger i året 4 332 22.0 22.4 73.1Ca en gang i måneden 5 65 4.3 4.4 77.5To-tre ganger i mån. 6 68 4.5 4.6 82.1Nesten hver uke 7 96 6.4 6.5 88.6Hver uke 8 75 5.0 5.1 93.7Flere ganger i uken 9 25 1.7 1.7 95.3Vet ikke/husker ikke 98 69 4.6 4.7 100.0

. 25 1.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P57 Hvor ofte ber respondenten


Aldri 1 555 36.9 38.1 38.1Mindre enn 1 i året 2 141 9.4 9.7 47.81-2 ganger i året 3 102 6.8 7.0 54.8Flere ganger i året 4 190 12.6 13.0 67.8Ca en gang i måneden 5 21 1.4 1.4 69.3To-tre ganger i mån. 6 38 2.5 2.6 71.9Nesten hver uke 7 43 2.9 3.0 74.8Hver uke 8 28 1.9 1.9 76.7Flere ganger i uken 9 84 5.6 5.8 82.5En gang om dagen 10 128 8.5 8.8 91.3Fler ganger om dagen 11 127 8.4 8.7 100.0

. 49 3.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P59 Deltakelse i andre religiøse aktiviteter


Aldri 1 807 53.6 54.8 54.8Mindre enn 1 i året 2 207 13.7 14.1 68.91-2 ganger i året 3 175 11.6 11.9 80.8Flere ganger i året 4 124 8.2 8.4 89.2Ca en gang i måneden 5 38 2.5 2.6 91.8To-tre ganger i mån. 6 27 1.8 1.8 93.6Nesten hver uke 7 37 2.5 2.5 96.1Hver uke 8 33 2.2 2.2 98.4Flere ganger i uken 9 24 1.6 1.6 100.0

. 34 2.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P60 Religiøs/ikke-religiøs


Veldig sterkt rel. 1 21 1.4 1.4 1.4Sterkt religiøs 2 120 8.0 8.2 9.6Ganske religiøs 3 370 24.6 25.3 34.9Verken eller 4 591 39.2 40.4 75.3Ganske ikke-religiøs 5 94 6.2 6.4 81.7Sterkt ikke-religiøs 6 127 8.4 8.7 90.4Svært sterkt ikke-r. 7 64 4.2 4.4 94.7Vet ikke 8 77 5.1 5.3 100.0

. 42 2.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P61 Bør det holdes bønn i offentlige skoler



. 22 1.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P62 Rett og galt må avgjøres ut fra Guds lov



. 81 5.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P63 Rett og galt må avgjøres av samfunnet



. 94 6.2 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P64 Rett og galt er spm. om samvittighet



. 78 5.2 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P65 Bøker og filmer som angriper religioner


Bør absolutt forbys 1 156 10.4 10.5 10.5Bør antakelig forbys 2 242 16.1 16.4 26.9Bør ant. tillates 3 437 29.0 29.5 56.5Bør abs. tillates 4 437 29.0 29.5 86.0Vet ikke 8 207 13.7 14.0 100.0

. 27 1.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P66 Særlig tilknytning til:


Et frikirkesamfunn 1 86 5.7 5.9 5.9Menighetsliv i kirke 2 151 10.0 10.4 16.3Friv. org./statsk. 3 100 6.6 6.9 23.1Fritt kristent arb. 4 75 5.0 5.2 28.3Ikke-krist. rel.arb. 5 87 5.8 6.0 34.3Ingen særlig tilkn. 6 957 63.5 65.7 100.0

. 50 3.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P67 Jesus: godt menneske/sterk personlighet


Passer godt 1 877 58.2 64.6 64.6Passer delvis 2 229 15.2 16.9 81.5Passer ikke 3 81 5.4 6.0 87.5Vet ikke 8 170 11.3 12.5 100.0

. 149 9.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P68 Jesus: Frelser, døde for mine synder



. 211 14.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P69 Jesus: Viste menneskene Guds kjærlighet



. 227 15.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P70 Jesus: Det er usikkert om Jesus har levd



. 218 14.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P71 God kristen uten å gå i kirke/rel.møter


Helt enig 1 612 40.6 41.6 41.6Enig 2 521 34.6 35.4 77.1Verken eller 3 180 12.0 12.2 89.3Uenig 4 79 5.2 5.4 94.7Helt uenig 5 23 1.5 1.6 96.3Vet ikke 8 55 3.7 3.7 100.0

. 36 2.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P72 Tror på sjelevandring


Ja, helt sikker 1 106 7.0 7.3 7.3Ja, men usikker 2 250 16.6 17.1 24.4Nei, men usikker 3 297 19.7 20.3 44.7Nei, helt sikker 4 489 32.5 33.4 78.1Vet ikke 8 320 21.2 21.9 100.0

. 44 2.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P73 Finnes en Gud som påvirker Norges hist.



. 86 5.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P74 Gud beskytter Norge



. 95 6.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P75 Gud har ikke innfl. på politiske besl.



. 111 7.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P76 Norges hist. bare påvirket av mennesker



. 97 6.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P77 Norge er et kristent land



. 61 4.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P78 Siste år: Tent lys på en grav


Ja 1 593 39.4 41.0 41.0Nei 2 847 56.2 58.5 99.5Vet ikke 8 7 .5 .5 100.0

. 59 3.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P79 Siste år: Bedt aftenbønn med et barn


Ja 1 393 26.1 27.7 27.7Nei 2 1014 67.3 71.5 99.2Vet ikke 8 11 .7 .8 100.0

. 88 5.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P80 Siste år: Gitt penger til religiøs org.


Ja 1 994 66.0 67.3 67.3Nei 2 409 27.2 27.7 95.1Vet ikke 8 73 4.8 4.9 100.0

. 30 2.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0

Gyldige svar 1476 Manglande svar 30- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P81 Avbrutt regelmessig religiøs deltakelse


Ja 1 526 34.9 37.2 37.2Aldri vært aktiv 2 768 51.0 54.4 91.6Er fortsatt aktiv 3 119 7.9 8.4 100.0

. 93 6.2 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P82 Alder ved avbrudd av religiøs aktivitet


Under 15 1 336 22.3 64.5 64.515-25 år 2 142 9.4 27.3 91.7Over 25 år 3 43 2.9 8.3 100.0

. 985 65.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P83 Årsak til avbrudd av religiøs aktivitet


Flyttet 1 72 4.8 14.0 14.0Miljøet passet ikke 2 100 6.6 19.5 33.5Trosproblemer 3 54 3.6 10.5 44.0Andre grunner 4 127 8.4 24.7 68.7Kan ikke nevne grunn 5 161 10.7 31.3 100.0

. 992 65.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P84 Hvor ofte hører andakt i radio/fjernsyn


Minst 1 gang i uken 1 164 10.9 11.2 11.22-3 ganger i måneden 2 84 5.6 5.7 16.91 gang i måneden 3 55 3.7 3.8 20.7Flere ganger i året 4 215 14.3 14.7 35.4Sjeldnere 5 474 31.5 32.4 67.7Aldri 6 473 31.4 32.3 100.0

. 41 2.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P85 Hørt religiøst program i nærradio s. uke


Ja, flere program 1 96 6.4 6.6 6.6Ja, ett program 2 120 8.0 8.2 14.8Nei 3 1220 81.0 83.4 98.2Vet ikke 8 26 1.7 1.8 100.0

. 44 2.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P86 Sett rel. program i NRK-fjernsyn s. uke


Ja, flere program 1 55 3.7 3.8 3.8Ja, ett program 2 161 10.7 11.0 14.8Nei 3 1199 79.6 82.1 96.9Vet ikke 8 46 3.1 3.1 100.0

. 45 3.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P87 Sett rel. program på satelittkan. s. uke


Ja, flere program 1 7 .5 .5 .5Ja, ett program 2 18 1.2 1.2 1.7Nei 3 1230 81.7 84.2 86.0Har ikke tilgang 4 199 13.2 13.6 99.6Vet ikke 8 6 .4 .4 100.0

. 46 3.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P88 Målgruppe for religiøse progr. på TV


Går ofte i kirken 1 137 9.1 9.4 9.4Går i k. av og til 2 96 6.4 6.6 15.9Ikke går i kirken 3 85 5.6 5.8 21.7Folk flest 4 879 58.4 60.0 81.8Vet ikke 8 267 17.7 18.2 100.0

. 42 2.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P89 TV-problemhjelper: Diskusjoner med eksp.


Ja 1 957 63.5 70.8 70.8Nei 2 187 12.4 13.8 84.7Vet ikke 8 207 13.7 15.3 100.0

. 155 10.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P90 TV-problemhjelper: Dokumentarprogrammer


Ja 1 1154 76.6 84.6 84.6Nei 2 64 4.2 4.7 89.3Vet ikke 8 146 9.7 10.7 100.0

. 142 9.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P91 TV-problemhjelper: Disk. med likesinnede


Ja 1 1193 79.2 87.0 87.0Nei 2 50 3.3 3.6 90.7Vet ikke 8 128 8.5 9.3 100.0

. 135 9.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P92 TV-problemhjelper: Disk. med prester


Ja 1 379 25.2 28.8 28.8Nei 2 546 36.3 41.4 70.2Vet ikke 8 393 26.1 29.8 100.0

. 188 12.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P93 Abonnerer på religiøse blader/tidsskrift


Ja, flere 1 107 7.1 7.2 7.2Ja, ett 2 183 12.2 12.4 19.6Nei 3 1182 78.5 80.1 99.7Vet ikke 8 4 .3 .3 100.0

. 30 2.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P94 Leser nyheter og stoff om rel. i aviser


Hver gang det står 1 94 6.2 6.4 6.4Ofte, men ikke alt 2 256 17.0 17.3 23.7Tilfeldig 3 572 38.0 38.7 62.3Sjelden 4 341 22.6 23.1 85.4Aldri 5 216 14.3 14.6 100.0

. 27 1.8 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P95 Stofftype viktig: enkeltes troserfaring


Svært viktig 1 77 5.1 5.5 5.5Ganske viktig 2 191 12.7 13.6 19.1Ikke særlig viktig 3 550 36.5 39.1 58.2Ikke i det hele tatt 4 463 30.7 33.0 91.2Vet ikke 8 124 8.2 8.8 100.0

. 101 6.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P96 Stofftype viktig: Lokale kirkenyheter



. 99 6.6 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P97 Stofftype viktig: Annet lokalt rel.



. 110 7.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P98 Stofftype viktig: Konflikt i kirken



. 122 8.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P99 Stofftype viktig: Andre religioner



. 114 7.6 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P100 Stofftype viktig: New age



. 105 7.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P101 Stofftype viktig: Internasj. spørsmål



. 104 6.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P102 Stofftype viktig: Sosiale/etiske spm.



. 89 5.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P103 Stofftype viktig: Samfunnsspørsmål



. 86 5.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P104 Lokalt mer interessant enn overlokalt


Sterkt enig 1 64 4.2 4.5 4.5Enig 2 432 28.7 30.2 34.7Verken eller 3 558 37.1 39.0 73.7Uenig 4 187 12.4 13.1 86.8Vet ikke 8 189 12.5 13.2 100.0

. 76 5.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P105 Antal år bodd i hjemmekommune


20 år eller mer 1 890 59.1 60.0 60.015-19 år 2 190 12.6 12.8 72.810-14 år 3 125 8.3 8.4 81.35-9 år 4 94 6.2 6.3 87.60-4 år 5 184 12.2 12.4 100.0

. 23 1.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P106 Tilknytting til bostedskommune


Meget sterk 1 310 20.6 21.4 21.4Ganske sterk 2 651 43.2 44.9 66.3Ikke spesielt sterk 3 414 27.5 28.6 94.8Ingen tilknyttning 4 58 3.9 4.0 98.8Vet ikke 8 17 1.1 1.2 100.0

. 56 3.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P107 Sannsynlighet for å flytte fra kommunen


Meget sannsynlig 1 127 8.4 8.6 8.6Ganske sannsynlig 2 142 9.4 9.6 18.2Ganske usannsynlig 3 349 23.2 23.6 41.7Meget usannsynlig 4 728 48.3 49.2 90.9Vet ikke 8 135 9.0 9.1 100.0

. 25 1.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P108 Inntektsgivende arbeid


Ja 1 992 65.9 66.6 66.6Nei 2 497 33.0 33.4 100.0

. 17 1.1 Missing------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P114 Leder andres arbeid


Ja 1 394 26.2 41.6 41.6Nei 2 552 36.7 58.4 100.0

. 560 37.2 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P115 Autoritet i yrke


Ansatt 1 817 54.2 84.8 84.8Selvst. m/leid hjelp 2 52 3.5 5.4 90.2Selvst. u/leid hjelp 3 61 4.1 6.3 96.6Familiemedlem 4 33 2.2 3.4 100.0

. 543 36.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P116 Offentlig/privat virksomhet


Privat firma 1 397 26.4 48.2 48.2Organisasjon 2 55 3.7 6.7 54.9Kommune/fylke 3 236 15.7 28.6 83.5Statlig 4 121 8.0 14.7 98.2Annen off.virksomhet 5 15 1.0 1.8 100.0

. 682 45.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P117 Antall ansatte på arbeidssted


1-4 personer 1 150 10.0 18.7 18.75-9 personer 2 107 7.1 13.3 32.010-19 personer 3 130 8.6 16.2 48.220-99 personer 4 232 15.4 28.9 77.1100 eller fler 5 184 12.2 22.9 100.0

. 703 46.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P118 Tidligere hatt inntektsgivende arbeid


Ja 1 392 26.0 83.2 83.2Nei 2 79 5.2 16.8 100.0

. 1035 68.7 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P122 Hovedgjøremål


Yrkesaktiv 1 848 56.3 57.6 57.6Skoleelev, student 2 192 12.7 13.1 70.7Pensjonist, trygdet 3 268 17.8 18.2 88.9Hjemmearb. 4 107 7.1 7.3 96.2Arbeidsledig 5 41 2.7 2.8 99.0Annet 6 15 1.0 1.0 100.0

. 35 2.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P123 Sivilstatus


Gift 1 819 54.4 56.1 56.1Samboende 2 198 13.1 13.6 69.6Ugift 3 308 20.5 21.1 90.7Enke/enkemann 4 73 4.8 5.0 95.7Separert/skilt 5 63 4.2 4.3 100.0

. 45 3.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P124 Ektefelle/samboer inntektgivende arbeid


Ja 1 722 47.9 72.1 72.1Nei 2 280 18.6 27.9 100.0

. 504 33.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P128 Ektefelle/samboers hovedgjøremål


Skoleelev, student 1 28 1.9 10.1 10.1Pensjonist, trygdet 2 166 11.0 59.7 69.8Hjemmearb. 3 59 3.9 21.2 91.0Arbeidsledig 4 19 1.3 6.8 97.8Annet 5 6 .4 2.2 100.0

. 1228 81.5 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P129 Medlem av fagforening


Ja 1 680 45.2 47.1 47.1Nei 2 764 50.7 52.9 100.0

. 62 4.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P130 Religiøs tilknytning



. 19 1.3 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P131 Tilstede gudstjenester/religiøse møter


En gang i uken 1 68 4.5 4.6 4.62-3 ganger pr. måned 2 58 3.9 3.9 8.61 gang pr. måned 3 43 2.9 2.9 11.5Flere ganger i året 4 149 9.9 10.1 21.6Sjeldnere 5 637 42.3 43.3 65.0Aldri 6 515 34.2 35.0 100.0

. 36 2.4 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P132 Antall personer i husstand


1 person 1 179 11.9 12.2 12.22 personer 2 440 29.2 30.0 42.23 personer 3 269 17.9 18.3 60.54 personer 4 344 22.8 23.4 84.05 personer 5 165 11.0 11.2 95.26 personer 6 44 2.9 3.0 98.27 person./fler 7 26 1.7 1.8 100.0

. 39 2.6 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P133 Husstandsmedlem: Barn 0-2 år


Finnes i husstand 1 170 11.3 100.0 100.0. 1336 88.7 Manglar

------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -




------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -




------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -




------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P137 Husstandsmedlem: Barn over 16 år



------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P138 Husstandsmedlem: Andre voksne enn ektef.



------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -P141 Fullført utdanning


Universitet 1 78 5.2 5.3 5.3Annen høgskole 2 271 18.0 18.5 23.9Vid.- allmennfag 3 244 16.2 16.7 40.6Vid.- yrkesfag 4 402 26.7 27.5 68.1Ungdomsskole e.l. 5 287 19.1 19.6 87.77-årig folkeskole 6 180 12.0 12.3 100.0

. 44 2.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P142 Klassetilhørighet


Arbeiderklassen 1 556 36.9 38.5 38.5Middelklassen 2 452 30.0 31.3 69.8Ingen av dem 3 437 29.0 30.2 100.0

. 61 4.1 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0

Gyldige svar 1445 Manglande svar 61- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P143 Parti hvis stortingsvalg i dag


Rød valgallianse 1 9 .6 .6 .6Arbeiderpartiet 2 417 27.7 28.5 29.1Fremskrittspartiet 3 101 6.7 6.9 36.0Høyre 4 192 12.7 13.1 49.2Kristelig folkepart. 5 100 6.6 6.8 56.0Senterpartiet 6 80 5.3 5.5 61.5SV 7 113 7.5 7.7 69.2Venstre 8 39 2.6 2.7 71.9Andre partier 9 11 .7 .8 72.6Vet ikke 10 308 20.5 21.1 93.7Ville ikke stemme 11 92 6.1 6.3 100.0

. 44 2.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P145 Personlig brutto inntekt


Under kr. 50 000 1 253 16.8 18.5 18.5kr.50 000 - 99 000 2 276 18.3 20.2 38.7kr 100 000 - 149 000 3 260 17.3 19.0 57.7kr 150 000 - 199 000 4 256 17.0 18.7 76.4kr 200 000 - 249 000 5 171 11.4 12.5 89.0kr 250 000 - 299 000 6 72 4.8 5.3 94.2kr 300 000 eller mer 7 79 5.2 5.8 100.0

. 139 9.2 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P146 Brutto inntekt i husstand


Under kr. 50 000 1 63 4.2 4.7 4.7kr.50 000 - 99 000 2 120 8.0 8.9 13.6kr 100 000 - 149 000 3 133 8.8 9.9 23.6kr 150 000 - 199 000 4 162 10.8 12.1 35.6kr 200 000 - 249 000 5 179 11.9 13.3 49.0kr 250 000 - 299 000 6 179 11.9 13.3 62.3kr 300 000 - 349 000 7 173 11.5 12.9 75.2kr 350 000 - 399 000 8 135 9.0 10.1 85.3400 000 eller mer 9 197 13.1 14.7 100.0

. 165 11.0 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P147 Kjønn


Menn 1 756 50.2 50.2 50.2Kvinner 2 750 49.8 49.8 100.0

------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

P150 FylkeGyldig Kumulativ

Kategorinamn Kode Antal Prosent Prosent Prosent

Østfold 1 80 5.3 5.3 5.3Akershus 2 148 9.8 9.8 15.1Oslo 3 138 9.2 9.2 24.3Hedmark 4 68 4.5 4.5 28.8Oppland 5 65 4.3 4.3 33.1Buskerud 6 71 4.7 4.7 37.8Vestfold 7 81 5.4 5.4 43.2Telemark 8 56 3.7 3.7 46.9Aust-Agder 9 32 2.1 2.1 49.1Vest-Agder 10 54 3.6 3.6 52.7Rogaland 11 136 9.0 9.0 61.7Hordaland 12 125 8.3 8.3 70.0Sogn og Fjordane 14 45 3.0 3.0 73.0Møre og Romsdal 15 96 6.4 6.4 79.3Sør-Trøndelag 16 88 5.8 5.8 85.2Nord-Trøndelag 17 53 3.5 3.5 88.7Nordland 18 81 5.4 5.4 94.1Troms 19 54 3.6 3.6 97.7Finnmark 20 35 2.3 2.3 100.0

------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


KONTINUERLEGE VARIABLE

Variabel Gjennomsnitt Standardavvik Min. Maks. N

P112 Arbeidstid: Timer 36.87 14.64 2 99 934pr uke i hovedyrke

P139 Antall år i skole 11.65 3.16 1 23 1412P148 Alder 41.92 17.80 16 79 1506P156 Returdag etter 20.12 39.07 0 999 1506

hovedutsending

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

OMKODA VARIABLE

BYLAND Bykommune/landkommune


Bykommune 1 673 44.7 44.7 44.7Landkommune 2 833 55.3 55.3 100.0

------- ------- -------Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

PURRING Effekt av skjemautsendingar


Hovuduts., uke 1 1 610 40.5 40.6 40.6Hovuduts. m/brev 2 464 30.8 30.9 71.6Første purring 3 291 19.3 19.4 90.9Andre purring 4 136 9.0 9.1 100.0

0 5 .3 Missing------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

KOMTYP SSB kommuneklassif. 1984, sammensatt typ


Primærnæringskommuner 1 140 9.3 9.6 9.6Blanda industri- og landbruk 2 101 6.7 6.9 16.5Industrikommuner 3 145 9.6 9.9 26.4Usentrale blanda ind./tjeneste 4 99 6.6 6.8 33.2Sentrale blanda ind./tjeneste 5 314 20.8 21.5 54.7Usentrale tjenesteytingskomm. 6 145 9.6 9.9 64.6Sentrale tjenesteytingskomm. 7 518 34.4 35.4 100.0

. 44 2.9 Manglar------- ------- -------

Total 1506 100.0 100.0


Inndelinga her bygger på statistisk sentralbyrå sinkommuneklassifikasjon (samansett typologi) frå 1984. Verdiar ogdokumentasjon er henta frå kommunedatabasen, NSD.

EGETYRKE Hovedyrke, ettsiffernivå

KATEGORINAMN KODE ANTAL % AV ALLE % AV GYLDIGE

Teknisk, humanitært, vitenska 0 269 17.86 28.26Administrasjon og ledelse 1 57 3.78 5.99Kontorarbeid 2 103 6.84 10.82Handelsvirksomhet 3 100 6.64 10.50Jordbruk, skogbruk, fiske 4 70 4.65 7.35Bergverksdrift 5 5 0.33 0.53Post, transport, kommunikasjo 6 63 4.18 6.62Industri, håndverksarbeide 7 118 7.84 12.39Industri, håndverksarbeide 8 35 2.32 3.68Serviceyrker, militære og and 9 132 8.76 13.87Mangler data . 554 36.79 -

------- --------SUM = 1506 100.00 100.00

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

TIDLYRKE Siste hovedyrke 3.68

KATEGORINAMN KODE ANTAL % AV ALLE 13.87 % AV GYLDIGE


------- --------SUM = 1506 100.00 100.00

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

EKTYRKE Ektefelles hovedyrke

KATEGORINAMN KODE ANTAL % AV ALLE % AV GYLDIGE


------- --------SUM = 1506 100.00 100.00

Documents

HOLDNINGER TIL RELIGION 1991 - NSD · Også skjemadesign verkar inn på svarfrekvens på enkeltspørsmål, t.d. gjennom kompliserte svarinstruksar. I alle undersøkingar som bygger