x x >< >< >< >< x >< x x x >< x >< >< >< >< >< x >< ><

Ö

tTj z z

I-I z ci 0 ci L.LJ

STEEN & STRØM’S\iAGASIN

( riiii ilagt I 797

50 specialavdeimger. oAlltid (let nyeste,beste og billigste.

S T E E N & s li 0 Ni A/s

FORSIKRINGSSELSKAPET

SIGYNGRUNDLAGT 1885

Brand,

Ansvar, Ulykke,

Indbrud, Garanti, Automobil.

LANDSFORENINGEN FORNATURFREDNING I NORGE

ÅRSBERETNING FOR 1933

Formann i Landsforeningen: oberstløit—nant K, G. Gleditsch, Vettakollen pr. Oslo.

Nestformann: Professor R. NordIagen,Museet, Bergen.

Til Landsforeningen har 1933 vært tilsluttet 6 kretsforeninger, nemlig: østland—ske, Rogalands, Vestlandske, Surnadals,Trøndelags, Nord—Norges.

Som formann for kretsforeningene harfungert oberstløitnant K. G. Gleditsch,L. A. R. Aadnesen, professor R. Nord-hagen, lærer 0. Sylte, konservator C.Dons, lærer P. Benum.

Fra de 2 nordligste kretsforeninger harman i 1933 ikke mottatt årsberetningeller kontingent.

STØTT VÅR SAK!

Vær med og vern om norsk natur oglivet som rører sig der. Støtt oss i vårtarbeide med å verne om våre store og smådyr: Bjørnen, vilirenen, sjøfuglene, trekkfuglene, blomstrene, trærne o.s.v. Vi harplikter mot de kommende slekter og vihar plikter mot de henfarne.

Drep ikke dyr til unyttes!Rykk ikke unødig planter op med rot!Bryt ikke trærnes grener av!Vern særlig om de dyr, blomster og

trær som hører dig og ditt hjemsted til ogsørg for at andre respekterer det som dersøkes vernet om. Landsforeningen fornaturfredning og dens kretser er behjelpelig med å sikre fredlysning ved kongeligresolusjon eller ved tinglesning.

J’redninçs,nerÅe mi fredning i I,enhelif til lc,’,,es 5 i I,ed,,ing s,,,eråe i /,e,,i,eld til lorenes tY

FRED NI NGSMERKER

I

Meld slekt og venner inn som livsvarigeeller årlig betalende medlemmer av enkretsforening.

Østlandske kretsforening, adresse Vettakollen pr. Oslo (kr. 40.00 engang for alle;kr. 4.00 årlig).

Rogalands kretsforening, adresse Stavanger (henholdsvis kr. 30.00 og kr. 2.00).

Vestlandske kretsforening, adresse Museet, Bergen (kr. 50.00 og kr. 2.00).

Surnadal naturvern, adresse Vinddøla,Surnadal (kr. 30.00 og kr. 2.00).

Trøndelag kretsforening, adresse Museet,Trondheim (kr. 25.00 og kr. 2.00).

Nord-Norges kretsforening, adresse Museet, Tromsø (kr. 20.00 og kr. 2.00).

Da man heller ikke for kommende budgettermin får noen statsstøtte og da medIemskontingent for de 2 nordligste kretserogså iår svikter, ser man sig heller ikkeiår istand til å fremlegge en så rikt illustrert årsberetning som man skulde ønske.Der må dessverre spares, spesielt på billedstoffet.

Februar 1934.

ANSØKNING OM STATSSTØTTE

— kr. i 000 pr. år — til dekning av trykningsutgifter vedrørende årsberetning ni. v.er også iår innsendt. På grunn av budgettets stilling har dessverre heller ikke iårKirke- og Undervisningsdepartementetfunnet å kunne foreslå nogen bevilgning.

Vesentlig med henblikk på sikring avGjende har vi også i 1933 søkt om bidragav pengelotteriet.

UTTALELSER TIL ANDRE LAND

I 1933 har der efter anmodning værtgitt utredninger av naturfredningssaken i

Norge bilagt årsberetninger ni. m. til Dettyske gesandtskap i Oslo og til Sovjetunionens Naturvernsselskap i Leningrad.

KALKSTEINGROTTENE I RANA

Som nevnt i forrige årsberetning (se s.4/1932) søkte Landsforeningen Nansen-fondet om at bergingeniør dr. G. Horn ogoberstløitnant K. G. Gleditsch måtte blitilstått hver et beløp på kr. oo for sombidrag til arbeidet med å foreta en systematisk kartlegning og geologisk undersøkelse av de fredede kalksteinshuler iRana.

Med skrivelse av 3. mai 1933 mottokforeningen underretning om at der var bevilget kr. oo avNansenfondet og kr. ooav Roald Amundsens fond til påbegynnelseav disse arbeider.

Disse grotters nøiaktige geografiske beliggenhet og inngangsåpningenes høide overhavet har ikke tidligere vært bestemt. Manvar ikke oprnerksoni på grottene eller tilladem i hvert fall ingen særlig betydningdengang — 1895 — da disse trakter blevdetaljmålt. Grottene blev senere — efterhvert som de blev kjent og delvis undersøkt — inntegnet leilighetsvis og rent skissemessig på de eksisterende lçarter. Undertegnedes første opgave blev derfor å søkegrottenes dagåpninger nøiaktigst mulig bestemt.

Ved velvilje fra Norges geografiske Opmåling blev områdets trigonometriskepunkter konstruert på et vanlig målebordog de fornødne landrnålingsinstrumenterutlånt fra Opmålingen.

Under et 3 ukers ophold på stedet ijuli—august 1933 lyktes det mig å få be-

G

2

stemt hulens inngangsåpninger i forhold tilde av Norges geografiske Opmåling bestemte trigonometriske punkter. Dessverrevar vardene i de fleste trigonometriskepunkter raset ned, så det særlig i den vestlige del — omkring Langvatnet — varvanskelig få nøiaktige høidebestemmelser. Jeg fant det derfor sikrest for denvestlige dels vedkommende som utgangspunkt for høidene å burde gå ut fra høiden av Langvatnet, som er beregnet til åligge 47 m. o. h. For den østlige dels vedkommende hadde jeg et utmerket utgangspunkt i det trigonometriske punkt på Rausandfjellet, hvor varden stod klar og lett

3

synlig. Målingen utførtes som vanlig topografisk detaljmåling i målestokk 1/50 000med de instrumenter som brukes i Opmålingen på grunnlag av det i 1895 utførtetopografiske detaljkart. Foruten en nøiaktig bestemmelse av hulenes inngangsåpninger blev det nærmest omliggende terreng ommålt i den utstrekning, som jegfant det nødvendig for oiemedet.

Ved arbeidet i marken, spesielt med påvisning og opmerkning av de forskjelligegrottcåpninger hadde jeg utmerket assistanse av gårdbruker Nils Ravnå, somgjennem mange år har interessert sig forgrottene, kjenner deres beliggenhet og del-

m. o. h.— » —

— ,> —

» —

—)) —

— » —

—» —

—» —

—»

—»—

— » —

vis har målt dem op. Han har således måltStolevilegrotten og Tørbelegrotten og tegnet så vel grunnriss som profil av dissehuler; likeledes har han funnet større sammenheng i de 4 Harnmernesgrotter. OgsåOle Ravn har vist megen interesse fordisse grotter og har gitt oplysninger ogtegninger særlig vedrørende grottene omkring Ravnåga og Granlund.

Resultatet av mitt arbeide foreligger ihosstående kart som er en kopi i formin—sket målestokk av mitt originalkart, op—tatt i 1/50 000.

Været var nokså ustadig, lendet vartemmelig tungt og vanskelig og avstandeneganske store. Da grottenes dagåpningerligger godt skjult — undtagen for en avgrottene i Hammernesflågèts vedkommende — måtte der først settes op storeflagg ved hver grotte for at man kunde fåbestemte, synlige punkter å sikte til.

Høiden over havet for inngangsåpningene av de grotter som det lyktes å høidebestemme vil fremgå av kartet, hvorgrotteåpningene er markert ved en litencirkel.

Sønnenfra regnet ligger grottene i følgende høide:

Tørbekgrotten 8Tukthuset 127Ny-Risahullet 261Bjørns grotte 260Risahullet 248Nilsegrotten 356Ravnårnogrotten 206Ravnågrotten 375Granlundgrotten 391Bjønnpallgrotten 290Sydligste Fisktjønngrottc Sy

I den østlige del, omkring Reingardslivatnet, ligger

0

0

Reingardsligrotten . . . . 448 m. o. h..Lapphullet 399 —»—Larshullet og Olavsgrotten ligger om

trent på samme hoide som Lapphullet.Stokkvikgrotten,2 grotter med navnet Bjønnhiet,Marmorgrotten ogKristoffergrotten

lyktes det ikke å få nogen noiaktig høidcbestemmelse av. Samtlige grotters geografiske beliggenhet er helt nøiaktig bestemt.Grottene ved de bratte skrenter av Hammernesflåget og videre nordover til Fisk-kjønn er nu nokså godt utforsket, menennu er de meget interessante grotter sydfor Reingardslivatnet lite utforsket så velhvad overfiateformene som hulenes under -jordiske forløp og form angår. Man harderfor rettet en henvendelse til Nansen-fondet om å få ytterligere bidrag for idetalj å få kartiagt og undersøkt områdetsyd for Reingardslivatn til sommeren.

K. G. Gleditsch.

Kallesteingrottene i Rana.Som tidligere omtalt i «Naturfredning i

Norge» (årsberetning 1931 5. 40 og 19325. 4) er disse grotter nu fredet, og der erderved bl. a. satt en stopper for fjernelsenav deres sparsomme dryppstensdannelser.Enkelte av grottene har vært videnskapelig undersøkt, således den store Grønligrotte av Oxaal, men noen samlet systematisk undersøkelse av grottefenomenet ihele sin bredde har der ikke vært anledning til. En sådan undersøkelse var i høigrad ønskelig på grunn ar den store videnskapelige interesse som knytter sig tilkalksteingrottene. De byr på en rekkeproblemer, særlig av geologisk og hydrografisk art, som bare kunde løses ved

4

detaljerte undersøkelser, i første rekke ennøiaktig kartiegning, og studier av grottenes form og bunnavleiringer. Man turdederved også håpe å komme til resultaterav betydning for grottestudiet i sin almindelighet, og således yde bidrag til forståelsen av karstfenomenene, hvis kraftigstemanifestasjon jo grottene er.

Med støtte fra Sulitelmafondet begyntejeg sommeren 1933 undersøkelser av grottene i Rana og opholdt mig der i tiden

.

—26. august med hovedkvarter på gårdenRavnå ved Langvatnet. Nils Ravnå er, ilikhet med broren Ole, sterkt interessertfor grottene, og var mig til betydelig hjelpunder arbeidet. Følgende grotter blev besøkt:

Hammernesgrottene(Risahullet — Ny-Risahullet),

Ravnåmogrotten,Marmorgrotten,Ravnågrotten,Granlundgrotten,Bjønnpallgrotten.

Alle disse grotter — og flere til — liggeri det store kalksteindrag på østsiden avGlåmåga og Langvatnet.

Videre blev undersøkt følgende grotteri det mektige kalkdrag noget lengere øst,omkring Reingardslivatnet:

Reingardsligrotten,Lapphullet,Larshullet,Olavsgrotten.

En dag blev også anvendt til å befareGrønligrotten som ligger i den samme kalksone, på østsiden av Rauvassåga. Grottenesbeliggenhet vil fremgå av kartet, hvor deer inntegnet av oberstløitnant Gleditsch ihenhold til hans målinger sommeren 1933.

Ved befaring av ovennevnte grottersøkte jeg først å skaffe mig et overblikk

Fig i.

5

over grottenes geologiske optreden, utstrekning, morfologi og øvrige forhold.Enkelte grotter blev derefter viet en nærmere undersøkelse; således blev Ravnå- ogReingardsligrotten helt opmålt og profileroptatt (fig. i). Ravrnigrotten har tidligerevært undersøkt av Natvig. Den er ganskeliten og hovedgangen forløper efter ensprekk i fjellet i retningen NW—SE, d. v.s. omtrent efter strøket. Kalkiagenes faller, som det vil sees av kartet, 30 ° NE.Grottens profil er elliptisk, og der er omtrent mannshøide på de steder hvor bunnen ikke er dekket av løsavleiringer. Dissebestår vesentlig av fin sand, og må væreinnskyllet efter grottens dannelse. På enkelte steder er gangen nesten helt fylt avløsmateriale, så høiden ikke er større ennat man ved å krype på maven såvidt kan:smyge sig igjennem. Som profilene viser ergrottens vegger ikke glatte, men harfrernspringende kanter svarende til skikteri kalken som har vært mindre opløseligeenn andre. I grottens tak sees kløften vedopløsning å være utvidet til et par tommers bredde. Grottens profil viser med alltydelighet at den engang har stått full avvann som ved sin kalkopløsende evne harvært årsak til grottedannelsen; herom utforligere nedenfor.

Reingardsligrotten (fig. i) ligger ca. 8km lengere mot øst i et annet kalksteinsdrag og er betydelig større enn Ravnågrotten. Grotten er som denne anlagt efteren tektonisk sprekk, og profilene lignerogså meget de fra Ravnågrotten, mengangen er bredere og høiere. Også i Reingardsligrotten fins der betydelige sandavleiringer, som i grottens vestlige endenesten tilstopper denne; noen åpning erder imidlertid, idet her blev merket enkraftig luftstrøm. Den østlige ende er så

trang at videre fremkomst her er umulig.Dryppsten fins ikke i denne grotte.

Profilstudier blev også utført i de storeHammernesgrotter, som ved hver undersøkelse viser sig å bli større og større. Under den siste del av mitt ophold i Ranabegynte jeg undersøkelser av de også storeog innviklede Bjørnågrotter (Larshullet,Lapphullet og Olavsgrotten) på sydsidenav Reingardslivatnet. Her finner mangrotter med ofte stor og kompliserte tverrsnitt (fig. 2).

Ved dette arbeide er der bragt sammenet betydelig geologisk og kartografisk materiale til belysning av grotteproblemet, ogder er gjort verdifulle grottetekniske erfaringer, som vil være til stor nytte fordet fremtidige arbeide. Materialet er ikkefullstendig, og jeg blev da også hurtig klarover at man i løpet av noen få uker ikkekunde få bragt arbeidet til avslutning, selvom man innskrenket sig til et mindregrottekompleks. Dertil er dette arbeidsfeltfor ubearbeidet i vårt land, og problemenefor mange og vanskelige. Grotteproblemethenger jo intimt sammen med den under-

0

Iors½t’//ef

Fg. .

6

jordiske hydrografi i kalksteinslandskaper(karsthydrografi). Jeg har valgt å ta formig et avgrenset grottekompleks og utarbeide en monografi over dette. For ensådan monografisk behandling har jegvalgt Bjørnågrottene, vel et av de størstegrottekompleks, med ganger på tilsammenkanskje 5 km, og dette arbeide er nu velpåbegynt.

Grottenes dannelse er naturligvis detspørsmål som man først og fremst måkomme til klarhet over. Dette problem erikke så enkelt, og ennu står forskjelligeopfatninger mot hinannen. Senere håperjeg å få anledning til å diskutere de forskjellige teorier med henblikk på Ranagrottene. Jeg skal her nevne endel foreløbige resultater jeg er kommet til (i dennekorte beretning avståes fra litteraturcitater): Vannets opløsende virkning på kalksteinen har i første rekke vært årsak tilgrottedannelsen, og mekanisk erosjon harspillet en underordnet rolle. Opløsningeller korrosjon har hovedsakelig foregåttder hvor det har vært mulig for vannet åbevege sig, altså efter spalter og andre tektoniske linjer, som f. eks. de kløftsystemersom gjennemsetter kalken loddrett på hin—annen, og henholdsvis omtrent efter falletog strøket. Man får derved grottegangersom kan gå i sikksakk, idet gangen snartfølger en sprekk tilhørende det ene system,snart en som tilhører det annet. Andresteder er det ikke klart hvorfor grottegangen går nettop der, men i sådanne tilfeller kan den dog sees å være knyttet tilen bestemt horisont i kalksteinen. Grottenekan også være anlagt efter aksen for enfoldning eller krusning av lagene, f. eks.Larshullet, hvis rettlinjede grottesystemfølger en sådan med fall ca. 13 0 N 8o 0 E(fig. 3; se også fig. 4 og 5 fra Lapphullet).

Det aiitas at der efter sådanne tektoniskelinjer er små primære hulrum hvor vannethar kunnet cirkulere, for øvrig meget langsomt, og herunder litt efter litt opløst kaiken, hvorved de oprinnelig små hulrum erutvidet til ofte store haller. Vannet harfylt alle fjellets sprekker og hulrum efterprinsippet kommuniserende rør, og de øvrevannlag må ha vært i langsom bevegelsemot lavereligende punkter, idet man måforutsette at også da grottedannelsen fantsted var Rana gjennernskåret av mere ellermindre dype daler. Grottedannelsen fare-gikk således fra begynnelsen av langs helegrottens forløp. Det følger av ovenståendeat i sterkt kløftet fjell kan grottene få etmeget innviklet forløp. Ved vannets langsomme oplosning av kalken vil lite elleruopløselige skikter bli stående igjen somfremspringende ribber, hvilket man kan sepå mange steder.

Man kan også finne at kalksteinen enkelte steder har en «flhigran»-overflate, idetde enkelte kalkspatkrystaller er forskjelligangrepet av vannet eftersom de er orienterti forhold til overflaten. En mere eller mindre hurtig rinnende «elv» kunde neppefrembringe en sådan overflate, idet detmedførte faste materiale vilde slipe oggrave i grottens sider; veggene vilde blinoenlunde glatte, og hårdere skikter vildestå frem med rundaktige former og ikke itynne, skarpe plater. Sådanne opløsningsfenomener er særlig iakttatt i Bjørnågrottene, og deres dannelse kan neppe forklares uten ved hjelp av vann som har stått ifjellet, og som bare har vært i langsom bevegelse. Det følger herav at den gjennemløpne vannmasse pr. tidsenhet ikke behøverå ha vært stor. Ved senkning av vannspeilet er grottene blitt tørre. Da imidlertidfjellet nu var sterkt gjennemhullet av

7

Fig..

Larskullet.

«Knnaaen (prodi flg. ab, ane gang). \lan vil bernerke vcggaacs rillete utseende,

fre,uknrnnset pâ grunn av oplosning av småfaldete kalklag.

Fig. 4. Lajtjhullet.Tunnelen er her e,g m Isni og retilinjet. Dannet ved at vannet bar oplast kalken

langs en enne av sasåfalder. Sådanan sees tydelig tilveastre.

À

8

Fig. 5. Lajt!1iu1lv.

Hovedgangen krysses lier av en sprekk efter hvilken knlksiencnogså er oplo.t. Overst tilvenstre sees rundaktige fordypninger

fremkonsmei ved oplosning.

kanaler, fant vannløp fra overflaten snartvei nedigjennem grottene og ut igjen pålavereliggende steder eller forenet sig medgrunnvannet i dypet. Et sådant bekkelopi en grotte vil utdype dens bunn ved åopløse kalken, og også ved mekanisk cr0-sjon, og således modifisere dens profil.

Angående tidspunktet for grottedannelsen er det vanskelig å ha noen sikker for-mening, og de forskjellige grotter behoverikke å være av samme alder. I de flestegrotter finner man imidlertid betydeligestein-, grus- og sandmasser, særlig nær deresdagåpninger, men også langt fra dagen, f.eks. i Larshullet, hvis bunn — over i kmfra åpningen — er helt tilstoppet av sand.Dette fremmede materiale er tilført grot

tene utenfra på den tid da landet var dekket av is, eller da isbreer fylte dalene optil grotteåpningenc. Smeltevann fra isenfant da vei inn i grottene og førte med sigstein, grus og sand. Disse masser har i defleste tilfeller bare strømmet langs grottenes bunn og ikke utfylt deres hele profil.Var det tilfelle vilde uten tvil veggenesrelieff være blitt ødelagt ved det medførtesteinmateriales slipende virksomhet. Grot—tene var imidlertid i hovedsaken ferdig-dannet før morénemassene blev skylletinn, og disse grotter må følgelig være eldreenn landets siste nedisning.

Hvorom allting er, så frembyr grotteneen rekke problemer som kun kan løses veddetaljerte studier, ikke bare av grotteneselv, men også av de hydrografiske forhold. Foruten den rent videnskapelige interesse rummer disse merkelige resultaterav vannets tærende virksomhet også skjønnhetsverdier, og de har uten tvil også betydning som turistattraksjon.

Gunnar Horn.

FREDNING AV SJ0FUGL IEGGLEGNINGS- OG RUGETIDENPå foranledning av en forestilling fra

Vestlandske krets av 2. september 1933 ogefler å ha inntatt uttalelser fra Rogalandsog Østlandske krets i sakens anledninginnsendte Landsforeningen under 29. 110-vember 1933 en søknad til Landbruksdepartementet sålydende:

—— «Landsforeningen for Naturfred

ning skal under henvisning til de enstemmige uttalelser fra østlandske og Rogalandske kretser og under henvisning til despesielle sakkyndiges varmt anbefalenderedegjørelser tillate sig å gi henvendelsenfra Vestlandske Krets sin varmeste tilslutning med en inntrengende henstilling om

9

at der nu snarest gjøres noe effektivt tilverri om vår sjøfugibestand.

Som bekjent har Landsforeningen tidligere reist spørsmålet om å få sjøfuglenefredet rundt våre fyrtårn. Dette forslag,som er tiltrådt av fyrdirektøren og Handelsdepartementet, er for tiden til nærmeredetaljredegjorelse hos fyrdirektøren.

Som det likeledesvil være det kongeligeDepartement bekjent har kystbefolkningenpå Vestlandet (Sogn og Fjordane fisker-lag) i høst reist dette spørsmål og ogsåsendt inn forslag om mest mulig fredningav sjøfuglene. I avisene, spesielt kystenrundt, har der utover høsten vært skrevetmeget om disse ting og om at der snarestmulig må gjøres hvad gjøres kan for åstanse den utryddende rovdrift av sjø-fuglene. Det viser sig således at der nu eren voksende opinion blandt kystbefolkn ingen for at denne rovdrift stoppes ogsakkyndigheten støtter ubetinget denneopinion.

Landsforeningen vil i konsekvens medsin tidligere og fremdeles pågående virksomhet for vern om sjøfuglene rundt Norges kyst for sin del inntrengende be om atder nu gjøres hvad gjøres kan for å stanseutryddelsen. Det første og viktigste skrittbør da være som av Vestlandske Kretsunder pkt. i s. II anført å få forandretjaktiovens § 17 slik i) at sjøfuglene blirfreciet overalt i Norge i tiden i;. mars14. august. Dernest bør som i punkt 2 anført 2) jakt på sjøfugl fra motor- og makindrevet fartøi forbys i vår-, sommer-og høsttiden, når den ikke kolliderer medjakten på alker f. eks. som inntektskildefor kystbefolkningen, og endelig bør som ipkt. 3 nevnt 3) retten til å sanke egg ifuglevær og dunvær innskrenkes til enkortere tid omkring eggiegningen.

Landsforeningen undlater ikke veddenne anledning å fremholde, hvad denfør har fremholdt for Handelsdepartementet, at motorbåter i likhet med fiskefartøier og automobiler bør forsynes medregistreringsmerke og eierens bostedskommune. Det vil ellers sikkerlig vise sigmeget vanskelig for ikke å si umulig åføre effektiv kontroll med eventuelle lovovertredere. Ærbødigst

K. G. Gleditsch.»

Saken har vært detaljbehandlet forLandbruksdepartementet av dr. Olstad.Skogdirektøren har derefter i overensstemmelse med dr. Olstads utredning i altvesentlig sluttet sig til vårt forslag. I møtei Landbruksdepartementet i februar 1934,hvor en rekke zoologer og representanterfor Naturfredningsforeningen, Jeger- ogFiskerforeningen m. fl. var til stede, blevsaken drøftet og vant almindelig tilslutning.

Med prisverdig raskhet blev der vedkgl. resolusjon av 23. februar 1934 bestemt:

«I.r. Alker. teist, lundefugi, skarver, terner,

fiskeender og gaul skal være fredet fraog med 15. mars til og med 14. august.Dog skal det være tillatt å felle fiske-ender som opholder sig i lakseelver,ørretvann og ørretelver, og i elver vedfiskekulturer.

2. Landbruksdepartementet kan uavhengigav denne fredningsbestemmelse tillatefangst av unger av alker, teist, lundefugl og skarver til utnyttelse som menneskeføde innen bestemte områder hvorslik utnyttelse tidligere har vært almindelig.

3. Egg av de i punkt i nevnte fugler måikke borttas. Dog skal det være tillattgrunneier eller bruker å foreta innsam

I0

ung av egg av alker, teist, lundefugl,skarver og terner i Nordland, Tromsog Finnmark fylker til og med 14. juniog i de sønnenfor liggende fylker tilog med 5. juni.

ILDisse bestemmelser, som treder i kraft

straks, gjelder inntil videre, dog ikke lenger enn til utgangen av året 1938.

III.Overtredelse av bestemmelsene er belagt

medstraff.»

I anledning av det i foranstående omhandlede forbud mot jakt fra motorbåthar Landbruksdepartementet i brev av 24.februar bi. a. meddelt:

«Forslaget om forbud mot jakt framotor- eller maskindrevet fartøi lar sigikke gjennemføre uten ved endring i jakt-loven og denne lov vil for tiden ikke blioptatt til revisjon.»

Naturfredningsforeningen vil når jakt-loven måtte bli optatt til revisjon arbeidefor å få en bestemmelse om forbud motjakt fra motorbåt m. v. inntatt i loven.

FREDNING AV SJ0FUGL VEDNORGES FYRSTASJONER

(se årsberetning for 1932 S. 2).

Denne sak har vært omhandlet i årsberetningene for 1929, 30, 31 og 32, erfremdeles til behandling i Kirke- og Undervisningsdepartementet. Sommeren 1933har forholdene vært undersøkt ved personlig befaring av personell fra fyrdirektørenskontor. Samtlige fyrvoktere har vist sig åvære sterkt interessert i den foreslåttefredning, og fyrdirektøren og Handels—departementet har sluttet sig til vårt for—

slag. Fredningen er foreslått foreløbig åskulle gjøres gjeldende for 47 av våre kyst-fyr; men Kirke- og Undervisningsdepartemnetet, hvor saken beror, har ennu ikkesagt sitt avgjørende ord. I årsberetningenfor 1932 står der: «Saken er for tiden tilbehandling ved Kirke- og Undervisningsdepartementet.» Det samme må dessverreskrives også i årsberetningen for 1933.

I sin innberetning til Landsforeningenhar fyrdirektøren innmeldt at der i 1933er rapportert 294 fugl drept under vår- oghøsttrekket ved våre fyrtårn mot x8o i1932. Under vårtrekket er drept 33 ogunder høsttrekket 261. De fleste fugl erdrept ved Færder, Songvår og Lister fyr,hvor henholdsvis 35, 46 og 72 fugl meldesdrept.

INTERNASJONAL FUGLEFREDNING

I Pariserkonvensjonen av 1902, somfremdeles står ved makt, er der truffetvisse bestemmelser om internasjonalt samarbeide for vern om trekkfuglene.

Disse bestemmelser har i de senere årvært optatt til behandling og internasjonaldrøftelse på foranledning av landbruksinstituttet i Rom.

For vårt lands vedkommende har spørsmålet vært til behandling av Universitetetssakkyndige. I siste del av 1933 har derdessuten efter opdrag av den norske regjering vært drevet skriftlige og muntligedrøftelser mellem norske og svenske sakkyndige for om mulig å kunne fremleggeenslydende forslag til nye regler for internasjonal fuglefredning.

Den norsk-svenske sakkyndige kommisjon som har bestått av professorene Kri

II

stine Bonnevie og Knut DahI fra norskside og professor Eiriar Lönnberg og justitieråd P. von Seth fra svensk side, har nuavsluttet sitt arbeide og fremlagt et enstemmig utkast til ny konvensJon om internasjonal fuglefredning.

Da spørsmålet skal behandles av alleeuropéiske lands statsmakter, kan man velikke vente noen hurtig avgjørelse, menforhåbentlig vil der bli gjort fortgangmed dette arbeide som spesielt for trekkfuglenes vedkommende har vist sig åfange interessen i alle kulturland.

Fra Kontoret for internasjonal fuglebeskyttelse i Brüssel har landsforeningenidet årsberetningen skal trykkes mottattunderretn ing om at der under et møte ikomitéen for internasjonal fuglebeskyttelsei forbindelse med den ornitologiske kongress i Amsterdam 1930 blev nedsatt enunderkomité, som i samarbeide med detinternasjonale kontor i BrUssel skuldeundersøke forholdene vedrørende beskyttelsen av de forskjellige fuglearter i alleland i Europa.

På basis av undersøkelsene skulde derutarbeides forslag til internasjonale lovbestemmelser om fuglevernet.

Kontoret har i årene 1931—33 samletog bearbeidet de nu gjeldende lover og bestemmelser angående fuglebeskyttelsen forhvert enkelt land i Europa. Arbeidet eravsluttet og beretningen er under trykning på de 3 hovedsprog.

Da kontorets økonomi f. t. ikke er gunstig, har man ikke anledning til gratisfordeling av beretningen. Men ved bestillinggjennem landsforeningen kan beretningenfåes for 30 belgiske frcs. pr. eksemplar.

VERN OM ANDEFUGLENE I HØST-OG VINTERTIDEN

I årsberetningen for 1932 S. 3 er om-handlet spørsmålet om fredning av enderlangs Norges kyst i høst- og vintertiden.Spørsmålet, som er reist av dr. Olstad,blev behandlet av kretsforeningene oglandsforeningen i 1932 og forslag innsendttil Landbruksdepartementet 19. november1932. Saken har siden berodd ved Landbruksdepartementet. Det blev optatt tildiskusjon under fellesmøtet i anledning avfredning av sjøfugi i egglegningstiden (se under avsnittet om dette emne s. 9—II). Somresultat av denne drøftelse har landsforeningen fått saken tilbake fra Landbruksdepartementet med sådan følgeskrivelse:

—

— «Angående spørsmålet om fredning av ender om høsten og vinteren påenkelte avgrensede strøk av kysten skalbemerkes at departementet har adgang tilå fastsette sådan fredning i medhold avjaktiovens § 44 II post 4 og kgl. resolusjonav 25. april 1931. Dog finner man fortiden ikke å burde gå til en fredning somnevnt, da forholdene langs kysten er forlite klarlagt.

Departementet anbefaler imidlertid atLandsforeningen for Naturfredning iNorge optar arbeide for saken ved å søkeetablert et samarbeide mellem enkelte byerlangs Vestlands- og Sørlandskysten ogderes omliggende herreder med formål åfremsette forslag til fredning av andefugler.

Oslo den 24. februar 1934.Hikon Five

(sign.).

Sørhus(stgn.).

I henhold hertil vil arbeidet med dettespørsmål bli optatt til detaljbehandling i

‘934.

12

TOTALFREDNING AV BJØRNI VISSE DISTRIKTER

Som i forrige årsberetning omhandlet(se s. 3/1933) har der i samarbeide medLandbruksdepartementet (Skogdirektøren)vært arbeidet med å få istand en offisiellbjørnefredning innen et sammenhengendeområde i trakten Gudbrandsdal—Valdres.

I alt har nu 8 herreder (V. Gausdal,Øyer, Fåberg, Torpa, Nord-Aurdal, SørFron, Nord-Fron, Vågå) med et samletareal på 6 km.2 erklært sig for bjørnefredning i en 5 års-periode på betingelseav at skade forvoldt av bjørn på buf innen området erstattes.

Videre har 2 herreder (Ringebu og V.Slidre) erklært sig nøitrale.

Det har lyktes foreningen å skaffe etgarantifond på 3 ooo kroner, idet 6 herrerhver for sig har garantert for en sum avkr. oo til erstatning av eventuell skadeforvoldt av bjørn for en 5 års-periode.

Ansøkning er derePcer sendt Landbruksdepartementet om at der i medhold avjaktiovens § 44 av Kongen må bli bestemtat bjørn skal være totalfredet innen detområde som omfatter forannevnte herre-der for en 5 års-periode regnet fra 14. mai1934.

De nærmere regler for ydelse av erstatning forutsettes opsatt av skogdirektørenunder samarbeide med landsforeningen ogapprobert av Landbruksdepartementet.

Som bekjent er der på foranledning avforfatteren Mikkjel Fønhus istandbragt enprivat bjørnefredning av skogeiere i trakten mellem Krøderen og Sperillen og avgodseier Treschow, Fritzøhus, i trakteneomkring Skrim syd for Kongsberg. Beggedisse trakter er gamle bjørneheimer. Detsamme gjelder traktene Gausdal—Jotun

heimen. Man får derfor håpe at det ennukan lykkes å hindre at den kloke, godmodige bamse brakar blir utryddet i Norge.

FREDNING AV ØRN(Skrivelse til Skogdirektøren 35. august 1933).

Med skrivelse av i i. ds. har hr. Skog-direktøren sendt Landsforeningen for Naturfredning i Norge en forestilling datert13. mai fra forfatteren Carl Schøyen ogen uttalelse i sakens anledning fra NorskJæger- og Fiskerforening av 4. august iårmed anmodning om foreningens uttalelse isaken.

Ved å tilbakesende forestillingen og bilagene skal Landsforeningen for Natur-fredning i Norge tillate sig å uttale:

Allerede under jaktiovens behandling i1926 har vår forening tatt til orde forfredning av ørnen, idet man i en uttalelsetil Skogdirektøren i november 1926 haranført: «Ørnen, som avtar sterkt og truesmed undergang, vil Naturfredningsforeningen foreslå fredet, foreløbig for ettidsrum av to år — —», se årsberetningenfor 1927 S. 412. Likeledes har man vedflere leiligheter foreslått skuddpremien forørn ophevet.

Ved behandling av jaktioven i Stortinget1932 blev som bekjent skuddpremien forørn ophevet mens komitéens forslag omtotalfredning av ørn ikke blev vedtatt.Der falt under debatten mange sterke ordom den skade ørnen gjør særlig på lam iVestlands-fylkene.

Så enig som Naturfredningsforeningeiier i at ørnen i Norge bør totalfredes somav oss foreslått i 1926 og av forfatterenCari Schøyen i hans henstilling av 1933,mener dog vår forening efter den nyligstedfundne debatt og votering i Stortinget

‘3

for tiden ikke å burde foreslå en total-fredning av samtlige ørnearter for helelandet. Men vi må sterkt fremholde nødvendigheten av at der treffes forfoiningertil effektivt vern om enkelte ørnearcr.

Særlig ansees det å være fare for atfiskeørnen og havørnen vil bli utryddet,og man vil derfor foreslå at fiske- og hav-ørn totalfredes over det hele land foreløbig for zo år. Disse 2 ørnearter, somlever av fisk, kan heller ikke skjønnes ågjøre noen skade på bufé — se vedlagteutredning av dr. Herman Løvenskiold av29. ds.

Hvad landørnen (kongeørnen) angår,er der efter de oplysninger man sitter innemed så vidt skjønnes ingen øieblikkeligfare for utryddelse. Det er oplyst at deni de siste år har tiltatt i enkelte distrikterpå Vestlandet og i det indre, og da denbevislig gjør adskillig skade på småfé,mener vår forening at man for tiden børinnskrenke sig til å søke den fredet i dedeler av landet hvor den ingen eller litenskade gjør.

Forfatteren Schøyen har inngående studert dens utbredelse og livskår i Nord-Norge og har fått sterk tilslutning framange hold for fredning av ørnen dernord. Naturfredningsforenisgen vil derfor foreslå at også landørnen fredes i inår i Nordland, Troms og Finnmark fylker.

Likeledes bør den fredes i Trøndelagsog østlandsfylkene, hvor den antas ågjøre meget liten skade på småfé. I Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane ogMøre bør den derimot formentlig fortiden ikke fredes og muligens heller ikkei Sørlandsfylkene (Vest-Agder og Aust-Agder). For ikke å vekke berettiget motvilje i distriktet bør saken for landørnens

vedkommende forelegges fylkene til uttalelse.

Man slutter sig videre helt ut til forfatteren Cari Schøyens forslag om at salgav levende ørn forbys og at det forbys åplyndre ørnereder.

I skrivelse av 2. mars 1934 til Naturfredningsforeningen har Skogdirektørenmeddelt at «i anledning av den muntligeforespørsel om fredning av ørn skal manbemerke, at spørsmålet vil bli optatt tilbehandling i nær fremtid.»

GJENDESom i årsberetningen for 1931 og 32

omhandlet arbeider vår forening med åsikre Gjende mot utbygning. Med støttei uttalelser fra Den norske Turistforeningog Landslaget for Reiselivet i Norge harLandsforeningen innsendt fornyet andragende til Kirke- og Undervisnigsdepartemetet om å bli tilstått et beløp av pengelotteriets overskudd i 1934.

Mens våre naboland forlengst har betydelige arealer utlagt som nasjonalparker,har Norge ennu intet større område. Mensvåre naboland har årlige statstilskudd foruten tilskudd fra selskaper, byer, legatero. lign. til dette kulturarbeide, har hverkenden norske stat eller norske institusjonerhittil ydet oss direkte pengebidrag. Detsom man har kunnet utrette her i landetfor bevarelse og vern om norsk natur,norsk dyreliv og spesielle naturforekomster av særlig betydning er hittil tilveiebragt ved gaver fra interesserte enkeltpersoner eller ved private pengeinnsamlinger.Det skulde derfor synes rimelig at dennorske stat også økonomisk støtter oss i

‘4

vårt arbeide og da først og fremst i arbeidet med å få sikret Gjende for fremtiden.

SULDALS- OG BYKLEHEIENE(Se årsberetning for 5932 5. 4).

Spørsmålet om å få en nasjonalpark iSuldals- og Bykleheiene vesentlig av hen

syn til å få vernet om villreinen er fremdeles til behandling i Landbruksdepartementet. Med skrivelse av z. mars 1934 har

Skogdirektoren meddelt at saken — —

«beror hos skogforvalteren i Horda—Ro

galand, som i skrivelse hertil av 28. mars

1933 bi. a. har uttalt at han gjerne vil ha

befaret de trakter det her gjelder før han

avgir sin uttalelse, i sistnevnte skrivelse

har han også bemerket at han ennu ikke

hadde fått inn alle uttalelsene fra derespektive fjellstyrer.»

FORSLAG TIL UTVIDELSE AVPLANTEFREDNINGEN MELLEM

SALTDALEN OG SULITJELMAAv Rolf Nordl2agcn.

Ved kgl. resolusjon av 8. mars 1928 blevet 6o km.2 stort område i Saltdalen i Nord.land fylke fredet mot innsamling og ødeleggelse av en rekke sjeldne planter. Området omfatter de merkelige fjell Solvågtind og Båtfjellet samt den berømte ogberyktede kalksteinsur Junkerdalsura.

Fredningsbestemmelsene omfatter i alt64 navngitte plantearter og hybrider efteren av avdøde overlærer Johan Dyring utarbeidet liste. En nærmere redegjørelseforeligger i det av dosent Hanna ResvollHolmsen i 1928 utgitte skrift (trykt i«Norsk Geografisk Tidsskrift» Bind II ogutsendt som særtrykk til Landsforeningens

medlemmer gjennem østlandske Krets).Her finnes også et kart over det fredlystefelt.

Jeg selv har ved to forskjellige anledninger stiftet bekjentskap med dette storslagne område, nemlig i 1920 da jeg sammen med konservator Ove Dahl botaniserte i Junkerdalsura og på Solvågtind, ogsommeren 1933 da jeg opholdt mig enukes tid i distriktet efter først å ha befaretde interessante planteforekornster ved Balvatnet syd for Sulitjelma. Disse støter optil Junkerdalsområdet, idet der bare er endagsrnarsj herfra og over til Balvatnet.

Siste sommer gjorde jeg flere nye plantefund i nærheten av det fredede areal. Således opdaget jeg på det lille fjell Skaitiaksla som finnes i det sydøstlige hjørne avfredningskartet i fru Resvoll—Holmsensskrift men utenfor fredningsfeltet, deninteressante kurvblomst A r n i c a a 1 p i n ai noen få eksemplarer. Denne art har hersin sydgrense i Norge. Botanikeren Somnierfelt anfører den i 1820-årene for«Saltdalens fjelde», men ingen av de botanikere som senere har bereist denne dal ognabodistriktene i øst, har noensinde støttpå den. Den må ubetinget være ytterst

Dc» fredede kc,-s61c,u,t .8 r «i a gi 6 ei i»

»»de, Båifjiie1 i 7»,>ke,daie,,. (W,,dhagc,> fot.).

Is

sparsom. På Skaitiaksla fant jeg bare sterile eksemplarer; men da jeg en uke i forveien hadde sett planten ved Sulitjelma,hvor min venn ingeniør Fr. Carison haropdaget den allerede for mange år siden,kjente jeg igjen dens karakteristiske blad.

Enda større utbytte gav en ekskursjonop gjennem Skaitidalen til Tausafjellet,som ligger en mils vei østenfor Båtfjellet.Tausa har tidligere vært meget vanskeligtilgjengelig, idet Skaitielven er umulig åpassere uten bro. Men nu er der kommetflere sådanne i nærheten av fjellgårdenSkaiti.

Tausa’s vestskråning mot Skaitidalen består til dels av de samme kaikholdige bergarter som har gjort Junkerdalen berømt,og her er der en eventyrlig rik flora, somimidlertid bråstanser lenger øst hvor dehårdere eruptiver begynner. Her opdagetjeg Sagina caespitosa, som i detnordlige Norge bare er påvist på et parlokaliteter i Troms fylke, samt P e d i c u1 a r i s fl a m m e a. Den siste vokser vedBalvatnet, men er aldri iakttatt i Junkerdalen. Hertil kommer A is in e ru b el i a(hirta i floraene), Poa arctica(flexuosa i floraene), Erigeron unalaschkensis, Draba alpina o. fl.Sammen med disse finner man de fleste avde for Solvågtind og Båtfjeliet angittearter (Carex nardina, Rhododendron lapponicum o. s. v.).

Da de ovenfor nevnte arter aldri er funnet innenfor det 1928 fredlyste areal,vilde det være en stor fordel om dettekunde utvides østover forbi Skaitiaksla ogTausafjell slik at også disse kommer med.Flere av de nevnte sjeldenheter befinner sigher ved sin sydgrense i Skandinavia1 ogda nettop studiet av en arts yttergrenserer viktig for bedømmelsen av dens van-

dringshistorie og økologi, bør man søke ågjøre fredningsfeltet så representativt sommulig.

Men efter min mening bør man i dettetilfelle sette sig enda større mål. Jeg tenker på Balvatnet og dets tradisjonsrikefjell. På den lave rygg som strekker sigøst for dette svære vann, opdaget prestenog botanikeren Læstadius i i8 en avNord-Europas sjeidneste planter, S a x i-fra g a a i Z 00 n. Først i 1869 blev dengjenfunnet her av Schlegel og Arnell, ogsenere har adskillige botanikere med vekslende hell prøvet å finne den. Mange harforsøkt sig fra Skaitidalen i syd, andrehar tatt veien nordfra via Suhtjeima ogtilbragt timer på «Læstadius-ryggen» utenå finne planten. Men i 1920 lyktes detingeniør Carlson, Ove Dahi og undertegnede å gjenfinne stedet. Der var fremdelesnok av eksemplarer, heldigvis.

Imidlertid hadde Carlson allerede flereår i forveien opdaget en helt ukjent ogrikholdig koloni av Saxifraga aizoonpå Baivatnets nordside, nemlig på det 85o

høie Skåddefjellet (Rosnevarre). Både1920 og 1933 hadde jeg anledning til å

befare dette merkelige fjell sammen medingeniør Carlson. Planten finnes her overen strekning av ca. 7 km. og i langt størreindividantall enn på Læstadius-ryggen.Ellers er Skåddefjellet meget fattigere påsjeldenheter enn Læstadius-ryggen. Jeg opdaget her i 1933 allikevel Rhododendron lapponicum og Calarnagrostis lapponica. Den sistes syd-grense i Norge har tidligere vært angitttil Ofoten; men da den i Sverige går sålangt syd som til Norrland, er det barenaturlig at den også finnes i Sulitjelma—Balvatn-trakten.

Skåddefjellet og i enda høiere grad

i6

Læstadius-ryggen er i videnskapelig henseende overordentlig interessante lokaliteter. De er nemlig renskuret av siste istidsbreer og beviser at de sjeldne planter måvære innvandret til Balvatnets omgivelserefler siste istid, antagelig fra vest og nordvest. Disse bør derfor i fremtiden efferlyses på glimmerskifer-marmorformasjo—nen nærmere Saltenfjord samt i strøketmellem denne og Beiarn. — Allerede Læstadius opdaget ved Balvatnet hybridenSaxifraga cotyledon x aizoon.Også denne har det lyktes Carison å gjenfinne, og i 1933 kunde jeg både hjemføreet par levende småplanter til dyrkningsforsøk i Muséhaven i Bergen og få tattfotografier av den. Hybriden er langtfrodigere enn begge foreldrene, som på

Læstadius-ryggen er kortvoksne og med-tatt av vinden.

I «Båtskaret» mellem Balvatnets syd-østre ende og den svenske grense fant jegi 1920 noen eksemplarer av den gule fjellvalmue Papaver rad icatum, som forøvrig optrer like i nærheten på svensk side(ved sjøen Mavasjaure og på Syd-Saulo),men som ellers i hele Nordland fylke bareer påvist ved Engabreen i Holandsfjord.

I 1933 foretok Carison og undertegnedeogså en lengere ekskursjon til det fjellpartisom ligger på Balvatnets sydside. På rektangelkartet har det ikke noe spesieltnavn, men det danner nordskråningen avArgaladej-massivet. Også her var der enfantastisk rik flora (bl. a. P ed i c u 1 a r i sfl a rn m e a og nesten alle de på Læstadiusryggen, Skåddefjellet og Tausafjelletfunne karplanter, dog ikke S a x i fra g aa i Z 00 n).

Fivis man i tilslutning til det eksisterende fredningsfelt i Junkerdalen kundefå også Skaitiaksla og Tausafjell (helt fraGraddiselva i syd og inn til Riksgrensen iøst),Argaladej, Læstadiusryggen og Skåddefjellet (Rosnevarre) inn under fredningsbestemmelsene, vilde man her få et i Nord-

v ifra “ a i ni vn Çkårlde/Jelh’t.

(Vrdlrrgen fot.).

Hilpiden Sa .rifraca ti in con x co ly le dontå Lattadiits,yg-e,, ved Balvatnet. fKordhagen fot,).

‘7

Europa helt enestående plantefelt sikretmot fremtidige efterstrebelscr. Når Nordlandsbanen nu om noen år kommer ned iSaltdalen, vil det være en lett sak å tasig en tur til Junkerdal og derfra til Balvarnet. En utvidet plantefredning vil dabli likeså påkrevet her som på Dovre vedDovrebanens anlegg.

Av Saxifraga aizoon, S. coty1 e d on og deres hybrid finnes der påLæstadiusryggen en så begrenset mengdeat energiske naturaliesamlere med letthetkan utrydde iallfall den ene av foreldreneog hybriden. Det vilde være en stor skamom denne, la oss si om 50 år, bare finnes igulnede eksemplarer i gamle herbarier!

Hittil har ingeniør Carlson, takket væresin ansettelse ved Sulitjelma Kobberverk ien menneskealder, kunnet holde opsynmed de plantesamlere som har avlagt besøk på Skåddefjellet og Læstadiusryggen.Disse må nemlig overnatte i Balvassbrakken, som tilhører verket, og dermed harman en viss kontroll. Men nu har Carlsontatt avskjed, og til tross for at der blandtSulitjelmas ingeniører er gode botanisketradisjoner, kan ingen vite hvor lengeskånsomhetens ånd vil holde sig blandt deøvrige funksjonærer og grubearbeiderne.Det er mange som gjerne vil tjene sig enskilling, og det er ingen tvil om at pressedeeksemplarer av den nevnte hybrid vilkunne skaffe en mann en smukk ekstrafortjeneste. For øieblikket er der vel neppe enstiger eller grubearbeider som ikke kjenner forekomstene enten ved selvsyn eller avomtale. Balvatnet blir jo hvert eneste årbesøkt av utallige fiskere og rnultesankercfra Sulitjelma, og nettop over Læstadiusryggen fører den populære rute til Mavasj aure.

Efter min opfatning bør Salefjellet på

Balvatnets sydvestlige side ikke tas med.Dette har en ytterst triviell flora grunnerhårde bergarter. Derimot synes den langesydgående forlengelse av dette fjell, mel-1cm Skaitidalen og Kjørrisdalen, som påkartet heter Slaipa, å være et rikt plantefjell. Mellem Slaipa og Salefjellet ligger etvann i 1033 m. høide som danner en naturlig begrensning mot nord. — Hvad Tausa,Argaladej og Læstadius-ryggen angår, såkunde man med fordel benytte grenserøysnr. 232 (Njallavarre røys) som begrensning i sydøst og røys nr. 236 (Isvats røys)som endepunkt i nordøst. Herfra må begrensningslinjen følge ryggen Dorroëokkamot Dorrovatnenes utløp og videre Risvannselva rett mot Risvannsbrakken ogBeritelvas utmunning i Balvannselva inord. Herfra må grensen føres over Beritvatnet og Nennajavre til vestenden av detkarakteristiske Fiskløsuatn (Guoletesjavre).

Trekker man herfra en linje sydovercf+er Rosnevatnene og Fuglevatnet til detsistes utmunning i Balvatnet, vil heleSkåddefjellet komme med. Syd for Balvanet bør grensen følge Skaitidalen inntilpunkt 635 i dalbunnen. Herfra stikkesgrensen op vestover til det ovenfor nevntevann i 5033 m. høide og videre sydover tilLeipibakken, hvortil det nuværende feltstøter op.

Fra Båtfjellets sydspiss bør grensen gåsøndenom Skaitiaksla og ellers helst følgeGraddiselva frem til Graddis fjellstue ogderfra rett inn mot grenserøys nr. 232.

For våre naturfredningsorganisasjonergjelder det å komme fremtidige misbrukog ødeleggelser i forkjøpet. Hvilke vanskeligheter den ovenfor skisserte plan vil støtepå har jeg for øieblikket ingen oversiktover. Den fastboende befolkning vil ikkepå noen måte generes av en eventuell

is

plantefredning. De to familier på Skaitiog de to nybyggere som har slått sig nedpå østsiden av Skaitielven, er leilendingerunder staten, og ellers finnes der ikke annetenn nornadiserende lapper innenfor heledet store område som er aktuelt i denneforbindelse. Renbeitningen kan fortsetteuhindret da denne på ingen måte betegnernoen fare for de planter det her dreiersig om.

Jeg kjenner dessverre mindre til eien—domsforholdene rundt Balvatnet. Hvad defjelividder angår som tilhører staten, såskulde den antydede fredning ikke støtepå noen som helst formelle vanskeligheter.Og med hensyn til Sulitjelmaselskapetseventuelle rettigheter ved Balvatnet, så erjeg overbevist om at selskapets direksjonlier vil stille sig mest mulig imøtekom—niende nettop fordi hverken Skåddefjelleteller Læstadius-ryggen synes å inneholdekisforekomster.

Dessverre bar Landsforeningen for øieblikket ikke noen aktivt arbeidende krets—forening i Nord-Norge som kan ta sig avdenne sak. Jeg selv ei- avskåret fra å arbeide videre med den, men jeg vil på detvarmeste anbefale planen. Da jeg ved selvsyn kjenner alle de distrikter som ovenforer nevnt, tror jeg at den skisserte begrensning av «Junkerdalen—Balvatnet fredningsfelt» tilfredsstiller de krav som idenne forbindelse bør tilgodesees. Da detneppe er sannsynlig at norske videnskapsmenn i en nær fremtid kommer til å besøke området, har jeg funnet det riktigstpå det nuværende tidspunkt, da mine egnereiseinntrykk er friske, å fremstille mittpersonlige syn på saken.

Utvidelsen av plantefredningsfeltet vilmedføre at den tidligere arcsliste måsuppieres nied adskillige nye navn, nemlig

Calamagrostis lapponica, Poaarctica, Sagina caespitosa, Alsine rubella, Papaver radicatum, Saxifraga aizoon og S. aizoon x cotylcdon, Sedum villosum, P oten ti ila ni v ca, P ed i cul aris flammea og Arn ica alpina.

Av den gamle fredningsliste bør ubetinget utgå Agrostis borealis og Ribesrubrum subsp. glabellum, da beggedisse er almindelige i subalpine—alpinetrakter over hele landet og også i Junkerdalen.

Jeg vil isteden foreslå G a r e x c a p it a t a, da denne ifølge konservator HSmith’s undersøkelser omfatter flere distinkte raser eller arter med karakteristiskutbredelse. Planten er ubetinget megetsparsom innenfor området. Dessuten børAntennaria carpatica tas med; i1920 fant nemlig Ove Dahi og undertegnede denne på svensk side mellem Læstadius-ryggen og Mavasjaure, og det kanneppe være tvil om at den eksisterer eteller annet sted i Balvatnets omgivelser.Ifølge Dyring (1900) anfører både Wablenberg og Læstadius denne art for Saltensfjelltrakter, men den er hittil ikke gjenfunn et.

Ved en eventuell fremtidig omredaksjon av plantelisten bor enkelte navnmoderniseres for å undgå misforståelser.De gamle navn, som f. eks. anvendes iBlytt-DahI: «Håndbog i Norges flora»,kan anføres i parentes. Dette gjelder følgende: Poa laxa, Triticum violaeum, Eriophorum callithrix,Braya alpina og Euphrasia salisb ur g en si s. Alle disse har i de senere årvært revidert av systeniatikere og fåttnye, riktigere navn. Den fremtidige listebør granskes omhyggelig før den skal

‘9

trykkes, ikke minst av hensyn til utenlandske botanikere, som hvis de kommer iskade for å innsamle fredede arter, kanundskylde sig med at de har misforståttnavnene. Av erfaring vet jeg at den nuforeldede liste som er opslått på fjellstuencpå Dovre, har gitt anledning til ufrivilligeovertredelser av bestemmelsene.

Til slutt vil jeg bare bemerke at der påBodø, i Sulitjelma, Rognan i Salten, Stor—jord, Junkerdal, Graddis og Skaiti, hvoralle turister i disse trakter avlegger besøk,bør slås op tydelige plakater angåendefredningsvedtaket. Sommeren 1932 varder i Junkerdal en utlending som vitterliggav en god dag i fredningsbesternmelsene.

Bergen i. mars 1934.Rolf lVordhagen.

Det av professor R. Nordhagen i foran-stående reiste spørsmål om en utvidelse avfeltet for de naturfredede planter i Junkerdalen og i forbindelse dermed en revisjonav fortegnelsen over de fredede plantervil bli optatt til behandling av Landsforeningen i 1934 (jfr. årsberetningen for1929 med bilag).

Mars 1934.

K. G. Gleditsch.

FREDNING AV FUGLEFJELLETANDOTTEN I FINNMARK

Hammerfest jæger- og fiskerforeninghar med skrivelser av 8. april og 23. juni1933 reist spørsmålet om å få fredetfuglefjellet Andotten på Sørøya, Hasvkherred, Finnrnark fylke.

Under 25. juli 1933 sendte Naturfredningsforeningen saken med fotografi- ogkartbilag til Landbruksdepartementet medanbefaling. Der uttaltes bl. a. — — «Da

det nu i høi grad trenges å verne om sjø-fuglene langs vår kyst, tillater man siginntrengende å henstille at det omhandledekystparti langs den sydvestre skrent avAndotten i Hasvik herred, Finnmark fylke,blir fredet forsåvidt fuglelivet angår ihenhold til naturfredningsloven av 2 .juli 1910 og 14. juli 1916.» — —

Saken har fra Landbruksdepartementetvært sendt skogforvalteren i Vcstfinnmarkog derefter i. november 1933 til fylkes-mannen i Finnmark til uttalelse. I brevav 2. mars 1934 meddeler Landbruksdepartementet at «saken ikke er kommettilbake fra fylkcsrnanncn.»

NASJONALPARK PA SVALBARD(VESTSPITSBERGEN)

I årsberetningen for 1926 er inntatt bl.a. et forslag fra dosent A. Hoel vedrørende utlegning av en større del av\Testspitsbergens nordvestre del som nasjonalpark. Forslaget blev med anbefaling avLandsforeningen for naturfredning i februar 1926 sendt Utenriksdepartementet,under hvilket departement Svalbard dengang hørte. Saker vedrørende Svalbardgikk senere over til Handelsdepartcni entet.

Med skrivelse av 27. oktober 1931 kornsaken tilbake til Landsforeningen, idetdepartementet anførte at der på grunn avforskjellige forhold burde anstilles nærmere undersøkelser om der ikke skuldekunne bringes i forslag et for øiemedetskikket område lenger øst på Svalbardsom nasjonalpark, mens det som botaniskpark 1) foreslåtte område antokes å kunnenaturfredes.

I) Ved kg!. resolusjon 26. februar 1932 b!ev detforeslåtte område botanisk fredet (se årsberetningen for 1932, 5. 3 r).

20

Botanisk fredning på Svalbard - Kgl. res. 9z 1932

I570

Område I: Moro’ og dd fbr Dkkson/jordon og Sasoenfiorden. Område II ‘Mel/en, Co/eodo/en og ,4dventda/enOmrådenes grenser

Saken blev fra Landsforeningen oversendt Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser med anmodning om å fremleggeet nytt forslag i henhold til departementets foran nevnte uttalelse.

Under.

desember 1933 mottok manderefter nedenstående forslag fra dosentAdolf Hoel:

«Total/redning av et område påSpitsbergen.

Ved valg av område for totalfredningcr der bi. a. særlig følgende hensyn å ta:

i. Området bør være interessant i geologisk henseende og ha en rikest muligflora og fauna.

2. Der bor være minst mulig industriellvirksomhet innen området og for ikkeå komme fangstmennenes interesserfor nær bør et distrikt velges hvorder ikke drives nevneverdig vinter-fangst.

3. Beliggenhetcn må være slik at maniallfall i noen grad har anledning tilå føre kontroll med at fredningenoverholdes.

Efter overveielse av disse forskjelligeforhold er man kommet til at man vilforeslå ‘)Kap Thordsenhalvøya og densfortsettelse nordover til Aust/jorden ogVest fjorden i Wijdefjorden. Floraen idette område er allerede fredet ved kgl.resolusjon av z6. februar 1932.

Områdets grenser vil bli som følger:Fra et punkt ved bunnen av Billefjorden(Petuniabukten) bredde 78 0 43’ lengde16 0 ‘ 40” en rett linje til toppen av

1) Se hosstående kart. Det nu som nasjonalparkforeslåtte område omfatter den nordvestligedel av det ved kgl. resolusjon 26. februar 1932botanisk fredede område og utgjør det partiav felt (I) som består av halvøya mellem Billefjorden og Dicksonfjorden.

Sfinkscn bredde 78 0 “ lengde i6 0

Herfra en rett linje i retning nord27

0 vest til det vestre hjørne av bunnenav Austfjorden, bredde 78 0 “ lengdei6 0 22 ‘. Herfra følger grensen vestkystenav Austfjorden rundt Kap Petermann,videre østkysten av Vestfjorden til bunnenav denne, bredde 0 o6’ 3 lengde i

0

33 ‘. Herfra følger grensen midten avUn iversitetsb reen, Over. Mariaskardet,langs hovedelven i Dicksondalen til bunnen av Dicksonfjorden, bredde 78 50lengde xy 0 22 ‘. Herfra følger grensenkystlinjen på østsiden av Dicksonfjorden,rundt Kap Wijk videre langs kysten avIsfjorden rundt Kap Thordson og viderelangs vestkysten av Billefjorden tilbake tilutgangspunktet.

Området er bygget op av bcrgartslagfra devon-, karbon- og triastiden. Devonformasjonen inntar størsteparten av området, i de sydligere strøk kommer karbon—og triaslag frem. Fra bunnen av Aust-fjorden og over Pyramiden går en forkastning, hvorefter partiet vestenfor ersunket inn, øst for forkastningen anstår ide nordligere strøk predevoniske granitter.I devonområdet er fiskefossiler funnet påflere steder, såvel ved kysten av Wijdefjorden som på østsiden av Dicksonfjorden. Over devonformasjonens lag kommerkarbonformasjonen med gipsiag (vedSkansbukta bl. a.), og lengst syd dannesfjellgrunnen av triaslag — overveiendemørke skifere, enkelte steder med tynnefosforittlag. I triasformasjonen er på vest-siden av Kap Thordsenhalvøya funnetrester av saurier.

Da floraen allerede er fredet er detunødvendig her å komme inn på den.

Særlig på vestsiden av Kap Thordsenhalvøya er der flere fuglefjell med en rik

22

bestand av fugl. Der er antageligvis ingenstor mengde rev innen området, de fåfangsthytter tyder på det, men der er revher, og en fredning vil sannsynligvis medføre en økning av bestanden. På syd- ogsydvestsiden av Kap Thordsenhalvoya erder vakre gressklædte strandsietter hvor-fra enkelte brede daler skjærer sig inn ilandet. Her var der tidligere en sikkerrenbestand. Man vet ikke om der nu holder sig ren der, men eftersom renbestandenpå Spitsbergen i det hele øker på grunnav totalfredningen av 1925 har man allgrunn til å gå ut fra at der vil trekke renfra nordkysten ned i dette område. Ingenav de dyrearter som er innplantet påSpitsbergen, rnoskusfé og hare, fins i dettedistrikt.

For tiden foregår der ingen industriellvirksomhet i dette område. Der er imidlertid to kullfelter, et omkring 1) Pyrarnidentilhørende det russiske selskap Arctic Ugolog et ved bunnen av Billefjorden tilhørende Svenska StenkolsaktiebolagetSpctsbergen. Efter all sannsynlighet vil derikke bli tale om å sette drift i gang vednoen av disse felter i en nær fremtid. Mendet kunde være verd overveielse om manskulde legge grensene for det fredede område slik at kullfeltene kom utenfor. Derved vilde det fredede område i sin helhetligge på statens grunn. På den vedlagtekartskisse er de to private områder skravert mcd rødt.

Efter de oplysninger som vi sitter innemed skal der innen området kun finnes2) fangsthytter. Disse er avlagt på ved

‘) på vestsiden av Billefjorden.2) Av fangstbyttenc ligger en på vestsiden av

Austfjorden, ca. km. nord for bunnen, en påøstsiden av Dicksonfjorden, ca. mo km. syd-vest for Citadellet, en på østsiden av Dicksonfjorden på neset ved innlopet til denne fjord,

foicdc kartskisse efter opgave fra fangst-mann Georg Bjørnness vinteren 1930—31.Vi tør ikke innestå for at disse opgaver erkorrekt. Såvidt vi vet er det særlig fangst-mannen Hilmar Nøis som fanger på. vest-siden av Billefjorden og som driver fangstså å si hver vinter. Fra hans side kan manvente protest mot fredning her. Fangst-feltet på vestsiden av Kap Thordsenhalvøya utnyttes visstnok sjeldnere.

Område ligger såpass nær den norskebebyggelse i Longyearbyen at der er overveiende sannsynlighet for at det vilde blikjent om noen tross fredningen fanger der.Iallfall vil ingen kunne slå sig ned påområdet for å drive fangst.

Det foreslåtte område er ennu for envesentlig del uutforsket. Fredningen måderfor ikke på noen måte være til hinderfor at man bygger varder på fjelltoppeneog samler fossiler til nøiaktig bestemmelseav bergartsiagenes stratigrafiske horisonter.Skulde der innen området bli funnet nyttige forekomster av en eller annen art, måfredningen heller ikke være til hinder foren eventuell utnyttelse av disse.

Adolf Hoel.»

Fra Landsforeningen blev forslaget sendtHandelsdepartementet idet man «på detvarmeste anbefalte at det foreslåtte område blir utlagt som nasjonalpark såledesat det blir naturfredet i geologisk, botaniskog zoologisk henseende i henhold til naturfredningsloven av 25. juli 1910 og 14. juli1916 (jfr. § i lov om Svalbard 17. juli1925).» — Angående kullfeltene uttalteman «at der formentlig må. kunne inntaslignende bestemmelser som i § 2 i resolu

en på vestsidcn av Billefjorden ved 78 ° 30’n. bredde, en på vestsiden av Billefjorden omtrent midtveis (ved kysten innenfor bokstavet‘i’ i ‘13ilIefjorden). K. G. G.

23

sjonen av 26, februar 1932 bestemt ellerogså undta de to områder fra fredningen.»

SJØELEFANTENE PÅ BOUVET0YA(se årsberetning S932 S. 3).

Til tross for at søknaden om fredningav sjøelefanter på Bouvetøya var anbefalt

Pr. 31. desember 1933 har østlandskekretsforening 99 livsvarige og 132 årligbetalendc medlemmer, tilsammen altså 231medlemmer.

Der er i 1934 kommet til 2 nye livs-varige medlemmer. Av årlig betalende erder kommet til og utgått I.

På generalforsamlingen april 1933 gjenvalgtes det uttredende medlem av styret,skoginspektør I. Rzsden. De øvrige medlemmer av styret er oberstløitnant K. G.Gleditsch, formann, dosent Hanna ResvollHolmsen, professor 1V. Werenskiold, drHerman Løvenskiolcl. Varamennenc: Dosent Å. I-bet, overrettssakfører Delphin,ingeniør Å. Bryn gjenvalgtes. Kasserer,revisor og sekretær: De herrer advokat Å.Heyerdahl, sekretær J. Printz og kapteinA. Printz gjenvalgtes likeledes.Formannens adresse er Vettakollen i Aker,Sekretærens —»— Fritzners gate 17,

Oslo.Kassererens —»— Karl Johans gate

29, Oslo.Årsberetning, revidert regnskap og ar

heidsplan for året 934 fremlagdes.

av Bergens museum (se årsberetningen fraVestlandske Krets) og Det naturvidenskapelige fakultet ved universitetet i Oslo harKirke- og Undervisningsdepartementetmed skrivelse av 28. februar 1934 meddelt— — «at departementet ikke finner åkunne anbefale at sjøelefantene på Bouvetøya fredes i henhold til lov om naturfredning av 25. juli 1950 og 14. juli 1916».

Foreningen burde ha mange flere medlemmer. Dersom ethvert medlem vi/deskaffe i hvert fall ett nytt medlem, vildedet vært en god begynnelse.

Nye medlemmer får brosjyren «Vernnorsk natur» gratis og så langt oplagetrekker også brosjyren om Junkerdalsren.

Innmeldelse skjer til sekretæren eller tilformannen.

Vettakollen, april 1934.K. G. Gleditsch.

HOVED0YASom i forrige årsberetning nevnt (se s.

11/1932) innsendte foreningen 1932 enforestilling til Forsvarsdepartementet omå naturfrede Hovedøya, der som bekjenthar meget stor interesse særlig i botaniskog geologisk henseende. Saken har værtforelagt Landbruksdepartementet og Oslokommune og derefter komnlandantskapetog Naturfredningsforeningen. Oslo formannskap har enstemmig uttalt, «at detikke — i alle fall i en overskuelig fremtid— bør komme på tale å utnytte Hovedøya til havneanlegg. I tilfelle av at med

ØSTLANDSKE KRETSFORENINGÅRSBERETNING FOR 1933

I

24

tiden de sønnenfor Hovedøya liggende øervil bli utnyttet i havnetrafikkens tjeneste,må det imidlertid regnes med at den mellem disse øer og Vippetangen nødvendigevei- og jernbaneforbindelse må gå overHovedøya. Forutsatt at det kan bli anledning til på denne måte å komme i forbindelse med de sønnenforliggende øer, skuldedet efter 1) havnestyrets og formannskapetsopfatning ikke være noget til hinder forat Hovedøya blir fredet som naturpark.»

Landbruksdepartementet har uttalt, «aten eventuell fredning kun bør gjøres gjeldende for de på øen voksende sjeldneplantearter. —

Kommandantskapet har under henvis

1) Uthevelsen gjort her.

ning til Oslo formannskaps uttalelse bl. a.bemerket «— — at nogen lovmessig fredning av 1—Jovedøen kan man ikke tilråde.Derimot vil Kommandantskapet la detvære sig maktpåliggende fortsatt å følgeden vei som militæretaten hittil har be-fulgt, mest mulig å verne om øen og søkebevart den naturherligheter.» — — —

østlandske krets har derefter ifølge anmodning fra Forsvarsdepartementet i brevav 27. oktober 1933 avgitt en ny uttalelseom delvis fredning av Hovedøya. På etfor anledningen utarbeidet kroki 1/2000har man inntegnet de områder som detansees mest påkrevet å få fredet.

Av hensyn til militæretatens øvelsester—reng, Oslo kommunes mulige fremtidigeønske om en gjennemgangsvei og de kom-

Luftfologrq/i nu de,, ,,,idtredel av Hovedeya.

25

munale bad har man funnet å burde innskrenke naturfredningen til et felt beståede av den nordvestlige del i tilslutning tilklosterruinene og et felt omfattende densydøstlige del. Innen disse områder harman de interessanteste plantefelter og geologiske formasjoner. Der henvises til skissen og flyvefotografiet hvor de to feltersom delvis kommer med på fotografiet erbetegnet med I og II. På kartskisesn erområdene skrafert.

Man har grunn til å tro at så vel Kommandantskapet som Forsvarsdepartementetvil gå med på en partiell fredning somforan nevnt. Men da dette spørsmål er blittkoblet sammen med spørsmålet om statensforhold til anlegg av flyveplass for Oslo,vil det formentlig ennu medgå nogen tidfør avgjørelse kan ventes truffet.

DYRELIVET I SØNDRE DEL AVNORDMARKA

(jfr. årsberetningen for 1932 S. 9—10).

Som i forrige årsberetning nevnt blev

dyrelivet innen et nærmere angitt områdeav Nordmarka fredet ved kgl. resolusjonav 2. september 1932. De «nærmere regler» for fredningen blev godkjent avKirke- og undervisningsdepartementet zo.april 1933.

Plakater inneholdende kart over området, ordlyden av den kgl. resolusjon ogde «nærmere regler» blev snarest efter opsatt på en rekke steder langs vei og stiinnen området efter samarbeide mellernOslo kommune og Naturfredningsforeningen under ledelse av bruksbestyrerFjellanger (Svendstuen).

Dessverre blev flere av de opsatte plakater revet ned i sommerens og høstens løpav ødeleggelseslystne mennesker. Plakateneer efterhvert erstattet med nye. Det hen-stilles inntrengende til publikum la disseplakater være i fred.

Opsyn med fredningens overholdelse erutført av Oslo kommunes skogopsynsmenni samarbeide med Akers politi. En delkrypskyttere er knepet og av politiet ilagtmulkt; deres geværer er beslaglagt. Takket være det gode vakthold er snikskytningen effterhvert holdt nede, og dyreliveter i en gledelig fremvekst. Såvel hare somskogsfugl og elg forekommer allerede i betydelig større mengder enn før — og århanen spilte ifjor vår omtrent som i gamledager på Fuglemyra. 30 århaner spiltesamtidig deroppe og de fikk — takket værefredning og effektivt vakthold — spille ifred.

Vi tillater oss nu mot egglegnings- ogklekningstiden å henstille til hundeeierneå respektere bestemmelsen om å føre hunder i bånd i tiden i. april—15. juli, sådyrene kan få være i fred i denne kritisketid. Vi er opmerksom på at dette forbudkan føles nokså hårdt for hundeeiere, men

Akershu

Ho ve c/ôyot

0 500r” .

26

Forslag er innsendt til Oslo og Akers

Det kan i denne forbindelse nevnes, atgjennem dr. H. Løvenskiold har vi fåttoverlatt 4 par halvtamme stokken der fraen sterkt interessert privatmann, som gjennem flere år har opelsket en stamme villeovervintrende stokkender. På sin eiendompå Nesodden har han ved å bygge småhusfor endene ved et tjern, f6re dem og verneom dem fått dem til å slå sig til også forvinteren.

Stokkendene holdes foreløbig inne i etskur ved Tryvasstua. Til våren er det meningen å forsøke å få dem til å slå sig tilro iTryvannene. Lar vi mennesker dem fåvære i fred, lønner de oss tifold; ti vakreresyn enn stokkandfamilier i sitt naturligeelement er det vanskelig å opdrive.

kommuner om innkjøp av ca. 150 mål avden vestlige del av Vettakollen, som ennuer i privat eie og som det ansees påkrevetå få bevaret i naturtilstand.

FREDNING AV DYRELIVET IDRAMMENS KOMMUNESKOGEREn ansokning fra Drammens kommune

om å få dyrelivet innen sine kommune-skoger fredet blev behandlet i september1932. Saken blev av Landsforeningen fornaturfredning varmt anbefalt, idet manforeslo at der skulde utferdiges kongeligresolusjon og nærmere regler overensstemmende med de for Nordmarka gjeldende.

Drammens kommune, hvis skogarealvesentlig ligger nord for byen opefter Bragernesåsen og Finnemarka, har sluttet sighertil, og saken har i nogen tid ligget fulltutredet i Kirke- og Undervisningsdepartementet og får forhåbentlig i en nær fremtid sin løsning.

Efterat dette var satt har Kirkedepartementet meddelt at man vesentlig av hensyn til at Drammens kommunes skogersees å bestå av mindre spredte skogstykker, hvor det antas at det ikke vil lykkeså fastholde noen dyrebestand, finner manikke å kunne anbefale den ansøkte fred-ning.

MØLENUte i den bredeste del av Oslofjorden

syd for Hurumlandet ligger de kjente holmer Tofteholmen, Vealøs, Ramvikholmenog Mølen. Tofteholmen, som særlig i geologisk henseende er overordentlig interes

__----\\ ..

det er nødvendig om skogene ved Osloigjen skal kunne bli rike på våre naturligeville dyresorter.

27

sant, eies av vår forening og er som bekjent naturfredet.

Mølen, som er den sydligste av disseøyer, er kjent for sin rike vegetasjon ogganske spesielt fordi det er en av de fåsteder i Norge, hvor der ennu er igjenmisteltein. I 1929 hadde Naturfredningsforeningen spørsmålet oppe om å søkemistelteinen fredet på Mølen, da den efteravismeddelelser og senere innhentede oplysninger fra distriktet var sterkt truetsom følge av efterstrebelser for salg. Eierenvar gunstig stemt for fredning, men detansåes for nytteløst uten vaktopsyn. Dessuten vilde han helst selge øya, og vår forening hadde ikke anledning til å kjøpe.Høsten 1933 er spørsmålet igjen blitt aktuelt, øya er nemlig tilbudt Oslofjordensfriluflsråd for en forholdsvis rimelig sum.Der pågår underhandlinger med 3 interesserte byer om å gi pengebidrag til kjøp avMølen og samtidig er vår forening forespurt om foreningen er interessert og kanyde økonomisk støtte.

Under 19. desember svarte vi at «vårforening er meget interessert i at denne øyblir sikret for kultivert og organisert friluftsliv, hvorved der kan være håp om åfå vernet om øyas rike vekstliv og daspesielt forekomstene av misteltein.» — —Det blev i styremøte enstemmig besluttet,at så langt vår innflytelse og økonomiskeevne rekker vilde vi hjelpe til ved erhvervelse av Mølen under forutsetning av atmistelteinen blev fredet og i håp om atfornødent vakthold blir etablert.

Denne sak er nu i beste gjenge, og derer begrunnet håp om at erhvervelsen gåri orden. Av kartet 5. i brosjyren omTofteholmen, som fulgte årsberetningen for1929, vil Mølens beliggenhet og størrelsekunne sees.

På henvendelse i brev av 26. september1933 fra Oslofjordens friluftsråd om vårforening hadde interesse av friluftslivet iOslofjorden og om den i tilfelle vilde opnevne en person som kunde representere

Ahsc(i,in.

28

friluftsrådet i vår forening og vår foreningi friluftsrådet, blev der under i i. oktober1933 svart at «da våre foreningers interesser i flere henseender såvidt skjønnes faller sammen eller i hvert fall tangerer hin—annen for Oslofjordens vedkommende»,fant vi å burde la oss representere. Somrepresentant opnevntes oberstløitnant K.G. Gleditscjj med professor 1V. Weren—slriold som varamann.

BLASEN (STENSPARKEN), OSLOI årsberetningen for 1930 er nevnt at

Oslo kommune hadde gitt vårt forslag omat Blåsen må bli bevart som naturpark ogat der ikke må bli anlagt brede veier, ikkeplantet store trær eller anlagt blomsterrabatter med praktblomster — sin tilslutning.

Oparbeidelsen av Stensparken med Blå-sen skal nu settes i gang, og bygartnerenhar under 5. august 1933 i sin innstillingangående dette arbeide uttalt: — — «Planen er at Blåsen forblir mest mulig urørt.Det arbeide som blir å utføre er tenkt innskrenket til kun å omfatte oprydning ikrattet, slik at de mest effektive skjule—steder blir fjernet. Videre nogen stier somgir så lett adkomst at også eldre kan ferdesderoppe. I det hele vil arbeidet gå ut påved minst mulige inngrep å få ‘Blåsen’ be-folket, slik at den lyssky trafikk som nudessverre har tilhold der kan ophøre.»

I vår henvendelse av desember 1930 harvi videre foreslått «at der kun blir lagt denødvendige fotstier, at der blir plantetmarkblomster tilhørende den stedlige florasamlet i grupper efter samråd med botanikere, at der blir plantet viltvoksendebuskvekster som ener og lignende, menikke store utsiktshindrende trær. Kort sagt,

at der søkes skapt et lite billede på naturlig norsk blomster- og buskvegetasjon tilnytte for undervisningen i botanikk og tilglede og selvstudium for naturvenner ogforskere.

På det lille platå øverst på fjeliknattenkunde der måskje anordnes relief (reliefkarter) av byen og omegn slik som manser den herfra.» — —

Til disse siste spørsmål har kommunenennu ikke tatt standpunkt i detalj, menforhåbentlig vil i hvert fall beplantningenav rnarkblomster bli utført så snart denfornødne oparbeidelse er utført.

SKRENTEN LANGS LYSAKERELVEN

I årsberetningen for 1929 er omhandleten henvendelse fra Naturfredningsforen ingen til godseierne H. Løvenskiold ogC. Lovenskiold om at skrentene ned motLysakerelven måtte bli utlagt som et naturfredet område.

Dette spørsmål er høsten 1933 tatt oppåny, idet de nærliggende «Velforeningcr »har rettet en henvendelse til eierne for 3.få dette interessante parti bevaret. Forhåbentlig vil spørsmålet bli avgjort i ennær fremtid slik at dette vakre og eiendommelige parti kan bli bevart i natur-tilstand.

SKAUGUMSÅSEN — SKAUGUMSUREN

Som nevnt i årsberetningen for 1932rettet Naturfredningsforeningen i februar1933 en forespørsel til eierne av Skaugumsåsens bratte sydskrent om å innvilgei en naturfredning av skrenten med nedenforliggende ur, som særlig i geologisk og

29

botanisk henseende er av meget stor interesse.

Fra to av eierne har foreningen fått avgjørende tilslutning til fredningen, nemligfra Hans Kongelige Høihet Kronprinsenfor Skaugums vedkommende og fra Askerkommune for kommunens vedkommende.Eierne av den østligste del har ikke ønsketå delta i fredningen og fra eieren av endel av sydskråningen har man ennu ikkefått helt bindende svar. Forhåbentlig vildette spørsmål bli løst i tide på vårparten,så fredningen kan bli effektiv til kommende sommer.

FREDNING AV FUGLELIVETLANGS VORMA

(jfr. årsberetningen for 1932 5. ss).

Der har i det forløpne år vært arbeidetvidere med denne sak. Efter anmodningholdt formannen i østlandske krets i april1933 foredrag med lysbilleder på Eidsvollom naturfredningsarbeidet i Norge og andre land. I november 1933 innmeldte denkomité som i distriktet arbeider med dettefredningsspørsmål at av de 139 eiendomsbesiddere, som har eiendommer med strand-linjer mot Vorma mellem Minne og Svanfossen, har 130 erklært sig for fredning,mens 9 ennu ikke har ønsket å gå med.Under 7. mars 1934 har Eidsvollskomitéeninnsendt en søknad med kartbilag visendeeiendomsforholdene langs Vorma. Søknaden vil snarest bli behandlet og videresendttil Kirke- og Undervisningsdepartementet.I Vorma hekker en rekke andefugler ogvadefugler, og ville svaner opholder sigher hele året. Det vil derfor være av storinteresse å få fuglelivet fredet langsVorma.

FOKSTUMYRA(se årsberetning for 5932 s. 8).

Spørsmålet om rett til fiske innen dennaturfredede del av Fokstumyra har vedvarende vært gjenstand for drøftelser.Efterat Høiesterett ved enstemmig dom avrr. juni 1932 hadde avgjort at også fisketinngikk under bestemmelsene i den kgl.resolusjon av 9. november 1923 om natur-fredning av Fokstumyra, har Landbruksdepartementet efter henstilling fra distriktet foreslått den kongelige resolusjon om-gjort derhen at fisket skulde undtas frafredningen. Naturfredningsforeningen, somfikk sig saken forelagt fra Kirkedepartementet, har i flere uttalelser, senest io. september 1933, på det bestemteste frarådetat der blev foretatt en endring som avLandbruksdepartementet foreslått. Samtidig har man tilrådet:«i) at den fremtidige eier av Fokstumyra

ikke gis rett til å fiske innen områdetslik som den daværende eier blev tilstått som en rent personlig og kunfor ham gjeldende rett,

2) at der henstilles til Landbruksdepartementet ved salg av fjeilstuen ikke åla deler av det fredede område med-følge i salget og fraskille det p3. forhånd snaue område som er fredet.» —

Med skrivelse av 8. november 1933 harKirkedepartementet sendt avskrift av sinsvarskrivelse til Landbruksdepartementetav s. d. sålydende:

«Til Landbruksdepartementet.I anledning av det ærede departements

brev senest av 31. juli iår tillater man sigå meddele til efterretning og videre kunngjørelse at nærværende departement ikkefinner å kunne anbefale nogen forandringav kgl. resolusjon av 9. november 1923om fredning av Fokstumyra. Efter Anton

.

30

Solbergs død er fredningen av fisk i omhandlede område total.

Knut Liestøl(sign.).

Per Vigstad(sign.).>

Beklageligvis synes saken dermed ikke åvære endelig avgjort. Påny har Landbruksdepartementet rettet en henvendelse tilKirkedepartementet om at fisket må bliundtatt fra fredningen og den kongeligeresolusjon av 1923 omgjort.

Styret i østlandske krets har derfor på-nytt fått saken til behandling og arbeiderfor tiden igjen med å søke bevart den natur-fred som staten for xx år siden etablertepå Fokstumyren og som har båret så godfrukt, men som den nu truer med å forstyrre.

Norsk entomologisk forening, som isommer (3.—5. juli) hadde arrangert etnordisk entomologmøte i Oslo, har efteranmodning vært gitt tillatelse til å besøkeFokstumyra og «herunder studere og inn-samle eksemplarer av forskjellige arktiskeog alpine insekter som forekommer i denneegn». Ekskursjonen lededes av bergmesterMUnster.

ER PLANTEFREDNINGEN PÅDOVRE EFFEKTIV?

Av RolJ Nordhagen.

Den plantefredning som ved kgl. resolusjon av 1) 9. september 1911 blev iverksattpå statens fjellstueeiendommer ved Hjerkm Kongsvoll og Drivstua har uten tvilgjort stor nytte. Jeg har inntrykk av atbåde almindelige turister, sommergjester

1) Se årsberetningen for 19t4.

og botanikere respekterer bestemmelsene.Da fredningen bare omfatter visse plante-arter efter avdøde professor N. Willes forslag, rnens atter andre kan innsamles ubegrenset, og da der ikke kan etableres nogetopsyn på de enkelte steder, er der selvsagtanledning til misbruk og camouflage. Jeghar også inntrykk av at enkelte botanikere,som har fått tillatelse av Kirkedepartementet til & innsamle inntil 5 eksemplarerav de fredede arter, forsyner sig en smulerikelig.

Jeg selv har helt siden 1913 ofte avlagtbesøk på Knutshø, som representerer botanikernes forjettede land. Her springer detstraks i øinene hvor heterogen den avprofessor Wille utarbeidede liste i virkeligheten er. Mens enkelte av de frededearter optrer i mengdevis, er andre uhyresparsomme og lokalisert til helt begrensedearealer. Dette gjelder således det lillegress Phippsia concinna, som jeghittil bare har sett ved Sprenbekkens kilder på sneleier samt et stykke opover mottoppen av Nordre Knutshø. Der finnes sålite av denne sjeldne art, som her har sineneste forekomst i Norge, at man i løpetav nogen timer gladelig kan innsamle rubbog stubb. Ja, jeg betviler at der finnes såmeget som ;oo eksemplarer i det hele tatt.

Av Papaver radicatum er dernu på selve Knutshø så lite igjen at jeg iløpet av de senere år bare har støtt pånogen få tuer. Heldigvis har denne adskillige forekomster på grusørene ved Driva,hvorav flere er vanskelig tilgjengelige, ogi traktene over mot Sunndalen i vest ogmot Foldalen i øst finnes der ikke så liteav den. Men det er stor synd hvis den forsvinner fra selve Knutsho.

Også den lille Sagina caespitosaer fremdeles sparsom, selv om den efter

3’

_‘o,dhag-e,, fol

fredningen synes ha tiltatt i hyppighet.Den er heldigvis så vanskelig å opdage også kresen i valget av vokseplasser at defleste ikke finner den.

Verre er det med enkelte arter somoverhode ikke er kommet med i professorlVilles liste. Dette gjelder således den interessante løvetann som oprinnelig blevkalt Taraxacum Reichenbachiiunderart d ov r e n s e, men som senere avden svenske forsker Dahistedt blev ophøiet til egen art T. d 0V ren s e. Denne

er i virkeligheten meget nær beslektet medden ekte T. Reichenbachii, som finnes på nogen få steder i de østerrikskeAlper. Senere har Ove Dahi også funnetden i Lom, og ifølge oplysninger fra fruElisabeth Ekman finnes den også på denannen side av Driva, nemlig på Nystuhø.

I almindelighet tar man de fleste løvetannarter ikke så alvorlig som andreplanter fordi der er så mange av dem.Men denne er ubetinget en av de merkeligste i hele Nord-Europa, og den må

4

Lb

fl i’ le,,, i si a li 0 ru eç i 0, ar’ de fredede ftlarile, !å Do tre.

32

absolutt beskyttes. Professor W/ille harenten ikke vært opmerksom på denne artden gang han utarbeidet sin liste, ellerhan har glemt den.

I året 1909 fant den svenske botanikerfru Elisabeth Ekman et eksemplar av enkrypende plante tilhørende nellik-familienpå Nordre Knutshø. Hun presset den, menførst i 5920 opdaget man i Sverige at detdreiet sig om et skudd av den uhyresjeldne plante Stellaria longipes,som i Skandinavia tidligere bare var funnet på nogen få lokaliteter i Finnmark,Troms fylke og Torne Lappmark. Daimidlertid ingen andre botanikere noen-sinde hadde påtruffet denne art på Knutsho, som jo er gjennemstreifet på kryss ogtvers av botanikere, og da det ikke lyktes fru Ekman å gjenflnne planten i naturen, blev fundet betraktet som litt av etmysterium. I juli 1925 avla jeg imidlertidet besøk på Knutshø og sannsynligvis undernedstigningen fra nordre topp støtte jegpå skudd av en plante, som forekom migmeget merkelig; men da den ikke blornstretantok jeg at det dreiet sig om en .rnisdannelse eller lignende av den vanlige G e r astium lapponicum. I august møttejeg fru Ekman på Kongsvoll og fortaltehenne om planten, som jeg dessverre haddekastet vekk. Vi blev da enige om at detsannsynligvis hadde vært 5 t e 11 a r i ai on g i p e s.’)

I de efterfølgende år har jeg gang pågang lett efter den samme på Knutsho utenspor av resultat. Men sommeren 1933,efter hele forgjeves bestigninger av fjellet, lyktes det mig endelig å finne plan

1) Kfr. avhandlingen »Three new bicentric Plantsin the South of Norway» i »Nytt Magasin forNaturvidenskapen» 1927 (p. 94), hvor sakenomtales av fru Ekman.

ten. I virkeligheten står den på en flekksom utallige turister og botanikere harpassert i årenes løp, og nettop der hvorjeg 1925 gikk op, men ikke ned frafjellet! Det gikk altså hele 24 år mellemde to fund av Stellaria longipes påKnutshø.

Også Siste sommer var planten sten1,men eksemplaret fra 1909 bærer blornst.Den sydnorske rase er i flere henseenderforskjellig fra den nordskandinaviske, etinteressant forhold som jeg skal behandlei en annen forbindelse. — Hvor meget derfinnes av denne planteart på Knutshø, erdet foreløbig umulig å si. Den flekk somjeg opdaget, inneholdt spredte skuddgrupper over et areal på io—15 rn.2 Da detallerede var blitt aften og tåke innen jegopdagct plantcn, måtte jeg hurtigst muligtraske ned fra fjellet efter i 9 timer ufravendt å ha stirret på marken.

Det er innlysende at denne «akkvisi—sjon» til Knutshøs flora vil bli meget efter-strcbt, og så lenge planten ikke er fredet,kan hvem som helst forsyne sig ubegrensetav den. Jeg mener derfor at tiden nu- ermoden til å revidere hele den gamle fredningsliste.

En del av dc arter som professor Willefestet sig ved, kan trygt utgå. Andre krever ubetinget totalfredning i den forstandat det kun skal være tillatt for videnskapsmenn i spesielt ærend (ikke hvilken somhelst amatørbotaniker) efter bevilgning avdepartementet å foreta innsamling. Avsådanne arter kan nevnes P h i p p s i aconcinna, Taraxacum dovrense,Papaver radicatum og Stcllariai on g i p e s. For de øvrige gode arter børde nuværende bestemmelser oprettholdes.

Den gamle liste, som er slått op på fjellstuene, inneholder også helt umoderne la-

33

tinske navn, som i nyere floraer er utbyttetmed riktigere betegnelser. Også av dennegrunn trenges der en revisjon. Forhåbentlig vil Landsforeningen i en nær fremtidkunne ta sig av denne sak og nedsette enkomité, som kan fremlegge forslag tilmere rasjonelle fredningsbestemmelser.

RoIf Nordhagen.

34

Fortegnelsen over de ved kgl. resolusjonav 9. september 1911 fredede planter påDovrefjellene vil efter det av professor R.Nordhagen i foranstående oplyste bli optatt til revisjon.

Landsforeningen for naturfredning i Norge.

1-’ a a v er r « d i ca i ,é «g ande,’a,’ien dov,ense

FREDEDE TRÆR i

En harmonisk vokset vakker bjerk påJønnevald gård i Gjerpen herred, Telemark, er naturfredet og fredningen ting-lest ved tinglysningstinget for Gjerpensorenskriveri i. september 1933. Bjerkensom står ca. o m. fra uthusene på Jønnevald like ved bygdeveien opgis å ha enhøide på ca. 20 m. og en ornkrets i brysthøide på 3.70 rn. Dens alder opgis til 2 à300 år.

Bjerken har en viss lokalhistorisk interesse, idet den omhandles i fru postinspektør Bodenhoffs brev fra midten av forrigeårhundre under navn av «Faders Birk».

Brevene er gjengitt i boken «Et lykkelighjem, tidsbilleder i breve fra Norge», utgitt av E. Bodenhoff 1909, Gyldendalsforlag.

2 store eiketrær på Hollebøl i Hobølherred, Østfold fylke, er naturfredet ogfredningen er tinglest ved Moss sorenskriveri 22. august 1933.

Den største eiken, som er et harmoniskvokset tre med en mektig, sterkt forgrenetkrone, står midt ute på jordet. Stammensomkrets i brysthøide er 3.78 m. Ca. 3 m.over marken deler stammen sig i 5 sværegrener. Kronens største diameter opgis tilca. 24 m. og treets høide opgis til ca. i8 m.

Det annet eiketre, som er litt mindre,står inne i en tett lund av andre løvtrær(asp, bjerk, rogn) litt ut til siden.

Disse eiketrær har bygdehistorisk interesse og omhandles bl. a. i «Budstikken» for18 17—18, hvor det står:

«I Haabel findes kun tre Egetræer, somere meget gamle og tykke, og da de staaepaa Bøndergaarde, der for deres Beliggenheds Skyld neppe nogensinde have væretbeboede af nogen Stormand, der av Curiositet have plantet disse Træer, maae manvel antage at Naturen selv har sat demher; men skulde den da have hensat dissetrende uden Slægt og Venner? Neppe; ogdog ved ei de ældste Mænd i Sognet atEgetræet nogensteds og nogentid her harværet at finde.»

To av de i «Budstikken» nevnte trær eraltså nu naturfredet.

En eik med en meget vakker krone igrensen mellem to villaeiendommer, g.nr.3, br.nr. 24 og g.nr. 42, br.nr. i8 i VestreAker er fredet ved kgl. resolusjon av ii.Fade,s Bhk’.

35

. •j;:

‘.1

august 1933 mot beskadigelse eller ødeleggelse av enhver slags.

En mektig eik ved øverland i Seljord,Telemark. Plassen øverland, hvor eikenstår, tilhører karnmerherre N. F. Aall,Ulefoss. Den ligger på en høide av 330o. h. i det uveisomme terreng mellem Seljordvatnet og Flåvatn.

Idet årsberetningen skal trykkes seesOslo kommune med tilslutning av byensblomsterhandlere å ha besluttet at villeblomster på rot fremtidig ikke skal selgespå torvene og hos blomsterhandlerne.

Eiken som er en av de største kjente iNorge er ca. i m. høi; stammens omkretsved foten er 8.7 m. og i mannshoide 7.8 m.Fra mannshøide grener der ut mektige armer. En del av toppen blev under en stormfor 6o år siden knekket. Fredningsvedtaketer tinglest ved tinglysningstinget for NedreTelemark sorenskriveri den i5. februar‘934.

Naturfredningsforeningen er byens fedreog blomsterhandlerne i Oslo dypt takknemlig for denne beslutning. For blåveiseni Oslo omegn kan der nu være håp.

4;

i:-.

ted O,’e,Ia,,d / se/Ja, ? ef/t, e,, ?eCnnlg-a, /a,4/s’j,, 1k.

36

ÅRSBERETNING FRA

FORENING FOR NATU

Den 28. januar 1933 avholdtes ordinærgeneralforsamling på Victoria Hotell under ledelse av formannen L. A. R. Aadnesen.

Til stede var y6 medlemmer.Efterat forskjellige indre anliggender var

behandlet, blev følgende herrer valgt tilstyre for 1933

Jsalesen, formann; TIy. Dahi, viceformann; M. Dable, sekretær; Ths. Fjerme—stad, kasserer; TV. Andersen, hjelpekasserer.

Det besluttedes å bevilge kr. ioo somekstrabidrag til utgivelse av landsforeningens årshefte. En forutsetning herfor varat der blev trykt medlemsfortegnelse.

Av saker som har vært behandlet i åretkan nevnes:

SANDVED I HØYLANDForeningen mottok henvendelse fra hr.

Peder Sandved om bistand til å få gravhauger og 2 stensetninger på hans eiendomg.nr. 42, br.nr.

,Sandved i Høyland, fre

det ved lov. Endel medlemmer reiste tilHøyland og foretok opmåli