10 12 17Landets yngste prest

Gamle ting blir andre ting

Erik Waaler blir ny NLA-rektor

Hilsen NR. 2 – JUNI 2014 – ÅRG. 48

Kvaliteti utdanningen

Side 4-9

2 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 14.500

Forsiden: NLA Høgskolen jobber stadig med å forbedre seg og ønsker kvalitet i alle ledd. Illustrasjonsofot: Yay Micro

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette kommer i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

Postboks 74 Sandviken, 5812 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: post@nla.no

www.nla.no | www.facebook.com/nlahogskolen

Bankgiro: 8220 02 88625

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Øystein Dypedaloystein.dypedal@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Alice Teglealice.tegle@nla.no

Innhold

4– Kvalitet er et være eller ikke være for oss. Uten minst like høy kvalitet som de statlige høgskolene og universitetene, er ikke kristne høgskoler et tilfreds-stillende alternativ for studentene, sier professor Gunhild Hagesæther.

NLA er avhengig av kvalitet

7– Lærarar som ligg tett på forskings-fronten og har stor interesse for faga sine, har meir å gje. Dei vil vere opp-datert på kunnskap og vil kunne yte betre undervisning, forklarar prorektor for forsking Erik Waaler.

Forsking er viktig

14638 personer har NLA Høgskolen som førsteprioritet i sin søknad til Samor-dna Opptak, mot 740 i fjor. Totalt har 4167 personer søkt NLA Høgskolen.

Færre søkere totalt

20– For å leve gode liv i eit godt sam-funn, må visdom og kjærleik få styre bruken av kunnskap og teknologi, seier fyrstelektor i pedagogikk Stein M. Wivestad.

Med visdom og kjærleik

23– Det har vært en fantastisk arbeidsplass og jeg har hatt det godt her, sier kontorfullmektig Laila Fagerlid som 30. mai gikk av med pensjon etter 42 år ved NLA.

Takker for seg etter 42 år

3H I L S E N 2 – 2 0 1 4

KvalitetI DAG KAN EIN OFTE få inntrykk av at det er lettare å få svar på spørsmålet om korleis ein skal sikre kvalitet enn på det meir grunnleggande spørsmålet kva kvalitet er.

KVALITET MÅ ALLTID SJÅAST i lys av eit formål. Den beste personbil fell gjennom dersom formålet er å flytte mange tonn stein raskt og effektivt, og ein lastebil er ikkje godt eigna til pizzaleveranse i smale bakgater. Vedtektene våre seier: «Ut fra en kristen forståelse av natur, menneske, kultur og samfunn har NLA Høgskolen som formål å fremme danning, dyktiggjøre mennesker til tje-neste i hjem, arbeid og fritid, og bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer.»

BÅDE INTERNE ORGAN VED HØGSKULEN, styret og generalforsam-linga har i vår gjort vedtak om at det skal utarbeidast eit profildokument som utdjupar og aktualiserer dette formålet. Parallelt med det vert det utarbeidd eit verdidokument som utdjupar basisparagrafen, altså vår verdiplattform. Gjennom arbeid med dette kan det utviklast ei felles forståing av kva høg- skulen er og skal vere. Denne prosessen som involverer både studentar, tilsette og styrande organ har soleis verdi ut over sjølve dokumentet.

SPØRSMÅLET OM VI ER RELEVANTE for dagens og morgondagens sam-funn er ein viktig del av kvalitetsarbeidet. Når vi skal vurdere høgskulen i lys av dette, er det naturleg å spørje tidlegare studentar og arbeidsgjevarar om korleis dei vurderer utdanningane, undersøke om forskinga vert lagt merke til og sitert, og vidare analysere samfunnstrendar som grunnlag for vidare utvikling. Men vårt oppdrag har også ein annan dimensjon. Vi har noko som samfunnet kanskje ikkje etterlyser, men som likevel er relevant. Når vi løfter dette fram i eksterne samanhengar, kan vi få tilbakemeldingar av typen: «Så flott at nokon endeleg sette ord på dette!» Det paradoksale er at det som ikkje er etterspurt ofte er etterlengta.

RELEVANSKVALITET ER IKKJE å snu kappa etter vinden. Gjennom forankring i bærekraftige grunnverdiar vil vi kritisk og konstruktivt møte dagens lokale, nasjonale og globale utfordringar. Eller sagt enkelt: Vi vil ut frå kristne grunnverdiar bidra til å bygge ei god framtid for komande generasjonar. Kvalitet skal hos oss vurderast i lys av dette formålet.

Svenning BjørkeProrektor for utdanning

Vi vil ut frå kristne grunn-

verdiar bidra til å bygge ei god fram-tid for komande generasjonar.

4 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

– De kristne høgskolene trenger høy kvalitet og kompetente forskere for å sikre at spørsmål som det fra et kristent utgangspunkt er viktig å få belyst, faktisk blir forsket på, sier professor Gunhild Hagesæther.

Hun er med i NLA Høgskolens lokale kvalitetsutvalg, LOKUT, og har gjen-nom et langt liv i høgskolesektoren

jobbet for god kvalitet i høyere utdanning.

Kvalitet for studentene– Kvalitet er et være eller ikke være for oss. Uten minst like høy kvalitet som de statlige høgskolene og universitetene, er ikke kristne høgskoler et tilfredsstillende alternativ for studentene, sier Hagesæther.

– Men vi kan i tillegg vektlegge andre sider ved kvalitet enn de statlige institusjonene. For eksempel er det avgjørende for oss at men-

neskesyn og profesjonsetikk står høyt i våre fag, legger hun til.

Kvalitetsarbeidet ved høgskolen blir kontrollert av det nasjonale kvalitetsorganet NOKUT, og akkrediteringen som høgskole er avhengig av deres godkjenning. NOKUT evaluerte NLAs kvalitetssystem i mai og gir sin tilbakemelding til høsten.

Det betyr noe hvem forskeren erUniversitets- og høgskolesektoren har et ansvar for at det drives forskning med høy kvalitet i Norge. Problemstillingene som velges og måten det forskes på, har betydning for hvilke resultater en kommer frem til.

– Da jeg ledet evalueringen av KRL-faget i grunnskolen, stilte vi fra NLA spørsmål til foreldrene, lærerne og elevene. Et av temaene var om de burde lære, og om de lærte, at det de hadde lært hjemme var sant og rett, eller at ingen kunne vite hva som var sant og rett.

– For oss var det viktig å stille slike spørsmål, mens andre forskere ikke ville tenke slik, forteller den erfarne professoren.

Forskningsbasert utdanningEt krav for å opprettholde akkrediteringen

som høgskole er at utdanningen skal være forskningsbasert. Det stilles krav til andelen personer med førstekompetanse knyttet til de ulike studiene. Kompetanseoppbygging er ressurskrevende både økonomisk og personal-messig. Arbeidsinnsatsen for å bli førsteaman-uensis eller førstelektor er normalt tre år. For å få dosent- eller professorkompetanse må man regne det dobbelte.

– Det er helt avgjørende for oss å ha en stabil økonomi for å klare å opprettholde og øke kompetansenivået blant de ansatte. For NLA Høgskolen inkluderer dette støtte fra de som står bak oss, både i bønn og gaver, smiler professoren. Hun legger til at også i arbeidet med å etablere nye fagtilbud er inntektene fra gavene viktige.

– Staten gir oss støtte etter avlagte studie-poeng, og derfor må vi forskuttere utgiftene til utvikling av nye tilbud. Ikke minst derfor er vi svært takknemlig for alle som støtter oss, avslutter hun.

Sissel Mæland

Avhengig av høy kvalitet for å gjøre en forskjell

– VI KAN I VEKTLEGGE andre sider ved kvalitet enn de statlige institusjonene. For eksempel er det avgjørende for oss at menneskesyn og profesjonsetikk står høyt i våre fag, sier professor Gunhild Hagesæther. Foto: NLA-arkiv

5H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Mye står på spill for NLA Høgskolen når et regjeringsutnevnt ekspertutvalg nå gjennomgår finansier-ingsordningen for uni-versitet- og høgskole-sektoren.

På ene siden står de store universitetene som ber om at forskningsprosjekt som støttes av EU og Forskningsrådet,

samt utdanning av doktorgradskandidater skal honoreres mer. På andre siden står NLA Høgskolen og andre høyskoler, som tilnærmer seg kvalitet ved nærhet til studenter, under-visningskvalitet, individuell veiledning og tett forhold til praksisfeltet.

– Den nye regjeringen har sagt at den skal styrke kvaliteten på høyere utdanning. Faren er at en ny finansieringsordning først og fremst blir en styrking til de store universite-tene. Det er de, som ved sin forskning, har den høyeste kvaliteten i så måte, sier rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen.

– For NLA Høgskolen kan en slik ordning være alvorlig.

– Dette kan knekke de små institusjonene, sier Kvam, som mener at tilskudd til spiss-kompetanse på internasjonalt nivå derfor må inngå i en egen støtteordning.

På studentenes sideKvam satt selv i Mjøs-utvalget som står bak dagens finansieringsordning. Han forstår likevel Norsk Studentunion, som mener den fører til at universitetene prioriterer kvantitet fremfor kvalitet.

– Studentene har i den landsomfattende undersøkelsen Studiebarometeret 2013 ut-trykt ønske om mer individuell veiledning og tettere forhold til praksisfeltet.

– Kvalitet er også forholdet til studentene, undervisningskvalitet og nærhet til ar-

beidslivet, sier Kvam.Hvis utvalget vektlegger dette har NLA

Høgskolen en klar fordel.

Ønsker likebehandlingSkulle ekspertgruppen lytte til Bjarne Kvams råd har han ønskelisten klar. I tillegg til å opprettholde dagens finansieringsordning som honorerer publisering og studiepoengproduk-sjon, ønsker han at private og offentlige læresteder likestilles.

– Vi håper å bli likebehandlet med de of-fentlige lærestedene når det gjelder hva som ligger i grunnfinansieringen. Det vil si at vi får inn husleie til private, og at vi får tilgang på tilskudd som ikke går direkte gjennom statstilskuddet.

Regjeringen skal etter planen legge frem en stortingsmelding om den nye finansierings-ordningen ved årsskiftet 2014-2015. Ekspert- utvalgets anbefaling danner grunnlag for denne.

Alice Tegle

Vil regjeringen satse på «NLA-kvaliteten»?

Bevilgningen til universiteter og høgskoler

Utgjør i år 29 milliarder kroner.Dagens ordning: Prioriterer grunntil-skudd (som fast tilskudd til drift) og resultatbasert tilskudd (for studie-poeng og forskningspublisering).

Ny ordning: Et regjeringsutnevnt ekspertutvalg skal «gjennomgå mo-dellen for finansiering av universite-ter og høgskoler, og fremme forslag til hvordan denne kan forbedres».

REKTOR BJARNE KVAM ved NLA Høgskolen er på linje med studentene med tanke på hvordan han vurderer kvalitet i høyere utdanning. Foto: Øystein Dypedal

6 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

I slutten av april åpnet NLA Høgskolen den digitale por-talen «Si fra!» der studentene kan legge inn meldinger om læringsmiljøet. Portalen vil være en viktig del av kvalitetsarbeidet sammen med læringsmiljøutvalget, studentparlamentet og an-dre tiltak.

En måneds tid etter åpningen var det kommet inn omkring 30 meldinger via «Si fra!»-portalen, hvorav 50% handler

om ting som kan forbedres. 20 % handler om «alvorlige feil eller mangler», og resten er meldinger fra studenter som gir positiv respons om hva NLA Høgskolen er god på.

– Det er tydelig å lese at studentene setter pris på at vi har åpnet for slike meldinger og at de er glade for å ha fått en plass å gå med det de har på hjertet. Noen har også nevnt at de gjennom dette har blitt minnet på at det er best å gå direkte til dem det gjelder når det er noe som skal tas opp, og det er jo også bra, sier rådgiver for utdanningskvalitet Tove Sneås Skauge.

Hun understreker at alle henvendelsene

selvsagt blir fulgt opp og at studentene får skikkelig tilbakemelding på saksgang og even-tuelle løsninger.

Sentralt LMURent formelt skal læringsmiljøet ivaretas av høgskolens styre og læringsmiljøutvalget (LMU) ved at styret har det overordnede ansvaret for at de lovpålagte bestemmelsene om læringsmiljø blir gjennomført, og LMU bidrar til at dette skjer. Etter fusjonen 1. januar 2013 mellom NLA Høgskolen, Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate har det vært arbeidet med å få på plass et sentralt LMU med representanter fra fire lokale læringsmiljøutvalg, da med lokalt LMU ved både Sandviken og Breistein i Bergen.

– Det har vært en viktig prosess å komme dit i dag, at det er LMU på hvert lærested, og et sentralt LMU, sier leder for sentralt LMU Bjarte Søvde, som videre uttrykker glede over at «Si fra!»-portalen har kommet til.

Kvalitetssikring– Kjernen i LMU sitt arbeid er å ivareta oppgaver som gjelder studentvelferd, det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet, studiemiljøet ved høgskolen generelt, og institusjonens arbeid med kvalitetssikring og evaluering, forteller Søvde.

Med seg i dette arbeidet har han leder og nestleder, henholdsvis student og ansatt, fra hvert av de fire lokale utvalgene, samt en rep-

resentant fra ledergruppa oppnevnt av rektor. Selv er Søvde valgt av studentparlamentet.

Det psykososiale viktigLeder for LMU på Gimlekollen, Christina Stenbek, er den som har vært med lengst i LMU-arbeid av de nåværende student-medlemmene sentralt. Hun opplyser at LMU sin virksomhet kan komme til uttrykk på mange måter.

– Vi vurderer det fysiske læringsmiljøet ge-nerelt, og hvordan tilretteleggingen er for stu-denter med nedsatt funksjonsevne spesielt. I forhold til studentvelferd står vi for eksempel i nær kontakt med de som har ansvar for fad-derordningen og det som gjøres for at alle skal kunne finne seg til rette og trives i miljøet.

Hun forteller videre at også det pedagogiske og digitale læringsmiljøet ligger under LMU sitt mandat å følge opp. Men ikke minst viktig er arbeidet omkring det psykososiale læringsmiljøet, og at den enkelte opplever å mestre hverdagen som student.

– For å bidra til dette inviterte vi sist høst lege og professor Ingvard Wilhelmsen til Gimlekollen for å snakke om å være sjef i eget liv. Mange fikk hjelp til å endre holdninger i studiehverdagen og til å snakke om ting med sine medstudenter, smiler Stenbek som er godt fornøyd med at høgskolen nå har fått på plass en ordning for LMU-virksomheten både lokalt og sentralt.

Egil Sæbø

For bedre læringsmiljø

– DET ER GLEDELIG at vi har fått «Si fra!»-portalen. Den er et viktig redskap for høgskolen og læringsmiljøet på de ulike studiestedene, sier leder for sentralt LMU Bjarte Søvde (nr to frå høyre). Bak f.v. Svenning Bjørke, Trude Kyrkjebø (Breistein), Olga Kvitstein (Gimlekollen), Tove Sneås Skauge (Bergen). Framme f.v. Lul Abdi Arab Elmi (stud. Sandviken), Synnøve Aarskog (stud. Breistein) Bjarte Søvde (stud. Sandviken) og Chris Wales (Gimlekollen). Marie Vangen Larsen (stud. Staffeldtsgate), Chris-tine Stenbek (stud. Gimlekollen) og Cathrine Borgen (Staffeldtsgate) var ikke med da bildet ble tatt. Foto: Steinar M. Heggen

7H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Dei siste åra har forskinga ved NLA Høgskolen resultert i stadig fleire publikas-jonar, men kva har dette arbeidet eigentleg å seie for høgskulen?

Utdanninga på NLA Høgskolen skal vere forskingsbasert. Det er eit av krava departementet har sett for

høgskuleutdanning, og slik er det for alle høgskular. Og for prorektor for forsking Erik Waaler er det ikkje tvil om at forskinga aukar kvaliteten på utdanningane som NLA tilbyr.

– Lærarar som ligg tett på forskingsfronten og har stor interesse for faga sine, har noko å gje. Dei vil vere oppdatert på kunnskapen stu-dentane får og vil kunne yte betre undervisn-ing, forklarar Waaler.

Han peikar på at det ved ein høgskule ikkje berre er lærarane som forskar, men for ein del av utdanningane ligg det og forskingsarbeid studentane må gjennomføre i studieløpet.

– Til dømes har ei masteroppgåve gjerne frå eit halvt til eitt år med forskingsarbeid i seg, og då er det viktig at dei som skal rettleie studentane har erfaring og driv forsking sjølv.

God forskingSkal det som vert forska på føre fram til noko resultat, er det viktig at kvaliteten på det som vert gjort er bra, men å vurdere kvalitet på forsking er ikkje ei enkel sak.

– Å seie noko generelt om kva som er god forsking, er ikkje lett. Eit av dei tydlegaste kvalitetsstempla er å få forskingsresultata publisert i eit av dei prestisjetunge tidsskrifta. Og innanfor det norske systemet er det fokus på at om lag ti prosent av det ein publiserer skal vere på øvste nivå, fortel Waaler. Han understrekar at god forsking og vert publisert i dei meir vanlege tidsskrifta.

Det kan som alle stadar variere kva betyding ulik forsking har og kva nytteverdi samfunnet får av den, men Waaler trur ny kunnskap er nyttig på alle områder.

– Basisforsking kan til dømes nyttast i samfunnet på ei måte som ikkje har vore gjort før, og nokre monografiar påverkar forskarar som skriv lærebøker. Slik vil ny kunnskap med tida ha potensiale til å skape eit betre samfunn, seier prorektoren.

Vurdert av andre forskararForskingsarbeidet på NLA Høgskolen vert vurdert gjennom årleg rapportering av arbei-det, men den viktigaste vurderinga ein får er gjennom fagfellevurdering.

– Det vil seie at artiklar eller bøker frå forskarane vert vurdert av andre forskarar i høve til å det er godt nok å trykke. Så får ein tilbakemelding med forslag om endringar, avslag eller at det kan gå rett på trykk.

– Ei slik vurdering vil alltid vere skjønns-messig.

– Men så har vi mange forlag og tidsskrift

å velje mellom slik at det ligg ikkje hindrin-gar for å få publisert noko om ein har eit grunnsyn på livet og verda, skyt Waaler inn. Og for NLA Høgskolen er grunnsynet viktig, og gjennom at dei tilsette viser tilslutning til verdigrunnlaget, sikrar høgskulen sitt verdisyn.

– Det vil ikkje seie at vi kan sensurere forskingsresultat. Vi må sjå på forsking som forsking, men vår kristne ståstad har innverknad på forskinga. Akkurat som eit ateistisk grunnsyn vil prege forskinga for dei som har ei slik forståing av røynda.

Med enorm auke i forskingsproduksjonen dei siste åra og jamt stigande tal på bøker som vert publisert, får forskinga på NLA Høgsko-len fleire sjansar til å vise igjen i samfunnet.

– Vi har hatt den høgaste auken av høgsku-lane dei siste åra, fortel ein fornøgd prorektor for forsking.

Steinar M. Heggen

Forsking med kvalitetsstempel

PROREKTOR for forsking, Erik Waaler meiner det ikkje er tvil om at forskinga NLA Høskolen driv, er med på å auke kvaliteten på utdanningane høgskulen tilbyr. Foto: Øystein Dypedal

8 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Målet er at studentene skal få livsnær og fremtidsrettet kunnskap de kan leve av.

– Med NLA Høgskolen har vi ressurser til å sette høyere krav, både til oss selv og studentene, sier førstelektor og fagansvarlig Peter Sandwall og høgskolelærer John Børge Askeland.

De øker nå kravene både til undervisnings-kvaliteten og det faglige innholdet i emnene.

– For å skille ut de best kvalifiserte søkerne velges nå alle kandidatene ut gjennom teore-tiske og praktiske opptaksprøver og intervjuer.

Askeland understreker imidlertid at selv om det blir høyere krav for å komme inn på hovedinstrument på utøvende, rytmisk musikk (URM) er kvalitet like viktig på

musikk, menighet og ledelse (MML). – Vi tar inn et mindre antall på URM for

å holde nivået på hovedinstrument høyt. MML-studentene, som blir en mer homogen gruppe, vil merke økt kvalitet i undervisnings-situasjonen, sier Askeland.

– Nå får studenter og lærere to klasser med samme motivasjon og spesialitet.

Kvalitet på undervisningKonkurransen om studentene blir stadig større, og myndighetene stiller nye krav til kvalitet. Lærerne krever derfor også mer av seg selv nå enn før.

– Forskning og utvikling for lærerne har fått større betydning, sier Sandwall.

– Det som var kvalitet for ti år siden er ikke

nødvendigvis kvalitet i dag. For oss er det viktig å følge med i denne utviklingen.

I takt med utviklingen i samfunnet for øvrig blir internasjonalisering stadig viktigere. Musikkseksjonen satser derfor på å tilby bachelorprogrammer som kan kvalifisere for masterutdanninger over hele verden.

– Det er viktig for oss å tilpasse oss andre musikkutdanninger, sier Sandwall.

– Studentene skal kunne ta mastergraden ved andre musikkhøgskoler i Norge, så vel som i USA, England og Tyskland for eksem-pel.

Fremover ser de to musikklærerne også for seg tettere samarbeid med musikkmiljø ved andre høgskoler rundt om i verden.

– For å kunne tilby studenter fra utlandet å studere musikk hos oss ser vi for oss at noe av undervisningen på sikt vil kunne foregå på engelsk, sier Sandwall. Askeland samtykker.

– Vi har store muligheter nå som vi er del av en større høgskole, sier han.

Alice Tegle

Øker kravene til seg selv og studentene

På grunn av høgskolefusjonen kan lærerne på musikkseksjonen ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate satse mer på kvalitet enn noen gang før.

Nylige publiseringern Førsteamanuensis Ingvil Brügger Budal (bildet) har skrevet artikkelen «The Genesis of Strengleikar: Scribes,Translators, and Place of Origin» i boka Eddic, Skaldic, and Beyond Poetic Variety in Medieval Ice-land and Norway, utgitt av forlaget Fordham University Press.Inger-Lisa Møen, Grete Skjeggestad Meyer, Anette Sofie Bernssen, Amund Langøy og Ingunn Reigstad har bidratt med tekster til boken. «På kryss og tvers - Muligheter ved flerfaglig arbeid i barne-hagen» utgitt på Universitetsforlaget i april. Boken er en tverrfaglig pensumbok til den nye barnehagelære-rutdanningen, med fagdidaktiske utfordringer innen de forskjellige kunnskapsområdene. Gode barne-hagelærere må ha forståelse for hvordan fagområdene kan flettes inn i hverandre og utfylle hverandre.

HØGSKOLELÆRER John Børge Askeland og førstelektor Peter Sandwall satser på høyere kvalitet, både på studenter, ansatte og emnene det undervises i. Foto: Alice Tegle

9H I L S E N 2 – 2 0 1 4

– Det er viktig med en praksisnær barnehagelærer-utdanning (BL) slik at de studentene som fullfører utdanningen hos oss er best mulig rustet når de kommer ut i arbeid, sier programans-varlig for BL, Grete Skjeg-gestad Meyer.

Nærhet til praksisfeltet er et av de vik-tigste satsningene for å opprettholde kvaliteten på utdanningen. Faglærerne

som underviser på BL er derfor jevnlig på praksisbesøk i barnehagene, hvor de får obser-vere og veilede studentene, samtidig som de blir bedre kjent med hverdagen og utfordrin-gene i barnehagene.

– Selv om flere av faglærerne er utdannet som barnehagelærere og selv har jobbet lenge i barnehager, er det viktig å stadig møte barn og ansatte i barnehagene for å forstå de utfordringer som våre studenter møter, både

i praksis og når de er ferdig utdannede, sier Meyer.

Mentor for lærerneDet siste året har barnehagelærerutdanningen hatt et pilotprosjekt med barnehagefaglig mentor for de tverrfaglige lærer/veileder-teamene (KO-mentor). Mentoren er en barnehagelærer som arbeider i sin barnehage, men som har 10 prosent stilling på NLA, for å gi nyttige innspill og være en korrigerende stemme fra praksisfeltet.

– Vi har gode erfaringer med denne piloten i første studieår, og vil nå videreføre den som fast ordning. Dette er for å sikre kvaliteten og yrkesrelevansen på det vi underviser.

UtviklingDen nye barnehagelærerutdanningen som startet i 2013 er organisert med tverrfaglige enheter. NLA har siden etableringen av før-skolelærerutdanningen i 1999, arbeidet med tverrfaglige semester, kalt temablokker. Meyer tror denne erfaringen kan være en fordel for undervisning og samarbeid ved NLA.

– Jeg tror det er en fordel for oss at vi har erfaring med tverrfaglig undervisning og våre ansatte har allerede gjort mange erfaringer.

Men det er også viktig at vi stadig er villige til å prøve nye ting og ikke slår oss til ro med det vi har, fortsetter hun.

– Vi må stadig streve etter å bli bedre, og da må man stadig være i utvikling og prøve nye element i undervisningen og også våge å feile. Kvaliteten er avhengig av at vi utvikler oss.

Veiledning og credoHvert semester har studentene egne profes-jonssamtaler med veiledere, dette for å skape en bevissthet omkring yrket de skal ut i og utfordringer med studiet.

– I tillegg jobber vi med pedagogisk credo. I starten av studiet skriver studenten ned sine tanker omkring verdisyn, pedagogisk grunnsyn og tanker om sitt fremtidige yrke. Dette jobber vi videre med på andre året, før vi på tredje året fullfører dette, sier Meyer.

Hun er ikke i tvil om at denne prosessen er med på å skape mer aktiv refleksjon og bevisstgjøring omkring yrkespraksisen og de tanker og holdninger studenten tar med inn i barnehagelærerprofesjonen.

Øystein Dypedal

i barnehagelærerutdanningenKvalitet

– VI MÅ STADIG STREVE etter å bli bedre, og da må man hele tiden være i utvikling og prøve nye element i undervisningen og også våge å feile. Kvaliteten er avhengig av at vi utvikler oss, sier programansvarlig Grete Skjeg-gestad Meyer. Foto: Øystein Dypedal

10 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Bachelorkonferanse på Breisteinn 7. mai arrangerte grunnskolelærerutdanningen ved NLA Bergen for første gang bachelorkonferanse. Her presenterte 3. årsstudentene sine forskingsprosjekter som de har utført i forbindelse med bacheloroppgavene sine. Oppgavenen og resulta-tene ble presentert for alle lærerstudentene på 2. og 3. året, både i en plenumspre-sentasjon og gjennom forskningstorg.

Flere tidsaktuelle emner ble presentert, mellom annet; betydningen av å ha mannlige lærere i barneskolen, IKT i skolen, uteskole som metode og skjult mobbing.

Gjesdal er kommunen med den yngste be-folkningen. Nå får de også landets yngste prest.

Stavanger bispedømmeråd har de siste årene økt satsingen på å rekruttere yngre mennesker i tjenesten som prest,

likevel er det første gang i nyere tid de har ansatt en som bare er 23 år.

– Det var litt uventet at de valgte meg, men det er fint å få en så stor tillitt, sier NLA-studenten Bjarte Hetlebakke.

Privilegium å studereDa Hetlebakke gikk på Danielsen vide-regående skole fikk han høre at det var prest han måtte bli.

– Jeg fikk høre det før jeg visste det selv. Det var egentlig ikke før ut i andre eller tredje året på studiet at jeg bestemte meg for at dette vil jeg gå for, sier Hetlebakke som for tiden har praksis i Indre Sogn prosti.

– Det har vært et privilegium å få studere teologi i fem år. Det at jeg hadde lyst til å studere dette, og det at jeg har lyst til å jobbe som prest kan kanskje bli sett på som et kall. Men jeg har tvilt på dette flere ganger i løpet av studiet, altså, forteller han. Samtidig slen-ger han inn en anbefaling til andre unge om å gå samme veien.

Master på NLA HøgskolenHetlebakke tok første del av utdannelsen, master i teologi, ved NLA høgskolen i Bergen. Der fikk han mulighet til å ta flere fag enn det ordinære løpet per semester. I tillegg valgte han å ta et sommersemester med NLA i Israel.

– Det var også slik at vi ventet barn i oktober, derfor ville jeg prøve å få unna mas-

teroppgaven min i sommerferien i fjor, sier småbarnspappaen.

Selve praktikum tok han på Misjonshøg-skolen i Stavanger, som NLA Høgskolen har avtale med, mens selve ordinasjonen var i Salhus 11. juni.

– Det er veldig seriøse løfter man avleg-ger under ordinasjonen, det blir et viktig øyeblikk.

Begynner i juniPresteforeningen kan bekrefte at Hetlebakke med all sannsynlighet blir landets yngste prest når han ordineres denne våren. Siden studiet etter ordinært studieløp er på totalt seks år er de fleste nyutdannede prester 25 år eller eldre.

– Den yngste ordinerte presten vi har i dag er født i 1988, sier Ragna Dahlen i Prestefore-ningen.

– Snittalderen på prester som ordineres er på rundt 40, legger Dahlen til.

Den unge sognepresten skal ha Gjesdal sokn som sitt hovedvirke. Av arbeidsopp-gaver er det blant annet menighetsutvikling i Oltedal kirke som står på plakaten, men det er også andre ting den unge lovende ser på som viktig.

– For meg er forkynnelse og bibelundervis-ning viktig, og dette vil bli prioritert, samtidig syns jeg det er viktig å bli godt kjent med menigheten.

Hetlebakke begynner i stillingen som sog-neprest i juni. Allerede til høsten skal han ett år i permisjon for å være feltprest i militæret.

Hanne Kristin Dypedal, saken har stått på trykk i Dagen

Landets yngste prest

BJARTE HETLEBAKKE (23) gleder seg mest til å få forkynne når han blir landets yngste prest til sommeren. Foto: Privat

11H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Bergen kommune bruker musikk som en aktiv del av språkopplæringen i barne-hager. Gjennom prosjektet «Fra musikk til språk» får de ansatte opplæring og tren-ing i å jobbe med musikk for å stimulere til språkutvikling. NLA Høgskolen er en viktig samarbeidspartner i dette prosjektet.

Musikk og dramakompetansen ved NLA Høgskolen er to av de bærende elementene i det nye prosjektet

«Fra musikk til språk» som er startet av Bergen kommune. Prosjektet har som mål å styrke språkstimulering og identitetsdanning i barnehagen. I tillegg skal de ansatte som deltar få økt kunnskap om musikk, kunnskap om hvordan musikken påvirker barns ut-vikling og lære seg å bruke instrumenter og lede musikkssamlinger.

Det er ti barnehager i Bergen kommune som deltar hvert år etter søknad. Prosjektet retter seg særlig mot barnehager med stor andel av flerspråklige barn

Musikk til språk– Språk er mye mer enn bare ord. For flerspråklige handler det om mer enn å lære språket, og gjennom musikken får de hjelp til å fungere sammen med andre og finne sin plass i et fellesskap, sier Inger-Lisa Møen, høgskolelektor i musikk ved NLA Bergen.

Hun har ansvaret for å undervise de barnehageansatte i musikkpedagogisk teori og hjelpe dem til å forbedre musikkferdighetene sine.

Elin Thoresen, høgskolelektor i drama ved

NLA Bergen, har hatt ansvar for å veilede deltagerne i hvordan de kan drive prosjektet fremover, skrive vurderinger underveis og jobbe med utfordringer og personalsamarbeid.

– Det handler mye om å utfordre seg selv når en er med på slike prosjekter, og da kom-mer min erfaring med praktisk estetiske fag godt med, sier Thoresen.

Dyktiggjøring– Deltagerne forteller om gode resultater og barn som har blitt modigere og mer trygge på seg selv. Og det er viktig for å tørre å hive seg utpå med et nytt språk og deltagelse med de andre barna, sier Cecilie I. Sæverud, rådgiver

ved fagavdeling for barnehage og skole i Bergen kommune. Hun er med på å lede prosjektet.

NLA har i to år samarbeidet med Bergen kommune om dette prosjektet, og vil være med også i neste runde fra høsten.

– Vi har et veldig godt samarbeid, og vår kunnskap utfyller hverandre godt, sier Sæverud.

Øystein Dypedal

Musikk i språkopplæring

14. mai var alle de deltagende barnehagene samlet til en felles avslutning med presentas-joner fra de ulike deltagerne. Vigdis Sand Tor-vanger og Kristin Toppe Haugsbø fra Bogane barnehage delte her noen av sine erfaringer med «Fra musikk til språk».

– Vi har mange barn med språkutfordringer og noe av det vi ser er at musikken er med på

å skape en tilhørighet gjennom kjente sanger og felles opplevelser. I sang og musikklek kan alle delta, selv om de ikke har så gode språk-ferdigheter, sier Toppe Haugsbø

Bogane barnehage har i lengre tid satset på musikk, men har likevel lært mye av å delta i prosjektet, mellom annet trekker de frem det strategiske planarbeidet og arbeidet med å

involvere de andre ansatte. – Vi har funnet gode måter å skape delt-

agelse fra både ansatte og barn, og selv om prosjektet nå er avsluttet vil vi fortsette med de samme aktivitetene fremover.

– Felles opplevelser gjennom sang og musikk

VIGDIS SAND TORVANGER og Kristin Toppe Haugsbø fra Bogane barnehage har lært mye om hvordan de kan lage gode planer og organisere samlinger og musikklek i barnehagen. Foto: Øystein Dypedal

12 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Tingpå nytt

To ansatte ved NLA Høgskolen Bergen står bak Norges første lærebok om gjenbruk.

Vi ønsker å hjelpe folk til selv å se muligheter i tingene de har rundt seg, sier høgskolelektor Ingvard Bråten,

som sammen med kollega Åse Kvalbein, høg-skolelektor NLA Bergen, har gitt ut lærebo-ken «Ting på nytt – en gjenbruksdidaktikk».

InspirasjonBoken er den første didaktiske læreboken om gjenbruk, og møter et stort behov etter at det for to år siden ble startet opp med valgfaget «design og redesign» i ungdomsskolen.

– Målgruppen er studenter ved grunnskole- og barnehagelærerutdanningene, samt alle dem som jobber med kunst og håndverk i barnehager, kulturskoler og grunnskoler, sier Bråten.

– Vi ønsker også at boken skal inspirere til å bruke ting på nytt også i andre fag, sier Kvalbein.

Bråten og Kvalbein har arbeidet med bokprosjektet i omkring tre år, og opplevde at det lille som var skrevet om temaet kun var mindre artikler eller deler av andre bøker.

– Det finnes ikke noe annet omfattende didaktisk litteratur om dette fagfeltet så langt vi kjenner til, i alle fall ikke i bokformat. Det er jo mange interiørbøker og hobbyblader, men ikke noe gjennomtenkt didaktisk, sier Kvalbein.

Begge forfatterne underviser i kunst og håndverk på NLA Bergen, Breistein.

Kreativitet– Det å jobbe med ting og gjenbruk er krea-

tivitetsfremmende, og det skaper en bevissthet om verdien av tingene, sier Kvalbein.

Boken tar for seg teori omkring gjenbruk, litt om hva som er gjort innenfor kunstfeltet tidligere og motivasjonen som ligger bak.

– Vi har også skrevet om den skapende prosessen med ting slik at man kan lære seg å forstå sin egen skapende prosess og hvordan man kan jobbe med dette inn mot barn.

I tillegg er boken full av bildeeksempler og referanser på ting som er redesignet eller brukt i en ny sammenheng. I siste kapittelet i boken er det råd til hvordan dette kan brukes i skole og barnehage, i form av praktiske tips til organisering og materialbruk.

– Dette er ikke en «oppskriftsbok» men et verktøy for å forstå tankene bak gjenbruk, starte en kreativ prosess, ideutvikling og det å tenke nytt, utdyper Bråten.

Nye tanker– For meg handler gjenbruk og redesign

også om gleden av å se ting komme til nytte på ny. At det noen ønsker å kaste kan brukes videre og gis et nytt liv, sier Bråten.

Miljøperspektivet er også inne som en viktig motivasjonsfaktor for de to, og et ønske om å skape en større bevissthet om verdien av det vi har rundt oss.

– Om dette kan få barn til å tenke i nye baner og bruke på nytt det vi har rundt oss, så er det veldig bra. I kunstsammenheng handler det om å se ting på nytt og øve opp kreativ-iteten, avslutter Kvalbein.

Øystein Dypedal

GJENNBRUK HANDLER om å ta ting ut av sin van-lige kontekst og gi de et nytt liv. Her er to av eksemplene

fra boken, sammen med de to forfatterne.

13H I L S E N 2 – 2 0 1 4

14 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

NLA Høgskolen opplever samlet sett en nedgang på rundt 14 prosent i antall søkere til studiene høgsko-len tilbyr gjennom samor-dna opptak.

Antallet studieplasser tilbudt via Samordna opptak er samtidig redusert med 12 prosent.

Størst er nedgangen i interessen for medief-ag, mens studietilbudene innen kristendom og teologi har en gledelig økning.

Av ulike årsaker er tilbudet innen idrett og musikk ikke tilbudt gjennom Samordna opptak(SO). Dette forklarer noe av nedgan-gen i den offentlige statistikken. 638 personer har NLA Høgskolen som førsteprioritet i sin søknad via SO, mot 740 i fjor. Antall stud-ieplasser tilbudt via SO er redusert fra 1015 i 2013 til 890 i år. Totalt har 4167 personer søkt NLA Høgskolen gjennom Samordna opptak.

Flere vil studere teologiNLA Høgskolen tilbyr studier innen kris-tendom/teologi på alle tre studiestedene, og det har vært noe endring i studietilbudet på dette området de to siste årene. Bachelorgrad i teologi er den klare vinneren med økning i antall førsteprioritetssøkere fra fire til 15, men også de andre studietilbudene opplever vekst i søknaden. Totalt har 83 kommende studenter en av NLAs kristendomsfaglige studier som sitt førstevalg.  - Nedgangen i interesse for mediefag er ventet og en del av en nasjonal trend, men det er bekymringsfullt at vi har større nedgang enn landsgjennomsnittet, sier prorektor for utdanning, Svenning Bjørke. Antall førsteprioritetssøkere til journalistikk-studiene gikk ned med 29 prosent fra 63 i 2013 til 45 i år, til de 54 plassene.

Færre unge vil bli barnehagelærereNLA hadde i fjor en god oppgang i søknaden til barnehagelærerutdanningen, noe som er snudd til nedgang i år. 71 personer har barne-hagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen som førsteprioritet, mot 77 i fjor.  I tillegg

til den ordinære barnehagelærerutdanningen som tilbys gjennom Samordna opptak, har NLA Høgskolen en fireårig arbeidsplassba-sert barnehagelærerutdanning. 35 studenter begynte på denne utdanningen i høst.

– Vi vil derfor likevel fylle studieplassene innen barnehagelærerutdanning. Erfarings-messig er det stor bevegelighet i søkermassen på dette området fra søknadstallene blir klare til studiestart, så det blir spennende å følge utviklingen, sier Bjørke.

Økende interesse for musikkstudier Musikkstudiene ved NLA Staffeldtsgate i Oslo hadde tidligere søknad via Samordna opptak, men er av opptakstekniske årsaker flyttet over til direkte søknad til høgskolen fra i år.

– Vi har lansert en ny bachelorgrad i utøvende rytmisk musikk, og dette har økt interessen for våre musikkstudier. Samlet økte

antall førsteprioritetssøkere fra 48 i 2013 til 65 i år, sier Svenning Bjørke.

Populære idrettsstudierFra høsten starter NLA Høgskolen opp et nytt årsstudium i idrett i Bergen. Til tross for at dette studiet ikke ble med i samordna opptak, har søknaden vært god. Til de 30 studieplassene er det kommet 73 søknader. Idrettsstudiet var tidligere en del av bach-elorgraden i kristendom og idrett, og kan nå inngå i bachelorgrad i praktisk teologi og le-delse for studenter som fortsatt ønsker denne kombinasjonen.

Hauge School of Management Den nye bachelorgraden i økonomi og administrasjon, som ble lansert under navnet Hauge School of Management høsten 2013, har noe færre førsteprioritetssøkere i år enn

Økt interesse for teologistudier – nedgang i samlet søkertall

15H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Økt interesse for teologistudier – nedgang i samlet søkertall

i fjor, men har fortsatt et godt grunnlag for å fylle studiene med 71 søkere til 50 plasser. Antallet førsteprioritetssøkere til de ulike tilbudene innen interkulturelle studier øker med 17 prosent, til 75 søkere. – Utviklingen i interessen varierer mellom de ulike tilbudene, men det er gledelig å se en økning i interessen for disse studiene, som gir kompetanse som er svært viktig i vårt flerkulturelle samfunn. Søknaden gir også et godt grunnlag for videre opptak til mastergraden i Intercultural Studies som lanseres høsten 2015, forklarer prorektor Bjørke. Pedagogikkstudiet er et av studi-ene med flest studieplasser ved høgskolen. Søknaden til årsstudiet og bachelorgraden går ned med 6 prosent.

Sissel Mæland

SpunkI ei av bøkene om Pippi Langstrømpe er det ein episode der ho har funne eit nytt ord, og gir seg på leiting etter kva det kan bety. Ordet er «spunk», og ho testar ut om det kan vere eit slags godteri, eit dyr, ein sjukdom, eit verktøy el-ler noko heilt anna. For noko må det jo vere. Eit så fint ord må jo bety noko.

Undervegs i leitinga filosoferer Pippi og venene hennar over kven det er som finn på kva ord skal bety. «Sikkert ein eller annan gammal professor», meiner Pippi. Men «spunk» hadde dei oversett, desse professorane, så det ordet hadde ho vore så heldig å finne – berre ho no kunne finne kva tyding det hadde. Elles var det jo ikkje mykje hjelp i å ha funne ordet.

Det Pippi gjer her, er å filosofere over forholdet mellom språkets uttrykks- og innhaldsside, det lingvistane kallar langue og parole – at eit ord består av noko konkret, ein lydsekvens, og noko abstrakt, eit tydingsinnhald, og at forholdet mellom desse faktisk er ganske tilfeldig. Det er ingenting ved omgrepet «tre» som tilseier at det nød-vendigvis må kallast nettopp tre. På andre språk uttrykker dei nøyaktig same omgrep med andre lydkombinasjonar, arbre på fransk eller Baum på tysk, til dømes.

Pippis hypotese om kven som «finn på» kva ord skal tyde, er nok litt forhasta – professorane er langt frå åleine om å konstruere nye ord. Nye oppdagingar, oppfinningar, nye idear og omgrep krev nye ord – så Pippi har heilt rett i at det er naudsynt å «finne på» ord titt og ofte. Men som så ofte elles, snur Pippi litt opp-ned på prosessen: Det er oftast slik at ein har eit omgrep, eit tydingsinnhald, som ein må finne eit uttrykk for, ikkje motsett. Og då er det relativt sjeldan at vi konstruerer heilt nye rotord, som «spunk». Oftast set vi saman etablerte ord til eit nytt: Ein telefon som ein kan bere med seg, blir såleis ein mobiltelefon. Når så slike telefonar etter kvart vart allemannseige, vart ordet ofte korta ned til mobil, som dermed vart eit nytt substantiv med same form som det opphav-lege adjektivet. Samstundes fekk vi behov for eit nytt ord for «telefon som ikkje er mobiltelefon», og vi fekk nyordet fasttelefon for det som tidlegare rett og slett heitte telefon.

«Spunk» har altså berre ei uttrykksside, ikkje noko innhaldsside, og då er det ikkje eit ord. Men om det no var det – kva kunne det vore? Pippi antok at det var eit substantiv, og leitte etter «ein spunk» – men det kunne vel også ha vore eit adjektiv? «Han er svært spunk i dag», eller «den der er jo heilt spunk»? Det kunne ha fungert: «spunk – spunkare – spunkast». Eller kan-skje er det eit verb: «å spunke – spunkar – spunka – har spunka»? Det har ein struktur som minner om andre norske og svenske ord (skunk, strunk, spinke, osv), og kunne gått rett inn i eit heilt vanleg bøyingsmønster.

Pippi har rett: «spunk» burde vore eit ord.

med Odd Kjetil RangnesOrd på

skeiva

16 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

– Matematikk må også læres med hendene, sier høg-skolelektor Andreas Lorange, som forsker på hvordan bruk av fysiske gjenstander kan gi økt forståelse for vanskelig algebra.

Byggeklosser og papirlapper ligger utover det lille arbeidsbordet på kontoret til Lorange, og blir raskt tatt i bruk

da vi ankommer. Tall blir ført inn i et stort diagram, og klosser lagt utover for å vise verdiene.

Han er ivrig når han forklarer hvordan han bruker fysiske gjenstander til å visualisere matematiske prinsipper.

– Dersom vi går til de teoretiske symbolene med en gang, vil mange av elevene falle av, men dersom vi først går veien om det fysiske, og videre jobber med å forklare det gjennom ord, vil flere oppleve at også symbolene gir mening, forklarer han.

Praktisk matematikkLorange har i flere år forsket på hvordan man kan øke forståelsen av algebra for elever.

Gjennom å videreføre teorien til matematikk-didaktikeren Luis Radford har han en mer praktisk tilnærming til tall og symboler innen matematikken.

– Radford utviklet en teori hvor man møter matematikken på tre nivåer. Først jobber man med det fysiske, deretter jobber vi med å forklare dette via språket, før vi til slutt går til symbolene, forklarer Lorange, og legger til at dette selvfølgelig er en veldig forenkling av Radfords teori.

Dermed blir klosser, papirlapper og andre fysiske gjenstander selve nøkkelen når Lorange skal legge til rette for læring av matematikk.

Matematikk-forskning– Jeg har hatt et forskningsprosjekt der jeg har jobbet med elever i 6. klasse hvor vi har foku-sert på utvidelse av brøker til felles nevner. Her arbeidet vi først med byggeklosser som vi bygget ulike modeller med, og etter en stund fant elevene selv ut hvordan de skulle utvide brøkene for å få felles nevner, sier han.

Lorange viser også til hvordan nyere hjerneforskning har vist at det er de samme områdene i hjernen som blir brukt til hoderegning og til å gjennomføre motoriske handlinger.

– I stedet for at dette bare blir noe de pugger blindt, så oppdager de det selv – og

forstod det, selv et år før dette er pensum i undervisningen.

Dette konkrete forskningsarbeidet har resultert i artikler som publiseres i tidsskriftet Nordisk Matematikkdidaktikk. Han har med seg Reinert Rinvold, Høgskolen i Hedmark, som medforfatter.

UndervisningsideologiLorange er overbevist om at elever har stor ny-tte av å bruke hendene og fysiske gjenstander aktivt i matematikkopplæringen.

– Da jeg begynte å undervise i matematikk opplevde jeg raskt at elevene forstod mye mer når jeg brukte fysiske eksempler. Derfor opplever jeg det som veldig givende å kunne bruke forskningstid på å utvikle og forstå mer av hvordan vi kan bruke dette på en best mulig måte.

Byggeklosser og modeller blir også brukt i undervisningen for studentene i grunnskolelærerutdanningen, og håpet er at de skal få en stor og nyttig «verktøykasse» de selv kan ta med seg ut i skolen.

– Fysisk matematikk er blitt min undervis-ningsideologi, konkluderer Lorange.

Øystein Dypedal

Fysisk matematikk

HØGSKOLELEKTOR Adreas Lorange forklarer hvordan han bruker fysiske gjenstander til å visualisere matematiske prinsipper. Foto: Øystein Dyoedal

17H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Erik Waaler ny rektor for NLA HøgskolenEt samlet styre ved NLA Høgskolen ansatte i mai Erik Waaler som ny rektor ved høgskolen. Han tiltrer 1. februar 2015 i en femårig åremålsstilling.

Rektor Bjarne Kvam avslutter etter eget ønske sin åremålsstilling fra samme tidspunkt, og styret takker Kvam for

hans gode lederskap gjennom mange år.Førsteamanuensis Erik Waaler (55) er i dag

prorektor for forskning ved NLA Høgskolen.  Han er teolog og har vært ansatt på kristen-domsseksjonen ved høgskolen siden 1995. Han har doktorgrad i Det nye testamentet fra 2005. Han har tidligere bakgrunn som misjonær i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband.

– NLA Høgskolen er en viktig utdan-ningsinstitusjon som har mange gode, kompetente medarbeidere. Jeg føler stor ydmykhet for jobben og ser fram til utfordrin-gen i å være med å gjøre NLA enda bedre, sier Waaler.

Han gleder seg til å bli bedre kjent med alle medarbeiderne. Med sin rolle som prorektor for forskning kjenner han godt utfordringene høgskolen står overfor.

– Samtidig som vi jobber med utvikling av vår egen høgskole, blant annet med flere nye mastergradsprogram, møter vi utfordrin-gen med at det går mot større enheter i den statlige delen av universitets- og høgskolesek-toren. Det vil føre til at det blir stilt høyere krav til oss alle, og det er viktig for oss å stadig bli bedre på det vi gjør innen både forskning og utviklingsarbeid, undervisning og innen internasjonalisering.

Bidrag til samfunnetWaaler ser fram til å starte som rektor ved høgskolen, som har studiesteder i Bergen, Kristiansand og Oslo.

– Den største ressursen vi har er mange dyktige medarbeidere. Det er medarbeiderne som skaper høgskolens innhold. Jeg håper at vi sammen kan utvikle høgskolen slik at det blir en fordel for oss å ha fire ulike

studiesteder. Studentene kan velge fag fra alle studiestedene, og vi kan få fram spennende og fruktbar forskning på tvers av fagmiljøene. Det ser vi gode tendenser til allerede, sier han.

Han brenner for at NLA Høgskolen skal gjøre en forskjell i samfunnet.

– Alle våre studiesteder gir viktige bidrag til samfunnet vårt og er med på å prege det med det kristne verdi- og menneskesynet. Det er utrolig flott at vi kan tilby så viktige utdan-ninger som for eksempel lærerutdanningene og journalistutdanningen på en institusjon som har et kristent menneskesyn. Gjennom utdanningen bidrar vi til å fremme dette verdisynet i samfunnet.

Om Erik WaalerErik er 55 år, gift og har fire voksne barn og fem barnebarn. Han har arbeidet seks år som misjonær i Indonesia og to år i Singapore

for NLM. Der drev han først og fremst med presteutdanning.

I sitt arbeid på NLA Høgskolen har han jobbet med kristologien i Korinterbrevet, Indonesisk gudsforståelse, gamle inskripsjoner av bibeltekster fra 600 år før Kristus og for-sker nå på bruken av Det gamle testamentet i Matteusevangeliet.

Han bor på Askøy utenfor Bergen hvor han har startet opp den første speidertroppen i NLM. Han sitter i styret for radio Gnisten, en lokalradio i Bergensområdet og i forsam-lingsstyret for Kleppe Misjonsforsamling på Askøy.

Sissel Mæland

ERIK WAALER tar over som rektor på NLA Høgskolen fra 1. februar 2015. Foto: Øystein Dypedal

18 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

NLAs første professor i historieLars Gaute Jøssang har fått opprykk til professor. Komiteen som har vur-dert Jøssangs kompetanse var enstemmige i at hans kompetanse innen historie tilfredsstiller kravene til professor.

Dette er veldig kjekt og en anerkjen-nelse av det arbeidet jeg har gjort over mange år, sier den nyutnevnte

professoren. Jøssang har arbeidet med historie i en årrekke, og har tidligere skrevet hovedop-pgave, doktoravhandling og en rekke bøker innenfor fagfeltet.

Demokratisk historiesyn– Jeg vil si at jeg har et demokratisk his-toriesyn. Det er ikke bare de «store», men like mye de «små» menneskene som skaper historie. Hverdagen og livet til vanlige folk er viktig. Jeg har vært opptatt av det arbeidende, virksomme mennesket, satt inn i ulike sam-menhenger. Det inkluderer også de ikke-materielle, kulturelle og åndelige sidene ved tilværelsen.

Jøssang begynte med familie og gårdshis-torie på gymnaset, og har videre jobbet med lokalhistorie og industrihistorie.

Doktoravhandlingen fra 1998 skrev han om «Oljeteknokratiet, en studie av Rosenberg Verft 1965-1995». Han tok for seg hvordan oljeindustrien påvirket den tradisjonelle industrien og hvordan den omstilte seg til å jobbe med helt nye produktkategorier og ny organisering. Her brukte han Rosenberg Verft i Stavanger som eksempel.

– På et plan handlet dette om norsk oljehis-torie, og på et annet om hvordan industrien møtte og ble preget av oljen. På et tredje plan handlet dette også om omstillinger i indus-trien utover på 70, 80 og 90- tallet.

Ellers er kulturhistorie, utmyntet i kristen-livs-, skole- og museumshistorie, også en del av den faglige porteføljen hans.

HistoriebøkerJøssang har også jobbet med en rekke bok-prosjekter og mellom annet skrevet byhistorie, bankhistorie, industrihistorie og energihisto-rie. For tiden jobber han med oljehistorie i forbindelse med et bokprosjekt for Statoil.

Edel Karin Kvam fikk god kritikk for sin doktorgrads-avhandling da hun dispu-terte ved Universitetet i Oslo, mandag 5. mai.

Tema for avhandlingen er «Pedagogiske samtaler. En kvalitativ studie av lærersa-marbeid i norsk grunnskole». Kvam har undersøkt læreres samarbeid på 1.-7. trinn i norsk grunnskole.

Avhandlingen viser at lærerne er tilfredse med de pedagogiske samtalene. Samtidig finner de i realiteten i mindre grad tid til samtaler med egenskaper som de selv mener er av stor betydning for lærergjerningen. Kvam konkluderer med at lærersamarbeidet er mer koordinerende enn analyserende.

«Solid avhandling»– Dette er en solid avhandling. Temaet er interessant, og den er velskrevet. Prøve-forelesningen i dag bar dessuten preg av kandidatens gode formidlingsevne, sa 1. opponent, professor Elaine Munthe fra Universitetet i Stavanger på disputasen.

Munthe var en del av en bedøm-melseskomité på fire som enstemmig vedtok at avhandlingen var verdig til å forsvares. Kvam disputerte derfor med visshet om

en gjensidig forståelse mellom henne og komitémedlemmene.

– Jeg synes innstillingen jeg fikk av komitéen var god, så jeg hadde forberedt meg med en opplevelse av at komite-medlemmene hadde lest arbeidet mitt med vennlige øyne. De har forstått forskningsar-beidet, sier hun.

Forskning og undervisning– Hvordan vil du bruke den nye kunnskapen fra doktorgraden som førsteamanuensis ved NLA Høgskolen?

– Jeg gleder meg til å være i en stilling med forskningstid, og til å få forsknings-kompetanse inn i undervisningsvirksom-heten min, sier Kvam.

Doktorgradsarbeidet avdekket flere problemstillinger som hun nå vil under-søke videre. Kanskje blir det også rom for kursvirksomhet.

– Etter prøveforelesningen snakket jeg med en lærer som sa hun synes avhandlin-gen var utrolig interessant. Hun sa den satte ord på noe hun hadde vært opptatt av i mange år. Det var veldig inspirerende å høre at forskningen min er relevant, så kanskje jeg kan formidle denne kunnskapen ut i skolen også, sier Edel Karin Kvam.

Alice Tegle

Disputerte om lærernes samarbeid

EDEL KARIN KVAM disputerte ved Universitetet i Oslo, 5. mai. Foto: Alice Tegle

19H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Bokprosjektene er ofte knyttet opp til bedrifter og organisasjoner som ønsker å få dokumentert historien sin i forbindelse med jubileer. Flere av bøkene var også grunnlag for vurderingen i komiteen.

I sin vurdering skriver komiteen: «Jøs-sangs fremste kompetanse er innen norsk økonomisk historie, nærmere bestemt innen olje- og industrihistorie og lokal- og industri-historie. Vesentlige deler av Jøssangs forskning inne disse faglige områdene holder et høyt vitenskapelig nivå.» Videre skriver de: «Hans problemstillinger viser originalitet, ikke minst der han tar et syntetiserende grep i lokal- og industrihistorien. Jøssang viser god evne til å sette eget arbeid inn i en større sammenheng».

«Menneske og maktene»– Noe av det som fasinerer meg med historie

er samspillet mellom mennesker og samfunn, på ulike plan, i ulike sammenhenger og til ulike tider. Mennesket former og formes. Det er vel noe av dette dikteren Olav Duun sikter til med uttrykket, «Menneske og maktene». Maktene kan være ideer, som den kristne impulsen, kultur, natur, økonomi, politikk, teknologi m.m.

– Samtidig blir man ydmyk og takknemlig når man ser hvordan livet i Norge har vært tidligere, og hvor utrolig privilegerte vi er i dagens samfunn, sier Jøssang.

Jøssang underviser studenter ved grunnskolelærerutdanningen i Bergen. Her bruker han konkrete eksempler fra sin egen forskning for å hjelpe studentene til å forstå hvordan de små brikkene i samfunnet bidrar til de store endringene.

– Som lærer er det viktig med et nært

forhold til det en underviser om. Gjennom forskningen får jeg ny kunnskap og en bedre forståelse av hvordan ting henger sammen, noe som jeg i neste omgang tar med meg inn i undervisningen, sier han.

– En god lærer må ha mye historie og samfunnskunnskap i bunn. Han må vite noe om samfunnet og kunne stå frem med gode verdifunderte standpunkter. Derfor er det viktig å gi studentene en best mulig forståelse av samfunnet vårt.

Øystein Dypedal

NB! Du kan støtte forskninga ved NLA Høgskolen ved å benytte giro som er vedlagt magasinet.

NLAs første professor i historie

– NÅR JEG FINNER et godt arkiv og får sitte å bla gjennom gamle dokumenter og brev, og oppdage nye skatter, da har jeg det godt, sier Lars Gaute Jøssang. Foto: Øystein Dypedal

20 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Sidan 1974 har Stein M. Wivestad un-dervist i ulike emne innan pedagogikk på NLA Høgskolen. Heile tida har

dei pedagogiske grunnlagsproblema vore eit hjartebarn.

– Spørsmål om kva ein bør legge vekt på i pedagogikken og kvifor, står sentralt. Ein må sjå måla i samanheng med midlane og omvendt.

– I tillegg har eg heile tida studert peda-gogikken si idehistorie og kva som har vore vektlagt i tidlegare tider. For historia har påverka oss meir enn vi er klår over, og vi har noko å lære av kva folk har tenkt før. Det er farleg å gløyme tradisjonen, seier Stein og smiler.

Pedagogikk og kunstFør han starta på NLA, jobba Stein som peda-

gogikklærar på Bergen Musikkonservatorium, og musikken har han teke med seg vidare i arbeidet.

– Å kople pedagogikk og musikk er morosamt, og eg prøvar å integrere musikk i undervisninga i tillegg til andre kunstartar, anten det er bilete, filmar eller dikt.

Nettopp det å utnytte kunstverk som kjelder har vorte eit kjennemerke på Stein si undervisning og for den del forskingsarbeidet hans.

– Det har noko med at kunstverk går inn i konkrete ting som er knytt til det å vere menneskje.

– Eit kunstverk tek tak i sansane og kjenslene våre, og du kan sjå at kunstnaren ofte prøvar å tenkje gjennom og framstille noko av kva som er viktig i livet, forklarar Stein og viser til Pink Floyd sitt album «The Wall».

– Her prøvar gruppa å sei noko om korleis folk kan formast av saknet av ein forelder, samfunnet sine krav og sitt eige strev etter ting og nyting. Den mest kjende songen, «We don´t need no education», er ein protest mot eit samfunn som er einsidig oppteken av produksjon, og verket som heilskap er ein protest mot ei danning som endar med at hovudpersonen vert einsam og innelukka, bak ein sjølvbygd mur.

Lærdom for eigen delHeilt sidan han var student sjølv, har Stein vore oppteken av å gjere noko for å at pedago-gisk verksemd skal verte forbetra.

– Noko av det eg trur bør kjenneteikne ein pedagog er visdom og kjærleik, og eg ynskjer ein pedagogikk som er prega av dei to hellen-ske omgrepa fronesis som tyder moralsk vis-

og kjærleik

Med fokus påvisdom

– Noko av det eg synest bør prege ein pedagog er visdom og kjærleik, seier Stein

M. Wivestad, som har auge for lærdom frå både skjønnlitteratur og maleri.

21H I L S E N 2 – 2 0 1 4

dom, og agape som tyder vilkårslaus kjærleik.– Eg prøvar å utfordre studentane til å lære

ting som dei vil lære for sin eigen del, og ikkje berre for å referere det på eksamen, forklarar Stein. Og i den samanheng jobbar han på forskingsfronten no med å drøfte utdannings-omgrepet.

– Eg ønskjer at vi skal sjå utdanning som underordna under det viktigaste, nemleg vår danning og oppbygging som menneske. For å leve gode liv i eit godt samfunn, må visdom og kjærleik få styre bruken av kunnskap og teknologi.

Oppbyggelige eksempelDet er ikkje vanskeleg å skjøne at Stein ynskjer noko meir enn berre å ha ein jobb å gå til på NLA.

– I og med at eg jobbar på NLA får eg

større muligheit til å ta med den kristne dimensjonen, som eg meiner er viktig i peda-gogikken, sjølv om den dimensjonen alltid har vore med meg.

– Vi har ei oppgåve direkte overfor studen-tane, men i tillegg har vi ei utfordring i høve til samfunnet, gjennom forsking og publiser-ing.

For å nå fleire har han jobba mykje med å opprette ein database på nettet som er open for alle: oppbyggeligeeksempler.no.

– Vi som er vaksne er førebilete for barna. Databasen gjev eksempel på å kunstverk som vaksne, som er nær barn, kan nytte i si eige danning og oppbygging.

– Eg har eit ynskje om å nå foreldre og eldsjeler innanfor leiing og frivillig arbeid. Det kan vere ein fotballtrenar og leiar innan barne- og ungdomsarbeid, men òg ein som er

barnehagelærar eller grunnskulelærar, fortel Stein.

– Tanken er at vi, gjennom å arbeide med kunstverk, kan få eit utgangspunkt for samtale om kven vi eigentleg er og kven vi bør være. Men det vanskelegaste står att: å leve som vi lærer.

Steinar M. Heggen

Å kople pedagogikk og

musikk er morosamt, og eg prøvar å integrere musikk i undervisninga i tillegg til andre kunst-artar anten er bilete, filmar eller skjønn- litteratur.

22 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Fortel-lingene Modig

Slitsom

Dunder (nn)

Symbol (nn)

Øk

Spise

Kalvø

Del

Vrøvl

Urfolk 1 1 1 1

27 skrifter

Opp-føre

Såret

Verst

Fugl

Krydder

Hils

Fylke

Strofe

RappeSølv-

plasser

Knas Fjernsyn Instru-ment Stuter

Fortelle

Middag

BeleggErklæringMagre

En ...log

Statlige utred-ninger

Mini-nisse

Finne på

Ved-kløyver

Opptrer

Bryr seg

Tiltenkt

MotLuftkom-mando

Arbeids-giver

Embets-mann

Lek

Sopp

Jeg

Femte tone

Tørk

Ny (gr)Puss

Tre

Skjenne

Faller

Dempe

Dessert

Planet

KongeExakelvin

Uten hjelp

Dekke

Grønn-sakTopp

Kjenn

1. dameGodteriUtbrudd

Kjapp

Bakken

Småsild

Om-dømme

Rovdyr

Hyllest Flokk

Klasse

Drikk

Dram-mens

tidende

Lever

Enstøing

Stand-ard

lengde

Klare

Gjøn

Let

Tre

Send løsningen til:HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: hilsen@nla.noVi trekker tre vinnere som får hvert sitt NLA-krus. Frist: 1. septemer 2014

Navn: .......................................................... Adresse: ..............................................................................

Postnr og stad: ...............................................................................................

Løsningsord: ..........................................................................

........................................................................................................

Vinnere av kryssord i nr 1-2014 ble: Terje Ueland (Bryne), Lotte Evensen (Lillehammer) Liv Ljosnes (Mårdalen)Løsning i sist nummer var: INTERKULTURELLE STUDIER GIR FORSTÅELSE AV KULTURMØTER

Løsn

ing

kryss nr 1 –2014

Kry

sset

23H I L S E N 2 – 2 0 1 4

Hallo i lukenEtter 42 år ved NLA Høgsko-len takker Laila Fagerlid for seg og inntar pensjonist-tilværelsen. – Det har vært en fantastisk arbeidsplass og jeg har hatt det godt her, sier hun.

Tilbakemeldinger fra ansatte og stu-denter tyder på at hele NLA mener det har vært godt å hatt henne her.

«Kjære Laila! NLA Sandviken blir ikke det samme uten deg. Du er et fantastisk men-neske! Lykke til videre, du vil bli dypt savnet.»

«Takk for smil, «hei» og god hjelp. Du får kvar og ein til å føle seg velkommen og ivarettatt.»

«Takk for all oppmuntring!»Ordene er hentet fra plakaten som stu-

dentene har hengt opp i gangen. Her har de skrevet mange hilsninger til den populære resepsjonisten. De er alle samstemte i at Laila har møtt dem på en utrolig god måte og at

hun har vært et viktig og godt møte med NLA.

År etter år42 år er gått siden Laila kom til NLA Høg-skolen i 1972. Fra små forhold i Welhavens-gate i oppstarten har hun vært del av de store forandringene ved høgskolen. Nye lokaler, flere studenter, flere ansatte og to fusjoner har hun fått med seg.

Hun har sett utallige studenter og ansatte passere inn og ut av NLA.

– Årene har gått utrolig fort! Det har skjedd noe hele tiden og det har vært positivt, det er kjekt at det skjer noe, at ting endrer seg og at det pulserer – og at jeg får være med på det.

– Jeg har ikke fått tid til å sitte ned å tenke så mye over alt jeg har fått vært med på, men det kommer nok etter hvert. Nå har alt bare gått sin gang, sier hun.

Menneskekjær– Jeg blir jo veldig glad i folk av å sitte her i resepsjonen og ta dem imot. Vi har hatt fan-tastiske ungdommer som har studert her og som vi har kunnet snakket med og sagt hei til. Når vi da får smil og vennlige ord tilbake, så

er det klart at det piffer opp dagen, sier hun.Mange studenter har også blitt positivt

overrasket over hvor fort hun har lært navnet deres og kjenner dem igjen. Selv de fleste tidligere studenter husker hun, selv om hun bedyrer at hun ikke har klisterhjerne. Men det er liten tvil om at ingen kan nå opp til den oversikten Laila har over nåværende og tidligere studenter.

Pensjonist30. mai hadde hun sin siste arbeidsdag på NLA.

– Jeg kommer ikke til å savne arbeids-oppgavene mine, men alle folkene vil jeg helt klart savne, både studenter og ansatte, sier hun.

Nå skal hun nyte tilværelsen som pensjon-ist, jobbe litt frivillig i gjenbruksbutikk, reise litt sammen med ektemannen og mer til.

Men helt slipp gir hun ikke på NLA, hun har allerede meldt seg som eksamensvakt.

Øystein Dypedal

30. MAI LUKKET Laila Fagerlid luken ved NLA Høgskolen for siste gang. Ansatte og studenter takker for mange gode opplevelser. Foto: Øystein Dypedal

24 H I L S E N 2 – 2 0 1 4

En kald ettermiddag i slutten av mars kunne du se 15 studenter fra studiet praktisk teologi og ledelse (PTL) på NLA

Bergen, som vasset over det tørrlagte sundet mellom det engelske fastlandet og Lindisfarne i England på vei til en to dagers stille retreat. Dette var en øvelse i å være sammen med Gud, som for mange av studentene var uvant.

Men etterpå ble disse dagene omtalt som et høydepunkt på studieturen. Noen synes kanskje det var mer uvant å være med i den

karismatisk pregede St. Algate-menigheten i Oxford sentrum eller på den høykirkelige morgenbønnen på St. Stephens college, der bjeller og faste formuleringer var mer vanlig enn de løftede hendene.

Alt i alt ble turen en god innføring i mange, gamle og nye, måter å være et kristent fellesskap på, som gav studenter og lærere rik mulighet til å forstå og reflektere over tema som har vært viktige i undervisningen på PTL-studiet.

PTL på retreat

Alle foto: Gjermund Øystese