12 16 20Utreder skog-planting på opp-drag fra staten

NLA Høgskolen:– Ja til Bibelen

Kronikk: «Gud og vitskapen»

Hilsen NR. 1 – MARS 2014 – ÅRG. 48

Ledendepå interkulturellestudier

Side 3-9

2 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 14.500

Forsiden: NLA Høgskolen har norges største fagmiljø innen interkulturelle studier, og har mellom annet stor kompetanse på Sør-Amerika. Foto: NLA Høgskolen

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for inntil 10.000 kroner, eller maksimalt 10 prosent av din inntekt per år. Dette kommer i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

Postboks 74 Sandviken, 5812 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: post@nla.no

www.nla.no | www.facebook.com/nlahogskolen

Bankgiro: 8220 02 88625

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Øystein Dypedaloystein.dypedal@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Alice Teglealice.tegle@nla.no

Vi er stolte av IKF

INTERKULTURELL FORSTÅELSE (IKF) er eit fagområde kor NLA Høgskolen får ta ut heile sitt faglege register og som byggjer på det same menneske- og verdisynet som høgskolen. Interkulturell forståing krev evne til empati, sjølvrefleksjon og etisk bevisstheit. Dette er så viktig for NLA at det i vedtekter og verdidokument er omtala som sentrale mål for heile høgskolen. I IKF-studiet handlar ikkje dette om å fremje eit bestemt normativt standpunkt, men om å stimulere til refleksjon om eigen ståstad og å øve opp evna til å forstå andre menneske sitt perspektiv.

DAGENS SAMFUNN er prega av globalisering, urbanisering og auka migrasjon, og dermed og av auka kulturell, religiøs, etnisk og sosial ulikskap. Difor er kompetanse innan interkulturell for-ståelse så viktig. Arbeidslivet nasjonalt og internasjonalt treng folk med solid forskingsbasert kunnskap og praktiske evne til å legge til rette for inkludering og integrasjon, kommunikasjon, respekt, forståing og fellesskap på ein konstruktiv og nyskapande måte.

DEI INTERKULTURELLE STUDIA ved NLA, som ver tilbydd både i Bergen og Kristiansand, er basert på kvalitative og etno-grafiske metodar, og har fokus på interkulturell dialog, møter og samhandling.

GJENNOM EI FLEIRFAGLEG tilnærming fangar faget opp problemstillingar innan kultur, verdispørsmål og religion og in-neheld både teori og ikkje minst viktig praksis. Bacheloren i IKF har kulturforståing, religion og interkulturell kommunikasjon som sine primære studieområde, og legg vekt på det relasjonelle mellom kulturar.

VI ER STOLTE AV Å HA Noregs største fagmiljø innan dette feltet, og for at kompetansen i miljøet no er kome opp på dosent og professornivå. Dette har lagt grunnlaget for mastergradstilbo-det. Eit av måla for den nye mastergraden er å bidra til å fremje meiningsfylt samhandling basert på gjensidig respekt og likeverd. Det er eit mål resten av høgskolen og kan stille seg bak!

Sissel MælandInformasjonsleder

3H I L S E N 1 – 2 0 1 4

I januar akkrediterte NOKUT mastergradsstudiet i Intercultural Studies ved NLA Høgskolen. Master-gradstilbudet vil bli startet opp i Bergen høsten 2015.

NLA Høgskolen har levert en spen-nende søknad om et studie som ønsker å utvide mangfoldet i norsk

høyere utdanning. Søknaden er en naturlig følge av oppbygningen av et fagmiljø knyttet til NLAs mangeårige fokus på bachelorgrads-utdanning innen interkulturell forståelse i Bergen, et miljø som har blitt styrket etter sammenslåingen med Mediehøgskolen Gimle-kollen, skriver NOKUTs sakkyndige komite i rapporten som ledet fram til akkrediteringen.

Sterkt fagmiljø– Det er inspirerende å få bekreftet at også NOKUT mener at fagmiljøet er sterkt nok

til en masterutdanning, sier programansvarlig for interkulturell forståelse (IKF), Karina Hestad Skeie.

Et mastergradsstudium vil gi sterkere samspill mellom forskning og undervisning for

de tilsatte innen fagområdet. NLA Høgskolen Bergen har tilbudt års- og bachelorstudier i interkulturell forståelse i 16 år. Norges første professor innen feltet, Line Alice Ytrehus, ar-beider ved IKF-seksjonen som utgjør Norges største samlede fagmiljø i interkulturelle studier, med i alt ti vitenskapelige ansatte.

– Det er Ytrehus som har hatt hovedansvaret for utformingen av master-studiet. Vi gleder oss til å få jobbe enda mer i dybden tematisk, teoretisk og metodisk med studentene enn vi har mulighet til på bach-elornivå, sier Hestad Skeie.

Øker jobbmuligheteneMaster i Intercultural Studies  vil gi kom-petanse til å arbeide internasjonalt, for eksempel innen utviklingssamarbeid, misjon og bistand og mer spesialisert inn mot det flerkulturelle Norge. Mastergraden vil gi studentene kultursensitivitet og teoretiske innsikter og redskaper til å analysere og forstå,

forklare og finne løsninger på interkulturelle utfordringer og dilemma.

– Behovet for personer med interkulturell kompetanse er ikke begrenset til ett bestemt område. Derfor lærer studentene gjen-nom dette studiet å anvende det teoretiske verktøyskrinet på det området de ønsker i arbeidslivet, forteller Hestad Skeie.

Studentene kan velge spesialiseringsområde i forhold til hvilket arbeidsfelt de sikter seg inn på gjennom spissede fagemner, og gjen-nom forsknings- og utviklingsarbeidet som leder fram til masteroppgaven.

– Vi vil oppfordre våre studenter til å ta kontakt med relevante organisasjoner og institusjoner for å gjøre et feltarbeid basert på observerende deltaking og praksis under studiet. Dette vil trolig gjøre overgangen til arbeidslivet lettere, forklarer Hestad Skeie.

EngelskspråkligStudiet er engelskspråklig og vil bli åpent for

studenter fra utlandet.– Internasjonale studenter vil gjøre faget

mer levende og relevant, sier leder for inter-nasjonalisering Siri Elisabeth Haug.

NLA Høgskolen har samarbeidsavtaler med en rekke universitet og høgskoler som har bachelorgrader som kvalifiserer for denne mastergraden.

– Vi har flere universitet i Afrika det kan bli aktuelt med studenter fra. I tillegg kan norske studenter i dette mastergradsstudiet reise på utveksling for eksempel til Sør-Afrika, sier Haug.

For å søke mastergradsstudiet i Intercultural Studies må du ha en bachelor i interkulturell forståelse eller interkulturell kommunikasjon fra NLA Høgskolen, eller tilsvarende bachelorgrad fra høgskoler og universitet i Norge eller utlandet. Studiet blir tilbudt fra høsten 2015 med søknadsfrist våren 2015.

Sissel Mæland

Mastergrad i Intercultural Studies akkreditert

4 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Norges største på IKF

5H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Frå å vere eit felt for spesielt interes-serte er interkulturelle studiar no eit nødvendig fagområde i vårt stadig meir

fleirkulturelle samfunn.– Slik kompetanse vert etterspurt i heile

skuleverket, frå barnehage til høgre utdan-ning, og innan ei rekke forvaltningsområde, fortel Bjarne.

Drøftingar om eit studietil-bod innan IKF starta rundt 1990, og det vart vurdert som eit interessant fagfelt fordi

det fanga opp problemstillingar som kultur, verdispørsmål og religion.

– Det er problemstillingar som både teologi og pedagogikk har viktige bidrag inn mot, forklarar Bjarne.

– I tillegg har vi hatt tilgang på høgt kvali-fiserte misjonærar som har vore opptekne av religion- og kulturmøte.

Auka kredibilitet– IKF er eit fagområde der NLA Høgskolen får ta ut heile sitt faglege register, inklusivt vårt menneske- og verdisyn, meiner rektoren som stolt kan slå fast at han no har både ein dosent og ein professor innan IKF blant dei tilsette, som dei einaste i sitt slag i Norge.

– Vår kredibilitet innan det akademiske miljøet har utan tvil auka og vi vert sett på som ein viktig aktør på dette feltet, forklarar Bjarne.

Line Alice Ytrehus som er professor i IKF, har sjølv merka større pågang frå eksterne aktørar etter at ho fekk ny tittel.

– Men til sjuande og sist er det forsking vi vert vurdert på og ikkje berre titlar, skyt ho inn.

Line trur NLA Høgskolen ikkje har heilt den same prestisja som for eksempel Høg-skolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Bergen i forskingsverda og i konkurransen om oppdrag og midlar.

– Vi er ikkje nok synlege på forskings-fronten, og der burde kredibiliteten vår vore større, for vi har mykje viktig å bidra med, legg ho til.

So sjølv om NLA er størst på IKF i Norge,

med det største samla fagmiljet på interkul-turelle studier i landet, er det heller enkelt-personar som utmerkar seg innan fagfeltet, og ikkje miljøet.

Studietur og feltarbeidSjølv om fleirkulturelle utdanningar er store på fleire offentlege utdanningsinstitusjonar, er det då snakk om utdanningar knytt opp til andre fagfelt.

– Det er snakk om antropologi, peda-gogikk, språk og anna. Så då vert studia til dømes meir interkulturell pedagogikk enn interkulturell forståelse, forklarar Line Alice.

I tillegg til å reindyrke det interkulturelle fagfeltet, skil NLA seg frå dei offentlege med stor vekt på metode og feltarbeid allereie frå grunnivå, studietur og fokus på etikk, kul-turell kontekst og sør-nord relasjonar.

– Metode og akademisk skriving allereie frå fyrste året er eit varemerke. Det er noko vi brukar, og har brukt, store ressursar på, forklarar Line Alice.

Slik kompetanse trengstBåde Bjarne og Line Alice trur behovet for in-

terkulturell kompetanse kjem til å auke mykje dei komande åra.

Ho peikar på at desse emna får mykje merksemd internasjonalt både i forsking og i samfunnsdebatten.

– Urbanisering, det moderne demokrati og ankerkjenning av den enkelte sine menneske-rettar ser og ut til å medføre individualisering og større mangfald, eit mangfald i livsstilar, verdiar og religiøsitet. Alt dette set krav til stadig auka kompetanse på interkulturell forståelse.

– Framover vil det og koma meir opp-dragsforsking og meir etter- og vidareutdan-ning for etatar innan det offentlege som må oppgradera seg på dette feltet, seier Bjarne som trur IKF vil vere eit viktig fagfelt for NLA framover. Han ser fram til at NLA kjem i gong med master-utdanning hausten 2015 og trur fleire studentar vil gå vidare med dette tilbodet.

Steinar M. Heggen

Interkulturelle studiar har vorte eit sentralt fagfelt for NLA Høgskolen dei siste åra. – Det er viktig både når det gjeld forsking og undervisning, seier rektor Bjarne Kvam.

LINE ALICE YTREHUS er den fyrste, og einaste professoren i IKF i landet. Foto: Øystein Dypedal

6 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Om ein tek ein sjekk av bakgrunnen for dei som jobbar innanfor interkulturell forståelse (IKF) på NLA Høgskolen,

så har dei alle ein fleirkulturell oppvekst og/eller jobberfaring. For Live starta det som misjonærbarn på Madagaskar.

– Far og mor var begge misjonærar og treftes der, og eg vaks opp der, fortel Live. Då ho kom heim til Norge som åtte-åring, etter seks år på Madagaskar, vart det regelrett eit kultursjokk.

– Eg kjende berre til livet på Madagaskar, og alle i familien i Norge var som framande for meg.

– I og med at reisevegen var lang i dei tider, ein månad på båt, so hadde ikkje eg vore i Norge på dei seks åra og besøk frå Norge var heller ikkje mulig, forklarar ho.

– Så møtet med den norske kulturen var tøft, og på mange måtar var nok det fyrste

året i Norge igjen prega av sorg som eg ikkje kunne setje ord på den gongen. 

Vanskeleg å ta avskjedMen oppveksten på Madagaskar gjorde sitt til at Live sjølv såg kallet til å reise ut, men det vart til ein annan kant av verda. Det vart tre periodar for Santalmisjonen i Ecuador, på til saman elleve år.

– Vi reiste ut med eit barn og kom heim igjen med tre, fortel Live med eit smil.

Hennar eiga erfaring frå livet som mis-jonærbarn og det fleirkulturelle livet gav ho ein del refleksjonar rundt det å la barna vekse opp i ein annan kultur.

– Det var nok tanken på at familien vart litt framande for dei, som var vanskelegast å handtere, men det var aldri snakk om at det hindra oss i å reise ut.

– Men eg var bevisst på å forberede dei

på å ta avskjed når vi skulle reise heim siste gangen. For sjølv fekk eg aldri det, då tanken var at vi skulle ut igjen, forklarar Live. 

Misjonsarbeid i EcuadorI starten av misjonærtenesta jobba Live i Andesregionen mellom urfolket Kañaris, som kateket, i diakonalt arbeid og med bygging av forsamlingar. Og nettopp Andesregionen og urfolket der har vorte eit hovudområde innan IKF for Live. Etter å ha reist til Bolivia med studentar ein gong i året i elleve år har ho og tileigna seg kunnskap om Bolivia og har skreve fleire fagartiklar med tema herfrå. For tida jobbar ho med å sjå på prosessar som har gått føre seg i misjonsarbeidet i Ecuador.

– Å sjå på utfordingane i kulturmøte og setje seg inn i tenkinga som ligg i botnen for dei, triggar meg, forklarar ho. 

– Det har vorte meir og meir klart for meg

– Eg vart født IKF-arEtter å ha levd store delar av livet i

møtepunktet mellom ulike kulturar, er det kanskje ikkje so rart at Live Danbolt

Drange sit med mykje interkulturell forståelse. No er ho som einaste i landet,

dosent på dette fagfeltet.

7H I L S E N 1 – 2 0 1 4

at vi tenkjer ulikt. Mellom urfolket i Andes ser vi ein felleskultur og ein kan og sjå likskap til urfolk andre stadar i verda. Dei har ein an-nan måte å tenkje på enn oss reint vestlege.

Live peikar på at det har gjeve seg utslag i at misjonærane ikkje har klart å formidle kristendomen på ein riktig måte. 

– Vi europearar har på mange måtar pådyt-ta vår måte å tenkje på i høve til kristendo-men og evangeliet, og dermed har vi eigentleg ikkje fått formidla den rette bodskapen. Det har ført til mykje samanblanding av religonar på det amerikanske kontinentet.

Studentar med arbeidserfaringDet er nettopp det å sjå forskjellane og å prøve å forstå dei som står sentralt i studiet IKF.

– Vi møter mange kulturar i Norge, så dette har vorte eit viktig fag og for dei som

jobbar i vårt eige samfunn. Det er ikkje mange arbeidsplassar ein ikkje møter men-neske frå andre delar av verda og med ein heilt annan kulturbakgrunn, påpeikar Live.

Nettopp dette merkar dei i undervisninga når det kjem inn studentar som har vore i jobb ei stund.

– Om det er sjukepleiarar eller lærarar som tek eit årsstudium for å få meir ballast i høve til jobben, så har dei fått ein del erfaringar frå møte med kulturforskjellar som gjer at dei ser at dei treng studiet for å kunne møte men-neske på ein god måte.

– Eg meiner no alle burde hatt minst eit årsstudium med IKF, seier Live og ler.

Steinar M. Heggen

Dosent

Ein av to karrierevegar innan akademia.

Ei mogelegheit er å gå via doktor-grad og fram til professor, eller ein kan gå via førstelektor til dosent.

Gjennom kompetanseheving ved forsking kan ein søke om å verte vurdert for opprykk av ein kommi-sjon.

Reint fagleg er det same kriterier for å verte dosent som for ein professor.

8 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Den kenyanske utvikling-sarbeideren David Muturi inviterer studentene ved Hauge School of Manage-ment til å være med ham å hjelpe slumentreprenører ut av fattigdom.

Dere studenter kan utrette noe stort, sa David Muturi til studentene på økonomi og administrasjon da han

hadde foredrag for dem om entreprenørskap og forretningstrening i slumområder nylig.

Han ble invitert til Hauge School of Management som inspirator, fordi han jobber i praksis med forskning som Hauge School og Management-programmet bygger på, i Kenyas hovedstad, Nairobi. Som daglig leder for bistandsorganisasjonen Noracta har han legger han t ilr ette for haugianske mikrobe-drifter i slummen.

Globale visjoner– Drømmen er at vi i samarbeid med dere, kan starte Hauge School of Management (HSM) i Kenya. Nå lærer høgskolene om økonomi, men ingen ting om etikk i et

land hvor korrupsjon er så omfattende, sier Muturi.

– Første skritt mot en kenyansk HSM, ifølge utviklingsarbeideren, å observere og gi veiledning når slumentreprenørene starter egne mikrobedrifter. Da er kjennskap til kul-turen er en forutsetning, understreker Muturi.

–Du må forstå folk før du kan lære dem. Du må selv kjempe om sulten og selv erfare hvordan livet i slummen skaper en mentalitet for ikke å tenke langsiktig om økonomi, og ikke ha tro på at du kan utrette noe.

KulturutvekslingDerfor ønsker han studentene ved Hauge School of Management velkommen til kultu-rutveksling i Nairobi.

– Mitt inntrykk er at det vil gi studentene mer å komme ned hit enn det koster. Ver-diene om å jobbe mot korrupsjon og bruke sine ressurser til å hjelpe andre vil omsatt til levende engasjement når man jobber i disse omgivelsene, tror Muturi.

Fagansvarlig, Magne Supphellen, som selv har forsket på hvordan kallstankegangen henger sammen med gründersuksess i slum-men, er enig.

– Vi jobber med å få til en tur til Kenya neste år, bekrefter han.

Alice Tegle

Realiserer Hauges verdier i Kenya

Inspireres til utviklingsarbeid– Det gir et helt annet perspektiv å få besøk av forelesere fra andre deler av verden, sier Tanya Tanya Sabin Berg Awan etter seminaret med den kenyanske utviklingsarbeideren David Muturi.

– Jeg liker tanken på å jobbe med velde-dighet i en business-kontekst.

Hun tror perspektivet på økonomiutdan-ningen har fått flere i klassen til å tenke det samme.

– Jeg tror absolutt at etikk og entre-prenørskapsperspektivet preger mange. Vi vil bruke utdanningen til mer enn å sitte i Norge og tjene penger til oss selv, sier Hauge-studenten.

DANIEL OVERSKOTT, Eirik Flacké og Tanya Tanya Sabin Berg Awan lot seg inspirere av fore-dragsholder David Muturi. Foto: Alice Tegle

DAGLIG LEDER David Muturi i bistandsorganisasjonen Noracta i Kenya har globale visjoner for Hauge School of Management og studentene der. Foto: Alice Tegle

9H I L S E N 1 – 2 0 1 4

n 1. april inviterer NLA Høgskolen til seminar om C.S. Lewis, akademikeren og forfatteren som i følge ham selv «kom sparkende og skrikende inn i kristendommen» fordi han var så motvillig.

Oxford-elskeren og Cambridge-professoren C.S. Lewis (1898-1963) er en fascinerende skikkelse. Han kom fra en kristen bakgrunn, men ble tidlig ateist. Da han hadde rundet tretti, hadde han imidlertid nådd det punkt at han sa at han trodde på Gud. Han skrev senere at «i 1929 gav

jeg etter, og innrømte at Gud er Gud, og knelte og bad». Akademikeren og fantasy-forfatteren Lewis var en av

1900-talles fremste apologeter, og han skrev flere bøker om den kristne tro. Vi er fremdeles inne i år 50 etter hans død, og da passer det seg å vie hans tenkning litt plass.

C.S. Lewis-seminaret er ved NLA Høgskolen Bergen 1. april. Vi starter klokken 12.15 i auditorium 2 i Sandviken og holder på til 15.30. Seminaret er gratis og arrangeres i samarbeid med Laget (NKSS) og Navigatørene.

Åpent C.S. Lewis-seminar ved NLA Bergen

Det er fagfolk innen interkulturell kommunikasjon, kommunikasjon og livssyn, og journalistikk som står bak

boken som kom ut på Portal Forlag i midten av mars med tittelen «Innvandrerungdom og mediebruk. Norsk-somalisk ungdom i en global medieverden.»

– Boken ser på mediebruken blant noen utvalgte norsk-somaliske ungdommer. Samtidig drøfter den funnene i forhold til andre undersøkelser om mediebruk blant innvandrere og innvandrerungdommer i Norge, forteller førsteamanu-

ensis Øyvind Økland som er redaktør for boken.

Sammenligner mediebrukEt av spørsmålene arbeidet har hatt som mål å finne svar på er hvilke likheter og forskjeller det er mellom innvandrerungdom og annen norsk ungdom når det gjelder mediebruk, og et av kapitlene ser på hvordan ungdommene forholder seg til populærkulturen, og da spesielt til såpeoperaen Hotel Cæsar.

Men boken har også et videre fokus.– Et av kapitlene ser på Fædrelandsven-

nens dekning av Somalia og somaliere. Boken

har også kapitler om mediesituasjonen i Somalia, og om hvordan ungdommene selv oppfatter at de blir beskrevet i media. Ut fra funnene vi har gjort, ser boken på hvordan en kan forstå innvandrerungdoms mediebruk i lys av et større og globalt perspektiv, forklarer Økland.

Ser på utviklingenAndre bidragsytere i boken er førsteamanu-ensis Terje Skjerdal, høgskolelektor Hilde Kristin Dahlstrøm, høgskolelektor Solveig Omland, førstelektor Margunn Serigstad Dahle, høgskolelektor Ingvild Thu Kro og tidligere student på Gimlekollen Kristian Badendyck Fjeldstad.

– Arbeidet startet allerede i 2010 og dermed har vi kunnet følge ungdommene og sett på utviklingen deres litt over tid. I

tillegg har vi kunnet presentere materialet på forskjellige internasjonale fagkonferanser og dermed fått nyttige innspill og tilbakemeld-inger, sier Øyvind Økland.

Egil Sæbø

Ser på innvandrer-ungdoms mediebruk

Rykende fersk bok fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen:

Med støtte fra Rådet for Anvendt Medie- forskning har de ulike fagmiljøene ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen sett nærmere på norsk-somalisk ungdom sitt forhold til mediene.

10 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

I sin nye bok «Fair play – et dydsetisk perspektiv på idretten» trekker høgskole-lektor Ove Olsen Sæle opp linjene fra Aristoteles og helt inn til kjernen i norsk bred-de- og toppidrett.

Den kloke idrettslederen er også opptatt av de moralske aspektene. Idretten speiler samfunnet og gjennom idretten

kan man utvikle negative tendenser i en vinnerkultur, men en kan også utvikle gode verdier og karaktertrekk, noe idretten i stor grad gjør. Gjennom idrett lærer deltagerne regler, de lærer å innordne seg og forholde seg til andre individer og ikke minst det å ta hensyn til andre, sier Sæle.

Fair playI tillegg utvikler de en moralsk forståelse for spillet som gjør at de bedre kan forstå og takle situasjoner som går utover regelverket, hvor f.eks. en spiller blir skadet og man kan bli fris-tet til å ta fordel av det for egen vinnings skyld.

Disse verdiene er de samme som Aristoteles

snakket om i de fire dyder; rettferdighet, mot, måtehold og klokskap.

Boken tar for seg fair play i idretten, og Sæle drøfter idrettsetikken i lys av de aristote-liske dydene.

– Jeg har sett på hva som kjennetegner den gode og kloke idrettsutøveren og viser til hvordan det er flere aspekter enn kun resul-tater og teknisk utførelse som er avgjørende her. En god idrettsutøver er ikke bare den som er teknisk god, det handler også om å gjøre de gode moralske valgene innen idretten, sier Sæle.

I boken jobber Sæle med konkrete situas-joner fra idrettsarenaen som viser gode moral-ske vurderinger, i både trenings- og kampsitu-asjoner, og av både utøvere og ledere.

– Fair play er både likhet overfor regler, men minst like viktig er det å overholde de moralske reglene, og dette må man trenes opp til.

Dyder og idrettSæle underviser i kroppsøving for studentene på grunnskole- og barnehagelærerutdannin-gen, og idrettsstudiet ved NLA Bergen. Gjen-nom undervisning og praksis skal studentene læres opp til å forstå og kunne reflektere rundt etiske og moralske situasjoner som oppstår i lek og idrett. Når studentene begynner som

lærere i barnehager og skoler, får de en viktig oppgave med å veilede barn og unge til å gjøre gode valg.

– Helt fra barn er små har de et samspill med andre gjennom lek og aktiviteter, og gjennom dette lærer de seg å kommunisere med andre mennesker og utvikle sosial kom-petanse. Den frie leken har en stor egenverdi for barna. Det er derfor viktig at vi vektleg-ger og lærer dem opp til å skape en moralsk bevissthet og utvikle etisk kompetanse. Dette starter med at barna lærer å forholde seg til grenser og regler, også i den frie leken, sier Sæle.

Idrett som danningDanning av mennesket er målet for de gamle dydene, og disse verdiene er like aktuelle for dagens samfunn og ikke minst for idretten mener Sæle.

– Idrettsutøvelse kan både gjenspeile, ut-vikle og hemme moralsk utvikling. Derfor er det viktig at man som barnehagelærer, kropps-øvingslærer eller trener lærer de til å foreta etiske vurderinger som er med på å fremme den gode og kollektive idretten, sier Sæle.

Øystein Dypedal

Fair play og Aristotiles

– IDRETTSUTØVELSE kan både gjenspeile, utvikle og hemme moralsk utvikling, sier høg-skolelektor Ove Olsen Sæle. Foto: Øystein Dypedal

11H I L S E N 1 – 2 0 1 4

17. – 19. februar var NLA Høgskolen vertskap for et internasjonalt symposium for forskere som på ulikt vis er interessert i forskning på kirken og det som skjer i kirken. Symposiet samlet noen av de ledende per-soner innen praktisk teologi som fagfelt internasjonalt.

Symposiet hadde et særlig fokus på hvilke metoder og hvilket metodisk rammeverk som er tjenlige når en

forsker på kirken og det som skjer i kirken. Symposiet sprang ut av arbeidet knyttet til forskernettverket Ecclesiology&Ethnography, og hadde overskriften «Ecclesiology and the Real Church: Methods and Frameworks».

Inspirerende seminar– Jeg er veldig fornøyd med symposiet. Sammen med professor på King`s College i London, Pete Ward, som er en av lederne for Ecclesiology&Ethnography-nettverket, har jeg over lang tid jobbet med å forberede symposiet, og det er en veldig gledelig å se at

symposiet traff godt det vi ønsket at det skulle bidra til. Nemlig en inspirerende og kvalitativt sterk faglig samtale om forskning in-nenfor fagfeltet ekklesiologi (forskning på kirken og læren om kirken) spesielt,

og praktisk teologi mer vidt, sier førstea-manuensis ved NLA Høgskolen, Bård Eirik Hallesby Norheim som har hatt ansvaret for konferansen.

Symposiet samlet 35 deltagere fra seks ulike land.

– Slike symposier er viktig av flere grun-ner. De styrker og bygger nettverk mellom forskere og forskningsmiljøer.

– Det var med stor stolthet jeg kunne se hvordan våre egne forskere her på NLA Høg-skolen, fra flere av de teologiske disiplinene, bidro svært konstruktivt til de ulike diskus-jonene.

– Samtidig så bidrar slike fokuserte sympo-sium til at en får mulighet til å jobbe fordypet

med faglige problemstillinger og utfordringer som bringer forskningen og forskningssa-mtalen videre, sier Norheim.

Aktuelle temaTilbakemeldingene fra deltagerne på sym-posiet har vært gode, og flere trekker frem kvaliteten på symposiet og den tydelige tematiske profilen som svært bra.

– Jeg syns det har vært veldig lærerikt, med spennende tema hvor teori og praksis blir knyttet tett sammen, sier stipendiat ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF), Sunniva Gylver.

– Det handler om at man samtaler sammen og tar utgangspunkt i konkrete observasjoner ute, og i en vekselvirkning mellom teori og praksis drøfter hva det betyr og hva vi kan lære av det. For meg handler det mye om hvordan vi kan bli bedre til å være kirke og til

å bedre gjøre den jobben vi er satt til å gjøre, sier Gylver.

Synlige resultater Med utgangspunkt i bidragene på symposiet skal det lages en spesialutgave av det fagfelle-vurderte tidsskriftet Journal of Ecclesial Prac-tices (Brill). Det er tanken at denne utgaven vil gi særlig hjelp til metodearbeidet både for masteravhandlinger og doktoravhandlinger som arbeider innenfor ekklesiologi spesielt, og praktisk teologi mer generelt.

Øystein Dypedal

Kirkeforskning i fokus

– JEG SYNS det har vært veldig lærerikt, med spennende tema hvor teori og praksis blir knyttet tett sammen, sier stipendiat ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF), Sunniva Gylver. Foto: Øystein Dypedal

12 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

I en kronikk som ble publisert i Dagens Næringsliv i desember 2013 går Saure ut og fraråder planting av ny granskog som klimatil-

tak. I rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» (M26-2013) skriver Miljødi-rektoratet at de ønsker å plante ny skog på minst en million dekar på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette for å fange mer av CO2-gasser i atmos-færen, og gjennom det være med på å nå det internasjonale to-gradersmålet; å hindre at global oppvarming overstiger to grader innen år 2100. Da må klimagassutslippene reduseres dramatisk (50-85 prosent) innen år 2050.

Saure skriver derimot i sin kronikk at nyplant-ing av gran vil øke CO2-utslippene. Dette er bakgrunnen for at Finansdepartementet nå har

bedt henne skrive en rapport om dette som de vil ta med i sitt videre arbeid.

SitkagranSaure leverte i 2012 sin doktoravhandling hvor hun har undersøkt hvordan sitkagran innført fra Nord-Amerika påvirker norsk vegetasjon; sitkagran som sprer seg fra granplantingene etablerer seg blant annet i kystlyngheier, som er et truet kulturlandskap i både norsk og europeisk sammenheng.

– I Miljødirektoratets klimaplan er det åpnet for å plante ut sitkagran, siden denne klarer seg veldig godt langs norskekysten hvor det er et røft klima. Sitkagran har også den egenskapen at den binder mer CO2 enn vanlig gran og det vil derfor

være fristende å bruke denne, forklarer hun.– Men sitkagran har også et veldig stort spred-

ningspotensiale.Samme dag som Saure disputerte for sin dok-

torgrad, kom meldingen om at sitkagranen var blitt svartelistet i Norge (Artsdatabanken 2012).

– I dag brukes det store summer for å fjerne og begrense spredningen av sitkagran i norsk natur, samtidig legger nå Miljødirektoratet til rette for å plante store områder med sitkagran, fullt ut finansiert av staten. Dette må jo sies å være et stort paradoks, sier Saure.

Utfordringer med gran– Utfordringene med en slik storstilt planting av gran på Vestlandet og i Nord-Norge er mange.

– Planting av ny granskog er ikke et effektivt klimatiltak, slik Miljødirektoratet skriver i sin rapport om skogplanting i Norge. De første 30-45 årene kan det faktisk føre til økte utslipp av klimagasser, sier førsteamanuensis ved NLA Høgskolen Bergen, Heidi Iren Saure.

13H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Staten vil hogge ned løvskog for å plante gran, dette fører til økte utslipp av CO2. Bjørk som brennes vil føre til ekstra utslipp i forhold til å bruke kraft fra fornybar energi, forklarer Saure som mener det vil ta opp mot 50 år før den nye granskogen har fjernet like mye CO2- som det har blitt sluppet ut i forbindelse med å plante skogen.

I nordlige strøk er mye karbon lagret i jords-monnet, og ved nyplanting vil deler av dette karbonlageret komme ut i atmosfæren på grunn av hogst, markberedning og bygging av nye skogsveier. I tillegg vil granskog gi et mørkere landskap enn løvskog, særlig på vinterstid, noe som reduserer refleksjon av sollys fra jordoverflat-en (albedoeffekten). Redusert albedo kan bidra

til å øke temperaturen i området. Saure mener at Miljødirektoratet ikke tar høyde for dette.

Hun har på vegne av NLA Høgskolen sendt inn en høringsuttalelse til Miljøverndeparte-mentet.

– Skog har et enormt potensiale til å binde CO2- fra atmosfæren, men dette er først og fremst skog i tropiske områder. I vårt nordiske og kalde miljø har skogplanting betydelig mindre gevinst, og på kort sikt kan det ha negative kon-sekvenser for miljøet. Dette vil derfor ikke være med på å nå målene om reduserte utslipp innen 2050, forklarer Saure. Hun mener at det har større gevinst å arbeide for å redusere avskoging i tropiske områder.

18. februar signerte hun en prosjektavtale

med Finansdepartementet som skal finansiere rapporten.

– Jeg har blitt bedt om å skrive en analyse av den samlede virkningen av skogplanting på CO2-utslipp og andre konsekvenser. Her vil jeg trekke inn aspekter som rekreasjon og artsmangfold, det siste er noe som jeg skrev om i min doktoravhan-dling. Men hovedsakelig vil jeg vise til forskning som belyser ulike sider ved klimaeffekten av en storstilt nyplanting av gran langs norskekysten.

Rapporten skal være klar 1. april.

Øystein Dypedal

Trær til besvær

– Planting av ny granskog er ikke et effektivt klimatiltak, slik Miljødirektoratet skriver i sin rapport om skogplanting i Norge. De første 30-45 årene kan det faktisk føre til økte utslipp av klimagasser, sier førsteamanuensis ved NLA Høgskolen Bergen, Heidi Iren Saure.

– DET VIL TA opp mot 50 år før den nye granskogen har fjernet like mye CO2- som det har blitt sluppet ut i forbindelse med å plante skogen, sier førsteamanuensis Heidi Iren Saure. Foto: Øystein Dypedal

14 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

EIT VELFUNGERANDE demokratisk samfunn burde mest av alt vere å kjenne på at det tek seg av dei aller svakaste i samfun-net. Der rettane til kvart enkelt menneske vert tekne godt vare på, og menneskeverdet vert sett i høgsete. Men kvar er då samfunnet vårt på veg?

NYLEG STOD EI MOR fram i media med familien si verste oppleving. Dottera deira vart født prematurt, og ho fekk det vesle barnet lagt på brystet medan dei venta på at dottera skulle trekke sitt siste andedrag i kampen for å få leve. Det vart ikkje gjort noko forsøk på å redde livet til den vesle jenta, fordi ho var fødd ei veke tidligare enn det dette sjukehuset meinte kunne sameinast med liv. Hadde fødselen skjedd på eit anna sjukehus, hadde dei gjort kva dei kunne for å redde jenta.

EIN ANNAN FAMILIE kan fortelje at då det vart oppdaga lite fostervatn under svanger-skapet, fekk dei beskjed om at mange i denne situasjonen tok abort, og at det var greitt om dei og ynskte det. For dette ekteparet var det ikkje aktuelt å ta abort, og sjølv om sonen deira vart født i veke 27, er han eit levande

bevis på at eit vanleg val ikkje naudsynt er det beste valet.

SAMFUNNET VÅRT har vorte slik at på eit sjukehus kan dei på det eine rommet prøve å redde eit prematurt født barn, medan det på naborommet vert utført ein abort i same svangerskapsveke. Legestanden har redda mange barn som er født tidligare enn grensa for abort som framleis er veke 24. I Sverige

set mange sjukehus inn livreddande behandling på prematurfødte barn heilt ned til veke 22.

DISKUSJONEN OM reservasjonsrett for legar i abortsaker er høgak-tuell, og den har vorte gjort til ei kvinnesak. Ein kan undre seg på kvifor mange reagerer so sterkt på at legar med ei etisk overtyding om at ein abort frårøvar ein stemmelause

livsretten, ikkje skal kunne reservere seg mot å godkjenne det. Akkurat denne overtydinga ynskjer mange å overkøyre,samtidig som det i toleransen sitt namn vert krevd at ein tek omsyn til alle enkeltgrupper sine preferansar.

NOKO AV DET TRISTASTE er at vi har fått

eit samfunn der det tilsynelatande ikkje vert stilt spørsmål rundt å nytte abort, og at vi nærmar oss eit sorteringssamfunn der vi ikkje ser livsverdi i det som skil seg frå normalen. Ein treng ikkje fordømme dei som har gjort sine val, men må stille spørsmålet som Geir Lippestad uttalte då han tok imot Livsvern-prisen. «Problemet er ikke den enkeltes valg. Det bekymringsfulle er at samfunnet er innrettet slik at det forventes av deg å ta bort et sykt barn.»

NÅR SAMFUNNET SER ut til å miste eit grunnleggande etisk perspektiv på menneske-verd og enda opp med eit syn der ikkje alle liv har like stor verdi, stiller det kvar einskild til ansvar for utviklinga i samfunnet. Kvar einaste av oss må stå opp for det synet på menneskeverd vi meiner må prege samfunnet. Nye generasjoner må få innsikt i den etikken som gjev respekt for alle menneske og gjev eit syn på livet som ukrenkeleg. Kan vi som eit demokrati stå og sjå på at dei svakaste og stemmelause ikkje lenger har nokon som pas-sar på deira menneskerett til liv?

VI MÅ SPØRJE OSS om kven sine rettar vi faktisk må kjempe for?

Steinar M. Heggen Kommunikasjonsrådgjevar

TIL

ETTE

RTA

NKE

Kven sin rett skal vi kjempe for

«Kan vi stå og sjå at dei svakaste ikkje lenger har nokon som passar på deira rett til liv?»

15H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Det første kullet med arbeidsplassbasert før-skolelærerutdanning (aFL) ved NLA Høgskolen fullførte fire års utdanning i novem-ber 2013. – Veldig høyt fa-glig nivå og gode resultater, sier høgskolelektor Ingunn Reigstad som har hatt ansvaret for dette kullet.

Arbeidsplassbasert førskolelærerut-danning er et tilbud til assistenter i barnehagene som ønsker å ta formell

utdanning. De tar utdannelsen på deltid over fire år, i stedet for tre år. Det kreves at stu-dentene på aFL jobber minimum 40 prosent fast i barnehage i tillegg til utdannelsen, og studiene er organisert på to faste dager i uken.

– Jeg har jobbet 24 år i barnehage før jeg startet på aFL. Dette studiet har gitt meg ny kunnskap som jeg har kunnet knytte til min lange erfaring, sier Christl Småland som nå har avsluttet sine fire år ved NLA.

De 34 studentene som startet opp høsten 2009 har en samlet erfaring fra garnehagene

på 251 år.– Jeg har sett mange dyk-

tige assistenter i barnehagene, og det har skapt en forvent-ing hos meg til at de med sin erfaring lett skulle klare å koble teori og praksis, og det

har de gjort, fortsetter Ingunn Reigstad som selv har arbeidet 15 år i barnehage.

Erfaring som teller– Disse studentene har helt klart en dypere forståelse for faget en våre vanlige studenter når de starter. De kan allerede håndverket og er gode på omsorg for barn. De gjør enormt mye rett, men de vet ikke alltid hvorfor. Dette lærer de seg under utdannelsen, og det blir mange aha-opplevelser underveis, sier Reigstad.

Småland er enig med Reigstad, og opplever at studiet har gitt henne et mer helhetlig syn på barnet.

– AFL har gjort at jeg nå møter barnet på en ny måte. Jeg er mer opptatt av hvordan vi som voksne møter barnet, hvilket syn vi har på barnet og hvilke konsekvenser dette får, forklarer Småland.

MotivasjonReigstad forteller om svært motiverte stu-denter som har vist stort engasjement og vilje til å lære, noe som har gitt gode resultater. De har faktisk et høyere avsluttende snitt enn de vanlige studentene ved barnehagelæreutdan-ningen.

– Jeg er svært overrasket over innsatsviljen til aFL-studentene, de har arbeidet mer enn en kan forvente, og jeg har gledet meg over å se utviklingen deres. De har tatt utfordringene på strak arm, sier hun.

– Det har vært fire fantastiske år ved NLA, og vi har vært en god gjeng som har heiet hverandre frem. Vi har opplevd lærere som har møtt oss både som studenter men også som mennesker. NLA har gitt meg mer enn utdannelse, de har også dannet meg, sier Småland.

Stor ressurs for barnehageneReigstad forteller at det har vært veldig mye

positivt med dette første aFL-kullet, men om hun skulle gjort noe annerledes ville hun gjort mer for å ansvarliggjøre barnehagene som studentene kom fra, slik at deres voksende kompetanse ble mer verdsatt og brukt under-veis i studiet.

– Disse studentene jobber mellom 40-60 prosent i barnehager mens de studerer og de tilegner seg mye ny kompetanse. Det er ikke alle barnehager som har vært så flinke til å dra nytte av denne nye kunnskapen, og her er det et stort potensial for kompetanseutvikling i hele barnehagen, sier hun.

Det vil bli startet opp et nytt kull med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i november 2014.

Øystein Dypedal

Nyutdannede med 251 års erfaring

CHRISTL SMÅLAND (t.h.) på avslutningsfesten for det første kullet ved aFL.Hun mener det har vært nyttig å ta utdannelsen i kombinasjon med arbeid, selv om det også har vært travelt å kombinere. Foto: privat

16 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Noe av det viktigste for oss er å nærme oss alle de ulike fagene ut fra et kristent menneskesyn og en kristen

virkelighetsforståelse. Synet på mennesket som Guds skapning og som Guds medarbeider på jorden er grunnleggende. Vi opplever at våre utdanninger blir verdsatt der våre tidligere studenter ferdes fordi studentene har fått med seg grunnleggende og gode verdier.

Bibelen – basis for NLA HøgskolenDet er ikke til å stikke under en stol at møtet med universiteter og høgskoler har vært op-privende for mange unge kristne, og at flere har mistet troen i dette møtet.

Inngangen til akademia kan bli enklere når de på NLA Høgskolen møter lærere som har hatt den samme erfaringen av å bli utfordret og derfor kan forstå studentene og være gode veiledere.

NLA har nå om lag 180 medarbeidere, og i en slik gruppe er det naturlig nok en rekke forskjellige synspunkter og perspektiver. Men vi står alle samlet om NLAs basis: «NLA Høg-skolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og Den evangelisk-lutherske bekjennelse.» I verdidokumentet vårt, som alle medarbeiderne forplikter seg på, er dette også tydelig markert:

«Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forut-setter at Skriften er gitt oss av Gud. Den for-midler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittighet som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv. Derfor ønsker vi at de ansatte i undervisning og i omgang med studentene, i holdning og omtale, viser respekt for dette.»

Selv om noen opplever utfordringer i studiene også hos oss, er det vår erfaring at

NLA Høgskolen bringer de aller fleste kristne studenter videre i forhold til sin tro.

Utfordrende studier i trygge rammerDet å studere sin egen tro kan og vil sette i gang nye tanker som det i utgangspunktet er vanskelig å håndtere. Da er det godt å kunne gjøre dette i omgivelser der en møter kompe-tente personer som kommer fra de miljøene en selv har sitt opphav i. Samtidig er det viktig å bryne seg på det andre mener og skaffe seg kunnskap som gir trygghet for eget ståsted.

Når en skal forkynne, være sjelesørger eller delta i samfunnsdebatten, er det viktig at en har kunnskap om andre syn og virkelighets-forståelser. Det betyr at ingen høyskole kan beskytte studentene mot kunnskap som man ikke liker. Slik er det også innenfor teologi- og kristendomsfaget.

Ja til Bibelen

KOM

MEN

TAR

Bjarne Kvam rektor

I vinter er det skrevet mye om bibelsynet ved NLA Høgskolen. Det er en viktig debatt som har

mange sider. For oss som har vårt virke ved NLA er det viktig å ha fokus på at Bibelen skal være

norm for den kristne lære og for det kristne livet.

17H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Ja til Bibelen

Det er viktig å være seg bevisst at Bibelen er en historisk tekst. Vi kan forstå den bedre ved å lære å kjenne samtiden til Moses, Esra, Peter og Paulus. De som har vært i et fremmed land forstår raskt at her er det noe annet som foregår enn det vi er vant til. Å forstå og lese Bibelen i lys av dens egen kultur, vil hjelpe oss til bedre å forstå Bibelens budskap. Slik anvendelse av kulturhistorie til å forstå tekstene gir både bedre forkynnere og bedre lærere. Bibelens ulike bøker foreligger i ulike sjangre, noe som har stor betydning for hvordan de bør leses. Lesing basert på denne kunnskapen vil kunne gi en trygg og god tillit til Bibelen som norm for lære og liv.

Vi vil nå også ikke-kristne studenterNLA Høgskolen har et bredt utdannings-tilbud og utdanner kandidater til sentrale

funksjoner i samfunnet i tillegg til oppgavene i kirken og de kristne organisasjonene.

I disse utdanningsløpene har vi en rekke studenter som ikke uten videre deler vår tro og vårt verdigrunnlag. Mange av dem tar med seg viktige kristne verdier fra studietiden videre til hjem og arbeidsliv. Fra tid til annen snakker vi med studenter som fant frem til en kristen tro mens de studerte her, og det gleder oss.

Ja til Bibelen NLA Høgskolen sier et positivt ja til Bibelen. Ja til de verdier Bibelen formidler og den tro som Bibelen gir utrykk for. Ja til Bibelens vitnesbyrd om Jesus som Messias og Herre, korsfestet og oppstanden, og ja til Bibelens formaninger om det kristne livet.

Førsteamanuensis Hans Bringeland har fått publisert doktorgradsavhandlingen om Martin Dibelius i tre bind på LIT Verlag i 2013/14. Serien heter Religion und Welt: Martin Dibelius (1883-1947) og de tre bin-dene har titlene «Dibelius in seiner Frühzeit (bis 1915)», «Dibelius in seiner Heidelberger Zeit (bis 1933)» og «Dibelius im Dritten Reich und in der Nachkriegszeit».

Bringeland har etablert to vitenskaplige serier på LIT Velag, som han redigerer saman med nordiske kollegaer: Nordische Studien zur Theologie/Nordic Theological Studies og Nordische Studien zur Religion und Kultur/Nor-dic Studies in Religion and Culture. I sistnevnte serie var Bringeland og professor em. Arve Brunvoll redaktører for «Die Religion und das Wertefundament der Gesellschaft. Stu-dien zum 200. Jahrestag des norwegischen Grundgesetzes 2014». Dette er en tysk paral-lellutgave til symposiebindet «Religionen og verdigrunnlaget for samfunnet» (Akademika forlag).

Professor Magne Supphellen har fått publisert artikkelen Økonomiske effekter av religiøse holdninger til arbeid og nærings-virksomhet: Et overblikk og et rammeverk for videre forsking i Theofilos vol. 6 nr 2 2013. Gjennomgangen antyder at kallsorientering kan være en positiv drivkraft i økonomiske virksomheter. Når arbeid og nærings-virksomheter forstås som et kall fra Gud, kan motivasjonen, selvbestemmelsen og yteevnen styrkes under gitte betingelser.

Stipendiat Gunnar Innerdal og førstea-manuensis Knut-Willy Sæther har bidratt med hver sin artikkel i den russiske boken Богословие красоты (Theology of Beauty).

Innerdal har skrevet en artikkel som tar for seg den sveitsiske teologien Hans Urs von Balthasars tenkning omkring samspillet mel-lom det skjønne, det gode og det sanne.

Sæther har skrevet en artikkel som handler om forståelsen av skjønnhet i en revidert naturlig teologi, og diskuterer skjønnhet som fenomen særlig innenfor diskusjonen om forholdet mellom teologi og naturvitenskap.

Boken er tilgjengelig via nettbutikker og flere fagbokhandlere i Russland.

Publiseringer

18 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Forsking er ein viktig del av det å drive ein høgskule, og for NLA Høgskolen er forsking og utvikling sentralt i alle fagområder det vert undervist i.

Forskinga innan fagområdet er eit av vilkåra for godkjenninga av våre stud-ieprogram, forklarar Erik Waaler som

er prorektor for forsking ved NLA Høgskolen. – Vi treng folk med høg kompetanse innan

dei ulike programma, til dømes professorar, og slik kompetanse får ein gjennom forsking og utviklingsarbeid.

SamfunnsnytteMen det er ikkje berre sjølve høgskulen som nyt godt av at den har eit kompetent fagmiljø, for NLA har og stor betyding for samfunnet.

– Mellom anna vert vi nytta av offentlege myndigheiter til utreiing av ulike saker og vi utfører forskingsoppdrag for eigarorganisasjo-nane, fortel Waaler.

Han viser til at i skrivande stund held førsteamanuensis Heidi Iren Saure på med ei utreiing for finansdepartementet på kva betyding skogplanting har på klimautslepp. I fjor gjennomførte førstelektor Rune Øystese ei undersøking på oppdrag frå fleire kristne organisasjonar om kva betyding kristent arbeid har for ungdomars kristne utvikling.

– I tillegg deltek vi i samfunnsdebatten gjennom forskingsbaserte kronikkar og inn-legg som er med på å prege norsk samfunn og kristenliv, fortel Erik Waaler.

Viktig støtteSom privat høgskule vert ikkje NLA Høgsko-len tilgodesett med like store overføringar frå statleg hald som dei offentlege.

– Av den grunn er den støtta private og

bedrifter yter gjennom gåver og bidrag, ein svært viktig ressurs for høgskulen, skyt Erik Waaler inn. Og ei støtte til NLA Høgskolen er med på å bringe fram forsking som kjem samfunnet til gode.

– Til dømes har vi vore med på ei rekke utval og utgreiingar knytt til norsk skule, og kan der vere med å bidra til at vi får ei betre utdanning for barn og unge.

SkattefritakNLA fekk vel 7.5 millionar kroner i gåver i løpet av fjoråret. Ei stor testamentarisk gåve, gjorde sitt til at det vart ein auke i gåveinntek-tene i høve til 2012. Tala elles syner at det er ein viss nedgang i faste og sporadiske gåver.

For å få private med på å bidra til forsking, er det skattefritak for gåver til forskingsbaserte institusjonar som NLA Høgskolen. I det året gåva vert gjeven, vert det gjeve frådrag opp

til ti prosent av skattepliktig inntekt. I og med at slike gåver er knytt til forsking, kjem dette frådraget i ein annan kategori enn gåver til frivillige organisasjonar. Dermed får ein frådrag både for gåver til lag og organisasjonar og for gåver til NLA Høgskolen.

Steinar M. Heggen

Dersom du ynskjer å vere med å støtte forsk-inga på NLA Høgskolen kan du nytte giroen som fylgjer med magasinet, eller gje via våre gåvekontoar:

Studiestad: Konto:Bergen 8220 02 88625Oslo 3000 17 00002Kristiansand 8220 02 90174

Viktig ressurs i forskinga

– STØTTE SOM PRIVATE og bedrifter yter gjennom gåver og bidrag, er ein svært viktig ressurs for forskinga ved NLA Høgskolen, seier prorektor for forsking, Erik Waaler. Foto: Steinar M. Heggen

n I januar kunne de som følger med på stillings-annonser se at NLA Høgskolen søker etter ny rektor. Bjarne Kvam går av etter endt åremålsperiode 31. desember 2014, og styret arbeider nå med å finne hans erstatter for neste femårsperiode.

Ved søknadsfristens utløp hadde fire personer søkt stillingen. Styret har satt ned et tilsettingsutvalg som skal vurdere søknadene, intervjue kandidatene, hente

inn referanser og innstille til styret. Tilsettingsutvalget består av styreleder, nestleder, en av studentrepre-sentantene og en av de ansattes representanter i styret.

Professor Oddvar Johan Jensen er den eneste kan-didaten som er offentlig. De tre andre har bedt om at søknaden holdes unntatt offentlighet.

Den nye rektoren overtar frå 1. januar 2015.

Jakter på ny rektor

19H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Sigve Ladstein har fått opprykk til førstelektor i naturfag. Hormonforskn-ing på laks, forskning på nettkurs i naturfag og deltagelse i den nordiske forskergruppen NatGrep danner grunnlaget for opprykket.

Han har dokumentert et vitenskapelig arbeid av god kvalitet, betydelig bredde og stor faglig relevans for

naturfag ved en lærerutdanningsinstitusjon, skriver komiteen som har vurdert søknaden om opprykk til førstelektor.

– Det er mye arbeid som ligger bak, og derfor er det veldig godt når det lykkes, sier Ladstein.

Som doktorgradsstipendiat ved Univer-sitetet i Bergen har Ladstein forsket på problemstillinger knyttet opp til miljøgifter, og her ble laks brukt som modellorganisme.

– Mye av mitt arbeid gikk ut på å beskrive hvordan miljøgifter påvirket hormonsystemet hos laks, forklarer han.

Doktorgraden er ikke fullført, men mye av forskningsarbeidet fra stipendiatperioden er med i vurderingsgrunnlaget for opprykk til førstelektor.

Komiteen mener arbeidet som ble gjort i forbindelse med stipendiattiden er viktig og nyskapende, og skriver i sin vurdering: «samtidig oppfordres han sterkt til å fort-sette utviklingsarbeidet og særlig til å se til at de ennå upubliserte arbeidene blir publisert gjennom dertil egnede kanaler».

Motivasjon for nettlæringLadstein har også arbeidet med et forskings-prosjekt for å finne metoder for å bedre kvaliteten på nettkurs i naturfag. Sammen med kollega Geir Olav Toft, har han fulgt 77 studenter gjennom ett år for å undersøke hvordan kursene kan gjøres bedre for å øke læringsutbyttet hos studentene.

– Nettkursene opplevdes som aktuelle

for studentene, men vi hadde en antagelse om at studentene gikk i «dvale» i perioder uten innleveringer. Vi ønsket å sikre at jobbingen og læringen ble jevnere og bedre gjennom hele studieåret. Dette arbeidet har resultert i to artikler og ble en viktig del av vurderingen for førstelektorkompetansen, sier Ladstein.

Praktisk arbeid som ekskursjoner og lab-øvelser har vist seg å være viktig for å styrke motivasjonen og læringsutbyttet i den nettbaserte naturfagsopplæringen.

Øystein Dypedal

Kxn dx lxsx dxttx? (Neida – det er ingen trykkfeil her. Men kanskje en liten overraskelse eller to.)

Jxg vxt xkkx xm dxttx kxnskjx bxgxnnxr x blx lxtt gxmmxlt – lxgnxndx txkstxr hxr dxkkxt xpp bxdx px dxvxrsx xntxrnxtt-sxdxr, px fxcxbxxk xg x blxdxr xg xvxsxr, x flxrx xr xllxrxdx. Mxn dxt xr jx gxnskx fxscxnxrxndx – sxlv xm xn xrstxttxr xllx vxkxlxnx mxd xn txlfxldxg vxlgt kxnsxnxnt – nxjx, kxnskjx xkkx hxlt txlfxldxg – sx gxr dxt rxmxlxg brx x fxrstx txkstxn. Dxt sxr kxnskjx xlxsxlxg xt sxnn xmxddxlbxrt – mxn sx gxr dxt stxdxg lxttxrx x lxsx. Xkkx hxlt prxblxmfrxtt, kxn-skjx – xnkxltx xrd krxvxr nxk lxtt gjxttxng fxr x fx mxnxng x dxt. Mxn stxrt sxtt gxr dxttx gxnskx grxxt, gjxr dxt xkkx? Xn kxn nxstxn bxgxnnx x fxrstx hvxrdxn dxt xr mxlxg xt xnkxltx skrxft-sprxk fxktxsk skrxvxs hxlt xtxn vxkxlxr – bxdx klxssxsk hxbrxxsk xg xrxbxsk gjxr jx dxt.

Et aennt, og lingdene feonemn, og mnist lkie mosrmot, er at det fatksik går rilemig geirt å lsee en tkest der felsterapten av odrnee er satvet hlet botri nttaa, med bkotsvaene hluter tli bluter. Dte magnelr ignen bostkvaer hre, og ikke er det pttuet inn neon som ikke hrøer hejmme noe setd hleler – men brae neon av de aellr kotretse odrnee er satvet rtikig. Trkiset er nottep å belohde odrnees ritkgie legnde – og å la frøtse og sitse bkotsav bli såtedne. Det hjepler osgå om vkoaelne i lagne ord komemr i ritkig rekekføgle – så kan gejnre kotsonatnene stå i vlil uroden. Hejnren vår geirer å sakpe mnenig i glsakapen. (Ikke msifrotså – jeg vil asbloutt ikke abnelafe å lgege mnidre vket på retstkirvnig!)

Pogenet mxd dxttx? Njx, dxt fxnnxs frosvåidt itnesesratne pyskloogikse frolakringer px hvx sxm eglentig fxrxgxr nxr vx sxpxss retalivt uporlbetamisk geirer å akvode silke mxnxngslx-shxtxr – mxn frøst og fersmt er det da gnaske mrosmot?

med Odd Kjetil RangnesOrd på

skeivaMellom laks og læring

– DET ER MYE ARBEID som ligger bak, og derfor er det veldig godt når det lykkes, sier Sigve Ladstein som har fått opprykk til førstelektor.

20 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

I fakta- og debattpro-grammer, i avisspalter og i sosiale medier er det få temaer for tiden som synes å engasjere så mye som spørsmålet om Guds eksistens.

IKKE MINST ENGASJERER spørsmålet om Gud og vitenskap. Dette inkluderer også en rekke debatter, i den kristelige dagspresse og i sosiale medier, mellom ulike kristne tilnærminger til skapelse og evolusjon.

TEMAER SOM UNIVERSETS OPPHAV, livets utvikling og den menneskelige tanke fascinerer, engasjerer og skaper debatt. Den intensive faglige utforskingen og den intense samfunnsdebatten berører mange fagfelt, inkludert filosofi og te-ologi. Dessuten inneholder disse temaene også en klar eksistensiell, personlig dimensjon. En åpen, balansert og innsiktsfull offentlig debatt om slike sentrale spørsmål er derfor svært viktig.

DET ER DERFOR ALL GRUNN til å hilse NRKs miniserie «Gud og vitskapen» velkommen. Denne britiske livssynsserien, med originaltittelen «The God Question Series», ble sendt både på NRK2 og NRK1 i løpet av januar og februar. De tre programmene omhandler nettopp universets begynnelse og orden, livets utvikling, samt men-neskets tanke og bevissthet. Hensikten er å gi et innblikk i aktuell forskning og debatt om disse temaene, presentert i et populærvitenskapelig dokumentarformat. Dermed representerer denne dokumentarserien en mer objektiv tilnærming.

DENNE NYE TV-SERIEN står i sterk kontrast til flere tidligere mer subjektive dokumentarserier sendt på NRK om nærliggende temaer, med den kjente Oxford-biologen og nyateisten Richard Dawkins som programleder. Til forskjell fra disse dokumentarseriene, som først og fremst fremstår som partsinnlegg fra Dawkins som representant for et ateistisk grunnperspektiv, kjennetegnes «Gud og vitskapen» av en tredelt intensjon.

FOR DET FØRSTE ER SERIEN preget av åpenhet om ulike bidragsyteres livssynsmessige ståsted. For det andre har serien en balanse når det gjelder medvirkning av fagfolk og debattanter fra ulike sentrale livssynsposisjoner, enten dette gjelder teister, agnostikere eller ateister. For det tredje retter serien fokus på argumentene, med andre

KRO

NIK

K

Lars Dahle prorektor for

samfunnskontakt

– om å kunne ha to tanker i hodet samtidig«Gud og vitskapen»

21H I L S E N 1 – 2 0 1 4

ord hvordan kjente talsmenn forklarer anerkjente vitenskapelige funn og teorier i lys av et teistisk, agnostisk eller ateistisk livssyn. I serien «Gud og vitskapen» møter vi derfor både verdenskjente ateister som Richard Dawkins, Sam Harris og nå avdøde Christopher Hitchens, men også kjente (kristne) teister som William Lane Craig, John Lennox og John Polkinghorne. Serien illustrerer dermed sentrale anliggender ved det livssyn-såpne samfunn.

SERIENS TREDELTE INTEN-SJON er et bevisst valg fra produsentens side, som selv bekjenner kristen tro. At denne britiske livssynsserien nettopp har en slik tredelt intensjon, er også bakgrun-nen for satsingen fra NLA Høgskolen og høgskolens randsonevirksomhet Damaris Norge inn mot disse tre tv-programmene. Med etableringen av nettsiden snakkomgud.no, bidrar vi med aktuelle ressurser til programserien med tanke på samtale, debatt og undervisning. Samtidig bidrar vi på andre nettsteder – som snakkomtro.no og krdonline.no – med supplerende apologetiske res-

surser for menighetsarenaen, slik at kristne bedre kan settes i stand til å delta i livssynssamtaler og livssynsdebatt.

DET ER VERD Å MERKE SEG at denne doku-mentarserien foreligger i flere versjoner. TV-versjonen tar ut-gangspunkt i de vanligste viten-skapelige teoriene om universet (kosmologi), livets utvikling (evolusjon) og menneskets bevissthet (hjerneforskning). Følgende spørsmål står helt sentralt i serien: Dersom disse teoriene skulle være riktige, er da Gud blitt overflødig? Eller er det fortsatt rom for Gud? Dermed hjelper TV-versjonen oss som kristne til å fokusere på Guds eksistens og Gud som Skaper som de aller viktigste spørsmålene innenfor dette temafeltet. TV-versjonen ligger

for øvrig tilgjengelig på nrk.no ut august 2016.

DVD-VERSJONEN ER PRODUSERT for skole og menighet som arenaer, og planlegges utgitt på norsk av Damaris Norge. I denne versjonen gis også plass til å presentere og drøfte ulike kristne posisjoner til spørsmålet om hvordan Gud skapte.

Dette inkluderer både «ung jord», «gammel jord», «intelligent design» og «teistisk evolusjonisme». Dermed gir DVD-versjonen en balansert beskriv-else av ulike fortolkninger av 1 Mosebok 1. Men fortsatt er fokus på det aller viktigste spørsmålet: Finnes Gud? Er det ateisme eller (kristen) teisme som er det mest troverdige livssynet?

KORT SAGT MENER VI det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Dette særpreger vår satsing inn mot den aktuelle TV-serien «Gud og vitskapen». Vi ønsker å bidra til en innsiktsfull og balansert samtale og debatt. Samtidig ønsker vi å bidra til at en troverdig kristen stemme blir hørt i debatten. For å sitere Oxford-professor John Lennox, som er en av de sentrale kristne bidragsyterne i serien: «Å bomme på spørsmålet om Gud, er å bomme på livets egentlige mening.»

Ressurser:www.snakkomgud.no – om serien og med aktuelle ressurser for samfunnsarenaenwww.snakkomtro.no – aktuelle ressurser om serien for menighetsarenaen

Vi ønsker å bidra til en

innsiktsfull og balansert samtale og debatt. Samtidig ønsker vi å bidra til at en troverdig kristen stemme blir hørt i debatten.

22 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Gripe

Fyrste

Skive

Barium

Om-dømme

Host

Planten

Ost

SkjulInse

kt

Skade

Åmene

Svimmel

Fold

FinnesSand-

bankene

Røre

Like

Plante

Gjøre

Gli

SvarSint Beroliges

SkrapAvstikkere

Røys

Okse

Katt

StrålerOppstuss

Rydde

Radon

Invitere

ErgreLoga-ritmeH

umre

Fett

Bor

Ku

1

Vokste

Hk/kW

Lure Avle

Glane (NN)

Mynt

Ende

Tråkk

Hvilte

Sørvendt

Fin

Midd

Klokke

Partikkel

Ørsted

Windsor

Spill

TåleSide-flod

Skisse

Toneart.

Rygg

Åpninger

Slukket

Utrop

Stabel

Humret

Umak

Skute

Profet

Odels-tinget

VernLuft-

forsvar

Skli

Virvel

Padle

Stil

Rundt

Klem

Smerte

Asken

Bilm

rk.

For-sikrings-

sel.

Anfall

Grov

Prep.Blokkert

2

Plukke

KondisLund (omv.)

1

Selskap

Send løsningen til:HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: hilsen@nla.noVi trekker tre vinnere som får hvert sitt NLA-krus. Frist: 15. mai 2013

Navn: .......................................................... Adresse: ..............................................................................

Postnr og stad: ...............................................................................................

Løsningsord: ..........................................................................

........................................................................................................

Vinnere av kryssord i nr 4-2013 ble: Arvid Sakseid (Frekhaug), Sønneva Christensen (Bremnes), Alf Sleveland (Vigra).Løsning i sist nummer var: OG ORDET BLE MENNESKE OG TOK BOLIG IBLANT OSS.

Løsn

ing kryss n

r 4 –2013K

ryss

et

23H I L S E N 1 – 2 0 1 4

Teologi er jo viktig i det arbeidet jeg har gjort, det sier seg selv. Samti-dig er ledelsesbiten veldig sentral.

Begge stillingene jeg har hatt handler om å bygge opp noe. Da er det alfa og omega at man vet hvordan man skal bygge, sier den tidligere menighetsplanteren og nå menighetsarbeideren, Martin Kristoffersen. Han studerer teologi og ledelse (TL) på deltid.

Snowboard og TLKristoffersen søkte teologi og ledelse da han fant ut at han kunne studere det samtidig som han var med og etablere ski- og snowboard-menigheten Lighthouse i Åre i Sverige. Her blandes tradisjonelt menighetsliv med aktiviteter i snøen. De startet med et team på åtte medlemmer for fem år siden. Nå er de opptil 60 i de travle vintermånedene.

Det er mye visjonsarbeid og strategiske valg i etablering av en såkalt gudsrike-kultur. I tillegg organiserer og administrerer Kristoffersen arbeidsoppgaver.

– I den sammenhengen har jeg fått særlig bruk for organisasjon og ledelse og identitet, utrustning og tjeneste, samt menighetsutvikling, forteller den ivrige kristenlederen.

VisjonærI oktober begynte han i ny stilling som trosopplærer i Den norske kirke i Stranda og Norddal. Her har den driftige nordlend-ingen delansvar for å legge en trosop-plæringsplan, undervise konfirmanter, organisere leirer og ungdomskvelder. 

– Vi jobber visjonsbasert, setter langsik-tige mål, forklarer han.

– Målet mitt som trosopplærer er at barn og unge her skal forstå og vite at de er

elsket av Gud, og at vi skal ha et ungdoms-miljø hvor det er kult å være kristen. 

TjenerHvis du selv skulle ansette noen, hvordan hadde du da prioritert søkere med TL på CV-en? 

– Det viktigste er jo hjertet til Gud, men det er bra å ha kompetanse på toppen av det, sier menighetsarbeideren, som selv fikk beskjed om at TL-studiet var et stort pluss da han søkte jobben som menighetsarbei-der.

– Det er viktig å kunne lede på en god måte. Jesus sa at den største skal tjene. Det er det lederskap handler om – å tjene andre slik at de kan gjøre det de er gode på, til det beste for fellesskapet.

Kunne du jobbet som menighetsarbeider og startet ski- og snowboard-kirke uten kom-petanse på teologi og ledelse?

– Det er klart, men da hadde det blitt mye mer bal, sier Kristoffersen.

– Å kunne kombinere praktiske erfar-ing med deltidsstudier i teologi og ledelse gjorde utdanningen kjemperelevant for meg. Det ga litt struktur på ting og gjorde meg til en bedre leder. 

Alice Tegle

HVA

GJØ

R D

U N

Å

Når man starter en ski- og snowboardmenighet og har ansvar for et trosopplæringsopplegg som skal gjøre alle bygdas ungdommer glad i Jesus er det godt å ha teologi og ledelse i bagasjen. Det har Martin Kristoffersen fått erfare.

– å tjene andreLederskap

BEDRE LEDELSE: - Teologi og ledelse gir meg verktøykassen som gjør at jeg som leder kan hjelpe andre til å gjøre det de er gode på, sier menighetsplanter og trosopplærer Martin Kristof-fersen. Han studerer teologi og ledelse på deltid. Foto: privat

24 H I L S E N 1 – 2 0 1 4

M-link, Hilsen og Staffeldts-nytt vert knytta tettare saman, får du fleire kan det vere tid for velge eit av dei.

Sidan fusjonen var eit faktum har informasjonsavdelingane på dei tre tidligare institusjonane jobba som ei avdeling.

Ei viktig oppgåve i arbeidet er dei tre magasina som vi gjev ut til tidligare studentar, støttespelarar og interesserte.

I og med at vi alle no representerer NLA Høgskolen, er det naturleg for oss at heile institusjonen i større grad vert synleg i dei tre

magasina. Difor vil det no i år verte meir felles stoff, sjølv om vi framleis har lokalt stoff som har fokus mot dei respektive studiestadane.

For de som får fleire av magasina vil dette verte tydleg, og vi oppmodar om at de vurderer om de framleis ynskjer å halde fleire magasin, eller om de ser dykk tent med eit magasin.

Dersom de ynskjer å endre noko i høve til abonnementet på magasina, er det berre å ta kontakt med oss – anten på epost post@nla.no eller på telefon 55 54 07 00.

Steinar M. Heggen

Tre magasin, hand i hand – kva for eit vil du ha? NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

13 14 15Retreat-suksess for 10. året på rad

Slumentreprenører

og Hauge School

of Management

Flerkulturelt fellesskap

NR. 1 – MARS 2014

Staffeldtsnytt

Glitter og

mot menneskehandel

glamourSide 11

NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

3 & 13 4,5 & 7 8Nye emner

og studier

Nye bøker fra

NLA-ansatte

Gud og

vitskapen

Mellom

humanetikeren teologen og

NR. 1 – MARS 2014

LIN

K

12 16 20Utreder skog-planting på opp-drag fra staten

NLA Høgskolen:– Ja til Bibelen

Kronikk: «Gud og vitskapen»

Hilsen NR. 1 – MARS 2014 – ÅRG. 48

Ledendepå interkulturellestudierSide 3-9

Praktisk trosopplæring i menigheter er en stor del av utdanningen ved studiet praktisk teologi og ledelse (PTL) ved NLA Bergen. – Det er veldig morsomt og spen-nende å jobbe med konfir-manter, og få være med når noen av dem treffer Jesus for første gang, sier student ved PTL, Karoline Bjørling.

Trosopplæring i menighetene er en viktig del av undervisningen på PTL, og studiet tar sikte på å utdanne mor-

gendagens ledere i menigheter og frivillige-/ideelle organisasjoner.

– Praksisen er veldig nyttig og jeg får prøvd meg på mange forskjellige oppgaver, sier Bjør-ling som har praksis i Fjell menighet på Sotra utenfor Bergen. Her er hun med i ulike typer menighetsarbeid og trosopplæring, rettet mot barn og unge.

– Undervisningen ved NLA er samlet i in-tensive bolker på en uke, og her lærer vi mye om bibelfag og ledelse. Dette er utrolig nyttig for praksisperiodene, fortsetter Bjørling, som er svært fornøyd studiets oppbygning.

I praksisen får de veiledning av egne

veiledere og gruppeveiledning på skolen, alt for at studentene skal få best mulig utbytte av studiet og praksisen.

– Jeg har lyst til å arbeide med barne- og ungdomsarbeid innenfor menighet, og dette studiet passet meg derfor helt perfekt, siden jeg her får god mulighet til å prøve det ut og få undervisning som er rettet direkte inn mot dette arbeidet, sier hun.

PionererHøsten 2013 var første semesteret i den nyoppstartede bacheloren i PTL og årets stu-dentkull er de første som følger studieløpet.

– PTL-studentene er rett og slett en kjem-pegjeng! Det er utrolig artig å undervise og jobbe sammen med så motiverte studenter.

I tillegg er det gøy å få tilbakemelding fra praksisveiledere på at det er inspirerende for menigheter å ha PTL-studenter. Dette gir en viktig bekreftelse på at PTL-studiets satsing på både praksis, undervisning og veiledning utruster til tjeneste som formidler og leder – for eksempel i trosopplæring og ungdomsar-beid, sier Bård Eirik Hallesby Norheim, programansvarlig for PTL.

Øystein Dypdeal

Det er mulig å ta enkeltemner ved PTL som deltidsstudent. Undervisningen er konsentrert i intensive uker, og vil derfor kunne passe godt for personer som er i arbeid og har mulighet til å ta studiepermisjon i enkeltuker.

Teologi i praksis