NLA Hilsen nr. 1 2012

4–15 NLA Høgskolen er internasjonal 20 – Musikk er viktig

for kreativiteten

Hilsen Nr. 1Mars 2012Årgang 46

2

Hilsen fra NLA nr. 1 mars 2012

Internasjonalisering – et kvalitetsverktøy

Internasjonalisering er et virkemiddel til å fremme økt kvalitet og relevans i høyere utdanning. (St.meld. nr. 14, 2008-2009) Internasjonalisering er et mangesidig tema med mange aktører, ordninger og program. NLA Høg-skolen er en liten institusjon med begrensede ressurser, men det skjer likevel mange spennende ting hos oss! Praksis: Gode praksismuligheter i utlandet er en av grunnene til at førskolelærer- og lærerstudenter søker seg til NLA Høgskolen. I 2011 valgte omtrent halvpar-ten av lærerstudentene å ha praksis i utlandet, mens i overkant av 40 prosent velger utenlandspraksis i før-skolelærerutdanningen. Her er vi trolig allerede godt over landsgjennomsnittet. Utenlandspraksis er en unik mulighet til å oppleve et annet utdanningssystem fra innsiden, og det er en nyttig erfaring når studentene senere jobber i flerkulturelle norske klasserom.

Utveksling: Det er, som dette nummeret av Hilsen viser, mange spennende muligheter til å reise på utveksling som del av studiene. Imidlertid er det få som velger denne løsningen. Vi jobber nå aktivt med å skaffe nye, faglig funderte og attraktive program, forhåpentligvis kommer flere til å reise ut!

Innveksling: Vi kaller det innveksling når internasjonale studenter studerer på NLA Høgskolen. Norge er nå det eneste landet i Europa som ikke tar skolepenger. Dette gjør at Norge er et attraktivt studieland, tross høye le-vekostnader. De fleste internasjonale studentene er av-hengige av at vi har tilbud på engelsk for at de skal kunne studere her. Vi har så langt to masterprogram-mer på engelsk, og flere er under planlegging. I tillegg har vi «Political Science» på bachelornivå.

Ansatte: Vitenskapelig og administrativt ansatte har mulighet til å reise på korte utvekslingsopphold i Eu-ropa. Vi merker en oppsving i interessen her. Dette er en flott måte å få faglig påfyll og nye ideer på.

Kristian Helland, prorektor for samfunnskontakt

Hilsener utgitt av NLA Høgskolen

I redaksjonen:

Redaktør: Steinar M. [email protected]

Øystein Dypedal [email protected]

Sissel Mæland [email protected]

Bladets adresse: Boks 74 Sandviken, 5812 Bergen

Grafisk produksjon: NLA Høgskolen

Trykk: John Grieg AS

Forsiden: På fremsiden ser du noen av de mange internasjonale studentene ved NLA Høgskolen. På dette bildet er det fem ulike nasjonaliteter, fra tre kontinenter. Foto: Øystein Dypedal

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir fradrag i skattegrunnlaget for en sum på inntil 10 prosent av den skattepliktiges inntekt i det året gaven gis. Alle kan uavhengig av inntektens størrelse få skattefradrag for gaver på inntil 10.000 kroner. Ved slutten av året får alle givere tilsendt en årsoppgave som viser gavesum det siste året.NB! Skattefradraget er knyttet til NLA som forsknings- og utdanningsinstitusjon og hører til under en annen post i selvangivelsen enn gaver til veldedige organisa-sjoner. Du kan derfor få skattefradrag for gaver til NLA Høgskolen i tillegg til fradrag for gaver til misjons-organisasjoner, frivillige organisasjoner etc.

Adresser, telefon og gironummerPost: NLA Høgskolen, boks 74 Sandviken, 5812 BergenStudiesteder: Lærerutdanninger: Olav Bjordals vei 41, 5111 BreisteinBachelor- og masterstudier: Amalie Skrams vei 3, 5035 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: [email protected]: www.nla.no/ www.facebook.com/nlahogskolenBankgiro: 82200288625

NLA forlagetBøker utgitt på NLA-forlaget kan bestilles pr e-post: [email protected]

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

3


InnholdOpplevelser og nyttige erfaringer fra Kina

De fire NLA-studentene Anne Jorunn Syrtveit, Anne Karin Rød, Hilde Djuv og Lina Gausvik Grønbeck har hatt fire uker i lærerpraksis i byen Chengdu i Sichuan-provinsen, en middels stor by med 4,4 millioner innbyggere.

FOTO

: FO

RB

ISP

AS

ER

EN

DE

KIN

ES

ER

6

11

Klær til hjelp– «Kingdom» er et klesmerke som ønsker å bidra til mer rettferdighet i verden, sier teologistudent Marita Monsen som har vært med å de-signe kleskolleksjonen.

12

Line Alice er Norges første– Professoratet er en anerkjennesle av fagfeltet og en linten seier for NLA Høgskolen, sier Line Alice Ytrehus som er Norges første pro-fessor i Interkulturell forståelse.

20

– Musikk gjør deg kreativ

– Musikk er viktig for å stimulere de kreative evnene, og når man får utfoldet seg kreativt, presterer man også bedre i andre fag, sier Harald Myklebust.

1640 år med hjertevarme

I 40 år har Laila Fagerlid vert en humørspreder på NLA Høgskolen, både blant ansatte og studenter. Heldigvis er hun ikke klar for å bli pensjonist helt enda.

FOTO

: TO

RK

ILD

GR

Ov

EN

FOTO

: Øy

STE

IN D

yP

ED

AL

FOTO

: Øy

STE

IN D

yP

ED

AL

FOTO

: Øy

STE

IN D

yP

ED

AL

IrLANdS IdyLL: Naturen var noe av det som fasinerte meg mest med Irland, sier Lillian Birkeland som studerte fire måneder ved universitetet i Cork. FOTO: PRIVAT


Først var hun et semester på utveksling til Irland, nå skal hun videre til Japan. Lillian Birkeland er hekta på utveksling.

– Jeg liker å oppleve kultur og lære språk, sier Lillian Birkeland, som går andre året på bachelor i Interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen.

– Og jeg liker samtidig å reise og opp-leve nye ting, og derfor passer utveks-ling helt perfekt for meg. Jeg får alt på en gang, sier hun.

Fra september til desember 2011 var hun student ved Cork University Col-lege i Irland, hvor hun studerte folklore.

– Oppholdet i Irland har vært utrolig kjekt. Det har gitt meg mange nye erfa-ringer og ny kunnskap om Irske tradi-sjoner, kultur og språk, forteller hun.

Hun trekker spesielt frem naturen og vennskap som noe av det som har gjort mest inntrykk i Irland, hvor hun bodde

i kollektiv med personer fra ulike deler av verden.

– Man bygger utrolig mange gode vennskap når man er utenlands.

Helt alene– Jeg reiste helt alene til Irland, og det har vært en enormt god erfaring. Når man reiser alene må man møte folk på en annen måte enn når man reiser med andre, og det er mye mer utfordrende og spennende, sier hun.

Hun er ikke i tvil om at det er slike opplevelser som er med på å gjøre opp-holdet spennende, og gjør at hun både vokser som menneske og blir bedre kjent med seg selv gjennom utenlands-oppholdene.

Fra vesten til østenI starten av april reiser Lillian på nytt ut i verden for å studere, denne gangen til Kobe i Japan, landet hvor solen står opp.

– I Irland var det til tider litt vanskelig å følge med når foreleseren hadde vel-dig brei, lokal dialekt, men det blir nok

enda vanskeligere i Japan dersom de snakker på lokalspråket, sier hun lurt. Hun vet at undervisningen vil foregå på engelsk, så hun føler seg ganske trygg.

Hun forteller at før hun reiste til Irland, var hun litt bekymret for om hun kom til å føle at det var mer enn nok med det ene semesteret i utlandet.

– Men jeg oppdaget fort at det å ta to semester i utlandet, i to forskjellige land, var et av mine beste valg. Det er så kjekt å reise, og jeg er heldig som får reise over alt, sier hun.

– Jeg gleder meg virkelig til å studere japansk kultur og språk, både gjennom studiene og etter skoletiden.

– Og jeg bare må utfordre folk til å reise alene, det kan virke skummelt, men man blir fort kjent og får en utrolig opplevelse, vokser på det og oppdager nye sider med seg selv. Jeg tror det er bra for hvem som helst i Norge og kom-me seg bort litt, avslutter hun.

Øystein Dypedal

Hekta på utveksling

5


Som einaste høgskole/universitet i Noreg har NLA Høgskolen inngått utvekslingsavtale med Hellas største og eldste universitet, National and Kapodistrian University of Athens. Samarbeidsområda er innan filosofi og teologi.

Både magister Lars Steinar Hauge og førsteamanuensis Erik Waaler besøker i år universitetet. Og i april kjem profes-sor Athanasia Glycofrydi-Leontsini til NLA. Ho er leiar for psykologisk, filoso-fisk og pedagogisk fakultet og skal un-der besøket førelese både for studentar på ex.phil/ex.fac og andre interesserte, og for dei tilsette innan kristendoms-faga.

Samarbeidet har utvikla seg gjennom personleg kontakt.

– Eg har vore i Athen fleire gongar årleg i 17 år og har studert, forska og vore guide for ulike grupper, fortel Hauge. Under besøka kom eg i kontakt med det filosofiske miljøet i Athen.

– For ti år sidan vart eg for første gong invitert som gjesteprofessor til å halde førelesing for greske og utanland-ske professorar. Tema var om motsetnin-gar mellom bustadområda i Attica 400 år f.Kr. og den påverknad det kunne ha for dødsdomen over Sokrates.

Hauge er og bedt om å vere medleiar

for den internasjonale filosofikongressen ved Universitetet i Athen i 2013.

Formelt samarbeidDen formelle avtalen om samarbeid gjeld i første omgang frå 2011 til 2014 og fell under Erasmusordninga, ei stipend-ordning som skal fremje læring og kunnskapsdeling mellom landa i Eu-ropa.

– Med denne avtalen kan vi få på plass spanande tilbod til våre studentar, for eksempel høve til å ta ex.phil/ex.fac i Athen, seier Siri Elisabeth Haug, leiar for internasjonalisering på NLA Høg-skolen.

Lars Steinar Hauge har alt lang erfa-ring med å leggje til rette for studieopp-hald i filosofien og demokratiet si vogge.

– Når vi er i Athen får vi studere old-tidas Athen og filosofihistoria på nært hald og studentane kan møte represen-tantar frå det politiske miljø, frå akade-

mia og ambassadøren, fortel han med referanse til studieturar han har lagt opp for studiane i filosofi og leiing.

Det kan og bli aktuelt med vanlege utvekslingsopphald for studentane, til dømes innan fag som filosofi, teologi, historie og nyhellensk språk.

FilosofiI haust var Hauge i Athen og underviste i filosofi og vitskapsteori. Han føreles på engelsk for dei som studerer filosofi ved universitetet. Han hadde samstundes offisielle møter med instituttleiinga og rektor,og vart teken i mot med middag i universitetets representasjonslokalar.

– Eg er opptatt av å nå mange med undervisninga. Å drive med filosofi og filosofisk aktivitet må ikkje berre vere å skrive lange avhandlingar. Filosofisk aktivitet må være å nå mange menneske gjennom dialog, i ekte Sokratisk and.

NLA Høgskolen startar hausten 2012 eit nytt vidareutdanningstilbod i Filo-sofi, kulturstudiar og leiing. Faget vert lagt opp som vidareutdanning, men kan og takast av heiltidsstudentar. Hauge arbeider med å få til ein studietur til At-hen også i dette faget, som gjev 15 stu-diepoeng på eit semester.

Sissel Mæland

Unikt samarbeid med Hellas eldste universitet

Fakta

• Det moderne Hellas vart ein fri stat med Athen som hovudstad i 1834.

• University of Athens vart etablert i 1837 og er Balkans eldste universitet.

• Det er Europas største universitet med 120.000 studentar fordelt på 31 fakultet som er gruppert i seks Schools.

ATHeN: Magister Lars Steinar Hauge har skaffa NLA Høgskolen gode kontakter i Athen som har lagt til rette for eit samarbeid med eit av Europas største universitet. FOTO: ØySTEIN DyPEDAL

6


Lærerstudentene ved NLA Høgskolen kan ta en av praksisperiodene i utlandet. Mange benytter tilbudet som gir spennende opplevelser, nye erfaringer og mange minner for livet.

– Vi hadde hørt mye om disiplinen i den kinesiske skolen, men selv om de sitter på plassene sine og gjør som de blir bedt om, var det et enormt støynivå, sier Lina Gausvik Grønbeck, tredjeårs lærerstu-dent ved NLA Høgskolen.

Hun sitter sammen med Hilde Djuv og prøver å samle inntrykkene etter fem ukers opphold i Kina, verdens eldste, fortsatt eksisterende sivilisasjon.

Sammen med to andre studenter var de fire uker i lærerpraksis i byen Cheng-du i Sichuan-provinsen, en middels stor by med 4,4 millioner innbyggere.

Ukjent kultur– Selv om skolesystemet og undervis-ningsformene var annerledes enn her i Norge, har det absolutt vært nyttig med praksis i Kina. Jeg har fått en mye bedre forståelse for det å være fremmed i en annen kultur, sier Hilde.

Hun er sikker på at de erfaringene hun her har fått, både med ukjent kultur og ukjent språk, gjør at hun kan møte

innvandrerbarn på en bedre måte når hun snart skal ut å jobbe i den norske skolen.

– Men det er også mye jeg ikke kom-mer til å ta med meg ut i praksis i den norske skolen. For eksempel det at de satte de mindre flinke elevene bakerst, og nærmest overså dem. Den måten å jobbe på er nok ikke noe for meg, sier Hilde.

Gav selvfølelseDe to jentene forteller engasjert om hvordan de brukte erfaringer og ar-beidsmetoder de har lært ved NLA til å gi disse «utstøtte» elevene et alternativt opplegg.

– Når Rolf (et navn de gav en gutt de tok ut av undervisningen og hadde spe-sialopplegg for. Rolf er en fornorsking av et vanskelig kinesisk navn) en gang rakk opp hånden, og fikk lov til å kom-me frem og skrive på tavlen for første gang på fem år, var det veldig sterkt for oss. Vi fikk lov til å være med og gi han selvfølelse på skolen, det er utrolige minner, fortsetter Hilde.

OpplevelserDe to kvinnene blar gjennom bunker med bilder og forteller om opplevelser. Mange og varierte. Det spenner fra opp-levelser som turist i Bejing, til hverdags-lige sysler på skolen eller i fritiden. Om hvordan de talte 200 personer inne på en buss, og at de i trengselen ikke var i

nærheten av å klare å komme seg ut på stoppet sitt.

– Kineserne sier at de ikke vet hvor mange folk de er, men at de er for man-ge, sier Lina humoristisk.

– Og det er veldig, veldig mange folk i Kina.

Viktige erfaringer– Det var utrolig nyttig med utveksling. Det har gitt meg mange nye perspekti-ver og jeg har lært mye om styrker og svakheter med skolesystemet i Norge. Ikke minst effektiviteten i timene har vi mye å lære av, sier Lina, som også har sett ting hun ikke er like begeistret for,

Praksis i disiplin

NyTTIG prAkSIS: – Selv om skolesystemet og undervisningsformene var annerledes enn her i Norge, har det absolutt vært nyttig med praksis i Kina. FOTO: PRIVAT


og ikke planlegger å innføre i den nor-ske skolen.

– Det har også vært mange opplevel-ser fra ferieuken vår, fortsetter Hilde. De fire studentene hadde en uke i Bejing på slutten av oppholdet hvor de bare var turister. De fikk sett de kjente turistste-dene, besøkt den kinesiske mur og opp-levd litt av det yrende folkelivet i Kinas hovedstad, byen med en befolkning på omkring 20 millioner.

Øystein Dypedal

NyTTIG prAkSIS: – Selv om skolesystemet og undervisningsformene var annerledes enn her i Norge, har det absolutt vært nyttig med praksis i Kina. FOTO: PRIVAT

SIGHTSeeING: Lina Gausvik Grønbeck (f.v), Hilde Djuv, Anne Karin Rød og Anne Jorunn Syrtveit. FOTO: PRIVAT

dISIpLIN: Kinesiske skoler er kjent for å ha streng disiplin, men de norske studentene syntes likevel det var et enormt støynivå i klassene. FOTO: PRIVAT

ALTerNATIv: De fire jentene brukte erfaringer og arbeidsmetoder de har lært ved NLA til å gi de svakeste elevene et alternativt opplegg Her er Hilde Djuv saman med «Rolf». FOTO: PRIVAT

Som de aller første utvekslingsstudentene mellom NLA Høgskolen og International University of Central Asia (IUCA) har de fire kvinnene reist 4.936 km fra Kirgisistan til Norge for å lære mer om det vestlige samfunnet.

– Norge har kommet langt i å utvikle en velferdsstat, noe vi bare så vidt har be-gynt med hjemme i Kirgisistan. Det er viktig for oss å se og lære om demokra-tiet og velferden, og hvordan vi kan gjø-re det hjemme, sier Almakan Orozo-bekova.

ToppstudenterAlle fire studentene tar et semester på NLA, og faget «Political Science», som er et nytt tilbud på bachlernivå ved NLA.

De er alle toppstudenter fra universi-tetet i byen Tokmok, hvor de studerer «international relations». De setter stor pris på muligheten de har fått til å stu-dere i Norge, noe som vil gi dem nye faglige inntrykk, nye erfaringer med fremmed kultur og opplevelser de sent vil glemme.

Kirgisistan ble selvstendig fra Sov-jetunionen i 1991, og er et relativt ungt demokrati. Landet har siden løsrivnin-gen hatt ulike politiske styrer, og i 2010 ble presidenten styrtet i en revolusjon, etter år med vanstyre og utbredt korrup-sjon.

De fire kvinnene er alle engasjerte med ønsker om å være med på å bygge stabile forhold i hjemlandet, og de tror de kan ta med seg mange tanker fra den norske velferdsstaten.

– I pensum har vi lært at Kofi Annan sa: Det viktigste er å opplyse samfunnet

gjennom velferd, og første målet er ut-danning, det har vi tydelig sett her i Norge, fortsetter hun.

EksotiskFor de fire kirgisiske kvinnene er Norge et meget eksotisk land, omtrent like ek-sotisk som Kirgisistan er for oss nord-menn. Derfor var det med stor spenning de satte seg på flyet til Norge.

– Dette er helt forskjellig fra vårt land. Her er det vindfullt, og det regner mye, det er uvant for oss. Vi forventet at det var kulde og snø i Norge, men her er det mildt og fint, konstaterer Nadia Tikuno-va.

Hun og de andre er ellers takknem-

lige for at det er så mye fjell i Norge, for det kjenner de godt til. Hjemlandet er et fjelland med topper opp til 7.430 moh, og en gjennomsnittlig høyde på ca 2.000 moh.

– Men det er rart å se fjellene gå rett ned i havet, siden vi ikke har hav i Kir-gisistan, poengterer hun.

– Og alle husene og bygningene er merkelige.

KulturutvekslingErfaringer fra å leve i en fremmed kultur er også en viktig del av utvekslingen, og de har alle gjort seg mange erfaringer med dette.

– Folk her er veldig rolige, ingen vil ta kontakt, men dersom vi tar kontakt først er de stort sett villige til å prate. Det er veldig annerledes en vi er vant til. Kirgi-sere er veldig impulsive og utadvendte, sier Alexandra Ryabova. Hun poengte-rer at de setter stor pris på kontakten de

8


Fra Kirgisistan til Langtvekkistan

eNGASJerTe: De fire kvinnen, Aigerim Chalbaeva (t.v), Nadejda Tikunova, Alexandra Ryabova og Almakan Orozobekova, er toppstudenter fra IUCA og ønsker å være med på å bygge stabile forhold i hjemlandet Kirgisistan. FOTO: ØySTEIN DyPEDAL

9


Fra Kirgisistan til Langtvekkistan

har fått med mange nordmenn.De har selvfølgelig også lagt merke til de

norske matvanene, som de har visse reser-vasjoner mot.

– Nordmenn spiser brød til alle måltider, det syns vi nok er litt rart, sier Aigerima Chalbaeva.

Kvinnene blir værende i Norge til starten av juni, da har de vært her siden januar. De er samstemte i at utveksling er en berikelse, og legger til:

– Vi tror mange nordmenn ville stortriv-des på utveksling til Kirgisistan. Da kunne vi virkelig lært dere å stått på ski og gått i fjellet, sier Nadia lurt.

– Det er ikke fjelltur når en går på opp-merkede veier, forklarer hun.

Øystein Dypedal

– Fire måneder i Bergen er alt for liteKom til Bergen for å se fjordene og nordlyset, ble kjent med seg selv og fikk gå uten sko i klasserommet.

– Når du er på utveksling blir livet ditt snudd helt på hodet. Du reiser fra alt det trygge og vante, til alt det ukjente, sier Benedicte Montagnier fra Paris, Frankrike.

I fire måneder i 2011 studerte hun ved NLA Høgskolen og opplevde alle sider ved det å reise til et totalt fremmed land.

– Norge var veldig eksotisk for meg. Jeg ville se fjordene og nordly-set, men jeg fant fort ut at det var mest av regn Bergen, men jeg liker regn, sier hun lystig.

Benedicte gir ros til NLA for god undervisning og god faglig oppføl-ging, men trekker likevel frem de personlige lærdommene som noe av det viktigste ved utvekslingen.

– Når du er på utveksling må du lære deg å være mer sosial, fordi du

bare skal være her en kort periode, og dersom du ikke blir kjent med folk rundt deg, blir det et dårlig opphold, sier hun.

Hun opplever at hun har blitt mer selvstendig, selvsikker og re-spektfull etter kun fire måneder i Norge, og legger til at hun svært gjerne skulle vært lenger i landet.

– NLA er en veldig god høgskole, og annerledes enn det jeg er vant til i Frankrike. Her får vi til og med lov til å gå på sokkene i klasserommet (når regnet har gjort skoene gjen-nomvåte)! sier hun strålende.

Den positive jenta har mange sto-re og rosende ord om NLA og tiden hun var i Norge, og trekker frem mange små observasjoner som tyde-lig viser at hun har fått mye med seg om livet i Norge.

– Nordmenn er svært høflige, og jeg har møtt mange ekstraordinære mennesker her i Bergen, men jeg undres ofte over at Bergen virker så folketom sammenlignet med Paris, sier hun.

Øystein Dypedal

vÅTT: – Når jeg kom til Norge ville jeg se fjordene og nordlyset, men fant ut at i Bergen var det mest regn, men jeg liker regn, så det har gått fint, sier Benedicte Montagnier fra Frankrike. FOTO: PRIVAT

10


Flere hundre år etter at de siste Hanseaterne valfartet til Bergen, kommer en tysk prestestudent til byen mellom de syv fjell.

– Hei, sier hun og smiler. Hun snakker norsk, men det er litt vanskelig å plas-sere dialekten hennes, muligens fordi hun kommer fra Tyskland og bare har vært i Norge siden januar. J blir forbau-set over hvor godt hun snakker norsk.

– Jeg ville reise til et morsomt land og lære et nytt språk. Jeg hadde aldri vært i Skandinavia, og de skandinaviske språ-kene er nærmere tysk og lettere å lære enn mange andre, sier hun på spørsmål om hvorfor hun valgte akkurat Norge da hun satt hjemme i Kiel og skulle plukke ut land for sitt utvekslingsopp-hold.

– Og siden Norge er kjent for å være et dyrt land, var det en god mulighet nå siden jeg får Erasmus-stipend når jeg er student, sier hun lurt.

FamiliærtJanina er i Bergen for å studere et semes-ter ved NLA Høgskolen, hvor hun tar fag fra bacheloren i menighetspedago-gikk. Til vanlig studerer hun teologi ved Christian Albricets universitet i Kiel, Tyskland.

– Det er utrolig godt å studere her på NLA, det er så familiært, sier hun.

– Det har nok litt med at vi er betyde-lig færre studenter her enn på universi-tetet i Kiel, der vi er 20.000, forklarer hun.

Men hun har også merket seg, og satt pris på, det nære forholdet som skapes mellom foreleser og studentene, både i undervisningen, men også i storstuen og kantinen mellom timene.

Stor gevinstJanina er overbegeistret for muligheten hun har fått til utveksling. Hun er ikke i

tvil om at det gir henne stort faglig ut-bytte, blandet med en stor porsjon opp-levelser og «ferie».

– Jeg får oppleve utrolig mye som ut-vekslingsstudent, jeg får sett mye nytt og spennende, blir kjent med utrolig mange hyggelige nordmenn og lært meg et nytt språk, sier hun, men er usikker på om hun noen gang får bruk for sine norskkunnskaper igjen.

– Men man vet aldri, det har i alle fall gitt meg mulighet til å se favorittfilmen min, «Så som i himmelen» på original-

språket, svensk, siden det er ganske likt norsk, forteller hun fornøyd.

Janina er full av lovord om det inter-nasjonale arbeidet ved NLA og opplever at skolen bryr seg om dem som er på utveksling.

– I slutten av juni reiser jeg hjem, men jeg skulle gjerne vært her lenger, avslut-ter hun.

Øystein Dypedal

– Norge er et morsomt land

NOrSk: – Jeg får oppleve utrolig mye som utvekslingsstudent og har lært meg et nytt språk, sier hun, men er usikker på om hun noen gang får bruk for sine norskkunnskaper igjen. FOTO: ØySTEIN DyPEDAL


– Forrige uke fikk vi tilsendt 1.7 tonn med klær, stråler Marita Monsen. Hun ønsker å være med å utgjøre en forskjell for andre, gjennom nettopp klær.

Hun stråler når hun snakker, det går fort med ordene, hun er engasjert. Den unge teologistudenten ved NLA Høgskolen har hjerte for mer enn gamle reformato-rer og pensum.

– De første løse tankene kom opp rett før jul 2010 da gründeren Daniel Joac-him Kleiven begynte å samle sammen folk til å starte. Så har det bare gått slag i slag. Vi er nå en gruppe på omkring ti personer som holder på med dette, sier Marita.

Hun snakker om det helt nye kles-merket «Kingdom». Et klesmerke som

ønsker å være noe mer enn bare klær.– Det er et klesmerke som ønsker å

bidra til mer rettferdighet i verden. Når vi som har nok penger kjøper klær fra Kingdom, går overskuddet til dem som trenger det mer enn oss, andre steder i verden. Vi gir folk mulighet til å kjøpe klær som et bevisst valg om å bidra, for-klarer hun.

Klesmerket i seg selv har ingen kris-ten profil, men alle som står bak er krist-ne, og ønsker gjennom dette å bruke sine gaver og evner til å hjelpe andre. De som jobber med Kingdom er alle ildsje-ler, og ingen av dem tar ut lønn, men sender overskuddet til andre som tren-ger det mer.

Utvikling og design– Jeg har vært med og designa og utvi-klet den nye kolleksjonen som vi lanse-rer 13. april. Vi fikk akkurat varene fra Kina, og det er utrolig å se resultatet av

det vi har jobba med den siste tiden, sier hun stolt.

– Jeg har alltid drømt om å bli desig-ner, fortsetter hun.

Kleskolleksjonen har et bredt utvalg av klær rettet inn mot ungdomsmarke-det. Salget vil være nettbasert via siden www.kingdomstyle.no.

Møter ho deg ikledd noen av klærne hun har designa, kan du vere sikker på at du kommer til å merke det.

– Da kommer jeg til å løpe bort til dem å si at den der, den har jeg laga. Jeg håper det skjer, og at folk er bevisste på hva merket står for. Jeg kommer nok til å bli utrolig gira når det skjer, hoppe opp og ned, sier hun engasjert. Og med den mengden energi, tviler vi ikke på at det vi bli akkurat slik.

Øystein Dypedal

kINGdOm: Marita Monsen som her står modell for «Kingdom», har stor tro på den nye kleskolleksjonen og gleder seg allerede til de skal starte på utviklingen av neste kolleksjon. FOTO: GJERMUND ØySTESE

Mer enn bare klær

12


Sommersemester i IsraelFor 11. gang tar NLA Høgskolen også denne sommeren med seg 25 studenter til Israel i en måned for å studere jødisk historie og tradisjon.

– Dette er ikke bare en vanlig turistreise, sier førsteamanuensis Gunnar Johnstad ved NLA. Han er initiativtageren til sommersemesteret i Israel og deltar i år på sin tiende tur.

Gjennom dette unike tilbudet får 25 studenter mulighet til å studere 30 stu-diepoeng med emner knyttet til Israel og jødedommen i hjertet av historien.

– Tanken er å ha et studium hvor stu-dentene får kjenne smaker, lukter og se farger på en måte som ikke er mulig når vi sitter på skolebenken i Bergen.

Gjennom besøk ved arkeologiske ut-gravninger får studentene komme tett på historiske steder, og Gunnar trekker frem at de gjennom studieoppholdet besøker flere steder som ikke ligger inne i de vanlige turistløypene.

– For oss er det viktig at vi besøker steder som er relevante og kan kaste lys over de bibelske fortellingene og de em-nene vi ønsker å sette fokus på gjennom dette studiet, sier han.

KonfliktfulltEt av tre emner som gjennomføres i lø-pet av det månedslange oppholdet er «Islam og politikk med fokus på Midtøs-ten». Her får studentene litt nærmere kjennskap til de religiøse og politiske konfliktene i området og belyst saken fra ulike perspektiv.

– Vi får en forståelse av hvor sam-mensatt den politiske konflikten er, og at det ikke finnes enkle løsninger, forklarer Gunnar.

Gjennom møter med enkeltpersoner, både jøder og muslimer, vil studentene

få bedre kjennskap til konflikten, til reli-giøse spørsmål og til hverdagen i dette området som til stadighet er senter for verdens oppmerksomhet.

Bygger fellesskapStudentprest og høgskolelektor ved NLA, Rune Richardsen, har i år sin fem-te tur som stab, han er ikke i tvil om at sommersemesteret i Israel er et helt unikt tilbud her i landet.

– Klasserommet blir arkeologiske om-råder, det blir vandring i Jesu og apost-lenes fotspor. Det blir ikke bare et studie, men så mye mer, sier Rune.

Han trekker også frem det unike fel-lesskapet som bygges i gruppen når de er sammen i det lovede land i en måned og sammen utforsker de historiske om-rådene.

– Vi legger vekt på at det skal være en gruppe som reiser, derfor jobber vi mye med å skape tilhørighet og fellesskap for at miljøet skal bli så godt som mulig, forklarer Rune.

Gode tilbakemeldingerStudentene som har gjennomført som-mersemesteret i Israel gir svært gode tilbakemeldinger på opplegget, og gir

mIdT I kJerNeN: Fra taket på gjestehuset i Gamlebyen i Jerusalem har studentene utsikt til klippemoskeen og oljeberget. F.v. tidligere student Bjarte Hetlebakke, Rune Richardsen og Jan Rantrud. FOTO: PRIVAT

13


Sommersemester i Israel

både faglig innhold og totalvurdering svært høy skår i gjennomførte evalueringer.

– Her har vi fått til noe som er helt unikt. Vi har studenter fra andre utdanninger som søker seg med på dette studiet. Vi har alle-rede flere søkere enn plasser for sommerens studium, sier Rune.

Selv om det er mye pensum og kunnskap som skal læres på en måned, er Gunnar ikke i tvil om at de unike læringsomgivelsene gjør at det er lettere for studentene å forså og rela-tere seg til kunnskapen.

– Skal du studere teologi og kristendom, skulle det nesten ikke vært lov til å fullføre studiet uten å ha vært en tur til Israel. Dette er landet hvor alt har sin opprinnelse, avslut-ter Gunnar.

Øystein Dypedal

Det nye auditoriet ved NLA Høg-skolen på Breistein står trolig klart til bruk allerede denne våren.

Tilbygget som vil koste omkring fire millioner kroner har reist seg helt etter planen, og eiendomsfor-valter ved NLA, Nils Håkon Urangsæter, håper at bygget kan bli tatt i bruk til eksamensavvikling allerede denne våren.

– Vi har klart å holde frem-driftsplanen frem til nå, selv om vi fikk en dårlig start på grunn av mye regn, sier han.

Det nye auditoriet vil ha plass til 120 studenter, og bli det andre au-ditoriet på Breistein med kapasitet

til å romme hele årskull. Bygget skulle etter planen vært klart til bruk studiestart 2012, men alt tyder på at det er ferdig til påsketider.

- Det er en stor fordel for oss å kunne få et nytt rom hvor vi kan samle hele kull. Vi har stadig en økning i studenttallet, og har den siste tiden opplevd plassmangel, sier nestleder i studieadministra-sjonen Knut Nilsen.

Han er glad for at tilbygget nå snart er ferdigstilt og at det dermed kan brukes allerede til eksamens-avviklingen denne våren.

Ferdig til påske

I 2012 kjem det berre fire nummer av Hilsen. Det betyr ikkje at lesa-rane våre er mindre viktige for oss enn før. Støttespelarane våre betyr meir enn nokon gong. Vi treng en-gasjerte ambassadørar for NLA Høgskolen; vi treng at du anbefa-ler oss til komande studentar, for-bøn og pengegåver.

Årsaka til at vi i år berre kjem med to nummer i semesteret er at

vi treng å bruke ressursane til fu-sjonsarbeidet. Ein fusjon medfører ein god del ekstra arbeid innan kommunikasjonsområdet. Vi må mellom anna utarbeide nytt mate-riell og nye nettsider.

Vi håper de vil finne mykje in-teressant stoff i dei fire numra vi gjev ut. Vi tek gjerne i mot ros og ris!

Hilsen i fire utgåver

14


– Interkulturell forståelse handler om møter mellom mennesker som opple-ver seg kulturelt forskjellige. Faget er tverrfaglig og inneholder elementer fra kommunikasjon, religionsviten-skap, antropologi, kulturvitenskap, samfunnskunnskap, filosofi og etikk, forteller Ytrehus.

Livslangt interkulturelt engasjementInngangen til faget var for hennes egen del litt tilfeldig. Gjennom et fors-kningsoppdrag for Bergen kommune om flyktningers erfaringer og behov i møte med det offentlige, ble interessen for de interkulturelle relasjonene gjen-oppvekt.

– Jeg har alltid vært i et interkultu-relt miljø. Familien min er veldig in-ternasjonalt orientert og allerede før jeg kunne snakke hadde jeg venner fra Egypt og Indonesia. Onkelen min job-bet med enslige mindreårige flyktnin-ger og gjennom ham fikk jeg møte barn både fra Uganda, Chile og Viet-nam, og ble venner med en jente fra Uganda, forteller Ytrehus, som minnes at hun var svært opprørt over Idi Amins styresett i Uganda tidlig på 70-tallet.

Dyktig forskningsformidlerYtrehus har forsket og undervist innen

dette området siden interessen ble vekket med forskningen på flyktnin-genes erfaringer og behov.

Hun avla doktorgraden «Intellektu-elle i eksil. Integrering og eksklude-ring i et livsverdensperspektiv» i 2004, før hun begynte som 1.amanuensis ved NLA Høgskolen i 2005. Hun har publisert en rekke vitenskapelige arti-kler, som sammen med doktorgrads-avhandlingen danner grunnlaget for professorkompetansen.

– Ytrehus har levert originale fag-lige bidrag innen sitt fagfelt, og publi-kasjonene er velskrevne og godt gjen-nomarbeidet.

– Hun viser evne til å håndtere komplekse spørsmål og en impone-rende konsistens i sin analytiske tenk-ning. Samtidig fremtrer hun som en dyktig forskningsformidler, skriver den sakkyndige komiteen som har vurdert Ytrehus` kompetanse.

AnerkjennelseKomiteen har bestått av professorene Thomas Hylland Eriksen (UiO), Lena Gerholm (Stockholms Universitet) og Arild Tjeldvold/Gunhild Hagesæther (NLA Høgskolen). Komiteen legger også vekt på at Ytrehus har omfatten-de erfaring med å være redaktør og arrangør for seminarer, samt at hun

har bred undervisnings- og veiled-ningserfaring.

– Professoratet er en anerkjennelse av fagfeltet og en liten seier for NLA Høgskolen. For meg personlig betyr det at jeg får fortsette å jobbe med det jeg brenner for, og kanskje kan det åpne noen dører ved at fagfeltet blir mer synlig, sier hun.

Bred kompetanseYtrehus har arbeidet både med migra-sjon og flerkulturelle spørsmål og vi-tenskapsteoretiske og forskningsetiske emner. For tiden er hun tilknyttet et forskningsprosjekt med fokus på utvi-klingsprosjekter i Bolivia.

Første professor i Interkulturell

forståelseLine Alice ytrehus blir NLA Høgskolens og Norges første

professor i det tverrfaglige emnet Interkulturell forståelse. Med professorkompetansen åpner mulighetene seg for å

etablere mastergradsstudier innen faget.

FørSTe: Line Alice ytrehus ble Norges første professor i Interkulturell forståelse like før hun fylte 50 år i februar. FOTO: ØySTEIN DyPEDAL


har bred undervisnings- og veiled-ningserfaring.

– Professoratet er en anerkjennelse av fagfeltet og en liten seier for NLA Høgskolen. For meg personlig betyr det at jeg får fortsette å jobbe med det jeg brenner for, og kanskje kan det åpne noen dører ved at fagfeltet blir mer synlig, sier hun.

Bred kompetanseYtrehus har arbeidet både med migra-sjon og flerkulturelle spørsmål og vi-tenskapsteoretiske og forskningsetiske emner. For tiden er hun tilknyttet et forskningsprosjekt med fokus på utvi-klingsprosjekter i Bolivia.

– Ytrehus fremstår som en erfaren og aktiv forsker, som både deltar i en rekke nettverk og utvikler miljøer rundt seg selv. Med sin aktuelle fors-kning fra Sør-Amerika, har hun også mer enn ett empirisk kompetansefelt, og er i en utmerket posisjon til å drive teoriutvikling rundt interkulturell kommunikasjon i sin alminnelighet, skriver Hylland Eriksen i sin vurde-ring.

I slutten av februar reiste Ytrehus på sin åttende tur til Bolivia. Denne gangen med 21 studenter fra bachelor-studiene i Interkulturell forståelse.

– Det er veldig spennende og et pri-vilegium å følge studentene på disse turene. Det er interessant å se hvordan de opplever møtene med en fremmed kultur, både interkulturelt og men-neskelig. Noen får ordentlige kultur-

sjokk. Når de så kommer over det og mestrer de nye relasjonene, er det fan-tastisk å se hvordan de utvikler seg, forteller hun. I forbindelse med stu-dieturen har hun også satt av tid til å følge opp sine kontakter i forsknings-prosjektet hun jobber med i landet.

Grunnlag for mastertilbud– Med dette professoratet har vi fått på plass et viktig premiss for et mas-tergradstilbud innen Interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen, sier rektor Bjarne Kvam og gratulerer Ytre-hus med professoratet.

Hun er alt i gang med å utvikle et slikt tilbud, og samarbeider blant an-net med medarbeidere fra Mediehøg-skolen Gimlekollen, som tilbyr bachel-orgradsstudier i Interkulturell kommunikasjon. Et mastergradspro-

gram vil bygge på bachelorgradene i Interkulturell forståelse og Religion og kultur fra NLA Høgskolen, og Inter-kulturell kommunikasjon fra Gimle-kollen.

Målet med studiet vil være å øke studentenes evne til å forstå, beskrive og håndtere kulturelt mangfold i ulike sammenhenger, både i teori og prak-sis.

– Vi håper å få mastergradspro-grammet godkjent av NOKUT i tide til å ta opp de første studentene høsten 2013 med uteksaminering våren 2015, smiler den nyslåtte professoren.

Sissel Mæland

FørSTe: Line Alice ytrehus ble Norges første professor i Interkulturell forståelse like før hun fylte 50 år i februar. FOTO: ØySTEIN DyPEDAL

16


40 år med smil til alle14. februar kunne flagget gå til topps ved NLA Høgskolen i Sandviken. Da kunne Laila Fagerlid feire at det var 40 år siden hun begynte på datidens Norsk Lærerakademi. – Det har gått fort. Jeg har følt det som et hjem, sier Laila.

Men selv med 40 år i jobben er ikke Lai-la klar til å pensjonere seg, og vil bidra noen år til ved NLA Høgskolen.

Hvordan har det vært å jobbe samme sted i 40 år?

– Det har vært veldig inspirerende at både oppgaver og mennesker stadig skifter. Vi får jo nye studenter hvert år og de er alltid så kjekke. Enkelte er jo helt fantastiske å komme i kontakt med. Det er det jeg har satt mest pris på i alle disse årene.

Hva har du jobbet med? – Det var jo mye mer skriving før. Da

leste lederne inn på diktafon og så måtte jeg skrive det ut. Bjarne Kvam hadde jo en rektorperiode her tidlig. Da hadde han det som regel for travelt til å lese gjennom det jeg hadde skrevet, så det var visst litt av hvert som gikk ut, ler Laila.

– Ellers har jeg hatt mange forskjellige oppgaver som opptak av studenter og boksalg. De første årene holdt vi til i midlertidige lokaler i Welhavens gate. Da kunne vi ikke sette over telefonen, men måtte gå og hente lærerne. Det vare et styr, selv om vi da bare hadde kristen-domsstudier.

Lærte data i 1982– Da vi skulle bygge i Amalie Skrams vei var det mange styremøter og komi-teer. Jeg hadde i oppgave å lage mat til disse møtene. Maten laget vi på stensil-

rommet, så det spørs om de ville ha spist maten hvis de hadde sett hvor vi tilberedte den. Et minus var jo at vi øde-la klærne med trykksverten, forteller Laila.

Hvordan har du opplevd alle endringene?– Jobben har jo forandret seg kolossalt

og det skjer stadig nye ting. Nå jobber jeg i studieadministrasjonen og der er det blitt mer data, men jeg må jo følge med så lenge jeg er her. Jeg begynte fak-tisk å lære data allerede i 1982. Vi hadde en administrasjonsleder som var veldig interessert. Han gikk selv på kurs og så lærte han opp oss.

– Det var jo mer intimt før, med langt

HJemme: –Jeg har følt NLA som et hjem. Og så er det alle de kjekke folkene, både studenter og kollegaer, sier solstrålen Laila Fagerlid. FOTO: ØySTEIN DyPEDAL

NLA på FacebookNLA Høgskolen utvider seg stadig til nye arenaer. Vi har en aktiv profilering på det sosiale mediet Facebook, hvor vi ønsker å holde alle våre venner oppdatert om det siste ved NLA, aktuelle arrangement, artige hendel-ser og vise frem hverdagen vår med bilder og video.

Ønsker du å følge med på hva som skjer ved NLA, eller rett og slett bare vise tilhørighet og være vår venn, klikk deg inn på face-book.no/nlahogskolen eller scann QR-koden.

17


40 år med smil til alle

færre folk. Jeg opplevde nok på en måte at det var mer samhold mellom oss an-satte før. Vi tok gjerne mer vare på hver-andre i den tiden. Men jeg synes det er både koselig og spennende med alle de nye folkene som har kommet etter hvert som NLA har vokst seg større. Det er jo kjekke folk!

Du er jo kjent for å huske navnet både på nåværende og tidligere studenter. Hvordan klarer du det?

– De sier det, men jeg har nå tapt meg. Det var enklere da jeg var med i opptaket. Men jeg går inn for å huske navnene, de setter sånn pris på det, og så har jeg jo navn og bilde i datasyste-met til hjelp.

Hva motiverer deg til å gå på jobb? – Det er jo det jeg er vant til. Jeg har

følt det som et hjem. Og så er det alle de kjekke folkene, både studenter og kol-

legaer. I mai blir jeg 65 år og håper å kunne gå på jobb til jeg blir 67. Jeg både gleder og gruer meg til å gå av med pen-sjon. Det kjekkeste blir å slippe å gå etter klokka hele tiden, men det er klart det blir en overgang. Jeg må jo finne meg en hobby.

Har du noen råd til NLA etter 40 års er-faring?

– Det er viktig å ta godt i mot studen-tene som kommer. Gi dem litt tid til å finne seg til rette og spander litt tid på å bli kjent med dem, smiler Laila.

SuperwomanPå Laila sin jubileumsdag la vi ut en gratulasjonsmelding på facebooksida til NLA. Få saker har fått så stor respons.

– Laila du e jo superwoman for meg! Er e i knipe e det du som har redningen for å sei det slik. Du he alltid godt humør og det er

ein fryd å slå av ein prat. Vi er så glade for å ha deg her, skrev student Camilla Iselin Standahl på facebooksida. Både nåvæ-rende og tidlegere studenter gratulerte.

– Du fekk meg til å føle meg så heime og sett på NLA. Det er slike som deg som får NLA til å vera ein heilt spesiell plass å stu-dere!, skrev Marit Mjølsneset, mens Ma-rius Schwarz skriver at Laila er en le-vende legende!

– Laila er den beste reklamen NLA kan få. Sjeldan ein finn ein høgskule der kontor-dama er på hels med så godt som alle stu-dentar!

Alle er imponert over Lailas evne til å møte mennesker.

– Alltid kjekt å komme på skolen når du sier God morgen Øyvind! , skrev Øyvind Fosse i sin gratulasjonsmelding.

Sissel Mæland

18


– Gjennom billed-bøkene møter barna seg selv og andre, og utvikler seg som mennesker. Barnehagene må derfor ha et bevisst forhold til hvilke bøker de velger og hvordan de bruker dem, sier høgskolelektor Aasfrid Tysvær.

Tysvær leder et pilotprosjekt der seks barnehager øker sin kompe-tanse i å legge til rette for læring

og danning gjennom ar-beid med bil-ledbøker.

Den nye formålspara-grafen for barnehagene

legger vekt på barnehagen som danningsarena.

– Gjennom bøkene får barna møte mennesker de ellers ikke møter og det gir gode utgangs-

verdIer: – De som jobber i barnehagen må være bevisst på hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier de formidler gjennom bøkene, og må ha en tanke om hvorfor de velger én bok og ikke en annen, sier høgskolelektor Aasfrid Tysvær.ILLUSTRASJONSFOTO: yAyMICRO

Bøker danner barna

19


punkt for samtale, sier hun en-gasjert.

GjenkjennelseHun har selv en genuin inter-esse for barne- og billedbøker og har jobbet mye med lesing og leseopplæring.

– Jeg opplever at mange får seg en a-ha opplevelse når de oppdager hvor spennende nye barnebøker er.

– Gamle klassikere er bra, men jeg er opptatt av at nyere barnebøker blir brukt. De for-midler barndommen slik den er i dag, og det er i dem un-gene finner noe de kan kjenne seg igjen i. Det er viktig, sier hun.

Til første samling i prosjektet hadde hun med seg rundt 60 billedbøker utgitt etter 2000, og deltakerne bruker bøker fra denne samlingen i sitt utvi-klingsarbeid.

– De som jobber i barneha-gen må være bevisst på hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier de formidler gjennom bøkene, og må ha en tanke om hvorfor de velger én bok fram-for en annen. Denne bevissthe-ten skal vi øve opp i dette pro-sjektet.

Dele, lære, gjøreDeltakerne fra de seks barne-hagene skal ha fire samlinger i løpet av våren. Tysvær forteller at samlingene er lagt opp rundt postene Dele, Lære og Gjøre. Dele vil si at deltakerne

legger fram for hverandre det de har gjort mellom samlin-gene og diskuterer dette. Lære skjer gjennom forelesninger om bildeboka som sjanger, bru-ken av bildebøkene og bildebø-kene som stimulans i dannin-ga.

– Her vil jeg fokusere på de ulike møtene i lesesituasjonen; møte mellom ord og bilde, mellom leser og tekst og mel-lom leserne – det vil si mellom barnet og den voksne, forteller hun.

Gjøredelen i samlingen går ut på å begynne på oppgaven de skal utføre mellom samlin-gene. Prosjektet skal munne ut i en rapport med artikler både fra prosjektleder og barneha-gene. Denne skal utarbeides til høsten. Rapporten skal være til inspirasjon for andre barneha-ger og, siden dette er et pilot-prosjekt initiert av Kunnskaps-departementet, vil den være viktig i vurderingen av nye prosjekt.

Får med hele barnehagenDet er tre deltakere fra hver barnehage: styrer, en førskole-lærer og en assistent.

– De som er med har jo rela-tivt ulik utdanningsbakgrunn, men jeg opplever ikke at det har så stor betydning hvilken yrkesgruppe de tilhører. Dette er et tema som engasjerer og de som er med er interessert i å lese og liker å lese for barna.

De som er med i prosjektet

skal dra med de øvrige ansatte i barnehagen i prosjektet, blant annet med å oppfordre dem til å bruke nyere billedbøker og gi sin vurdering av boka og hvor-dan den fungerer i forhold til barna. Tysvær har laget noen spørsmål til vurdering av bø-kene, slik at de får tenkt gjen-nom ulike aspekt ved boka, ikke bare om den var kjekk eller ikke. Disse spørsmålene vil også de andre i barneha-gene vurdere bøkene ut i fra. I løpet av våren skal Tysvær besøke de seks barnehagene.

ForskningI forkant av den første samlin-gen har Tysvær gjennomført spørreundersøkelse om leseva-ner i barnehagen blant alle del-takerne, og en egen undersø-kelse til styrerne om hvilke bøker de kjøper, hvordan de får tak i dem og hvordan de skaffer seg kunnskap om til-gjengelige bøker. Under besø-ket i barnehagene vil hun gjen-nomføre kvalitative intervju med dem om billedbøkers plass i danningsprosessen i barnehagen.

– Det vil gi meg et grunnlag for å trekke slutninger om hvordan billedbøker blir brukt i barnehagenes danningsarbeid og hva som skal til for å utvikle dette området, avslutter Tys-vær.

Sissel Mæland

Bøker danner barna

20


Etter 16 år ved NLA har Harald Mykle-bust mye å se tilbake på. Han har fulgt utviklingen siden de første spede skrit-tene som lærerskole, og kjenner institu-sjonen bedre enn de fleste. Når han fyl-ler 70 år til sommeren, er han inne i sitt siste semester før han uteksamineres.

– Det er klart at det blei en nærere relasjon til studentene da vi bare var en liten gruppe studenter i starten. Nå er det 6-700 studenter her på Breistein, og det er klart at vi ikke klarer å ha en nær relasjon til alle dem, sier han.

– Usunn utviklingRelasjoner er viktig for Harald. Han bryr seg om studentene sine og om faget sitt, musikk. I alle sine år ved NLA har han formidlet musikkglede og kunn-skap til sine studenter. Han brenner for å bruke sang og musikk som et pedago-gisk virkemiddel inn i skolen.

– Det er trist å se hvordan musikken og de estetiske fagene er blitt nedpriori-tert i skolene i Norge. Det er en usunn utvikling tror jeg. Musikken er viktig for å stimulere de kreative evnene, og når man får utfoldet seg kreativt, presterer man også bedre i andre fag, sier Harald.

Han tror at forsøket på å heve nivået i teoretiske fag har ført til at det har blitt en ubalanse, hvor det er de estetiske fa-gene som har tapt og er blitt nærmest

fraværende i skolen. Derfor har han job-bet bevisst inn mot lærerstudentene og prøvd å plante en forståelse og et enga-sjement for musikken.

– Det er en ulykke for skolen at de estetiske fagene generelt, og sang og musikk spesielt, er tatt ut av de obliga-toriske fagene, sier han.

– Vi har bare fått positive tilbakemel-dinger fra studentene på måten vi prø-ver å få musikken inn i undervisningen. De opplever musikken som en styrke i

Tar tiden tilbake

Han har vært med helt siden NLA Lærerhøgskolen så dagens lys i 1996, nå

ser han frem til pensjonisttilværelsen og at han selv skal bestemme hva han skal bruke

tiden til. Men rolige dager blir det neppe.

uHeLdIG: – Det er en ulykke for skolene i Norge at de estetiske fagene generelt, og sang og musikk spesielt, er tatt ut av de obligatoriske fagene, mener Harald Myklebust. FOTO: ØySTEIN DyPEDAL

21


det pedagogiske arbeidet, og etterlyser mer av dette, fortsetter han.

Møter med studenteneNår Harald blir bedt om å trekke frem noe av det som han husker best fra sine 16 år på NLA, er det møtene med stu-dentene som kommer frem. Både de litt mer ubehagelige situasjonene hvor han har måttet hjelpe studenter til å forstå at de muligens ikke er egnet som lærere og bør vurdere andre yrker, men ikke minst alle de sterke møtene med studenter av ulik bakgrunn.

– En muslimsk student vi hadde for-talte at han opplevde at vi tok religion og livssynsspørsmål alvorlig og torde å løfte det frem, og at han ble respektert

som den han var, det er klart at en slik tilbakemelding gjør inntrykk, sier han.

– Vi må passe på å bevare vår egenart, med at vi er en kristen høgskole med et annerledes verdigrunnlag i landskapet av høgskoler og universiteter. Vi må hol-de fast på de gode relasjonene til stu-dentene, det er vår styrke og avgjørende for at vi skal være en god høgskole, kon-staterer han.

Egne valgHarald opplever at årene ved NLA som et privilegium, og muligheten til å føre unge inn i musikkens verden har vært en velsignelse i livet hans.

– Men 1. august er jeg en fri mann, legger han til med glimt i øye. – Da skal

jeg selv bestemme hva jeg ønsker å bru-ke tiden min på.

Og med 12 barnebarn, musikalske skaperevner og ønske om å bruke mer tid til musikken, blir det fremdeles høyt tempo over Haralds hverdag.

– Jeg elsker å undervise, og det vil bli et stort savn dersom jeg ikke på en eller annen måte får undervise, men nå får jeg selv kontroll over det, sier han før han svinger ut døren for å rekke sitt siste møte i forskerforbundet, som han i sin tid var med å etablere ved NLA. Harald er engasjert til siste slutt.

Øystein Dypedal

22


Professor Svein Rise og førsteamanuensis Knut-Willy Sæther er redaktører for boka “En bok om Gud. Gudstanken i brytningen mellom det moderne og det postmoderne”. Boka, som er utgitt på Tapir akademisk for-lag, belyser spørsmål som Hvordan kan vi tale om Gud i dag? Er den sto-re fortellingen om Gud mulig i en postmoderne tid? Hvordan kan vi nær-me oss Gud, og erkjenne ham? Boka er et innspill i den akademiske diskusjonen om den kristne gudstankens plass i vår tid. Den kan leses med utbytte av alle med interesse for teologi og filosofi, men vil være særlig relevant for lærere og studenter innen teologi- og religionsfag.

Førsteamanuensis Knut-Willy Sæther: Traces of God. Exploring John Polkinghorne on Theology and Science. Trondheim: Tapir Academic Press, 2011. Boka er en omfattende og dyptgående analyse av de viktigste spørs-målene i John Polkinghornes forfatterskap og belyser blant annet Rasjo-nalitet i vitenskap og teologi, Guds handling i verden, inkludert en ana-lyse av Gud som skaper, Guds forsyn, kvantefysikk og kaosteori. Boka tar også opp den pedagogiske anvendelsen av Polkinghornes teorier, inklu-dert en gjennomgang av hvordan hans forståelse kan stimulere til dialog i skolen.

Professor Svein Rise: Artikkel i Antologien Creation and Salvation, Vo-lume 1: A Mosaic of Selected Classic Christian. Münster, Tyskland: Lit Verlag, 2012. Antologien utforsker hvordan utvalgte klassiske kristne teologer har jobbet med forholdet mellom skapelsen og frelsen, sett i forhold til miljøvern og forvalteransvar. Rises artikkel ser på hvordan Ireneus har behandlet dette temaet.

Førsteamanuensis Ingvil Brügger Budal er en av fem redaktører for antologien Modes of Authorship in the Middle Ages, utgitt i serien Papers in Mediaeval Studies på Pontifical Institute for Mediaeval Studies (PIMS). Hun har skrevet artikkelen Visible Stratification in a Medieval Text: Traces of Multiple Redactors in a Text Extant in a Single Manuscript. Artikkelen er et innspill i debatten mellom den nye og den gamle filologien der Budal blant annet illustrerer at det er mulig på spore forhistorien til mellomal-dertekster som bare er overleverte i ett eneste håndskrift. I denne forhis-torien er det mulig å identifisere et mangfold av tekstlag, der hvert av disse vitner om individene som har arbeidet med teksten; oversettere, tekstredaktører og skrivere.

Judith Ologi, som avsluttet sine mastergradsstudier i pedagogikk høs-ten 2011, har fått publisert sin mastrergradsoppgave Pedagogical Dilem-mas in Mother Tongue Bilingual Education in Kenya, på Lambert Academic Publishing, feb 12. Oppgaven handler om praktiseringen av tospråklig pedagogikk og hvordan dette påvirker engelskkunnskapene til skolelever i distriktet Nyanza i Kenya. Ologi, som selv er fra Kenya, var såkalt kvo-testudent ved NLA. Kvotestudentordningen er en nasjonal stipendord-ning for studenter fra land i sør. Målet er å heve kompetansen i landet de kommer fra. Ologi fikk toppkarakter for sin masteroppgave.

Publiseringer Tar utdanning mens de jobberDeltidsutdanninger er et av svarene på utfordringen med å skaffe nok førskolelærere og grunnskolelærere.

NLA Høgskolen startet i vår opp deltidsstu-diet Barnehagepedagogikk, som gir barne-vernspedagoger, lærere og spesialpedagoger mulighet til å bli førskolelærere.

Fra høsten 2012 tilbyr vi deltids grunnsko-lelærerutdanning i Nordhordland i samar-beid med Høgskolen i Sogn og Fjordane. Det-te er alt en suksess på Voss.

BarnehagepedagogikkI februar startet første modul av videreutdan-ning i barnehagepedagogikk for pedagoger som vil bli førskolelærere.

– Vi har fått strålende tilbakemeldinger på den første samlingen.

– De 13 studentene er motiverte og topp engasjerte. Dette er et etterlengtet utdan-ningstilbud, forteller emneansvarlig Lise Ei-narsen Haukås.

Barnehagepedagogikk er en av to moduler, hver på 30 studiepoeng, som lærere, barne-vernspedagoger og spesialpedagoger må ta dersom de ønsker å bli førskolelærere. Den andre modulen er småbarnspedagogikk, som NLA tilbyr under overskriften «Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen – Små barn i møte med verden».

– Selv om de er pedagoger fra før, trenger de å få kompetanse om barn under skolealder og de må sette seg inn i pedagogikken for denne gruppen. De får også noe mer påfyll innen ledelsesutdanning, og det kommer godt med i barnehagen, der førskolelærere er ledere, forklarer Haukås.

Tverrfaglig utdanningStudentene får en bred og tverrfaglig tilnær-ming til barnehagepedagogikken og hele ti fagseksjoner er inne og underviser i studiet.

– Det er viktig at studentene blir kjent med de kravene som stilles til dem gjennom Ram-meplanen for barnehagen og Lov om barne-

23


Tar utdanning mens de jobber

hager. På NLA er mye av førskolelærer-utdanningen organisert tverrfaglig. Det var naturlig å forsøke å legge opp vide-reutdanningen på tilsvarende måte, selv om utdanningen er meget komprimert. Vi vil gjøre studentene bevisste på hvor-dan disse fagene kan praktiseres i barne-hagehverdagen, hvordan de kan sikre at barnehagens innhold blir vektlagt i ar-beidet slik rammeplanen beskriver det.

Studiet startet med samme introduk-sjonsform til et emne som brukes i ut-danningen ved NLA. Studentene ble tatt i mot av tre faglærere i en uvanlig og fargerik bekledning! Studentene måtte krabbe gjennom en tunell for å komme inn til en undrings- og refleksjonsøkt i dramasalen.

–- Det var en fin start på en tettpakket undervisningsuke. Denne første uken var de innom fagene norsk, RLE, peda-gogikk, drama og forming, der de blant annet laget et flott sokkedyr til bruk i praksis. Allerede første dag begynte de

med undervisning i arbeidet med å skri-ve sitt pedagogiske credo.

– Både introduksjonsformen til et emne (INTRO) og arbeid med pedago-gisk credo er etterhvert blitt et kjenne-merke ved førskolelærerutdanningen på NLA. Studentene starter studiet med å beskrive hva de står for, reflektere rundt synet på barnet, verdisyn, hva de bren-ner for og hva som motiverer dem som førskolelærere. Dette pedagogiske credo skal studentene videreutvikle gjennom studiet og reflektere rundt til eksamen, forteller Haukås.

SamlingerStudiet er samlingsbasert med tre uke-lange samlinger i løpet av kalenderåret 2012, med oppgaver/mappeinnleverin-ger og selvstudium mellom samlingene. I tillegg skal de ha ti dagers praksis. Til

slutt avholdes muntlig eksamen. Fra høsten 2011 ble det også mulig å

bli grunnskolelærer for 1.-7. klasse gjen-nom samlingsbasert deltidsutdanning over fem år. NLA Høgskolen, Høgsko-len i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høg-skolen i Bergen (HiB) etablerte dette stu-diet på Voss i samarbeid med kommunen. Fra høsten 2012 tilbyr NLA og HiSF tilsvarende tilbud i Nordhord-land. Denne utdanningen har flere sam-linger og til sammen over 100 dager vei-ledet praksis. Søknadsfristen er 15.april.

Sissel Mæland

pedAGOGIkk: I februar startet første modul av videreutdanning i barnehagepedagogikk for pedagoger som vil bli førskolelærere. FOTO: PRIVAT

24


NLA Høgskolen har feira to doktorgradsdisputasar dei siste månadane.

I desember forsvara Hans M. Bringeland doktoravhandlinga si «Religion und Welt. Martin Dibelius (1883-1947)». I fe-bruar disputerte Dag Roness med av-handlinga «Hvorfor bli lærer? Motiva-sjon for utdanning og utøving».

Begge disputerte ved Universitetet i Bergen.

Avdekkjer mogleg lærarkriseRoness` avhandling syner at det er stor forskjell mellom talet på studentar som gjennomfører Praktisk pedagogisk ut-danning (PPU) og kor mange som går inn som lærarar i skolen. Berre 60 pro-sent arbeider som lærarar etter avslutta utdanning, sjølv om også dei andre var motiverte for lærargjerninga. – Dette er det viktig at myndigheitene følgjer med på. Det er inga krise enda, men mange lærarar går snart av med pensjon. Viss dei nyutdanna lærarane sluttar tidleg, kan det bli mangel på lærarar, seier Ro-ness.

Forskinga hans viser at mange stu-dentar har stor motivasjon for å bli læra-rar, og at motivasjonen i starten ofte er at dei ønskjer å formidle fag.

– Dette utviklar seg ofte gjennom stu-diet, og etter kvart blir ein også motivert av ønskje om å hjelpe elevene og ser gle-da i å vere med i elevane sin dannings-prosess, formidle verdiar og hjelpe barn og unge til utvikling, seier doktoranden.

Under disputasen trakk 1. opponent, Professor Elaine Munthe ved Institutt for grunnskolelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger, fram viktigheten av for-skingsarbeidet til Roness og poengterte at denne avhandlinga handlar om eit viktig område kor det har vore gjort lite forsking tidlegare.

– Avhandlinga er svært nyttig og den gir oss eit omfattande innblikk i motiva-sjonen dei som vel å studere PPU har for å gå inn i læraryrket, sa 2. opponent før-steamanuensis Thor Arnfinn Kleven ved pedagogisk forskingsinstitutt, Universi-tetet i Oslo.

Resultata i avhandlinga var henta frå kvantitative undersøkingar Roness har gjort mellom PPU-studentar på fire ulike universitet. Undersøkinga vart gjen-nomført i starten av studiet, ved avslutta studie og eit og eit halvt år etter at stu-dentane var ferdig med utdanninga.

Kristendomen i verdaHans Bringeland si doktoravhandling er ei biografisk framstilling av den fram-ståande forskaren Martin Dibelius. Brin-geland følgjer Dibelius gjennom den ek-stremt omskiftelege tyske historia i fyrste halvdel av det 20. århundre. Gjen-nom grundig analyse av både trykte kjelder og materiale som til dømes brev, klargjer han Dibelius si oppfatning av religionen, og framfor alt kristendomen, sitt grunnleggjande tilhøve til verda.

Bringeland har arbeidd lenge med

avhandlinga som var på nærare 900 si-der. Avhandlinga visar Dibelius` spa-nande livsveg, der langt frå sjølvsagde liberaldemokratiske idear førte han i opposisjon til reaksjonær ideolog og sei-nare til nazismen. Den syner at Debelius såg på kristendomen som både historisk og prinsipielt kjenneteikna av eit spen-ningsforhold til kultur og samfunn. Doktorgraden vart feira med stor fest på NLA Høgskolen, kor Bringeland span-derte sjølvskoten hjort.

Sissel Mæland

Hever kompetansen

dOkTOrGrAd: I februar disputerte Dag Roness med avhandlinga «Hvorfor bli lærer? Motivasjon for utdanning og utøving». FOTO: ØySTEIN DyPEDAL

25


Kristian Helland Prorektor for samfunnskontakt

Det norske universitets- og høgskole-landskapet er i endring. Det stilles i dag strenge krav til god og forsvarlig høg-skoledrift i Norge. På denne bakgrunn er det ikke overraskende at små kristne høgskoler vurderer nærmere samarbeid, eller fusjon med andre høgskoler. Både krav til kompetanse, kvalitetssystemer i høgskoleorganisasjonen, krav til fors-kning og internasjonalisering tilsier at små private høgskoler befinner seg i et svært krevende landskap.

Fusjon er hard jobbingSiden august 2010 har det vært ført sam-taler om fusjon: i første omgang mellom NLA Høgskolen og Høgskolen i Staf-feldtsgt. i Oslo og siden også med Medi-ehøgskolen Gimlekollen.

Andre kristne høgskoler har også vist interesse for den fusjonsprosessen som enda pågår og som konkluderes gjen-nom NLA Høgskolens generalforsam-ling 18. april, og på ekstraordinær gene-

ralforsamling høsten 2012. Ender fusjonsprosessen med positive vedtak, blir fusjonen iverksatt fra 1. januar 2013.

Det ligger i sakens natur at en fusjon mellom tre ulike høgskoler lokalisert i Bergen, Oslo og Kristiansand er en kre-vende «øvelse». Disse høgskolene har felles verdigrunnlag og noen felles fag, men også ulike fagkretser. I Staffeldts-gate har man satset på musikkutdan-nelse. På mediehøgskolen Gimlekollen er det journalistikk som står sentralt. NLA Høgskolen i Bergen har sine profe-sjonsutdanninger, lærer og førskolelærer på Breistein, og sine bachelor- og mas-tertilbud inn kristendomskunnskap, pe-dagogikk og interkulturell forståelse i Sandviken.

I tillegg må det jobbes godt i forkant av en fusjon for å få oversikt over alle økonomiske forhold hos de fusjoneren-de parter.

Fusjon er utfordrendeEn fusjonsprosess er utfordrende i god forstand. Vi må gjennomgå vår egen virksomhet på nytt og får gjennom samtaler med gode kolleger på de fusjonerende høgskolene impulser og tilbakemeldinger.

Vi vil også måtte vurdere en rekke utfordringer knyttet til drift og ledelse av en høgskole med tre lokasjoner. Vil det for eksempel bli mulig å studere tra-disjonelle NLA-fag i Oslo og Kristian-sand?

Fusjon er framtidsrettetJeg er personlig ikke i tvil om at en fu-sjon mellom tre kristne høgskoler er framtidsrettet. Mange av oss tenker at vi gjennom denne unike fusjonen har star-tet arbeidet med noe helt nytt i Norge.

NLA Høgskolen som i 2018 kan feire 50-års jubileum, kan ved denne fusjonen virkelig framstå som en landsomfatten-de høgskole slik fedrene drømte om. Vi kan bygge nye og sterkere fagmiljø. Og vi kan bygge opp nye fagtilbud, et ar-beid som alt er i gang.

Vi vil bygge en større og mer slag-kraftig kristen høgskole som gjennom sin virksomhet vil ha mer enn 2.000 stu-denter. Det er en stor utfordring, og det er en stor glede. Vi trenger gode venners omsorg og forbønn. Og vi trenger glade givere som vil være med å gi den fusjo-nerte høgskolen en god start.

NLA i fusjonsmodus – kan vi bygge noe nytt?

rekTOrer: De tre skolenes rektorer. Jan Gossner (Staffeldtsgate), Lars Dahle (Mediehøgksolen) og Bjarne Kvam (NLA Høgskolen).FOTO: STEINAR M. HEGGEN

Kry

ss or

d nr

. 1 –

201

2

DyrSportsleik

Kustoppar

Topp

TreigingRåser bkm.

LureLøyve

Plante

Fisk

Skjelle ut

Lager Sleip-ing

SamlingAlienCity of Angels K

asse

Ikkje mykje

ÅrstidModerne

Rul

le

Art

.

Einarar

Ein veltar

For å finne

Drikk Treet

Brå

kM

etal

lO

mhu

g

Ende

Nysgjer-righeit

Like

Holde tett

Mange

Myntein.

Tone BeilarTygge-redskap

Uroe seg

RøreRek

ke

Surre

Wan

ted

Tone

Otte

Like

Art.

Stribukk

Månefase Ein Golf Drikk

Art

.

Plas

s

Det gamle

AllergiSkikk

Utbryte

Blin

k

Tid- legast

Glimra

Løs-ning

Yrke Høgde Idr. ut. Leike

Rett

Betre enn bra

Varig merke

Tørke

Utøy

RotSvi

Øy

Metall

Sendar

Merke-dag Harald

Sven

sk s

alO

rdne

Lukt

Rek

keTø

y

Akt

ive

unge

26


Løsningen sendes til HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: [email protected]. Vi trekker tre vinnere som får hver sitt NLA-krus. Frist: 18. mai 2012

.............................................................................................................................................................

Navn: ..................................................................................................................................................

Adresse: .............................................................................................................................................

Postnr og sted: ..................................................................................................................................

Oppgaven er løst av:

Løsningsordene i de fargelagte rutene er:

Vinnere av kryssord i nr 5-2011 vart: Norunn Skarstein - Olden, Jartrud Nedresæter - Roa, Ingvard Østerhus - EvjeLøsningsgaten i sist nr. var: LØVEN OFTE KALT LØVENES KONGE

27


Forum for tro og tankeHøsten 2011 startet NLA Høgskolen i Sandviken opp Forum Tro\Tanke. Her blir studenter og ansatte utfordret til å reflektere over utfordringer med å leve ut en kristen bekjennelse i en sekulær tid.

– Mange av tankene bak dette nye pro-sjektet er hentet fra bevegelsen L’Abri, hvor man i grupper tenker høyt og sam-taler om ulike tema knyttet til kristen tro, sier Egil Johannes Reindal, student-prest og arrangør av Forum Tro\Tanke.

BevisstgjøringForumet består av forelesninger og sam-talegrupper, hvor studentene en gang fær undervisning og høre tanker om-kring et aktuelt tema, for selv å delta i gruppesamtaler den påfølgende samlin-gen. På denne måten får en både nye tanker og refleksjoner, og blir samtidig utfordret til selv å ta stilling til ulike tan-ker og synspunkter.

– I den tiden vi lever er det et stort behov for å bevisstgjøre studentene på det å ha et kristent helhetsperspektiv på liv og tjeneste i vår kulturelle og ideolo-giske sammenheng, forklarer Egil.

Forum Tro\Tanke har allerede hatt besøk av flere store skikkelser innen kristennorge, og verden for øvrig. I 2011 var Os Guinness gjest, og i 2012 ventes William Lane Craig, begge store navn innenfor kristen apologetikk.

– Vi ønsker at det skal være en slags følelse av deltagelse og ikke bare tilhø-rere, det er derfor det er viktig med grupper hvor en får diskutere temaene som er tatt opp, enten påfølgende tors-dag eller andre dager.

– Tanken er at det skal ha en kristen profil og en danningskarakter, men være

åpent for alle, sier Rune Richardsen, stu-dentprest ved NLA.

God responsTo av de faste deltagerne på Forum Tro\Tanke er Kjetil Kringlebotten og Inge Wilhelm Økland, begge masterstu-denter på teologistudiet.

De opplever begge at forumet er ak-tuelt og en viktig arena for å ta opp og reflektere omkring kristen tro.

– Det har vært et veldig godt opplegg, og temaene vi har hatt oppe har vært aktuelle på tvers av fagene her på NLA. Det er ofte tatt utgangspunkt i teologien, men man har klart å tatt inn samfunns-perspektivet, og gjort det aktuelt for fle-re, sier Kjetil.

Inge nikker enig og trekker samtidig frem at han er imponert over at NLA har fått tak på flere av de store navnene som forelesere på Tro\Tanke.

– Hovedpoenget er å skape refleksjon, noe jeg opplever at er skjedd for min egen del, fortsetter Inge.

Begge to ser med spenning frem til vårens forelesninger.

– Et motto for dette forumet kan nok oppsumeres i Paulus ord: Prøv alt, men hold fast på det gode, avslutter Kjetil.

Øystein Dypedal

AkTueLLe TemATIkker: Både Kjetil Krinlebotten (t.v.) og Inge Wilhelm Økland opplever Forum Tro\Tanke som et aktuelt forum hvor viktige spørsmål om kristen tro og praksis løftes opp. FOTO: ØySTEIN DyPEDAL

reTurAdreSSe: HILSEN, Boks 74 Sandviken, 5812 Bergen

B

NLA høgskolen utvider sitt fagtilbud og tilbyr høsten 2012 to nye tilbud innen grunnskole-lærerutdanningen (GLU).

Studenter som går linjen «Grunnskole-lærer 5. – 10. trinn med kroppsøving og RLE (religion, livssyn og etikk)» vil gjen-nom de tre første studieårene oppnå un-dervisningskompetanse i kroppsøving og RLE. Fjerde studieår kan studentene velge andre skolefag. Dette er et nytt og spennende tilbud til studenter som ikke ønsker å fordype seg i norsk eller mate-

matikk, slik de tidligere har måtte velge.Linjen «Grunnskolelærer 1.-7. trinn,

deltid Nordhordland» gir studenten mulighet til å ta lærerutdanning som er skreddersydd for barnetrinnet. Studiet går over fem år, og er samlingsbasert. Dette er rettet mot dem som allerede jobber eller av ulike grunner ikke kan være fulltidsstudent, men som ønsker å bli lærer. Tilbudet er et samarbeid med Høgskolen i Sogn og Fjordane.

– Det er to gode nye tilbud vi har nes-te studieår, rettet mot ulike målgrupper. Deltidsstudiet er perfekt for dem som i litt voksen alder opplever at det er læ-reryrket de skulle valgt, men som ikke har mulighet til å bli heltidsstudenter.

For dem er dette et suverent tilbud, sier programansvarlig for grunnskolelærer-utdanning, Anne Karin Unneland.

Også det nye tilbudet med GLU 5.-10. med RLE og kroppsøving tror hun vil bli godt mottatt.

– Nettopp fordi vi er en kristen høg-skole ønsker vi å løfte frem dette tilbu-det. Vi vet at Kristen Idrettskontakt (KRIK) har god erfaring med å kombi-nere idrett og kristen tro, derfor har også vi stor tro på den nye satsingen vår, sier hun.

Øystein Dypedal

Nye tilbud i lærerutdanningen


Nye tilbud i lærerutdanningen

Documents

NLA Hilsen nr. 1 2012