Hellige sunniva kloster

DET ORTODOKSE HELLIGE SUNNIVA KLOSTER

Forslag til nybygg på Seljautarbeidet September 2014


Hva kan et kloster være?

Klosteret er et felleskap, og en kombinasjon mellom kroppslig arbeid og bønn.

Det ortodokse klosteret er stedet for å leve sitt liv i fred, men det er også et gjestfritt senter for kristent liv så vel som fornyelse og fordyping i tro.


LYSET FRA SELJA

Dette heftet er et forslag til hvordan den Ortodokse kirke sitt hellige Sunniva kloster kan se ut. Tegningene er

basert på at klosteret skal ligge på nordøstre del av øyen mellom pilegrimsleia og sjøen.

Et levende kloster er ønsket på Selja, og er allerede etablert sommreren 2014. Når klosteret nå skal planleg-ges videre, er det viktig at bygningsmassen hører hjem-me i landskapet den ligger i.

En plassering i tilknytning til den eksisterende stien mellom Bø og klosteranlegget vil være ideelt både for å være tilgjengelig, synlig og åpent. Det gir en god visuell kontakt med lokalsamfunnet i Selje, og man kan fra sen-trum igjen se lys på Selja.


Organiseringen

Det tradisjonelle Ortodokse klosteret består av tre hoveddeler- Opus Dei (Gudstenesten), La-bor manuum (Arbeidet med hendene) og Lectio divina som er lesing av religiøs litteratur.

Anlegget er derfor organisert som fløyer rundt et sentralt gårdsrom. Det er åpninger mot om-givelsene i alle fire hjørner for å vise en åpen institusjon, og invitere til besøk fra alle verdens-hjørner. Det lune gårdsrommet legger til rette for å dyrke mat så vel som legende urter og medisiner, og er omkranset av en søylegang. De ulike bygningene er separert fra hverandre i grunnplan, men henger sammen gjennom den omfavnende takkonstruksjonen.


Østfasade Nordfasade

Vestfasade Sørfasade

Fasadene

De ulike fasadene har alle sin ulike identitet som sier noe om programmet inne i bygningen, men likevel gitt et sammenhengende utrykk gjennom materialbruken. Bygningen er oppført som en trebygning på en oppmurt natursteinssåle, med en dominerende værvegg mot nordvest. Utgangspunktet for materialvalget er å gi bygnin-gen et lavmælt og tradisjonalt utseende med lokal forankring. Fire hus med saltak og tjæret kledning omkranser tunet, og klokketårnet i senter av gården kan er synlig fra alle fire sider.


Klosteret i Landskapet

Klosteret er foreslått lagt ved Lyngnesvika, langs pilegrimsleia mot Selje Kloster som ligger i overkant av 800 meter lenger vest. Her vil man kunne opprettholde en god kontakt med både fastboende og turister, samtidig som bygningen er orientert på en måte som gjør at de ”stil-le” områdene av anlegget vender seg bort fra stien og ned mot sjøen. Det er lagt tilrette for en liten butikk hvor klosterets produksjon kan tilbys besøkende.

Motsatt side:Plantegning av de ulike bygningene med tilhørende program.


URTEHAGE

KJØKKEN

KIRKEROM

ARBEIDSROM

BUTIKK

SOVEROM

SPISESTUE

GRØNNSAKSHAGE

GJESTEROM

BAD OG VASKEROM

KLOKKETÅRN

LESEROM


De ulike sonene:

Øverst til venstre: Det er vektlagt åpne siktlinjer gjennom bygningen, og en klar ”hovedgate” fra sørvestre inngang mot kirkerommet og videre ut på motsatt side. Når man kommer ut fra ikonosta-sen er også siktlinjene åpne i retning Selje Kloster.

Øverst til høyre: Utganger: Materialbruk og bredde sier noe om hvilke stier/veier som har en of-fentlig eller privat oppgave. Her vises den gjennomgående gaten så vel som de steinlagte område som omkranser den sentrale hagen.

Nederst til venstre: De sosiale og produktive avdelingene av klosteret ligger vendt mot Pigrimsleia, og åpner opp for besøk, samtale og deltagelse.

Nederst til høyre: De stille delene av klosteret, som Kirkerommet og soveværelsene ligger vendt mot havet, bort fra besøk og interaksjon. I sørøstre hjørne av sovefløyen er også utsiktspuntet over til Selje kirke og sentrum et trappetrinn ned fra det felles nivået i hagen. Her er et rom i kroppslig skala for stillhet og ettertanke.

Motsatt side: Selja med Mehuken og Kråkenes i bakgrunnen.


Østfløyen:

Sovefløyen bør ligge mot øst for å ha lite oppvarming gjennom døgnet, men også for å utnytte morgensolen. Denne fløyen vil ha den mest private karakteren, og derfor ligge lengst vekk fra stien forbi klosteret. Det store vindyet midt på veggen er et lite rom som er åpent fra hagesi-den, hvor man både kan se utover sjøen, inn mot Selje kirke, men også for å slå på lyset og vise at det er folk hjemme.


Nordfløyen:

Kirkerommet må være den høyeste av fløyene. Den må ligge med langsiden mot nord, som en værvegg og være orientert øst-vest i samme retning som prosesjonen går. Det er få, men stra-tegisk plasserte lysåpninger i steinveggen, plassert vertikalt med tanke på både konstruksjo-nen og den sakrale atmostfæren i kirkerommet.


Vestfløyen:

Mot vest ligger arbeidsdelen med verksteder for produksjon, med utsikt mot havet og det ek-sisterende klosteranlegget. Dette er den mest åpne og sosiale delen programmessig, og bør derfor henvende seg mot den forbipasserende trafikken på stien mot klosteret. Dette skaper god visuell kontakt mellom klosteret og de besøkende på øya. Fra kirkedøren til venstre i bil-det kan man se over mot Selja Kloster og storhavet.


Sørfløyen:

Kjøkken og spisesal bør ligge mot sør, tvers ovenfor kirkerommet med gårdsrom midten. Den må være den laveste fløyen for å slippe sollys til i gårdsrommet der en urtehage ligger skjer-met fra uvær og vind. Gjennom kjøkkenfløyen går man direkte ut til sørsiden der sollyset er optimalt, mot et ideelt område å dyrke grønnsaker eller ha en frukthage. Ved siden av trappen til høyre i bildet ser man også tørkerom for klær, lagt i tilknytning vaskerommet. De tre dørene fører til mindre og halvklimatiserte kjellerboder ideelle til oppbevaring av hageredskaper og potetkjeller. Ved behov kan en av kjellerene også lages til for dyrehold.


Viktige Temaer i prosessen:

Beliggenhet: -grunnforhold-antikvariske problemstillinger-visuell kontakt med samfunn og øvrige anlegg. -værforhold- mulighet for å bruke jorden

Bygningskropp: -materialer-regler for orientering i klostre-sammenheng mellom program og aktivitet-realiserbart å bygge/vedlikeholde

Økonomi:-finansiering/støtte/låneordninger

For å minimere de finansielle utfordringene må man se på hvilke ressurser klosteret og lokalsamfunnet har. Eksem-pelvis besitter det ortodokse klosteret stor arbeidskraft, og det bør derfor vektlegges en bygning som i høyest mulig grad kan oppføres på en enkel måte.


Både av antikvariske og økonomiske årsaker bør man vektlegge en byggeprosess med minst mulig dype og drastiske inngrep i terrenget/grunnen.

Et forslag er derfor å la anlegge ligge på en murt natursteinssåle, hvor setninger eller bevegelser i myrgrunnen ikke skal påvirke bygningene i særlig grad.

Prosessen bør deles opp i byggetrinn, hvor man starter med kirkerommet og et sted å sove, samt sanitært anlegg. Videre kan arbeidsrommene og spisesal bli utviklet over tid sammen med tilhøren-de boder og gjesteværelser.

Aksel Stave ErvikBlaauwsvei 11, 5022 Bergen

Documents

Hellige sunniva kloster