HamarøymodellenPresentasjon ved ordfører Rolf Steffensen

Fakta om HamarøyPr jan 2014 – 1820 innbyggereGeografisk midtveis mellom Bodø og Narvik – lange avstander til by, flyplass, sykehus med mer

Stor kreativitet. Vi er gode på å finne alternative løsninger.

Bolyststrategier:Knut HamsunBosetting av EM flyktninger siden 2000FolkehelseBoliger

En kommune i positiv utviklingGrunnleggende tokulturell – samisk/norsk

Internasjonal og flerkulturell – åpen og inkluderende, positiv utvikling

Hamarøy anno 2010

Folk treng hus, hus treng folk

Suksesskriteriene (I)

• Modellen ble utviklet i et samarbeid mellom BBI AS, Husbanken og Hamarøy kommune

• Kommunens økonomiske situasjon (Robek fra 2011) og stort vedlikeholdsetterslep i eksisterende bolig- og eiendomsmasse, hadde begrenset kommunens egen handlefrihet

• Behovet for et relativt stort antall nye boliger var erkjent – generasjonsskifte, nyetableringer

Suksesskriterier (II)

• Kommunestyret hadde gjennom vedtak erkjent behovet for et definert antall nye boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet (EM, PU og andre)

• Kommunestyret hadde nettopp vedtatt ny sentrumsplan for kommunesenteret med særlig fokus på fortetting – konkrete tomter for næring/boliger var identifisert. Kommunen kunne umiddelbart svare på spørsmål om hvor nybygging kunne skje.

Suksesskriterier (III)

• BBI hadde inngående kjennskap til virkemiddelapparatet (les: tilskuddsordningene)

• I dialogen med utbygger fikk kommunen forståelse for at tilskudd til boliger for vanskeligstilte kunne utløse vilje til risiko/ merinnsats fra utbyggers side.

• Ved å se boligbehovet for vanskeligstilte i sammenheng med behovet i det ordinære boligmarkedet kunne vi oppnå mer. Også et mer balansert, differensiert botilbud for ulike grupper.

Suksesskriterier (IV)

• Denne måten å tenke på var ny både for kommunen og for det lokale næringslivet

• I anbudsutlysningen som ble lagt ut i Doffin var kommunens tildelingsrett/-plikt til et definert antall boliger for vanskeligstilte i 20 år, som ble lyst ut, med garanti av husleie i 10+10 år. Å få denne avtalen med kommunen ville både sikre leieinntekter i inntil 20 år, samt Husbankens tilskudd på 20% på de samme boligene.

Suksesskriterier (V)

• En rekke kriterier og detaljert kravspesifikasjon ble lagt til grunn- Utbyggingen skulle skje innenfor sentrumsplanens område og

bestemmelser- Utbygger måtte selv disponere tomt- Utbygger måtte i tillegg til å bygge boliger for vanskeligstilte

med tilskuddsrett, realisere et minst like stort antall boliger for det ordinære markedet

- Utbygger måtte selv stå som ansvarlig eier for alle boliger og med alt ansvar for FDVU

- Utbyggerne konkurrerte på leiepris, volum/areal, utforming og leveringstid

Suksesskriterier (VI)• BBI`s entusiasme og vilje til å tenke nytt har hatt

en positiv effekt også på andre lokale utbyggere• Til de tre første utbyggingsprosjektene fikk

kommunen til sammen ni anbud fra i alt fem ulike firma. Tre ulike firma fikk kontrakter. Senere er også et fjerde prosjekt igangsatt og et femte (hybelprosjekt) starter opp til høsten.

• Gjennom bl.a. Hamarøymodellen har kommunen på 3 år realisert eller er i gang med å realisere, tilsammen over 100 nye boenheter, samt et motell og et kontorbygg. Et fantastisk løft!

Refleksjoner

• Hamarøymodellen utfordrer gamle måter å tenke på – først og fremst rundt kommunens rolle som eier, hva som er rett prisnivå og bruken av andre styringsverktøy, f.eks. 0-konsesjon (boplikt)

• BBIs fokus – «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet» – utfordrer kommunens selvforståelse: retten til å styre hvor i kommunen boligbyggingen skal skje. Valget står mellom ingen bygging eller sentralisering

• Modellen utfordrer de private aktørene til å ta eier- og samfunnsansvar, noe som igjen utfordrer kommunens og særlig politikernes selvforståelse

Hamarøy nominert til boligsosial prisHamarøy kommunes internasjonale senter ble i 2013 - som en av tre kandidater

- nominert til statens nye pris for godt boligsosialt arbeid. Prisen gikk til Drammen.

Takk for oppmerksomheten!