Ruterrapport 2010:8Versjon 0.922.4.2010

Ruterrapport 2014:7

H 2015Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018

Ruter

Nøkkeltall

Sentrale nøkkeltall fra virksomheten i 2013 er gjengitt

nedenfor. For utfyllende informasjon vises det

til Ruters årsrapport og øvrig informasjon på

www.ruter.no.

Reiser totalt med Ruter 309 mill.

Transportarbeid personkm med Ruter 1 759 mill.

Ruters trafikkvekst i 2013 3,1 %

Reiser buss 136 mill.

Reiser T-bane 85 mill.

Reiser trikk 49 mill.

Reiser tog 34,6 mill.

Reiser båt 4,4 mill.

Bosatte i Oslo og Akershus 1,2 mill.

Markedsandel (motorisert) regionen 33 %

Markedsandel (motorisert) Oslo 46 %

Markedsandel (motorisert) Akershus 21 %

Kundetilfredshet 95 %

Vognkm 90,5 mill.

Tilbudte avganger 3 991 tusen

Tilbudte plasskm 7 868 mill.

Gjennomsnittlig belegg 22 %

Omsetning 5 595 mill. kr

Trafikkinntekter 2 915 mill. kr

Offentlig tjenestekjøp 2 564 mill. kr

Soliditet (egenkapitalandel) 11 %

Energibruk Ruter 420 GWh

K 2010 3

H2015 - Ruters handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018

Innledning 5

1 Kollektivtrafikkenskaltaveksteni

motoriserttrafikk 6

1.1 Kollektivtrafikken skal ta veksten i

motorisert trafikk 7

2 Målstyring 8

2.1 Målstyring i Ruter 9

2.2 Måloppnåelse 12

3 Handlingsprogram 14

3.1 Ruters handlingsprogram 15

3.2 Status gjennomføring av handlings-

programmet 2014 16

3.3 Handlingsprogram 2015-2018 18

3.4 Løpende oppgaver 21

4 Utvikling av tilbudet 22

4.1 Kollektivtrafikkens utvikling 23

4.2 Kundetilbudet 25

4.3 Verdibevaring og fornyelse av

infrastrukturen 28

4.4 Nye investeringer i økt kapasitet 32

4.5 Samfunnsnytte 38

4.6 Miljøgevinster 39

5 Finansieringogøkonomiplan2015-2018 40

5.1 Finansiering 41

5.2 Økonomiplan - driftsprogram

2015-2018 44

5.3 Drift og mindre investeringer i

Oslopakke 3 45

Aktuelleruterrapporter 46

Foto

Fotograf Birdy: Forside, side 4 og side 22.

CatchLight Fotostudio AS: Side 6 og side 40.

Nicki Twang: Side 8 og side 14.

H 2015

K 2010 5

Innledning

Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektiv-

trafikken i Oslo og Akershus. Oslo kommune eier 60 % og

Akershus fylkeskommune 40 % av aksjene. Alle offentlige

tilskudd til kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, unntatt

statlig tilskudd til NSB, kanaliseres gjennom Ruter.

Selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk

vinning.

Ruters oppgave er å tilby attraktiv og miljøvennlig kollek-

tivtrafikk som bidrar til å skape et pulserende hoved-

stadsområde. Oppgaven ivaretas ved å utvikle, planlegge,

bestille og markedsføre et kollektivt trafikktilbud som

innenfor gitte økonomiske rammer best mulig svarer

på de overordnede samferdselspolitiske målene som

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har satt

for kollektivtrafikken. Ruter har dessuten en generell

oppgave i å være kompetanseorgan for kollektivtrafikk.

Ruter har ambisjoner om å forbedre kollektivtrafikkens

rammebetingelser gjennom det strategiske planarbeidet.

Samtidig skal det skapes tydelige rammer for utviklings-

arbeidet.

I aksjonæravtalen mellom Oslo kommune og Akershus

fylkeskommune vedrørende Ruter As er det nedfelt at

Ruter skal legge frem en strategisk plan for kollek-

tivtrafikken hvert fjerde år. Det skal utarbeides årlige

handlingsplaner som oppfølging av den strategiske

planen. Gjeldende strategiplan, K2012, ble lagt frem i

2011. Planen har vært innspill til statlige prosesser som

Nasjonal transportplan 2014-2023 og regionale og lokale

planer.

K2012 har en horisont frem mot 2060, samtidig som den

er mer konkret frem mot 2030 og særlig i handlings- og

økonomiplanperioden for de første fire årene 2012-2015.

Strategiplanen følges opp og konkretiseres årlig i form av

et rullert fireårig handlingsprogram med økonomiplan.

Handlingsprogrammet er en del av Ruters budsjett-

prosess, og er således styrende for hvilke aktiviteter

som prioriteres. I praksis er det først gjennom de årlige

tilskuddsbevilgningene fra Oslo kommune og Akershus

fylkeskommune at de endelige økonomiske rammene

avklares, sammen med politiske føringer for det tilbudet

som skal gis.

H2015 er behandlet av Ruters styre og er et resultat

av interne prosesser og arbeid mot felles mål. H2015

inneholder handlingsprogram og økonomiplan for årene

2015-2018.

Organisasjon

Ruter har en prosessorganisasjon, hvor det innenfor

de fire hovedprosessene salg og marked, utvikling,

produksjon og kvalitet er tverrfaglige team. Seks støtte-

funksjoner med tilsvarende team bidrar til hovedproses-

senes arbeid og til ledeprosessens styring av virksom-

heten. Saksgangen i Ruter skal følge prosesskjeden fra

venstre mot høyre, med utgangspunkt i kundeperspek-

tivet.

H 2015

Ruters organisasjon.

H 20116

1Kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk

H 2011 7

Prognoser frem mot 2060 tyder på at vi i Oslo og

Akershus vil få 750.000 flere innbyggere. Flere bosatte og

arbeidsplasser gir økt trafikk. Med den antatte veksten

kreves nye grep, og det er viktig at retningen og innret-

ningen fremover bygger opp under målet om en klar

kollektivtrafikksatsing.

Ruter har ambisjoner om å forbedre kollektivtrafikkens

rammebetingelser gjennom det strategiske planarbeidet.

Samtidig skal trafikktilbudet ivaretas og forbedres på

kortere sikt, noe som gjøres med utgangspunkt i Ruters

prinsipper for linjenettet, og trafikkplaner med utgangs-

punkt i geografiske markedsområder.

I Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2012–2060

(K2012) ble det tatt utgangspunkt i et målbilde der kollek-

tivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert

trafikk. Oslo kommune og Akerhus fylkeskommune, samt

Oslopakke 3-samarbeidet, har imidlertid økt ambisjons-

nivået ytterligere, noe som gjør at Ruter har revidert sitt

målbilde tilsvarende. Det nye målbilde er vedtatt å være:

Kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk

Målet er oppdatert slik at de samferdselspolitiske

målene kan nås samtidig som det bidrar til å nå målene

for miljø- og klimapolitikken, både lokalt og nasjonalt.

Det nye målet har betydelige økonomiske og organi-

satoriske konsekvenser som må løses raskt.

Hovedutfordringen vil være å realisere de nødvendige

infrastrukturprosjektene i et tempo og omfang som er

vesentlig høyere enn det som har vært gjort de senere

årene. Det nye målet vil, naturlig nok, også legge klare

føringer for H2015.

Tre overordnede grep må til for at kollektivtrafikken skal

ta veksten i motorisert trafikk:

• Utvikle eksisterende tilbud med utgangspunkt i

kundebehov og lokale trafikkplaner

• Ta vare på eksisterende infrastruktur

• Investere i ny kapasitet

Kreverbetydeligkollektivkapasitetsøkning

Skal kollektivtrafikken ta veksten i motorisert trafikk, gir

det ca. 400 millioner reiser i 2020, 530 millioner reiser i

2030 og ca. 800 millioner i 2060, mot ca. 300 millioner i

dag. I 2030 vil årlig klimagevinst ved at kollektivtrafikken

tar veksten, være ca. 0,5 millioner tonn CO2 per år .

For å klare dette må Ruter arbeide for å legge til

rette for nær en fordobling av antall reiser i 2030 og en

tredobling i 2060.

K2012–utviklingenforkollektivtrafikkentil2060

K2012 redegjør for hvordan Ruter vil utvikle kollektiv-

trafikktilbudet og dermed også bidra til å nå målet om

å ta veksten. Betydelige investeringer i infrastruktur,

vedlikehold og fornyelse er nødvendig. Viktige tiltak er

å øke kapasiteten, for eksempel ved å bygge nye baner

som Fornebubanen og ny T-banetunnel gjennom Oslo.

Samhandling med jernbanen står sentralt for å få større

andel av reisene over på skinner.

Utvikletrafikktilbudetpåenmiljøeffektivmåte

Ruters Prinsipper for linjenettet peker på

at det er fornuftig å samle ressursene og gi et godt

tilbud der det er mange som reiser, og gi et tilpasset

tilbud der det er få. Busslinjer med svakt belegg bør

vurderes nedlagt, da tomme busser ikke er miljøvennlige.

Eventuelt kan de erstattes av bestillingstrafikk.

Miljømålene kan med andre ord stedvis komme i konflikt

med målet om at alle skal ha et godt tilbud.

Det er viktig med en balanse mellom effektivitet,

lønnsomhet og miljøhensyn. Effektivisering og optimali-

sering av linjenett og trafikktilbud er et bidrag til dette.

Kollektivtrafikkorientertarealbruk

For å kunne ta den motoriserte trafikkveksten, er det helt

avgjørende med en kollektivtrafikkorientert arealbruk.

Det innebærer utbygging med konsentrasjon om byer

og knutepunkter som kan betjenes kollektivt på en

attraktiv og kostnadseffektiv måte. Ruters oppgave i

denne sammenheng er å være aktiv pådriver for kollek-

tivtrafikkorientert arealbruk gjennom deltagelse i

arbeidet med å lage arealplaner, blant annet gjennom

Plansamarbeidet. Det er svært viktig at de prinsippene

Plansamarbeidet enes om, følges opp.

1.1 Kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk

H 2015

H 20118

2Målstyring

H 2011 9

2.1 Målstyring i Ruter

Ruters målhierarki er grunnlaget for virksomhets-

styringen i selskapet. Det viser sammenhengen mellom

kollektivtrafikkfamiliens overordnede visjon, Ruters

virksomhetsidé, kundeløfte og posisjonsmål, samt de fire

overordnede målene med tilhørende kritiske suksessfak-

torer og indikatorer. Ruters verdier skal gjenspeiles på

alle nivå i målhierarkiet og i alle selskapets aktiviteter.

Målet om at kollektivtrafikken skal ta veksten i

motorisert trafikk gjenspeiles i målhierarkiets

overordnede mål ”Sterk markedsposisjon”. Samtidig

har Ruter definert noen likestilte overordnede mål

om ”Fornøyde kunder” og ”Effektiv og bærekraftig

ressursbruk” for å sikre at vekstmålet nås.

Målhierarkiet angir retning for Ruters strategier,

handlingsplaner og aktiviteter, og skal samtidig være

gjenkjennbart for den enkelte medarbeider gjennom mål,

oppgaver og fokusområder i rolleprofil og medarbeider-

samtaler.

Kollektivtrafikkfamiliens felles visjon er utabeidet med

utgangspunkt i politiske mål som er satt for kollektivtra-

fikken i kommunale/fylkeskommunale plandokumenter:

Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg.

Overordnede mål

Ruters overordnede mål er besluttet med utgangspunkt

i de krav og mål som er satt for selskapet, og gir en

beskrivelse av ønsket resultat av virksomheten. Det gis

en kort definisjon av hvert overordnet mål for å sikre

felles forståelse av dem:

Fornøyde kunder

Ruter skal gjøre kollektivtrafikken til kundenes naturlige

førstevalg ved å ha et enkelt, attraktivt og pålitelig

trafikktilbud.

Sterk markedsposisjon

Ruter skal bidra til utvikling av et funksjonelt og miljø-

vennlig hovedstadsområde, ved at kollektivtrafikken tar

veksten i motorisert trafikk.

Attraktive arbeidsplasser

Ruter skal være en åpen og nytenkende virksomhet som

verdsetter sine medarbeidere, og som tiltrekker de rette

kandidatene til selskapet.

Effektiv og bærekraftig ressursbruk

Ruter skal bidra til oppnåelse av økonomi- og miljømål

ved målrettet prioritering av drifts- og investeringsmidler

for kollektivtrafikken.

Kritiskesuksessfaktorer

Kritiske suksessfaktorer er områder Ruter prioriterer å

observere og påvirke for å nå de overordnede målene på

en mest mulig ressurseffektiv måte.

Som følge av at Ruter har definert sine kritiske suksess-

faktorer ut fra det totale ansvarsområdet, er det

nødvendig å prioritere utvalgte områder som skal ha

ekstra fokus. For 2015 er følgende kritiske suksessfak-

torer prioritert:

Pålitelig trafikktilbud

Kundene skal være trygge på at avganger går som lovet.

Dette krever et velfungerende nettverk med pålitelige

korrespondanser. For å sikre høy pålitelighet skal Ruter

arbeide for å bedre punktligheten i kollektivtrafikken.

Ruter skal arbeide for å forebygge uønskede hendelser

og skal ha et beredskapssystem som ivaretar kundenes

sikkerhet, behov for informasjon og erstatningstrafikk.

Tilgjengelig og relevant informasjon om kollektivtrafikk-

tilbudet

Informasjon skal bidra til at terskelen for å reise

kollektivt er lav, og at alle opplever kollektivtrafikktil-

budet som godt kjent, brukervennlig, forutsigbart og

tilgjengelig.

Enkle og pålitelige billett- og betalingsløsninger

Ved stadig forenkling av billettutvalg og prisstruktur, og

mer brukervennlige billett- og betalingsløsninger skal

kundene kunne kjøpe billetter enkelt og effektivt.

Markedsstyrt trafikktilbud

I optimalisering av Ruternettet prioriteres et konkur-

ransedyktig tilbud i områder hvor kollektivtrafikken har

potensial for å ta andeler fra biltrafikken.

H 2015

H 201110 H 2015

Ruters målhierarki med overordnede mål og prioriterte kritiske suksessfaktorer.

H 2011 11H 2015

Årshjul målstyring, budsjett og handlingsprogram.

Et konkurransedyktig kollektivtrafikktilbud må kunne

konkurrere med bilen på reisetid, særlig i rushtidene.

Markedsstyrt infrastrukturutbygging

For å sikre, utvikle og styrke kollektivtrafikkens

fremtidige markedsposisjon er det viktig å bygge ut

infrastrukturen i riktig rekkefølge, og at utbyggingen

samordnes med arealutviklingen. Tiltak som bidrar til

økte markedsandeler på tunge reisestrekninger og tiltak

som er kritiske for samlet nettverkskapasitet må priori-

teres.

Tydelig og motiverende ledelse

Ledere i Ruter skal inspirere og angi retning for virksom-

heten.

Driftsklar infrastruktur og driftsklart materiell

Infrastruktur og materiell må ha en standard som

sikrer optimal bruk av ressursene i kollektivtrafikken.

Prioritering av midler til investering, vedlikehold,

reinvestering og oppgradering av infrastruktur og

materiell må legge til grunn målet om at vi til enhver tid

skal tilby en mest mulig effektiv trafikkavvikling, med

minimale ulemper for kundene, målsatte kjørehastig-

heter og lav slitasje.

Ruter skal sikre at ressursene benyttes på en optimal

måte for å gi mest mulig kollektivtrafikk til kundene. I

tillegg til de prioriterte kritiske suksessfaktorene skal

derfor målrettet økonomistyring, med tilhørende under-

punkter, alltid ligge til grunn for Ruters arbeid.

For de syv prioriterte kritiske suksessfaktorene er det

tallfestet mål for et sett tilhørende styringsindikatorer.

De viktigste, og mest operasjonelle av styringsindika-

torene følges opp månedlig i Ruters ledermøte, og vil

også ligge til grunn for en månedlig rapport til Ruters

styre.

Alle nye tiltak og aktiviteter skal forankres i Ruters

målhierarki. Dette ivaretas ved Ruters målstyrings-

arbeid, handlingsprogram og budsjettprosess i en felles

virksomhetsstyringsprosess.

H 201112 H 2015

Hver kritisk suksessfaktor har et sett styringsindikatorer

som måler i hvilken grad gjennomførte aktiviteter bidrar

til å nå de målene som er satt. Styringsindikatorene ble

utarbeidet i 2014, og det er fortsatt noen som mangler

tilstrekkelig datagrunnlag til rapporteringen. For mange

styringsindikatorer er det satt mål. Ti av styrings-

indikatorene vurderes som spesielt viktige for den

operative driften, og følges opp månedlig i Ruters

operative ledermøte.

Fornøydekunder

Fremkommelighet og punktlighet er svært viktige

elementer for å bidra til at kollektivtrafikken blir det

naturlige førstevalget ved reisebehov, i konkurranse med

personbilen, og det er derfor av stor betydning å iverk-

sette de tiltakene som foreslås gjennom fremkommelig-

hetsarbeidet.

Reisende som skal bytte transportmiddel har behov for

gode korrespondanser, samt informasjon om avganger

er i rute. Det arbeides med å sikre korrespondansene

ved overgang mellom transpormidler, og det er satt i

gang et arbeid for å se på muligheten for å vise estimert

ankomsttid til holdeplasser og overgangsalternativer,

eksempelvis via apper/web.

Nye teknologiske løsninger vil kunne gjøre det mulig for

kundene å abonnere på avviksinformasjon i løpet av 2015.

I 2014 er en ny generasjon billettmaskiner lansert. Målet

er at disse skal kunne støtte «alt» av fremtidige elektro-

niske betalingsformer. I tillegg skal de være enklere og

mer stabile i drift.

Ved å følge opp syv månedlige styringsindikatorer får

vi god oversikt over om utviklingen går i riktig retning.

Styringsindikatorene gir oss muligheter til å iverksette

tiltak raskt, dersom vi ser at utviklingen ikke går i ønsket

retning.

Sterkmarkedsposisjon

Kundene mener frekvens er viktigst når de vurderer å

reise kollektivt. Dersom kollektivtrafikktilbudet skal

være attraktivt, og bli et naturlig førstevalg i konkurranse

med personbilen, må det derfor være god frekvens.

Nettverkseffekt oppnås når kundene kan reise sømløst

på tvers av linje og driftsart i hele regionen. Høy frekvens

samt gode og koordinerte omstigninger i knutepunkter

gir nettverkseffekter.

Det er viktig med god koordinering av kollektivtilbudet og

arealutviklingen for arbeidsplasskonsentrasjoner, og by-,

tettsteds- og senterutvikling for øvrig. Dette gir bedre

utnyttelse av ressursene og større muligheter for å nå

målet om å ta veksten i motorisert trafikk.

For å øke og forbedre markedsfokuset har Ruter

gjennomført en omorganisering i hovedprosessen Salg-

og Markedsføring. Hensikten er en ytterligere kunde-

orientering i Ruters organisasjon. Samtidig ønskes et

mer samlet og tydelig resultatansvar for markedsandel,

inntekter og befolknings- og kundetilfredshet.

Som en del av Ruters samfunnsoppdrag skal det også gis

et minimumstilbud i spredtbygde strøk. Dette tilbudet vil

i stor grad ivaretas av åpne skoleruter og bestillingstran-

sport.

For å kunne ta trafikkveksten med kollektivtrafikk i

årene fremover er vi, i tillegg til utvidelser i den operative

driften, avhengig av å bygge ut kapasiteten i infrastruk-

turen. Behovet er størst inn mot og gjennom Oslo. I

kapittel 4.4 beskrives en rekke tiltak som er nødvendige

for å kunne fortsette å ta veksten, også på lang sikt. Store

infrastrukturinvesteringer, som gir økt banekapasitet, er

imidlertid både kostnads- og ressurskrevende.

Store investeringer og krevende utrednings- og plan-

prosesser fører til at veien frem til realisering er lang.

Det er helt avgjørende at beslutninger om, og realise-

ringer av, de nødvendige infrastrukturprosjektene skjer

i et atskillig høyere tempo og omfang enn det som har

vært tilfelle de senere årene.

Attraktivearbeidsplasser

Ruter innførte en ny medarbeiderundersøkelse i 2014.

Denne vil bli brukt som grunnlag for utarbeidelse av

ytterligere styringsindikatorer i 2015.

2.2 Måloppnåelse

H 2011 13

Ruters verdier, pålitelig, åpen og nytenkende, ligger til

grunn for virksomheten. Disse er fundamentet i organi-

sasjonens aktiviteter, både for ledere og medarbeidere.

Verdiene ligger til grunn for måten ansatte utfører sine

oppgaver på, og hvordan vi samarbeider med hverandre

på. Ruters prosessorganisering skal bidra til enkel

informasjonsdeling og konstruktivt samarbeid på tvers i

organisasjonen.

Ruter skal legge til rette for en dynamisk utvikling av

kompetanse, hos den enkelte medarbeider og samlet for

hele bedriften.

Effektivogbærekraftigressursbruk

I motsetning til tradisjonelle bedrifter har ikke Ruter som

formål å skaffe eierne økonomisk vinning, men skal bidra

til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når

sine mål for samferdselspolitikken.

Ruter er ansvarlig for å drive i økonomisk balanse. Det er

derfor viktig med god koordinering av trafikk-, inntekts-

og kostnadsutviklingen opp mot tilbudet.

Det er styret og daglig leder som er ansvarlig for at

virksomheten, regnskapet og forvaltningen er under

betryggende kontroll i Ruter. De skal også legge til rette

for at selskapets ansatte arbeider for fellesskapets beste

i tråd med lover, regler og politiske føringer.

Ruter arbeider aktivt for å hindre misligheter og

korrupsjon. Det er iverksatt tiltak, rutiner og systemer

som sikrer en forsvarlig økonomistyring og god intern

kontroll i selskapet.

Som innkjøpsorganisasjon skal Ruter bidra til økt verdi-

skaping ved å gjennomføre gode prosesser ved anskaf-

felser, basert på forretningsmessighet og likebehandling,

og i henhold til lov om offentlige anskaffelser.

Ruter har i 2013 og 2014 arbeidet med implementering

av en forbedret og forsterket metodikk for risikostyring

og internkontroll i selskapet. Denne skal videreforedles i

2015, og være et, av flere, bidrag til at Ruter når sine mål,

innenfor de tilgjengelige rammene.

Det er vedtatt en handlingsplan med mål om 95 %

betalende passasjerer i Oslo og 97 % i Akershus.

Gjennomføring av trikkeprogrammet skal gi byen nye

markeds- og infrastrukturtilpassede trikker. Strukturert

oppgradering av baneinfrastrukturen gir stabil og sikker

T-banedrift.

H 2015

Styringsindikatorer Resultatmål Pr. juli 2014

Fornøyde kunderTilfredshet med siste reise 92 % 95 %Andel avganger i rute (punktlighet) – Oslo* n/a n/aAndel avganger i rute (punktlighet) – Akershus 65 % 56 %Antall drepte og hardt skadde i kollektivtrafikken 0/0 1/1Ruters billettsystem er enkelt å bruke 70 % 75 %Alt i alt hva synes du om informasjonen ifm denne reisen? 75 % 69 %

Sterk markedsposisjonBefolkningens tilfredshet med kollektivtrafikktilbudet 71 % 70 %

Attraktive arbeidsplasserSykefravær (12 mnd. rullerende) 4,5 % 6,1 %

Effektiv og bærekraftig ressursbrukResultat +20 mill. kr +52 mill. kr* Under utarbeidelse

Månedlige styringsindikatorer, mål og resultater.

H 201114

3Handlingsprogram

H 2011 15

1.1 3.1 Ruters handlingsprogram

Handlingsprogrammet for 2015-2018 er administra-

sjonens verktøy for å følge opp innholdet i budsjettbrev

og investeringsbudsjetter, og er et resultat av prosesser

i Ruter der alle team har bidratt og der ledergruppen

har sett aktivitetene i sammenheng med hva som samlet

sett forventes å gi størst måloppnåelse. Organisatoriske

og økonomiske rammer, samt aktuelle vedtak i Oslo

kommune, Akershus fylkeskommune og staten, er

premisser som er hensyntatt i handlingsprogrammet.

Endrede økonomiske rammer og politiske føringer

kan gjøre det nødvendig å foreta nye prioriteringer

eller tilpasninger. Dette vil bli fulgt opp gjennom årlige

rulleringer av handlingsprogrammet. Langsiktige tiltak,

med prosesser som går over flere år, bør imidlertid

ligge noenlunde fast, av hensyn til rasjonell fremdrift.

Handlingsprogrammet er mest detaljert i begynnelsen

av fireårsperioden, da det er lettere å konkretisere de

aktivitetene som ligger nærmest i tid.

Når det gjelder prosjekter i Oslopakke 3 (O3), Nasjonal

transportplan (NTP) og kommende Bymiljøavtaler vises

det til egne prosesser. Planlegging av nye tiltak vil bli

tilpasset endelige vedtak og inkludert i handlingspro-

grammet. I denne sammenhengen vises det også til at O3

har en tidshorisont frem til og med 2032, og at tiltak som

er aktuelle for gjennomføring relativt sent i O3-perioden,

normalt ikke vil medføre aktiviteter i Ruters handlings-

program de nærmeste fire årene.

Aktiviteter

Med utgangspunkt i Ruters fire overordnede mål og tilhø-

rende kritiske suksessfaktorer, er det utarbeidet et bredt

forankret handlingsprogram med prioriterte aktiviteter

for de neste fire årene.

Ambisjonsnivået i programmet er tilpasset målsettingen

om å ta veksten i motorisert transport med kollek-

tivtrafikk. Likevel er det viktig å påpeke at endringer i

økonomiske rammer ikke bare vil medføre konsekvenser

for det løpende trafikktilbudet, men også vil påvirke de

langsiktige og strategiske prosessene.

Løpende oppgaver

Ruter skal legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt

og markedstilpasset kollektivtransportsystem for hele

Oslo- og Akershusregionen. Dette fordrer en kontinuerlig

videreutvikling og forbedring av kollektivtrafikktilbudet,

der aktivitetene som må gjennomføres for samlet å gi

en best mulig måloppnåelse, ligger i Ruters handlings-

program.

Selv om utvikling, effektivisering og videre optimalisering

av kollektivtrafikktilbudet er en svært viktig del av Ruters

arbeid, er hoveddelen av organisasjonens oppgaver

knyttet til oppfølging av kollektivtrafikktilbudet i Oslo

og Akershus. Dette inkluderer blant annet planlegging,

administrasjon og markedsføring av transporttilbudet i

Oslo kommune og Akershus fylke, og å kjøpe kollektive

transporttjenester med grunnlag i bevilgninger fra Oslo

kommune og Akershus fylkeskommune.

H 2015

Aktiviteter

Løpende oppgaver

Ruter drift

Illustrasjon på fordeling av kostnader til løpende oppgaver og aktiviteter.

H 201116

1.2 3.2 Status for gjennomføring av handlingsprogrammet 2014

Status pr. september 2014Fornøyde kunder

Kundeinvolvering1. Videreutvikle verktøy og metoder for kundeinvolvering for å

sikre kundens stemme i utviklingen av produkter og tjenester.

1. Det er igangsatt et "service blueprint"-prosjekt. "Service blueprint" vil være et viktig verktøy i arbeidet med kundeorientering.Metoden for kundeinvolvering benyttes i utviklingen av produkter og tjenester.

Pålitelig trafikktilbud2. Gjennomføre tiltak i henhold til plan for kraftfulle

fremkommelighetstiltak som raskt gir effekt for trikk og bybuss.

2. Gjennomføring følger planlagt fremdrift og tiltak implementeres løpende.

3. Ferdigstille risikovurdering av de ulike traseene i Oslo sentrum.

3. Arbeidet blir en del av trafikkplan indre by og vil bli ferdigstilt i 2015.

4. Tilby alle skyssberettigede skoleelever i buss sitteplass med fastmontert setebelte ved ikrafttredelse av forskrift om dimensjoneringsplikt.

4. I oktober vil det være tilstrekkelig antall busser i drift til at alle skyssberettigede skoleelever får sitteplass med setebelte.

5. Implementere frekvensstyring for utvalgte høyfrekvente linjer.

5. Det er gjennomført et pilotprosjekt med fleksible rutetider på linje 31. Resultatene evalueres og videre fremdrift utarbeides.

6. Etablere omforente kvalitets-KPI'er og mål som skal bidra ytterligere til å øke den kundeopplevde kvaliteten.

6. Avklaringer med operatørene er gjort. Det vil ikke være mulig å endre dette i eksisterende kontrakter, men det skal tas inn i nye kontrakter.

7. Øke ressursinnsatsen for oppfølging av kontrakter og incitamentsavtaler. Dedikerte ressurser for oppfølging av de enkelte driftsartene/operatørene.

7. Det er ansatt ny heltidsressurs med full årseffekt for 2014 og to nye deltidsmedarbeidere til kvalitetskontroll av busser i Akershus.

Samarbeid i kollektivtrafikken8. Videreføre visjons- og samspillsarbeidet i

kollektivtrafikkfamilien for å levere stadig bedre kundeopplevelser.

8. Det arbeides kontinuerlig for å forankre vår felles visjon. Det utarbeides en bok med kundehistoriene, som også vil bli filmatisert. Felles samlinger gjennomføres.

Tilgjengelig og relevant informasjon om kollektivtrafikktilbudet9. Videreutvikle helhetlig og tilgjengelig kundeservice som

ivaretar kundens behov. 9. «Nye ruter.no» prosjektet er i gang og skal ferdigstilles i desember. Ruter.no

skal mobiltilpasses og forenkles, samt tilpasses kundenes behov.10. Gjennomføre tiltak for å sikre drift og vedlikehold av

oppdatert og hensiktsmessig informasjon om bord og på 10. Konsept for forvaltning, drift og vedlikehold av stoppesteder er ikke besluttet.

Tiltak vil bli gjennomført etter at konsept er valgt.

11. Tilby kundene muligheten for å skreddersy ruteinformasjon og avviksinformasjon tilpasset egne behov.

11. Utviklingen av baksystemet er i sluttfasen og abonnementsløsning for avvik forventes levert i 2015.

12. Gjennomføre tiltak for å tilby stadig bedre sanntidsinformasjon slik at Ruter ligger i forkant med å tilby kundene forutsigbarhet i planlegging og gjennomføring av sin reise.

12. Kontinuerlig utvikling og forbedringer.

13. Videreutvikle informasjonsvakten slik at kundene får riktig og oppdatert avviksinformasjon til rett tid.

13. Åpningstidene er utvidet og det arbeides med å forbedre rutinene.

14. Videreutvikle nasjonal trafikkportal i samarbeid med Statens vegvesen.

14. Videreutvikling av RuterReise til en nasjonal løsning er i startfasen. Prosjektet vil ha god fremdrift utover høsten.

15. Implementere TID-programmet på oppgraderte og nye T-banestasjoner, samt på terminaler i Oslo og Akershus.

15. TID-programmet er implementert på 24 T-banestasjoner (sentrumsstasjonene, hele Kolsåsbanen og Lambertseterbanen, samt deler av Grorudbanen). Ellers er programmet implementert på Lysaker Brygge, Rådhuset, Sæter og på nye stoppesteder i Bjørvika. Piloter på nye informasjonsbærere på et begrenset antall stoppesteder i Akershus. Håndbok for overflate er med i Bymiljøetatens anbud for reklamefinansierte lehus.

16. Gjennomføre pilot for kontantfrie transportmidler. 16. Kontanthåndtering om bord er redusert de siste årene. Det arbeides med å planlegge gjennomføring av en pilot på tikken, i tillegg til målrettede informasjons- og veiledningstiltak.

17. Ferdigutvikle et godt kundeinformasjonssystem for eventuelle uønskede hendelser (SIS, Internett, sosiale medier, mv.).

17. Sammenfallende med pkt. 11.

Enkle og pålitelige billett- og betalingsløsninger

18. Implementere ny generasjon billetteringsutstyr på alle nye busser i Oslo og Akershus.

18. Implementering i henhold til plan med fullføring av installasjonsløpet i 4. kvartal 2014-1. kvartal 2015.

19. Oppgradere infrastrukturen knyttet til billetteringssystemet i alle bussdepoter i Oslo.

19. Noe forsinket leveranse fra VIX, grunnet avdekking av enkelte vesentlige feil. Feilretting og ny testing er gjennomført. Pilotering og utrulling startet i sommer og vil pågå ut året.

20. Utrede Wifi om bord og på stasjoner. 20. Teleoperatørene bygger 3G- og 4G-dekning i T-banetunnelene. Ruter vil vurdere Wifi om bord i et eget prosjekt senere.

21. Gjennomføre ytterligere forenkling og kundetilpasning av billettporteføljen.

21. Arbeidet pågår og vil bli avsluttet i november.

22. Implementere tiltak for universelt utformet billettsalg. 22. Fremdriftsplan er utarbeidet i samarbeid med Sporveien. Taktil merking av alle trikkeholdeplasser vil bli ferdigstilt i 2015.

2014

H 2015

H 2011 17

Status pr. september 20142014Sterk markedsposisjon

Gjennomslag for kollektivtrafikkorientert arealbruk1. Bidra til at Plansamarbeidet konkluderer med arealstrategier

som støtter opp om kollektivtrafikkorientert arealbruk og at kollektivtrafikkvennlig arealbruk ivaretas i kommuneplan for Oslo.

1. Ruter har bidratt i arbeidet, og drøftinger pågår. Areal- og transportplanen sendes på høring høsten 2014. Arbeidet ferdigstilles i 2015.

2. Utarbeide plan for å sikre arealer til kollektivtrafikken, herunder regionale knutepunkter, T-banetraseer, innfartsparkering, bussanlegg, baser, mv.

2. Arbeidet vil konkretiseres gjennom K2016 og innebære oversikt over pågående planarbeid, forslag og behov frem mot 2060.

Markedsstyrt trafikktilbud3. Avklare lokalisering av opplevelsessenter og beslutte videre

prosjektering. Oppskalere tilbudet for veterankjøring.3. Tilbudet for veterankjøring oppskaleres i 2014. Lokalisering av

opplevelsessenteret følger eksterne politiske prosesser.4. Bidra i videreutvikling av en felles reiseplanlegger til det

beste for kunde og marked.4. Sammenfallende med pkt. 14 under fornøyde kunder.

5. Utrede muligheter for økt fremkommelighet for busser i Akershus i samarbeid med Statens vegvesen.

5. Rapport er ferdig og videre arbeid må planlegges. Arbeidet ledes av Statens vegvesen.

6. Ferdigstille trafikkplan for Oslo sentrum. 6. Arbeidet er under oppstart og planlegges ferdigstilt i 2015.

7. Starte nytt busstilbud i Groruddalen, i samsvar med prinsippene i K2012 og trafikkplan nordøst.

7. Inngår i anbudspakken for Oslo Nordøst som igangsettes ved hovedruteendring i oktober.

8. Tilpasse rutetilbudet i vestregionen ved gjenåpning av T-banen til Kolsås.

8. Planverket er laget og vil bli effektuert ved åpning av banen i oktober 2014.

9. Implementere ny markedspotensialmodell som skal bidra til optimalisering av ressursene.

9. Prosjektet er i gang, behovsavklaring er ikke helt ferdig. Avventer eventuelle innspill og behov fra nye markedssjefer.

Markedsstyrt infrastrukturutbygging

10. Ferdigstille forslag til reguleringsplan for Oslo bussterminal. 10. Kvalitetssikring (KS1) er gjennomført og forslag til planprogram er sendt på høring. Reguleringsplan forventes ferdigstilt i 2015.

11. Ferdigstille forslag til reguleringsplan for Fjordtrikken. 11. Konsekvensutredning er ferdigstilt. Reguleringsplanarbeidet pågår.

12. Ferdigstille forslag til reguleringsplan for Fornebubanen i Oslo.

12. Reguleringsplanarbeidet pågår og er planlagt oversendt Oslo kommune ved årsskiftet 2014/2015.

13. Utvikle kollektivtilbudet på Nedre Romerike i tråd med regional planstrategi.

13. Prosjektplan er utarbeidet og KVU-arbeidet er i oppstartsfasen. Arbeidet ferdigstilles i 2015.

Effektiv og bærekraftig ressursbruk

Målrettet økonomistyring1. Arbeide for at Ruters kvalitetsstyring sertifiseres etter

standarden ISO 9001.1. Prosjektmandat er vedtatt. Planlagt oppstart er november 2014 med mål om

sertifisering i desember 2015.2. Utvide operasjonssentralen for å sikre oppetiden på

billettsystemet.2. Under arbeid, planlegges i første omgang løst gjennom bakvakt i kombinasjon

med dagens åpningstider.3. Ferdigstille implementeringen av ruteplanleggingssystemet

HASTUS.3. Implementert og ferdigstilt i august 2014.

4. Arbeide for virksom konkurranse i spesialtransportområdet. 4. Det er gjennomført dialogkonferanse med operatørene av spesialtransport med god deltagelse blant taxisentraler og minibussoperatører. Ifm utlyst anbud våren 2014 er det gjennomført en tilbudskonferanse. Det er gjort tilpasninger i anbudsdokumentene for å tilpasse seg mulig nye tilbydere, bl.a. ved ny inndeling av ruteområder/kontrakter.

5. Videreutvikle kontraktsstrategien. 5. Mandat er under utarbeidelse og prosjektoppstart er planlagt til november. Prosjektet vil benytte ekstern bistand, men konsulent er foreløpig ikke valgt.

6. Etablere en lønnsomhetsberegningsmodell basert på enhetskostnader og inntekter.

6. Behovskartlegging pågår. Arbeidet skal primært resultere i et verktøy for å estimere inntektseffekter av endringer i produksjonen.

7. Forbedre og forsterke rammeverket for, og oppfølgingen av, internkontroll og risikostyring.

7. Gjennomført rapportering for internkontroll 2013. Ny metodikk for risikostyring implementeres i 2014.

8. Videreutvikle datavarehuset og rapporteringssystemet. 8. Prosjektet gjennomføres iht plan og forventes ferdigstilt i slutten av 2015.

9. Kartlegge og analysere eksterne kostnadsdrivere (bransjekrav, lover, regler mv.) i kollektivtrafikken.

9. Arbeidet settes i gang høsten 2014.

Miljøvennlig drift

10. Ferdigstille arbeidet med revidert miljøstrategi. 10. Revidert miljøstrategi ble lagt frem for styret i juni 2014.

11. Pilotprosjekt kildesortering på Nationaltheatret stasjon. 11. Prosjektet er utsatt og vil ikke bli gjennomført i 2014.

Driftsklar infrastruktur og driftsklart materiell

12. Bidra i forprosjekt for anskaffelse av nye trikker. 12. Mandat for trikkeprogrammet foreligger og forprosjektet er i gang. Hovedleveransen vil være å bidra til økt kapasitet i Oslos kollektivtrafikk med sikte på innfasing av nye trikker fra 2018/2019.

13. Arbeide for økt konkurranse, for eksempel få tilgang til bussanlegg.

13. Arbeidet for økt konkurranse i bussmarkedet er videreført ved at innspill fra dialogkonferanser høsten 2013 er tatt med i konkurransegrunnlaget for bussanbudene som ble utlyst våren 2014. I konkurransegrunnlaget benytter Ruter seg av stadig flere funksjonskrav (i motsetning til detaljerte tekniske krav). Designkravene er også tilpasset/forenklet, særlig ift brukte busser.  Det ble tilbudt et ferdig etablert bussanlegg på 2 av de 5 kontraktene (ruteområdene) som ble utlyst i 2014.

H 2015

H 201118 H 2015

Fornøyde kunder

Kundeinvolvering1. Utvikle og implementere verktøy for systematisering og hensiktsmessig rapportering av kundetilbakemeldinger.

2. Gjennomføre nødvendig videreutvikling som en konsekvens av kartlegging av kundeferden.

Pålitelig trafikktilbud3. Gjennomføre tiltak i henhold til plan for fremkommelighetstiltak som raskt gir effekt for regionbuss.

4. Gjennomføre tiltak på mellomlang sikt i henhold til plan for kraftfulle fremkommelighetstiltak for trikk og bybuss.

5. Forarbeid for etablering av avvikssamordningssentral for driftsavvik i kollektivtrafikken.

6. Implementere bedre flåtestyring ved avvik.

7. Etablere kvalitetskontroll av busser i Akershus.

8. Gjennomføre to beredskapsøvelser og evaluere eventuelle hendelser.

Samarbeid i kollektivtrafikken9. Videreføre og styrke visjons- og samspillsarbeidet i kollektivtrafikkfamilien for å levere stadig bedre kundeopplevelser.

10. Forberede og samarbeide om felles aktiviteter for T-banens 50-årsjubileum i 2016.

11. Videreutvikle stiftelsen for samlingsforvaltning av museumsgjenstander og veterankjøringen.

Tilgjengelig og relevant informasjon om kollektivtrafikktilbudet12. Videreutvikle ruter.no, som er navet i Ruters digitale kanaler. Videreutvikle egne digitale informasjonskanaler og tilrettelegge for gode

bedriftsløsninger.13. Informere om vesentlige endringer i trafikk- og pristilbudet, nyåpninger mv.

14. Videreutvikle RuterBillett og RuterReise, inkludert vurdering av integrasjon mellom løsningene og etablering av nasjonal reiseplanlegger.

15. Utarbeide konsept for og beslutning om forvaltning, drift og vedlikehold av stoppesteder.

16. Utrede informasjonsbehovet om bord med tanke på at digitale kanaler tar større andel av informasjonskanalene.

17. Videreutvikle trykte og digitale informasjonskanaler.

18. Informere om planlagte pris- og ruteendringer, planlagte avvik og forbedre informasjonen om priser og billetter.

19. Utrulling av skjermer for digital informasjon om bord og på stasjoner.

20. Videreutvikle informasjonsvakten slik at kundene får riktig og oppdatert avviksinformasjon til rett tid. Felles informasjonsvakt skal utvides og forsterkes til å gi kundeinformasjon hele driftsdøgnet.

21. Gjøre abonnement på driftsavvik tilgjengelig via min side på ruter.no.

22. Samtrafikk utvides, utvikle "On the fly"-endringer, sikre god drift og god løsning på overgangsinformasjon om bord. Implementere nye løsninger for kundegrensesnitt i sanntidsmonitorer på T-banen. Videreutvikle kartløsninger med integrert SIS.

23. Ferdigstille utviklingen av trafikantinformasjons- og designprogrammet (TID).

24. Ta aktivt initiativ overfor eksterne aktører for å sikre korrekt og tilgjengelig informasjon.

25. Følge opp aktiviteter som avdekkes gjennom service blueprint og tilbakemeldinger om forbedringer fra kunden.

26. Utvikle nye, enkle og tilgjengelige serviceløsninger for Ruters kunder (f.eks. Chat).

27. Videreutvikle opplæringskonsept som benyttes av førstelinjepersonell.

Enkle og pålitelige billett- og betalingsløsninger28. Gjennomføre vedtatt handlingsplan for billettkontroll.

29. Markedsføre lett tilgjengelige og gode selvbetjente kanaler som forenkler kjøpsprosessen, samt sikrer kundene den rette billetten.

30. Gjennomføre tekniske tiltak som sikrer høy kundeopplevd oppetid på billetteringsutstyret.

31. Revidere distribusjon av automater/andre alternative kjøpsmuligheter.

32. Sette i drift ny generasjon billetteringsutstyr på alle trikker, busser og depoter i Oslo og Akershus.

33. Gjennomføre pilot for kontantfrie transportmidler, inklusive bruk av bankkortbetaling om bord.

34. Gjennomføre pilot for fremtidige elektroniske billetteringsløsninger.

35. Implementere tiltak for universelt utformet billettsalg.

36. Forenkle og kundetilpasse billettproduktporteføljen ytterligere.

Sterk markedsposisjon

Gjennomslag for kollektivtrafikkorientert arealbruk1. Ferdigstille plan for å sikre arealer til kollektivtrafikken, herunder regionale knutepunkter, T-banetraseer, innfartsparkering, bussanlegg,

baser, mv.Markedsstyrt trafikktilbud

2. Utarbeide strategidokumentet K2016. Strukturere strategiarbeidet, utføre delutredninger, arrangere verksteder og studietur.

3. Ferdigstille trafikkplan for Oslo indre by.

4. Skaffe oversikt over når de ulike planene må revideres og lage plan for revisjon av trafikkplanene.

5. Utarbeide prosessbeskrivelse for planlegging/ drift av SIS. Få kontroll på trafikkdataene.

6. Starte nytt busstilbud i Follo (Drøbak, Ski, Vestby og Nesodden), i samsvar med trafikkplan Follo og prinsippene i K2012.

7. Starte opp nytt busstilbud på Østensjø (Oslo), i samsvar med prinsippene i K2012.

8. Arbeide for bedre samordning av kollektivtrafikken ved at Ruter overtar bestilleransvaret for lokaltogtjenester.

9. Implementere kundedatabase.

10. Gjennomføre segment og målgruppebaserte kampanjer på områder med vekstpotensial og hvor tilbudet er bedre enn hva folk er klar over og tilfredsheten er lavere enn forventet (goegrafi, bedriftsmarkedet, innflyttere, osv.).

2015

1.3 3.3 Handlingsprogram 2015-2018

H 2011 19

2015Sterk markedsposisjon

Markedsstyrt trafikktilbud11. Markedsføre verktøy som gjør det enklere for nye og eksisterende kunder å velge kollektivt (RuterBillett, RuterReise og SIS).

12. Markedsføre miljøaspektet ved det å reise kollektivt.

13. Gjennom kampanjer bidra til å redusere andelen som sniker bevisst, samt få folk til å utvise god adferd på transportmidlene.

14. Videreutvikle og ivareta Ruters visuelle identitet gjennom designutvikling, merking, bildearkiv, profileringsartikler mv.

15. Utvikle og implementere ny markedspotensialmodell som skal bidra til optimalisering av ressursene.

16. Bidra i videreutvikling av en felles reiseplanlegger til det beste for kunde og marked.

17. Vurdere samarbeid med større bedrifter i vårt område, for å bidra til å dekke bedriftenes totale arbeidsreisebehov.

18. Etablere partneravtaler med bysykkel/andre bransjer.

19. Gjennomføre pilot for sømløse reiser mellom Ruter-området og tilknyttede fylker.

20. Prosjektere bygg og utstilling for opplevelsessenteret. Gjennomføre arkitektkonkurranse.

21. Drifte og forvalte Sporveismuseet og Sporveishistorisk råd, samt implementere bevaringsstrategi for kollektivtrafikkhistorien.

Markedsstyrt infrastrukturutbygging

22. Bidra til utbygging av toveis trikketrasé i Prinsens gate.

23. Bidra til å etablere nye gateterminaler for buss på Vinterbro og Dyrløkke (Drøbak).

24. Bidra i arbeidet med å ferdigstille konseptvalgutredning for økt kollektiv transportkapasitet i Osloregionen.

25. Ferdigstille reguleringsplan for Fjordtrikken.

26. Planlegge og gjennomføre forprosjekt for Fornebubanen.

27. Bidra i styringsgrupper for oppgraderings- og investeringsprosjekter, bl.a. Lørenbanen, Avløs base, signal- og sikringsanlegg.

28. Ferdigstille KVU kollektivtrafikkløsning mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

29. Ferdigstille arbeidet med reguleringsplan, sikre gjennomføringsplan og finansieringsløsning for bussterminal Oslo S.

30. Se på muligheter for trikk og byutvikling på Hauketo.

Attraktive arbeidsplasser

Faglig og personlig utvikling1. Etablere system for kompetanseutvikling, evaluere og gjennomføre kompetanseutvikling.

2. Gjennomføre tilpasset kompetansebyggende kurs/opplæring for alle ansatte i regelverket for offentlige anskaffelser.

3. Utvikle kompetansebasert lønnssystem for kundesenteret.

Tydelig og motiverende ledelse4. Gjennomføre lederprogram for mellomledere.

5. Implementere aktivitet for ledere knyttet til måldefinering i medarbeidersamtalene.

6. Følge opp bedriftshelsetjenestens undersøkelse knyttet til tilbakeføring av sykmeldte til jobb.

Attraktiv i arbeidsmarkedet7. Utarbeide en strategisk plan for Ruters HR arbeid.

Effektiv og bærekraftig ressursbruk

Målrettet økonomistyring1. Gjennomføre utredninger for å sikre god kvalitet på beslutningsgrunnlag til bruk i påvirkning av kollektivtrafikkens rammebetingelser.

2. Jobbe med å skaffe finansiering til utbyggingsklare prosjekter.

3. Arbeide for reell konkurranse i spesialtransportområdet.

4. Videreutvikle kontraktsstrategien og legge til rette for elektronisk tilbudslevering ved alle anbud og konkurranser i Ruter.

5. Ferdigstille og overta drift og utvikling av datavarehuset og rapporteringssystemet.

6. Oppgradere Agresso (Milestone 4).

7. Gjennomføre kvalitetsrevisjon - implementering av ISO 9001.

8. Gjennomføre ulike tiltak som bidrar til at Ruters selvbetjente kanaler foretrekkes.

Miljøvennlig drift9. Utrede og starte prøveprosjekt med ladbare elbusser.

10. Gjennomføre pilotprosjekt med kildesortering på Nationaltheatret stasjon.

11. Følge opp Hydrogenbussprosjektet.

12. Gjennomføre kvalitetsrevisjon - viktig forutsetning for å kunne vedlikeholde og beholde miljøsertifisering (ISO 14001).

Driftsklar infrastruktur og driftsklart materiell13. Følge opp oppgraderingen av Østensjøbanen, slik at økt frekvens kan innføres når Lørenbanen åpnes.

14. Gjennomføre trikkeprogrammet i samsvar med mandatet.

15. Arbeide for økt konkurranse, for eksempel få tilgang til bussanlegg.

16. Bidra til at midlertidig plattform på Gulleråsen stasjon blir bygget og arbeide for bedre stasjonsløsninger på Holmenkollbanen.

17. Gjennomføre utbedringstiltak i henhold til plan på Tøyen stasjon.

H 2015

H 201120 H 2015

Fornøyde kunder

Kundeinvolvering1. Utvikle og implementere verktøy for systematisering og hensiktsmessig rapportering av kundetilbakemeldinger.

2. Gjennomføre nødvendig videreutvikling som en konsekvens av kartlegging av kundeferden.

Pålitelig trafikktilbud3. Gjennomføre tiltak på mellomlang sikt i henhold til plan for fremkommelighetstiltak for regionbuss.

4. Gjennomføre tiltak på mellomlang sikt i henhold til plan for kraftfulle fremkommelighetstiltak for trikk og bybuss.

5. Gjennomføre to beredskapsøvelser per år og evaluere eventuelle hendelser.

6. Implementere anbefalt løsning for samordningssentral for kollektivtrafikken.

Samarbeid i kollektivtrafikken7. Videreføre og styrke visjons- og samspillsarbeidet i kollektivtrafikkfamilien for å levere stadig bedre kundeopplevelser.

8. Videreutvikle stiftelsen for samlingsforvaltning av museumsgjenstander.

9. Forberede, samarbeide om og gjennomføre felles aktiviteter for T-banens 50-årsjubileum i 2016.

Tilgjengelig og relevant informasjon om kollektivtrafikktilbudet10. Videreutvikle ruter.no, som er navet i Ruters digitale kanaler. Videreutvikle egne digitale informasjonskanaler og tilrettelegge for gode

bedriftsløsninger.11. Informere om vesentlige endringer i trafikk- og pristilbudet, nyåpninger mv.

12. Videreutvikle RuterBillett og RuterReise, inkludert å vurdere integrasjon mellom løsningene.

13. Videreutvikle trykte og digitale informasjonskanaler.

14. Følge opp aktiviteter som avdekkes gjennom service blueprint og tilbakemeldinger om forbedringer fra kunden.

15. Implementere TID-programmet på oppgraderte og nye T-banestasjoner, terminaler, stoppesteder for buss, trikk og båt i Oslo og Akershus.

16. Utvikle nye, enkle og tilgjengelige serviceløsninger for Ruters kunder.

Enkle og pålitelige billett- og betalingsløsninger

17. Markedsføre lett tilgjengelige og gode selvbetjente kanaler som forenkler kjøpsprosessen, samt sikrer kundene den rette billetten.

Sterk markedsposisjon

Markedsstyrt trafikktilbud1. Gjennomføre ruteendringer i tråd med vedtatte prinsipper, trafikkplaner og budsjetter.

2. Gjennomføre segment og målgruppebaserte kampanjer på områder med vekstpotensial og hvor tilbudet er bedre enn hva folk er klar over og tilfredsheten er lavere enn forventet (goegrafi, bedriftsmakredet, innflyttere, osv.).

3. Markedsføre verktøy som gjør det enklere for nye og eksisterende kunder å velge kollektivt (RuterBillett, RuterReise og SIS).

4. Markedsføre miljøaspektet ved det å reise kollektivt.

5. Gjennom kampanjer bidra til å redusere andelen som sniker bevisst, samt få folk til å utvise god adferd på transportmidlene.

6. Drifte og forvalte Sporveismuseet og Sporveishistorisk råd, samt implementere bevaringsstrategi for kollektivtrafikkhistorien.

7. Videreutvikle og ivareta Ruters visuelle identitet gjennom designutvikling, merking, bildearkiv, profileringsartikler mv.

8. Tilrettelegge Nylandsveien (Rv 4) for regionbuss. Oppgradere Storgata ferdig og tilrettelegge bedre for trikk og buss.

9. Ferdigstille trafikkplan for hele Ruters område.

10. Revidere Trafikkplanene Syd og Follo i 2016 og Trafikkplanene NordØst og Vest i 2017.

11. Bidra til at transportmodellen videreutvikles til å være mer markedstilpasset for Ruters område (bymodell).

12. Implementere kundedatabase.

Markedsstyrt infrastrukturutbygging

13. Bidra i arbeidet med realisering av Fornebubanen.

14. Bidra i arbeidet med å ferdigstille forprosjekt for nytt signal- og sikringssystem.

15. Igangsette utbygging av Oslo bussterminal over sporene på Oslo S.

16. Bidra til at Ekebergbanen legges til Bispegata og Dronning Eufemias gate.

17. Bidra i etableringen av ny gateterminal for buss på Brynseng med tilhørende kollektivfelt.

Effektiv og bærekraftig ressursbruk

Målrettet økonomistyring1. Gjennomføre utredninger for å sikre god kvalitet på beslutningsgrunnlag til bruk i påvirkning av kollektivtrafikkens rammebetingelser.

2. Jobbe med å skaffe finansiering til utbyggingsklare prosjekter.

3. Arbeide for reell konkurranse i spesialtransportområdet.

4. Videreutvikle kontraktsstrategien.

Miljøvennlig drift5. Gjennomføre pilotprosjekt med ladbare elbusser.

6. Følge opp miljøstrategien og gjennomføre konkrete tiltak.

7. Resertifisere Ruter på ISO 14001.

8. Følge opp Hydrogenbussprosjektet.

Driftsklar infrastruktur og driftsklart materiell9. Sette nye trikker i bestilling og gjennomføre planlagte oppgraderinger av trikkenettet.

2016-2018

H 2011 21H 2015

I tillegg til de aktivitetene som er beskrevet i handlings-

programmet for 2015-2018, vil det for alle overordnede

mål, være et betydelig antall løpende oppgaver som

gjennomføres i løpet av perioden. Det gis her en kort

oppsummering av disse oppgavene.

Fornøyde kunder

Kundene skal tilbys gode og brukervennlige billettpro-

dukter, med god tilgjengelighet i gjeldende salgs- og

distribusjonskanaler og med billett- og betalingstjenester

som er lett forståelige, tilgjengelige, sikre og stabile.

Samtidig skal informasjonen om kollektivtrafikktilbudet,

det vil si billetter, priser og rutetilbud, være tilgjengelig

og oppdatert til enhver tid.

Kontinuerlig forbedringsarbeid med fokus på kvalitet

skal bidra til at kollektivtrafikken i Oslo og Akershus tar

veksten i motorisert trafikk.

Ruter følger opp at de transporttjenestene kundene tilbys

samsvarer med opprinnelig bestilling til operatørene

som leverer kollektivtrafikk i Osloområdet.

Henvendelser fra kundene skal behandles på en måte

som gjør at kundene føler at de blir tatt på alvor, og de

skal besvares på en god, profesjonell og ærlig måte som

gjenspeiler høyt servicenivå.

Sterk markedsposisjon

Ruter utarbeider langsiktige strategier for kollektivtra-

fikktilbudet i tråd med politiske rammer og samfunns-

messige behov, og jobber med å påvirke kollektivtra-

fikkens rammebetingelser.

Trafikktilbudet og produktporteføljen utvikles for best

mulig å svare på dagens og fremtidens etterspørsel, i

tråd med politiske mål og rammer for kollektivtrafikken.

Trafikkplanarbeidet utvikles i samsvar med vedtatte

prinsipper gjennom trafikkplanarbeidet og realiseres

og konkretiseres i årlige ruteplanendringer i henhold til

økonomiske rammer.

Ruter tilrettelegger for at infrastrukturen har god

kapasitet, standard og fremkommelighet, og er miljø-

vennlig og universelt utformet. Ruter arbeider for at

kommuner og andre samarbeidspartnere tilrettelegger

for kollektivtrafikk.

Attraktive arbeidsplasser

Ruter ønsker å være en attraktiv arbeidsplass, både

for bedriftens medarbeidere, men også for mulige nye

kandidater i rekrutteringsprosesser. Arbeidsoppgavene

utføres i en prosessmodell i tverrfaglige team, som skal

sikre kompetanseutnyttelse og utvikling av den enkelte.

Målet er at det skal være lett å dele informasjon og bidra

konstruktivt.

Ruter er i stor grad en kompetansebedrift, der

leveransene er et resultat av hvor godt vi utnytter vår

samlede kunnskap.

Effektiv og bærekraftig ressursbruk

Ruters billett- og priskonsepter, inkludert salgs- og

distribusjonskanaler, skal bidra til at vi når inntekts-

målene. Innkjøp, anbud og anskaffelser skal gjennom-

føres korrekt iht. lovverket, og gode kontrakter med

operatørene og andre leverandører skal foreligge.

Anskaffelsene forbedres ved hjelp av dialogkonferanse,

tilbudskonferanser og med mer vekt på funksjonskrav.

Gode og relevante analyse- og vurderingsgrunnlag til

ulike formål utarbeides på bakgrunn av interne eller

eksterne bestillinger. Ruter er ansvarlig for å etablere et

korrekt inntekts- og kostnadsbilde for pengestrømmene

og økonomien i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.

Som innkjøpsorganisasjon skal Ruter bidra til økt verdi-

skaping ved å gjennomføre gode prosesser ved anskaf-

felser, basert på forretningsmessighet og likebehandling,

og i henhold til lov om offentlige anskaffelser.

1.4 3.4 Løpende oppgaver

H 201122

4Utvikling av tilbudet

H 2011 23

1.5 4.1 Kollektivtrafikkens utvikling

Passasjerveksten i kollektivtrafikken de siste fem årene

har vært sterk, og betydelig høyere enn befolknings-

veksten. Dette har ført til at kollektivtrafikken har tatt

markedsandeler, og bidratt til en demping av veksten

i biltrafikken. Utviklingen har vært mulig blant annet

gjennom en betydelig økning i tilbudet, konkurranse-

dyktige priser på 30-dagers billetten og en dreining av

konkurranseforholdet fra bil mot kollektivtrafikk ved

økte bompengesatser. Vi vil imidlertid påpeke at selv om

kollektivtrafikken i Oslo og Akershus oppnådde en 3 %

vekst i trafikken fra 2012 til 2013, et resultat som isolert

sett kan vurderes som forholdsvis bra, så er resultatet

lavere enn målet om å ta den motoriserte veksten.

Ruters analyser og erfaringer viser at ambisiøse

vekstmål må møtes med kontinuerlig forbedring av

kundetilbudet. Dårligere tilbud, som følge av økt reisetid,

redusert punktlighet eller manglende komfort, gir raskt

negative utslag på kundetilfredshetsmålingene. Dette vil

igjen gi redusert vekst i kollektivtrafikken og økt vekst

i biltrafikken, med andre ord beveger man seg vekk fra

målet.

Skal kollektivtrafikken ta trafikkveksten, kreves det ut

fra dagens nivå at veksten i antall reiser blir omtrent tre

ganger befolkningsveksten, og følgelig rundt 5 % årlig.

Hvert år er det behov for økt kapasitet tilsvarende ett

seksvogners T-banetog, to trikker, 10 bybusser, 15-20

regionbusser og to doble lokaltogsett for å «løfte»

antall passasjerer. I tillegg vil hovedutfordringen være

å realisere de nødvendige infrastrukturprosjekter i et

omfang og tempo som er et helt annet enn det som har

vært gjort de senere årene.

Prognoser frem mot 2060 tyder på at Oslo og Akershus

vil kunne ha 750.000 flere innbyggere. Flere bosatte

og arbeidsplasser gir økt trafikk, og med den antatte

veksten kreves nye grep. Det er viktig at retningen og

innretningen fremover bygger opp under målet om en

klar kollektivtrafikksatsing.

H 2015

80

85

90

95

100

105

110

115

120

125

130

135

140

145

150

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Passasjerer kollektivtransport Akershus Passasjerer kollektivtransport Oslo

Vognkm Befolkning Oslo og Akershus

Biltrafikk Akershus Biltrafikk Oslo

Utvikling i befolkning, kollektivtrafikk og biltrafikk. Indeks: 2007=100.Stiplet linje mellom 2011 og 2012 betyr at NSB har endret sin metode for beregning av trafikktall.

H 201124 H 2015

For at kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert

trafikk i nærmeste fremtid, tas det utgangspunkt i

geografiske markedsområder i Oslo og Akershus-

regionen, vurderes hvilke transportbehov som eksisterer

og deretter foreslås løsninger og tiltak for hvert enkelt

område/marked. Grunnlaget for de konkrete forslagene

og løsningene legges gjennom arbeidet med trafikk-

planene. Fortsatt gjenstår det å få på plass en trafikkplan

for vestregionen og en for Oslo indre by. Trafikkplan

Vest forventes ferdigstilt i løpet av 2014 og arbeidet med

Trafikkplan indre by er i oppstartsfasen. Denne vil knytte

de forskjellige regionplanene sammen og gi føringer for

videre utvikling av bybuss og trasévalg for regionbusser

inn mot Oslo. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i løpet

av 2015.

Selv om det er mange gode tiltak som kan iverksettes på

relativt kort sikt, er det også behov for flere grunnleg-

gende investerings- og reinvesteringstiltak, som vil bidra

til at kollektivtransporten også kan ta den motoriserte

veksten på lengre sikt.

I sentrale deler av regionen har kollektivtrafikken et

formål som klart er knyttet til funksjonsdyktighet og

miljø, samtidig som mobilitetshensyn ivaretas. I disse

områdene er kollektivtrafikknettet godt utbygget, og

mulighetene for kollektivtrafikken til å ta veksten i

motorisert trafikk anses dermed å være gode.

I utkantstrøk hvor kollektivtrafikkens markedsgrunnlag

er svakere, må det likevel ivaretas et rimelig nivå for

mobilitet uten bilbruk. Her vil vekstmålet være vanske-

ligere å nå, men gjennom samlet areal og transportplan-

legging, der kollektivtrafikkompetanse er inkludert fra

starten av, vil et attraktivt tilbud også kunne sikres i disse

områdene.

1.6

Forutsetninger og muligheter for vekst i regionens kollektivtrafikk frem mot 2060.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

850

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

2022

2024

2026

2028

2030

2040

2050

2060

Målsatt trafikkutvikling. Ruter Beregnet trafikkutvikling ut fra tiltak. Ruter

Trafikkutvikling ut fra befolkningsøkning. Ruter

Antatt trafikkutvikling uten tiltak. Ruter

Mill. reiser pr. år

H 2011 25

Forslagene til tiltak, endringer og justeringer i rutetil-

budet for 2015 tar utgangspunkt i Ruters trafikkplan-

arbeid, som gir føringer for hvordan rutetilbudet skal

utvikles for å nå målene for trafikkplanområdet. I

arbeidet med trafikkplanene er Ruter i nær kontakt med

kommunene for å fange opp planlagt boligbygging og

næringsutvikling i de forskjellige områdene. Uten lokal-

kunnskap ville ikke Ruter være i stand til å utvikle rutetil-

budet i takt med etterspørselsendringene. Erfaringer

viser at denne systematiske måten å jobbe på gir gode

resultater i form av økt etterspørsel og økt kollektivtra-

fikkandel.

Ved de siste ruteendringene har frekvensøkning, spesielt

utenfor rushtidene (på såkalt «stille tid»), i større grad

gitt økt etterspørsel enn tiltak i rushtidene.

En av de overordnede strategiene er å tilby nettverksfre-

kvens (avgang hvert 10. minutt eller bedre) i større deler

av driftsdøgnet. Flere av tiltakene for 2015 er dermed

rettet mot frekvensøkninger på kveldstid og i helger.

T-bane

T-banen er ryggraden i kollektivtrafikken i Oslo. Et godt

og stabilt tilbud er nå etablert gjennom oppgraderinger

av infrastrukturen på flere av grenbanene og ikke minst

investering i en moderne vognpark. Alt dette, sammen

med en systematisk forbedring av rutetilbudet gjennom

flere år, har gjort at T-banen oppnådde en trafikkvekst på

hele 3 mill. reisende i 2013.

Ruter og Sporveien gjennomførte i løpet av våren et

prøveprosjekt for å vurdere muligheten til å kunne kjøre

ett ekstra T-banetog i kvarteret på deler av fellesstrek-

ningen. Erfaringene fra dette prøveprosjektet evalueres

og det vil vurderes hvorvidt det er mulig å styrke tilbudet

på T-banen i 2015.

For 2015 foreslås følgende forbedringer i rutetilbudet på

T-banen:

• Hyppigere avganger på sen kveldstid

• Økt kapasitet på linje 2, Kolsås – Ellingsrudåsen

• Bedre tilbud lørdag morgen

H 2015

1.7 4.2 Kundetilbudet

T-banen er et effektivt transportmiddel med stor kapasitet (CatchLight Fotostudio AS).

H 201126 H 2015

Trikk

Trikken har daglig utfordringer med vogntilgjenge-

ligheten, og når oppgraderingsarbeidene på SL95 er

ferdigstilt, bør det ikke gjennomføres tilbudsforbedringer

som vil øke antallet vogner i drift. Det er likevel viktig å

ta vare på trikkekundene, og således er det nødvendig

å finne muligheter til styrking av tilbudet slik at etter-

spørselen ikke skal forvitre. TØI antyder at en økning i

kapasitet på 1,2 % i året må til for å holde etterspørselen

ved like. Dette er vanskelig å få gjennomført med dagens

vognpark.

For å bøte på manglende vognkapasitet er det satt av

belønningsmidler til buss-supplering langs trikke-

traséene for å kunne ta forventet trafikkvekst. Midlene

vil blant annet bli brukt til styrking av busslinje 31 langs

Trondheimsveien, og det vil bli vurdert om andre trikke-

linjer kan avlastes ved å øke tilbudet på parallellkjørende

busslinjer. Et eksempel her kan være styrking av linje

30 (Grünerløkka) som et supplement til trikkelinjene i

samme området. En tilsvarende vurdering må gjøres

på trikkelinjene gjennom Gamlebyen. På denne måten

mener vi behovet til kundene som benytter trikken blir

ivaretatt, slik at det allerede eksisterer et marked når

nye trikker settes i drift fra 2018/19.

Bybuss

Bybussene dekker flere viktige funksjoner i Oslo, både

som sentrumsrettede forbindelser og også i stor grad

som tverrforbindelser, både sentrumsnært og i ytter-

kantene. Tverrforbindelsene er viktige for å kunne tilby

gode reisemuligheter uten å måtte reise via sentrum.

2013 viste vekst langs de aller fleste busstraseene, og

innføring av 5-minutters rute i rushtidene på linje 21

(Aker brygge – Helsfyr) fra desember 2013 viser allerede

gode resultater.

For 2015 foreslås følgende forbedringer i rutetilbudet for

bybuss i Oslo:

• Bedre tilbud for bydel Østensjø og trafikken langs

Ring 3

• Økt kapasitet i rushtiden langs Uelands gate

• Bedre tilbud for Søndre Nordstrand og Nordstrand

• Økt kapasitet i Oslo syd, med forbindelse til Alna og

Grorud

• Bedre tilbud mellom de ytre bydelene

• Enklere og mer attraktivt tilbud på forbindelsen Oslo

via Hauketo og Prinsdal til Oppegård

• Bedre nattilbud

Påstigende på bussruten fra Greverud til Nationaltheatret (CatchLight Fotostudio AS).

H 2011 27H 2015

1.8

Regionbuss

2013 var det første hele året etter den omfattende

ruteendringen i desember 2012. Der ble ekspress-

busslinjer fra Akershus til Oslo innstilt, og erstattet av

10-minutters avganger i rushtidene med mating til tog i

knutepunktene. Utenom rushtiden, og i helgene er det i

hovedsak avganger hvert 30. minutt. NSB kan vise til en

sterk trafikkøkning på sine lokaltog, langt høyere enn det

antallet kunder Ruter mater inn til toget.

Resultatene har kommet fordi Ruter, i tråd med vedtatte

strategier og prinsipper for utviklingen av linjenettet,

velger å styrke det lokale busstilbudet og mating til tog

framfor opprettholdelse av ekspressbusser til Oslo

med kort driftstid og lav frekvens. Til tross for omfat-

tende protester ved omleggingen av busslinjene til

Skui og Tanum, har etterspørselen økt med 13 % på

ett år. Samme utviklingen ser vi også på trafikken fra

Enebakk og Auli, som begge ble lagt om til mating til

hhv. Lillestrøm og Rånåsfoss i desember 2013. Her viser

foreløpige tall en økning i etterspørselen på over 10 %

begge steder.

Matestrategien ønskes videreført også i andre områder

i Akershus, men uten at dette i vesentlig grad skal gå ut

over kundenes reisetid. Det legges til grunn at togtilbudet

må ha kapasitet nok før slik mating kan gjennomføres.

Den besparelsen nedleggelse av ekspressbusslinjene

utgjør, føres tilbake i det lokale tilbudet i form av

hyppigere avganger med mating til alle tog i rushtidene,

og i størst mulig grad minst 30-minutters rute utenom

rushtidene, på kvelder og i helger. Først med et stabilt

og godt tilbud også utenom rushtidene vil Ruters region-

busser være et reelt alternativ til bil.

I 2015 foreslås følgende justeringer og endringer for

Ruters regionbusser:

• Fortsatt bedring av rutetilbudet i Follo

• Styrking av lokalt rutetilbud, og redusert reisetid til

Oslo for beboerne på Øvre Romerike

• Bedre bussnett i Lillestrøm, og kortere reisetid fra

Bjørkelangen til Lillestrøm

• Styrking av tilbudet på/i Lørenskog og Ahus

• Styrking av lokale linjer i Asker og Bærum

• Fulldriftslinje fra/til Blystadlia

Båt

I påvente av Fornebubane etableres et supplerende

båttilbud til Oslo fra Fornebu:

• Etablering av båttilbud Fornebu - Aker brygge

Ankomst med båt til Nesoddtangen og muligheter for overgang til buss (Nicki Twang).

H 201128

1.9 4.3 Verdibevaring og fornyelse av infrastrukturen

Ruter ønsker å prioritere verdibevarende vedlikehold

og reinvesteringer foran tilbudsutvidelser og nyinves-

teringer. Dette er nødvendig for å sikre et mer pålitelig

trafikktilbud. Konsekvensene av manglende reinveste-

ringer i infrastrukturen er økende grad av tekniske feil,

redusert kjørehastighet og eventuelt midlertidige avsten-

ginger, noe som gir betydelige problemer for kollektivtra-

fikkens funksjonsevne, attraktivitet og omdømme.

Utførte tiltak på infrastrukturen for trikken har gitt

betydelig nedgang i antall skinnebrudd og sporfeil. De

reisende opplever dette i form av bedre komfort, økt

reisehastighet og et mer pålitelig trikketilbud på de

oppgraderte strekningene.

For T-banen er det de senere årene gjennomført

reinvesteringer og oppgraderinger på Kolsåsbanen,

Lambertseterbanen, Røabanen, stasjoner på

Grorudbanen og oppgradering/utskifting av likerettere.

Resultatene viser seg i form av færre innstilte avganger

og forsinkelser, bedre sikkerhet og redusert energibruk i

T-banesystemet.

Verdibevaringgjennomårligvedlikeholdog

reinvesteringer

For å bevare verdiene er det årlig behov for å vedlike-

holde og reinvestere i eksisterende skinneinfrastruktur.

Vedlikehold kan være utbedring som gjennomføres

etter at feil har oppstått eller tiltak som iverksettes for å

opprettholde levetider og redusere sannsynligheten for

svikt eller degradering. Reinvesteringer er nødvendig for

å bevare kapitalverdien og tilsvarer årlige avskrivninger

på infrastrukturen.

Dersom løpende vedlikehold og reinvesteringer ikke blir

gjennomført, vil dette på sikt medføre redusert pålite-

lighet og sikkerhet, samt økende vedlikeholdskostnader.

Et eksempel på manglende vedlikehold og reinves-

teringer er Kolsåsbanen, som til slutt var i så dårlig

forfatning at den måtte stenges helt 1. juli 2006.

H 2015

Eksempel på dårlig vedlikeholdt trikkeinfrastruktur (Privat).

H 2011 29H 2015

1.10

Fornyelseavinfrastrukturen

Ved at det gjennom mange år har vært for lite midler til å

gjennomføre de årlige vedlikeholds- og reinvesterings-

aktivitetene har det oppstått et omfattende etterslep i

reinvesteringer og det er behov for store oppgraderinger.

Oppgraderingsbehovet er beregnet til ca. 6 mrd. kroner

på trikk og T-bane.

Trikk

Gjennom arbeidet med samlet plan for oppgra-

dering av trikkeinfrastrukturen ble det utarbeidet

en plan for gjennomføring av nødvendige tiltak for å

sette infrastrukturen i stand til å ta imot nye trikker.

Gjennomføringsperioden for opprusting av trikke-

infrastrukturen er 2014-2019, og tiltakene identifisert

gjennom arbeidet med samlet plan er finansiert innenfor

Oslopakke 3 og tildelte belønningsmidler.

En forutsetning for anskaffelse av nye trikker er at

dagens trikkeinfrastruktur oppgraderes og moderniseres

for å ta i mot nytt materiell. Tiltakene er spredd over hele

trikkenettet og stiller store krav til gjennomføringsevnen,

dersom det skal bli ferdig før nye trikker settes i drift.

Realisering av samlet plan er under oppstart, med mål

om ferdigstillelse i 2018/19.

1 727  235 

429 

280 

249 

163 

239 53 

44 35 

 ‐

 200

 400

 600

 800

 1 000

 1 200

 1 400

 1 600

 1 800

 2 000

Mill. kr

Oppgraderingsbehov og gjennomføringsplan trikk

Oversikt over behov for oppgradering på de ulike strekningene i trikkenettet.

H 201130

1.11

T-bane

Det arbeides systematisk med å planlegge og

gjennomføre tiltak på de banestrekningene som har

størst behov til enhver tid. Erfaringer man høster fra

tidligere oppgraderingsprosjekter bidrar til bedre planer

og økt forutsigbarhet i gjennomføringen av fremtidige

prosjekter. Samlet opprusting av hele banestrekninger

er å foretrekke da det gir den mest effektive gjennom-

føringen på tid og kostnader, samt størst effekt for

kundene.

Østensjøbanen (2014-16): Det planlegges med 7,5

minutters frekvens på Østensjøbanen i sammenheng

med åpning av Lørenbanen våren 2016. Store deler av

denne banen er blant de eldste gjenværende strek-

ningene på T-banen, og økt belastning på Østensjøbanens

infrastruktur vil mest sannsynlig medføre akutte stedlige

feil og mangler som igjen vil få store konsekvenser for

regulariteten. Det er derfor avgjørende at oppgradering

av denne strekningen prioriteres. Flere av stasjonene på

banestrekningen er også i svært dårlig forfatning og har

behov for oppgradering til dagens tekniske standard og

en høyere grad av universell utforming. Etter oppgra-

dering vil sikkerheten bedres, det vil bli færre driftsfor-

styrrelser, bedre regularitet, mindre støy, bedre komfort,

økt fremkommelighet og høyere hastighet.

Signal- og sikringsanlegg (2017-21): Signal- og sikrings-

anlegget for T-banen i Oslo har nådd og til dels passert

forventet teknisk levealder for mange strekninger.

De eldste anleggene er fra perioden 1965-1980. Den

største utfordringen med signalanleggene til T-banen

er at tilgjengelige ressurser, i form av reservedeler og

kompetanse til den eldre teknologien, reduseres raskt.

Konsekvensene av dette er redusert pålitelighet, økt

vedlikehold og redusert sikkerhet. Feil på signalanlegget

som fører til stans i trafikken har størst konsekvenser

dersom fellesstrekningen berøres.

H 2015

Bygging av ny base på Avløs for parkering av T-banevogner (Privat).

H 2011 31H 2015

1.12

De samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av én

times stans på fellesstrekningen er beregnet til ca. 5,5

mill. kroner. For å sikre et fullverdig signal- og sikrings-

anlegg er det derfor behov for å anskaffe nytt anlegg eller

fornye eksisterende anlegg. Nytt moderne signal- og

sikringsanlegg vil gi bedre fleksibilitet og pålitelighet,

samtidig som sikkerheten forbedres. Det er anslått en

kostnad på ca. 1 mrd. kroner for oppgradering av eksis-

terende signal- og sikringsanlegg (jf. figuren nedenfor),

og ytterligere ca. 1,5 mrd. kroner er relatert til fornyelse/

automatisering. Et nytt signalanlegg med større

kapasitet koster ca. 2,5 mrd. kroner.

Strømforsyning: De siste årene er det satset mye på

oppgradering av likerettere. Prioriteringen har vært å

skifte ut de eldste likeretterne sammen med baneopp-

graderingene og gjøre tilstrekkelige deloppgraderinger

av andre likerettere for å holde tritt med frekvens- og

kapasitetsøkningene (fra trevogns tog til seksvogns tog).

Det er fortsatt en del svakheter i elektroanleggene, som

gjør trafikkavviklingen sårbar i feilsituasjoner på strek-

ninger som ikke er oppgradert. Det er derfor fortsatt

behov for å oppgradere disse anleggene for å få stabil

drift. Røabanen, Sognsvannsbanen og Furusetbanen er

de tre banestrekninger som er spesielt sårbare og utsatt

for feil.

4 233  802 

991 

729 

249 266 

377 

278 

259 

108 84  90  ‐

 ‐

 500

 1 000

 1 500

 2 000

 2 500

 3 000

 3 500

 4 000

 4 500

Mill. kr

Oppgraderingsbehov og gjennomføringsplan T‐bane

Oversikt over behov for oppgradering på de ulike strekningene i T-banenettet.

H 201132

Måletomatkollektivtrafikkenskaltaveksteni

motoriserttrafikkkombinert med befolkningsveksten

i regionen betyr at kollektivtrafikken må vokse med

omkring 5 % årlig i mange år fremover og at antall

kollektivtrafikkreiser i Oslo og Akershus vil nær

dobles fra 2011 (280 mill.) til 2030 (550 mill.). Veksten

i kollektivtrafikken har fra 2008 og frem til i dag vært

omtrent i denne størrelsesorden. I denne perioden har

det vært mulig å øke tilbudet betraktelig ved å sette

inn mer materiell på buss, tog og T-bane, og gjennom

en smartere og mer optimal utnyttelse av tilgjengelig

materiell, blant annet gjennom økt mating til tog. I tillegg

er trikkens kapasitet utnyttet bedre, gjennom innføring

av høyere frekvens ved såkalt «rullende fortau» i

2004/2005.

Ruter jobber både kontinuerlig og strategisk med å legge

planer for det operative kollektivtrafikktilbudet som best

mulig utnytter kapasiteten i nettverket. Det er likevel

ikke til å komme bort fra at trafikken til, fra og i Oslo vil

øke betydelig i årene som kommer, og denne veksten

må møtes med en tilrettelegging av infrastrukturen som

muliggjør fortsatt tilbudsøkning og gjør det mest mulig

attraktivt å velge å reise kollektivt også fremover.

Utfordringen i årene som kommer er at markedsmålet nå

ikke lenger kan møtes ved å bruke eksisterende rullende

materiell. Kapasiteten i infrastrukturen vil nå smerte-

grenser på flere områder dersom det ikke gjennomføres

tiltak. Dette gjelder spesielt infrastrukturen inn mot og

gjennom Oslo, dvs. navet i transporttilbudet i regionen.

T-banen

T-banen er ryggraden i Ruters kollektivtrafikknett. Med

unntak av Frognerseterbanen kjøres det nå 6-vogners

tog på alle grenbaner i T-banenettet. En økning i kapasi-

teten på T-banen må nå skje gjennom frekvensøkning

eller etablering av nye banestrekninger. T-banens

kapasitet begrenses av kapasiteten gjennom fellestun-

nelen mellom Majorstuen og Tøyen. Det kjøres i dag 28

T-banetog i timen gjennom tunnelen, og det er ikke mulig

å øke frekvensen på gjennomgående baner i rushtiden

med mindre det gjennomføres tiltak.

Fornebubanen vil, ved ferdigstillelse, betjene strekningen

Fornebu, Lysaker, Skøyen, Majorstuen, gi en samlet

reisetid på 12 minutter fra Fornebu senter til Majorstuen

og erstatte dagens busslinjer som går mellom Oslo

sentrum og Fornebu. Fornebubanen vil doble kapasiteten

fra 3.500 passasjerer i timen til 7.000 passasjerer i timen,

og den vil bli en av de høyest trafikkerte grenbanene med

stor trafikk i begge retninger. Fornebubanen blir en 8,3

km T-banetunnel mellom Fornebu og Majorstuen med 6

stasjoner.

Nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen vil gi bedre

fleksibilitet og pålitelighet, samtidig som sikkerheten

forbedres. Konseptvalgutredningen, som ble ferdigstilt

høsten 2013, anbefaler fullstendig utskifting av dagens

signalsystem. I tillegg til teknisk fornyelse er det behov

for kapasitetsøkning for å holde tritt med den økende

etterspørselen. Med et nytt anlegg vil det være mulig

med opptil 36 tog per time gjennom fellestunnelen. Den

økte kapasiteten kan for eksempel brukes til å kjøre to

tog per kvarter fra Fornebu til destinasjoner i Oslo øst.

Dobbel frekvens på Lambertseterbanen og 5-minutters

frekvens på Grorudbanen vil igjen kreve investeringer i

nytt materiell og finansiering av driften av tilbudet.

Ekstern kvalitetssikring (KS1) ble ferdigstilt våren 2014,

og neste steg vil være gjennomføring av forprosjektet.

H 2015

1.13 4.4 Nye investeringer i økt kapasitet

H 2011 33H 2015

Illustrasjon av et mulig T-banetilbud med ny T-banetunnel, Lørenbanen, Fornebubanen samt nye stasjoner i bydeler (Civitas).

Ny T-banetunnel. Med den veksttakten vi ser, vil det være

behov for en ny tunnel gjennom Oslo for å ha kapasitet

til at banenettet skal ta sin del av målsatt trafikkvekst.

Ruters foreløpige utredninger viser at en ny sentrums-

tunnel for T-bane bør ligge nokså tett på Oslo sentrum,

for å gi best mulig avlastning for dagens tunnel. På

bakgrunn av dette kan det bli aktuelt å bygge en ny

T-banetunnel mellom Majorstuen og Tøyen. Foreløpige

beregninger antyder høy samfunnsøkonomisk nytte av

prosjektet, noe som skyldes at tiltaket muliggjør frekven-

søkning av kundetilbudet på samtlige grenbaner.

Det er nå igangsatt en konseptvalgutredning (KVU

Oslo-navet) for kollektivtransportkapasitet inn mot og

gjennom Oslo. Dette er et samarbeid mellom Ruter,

Jernbaneverket og Statens vegvesen. Gjennom KVU

Oslo-navet vil behov, mål og krav konkretiseres, og ulike

løsningsalternativer for T-bane og/eller jernbanetunnel

og knutepunkter belyses og kostnadsberegnes. Arbeidet

skal være ferdig i 2015. Nye tunneler for T-bane og

jernbane er ikke finansiert, men det er satt av 500 mill.

kroner i NTP til oppstart av plan og prosjektering av

eventuell(e) tunnel(er).

En ny tunnel vil doble kapasiteten i navet gjennom Oslo,

og gir grunnlag for økt frekvens i hele T-banenettet.

Trikken

Kapasiteten i trikkenettet er avhengig av både god

fremkommelighet og tilgjengelig materiell. Det er nå

utfordringer på begge disse områdene. I tillegg er

trafikk- og parkeringssituasjonen i flere trikkegater til

hinder for god fremkommelighet, noe som reduserer

forutsigbarheten i kundetilbudet og vanskeliggjør optimal

drift av trikkerutene.

H 201134 H 2015

Nye trikker skal gi økt kapasitet, bedre punktlighet, bedre

kundetilfredshet og grunnlag for økte markedsandeler i

Oslo.

Stor, og gjensidig slitasje på og mellom vognmateriell

og infrastruktur gjør vogntilgjengeligheten lav, samtidig

som fremkommelighet og punktlighet for trikken er lite

tilfredsstillende for kundene.

Høsten 2012 fikk Ruter i oppdrag å utarbeide en konsep-

tvalgutredning (KVU) for valg av trikkeløsning med

mest mulig effektiv trikkedrift. Høsten 2013 ble det

gjennomført en KS1 for trikkeanskaffelsen med en slutt-

rapport og anbefaling om å kjøpe nye, standard trikker

som dekker det forventede fremtidige behovet. Det settes

nå i gang et forprosjekt som skal lede frem til en anskaf-

felse med mål om at første nye trikk skal ankomme i

2018/19.

Gjennom trikkeprogrammet skal behovet for fremtidig

base- og verkstedkapasitet utredes. Behovet er i hovedsak

knyttet til økt lengde på trikkene og det totale antall

trikker.

Mye av eksisterende infrastruktur er bygget for

vognbredde 2,50 m, og kostnaden ved å oppgradere til

en vognbredde på 2,60 m/2,65 m er foreløpig beregnet til

ca. 120 mill. kroner. I det videre arbeidet er det avgjø-

rende å kartlegge de risikoene som finnes i grensesnittet

mellom infrastrukturens standard og trikkenes krav til

infrastrukturen. Når dette arbeidet er gjennomført er det

grunnlag for å si noe mer konkret om eventuelle ytter-

ligere behov for tilpasninger av infrastrukturen.

Buss

Kapasiteten i busstrafikken henger i stor grad sammen

med kapasiteten på gatenettet inn mot og gjennom Oslo

sentrum, samt tilgjengelighet og kapasitet på terminaler

og anlegg. Busstrafikken står for 45 % av kollektivtra-

fikken i Ruterområdet. Selv om vi i fremtiden vil øke

mating fra buss til bane og flere bussruter har ende-

holdeplass utenfor Oslo sentrum, er det forventet at også

busstrafikken vil vokse i årene fremover.

Ruters fremkommelighetsrapporter viser at vi er langt

fra å nå fremkommelighetsmålene for busstrafikken,

Illustrasjon av ny trikk i ny trasé, Fjordtrikken (Placebo Effects).

H 2011 35

H 2015

og med økende trafikk vil denne utfordringen forsterkes i

årene som kommer, med mindre det gjennomføres tiltak.

Ut fra kvalitets- og konkurransehensyn er det ønskelig

å tilby bussoperatørene leie av bussanlegg som del av

konkurransegrunnlaget ved nye bussanbud. Dette slik at

også operatører som ikke er etablert med anlegg i, eller

i nærheten av det aktuelle trafikkområdet får muligheten

til å konkurrere på like betingelser som etablerte busso-

peratører.

Ruter opplever betydelige utfordringer med å finne nok

med egnede arealer for bussanlegg. Utfordringene

er spesielt store i og nær Oslo. I Akershus er det også

behov for nye bussanlegg. Det bør anskaffes bussanlegg

i sentrale deler av Oslo, for å minimere tomkjøring av

busser, spesielt i Groruddalen.

Ny bussterminal ved Oslo S. Kapasiteten ved dagens

bussterminal i Schweigaardsgate er i praksis fullt

utnyttet, noe som har vært en begrensende faktor i

planleggingen av kollektivtrafikken i flere år. Buss vil

måtte ta en vesentlig del av den økte kollektivtrafikken

fram mot 2030, og forutsetter et forbedret busstilbud

inn mot Oslo sentrum. Det kan anslås en sannsynlig/

nødvendig økning i busstrafikken til og fra Oslo

bussterminal i størrelsesorden 60 % fram mot 2030.

Konseptvalgutredningen anbefaler at ny bussterminal

anlegges på tvers over alle sporene på Oslo S. Konseptet

løser alle de definerte behovene, gir samlet sett den

beste måloppnåelsen, og har høyest oppnåelse på de

fleste kravene. Det er gjennomført en kvalitetssikring

(KS1) av KVU for ny bussterminal ved Oslo S.

Kraftfullefremkommelighetstiltak

Trikkene og bussene i Oslo har stadig problemer med

forsinkelser blant annet på grunn av tett trafikk, anleggs-

arbeid og feilparkeringer. Dessverre opplever kundene

alt for ofte forsinkelser, og Ruter får klar beskjed om at

mange ikke er helt tilfredse med tilbudet.

Ruter og Bymiljøetaten har sammen fremmet en

handlingsplan og 100 kraftfulle fremkommelighetstiltak

for buss og trikk i Oslo. Dette ut fra en erkjennelse av at

det må en sterkere og mer samlet innsats til om vi skal

nå målene og utvikle en mer funksjonell by.

Ny bussterminal Oslo S (Placebo Effects).

H 201136 H 2015

Det er gjennom tidligere satsinger gjennomført mange

gode tiltak, men det satses nå i større grad på å anlegge

kollektivfelt eller kollektivgater forbeholdt buss og trikk.

I 2013 ble det utarbeidet en pakke (kraftpakke 1) med 17

konkrete tiltak for å bedre fremkommeligheten for buss

og trikk. Tiltakene i pakken vil ha effekt på tunge kollek-

tivtrafikklinjer, og det er beregnet at tiltakene gir større

forutsigbarhet for i overkant av 130.000 reisende hver

dag.

Det er satt i gang et arbeid med å prosjektere kraftpakke

2. Denne fokuserer i hovedsak på sammenhengende

tiltak for bussrute 20 og trikkelinje 11.

I tillegg til Oslo kommunes arbeid med kraftfulle

fremkommelighetstiltak er Statens vegvesens arbeid

med å øke fremkommeligheten på Ring 1 et høyt

prioritert tiltak som vil ha stor betydning for fremkom-

melighet og forutsigbarhet for kollektivtrafikken.

For Akershus foreligger det nå et høringsutkast

for fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus.

Strategien har hovedfokus på det langsiktige arbeidet

med fremkommelighet og skal spille inn mot

Samferdselsplan for Akershus 2016-2026. Dette inklu-

derer forslag til konkrete tiltak på viktige strekninger

og strategisk planlegging for større delområder, med

spesiell fokus på sentrumsområder og knutepunkt.

Det legges vekt på å finne tiltak som har god effekt og

samtidig er gjennomførbare.

36 244  10 000 

2 500 

1 475  699 1 100  10 000 

500  2 900 

850  720  2 700 

550  2 250  ‐

 5 000

 10 000

 15 000

 20 000

 25 000

 30 000

 35 000

 40 000

Mill. k

r

Nye investeringer i økt kapasitet

For at kollektivtrafikken skal kunne ta veksten i motorisert trafikk er det behov for betydelige investeringer i økt kapasitet.

H 2011 37H 2015

Oppsummering

Ruters vurdering er at kapasitetsutfordringene i

kollektivtrafikknettet i Oslo nå må håndteres både på

overflaten/ gatenettet, på terminalsiden og for T-banen.

Utfordringene på gatenettet merkes allerede i dag, og

er grunnen til at man har iverksatt Kraftfulle fremkom-

melighetstiltak. Kapasiteten i trikkenettet er i tillegg

begrenset av antallet tilgjengelige trikker, som ikke vil få

noen løsning før nye trikker er i drift.

Samtidig vil kapasiteten i T-banenettet nå raskt nærme

seg nye kritiske grenser, samtidig som det tar tid å

gjennomføre tiltak som kan løse dette. T-banen er også

ryggraden i kollektivnettet, og kapasitetsutfordringer

her vil fort spille over på de andre transportmidlene,

eventuelt at markedsveksten stagnerer og biltrafikken

øker.

Kapasiteten på bussanleggsiden er i varierende grad

kritisk i dag, men er først og fremst en strategisk utfor-

dring. Dersom det ikke lykkes å etablere ett eller flere

sentrale bussanlegg i Oslo vil kostnadene for bussdriften

øke og grunnlaget for ryddige anbudskonkurranser

svekkes. Når det gjelder bussterminaler ser Ruter for

seg en utvikling og videreutvikling av terminaler utenfor

Oslo sentrum, som Skøyen og Bryn. Pr. i dag er imidlertid

kapasiteten ved bussterminalen på Vaterland mest

kritisk. Samtidig bør en realisering av ny bussterminal

ved Oslo S koordineres med bygging av Follobanen, som

tilsier en byggeperiode fra 2017/18.

Det er med andre ord krevende å prioritere det ene foran

det andre, men det er samtidig noe ulik fremdrift på

planer og prosjekter som gjør at det er mulig å sette opp

en tentativ periodisert kostnadsoversikt med relativt jevn

fordeling av kostnader de neste 10 årene.

Trangt om plassen på T-banen (Charlotte Sverdrup).

H 201138 H 2015

Siden 2007 har kollektivtrafikken tatt trafikkveksten i

Oslo og Akershus. Kollektivtrafikkandelen har økt fra 25

til 33 prosent i perioden 2007-2012. Ved å sammenligne

den faktiske situasjonen i 2012 med en tenkt situasjon der

personbiler tar det meste av trafikkveksten fra 2007 til

2012 har vi estimert verdien samfunnet har skapt ved at

kollektivtrafikken har tatt denne veksten – for kollektiv-

trafikkpassasjerer, bilister, miljøet, ulykker, helse,

arealbruk og næringslivets produktivitet.

Samlet beregnet samfunnsnytte ved at kollektivtrafikken

har tatt veksten fra 2007 til 2012 i stedet for bilen er

summert til om lag 8 mrd. kroner.

Den største nyttegevinsten, om lag 4,5 mrd. kroner, er

knyttet til bilister som opplever mindre kø og dermed

kommer raskere fram. Effekten er knyttet til innspart

tid, og at tid i kø oppleves som langt mer belastende

enn annen tidsbruk i trafikken. Det viser at bilistene har

betydelig gevinst av bompenger som går til å finansiere

kollektivtransport. Til sammenligning er nyttegevinsten

for kollektivtrafikkpassasjerene anslått til drøyt 1,3 mrd.

kroner.

Muligheten til langt bedre utnyttelse av de mest verdi-

fulle arealene i en storby, er sannsynligvis en av de

viktigste effektene av kollektivtransport. Slike effekter

er krevende å måle, fordi det er kompliserte årsakssam-

menhenger og vanskelig å etablere et sammenlignings-

grunnlag. I samfunnsregnskapet er det estimert at økt

tetthet av sysselsatte har en effekt på 1,4 mrd. kroner på

produktiviteten i Ruterområdet.

I samme periode er økningen i tilskudd til kollektivtran-

sport i Ruterområdet beregnet til 1,8 mrd. kroner.

Det betyr at én krone i økt tilskudd har økt samfunns-

nytten av kollektivtransporten med 4,5 kroner.

Økningen i kollektivtransportandelen skyldes sannsyn-

ligvis andre forhold enn økt tilskudd alene. Endringer i

kollektivtrafikktilbudet, billettpriser og bompengeinn-

kreving er blant forholdene som kan forklare at en større

andel av de reisende velger buss, trikk, tog og bane.

1.14 4.5 Samfunnsnytte

1790 mill. kr

8046 mill. kr = 4,5

+4499 mill. krTrafikantnytte bilreiser

+1332 mill. krTrafikantnytte kollektivreiser

+494 mill. krSparte miljøkostnader

+622 mill. krSpart parkeringsareal

+243 mill. krSparte ulykkeskostnader

-37 mill. krSlitasje infrastruktur

-499 mill. krHelsenytte gange og sykling

+1392 mill. krØkonomisk vekst

Illustrasjon av at en økning i tilskuddet på 1,8 mrd. kroner gir en samlet samfunnsnytte på 8 mrd. kroner.

H 2011 39

Miljøhensynet er en av de viktigste begrunnelsene for å

drive kollektivtrafikk og derfor også for Ruters eksistens.

Ruters viktigste bidrag til miljøet er å legge til rette for

en utvikling der en stadig større del av de motoriserte

reisene skjer kollektivt. Det er også bred politisk enighet

om at kollektivtrafikken skal ta den motoriserte trafikk-

veksten. Ved å lykkes med dette i hovedstadsområdet,

kan Ruter gi et betydelig bidrag til reduserte klimagass-

utslipp – også i nasjonal sammenheng.

Den store miljøutfordringen knytter seg til buss. Bussene

står for en vesentlig andel av reisene og de største

utslippene av klimagasser. Det finnes ulike teknologier

og drivstoff på markedet som reduserer utslippene

av klimagasser. Å redusere energiforbruket er også

viktig. Ruter har tatt i bruk hybridbusser som reduserer

utslippene opp mot 30 % og vi er godt i gang med å teste

ut ulike drivstoff. Ved etableringen av Ruter i 2007 kjørte

bussparken kun på fossilt drivstoff. I 2013 var 17 % av

drivstoffet fornybart. Frem mot 2020 må utskiftingen

gå enda raskere. Vi trenger tilgang på bærekraftig,

fornybart drivstoff, og ny kjøretøyteknologi.

Målet om kun fornybar energi i 2020 kan nås. I Ruter tror

vi at bussflåten i Oslo og Akershus i fremtiden vil være

differensiert, og at Ruter vil ha ulike teknologier tilpasset

rutene som skal kjøres. Gitt den raske markedsutvik-

lingen og usikkerheten i rammebetingelser, velger Ruter

å ha en dynamisk tilnærming til valg av fornybare energi-

bærere og teknologi. Med det menes at Ruter ikke låser

seg til enkeltteknologier nå, men utvikler kriterier som

gjennom anbudsprosessene gir mest buss og best miljø

for pengene på beslutningstidspunktet.

1.15 4.6 Miljøgevinster

H 2015

Ruters hydrogenprosjekt hadde ikke latt seg gjennomføre uten støtteordninger (CatchLight Fotostudio AS).

Rutersmiljømål

• Ta veksten i motorisert trafikk.

• I 2020 skal Ruter kun bruke fornybar energi til

framføring av alle transportmidler.

• Ruter skal redusere energiforbruket per

passasjerkilometer med 30 % innen 2020.

• I 2020 skal alle Ruters bybusser ha et støynivå

på maks 77dBA.

• Alle Ruters bybusser skal tilfredsstille Euro VI

i 2020.

• Ruter skal øke bevisstheten i samfunnet rundt

Ruters miljøarbeid og miljøfordeler ved

kollektivtrafikken.

• Ruter skal delta i og støtte utviklingsprosjekter

og forskningsarbeid som bidrar til økt miljø-

kvalitet for kollektivtrafikken i Norge.

• Ruter skal ha ledere og medarbeidere med god

miljøkompetanse.

• Ruter skal redusere sin miljøbelastning fra all

virksomhet på kontoret. Det vil si en reduksjon i

elforbruk på 20 % og 25 % i papirforbruk, samt

øke til 50 % kildesortering fra 2013 til 2020.

H 201140

5Finansiering og økonomiplan 2015-2018

H 2011 41

1.16 5.1 Finansiering

Budsjettet for 2015 og økonomiplanen 2015-2018 tar

utgangspunkt i at prioriteringsprosesser og penge-

strømmer er samordnet for drift og investering, og for

alle finansieringskilder, noe som sikrer oversikt og

transparens.

Billettinntekter,prisogprisendringer

Ruters inntekter består av tilskudd og billettinntekter.

Dersom kollektivtrafikken skal ta den motoriserte

trafikkveksten, må begge inntektsdimensjonene økes.

Økningen i Ruters billettinntekter fremkommer i

hovedsak med utgangspunkt i to faktorer:

• Årlig prisendring, der rammen er fastsatt i aksjo-

næravtalen mellom Akershus fylkeskommune og

Oslo kommune, følger kommunal deflator angitt i

Statsbudsjettet.

• Trafikkvekst, som igjen følger produksjonsnivået gitt

av tilskuddet.

Dersom det legges opp til økt produksjon for å ta veksten

i den motoriserte trafikken, vil dette også medføre økte

billettinntekter. Av erfaring vil det alltid være behov for

små justeringer av trafikktilbudet i løpet av året, for

eksempel når kapasitetstaket nås på enkelte linjer. De

økte billettinntektene vil gjøre det mulig å håndtere slike,

ofte kritiske, endringer. Deler av de økte inntektene vil

videreføres til NSB, blant annet som tilskudd for prisdif-

feransen, der Ruters priser er lavere enn det de ville vært

ved “ordinær” NSB-pris.

Økt finansiering er en forutsetning for at kollektivtra-

fikken skal kunne ta veksten i motorisert trafikk. En

mulighet for høyere totale inntekter er å øke brukerbeta-

lingen på reisene.

En økning av billettprisene kan finansiere en utvidelse

av tilbudet. En konsekvens av høyere priser er at noen

kunder vil finne alternative transportmåter (bil, sykkel,

gange, mv.) eller la være å reise.

I en situasjon med begrensede rammer, er Ruters

vurdering at en prisøkning vil være bedre for kundene

og kollektivtrafikkens måloppnåelse, enn å redusere

tilbudet samtidig som prisnivået opprettholdes.

Kommunaleogfylkeskommunaletilskudd

Salg av tjenester til Oslo kommune og Akershus fylkes-

kommune utgjør ca. en tredjedel av Ruters inntekter og

benyttes til driftsformål.

Gjennom aksjonæravtalen forplikter eierne seg til å

opprettholde realverdien pr 2007 av sitt årlige

tjenestekjøp for å sikre selskapet økonomisk stabilitet.

Dette er også en viktig faktor for at Ruter skal kunne

levere et stabilt og forutsigbart kollektivtrafikktilbud.

Tjenestekjøpet justeres for den kommunale prisindeksen

fastsatt årlig i statsbudsjettet. I tillegg justeres tjeneste-

kjøpet for eventuelle varige eller midlertidige oppgave-

endringer av vesentlig omfang, samt for ønsket realvekst

i tilbudet.

H 2015

H 201142 H 2015

Oslopakke3

Oslopakke 3 finansierer et bredt spekter av tiltak for å

bedre transporttilbudet i Oslo og Akershus. Den reviderte

avtalen, som ble inngått 24. mai 2012, innebærer økte

bompenger og forlengelse av avtaleperioden til 2032. Det

legges opp til betydelig økt satsing på kollektivtrafikk og

lokale vegtiltak.

Det overordnede målet for Oslopakke 3 er å sikre et

effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig trans-

portsystem. Målet om å ta veksten i persontrafikk med

kollektivtransport, sykling og gåing er et sideordnet

hovedmål på linje med god framkommelighet for alle

trafikantgrupper.

Styringen av Oslopakke 3 er basert på prinsippet

om porteføljestyring med årlig rullering av fireårige

handlingsprogram. Siste handlingsprogram for

Oslopakke 3 gir en samlet oversikt over planer for

utvikling av transportsystemet i Oslo og Akershus for

perioden 2015-2018.

Belønningsordningen

Formålet med Belønningsordningen er å stimulere til

bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyom-

rådene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke

antallet kollektivtrafikkreiser på bekostning av reiser

med personbil.

Oslo og Akershus inngikk i 2013 avtale om belønnings-

midler på til sammen 1 020 mill. kroner for perioden

2013-2016. I 2014 ble det i tillegg tildelt 25 mill. kroner

i belønningsmidler. Målet for avtaleperioden er at

personbiltrafikken gjennom bomringen i Oslo, inkludert

innkrevingspunktene i Bærum, ikke skal øke. For å motta

midler fra Belønningsordningen må lokale myndigheter

forplikte seg til å utforme sine virkemidler i tråd med

fastsatte målsettinger.

Belønningsordningen og bymiljøavtalene vil ha felles

mål, og virkemidlene bør i størst mulig grad sees

i sammenheng. Belønningsordningen skal derfor

innlemmes i bymiljøavtalene så raskt som mulig. For

Oslo og Akershus vil det i praksis bety at det ikke inngås

ny avtale om belønningsmidler etter utløp av gjeldende

avtale i 2016.

Handlingsprogram 2015-2018, Oslopakke 3

Beløp i mill. 2015-kroner 2015 2016 2017 2018Sum

2015-18

Lørenbanen 468 180 648 Kolsåsbanen 56 56 Fornebubanen 11 10 158 179 Sum rammer bundne infrastrukturinvesteringer 535 190 0 158 883Store kollektivtrafikktiltak T-bane og trikk, Oslo 518 476 495 495 1 984 Drift og mindre investeringer, Oslo 404 404 404 404 1 616 Drift og mindre investeringer, Akershus 359 378 378 378 1 493 Overførte midler fra Lørenbanen 99 99 Sum rammer ekskl. bundne prosjekter 1 281 1 357 1 277 1 277 5 192

Forslag til prioriteringTilbudsforbedringer Oslo 307 338 337 322 1 304 Tilbudsforbedringer Akershus 339 347 353 350 1 389 Sum forslag til tilbudsforbedringer 646 685 690 672 2 693Mindre investeringer Akershus 20 20 40 Østensjøbanen, oppgradering 392 238 630 Fornyelse, delvis automatisering signalanlegg T-bane 61 26 113 252 452 Øvrig oppgradering infrastruktur T-bane 73 71 179 50 373 Oppgradering og fornyelse av trikkeinfrastrukturen 89 337 275 303 1 004 Sum forslag til investeringer og vedlikehold infrastruktur 635 672 587 605 2 499

Handlingsprogram Oslopakke 3 2015-2018 og forslag til prioritering.

H 2011 43

Bymiljøavtaler

Klimaforliket har som mål at veksten i persontransport

skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Målet

er lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2014-2023

(NTP). Løsningene som velges må bidra til at byene

utvikler løsninger som sikrer bedre fremkommelighet

totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive

alternativer til privatbil. Bymiljøavtaler skal være et

virkemiddel for å bidra til at målene nås. Bymiljøavtalene

vil bestå av finansiering til utbygging av infrastruktur og

drifting av kollektivtrafikken, i tillegg til andre sentrale

elementer som for eksempel forpliktelser om arealbruk,

prioritering av viktige knutepunkter og parkerings-

politikk.

Det er lagt opp til at bymiljøavtalene skal styres etter

samme modell som Oslopakke 3, og eksisterende

mål- og resultatstyringssystem benyttes for å følge

opp innsatsområdene i avtalen. Ruter ser fordeler ved

videreføring av en etablert modell, men er kritisk til den

manglende plassen det er for kollektivtrafikkompetanse,

særlig på markeds- og driftssiden i en slik modell.

Det er kollektivtrafikken vi skal satse på, og det er

kollektivtrafikken som bør få tyngden av tiltakene i årene

fremover, som en konsekvens av at kollektivtrafikken

sammen med sykling og gange skal ta trafikkveksten.

Dette må reflekteres i styringen av investerings-

prioriteringene i årene som kommer. I Oslo-området

tilsier en målrettet prosess at Ruter inngår i det organet

som skal rådgi styringsgruppen direkte.

Regjeringen har varslet at den vil sørge for en forplik-

tende finansiering på 50 % til investering i fylkeskom-

munale infrastrukturløsninger av nasjonal interesse.

For Oslo og Akershus er Fornebubanen det aktuelle

prosjektet i perioden 2014-2023.

Private bidrag

Areal- og byutviklingspotensial rundt nye kollektiv-

trafikktraseer, stasjoner og knutepunkter kan utløse

merverdier for lokalmiljøene, for eksisterende og

fremtidige grunneiere med attraktive eiendommer, bolig-

og friluftsområder og for eiendomsutviklere. Dersom

bedre kolletivtrafikkløsninger bidrar til økt arealutnyt-

telse og fortetting, økt mobilitet og høyere tomtepriser

bør det kunne utløse private bidrag til finansieringen av

utbyggingsprosjektene.

H 2015

Belønningsmidler 2013 - 2016

Beløp i mill. kroner 2013 2014 2015 2016Sum

2013-16

Bybuss 5 22 44 70 141 Buss Nedre Romerike 15 25 25 65 Harmonisering buss og tog 12 12 12 36 Styrking av båttilbudet (Fornebu og Nesodden) 15 30 30 75 Sum styrking av tilbudet 5 64 111 137 317 Oppgradering Ekebergbanen 103 78 13 86 280 Toveis trikk i Prinsens gate 40 105 92 - 237 Kraftfulle fremkommelighetstiltak 12 10 15 17 54 Bussfremkommelighet Akershus 29 20 49 Innfartsparkering Akershus 8 Brygge Fornebu 10 10 Sum pålitelighet, reisehastighet og infrastruktur 155 211 149 123 638

Utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet (TID og SIS) 20 30 20 20 90 Sum informasjonsprogram og markedsaktiviteter 20 30 20 20 90

Totalt belønningsmidler 2013 - 2016 180 305 280 280 1 045

Prioritering av tildelte belønningsmidler 2013-2016.

H 201144 H 2015

1.17 5.2 Økonomiplan - driftsprogram 2015-2018

Driftsprogram Regnskap Budsjett Plan Plan Plan Plan SumBeløp i mill. kroner. Faste priser fra 2014. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2015-18

Trafikkinntekter 3 114 3 263 3 317 3 379 3 442 3 505 13 643 Oslo og Akershus 2 887 3 020 3 083 3 145 3 208 3 271 12 707 Skolebilletter, gebyrer snik og særavtaler 227 243 234 234 234 234 936

Tjenestesalg 1 872 2 360 2 419 2 524 2 615 2 757 10 315 Tjenestesalg Oslo - Ordinær drift 1 153 1 608 1 667 1 725 1 814 1 907 7 113 Tjenestesalg Akershus - Ordinær drift 719 752 752 799 801 850 3 202

Andre driftsinntekter 108 110 110 110 110 110 440 Trafikkreklame 23 23 23 23 23 23 92 Oslopakke 3 647 715 702 680 685 663 2 730 Eksternt finansierte utredninger - 32 - - - - - Belønningsordningen 4 49 81 107 107 107 402

Sum inntekter 5 768 6 552 6 652 6 823 6 982 7 165 27 622

Buss 2 241 2 356 2 356 2 356 2 356 2 356 9 424 RuterBy 1 052 1 108 1 108 1 108 1 108 1 108 4 432 RuterRegion 1 123 1 177 1 177 1 177 1 177 1 177 4 708 Bussanlegg og andre kostnader rutedrift 66 71 71 71 71 71 284

T-bane 1 207 1 585 1 592 1 615 1 603 1 577 6 387 Drift 1 011 1 018 1 005 1 023 1 012 987 4 027 Vognleie 162 510 510 510 510 510 2 040 Investeringer 34 57 77 82 81 80 320

Trikk 624 764 749 728 713 698 2 888 Drift 627 640 625 610 595 580 2 410 Vognleie -3 124 124 118 118 118 478 Investeringer -

Båt 146 170 170 170 170 170 680 Båt øytrafikk 27 45 45 45 45 45 180 Båt Nesodden mv. 119 125 125 125 125 125 500

Spesialskyss skole 160 168 168 168 168 168 672

Billettkontr., billetter, provisjon og tilskudd 205 156 156 156 156 156 624 Prisavtale tog, inkl. NSBs andel billettinntekter 730 760 760 760 760 760 3 040 Prisavtaler buss 24 23 23 23 23 23 92 Andel av billettinntekter til Akershus fk ("75-øringen") 34 32 32 32 32 32 128 Belønningsordning, tilgjengelighetsmidler, mv. 4 - - - - - -

Drift Ruter 406 520 488 488 488 488 1 952 Lønnskostnader 124 202 202 202 202 202 808 Konsulentbistand prosjektering , mv. 65 88 56 56 56 56 224 Reklame og informasjonskostnader 45 44 44 44 44 44 176 Av- og nedskrivinger 62 59 59 59 59 59 236 Elektronisk billettering og div andre kostnader 110 127 127 127 127 127 508

Disponible midler til tilbudsvekst 10 150 319 505 729 1 703 Oslo - 107 218 340 486 1 151 Akershus 10 43 101 165 243 552

Dimensjoneringsplikten Akershus 11 11 11 11 11 44

Sum kostnader 5 781 6 555 6 655 6 826 6 985 7 168 27 634

Finansposter 16 23 23 23 23 23 92

Resultat 3 20 20 20 20 20 80

Kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk i Oslo og Akershus

Ruters økonomiplan 2015-2018 legger opp til at kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk i perioden.

K 2010 45H 2015

Oslopakke 3-midler til drift og mindre investeringer 2008-2032

Tiltak Økt 2008- 2014 2015 2016 2017 2018 2019- SUM %Beløp i millioner kroner. 2015-kroner f.o.m. 2015 kostn. 2013 2032 2008-32OsloOppgradering og vedlikehold infrastruktur 1 151 112 97 97 72 110 1 756 3 395 33,0 %Modernisering T-bane, herunder akutte tiltak 561 77 48 71 52 50 695 1 554Holmenkollbanen, delfinansiering oppgradering 67 67Modernisering trikk, herunder akutte tiltak 523 35 49 26 20 60 1 061 1 774T-banetilbud 498 815 272 282 315 314 299 4 113 6 410 62,4 %Økt vognreserve (vognleie og basekostnader) 15 58 67 17 0 157MX opsjon 2 149 590 103 102 104 106 106 1 470 2 581Økt frekvens Grorudbanen, 3 vognstog 45 193 24 25 26 26 26 364 684Økt frekvens på kveldstid ferier og helger 9 37 4 4 4 4 4 56 113Full toglengde linje 4/6, fra 3 til 6 vognstog 51 187 48 49 50 51 51 714 1 150Økt frekvens Furusetbanen, 7,5 min rute, 3 vognstog 36 131 23 20 20 21 21 294 530Kolsåsbanen Åsjordet/Jar 8 42 4 4 4 4 4 42 104Insentiver for økt kvalitet, T-bane 22 54 54MX opsjon 3 327 156 111 113 194 208 193 2 643 3 618Endret drift Holmenkollbanen 34 82 32 36 38 39 39 520 786Rutemodell med bedre takting 12 12 11 11 10 9 8 98 159Full toglengde 7,5 min rute Grorudbanen 43 25 33 33 30 27 27 352 527Økt frekvens Røabanen, 7,5 min rute, 6 vognstog (i Oslo) 45 37 35 33 31 26 25 341 528Lørenbanen Sinsen-Løren 14 9 11 10 100 130Lørenbanen Løren-Økern, 6 vognstog 7,5 min avg. Furuset, 3 vognstog 7,5 min avg. Østensjø 69 47 55 48 478 628Full toglengde 7,5 min avg. Østensjø-Majorstuen 44 29 41 36 309 415T-bane Fornebu 66 445 445Sum annen drift med O3-finansiering 55 161 27 25 23 23 23 187 469 4,6 %Insentiver for økt kvalitet, trikk 13 34 34Bussdrift 28 77 19 17 15 15 15 75 233Busstilbud, styrking sentrumslinjer 10 40 5 5 5 5 5 70 135Busstilbud, styrking Søndre Nordstrand 18 37 14 12 10 10 10 5 98Plan, informasjon og pris 14 50 8 8 8 8 8 112 202Drift av sanntidsinformasjon trikk/buss 2 6 2 2 2 2 2 28 44Utredning/planlegging 6 38 6 6 6 6 6 84 152Markedstiltak 6 6 6SUM Oslopakke 3 drift og mindre investeringer, Oslo 2 127 411 404 435 409 432 6 056 10 274 100 %Ramme 1 765 392 404 404 404 404 6 501 10 274Midlertidige omdisponeringer -362 -19 0 -31 -5 -28 445 0

AkershusOppgradering infrastruktur 35 0 20 0 20 0 140 215 2,5 %Oppgradering og vedlikehold infrastruktur 35 0 20 0 20 0 140 215T-banetilbud 242 78 58 66 67 65 64 1 729 2 127 24,9 %Kolsåsbanen til Bekkestua 26 52 19 20 21 21 20 258 411Økt frekvens Røabanen, 7,5 min rute, 6 vognstog (i Akershus) 11 9 8 8 7 6 6 84 128Kolsåsbanen Bekkestua - Kolsås 51 17 31 38 39 38 38 493 694T-bane Fornebu 70 473 473T-bane Ahus 84 421 421Trikketilbud 45 35 10 10 10 10 10 140 225 2,6 %Førerromssignaler 35 35 35Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua 10 10 10 10 10 10 140 190Busstilbud 220 562 137 162 151 144 138 1 742 3 036 35,6 %Busstilbud Akershus, ekstra kostnadsøkninger mv 112 112Busstilbud Follo, opprettholdt og styrket 92 177 60 65 60 58 56 635 1 111Busstilbud Romerike, opprettholdt og styrket 77 170 47 59 55 52 49 659 1 091Busstilbud Akershus Vest, opprettholdt og styrket 51 103 30 38 36 34 33 448 722Båttilbud 20 92 20 20 20 20 20 280 472 5,5 %Nesoddbåtene 20 92 20 20 20 20 20 280 472Uspesifisert tilbudsstyrking buss og båt 0 0 0 0 18 33 37 572 660 7,7 %Tilbudsstyrking buss og båt uspesifisert kapasitet/frekvens 0 0 0 18 33 37 572 660Plan, informasjon og pris 85 257 81 81 81 81 81 1 134 1 796 21,1 %Pristiltak, to soners rød periodebillett 6 36 6 6 6 6 6 84 150Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett 11 65 11 11 11 11 11 154 274Planlegging 4 16 4 4 4 4 4 56 92Markedstiltak 4 4 4Ny, forenklet sone- og prisstruktur 60 136 60 60 60 60 60 840 1 276SUM Oslopakke 3 drift og mindre investeringer, Akershus 1 059 306 359 347 373 350 5 737 8 531 100 %Ramme 1 421 325 359 378 378 378 5 292 8 531Midlertidige omdisponeringer 362 19 0 31 5 28 -445 0

1.18 5.3 Drift og mindre investeringer i Oslopakke 3

Oversikt over prioritering av midler til drift og mindre investeringer i Oslopakke 3.

K 201046 H 2015

Nr. Rapporter utgitt av Ruter Nr. Rapporter utgitt av Ruter

2014:6 Ruters samfunnsregnskap 2012 2010:17 Stoppestedsstrategi2014:5 Trafikkplan båt - utbedring av dagens tilbud 2010:16 Trikkestrategi2014:4 Ruters miljøstrategi 2010:15 Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder2014:3 Årsrapport 2013 2010:14 Merkevarestrategi2014:2 Bussmateriellstrategi 2010:13 Trafikkplan Follo2014:1 Trendanalyse 2010:12 Anbefalinger for TID-programmet, Carl Berners plass knutepunkt

2010:11 Halvårsrapport 20102013:5 Evaluering av ny pris og sonestruktur i Oslo og Akershus 2010:10 H2011 - Ruters handlingsprogram 2011-2014

Konseptvalgutredning for ny bussterminal ved Oslo S 2010:9 Innfartsparkeringsstrategi2013:4 Fremkommelighet og tilgjengelighet. Årsrapport 2012 2010:8 Øybåtterminal i Pipervika2013:3 H2014. Handlingsprogram med økonomiplan 2014-2017 2010:7 Kollektivtrafikkløsning for Fornebu. Sammendragsrapport2013:2 Årsrapport 2012 2010:6 Årsrapport 2009

Konseptvalgutredning for anskaffelse av nye trikker - hovedrapport 2010:5 Metronettets rutemodell og vognpark 2012-2020Enhetskostnader for trikk og T-bane 2010:4 Ny bussterminal ved Oslo S. Plassering og utforming

2013:1 Prosjekt fremkommelighet - hovedrapport (Bymiljøetaten og Ruter) 2010:3 Fremkommelighet og tilgjengelighet. Årsrapport 20092013:1 Prosjekt fremkommelighet - vedleggsrapport (Bymiljøetaten og Ruter) 2010:2 Fjordtrikken - Sammendragsrapport

2010:1 Banebetjening av Bjørndal og Gjersrud/StensrudDeloitte: Realisering av Fornebubanen gjennom fellesskapsfinansiering2012:12 Stasjonsstruktur Holmenkollbanen 2009:22 Trafikktilbud sydområdet2012:11 Ruters halvårsrapport 2012 2009:21 Ny rutemodell og vognbehov metro2012:10 Kartlegging av universell utforming ved metrostasjoner i Oslo og Akershus 2009:20 Trikk til Tonsenhagen, et forprosjekt2012:9 H2013. Handlingsprogram med økonomiplan 2013-2016 2009:19 Fjordtrikken Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning2012:8 Årsrapport 2011 2009:18 Fjordtrikken Fase 1 traséutredning2012:7 Hva koster det å reise kollektivt? 2009:17 Fornebubanen Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning2012:6 Fremkommelighet og tilgjengelighet. Årsrapport 2011 2009:16 Fremtidig vogntype for Holmenkollbanen, september 20092012:5 Strategi for bussanlegg 2009:15 Halvårsrapport 2009, september 20092012:4 Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet 2009:14 Ruters miljøstrategi 2010-2013, høringsutkast september 2009 2012:3 Ruters tilbud på fjorden 2009:13 Linjenettstruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus 2010-302012:2 Strategi for spesialtransport, revidert 2009:12 Samfunnsregnskap for Ruter 2008, september 20092012:1 Ruter's Business Plan 2012-2060 (Oversettelse av K2012) 2009:11 Økt effektivitet for metro og trikk, september 2009

2009:10 K2010 - Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2010-20302011:18 Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport 2009:9 Ruters tilgjengelighetsstrategi, september 20092011:17 Prinsipper for trafikktilbudet 2009:8 Forprosjekt for trikk i Frederiks gate, vurdering av alternativer2011:16 Nytt signalsystem metro. Mulig automatisering 2009:7 Incentivbaserte kontrakter og konkurranseutsetting, august 20092011:15 Halvårsrapport 2009:6 Samspill mellom administrasjonsselskap og operatør, juni 20092011:14 Superbussmateriell 2009:5 Bussterminal i Oslo, juni 20092011:13 Bedre trikketilbud i Gamlebyen 2009:4 Fremkommelighet for kollektivtrafikken, Årsrapport 20092011:12 OPS som mulighet for gjennomføring av Fornebubanen 2009:3 Vurdering av trasévalg for nedre del av Briskebytrikken2011:11 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu. Sammendragsrapport. 2009:2 Bybane Fornebu - Skøyen, statusrapport2011:10 K2012. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2012-2060 2009:1 Årsrapport 20082011:9 Brukertest av nytt trafikantinformasjonsprogram, Jernbanetorget2011:8 Situasjonsanalyse Trafikantinformasjon Rapporter 2006-20082011:7 Sårbarhetsanalyse. Samfunnsøkonomisk konsekvens av hendelser Holmenkollbanen, T-bane til Holmenkollen skiarena2011:6 Årsrapport 2010 Ruters prisstrategi, soner og billettslag2011:5 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu. Trasé- og konsekvensutredning Lørensvingen - Planprogram2011:4 Fremkommelighetsstrategi BEST, benchmarking status report 2006-20082011:3 Fremkommelighet og tilgjengelighet. Årsrapport 2010 Ny T-banestasjon på Majorstuen 2011:2 Universell utforming - strategi og handlingsprogram Innfartsparkering Rosenholm, september 20082011:1 Persontrafikk på Alnabanen Bussterminalløsninger i Oslo sentrum, mai 2008

Holmenkollbanens fremtid, februar 2008Ruterrapportene er tilgjengelig på Ruters hjemmeside: Kollektivtrafikk, praktisk veileder for by- og trafikkplanleggerehttps://ruter.no/om-ruter/fag-og-publikasjoner/rapporter-og-dokumenter/ Kollektivtransport i nordiske byer, potensial og utfordringer

1.19 Ruterrapporter

H 2011 47H 2014

RuterAsDronningensgate40Postboks1030SentrumNO-0104OsloTelefon(+47)40006700www.ruter.no