Budsjett 2010 - økonomiplan 2010 - 2013

1

09/03469-15

2

INNHOLD

Fylkesrådets vurdering.........................................................................................................................7

1.Tjenesteproduksjon......................................................................................................................12

1.1 Fylkesordfører og fylkesting...................................................................................................121.1.1 Sektorens driftsramme.............................................................................................................12

1.2 Politisk virksomhet, ledelse, stab.........................................................................................131.2.1 Sektorens driftsramme.............................................................................................................131.2.2 Utfordringer, mål og prioriteringer.........................................................................................131.2.3 Tjenester og tjenesteproduksjon............................................................................................141.2.4 Klima- og energitiltak................................................................................................................161.2.5 Investeringer..............................................................................................................................16

1.3 Utdanning................................................................................................................................181.3.1 Sektorens driftsramme.............................................................................................................181.3.2 Utfordringer, mål og prioriteringer.........................................................................................181.3.3 Tjenester og tjenesteproduksjon............................................................................................231.3.4 Miljøtiltak....................................................................................................................................261.3.5 Investeringer..............................................................................................................................29

1.4 Tannhelse og folkehelse..........................................................................................................351.4.1 Sektorens driftsramme.............................................................................................................351.4.2 Utfordringer, mål og prioriteringer..........................................................................................351.4.3 Tjenester og tjenesteproduksjon............................................................................................361.4.4 Klima- og energitiltak................................................................................................................361.4.5 Investeringer..............................................................................................................................37

1.5 Kultur.............................................................................................................................................381.5.1 Sektorens driftsramme.............................................................................................................381.5.2 Prioriteringer, mål og utfordringer........................................................................................381.5.3 Tjenester og tjenesteproduksjon............................................................................................391.5.4 Klima- og energitiltak................................................................................................................411.5.5 Investeringer..............................................................................................................................41

1.6 Regional utvikling......................................................................................................................421.6.1 Sektorens driftsramme.............................................................................................................421.6.2 Utfordringer og mål..................................................................................................................421.6. 3 Tjenester og tjenesteproduksjon...........................................................................................451.6.4 Miljøtiltak....................................................................................................................................491.5 Investeringer.................................................................................................................................49

1.7 Kontroll og tilsyn.......................................................................................................................571.7.1 Sektorens driftsramme.............................................................................................................571.7.4 Klima- og energitiltak................................................................................................................57

2. Investeringsbudsjettet 2010-13................................................................................................582.1 Investeringer 2010-13.................................................................................................................58

3. Driftsbudsjettet 2010-13............................................................................................................603.1 Salderingsstrategi for 2010-13...................................................................................................603.2 Utfordringer etter planperioden..................................................................................................613.3 Nærmere omtale av økonomiske forhold.................................................................................613.4 Pensjon..........................................................................................................................................663.5 Lønns- og prisstigning.................................................................................................................66

4. Driften i 2009................................................................................................................................67

3

5. Fylkestingets budsjettområde.................................................................................................675.1 Frie inntekter.................................................................................................................................675.2 Momskompensasjon....................................................................................................................685.3 Renteinntekter og utbytte fra NTE Holding as.........................................................................685.4 Konsesjonskraftinntekter.............................................................................................................695.5 Garantiprovisjon fra NTE............................................................................................................695.6 Overføringer til investeringsbudsjettet......................................................................................705.7 Avsetning til disposisjonsfond....................................................................................................705.8 Bruk av disposisjonsfond............................................................................................................705.9 Renteinntekter, renteutgifter og avdrag...................................................................................705.10 Avskrivninger av varige driftsmidler.......................................................................................715.11 Ubrukte bevilgninger og overskridelser.................................................................................72

6. Låneopptak, langsiktig gjeld, likviditet, fond og garantiansvar......................................726.1. Langsiktig gjeld og låneopptak 2010-13.................................................................................726.2 Fond..............................................................................................................................................736.3 Garantiansvar...............................................................................................................................74

7. Økonomiske nøkkeltall..............................................................................................................757.1 Netto resultatgrad.........................................................................................................................757.2 Netto og brutto driftsrammer......................................................................................................75

8. Formelle bestemmelser..............................................................................................................778.1 Økonomibestemmelser i kommuneloven................................................................................778.2 Offentlighet i økonomiplanleggingsprosessen.......................................................................778.3 Grunnleggende prinsipper.........................................................................................................78

9. Vedlegg/ oversikter......................................................................................................................809.1 Totale inntekter og utgifter og driftsresultat.............................................................................809.2 Renter og avdrag – forutsetninger.............................................................................................819.3 Oversikt over sektorinndeling i driftsbudsjettet til orientering...............................................829.4 Oversikt over forkortelser benyttet i dokumentet....................................................................83

Tallvedlegg fylkestingets budsjettområde (ansvar 19)..........................................................84Vedlegg 1A Investeringer pr. prosjekt........................................................................................84Vedlegg 1 B, investeringer pr. stigende konto.........................................................................87

4

Fylkesrådets innstilling til vedtak:1. Med hjemmel i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 1 –2 (2), blir det i 2010 å

utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer. Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2010, gjøres disse gjeldende.

2. Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-13 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 10. november 2009.

3. Rammene for driftsbudsjettet settes til:

Budsjettskjema 1A

R 2008 B 2009 B 2010 2011 2012 2013FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

2 Skatt på inntekt og formue 1) -432 886 -442 470 -457 572 -453 625 -450 098 -446 7433 Ordinært rammetilskudd 1) -736 470 -808 413 -1 181 356 -1 174 741 -1 180 192 -1 188 4004 Skatt på eiendom5 Konsesjonskraftinntekter -17 505 -11 935 -9 000 -11 935 -11 935 -11 9356 Andre direkte eller indirekte skatter 2)7 Andre generelle statstilskudd 3) -38 211 -52 470 -71 074 -84 692 -64 178 -47 730

Motpost avskrivninger -47 158 -49 546 -53 400 -56 296 -59 132 -59 1328 Sum frie disponible inntekter -1 272 230 -1 364 834 -1 772 402 -1 781 289 -1 765 535 -1 753 940

FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER

9 Renteinntekter og utbytte 4) -173 478 -177 400 -177 136 -172 247 -168 518 -164 68510 Renteutgifter, provisjoner og andre

finansutgifter 57 203 42 817 57 600 75 146 86 467 90 05511 Avdrag på lån 45 462 54 005 65 300 70 854 81 800 84 28312 Netto finansinntekter/-utgifter -70 813 -80 578 -54 236 -26 247 -251 9 653

Til fri disponibel avsetning -1 343 043 -1 445 412 -1 826 638 -1 807 536 -1 765 786 -1 744 287

AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER

14 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk

15 Til ubundne avsetninger 4 276 47 755 50 000 35 800 20 000 20 00016 Til bundne avsetninger 5)17 Bruk av tidligere års regnskapsmessige

mindreforbruk -48 60918 Bruk av ubundne avsetninger -18 600 -9 255 -6 885 -17 419 -38 200 -53 60019 Bruk av bundne avsetninger 5) 20 Netto avsetninger -62 933 38 500 43 115 18 381 -18 200 -33 600

FORDELING22 Overført til investeringsbudsj. (vedtatt av FT) 97 900 114 481 114 311 108 21224 Til fordeling drift -1 405 976 -1 406 912 -1 685 623 -1 674 674 -1 669 675 -1 669 675

26 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 381 331 1 406 912 1 685 623 1 674 674 1 669 675 1 669 67528 Merforbruk/mindreforbruk = 0 -24 644 -

ØKONOMIPLAN

5

Budsjettskjema 1B

R 2008 B 2009 B 2010 2011 2012 2013

TIL FORDELING DRIFTSEKTORENES NETTO DRIFTSRAMMERFylkesordfører og fylkesting 11 125 14 472 17 547 17 497 17 197 17 197Politisk virksomhet, ledelse, stab 84 665 87 183 88 344 87 844 87 544 87 544Utdanning 808 321 825 188 869 855 859 556 854 857 854 857Helse og sosial 66 877 69 302 76 431 75 331 74 431 74 431Kultur 55 083 54 579 56 312 56 012 55 712 55 712Regional utvikling 350 712 351 286 572 135 573 435 574 935 574 935Kontroll og tilsyn 4 547 4 902 4 999 4 999 4 999 4 999SUM NETTO DRIFT 1 381 331 1 406 912 1 685 623 1 674 674 1 669 675 1 669 675

ØKONOMIPLAN

4. Rammene for investeringsbudsjettet settes til:

Budsjettskjema 2A2008 2009 2010 2011 2012 2013

FINANSIERINGSBEHOV2 Investeringer i anleggsmidler 207 737 312 948 519 432 563 057 437 889 337 249 3 Utlån og forskutteringer 4 034 7 400 7 360 7 360 7 360 7 360 4 Avdrag på lån5 Avsetninger 49 962 65 000 15 000 3 000 10 000 6 Årets finansieringsbehov 261 733 385 348 541 792 573 417 455 249 344 609

FINANSIERING

Bruk av lånemidler -182 741 -229 216 -394 434 -433 124 -303 791 -218 748 Inntekter fra salg av anleggsmidler -28 333 -65 000 -15 000 -3 000 -10 000 Tilskudd til investeringer -1 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -4 801 -12 248 -24 899 -41 833 -42 298 -36 701 Andre inntekterSum ekstern finansiering -216 875 -306 464 -434 332 -477 957 -356 089 -255 449

Overført fra driftsbudsjettet -8 899 -5 684 -84 300 -84 300 -84 300 -84 300 Bruk av avsetninger -35 959 -73 200 -23 160 -11 160 -14 860 -4 860 Sum finansiering -44 858 -78 884 -107 460 -95 460 -99 160 -89 160

Udekket/udisponert

Budsjettskjema 2B2008 2009 2010 2011 2012 2013

INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLERFylkesordfører og fylkestingPolistisk virksomhet, ledelse og stab 685 3 700 5 000 1 500 Utdanning 139 604 220 800 219 112 266 537 142 869 43 229 Tannhelse og folkehelse 1 781 11 148 13 000 2 000 2 000 1 000 Regional utvikling 64 034 77 300 282 320 293 020 293 020 293 020 Kultur 1 632 Fylkestinget, finansSum investeringer i anleggsmidler 207 737 312 948 519 432 563 057 437 889 337 249

Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1.

6

5. Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19 Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt). Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret. Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere.

6. Det opptas investeringslån på til sammen 394,4 mill. kroner i 2010 i henhold til investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement.

7. Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen medio februar 2010 fordele fylkestingets bevilgninger for 2010 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet.

8. Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik:

9. Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder justeres opp med 3,5%, og støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 3,5 % i tråd med alminnelig lønns-og prisstigning.

(Saken skal behandles videre i fylkestinget)

7

Driftsramme 2010-13(Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett

2008 2009 2010 2011 2012 2013Fylkesordfører 0,8 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2Fylkestinget 3,9 9,9 16,3 16,3 16,0 16,0Nto driftsutgift -3,2 11,0 17,5 17,5 17,2 17,2

Ø k o n o m i p l a n

8

Fylkesrådets vurderingRekordstore investeringer foreslås i budsjettet for 2010 og økonomiplanen fram til 2013. De neste fire åra skal det brukes 1,9 milliarder kroner i bedre veger, bedre skoler og bedre tannhelse i Nord-Trøndelag. Det er dobbelt så mye penger som det som er investert i fireårsperioden som avsluttes med 2009.Fylkestinget møtte finanskrisen på en offensiv måte. Det høye investeringsnivået fra 2009 videreføres og forsterkes framover. Det er viktig for å opprettholde aktivitet i Nord-Trøndelag. Det har også stor betydning for kvalitet på vårt tjenestetilbud og på de 3.000 kilometer veg som fylkestinget nå har ansvaret for.

Skoleinvesteringene forseres ytterligere med planlagte investeringer på 670 millioner kroner i perioden. «En skole for framtida – videregående skole i Nord-Trøndelag mot 2020» blir fullført i 2013. Det er sju år før fylkestinget la opp til i 2006 da planen ble vedtatt.

Mest penger blir brukt på veg. Budsjett og økonomiplan foreslår å bruke 1147 millioner kroner på veginvesteringer fram til 2013. Det er aldri før brukt så mye penger på opprustning og nye veganlegg i Nord-Trøndelag.

Det skjer vesentlige endringer på vegsektoren når fylkestinget fra 1. januar 2010 tar over ansvaret for 1250 kilometer riksveg fra staten. Vedtatte planer for de nye og de gamle fylkesvegene forteller om store ambisjoner som skal innfris de kommende årene. Dette gjelder i forhold til drift og vedlikehold, men ikke minst når det gjelder planer for nye veganlegg og opprusting av eksisterende vegnett.

På driftssida har vi 2.129 millioner kroner som skal brukes på tjenesteproduksjonen neste år. Korrigerer vi for ny oppgaver og oppgaveendringer har vi grovt sett om lag 30 millioner kroner mer penger til disposisjon i 2010 enn i 2009. I tråd med fylkestingets klare råd har vi gitt prioritet til utdanning, tannhelse og veg. Vi unngår kutt i vår tjenesteproduksjon. Sektorene må gjøre strenge prioriteringer for å få løftet fram de viktigste områdene.

Sterkere styring av økonomien

Det høye investeringsnivået i 2010 og årene framover betinger en sterk økonomistyring. Rente og avdragsutgiftene øker. Med samme veksttakt i økonomien som vi har opplevd de senere år, har vi bæreevne til tunge investeringer og samtidig kunne løse andre viktige oppgaver fylkestinget har ansvaret for. Tegn i tida kan tyde på en lavere veksttakt og en noe dempet offentlig satsing de nærmeste årene.

Vi velger å ta inn over oss at dette kan bli en realitet. Derfor vil fylkesrådet ta initiativet til en gjennomgang av ressursbruken på alle områder. Dette har vi allerede startet på innenfor utdanningssektoren. Rapporten fra Senter for økonomisk forskning AS ved NTNU, som er utarbeidet høsten 2009, ligger vedlagt budsjettsaken. Den gir en god oversikt over utviklingen på skoleområdet og et godt grunnlag for å vurdere om vi bruker ressursene på en best mulig måte.

Hele organisasjonen vil ha godt av en tilsvarende gjennomgang. Vi bør snu hver stein og kritisk vurdere behovet for de oppgaver vi gjør, måten vi gjør dem på og om ting kan gjøres annerledes. På den måten kommer vi politisk på offensiven om det blir aktuelt å dempe eller ta ned aktiviteten i årene framover. Dette vil også bidra til å vise handlingsrom og gjøre riktigere prioriteringer både innenfor og mellom ansvarsområdene.

Sammenlignet med primærkommunene og andre fylker har fylkestinget i Nord-Trøndelag langt på veg vært forskånet for store omveltninger og kutt innenfor tjenesteproduksjonen. Vi har hatt og har en sunn økonomi. Med en fornuftig budsjettstyring og et fortsatt forsiktig hushold er det ingen grunn til at dette skal bli annerledes framover.

9

I 2010 legger regjeringa fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Fra Nord-Trøndelags side er det etablert et samarbeid med andre fylker for å påvirke i retning av et for oss rettferdig system. Et naturlig krav er å bli likebehandlet med fylkene nord for oss, slik at Nord-Trøndelag får Nord-Norge-vilkår for våre innbyggere som bor i Namdalen.

Utdanning har prioritetDet å få flere ungdommer gjennom videregående opplæring er fortsatt den viktigste oppgaven på utdanningsområdet. «Flere gjennom» er en bred satsing der det rundt om i våre videregående skoler utprøves flere modeller og tiltak som alle har det felles at de skal bidra til at færre elever slutter på skolen. Vi ser gode resultater av dette arbeidet. Den foreslåtte satsingen på spesialundervisning og PPT er også et viktig bidrag som trekker i samme retningen.

I reelle tall gir budsjettet 7,8 millioner kroner mer til utdanning i 2010. Aktivitetsnivået kan opprettholdes og enkeltområder er gitt prioritet. For å styrke andre områder innenfor utdanning må det skaffes handlingsrom gjennom omprioritering og sterk økonomistyring. Den omtalte gjennomgangen av ressursbruken på utdanningsområdet har blant annet dette for øyet. Rapporten fra Senter for økonomisk forskning AS ved NTNU er et godt grunnlag for til å få en enhetlig virkelighetsoppfatning av økonomien innenfor skolesektoren.

Investeringene i tidsriktige skolebygg er et godt grunnlag for at de videregående skolene i Nord-Trøndelag også i framtida vil ha en god kvalitet.

De viktigste mål for utdanning i 2010 vil være:

Arbeidet med «Flere gjennom» for å nå målet i 2012 om at 90 prosent av elevene skal ha fullført eller fortsatt være under utdanning fem år etter at de har gått ut av grunnskolen. Strykprosenten skal i samme periode ned til 4 prosent.

samarbeidet med kommunene om det 13-årige skoleløpet. at skoler og lærebedrifter skal fremme tiltak for økt læringstrykk, det vil si sette

forventninger til at medarbeiderne i organisasjonen utøver en profesjonell kompetanse. systematisk og kontinuerlig kvalitetsutvikling av hele opplæringen de videregående skolene skal bidra til utvikling og kompetanseheving i sine regioner Videregående opplæring skal drives effektivt i forhold til sine oppgaver Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg Energieffektive bygg med reduserte klimagassutslipp

Regional utviklingNår fylkestinget fra 2010 tar over ansvaret for øvrige riksveger vil vi ha ansvaret for til sammen 3000 kilometer fylkesveg i Nord-Trøndelag. Det er vedtatt ambisiøse planer for de nye vegene og det planlegges investeringer for nærmere 280 millioner kroner i 2010 og nærmere 1150 millioner kroner for hele fireårsperioden. Planlegging av arbeidet med ny riksveg 17 mellom Namsos og Steinkjer kommer i gang neste år. Det samme gjelder de såkalte Fosen-vegene. Opprustning og legging av fast dekke på de «gamle» fylkesvegene vil fortsette framover.

Som følge av forvaltningsreformen er sektoren tilført 215,1 millioner kroner til drift av hovedsakelig nye fylkesveger og ferjer. For å løse nye utfordringer i forhold til økt tilbud til fylkesvegferjene til Borgan og Gjerdinga, samt prosjektet «Kollektivtrafikk i distriktene» er rammen for 2010 styrket med 4 millioner kroner.

Det er et klart mål å prioritere drift og vedlikehold på nye fylkesveger, for å stoppe forfallet og for å starte utbedring av opparbeidet etterslep. Dette er utfordrende og krevende. Behovet synes større enn de rammer Staten gir oss når de overfører ansvaret for de nye vegene. Videre er det en sterk kostnadsøkning på de nyeste funksjonskontraktene som er inngått med entreprenørene. Dette gjør det nødvendig og raskt å samordne «nye» og «gamle» fylkesveger og finne bedre og mer effektive løsninger for drift og vedlikehold.

Det legges stor vekt på økt trafikksikkerhet. Budsjettet for gang- og sykkelveger er tredoblet sammenlignet med tidligere.

10

Å legge trekkrør for fiber i forbindelse med utbedring og opprustning av fylkesvegnettet er viktig for å nå et langsiktig mål om bredbåndsfiber i alle deler av fylket. Det siste året er dette utprøvd ved et enkelt fylkesveganlegg. Fra 2010 vil vi fortsette arbeidet og vi foreslår å definere trekkrør som en del av infrastrukturen i forbindelse med utbedring og opprustning av fylkesvegnettet. Det betyr at hovedregelen vil være at det skal legges trekkrør og at dette finansieres som en del av veganlegget.

«Verdiskaping og livskvalitet» er overskrifta på Regionalt utviklingsprogram i 2010. Programmet har en økonomisk ramme på 147,4 millioner kroner. Den internasjonale konjunkturnedgangen har rammet nordtrøndersk næringsliv. Flere industrimiljø i fylket sliter med betydelig utfordringer. Derfor videreføres det sterke fokuset på næringsutvikling i regionalt utviklingsprogram. De kommunale og regionale næringsfondene styrkes i årets regionale utviklingsprogram. Fylkestingets bestilling om en tydelig satsing på Namdalen følges opp.

Ungdommene har utfordret fylkestinget og ønsker seg et Nord-Trøndelag som framstår som et mer moderne og framtidsrettet fylke. Dette er et viktig signal. Arbeidet med bolyst, attraktivitet og rekruttering må prioriteres høyere. Derfor setter vi i gang en koordinert satsing under parolen «Ka skjer heim?». Med dette tar vi ungdomssatsinga et skritt videre og målretter den mot nordtrøndersk ungdom og andre som ønsker en framtid i fylket etter endt utdanning eller en ny fase i livet.

De viktigste mål for regional utvikling i 2010 vil være:

Standardheving på fylkesvegnettet og økt andel fastdekke Videreutvikling av kollektivtilbudet/ bestillingstransport i fylket gjennom satsingen

«Kollektivtrafikk i distriktene» Fokus på næringsutvikling i utviklingsarbeidet Oppmuntre kommunene til regionalt samarbeid om næringsutvikling Fortsette arbeidet med utbygging av bredbånd og mobildekning i fylket

Tannhelse og folkehelseTannhelse og folkehelse er prioritert i budsjett 2010. Rammen til sektoren har en reell styrking på 3,5 millioner kroner.

Arbeidet med å rekruttere nye tannleger og stabilisere bemanningen har gitt resultater. Det er i dag tilnærmet full tannlegedekning i Nord-Trøndelag. Tilstrekkelig bemanning er helt avgjørende om tjenesten skal være i stand til å sikre innbyggerne i alle deler av fylket et akseptabelt tannhelsetilbud. Derfor må stabilisering og nyrekruttering fortsatt ha et hovedfokus. Investeringer i nye, moderne tannklinikker er et av virkemidlene for å nå målet.

Det er knyttet forventninger til økt aktivitet når folkehelsearbeidet er blitt lovpålagt. Budsjettet gir rom for en aktivitetsøkning.

De viktigste mål for tannhelse og folkehelse i 2010 vil være:

Å gi befolkningen et tilstrekkelig og godt tilbud på tannhelsetjenester, gjennom bl.a. stabilisering av bemanningssituasjonen for tannlegene.

Folkehelsevirksomheten har som målsetting å skape samfunnsmessige forutsetninger for en god helse for hele befolkningen. Det skal settes et særskilt fokus på grupper som er utsatt for sviktende helse.

Bearbeidet materiale fra HUNT-undersøkelsene tas i bruk på en måte som gjør at nordtrønderen får bedre helse som takk for dugnadsinnsatsen

Kultur

11

Rammen til kulturområdet er økt med 1,55 million kroner i 2010. Av dette er 550.000 kroner økte tilskudd til de konsoliderte museene og Steinvikholm Musikkteater. På den måten møter vi den foreslåtte økningen i statsbudsjettet.

Den viktigste oppgaven innenfor kulturpolitikken er å satse på bredde i kulturarbeidet slik at alle kan oppleve kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsdyktighet. Resultatene fra HUNT 3 viser at kulturdeltakelsen er skjevt fordelt i Nord-Trøndelag, både i forhold til geografi, alder og sosioøkonomiske forhold. Derfor må vi gjennom tett samarbeid med frivilligheten, kommunene og kulturutøverne bidra til en utjevning og oppnå en bedre fordeling av kulturgodene.

Kulturminneforvaltningen ble i løpet av 2009 styrket gjennom frie midler fra tiltakspakken. I budsjettet for 2010 vil fylkesrådet opprettholde denne styrkingen da vi ser at dette er nødvendig for å få økte statlige midler til kulturminnevern i Nord-Trøndelag. Styrkingen bidrar også til å ivareta rådgiving og dialog overfor tiltakshavere/eiere og kommunene.

Nord-Trøndelag skal være et inkluderende fylke med plass for. Som en oppfølging av Mangfoldsåret 2008 og erfaring gjennom satsingen Toleranse Nord-Trøndelag vil fylkesrådet i løpet av 2010 være pådriver for å få etablert et innvandrerråd for Nord-Trøndelag. Denne etableringen skal skje i tett samarbeid med innvandrerorganisasjonene, flyktningetjenesten og kommunene.

De viktigste mål for kultur i 2010 vil være:

økt mangfold i kulturtilbudet, med både profesjonelle og frivillige kulturaktører bedre fordeling av kulturgodene, vi vil nå alle nordtrønderne oppfylle krav til universell utforming, også på kulturområdet

Klima og energiFylkestingets virksomheter er godt i gang med å oppfylle klimamålsettingen om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2020. På samferdselsområdet er det mest synlige resultat den nye hurtigbåtavtalen mellom Namsos og Ytre Namdal som vil redusere klimagassutslippene med 60 prosent når den får full effekt. Også eiendomsforvaltningen oppnår synlige resultater gjennom et målrettet arbeid innenfor bygningsmassen. Innen 2013 vil oppvarming av alle bygg skje med fornybar energi. Målet om redusert reiseaktivitet og økt bruk av videokonferanser er ikke innfridd i 2009 og må intensiveres framover.

Samtidig foregår det et aktivt påvirkningsarbeid mot innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning for å nå målet om 30 prosent reduksjon av klimagassutslippene i Nord-Trøndelag innen 2020. En ny undersøkelse fra «Klimaløftet» viser at Nord-Trøndelag har de mest klimabevisste innbyggerne i landet. Dette er en god inspirasjon for fylkestingets arbeid med klima og energiplanen. Holdningskapende arbeid for å øke forståelsen for en mer aktiv klima og energipolitikk er en viktig del av dette.

De viktigste mål på klima og energiområdet i 2010 vil være:

Investere i klimavennlige løsninger og redusert energiforbruk i fylkeskommunale bygg.

Innen 2013 skal oppvarming i alle bygg skje med fornybar energi

Å få energiforbruket i nye bygg ned på 100 kWh/m2 per år og 120 kWh/m2 per år i eksisterende bygg

Økt bruk av trevirke i fylkeskommunale bygg. Sette i gang FOU-prosjekt for å få økt kunnskap om bruk av massivt tre i bygg

Å etablere et godt samarbeid lokalt og regionalt, med offentlige myndigheter, næringsliv og organisasjoner, som har som felles mål å finne tiltak for å redusere klimagassutslippene

12

Klimautslipp er et viktig kriterium ved alle innkjøpsprosesser i våre virksomheter

Sette krav om økt bruk telefon- og videokonferanser i stedet for faste møter.

Steinkjer, 10. november 2009

Alf Daniel Moen Tor Erik JensenFylkesrådsleder Fylkesråd for samferdsel

13

1.Tjenesteproduksjon1.1 Fylkesordfører og fylkesting1.1.1 Sektorens driftsrammeTil sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 17,5 mill. kroner. Sektoren er styrket med 1,0 mill kroner i forhold til vedtatt reglement for godtgjørelse/utgiftsdekning til ombud, samt for støtte til opposisjonen, fylkestingsgruppene og fylkespartiene. Budsjettområdet er styrket med ytterligere 2,0 mill. kroner i 2010 som følge av at Landsdelsutvalget og Trafikksikkerhetsutvalget er overført fra fylkesrådet til fylkestingets budsjettområde. Vedtatt økning i partistøtten er 0,25 mill. kroner pr år fra og med 2008 til 2011. Partistøtten er dermed 1 mill. kroner over 2007 nivå i 2011. Dette er også innarbeidet i budsjettet.


2008 2009 2010 2011 2012 2013Brutto driftsutgifter 11,1 14,5 17,5 17,5 17,2 17,2Driftsinntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Nto driftsutgift 11,1 14,5 17,5 17,5 17,2 17,2


Økonomiske konsekvenser (1 mill kroner) av vedtatt reglement for godtgjørelse/utgiftsdekning til ombud, samt for støtte til opposisjonen, fylkestingsgruppene og fylkespartiene er innarbeidet i forslag til årsbudsjett 2010/økonomiplan 2010-2013.

Godtgjørelser er justert opp i tråd med den generelle lønns og prisveksten.

Det er fylkestinget selv som vedtar nettobudsjettet til henholdsvis fylkesordfører og fylkestinget, jamfør innstillingens punkt 8. Det foreslås slik fordeling:


2008 2009 2010 2011 2012 2013Fylkesordfører 0,8 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2Fylkestinget 3,9 9,9 16,3 16,3 16,0 16,0Nto driftsutgift -3,2 11,0 17,5 17,5 17,2 17,2


14

1.2 Politisk virksomhet, ledelse, stab1.2.1 Sektorens driftsrammeTil sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 88,3 mill. kroner. Det er en økning på 1,1 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2009. Lønns- og prisstigning, representerer netto en økning på 1,6 mill. kroner. I tillegg er sektoren styrket med 1,5 mill kroner til dekning av nytt årsverk økonomi/regnskap og for å møte økte lisenskostnader for fylkeskommunens IT-systemer. Budsjettpostene for overføring til Landsdelsutvalget og utgifter i forbindelse med drift av Trafikksikkerhetsutvalget er overført fra Fylkesrådets budsjettområde til Fylkestingets budsjettområde. Dette utgjør en reduksjon på 2,0 mill kroner.




1.2.2 Utfordringer, mål og prioriteringer

UtfordringerPå svært mange områder vil et høyere aktivitetsnivå i fylkeskommunen føre til økt aktivitet i sektoren. Sektorens økonomiske ramme gir begrenset rom for ny satsing i planperioden.

En hovedutfordring blir da å balansere mellom på den ene side forsvarlig drift av basistjenestene innenfor økonomi, IKT, saksbehandling og arkivering, og på den annen side være pådriver og bidragsyter i nødvendig nytenkning, utvikling og omstilling.

Personaltiltakene videreføres på noenlunde samme nivå som i 2009. Det er knyttet usikkerhet til nødvendig budsjettnivå på personaltiltakene.

Mål Sektoren skal samlet og gjennom sine fagfunksjoner:

o gi profesjonell faglig støtte til virksomhetene i fylkeskommunen

o bidra til koordinering og effektivisering av nødvendige stabs- og støttefunksjoner, slik at virksomhetene i større grad kan konsentrere seg om sine basisfunksjoner

o bidra til at virksomhetene kan utøve sin eksterne tjenesteproduksjon overfor innbyggere og lokalsamfunn i samsvar med generelle og spesifikke normer for effektivitet og lovlighet.

o bidra direkte i fylkeskommunens tjenester overfor innbyggere og lokalsamfunn, eksempelvis gjennom leverandørutviklingsarbeidet.

o Sektorens tiltak skal bidra til at fylkesrådet når sine mål innenfor miljø- og klimapolitikk.

PrioriteringerFor å nå sektorens mål prioriteres følgende:

Sektoren har tilsatt ny medarbeider innenfor økonomi/regnskap. Spesielt regnskapssiden har vært sårbar og man har stått i fare for å overskride fastsatte frister knyttet til lovverk, eller inn mot FR og FT saker. I det siste har en også sett behovet for at funksjonsområdet må styrkes

15

for å kunne ivareta oppfølgingen opp mot virksomhetene bedre. Det gjelder spesielt grunnlaget for den rutinemessige driftsrapporteringen.

Innføring av nytt system for administrering av elevpcer (SCCM), har gitt oss en effektiv løsning for utrulling av programvare og medført bedre kontroll på pcene. SCCM er et stort og komplekst system som krever sentrale IT-ressurser med spesialkompetanse. Dette ressursbehovet er så langt estimert til ett årsverk.

Driftsbudsjettet til lisenser og vedlikeholdsavgifter er økt som følge av IT investeringer i 2009 og 2010. Dette gjelder

o IT-systemet Sharepoint

o innføring av videokonferanseløsning,

o system for administrering av elev PC’er (SCCM).

o nytt antivirusprogram

o oppgradering av økonomisystemet Agresso.

I 2010 planlegges det å ta i bruk ny funksjonalitet i økonomisystemet med tanke på å automatisere en del manuelle prosesser.

For å nå sektorens målsettinger i 2010 har det derfor vært nødvendig å styrke sektorrammen med 1,5 mill kroner og omprioritere til sammen 0,9 mill. kroner. Det omprioriteres midler fra alle funksjonsområder i sektoren. Det er lagt vekt på at reduksjonene ikke skal ha vesentlig betydning for tjenesteproduksjonen innenfor det enkelte funksjonsområde.

1.2.3 Tjenester og tjenesteproduksjon

Politisk styring og ledelseDet foreslås bevilget 10,5 mill. kroner til fylkesrådet i 2010. Foruten lønns- og driftsutgifter til rådsmedlemmene omfatter dette partistøtte, fylkesrådets disposisjonspost, samt midler til internasjonalt arbeid. Utgifter til trafikksikkerhetsutvalget, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag er fra og med budsjett 2010 overført til fylkestingets budsjettområde.

AdministrasjonssjefenHer budsjetteres administrasjonssjefen og felleskostnader for administrasjonssjefens lederteam. Lønnsutgifter til de andre medlemmene av administrasjonssjefens lederteam budsjetteres på sine respektive sektorer, inkl. utgifter til skyss, kost, kurs m.m..

InformasjonInformasjonsvirksomheten har ansvaret for intern og ekstern formidling, markedsføring og profilering. Den har som mål å synliggjøre fylkestingets målsettinger, aktiviteter og rolle. I budsjettet for 2010 legges det opp til en videreføring av dagens aktivitetsnivå.

AdministrasjonsavdelingenAdministrasjonsavdelingen er en stab/støttefunksjon som både er rådgiver for virksomhetene og ivaretar et overordna (konsern)ansvar for sine fagområder.

1.2.3.1 Nærmere om noen tjenesteområderLedelse/arbeidsgiverpolitikkMålene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål.

16

Fylkeskommunen skal legge til rette for arbeidstakere i alle livets faser. En fleksibel seniorpolitikk er viktig både for å nå virksomhetenes mål og for å ivareta den enkelte arbeidstaker. Fylkesrådet vedtok i 2007 innholdet i fylkeskommunens seniorpolitikk, der alle over 62 år fikk en ny rettighet fra 2008. Tiltaket evalueres høsten 2009/vinteren 2010.

NTFK ser behovet for åpen og konstruktiv dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Det er derfor utviklet nye møtearenaer, og organisasjonene inviteres på et tidlig tidspunkt inn i drøftinger om budsjett og økonomistrategi. De inviteres også til å delta når nye retningslinjer og regelverk skal utarbeides.

ArkivtjenesterHovedfokus i 2010 blir å arbeide videre med prosjekt oppgradering av saksstyringssystem, og fortsette tilretteleggingen for fullelektronisk arkiv. Det tas sikte på å starte oppgraderingen i 2010 med ferdigstille våren 2011.

Også i 2010 vil det bli drevet aktiv opplæring i bruk av sak-/arkivsystemet. En vil ha et spesielt fokus på registrering av arkivverdige dokumenter som mottas og sendes via e-post. Arbeidet med bedre integrering mellom saksstyringssystemet og andre IKT-systemer fortsettes i 2010.

Informasjonsteknologi (IT)I de senere år har fylkeskommunen hatt en enhetlig strategi for implementering av gjennomgående IKT-løsninger, både for å løse administrative oppgaver og for å yte tjenester til elever og andre brukere. Målet er å bygge IKT-løsninger som fungerer som komplette arbeidsverktøy som følger arbeidsprosessene i en fleksibel organisasjon.

Med økt fokus på Digital kompetanse til ca. 7000 elever og lærere har kravene til funksjonalitet, kapasitet, oppetid og personellberedskap økt kraftig i elev-/ undervisningsnettet

De mange nye oppgaver innen IKT og den sterke veksten innen etablerte oppgaver gjør at ressursbehovet knyttet til sentral IKT-funksjon vil vokse.

InnkjøpInnkjøpsfunksjonen bidrar til at fylkeskommunens innkjøp er miljøriktige, og gjennomføres med høy etisk, faglig og økonomisk kvalitet.

Innkjøpsfunksjonen bistår samarbeidende kommuner gjennom veiledning og gjennomføring av konkurranse, i tillegg til den adgangen kommunene har til fylkeskommunens avtaler. Innkjøpsfunksjonen er også en aktiv bidragsyter for å kvalifisere nordtrøndersk næringsliv som leverandør til hele det offentlige Norge.

Et viktig satsningsområde er miljø og miljøriktig innkjøp. Det skal innføres en bevissthet til miljø og forurensning, spesielt knyttet til reduksjon av CO2-utslipp.

ØkonomistyringØkonomifunksjonen ivaretar en rekke støttefunksjoner som er helt avgjørende for at fylkeskommunens politiske styringssystem og dens mange enkeltvirksomheter kan opptre som en samlet og effektiv organisasjon.

Økonomiplanlegging og regnskap skal frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar informasjon om fylkeskommunens økonomi, slik at fylkestinget, fylkesrådet og virksomhetene får styringsinformasjon og settes i stand til å drive økonomistyring og ivareta fylkeskommunens interesser.

Politisk sekretariatPolitisk sekretariat leverer merkantile tjenester og rådgiving for fylkesting, fylkesråd og andre råd og utvalg. De ansatte innehar viktig kompetanse når det gjelder arbeidet i fylkesråd og fylkesting.

17

Intern drift - Fylkets hus Fylkets hus eies av Fylkets Hus AS, et selskap som er heleid av fylkeskommunen. Utgiftene framstår som husleie i fylkeskassens regnskap. Kostnadene med vedlikehold og nødvendige endringer i rominndeling osv., fordeles mellom Fylkets Hus AS og fylkeskommunen etter inngåtte avtaler

Intern drift omfatter også kantine, sentralbord, vaktmester og renhold. De yter til sammen en god service til brukerne av huset.

1.2.4 Klima- og energitiltakSamtlige lysarmaturer i Fylkets Hus skiftes ut til tidsriktige armaturer med lavere effektbehov og med tilstedeværelsesdetektor integrert. Tiltaket vil gi en besparelse på ca 120 000kWh pr år. I redusert klimagassutslipp utgjør dette ca 6 tonn CO2 pr år. I 2010 og utover konverteres hele bygget fra elektrisk oppvarming til oppvarming i form av vannbåren varme. Det antas at eksisterende fjernvarmenett fra Kirknesvåg sag og høvleri (InnTre) kan brukes. Besparelse i energibehov og redusert klimagassutslipp i prosjektet er foreløpig ikke beregnet, men må betraktes som betydelige.

Det vil være av stor betydning at også Fylkets Hus, som det sentrale bygget det er, går foran med gode klima- og energitiltak. Avhengig av bevilgninger vil det også i årene fram mot 2020 være aktuelt med videre tiltak i Fylkets Hus. Motorstyrt utvendig solavskjerming som reduserer behovet for mekanisk kjøling og utskifting av gamle vinduer til vinduer med vesentlig bedre isolasjon vil også være aktuelle klima- og energitiltak.

Virtualisering av serverne gir bedre utnyttelse av de fysiske serverressursene. Dette vil gi et behov for færre servere i maskinrommet, noe som medføre mindre strømforbruk.

I forbindelse med årsbudsjett for 2009 ble det vedtatt at det skulle kjøpes inn videokonferanseutstyr ved alle fylkeskommunens virksomheter. Dette utstyret er utplassert i virksomhetene. Regnskapet viser at man ikke har lyktes med å redusere reiseaktiviteten som planlagt. Det konstanteres at mye av utstyret ikke blir brukt. For å lykkes med intensjonen med å få redusert reiseaktiviteten må ledere i fylkeskommunen ta nødvendige ”grep” slik at utstyret for fremtiden blir brukt.

1.2.5 InvesteringerInvesteringer 2010-13 Budsjett Totalt(mill. 2010-kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 2010-13Virtualisering "Ny lagringsløsning" 3,0 3,0Oppgradering adm. Systemer (Public og Agresso) 3,7 2,0 1,5 3,5Pol. virksomhet ledelse og stab 3,7 5,0 1,5 6,5

Øk.plan 2010-13

Virtualisering som ny lagringsløsningBehovet for lagring av data vokser kontinuerlig. Dette har vi så langt løst ved å investere i ulike lagringsløsninger etter hvert som behovet har oppstått. Vi har nå ca 150 servere i datarommet, og det er helt nødvendig å se på nye løsninger for å utvide kapasiteten ytterligere fremover. Ønsket løsning er virtualisering av serverne (med virtualisering kan en fysisk server benyttes for installasjon av flere virtuelle servere). Dette gir bedre utnyttelse av de fysiske serverressursene og reduserer kostnader til kjøp av maskinvare. I tillegg vil behovet for færre servere i maskinrommet medføre mindre strømforbruk og dermed være et miljøtiltak (”Grønn IT”).

Oppgradering administrative systemerØkonomisystemet Agresso er nå oppgradert til samme nivå som tidligere, men med meget bedre funksjonalitet. I 2010 og 2011 skal nye funksjoner tas i bruk. Dette vil bety en forenkling og effektivisering på så vel Fylkets hus som virksomhetene, og vil frigjøre ressurser til satsing innenfor virksomhetenes primærfunksjoner.

18

Saksbehandlersystemet Public planlegges oppgradert i 2011, med detaljplanlegging av prosjektet i 2010. Ny Public har nye funksjoner som fullelektronisk arkiv, sikret sone for elevsaker og et langt bedre system for møter og utvalg (politisk arbeid). Også ny Public vil føre til forenkling og effektivisering.

19

1.3 Utdanning1.3.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 869,9 mill. kroner i 2010. Dette er en nominell økning på 44,7 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2009. Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer netto en økning på 36,9 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 7,8 mill. kroner.Som følge av statsbudsjettet er gratis trykte og digitale læremidler lagt inn i ramma med 10,1 mill kroner. Her har sektoren i økonomiplan 2009-12 fått tilført 9,7 mill. kroner, slik at sektoren får styrket rammen i 2010 med 0,4 mill. kroner. Videre er rammen som følge av økt antall elever i private/statlige skoler redusert med 1,1 mill. kroner. PPT er styrket med 1,5 mill. kroner, spesialundervisning med 5 mill. kroner, underfinansiering av tiltakspakken fra staten til lærlingtilskudd med 1 mill. kroner, samt utstyr med 1 mill. kroner.

Driftsramme 2010-13 (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o n o m i p l a n 2008 2009 2010 2011 2012 2013Brutto driftsutgifter 1046,4 974,0 1032,8 1028,5 1025,3 1025,3

Driftsinntekter 238,1 148,8 162,9 168,9 170,4 170,4

Nto driftsutgift 808,3 825,2 869,9 859,6 854,9 854,9

Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2010-kroner fra 2010. I økonomiplan 2009-12 lå det engangspenger i 2009 til ”Flere gjennom” med 5 mill. kroner. Disse er ikke med i rammen i 2010. Som følge av statsbudsjettet og forvaltningsreformen er tidligere øremerkede midler til fagskolen lagt inn i ramma med 18,2 mill. kroner. Lærlingtilskuddet til lærebedrifter er som en del av videreføring av tiltakspakken økt med 6,4 mill. kroner. I 2009 fikk sektoren som del av overskudd i 2008 gjenbevilget 5 mill. kroner til Flere gjennom. For 2010 fordeles 5,5 mill. kroner til Flere gjennom, dette er en styrking av formålet med 0,5 mill. kroner. Kompetansemidler er styrket med 1 mill. kroner. Lønns og prisstigning fra 2009 til 2010 utgjør +26,5 mill. kroner og avskrivninger +1,1 mill. kroner. Permanent reduksjon overføring fra drift til investering som følge av skolesaken med -5,7 mill. kroner, gratis trykte og digitale læremidler -3 mill. kroner. Utgifter til Statens Pensjonskasse reduseres og sektorrammen reduseres tilsvarende med -7,5 mill. kroner. Andre budsjettekniske endringer med -0,6 mill. kroner.


ØkonomianalyseI forbindelse med fylkestinget i april 2009 ble det satt fokus på fylkeskommunens økonomi for videregående opplæring. Fylkesråden for utdanning signaliserte at hun i den forbindelse ønsket en større gjennomgang av økonomien. Ut fra dette ble Senter for økonomisk forskning ved NTNU bedt om å utarbeide en rapport som tok for seg utviklinga i økonomien for videregående opplæring i perioden 2005-2009. Rapporten ”Videregående skoler i Nord-Trøndelag: Ressurser og ressursallokering 2005-2009” fra Senter for økonomisk forskning as er et eget trykt vedlegg til saken.

Rapporten konkluderer blant annet med følgende punkter:20

I forhold til de variabler som er undersøkt i rapporten kan en ikke påvise noen klare ulikheter i ressursallokeringen mellom skolene på grunn av ressurstildelingsmodellen fra 2006 og som ble evaluert i 2008.

Rammene til videregående opplæring er forsvarlige sammenliknet med resten av landet selv om det i perioden har skjedd en innstramming.

Det har i perioden skjedd en tydelig innstramming av kapasiteten på enkelte skoler

Når det gjelder kostnad korrigert for elevtallsutvikling er belastningen relativt konstant.

Det er i perioden foretatt en økning av ressursene til spesielle satsingsområder som en følge av Kunnskapsløftet, som medfører at handlingsrommet til den enkelte skole reduseres.

I slutten av perioden påføres også skolene en ekstra innstramming i form av ikke-kompenserte utgifter på grunn av lønnsoppgjør og seniorpolitikk.

Konklusjonene i rapporten og konsekvensene av disse, bør både sees i sammenheng med budsjett, økonomiplan og i et lengre perspektiv.

Rapporten drøfter kapasitet i forhold til faktisk elevtall. Her sies det at en ved en for stram kapasitet kan stå i fare for og ikke nå politiske målsettinger til ulike strategiske satsinger, oppfylling av førsteønske og det å gå på skole i sitt nærområde. Det vil derfor være riktig at man på sikt øker kapasiteten noe. Det vil også være viktig at man i budsjettsammenheng er tydelig på og tar høyde for kostnader knyttet til strategiske satsinger.

Videre konkluderer rapporten med en høy gjennomsnittelig ressursbruk til videregående opplæring sammenliknet med landsgjennomsnittet. Samtidig vet en at vi i Nord-Trøndelag har flere politiske satsinger som krever høyere ressursinnsats. Dette gjelder blant annet digital kompetanse, flere gjennom, høyt antall lærlinger, høy andel yrkesfag inkludert naturbruk, samt studieforberedende utdanningsprogram som idrettsfag og musikk, dans og drama. Landslinjer og fagskoler har fylkeskommunale egenandeler i tillegg til statlig finansiering. De videregående skolene er sentrale i regionalt utviklingsarbeid utover sine primæroppgaver. Rapporten konkluderer med at de strategiske satsingene utgjør en beskjeden andel av den totale tjenesteproduksjonen til videregående opplæring.

I et langsiktig perspektiv må en vurdere i hvor stor grad en kan videreføre de politiske satsingsområdene som er viktige for Nord-Trøndelag, men som også medfører relativt høy kostnad til videregående opplæring. Dette er oppgaver som konkurrerer med de ressursene som brukes til den enkelte elev, lærekandidat og lærling.

De siste tallene fra kostra er Nord-Trøndelag på en 12 plass i landssammenheng når vi ser på ressursene som brukes til videregående opplæring sammenliknet med de andre sektorene fylkeskommunen har ansvar for. Det betyr som kjent at fylkeskommunen på grunn av inntekter fra NTE totalt sett har en relativt sjenerøs økonomiramme.

Utfordringer Elevtallsutvikling Oversikten under(SSB) viser at antallet 16-19 åringer øker med noe i overkant av 100 elever fram til skoleåret 2013/14, for så å falle til ca 100 under dagens nivå fram mot 2017/2018. Dette tilsvarer en merkostnad på 12-14 millioner i 2013 avhengig av hvilke utdanningsprogram som velges. I økonomiplanen 2010-2013 er det lagt inn en reduksjon på 15 mill i rammene til videregående opplæring fra 2010 fram mot 2013, og det er klart at dette betyr ytterligere krav til omstilling i sektoren. Samtidig har fylkestinget en klar målsetting om at flere skal gjennomføre

21

opplæringen noe som også medfører en merkostnad på omkring 8 mill når en når målsettingen om 90% gjennomføring.

Elevtallsnedgangen etter 2013 betyr reduserte rammer for fylkeskommunen og de skolene som får nedgang i elevtallet. Det er svært viktig at omstillingsarbeidet tidlig inngår i skolenes planer og disponeringer, ikke minst er det viktig å dimensjonere personalet til det nye aktivitetsnivået.

Tall fra SSB viser at sannsynligheten for å stå utenfor både arbeid og utdanning er 4 ganger så stor i alderen 20-24 år når en ikke har fullført videregående opplæring. I Nord-Trøndelag ble prosjektet ”Flere gjennom” lansert av fylkestinget i 2007. Prosjektet er samtidig en del av en nasjonal satsing for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. En satsing som videreføres i Stortingsmelding 44 (2008-2009) – Utdanningslinja. Resultat og erfaringer fra prosjektperioden legges til grunn for det videre arbeidet med å tilrettelegge for at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring med sluttkompetanse som er relevant for arbeidslivet. Dette blir en av de viktigste oppgavene i årene framover.

Fylkeskommunen deltar samtidig i et utviklingsprosjekt i regi av utdanningsdirektoratet ”Kunnskapsløftet – fra ord til handling – Bedre gjennom” som avsluttes i 2010. Dette prosjektet finansieres gjennom 50% nasjonale midler og 50% egne utviklingsmidler på totalt 4 mill over 2 år.

Digital kompetanse har siden 2006 vært et betydelig satsingsområde for fylkestinget og videregående opplæring. Dette er organisert som et prosjekt som avsluttes i 2009. Sluttrapport fra prosjektet vil legges fram for fylkestinget i februar 2010. Utfordringen nå vil være knyttet til hvordan en kan ivareta satsingen gjennom implementering i en vanlig driftsorganisasjon. Prosjektorganisasjonen avvikles i løpet av inneværende skoleår og en egen koordinatorfunksjon ivaretar det videre arbeidet. Dette vil en komme nærmere tilbake til i nevnte sak for fylkestinget. Et stort engasjement i Norsk Digital læringsarena (NDLA) inngår i denne satsingen.

Siden endringen i Opplæringsloven i 2009 om opplæring av barn/ungdom i barnevernsinstitusjoner, er dette et område som er utfordrende å budsjettere. Dette fordi fylkeskommunen ikke har kontroll på eller myndighet i forhold til hvor mange som tas inn på institusjoner i Nord-Trøndelag. Fra 2010 legges også helseinstitusjonene inn under samme ordning. Så langt er det ikke lagt inn en økning i budsjettet til dette formålet, og det vil være naturlig å se denne posten i sammenheng med økningen som er lagt inn til spesialundervisning og PPT.

Som et ledd i forbedring av karriereveiledningen i fylket er det vedtatt opprettelse av karrieresenter i fylket med en prøveperiode fram til 31.12.2011.

22

I prøveperioden er Karrieresenteret i Nord-Trøndelag lokalisert til Namsos og Verdal. Systemretta arbeid utføres for hele fylket, men den individuelle veiledningen til voksne og ungdom som ikke er i opplæring, begrenses til befolkningen i kommunene i Midtre Namdal og Verdal/Levanger.

Dersom karrieresenteret ikke blir tilført økonomiske midler, vil det bety at disse to sentrene også må ivareta individuell veiledning til målgruppen i hele fylket.

Målsettinger og prioriteringer Nord-Trøndelag fylkeskommune har høye ambisjoner for utdanningssektoren. Resultatene våre viser at vi er på god vei, men vi må fortsatt strekke oss for å bli i stand til å nå de sentrale målsettingene.

Styringsgrunnlaget for utdanningssektoren finner vi primært i opplæringslovgivingen. Sentrale styringsdokumenter innen NTFK er fylkesrådets plattform, fylkesplan/sektorplan utdanning og utviklingsmål vedtatt av fylkestinget. Fra dette styringsgrunnlaget kan vi uteske følgende målsettinger.

Flere gjennom Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal

økes, og fravær og frafall reduseres.

Siste SSB-tall viser at det var 23 % som ikke hadde fullført videregående opplæring 5 år etter at de hadde fullført grunnskolen. I denne gruppen hadde 16 % avbrutt utdanningen og 7 % hadde strøket eller ikke tatt nødvendige fag.

En av de mest sentrale prioriteringene er at de som ikke fullfører videregående opplæring skal reduseres til 10 % innen høsten 2012. Det vil si at 90 % skal ha fullført eller fortsatt være under utdanning. I tillegg er målsettingen at antallet som stryker reduseres til 4 %.

Forskning viser at elevadferd med fravær fra undervisning er et tegn på at eleven ikke mestrer opplæringssituasjonen eller har vansker som siden fører til frafall eller stryk. Vi skal derfor utvikle og iverksette gode rutiner for bruk av skolearena (elektronisk fraværssystem) og tett oppfølging av enkeltelever. Elevenes tilstedeværelse i opplæringen skal økes i planperioden.

Skoler og lærebedrifter skal fremme tiltak for økt læringstrykk, det vil si sette forventninger til at medarbeiderne i organisasjonen utøver en profesjonell kompetanse.

Elever, lærlinger og lærekandidater på den ene siden og lærere, instruktører og skoleledelse på den andre skal ha fokus på læringsarbeidet og hvilke forutsettinger som skal være tilstede for å lykkes. I perioden skal elevene ha faglig framgang. Det betyr en forbedring av eksamensresultat og standpunktkarakter, spesielt i matematikk.

Skoler og lærebedrifter skal ha en tydelig ledelse i møtet med elev og lærling, samt et inkluderende læringsmiljø og god karriereveiledning som legger til rette for tilpasset opplæring.

Lærerens rolle som leder av arbeidet, elevdemokrati, elevmedvirkning og vurdering av gjennomført arbeid med tilbakemelding til den enkelte elev er viktige forutsetninger for forbedrete resultat.

Økt innsats skal styrke samarbeid og sikre gode overganger fra grunnskole til videregående skole, fra skole til bedrift og til universitet/høgskole. Forskningsbasert viten skal ha fokus.

De videregående skolene skal bidra til utvikling i sine regioner. Innsatsen skal økes for å styrke samarbeid og sikre gode overganger fra grunnskole til videregående skole og fra skole til bedrift. Skoler, bransjer og bedrifter skal i fellesskap utvikle og utnytte hensiktsmessige møteplasser for skole og arbeidsliv.

23

Elever, lærlinger og lærekandidater skal ha medvirkning i sin opplæring.

Det skal oppnås økt tilgang på rådgiving/karriereveiledning. Dette er hele skolens ansvar.

Kvalitetsutvikling På skolen skal det være en felles kultur, der lærerne og ledelsen jobber mot felles mål, og

der de grunnleggende verdiene gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene.

Fylkeskommunens visjon, verdier, misjon, mål og det sektormessige styringsgrunnlaget er utgangspunkt for fellestenkningen og det strategiske grunnlaget som skal prege arbeidet på hver virksomhet.

Skolene skal drive kontinuerlig kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid med utgangspunkt i nasjonale og fylkeskommunale mål og føringer, samt skolens egne mål.

Det strategiske utviklingsarbeidet skal drives systematiske og har utgangspunkt i kunnskap om virksomhetens status og resultater, med forankring i nasjonale mål og føringer, styringsgrunnlag for sektoren (FR politisk plattform, FR sektorplan, FT utviklingsmål), samt skolens egne mål. Det skal være fokus på at skoler og lærebedrifter utvikler sin organisasjonsmessige læring.

Etter- og videreutdanning skal systematiseres blant annet gjennom faglige nettverk. Samtidig skal lærere og instruktører dele og utvikle kunnskap i et profesjonelt fellesskap internt på skolen og mellom skoler og bedrifter. Det skal avsettes tid til etterutdanning, pedagogisk ledelse og refleksjon, slik at skoler og lærebedrifter kan utvikle seg som lærende organisasjoner

Fokus på ledelse og ledelsesbevissthet på alle nivå i sektoren skal styrkes.

Følge opp de igangsatte kompetansetiltakene, og sikre at kompetansekravene til ledelse blir ivaretatt. Tilrettelegge for nye lederarenaer i sektoren med styrket fokus på ledelse og utøvelse av lederrollen.

Fylkeskommunen skal systematisk kvalitetssikre den opplæring og veiledning som skjer i den enkelte lærebedrift.

Rekruttering til arbeids- og samfunnsliv De videregående skolene skal bidra til utvikling og kompetanseheving i sine regioner.

Skoler, bransjer og bedrifter skal i fellesskap utvikle og utnytte hensiktsmessige møteplasser for skole og arbeidsliv.

Skolenes satsing på utvikling av entreprenørskap som pedagogisk metode skal videreføres og forsterkes.

Det skal legges vekt på et skoletilbud tilpasset lokale forhold og lokalt næringsliv.

Arbeids- og samfunnslivet skal utnyttes som opplæringsarena. Det skal være mulig å ta i bruk alternative opplæringsmodeller. Det skal legges til rette for alternativ opplæringsarenaer der en større del av opplæringen skjer i bedrift.

Mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid skal utnyttes. Elever og lærlinger skal kunne lære utenfor fylkets og landets grenser. Dette skal knyttes både til skoletilbud og yrkespraksis og kompetanseutvikling.

Pedagogisk funksjonelle skoleanleggPrioritering ved gjennomføring av investeringsprogrammet ”Skoler for framtida - videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020”, opprinnelig vedtatt i 2006 til totalt 805 mill NOK, sikrer de videregående skoler en utvikling av skoleanleggene som en pedagogisk funksjonell læringsarena. Uhensiktsmessig arealkrevende bygningsmasse med relativt stort vedlikeholdsetterslep, erstattes med hensiktsmessige arealer tilpasset økte krav til universell utforming

24

Opprinnelig vedtatt investeringsprogram er senere supplert med investeringsrammer for energi- og miljøtiltak knyttet til oppnåelse av nasjonale og regionale mål energibruk og klimautslipp.


Videregående opplæring Det er i Kvalitetsmeldingen satt en målsetting om at elevene skal ha faglig framgang i

planperioden med en forbedring i standpunkt og eksamenskarakterer. Virkemidler på området omfatter blant annet kompetanseheving, videreføring av faglige nettverk, realfagsatsing og fokus på ledelse. På skoleeiersiden er det behov for å investere i systemer knyttet til styringsinformasjon.

Når det gjelder internasjonalisering tas det sikte på å utvide muligheten elevene og lærlingene i Nord-Trøndelag har til å ta videregående opplæring og skaffe seg praksis fra andre land. Det er blant annet inngått egne samarbeidsavtaler med Belgia, Russland og England og egne partnerskap for lærlinger som utgangspunkt for tilskuddsordninger gjennom Leonardo da Vinci-programmet.

Antall lærekontrakter i Nord-Trøndelag har i løpet av de siste årene steget mer enn de målsettinger som Yrkesopplæringsnemnda har satt, og som økonomiplan har forutsatt. Antall søkere til læreplass er på samme nivå som for tidligere år, og andelen som er blitt formidlet til læreplass har vært relativ høy de siste årene. Antall lærekontrakter inngått i perioden 2007-2009 er langt over tidligere år, og dette medfører økonomiske forpliktelser overfor lærebedriftene også i 2010-2011.

Så langt ser det ut til at målsettingen for prosjekt ”Flere gjennom” om å redusere antallet elever som avbryter videregående opplæring nås. Dette vil bety at flere vil søke lærekontrakt/opplæringskontrakt, som igjen vil bety økt behov for lærlingtilskudd eller evt. økte utgifter til VG3 i skole gjennom hele økonomiplanperioden. Den ekstraordinære satsingen i prosjektet Flere Gjennom på plasser for lærekandidater og fylkeskommunale lærlinger videreføres når prosjektet avsluttes.

Kunnskapsløftets læreplaner har stort fokus på sluttvurdering, og fag-/ svenneprøvene blir i de fleste fagene mer omfattende enn tidligere. Dette medfører også økt ressursbruk fra 2010.

Prosjektet Flere gjennom videreføres fram til høsten 2010. FT-sak 09/14 viser at man her er på riktig vei, men at fokuset på gjennomføringsgrad må opprettholdes.

Forskning viser at elevadferd med fravær fra undervisning er et tegn på at eleven ikke mestrer opplæringssituasjonen eller har vansker som siden fører til frafall eller stryk. Vi skal derfor utvikle og iverksette gode rutiner som forebygger at elevene og lærlingene avbryter opplæringa. En rekke tiltak prøves ut i prosjektet Flere gjennom og utfordringene framover ligger i hvordan en kan ta med seg det beste fra denne utprøvingen i en driftsfase.

Elever, lærlinger og lærekandidater på den ene siden og lærere, instruktører og skoleledelse på den andre skal ha fokus på læringsarbeidet og hvilke forutsettinger som skal være tilstede for å lykkes. Lærerens rolle som leder av arbeidet, elevdemokrati, elevmedvirkning og vurdering av gjennomført arbeid og tilbakemelding til den enkelte elev er viktige forutsetninger for forbedrete resultat. I perioden skal også elevenes eksamensresultat forbedres.

Vedtatt tilbudsstruktur for skoleåret 2009/2010 innebærer en kostnadsøkning i forhold til de nye tilbudene spissa toppidrett, og det internasjonale tilbudet ved Den skandinaviske skolen i Brussel. Videre gjelder dette også for tilbudet om Vg3 påbygging til generell studiekompetanse for ungdom som har fullført yrkeskompetanse eller har fagbrev.

25

Søkertallet til videregående opplæring for 2009/2010 viser at antallet elever som har behov for spesialundervisning øker. Kostratall bekrefter også at Nord-Trøndelag over flere år har brukt mindre penger til dette formålet enn de fleste andre fylker i landet. Målsettingen har hele tiden vært at elever som får en godt tilpasset opplæring i mindre grad skal ha behov for spesialundervisning. Derfor har en generell satsing på økonomisk handlingsrom for alle elever vært en del av dette bildet. Likevel er det slik at en større andel av årskullet har funksjonshemminger som krever en større grad av tilrettelegg gjennom spesialundervisning. Derfor er det lagt en styrking på 5 mill til formålet, men tallet er fortsatt usikkert i forhold til inntak skoleåret 2010/2011der vi er i inntaksprosessen.

Det samme gjelder for barn/ungdom i barnevernsinstitusjoner. På dette området øker antallet samtidig som at graden av egen tilrettelegging øker. Ut fra nasjonale føringer skal det være lagt inn et tilskudd til fylkeskommunen i rammetilskuddet etter antall og en tredelt gradering på tilretteleggingsbehov. Her ser en at antallet i den gruppen med størst behov ligger langt over den nasjonale normen. I forhold til disse problemstillingene er det ei utfordring å kvantifisere økningen fram i tid da fylkeskommunen ikke har kontroll eller myndighet i forhold til hvor mange som tas inn på institusjoner i Nord-Trøndelag. Så langt er det ikke lagt inn en økning i budsjettet til dette formålet og det kan være naturlig å se denne posten i sammenheng med spesialundervisning.

Opplæringsloven har gitt språklige minoriteter forsterkede rettigheter. Dette gjelder blant annet i forhold til obligatorisk kartlegging av språkferdigheter der de vil få rett til opplæringstilbud på grunnlag av dette. I denne sammenheng er det gjennomført en kartlegging av hvem som omfattes av ordningen og hvordan en best gir opplæringstilbud til denne gruppen.

Voksne har fra høsten 2008 fått utvidet sin rett til videregående opplæring ved at det er innført en rett fra 25 år eller eldre. Fortsatt er det usikkerhet knyttet til hvor mange dette innebærer i Nord-Trøndelag, men en antar at budsjettøkningen i stor grad tilsvarer behovet. Utviklingen på dette feltet innebærer også at antallet voksne totalt sett går noe ned, men at de som blir tatt inn krever større grad av tilrettelegging. Dette gjelder spesielt for voksne minoritetsspråklige, men også andre grupper voksne. Voksne har også fått styrket sine rettigheter i forhold til AOS (alternativ opplæring i skole) gjennom et eget rundskriv fra direktoratet.

God kvalitet på opplæringa er avhengig av godt og tidsriktig utstyr. En del utdanningsprogram har behov for større og tynge utstyr som vanskelig kan finansieres over ordinært driftsbudsjett. For 2010 avsettes det 1 mill kroner til formålet, en gjennomgang knyttet til tilsyn fra Arbeidstilsynet vil vise det framtidige behovet.

God karriereveiledning i hele grunnopplæringa er et viktig bidrag til å gi alle fullført videregående opplæring. Spesielt er det viktig å styrke rådgivningstjenesten retta mot grunnskolen. Det er etablert et samarbeid mellom videregående skoler, kommuner, næringsliv og NAV som skal gi felles mål for arbeidet og en ressurseffektiv og koordinert virkemiddelbruk. Gjennom dette samarbeidet skal det bl.a. utvikles en modell for karriereveiledning i grunnopplæringa, som ska bidra til at ungdommer tar realistiske valg. Dette skjer i nær tilknytning til og i samarbeid med karrieresenteret som nå er i etableringsfasen og som skal ha ansvar for individretta veiledning for voksne og ungdom utenfor skolesystemet. Karrieresenteret i Nord-Trøndelag er i prøveperioden (til 31.12.2011) lokalisert til Namsos og Verdal, men med tanke på systemretta arbeidet skal hele fylket være arbeidsfelt. En kvalitativ bedre karriereveiledning skal oppnås gjennom felles innsats fra aktuelle aktører og bedre bruk av eksisterende ressurser. Det skal utvikles en helhetlig strategi for karriereveiledning i et livslangt perspektiv.

Fagskole, ressurssenter og regional utviklingFra 01.01.10 overtar fylkeskommunene ansvaret for fagskolene som en del av forvaltningsreformen. I Nord-Trøndelag har det meste av fagskoleutdanningen også tidligere vært

26

knyttet til de videregående skolene. Fylkeskommunen får ressursene som en del av rammeoverføringen mens en tidligere fikk statstilskudd beregnet ut fra antall elever, i første omgang gjelder dette tilskuddet til tekniske og maritime fagskoler. Tilskuddet fagskoler innenfor helse- og sosialsektoren skal forvaltes av fylkeskommunene fra 01.01.10 men her vil det ligge sterkere statlige bindinger fram til 2015.

Fra 2011 vil rammeoverføringen til det enkelte fylket basere seg på objektive kriterier. I Nord-Trøndelag har vi en stor andel studenter fra andre fylker (68%). Dersom vi skal opprettholde samme studenttall som i dag, vil vi være avhengig av finansiering fra andre fylkeskommuner.

I dag har voksne under 25 år rett til videregående opplæring, jfr. pkt. 1.3.3.1. I tillegg drives mer direkte næringsretta opplæring organisert gjennom ressurssentrene ved de videregående skolene. Dette gjelder både høyskoletilbud og kortere kurs. Spesielt innenfor grønn (Mære landbruksskole) og blå (Ytre Namdal videregående skole) sektor er skolene viktige leverandører til næringene. Tilbudene finansieres delvis gjennom utdanningssektoren, RUP og eksterne samarbeidspartnere som bla.a Innovasjon Norge og Høgskolen. Denne måten å finansiere tilbudene på kan være lite forutsigbare for skolene og derfor vanskelig å planlegge. Det bør vurderes om denne aktiviteten kan gis større forutsigbarhet gjennom et annet finansieringsregime.

Drift av bygningerVerdibevaring gjennom planmessig vedlikeholdDet ligger betydelige verdier i fylkeskommunens bygningsmasse – planlagt periodisk vedlikehold er viktig langsiktig verdiforvaltning. Frem til 2005 ble vedlikeholdsbudsjettet årlig styrket med 0,5 mill frem til dagens nivå på budsjetterte 10 mill, hvorav 40 % disponeres fritt innenfor rammen av de enkelte virksomheter mens 60 % øremerkes til energi- og vedlikeholdsprosjekter og gjennomføres i regi av Eiendomsavdelingen.

Drift og vedlikehold av bygg inngår som del av virksomhetenes frie ressursramme sammen med de øvrige kostnader for utdanning. Innenfor begrensningen av gjeldende sektorrammer er drift av bygg redusert til ca 60 % av normert nivå. Det er i de senere år ikke foretatt kompensering for økende energiutgifter, og investeringer i energi- og miljøtiltak er gjennomført gjennom krav til inntjening, dvs reduserte rammer.

Vesentlige deler av vedlikeholdsetterslepet tas igjennom ombygging/sanering av eksiterende bygg i Skoleinvesteringsprosjektet og enkeltprosjektet delfinansieres av vedlikeholdsmidler, energi- og miljøinvesteringer samt at det i 2008 er anvendt over 15 mill i forbindelse med Statlig Tiltakspakke

Gjennomføring av ekstraordinære tiltak i 2009, er prioritert foran å utrede den tidligere bebudet plan for gjennomgang organisering og styrking av det planlagte, periodiske og forebyggende vedlikeholdet En slik gjennomgang må også omfatte organisering av vedlikeholdet.

Totalt bør drifts- og vedlikeholdsrammen for bygg over en tidsperiode økes. En økning på kr. 15 pr. m2 utgjør 2,8 mill. pr. år. Dette kan skje gjennom en opptrappingsplan.

Drifts- og arealeffektiviseringInnenfor rammene av sektorens totale driftsressurser er det et mål at så stor andel som mulig er direkte knyttet til opplæringa. Gjennomføring av skoleinvesteringene (jfr FT 06/21) bidrar til pedagogisk funksjonelle skoleanlegg hvor skoleanleggene støtter opp om de kvalitetskrav vi har til den videregående opplæring.

Kapitalkostnadene til de nye skoleinvesteringene er inndekket ved at sektorrammen er tilsvarende redusert og fordeles på de enkelte virksomheter. Tidligere års drifts- og arealeffektiviseringskrav er i hovedsak også inndekket ved gjennomføring av investeringsprosjektene, samt at vedlikeholdsetterslepet reduseres gjennom oppgradering av eksisterende bygningsmasse.

27

Driftseffektivisering er fortsatt et tjenlig virkemiddel for å frigjøre ressurser til direkte opplæring og fokus vil være på effektivt renhold samt energiøkonomisering - både ut fra økonomi- og klimahensyn

1.3.4 Miljøtiltak

Egen bygningsmasseI forslag til Klima- og energiplan for 2009 fremgår at egen bygningsmasse er det området som har størst betydning for å oppnå målet om å redusere klimagassutslippenemed 50 % fra egen virksomhet. Det er stort fokus på ytterligere tiltak, både for eksisterende og ny bygningsmasse. Det er en kombinasjon av mange faktorer som gir effekt, blant annet: et tett og godt ytre bygningsskall, valg av oppvarmingssystem, bruk av fornybar energi, energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg, nybygg med lavt energiforbruk, valg av byggematerialer, installering av systemer for energistyring og overvåkning.

Energitiltak i denne satsinga utgjør 42 millioner kroner for perioden 2007-2012, og energireduserende tiltak utgjør i størrelsen 8,8 GWh per år. I tillegg kommer konvertering til fleksibel og fornybar energiforsyning. For perioden 2010-13 ønsker ytterligere opptrapping av Energi- og miljøinvesteringer på 4 mill pr. år, slik at det i planperioden investeres 12 mill årlig av egne midler til slike tiltak.

I tillegg er det i 2009 gjennomført tiltaki størrelsesorden 16 millioner kroner med midler fra Statlig Tiltakspakken, i all hovedsak rettet mot bygningsskallet,. Klarer en å gjøre våre bygninger tettere og bedre isolert kan vi redusere behovet for både oppvarming og ventilasjon, som i neste omgang vil gi en gevinst med hensyn til redusert energibehov og en reduksjon i utslipp av CO2.

Også i 2010 settes det av over 6 millioner kroner i øremerkede vedlikeholdsmidler som for 2009. Disse midlene skal i hovedsak brukes til oppgradering av bygningskallet og tekniske anlegg i eksisterende bygningsmasse.

Nord-Trøndelag fylkeskommune forvalter en bygningsmasse på ca 190 000 m2, bestående av 12 videregående skoler og ett administrasjonsbygg. Av disse er ca 148 000 m2 oppvarmet areal. I 1991 var det oppvarmede arealet for våre virksomheter (kun dagens virksomheter er tatt med) 78 113 m2. Samtidig er flere skoler lagt ned eller slått sammen i denne perioden. Sammenslåingen av Vårtun/Staup og senere Levanger/Staup, Levanger/Frol, flytting av naturbruk- og anleggsgartnerutdanningen til Mære og innen 2011 samlokalisering av Steinkjer/Egge, er en del av areal-/effektiviseringsprogrammet som er blitt iverksatt i denne perioden

Nord-Trøndelag fylkeskommune igangsatte høsten 2005 to større prosjekter for drifts- og arealeffektivisering. Disse er knyttet til energiledelse samt etablering av nye FDV-system (forvaltning, drift, vedlikehold) for drifts- og renholdsledere på alle virksomheter. Enova har innvilget midler til prosjektene. Målet er på kort sikt å få redusert utgiftene til energi, og dermed klimautslippene, i virksomhetene gjennom energieffektivisering.

Energistatistikk for 2008 (154,3 kWh/m2) viser at vi ligger under 2006-nivå og at energiforbruket for alle virksomheter nærmer seg laveste registrerte nivå (1999). I perioden 2005-2008 er energiforbruket redusert med 17,7 kWh/m2. I 2008-areal utgjør dette ca 2,6 GWh. I forbindelse med nye utbyggingsprosjekter de kommende år er det et klart mål om i første omgang å redusere forbruket til gjeldende krav i lovverket på 135 kWh/m2 for våre skolebygg (nybygg og eksisterende bygg) og 165 kWh/m2 for Fylkets hus, mot forbruk henholdsvis 150 kWh/m2 og vel 200 kWh/m2 i dag.

På sikt er målet ytterligere reduksjoner. Dette for å kunne innfri målene om reduksjon på 50 % CO2 innen 2020, samt også stadig strengere krav til energibruk i ny Plan- og Bygningslov som innføres i 2010, herunder også krav til Energimerking.

Flg. måltall er foreløpig angitt innen 2013:

Nye bygg: Under 100 kWh/m2

28

Eksist. bygg: Under 120 kWh/m2 100 % fornybar energi til oppvarming

I tabell 1 har vi vist utviklingen i energiforbruk for samtlige virksomheter, Fylkets hus inkludert. I tabell 2 har vi tatt med tilsvarende utvikling for de videregående skoler fra 2002 og fram til i dag.

Tabell1. Spesifikt energiforbruk alle virksomheter

Tabell 2. Spesifikt energiforbruk videregående skoler

Nord-Trøndelag fylkeskommune vil i tiden framover sette fokus på følgende gode energieffektiviserings-/ klimatiltak ved nybygging og ombygging:

Fleksible energisystem /vannbårne varmeanlegg Økt bruk av fornybar energi med fokus på biobrensel Behovsstyrt belysning og ventilasjon Energireduksjon ved bruk av varmepumper Høyere grad av automasjon Gode bygningstekniske løsninger

29

Riktige og miljøvennlige byggematerialer Videre arbeid med EOS (Energioppfølgingssystem) Kontroll med effektleddet

Utslipp av klimagasserI Klima- og energiplan for 2009 er utslipp av klimagasser, hovedsak CO2, fra egen bygningsmasse beregnet. Det er en total økning i CO2-utslippet fra 1991 til 2008. Siden 1991 har arealet blitt fordoblet og klimagassutslippet er i samme periode økt fra 767,8 tonn i 1991 til 1217,8 tonn i 2008. Ser vi på utslippet pr m2 er det i samme periode redusert med 1,6 kg/m2. Ser vi på utslippet i 2007 var det 1366,1 tonn. Det betyr at vi har redusert CO2-utslippet med 148.3 tonn det siste året (arealet er det samme), dvs10,8% reduksjon.

Ambisjonen om 50 % reduksjon i utslipp fra 2007 til 2020 kan synes realistisk med tanke på Nord-Trøndelag fylkeskommunes bygningsmasse.

1.3.4.3 Fornybar energiParallelt med konvertering til vannbåren energi til oppvarming for alle bygg, innføres økt grad av fornybar energi. Tidligere mål på 75 % fornybar energi oppgraderes til 100 % innen 2013.

Flg. prioriteringer gjøres:

1. Stimulere til etablering av kommunale fjern/nærvarmanlegg basert på biobrensel ved å inngå leieavtale for fylkeskommunale bygg (aktuelt i Meråker, Grong, Inderøy)

2. Tilknytte oss etablerte/planlagte private fjernvarmeanlegg (Stjørdal, Fylkets Hus)

3. Bidra gjennom konkurranse til at det etableres private anlegg for fornybar energiforsyning i Verdal og Steinkjer (Guldbergaunet)

4. Bygge egne anlegg (så langt etablert på Mære, Olav Duun og Ytre Namdal. Trolig også) Levanger og Leksvik

Parallellt med dette planlegges økt bruk av varmepumper, i hovedsak grunnvarme, samt at det etableres pilotanlegg ved bruk av solenergi.

Videre er Senter for klimatiltak og fornybar energi i landbruket

landbruket på Mære Lbs. under etablering. Dette omfatter bygging og drift av et pilot-, FOU- og demonstrasjonsprosjekter for biogass og varmelagring for veksthus.

Alle oljekjeler skal være utfaset for ordinær drift i løpet av 2010

Klimavennlige byggematerialerVed alle prosjekter skal det vurderes og innhentes alternativ pris på tre som en del av vurderingen i innkjøpsprosessen. Dokumentasjon på energi- og klimaberegninger samt livsløpskostnader skal være en del av vurderingskriteriene ved valg av løsninger/tilbyder

Det reises et mindre tilbygg som Signalbygg i massivt tre ved Meråker vgs med lavenergistandard, samt at det tilliggende bibliotekbygg også oppføres i bærende trekonstruksjoner

I nytt Teknobygg ved Olav Duun vgs vil det være elementer at massivt tre i bærende konstruksjoner. Her og i mange nye skoleprosjekter har en økt bruk av tre i fasader og innvendig veggkledning. Dette kan gi fremtidige økte vedlikeholdskostnader

Vi søker i 2010 å iverksette et pilot- og FOU-prosjekt på ”intelligent massivt tre” ved ett eller flere etterisolering/rehabiliteringsprosjekter av fasader.

Energi- og miljøtiltak i nye utbyggingsprosjekter og ombygging i eksisterende bygningsmasse

30

Det henvises til nærmere omtale kap 1.5 Investeringer

1.3.5 Investeringer

Investeringer i skolebyggFylkestinget vedtok i sak FT 06/21 - En skole for framtida - videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020, et omfattende investeringsprogram for skolene i perioden 2006-20. Totalt 805 mill NOK (2006 kr)

Gjennom senere Fylkestingsvedtak, budsjett og revidert budsjettbehandlinger, er de økonomiske konsekvenser av vedtaket blitt endret, samt at andre Eiendomsinvesteringer (bygg/anlegg) i tillegg er vedtatt.

Fylkestinget vedtok i sak FT 06/ 25 Driftsrapport 1/2006 pr. 30.04.2006, revidering av budsjett 2006 og økonomiplan 2006 – 2009 konsekvensene av vedtak FT 06/21 Totalt var dette 805 mill NOK (2006 kr). Påfølgende FT - vedtak knyttet til budsjett, økonomiplaner og revidering av disse, har gitt endringer i investeringstempo og -volum og knyttet til endrete og nye behov.

Det ble i FT 07/32 (revidert budsjett) vedtatt en ekstra pristigningskompensasjon pga ekstraordinær utvikling i byggemarkedet i perioden 2005-2007 (fortsatte inn i 2008). Priskompensasjon for dette var 15 % inkl. ordinær regulering for 2008. I tillegg kommer ordinær justering for årlig pris- og lønnsvekst.

Investeringsforslag i økonomiplan 2010-13 legger til grunn at det opprinnelige investeringsforslaget 2006-20 forseres til ferdigstillelse ved utgangen av ny økonomiplan i 2013.

Totalt vedtatt/foreslått investeringsvolum i perioden 2006-13 er 1215 mill NOK (2010-kr) inkl. bygginvesteringer i tannklinikker (annen sektor):

31

Andre investeringerEnergi- og miljøtiltak 64,8Tannklinikk 34,5Brukerutstyr bygg 8Universell utforming 8Demografi Ole Vig 44,9Styrking Eiendomsavd 13BUP Levanger 8,1Pristigning (tom 2010) 15Sum andre invest. 196,3

Investeringer bygg (2006-13)Investeringer "Skoler for framtida" (mill NOK)Opprinnelig vedtak 2006 805,5Prisstigning (tom 2010) 155,5Tillegg Grong 5,0Tillegg Aula Verdal 4,0Makeskifte Steinkjer 16,0Tillegg Steinkjer 25,0Mindre invest. Fylkesutd.sjef 7,7Sum endringer 57,7Sum Skoler for framtida 1018,7

Nytt investeringsbudsjett 2010-2013Oversikt over fremdrift rest skoleinvesteringer med basis i FT-vedtak 21/06 :Fremdrift 2010-13 (kun prosjekt i opprinelig FT-sak 21/06 i 2006 kroner)

Skole

Sum vedtatt 06-09 2010 2011 2012 2013

Sum 2006-13

Sum 2010-13

Rest 2014-20

Grong vgs 8,1 2,2 10,3 2,2 0,0Inderøy vgs 9,5 20,1 29,6 20,1 0,0Leksvik vgs 0,5 5,0 10,6 7,6 23,7 23,2 0,0Levanger vgs 40,9 6,9 47,8 6,9 0,0Meråker vgs 37,6 6,0 43,6 6,0 0,0Mære landbr.skole 44,8 25,6 18,5 88,9 44,1 0,0Olav Duun vgs 39,0 18,0 52,5 45,0 154,5 115,5 0,0Ole Vig vgs 79,0 15,6 8,0 33,7 136,3 57,3 0,0Egge/Steinkjer vgs 38,0 56,0 60,0 154,0 116,0 0,0Verdal vgs 34,0 18,5 52,5 18,5 0,0Ytre Namdal vgs 38,9 7,5 46,4 7,5 0,0Fylkesutd.sjef/Eiendom 17,9 17,9 0,0 0,0Sum (2006 kroner) 388,2 152,2 149,6 95,4 20,1 805,5 417,3 0,0

Oversikt over totalinvestering opprinnelig skolesak FT 21/06 (2006 kr), samt alle påfølgende vedtatte endringer inkl. justering til 2010-kr. Investeringsbudsjett i opprinnelig skolesak FT 21/06 samt vedtatte/foreslåtte endringer (2010-kr)

2010 2011 2012 2013Tidligere vedtak 06/07/08/09 388,2 146,1 116,0 33,7 684,0 295,8Øk-plan 10-13, justering fremdrift 2010-13 6,1 33,6 61,7 20,1 121,5 121,5Revidert oppr. skolesak øk.plan 10-13 388,2 152,2 149,6 95,4 20,1 805,5 417,3Grong vgs, tillegg rest/matfag 5,0 5,0 0,0Verdal vgs, tillegg aula 4,0 4,0 0,0Makeskifte Guldbergaunet 16,0 16,0 16,0Styrking Eiendomsavd. PA 6,5 3,3 3,3 13,0 6,5Fylkesutd.sjef / Eiendom 1,9 1,9 1,9 2,0 7,7 7,7Demografi Ole Vig 12,0 7,9 0,0 19,9 19,9Energi- og klimatiltak , sum 16,8 12,0 12,0 12,0 12,0 64,8 48,0BUP Levanger 8,1 8,1 0,0Utstyr/inventar bygge prosjekt 4,0 4,0 8,0 8,0Universell utforming bygg/utv.anlegg 4,0 4,0 8,0 8,0Demografi Ole Vig - Din Arena 25,0 25,0 25,0Tillegg Steinkjer vgs 25,0 25,0 25,0Pristigning sum 80,2 29,7 33,8 21,7 5,1 170,5 90,3Sum endringer etter skolesakvedtak 2006 120,6 66,9 117,0 47,5 23,1 375,0 254,4Investering sektor utdanning 2010-13 508,8 219,1 266,6 142,9 43,2 1180,6 671,7

Investeringsbudsjett utdanning 2010-13

Sum vedtatt 2006-09

Økonomiplan 2010-13Sum

2006-13

Totalt 2010-

13

32

Investeringsbudsjett 2010-13 basert på økonomplanvedtak 2009-12 med foreslåtte nye endringer:Investeringer utdanningsektor 2010-13 (2010 - kroner)

2010 2011 2012 2013

Vedtatt tidligere økonomiplan 508,9 207,1 157,0 59,8 932,8 423,9Forsering prosjekt oppr. planlagt 2013-20 6,1 33,6 61,7 20,1 121,5 121,5Pristigning 2006-10 -2,1 18,0 13,4 5,1 34,3 34,3Tillegg Steinkjer vgs 25,0 25,0 25,0Demografi Ole Vig - Din Arena 25,0 25,0 25,0Mindre prosjekt Eiendom/Fylkesutd.sjef 2,0 2,0 2,0Utstyrsinvesteringer byggeprosjekt 4,0 4,0 8,0 8,0Styrking energi- og klimatiltak 4,0 4,0 4,0 12,0 24,0 24,0Universell utforming bygg/utv.anlegg 4,0 4,0 8,0 8,0Sum endringer økonomiplan 2010-13 1) 12,0 109,6 83,1 43,2 247,8 247,8Sum ny økonomiplan 2010-13 219,1 266,6 142,9 43,2 1180,6 671,7Ny totalsum 1180,61) Endringer ihht plan 2009-12

Investeringsbudsjett utdanning 2010-13

Totalt 2010-

13

Sum vedtatt 2006-09

Økonomiplan 2010-13Sum

2006-13

671,7

Investeringsbudsjett skolesektoren er ihht til tidligere innspill i Fylkestingsaken om økonomistrategier 2010-13 tillagt nye utfordringer. Dette er som flg:

Forseringer av resterende del av skoleinvesteringsprogrammet Restinvesteringene i programmet ”Skoler for fremtiden – de videregående skoler i Nord-Trøndelag 2006-20”, var opprinnelig forutsatt gjennomført i perioden 2013-20.

Dette er flg. prosjekter i prioritert rekkefølge (opprinnelige 2006-kr):

1. Olav Duun vgs : 60,1 mill (2011-12)Begrunnet prioritert gjennomført som en kontinuerlig oppflg. av pågående trinn 1 – Teknobygg (2009-11). Øvre Nauma kan da avhendes noen år tidligere enn planlagt, samt at leieavtale i Meieribygg kan avsluttes

2. Ytre Namdal vgs : 7,5 mill (2010)Begrunnet prioritert gjennomført som en avslutting av en del utelatte investeringer i trinn 1 (økt/forbedret studieareal)

3. Levanger vgs : 6,9 mill (2011-12)Begrunnet prioritert gjennomført som en avslutting av en del utelatte investeringer i trinn 1 samt fra utbygging i 2004 (gjelder i hovedsak parkering og utomhusanlegg)

4. Mære Landbrukskole: 18,5 mill (2011)Begrunnet gjennomført ut fra hensiktsmessighet parallelt med allerede vedtatt investering i 2010/11 på 25,6 mill (garasje, elevvelferd, lærerarb.plasser)

5. Leksvik vgs: 7,6 mill (2011-12)Begrunnet gjennomført utfra hensiktsmessighet parallelt med allerede vedtatt investering i 2010/11 på 15,6 mill (studieareal)

6. Grong vgs : 2,2 mill (2012) (ombygging studieareal, evt. inndekking av overforbruk trinn 1)

7. Inderøy vgs: 20,1 mill (2013)Investering i egenregi (som opprinnelig forutsatt i 2006) etter nærmere avklaring om samarbeid med kulturorganisasjonerog kommune (studieareal, kantine, erstatning Venna)

33

Totalt forsert 121,5 mill NOK (2006-kr). I tillegg kommer en økning som flg av tidligere vedtatte prisreguleringer fom 2007 - 2010 på totalt 34,3 mill for de forserte investeringer.

Gjennom adm. fullmakter er alle prosjekter så langt tillagt 10 % som pristigningskompensasjon, mens øvrig del av vedtatt ramme tildeles ut fra en prosjektspesifikk markedsvurdering.

Tilleggsbevilgning Steinkjer vgsBehov er meddelt tidligere, jfr Fylkesrådens orientering til Fylkestinget januar 08: Denne finansieres ved bruk av avsatte fellesreserver fra tidligere vedtatte rammer og ny bevilgning.

Økning skyldes økt grad av ombygging eksist. bygg Wibe pga krav fra Matilsyn, tillegg for energi- og miljøprosjekter, kontraheringssituasjon 1. byggetrinn, dyrere makeskifte enn beregnet ved oppgradering av ungdomsskolebygg samt økt behov for midlertidige bygg og tyngre brukerutstyr:

Revidert prosjektbudsjett: 275 mill- Tidligere ramme inkl. tiltaksmidler/EMI-invest: - 209 mill- Bruk av avsatt fellesreserve/udisponert prisstigning: - 41 mill

Tilleggsbehov investeringsbudsjett 2011 25 mill

Investeringstilskudd Din Arena – storhall StjørdalDet er i 2009 gjennomført et forprosjekt for ny storhall på Stjørdal til erstatning for eksisterende Stjørdalshallen. Prosjektet er gjennomført i regi av Stjørdal Kommune sammen med fylkeskommunen og idrettsrådet. Det har vært etablert en styringsgruppe fra ledende politisk/administrativt nivå i kommune og fylkeskommunen.

Styringsrapporten med omforent anbefaling mellom partene ble fremlagt Fylkesrådet i oktober 2009 og tatt i etterretning med konklusjon om at investeringstilskudd innarbeides i økonomiplan for 2010-13

Fylkesrådets anbefalinger for realisering er som følger og i tråd med Styringsgruppas sluttrapport:

Stjørdal Kommune realiserer hall med utbyggings- og driftsansvar og med fylkekommunen som langsiktig leietaker for egen virksomhet ved Ole Vig vgs

Din Arena - en storhall med 3 håndballflater, har et behov begrunnet i leiebehov grunn- og videregående skole, samt idrettens behov for en storstue. Ole Vig vgs behov er dominerende og prosjektet bør søkes realisert

Prosjektets økonomi foreslås håndtert som følge, og i samsvar med Styringsgrupaps konklusjon i sluttrapport:

o Prosjektets investeringsramme bør reduseres med 10 mill ved bearbeiding av prosjektet før utførelse.

o NTFK yter et kapitaltilskudd på 35 mill begrunnet som følger:

Deler av anlegget i 2. etg. Garderobedel (kontorer/møterom/styrketrening) anvendes til generelle undervisningsformål / MDD-rom dagtid, men er også tilgjengelig for idrett/lag kveldstid. Dette tilsvarer en investering/kapitaltilskudd på 10 mill som dekkes fra eksisterende vedtatt skoleinvesteringsramme for trinn 2 (2011/12). Trinn 2 bearbeides til endret løsning kfr forslag arkitekt av 18.8.09

NTFK sikres adgang til å bygge en fremtidig 3. etg over garderobedel til undervisningsformål for å håndtere en fremtidig elevvekst - totalt ca 1650 m2. Investeringskost i garderobedel Din Arena blir da en grunnlagsinvestering for et fremtidig skoleinvesteringsbehov, hvor kapitalkost ikke belastes hall-leie. Dette vil kreve en tilleggsinvestering i forhold til gjeldende økonomiplan på 25 mill for NTFK

NTFK yter, forutsatt godkjent søknad, et regionalt investeringstilskudd på 3 mill 34

NTFK inngår leieavtale med Stjørdal Kommune (240 saltimer / uke dagtid + leie ca 400 m2 i 2. etg. garderobedel dagtid + fremtidig rett til utbygging 3.etg undervisningsformål (heltid)) for en andel på 45 % av årlig driftskost. Endelig leiekost er ikke fastlagt, men leiebeløpet er så langt beregnet til 4,62 mill (35 % kommune – 65 % NTFK) (Leiebeløp utover 3,6 mill bør dekkes utenfor Ole Vig vgs ordinær driftsramme). Kapitalkostnaden av leiebeløpet bør aksepteres regulert mht endring i rentenivå (ca 50 % av leien), mens øvrig leie bør være ordinært prisindeksregulert.

Grunnlagsinvestering på 35 mill er begrunnet i forskuttering av fremtidige investeringsbehov på grunn av forventet elevvekst i perioden 2012-20.

10 mill finansieres innenfor allerede vedtatte rammer for Ole Vig vgs, mens et nytt investeringsbehov på 25 mill må tilleggsbevilges for 2011.

Fylkesråden finner det spennende hvis en innenfor disponible rammer og i den videre prosjektering kan søke å tilfredstille kravene som bl. a stilles fra håndballkrets/-forbund for å kunne ta arrangement som krever tilskuerkapasitet/fasiliteter utover de planlagte 2000.

Hallen forutsettes ferdigstilt tidligst høsten 2011.

Det tas forbehold om enighet om vilkårene i endelig leieavtale med kommunen samt at kommunen innarbeider forutsetningene for realisering i egen økonomiplan

Styrking av energi- og miljøinvesteringerBegrunnet i NTFK’s mål om 50 % utslippsreduksjon i egen virksomhet. Foruten ENOVA-tilskudd og bruk skoleinvesteringsmidler i utbyggingsprosjekter, er det vedtatt investert 8 mill pr. år i planperioden 09-12. For å nå utslippsmål økes årlig investering med ytterligere 4 mill dvs en samlet en årlig investering i planperioden 2010-12 på 12 mill, samt nye 12 mill i 2013,

Nytt samlet investeringsbehov for dette formål i planperioden er 24 mill

Brukerutstyr i byggesakerVedtatte investeringsrammer dekker ordinært byggutstyr. Brukerutstyr som møbler, AV-utstyr, maskinelt utstyr i yrkesutdanning, er forutsatt dekket via skolenes driftsrammer eller avsatte fonds som prosjektgjennomføring har vært i tidligere perioder

Det registreres mer begrensete ressurser til slike brukerinvesteringer fra virksomhetene enn tidligere jfr driftsrapportering. For avsluttede prosjekter i 2008 og 2009 er midler til brukerutstyr dekket fra gjenbevilgning, investeringsmidler utstyr fra Fylkesutdanningssjef samt sentralt fond (i sum totalt ca 4 mill).

Det avsettes en bevilgning for 2010/11 på totalt 8 mill for de resterende byggeprosjekter

Universell utformingKrav til universell utforming av bygg og skoleområder er styrket i nye lov og forskrifter. For nybygg/ombygginger i skoleinvesteringssaken forutsettes dette hensynet ivaretatt tilfredsstillende gjennom vedtatte rammer

For øvrige bygg og uteområder vil det være nødvendig med ytterligere tiltak. Det foreslås at disse kommer mot slutten av planperioden etter at det er gjennomført registrering og kartlegging av behov

Det avsettes en samlet bevilgning på 8 mill i 2012/13 til formålet

Mindre tiltak Fylkesutdanningssjef/EiendomslederDet er behov for å kunne foreta mindre tilpasninger/ombygginger av eksist bygg bl.a knyttet til kontinuerlige endringer i tilbudsstruktur og elevantall. I planperiodene 09-12 er det årlig bevilget 1,9 mill.

35

Dette forutsettes opprettholdt i 2013 med en tilleggsinvestering på 2,0 mill

Midlertidig drift av skole i byggeperiodenKostnader til midlertidig drift av skole i byggeperioden skal regnskapsteknisk føres som driftskostnad. For planperioden 2006-09 er dette teknisk gjennomført som reversering av tidligere vedtak om overføring av midler fra drift til investering

For perioden 2010-12 må dette formelt teknisk gjennomføres ved at Fylkestinget vedtar en reduksjon i investeringsramme for overføring til driftsregnskap. Kostnadene til dette estimeres til 5,0 mill pr. år i perioden 2010-12

Salg av eiendommerFlg. gjenstående salg/endringer er forutsatt, gitt investeringsplan som angitt:

Objekt Antatt verdi oppr.

Vedtatt øk.plan 08-11

Ny plan10-13

Øvre Nauma, Namsos 2015 2012Div. parseller Mære 2010 2010Vonheim, Leksvik 2011 2011Egge vgs 2011 2011

Sum rest 32,5+ Allerede solgt 32,5

Total egenfinans. 65,0Forutsatt EK FT 07 64,5

Vedr. felleseiendommer med STFK ligger det en verdi på ca 25 mill (vår andel) ved salg av Rotvoll . Prosess pågår i regi av STFK.

Tidligere vedtatt salg av Sutterø er utsatt i påvente av vurdering av vgs i Stjørdalsregionen og elevvekst.

Barlia i Overhalla er fortsatt ikke avhendet.

36

1.4 Tannhelse og folkehelse1.4.1 Sektorens driftsrammeTil sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 76,3 mill. kroner i 2010. Dette er en nominell økning på 7,1 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2009. Lønns- og prisstigning, tekniske endringer m.m. representerer en økning på 3,5 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 3,6 mill. kroner i 2010. Som følge av statsbudsjettet er 1,3 mill. kroner til folkehelsearbeid i kommunene lagt inn i rammetilskuddet vårt, noe som tom 2009 er gitt som øremerket tilskudd.




Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2010-kroner fra 2010. Når lavere prisstigning i 2009 i forhold til opprinnelig budsjett er hensyntatt, så utgjør lønns- og prisstigning fra 2009 til 2010 1,8 mill. kroner. Andre tekniske endringer fra 2009 til 2010 er nedjustering av pensjonsutgifter (-0,2 mill), partnerskap folkehelse (1,3 mill), og en reduksjon på 0,6 mill fra 2009 til 2010 i økonomiplanen 2009-12. Sum 3,5 mill. kroner.


Mål og prioriteringerFolkehelse

Folkehelsevirksomheten har som målsetting å skape samfunnsmessige forutsetninger for en god helse for hele befolkningen. Det skal settes et særskilt fokus på grupper som er utsatt for sviktende helse.

Bearbeidet materiale fra HUNT-undersøkelsene tas i bruk på en måte som gjør at nordtrønderen får bedre helse som takk for dugnadsinnsatsen

Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert og kunnskapsutviklende, og skal ta hensyn til lokale og regionale utfordringer.

Reduksjon av sosiale forskjeller i helse skal være en gjennomgående rød tråd i tiltakene.

Tannhelse Å gi befolkningen et tilstrekkelig og godt tilbud på tannhelsetjenester, gjennom bl.a.

stabilisering av bemanningssituasjonen for tannlegene.

UtfordringerFolkehelseInnenfor folkehelseområdet er den økonomiske utviklingen preget av at dette er en ny lovpålagt funksjon under etablering og oppbygging. Den økonomiske kompensasjonen fra staten synes å ligge på etterskudd i forhold til våre reelle kostnader, ikke minst i forhold til vår administrering av ordningen. I forbindelse med omlegging fra øremerket tilskudd til rammefinansiering av folkehelsevirksomheten, taper NTFK ca. 300.000 kr. pr. år.

TannhelseVår tannlegebemanning er pr. i dag bedre og mer stabil enn den har vært på mange år. Dette kan oppfattes som en bekreftelse på at de satsinger og prioriteringer som er gjort i de senere årene

37

har vært riktige. Dette gjelder både satsingen på bygging av nye moderne hovedklinikker, samt et bredt spekter av personapolitiske tiltak.

Den økte bemanningen medfører imidlertid en vesentlig økning i personalkostnader og øvrige driftskostnader. I de senere årene har dessuten den spesifikke kostnadsveksten innenfor tannhelseområdet vært vesentlig sterkere enn endringen i konsumprisindeksen. Dette er en generell trend også for gjennomsnittet av fylkeskommunene.

Den nominelle økningen på ca. 3,5 millioner i sektorrammen for 2010 må sees i forhold til et enda større reelt behov for økning i rammen. Dette gjelder innenfor både folkehelse og tannhelse. Den foreslåtte driftsrammen innebærer økonomisk underdekning på ca. 2 mill. kroner i 2010, stigende til ca. 3,8 mill. kroner i 2011 og 4,7 mill. kroner i 2012 og 2013. Dette innebærer et vesentlig behov for økonomiske tilpasninger i de kommende årene, i form av rammeøkning, kostnadsreduksjoner eller inntektsøkninger.


FolkehelseOmrådet er økonomisk sett lite innenfor sektoren, men er for tiden inne i en etablerings- og oppbyggingsfase. Folkehelse er et nytt obligatorisk og lovregulert ansvarsområde for fylkeskommunene, som det knyttet seg store politiske forventninger og ambisjoner til, ikke minst fra kommunenes side. Budsjettforslaget gir rom for til en viss grad å følge opp dette i form av en aktivitetsøkning på området. Samtidig realiseres planlagt overgang fra stor grad av prosjektfinansiering til økt dekning over driftsbudsjettet.

TannhelseTannhelse er det økonomisk sett dominerende tjenesteområdet innenfor sektoren, og er også det området innenfor sektoren hvor muligheten for økonomiske tilpasninger er størst.

En tilpasning til trangere økonomiske rammer vil kunne innebære vesentlige og merkbare endringer i forhold til etablert praksis og befolkningens generelle krav og forventinger:

Den mest realistiske tilpasningen vil trolig være å bruke deler av nåværende relativt høye tannlegekapasitet til å behandle flere betalende pasienter. Dette vil ha som indirekte konsekvens at kapasiteten til å behandle prioriterte pasienter blir tilsvarende mindre. Inntektsøkningen kan forsterkes gjennom en generell takstøkning overfor samme pasientgruppe. Denne pasientgruppen skal ikke være subsidiert hos oss, sett i forhold til prisnivået hos private tannleger i fylket, jf. bl.a forbudet mot kryssubsidiering av markedsbaserte tjenester iht. EØS-avtalen.

Blant ytterligere tiltak som kan måtte vurderes, er en viss sentralisering av behandlingstilbudet, fortrinnsvis lagt til de nye hovedklinikkene. Det foreligger både økonomiske og ikke minst faglige argumenter for en slik utvikling. Dette vil kunne innebære noe lengre behandlingsreise for pasienter i deler av fylket som berøres.

1.4.4 Klima- og energitiltak Oppsamling av miljøgifter (kvikksølv) i forbindelse med tannbehandling fortsetter. Lovforbudet mot bruk av amalgam i nye fyllinger vil etter hvert bidra til mindre totalutslipp.

Nyansettelser ved tannklinikkene i ledige tannlegestillinger vil bidra til mindre ambulering av tannhelsepersonell, og dermed mindre reising.

38

1.4.5 InvesteringerDet gjennomføres et omfattende investeringsprogram innenfor sektoren i økonomiplanperioden. Denne satsingen består i følgende enkelttiltak:

Fullføring av utbyggingsprogrammet for nye hovedtannklinikker (Steinkjer og Grong)

Fullføring av innredning/utstyr for øvrige hovedklinikker (Stjørdal, Levanger, Rørvik)

Etablering av digital røntgen ved de fleste klinikker

Løpende fornyelse av tannlegestoler og øvrig utstyr ved tannklinikkene.

39

1.5 Kultur1.5.1 Sektorens driftsrammeTil sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 56,3 mill. kroner i 2010. Det representer en nominell økning i forhold til opprinnelig budsjett 2009 på kr 1,7 mill. kroner. Lønns- og prisstigning og budsjettekniske endringer utgjør 0,6 mill. kroner, korrigering for engangstiltak i 2009 utgjør -0,3 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjon øker med 1,4 mill. kroner. Som følge av økning i statsbudsjettet har de konsoliderte museene fått 0,44 i økt støtte og Steinvikholmen Musikkteater har fått 0,109. I tillegg er rammen for kulturområdet økt med 1 mill. kroner. Driftsramme 2010-13

(Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o n o m i p l a n 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Brutto driftsutgifter 155,8 98,9 103,0 102,7 102,4 102,4


Nto driftsutgift 55,1* 54,6 56,3 56,0 55,7 55,7Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2010-kroner fra 2010. Når lavere prisstigning i 2009 i forhold til opprinnelig budsjett er hensyntatt, så utgjør lønns- og prisstigning fra 2009 til 2010 0,57 mill. kroner. *) I netto drift for 2008 ligger bl.a. akkumulert merforbruk NT Teater og Musikk i NT

1.5.2 Prioriteringer, mål og utfordringer

Prioriteringer i planperioden Styrking av kulturminneforvaltninga nyere tid

Oppfølging av funksjonsfordelingen mellom stat og region for museumsdrift og

Steinvikholm Musikkteater Gjennomføring av Midt-Nordiske Kulturdager 2010 som del av partnerskapet i Midt-

Norden

Mål for planperioden Nord-Trøndelag fylkeskommune skal for å virkeliggjøre Kulturlova (Lov om offentliges styresmakters ansvar for kulturverksemd) stimulere og tilrettelegge for å:

Sikre kunst – og kulturformidling for hele befolkningen med barn og unge som hovedmålgruppe

Videreutvikle samarbeidet med fritids-, interesseorganisasjoner, lokalsamfunn og kommuner i arbeidet med å nå visjonen ”Kultur for alle”

Utvikle god kvalitet på fylkeskommunens forvaltnings- og tjenesteoppgaver innenfor kulturområdet og bl.a oppfylle krav til universell utforming i forbindelse med idrettsanlegg, kulturbygg og produksjoner

Videreutvikle kulturdimensjonen i samhandling med andre samfunnsmål bl.a hvor en satsing på kultur gir næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

40

Utfordringer i planperioden Kunst, kulturminner, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling.

Fylkeskommunens viktigste oppgave innenfor kulturpolitikken jfr fylkesrådets politiske plattform (2007 -2011), er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv.

Det vil derfor være en stor utfordring for framtidig kulturpolitikk å endre på nåværende situasjon. Resultatene fra HUNT 3 viser at kulturdeltakelse er skjevt fordelt i Nord-Trøndelag både geografisk, aldersmessig og knyttet til sosioøkonomiske forhold.

For å endre på denne situasjonen vil det være viktig at fylkeskommunen forsterker sitt partnerskap med de kommunene hvor HUNT 3 resultatene avdekker dårligst kulturdeltakelse.


Stimulering av frivillighetenFylkesrådets politiske plattform følges opp gjennom stimulerings- og utviklingstilskudd rettet mot fritidskulturlivet med prioritering av barn og unge, funksjonshemmede, flyktninger og innvandrere

Etter gjennomgang av festivalstøtteordningen i 2009 ble det vedtatt nye retningslinjer. Framtidig festivalstøtteordning innenfor kulturområdet rettes mot drift av festivalene, mens utviklingsmidler for festivaler knyttes til regional utviklingsfond.

Mangfold og ToleranseMangfolds- og toleransearbeidet som ble satt i gang i Mangfoldsåret 2008 og satsingen Toleranse-Nord-Trøndelag, vil bli videreført ved å gi økt oppmerksomhet til inkludering og integrering innenfor alle samfunnsområder.

I 2010 tas det sikte på å etablere et innvandrerråd.

Satsingen Toleranse-Nord-Trøndelag tas sikte på å videreutvikles gjennom tettere samarbeid med internasjonale aktører, (Interreg)

Barn og UngdomBarne og ungdomspolitikken vil i 2010 bli fulgt opp gjennom følgende tiltak:

Videreutvikle samarbeidet med Nord-Trøndelag Barne-og Ungdomsråd (NTBUR) gjennom drifts- og stimuleringstilskudd til barne- og ungdomsorgansasjonene

Fortsatt legge til rette for gjennomføring av Ungdommens Kulturmønstring (UKM)

Fortsatt legge til rette for gjennomføring av Ungdomskonferansen 2010

Videreutvikle ungdomsportalen www.ungint.no

Fortsatt legge til rette for videreutvikling av UngTiltakslyst

Videreføre partnerskapet med alle kommunene rundt gjennomføringen av Den Kulturelle skolesekken

Formidle profesjonelle kunstproduksjoner til alle skolene både grunnskolene og den videregående skolen i fylket gjennom Den Kulturelle skolesekken

Utvikle en strategiplan for Den Kulturelle skolesekken for det 13 årige skoleløpet

Videreutvikle Kulturkort for ungdom (Plænti) i partnerskap med kommunene

41

http://www.ungint.no/

IdrettHandlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vil i 2010 bli revidert.

Nord-Trøndelag fylkes andel av overføringer av spillemidler til idrettsanlegg vil forvaltes og prioriteres i tråd med de krav som settes til denne ordningen i tett samhandling med staten, kommunene og utbygger/søker. I dette ligger også prinsippet om universell utforming.

Fylkeskommunens investeringstilskudd til ulike idrettsanlegg videreføres gjennom regional utviklingsfond (RUP).

Samarbeidet med Nord-Trøndelag Idrettskrets videreutvikles gjennom drifts- og stimuleringstilskudd.

Tilskudd til store idrettsarrangement opprettholdes

”Idrettspolitisk manifest for Trøndelag” følges opp i tråd med de økonomiske rammer som stilles til disposisjon.

Musems- og kulturminneområdetMuseumsstrategisk plattform ferdigstilles og fremlegges for i fylkestinget.

Driftstilskudd til SNK AS ( det konsoliderte museet i sørlig del av fylket) og Museet Midt IKS i nord økes i tråd med partnerskapsavtalene med eierkommunene, staten og fylkeskommunen.

Konsolideringen mellom de to kulturhistoriske museene (SNK AS og Museet Midt IKS) og kunstinstitusjonene ( Fylkesgalleriet og Nils Aas Kunstverksted) gjennomføres fra 01.01.2010.

Stimulerings- og utviklingstilskudd videreføres til Saemien Sijte, Snåsa og Falstadsenteret (Senter for Menneskerettigheter), Levanger.

Arbeidet med eldre og nyere tids kulturminner videreføres i tråd med handlingsprogram for kulturminnepolitikken i tett partnerskap med kommunene, tiltakshavere/ grunneiere, fylkesmannen m.v..

Arbeidet med pilgrimssatsing og Olavsarv videreutvikles i samhandling med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og SNK AS

Man vil avtalefeste koordinatoransvar for privatarkiv.

Kunstformidling – oppfølging av plan for profesjonell kunstFylkestinget vedtok i sak 08/38 Økonomistrategi 2009 -2012 pkt 6:

”Fylkestinget mener at ambisjonene i planen (Plan for profesjonell kunst) må tilpasses rammene i videre økonomiplaner. Fylkestinget vil arbeide for at en større andel av statens overføringer til kulturområdet kommer til Nord-Trøndelag”.

For 2010 vil følgende tiltak gjennomføres:

Sikre kvaliteten på de kunstproduksjoner som formidles gjennom Den kulturelle skolesekken

Øke den nordtrønderske profilen gjennom www.kulturnett.trondelag.no

Sette i gang et felles kunstformidlingstiltak i samhandling mellom de konsoliderte museene, kommunene og fylkeskommunen

Arbeide for å sikre Nord-Trøndelag Teater AS sin andel av statlige midler som et regionteater på linje med statens funksjonsfordelingssystem ( 70/30)

42

http://www.kulturnett.trondelag.no/

Sikre videreutvikling av Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival, Midt-Norsk Filmsenter, Steinvikholm Musikkteater, Namsos RockCity

Videreføre MidtNorsk Filmfond

Utvikle og følge opp handlingsplan knyttet til strategi for kulturnæringer i samhandling med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune

Sikre festivalene gjennom driftsstøtteordning og utviklingsmidler

Utvikle Fylkesbiblioteket som regional utviklingsaktør, innenfor litteratur og bibliotekarbeid i samarbeid med kommunene

Videreutvikle Musikk i Nord-Trøndelag sin rolle i formidlingsarbeidet innenfor musikkområdet i samarbeid med kommunene og fritidsmusikklivet

1.5.4 Klima- og energitiltak Tilgjengelighet til kunstopplevelser og tilgang til kulturdeltakelse vil gi store miljøeffekter gjennom økt trivsel i lokalsamfunn og økt livskvalitet for enkelt menneske. Fylkeskommunens turnerende virksomheter som Nord-Trøndelag Teater AS og Musikk i Nord-Trøndelag i tillegg til Den kulturelle skolesekken, er sentrale aktører for å nå mål knyttet til bolyst og læring.

Kortreist kulturkonsum er i stor grad miljøvennlig konsum.

Ved tildeling av tilskudd over kulturbudsjettet vil det settes miljøkrav på linje med miljøkrav som settes i andre fylkeskommunale tilskudd ( eks. regionalt utviklingsfond).

I råd- og veiledningstjenesten som fylkeskommunen driver innenfor området eldre og verneverdige bygninger, vil kunnskapsformidling om etterbruk av gamle materialer og restaurering av eldre bygninger istedenfor å bygge nytt, gi miljøverdier både på kort og lang sikt.

De ansatte som arbeider innenfor kulturområdet vil følge opp de miljøkrav som settes for fylkeskommunens generelt eks. reisepolicy.

1.5.5 Investeringer Fylkeskommunen har i planperioden ikke egne investeringer på kulturområdet, men gir tilskudd til investeringer i det nord-trønderske kulturlivet sine institusjoner og anlegg.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har hatt en viktig rolle for å få på plass partnerskapet mellom kommune, fylke og stat for finansiering av Bergkunstmuseet, Det magiske berget i Stjørdal fra 2010. Et liknende partnerskap er under utvikling for framtidig rehabilitering av Stiklestad Planteskole til arkiv og museumsdeponi for hele fylket.

Fylkeskommunen gir også investeringstilskudd til større regionale idrettsanlegg gjennom regionalt utviklingsfond (RUP), og medvirker økonomisk i større utviklingsprosjekt av regional karakter innenfor idrettsområdet.

I tillegg er Nord-Trøndelag fylkeskommune sin totale ramme for tilskudd til kulturformål for 2010 på omlag 25 mill. kroner.

Driftstilskudd til institusjoner med fylkeskommunalt eierskap utgjør om lag 19,5 mill. kroner.

43

1.6 Regional utvikling1.6.1 Sektorens driftsrammeTil sektoren foreslåes fordelt en netto driftsramme på 572,1 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 220,8 mill. kroner. Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og korrigeringer for engangstiltak i 2009 utgjør 1,6 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjon øker med 219,2 mill. kroner. Som følge av forvaltningsreformen er sektoren tilført 215,1 mill. kroner til drift av hovedsakelig nye fylkesveger og ferjer. For å løse nye utfordringer i forhold til økt tilbud til fylkesvegferjene til Borgan og Gjerdinga og prosjekt ”Kollektivtransport i distriktene” (KID) er rammen for 2010 styrket med 4 mill. kroner.

Driftsramme 2010-13

(Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o n o m i p l a n 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Brutto driftsutgifter 622,4 551,4 772,8 774,1 775,6 775,6


Nto driftsutgift 350,7 351,3 572,1 573,4 574,9 574,9Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2010-kroner fra 2010. Når lavere prisstigning i 2009 i forhold til opprinnelig budsjett er hensyntatt, så utgjør lønns- og prisstigning fra 2009 til 2010 5,4 mill. kroner. 215,1 mill. kroner dekker 162,3 mill. kroner til drift/ vedlikehold av nye fylkesveger, 47 mill. kroner til ferjedrift, 1,0 mill. kroner til overordna planreserve, 3,9 mill. kroner til administrasjon (stillinger) og 0,9 mill. kroner til Nox-avgift båtruter/ ferjer.

1.6.2 Utfordringer og målHovedprioriteringen for sektoren er gjennomføringen av forvaltningsreformen med en klar målsetting om å prioritere drift og vedlikehold på nye fylkesveger, både for å stoppe forfallet og for å starte utbedring av opparbeidet etterslep.

Målsettingen om fastdekke på alle eksisterende fylkesveger innen 2020 ligger fast, samt at drifts- og vedlikeholdsstandarden skal opprettholdes eller økes. I tillegg legges det ned innsats for å gi økt tilbud på fylkesvegferjene til Borgan og Gjerdinga.

Mål og utfordringer i planperioden

BilrutetjenesterDet er inngått langsiktige rammeavtaler med de største rutebilselskapene om godtgjørelse for drift av lokale rutetilbud, inkludert skoleskyss som gjelder til 31.12.2013. Bransjeavtalens vilkår inngår som en del av rammeavtalen med busselskapene. Vilkårene i bransjeavtalen har ført til en betydelig lønnsøkning som overstiger vanlig lønnsvekst, bl.a. fordi langt flere sjåfører enn antatt har fullført modulopplæring, noe som medfører automatisk lønnsopprykk. Økte lønnskostnader vil, i tillegg til en stadig økende drivstoffpris, fører til at fylkeskommunen vil ha store utfordringer innenfor dette området.

Arbeidet med å videreutvikle tilbudet med bestillingstransport i distriktene gjennom prosjektet ”Kollektivtransport i distriktene” (KID) er kommet godt i gang. Dette arbeidet ses i sammenheng med kollektivtilbudet for øvrig i hele fylket. Det legges opp til økt satsing på tilbringertjeneste og serviceruter, med overgang fra faste ruter til bestillingstransport.

Samferdselsdepartementet har bevilget midler for å prøve ut nye løsninger for å legge til rette for et kostnadseffektivt, fleksibelt og godt kollektivtilbud i distriktene. Det vil bli fremmet søknad om prosjektmidler også for 2010. Samferdselsdepartementet har stilt krav om lokal egenandel på

44

minst 50 %. Det er satt av 3 mill kr som fylkeskommunens egenandel i prosjektet. Dette vil være en forutsetning for å fremme søknad. Etter prosjektperioden (fra 2011) skal prosjektet inkluderes i fylkeskommunens ordinære driftsbudsjett.

UngdomskortOrdningen med ungdomskort er innført på ekspressbussene mellom Namsos og Stjørdal og Rørvik til Stjørdal. Fylkeskommunen kompenserer for selskapets inntektstap med ca 500.000 pr år. Fra 01.01.2010 må ordningen utvides til også å omfatte de ”nye” fylkesvegferjer. Dette må dekkes innenfor ramma for båtrutetjenester.

KvalitetskravFra 01.01.2010 skal alle skolebusser være utstyrt med sikkerhetsseler Det vil fortsatt være noe etterslep på utbetaling av tilskudd til transportører som har investert i nytt materiell. Dette må også dekkes innenfor ramma. Totalt sett vil ramma for bilrutetjenester ikke gi rom for en generell forbedring av tilbudet.

SkoleskyssUtgiftene til grunnskoleskyss har hatt en betydelig økning de siste årene. Dette skyldes i hovedsak økt omfang av drosjeskyss ved delt foreldreansvar og skyss med spesialbil av funksjonshemmede elever. Administrasjonen følger opp området og arbeider spesielt med å tilrettelegge et tilbud for elever som reiser på tvers av eksisterende ruter samt å forhandle fram foreldreavtaler. Det blir stadig mer krevende å komme fram til slike avtaler.

Det har vært en økning av utgiftene til drosjeskyss også i videregående skole. Dette skyldes dels økt utgifter i forbindelse med skyss av funksjonshemmede elever, men også drosjeskyss av funksjonsfriske elever uten kollektivtilbud.

Administrasjonen legger stor vekt på å finne kostnadseffektive og gode løsninger for elevene. Det legges betydelig vekt på å sikre samkjøring av elevene i den grad det er mulig.

TakstMed bakgrunn i den betydelige kostnadsøkningen på bilrutetjenestene, legges det opp til en takstjustering med 3,5 %. Dette innebærer at grunntaksten øker fra kr 26 til kr 27.

BåtrutetjenesterFylkeskommunen har gjennomført en anbudsprosess på kjøp av båtrutetjenester. Anbudet medførte nedgang i utgiftene til hurtigbåt og en økning av utgiftene til fylkesvegferjene fra 2010. Inngått avtale med Fosen Namsos Sjø innebærer en utgift på 24,195 mill kr på båtruter og 10.435 mill kr på fylkesvegferjer. Avtalen innebærer et forbedret ferjetilbud.

Fylkeskommunen overtar ansvar for det som tidligere var riksvegferjer fra årsskiftet. Det forutsettes at det overføres midler fra staten til full dekning av de inngått avtaler for ferjedrift som overføres.

Kaier og ferjeleier er med få unntak i dårlig forfatning. Fylkeskommunen må i samarbeid med aktuelle kommuner, gjøre noe aktivt snarest mulig før situasjonen blir for prekær. Her ligger det store økonomiske utfordringer, spesielt for de aktuelle kommunene. Dette gjelder anlegg/ferjeleier både for ”gamle” og ”nye” fylkesvegferjer.

Transporttjenesten for funksjonshemmedeUtgiftene til TT-transport har økt jevnt de siste årene. Fylkeskommunen er imidlertid tildelt

2 mill kr i 2009 til prøveprosjekt som skal se på muligheten av å koordinere TT-transport med annen type transport. Målet med prøveprosjekt er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig at dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle.

45

Eksisterende fylkesvegerI fylkesvegplanen 2010-2013 foreslås å redusere investeringsbudsjettet med 14 mill. kroner, og i tillegg øke driftsbudsjettet med 28 mill. kroner i planperioden for å imøtekomme behovet for økt drifts- og vedlikeholdsbudsjett. I tillegg er det gjort en omprioritering innenfor egen avsetning til regionale utviklingsmidler med 2 mill. kroner pr. år.

Regionale utviklingsmidler.Hovedretningen i Regionalt utviklingsprogram ligger fast i perioden. Næringsperspektivet er nedfelt som overordnet føring for arbeidet med regionalt utviklingsprogram. I tillegg står partnerskap og forpliktende samarbeid sentralt i utvikling og gjennomføring av programmet. Strategiske innsatsområder har i regionalt utviklingsprogram et langsiktig perspektiv og er nedfelt som: Verdiskaping og kompetanse, Bærekraftig utnyttelse av naturressursene, Kommunikasjon/ infrastruktur og Livskvalitet.

Rammen for Regionalt utviklingsprogram er økt gjennom økte statlige tildelinger, men økningen er bundet til overføringer til andre. Egen avsetning til regionale utviklingsmidler er redusert i forhold til 2009. Dette har sammenheng med at 1 mill. kroner som følge av ungdomskonferansen ikke er videreført i økonomiplanperioden, i tillegg er det gjort omprioriteringer innenfor sektoren.

ForvaltningsreformenFylkeskommunen vil fra 2010 overta en rekke nye oppgaver fra regional stat. Midler til å utføre oppgavene er fordelt etter ordinære prinsipper for rammetildeling. Det kan derfor bli en utfordring å ha nok ressurser til å utføre oppgavene.

Nye fylkesvegerInnenfor samferdselssektoren innebærer regionreformen en overføring av ansvaret for de øvrige riksvegene og øvrige riksvegfergesamband. Dette medfører at det regionale vegnettet etter 01.01.2010 vil omfatte om lag 3000 km. Det er utarbeidet forslag til handlingsprogram som omfatter prioriteringer av tiltak innenfor de nye fylkesvegene. Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med Statens Vegvesen som er fagetat for fylkeskommunen i vegfaglige spørsmål.

Gjennom overføringer fra statsbudsjettet er rammetilskuddet til drift/ vedlikehold nye fylkesveger satt til 162,3 mill. kroner. I tillegg 47 mill. kroner til ferjedrift , 1 mill. kroner til overordna planreserve og 3,9 mill. kroner til administrasjon og 0,9 mill. kroner til NOx avgift.

Landbruk/ miljø/ fiskFylkeskommunen er tilført nye oppgaver fra fylkesmannen både på landbruksområdet og innenfor miljøvern. I tillegg skal alle forvaltningsoppgaver fra fiskeridirektoratets regionkontor overføres, og nye oppgaver til etablering av regionale forskningsfond, samt oppgaver knyttet til eierrolle av Innovasjon Norge. Fra statsbudsjettets er det overført 3,9 mill. kroner til administrasjon og omfatter beregnede kostnader som har vært brukt av Fiskeridirektoratet, Fylkesmannsembetet fra Miljøverndept og Landbruks- og matdept, samt generelle merkostnader til årsverk utover de midler som overføres fra statlige aktører.

Prioriteringer

Nye fylkesvegerInnenfor ”nye” fylkesveger er det en klar målsetting å prioritere drift og vedlikehold, både for å stoppe forfallet, og for å starte utbedringen av opparbeidet etterslep. Det er lagt stor vekt på økt trafikksikkerhet og budsjettet for gang- og sykkelveger er tredoblet sammenlignet med tidligere. Det søkes om rentekompensasjonslån for å realisere planlagte prosjekter i perioden 2010-2013. Det vises til Handlingsprogram for nye fylkesveger 2010-2013 FT 65/09.

46

Eksisterende fylkesvegerPå ”gamle” fylkesveger er det et uttalt mål å få til en generell standardheving av fylkesvegnettet og økt andel med fastdekke. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast, samt at drifts- og vedlikeholdsstandarden skal opprettholdes på nivå med inneværende planperiode eller økes. Vedlikeholdsrammen på sees i sammenheng med investeringsrammen og det er nødvendig å gjøre noen omprioriteringer innenfor ordinær driftsramme. Det vises til Fylkesvegplan 2010-2013, FT 20/09.

BåtruterDet er videre en prioritert oppgave å opprettholde rutetilbudet for fylkesveiferjesambandet Eidshaug-Gjerdinga og Borgan-Ramstadlandet. Det er inngått ny avtale fra 01.01.2010 og kontraktsperioden er på 8 år. For å opprette rutetilbudet er det nødvendig med noen omprioriteringer innenfor sektoren.

1.6. 3 Tjenester og tjenesteproduksjon

Politisk styringTjenesten omfatter utgifter til handlingsplan for fylkets trafikksikkerhetsutvalg.

AdministrasjonTjenesten omfatter lønn, sosiale kostnader og reiseutgifter for leder, saksbehandlere og transportløyve, samt driftsutgifter for regional utviklingsavdeling.

Regionale utviklingstiltak/ tilrettelegging for næringslivet.Tjenesten omfatter saksbehandlerinnsats knyttet til tilrettelegging for næringsutvikling. Resterende 50% lederlønn ligger her.

Regionale utviklingsmidler inngår i Regionalt utviklingsprogram (RUP), og utgjør sammen med bevilgninger fra Kommunal- og regionaldepartementet fylkeskommunens innsats på området. Den faktiske fordelingen av totalrammen i RUP, skjer gjennom prosess og vedtak knyttet til Regionalt utviklingsprogram som nå skjer i samme fylkesting som budsjettvedtaket.

Rammen fra Kommunal – og regionaldepartmentet, øremerket tilskudd til regionale utviklingstiltak, er 107,94 mill. kroner. For 2010 utgjør satsing på regional utvikling 147,360 mill. kroner og består av:

KRD Utviklingsmidler (kap. 551) 102,45KRD Interregmidler sentralt (kap. 551) 5,49KRD ekstrainnsats omstilling Nærøy 3,38FK Fylkeskommunale midler 25,56Sametinget – tospråkelighetsmidler 1,20Friluftsmidler 0,28Utviklingsmidler vgs 3,0Fiskeridepartementet 6,0

Sum 147,360

Finansieringsbistand overfor næringslivetEgen avsetning til regional transportstøtte, som forvaltes av Innovasjon Norge er i økonomiplanperioden satt til 2,75 mill. kroner hvert år.

47

Sektorens andel av konsesjonskraftinntekter er satt til 6,46 mill. kroner for 2010 og resten av økonomiplanperioden. I tillegg budsjetteres konsesjonskraftinntekter på fylkestingets budsjettområde.

Funksjonen omfatter i tillegg saksbehandling i forbindelse med fylkeskommunens finansieringsordninger.

Plan- miljø og samfunnsutviklingDette omfatter kostnader knyttet til arbeid med fylkesplanen, samhandlingsprogram og andre planprosesser, samt til oppfølging av samordnings- og veiledningsansvar i forhold til plan- og bygningsloven. Herunder kommer også arealforvaltning og arbeid med miljø, friluftsliv, stedsutvikling samt utvidet samarbeid med Sør-Trøndelag. Mye av arbeidsinnsatsen knyttet til RUP ligger her, samt driftsstøtte til Indre Namdal Regionråd, Trøndelag Reiseliv og selskapet Naboer AB, og medfinansiering av oppdrettskonsulentet for Flatanger, Namsos og Fosnes. For å drive en del planprosesser, og for å kunne delta i en del mindre utviklingsoppgaver er det også satt av budsjettmidler til plan- og utviklingstiltak.

Transporttjenester

BilrutetjenesterVirksomheten har ansvaret for lokal og regional kollektivtrafikk. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlig av lokale ruteselskaper. Bilruteproduksjonen består av skoleruter, bybusser samt lokalruter i kombinasjon med person og godsruter. I tillegg ytes det driftstilskudd til Nettbuss og ekspressbuss.

Det kjøres 8,3 mill vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er 7,8 mill produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør 66 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp.

Båtrutetjenester inkl. ferjedriftFylkeskommunen kjøper ferje- og hurtigbåtrutetjenester på følgende samband:

Hurtigbåt:Fylkeskommunen har avtale med FosenNamsos Sjø AS om kjøp av rutetransport på sambandet Namsos – Rørvik – Leka inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen. Denne avtalen inkluderer også kjøp av rutetransport på ferjesambandene Eidshaug – Gjerdinga og Borgan – Ramstadlandet. Kontraktsperioden for hurtigbåten er på 8 år fra 01.01.2010 med mulighet til 2 års forlengelse.

Sambandet har en frekvens på 6 (antall tur/retur avganger mandag – fredag) på strekningen Namsos – Rørvik – Leka og en frekvens på 11 på strekningen Namsos – Rørvik. Tilbudet til Sør-Gjæslingan består av en tur/retur fire dager pr. uke fra ultimo mai til ultimo august. Sambandet hadde i 2008 45000 reisende.

Videre har fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag avtale med FosenNamsos Sjø AS om kjøp av rutetransport på sambandet Trondheim – Vanvikan. Avtalen gjelder for perioden 01.01.2007 – 31.12.2013. Nord-Trøndelag fylkeskommunen dekker 60 % av driftstilskuddet, mens Sør-Trøndelag bidrar med 40 %. Antall passasjerer i 2008 var 186.000.

Fylkesvegferjer:Avtale om kjøp av rutetransport på ferjesambandene Eidshaug – Gjerdinga og Borgan – Ramstadlandet er på 5 år fra 01.01.2010 med mulighet til 5 års forlengelse. Sambandene har en frekvens på 8 på Eidshaug – Gjerdinga og en frekvens på 6 på strekningen Borgan – Ramstadlandet. I 2008 fraktet disse to ferjene totalt 8.800 passasjerer og 4.700 biler.

48

Nye fylkesvegferjer:Fra årskiftet overtar fylkeskommunen følgende 5 nye fylkesvegferjesamband:

1. Levanger – Hokstad. Avtalen med Tide Sjø AS gjelder for perioden 01.01.2007 – 31.12.2014. Sambandet har for tiden en frekvens på 12 og en åpningstid på 16:20 timer pr døgn.

2. Ølhammeren – Seierstad

3. Hofles – Geisnes

4. Hofles – LundUtetransporten på disse tre sambandene ble høsten 2009 konkurranseutsatt med en kontraktsperiode på 8 år fra 01.01.2012. For 2010 og 2011 vil det bli forhandlet frem en 2-årsavtale med dagens operatør FosenNamsos Sjø AS.

Dagens rutetilbud på sambandet Ølhammeren – Seierstad har en frekvens på 23 og en åpningstid på 17:35 timer, Hofles – Geisnes – Lund tilsvarende har en frekvens på 11 og en åpningstid på 15:30 timer.

5. Gutvik – LekaPå dette sambandet er det oppstart av en ny 8-års avtale fra nyttår. Dette sambandet har en frekvens på 13 og en åpningstid på 15:30 timer.

Transporttjenesten for funksjonshemmedeTjenesten omfatter tilrettelagt transport for funksjonshemmede av ca.1900 brukere, og er et ikke lovpålagt tilbud. Alle brukere får tilbud om 40 turer pr. år, mens yngre funksjonshemmede får tilbud om 80 turer pr. år. I tillegg gis gruppene rullestolbrukere som er avhengig av spesialbil og blinde/ svaksynte et ekstra turkort uavhengig av alder. Igangsatt prøveprosjekt skal se på muligheten av å koordinere TT-transport med annen type transport. På sikt vil dette kunne få konsekvenser for utvikling av dagens tilbud.

Fylkesveger, drift og vedlikehold

Drift-/vedlikehold på eksisterende fylkesvegnettFor drift-/vedlikehold er ramma 86,5 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift.

For å imøtekomme behov i fylkesvegplanen er det gjort omprioriteringer innenfor sektoren og tilført 2 mill. kr. på drift- og vedlikeholdsrammen utover de 86,5 mill. kroner.

Drift er alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at vegen skal fungere som planlagt. Vedlikehold defineres som nødvendige tiltak for å opprettholde en fastsatt kvalitet, eller bringe vegen tilbake til opprinnelig kvalitet etter skader, unormal slitasje eller forsømmelse.

Vi regner med en årlig trafikkøkning på i underkant av 1 % for både lette og tunge kjøretøy.

49

Tabell 2.1 : Fordeling av drift-/vedlikeholdsbudsjettet på oppgave og ansvar.

Oppgave( mill. 2010- kroner ekskl. mva)

Fylkesvegplan Eksempel på justering

Funksjonskontrakter 72 72Vedlikehold av asfaltdekker 12,5 6Forsterkning før reasfaltering 0 0Eiendomsforvaltning og grunnerverv

1,5 0,7

Oppmerking og skilting 2 2Bruvedlikehold 3,5 3Utbedring av rekkverk 2 1Rassikring 0,5 0,3Nødvendige utbedringer, diverse 2,7 1,5Lønn og administrasjonsutgifter 3 0

Sum 99,7 86,5

Nye fylkesvegerRammen for nye fylkesveger er 162 305 mill. kroner (eks. moms)

Budsjettforslaget baserer seg på vedtatt handlingsprogram for nye fylkesveger for perioden 2010-2013.

(2010-prisnivå)

Oppgave Ekskl. mva Inkl. mvaFunksjonskontrakter 60,0Vedlikehold av asfaltdekker 50,0Forsterkning før reasfaltering 10,0Grunnerverv 0,5Oppmerking 7,0Skilting 3,5Bruvedlikehold 15,6Ferjekaivedlikehold 2,7Utbedring av rekkverk 4,0Drift av veglys inkl. strøm 4,0

Mindre ts-tiltak 1,0Rassikring 1,0Nødvendige utbedringer, diverse 1) 3,0Lønn og administrasjonsutgifter 0

Sum 162,3 174,8

Funksjonskontraktene er finansiert og det er satt av ca 2 mill til ekstra skogrydding langs veg.

Det foreslås styrking av budsjettet til asfalt og nødvendig forsterkning i forbindelse med reasfaltering.

Innenfor beløpet til asfaltdekker vil det prioriteres gang-/sykkelveger.

I forbindelse med grøfting og skogrydding er det satt av litt penger til grunnerstatning.

Oppmerking og skilting er viktig for trafikksikkerheten og er økt noe i forhold til det som er brukt tidligere år.

Bru/ferjekaivedlikehold er i samsvar med strateginotatet.50

Utskifting av rekkverk er også viktig for trafikksikkerheten og her har vi mye forfall å ta igjen.

Strømprisene har økt de siste årene, av avsatt beløp antas at ca 2,5 mill er ren strømutgift.

Det foreslås 1 mill til mindre ts-tiltak og det samme til rassikring.

Diverseposten består av bl.a. tilskudd rydding vilttrekk, grøntkontrakter (parkmessige anlegg), andre avtaler med private, elektro, pumpestasjoner etc.

1.6.4 MiljøtiltakEn ny, mindre og lettere båt med redusert fart i hurtigbåtsambandet fra 2011 vil redusere forbruket av drivstoff med 750.000 liter pr. år. Det er en reduksjon på 62 % i forhold til dagens båt. Det vil gi en betydelig miljøgevinst via en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Bestillingstransport, tilbringertjeneste og serviceruter i kommunene vil på sikt gi både økonomiske og miljømessige gevinster for fylkeskommunen, samt at gjennom rammeavtalene med de største rutebilselskapene er selskapene forpliktet til å tenke miljø.

Asfalteringsprogrammet for fylkesvegene vil innebære mindre drivstofforbruk og dermed mindre utslipp.

De ansatte følger opp de miljøkrav som settes for fylkeskommunens generelt f.eks. reisepolicy.

1.5 InvesteringerBredbåndI budsjettet for 2009 ble det tatt et initiativ om å legge trekkrør for fiber i forbindelse med utbedring og asfaltering av fylkesvegene. Dette er et ledd i å nå et langsiktig mål om bredbåndsfiber i alle deler av fylket. Det siste året er dette utprøvd ved et enkelt fylkesveganlegg. Videre er det lagt ned trekkrør i forbindelse med kommunale arbeider med vannledninger og lignende.

Erfaringene som er gjort er gode i den forstand at dette etterspørres av befolkningene. Det er nødvendig at fylkeskommunen tar en form for «oppmannsrolle» og tar kostnadene med trekkrørene. Kommunalministeren har også gitt åpning for at vi kan bruke av de sentralt gitte «bredbåndspengene» for å dekke kostnadene til dette arbeidet. Sentrale myndigheter er interessert i våre erfaringer på dette området og strategien vi har valgt er omtalt i rapporten «Mål og virkemidler for bredere bredbånd» som ble lagt fram for fornyings- og administrasjonsministeren og kommunal- og regionalminister i september 2009.

Det arbeides med en avtale som skal regulere forholdet mellom fylkeskommunen og kommunene, som gjør at vi kan nå intensjonen om at det blir gjort en vurdering av behovet for trekkrør i forbindelse med offentlige anleggsarbeider i Nord-Trøndelag. Videre er det utarbeidet kjøreregler for å sikre likebehandling av aktuelle utbyggere av høyhastighets bredbånd. I korte trekk kan prosedyren beskrives på følgende måte i forhold til framtidige prosjekter på dette området:

1. Når det er identifisert aktuelle prosjekter hvor det på hele eller deler av strekningen er aktuelt å legge ned trekkrør annonseres denne interessene. Leverandører får muligheten til melde interesse for å legge ned egne trekkrør kostnadsfritt i forbindelse med gravearbeid langs veganlegg eller andre offentlig anlegg. Det settes en frist for påmelding og skrives avtale om gjennomføring.

2. Hvis ingen melder sin interesse i denne fasen tas en fornyet gjennomgang av behovet for trekkrør på strekningen/deler av strekningen. Det tas avgjørelse om rør legges ned. Det annonseres at trekkrør blir lagt og de som ønsker å benytte rør til sin fiber får sjansen til å melde seg innen en gitt tidsfrist. Det skrives avtale om gjennomføring som også inneholder en frist for når fiber skytes i røret.

51

Vi har fått gode tilbakemeldinger på den strategien som er valgt for å øke omfanget av raske bredbånd i Nord-Trøndelag. Vi finner det riktig å videreføre dette arbeidet og at vi fra 2010 ser på trekkrør som en del av infrastrukturen i forbindelse med utbedring og opprustning av fylkesvegnettet. Det betyr at hovedregelen vil være at det skal legges trekkrør og at dette finansieres som en del av veganlegget. I hvert enkelt tilfelle blir det gjort en behovsvurdering da det vil være tilfeller der det av ulike grunner gjøres unntak.

Eksisterende fylkesvegerInvesteringsrammen for eksisterende fylkesveger er på 99,62 mill. kroner, herav fylkets andel 96,1 mill. kroner og kommunalt tilskudd på kr 3,52 mill. kroner. Ramma er inklusive merverdiavgift.

Prioriteringer: Investeringsbudsjettet fordelt på prosjekt (2010-kr).

Bevilget Bevilgning 2010 Rest-

Fv Strekning / tiltak Kostnad før 2010 Fylket Kommune Andre Totalt bevilgning

Strekningsvise tiltak 4,60 0,00 4,60 0,00

33 Ringvegen-x E14 4,60 4,60 4,60

32 Kirkevegen inkl. g/s-veg

543Klungvik x rv770-Ottersøybrua 4,80 0,00 0,00

Forsterkning 10 t asfat 59,83 59,83 7,90

Vedlikeholdstiltak 3,60 3,60

129 Heir-Munkeby 3,70 1,54 2,16 2,16

2Slundgårdsaga-Grova inkl. Kvernbekken bru 6,60 5,84 0,77 0,77

524 Naustbukta-Fjølvika 5,00 3,10 1,90 1,90

260 Sørlia-Tuv 11,50 11,50 11,50

258 Tuv-Veiesdal 6,40 6,40 6,40

255 Veiesdal-Sem 4,80 4,80 4,80

253 Sem-Veimo 3,00 3,00 3,00

255 Hafstad-Veiesdal 4,20 4,20 4,20

509 Valøy-Lyngsnes 20,90 13,00 13,00 7,90

89 Lyng-Dretvik 8,50 8,50 8,50

101 Vordal-Voll 20,80 0,00 0,00

108 Fossing-Langås 4,60 0,00 0,00

Punktvis forsterkning 4,00 4,00

3 Steinmokorsen-Rotvoll 1,15 1,15 1,15

192 Grande x rv755-Sliper 2,35 2,35 2,35

326 Surdalen-Leira bru 1,65 0,00 0,00

Strakstiltak 0,50 0,50

Bruer 1,26 1,26

203 Nordli 2,60 1,34 1,26 1,26

126 Brusve 1,35 0,00

52

Flaskehalser / underganger 6,70 6,70 0,00

89 Sellikammen 9,70 2,60 6,10 6,10

493 Kilbakken 0,60 0,60 0,60

Trafikksikkerhetstiltak 4,30 4,30

Trafikksikkerhetstilt. fv 2,25 2,25

Trafikksikkerhetstilt. kv 2,05 2,05

Gang og sykkelveger 10,41 3,52 13,93 0,00

Til disp. 0,15 0,15

39 Gamle Moen skole-x fv 38 2,10 1,02 0,81 0,27 1,08

26 Palestinafeltet 8,20 6,15 2,05 8,20

391 Hærøfeltet-Lissåa 4,50 3,30 1,20 4,50

167 Holte-Minsås 7,70 7,70 0,00

64 Frosta skole-Småland 5,30 3,90 0,00

Planlegging 5,00 5,00

Totalt 96,10 3,52 0,00 99,62 7,90

Omtale av investeringsprosjekt eksisterende fylkesveger

Strekningsvise1. Fv 33 Ringvegen – Kryss E14. Stjørdal kommune

Samarbeidsprosjekt. Fylkets andel 4,6 mill. kr.

2. Fv 32 Kirkevegen inkl. g/s-veg

Inngår i Ligårdskrysset.

Forsterkning til 10 tonn m/asfaltProsjekter som ble utført i 2009 med restbevilgning i 2010: fv 129 Heir-Munkeby, fv 2 Slundgårdsaga-Grova inkludert Kvernbekken bru og fv 524 Naustbukta-Fjølvika.

Vedlikeholdstiltak: 2,6 mill. kroner er satt av for å gjennomføres vedlikeholdstiltak.

1. Fv 260 Sørlia-Tuv. Steinkjer kommune

Forsterkning og asfaltering i forlengelsen av ny omlagt veg fra Sørlia til Stigem.

Kostnad: 11,5 mill. kr.

2. Fv 258 Tuv-Veiesdal. Steinkjer kommune

Forsterkning og asfaltering. Lengde 5,2 km.


3. Fv 255 Veiesdal-Sem. Steinkjer kommune

Forsterkning og asfaltering. Lengde 2,6 km


4. Fv 253 Sem-Veimo. Steinkjer kommune

53

Forsterkning og asfaltering. Lengde 2,0 km, hvorav 1,6 km asfalteres.

Kostnad: 3,0 mill.kr.

5. Fv 255 Hafstad-Veiesdal. Steinkjer kommune


Kostnad:4,2 mill. kr.

6. Fv 509 Valøy-Lyngsnes. Vikna kommune


Kostnad 20,9 mill. kr. hvorav 13 mill. kr bevilges i 2009. Restbevilgning 2010.

7. Fv 89 Lyng-Dretvik Ø. Leksvik kommune

Forsterkning og asfaltering. Lengde 4,9 km. Kostnad 8,5 mill. kr.

Innenfor strekningen skal vegen omlegges ved Sellikammen i ca. 1,3 km lengde. Omleggingen som er regulert med 6,0 m bredde, ventes godkjent i løpet av 2009. Omlegging finansieres under posten ”andre tiltak/flaskehalser”.

Reserveprosjekt er fv 101 Vordal-Voll og fv 108 Fossing-Langås i Levanger kommune

Punktvis forsterkning1. Fv 03 Steinmokorsen-Rotvoll. Meråker kommune

Forsterkningstiltak på vegen uten asfaltering. Lengde totalt 6,3 km, hvorav tiltak utføres over 1,4 km lengde. Kostnad 1,15 mill. kr

2. Fv 192 Grande-Sliper. Mosvik kommune

Forsterkningstiltak på vegen uten asfaltering. Lengde totalt 12,2 km, hvorav tiltak utføres over

3,0 km lengde.

Kostnad 2,35 mill. kr.

Reserveprosjekt 2010:

Fv 326 Surdalen-Leira bru i Snåsa kommune.

Mindre bruer, ombyggingRestbevilgning 1,26 mill. kr på fv 203 Nordlibru, Verran kommune.

1. Fv 02 Kvernbekken bru. Meråker kommune

Brua inngår i fv 2 Slundgårdsaga-Grova (forsterkning 10 tonn med asfalt)

Bruer med behov for utvidet vedlikehold1. Fv 126 Brusve bru. Levanger kommune

Prosjektkostnad 1,35 mill. kr. Reserveprosjekt i 2009.

Andre tiltak1. FV 80 Sellikammen, Leksvik commune.

Totalkostnad 9,7 mill. Kr. Tidligere bevilget 2,6 mill. kr til prosjektet. Restbevilgning 6,1 mill. kr i 2010.

2. Fv 493 Kilbakken, flaskehals. Flatanger kommune54

Tiltak gjennomføres for 0,6 mill. kr.

Gang- og sykkelvegerRestbevilgning på fv 39 gamle Moen skole-fv 38, Stjørdal kommune, som ble utført i 2009

1. Fv 26 Palestinafeltet. Stjørdal kommune

Gjenstående del av g/s-veg bygd i 2009. Lengde 0,5 km.

Kostnad 8,2 mill.kr, hvorav 6,15 mill. er fylkets andel.

2. Fv 391 Hærøfeltet-Lilleåa. Grong kommune

Det skal bygges fortau på vestsiden av fylkesvegen som tidligere var E6.

Tiltaket vil ligge innenfor eksisterende vegareal som er ca. 8,5 m bredt, og vil gi plass for

2,5 m fortau og 5,0 m kjørebane med skuldre i tillegg. Lengde 1,4 km.

Kostnad: 4,5 mill.kr, hvorav 3,3 mill. kr er fylkets andel

3. Fv 167 Holte-Minsås. Verdal kommune

G/s-veg er under planlegging som en del av strekningen Holte-Minsås-Lein. Full utbygging gir sammenhengende g/s-veg mellom Verdal Ungdomsskole og boligområdene ved Forbregd/Lein. Strekningen har stedvis dårlige grunnforhold som krever grundig planlegging i forhold til stabilitet og sikkerhet.

Kostnad: 7,7 mill. kr. Reserveprosjekt i 2010.

4. Fv 64 Frosta skole-Småland, Frosta kommune.

Prosjektet er forskuttert av Frosta kommune. Kostnad 5,3 mill. kr hvorav fylkeskommunal andel utgjør 3,9 mill. kroner. Reserveprosjekt i 2010.

Investering ”nye” fylkesvegerBudsjettforslaget for nye fylkesveger er i samsvar med FT 09/65 Handlingsplan for nye fylkesveger og har en ramme på 182,7 mill. kroner. I dette ligger en årlig låneramme rentekompensasjonsordning veger på 92 mill.kroner.

Budsjett 2010 Nye fylkesveger

Vegnummer ProsjektRamme i HP Ord.bev. Rentekomp.lån Merknad

RammeSøkn.beløp

Strekningsvis investering med bompenger 45 45

Rv715 m.fl. Ein tim te by'n 10

Rv 17 Rv 17-prosjektet 10

Planleggingskostnader 5 mill. kr. Nytt prosjekt Bangsundsvingene del 1 5 mill. kr.

Rv 777 Bru te Jøa 1 Planleggingskostnader

Rv 705 Fra fjord til fjell 1 Planleggingskostnader

Rv 720 Bratreitelva- Kjerkreit 21 Lån til programområde - gang-/sykkelveg

Planlegging 2 Lån til programområde - planlegging

55

Strekningsvis investering uten bompenger 15 15 92 97

Rv 769 Lænn - Sørenget 40

Rv 766 Åsnes bru 35

Rv 777 Seierstad fergeleie 22

Rv 753 Omlegging Viken 7

Rv 760 Kurvetiltak Viesbakkene 6,6 Restbehov 9,4 mill. kr.

Rv 17 Namdalseid sentrum 1,4 Lån til programområde - gang-/sykkelveg

Programområder 30 30,7

1. Mindre utbedringer 7

Rv 17 Omlegging Bjørakrysset 2,5 Refusjon

Rv 757 Havnekrysset 4,5 Refusjon

2. Gang- og sykkelveger 21,7

Rv 17 Namdalseid sentrum 0,1

Usikkert restoverslag-Uenighet med kommunen-Lån fra strekningsvise investeringer uten bompenger

Rv 17 Himo - Skogmo 16 Refusjon

Rv 72 Baglan - Valstad 5,6 Refusjon

Rv 720 Bratreitelva- Kjerkreit Lån fra strekn.vis inv. med bompenger

3. Planlegging 2 Lån fra strekn.vis inv. med bompenger

SUM 90,7

Reserveprosjekt/Marginalliste

Rv 762 Mæhlakorsen - Røysing 4 Gang- og sykkelveg

Rv 766 Fløanskogen boligfelt 2 Gang- og sykkelveg

Rv 74 Kurve Sandøladalen 4 Trafikksikkerhetstiltak

Div Veglys 3 Trafikksikkerhetstiltak

Rv 17 Vellamelen 6 Miljøgate

Omtale av investeringsprosjekt, nye fylkesveger

Strekningsvise investeringer med bompenger:1. Fosenvegene - ”Ei’ tim’ te’ By’n”

Etter initiativ fra lokalt næringsliv på Fosen ble prosjektet ”Fosenvegene – ei’ tim’ te’ by’n”

56

etablert i regi av Fosen regionråd. Intensjonen med arbeidet var å arbeide for utbygging og standardheving av hovedvegene i regionen for å bedre kommunikasjonene internt på Fosen, samt mellom Fosen og Trondheim. Det ble valgt å organisere arbeidet ved etablering av et aksjeselskap, og Nord-Trøndelag fylkeskommune deltok som stifter og med styrerepresentant i utbyggingsselskapet. Kommunene Leksvik og Mosvik deltar i utbyggingsselskapet fra Nord-Trøndelag, og en hovedvekt av de aktuelle prosjektene er lokalisert i Sør-Trøndelag.

Stortinget har bevilget 20,0 mill kr til oppstart av prosjektet rv 717 Sund-Bradden i 2009 (St.prp.nr.1 (2008-2009)), og kostnadsoverslag for prosjektet er 133 mil 2008-kr. Det er igangsatt arbeid med reguleringsplan på rv 710 Ingdal– Valset og rv 755 Leksvik – Vanvikan. Reguleringsplanene ventes godkjent i løpet av året. Kommunedelplan for rv 715 Vanvikan – Olsøy legges ut til offentlig høring så snart det foreligger geoteknisk rapport basert på grunnboringer i området. Kommunedelplanen ventes godkjent i løpet av høsten 2009.

Det er foreslått 10 mill. kr. til oppstart under forutsetning av at Stortinget godkjenner bompengesøknaden i 2010.

2. Rv17 Steinkjer- Namsos

Rv17-prosjektet ble etablert etter initiativ fra ordførerne i kommunene Verran, Steinkjer, Namdalseid og Namsos. Senere har også Flatanger kommune og Osen kommune deltatt i arbeidet. Prosjektet skal arbeide for å få gjennomført en helhetlig utbygging av rv 17 fra Steinkjer til Namsos, med særlig fokus på utbedring ved Hjellbotn (Vellamelen), Namdalseid sentrum og Bangsundsvingene. Prosjektet er ledet av en styringsgruppe som er sammensatt av ordførerne i de samarbeidende kommunene. Fylkeskommunen har deltatt ved at fylkesråd for samferdsel var medlem av styringsgruppen for prosjektet, samt med administrativ representasjon i en prosjektgruppe. I tillegg til egne bidrag fra kommunene er prosjektarbeidet også finansiert med RDA-midler, samt at fylkeskommunen har støttet prosjektarbeidet økonomisk.Det foreslås avsatt 5 mill. kr. som skal gå til refusjon av forskuttert prosjekt Bangsundsvingene, del 1.

Det foreslås avsatt 5 mill. kr. til oppstart planlegging. Dette betyr arbeid med bompengesøknad, oppstart kommunedelplaner og noe reguleringsplanarbeid.

3. Rv 777 Bru te Jøa

1 mill. kr. til oppstart planarbeid – Konseptvalgutredning (KVU).

4. Rv 705 Fra fjord til fjell

1 mill. kr. til oppstart planarbeid.

Strekningsvise investeringer uten bompenger:A: Bruk av rentekompensasjontilskudd

Det er i statsbudsjettet gitt rom for å ta opp lån hvor staten en periode dekker rentekostnadene. Rammen for Nord-Trøndelag er i 2010 satt til 92 mill. kr. Det forutsettes at lånene tas opp med tanke på prosjektfinansiering uten at hele det omsøkte beløpet skal brukes i søknadsåret.

1. Rv 17 Lænn – Sørenget, 40 mill. kr

Fullføring av igangsatt prosjekt

2. Rv 766 Åsnes bru, 35 mill. kr

Ny bru til erstatning for bru som er i meget dårlig teknisk stand

3. Rv 777 Seierstad fergeleie, 22 mill. kr.

57

Bygging av nytt fergeleie som er svært dårlig. Nødvendig før nytt fergeanbud trer i kraft 01.01.2012.

B: Ordinære bevilgninger:

1. Rv 753 Omlegging Viken, 7 mill. kr.

Det foreslås å legge rv 753 forbi Vikengårdene på Frosta. Tiltaket har stor betydning for framkommeligheten på riksvegen, men har også stor betydning for trafikksikkerheten og trygghetsfølelsen for de som bor i området.

2. Rv 760 Kurvaturtiltak Viesbakkene, 6,6 mill. kr

Viesbakkene på rv. 760 i Grong kommune har i perioder betydelige framkommelighets- og trafikksikkerhetsproblemer, spesielt i periodene med glatte veger. Strekningen har i lang tid vært prioritert av Grong kommune. Totalkostnad anslått til 16 mill. kr.

Programområder:Mindre utbedringer:

1. Rv 17 Omlegging Bjørakrysset i Overhalla kommune

Refusjon av 2,5 mill. kr, forskuttert av kommunen.

2. Rv 757 Havnekrysset i Verdal


Gang- og sykkelveger:

1. Rv 17 Miljøgate Namdalseid sentrum

Usikkert restoverslag. Uenighet med kommunen om størrelsen på kommunalt bidrag.

Antatt restbeløp 1,5 mill. kr.

2. Rv 17 Himo – Skogmo i Overhalla kommune

Refusjon av 16,0 mill. kr, forskuttert av Namdal bomvegselskap.

3. Rv 72 Baglan – Valstad i Verdal kommune


4. Rv 720 Bratreitelva – Kjerkreit i Verran kommune

Gang- og sykkelveg i Malm sentrum - 900 meter. Kostnad 21 mill. kr..

Planlegging:

Det settes av 4 mill. kr. til planlegging av prosjekter på kommunedelplan- og reguleringsplannivå i tillegg til det som er foreslått som planleggingsmidler på ”bompenge”-prosjektene. Planleggingskostnader på prosjekter med bevilgning i 2010 belastes prosjektet.

1.7 Kontroll og tilsyn1.7.1 Sektorens driftsramme

58

Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 5,0 mill. kroner. Lønns- og pristigning fra 2009 til 2010 utgjør 0,15 mill. kroner. Rammen representerer således ingen reell endring i forhold til økonomiplanen 2009-12.




Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2010-kroner fra 2010.

Budsjettforslaget er i tråd med forslaget fra Kontrollutvalget, vedtatt i Kontrollutvalgets sak 38/09. Budsjettforslaget dekker på vanlig måte utgifter til kontrollutvalget, kontrollutvalgets sekretariat, som ivaretas av KomSek Trøndelag IKS og revisjon som ivaretas av KomRev Trøndelag IKS.

1.7.4 Klima- og energitiltak Sektoren vil omfattes av de generelle miljøtiltakene som for eksempel reisepolicy.

59

2. Investeringsbudsjettet 2010-132.1 Investeringer 2010-13Det foreslås slike investeringer i perioden 2010-13:

Investeringer Nord-Trøndelag fylkeskomm 2010-13 Budsjett Budsjett Totalt(mill. 2010-kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 2010-13Virtualisering "Ny lagringsløsning" 3,0 3,0Oppgradering adm. Systemer (Public og Agresso) 3,7 2,0 1,5 3,5Pol. virksomhet ledelse og stab 3,7 5,0 1,5 6,5En skole for framtida 220,8 207,1 157,0 59,8 423,9Forsering prosj. - planlagt 2013-20 + prisjust ØP 2009-12 3,9 50,5 74,9 24,9 154,2Tillegg Steinkjer vgs. 25,5 25,5Demografi Ole Vig - Din Arena 25,5 25,5Mindre prosj. Eiendom/Fylk.utd.sjef 2,0 2,0Utstyrsinv. Byggeprosjekt 4,1 4,1 8,1Styrking energi- og klimatiltak 4,1 4,1 4,1 12,2 24,4Universell utforming bygg 4,1 4,1 8,1Utdanning 220,8 219,1 266,5 142,9 43,2 671,7Investering i tannklinikker, utstyr 7,1 2,0 1,0 1,0 1,0 5,0Digital røntgen 1,0 1,0 1,0 3,0Ombygging klinikklokaler Grong 4,0 0,0Utstyr/inventar hovedklinikk Guldbergaunet 4,0 4,0Ombygging klinikklokaler Steinkjer 6,0 6,0Tannhelse og folkehelse, tannklinikk 11,1 13,0 2,0 2,0 1,0 18,0Veginvesteringer NTFK Gml FV inkl mva 72,5 96,1 106,8 106,8 106,8 416,5Veginvesteringer - Nye fylkesveier (driftsfinansiert) 90,7 90,7 90,7 90,7 362,8Veginvesteringer - Nye fylkesveier (lånefinansiert) 92,0 92,0 92,0 92,0 368,0Veginvesteringer, forventet fra statlen/andre, andel inkl mva 4,8 3,5 3,5 3,5 3,5 14,1Utlån, kjøp av aksjer og andeler samt forskutt. RUF* 6 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0Regional utvikling 83,3 288,3 299,0 299,0 299,0 1185,4Egenkapitalinnskudd KLP 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 5,4Fylkestingets budsjettområde 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 5,4Investeringer 2010-13 totalt 320,2 526,8 570,4 445,2 344,6 1887,1Avsetning av salg av bygninger til kap. fond 65,0 15,0 3,0 10,0 28,0Avsetninger 2010-13 65,0 15,0 3,0 10,0 0,0 28,0

Finansieringsbehov 2010-13 385,3 541,8 573,4 455,2 344,6 1915,1

Finansiering Nord-Trøndelag fylkeskomm 2010-13 BudsjettBudsjett Totalt(mill. 2010-kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 2010-13Bruk av lånemidler -229,2 -394,4 -433,1 -303,8 -218,7 -1 350,1Inntekter fra salg av anleggsmidler -65,0 -15,0 -3,0 -10,0 0,0 -28,0Tilskudd (refusjoner) til investeringer fra kommuner/andre -4,8 -3,5 -3,5 -3,5 -3,5 -14,1Mottatte avdrag på utlån og refusjoner RUF -2,5 -2,5 -2,5 -2,5 -2,5 -10,0Overført fra driftsbudsjettet -5,684 -84,3 -84,3 -84,3 -84,3 -337,2Avdrag lån NTE -4,948 -5,3 -5,6 -6,0 -6,4 -23,4Bruk av avsetninger RUF -3,5 -3,5 -3,5 -3,5 -3,5 -14,0Bruk av kap.fond -68,3 -18,3 -6,3 -10,0 0,0 -34,6Bruk av avsetninger -1,4 -1,4 -1,4 -1,4 -1,4 -5,4Momskompensasjon (inv) overført fra driftsbudsjettet 0,0 -13,6 -30,2 -30,3 -24,2 -98,3Finansiering av investeringer 2010-13 -385,3 -541,8 -573,4 -455,2 -344,6 -1 915,1

Øk.plan 2010-13

Øk.plan 2010-13

60

Samlet foreslås det investert 1.915,1 mill. kroner i økonomiplanperioden, hvorav 671,7 mill. kroner i utdanningssektoren, 18,0 mill. kroner i tannklinikker og utstyr, 1 160,9 mill. kroner i fylkesveginvesteringer, 24,0 mill. kroner til kjøp av aksjer, andeler og utlån fra regionalt næringsfond, 5,6 mill. kroner i egenkapitalinnskudd KLP, samt 6,5 mill. kroner i oppgradering av ulike systemer i hele organisasjonen. Det foretas avsetninger til kapitalfond for 28 mill. kroner i perioden, som også blir disponert i løpet av perioden. I økonomiplanperioden vil det bli tatt opp nye lån for 1 350,1 mill. kroner.

Investeringer 2010 med finansiering Investeringer med Investering Lån Moms- Avdrag Overf Bruk av Bruk av Mottatte Tilskudd fra Sum finansiering 2010 2010 ordinært komp lån fra kap.fond disp.fond avdrag på kommuner/ finansiering(Mill. kroner) invest NTE drift RUF utlån (RUF) andre 2010Investering adm. og stab 5,000 -4,800 -0,200 -5,000Investering utdanning 219,112 -210,348 -8,764 -219,112Investering tannhelse 13,000 -12,480 -0,520 -13,000Investering vei 282,200 -166,807 -4,129 -5,264 -84,300 -18,300 -3,400 -282,200Egenkapitalinskudd KLP 1,360 -1,360 -1,360Sum investeringer 2010 520,672 -394,435 -13,613 -5,264 -84,300 -19,660 0,000 0,000 -3,400 -520,672Kjøp av aksjer/andeler (RUF) 1,500 -1,500 -1,500Utlån næringsfond (RUF) 4,500 -2,000 -2,500 -4,500Sum finansiering 2010 526,672 -394,435 -13,613 -5,264 -84,300 -19,660 -3,500 -2,500 -3,400 -526,672

2.1.1 Skoleinvesteringer og tannklinikkerInvesteringene i utdanningssektoren følger av økonomiplanen 2009-12, med tillegg av forserte skoleinvesteringer slik som beskrevet i avsnitt 1.5 under utdanningssektoren. Investeringer i tannklinikker og utstyr, er beskrevet i avsnitt 1.5 under helse- og sosialsektoren.

2.1.2. Veginvesteringer og regionalt utviklingsfondSom følge av forvaltningsreformen og overtakelse av ansvaret for nye fylkesveger, er det i tråd med FT 09/65, Handlingsprogram for nye fylkesveger 2010-2013 (2019), budsjettert med 182,7 mill. kroner i nye veginvesteringer pr. år, dvs. 730,8 mill. kroner i perioden. I tillegg er veginvesteringer fra økonomiplanen 2009-12, videreført med til sammen 416,5 mill. kroner i perioden. Samlet investering i fylkesveger i perioden er 1 160,9 mill. kroner. Av dette er 337,2 mill. kroner i perioden finansiert med overføring fra driftsbudsjettet.

I regionalt utviklingsfond foreslås det kjøp av aksjer og andeler for 1,5 mill. kroner. I tillegg foreslås det utlån på 4,5 mill. kroner. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond for regional utvikling på 3,5 mill. kroner, samt forventede avdrag på utlån på 2,5 mill. kroner. Det er imidlertid viktig med et fleksibelt system, og den endelige fordelingen mellom utlån og kjøp av aksjer skjer i henhold til reell etterspørsel. Videre i økonomiplanperioden er det nødvendig med en nærmere gjennomgang av nivået på utlån/ kjøp av aksjer.

2.1.3 Egenkapitalinnskudd KLPPå investeringsbudsjettet foreslås det årlig bevilget 1,4 mill. kr i egenkapitalinnskudd i KLP. Egenkapitalinnskuddet inngår i pensjonsselskapets vedlikehold av pålagt egenkapital.

2.1.4 KapitalfondetDet er budsjettert med at fondet vil bli tilført midler fra salg av eiendommer i årene 2010-2012 med til sammen 28 mill. kroner. Budsjettert bruk av fondet i perioden utgjør samme beløp.

61

3. Driftsbudsjettet 2010-13Økonomiplan 2009-12 (FT 08/68), Økonomistrategi 2010-13 (FT 09/44), forslaget til statsbudsjett for 2010 og fylkesrådets senere vurderinger, ligger til grunn for framlagt forslag til årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-13.

Fylkestinget har i sak 09/44, Økonomistrategi 2010-13 gjort slikt vedtak: ”

” Økonomistrategi 2010-2013 tas til orientering.

1. Fylkestinget mener det er riktig å videreføre en profil som innebærer et fortsatt sterkt fokus på et høyt aktivitetsnivå og tiltak for å dempe effekten av finanskrisa i Nord-Trøndelag. I Nord-Trøndelag utgjør fylkeskommunen en stor og viktig innkjøper og leverandørutvikler. Framdrift i fylkeskommunenes investeringsplaner blir avgjørende viktig i ei tid hvor konjunkturene peker nedover og investeringer i privat sektor stopper opp.

2. Fylkestinget mener at fylkeskommunen må utnytte fullt ut den låneordning som regjeringen har bebudet for fylkeskommunene, ved overtakelse av nye fylkesveger.Fylkestinget er enig i fylkesrådets vurdering av at det over en viss tid vil det være naturlig å se den totale vegsatsinga under ett. Det er viktig å fjerne skillet mellom ”nye” og ”gamle” fylkesveger, og finne balansen mellom drift, vedlikehold og investeringer. Bare på den måten kan en få full effekt av pengene som brukes på veg og ferjedrift.

3. Videregående opplæring og tannhelse er blant fylkeskommunens viktigste tjenesteområder. Fylkestinget mener fortsatt at utdanning og tannhelse må prioriteres hvis budsjettbehandlingen gir oss mer penger enn forventet.

4. Fylkestinget er enig i Fylkesrådets beskrivelse av utfordringene innenfor Videregående opplæring. Fylkestinget støtter det påbegynte arbeidet med en gjennomgang av økonomistyringen innenfor videregående opplæring, og ser fram til svarene fra denne kartleggingen.

5. Kultur spiller en viktig rolle i det nordtrønderske samfunn. Det er viktig å videreføre en profil på kultursatsinga i Nord-Trøndelag som ivaretar kulturlivets særpreg i vår region. I vårt fylke skapes mye av den kulturelle identiteten innenfor amatørkulturen og frivilligheten. Amatørkulturen etterspør en kjerne av profesjonell kunst å bygge sine massemønstringer rundt. Fylkestinget mener at håndteringen av balansen mellom økt profesjonalitet og utvikling for det frivillige kultur- og idrettsliv må få stor oppmerksomhet.”

Saksutredningen kan for øvrig ses på nettet:

http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FT/FT09044Saksprot.htm

3.1 Salderingsstrategi for 2010-13Etter at forslaget til statsbudsjett for 2010, med midler til forvaltningsreformen og andre endringer i statsbudsjettet er hensyntatt, har vi i 2010 reelt omlag 26 mill. kroner mer å rutte med på fylkestingets budsjettområde enn det vi la til grunn for 2010 i økonomiplanen 2009-12. Hovedårsaken til dette er at vi får en vekst i frie inntekter i statsbudsjettet for 2010.

Vurderinger av fellesinntektene (fylkestingets budsjettområde) for perioden 2010-13 bygger på slike forutsetninger:

Midler som kommer til oss pga. forvaltningsreformen, er tilført sektorene med til sammen 234,6 mill. kroner, hvorav 215,1 mill. kroner er tilført Regional utvikling. I tillegg er 84,3 mill. kroner i forvaltningsreformpenger overført fra drift til investeringsbudsjettet til finansiering av nye fylkesveginvesteringer (noe momskompensasjon er også overført)

Generell vekst i frie inntekter blir litt høyere enn forventet i Økonomistrategi 2010-13

Inntektsforventninger er ikke lagt inn i det økonomiske opplegget62

http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2009/FT/FT09044Saksprot.htm

Svingninger i antall 16-18 år i perioden påvirker også våre frie inntekter, men endringer av telledato i inntektssystemet er ventet å avdempe økonomiske virkninger i forhold til tidligere

Vi bruker årlig fra om lag 24 til 44 mill. kroner av inntekter fra momskompensasjon fra investeringer i driften. Momskompensasjonsordningen blir endret fra 2010, slik at disse inntektene gradvis fases over fra drift til investeringsbudsjettet

Fylkestingets vedtak i sak 08/60 om ny utbyttemodell for NTE

Det er foretatt en nedjustering av sektorammene som varslet i Økonomistrategi 2010-13 pga. lavere prisstigning i 2009 enn det som lå til grunn for økonomiplanen 2009-12. Videre er det foretatt en nedjustering av pensjonsutgifter. Til sammen har dette gitt grunnlag for å løfte inn nye tiltak og sikre tjenesteproduksjon i sektorene for vel 32 mill. kroner i perioden 2010-13, i tillegg til forvaltningsreformen som tidligere omtalt. Endringer i sektorens driftsrammer fra opprinnelig budsjett 2009 til budsjett 2010, framkommer slik:

Endring i sektorenes driftsrammer fra opprinnelig B 2009 til B 2010Forklaring av avvik:

(mill. kroner) Endring fra Endring For Utg2009 til -10 Lønns- Reelle som valtn kutt Tekn SUM

B 2009 B 2010 i økplan pris- utg følge av reform effektiv isk for-2009-kr 2010-kr Avvik 2009-12 stigning økninger statsbudsj iseing endring klaring

Fylkesordf, FT 14,5 17,5 3,1 -0,3 0,3 1,0 -0,1 2,1 3,1Politisk virks/led/stab 87,3 88,4 1,1 2,4 1,5 -0,8 -2,1 1,1Utdanning 825,2 869,9 44,7 -13,2 29,4 15,0 5,7 18,2 -10,4 44,7Tannhelse/folkehelse 69,3 76,4 7,1 0,6 2,2 3,6 1,3 -0,6 7,1Kultur 54,6 56,3 1,7 -0,3 1,2 1,0 0,5 -0,7 1,7Regional utvikling 351,3 572,1 220,8 -3,6 8,1 4,0 215,1 -2,7 220,8Kontroll og tilsyn 4,9 5,0 0,1 0,2 0,0 0,1Sum sektorer 1 407,0 1 685,7 278,6 -16,8 43,7 26,1 6,2 234,6 -15,2 0,0 278,6

(Avskrivninger er ikke endra fra 2009 til 2010 og har ingen virkning i tabellen)

Innenfor de ulike sektorene må det i tillegg finnes dekning for en del tiltak og oppgaver som det anses som nødvendige å løse i 2010. Dette er nærmere beskrevet under den enkelte sektor.

3.2 Utfordringer etter planperiodenFra 2014 står overfor økonomiske utfordringer pga. frafall av momskompensasjonsinntekter i driften, etter hvert fallende renteinntekter fra NTE, økende utgifter til renter og avdrag m.m. Salderingsutfordringene på litt sikt kan framstilles slik:

3.3 Nærmere omtale av økonomiske forhold På fylkestingets budsjettområde føres opp bevilgninger til skatt, rammetilskudd (frie inntekter), renteinntekter, utbytte og garantiprovisjon fra NTE, konsesjonskraftinntekter og utgifter til renter og avdrag. Her foretas også budsjettering av momskompensasjon, avsetninger til disposisjonsfond og bruk av slike fond.

63

Salderingsutfordring 2014 - 2020 (mill.kr)

-34-37 -37 -39 -38 -38

-46-50,0

-45,0

-40,0

-35,0

-30,0

-25,0

-20,0

-15,0

-10,0

-5,0

0,0

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Fylkestingets budsjettområde er budsjettert slik for perioden 2010-13, jfr. også budsjettskjema 1A i innstillingen til vedtak (og vedlegg som viser tallene helt detaljert):

Fylkestingets budsjettområde vil totalt sett bli redusert fra 2010 til 2011 med om lag 11 mill. kroner. Dette har bl.a sammenheng med økte renter og avdrag. Fylkestingets budsjettområde vil bli ytterligere redusert med omlag 5 mill. kroner fra 2011 til 2012/13.

Som omtalt i avsnitt 3.3.2 så budsjetteres det i perioden også med en årlig bruk av mellom 24 - 44 mill. kroner i driftsbudsjettet av inntekter fra momskompensasjon fra investeringer, noe som er mulig pga. et ekspansivt investeringsbudsjett.

Utgiftene til renter og avdrag øker årlig med mellom 22- 26 mill. kroner til 2012, og deretter med om lag 6 mill. kroner fra 2012 til 2013. Fra 2009 til 2013 er økningen i renter og avdrag på vel 77 mill. kroner (pga. inflasjon er renteutgifter nedjustert tilsvarende prisstigningen for å få fram verdien i 2010-kroner).

For øvrig er det gjort noen mindre justeringer innenfor fylkestingets budsjettområde i forhold til økonomiplanen 2009-12.

En mer detaljert omtale av fylkestingets budsjettområde er gitt i punkt 5. Virkninger av forslaget til statsbudsjett for 2010, forvaltningsreformen m.m. er omtalt i det følgende.

3.3.1 Frie inntektera) Generell vekstI forhold til opprinnelig budsjett 2009, får vi en oppgavekorrigert realvekst i frie inntekter for 2010 på 29 mill. kroner (jfr. kommentarer under tabellen i avsnitt 5). I forhold til nivået på våre frie

64

FT budsjettområde 2010-13 Budsjett Budsjett(Mill. 2010-kroner. 2009-kr i 2009) 2009 2010 2011 2012 2013

Frie inntekter (skatt+rammetilskudd) 1 250,9 1 638,9 1 628,4 1 630,3 1 635,1

Momskompensasjon (drift) 32,8 50,6 50,6 50,6 50,6Utgiftsmoms (drift) -32,8 -50,6 -50,6 -50,6 -50,6Momskompensasjon (investeringer) 52,5 68,1 75,4 50,0 29,9Overføring inv. regnskap (moms) -13,6 -30,2 -30,0 -23,9Avsetninger (moms) -27,8 -30,0 -15,8Bruk av disposisjonsfond (moms) 4,8 0 6,9 23,6 38,4Sum disposisjoner moms 29,5 24,5 36,3 43,6 44,4Renteinntekter NTE 140,0 139,7 135,9 132,2 128,6Konsesjonskraftinntekter 11,9 9,0 11,9 11,9 11,9Garantiprovisjon NTE 10,9 10,7 10,0 9,8 9,7Utbytte NTE 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0Sum midler fra NTE 182,8 179,4 177,8 173,9 170,2Avsetninger (veg) -20,0 -20,0 -20,0 -20,0 -20,0Bruk av disposisjonsfond, vei 0,9 3,5 7,1 11,2 15,3Netto avsetning bruk dispfond, vei -19,1 -16,5 -12,9 -8,8 -4,7Renteinntekter 6,5 6,7 6,4 6,5 6,4Renteutgifter (ekskl. byggelånsrenter) -42,8 -57,6 -75,2 -86,5 -90,1Rentekompensasjon skolebygg 0,9 3,7 5,0 5,0Rentekompensasjon nye fylkesveier 2,1 5,5 9,2 12,9Avdrag -54,0 -65,3 -70,9 -81,8 -84,3Sum renter og avdrag -90,3 -113,2 -130,5 -147,7 -150,1Overføring til investeringsbudsj (veg) -84,3 -84,3 -84,3 -84,3Bruk av disposisjonsfond 3,6 3,4 3,4 3,4 0,0Motpost avskrivninger 49,5 53,4 56,3 59,2 59,2Sum fylkestingets budsjettområde 1 406,9 1 685,6 1 674,6 1 669,6 1 669,7

Økonomiplan

inntekter i 2009 etter at revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble framlagt i mai, så er realveksten fra 2009 til 2010 på knapt 11 mill. kroner (jfr. kommentarer under tabellen i avsnitt 5).

Realveksten i 2010 i forhold til 2010 i økonomiplanen 2009-12, er 32 mill. kroner (etter at økonomiplantallene er oppgavekorrigert og prisjustert med 3,1%).

Realveksten er vår andel av en generell økning i frie inntekter for alle fylkeskommunene på 500 mill. kroner, (når frie inntekter på 1 mrd. kroner som følge av forvaltningsreformen holdes utenom) i forhold til nivået i revidert nasjonalbudsjett 2009 (som er det tidspunktet som staten beregner veksten i forhold til i forslaget til statsbudsjett. For øvrig ble skatteanslaget for landet for 2009 oppjustert med 55 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett i juni og skatteanslaget er økt ytterligere med 250 mill. kroner i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet). Dette er et høyere anslag enn det som lå til grunn for Økonomistrategi 2010-13, som bygde på opplysningene i kommuneproposisjonen for 2010. Kommuneproposisjonen ga oss grunn til å anta at veksten for fylkeskommunene kunne bli på nivå med videreføring av frie inntekter i tiltakspakken (240 mill. kroner) fra 2009 til 2010 (ekskl. forvaltningsreformen).

Omlag 190 mill. kroner av veksten i 2010, har staten forutsatt går til videreføring av det midlertidig økte lærlingetilskuddet som kom i 2009 i forbindelse med regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen i januar 2009.

I statsbudsjettet for 2010 er det opplyst at Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene knyttet til demografisk utvikling i kommunesektoren til om lag 1,5 mrd. kroner i 2010. Beløpet er ikke fordelt på fylkeskommuner og kommuner. TBU har de siste årene ikke lagt fram prognoser for utgiftsbehovet på lengre sikt, bl.a på grunn av usikkerheten i befolkningsframskrivningene fra SSB.

Statens anslag for frie inntekter samlet for fylkeskommunene i 2010 er 48,361 mrd. kroner, fordelt med 22,0 mrd kr. på skatt og 26,361 på rammetilskudd. Nivået i vedtatt statsbudsjett for 2009 i 2009-kr samlet for fylkeskommunene var 38,909 mrd. kr. i sum frie inntekter, fordelt med 21,050 mrd på skatt og 17,859 mrd. kroner på rammetilskudd (økonomiplan 2009-12 bygger på dette nivået).

b) Tap pga. befolkningsutviklingNord-Trøndelag er en av de fylkeskommuner som taper frie inntekter pga. befolkningsutviklingen. Dette fordi vår befolkningsutvikling ligger under landsgjennomsnittet. I perioden 2005-09 har vi hatt et tap på til sammen 30 mill. kroner (det vises også til omtale i pkt. 3.3.5 om endringer i inntektssystemet). I den perioden har vi hatt en befolkningsvekst på 1,8 prosent, mens landet har hatt en vekst på 4,2 prosent. I perioden 2005-09 har antall 16-18 åringer hos oss økt med 8,3 prosent, mens landet har hatt en økning på 11,8 prosent.

For perioden 2010-13 har vi lagt befolkningsprognosen Middels nasjonal vekst fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) pr. juni 2009, til grunn for vår prognose for de frie inntektene. Denne prognosen viser litt lavere vekst i folketallet enn den forrige prognosen fra SSB pr. mai 2008 som lå til grunn for økonomiplan 2009-12.

65

Befolkningsprognosen pr. juni 2009 viser at vi vil få en generell befolkningsvekst på om lag 0,5 prosent fra 2010-2020, og at landet vil få en vekst på om lag 1 prosent pr. år i gjennomsnitt i samme periode. For aldersgruppen 16-18 år, så er bildet mer sammensatt, jfr. følgende framstilling:

For aldersgruppen 16-18 år viser prognosen at vi får en nedgang på 1,7 prosent fra 2009 til 2010, mens landet får en nedgang på 0,1 prosent. I årene 2011-2012 vil vi få en liten økning, og denne er omtrent som for landet. I 2013 vil vi få en økning på 2,4 prosent, og landet en økning på 1,2 prosent. Fra 2014 og til 2020 vil antallet bli redusert, og vår nedgang vil være relativt sterkere enn for landet, med unntak for 2017. Svingingene opp og ned i årene framover representerer utfordringer både økonomisk og organisatorisk for organisasjonen.

3.3.2 MomskompensasjonsordningenFra 2010 skal inntekter fra momskompensasjon fra investeringer ifølge forskrift budsjetteres i investeringsbudsjettet, gjennom overføring fra driftsbudsjettet. I 2010 skal minst 20% overføres (2011 minst 40% osv). Etter en slik opptrapping over fem år skal all momskompensasjon fra investeringer ifølge forskrift budsjetteres i investeringsbudsjettet fra og med 2014.

Til sammen 223,4 mill. kroner mottas i kompensasjon i fireårsperioden. Av dette overføres 97,7 mill. kroner til investeringsbudsjettet i årene 2010 – 2013. 125,7 mill. kroner blir igjen i driften. Av dette foreslås 45,8 mill. kroner avsatt til disposisjonsfond i årene 2010-11, i tillegg til en forutsatt avsetning i 2009 på 27,8 mill. kroner. I perioden disponeres 68,8 mill. kroner fra det samme disposisjonsfondet. Vi bygger opp fondet av egne midler, og det vil derfor være undergitt regnskapsforskriftens regler om stykning dersom et regnskapsmessig underskudd skulle oppstå ved årets slutt.

Omlag 24-44 mill. kroner av inntekter fra ordningen blir årlig brukt i driftsbudsjettet (til sammen 148,7 mill. kroner i perioden), jfr. ”Sum disposisjoner moms” i foranstående tabell.

2013 vil være siste året vi kan benytte midler fra ordningen i driftsbudsjettet, og dette året vil vi også bruke vel 44 mill. kroner i driften ved å bruke opp hele fondet som er bygd opp tidligere år. Fra 2014 vil vi ikke ha slike midler å bruke i driftsbudsjettet, noe vil representere en salderingsmessig utfordring i neste økonomiplan. Jfr. også omtale og illustrasjon i pkt. 3.2.

66

Endring i folketall i landet og Nord-Trøndelag. Prognose middels nasjonal vekst

-3,0

-2,0

-1,0

0,0

1,0

2,0

3,0

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

End

ring

i pro

sent

fra

året

før

16-18 år NT16-18 år landetFolketall NTFolketall landet

3.3.3 SkattørenI SB 2009 foreslås den fylkeskommunale skattøren å stå uendret på 2,65 % , noe som er lagt til grunn i innstillingens punkt 1.

3.3.4 Forvaltningsreformen fra 01.01.2010I statsbudsjettet for 2010 kommer de nye bevilgninger som følger av forvaltningsreformen som trer i kraft 01.01.2010, herunder midler til overtakelse av nye fylkesveger og ferjer. I rammetilkuddet mottar vi 141,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger, 64,3 mill. kroner til investeringer, 42 mill. kroner i generell styrking, 47 mill. kroner til ferjer og 0,9 mill. kroner i NOx-avgift til nye ferjer, til sammen 295,6 mill. kroner. Av dette er 215,1 mill. kroner tilført driftsrammen for regional utvikling, mens 80,5 mill. kroner er overført fra driftsbudsjettet (sammen med 3,8 mill. kroner i momskompensasjon) til finansiering av veginvesteringer. Til finansiering av en momskompensasjonsordning i tilknytning til de vegene som overtas, har staten trukket oss for 18,9 mill. kroner (trekket er hensyntatt i tallene som er oppgitt innledningsvis). Imidlertid har vi budsjettert med at vi skal få inn momskompensasjon for om lag samme beløp (hvorav 6,4 mill. kroner kommer som moms fra veginvesteringer).

I tillegg innføres en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene, der vi etter søknad vil kunne motta dekning for renter for et årlig lånebeløp på inntil 92 mill. kroner. Det budsjetteres med at vi skal utnytte denne ordningen fullt ut i perioden.

Som følge av forvaltningsreformen mottar vi 18,2 mill. kroner til drift av fagskoler, noe som tilsvarer nivået vi mottok som øremerket tilskudd i 2009. Dette er en særskilt fordeling som gjelder for 2010, og som senere kan bli endret. Vi har budsjettert med dette nivået i hele planperioden i utdanningssektoren, og er innstilt på et samarbeid med andre fylker for å sikre videre finansiering av våre fagskoler.

Som følge av forvaltningsreformen mottar vi 1,3 mill. kroner til partnerskap for folkehelse, som er tilført driftsrammen for helse og sosialsektoren.

3.3.5 Endringer i inntektssystemet Den fordelingen av midler til veger som er omtalt ovenfor, skjer i rammetilskuddet etter en særskilt fordeling i perioden 2010-13. Innenfor dette tidsrommet ser man for seg at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter skal kunne håndteres.

Et nytt inntektssystem som følge av forvaltningsreformen med en ny kostnadsnøkkel er utsatt til kommuneproposisjonen for 2011, men noen endringer i inntektssystemet kommer med virkning fra 2010. Det gjelder ordningen med oppdatering av innbyggertall midt i budsjettåret som avvikles, og erstattes av at innbyggertall pr. 1. juli året før budsjettåret legges til grunn. Denne endringen omfatter innbyggertilskudd og utgiftsutjevning, men ikke inntektsutjevningen som fortsetter som før. Befolkningsendringer vil etter dette påvirke økonomien et halvt år senere enn i tidligere ordning, noe vi regner med vil redusere våre årlige tap av frie inntekter som følge av befolkningsutviklingen.

Fra 2010 innføres et nytt inntektsgarantitilskudd (INGAR), som erstatter overgangsordningen og som skal sikre at negativt avvik i vekst fra landsgjennomsnittet, ikke skal overstige 100 kr. pr. innbygger. Videre er om lag halvparten av skjønnsmidlene overført til innbyggertilskuddet fra 2010.

Ettersom kommunene i Namdalen fra 2008 er innvilget Nord-Norge og Namdalstilskudd, forventer fylkesrådet at det nye inntektssystemet for fylkeskommunene gir oss samme vilkår for disse delene av fylket. Som omtalt i økonomiplanen 2009-12, så kan dette tilskuddet utgjøre vel 36 mill. kroner (basert på vilkår som i Nordland).

3.4 Pensjon

67

I økonomiplanen er det budsjettert med at vi skal ha dekning for beregnet normalnivå på pensjonsutgiftene både i Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Dette normalnivået skal dekke den regnskapsmessige belastningen av netto pensjonskostnad (ekskl. arbeidstakers andel), og de regnskapsførte premieavvik tilbake til 2002 da ny forskrift begynte å gjelde. I tråd med nevnte forskrift blir premieavviket (forskjellen på innbetalt premie og netto pensjonskostnad) regnskapsført over 15 år. Beregning av vårt normalnivå for 2010-13 er forbundet med usikkerhet, da forutsetningene som pensjonsselskapene bruker i sine beregninger, justeres noe og oppdateres underveis.

Vår totale premiebetaling omfatter en del som selskapene beregner av lønnsmassen (aktive ansatte) og en del som beregnes av forsikringsfondet (oppsatte rettigheter og pensjonister). I vår budsjettering er begge deler tatt hensyn til gjennom satsen som beregnes av budsjettert lønnsmasse. Dette er en standard sats for virksomhetenes budsjett og regnskapsføring av pensjonskostnadene for egne ansatte og for pensjonister.

3.4.1 Kommunal Landspensjonskasse (KLP)I sektorenes rammer er det dekning for en premiesats på 14 % i hele planperioden i fellesordningen, dvs. et samla normalnivå på om lag 29 mill. kroner pr. år ekskl. arbeidsgiveravgift. Dette er litt lavere enn i forrige økonomiplan. Som følge av dette er sektorens rammer nedjustert med 1 mill. kroner i forhold til nivået i økonomiplanen 2009-12.

3.4.2 Statens pensjonskasse (SPK)I sektorenes rammer er det dekning for en premiesats på 9 % i hele planperioden, dvs. et samla normalnivå på omlag 36 mill. kroner pr. år ekskl. arbeidsgiveravgift. Utdannings-sektorenes rammer er justert ned med 7 mill. kroner i forhold til nivået i økonomiplan 2009-12.

3.5 Lønns- og prisstigningLønns- og prisstigningen i budsjett 2010 og økonomiplan 2010-13 er basert på lønns- og prisstigning i forslag til statsbudsjett.

Lønns- og prisstigning av skatt, rammeoverføring og inntektsutgjevning er i budsjettforslaget vurdert under ett i forbindelse med fastsetting av de frie inntektene.

Denne oversikten viser de satsene som er benyttet:

Type utgift/ inntekt 2010-13HP 0 Lønn (lærere og adm.) 3,5%

HP1, 2 Kjøp av varer og tjenester 2,4%Intern husleie (11903) og ledige lokaler (11904) 0Interne overføringer 129xx 0

HP 3 Kjøp av tjenester som erstatter f. kommunal tjeneste-produksjon (vektet 65 % lønn og 35 % KPI) (kommunal deflator) 3,1%

HP 4 Overføringer (vektet 65 % lønn og 35 % KPI) 3,1%Komp. for mva anskaffelser i driftsbudsjettet (14291)(14292) 2,4%Regnskapsmessig overf. mellom virksomheter (4304), overføring til egne foretak og særbedrifter samt utviklingsmidler (14800-14899) 0Støtte politiske partier (14721) 3,1%Til disposisjon (14902) 3,1%Utviklingsmidler (14904-14906) 0Spesielt: 801000.77501.14727 og 801000.79005.14722 0

HP 5 Finansutgifter/ transaksjoner 0Konto 15702 overf til inv. 0

68

HP 6 Salgsinntekter 3,1%Fordelte utgifter (16901-16999)(med unntak av ansvar 701000) 0Spesielt: 132000.43001.16901 0

HP 7 Refusjoner 3,1%Øremerkede statstilskudd (17024) (med noen få unntak under ansvar 80 og 70 og 72) 3,1%Interne overføringer (179*) 0Komp. for mva anskaffelser i driftsbudsjettet (17291) (inntekt) 2,4%Komp. For mva anskaffelser i investeringsbudsjettet (17281) (inntekt) 2,4%

HP 8 Overføringer 2,4%Skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning. Vektet 65% lønn og 35% KPI,(kommunal deflator) 3,1%Konsesjonskraftinntekter (18902) og overføring fra EU (18903)

HP 9 Finansinntekter/ transaksjoner 3,1%

Spesielt:

Regionalt utviklingsfond (utg/innt) (Vektet 65% lønn og 35% KPI (kommunal deflator) 3,1%

Investeringsbudsjettet er prisjustert med 3,1 %.

Gjennomsnittssatsen for sektorene vil variere mht. hvor stor andel av budsjettet som er utgifter til lønn og andre utgifter. Sektorene vil derfor i praksis ha noe ulik samlet prisstigningsfaktor.

4. Driften i 2009Det vises til egen sak om driftsrapport, fylkestingsrapport 2/2009 som kommer til politisk behandling samtidig med årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-13.

5. Fylkestingets budsjettområdeI dette avsnittet følger en mer detaljert omtale av inntekter og utgifter under fylkestingets budsjettområde, jfr. avsnitt 3.3.

5.1 Frie inntekterI perioden 2010-13 er de frie inntektene budsjettert i tråd med forslaget til statsbudsjett for 2010, slik:

Frie inntekter 2010-13 Budsjett Budsjett Ø k o n o m i p l a n(Mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013Rammetilskudd 697,3 1 063,7 1 056,8 1 061,8 1 069,7Inntektsutjevning 111,1 117,6 118,0 118,4 118,7Skatteinntekter 442,5 457,6 453,6 450,1 446,7Sum frie inntekter 1 250,9 1 638,9 1 628,4 1 630,3 1 635,1

For årene 2011 – 2013 bygger tallene på samme nivå på frie inntekter som i 2010, bare justert for forventede befolkningsendringer i Nord-Trøndelag og i landet for øvrig.

VekstberegningerTallene for 2009 viser opprinnelig budsjett og er i 2009-kroner, mens tallene for 2010 – 2013 er i 2010-kroner. For å finne et tall for 2009 som er sammenlignbart med 2010, må man korrigere for endringer i oppgaver i forhold til 2009. Dessuten må man korrigere for ulikt prisnivå.

69

Endringer i oppgaver utgjør til sammen 320,2 mill. kroner, og består av forvaltningsreformen med 315,1 mill. kroner (hvorav 42,0 mill. kroner er generell styrking i frie inntekter i tilknytning til veg), økt lærlingetilskudd med 6,4 mill. kroner, større trekk for elever i statlige og private skoler, samt justeringer i tallene for kompensasjon av NOx-avgift og læremidler (minus 1,3 mill. kr.). Dette er i samsvar med statens regnemåte i Beregningsteknisk dokumentasjon til inntektssystemet (Grønt hefte for 2010), sammenholdt med samme dokumentasjon for 2009.

Våre beregninger avviker noe fra tallene i statsbudsjettdokumentet (Grønt hefte), fordi vi benytter en egen befolkningsprognose for 2010, jfr. omtale i avsnitt 3.3.1 punkt c), mens statens beregninger bare bygger på befolkningstall pr. 01.01.2009.

Beregning i forhold til opprinnelig budsjett for 2009Sum frie inntekter i opprinnelig budsjett (1250,9 mill. kr.) påplusset oppgaveendringer for 2010, blir 1571,1 mill. kroner. Prisjustert med statens sats for prisomregning på 3,1% blir beløpet 1.609,8 mill. kroner . Budsjetterte frie inntekter i 2010 er 1.638,9 mill. kroner. Realvekst fra opprinnelig budsjett 2009 til 2010 blir da (1.638,9 – 1.609,8 =) 29 mill. kroner. Da er generell styrking i frie inntekter (42 mill. kr.) regnet med som kostnad for oppgaveendring.

Beregning i forhold til revidert budsjett for 2009 tilsvarende RNBStatens vekstanslag for 2010 i statsbudsjett 2010, sammenligner imidlertid nivået på frie inntekter i forhold til revidert nasjonalbudsjett (RNB) i 2009. Våre frie inntekter beregnet i henhold til RNB med regjeringens tiltakspakke som kom i januar, endelige befolkningstall pr. 01.01.09, revidert nasjonalbudsjett m.m., blir da et nivå på 1.268,6 mill. kroner. Når dette nivået korrigeres for oppgaveendringer som ovenfor nevnt (320,2 mill. kr.), og prisjusteres med statens sats på 3,1%, blir beløpet 1.628,1 mill. kroner. I forhold til dette sammenligningstidspunktet (RNB 2009), blir realveksten til 2010 (1.638,9 - 1.628,1 =) 10,9 mill. kroner. Da er generell styrking i frie inntekter (42 mill. kr.) regnet med som kostnad for oppgaveendring. Medregnet denne styrkingen er realveksten 52,9 mill. kroner.

Beregning i forhold til 2010-anslaget i økonomiplan for 2009 - 2012Sammenlignet med 2010 i økonomiplanen 2009-12, er vår realvekst i 2010 på 32 mill. kroner. Dette beløpet framkommer når frie inntekter for 2010 fratrekkes frie inntekter i 2010 i økonomiplanen, etter at disse er prisjustert til 2010-nivå, og oppgavekorrigert som ovenfor.

5.2 MomskompensasjonDet vises til omtale i avsnitt 3.3.2.

5.3 Renteinntekter og utbytte fra NTE Holding asFylkestinget vedtok en ny utbyttemodell for NTE Holding AS i sak 08/150 (oktober 2008). Aksjekapital på til sammen 2 mrd kroner ble da vedtatt konvertert til ansvarlig lån. Konverteringen gjennomføres i 2009. Det avtales en fast rentesats over 5 år. For å få en jevn og forutsigbar kontantstrøm, avtales annuitetslån med nedbetalingstid på 50 år. I tillegg utbetales utbytte i henhold til utbyttemodell. I påvente av gjennomført konvertering, er det vedtatt utbetalt et ekstraordinært utbytte.

I tråd med dette er det ført opp renteinntekter på 140 mill. kroner pr. år. Det samme nominelle beløpet er ført opp i alle årene t.o.m. 2013. På grunn av inflasjon må beløpene i 2011 – 2013 nedjusteres tilsvarende prisstigningen, for å få fram verdien i 2009-kroner.

NTE betaler også avdrag. Slike avdrag er å anse som kapitalinntekt, og føres i investeringsbudsjettet. Avdrag utgjør omlag 5 mill. kroner pr. år i starten og er inntatt i oversiktene over finansiering av investeringer (i avsnitt 2.1).

70

I tillegg til renter og avdrag for ansvarlig lån, tas det ut et resultatbasert utbytte til avsetning til et vegfond. I tråd med dette er det i årene 2010 - 13 ført opp et utbytte på 20 mill. kroner. Dette nivået er et budsjettemessig forsiktig anslag, og ikke uttrykk for at man ikke tar sikte på å ta ut maksimalt utbytte i henhold til utbyttemodellen. Selskapets resultater de siste årene tilsier et utbytte som normalt overstiger anslaget i vårt budsjett.

Utbyttet avsettes på et disposisjonsfond (vegfond), etter at renter og avdrag på økte veginvesteringer er dekket (dvs. investeringer ut over nivået i 2008 på 46,1 mill. kroner). I tilfelle regnskapsmessig underskudd i fylkeskassen, vil denne avsetningen kunne måtte reduseres eller strykes for å redusere underskuddet. Det framgår av regnskapsreglene som gjelder for kommuner og fylkeskommuner. En annen grunn til av avsetningen vil måtte vurderes redusert, er i tilfelle maksimal godkjent rentesats fra skattemyndighetene blir lavere enn det som er lagt til grunn når utbyttemodellen ble vedtatt. Da blir sum renter og avdrag lavere enn forutsatt, og da er det naturlig å vurdere om noe av utbyttet skal gå inn i den ordinære driften.

Følgende beregning er gjort med et årlig utbytte på 20 mill. kroner som eksempel: Da renter og avdrag av økte veginvesteringer er relativt beskjedne de første årene, vil vegfondet akkumulere beløp, inntil det i 2014 da vil være på omlag 66 mill. kroner. Deretter vil utgifter til renter og avdrag overstige utbyttet slik av vegfondet reduseres til det er oppbrukt i år 2019.

Med de forutsetninger som så langt er lagt til grunn, vil utgifter til renter og avdrag på økte veginvesteringer nå en topp i 2020 med omlag 45 mill. kroner pr. år.

5.4 Konsesjonskraftinntekter I økonomiplanen 2009-12 er det budsjettert med konsesjonskraftinntekter på 11,9 mill 2009-kroner på fylkestingets budsjettområde, og 6,46 mill. 2008-kroner på Regional utvikling; til sammen 18,4 mill. kroner. Konsesjonskraftinntektene for 2009 blir kun ca 15,5 mill kroner, etter vesentlig reduksjon i energiprisene etter finanskrisen høsten 2008. Konsesjonskraftinntekten for 2010 antas å bli som for 2009. Konsesjonskraftinntektene for 2011-13 er videreført som i forrige økonomiplan; slik:

Konsesjonskraftinntekter Budsjett Budsjett Økonomiplan 2010 - 13(Mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013FT budsjettområde 11,9 9,0 11,9 11,9 11,9Regional utvikling 6,46 6,46 6,46 6,46 6,46Sum 18,4 15,5 18,4 18,4 18,4

Fylkeskommunen mottar verdien av den konsesjonskraften som ikke benyttes i kraftkommunene. Konsesjonskraftutbetalingene bygger på et prisregime knyttet til notert markedspris (NordPool) etter nærmere bestemmelser. Hvordan dette slår ut, er alltid markedsmessig usikkert. Prisfallet på el fra høsten 2008 viser usikkerheten i prisanslagene. Inntektsanslaget reduseres derfor for 2010. For 2011 er markedsforventningene en forsiktig økning. Dette nivå holdes videre i økonomiplanperioden.

5.5 Garantiprovisjon fra NTEFylkestinget har vedtatt å garantere for lån som NTE Holding AS overtar i forbindelse med omdanningen av NTE. Samlet garantert lånemasse var 2328 mill. kroner ved overføringen i juni 2007. Lånemassen, og dermed det faktiske garantiansvaret, reduseres i takt med avtalt nedbetaling av de aktuelle lånene. Fylkestinget har også fastsatt en garantiprovisjon på 0,5 % av lånesaldo ved utgangen av året. Fem obligasjonslån på i alt om lag 50 mill. kroner (ved siste

71

årsskifte) ble ikke overført. Det legges opp til at disse lånene overtas av fylkeskassen, og bokføres der. Inntektsanslaget er økt noe i forhold til nivået i økonomiplanen 2008-11.

5.6 Overføringer til investeringsbudsjettetMomskompensasjon fra investeringer skal etter forskrifter føres i driftsbudsjettet brutto, og pålagt beløp deretter overføres fra drift- til investeringsbudsjettet. Disse føringer går fram av vedlegget i avsnitt 9, som viser fylkestingets budsjettområde detaljert. Momskompensasjon fra investeringer er omtalt nærmere i avsnitt 3.3.2.

5.7 Avsetning til disposisjonsfondI 2010 og 2011 foreslås inntekter fra momskompensasjonsordningen for investeringer avsatt på disposisjonsfond med 45,8 mill. kroner.

Til et eget vegfond foreslås det avsatt 42,9 mill. kroner i perioden 2010-13, jfr. omtale i avsnitt 5.3.

5.8 Bruk av disposisjonsfondDet foreslås brukt 10,2 mill. kroner av disposisjonsfondet i perioden. Fondet vil bli brukt opp i 2012.

I tillegg budsjetteres det med bruk av 68,9 mill. kroner i perioden av disposisjonsfond bygget opp av midler fra momskompensasjonsordningen fra investeringer, jfr. omtale i avsnitt 3.3.2.

5.9 Renteinntekter, renteutgifter og avdrag

5.9.1 Andre renteinntekter Andre renteinntekter består av renteinntekter fra bankinnskudd samt refunderte renter i forbindelse med den statlige låneordningen for skolebygg. Renter fra fond hvor rentene er bestemt tillagt fondet, er trukket fra her. Det forutsettes renteinntekter på 6,5 mill. kroner hvert år i perioden. Dette er samme nivå som i økonomiplanen 2009-12. Dersom investeringslån opptas lenge før pengene brukes, oppstår det ekstra renteinntekter, men også ekstra renteutgifter. Netto renteutgift endres imidlertid ikke vesentlig.

5.9.2 Renter og avdrag 2010-13 Med utgangspunkt i faktiske låneopptak ved utgangen av 2009 og de foreslåtte investeringer i økonomiplanperioden, er det utarbeidet følgende rente- og avdragsberegning som er lagt til grunn for økonomiplanperioden 2010-13 (deflatert):

Forutsetningene som rente og avdragsberegningene er utarbeidet fra; se vedlegg bak i dokumentet.

72

Renter og avdrag Oppr. Bud. Budsjett(Mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013Renter -42,8 -57,6 -75,2 -86,5 -90,1Avdrag -54,0 -65,3 -70,9 -81,8 -84,3Sum renter og avdrag -96,8 -122,9 -146,1 -168,3 -174,4

Økonomiplan 2009 - 12

Renter av bankinnskudd Oppr. Bud. Budsjett(Mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013Renter 6,5 6,7 6,4 6,5 6,4


5.10 Avskrivninger av varige driftsmidler Føring av avskrivninger er en teknisk postering med motpost under fylkestingets budsjettområde. Dette betyr at budsjettering av avskrivninger ikke vil påvirke fylkeskommunens netto budsjettmessige resultat (budsjettbalansen), men vil påvirke sektorenes netto budsjettrammer. Avskrivningene i 2010 er satt på samme nivå som for 2009. Fylkesrådet har fullmakt til å endre avskrivningsbeløpet for 2010 og sektorfordelingen av dette beløpet i løpet av året, i samsvar med budsjettreglementet.

Avskrivninger av varige driftsmidler skal belastes de funksjoner (tjenester) hvor driftsmidler anskaffes og slites. Med varige driftsmidler menes anskaffelser av bygninger og utstyr/maskiner som har en anskaffelseskost over 100.000,- og levetid på over 3 år. Avskrivningene skjer etter lineær metode, dvs. jevnt over objektets levetid. Starttidspunktet for avskrivningene er året etter at investeringsobjektet er tatt i bruk, dvs. investeringsobjekter som er kjøpt/ferdigbygd og benyttet i 2009, avskrives først i 2010.

Forskriftene setter ingen krav til å vise avskrivninger i økonomiplanen, men stiller slikt krav til årsbudsjettet.

Forskriften hjemler følgende avskrivningsgrupper, inndelt etter anskaffelsenes levetid.

5 år EDB-utstyr, kontormaskiner m.v. 10 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler 20 år Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg,

pumpestasjoner, forbrenningsanlegg m.v. 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett (VA) m.v. 50 år Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, aldershjem, institusjoner,

kulturbygg, kirker og brannstasjoner m.v.

Som hovedregel blir avskrivninger på utstyr belastet tilsvarende funksjon (i driftsregnskapet/budsjettet) som utstyret er anskaffet på i investeringsregnskapet/budsjettet. Når det gjelder bygninger er det definert egne funksjoner i utdanning hvor man belaster med avskrivninger. Dette er såkalte fellestjenester.

73

40,1

45,5

42,8

54,0

57,6

65,3

75,2

70,9

86,5

81,8

90,1

84,3

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Mill

. kro

ner

Regn 2008 OB 2009 2010 2011 2012 2013

Renter og avdrag 2010 - 2013 (mill. 2010 kr.)

Avdrag

Renter

5.11 Ubrukte bevilgninger og overskridelserDet vises til omtale i avsnitt 8.3.2, jfr. innstillingas punkt 5.

6. Låneopptak, langsiktig gjeld, likviditet, fond og garantiansvar6.1. Langsiktig gjeld og låneopptak 2010-13Under de forutsetninger som er nevnt i vedlegg i avsnitt 9.2 Renter og avdrag – forutsetninger (renter og avdrag er ikke deflatert), opptatte lån tom. 2009, og budsjetterte låneopptak for årene 2010-13, får vi følgende lånegjeld for fylkeskommunen i økonomiplanperioden (ekslusive NTE):

1287

16481864

1990

0

500

1000

1500

2000

2500

2010 2011 2012 2013

Lånegjeld pr 31.12.XX (mill. kr.)

Nedenstående oversikt viser budsjettert gjeldsutvikling for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Etter at NTE har skiftet status til as, er ikke selskapets gjeld en del av fylkeskommunens ansvar (mill. kroner)

Gjeldsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013IB 782,603 957,822 1 286,996 1 647,535 1 863,665+ Låneopptak 229,224 394,474 433,164 302,071 217,108- Avdrag -54,005 -65,300 -72,625 -85,941 -90,763Lånegjeld 31.12 957,8 1 287,0 1 647,5 1 863,7 1 990,0

74

6.2 FondDet er forutsatt følgende avsetninger til/bruk av fond i økonomiplanperioden:FOND Budsjett Budsjett(mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013Avsetning til driftsfond (Drift/MVA) 27,8 30,0 15,8 0,0 0,0Avsetning til driftsfond (Drift/Vei) 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0Bruk av ubundet driftsfond (Drift) -3,6 -3,4 -3,4 -3,4 0,0Bruk av ubundet driftsfond (Drift/MVA) -4,8 0 -6,9 -23,6 -38,3Bruk av ubundet driftsfond (Drift/Vei) -0,9 -3,5 -7,1 -11,2 -15,3Avsetning til kap.fond 65,0 15,0 3,0 10,0Bruk av kap.fond -68,3 -18,3 -6,3 -10 0,0Bruk av avsetninger -1,4 -1,4 -1,4 -1,4 -1,4Bruk av avsetninger RUF -3,5 -3,5 -3,5 -3,5 -3,5

Økonomiplan 2010-13

75

6.3 GarantiansvarNord-Trøndelag fylkeskommune har totalt følgende garantiansvar pr. 31.12.08 (kr.):Garantioversikt for Nord-Trøndelag fylkeskommune pr. 31.12.2008

Kreditorer / långivere Lånenummer Garanti gitt til Formål Andel Rest garanti Utløpsdato

KLP forsikring 010330331Nord-Trøndelag Idrettskrets Refinansiering 100 % 110 211 30.06.2009

KLP forsikring 010343141 Bakketun forlkehøgskole

Refinansiering 100 % 1 170 000 30.06.2013

Den Norske Bank ASA 74608076917 Fylkets Hus AS Refinansiering 100 % 29 624 000 28.04.2020Den Norske Bank ASA 82108063552 Namdal

BomveiselskapRefinansiering 100 % 218 000 000 01.12.2021

Kommunalbanken 20030585 Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS

Refinansiering 50 % 3 063 935 26.07.2015


Refinansiering 50 % 1 691 655 01.10.2015


Museums-deponi 100 % 5 633 320 02.08.2021

Kommunekreditt Norge AS 60041009551 Steinkjerhallen AS Refinansiering 40 % 1 204 146 16.12.2018

Kommunekreditt Norge AS 10469 Trøndelag Bomveiselskap AS

Refin. DNB (E6 Stjør-Tr.heim)

20 % 0 Innfridd 27.6.2008

Sparebank 1 Midt-Norge 42026489088 Forretningssak (fylkesrådet)

Garanti kreditt 2 000 000 Sidesikkerhet, vilkår

Sparebank 1 Midt-Norge 42026242570 Egge Museum Jekta Pauline 50 % 272 220 07.11.2015

SUM 2008 før garantier NTE - Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS 262 769 487

SUM 2007 279 095 077ENDRING 2008 16 325 590

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS:

KLP forsikring 030358411 NTE Holding AS Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon

100 % 15 750 000 07.03.2010 (Oppr. lån kr. 90.000.000)

KLP forsikring 030338562 NTE Holding AS Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon

100 % 120 000 000 07.03.2010 (Oppr. lån kr. 150.000.000)

Kommunalbanken AS 20040379 / 20080001

NTE Holding AS Overgang FKF til AS. Selvsk.kausjon

100 % 1 300 000 000 17.12.2014

Kommunalbanken AS 20060558/ 20080002


100 % 386 000 000 01.12.2016

Norsk Tillitsmann ASA (Fokus Bank)

Obl.lån 11,35 % NTFK 91/21, ISIN no 0001310239


100 % 162 500 000

Norsk Tillitsmann ASA (Fokus Bank)

Obl.lån 10,80 % NTFK 91/21, ISIN no 0001310247


100 % 237 250 000

Sum garantier NTE Holding AS (2007) 2 221 500 000

Sum garantier for øvrig (jfr. spes. foran) 262 769 487

Garantier totalt pr. 31.12.2008 2 484 269 487

Endring/nedgang fra 2007 (inklusive garantier NTE Holding AS) 58 575 590

76

7. Økonomiske nøkkeltall 7.1 Netto resultatgradNetto resultatgrad viser netto driftsresultat i andel av driftsinntektene. (Netto driftsresultat er det som står igjen av driftsinntektene når driftsutgiftene og renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat kan nyttes til finansiering av investeringer og til avsetninger.)

Netto resultatgrad viser vår evne til å ta på oss nye utgifter, øke eksisterende utgifter eller finansiere investeringer framover. Netto driftsresultat kan således benyttes som indikator for økonomisk handlefrihet. I økonomiplanperioden varierer netto resultatgrad slik:

0,3 %

2,2 %

0,9 %

0,1 %

-1,9 %

-2,9 %

-4,0 %

-3,0 %

-2,0 %

-1,0 %

0,0 %

1,0 %

2,0 %

3,0 %

R2008 B 2009 B 2010 ØP 2011 ØP 2012 ØP 2013

Netto resultatgrad

7.2 Netto og brutto driftsrammer

7.2.1 Netto driftsrammer

-100,0 200,0 300,0 400,0 500,0 600,0 700,0 800,0 900,0

1 000,0

Sektorenes netto dr.rammer 2010 - 2013

OB 2009

B2010

ØP 2011

ØP 2012

ØP 2013

77

Oversikt over rammer for netto driftsutgifter for årene 2010 – 13 slik de framkommer i økonomiplanen (inkl. avskrivninger): Netto driftsrammer 2010-13 Oppr. Bud. Budsjett(Mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING 14,5 17,5 17,5 17,2 17,2 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB 87,2 88,4 87,9 87,5 87,5 UTDANNING 825,2 869,9 859,6 854,9 854,9 TANNHELSE OG FOLKEHELSE 69,3 76,4 75,3 74,4 74,4 KONTROLL OG TILSYN 4,9 5,0 5,0 5,0 5,0 REGIONAL UTVIKLING 351,3 572,1 573,4 574,9 574,9 KULTUR 54,6 56,3 56,0 55,7 55,7 Sum sektorenes netto dr.utg. 2010-13 1 406,9 1 685,7 1 674,7 1 669,6 1 669,6


Sektorenes netto driftsrammer skal dekke utgifter til drift. De rammer som her angis er på vanlig måte netto driftsrammer for hver sektor. Netto driftsrammer inngår sammen med sektorenes egeninntekter, som består av salgs- og leieinntekter (gebyrer) og særtilskudd fra staten og andre, i de totale disponible beløp til drift som kan benevnes sektorenes brutto driftsrammer. Begrepet netto driftsrammer nyttes hos oss som fordelingsbegrep når det gjelder bruk av frie inntekter osv. (I bedriftsøkonomisk terminologi kan det betegnes som konsernbidrag).

7.2.2 Brutto driftsutgifterNår aktivitetsnivået eller samlet virksomhet skal beskrives, er brutto driftsutgifter et mer tjenlig begrep. Dette følger også av at fylkeskommunens virksomhet alltid skal føres brutto i budsjett og regnskapsoppstillinger. Nedenstående figur og oppstilling viser sektorenes brutto driftsutgifter (inkl. avskrivninger).

-

200,0

400,0

600,0

800,0

1 000,0

1 200,0

Sektorenes brutto driftsutgifter 2010 2013

OB 2009

B 2010

ØP 2011

ØP 2012

ØP 2013

78

Sektorenes brutto driftsutgifter 2010 - 13 Budsjett Budsjett(mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING 14,5 17,5 17,5 17,2 17,2 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB 102,9 104,4 103,9 103,6 103,6 UTDANNING 974,0 1 032,8 1 028,5 1 025,3 1 025,3 TANNHELSE OG FOLKEHELSE 84,4 93,779 92,679 91,779 91,779KONTROLL OG TILSYN 4,9 5,0 5,0 5,0 5,0 REGIONAL UTVIKLING 551,4 772,8 774,1 775,6 775,6 KULTUR 98,9 103,0 102,7 102,4 102,4 Sum sektorenes brutto dr.utg. 2010-13 1 831,0 2 129,3 2 124,3 2 120,8 2 120,8


8. Formelle bestemmelser8.1 Økonomibestemmelser i kommuneloven For økonomiplanleggingen gjelder disse lov- og forskriftsbestemmelser:

Økonomiplan: Kommunelovens § 44. Kommunelovens § 44 er uttømmende bestemmelse om økonomiplanen. I praksis innebærer dette at vi står fritt til å utforme økonomiplanen, men at den må være innenfor lovens krav.

Årsbudsjett: Kommunelovens §§ 45, 46 og 47. Forskrift om årsbudsjett, jfr. kommunelovens § 46 nr. 8, fastsatt av Kommunal- og regionaldept. 15. desember 2000. Forskriften er tilgjengelig på denne internettadressen:http://www.lovdata.no/for/sf/kr/kr-20001215-1423.html.

I medhold av disse bestemmelsene er det vedtatt budsjettreglement for Nord-Trøndelag fylkeskommune (FT 27/2003).

8.2 Offentlighet i økonomiplanleggingsprosessenKommuneloven innholder minimumsbestemmelser for offentlighet for innstillingen til økonomiplan (§ 44 nr.7) og årsbudsjett (§ 45 nr.3) fra fylkesrådet. Fylkesrådets innstilling, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før behandling i fylkestinget. I årsbudsjettforskriftens § 3 heter det at innstilling til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av fylkestinget. Denne bestemmelsen pålegger fylkeskommunen å vurdere om den minstefristen som er satt i kommuneloven, er tilstrekkelig ut fra lovens intensjon. Valg av frist kan likevel ikke angripes dersom fylkeskommunen har vurdert den fastsatte frist og funnet denne tilstrekkelig ut fra formålet med det alminnelige ettersynet.

Saksbehandlingen underveis i budsjettarbeidet og notat som i denne forbindelse legges fram for fylkesrådet i arbeidsmøte, anses som interne dokumenter som er unntatt offentlighet etter offentlighetslovens § 14. Disse er ledd i prosessen og vil bl.a ikke være satt inn i en helhet. Dokument som anses som endelig saksforelegg fra fylkesrådets side vil imidlertid være offentlig. I lov om offentlighet (Offentleglova, 2006) er det i § 11 sagt at når det er anledning til å gjøre unntak fra innsyn, så skal organet likevel vurdere og gi helt eller delvis innsyn, og at organet bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.

79

http://www.lovdata.no/for/sf/kr/kr-20001215-1423.html

8.3 Grunnleggende prinsipperÅrsbudsjettforskriftens § 6 stiller krav om at det i tilknytning til årsbudsjettet skal gjøres rede for de grunnleggende prinsipper som fylkeskommunen har nyttet ved framstillingen av årsbudsjettet. Det er overlatt til den enkelte fylkeskommune å konkret avgjøre hva det skal redegjøres om.

8.3.1 Økonomiplanleggingsprosessene m.vFylkesrådet har fått framlagt sak om hvilke økonomiprosesser som skal gjennomføres i 2009. Fylkesrådet har i sak 09/27 den 03.02.09 gjort slikt vedtak:

” Økonomiplanleggingen i 2009 vil foregå i disse prosessene:

Årsregnskapet, årsberetning og administrasjonens årsmelding for 2008:

Fylkesrådets innstilling behandles i fylkesrådets møter henholdsvis 3.mars (årsregnskapet) og 31.mars.2009. Fylkestinget får saken til behandling i april 2009.

Økonomistrategi for 2010-2013: Fylkesrådets innstilling legges fram 26. mai 2009; fylkestinget får saken til behandling i juni 2009.

Årsbudsjettet for 2010 og økonomiplanen for perioden 2010 – 2013: Fylkesrådets innstilling legges fram 10. november 2009; fylkestinget får saken til behandling i desember 2009.

Driftsrapport 1/09 pr. 30.04.09 til fylkestinget, budsjettjusteringer : Fylkesrådets innstilling legges fram 26. mai 2009; fylkestinget får saken til behandling i juni 2009.

Driftsrapport pr. 31.07.09 til fylkesrådet, legges fram for vedtak i fylkesrådet 1. september 2009.

Driftsrapport 2/09 pr. 30.09.09 til fylkestinget, budsjettjusteringer: Fylkesrådets innstilling legges fram 10. november 2009; fylkestinget får saken til behandling i desember 2009.”

Administrasjonssjefen har sendt ut to rundskriv om økonomiplanleggingsprosessene i 2009:

Økonomiplanleggingsrundskrivet 2009, del I, datert 27.04.09 (08/09365-5) Økonomiplanleggingsrundskrivet 2009, del II, datert 25.06.09 (08/09365-6)

Del I av rundskrivet omtaler i hovedsak økonomiprosessene våren 2009, dvs. prosessen i tilknytning til utarbeidelse av Økonomistrategi og driftsrapportering. Del II omhandler hovedløpet for budsjettprosessen, økonomiske rammer for økonomiplanperioden samt driftsrapportering høsten 2009.Innføring av parlamentarisk styringsform medfører at mye av arbeidet er lagt opp omkring prosessen i fylkesrådet.

8.3.2 Økonomistyring gjennom åretFylkeskommunens virksomhet fastsettes hovedsakelig gjennom planlegging og fordeling i økonomiplan- og budsjettprosessene. Det er hovedarenaen.

I tråd med praksis de siste årene, anbefales det at fylkestinget fastslår at sektorene skal ha med seg mindreforbruket i regnskapsåret over til neste budsjettår og at de skal dekke inn et merforbruk tilsvarende. Det innebærer en forholdsordre som ikke fordrer behandling av gjenbevilgninger i fylkesrådet/fylkestinget. Den eneste grunnen til å avvike denne handlings-regelen skal være at regnskapsresultatet ikke gjør det finansielt mulig å gjennomføre gjenbevilgningen (av både mindre- og merforbruk). Den situasjonen oppstår i de tilfeller sektorene samlet har et mindreforbruk og at fellesinntektene/-utgiftene (virksomhet 19) viser et merforbruk (underskudd). Oppstår denne situasjonen skal hele årsoppgjøret, inklusive eventuelle gjenbevilgninger til sektorene, vedtas av fylkestinget i budsjettåret etter regnskapsåret.

80

Selv om gjenbevilgningen med dette skjer automatisk, vil man måtte korrigere for utilsiktede virkninger. Det vil skje i forbindelse med ordinær budsjettrevisjon i løpet av året, og vil kunne omfatte for eksempel noen fellesutgifter, overslagsbevilninger og lignende

I årsoppgjørssaken disponerer fylkestinget årsresultatet, eller vedtar inndekkingsmåten for eventuelle underskudd. I og med at oppfølging av årets budsjett normalt skal skje i driftsrapport-/budsjettendringssak, bør en eventuell overskuddsdisponering i årsoppgjørssaken skje som avsetning til disposisjonsfond, og disponeres i senere budsjett og økonomiplan.

I driftsrapport-/budsjettrevisjonssak rapporterer fylkesrådet og virksomhetene om oppfølgingen av årets vedtatte budsjett. Alle oppfølgingsbehov (budsjettendringer) som ikke kan vente til neste budsjett, håndteres her, gjennom endring i årets budsjett.

8.3.3 Nivå i budsjettprosessenDet framstilles årsbudsjett- og økonomiplandokumenter på tre nivå, jfr. også budsjettreglementet (FT 27/2003):

1. Fylkestingets nivå. Det er dette som er årsbudsjettet etter kommuneloven.

2. Fylkesrådets nivå. Fordeling av budsjettet etter fylkestingets vedtak

3. Virksomhetenes detaljerte budsjett/utviklingsplaner etter fylkestingets og fylkesrådets vedtak

Fylkestingets nivåFylkestinget vedtok i sak 27/2003 budsjettreglement og finansreglement for Nord-Trøndelag fylkeskommune i tråd med parlamentarisk styringsmodell. Fylkestinget vedtar fellesinntekter og –utgifter og fordeler differansen som netto ramme til hver sektor. Det vil si at fylkestinget vedtar:Budsjettskjema 1A og 1B, DriftsbudsjettetBudsjettskjema 2A og 2 B, InvesteringsbudsjettetFylkestingets vedtak er fylkeskommunens årsbudsjett i kommunelovens forstand. I økonomiplanen og årsbudsjettet på fylkestingets nivå er det en ambisjon å fokusere mer på målformuleringer, tjenester og tjenesteproduksjon. Beskrivelsen gjøres ut fra bruttonivå, selv om fylkestinget gjør vedtak om driftsbudsjettet på nettonivå (sektorenes driftsrammer).

Fylkesrådets nivå Etter at fylkestinget har vedtatt årsbudsjett og økonomiplan i desember, vedtar fylkesrådet som kollegium i februar fordeling av årsbudsjettet, jfr. budsjettreglementet. Fordelingene som fylkesrådet og underliggende organ gjør, må foreligge i løpet av januar/ februar pga. frist i årsbudsjettforskriften for formell oversendelse av økonomiske oversikter til Kommunal- og regionaldept. (1. mars). I dokumentet fokuseres det på tjenesteproduksjon, og det foreslås fordeling av rammer til virksomhetslederne. Det er åpnet for at fylkesrådet for enkelte deler av virksomheten foretar en detaljering av budsjettet ned på konto, ansvar og tjeneste.

Virksomhetenes detaljerte budsjettVirksomhetene utarbeider i varierende grad dokument (utviklingsplaner m.v.) som ivaretar interne styringsformål. En detaljering av budsjettet innebærer at virksomheten fordeler de tildelte rammene til virksomheten videre til avdelinger m.v. Virksomhetsleder må innen en nærmere fastsatt frist fordele budsjettet.

8.3.4 Økonomimodellen Nord-Trøndelag fylkeskommune benytter økonomisystemet Agresso.

Byggestenene i økonomimodellen er såkalte dimensjoner, som er bygget opp slik:

81

Kontoklasse og art (brukes alltid). Gir informasjon om hvilke produksjonsmidler som benyttes og om disse benyttes til investering eller drift.

Ansvar (brukes alltid). Gir informasjon om hvem det er som produserer og hvem som har myndighet til å disponere bevilgede midler. Dimensjonen brukes også ved tildeling av budsjettrammer, for eksempel pr sektor.

Tjeneste (brukes alltid). Gir informasjon om hva det er som produseres.

Prosjekt (brukes ved behov). Brukes til å skille ut en del utgifter og inntekter som det er behov for å følge opp spesielt, for eksempel byggeprosjekter. Det kan i tillegg bli behov for å bruke en dimensjon til å knytte utgifter og inntekter til bygg og objekter.

Sektorinndeling: Det foreslås ikke endringer i sektorinndelingen fra 2009 til 2010. Fylkestinget vedtar selv fordelingen mellom fylkesordfører og fylkestinget (sektor 0).

9. Vedlegg/ oversikter9.1 Totale inntekter og utgifter og driftsresultatTabellene viser hele budsjettet/økonomiplanen brutto, dvs. brutto driftsutgifter/-inntekter i sektorene inkl. avskrivninger, fylkestingets budsjettområde, og brutto investeringsutgifter/- inntekter, samt oppstilling over driftsresultat:

Totale inntekter og utgifter 20010-13 Budsjett Økonomiplan 2010 - 13(mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013Brutto dr.utg. inkl. renter og avdrag 1 896,0 2 383,6 2 418,3 2 436,9 2 436,9 Brutto avsetninger 47,8 50,0 35,8 20,0 20,0 Brutto inv.utg inkl. utlån/forskudd/avsetn. 385,2 541,8 573,4 455,3 344,6 Brutto utgifter 2010 - 13 2 329,0 2 975,4 3 027,5 2 912,2 2 801,5

Brutto driftsinntekter inkl renter/utbytte -1 934,5 -2 426,7 -2 436,7 -2 418,7 -2 403,3 Bruk av avsetninger -9,3 -6,9 -17,4 -38,2 -53,6 Brutto investeringsinntekter -385,2 -541,8 -573,4 -455,3 -344,6 Brutto inntekter 2010 - 13 -2 329,0 -2 975,4 -3 027,5 -2 912,2 -2 801,5 Under-/overskudd - - - - -

Driftsresultat Budsjett Økonomiplan 2010 - 13

(mill. kroner) 2009 2010 2011 2012 2013Driftsinntekter inkl. momsref./motpost 1 756,8 2 249,5 2 264,5 2 250,2 2 238,6 Driftsutgifter inkl. moms 1 799,2 2 260,7 2 272,3 2 268,6 2 262,5 Brutto driftsresultat -42,4 -11,1 -7,9 -18,5 -23,9

Finansinntekter 177,7 177,1 172,2 168,5 164,7 Finansutgifter -96,8 -122,9 -146,0 -168,3 -174,3 Netto finans 80,9 54,2 26,2 0,3 -9,7

Netto driftsresultat 38,5 43,1 18,4 -18,2 -33,6 Netto bruk(-) avsetn. (+) fond 38,5 43,1 18,4 -18,2 -33,6

82

9.2 Renter og avdrag – forutsetningerFølgende forutsetninger er lagt til grunn for rente- og avdragsberegningene for 2010-13: Alle budsjetterte lån i 2009 er opptatt Renten for opptatte lån med binding er satt til avtalt lånerente Reforhandling av ”gamle” lån hvor renteavtalene utløper i økonomiplanperioden, forutsettes å

gi som resultat samme rente som for nye lån Nye lån opptas som lån tilknyttet Nibor Hensiktsmessig rentesikring vurderes og gjennomføres løpende Renter i byggetiden for prosjekt forutsettes innarbeidet i byggeprosjektene som en del av

byggekostnadene, og belastes hvert år Det er lagt til grunn 30 års avdragstid på nye lån Låneopptak beregnes pr. 30.06. hvert år Låneopptak ihht økonomiplanens forutsetninger hvert år i perioden

Refunderte renter i forbindelse med statlig låneordning for skolebygg er satt til 3 % refusjon fra Husbanken.

83

9.3 Oversikt over sektorinndeling i driftsbudsjettet, til orientering

Fylkesord-fører ogfylkesting

Politisk virksomh., ledelse og stab

Utdanning Tann-helse ogfolke-helse

Kontroll og tilsyn

RegionalUtvikling

Kultur FT- eget område

-091000 F.ordfører

-092000Fylkesting

-093040 Fylkesrådet

-20 F.utd.sjef

-39 Fylkestann-lege og folkehelse

-10 Kontroll og tilsyn

-701000 Fylkesutv. sjef.

-702000

Fagsjef samferdsel

-80 F.kultursj.

-19 F. Øk.sjef/ finans

-11 Adm.sjefen

-21 Eiendoms-avdeling

721000Leder regional utvikl.fond

-81 F.biblio-teksj.

-13 Administra-sjonsavdeling

-22 Meråker vgs

-82 F.galeri-leder

-14 Info.sjef -23 Ole Vig vgs

-83 .F.musikk-sjef

-24 Levanger vgs

-84 Teater-sjef

-26 Verdal vgs

-27 Leksvik vgs

-28 Inderøy vgs

-29 Mære lbs

-30 Steinkjer vgs

-31 Egge vgs

-32 Olav Duun vgs

-34 Grong vgs

-35Ytre Namdal vgs

84

9.4 Oversikt over forkortelser benyttet i dokumentet Forkortelse ForklaringABM Arkiv-Bibliotek-MuseumAFP Avtalefestet pensjonCO2 KarbondioksidDKS Den Kulturelle SkolesekkenDOT Den offentlige tannhelsetjenestenEnova Foretak som skal fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjonEOS EnergioppfølgingssystemerEØS Europeisk økonomisk samarbeidsområdeFDV Forvaltning- drift- og vedlikeholdssystemerFEIDE Felles elektronisk identitetFOLK Folkehelse og kultur i et distriktsfylkeFOU Forskning og utviklingFK Fylkeskommunen (NTFK: Nord-Trøndelag fylkeskommune)FT Fylkestinget (FT 07/33 betyr fylkestingets sak 33 i 2007)FTU Fylkets TrafikksikkerhetsutvalgFV FylkesvegFYSAK Fysisk aktivitetGWh Gigawattime (1 gigawattime er lik 1000 megawattimer)Hint Høgskolen i Nord-TrøndelagHist Høgskolen i Sør-TrøndelagHMS Helse, miljø, sikkerhetIA-bedrift Inkluderende arbeidsliv-bedriftIKT Informasjons-/ kommunikasjonsteknologiISO International Organization for StandardizationKINT Kunst i Nord-TrøndelagKLP Kommunal landspensjonskasseKOFA Klageorgan for offentlige anskaffelserKOSTRA Kommune STat RApporteringssystemKRD Kommunal- og regionaldepartementetKS Kommunenes SentralforbundLAR Legemiddelassistert rehabiliteringMINT Musikk i Nord-TrøndelagMMMM Befolkningsprognose fra SSB (middels nasjonal vekst)NAV Arbeids- og velferdsforvaltningenNDLA Norsk Digital LæringsarenaNOK Norske kronerNominelt Verdi uttrykt i løpende kronerNSB Norges StatsbanerNTBUR Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsrådNTE Nord-Trøndelag elektrisitetsverkNTFK Nord-Trøndelag fylkeskommuneNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetPREMIS Rusforebyggende samhandling i Nord-TrøndelagPTL Prosjekt- og Teknologiledelse AS (hovedkontor i Trondheim)RNB Revidert nasjonalbudsjettRUA Regional utviklingRUP Regionalt utviklingsprogramRV RiksvegSpam SøppelpostSPK Statens PensjonskasseSSB Statistisk sentralbyråTBU Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomiTIP Studieprogrammet teknisk industriell produksjonTT-transport Transporttjeneste for funksjonshemmedeUKM Ungdommens KulturmønstringUsint UngdomssymfonikerneVG2 Videregående trinn 2VGS Videregående skole

85

Tallvedlegg fylkestingets budsjettområde (ansvar 19)Konto Konto (t) Ansvar Tjeneste 2010 2011 2012 2013

14291 Mva. på vederlag, mva.-pliktige ansk. 191000 84002 50 560 000 50 560 000 50 560 000 50 560 000

15001 Renter på løpende lån 191000 87001 57 600 000 75 146 000 86 467 000 90 055 000 15101 Avdragsutgifter 191000 87002 65 300 000 70 854 000 81 800 000 84 283 000 15401 Avsetning til disposisjonsfond 191000 88006 30 000 000 15 800 000 - - 15401 Avsetning til disposisjonsfond 191000 88007 20 000 000 20 000 000 20 000 000 20 000 000 15701 Overføring til investeringsregnskapet 191000 88003 13 600 000 30 181 000 30 011 000 23 912 000 15701 Overføring til investeringsregnskapet 191000 88003 84 300 000 84 300 000 84 300 000 84 300 000

17281 Komp. mva.- anskaffelser, inv.regnskap 191000 84002 -68 074 000 -75 452 000 -50 018 000 -29 890 000 17291 Komp. mva.- anskaffelser, driftsregnskap191000 84002 -50 600 000 -50 560 000 -50 560 000 -50 560 000

18001 Rammetilskudd 191000 84001 -1 063 712 000 -1 056 763 000 -1 061 817 000 -1 069 730 000 18002 Inntektsutjevning 191000 84001 -117 644 000 -117 978 000 -118 375 000 -118 670 000 18102 Rentekompensasjon 191000 87001 -900 000 -3 720 000 -4 960 000 -4 960 000 18102 Rentekompensasjon 191000 87001 -2 100 000 -5 520 000 -9 200 000 -12 880 000 18701 Fylkesskatt 191000 80001 -457 572 000 -453 625 000 -450 098 000 -446 743 000 18902 Konsesjonskraftinntekter 191000 70504 -9 000 000 -11 935 000 -11 935 000 -11 935 000

19001 Renter av bankinnskudd 191000 87001 -6 696 000 -6 395 000 -6 506 000 -6 442 000 19004 Renter NTE 191000 71001 -139 700 000 -135 885 000 -132 199 000 -128 583 000 19010 Garantiprovisjon NTE Holding AS 191000 87001 -10 700 000 -9 967 000 -9 813 000 -9 660 000 19052 Utbytte NTE 191000 71001 -20 000 000 -20 000 000 -20 000 000 -20 000 000 19401 Bruk av disposisjonsfond 191000 88001 -3 385 000 -3 385 000 -3 385 000 - 19401 Bruk av disposisjonsfond 191000 88006 - -6 934 000 -23 615 000 -38 300 000 19401 Bruk av disposisjonsfond 191000 88007 -3 500 000 -7 100 000 -11 200 000 -15 300 000 19901 Motpost avskrivninger, utstyr 191000 86001 -9 900 000 -9 934 000 -9 870 000 -9 870 000 19911 Motpost avskrivninger, bygg/anlegg 191000 86001 -43 500 000 -46 362 000 -49 262 000 -49 262 000

-1 685 623 000 -1 674 674 000 -1 669 675 000 -1 669 675 000

Vedlegg 1A Investeringer pr. prosjekt

Konto Konto(T) Ansvar Tjeneste 2009 2010 2011 2012 201302004 It-/mediautstyr 134000 42015 1 000 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 -1 000 000 - - - - 413006 Internett, intranett - - - - - 02004 It-/mediautstyr 134000 42015 500 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 -500 000 - - - - 413007 System for IT-administrasjon - - - - - 02004 It-/mediautstyr 130000 42015 1 200 000 1 500 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 130000 42007 - -60 000 09101 Bruk av lån 191000 51003 -1 200 000 -1 440 000 413008 Oppgr. Adm. systemer - - - - - 02004 It-/mediautstyr 134000 42015 1 000 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 -1 000 000 - - - - 413009 Videokonferanseutstyr - - - - - 02501 Materialer vedlikehold bygg/anlegg 391000 66501 4 000 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 -4 000 000 - - - - 439004 Ombygging klinikklokaler Grong - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 32 250 000 59 830 000 70 530 000 70 530 000 70 530 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 - -886 000 -2 090 000 -3 135 000 -4 180 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 -32 250 000 -58 944 000 -68 440 000 -67 395 000 -66 350 000 471020 Forsterkning 10 t. asfalt - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 1 100 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 -59 000 -118 000 -177 000 -236 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 -1 100 000 -3 941 000 -3 882 000 -3 823 000 -3 764 000 471030 Punktvis forsterkning - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 10 420 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 -5 500 000 - - - - 09201 Mottatte avdrag på utlån 702000 72002 -4 920 000 - - - - 471031 Forsterkning/ dekkelegging - - - - -

86

02311 Veginvesteringer 702000 72002 500 000 6 700 000 6 700 000 6 700 000 6 700 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 -100 000 -200 000 -300 000 -400 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 -500 000 -6 600 000 -6 500 000 -6 400 000 -6 300 000 471040 Underganger/flaskehalser - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 1 300 000 1 260 000 1 260 000 1 260 000 1 260 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 -19 000 -38 000 -57 000 -76 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 -1 300 000 -1 241 000 -1 222 000 -1 203 000 -1 184 000 471050 Bruer - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 16 070 000 13 930 000 13 930 000 13 930 000 13 930 000 07501 Refusjon fra kommuner 702000 72002 -3 570 000 -3 520 000 -3 520 000 -3 520 000 -3 520 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 -206 000 -412 000 -618 000 -824 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 -12 500 000 -10 204 000 -9 998 000 -9 792 000 -9 586 000 471070 Gang og sykkelveier - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72101 2 500 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 -64 000 -128 000 -192 000 -256 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 -2 500 000 -4 236 000 -4 172 000 -4 108 000 -4 044 000 471080 Trafikksikkerhetstiltak - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 1 000 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 -1 000 000 - - - - 471090 Miljø og servicetiltak - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 - -74 000 -148 000 -222 000 -296 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 -5 000 000 -4 926 000 -4 852 000 -4 778 000 -4 704 000 471100 Planlegging - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 7 150 000 4 600 000 4 600 000 4 600 000 4 600 000 07501 Refusjon fra kommuner 702000 72002 -1 200 000 - - - - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 -68 000 -136 000 -204 000 -272 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 -5 950 000 -4 532 000 -4 464 000 -4 396 000 -4 328 000 472000 Forskuttering Lænn-Sørenget - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 - 45 000 000 45 000 000 45 000 000 45 000 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 - -3 175 000 -3 175 000 -3 175 000 -3 175 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 - -41 825 000 -41 825 000 -41 825 000 -41 825 000 471201 Strekningsvis m/bompenger - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 - 107 000 000 107 000 000 107 000 000 107 000 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 - -2 421 000 -5 900 000 -8 321 000 -10 742 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 - -85 373 000 -81 526 000 -78 710 000 -75 867 000 09201 Mottatte avdrag på utlån 702000 72002 -5 264 000 -5 632 000 -6 027 000 -6 449 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 - -13 942 000 -13 942 000 -13 942 000 -13 942 000 471202 Strekningsvis u/bompenger - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 - 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 - -494 000 -494 000 -494 000 -494 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 - -6 506 000 -6 506 000 -6 506 000 -6 506 000 471300 Programområder-mindre utbedringer - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 - 21 700 000 21 700 000 21 700 000 21 700 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 - -1 532 000 -1 532 000 -1 532 000 -1 532 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 - -20 168 000 -20 168 000 -20 168 000 -20 168 000 471301 Programområder-gang- og sykkelveger - - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 - 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 - -141 000 -141 000 -141 000 -141 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 - -1 859 000 -1 859 000 -1 859 000 -1 859 000 471302 Programområder-planlegging - - - - - 05201 Utlån 721000 70505 4 500 000 4 500 000 4 500 000 4 500 000 4 500 000 09201 Mottatte avdrag på utlån 721000 70505 -2 500 000 -2 500 000 -2 500 000 -2 500 000 -2 500 000 09401 Bruk av disposisjonsfond 721000 88005 -2 000 000 -2 000 000 -2 000 000 -2 000 000 -2 000 000 172001 Utlån RUF - - - - - 05291 Kjøp av aksjer og andeler 721000 70505 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 09401 Bruk av disposisjonsfond 721000 88005 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 172002 Aksjer RUF - - - - - 05291 Kjøp av aksjer og andeler 191000 71002 1 350 000 1 350 000 1 350 000 1 350 000 1 350 000 09482 Bruk av kapitalfondet 191000 88001 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 119001 Egenkapital KLP - - - - -

87

02004 It-/mediautstyr 134000 42015 - 500 000 1 500 000 - - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 134000 42015 - -20 000 -120 000 - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - -480 000 -1 380 000 - - 513000 Public - - - - - 02004 It-/mediautstyr 134000 42015 - 3 000 000 - - - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 134000 42015 - -120 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - -2 880 000 - - - 513010 Virtualisering - - - - - 02091 Dentalmedisinsk utstyr 391000 66501 2 048 000 2 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 391000 66501 - -80 000 -80 000 -120 000 -160 000 09101 Bruk av lån 191000 51003 -2 048 000 -1 920 000 -920 000 -880 000 -840 000 539001 Utstyr Tannklinikker - - - - - 02091 Dentalmedisinsk utstyr 391000 66501 - 1 000 000 1 000 000 1 000 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 391000 66501 - -40 000 -80 000 -120 000 - 09101 Bruk av lån 191000 51003 - -960 000 -920 000 -880 000 - 539003 Digital røntgen - - - - - 02091 Dentalmedisinsk utstyr 391000 66501 - 4 000 000 - - - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 391000 66501 - -160 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 - -3 840 000 - - - 539004 Utstyr/inventar hovedkl Guldbergaunet - - - - - 02091 Dentalmedisinsk utstyr 391000 66501 - 6 000 000 - - - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 391000 66501 - -240 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 - -5 760 000 - - - 539005 Ombygging klinikklokaler Steinkjer - - - - - 02009 Diverse utstyr 211010 51003 1 200 000 02329 Bygning 211010 51003 700 000 19 790 000 19 809 600 17 889 600 9 117 000 02390 Prisstigning (Eiendomsavd. prosjekt) 211010 51003 42 253 000 05482 Avsetning til kapitalfondet 191000 88001 65 000 000 15 000 000 3 000 000 10 000 000 06701 Salg av bygninger 201010 51003 -20 000 000 -15 000 000 -3 000 000 -10 000 000 07281 Komp. for m.v.a. anskaffelser 191000 51003 - 09101 Bruk av lån 191000 87003 -146 876 000 -196712000 -244848000 -121426000 -4171800009291 Salg av aksjer og andeler 191000 71002 -45 000 000 -4088000 -15452000 -11474000 -148200009482 Bruk av kapitalfondet 191000 88001 -68 250 000 -18 300 000 -6 300 000 -10 000 000 09702 Sektorens ovf fra driftsregnsk 201010 88003 -5 684 000 621000 Eiendom - En skole for framtida -176 657 000 -199310000 -246790400 -125010400 -3408300002319 Felleskostnader bygg 211010 51003 4 649 500 4 982 000 5 416 000 1 033 000 45 000 621010 Eiendom - Prosjektadministrasjon 4 649 500 4 982 000 5 416 000 1 033 000 45 000 02329 Bygning 211010 51003 8 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 09702 Sektorens ovf fra driftsregnsk 201010 88003 - - - - - 621050 Energi- og klimatiltak 8 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 02329 Bygning 211010 51003 6 245 500 - - - - 02399 Reserve (Eiendomsavd prosjekt) 211010 51003 - 8 410 000 10 580 000 5 165 000 225 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 621900 Eiendom - Reserve 6 245 500 8 410 000 10 580 000 5 165 000 225 000 02329 Bygning 211010 51003 17 637 000 6 204 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 622000 Meråker vgs - En skole for framtida 17 637 000 - - - - 02329 Bygning 211010 51003 49 002 000 16 130 000 46 530 000 43 014 000 - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 623000 Ole Vig vgs - En skole for framtida 49 002 000 16 130 000 46 530 000 43 014 000 - 02329 Bygning 211010 51003 - 19 129 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 626000 Verdal vgs - En skole for framtida 19 129 000 02329 Bygning 211010 51003 - - - 7 135 000 - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 624000 Levanger vgs - En skole for framtida - 7 135 000 - 02329 Bygning 211010 51003 - 5 170 000 10 960 400 7 858 400 - 627000 Leksvik vgs - En skole for framtida - 5 170 000 10 960 400 7 858 400 - 02329 Bygning 211010 51003 7 238 000 26 470 000 19 129 000 - 21 813 000 629000 Mære lbs - En skole for framtida 7 238 000 26 470 000 19 129 000 - 21 813 000 02329 Bygning 211010 51003 31 110 000 74 448 000 87 890 000 - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 630000 Steinkjer vgs - En skole for framtida 31 110 000 74 448 000 87 890 000 - - 02329 Bygning 211010 51003 2 068 000 18 612 000 54 285 000 46 530 000 - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 632000 Olav Duun vgs - En skole for framtida 2 068 000 18 612 000 54 285 000 46 530 000 - 02329 Bygning 211010 51003 - - - 2 275 000 - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 634000 Grong vgs - En skole for framtida - - - 2275000 - 02329 Bygning 211010 51003 34 872 000 7 755 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 - - - - - 635000 Ytre Namdal vgs- En skole for framtida 34 872 000 7 755 000 - - -

88

Vedlegg 1 B, investeringer pr. stigende kontoKonto Konto(T) Ansvar Tjeneste Prosj 2009 2010 2011 2012 201302004 It-/mediautstyr 134000 42015 413006 1 000 000 - - - - 02004 It-/mediautstyr 134000 42015 413007 500 000 - - - - 02004 It-/mediautstyr 130000 42015 413008 1 200 000 1 500 000 02004 It-/mediautstyr 134000 42015 413009 1 000 000 - - - - 02004 It-/mediautstyr 134000 42015 513000 - 500 000 1 500 000 - - 02004 It-/mediautstyr 134000 42015 513010 - 3 000 000 - - - 02004 It-/mediautstyr 3 700 000 5 000 000 1 500 000 - - 02091 Dentalmedisinsk utstyr 391000 66501 539001 2 048 000 2 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 02091 Dentalmedisinsk utstyr 391000 66501 539003 - 1 000 000 1 000 000 1 000 000 02091 Dentalmedisinsk utstyr 391000 66501 539004 - 4 000 000 - - - 02091 Dentalmedisinsk utstyr 391000 66501 539005 - 6 000 000 - - - 02091 Dentalmedisinsk utstyr 2 048 000 13 000 000 2 000 000 2 000 000 1 000 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471020 32 250 000 59 830 000 70 530 000 70 530 000 70 530 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471030 1 100 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471031 10 420 000 - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471040 500 000 6 700 000 6 700 000 6 700 000 6 700 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471050 1 300 000 1 260 000 1 260 000 1 260 000 1 260 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471070 16 070 000 13 930 000 13 930 000 13 930 000 13 930 000 02311 Veginvesteringer 702000 72101 471080 2 500 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471090 1 000 000 - - - - 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471100 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 472000 7 150 000 4 600 000 4 600 000 4 600 000 4 600 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471201 - 45 000 000 45 000 000 45 000 000 45 000 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471202 - 107 000 000 107 000 000 107 000 000 107 000 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471300 - 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471301 - 21 700 000 21 700 000 21 700 000 21 700 000 02311 Veginvesteringer 702000 72002 471302 - 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 02311 Veginvesteringer 77 290 000 282 320 000 293 020 000 293 020 000 293 020 000 02319 Felleskostnader bygg 211010 51003 621010 4 649 500 4 982 000 5 416 000 1 033 000 45 000 02319 Felleskostnader bygg 4 649 500 4 982 000 5 416 000 1 033 000 45 000 02329 Bygning 211010 51003 621000 700 000 19 790 000 19 809 600 17 889 600 9 117 000 02329 Bygning 211010 51003 621050 8 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 02329 Bygning 211010 51003 621900 6 245 500 - - - - 02329 Bygning 211010 51003 622000 17 637 000 6 204 000 - - - 02329 Bygning 211010 51003 623000 49 002 000 16 130 000 46 530 000 43 014 000 - 02329 Bygning 211010 51003 626000 - 19 129 000 - - - 02329 Bygning 211010 51003 624000 - - - 7 135 000 - 02329 Bygning 211010 51003 627000 - 5 170 000 10 960 400 7 858 400 - 02329 Bygning 211010 51003 629000 7 238 000 26 470 000 19 129 000 - 21 813 000 02329 Bygning 211010 51003 630000 31 110 000 74 448 000 87 890 000 - - 02329 Bygning 211010 51003 632000 2 068 000 18 612 000 54 285 000 46 530 000 - 02329 Bygning 211010 51003 634000 - - - 2 275 000 - 02329 Bygning 211010 51003 635000 34 872 000 7 755 000 - - - 02329 Bygning 156 872 500 205 708 000 250 604 000 136 702 000 42 930 000 02390 Prisstigning (Eiendomsavd. prosjekt)211010 51003 621000 42 253 000 02390 Prisstigning (Eiendomsavd. prosjekt) 42 253 000 02399 Reserve (Eiendomsavd prosjekt) 211010 51003 621900 - 8 410 000 10 580 000 5 165 000 225 000 02399 Reserve (Eiendomsavd prosjekt) - 8 410 000 10 580 000 5 165 000 225 000 02501 Materialer vedlikehold bygg/anlegg 391000 66501 439004 4 000 000 - - - - 02501 Materialer vedlikehold bygg/anlegg 4 000 000 - - - - 05201 Utlån 721000 70505 172001 4 500 000 4 500 000 4 500 000 4 500 000 4 500 000 05201 Utlån 4 500 000 4 500 000 4 500 000 4 500 000 4 500 000 05291 Kjøp av aksjer og andeler 721000 70505 172002 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 05291 Kjøp av aksjer og andeler 191000 71002 119001 1 350 000 1 350 000 1 350 000 1 350 000 1 350 000 05291 Kjøp av aksjer og andeler 2 850 000 2 850 000 2 850 000 2 850 000 2 850 000 05482 Avsetning til kapitalfondet 191000 88001 621000 65 000 000 15 000 000 3 000 000 10 000 000 05482 Avsetning til kapitalfondet 15 000 000 3 000 000 10 000 000 06701 Salg av bygninger 201010 51003 621000 -20 000 000 -15 000 000 -3 000 000 -10 000 000 06701 Salg av bygninger -20 000 000 -15 000 000 -3 000 000 -10 000 000 - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 130000 42007 413008 - -60 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471020 - -886 000 -2 090 000 -3 135 000 -4 180 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471030 -59 000 -118 000 -177 000 -236 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471040 -100 000 -200 000 -300 000 -400 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471050 -19 000 -38 000 -57 000 -76 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471070 -206 000 -412 000 -618 000 -824 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471080 -64 000 -128 000 -192 000 -256 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471100 - -74 000 -148 000 -222 000 -296 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 472000 -68 000 -136 000 -204 000 -272 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471201 - -3 175 000 -3 175 000 -3 175 000 -3 175 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471202 - -2 421 000 -5 900 000 -8 321 000 -10 742 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471300 - -494 000 -494 000 -494 000 -494 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471301 - -1 532 000 -1 532 000 -1 532 000 -1 532 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 702000 72002 471302 - -141 000 -141 000 -141 000 -141 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 134000 42015 513000 - -20 000 -120 000 - - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 134000 42015 513010 - -120 000 - - - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 391000 66501 539001 - -80 000 -80 000 -120 000 -160 000 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 391000 66501 539003 - -40 000 -80 000 -120 000 - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 391000 66501 539004 - -160 000 - - - 07281 Komp. For m.v.a. anskaffelser 391000 66501 539005 - -240 000 - - - 07281 Komp. for m.v.a. anskaffelser 191000 51003 621000 - -4 088 000 -15 452 000 -11 474 000 -1 482 000 07281 Komp. for m.v.a. anskaffelser -14 047 000 -30 244 000 -30 282 000 -24 266 000 07501 Refusjon fra kommuner 702000 72002 471070 -3 570 000 -3 520 000 -3 520 000 -3 520 000 -3 520 000 07501 Refusjon fra kommuner 702000 72002 472000 -1 200 000 - - - - 07501 Refusjon fra kommuner -4 770 000 -3 520 000 -3 520 000 -3 520 000 -3 520 000

89

09101 Bruk av lån 191000 51003 413006 -1 000 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 413007 -500 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 413008 -1 200 000 -1 440 000 09101 Bruk av lån 191000 51003 413009 -1 000 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 439004 -4 000 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 471020 -32 250 000 -58 944 000 -68 440 000 -67 395 000 -66 350 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 471030 -1 100 000 -3 941 000 -3 882 000 -3 823 000 -3 764 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 471031 -5 500 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 471040 -500 000 -6 600 000 -6 500 000 -6 400 000 -6 300 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 471050 -1 300 000 -1 241 000 -1 222 000 -1 203 000 -1 184 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 471070 -12 500 000 -10 204 000 -9 998 000 -9 792 000 -9 586 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 471080 -2 500 000 -4 236 000 -4 172 000 -4 108 000 -4 044 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 471090 -1 000 000 - - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 471100 -5 000 000 -4 926 000 -4 852 000 -4 778 000 -4 704 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 472000 -5 950 000 -4 532 000 -4 464 000 -4 396 000 -4 328 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 471202 - -85 373 000 -81 526 000 -78 710 000 -75 867 000 09101 Bruk av lån 191000 87003 513000 - -480 000 -1 380 000 - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 513010 - -2 880 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 539001 -2 048 000 -1 920 000 -920 000 -880 000 -840 000 09101 Bruk av lån 191000 51003 539003 - -960 000 -920 000 -880 000 - 09101 Bruk av lån 191000 51003 539004 - -3 840 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 51003 539005 - -5 760 000 - - - 09101 Bruk av lån 191000 87003 621000 -146 876 000 -196 712 000 -244 848 000 -121 426 000 -41 718 000 09101 Bruk av lån -224 224 000 -393 989 000 -433 124 000 -303 791 000 -218 685 000 09201 Mottatte avdrag på utlån 702000 72002 471031 -4 920 000 - - - - 09201 Mottatte avdrag på utlån 702000 72002 471202 -5 264 000 -5 632 000 -6 027 000 -6 449 000 09201 Mottatte avdrag på utlån 721000 70505 172001 -2 500 000 -2 500 000 -2 500 000 -2 500 000 -2 500 000 09201 Mottatte avdrag på utlån -7 420 000 -7 764 000 -8 132 000 -8 527 000 -8 949 000 09401 Bruk av disposisjonsfond 721000 88005 172001 -2 000 000 -2 000 000 -2 000 000 -2 000 000 -2 000 000 09401 Bruk av disposisjonsfond 721000 88005 172002 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 09401 Bruk av disposisjonsfond -3 500 000 -3 500 000 -3 500 000 -3 500 000 -3 500 000 09482 Bruk av kapitalfondet 191000 88001 119001 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 09482 Bruk av kapitalfondet 191000 88001 621000 -68 250 000 -18 300 000 -6 300 000 -10 000 000 09482 Bruk av kapitalfondet -69 600 000 -19 650 000 -7 650 000 -11 350 000 -1 350 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 471201 - -41 825 000 -41 825 000 -41 825 000 -41 825 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 471202 - -13 942 000 -13 942 000 -13 942 000 -13 942 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 471300 - -6 506 000 -6 506 000 -6 506 000 -6 506 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 471301 - -20 168 000 -20 168 000 -20 168 000 -20 168 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. 702000 72002 471302 - -1 859 000 -1 859 000 -1 859 000 -1 859 000 09702 Sektorens ovf fra driftsregnsk 201010 88003 621000 -5 684 000 09702 Sektorens overf fra driftsregnsk. -5 684 000 -84 300 000 -84 300 000 -84 300 000 -84 300 000

90

Documents

Budsjett 2010 - økonomiplan 2010 - 2013