Upload
traci
View
61
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
GRØNN A med fjernvarme?. Kort om energimerket Case-studie for et lavenergi kontorbygg ‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme Hvordan oppnå ‘A’ med fjernvarme? Bruk av solenergi. Energiattesten består av: Energikarakter (bokstav) og Oppvarmingskarakter (farge). - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
GRØNN A med fjernvarme?
- Kort om energimerket- Case-studie for et lavenergi kontorbygg
-‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme- Hvordan oppnå ‘A’ med fjernvarme?- Bruk av solenergi
2
Energiattesten består av: Energikarakter (bokstav) og
Oppvarmingskarakter (farge)
• Energikarakteren: beregnet levert energi
• Oppvarmingskarakteren: andel av varmebehovet som dekkes av strøm / fossile brensel
• Fjernvarme definert som 30% el/fossil og 70% fornybar energi
3
Netto energibehov= f(isolasjon, belysning,
vinduer, sol-forhold, romløsning etc..)
Levert energi
= Netto energibehov / ηsystem
Primærenergi= PEF x Levert energi
Beregningspunkter
Illustrasjon: VVS-foreningen
Energikarakter:
TEK-krav:
4
Veiledende årsvirkningsgrader (NS3031, B9)
5
Case: Lavenergi kontorbygg som akkurat får energikarakter A med varmepumpe
• Standard SINTEF bygningsform:3 etg, grunnflate1200m2
• Komponentverdier fra NS3701 og NS3031, kriterier for passivhus og lavenergi bygg
• Nedjustert slik at bygget så vidt får A-merke
• VP dekker 80% av varmebehovet, spiss- og reservelast dekkes av olje.
• Simulert med Simien.• Resultat: ‘Gul A’
6
Systemvirkningsgrader og levert energiMed varmepumpe, fjernvarme - og noen andre varmeløsninger
B B B B A
Veil. Systemvirkningsgrader iht NS3031, Tabell B9:
Panelovn Elkjel Fjernvarme Biokjel Varmepumpe
VarmeløsningSystem-
virkningsgradElektriske panelovner 0,98Elkjel i bygget, radiatorer 0,88Fjernvarme, radiatorer 0,88Biokjel i bygget, radiatorer 0,77Bergvarmepumpe, radiatorer 2,26Oljekjel, radiatorer 0,77
7
Resultat: Prestisjebygg velger bort fjernvarme eller reduserer ambisjonene
• Velger bort fjernvarme og installerer egen varmepumpe
• velger fjernvarme, men må godta slike overskrifter
Resultat:• mindre prestisje for
byggherre • gir fjernvarme et
dårlig renomé
8
Hvordan få energikarakter A med fjernvarme?
1. Bedre bygningskropp (Redusere energibehovet)
2. Dokumentere bedre systemvirkningsgrad med fjernvarme (veiledende = 0,88)
3. Produsere egen energi internt i bygget
Systemvirkningsgrad > 1
Levert energi = Netto energibehov / ηsystem
Energiforsynings-system
System-virkningsgrad
Solceller 100
Solfanger, tappevannsbehov
10
Solfanger, radiatorer 8,12
Varmepumpe, vann-vann
2,26
9
Varmepumpe med fjernvarme som spisslast?
10
Solfangere
11
Solceller
12
Følgende vil kunne gi energikarakter A
Redusere energibehovet ytterligere (dette ble ikke vurdert i denne studien)
Varmepumpe til å levere 74 % av all oppvarming, og fjernvarme kun som spisslast
Solfangeranlegg som dekker 50 % av all oppvarming og tappevann
Solcelle-anlegg som dekker 17 % av el-spesifikt forbruk
Eller ved å kombinere disse mulighetene!
13
Hvor mange har oppnådd energikarakter A med bruk av fjernvarme?
A-attester er følge NVE tildelt:
10 seksjoner med bare fjernvarme (FV)15 seksjoner med FV + varmepumpe (VP)9 seksjon med FV + VP + Solfanger
(Fremgår ikke i hvilken grad solceller er tatt i bruk for å redusere el-spesifikk levert energi i tallene fra NVE.)
14
Energimerke A med fjernvarme Hovedkontoret til Agder Energi, Kristiansand
Ekstra isolert bygningskropp God varmegjenvinning Frekvensstyrte vifter/pumper Superisolerte vinduer Lavt kjølebehov Behovstyrt ventilasjon Solceller på taket Lavtemperatur fordeling
Estimert levert energi: 77 kWh/m2årEnergimerke: A
15
Ny forretningsmulighet for fjernvarmeselskapene?
‘Fjernvarme og solkraft’:– ‘Nøkkelferdig’ PV-anlegg– Finansiering– Drift og vedlikehold
Kundene – eier anlegget – får lavere levert energi– bedre energikarakter
17
Ekstra slides ved behov
18
Passivhus har kortere fyringssesong
19
Solkraftanlegg i Norge produserer kun 5-10% mindre strøm enn anlegg i Bayern
20
Kostnader for solkraftanlegg
21
Noen nøkkeltall for case-bygget
U-verdier og øvrige komponentverdier for Passivhus iht NS3701
Noe høyere verdier for ventilasjonsluftmengder og internlaster utover standardverdier gitt i NS3031.
3600 m2 BRA fordelt på 3 etg. Romoppv og varmebatt 20 W/m2 driftstid 12 timer
Kjøling (45 W/m2) med direkte ekspansjonsanlegg med systemvirkningsgrad 2,5
Ventilasjonsmengde (7 / 2 m3/hm2) og varmegjenvinning med 77% virkningsgrad.
Varmtvann effektbehov på driftsdager 0,8 W/m2
22
Noen nøkkeltall for case-alternativene VP som grunnlast + fjernvarme som spisslast
– VP må levere 74% (55 MWh)– Fjernvarme til spisslast er miljøvennlig ift el/olje
Solvarme + fjernvarme– Lavenergi kontorbygg gir lav dekningsgrad for solvarme
• Passivhus har kort fyringssesong
• Lite tilgang på solvarme når det er varmebehov
• lavt tappevannsbehov ift varmebehov (0,8 vs 20)
– Teknisk vanskelig (~umulig) å oppnå 50% soldekningsgrad ( (39 MWh)
Solstrøm + fjernvarme– Solstrøm må dekke 17% av el-spesifikt forbruk (40 MWh)– 350 m2 sørvendte moduler (54 kWp) med 45o tilt– Årlig solinnstråling 934 kWh/m2 i Bergen
23
26
Lavenergi kontorbygg som akkurat får A med bergvarmepumpe
Bergvarmepumpe
Fjernvarme
84 kWh/m2
95 kWh/m2
27