Upload
clinton-cox
View
48
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Per Jakob Svenkerud. Fjernvarme til lavenergibygg og bygg med varmepumper. Misjon. Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet. 2. 2. ENERGIEFFEKTIVE BYGG. Energieffektive bygg. Lavenergibygg Passivhus eller passivbygg Netto nullenergi-bygg , systemgrense ved eiendommen - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
►
1
Fjernvarme til lavenergibygg og bygg med varmepumper
Per Jakob Svenkerud
◄ ►
22
Misjon
Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet
►
ENERGIEFFEKTIVE BYGG
◄ ►
4
Energieffektive bygg• Lavenergibygg
• Passivhus eller passivbygg
• Netto nullenergi-bygg, systemgrense ved eiendommen
• Netto nullutslippsbygg
Prof Brochs gt 2, Trondheim
◄ ►
5
Energieffektive bygg• Lavenergibygg
• Passivhus eller passivbygg
• Netto nullenergi-bygg, systemgrense ved eiendommen
• Netto nullutslippsbygg
Løvåshagen, Bergen
◄ ►
6
Energieffektive bygg• Lavenergibygg
• Passivhus eller passivbygg
• Netto nullenergi-bygg, systemgrense ved eiendommen• Bygget produserer like mye
energi som det bruker tatt i betraktning den energien som blir levert til eiendommen
• Netto nullutslippsbygg
Konsept i England, ukjent lokasjon
◄ ►
7
Energieffektive bygg• Lavenergibygg
• Passivhus eller passivbygg
• Netto nullenergi-bygg, systemgrense ved eiendommen
• Netto nullutslippsbygg
• Bygget produserer like mye utslippsfri fornybar energi som det forbruker av energi som forårsaker utslipp
Freiburg, Tyskland
►
HVA KOMMER FRA MYDIGHETENE?
◄ ►
9
Hvordan ligger Norge an?
◄ ►
10
EU sikter mot nullutslippsbygg- nye bygg skal i 2020 være tilnærmet nullutslippsbygg
- det offentlige skal gå foran og skal fra 2018 eie og leie bygg som er tilnærmet nullutslippsbygg
- energimerket skal synliggjøres i annonser ved leie eller salg av bygg
- medlemslandene må innen 2011 komme med insentiver for å få til null-utslippsbygg
◄ ►
11
Danmark”Lov om endring av lov om fremme av energibesparelser i bygninger”
Staten skal ikke leie i bygg som har dårligere energimerke enn:
• Energimerke E for bygninger oppført før 1961
• Energimerke C for bygninger oppført mellom 1961 og 2006
• Energimerke B eller bedre for eiendommen oppført 2006 eller senere tilsvarende krav for nye bygg etter det gjeldende danske bygningsreglement
◄ ►
12
Krav til passivhus tidligere
I en pressemelding sier Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete at passivhus kan bli innført som standard tidligere enn det som før er sagt.
- Meir energieffektive bygg er ein sentral tilråding i ”Klimakur” og ein føresetnad for å betre klimaet og miljøet. Jo tidlegare vi kan innføre passivhus som standard, dess betre er det, påpeker Navarsete.
Navarsete viser til en rapport hvor det foreslås at passivhus kan innføres som standard allerede fra 2013-2015. …Eg har ambisjonar om at energibruken i bygg skal halverast innan 2040 sier Navasete.
◄ ►
13
Sett krav til energi og miljø fra dag èn
Da klarer man ambisiøse miljøkrav uten merkostnad
◄ ►
14
Frankfurt Stad
Alle kommunale bygg bygges som passivhus.
Beslutningen ble tatt i 2006.
Til samme pris som å bygge iht gjelende bygningsnorm.
◄ ►
15
Mjålandbygget, Kristiansand
Påbygges og renoveres
Ca 10 000 m2
Ønske om moderne bygg medstrenge krav til energibruk ogmiljø
Strategisk anbefaling om å utnytte/gjennvinne internvarmeni bygget best mulig
Oppvarmingsbehov utover dette dekkes av fjernvarme
Skjerpede tiltak på bygningskropp utover TEK 07
◄ ►
16
Mjålandbygget, Kristiansand
Tiltak utover TEK 07:
U-verdi på glass: Det finnes i dag produkter som har bedre U-verdi enn 1.2 W/m2 °C .
Forbedret effektivitet på ventilasjonen. Virkningsgraden på ventilasjonsgjenvinnerne kan enkelt forbedres til 80%.
Kreve stikkprøvemessige målinger av lufttett.
◄ ►
17
Mjålandbygget, KristiansandFølgende strategiske grep legges til grunn for termisk energiforsyning:
Det skal bygges inn stor fleksibilitet i sentrale VVS-tekniske anlegget
Det interne kjølebehovet, som er der stort sett hele året, dekkes ved et eget kjølesystem som er skilt fra kjølesystemet for ventilasjonen
Primært skal byggets og virksomhetenes eget varmeoverskudd ivaretas og gjenbrukes for å dekke varmebehov. Dette for å redusere behovet for ”kjøpt energi”
Energi til oppvarming ut over det som ikke kan dekkes av internvarme (”kjøpt energi”) skal dekkes av fjernvarme, som produseres miljømessig gunstig i Kristiansand
◄ ►
18
Mjålandbygget, KristiansandEnergibehov:
Varmebehov: 600 000 kWh/årEffektbehov: 500 kW
Kjølebehov: 500 000 kWh/år
Det ble funnet plass til 12 energibrønner boret ned til 300 meter.
Energibrønnene fungerer energimessig som et sesonglager. Det vil si at varmeoverskudd i bygget om sommeren lagres i grunnen under bygget for så å bli hentet opp igjen til oppvarming om vinteren.
For å få til dette brukes kjølemaskiner, som i alle fall må installeres for kjøleformål, som varmepumper om vinteren.
◄ ►
19
Mjålandbygget, KristiansandEnergiflyt vinter:
Uansett sommer eller vinter er det behov for å ha kjøling lokalt tilgjengelig
Kjølingen besørges av en kjølemaskin som er tilpasset dette formålet, på bildet kalt KM1
Maskinen VP(KM2) fungerer nå som varmepumpe og henter varme fra de 12 energibrønnene. I tillegg tar den med seg varmen fra kjølemaskin KM1. På den måten gjenvinnes internvarmen fra bygget. Varmepumpen ”løfter” varmen opp på et temperaturnivå som kan anvendes til oppvarming av ventilasjonsluft, radiatorer og evt. varmtvannsberedning De aller kaldeste dagene vil det være behov for varmetilskudd fra fjernvarmen
VP/KM2
KM1
12 Energi-brønner
50°C -2 – 15 °C
20 °C
Varmepumpe
Lo
kal kjølin
g 100 kW
Fjernvarme
80°C
Rad
iatorer, varm
tvann
Ven
tilasjon
svarme
ENERGIFLYT, VINTER
◄ ►
20
Mjålandbygget, Kristiansand
Energiflyt sommer:
Om sommeren fungerer maskin (VP)KM2 som kjølemaskin. Det betyr at den henter varme fra nedkjølingen av ventilasjonsluften på varme dager. Denne varmen ”pumpes” da ned i energibrønnene. Også kjølemaskin KM1 leverer varmen sin til energibrønnene nå siden det ikke er behov for den i bygget.
Siden de 12 energibrønnene ikke kan ta imot hele kjølebehovet de aller varmeste dagene, må vi ha en ekstra kjølemaskin, KM3, som trer inn. Denne maskinen må levere varmen til en tørrkjøler på taket. Tørrkjøleren vil på denne måten kun være i drift disse dagene.
Kjølemaskin
VPKM2
KM1
12 Energi-brønner
7°C 20 – 40 °C
20 °C
Kjølemaskin
Lo
kal kjølin
g 100
kW
Til tø
rrkjø
ler p
å tak
Ve
ntila
sjo
ns
kjøling
ENERGIFLYT, SOMMER
KM3
◄ ►
21
Mjålandbygget, KristiansandLønnsomhet:
Uansett måtte bygget ha kjølemaskiner og tilkobles fjernvarme.
Merkostnad for energibrønnene mv: kr 2 100 000Spart energi 300 000 kW/år kr 240 000
Tilbakebetalingstid 8,75 år
Energikjøp fjernvarme uten energibrønner 600 000 kWhMed energibrønner 160 000 kWh
Med energibrønner blir kjøpt energimengde ca 145 kWh/år pr m2, noe som er meget bra for denne kategori bygg.
◄ ►
22
Skagerak Energi, Porsgrunn
Nytt hovedkontor
Ca 12 000 m2
Målsetning om lavt energiforbruk.Prosjektert energibehov 130kwt/år. Desentralisert, balansert ventilasjon med høy varmegjenvinning og lite vifteenergi.
Fra forprosjekt vinter 2009
Bygging starter nå
◄ ►
23
Skagerak Energi, Porsgrunn
Innspill til energiplan:
Ytterligere innskjerping av energiforbruket, nærmere lavenergihus
Bygget ligger innenfor konsesjons- området for fjernvarme og tilkobles
Varmepumpe tilsvarende Mjålandsbygget for kjøling
Eventuelt se på solfangere og adiabatisk kjøling
◄ ►
24
Moderne Kjøling AS, Oslo
Moderne Kjølings AS`s nybygg har en samlet byggmasse på 4.900 m²
Oppvarmingen blir gjort via lavtemperaturradiatorer
Kjølingen i bygget blir i stor utstrekning gjort med frikjøling via 10 stk energibrønner
Under kjøledrift er det bare sirkulasjonspumpen for energibrønnenesom bruker strøm; man bruker mindre enn 0.5 kW og får 60 kW med kjøling
◄ ►
25
Moderne Kjøling AS, Oslo
Moderne Kjøling AS har i samband med energiboringen også montert en 60 kW varmepumpefor varmegjenvinning.
Varmepumpen vil gjennom fyringssesongen nyttiggjøre seg all den varmen som er ført ned iberggrunnen under sommeren.
◄ ►
26
Omsorgsbygg, Oslo
Skal fase ut all oljefyring innen utgangen av 2011
40 av byggene tilkobles fjernvarme
Luft/vann varmepumpe vil bli vurdert i bygg med stort tappevannsbehov
Kriterié er LCC beregning
◄ ►
27
Miljøbygget Trondheim
Nytt bygg i Trondheim på ca 16 000 m2
Støttet av Enova med kr. 850 000 som et forbildebygg
Årlig energibehov levert energi 94 kWh/m2
◄ ►
28
Miljøbygget Trondheim
Energiytelse
Totalt netto energiforbruk: 114 kWh/m2 årBehov for levert energi: 94 kWh/ m2 årOppvarming av rom 8,6 kWh/m2 årVarmebatterier: 1 1,9 kWh/m2 årTappevannsoppvarming: 5,0 kWh/m2 årVifter og pumper: 20,7 kWh/ m2 årBelysning: 25,1 kWh/ m2 årTeknisk utstyr: 34,5 kWh/m2 årKjøling: 8,2 kWh/ m2 år
◄ ►
29
Lillebyområdet Trondheim
110 dekar som ønskes utbygd tilny bydel i Trondheim
Totalt ca 175 000 m2, hvorav ca 130 000 m2 boliger
Strenge krav til energiløsninger og klimapåvirkninger
Ønske om å fremstå som forbildebydel
◄ ►
30
Tenk helhetlig – infrastruktur varme + kjøling
Området har tilkoblingsplikt til fjernvarme, men ikke ved passivhusProsjekt med fjernvarmeselskapet; varme og kjøling i nullenergiområdet
BIM
◄ ►
3131
Forslag til påsketur
God påske!