Godkjent i bystyremøte den 16. juni 2016

2

INNHOLD

Kap Tema Side 1 INNLEDNING 4 1.1 Plan- og bygningsloven (Pbl) – Kapittel 10. Kommunal planstrategi 4 1.2 Kommunal planstrategi og kommunens plansystem 5 1.3 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging 6 1.4 Plantyper som behandles i kommunal planstrategi 6 1.5 Regjeringens kommunereform – planstrategi 2015 - 2019 6 2 PLANSTATUS 2015 8 2.1 Planoppdrag i kommunal planstrategi 2011 - 2015 - status 8 2.2 Samfunnsdelen 8 2.3 Arealdelen 9 2.4 Kommunedelplaner og fag- og sektorplaner – status 2015 9 2.5 Regionale – og Interkommunale planer – status 2015 9 3 KOMMUNEORGANISASJONEN – NOEN NØKKELTALL 10 3.1 Utviklingstrekk 10 3.2 Utfordringer og muligheter 12 3.3 Planbehov 13 4 BEFOLKNINGSUTVIKLING 14 4.1 Utviklingstrekk 14 4.1.1 Skien i Grenland 14 4.1.2 Befolkningsutviklingen i Skien 15 4.2 Utfordringer og muligheter 17 4.3 Planbehov 17 5 UTDANNING OG KOMPETANSE 19 5.1 Utviklingstrekk 19 5.1.1 Utdanningsnivå i befolkningen i Skien 2000 - 2014 20 5.1.2 Elevtallsutvikling i Skien 21 5.1.3 Skolestruktur 22 5.1.4 Grunnskolepoeng i Skien grunnskole 23 5.1.5 Elevresultater og foresattes utdanningsnivå 23 5.1.6 Gjennomføring av videregående opplæring på normert tid 24 5.1.7 Elever med spesialundervisning 24 5.1.8 Elever med særskilt norskopplæring 25 5.1.9 Barnehage – antall barn 26 5.2 Utfordringer og muligheter 27 5.3 Planbehov 27 6 NÆRING OG ARBEIDSPLASSER 28 6.1 Utviklingstrekk 28 6.1.1 Arbeidsplasser 28 6.1.2 Pendling 31 6.1.3 Skien – jord og skogbrukskommunen 31 6.2 Utfordringer og muligheter 32 6.3 Planbehov 32 7 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 33 7.1 Utviklingstrekk 33 7.2 Utfordringer og muligheter 36 7.3 Planbehov 36 8 MILJØ OG BÆREKRAFT - MILJØUTFORDRINGER 38 8.1 Utviklingstrekk 38

3

Kap Tema Side 8.2 Utfordringer og muligheter 38 8.3 Planbehov 39 9 LANGSIKTIG AREALBRUK 40 9.1 Utviklingstrekk 40 9.2 Utfordringer og muligheter 41 9.3 Planbehov 41 10 ANDRE PLANBEHOV 43 10.1 Kulturområdet 43 10.2 Mangfold og integrering 43 11 REGIONAL SAMHANDLING 44 11.1 Utviklingstrekk 44 11.2 Utfordringer og muligheter 44 11.3 Planbehov 44 12 NASJONALE FORVENTNINGER, REGIONALE FØRINGER MM 46 13 PLANOPPGAVER 2015 – 2019 47 Rådmannen ga oppdraget til en plangruppe hvor følgende har deltatt:

Navn Område Sissel Berit Hoell NAV Eva Wærstad Rådmannen Kristian Ripegutu Oppvekst Torkild Helberg Helse og velferd Håvard Nymoen Byutvikling, drift og kultur Jan Moseng Sekretær

4

1 INNLEDNING 1.1 Plan- og bygningsloven (Pbl) – Kapittel 10. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi – et verktøy for politikk I plan- og bygningsloven (plandelen) er det et statlig plankrav at nyvalgt bystyre skal vedta en Kommunal planstrategi. Planstrategien er et overordnet politisk styringsverktøy, hvor planmyndigheten vedtar hvilke planoppgaver som skal ha prioritet i fireårsperioden etter et kommunevalg. Hensikten er å prioritere planarbeid og planer som bidrar til en langsiktig og samordnet styring mot en ønsket samfunnsutvikling, lokalt og regionalt. Bystyret er gitt et stort handlingsrom i arbeidet med planstrategien, som dermed kan brukes til å håndtere prioriterte lokale og regionale forhold og utfordringer. Samtidig sørger en vedtatt planstrategi for at det kommunale planarbeidet er tydelig politisk styrt. Behandlingen av planstrategien gir den nyvalgte planmyndigheten – bystyret - en god anledning til å gjøre seg kjent med gjeldende planer, viktige kjennetegn ved samfunns-utviklingen i egen kommune og region, og til å identifisere hovedutfordringer knyttet til en ønsket samfunnsutvikling. Kommunens planbehov – på kommuneplan/-delplannivå og fag- og sektornivå - vurderes så ut fra: o hva har kommunen av gjeldende planer som fungerer godt og som kan videreføres uten

å revideres (prolongeres) o på hvilke «områder, temaer eller virksomhetsområder» er det behov for revisjon av

gjeldende planer o på hvilke «områder, temaer eller virksomhetsområder» er det behov for nye utredninger

og nye planer

Planstrategivedtaket skal gi svar på disse spørsmålene og er planmyndighetens oppdrag til rådmannen. Dermed kan planaktiviteten på dette nivået tilpasses tilgjengelige ressurser i form av plankompetanse, kapasitet og økonomi i perioden. Krav til behandling Bystyret skal minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en Kommunal planstrategi, jf Pbl paragraf 10–1. I behandlingen skal bystyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan – samfunns- og arealdel - eller deler av den skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Bystyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunns-utvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien skal vise hvordan kommunen skal planlegge for å bidra til blant annet; et variert boligtilbud, gode og alternative transportmuligheter og en velfungerende infrastruktur, konkurransedyktig næringsliv, trivelige og velfungerende lokalsamfunn og grøntområder for befolkningen, samt videreutvikle gode tjenester og tilbud innen barnehage, skole, kultur, helse og omsorg.

5

Planstrategien er ikke en plan, men et verktøy for å prioritere blant alle planbehovene. Nye mål og strategier for lokalsamfunn og kommuneorganisasjon vedtas ikke i kommunal planstrategi, men når kommuneplanen revideres. Medvirkning og krav til offentliggjøring Loven legger opp til at; «kommunen skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner og bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen». Spørsmålet er hvor hensiktsmessig det er å legge opp til en «bred medvirkning og allmenn debatt» i behandlingen av planstrategien, som er et politisk styringsdokument for hvilke planer det skal arbeides med i perioden («plan for planarbeidet»). Det er viktigere å ivareta god og bred medvirkning og involvering i arbeidet med den enkelte plan. Forslag til planstrategivedtak til bystyret skal offentliggjøres minst 30 dager før bystyrets behandling. 1.2 Kommunal planstrategi og kommunens rullerende plansystem I tillegg til å være beslutningsgrunnlaget for eventuell revisjon av kommuneplanen, skal planstrategien avklare hvilke andre planoppgaver kommunen vil prioritere. Pilene i figuren nedenfor viser viktige sammenhenger mellom planer i kommunens plansystem. Regelen er at langsiktige, overordnete planer gir føringer for mer avgrensete og mer konkrete planer. Loven legger vekt på oppfølging og gjennomføring av vedtatte planer, og har krav om en handlingsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er derfor koblet til den årlige rulleringen av Handlingsplanen; med økonomiplan, årsbudsjett og handlingsprogram. Figur 1.1 viser at det ikke bare er samfunnsdelen som er styrende for prioriteringene i den årlige rulleringen av Handlingsdelen. Viktige føringer kommer også fra kommuneplanens arealdel og kommune-delplaner, samt fag- og sektorplaner. Disse planene er forankret i samfunnsdelen, og gir mer konkrete prioriteringer og detaljerte føringer innenfor et geografisk område, et samfunns-område, fag- og sektorområde. Ved å knytte et krav om en handlingsdel direkte til samfunnsdelen, markerer loven at det årlige handlingsplanarbeidet ikke er en selvstendig oppgave, men en konklusjon på hvordan samfunnsdelen og øvrige overordnede planer skal følges opp. Blant annet gjennom årlige og forpliktende budsjettprioriteringer. Handlingsplanen konkretiseres ytterligere i virksomhets-planer og administrative års- og aktivitetsplaner.

Fig 1.1 Sammenhengen mellom kommunal planstrategi og kommunens plansystem

6

1.3 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Fra statens sektorområder foreligger et omfattende sett forventninger og oppfordringer til kommunen. De overgripende statlige forventninger er nedfelt i; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (KMD), vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015. Regjeringen anser disse for å være retningsgivende og «samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunen legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer». Hovedelementene i de nasjonale forventningene omhandler: 1) Gode og effektive planprosesser 2) Planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt 3) Planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt Regjeringen har gitt sin tilslutning til FNs bærekraft mål fram mot 2030, som reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: 1) Klima og miljø 2) Økonomi 3) Sosiale forhold Norge skal lage en nasjonal handlingsplan som skal sikre at målene blir fulgt opp. Ivaretakelsen av Hovedpunktene i Nasjonale forventninger og FNs bærekraftmål vurderes blant annet under status for gjeldende samfunnsdel. 1.4 Plantyper som behandles i kommunal planstrategi Det er et statlig plankrav at bystyret skal ta stilling til om kommuneplanens samfunns- og arealdel skal revideres – helt eller delvis – eller om den skal videreføres uten endringer (prolongeres). I tillegg inkluderes vurdering av planbehov som fanges opp i plantypene

o Kommunedelplan – med formål (ønsket effekt) å styre samfunnsutviklingen o Fag- og sektorplan – med formål (ønsket effekt) å styre tjenestene; tjeneste-

sammensetningen og tjenesteproduksjonen

1.5 Regjeringens kommunereform – planstrategi 2015 – 2019 Uavhengig av kommunereformen har det gjennom flere år pågått både regionale og interkommunale planprosesser i utarbeidelsen av overordnede styringsdokumenter i Grenland. Eksempler er ATP- Grenland, Strategisk næringsplan for Grenland og interkommunalt samarbeid i arealplanarbeidet. Det betyr at «grenlandsperspektivet» er innarbeidet i sentrale styringsdokumenter. Som oppfølging av regjeringens kommunereform, har de seks kommunene i Grenlands-samarbeidet besluttet; «å gjennomføre en felles utredning av aktuelle modeller for framtidig kommunestruktur». Arbeidet startet høsten 2014, gjennomføres i regi av Grenlands-samarbeidet og samordnes i de seks kommunene. I framdriftsplanen er det noen viktige milepæler, avhengig av kommunale vedtak o 2018/2019 skal brukes til «Forberedelse til etablering av ny kommune» o 1. januar 2020 «Ny kommune blir iverksatt»

I veilederen; «Formelle rammer i bygging av nye kommuner» punkt 4.4.7 «Om kommunal planstrategi» framgår følgende: «Ved sammenslåing av kommuner vil det være behov for å utarbeide nye planer som er tilpasset forutsetningene for den nye kommunen. Når kommunene har fattet vedtak om å

7

slå seg sammen, kan arbeidet med kommunal planstrategi for den nye kommunen forberedes og startes opp». Det vurderes derfor ikke som hensiktsmessig med en ytterligere samkjøring av arbeidet med kommunal planstrategi 2015 - 2019, utover det som ligger i det etablerte interkommunale samarbeidet.

8

2 PLANSTATUS 2015 2.1 Planoppdrag i kommunal planstrategi 2011 – 2015 – status Tabellen nedenfor viser status for behandlingen av de planoppdrag som ble vedtatt i Kommunal planstrategi 2011 – 2015.

Plantype 1) Plannavn Status Kommuneplan Revisjon av arealdel Vedtatt i bystyret 23.04. 2015

Kommune-delplan

Revisjon av Boligsosial handlingsplan Vedtatt i bystyret 24.09. 2015 Ny - Helhetlig KommuneROS 2) Vedtatt i bystyret 18.06. 2015 Ny - Trygge oppvekst vilkår for barn og unge/Strategisk plan for Oppvekst

Vedtatt i HOOP 2013

Revisjon av Landbruksmelding

Start politisk behandling før 1. april 2016

Revisjon av Hovedplan vannforsyning

Start politisk behandling før 1. juli 2016

Revisjon av hovedplan avløp

Start politisk behandling før 1. juli 2016

Revisjon plan Idrett og fysisk aktivitet

Politisk behandling før 1. juli 2016

Melding Folkehelsemelding Vedtatt i bystyret 13.02. 2014 Tab 2.1 Status planoppdrag vedtatt i kommunal planstrategi 2011 – 2015

1) Her brukes plantype inndelingen fra Kommunal planstrategi 2011 – 2015. 2) Utarbeidelse av en Risiko- og sårbarhetsanalyse for «areal og framtidig arealbruk» inngikk

som et deloppdrag i revisjon av arealdelen

2.2 Samfunnsdelen Bystyret godkjente samfunnsdelen i juni 2011 og Visjon, prioriterte satsingsområder, verdi-grunnlaget, mål og strategier ligger fast og er styrende inntil en revidert utgave er vedtatt. Det skal tas stilling til om det er behov for en ny politikk som tilsier revisjon av hele eller deler av kommuneplanens samfunnsdel. Fig 2.1 Visjon – Satsingsområder – Verdigrunnlag Gjeldende samfunnsdel fanger opp og ivaretar både FNs bærekraftmål og Nasjonale forventninger. Det er god sammenheng mellom samfunnsdelens visjon, satsingsområder og verdigrunnlag, og bærekraft dimensjonene; klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. De Nasjonale forventningene om at det planlegges for «bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt» og «attraktive og klimavennlige by- og tettsteder spesielt» ivaretas i gjeldende samfunnsdel og arealdel og er fulgt opp både i kommunale og interkommunale planer og handling, jf Skien 2020 og ATP – Grenland og Bypakka. Det betyr at gjeldende samfunnsdel

Skien – den gode og inkluderende møteplass

Miljø og

Bærekraft

Det gode livsløpet med spesielt fokus på

Barn og Unges oppvekstvilkår

By og Næringsutvikling i et

Regionalt Perspektiv

Bærekraftig utvikling – Miljø, Sosial og Økonomi

9

i kommuneplanen har gyldighet utover inneværende bystyreperiode og anbefales videreført som kommunens overordnede styringsdokument. 2.3 Arealdelen Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 23. april 2015. Ny arealdel, sammen med areal- og transportplanen for Grenland, gir kommunen det plan- og styringsgrunnlaget den trenger på dette nivået, for å møte de viktigste utfordringene. Planene er ikke bare en videreføring av tidligere, men innebærer nye, tydeligere og mer samordnende plangrep. Vektlegging bør derfor være på oppfølging og gjennomføring av de arealplanene som er vedtatt, framfor å lage nye planer. De relativt ferske arealplanene trenger tid for å virke og bli testet ut. Her vil gode prosesser og samarbeid være viktig for å oppnå gode resultater, og samarbeidet i Bystrategi Grenland, Skien 2020, Vekst i Grenland må videreføres og intensiveres. Det betyr at gjeldende arealdel i kommuneplanen har gyldighet utover inneværende bystyreperiode og anbefales videreført som kommunens overordnede styringsdokument for oppfølging av samfunnsdelen, framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, jf kapittel 9 Langsiktig arealbruk. 2.4 Kommunedelplan og fag- og sektorplan I tabellen nedenfor vises en oversikt over andre planer fordelt på `kommunedelplan areal og samfunn`, `fag- og sektorplaner`, samt `andre sentrale styringsdokumenter`.

Plantype Vedtak / år Vedtak Periode Kommunedelplan - areal Kommunedelplan for Skien Sentrum 2010 Bystyret 2010 - 2020 Kommunedelplan for Borgestad/Menstad 2011? Bystyret 2011 - Kommunedelplan – Samfunn Kommunedelplan for kultur i Skien kommune 2011 Bystyret 2011 - 2023 Kommunedelplan for Omsorg 2011 Bystyret 2011 - 2023 Kommunedelplan for Kulturminnevern 2013 Bystyret 2013 - 2024 Fag- eller sektorplan Kommunedelplan Idrett og fysisk aktivitet 2011 Bystyret 2011 - 2015 Folkehelsemelding 2014 Bystyret 2013 - 2023 Handlingsprogram for Skien sentrum 2020 2012 Bystyret 2012 - 2020 Strategisk plan for oppvekst 2013 HOOP 2013 - 2023 HR-strategi, Handlingsplan Utgave 2 2014 2014 - 2017 Boligsosial handlingsplan 2015 Bystyret 2015 - 2019 Strategisk temaplan, bekjempelse av fattigdom 2012 Bystyret 2012 - 2016 Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 Bystyret 2012 - 2016 Rusplan 2011 Bystyret 2011 - 2014 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 2012 - 2015 Trafikksikkerhetsplan for Skien Bystyret Næringsplan for Skien kommune 2012 Bystyret 2012 - 2015 Andre sentrale styringsdokumenter Helhetlig ROS-analyse, inkl areal og klima 2015 Bystyret 2015 - Tab 2.2 Gjeldende planer 2.5 Regionale og interkommunale planer – status 2015

Plan Vedtak / År Vedtak Periode Areal og transport plan (ATP) i Grenland 2014 Fylkestinget 2014 - 2025 Regional plan for oppvekst og kompetanse for Telemark. Livslang læring.

2015

Fylkestinget

2016 - 2020

Regional Planstrategi 2012 Fylkestinget 2012 - 2016 Strategisk Næringsplan for Grenland 1) 2013 Bystyret 2012 - 2015 Tab 2.3 Regionale og interkommunale planer 1) Strategisk næringsplan for Grenland (SNP) er under revisjon med forventet sluttbehandling i bystyret før sommeren 2016.

10

3 KOMMUNEORGANISASJONEN – NOEN NØKKELTALL 3.1 Utviklingstrekk Handlingsplan 2016/2016 – 2019 inneholder følgende ambisjon; «Skien kommunes økonomiske mål er lagt for at kommunen skal kunne opprettholde en bærekraftig økonomi og bedre handlefriheten i perioden». Skien bystyre har vedtatt følgende overordnede mål for kommunens økonomiske nøkkeltall: o Netto driftsresultat på mellom 2 - 3 prosent av driftsinntekter o Driftsfond skal over tid utgjøre 5 prosent av driftsinntektene o Netto lånegjeld (minus lånegjeld til VAR og formidlings lån) skal over tid utgjøre maks

60-65 prosent av driftsinntektene o Kommunens løpende framtidige utbytter settes av på fond

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske bæreevne og handlefrihet, og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger til senere års bruk. Skien kommune er en lavinntektskommune og det får betydning for nivå på kostnadene til tjenesteområdene blant annet sammenlignet med gjennomsnitt for kommuner i Kostragruppe 13. I motsetning til Kostragruppe13 har Skiens netto driftsresultat forbedret seg i perioden 2012 - 2014.

Fig 3.1 Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2011 – 2014 i Skien og Kostragruppe13

11

Barnehage, grunnskole, helse, omsorg, sosialtjeneste og barnevern er viktig kommunal tjenesteyting. Samlet har de økt sin andel av kommunens netto driftsutgifter fra 84,6 prosent i 2011 til 86,9 prosent i 2014, som er sammenfallende med Kostragruppe13.

Område/År Skien 2011

Skien 2012

Skien 2013

Skien 2014

Kgr 13 2014

Administrasjon og styring 6,2 6,8 6,6 6,9 7,2 Barnehage 12,8 13,1 13,0 13,6 16,1 Grunnskole 24,2 23,5 22,8 22,6 24,4 Helse og omsorg 36,3 38,1 37,6 39,8 37,1 Sosialtjenesten 8,0 7,6 7,6 7,3 5,8 Barnevern 3,3 3,9 3,3 3,6 3,4 Kultur 4,8 4,5 4,2 4,2 3,9 Fysisk planl/kult.minne/natur/nærmiljø 1,2 1,1 1,0 1,1 1,1 Annen kommunal virksomhet 3,2 1,4 3,9 0,9 1,0 Tab 3.1 Netto driftsutgifter (kommunekonsern) fordelt prosentvis på noen KOSTRA-definerte tjenesteområder i perioden 2011 – 2014. Skien og Kostragruppe 13. Kilde: SSB/KOSTRA Tabellen nedenfor viser lavere netto driftsutgifter per innbygger i definerte aldersgrupper i Skien kommune for noen prioriterte og kostnadskrevende tjenesteområder. Spesielt i barnehage og pleie- og omsorg, men også i grunnskole, sammenlignet med Kostragruppe13. For de øvrige tjenesteområdene – unntak er sosialtjenesten og barnevern – er netto driftsutgifter nær Kostragruppe13. Område/år Skien

2011 Skien 2012

Skien 2013

Skien 2014

Kgr 13 2014

Pleie og omsorg per innbygger > 67 år 104 999 103 583 102 105 104 450 107 042 Grunnskole - per innbygger 6 - 15 år 89 638 91 584 91 666 91 714 92 919 Barnehage - per innbygger 1 - 5 år 105 949 110 325 109 673 115 564 127 549 Adm, styring og fellesutgifter - per innbygger 2 872 3 236 3 195 3 346 3 493 Sosiale tjenester - per innbygger 20 – 66 år 3 569 3 722 3 989 4 086 3 357 Kommunehelse - per innbygger 1 807 1 875 1 860 1 915 2 018 Barnevern - pr innbygger 0 - 17 år 7 132 8 604 7 527 8 337 7 321 Kultur - per innbygger 2 231 2 151 2 035 2 023 1 909 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø – per innbygger

570

525

507

549

560

Andre områder (bolig, samferdsel, kirke, brann, næring) per innbygger

2 176

1 968

2 144

2 037

1 900

Tab 3.2 Netto driftsutgifter (kommunekonsern) til noen KOSTRA-definerte tjenesteområder per innbygger i definert aldersgrupper eller totalt. Tall i kroner. Kilde: SSB/KOSTRA Tabellen nedenfor viser at Skien velger å bruke mer per mottaker, enn Kostragruppe13, både til kommunal pleie- og omsorgstjenester generelt og hjemmetjenester spesielt. Det samme gjelder også brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren per elev, mens driftsutgifter til grunnskole (kun funksjon 202) per elev er lavere. Tjenesteområde/År Skien

2011 Skien 2012

Skien 2013

Skien 2014

Kgr13 2014

Korrigerte brto driftsutgifter per mottaker kommunale pleie og omsorgstjenester

371 567

364 194

384 568

402 782

395 712

Korrigerte brto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester

213 438

212 521

238 493

253 654

237 390

Korrigerte brto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager

161 885

166 252

163 915

169 528

174 141

Korrigert brto driftsutgifter til grunnskolesektor per elev

101 105

102 736

103 983

106 115

104 156

Korrigerte brto driftsutgifter til grunnskole 1) per elev

76 127

76 343

76 830

79 616

80 192

Korrigert brto driftsutgifter til skolefritidstilbud per bruker

30 657

30 340

24 933

24 920

26 394

12

Tjenesteområde/År Skien 2011

Skien 2012

Skien 2013

Skien 2014

Kgr13 2014

Brto drifstugifter i kr per kilometer kommunal vei og gate

113 669

105 888

135 969

142 225

162 355

Tab 3.3 Korrigert brutto driftsutgifter i kroner per mottaker/elev/bruker for noen utvalgte tjeneste-områder. Kilde: SSB/KOSTRA Merknad 1) Kun funksjon 202 Grunnskole 2) Barnevern og sosial har ikke kostratall for gruppe 13 på dette nivået. 3.2 Utfordringer og muligheter En avgjørende rammebetingelse og samtidig en hovedutfordring er kommuneøkonomiens bæreevne, både i møte med dagens og framtidens etterspørsel og forventninger til kommunale tjenester og tiltak. Dagens økonomiske rammebetingelser gir grunnlag for å drifte og opprettholde kritisk kommunal infrastruktur og et mangfoldig «kommunalt grunnfjell» med viktige tjenester og tiltak for innbyggerne. I dette «grunnfjellet» inngår et brutto driftsbudsjett i 2016 på ca 3,7 milliarder kroner og 3 227 årsverk, fordelt på ca 4 200 medarbeidere, som yter døgnbaserte tjenester og service til innbyggerne i Skien. Riktig bruk av til enhver tid tilgjengelige ressurser, krever at de som deltar i beslutnings-prosessene – enten faglig, administrativt eller politisk - har oppdatert kunnskap om samfunnsutviklingen og om innbyggernes forventninger og framtidige behov. Her er det rullerende kommunale plansystemet både en viktig arena og et viktig styringsverktøy. Kommuneorganisasjonen er helt avgjørende for at viktige deler i velferdsstaten skal bli ivaretatt. Mens staten sikrer befolkningen et inntektsgrunnlag gjennom ulike former for kontantoverføringer i perioder, er kommuneorganisasjonen en viktig bidragsyter når det gjelder tjenesteyting og sikring av nødvendig og trygg lokal infrastruktur. Alle de kommunalt ansatte medarbeiderne må derfor kunne sies å utgjøre velferdsstatens «ansikt og første linje». KS sier i sin Arbeidsgiverstrategi at; ”kommunene må konsentrere seg om to arbeidsgiver- utfordringer fram mot 2020: o Evnen til utvikling og nyskaping o Tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft Måten å oppnå dette på er at: o Kommunen møter behovene med forbedret kvalitet og effektivitet, og utvikler nye

løsninger i samarbeid med brukere, innbyggere og partnere. o Kommunen har god evne til å beholde og utvikle medarbeidere, og god konkurranseevne

i arbeidsmarkedet

I en slik langsiktig tenking ligger mulighetene til å videreutvikle både medarbeider- kompetansen (indre effektivitet) og en hensiktsmessig bruk av de samlede menneskelige ressurser og infrastruktur (ytre effektivitet). Det hele avstemt mot en bærekraftig kommune-økonomi, som grunnlag for langsiktige ambisjoner og valg av strategier. Gjennom en hensiktsmessig forvaltning og utvikling av tilgjengelig ressurser ligger det vel til rette for at kommuneorganisasjonen skal ivareta innbyggernes behov og interesser på en god måte.

13

3.3 Planbehov Kommuneorganisasjonen er politisk styrt og planer på ulike nivåer og med ulik funksjon og formål utgjør viktige styringsdokumenter. Følgende plantyper er sentrale i utvikling av kommuneorganisasjonen: o Kommuneplan – Samfunnsdel og arealdel - overordnede og langsiktige styrings-

dokumenter – formål å styre samfunnsutviklingen o Kommunedelplaner – for mer avgrensede samfunnstema og -områder - formål å styre

samfunnsutviklingen o Fag- og sektor planer – formål å styre tjenestene; tjenestesammensetningen og

tjenesteproduksjonen o Handlingsplan – økonomiplan, årsbudsjett og handlingsprogram – forpliktende

prioriteringer o HR-strategi 2012 – 2022, Handlingsplan utgave 2/ 2014 – 2017 – formål å styre

utvikling av de interne ressurser i kommuneorganisasjonen Relevante planer og vurdering av planbehov framgår under de ulike temakapitlene i planstrategidokumentet.

14

4 BEFOLKNINGSUTVIKLING 4.1 Grenland – noen felles utfordringer Grenland i denne sammenheng inkluderer de seks kommunene i Grenlandssamarbeidet. I rapporten Regional analyse for Grenland 2014,TF-notat nr. 76/2014 (Telemarkforskning), oppsummeres noen felles utfordringer for Grenlandskommunene o Befolkningen i Grenland vokser, men veksten er svakere enn i resten av landet. Grenland

har lavere netto innvandring og fødselsbalanse i forhold til folketallet enn Norge. I det siste har det også vært netto utflytting til andre norske regioner

o Årsaken til den svake befolkningsveksten er at antall arbeidsplasser har utviklet seg svakt. Det er næringslivet som har bidratt til dette. Antall arbeidsplasser i næringslivet har gått ned hvert år etter 2008

4.1.1 Skien i Grenland Skien er fylkeshovedstaden i Telemark og er del av arbeids-, bolig- og service-markedet i Grenland. Skien og kommunene i Grenland må i større grad enn kommuner rundt indre Oslofjord stole på egen evne til å utvikle sin attraktivitet. Gitt dagens kommunikasjons- og transportløsninger er det liten drahjelp å få fra utviklingen i Osloregionen. Når ny Eidangerparsell med dobbeltspor til Oslo er på plass, kan det påvirke disse forutsetningene ved å korte ned på reisetiden til/fra Grenland.

Fig 4.1 Skien – Lokalisering og viktige referanse punkter og avstander i tid. Kilde: Geodata, Skien kommune 1. januar 2015 var det 53 745 innbyggere i Skien og i Grenland var det til sammen 120 748 innbyggere, en økning på 7 014 personer siden 2000. Det forventes en økning til 131 122 innbyggere i 2030, som er en økning på 10 374 personer eller 8,6 prosent. Det sammenhengende byområdet i Skien, Porsgrunn og Bamble, huser i dag 85 prosent av befolkningen i de tre kommunene. Skien og Porsgrunn er de mest folkerike kommunene, Bamble og Kragerø mellomstore og Drangedal og Siljan har færrest innbyggere.

15

Fig 4.2 Folkemengden i kommunene i Grenland fra 2000 til 2014. Kilde TF-notat nr 76/2014 Folketallet i Skien og Porsgrunn har økt med 7 – 8 prosent fra 2000 til 2014. Det er høyere enn fylkessnittet, men lavere enn landsgjennomsnittet som har vært på 14,1 prosent. Bamble har hatt en marginal befolkningsvekst, mens Kragerø og Drangedal har hatt befolkningsnedgang.

Fig 4.3 Indeksert befolkningsvekst i Norge, og kommunene i Grenland fra 2000 til 2014. Kilde TF-notat 76/2015 4.1.2 Befolkningsutviklingen i Skien Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i utvalgte aldersgrupper i Skien.

Fig 4.4 Befolkningsprognose i utvalgte aldergrupper i Skien – 2015 – 2030. Kilde: SSB/MMMM (MMMM er SSBs mellomalternativ for fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring)

16

Tabellen nedenfor viser tallgrunnlaget i samme prognose. SSB har justert prognosen noe ned sammenlignet med tall som ble lagt til grunn i kommunal planstrategi 2011 – 2015 og viser nå en gjennomsnittlig forventet vekst på omlag 0,7 prosent per år fram til 2020. Skien kommune har hatt og forventes å få en svakere befolkningsvekst enn sammenlignbare regionsenter og landsgjennomsnitt. Fram til 2020 forventes en liten økning i andelen eldre over 80 år, mens det i de neste planstrategiperiodene fram mot 2030, forventes en betydelig økning. Denne utviklingen vil påvirke aldersbæreevnen. År/Aldersgrupper 0 - 5 6 - 15 16 - 19 20 - 66 67 - 79 80 + Sum 2015 3 628 6 303 2 847 32 737 5 793 2 480 53 788 2020 3 651 6 536 2 667 33 549 6 762 2 557 55 722 2030 3 794 6 843 2 832 34 545 7 487 3 915 59 416 2015 - 2020 23 233 -180 812 969 77 1 934 2020 - 2030 143 307 165 996 725 1 358 3 694 2015 - 2030 166 540 -15 1 808 1 694 1 435 5 628 Tab 4.1 Befolkningsprognose i utvalgte aldersgrupper – 2015 – 2030. Kilde SSB/MMMM Prognoser viser at det i Skien, fram mot 2030, forventes en reduksjon i aldersbæreevnen fra 4,0 i 2015 til 3,0 i 2030. År/Alder 20 - 66 67 + 67 - 79 80 + Bæreevne 2011 32 002 7 263 4 684 2 579 4,4 2015 32 737 8 273 5 793 2 480 4,0 2020 33 594 9 319 6 762 2 557 3,6 2030 34 545 11 402 7 487 3 915 3,0 Tab 4.2 Aldersbæreevne – antall innbyggere i aldersgruppen 20 – 66 år i forhold til alderspensjonister/67 år og over Grunnlaget for befolkningsendringene kan brytes ned på fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Det har vært fødselsoverskudd og nettoinnvandring i perioden 2009 - 2014, mens netto innenlands flytting har vært negativ i starten og slutten av perioden.

Fig 4.5 Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene 2009 - 2014 Skien. Antall personer. Kilde: SSB Personer med innvandrerbakgrunn er; personer født i utlandet av to utenlands-fødte foreldre (innvandrere) og personer født i Norge av to utenlands-fødte foreldre. Tabell 4.3 viser en jevn økning i antall personer med innvandrerbakgrunn, samt at andelen i befolkningen øker. Andelen i innvandrerbefolkningen født i Norge har en svak økning. Arbeidsinnvandring har i en periode utgjort en viktig andel.

2009 2010 2011 2012 2013 2014Fødselsoverskudd 15 77 114 63 63 109Nettoinnvandring 355 267 246 318 270 203Nettoinnflytting -56 67 70 128 81 -12

-1000

100200300400500600

Anta

ll pe

rson

er

17

I følge data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avtar fruktbarhetsforskjellene med økende botid og fra en generasjon til neste. Utviklingen viser at barn av førstegenerasjonsinnvandrere har et fruktbarhetsmønster som minner mer om den øvrige befolkningen enn foreldre-generasjonen. Skien har i perioden 2000 til 2015 bosatt 1 634 flyktninger, et gjennomsnitt på ca 108 per år, men med til dels store variasjoner fra år til år. En endret flyktningsituasjon har økt behovet for å bosette flyktninger i norske kommuner. Bystyret er innstilt på at Skien skal ta sin del av bosettings- og integreringsansvaret, og vil bidra med å ta imot en prosent av statlige bosettingskvoter. For perioden 2016 til 2019 antas det å utgjøre 720 personer (200 + 200 + 200 + 120). I tillegg kommer familiegjenforeninger. Kategori/År 2012 2013 2014 2015 Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 6 728 7 229 7 660 7 913 Antall innvandrere 5 421 5 798 6 122 6 293 Antall norskfødte med innvandrerforeldre 1 307 1 431 1 538 1 620 Andel med innvandrerbakgrunn i befolkningen - prosent 12,8 13,7 14,4 14,7 Andel i innvandrerbefolkningen født i Norge – prosent 19,4 19,8 20,1 20,5 Tab 4.3 Antall personer med innvandrerbakgrunn i Skien 2012 – 2015. Kilde: SSB 4.2 Utfordringer og muligheter I vedtatt arealdel er det lagt til grunn at: Skien skal ha en befolkningsvekst over lands-gjennomsnittet. Tall fra det siste tiåret og prognoser viser at Skien har hatt og forventes å få en lavere befolkningsvekst enn andre regionsenter og storbyområder. Netto innvandring representerer den stabile og største netto tilveksten i befolkningen og kan være et klart positivt bidrag til en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling. Det forutsetter at Skien er den gode og inkluderende møteplassen, både som lokalsamfunn og arbeidsmarked. Samtidig som det krever en åpenhet og egeninnsats fra den enkelte innvandrer, for å lykkes som en selvstendig og inkludert samfunnsborger og bidragsyter i lokalsamfunnet. Gitt at befolkningsprognosene slår til vil aldersbæreevnen, målt i antall personer i yrkesaktiv alder per alderspensjonist, bli ytterligere svekket. En befolkningsutvikling, med størst andel vekst i den eldre aldersgruppen, gir noen utfordringer både for lokalsamfunn, næringsliv, kommuneorganisasjon og NAV. Forventet økt antall flyktninger i bystyreperioden krever også en forsterket og koordinert innsats i det samlede integreringsarbeidet, både fra lokalsamfunn og offentlige og private virksomheter. Med en ambisjon om en sterkere befolkningsvekst, ligger de største mulighetene for å oppnå dette i utvikling av Skien og Grenland som et attraktivt arbeids-, bo-, service- og besøks-område og at de oppvoksende generasjoner kvalifiserer seg til og inkluderes i arbeids- og samfunnsliv. Innledningsvis ble det vist til at; årsaken til den svake befolkningsveksten er at antall arbeidsplasser i private næringer har utviklet seg svakt. Det betyr at et samlet krafttak i regionen for å snu denne trenden er nødvendig. 4.3 Planbehov Det er flere planer som er viktige bidrag i arbeidet med å få til en ønsket samfunnsutvikling, med en sterkere befolkningsvekst. De overordnede styringsdokumentene er tuftet på verdier om; inkludering, et bærekraftig miljø og bærekraftige sosiale og økonomiske forhold. Kommuneplanen med sin samfunns- og arealdel, trekker opp de lange linjene, mens kommunedelplaner og fag- og sektorplaner med tilhørende handlingsprogrammer løfter fram prioriterte kommunale og interkommunale satsingsområder og tiltak.

18

Håndtering av en endret flyktningsituasjon kan forankres i de overordnede styrings-dokumenter, men krever mer kortsiktige og handlingsrettede styringsdokumenter for en prioritert og samordnet innsats i bosettings- og integreringsarbeidet.

19

5 UTDANNING OG KOMPETANSE I dag skjer forberedelsen til voksenlivet for en stadig større andel av de unge innenfor utdanningssystemet. Siden 1962 er andelen under utdanning mer en tredoblet. Flere tar høyere utdanning. Det er likevel klare sosiale forskjeller når det gjelder gjennomføring av skolegang og hva slags utdanning som tas. 5.1 Utviklingstrekk Nedenfor gjennomgås ulike utviklingstrekk i oppvekstområdet. Et sentralt utgangspunkt for dette er målformuleringene i Strategisk plan for Oppvekst. Hovedutfordringen i området er knyttet til kvalifisering av barn og elever til høyere utdanning og/ eller yrkesliv. For å få til dette er det en forutsetning at elevene settes i stand til å gjennomføre videregående opp-læring, da dette trolig er den enkeltfaktoren som best predikerer muligheten for å få seg en jobb og klare seg selv. Det er flere utfordringer forbundet med dette overordnede målet. Av de mest sentrale kan nevnes at utdanningsnivået i kommunen generelt er lavt. Foresattes utdanningsnivå er et av flere momenter som har betydning for elevenes grunnskolepoeng, som også er lavt. Videre har kommunen er svært høy andel elever som får spesialundervisning og vi har en større andel elever som mottar særskilt norskopplæring enn sammenliknbare kommuner og landet for øvrig. Totalt sett gir dette et utfordringsbilde som er relativt tydelig og som er reflektert i arbeidet som foregår i kjølvannet av målene i Strategisk plan for Oppvekst. Det foreligger allerede flere planer på området for å adressere de utfordringene som skisseres ovenfor. Feltet er imidlertid stort og det vil være behov for flere planer i kommende periode. Også disse bør ta utgangspunkt i utfordringene som knytter seg til det sentrale overordnede oppdraget for hele utdanningsløpet, et oppdrag som er uttrykt i Strategisk plan for Oppvekst. Utover det vi kan kalle oppdragsutfordringene i Oppvekst, gjennomgås elevtallsutviklingen kommende år, en utvikling som er moderat positiv. Videre gjennomgås skolestørrelsen i kommunen, som et utgangspunkt for tenkning rundt spørsmålet om kommunen er rett rigget og organisert mht. skolestruktur fra et skolefaglig synspunkt. Det kan være mange beveggrunner for å vurdere eller la være å vurdere skolestruktur. Nærskoleprinsippet, distriktspolitiske vurderinger, boligsosiale hensyn og økonomi er eksempler på faktorer som kan spille inn i denne sammenhengen. De tas ikke med her, men vil være vesentlige dersom en igjen skal berede grunnen for en mer overordnet gjennomgang av skolestrukturen i kommunen. Det ble i forbindelse med handlingsprogrammet 2016 - 2019 foretatt en gjennomgang av skolestrukturen med tanke på økonomiske innsparinger. Administrativt oppleves det derfor ikke som presserende å vurdere skolestruktur, men dersom demografi eller andre momenter endrer seg vil dette kunne på ny bli aktuelt. Med dette som utgangspunkt er følgende datagrunnlag lagt til grunn: o Utdanningsnivå befolkningen o Utdanningsnivå foresatte per kull o Elevtallsutvikling o Gjennomsnittlig skolestørrelse i Skien grunnskole o Grunnskolepoeng o Gjennomføring i videregående opplæring o Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen o Andel elever med særskilt norsk o Utvikling antall barnehageplasser/ barn o Dekningsprosent i barnehage - utvikling

20

5.1.1 Utdanningsnivå i befolkningen i Skien 2000 - 2014 Figurene 5.1 til 5.4 og tabell 5.1 viser henholdsvis utdanningssammensetningen i befolkningen i Skien og landet, samt andel av befolkningen som har henholdsvis grunnskole og høgskole/universitetsgrad som høyeste utdanning. Tendensen i Skien og landet for øvrig er lik. Andel av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdannelse er fallende og andelen som har høgskole- og / eller universitetsutdannelse er økende. Den fallende kurven befolkningsandel som har grunnskole som høyeste utdanning, følger omtrent samme tempo som landet for øvrig og begge parametere har falt med om lag 6 prosentpoeng siden år 2000. Når det gjelder tendensen andel av befolkningen som har høgskole- og/ eller universitetsutdannelse viser denne at utviklingen i Skien går senere enn i landet som helhet. Mens forskjellen i år 2000 var på 3,7 prosentpoeng, er differansen i 2014 på 5,4 prosentpoeng og, synes det som, økende. I typisk utdanningsintensive områder som eksempelvis Osloregionen eller Stavanger, vil en se at tendensene er noe annerledes enn i Skien og landet totalt sett. Her går andelen med fullført grunnskole som høyeste utdanningsnivå senere nedover enn i Skien og landet. På den andre siden er det et markant større tempo på andelen med høyere utdanning. Både i Osloregionen og Stavanger har denne andelen økt med om lag 13 prosentpoeng siden år 2000.

Fig 5.1 Andel innbyggere over 16 år etter utdanningsnivå i Skien

Fig 5.2 Andel innbyggere over 16 år etter utdanningsnivå i landet

Høgskole/univers. Videreg Grunnskole Uoppgitt

Skien 2000 18 44,8 36 1,2Skien 2005 20,4 44,3 33,6 1,7Skien 2010 23 43,2 31,5 2,2Skien 2014 25,8 42,8 30,6 0

01020304050

Pros

ent

Andel innb. over 16 år etter utdanningsnivå Skien

Høgskole/univers. Videreg Grunnskole Uoppgitt

Landet 2000 21,7 43,6 33,2 1,5Landet 2005 24,6 42,7 30,6 2,1Landet 2010 27,5 41,3 28,2 3Landet 2014 31,2 41 27,1 0

01020304050

pros

ent

Andel innb. over 16 år etter utdanningsnivå landet

21

Fig 5.3 Utdanningsnivå i befolkningen Skien/ landet mht. andel grunnskole

Fig 5.4 Utdanningsnivå i befolkningen Skien/ landet mht. andel med høgskole/ universitetsutdanning Foreldrenes utdanningsnivå blir hentet inn for hver skolekrets, men ikke fordelt på årstrinn. Prosenten er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. En skår på 11,6 prosent, betyr at skolen har 11,6 prosent flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Skien ligger samlet sett lavt i andelen foreldre med høyere utdanning. Det er store forskjeller fra skole til skole og vi kan også se forskjeller innenfor hver skole fra år til år.

Tab 5.1 Foresattes utdanningsnivå på 10. trinn 5.1.2 Elevtallsutvikling i Skien Elevtallet i grunnskolen i Skien har de senere årene gått noe ned, selv om nedgangen ikke er dramatisk. Ved inngangen til skoleåret 2015/16 begynte det 603 nye førsteklassinger og slutter 618 tiende klassinger, hvilket isolert sett gir en elevtallsnedgang på 15 elever. Dette kan modereres ytterligere ved tilflyttinger i de mellomliggende trinnene, slik at det totale elevtallet i grunnskolen i Skien må sies å være stabilisert. De strukturelle grepene i 2008/ 2009 ble gjennomført på bakgrunn av antakelsen om at elevtallet ville synke de kommende årene. Antakelsen har slått til omtrent som forventet. Den største nedgangen i elevtallet skjedde i 2009 og 2010, og har deretter flatet noe ut. Det betyr at innretningen på

2000 2005 2010 2014Skien 36 33,6 31,5 30,6Landet 33,2 30,6 28,2 27,1

2025303540

Pros

ent

Andel befolkning over 16 år med utdanning på grunnskolenivå

2000 2005 2010 2014Skien 18 20,4 23 25,8Landet 21,7 24,6 27,5 31,2

15

20

25

30

35

Pros

ent

Andel befolkning over 16 år med høgskole/ universitetsutdanning

Skoleår 10 -11 11-12 12 - 13 13 -14 14 -15 Foreldre ungdomstrinnet - utdanningsnivå * * 11,6 13,9 14,1

22

dimensjoneringen av skolene er stort sett i tråd med intensjonen før skolestruktursaken i 2008/2009.

Fig 5.5 Elevtallsutvikling i grunnskolen i Skien Merknad: Tall er hentet fra GSI (grunnskolens informasjonssystem), hvor rapporterer årlig 1. Ser en kun på antall skolestartere og de elevene som går ut av grunnskolene, tyder foreløpige prognoser for elevtallet i Skiensskolen de kommende fem år, på en elevtallsøkning. I dette er ikke hensynstatt endringer internt i det tiårige skoleløpet. Endringer her kan være av et visst omfang, og har historisk medført en netto økning i elevtall. En kan derfor totalt sett forvente en moderat økning i elevtall de kommende fem årene. År Skolestartere Ferdig 10. trinn Elevtallsutvikling

2015 603 618 -15 2016 626 619 7 2017 622 572 50 2018 615 547 68 2019 563 600 -37 SUM - Elevtallsutvikling 2015-2019 73 Tab 5.2 Elevtallsutvikling 2015 - 2019 5.1.3 Skolestruktur Tabellen nedenfor viser at det gjennomsnittlige elevtallet per skole har økt med nesten 100 elever på barneskolene, selv om det samlede elevtallet var høyere i barneskolen i 2007/2008 enn i 2013. Årsaken er dels skolestruktursaken i 2008/2009 og dels at de mindre lokasjonene som fortsatt eksisterer er innlemmet som avdelinger under større enheter. Eksempler på sistnevnte er Svanvik, Melum og Uthauen som er (var) underlagt felles ledelse på henholdsvis Moflata, Åfoss og SPT. Videre er ressurstilgangen til disse avdelingene i stor grad harmonisert med de enhetene de er underlagt, slik at drifts-kostnadene er betydelig lavere i 2015 enn for 8 års siden. Den gjennomsnittlige skolestørrelsen sier noe om den fortetningen som har foregått i barneskolene de siste årene, men sier mindre om kapasiteten. At Skien har et relativt høyt antall elever i barneskolene, betyr ikke nødvendigvis at alle skoler er fylt opp. Når en skal vurdere skolestruktur og eventuell nedleggelse, må en både hensynta kapasitet på og nærhet til mottakerskole. Videre er det en faktor hvor stor skolen som er aktuell for strukturendring faktisk er. Dette betyr at det må være skoler i nærheten av de skolene som anses som aktuelle for nedleggelse, som også har kapasitet til å ta i mot elevmassen fra denne skolen. Gjennomgangen av skolestruktur i forbindelse med handlingsprogrammet

23

2016 - 2019 viser at det i liten grad er mulig å gjennomføre strukturelle endringer i skole uten at det tilkommer betydelige utbyggingskostnader. Når det gjelder ungdomsskolene har disse holdt seg relativt stabilt mht. gjennomsnittlig skolestørrelse. Ungdomsskolene er, med unntak av Kongerød, dimensjonert for 4 - 5 paralleller på hvert trinn, og har i perioden holdt seg innenfor dette. Det har ikke vært skolestrukturendringer i ungdomsskolekretsene på mange år, og elevtallet på de 6 ungdomsskolene holder seg på et nivå som har godt samsvar med kapasiteten.

Fig 5.6 Gjennomsnittlig skolestørrelse i Skien 5.1.4 Grunnskolepoeng i Skien grunnskole Her har vi ikke KOSTRA – tall på kommunegruppenivå og vi bruker derfor lands-gjennomsnittet som sammenlikningsindikator. Dette er identisk med målformuleringen i Strategisk plan. Grunnskolepoengene viser gjennomsnittet av karakterene i fellesfagene og på eksamen ganget med ti. Tallet på de gjennomsnittlige grunnskolepoengene for elevene på 10.trinn er lavere enn landssnittet. Når vi vet at vurderingskulturen til lærerne i ungdomsskolen er riktig, betyr dette at elevene trolig har lavere læringsutbytte i Skien enn gjennomsnittseleven i landet for øvrig. Det er likevel verdt å merke seg at 2015 - kullet har høyere grunnskolepoeng enn noen av kullene i den foregående fire årsperioden. Kommunens mål er å komme på landsgjennomsnitt i løpet av planperioden for Strategisk plan og avstanden er redusert de siste årene.

Fig 5.7 Grunnskolepoeng 10. trinn 5.1.5 Elevresultater og foresattes utdanningsnivå En rekke forskningsresultater peker på en sammenheng mellom elevenes grunnskolepoeng og foresattes utdanningsnivå. Sammenhengen er ikke absolutt og skolens oppdrag er å

2011 2012 2013 2014 2015Skien 38,3 37,4 36,8 38,2 39,1Norge 39,9 40 40,1 40,4 40,8

3436384042

Anta

ll po

eng

Grunnskolepoeng 10. trinn

24

utlikne koplingen mellom bakgrunn og resultater. Med dette som utgangspunkt er det et mål å bedre elevenes grunnskolepoeng uavhengig av foresattes utdanningsnivå. Tabellen viser at elevene på 10. trinn skårer under målsetting og forventning mht. grunnskolepoeng. Tidvis har resultatene vært svakere enn en burde kunne forvente med utgangspunkt i foresattes utdanningsbakgrunn. Utviklingen mht. resultater har de siste årene har vært svakt positiv, selv om resultatene som sådan er noe under forventet. Merknad: Fargekoding 0 – 38: Rød – lavt, Orange - under forventet, Gul – som forventet, Grønn – over forventet

Tab 5.3 Sammenligning mellom elevresultater og foresattes utdanningsnivå 5.1.6 Gjennomføring i videregående opplæring på normert tid Studieretningene på videregående opplæring (VGO) har ulik normeringstid for gjennom-føring, varierende fra tre til fem år. I tillegg har man mulighet til å foreta ett omvalg. For en elev som velger yrkesfaglig studieretning med læretid, betyr det at man kan få en gjennomføringstid på seks år dersom man foretar et omvalg. Tallene viser andelen elever som gjennomfører VGO med utgangspunkt i året de gikk på 10.trinn. 10.trinnselevene i 2009 er derfor det siste kullet som har hatt alle 6 rettighetsårene for gjennomføring. Erfaringsmessig vil andelen som gjennomfører VGO øke gjennom siste rettighetsår. Våre tall er fra våren 2015. Det forventes derfor at andelen elever som gjennomfører VGO i 2015 vil stige fram mot nyttår 2015. Historiske tall viser videre at andelen elever som gjennomfører øker forsiktig for hvert år også etter at rettighetsperioden har utløpt.

Fig 5.8 Prosentvis andel gjennomføring i videregående opplæring på normert tid 5.1.7 Elever med spesialundervisning Indikatortallet er hentet fra KOSTRA og viser andelen elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til antall elever totalt i kommunens grunnskoler.

2013 2014 2015Skien 67,8 71,1 68,1Landet 69,3 70,6 70,8

66676869707172

Ande

l ele

ver i

%

Gjennomføring VGO på normert tid

Skoleår 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 Grunnskolepoeng gjennomsnitt 38,2 37,3 36,8 38,2 39,1 Foresatte u. trinnet utdanningsnivå * * 11,6 13,9 14,1

25

Fig 5.9 Andel elever med spesialundervisning i Skien grunnskole Målet i Strategisk plan er at behovet for spesialundervisning ikke skal overstige 6 prosent i 2023. I 2015 er vi naturlig nok fortsatt et stykke unna dette. Målsettingen for 2015 var at andelen holdt seg på 10 prosent (jfr. årsmelding 2014). I 2015 klarer kommunen dette målet med god margin og har redusert andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning med 0,8 prosentpoeng. Over de siste tre årene er andelen elever med behov for spesial-undervisning redusert med 3,2 prosentpoeng, hvilket utgjør en reduksjon på nesten 30 prosent på disse årene. Som en ytterligere forsterkning til den gode trenden skolene er inne i på dette feltet, er det høsten 2015 lagt fram en kommunal Spesialpedagogisk plan. Denne skal legge føringene for alle skoler (og barnehager) for arbeidet med å nå målsettingen om 6 % innen 2023. Administrasjonen mener at arbeidet med den spesialpedagogiske planen gir grunnlag for økte forventninger til resultater på feltet de kommende årene. Det synes derfor fornuftig å øke ambisjonsnivået for kommende år i tråd med dette.

Fig 5.10 Andel elever med spesialundervisning i Skien grunnskole – tendens 5.1.8 Elever med særskilt norskopplæring Særskilt norskopplæring gis etter Opplæringsloven paragraf 2 - 8. Elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskaper i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Det dreier seg her primært om tospråklig fagopplæring, men kan også være morsmålsopplæring dersom dette er nødvendig for innfasingen til deltakelse i ordinær undervisning. Skien har en vesentlig

26

høyere andel elever med særskilt norskopplæring enn kommunegruppa og landet som helhet, og har over tid ligget stabilt på over 10 prosent av elevene.

Fig 5.11 Andel elever med særskilt norskopplæring 5.1.9 Barnehage – antall barn Antall barn i barnehage har steget mye de siste 13 - 14 årene. Antallet barnehageplasser i kommunale barnehager har vært stabilt i hele perioden, og de nye plassene har i all hovedsak kommet i de i ikke-kommunale barnehagene. En viktig årsak til dette er barnehageforliket i Stortinget i 2003 som innebar en rett til barnehageplass for barn over ett år og medførte en storstilt barnehageutbygging. Årsaken til at barnehage-utbyggingen både i Skien og på landsbasis i stor grad har skjedd på ikke-kommunal side er prinsippet om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Fig 5.12 Antall barnehagebarn alle barnehager Dekningsgraden i figur 5.13 angir andelen barn i aktuelle årskull (1 - 5 år) som har barnehageplass. I Skien har dekningsgraden økt fra ca 60 prosent til i underkant av 90 prosent. Denne en utvikling omtrent som i landet for øvrig. Dekningsgraden er imidlertid noe lavere i Skien enn i kommunegruppe 13. Årsaken til dette er blant annet at en stor andel Skiensbarn går i nabokommunenes barnehager, spesielt i Porsgrunn. Skien har før 2015 oppfylt det nasjonale kravet om rett til barnehageplass for barn med rettighet til plass. Fra 2015 er det lagt føringer på og midler til flere barnehageopptak hvert år og følgelig flere barnehageplasser. Vi har per i dag ikke kapasitet til å oppfylle dette kravet. En strukturgjennomgang i den kommunale barnehagesektoren er derfor på trappene for å se på mer varige løsninger for å oppfylle kravet om fleksible opptak og flere plasser.

2012 2013 2014 2015Skien 10,2 10,9 10,2K 13 7 7 6,6Landet 7,4 7,5 7,2

05

1015

Akse

titte

l

Andel elever med særskilt norskopplæring i %

27

Fig. 5.13 Dekningsgrad i prosent barnehage 5.2 Utfordringer og muligheter på kompetanse og utdanningsfeltet Utfordringene kan oppsummeres i følgende punkter: o For lav gjennomføringsandel i videregående opplæring o Lave grunnskolepoeng o Svake eksamenskarakterer, spesielt i matematikk o For høy andel elever med behov for spesialundervisning o For få barnehageplasser o Uforutsigbarheten med kostnadene knyttet til barnehagebarn i andre kommuner o Økt behov for barnehageplasser i sentrum sone o Fleksibelt barnehageopptak

5.3 Planbehov Revidering av Strategisk plan for Oppvekst. Administrasjonen opplever at en har en hensiktsmessig tilnærming til de utfordringene som er skissert i 5.2. Områdets styringsdokument er knyttet til strategisk plan for Oppvekst og dette gjennomsyrer alt som skjer i området. Målområdene i Strategisk plan for Oppvekst følges opp av tiltaksplaner på område etter område og effekten av disse har vist seg eller vil forhåpentlig vise seg på en positiv måte etter hvert. Like fullt er det slik at det kan være fornuftig å foreta en midtveisrevisjon av Strategisk plan for Oppvekst for å se om målene er riktige og tydelige nok og om de bygger opp under det overordnede målet om gjennomføring i videregående opplæring. Det foreslås derfor at sektorplanen Strategisk plan for oppvekst revideres i løpet av planperioden. Da denne planen både nå og i framtidig form har som ambisjon å dekke alle områder i Oppvekst, er dette det eneste overordnede plandokumentet administrasjonen vurderer som hensiktsmessig å fremme i planstrategiperioden. Øvrige planer og gjennomganger vil være knyttet til politiske bestillinger og ta form av mer enkeltstående saker som etter administrasjonens syn ikke utløser et planbehov i form av en kommunedelplan eller fag/sektorplan Planbehov o Revisjon av sektorplan Strategisk plan for Oppvekst

50

60

70

80

90

100

2001 2005 2010 2014

Dekningsgrad i %

dekningsgrad i %

28

6 NÆRING OG ARBEIDSPLASSER Skien er en del av et felles bo- og arbeidsmarked i Grenland. Det er derfor av interesse å se trekk ved utviklingen i Grenland og Skien som helhet. Daglig er det et høyt antall personer som krysser kommunegrensene i Grenland for å komme fra bosted til arbeidssted. 6.1 Utviklingstrekk 6.1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser menes sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Grenland, uavhengig av om de bor der eller ikke. 18 200 personer jobbet i offentlig sektor og 35 931 personer i privat sektor i 2014.

Fig 6.1 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Grenland fra 2000 til 2014. Kilde: TF-notat nr 78/2015

I figuren nedenfor kommer det tydelig fram at utviklingen i privat næringsliv har vært svak. Veksten i offentlige arbeidsplasser i Grenland er også lavere enn veksten på landsbasis.

Fig 6.2 Indeksert arbeidsplassvekst – nivået i 2000 = 100 - i offentlig og privat sektor i Grenland og Norge, fra 2000 til 2014. Kilde: TF-notat 78/2015

16 092

16 014

15 872

16 333

16 407

16 529

16 638

16 967

17 242

17 547

17 581

17 953

17 891

18 189

18 200

36 030

35 969

35 522

34 536

34 678

35 207

36 527

38 050

38 791

37 301

36 862

36 600

36 356

36 089

35 931

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Offentlig Privat

120,2 115,9 113,1

99,7

90

100

110

120

130

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Norge - Offentlig Norge - PrivatGrenland - Offentlig Grenland - Privat

29

Antall arbeidsplasser i privat næringsliv i Grenland sank mye etter finanskrisen i 2008, og har fortsatt å synke fram til 2014. Skien har hatt en vekst på 5,4 prosent fra 2000, men ingen vekst etter 2008

Fig 6.3 Arbeidsplassutvikling i næringslivet i kommunene, indeksert slik at nivået i 2000 =100. Kilde: TF-notat 78/2015.

Siden Grenland er en folkerik region med to store byer, er også bransjefordelingen ganske lik bransjefordelingen nasjonalt, med noen variasjoner: o Basisnæringene utgjør en litt mindre andel av sysselsettingen i Grenland enn på

landsbasis o Besøksnæringene er litt større i Grenland enn på landsbasis o Kommunal sektor og de lokale næringene er litt større i Grenland enn på landsbasis o Fylkeskommunal og statlig sektor er litt mindre i Grenland enn på landsbasis

Fig 6.4 Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt offentlig sektor i Grenland i 2013. Et kakestykke viser netto utpendling. Hele kaken viser samlet sysselsetting. Kilde: Regional analyse for Grenland 2014. TF-notat nr 75/2014

97,8

105,4

85,0

99,2

106,5

80

85

90

95

100

105

110

115

120

125

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal

30

I tabellen nedenfor er det en mer detaljert bransjeoversikt fra privat sektor som viser utviklingen i antall arbeidsplasser. Det er innenfor industri og spesielt prosessindustrien at antall arbeidsplasser er redusert. Næring SubNæring Bransje 2000 2005 2008 2012 2013 2014 Basis

Industri

Anna industri 1 571 1 241 1 268 963 952 915 Næringsmidler 733 462 468 494 536 522 Prosessindustri 5 635 4 655 2 984 2 227 2 215 2 290 Verkstedindustri 3 312 2 536 3 515 3 007 3 120 2 930

Naturbaserte næringer

Fisk 52 54 55 48 46 45 Gruve 105 137 131 96 98 94 Landbruk 545 516 581 525 522 517

Teknologiske tjenester

Olje og gass 4 - 24 97 95 88 Teknisk/vitenskap 1 007 1 024 1 436 1 508 1 316 1 289 Tele og IKT 427 601 811 687 704 744

Besøk

Aktivitet 938 1 102 1 311 1 174 1 106 1 116 Handel 5 552 5 825 6 446 6 334 6 172 6 212 Overnatting 400 374 406 286 272 291 Servering 1 116 1 019 1 125 1 062 1 075 1 115

Lokal Lokal 1 383 1 723 2 027 2 395 2 401 2 448 Regional

Agentur/engros 1 844 1 710 1 960 1 910 1 931 1 946 Bygg og anlegg 3 384 3 799 4 742 4 643 4 584 4 502 Diverse 2 370 2 456 2 586 2 630 2 732 2 711 Finans/eiend/utlie 1 198 1 295 1 329 1 283 1 285 1 327 Forretn tjenesteyt 1 600 1 687 2 297 2 295 2 308 2 233 Transport 2 491 2 316 2 168 1 932 1 914 1 900 Utleie arbeidskraft 363 675 1 121 760 717 696

Totalsum 36 030 35 207 38 791 36 356 36 101 35 931 Tab 6.1 Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Grenland. Kilde TF-notat nr 78/2015 Handel og Bygg og anlegg er de klart største bransjene i 2014 og har vokst siden 2000. Prosessindustrien var største bransje i 2000, men har hatt sterk nedgang. Det forsvant omtrent 3 420 arbeidsplasser i prosessindustrien i Grenland fra 2000 til 2013. I 2014 var det en vekst på 75 arbeidsplasser. Det har vært vekst i Tele og IKT og i de tekniske og vitenskapelige tjenester siden 2000, men også disse bransjene har hatt nedgang siden 2008. Utover handel sysselsetter besøksnæringene i Grenland forholdsvis mange i aktivitets-bransjer og i servering. De regionale næringene sysselsetter flest i 2014. Utviklingen har vært forskjellig i de enkelte bransjene, de fleste har vokst, mens transportbransjen har gått tilbake. Tabellen nedenfor viser arbeidsplasser i Skien fordelt på bransjer.

Næring Prosent Helse og sosial 28,7 Tjenester 22,2 Varehandel 15,9 Offentlig administrasjon 8,3 Industri og olje 7,7 Byggevirksomhet 7,4 Undervisning 6,6 Overnatting og servering 2,1 Jord/skogbruk/fiske 1,1 Tab 6.2 Fordeling av arbeidsplasser i Skien. Kilde SSB. 4.kvartal 2014

31

6.1.2 Pendling Det er høyt antall arbeidsreiser på tvers av kommunegrensene i Grenland. Tall fra 2013 viser at 13 200 personer krysset kommunegrensene mellom Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien for å komme fra bosted til arbeidssted. Som vist til tidligere bor 85 prosent av befolkningen i tre av kommunene i det sammenhengende bybåndet. Arbeidssted

Porsgr Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal Utenfor Sysselsatte

B o s t e d

Porsgrunn 9 394 4 164 13 1 049 57 12 2 425 17 114 Skien 4 616 17 192 93 495 57 24 3 210 25 687 Siljan 130 526 336 11 0 0 203 1 206

Bamble 1 765 886 2 3 149 79 6 1 000 6 887 Kragerø 215 183 0 100 3 767 59 690 5 014

Drangedal 122 143 0 35 238 1 071 366 1 975 Utenfor 1 750 1 992 40 190 256 61

Arbeidsplass 17 992 25 086 484 5 029 4 454 1 233 Tab 6.3 Antall personer som bor i kommunene i Grenland fordelt på hvor de arbeider i 2013. Høyre kolonne viser antall sysselsatte i kommunen. Nederste rad viser antall arbeidsplasser i kommunen. Kilde: TF-rapport nr 76/2014 Kragerø har høyest andel sysselsatte i egen kommune med 75,1 prosent. Skien har en andel på 66,9, Porsgrunn 54,9, Drangedal 54,2 og Siljan 27,9 prosent. Andelen som arbeider i egen kommune er redusert i alle Grenlandskommunene i perioden 2000 til 2013. Det betyr økt utpendling og en enda mer integrert arbeidsmarkedsregion. Arbeidssted

Porsgr Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal Utenfor Sysselsatte B o s t e d

Porsgrunn 54,9 24,3 0,1 6,1 0,3 0,1 14,2 17 114 Skien 18,0 66,9 0,4 1,9 0,2 0,1 12,5 25 687 Siljan 10,8 43,6 27,9 0,9 0,0 0,0 16,8 1 206 Bamble 25,6 12,9 0,0 45,7 1,1 0,1 14,5 6 887 Kragerø 4,3 3,6 0,0 2,0 75,1 1,2 13,8 5 014 Drangedal 6,2 7,2 0,0 1,8 12,1 54,2 18,5 1 975 Utenfor 9,7 7,9 8,3 3,8 5,7 4,9 Arbeidsplass 17 992 25 086 484 5 029 4 454 1 233

Tab 6.4 Prosentvis andel av den sysselsatte befolkningen i en kommune fordelt på arbeidssted i 2013. Kilde: TF-notat nr 76/2014 6.1.3 Skien – jord og skogbrukskommunen Selv om andelen arbeidsplasser i jord og skogbruk er liten, er Skien Telemarks største jordbrukskommune og den nest største skogbrukskommunen, målt etter aktivitet. Til tross for en nedgang i antall driftsenheter, er det en tydelig trend at jorda fortsatt blir drevet og gjennomsnittlig areal per driftsenhet er økende. Det har vært lite omsetning av jordbruks-arealer. En større del av jorda leies ut, slik at det er færre gardbrukere, men disse driver arealene mer profesjonelt. Skien sentrum er omkranset av noe av den beste dyrkingsjorda i landet, og dette stiller spesielle krav til arealbruk og byutvikling.

År

Antall driftsenheter

Jordbruksareal i drift (daa)

Gj.snittlig areal pr driftsenhet

1989 566 43 873 78 1999 344 42 438 123 2010 208 39 642 190 2015 196 38 516 196 Tab 6.5 Utvikling i antall driftsenheter, jordbruksareal og gjennomsnittlig driftsareal i Skien. Kilde: Landbrukstellinga og Søknad om produksjonstilskudd

32

6.2 Utfordringer og muligheter Nærings- og arbeidsplassutviklingen utgjør kritiske faktorer for å få til en ønsket befolknings-utvikling i Skien og Grenland, samt en bærekraftig økonomi. I Regional analyse for Grenland 2014,TF-notat nr. 76/2014 oppsummeres dette i følgende; Årsaken til den svake befolkningsveksten er at antall arbeidsplasser har utviklet seg svakt. Det er i stor grad privat næringsliv som har bidratt til dette. Antall arbeidsplasser i næringslivet har gått ned hvert år siden 2008. For Skien, som en integrert del av et felles bo- og arbeidsområde i Grenland, og med en omfattende pendling på tvers av kommunegrenser, er det viktig at også nabokommunene lykkes i sitt næringsutviklingsarbeid. Det er imidlertid mye å bygge på i ulike bransjer. Vekst og attraktivitet kan økes gjennom: o Utvikle faglige nettverk og kompetanse innenfor etablerte bransjer o Utvikle og øke besøksnæringene servering, overnatting og aktivitet o Utvikle næringsarealer og Skien som etablerersted o Utvikle kommunen som en god vert for offentlige tjenester o Utdanne nye generasjoner med en kompetanse som etterspørres av det lokale og

regionale arbeidsmarkedet

De mest produktive jordbruksarealene ligger i nær tilknytning til tett befolkede og bynære områder. Denne nærheten gir byen muligheter til å samarbeide tett med landbruksnæringen, hvor matfestivalen Mersmak i Skien, er et vellykket eksempel. Befolkningen har også mulighet til å oppleve lokalmat i byens restauranter. Dette gir det lokale landbruket fordeler ved korte transportavstander og gode markedsmuligheter, men det samme forholdet skaper også utfordringer når jordverninteressene møter utbyggingsinteressene. Med en stadig større konkurranse om arealene er det utfordrende å finne rom for nye næringsarealer. Dette er et arbeid som må skje i en regional kontekst og Vekst i Grenland har fått i oppgave å gjennomføre en utredning av temaet med tanke på innarbeidelse i arealplanene ved neste revisjon. 6.3 Planbehov Relevante planer

o Areal og transportplan for Grenland (ATP 2014) o Strategisk næringsplan for Grenland (2013) o Regional plan for oppvekst og kompetanse (2015) o Næringsplan for Skien (2012) o Handlingsprogram for Skien sentrum 2020 (2012)

Relevante planer under behandling o Revisjon av Landbruksmelding for Skien og Porsgrunn – sluttføres før sommeren

2016 o Strategisk næringsplan for Grenland (SNP) er under revisjon med forventet

sluttbehandling i bystyret før sommeren 2016.

Behov for revisjoner Det er ikke vurdert å være behov for en egen næringsplan for Skien, jf revisjon av Strategisk næringsplan for Grenland.

33

7 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Flere leveår med god helse, reduserte helseforskjeller i befolkningen og tilgjengelighet for alle er nasjonale mål for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er en betegnelse for samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen og svekke faktorer som medfører risiko. Dette bærer i seg ambisjoner om å fremme god helse i befolkningen med vekt på å styrke barns ressurser og skape robuste ungdommer. Det krever innsats og tiltak på tvers av fag og sektorer og på individ, gruppe og samfunnsnivå. 7.1 Utviklingstrekk I Skien er folkehelsen satt på dagsorden ved politisk behandling av folkehelsemeldingen februar 2013, som er fulgt opp av kartleggingsaktivitet i henhold til kravene i folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen. Hovedbildet for folkehelsen fram til i dag har vært preget av en lang periode der befolkningen jevnt over har positiv levekårsutvikling, god helse, høy forventet levealder, høy yrkesdeltakelse blant menn og kvinner og gode, universelle helse- og velferdsordninger sammenlignet med andre land. Nedgang i røykevaner har redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer betydelig, men Skien har fortsatt litt høyere forekomst enn landet for øvrig. Sukkerforbruket er synkende, andel ungdom som er aktive i idrett er om lag uendret, men de øvrige synes å bli mer stillesittende enn tidligere. Det har over de siste par tiår utviklet seg et økende gap mellom flertallet, som finner sin plass i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv for øvrig, og om lag en tidel av befolkningen som faller utenfor. Utenforskap medfører høyere risiko for å utvikle ulike helseproblemer. Innvandrere og særlig personer med flyktningebakgrunn vil ha ekstra utfordringer for ikke å bli marginalisert. Et annet utviklingstrekk er endrede familiestrukturer som i noen tilfeller gir barn mer ustabile oppvekstvillkår. Den nye digitale hverdagen med fremvekst av elektroniske sosiale medier endrer manges samværsmønstre og bidrar for noen til psykologisk stress som kan føre til psykisk lidelse og isolasjon. Med bakgrunn i blant annet alderssammensetning og behandlingstilbud forventes det at en større andel av befolkningen vil leve med en eller flere av lidelsene kreft, diabetes, KOLS, demens samt psykiske plager og sykdommer. I 2017 skal samhandlingsreformen, når det gjelder overføring av oppgaver fra sykehus til kommuner i prinsippet være gjennomført. Sykehuset Telemark har redusert sin senge-kapasitet og kommunene har tatt over oppgaver sykehuset løste tidligere. Dette gjelder øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved en rekke tilstander samt behandling og pleie av pasienter som sykehuset skriver ut tidligere i forløpet enn før. Samhandlingsreformen forsterker forventningene til økt kommunal innsats for: o å forebygge helseplager o å hindre innleggelser i sykehus o en kvalitativ god og hensiktsmessig oppfølging etter sykehusopphold (det kan blant

annet bety krav til økt legeinnsats i primær- helsetjenesten).

Folkehelsearbeid er mer enn å forebygge kjente og spesifikke helseplager og må derfor inkludere kunnskap om og prioritering av tiltak og virkemidler som bidrar til en styrking av

34

befolkningens basiskompetanse på livsmestring, og tilrettelegging for livsvilkår som øker sjansene til å utvikle god helse. Det er blant annet godt dokumentert at det er en klar lineær sammenheng mellom sosiale forskjeller og helseforskjeller. Forskning viser at opplevelser i barndommen får betydning for helse og sykdom senere i livet. Særlig viktig for utvikling av fremtidig helsetilstand er tilknytning til trygge omsorgspersoner tidlig i livet. Nasjonalt folkehelseinstitutt er fortsatt en viktig kilde for folkehelsestatistikk. Disse opplysningene er gjennomgått og supplert med en gjennomgang av lokal kunnskap gjennom arbeidet med folkehelsemeldingen og ved en gjennomgang i ledelsen av alle kommunal-områdene og NAV Skien vinter/vår 2015. Resultatene viser i hovedtrekk de samme utfordringer som ved inngangen til forrige planperiode. Figur 7.1 nedenfor viser blant annet at Skien ligger dårligere an enn landet for øvrig på blant annet følgende områder: o Forventet levealder for menn er lavere enn landsgjennomsnittet o Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning, jf også kapittel 4 Utdanning og

kompetanse o Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig o Arbeidsledigheten er høyere enn landsgjennomsnittet o Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig o Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og

depresjon o Hjerte- og karsykdommer ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, vurdert utfra

antall pasienter behandlet i sykehus

Samtidig viser figuren at Skien scorer positivt eller nær landsgjennomsnittet for blant annet; andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater, trivsel blant 10. klassinger, andelen 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing, frafallet i videregående skole. Dette viser at selv om utfordringene i et folkehelseperspektiv er der, så er det også mye bra å bygge på.

35

Fig 7.1 Folkehelseprofil 2015 – Skien. Kilde: Folkehelseinstitutt

36

7.2 Utfordringer og muligheter Verdiene for helsemål i Folkehelsebarometeret viser på en forenklet måte noen hovedtrekk ved folkehelsen i Skien pr januar 2014. Det kan leses ut av dette at Skien har noen særskilte utfordringer knyttet til levekår, helse og sykdom. Inntekt er en sentral variabel når man skal studere forskjeller i levekår. Videre framheves det at inntekt er et mål på valgmuligheter man har og hva slags liv man kan velge å leve. En person eller en families inntektsgrunnlag blir dermed viktig for hvordan de velger/ kan velge å delta i og dermed inkluderes i samfunnet, noe som vurderes som særs viktig for den enkeltes helse. Tilknytningen til lønnet arbeid er en avgjørende faktor for å bekjempe fattigdom og utjevne forskjeller i levekår og helse. Grunnlaget legges i gode oppvekstmiljøer inklusive hjem, nærmiljø, barnehage og skole hvor kommunen kan bidra positivt. Kommunen kan videre bidra til utvikling av et bærekraftig lokalt og regionalt arbeidsmarked, jf kapittel 5 Næring og arbeidsplasser. Kommunen har også et særlig ansvar for at det legges til rette for arbeidstreningstiltak og varig tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker som ikke kan inkluderes i det ordinære arbeidslivet. Som nevnt ovenfor, er det viktig å legge til rette for og stimulere fysisk aktivitet. Dette gjelder like mye eldre og voksne, som barn og ungdom. Fysisk trening til eldre kan bedre funksjons-nivå og gi større grad av mestring og selvstendighet. Slik kan en også forebygge behov for pleietjenester. Et sterkt fokus på alle sider ved å trygge barn og unges oppvekst vilkår er en viktig og langsiktig satsning for folkehelsen. De beste mulighetene ligger i en helhetlig tenking og tverrfaglig samarbeid som forutsetning for godt folkehelsearbeid. Det er særlig viktig å forebygge sykdom og helseplager blant barn og unge, men også forebygge sykdomsutvikling blant eldre og hindre forverring blant kronikergruppene. Dette gir en bedre livssituasjon for den enkelte og det kan være mer samfunnsøkonomisk riktig å sette inn tiltak tidlig i tiltakskjeden, enn å behandle sykdom og kompensere for funksjonstap. I sentrale føringer er det framhevet fem grunnleggende prinsipper å lykkes i folkehelse- arbeidet: o Utjevne sosiale helseforskjeller o ”Helse i alt vi gjør” (Health in All Policies) o Bærekraftig utvikling o Føre – var o Medvirkning

Det krever at folkehelseperspektivet og folkehelsearbeid inkluderes i alle kommunale plan- og beslutningsprosesser og i alle kommunale virksomheter, samtidig som lokale helse- og omsorgstjenester både er hensiktsmessig sammensatt og har nok medarbeidere med relevant kompetanse. 7.3 Planbehov I tillegg til sentrale føringer, finnes de overordnede politiske føringer; visjon, satsingsområder, mål og strategier i gjeldende samfunnsdel i kommuneplanen 2011 – 2022 Gjeldende relevante kommunedel-/fag- og sektorplaner:

37

o Folkehelsemelding for Skien 2013 – 2023 o Boligsosial handlingsplan 2015 – 2019 o Kommunedelplan for kultur i Skien kommune 2010 - 2020 o Kommunedelplan Idrett og fysisk aktivitet 2011 - 2015 o Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 - 2016 o Ruspolitisk handlingsplan 2011 – 2014 o Bekjempelse av fattigdom 2011 - 2017 o Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 – 2015 o Strategisk plan for oppvekst 2013 - 2023

Det er behov for revidering av gjeldende Kommunedelplan for omsorg, med ny tittel «Kommunedelplan for helse og omsorg», med bakgrunn i følgende forhold: o Utvidet samfunnsoppdrag

Gjennom samhandlingsreformen er kommunens samfunnsoppdrag utvidet med et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter. Denne utviklingen forutsetter, uttrykt blant annet i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet: «Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene.»

o Befolkningsutvikling Det vil være behov for utvidete og endrete tjenester som følge av blant annet flere eldre, som også vil utgjøre en større andel av befolkningen, og flere med innvandrings- og/eller flyktningebakgrunn

o Endret sykdomsmønster Mer komplekse og sammensatte sykdomsbilder vil sette krav til mer spesialiserte og koordinerte helse- og omsorgstjenester

o Teknologisk utvikling Nye teknologiske løsninger gir nye muligheter for utforming av tjenestene. Ulike anvendelser kan i varierende grad heve tjenestekvalitet, utvide tjenestespekteret og rasjonalisere arbeidsoppgaver

o Styring Nasjonale planer vektlegger brukerrettigheter og -medvirkning samt behov for bedre og mer systematisk styring i helse- og omsorgstjenesten, uttrykt blant annet i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten (på høring i skrivende stund)

Planbehov

o Revisjon av gjeldende kommunedelplan Omsorg med tittel kommunedelplan for Helse og omsorg.

8 MILJØ OG BÆREKRAFT- MILJØUTFORDRINGER 8.1 Utviklingstrekk

38

Vi lever i et samfunn som er i stadig endring, noe som gjenspeiler seg i at også miljøutfordringene endrer seg. Tidligere kunne forurensningene ofte sees og luktes og bestod ofte av punktutslipp fra piper eller rør. Miljøutfordringene bestod ofte av mindre komplekse sammenhenger ved at utslipp fra piper og rør førte til skader på helse og miljø. Disse lokale miljøproblemene kunne i mange tilfeller løses lokalt og nasjonalt gjennom at utslippskrav og bedre teknologi førte til mindre utslipp. Dagens miljøutfordringer er preget av mange flere og mindre utslippskilder, som biler og forbrukerprodukter. De er også ofte usynlige, eksempelvis som miljøgifter i mat og forbruksprodukter. De representeres også i form av globale miljøproblemer som må løses gjennom internasjonalt samarbeid som krever omfattende helhetlige løsninger på tvers av land og sektorer. I mange tilfeller kjennetegnes de også gjennom behov for store endringer og rask handling. Ofte består de av meget komplekse sammenhenger som gir press på miljøet fra mange hold. Eksempler på dette er klimaendringer, arealbruk som fortrenger biologisk mangfold, komplekse miljøgifter og introduksjon av fremmede arter som forstyrrer økosystemet. Lokalt er utslipp fra blant annet veitrafikk vinterstid, et eksempel på utslipp som kan gi store forurensnings- og helseproblemer i nærområdene. Klimaendringene representerer den mest alvorlige miljøutfordringen som menneskeheten står overfor, og kan også forsterke de andre miljøproblemene. FN’s klimapanel angir at den globale middeltemperaturen vil øke med 1.8 – 4 grader innen 2100, i tillegg til økningen på 0.8 grader som allerede har skjedd. Den kraftigste økningen kommer i kalde, nordlige regioner om vinteren. Klimaendringene vil blant annet øke risikoen for mer ekstremvær i form av flom, tørke og mye vind. For å unngå de farligste klima-endringene må temperaturøkningen begrenses til to grader. Skal vi klare å nå dette målet sier klimapanelet at de globale utslippene må reduseres med 50 til 80 prosent innen 2050. Med bakgrunn i dette har Stortinget vedtatt følgende nasjonale mål: o Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av

klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 o Norge skal være karbonnøytralt i 2050 o Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale, der også andre industriland tar på

seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030

Disse målene gjenspeiles også i de lokale målene som er satt i kommunens Handlingsplan for framtidens byer, (Skien kommunes gjeldende klimahandlingsplan). 8.2 Utfordringer og muligheter Tilnærmingen til dagens miljø- og klimautfordringer og de forventede klimaendringene kan sees i to hovedperspektiver: 1) Reduserende tiltak som er

a) Å redusere de samlede klimagassutslippene b) Å redusere bruk av ikke fornybare ressurser

2) Tilpasning til forventede klimaendringer gjennom; a) Arealplanlegging med tilhørende hensyn i og bestemmelser for arealbruk, b) Krav til infrastruktur inklusive bygg c) En robust helsemessig og sosial beredskap

39

I tillegg til disse hovedperspektivene er det viktig at det gjennom den kommunale arealplanleggingen også tas hensyn til ivaretakelse av biologisk mangfold og rekreasjonsmuligheter både i nærmiljøet og ellers. Det finnes flere gode eksempler på at ivaretakelse av disse momentene i byutviklingen også kan gi gode og miljøvennlige boområder for innbyggerne. Med hensyn til arealbasert miljøinformasjon så har kommunen gjort mye for å kartfeste relevant informasjon og implementere dette i et ”saksbehandlerkart» for Skien kommune. Dette består av mange forskjellige kartlag med miljøinformasjon som er lagt oppå hverandre og som saksbehandlerne må ta hensyn til i sitt arbeid. Lokale målinger av luftkvalitet viser at Porsgrunn og Skien kommuner står i fare for å overskride de grenseverdiene som er satt i forurensningsforskriften. 8.3 Planbehov Porsgrunn og Skien kommuner utarbeidet tidlig på 2000-tallet hver sine klima- og energiplaner. Som følge av mange felles problemstillinger og behov for samkjøring av tiltak mellom byene, ble det utarbeidet en felles klima- og energiplan (KEP) for de to kommunene. Denne ble vedtatt i 2007. Samtidig med at felles KEP ble utarbeidet bestemte kommunene seg for å bli med i det statlige miljøprogrammet Framtidens byer (FB). For å tilfredsstille kravet til formen på et handlingsprogram for dette arbeidet, ble den foreliggende Klima- og energiplanen transformert til Handlingsplan for Framtidens byer (HPFB). Hovedinnholdet i denne planen var tilnærmet identisk med tidligere KEP, men oppbyggingen var noe annerledes for å tilfredsstille kravene til deltakelse i FB. Den felles handlingsplanen for FB ble politisk vedtatt av bystyrene i de to kommunene i 2008 og revidert i 2012. Programmet Framtidens byer ble formelt avsluttet på statlig nivå i 2014, men handlingsprogrammet anses å være kommunenes styrende dokument i klima- og energi arbeidet inntil nytt vedtak. Siden programmet formelt er avsluttet, er det hensiktsmessig å revidere gjeldende handlingsprogram, og utarbeide en revidert klima- og energiplan. Planen bør utarbeides som en kommunedelplan for å øke den formelle statusen på dokumentet. Med bakgrunn i de målingene som er gjort av luftkvaliteten i Grenland, er Porsgrunn og Skien kommuner pålagt å revidere en tiltaksutredning for hvordan luftkvaliteten kan bedres. Miljødirektoratet har satt frist til 31.01.16 for ferdigstillelse av denne utredningen. Planbehov o Klima- og energiplan revideres o Tiltaksplan for forbedret luftkvalitet revideres i samarbeid med Porsgrunn kommune innen

fristen 31.12. 2016

40

9 LANGSIKTIG AREALBRUK Plan- og bygningsloven peker på at kommuneplanens arealdel er et viktig virkemiddel for å nå samfunnspolitiske mål og at den kommunale planstrategien skal inneholde en arealstrategi som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. En viktig hensikt med arealdelen er å samordne areal- og transportutviklingen slik at byområde som Grenland får en høy arealutnyttelse, effektive og miljøvennlige transport-løsninger og skjermer viktige landbruks-, natur- og friluftsområder for utbygging. 9.1 Utviklingstrekk I Norge, som i mange andre land, forventes tendensen mot en stadig mer sentralisert bosettingsstruktur å fortsette. Ca. 80 prosent av landets innbyggere bor i byer og tettsteder. I by- og tettstedssentrene er tettheten mer enn det dobbelte av hva den er i tettstedet forøvrig. I sentrumsområdene foregår konsentrasjonen av bosatte og arbeidsplasser i stor grad gjennom fortetting og transformering. Den langsiktige arealbruken kan ikke løses på kommunenivå lenger, og stadig flere regioner får planer for en samordning av areal- og transportplaner. Grenland fikk sin i 2013 (mer om regional samhandling i kap 11). Av naboregionene har Vestfold en areal- og transportplan, mens Drammensregionen holder på og Agderfylkene er i oppstartfasen. Skien kommune har i den nylig vedtatte arealdelen satt mål om befolkningsvekst og vekst i arbeidsplasser som overordnet for utviklingen av arealbruken. Denne veksten vil gi behov for mer bolig og næringsareal. Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Økningen i andelen eldre og flere enpersonshusholdninger, gir økt behov for små boliger, som leiligheter. Innvandring er en sterk komponent i befolkningsveksten i Norge, og denne gruppen har muligens andre preferanser i forhold til bolig. Gjennom areal- og transportplanen, og oppfølgingen av denne i arealdelen har kommunen fått på plass en struktur for handelsarealene. Det er foretatt en differensiering mellom områdene Kjørbekk, Herkules og bysentrum, først og fremst med hensyn til butikkstørrelse. Avhengig av størrelsen på handelsetableringen kan utviklerne velge mellom disse tre områdene. Det fører til at Kjørbekk får butikkene med store varevolum, Herkules får kjede- og de typiske senterbutikkene mens spesialbutikkene i stor grad velger sentrum. Nye næringsarealer ble i liten grad lagt inn i den nye arealdelen. Dette er et regionalt tema og utredes i regi av Vekst i Grenland. Når utredningsarbeidet er avsluttet blir det et grunnlag for å innarbeide i arealplanene ved neste revisjon. Nærhet til markeder, kompetansemiljøer og tilgang på kvalifisert arbeidskraft gjør at byene får en stadig viktigere rolle i næringsutvikling og verdiskaping. Attraktive byer og tettsteder med et godt fysisk miljø, et velfungerende transportsystem og et variert kultur- og fritidstilbud, tiltrekker seg ny næringsaktivitet og skaper økonomisk vekst. Attraktivitet er et begrep som brukes stadig mer også i arealplanleggingen. Det er relativt, det er sammenligningen med andre, spesielt tilgrensende regioner, som angir målestokken for regionens attraktivitet. Attraktivitet vurderes ut fra en helhet og det er summen av flere faktorer som er viktig. Det er ikke nok å være veldig god på noen få faktorer hvis andre faktorer er vesentlig dårligere enn i andre regioner. Enkelte faktorer kan være viktigere sett i forhold til de andre i noen regioner, men det er helheten som er avgjørende. Enkeltfaktorer som ofte nevnes er bokvalitet og muligheter for ulike boligtyper, rekreasjons-muligheter og -kvalitet, kvalitet på barnehager og skoler, varierte jobbmuligheter, kulturtilbud og

41

stedskvalitet. Disse faktorene «forventes» å være av god kvalitet – og det ser ut til å slå negativt ut hvis de ikke er det. Dyrkingsarealet pr. innbygger i Norge har gått ned og dermed selvforsyningsgraden. Mye av den beste dyrkingsjorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst. Selv om omdisponeringen av dyrkbar jord har gått litt ned de siste årene, ligger den fortsatt over målet om å halvere årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene sett i forhold til perioden 1995 - 2004. Den bynære grønnstrukturen, i form av de store sammenhengende kulturlandskapene som ligger inntil bybåndet og friområdene innenfor dette, får en stadig viktigere rolle etter hvert som fortettingen øker. Arbeidet med å knytte ulike grøntområder sammen med et tursystem er en viktig strategi for å gjøre dem mer tilgjengelige og gi mulighet for et omfattende og sammenhengende turveisystem fra sentrum ut i marka. 9.2 Utfordringer og muligheter Befolkningsvekst kan ses på som et uttrykk for hvor attraktiv en by eller region er. I en tid med hø