GLOPPEN KOMMUNE 2016-2019 · Ansvarleg alkoholhandtering er først og fremst helsepolitikk. Servering og sal av alkohol kan gje inntekter, arbeidsplassar og trivsel i kommunen, men

GLOPPEN KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR

GLOPPEN KOMMUNE

2016-2019

Foto: Anvor Hauge

Vedteken i kommunestyret 26. september 2016

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016 - 2019

2

INNHALD

Samandrag .................................................................................................................................. 4 Del I – Rusmiddelpolitisk del ..................................................................................................... 5 1 Innleiing .................................................................................................................................. 5

1.1 Formål ............................................................................................................................... 5 1.2 Kommunen sitt arbeid med ny plan .................................................................................. 5

1.2.1 Planprosess – for gjeldande plan ................................................................................ 5 1.2.2 Trygge lokalsamfunn .................................................................................................. 5

1.3 Definisjonar og avgrensingar ............................................................................................ 6

2. Ansvarsforhold ....................................................................................................................... 7

2.1 Kommunen sitt ansvar ...................................................................................................... 7

2.2 Spesialisthelsetenestene .................................................................................................... 7 2.3 Andre ................................................................................................................................. 8

3.Nasjonale og kommunale føringar .......................................................................................... 8 3.1 Nasjonale føringar ............................................................................................................. 8

3.1.1 Strategiske mål for alkoholpolitikken ......................................................................... 8

3.1.2 Strategiske mål for narkotikapolitikken ..................................................................... 9

3.2 Gloppen kommune sine mål og strategiar......................................................................... 9 3.2.1 Hovudformål ............................................................................................................... 9 3.2.2 Delmål - Ålmenne førebyggande tiltak .................................................................... 10

3.2.3 Delmål - Tidleg intervensjon .................................................................................... 10 3.2.4 Delmål - Tenester til rusmiddelavhengige ................................................................ 10

4. Beskriving av situasjonen ..................................................................................................... 11 4.1 Fakta om levekår ............................................................................................................. 11

4.2. Rusmiddelsituasjonen i Noreg ....................................................................................... 11 4.2.1 Alkoholbruk i Noreg ................................................................................................. 11 4.2.2 Bruk av ulovlege rusmiddel i Noreg ......................................................................... 12

4.3 Rusmiddelsituasjonen i Gloppen .................................................................................... 12 4.3.1 Omsetnad av alkohol ................................................................................................ 14

4.4 Regulering av sal og skjenking ....................................................................................... 15 4.4.1 Sanksjonar i forhold til sals- og skjenkestader ......................................................... 15 4.4.2 Langing ..................................................................................................................... 15

5. Fokusområde 1 – Ålmenne førebyggande tiltak .................................................................. 16

5.1 Rusførebyggande tiltak – barn og unge .......................................................................... 16

5.1.1 Helsestasjon – ein viktig arena for førebygging ....................................................... 16

5.1.2 Barnehagane – ein viktig arena for rusførebyggande arbeid .................................... 17 5.1.3 Skulane si rolle i rusførebyggande arbeid ................................................................ 17 5.1.4 Anna førebyggande arbeid i regi av kommunen i samarbeid med andre ................. 19 5.1.5 Frivillige lag og organisasjonar ................................................................................ 20

5.2 Rusførebyggande tiltak for vaksne ................................................................................. 20

6. Fokusområde 2 – Tidleg intervensjon, barn og unge ........................................................... 23 6.1 Ufødde barn og rus .......................................................................................................... 23 6.2 Rus og omsorgssvikt ....................................................................................................... 24 6.3 Ungdom og unge vaksne med risiko for rusproblematikk .............................................. 24

7.Fokusområde 3 – Tenester til rusavhengige .......................................................................... 26

7.1 Omsorg, behandling og ettervern – ulike tenester sitt ansvar ......................................... 26

7.2 Tiltak for å styrke samarbeid og samhandling ................................................................ 26


3

7.2.1 Erfaringar frå førre planperiode ................................................................................ 26 7.2.2 Kommunen sin strategi for samarbeid og samhandling ........................................... 26

7.3 Deltaking, arbeid og aktivitet for rusavhengige .............................................................. 27 7.4 Bustader til rusavhengige ................................................................................................ 27 7.5 Ettervern og pårørandegrupper ....................................................................................... 28

Del II – Løyvepolitisk del ........................................................................................................ 30 8 Innleiing ................................................................................................................................ 30

8.1 Formålet med planen ....................................................................................................... 30 8.2 Forklaringar m.m. ........................................................................................................... 30

9 Kommunen sin løyvepolitikk ................................................................................................ 30 9.1 Løyveperiode .................................................................................................................. 30

9.2 Behandling av søknader .................................................................................................. 30 10 Salsløyve for øl .................................................................................................................... 31 11 Skjenkeløyve ....................................................................................................................... 31

11.1 Skjenkeløyve for øl og vin ............................................................................................ 32

11.2 Skjenkeløyve for brennevin .......................................................................................... 32 11.3 Løyve for eit enkelt høve, utvida skjenking og ambulerande løyve ............................. 32 11.4 Skjenketider for øl, vin og brennevin ........................................................................... 33

12 Sal og skjenking av eigenproduksjon .................................................................................. 33

13 Gebyr for sal og skjenking .................................................................................................. 33 14 Kunnskapsprøve om alkohollova ........................................................................................ 33

15 Kontroll med sals- og skjenkeløyve .................................................................................... 34 15.1 Reaksjonar ved ulovleg sal og skjenking ...................................................................... 34

15.2 Andre brot m m ............................................................................................................. 35 16 Skjenking i kommunale bygg m m ..................................................................................... 35


4

SAMANDRAG

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Gloppen skal vere heilskapleg og dekke heile det rusfaglege

området, frå generelt fokus, via skjenke- og bevillingspolitikk til innsats retta mot etablert

rusproblematikk. Planen omfattar strategiar og tiltak for heile bredda.

Den overordna målsettinga for rusmiddelpolitikken i Gloppen er:

«Å førebygge og redusere dei negative konsekvensane ved bruk av alkohol og andre rusmiddel for

einskiltpersonar og omgjevnadane deira»

Handlingsplanen har to hovuddelar:

I: Rusmiddelpolitisk del (Utarbeida av rådgjevar og folkehelsekoordinator i kultur og utvikling

i samarbeid med Rusfagleg Forum)

II: Løyvepolitisk del (Utarbeida av ansvarlege for sals- og skjenkeløyve v/Servicetorget)

Planen vart sist revidert av kommunestyret den 18.juni 2012.

Gjennom nye lovverk, rettleiarar, samhandlingsreforma og stortingsmelding 30/2012 – «Sjå meg! –

Ein heilskapleg ruspolitikk», ser vi ei klar forsterking av fokuset på førebygging, det å kome tidleg inn

og legge til rette for meir samhandling!

Den ruspolitiske delen av planen er difor bygd opp rundt tre fokusområde:

Ålmenne førebyggande tiltak - Folkehelseperspektiv

Tidleg intervensjon – barn og unge i risiko

Tenester til rusavhengige Forslag til tiltak kjem fram under kvart fokusområde. Det bør i etterkant av politisk handsaming, i

samarbeid med einingsleiargruppene, utarbeidast ein samla tiltaksoversikt, med klar

ansvarsplassering og tidsfristar for gjennomføring. Tiltak som krev ekstra ressursar må innarbeidast i

økonomiplanen.

Den løyvepolitiske delen av planen er oppdatert etter endringane i alkohollova og forskriftene. I tillegg er det gjort to vesentlege endringar samanlikna med planen for perioden 2012-2016:

Løyva er ikkje tidsavgrensa

Starttidspunktet for normaltida for skjenking er sett til kl 12:00 (mot kl 08:00 i førre planperiode).

Gloppen september 2016

Beate Kornberg - Rådgjevar samfunnsutvikling og koordinator for «Trygge lokalsamfunn»-satsinga


5

DEL I – RUSMIDDELPOLITISK DEL Visjon: Mot til å handle

1 INNLEIING

1.1 FORMÅL Etter alkohollova § 1-7 d er kommunane pålagde å utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. I dei

fleste tilfelle vil det vere naturleg å sjå alkohol- og narkotikapolitikk i samanheng, blant anna fordi

tidleg alkoholdebut samsvarar med ein auka risiko for bruk av narkotika. Dette er grunnen til at

Helsedirektoratet tilrår at kommunane arbeider ut ein samla rusmiddelpolitisk handlingsplan. Ein

samla rusmiddelpolitisk plan skal gjere det lettare å sjå samanhengen mellom bevillingspolitikk,

førebyggande innsats og trongen for oppfølging og rehabilitering.

«Kommunen, politiet og utelivsbransjen er saman ansvarleg for å gje innbyggarane gode og trygge

møtestadar og redusere rusrelaterte skader og ulykker i lokalsamfunnet.

Ansvarleg alkoholhandtering er først og fremst helsepolitikk. Servering og sal av alkohol kan gje

inntekter, arbeidsplassar og trivsel i kommunen, men det kan også medføre store kostnader og

menneskelege lidingar. Difor skal kommunen ha folkehelseperspektivet med i alkoholpolitikken.»

(Henta frå helsedirektoratet si nettside om tema).

Utfordringar knytt til alkohol og narkotika føresett difor ei brei tverrfagleg innsats. Planen sitt formål

er å vere eit styringsdokument for heilskapleg innsats knytt til bruk og missbruk av alkohol og andre

rusmiddel.

Planen skal gjelde for ein periode på 4 år, og skal reviderast ein gong i kvar kommunestyreperiode.

1.2 KOMMUNEN SITT ARBEID MED NY PLAN

1.2.1 PLANPROSESS – FOR GJELDANDE PLAN

«Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Gloppen kommune 2012- 2016» vart sist vedteken i

kommunestyret den 18.juni 2012, og var då hovudsakleg ei rein vidareføring av planen for 2010. I

samband med opptrappingsplanen for psykisk helse vart «Psykiatriplan for Gloppen kommune for

2007-2010» utarbeida og vedteken i helse- og omsorgsutvalet 13. desember 2006, sak 032/06, men

har sidan ikkje blitt revidert. Nyare forsking viser ein klar samanheng mellom psykisk helse og

rusproblematikk.

1.2.2 TRYGGE LOKALSAMFUNN

Kommunestyret i Gloppen gjorde i november 2013 vedtak om å sette i gang eit systematisk og

tverrsektorielt skade- og ulykkesførebyggande arbeid, og søke nasjonal godkjenning som «Trygt

lokalsamfunn» i løpet av 2016. I dette arbeidet har rus- og kriminalitetsførebygging vore eit av 4

satsingsområde.


6

I samband med denne satsinga, har vi i løpet av det siste året hatt fleire tverrfaglege /

tverrsektorielle møte omkring tema rusførebygging, der ein har vektlagt å få ein oppdatert status

over våre utfordringar knytt til rus, og oversikt over kva tiltak som er sett i gang for å møte desse

utfordringane. Her har det delteke ein representant frå politi, helsestasjon, barnevern, psykisk

helseteam – barn og unge, barnehageleiargruppa, barneskulane, ungdomsskule, Firda vidaregåande

skule, NAV, i tillegg til fritidsleiar, kommunepsykolog og koordinator for Trygge lokalsamfunn-

satsinga. Desse utgjer i dag kommunen sitt Rusfaglege forum, og skal ha hovudfokus på

førebyggande arbeid retta mot barn, unge og deira familiar.

I kommunen sitt «Utfordringsdokument 2015 – faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen»

(kommunen si skriftlege helseoversikt), som i løpet av hausten 2015 vart utarbeida av ei

tverrsektoriell fokusgruppe i tett samarbeid med sektorane, er og våre utfordringar knytt til rus

omtala. Det er frå desse dokumenta vi hovudsakleg har henta faktastoff til planen.

Ungdomsrådet har vore involvert ved fleire høve i arbeidet både i samband med kommunen sitt

arbeid med utarbeiding av utfordringsdokumentet generelt, og korleis dei som ungdom opplever

rusproblematikk og tiltak.

P.g.a. korte fristar, kort planperiode og manglande ressursar til planarbeid, har det utover dette kun i

liten grad vore køyrt medverknadsprosessar på tvers av kommunale sektorar, og ut imot privat

sektor og frivillige lag og organisasjonar. Dette gjeld særskilt utarbeiding av mål og delmål og forslag

til, og prioritering av, nye tiltak. Det er difor viktig at sektorane og utvala nyttar høve til å kome med

innspel til føreslegne tiltak og eventuelle feil og manglar i planen.

Dette må det difor jobbast vidare med i plan-perioden, og vise igjen i konkrete oppfølgings- og

utredningstiltak!

1.3 DEFINISJONAR OG AVGRENSINGAR

Rusmiddelmisbruk omfattar både alkohol- og pille-/narkotikamisbruk. Alkohol er ei vare som er

lovleg å omsetje i Noreg, medan narkotika er stoff som er illegale både å inneha og å bruke for alle.

Pillar kan vere både legale (føreskrivne av lege) og illegale. Forsking syner at bruk av alkohol og

narkotika bør sjåast i samanheng, mellom anna fordi tidleg alkoholdebut aukar risikoen for bruk av

narkotika.

Det finst òg andre stoffer og aktivitetar som kan gjere personar avhengige på same måte som

rusmiddel: tobakk, pengespel, nettspel/nettsurfing, speleautomatar. Desse vert ikkje omtalte i

denne planen.

Ruspolitisk plan omfattar i hovudsak – og i tråd med sentrale retningsliner – alkohol og narkotika

(illegale stoff og illegal bruk av legale produkt), med spesiell vekt på alkohol, sidan det er dette

rusmidlet som ber med seg dei største sosiale problema i landet vårt.


7

2. ANSVARSFORHOLD

2.1 KOMMUNEN SITT ANSVAR Kommunen sitt ansvar for totalområdet i denne planen vert dekka av fleire lovverk. Fleire av lovene

er nye, gjeldande frå 1.januar 2012.

Lov om folkehelse stadfestar kommunen sitt ansvar for å fremje helse og gode sosiale forhold, bidra

til førebygging, utjamne sosiale skilnader og beskytte innbyggarane mot forhold som kan ha negativ

innverknad på helsa. Kommunen har vidare ansvar for å ha oversikt over innbyggarane sin

helsetilstand gjennom systematisk kartlegging og lokale vurderingar.

Lov om helse og omsorgstenester tillegg og kommunen eit ansvar for førebygging av sjukdom, skade

og sosiale problem. I same lov er kommunen sitt ansvar for helse- og omsorgstenester forankra,

inkludert tenester innan rusområdet. Lova heimlar og retten til tvangsinnlegging i institusjon (§10).

Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga legg eit særskilt ansvar på kommunen i

NAV til å skaffe seg oversikt over russituasjonen og følje opp brukarar med rusproblem. Dette

inneber økonomisk bistand, aktivitets- og kvalifiseringstiltak, midlertidig bustad, i tillegg til meir

spesifikke tenester retta mot rus. NAV har ansvar for at nødvendige tiltak vert samordna og

gjennomførde. Begge dei siste lovene tillegg kommunen eit ansvar for å medverke til at

vanskelegstilte får tilbod om bustad.

Lov om pasient- og brukarrettigheiter har fokus på brukaren sin rett til behandling og oppfølging.

Lov om psykisk helsevern har som formål å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

skjer på ein forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggande prinsipp for rettstryggleik. Formålet er

vidare å sikre at tiltaka tek utgangspunkt i pasienten sine behov og respekten for menneskeverdet.

Lov om omsetting av alkohol sitt formål er å avgrense samfunnsmessige og individuelle skader av

alkoholbruk, og som et ledd i dette, sikter lova på å avgrense forbruket av alkoholhaldig drikkevarer.

Lov om barnevernstenester har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling, får naudsynt hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

2.2 SPESIALISTHELSETENESTENE Spesialisthelsetenesta har, på same måte som kommunane, etter ny lov om spesialisthelsetenester

og samhandlingsreforma (jan. 2012), fått eit forsterka ansvar for å fremje helse og førebygge skade

og sjukdom i forhold til si målgruppe, og fokusere på folkehelse gjennom overvaking av helsetilstand

og kunnskapsdeling.

Vidare har dei ansvar for å behandle rusmiddelproblematikk gjennom tilbod om tverrfagleg

spesialisert rusbehandling (TSB) i, og utanfor institusjon, akutthjelp og gjennom tiltak i

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Fastlege og kommunal helse- og omsorgsteneste kan tilvise

til vurdering.


8

2.3 ANDRE Oppgåvene innan rusfeltet løysast ikkje av det offentlege åleine. Frivillige lag og organisasjonar,

brukar- og pårørandeorganisasjonar gjer og eit viktig bidrag. Gloppen kommune gir årleg tilskot til lag

og organisasjonar som gjennom sitt arbeid direkte eller indirekte bidreg positivt innan rusførebygging

og tidleg intervensjon.

Kommunen samarbeider og med kompetansemiljø og utdanningsinstitusjonar, som bidreg til viktig

kompetanseheving gjennom kurs og etterutdanning, nye arbeidsmetodar og tiltak.

3.NASJONALE OG KOMMUNALE FØRINGAR

3.1 NASJONALE FØRINGAR Regjeringa utformar ein rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå og legg fram handlings- og

strategiplanar. Nasjonale mål og strategiar vil variere noko med ulike regjeringar, men det er likevel

brei semje i nasjonalforsamlinga om at det er eit hovudmål å redusere både sosiale skadar og

helseskadar som følgje av rusmiddelbruk.

Gjennom nye lovverk, rettleiarar, samhandlingsreforma og stortingsmelding 30/2012 – «Sjå meg! –

Ein heilskapleg ruspolitikk», ser vi ei klar forsterking av fokuset på førebygging, det å kome tidleg inn

og legge til rette for meir samhandling! Denne stortingsmeldinga omhandlar difor alt «frå verksam

førebygging, tidleg innsats og hjelp til dei som også ivaretek pårørande og tredjepart som rammes av

skader av rusmisbruk». Den har og fokus på at «Skader og problem for andre enn den som drikk,

såkalla passiv drikking, er omfattande og får for lite merksemd».

I meldinga vektlegg regjeringa særlig fem områder:

•Førebygging og tidlig innsats

•Innsats for pårørande og mot passiv drikking

•Hjelp til tungt avhengige – redusere overdosedødsfall

•Samhandling – tenester som jobbar saman

•Økt kompetanse og betre kvalitet.

Innsatsen på rusfeltet – «Opptrappingsplan for rusfeltet 2007-2012» må sjåast i samanheng med bl.a.

«Opptrappingsplanen for psykisk helse», «Omsorgsplan 2015», «Nasjonal strategi for habilitering og

rehabilitering» og «Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse».

3.1.1 STRATEGISKE MÅL FOR ALKOHOLPOLITIKKEN

- Redusere totalforbruket av alkohol

- Endre skadelege drikkemønster


9

- Redusere ulovleg omsetnad av alkohol

- Heve debutalderen for alkohol

- Auke oppslutnaden om alkoholfrie soner/alkoholfrie periodar, - som under graviditet, i trafikken, i

samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid.

3.1.2 STRATEGISKE MÅL FOR NARKOTIKAPOLITIKKEN

- Redusere tilbodet av ulovleg dopingmidlar og narkotisk stoff

- Auka talet på rusavhengige som ved hjelp av legemiddelassistert behandling og medikamentfri

behandling kjem seg ut av rusmiddelbruken og får monaleg betre livskvalitet

- Motverke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særleg blant unge under 18 år

- Redusere kriminalitet som fylgje av narkotikamisbruk

Både førebyggjande og helsefremjande arbeid må vere i fokus! Dette inneber at det må gjerast tiltak

for å redusere både tilbod og etterspurnad, samt utvikle effektfulle tiltak innan (re)habilitering og

omsorg (behandling og skadereduksjon).

3.2 GLOPPEN KOMMUNE SINE MÅL OG STRATEGIAR

Gloppen kommune sluttar seg til dei nasjonale strategiske mål for alkohol- og narkotikapolitikken, og

vil vidare i planen dele arbeidet inn i tre fokusområde:

Ålmenne førebyggande tiltak - Folkehelseperspektiv

Tidleg intervensjon – barn og unge i risiko

Tenester til rusavhengige

3.2.1 HOVUDFORMÅL

På alle desse områda er den overordna målsettinga for Gloppen sin rusmiddelpolitikk:

Å førebygge og redusere dei negative konsekvensane ved bruk av alkohol og

andre rusmiddel for den einskilde og omgjevnadane. Arbeidet skal ha særleg

fokus på foreldra si rolle og ungdom.


10

3.2.2 DELMÅL - ÅLMENNE FØREBYGGANDE TILTAK

Legge til rette for at alle barn får opplevingar i oppvekstmiljøet sitt som gjer at dei kjenner

seg sedde og ivaretekne

Gjennom haldningsskapande arbeid gjere kvar einskild bevisst på kva konsekvensar bruk av

rusmiddel kan ha

Redusere alkoholbruken i ungdomsmiljøa og heve debutalderen for alkohol gjennom

førebyggjande tiltak

Ha eit særleg fokus på foreldra si rolle og trekke dei aktivt med i det førebyggjande arbeidet

Oppretthalde og sikre trygge og rolege utemiljø i kommunen

Sikre at skjenking av alkoholhaldig drikk skjer på ein måte som gjer at skadeverknadene vert

avgrensa og sosiale omsyn vert ivaretekne. Regelverket skal ta omsyn til at Gloppen er ein

kommune med mange skuleungdommar.

Gloppen skal vere ein god skulestad med eit trygt hybelmiljø

Ha fokus på førebyggande arbeid rette inn imot uorganisert ungdom.

3.2.3 DELMÅL - TIDLEG INTERVENSJON

Tidleg innsats for å avdekke rusrelaterte problem og førebygge vidare problemutvikling

Sikre at lågterskeltilbod vert samordna med det kommunale helsetilbodet, slik at tilbodet

framstår som heilskaplege overfor pasientar og brukargrupper

Hindre problemutvikling og å redusere bruken av rusmidle, dei samla rusmiddelskadane og

dei belastningane bruk av rusmidle fører med seg.

3.2.4 DELMÅL - TENESTER TIL RUSMIDDELAVHENGIGE

Førebyggje og hindre tilbakefall hos tidlegare rusavhengige ved generell styrking av

ettervernarbeidet

Utvikle samarbeidet mellom ulike tenesteområder

Leggje til rette for brukarmedverknad og samarbeid med pårørande

Møte brukarar av rusmidle med respekt


11

4. BESKRIVING AV SITUASJONEN

4.1 FAKTA OM LEVEKÅR

Kjelde: Utfordringsdokument 2015 og Folkehelseprofilen 2015

Gloppen kommune er ein middels stor landkommune (5800 innb.) som i løpet av dei siste åra har

vore i forsiktig vekst. Dette skuldast hovudsakleg ei auke i tal arbeidsinnvandrarar og flyktningar,

som i større grad enn tidlegare vert buande etter introduksjonsprogrammet. Vi ser og ei gledeleg

utvikling i at fleire flyktningar kjem seg ut i arbeid.

Folketalsframskrivinga viser ei kraftig nedgang i tal innbyggarar i yrkesaktiv alder dei nærmaste åra,

samtidig som det er ein kraftig vekst i tal eldre. Kommunen og fylket har ein høg andel ungdom som

tek høgare utdanning, samanlikna med landet forøvrig. Heile 63,7 prosent, eller to av tre, er kvinner.

Vidare har kommunen dobbelt så mange aleinebuande menn som kvinner under 66 år, og dobbelt så

mange aleinebuande kvinner som menn over 67 år. Kommunen har dei siste åra hatt låg

arbeidsløyse, men har fleire unge vaksne (18-44 år) på uføretrygd enn fylket og landsgjennomsnittet.

Nordfjord Folkehøgskule med sine kring 130 elevar og Firda VGS med sine kring 180 hybelbuarar gjer

Gloppen til ein ungdomskommune. Dette syner ikkje igjen i statistikk over folketal fordi dei færraste

av elevane melder flytting hit. Likevel har dei rett på, og nyttar seg av, kommunale tenester.

4.2. RUSMIDDELSITUASJONEN I NOREG

4.2.1 ALKOHOLBRUK I NOREG

I gjennomsnitt drikk nordmenn over 15 år ca. 8 liter rein alkohol i året. I tillegg kjem alkoholinntak

under opphald i utlandet, og inntak frå heimeprodusert eller smugla alkohol. Sidan 1990-talet har

det registrerte alkoholforbruket auka med cirka 40 prosent, og mest blant kvinner og eldre. Det er

likevel framleis menn som drikk mest. (FHI)

I perioden 1997-2008 auka andelen som sjølv opplever at dei har eit problematisk alkoholforbruk i

alle aldersgrupper og for begge kjøn. Auken er størst for menn, og særskild tydeleg for menn over 70

år. (HUNT)

Alkoholbruken hos 15-16-åringar auka fram mot 1999, men har sidan hatt ein klar nedgang (FHI). I

Ung-Data-rapporten frå 2014 svarar 86 % at dei ikkje har drukke så mykje alkohol at dei har følt seg

tydelig rusa siste året. På åttande trinn er det 3-4 % som oppgjev at dei nokon gong har vore tydelig

rusa. Det er ein jamn auke fram til 3. klasse i VGS der det er 80 % som har vore tydelig rusa. (Ung-

Data 2014)

Frå midten av nittitalet til i dag har det vore ein markant nedgang i alkoholutløyste dødsfall. I 2014

døyde 320 personar av avhengigheit, sjukdomar i lever, forgifting eller andre alkoholrelaterte

sjukdomar. 75 % av desse var menn. (FHI)


12

Unge arbeidstakarar med ein moderat alkoholkonsum står for den største delen av alkoholrelatert

sjukefråvær. Ein reknar med at 14-19 % av samla korttidsfråvær, og 44-59% av eindags-fråværet er

alkoholrelatert (forskning.no).

4.2.2 BRUK AV ULOVLEGE RUSMIDDEL I NOREG

I følgje UngData-rapporten 2014 er det 3 % av ungdomane som oppgjev at dei har brukt hasj eller

marihuana det siste året. På spørsmål om dei nokon gong har brukt hasj eller marihuana svarar 1 %

av åttandeklassingane ja. Prosenten aukar med alderen for begge kjøn, men mest for gutane. I 3.

klasse på VGS svarar kvar 5. gut og kvar 8. jente at dei har brukt hasj eller marihuana. Omfanget av

bruken blant ungdom er stabil, det er og andelen som seiar at dei har vorte tilbydd hasj/marihuana.

Rapporten peikar og på ein tydelig samanheng mellom hasjrøyking og psykiske plager, dei som er

mest plaga er også oftast dei som har erfaring med hasj og marihuana. (Ung-Data 2014)

I aldersgruppa 15-49 år er bruk av narkotiske stoff den nest største dødsårsaka, etter sjølvdrap. I

2013 var det 233 overdosedødsfall i Norge, dette er høgare enn i andre vestlege land. (FHI)

Talet på reaksjonar for narkotikakriminalitet etter straffelova og legemiddellova er aukande:

1991 2007 2014

3.375 14.194 16 526

(Kjelde: Statestikkbanken kjeldetabell nr 10655, ssb.no)

Bruk av alkohol og andre rusmiddel er ein av dei viktigaste årsakene til trafikkulykker. Blant tilfeldige

bilførarar i normal trafikk reknar ein med at 0,6 prosent er påverka av narkotika og 1,3 prosent av

legemiddel.

Kjelder: FHI, Folkehelseinstituttet: Folkehelserapporten 2014 (FHI.no)

http://www.fhi.no/artikler/?id=113361


HUNT (hunt.no) Kommunedata, vaksen-tabellar, livstil og helsevaner.

UngData, rapport for 2014 (ungdata.no)

SSB: Tabell 06208, Dødsfall som skuldas bruk av alkohol, narkotika og medikament, etter

underliggande dødsårsak (ssb.no)

http://forskning.no/alkohol-og-narkotika-arbeid/2015/01/mest-sykefravaer-fra-moderat-alkoholbruk

(Forskning.no)

4.3 RUSMIDDELSITUASJONEN I GLOPPEN Kjelder: Utfordringsdokument 2015, referat frå møte i Rusfagleg forum 2015/2016

Det er grunn til å tru at drikkemønsteret i Gloppen i stor grad samsvarer med drikkemønsteret elles i

landet. For mange representerer alkohol eit sporadisk innslag til hygge, gjerne saman med gode



http://forskning.no/alkohol-og-narkotika-arbeid/2015/01/mest-sykefravaer-fra-moderat-alkoholbruk


13

vener og god mat. For andre representerer det eit stort problem. Landstrenden er at

alkoholforbruket aukar, og forsking viser at skadeomfanget aukar med forbruket. Fagmiljøa reknar

med at for kvar rusavhengig vil ca. 15 personar få redusert livskvaliteten sin.

Blant ungdom har alkoholforbruket på landsplan gått ned siden årtusenskiftet, og mykje tyder på at

dette er tilfellet i Gloppen og. I 2013 var det, i følgje ei spørjeundersøking blant skuleelever om

helsevanar, 7 % av 10.klassingane i Gloppen som hadde vore full minst to gongar. Vi har ikkje

gjennomført noko undersøking sidan dette, men ungdomsrådet kjenner ikkje til bruk av alkohol blant

ungdomsskuleelevane no. Tilsette ved ungdomsskulen melder at det er mindre rusmiddelbruk blant

elevane enn i tidlegare periodar. Tilsette ved Firda VGS meiner at alkoholbruken har gått ned dei

seinare åra, og at det er lite problem knytt til festing og alkohol blant elevane. Skulen er bekymra for

ei liberalisering rundt bruk av narkotika i samfunnet. NAV meinar at sjølv om ein del unge no

uttrykker eit meir liberalt syn på narkotika enn tidlegare, så er terskelen framleis høg for å prøve det

sjølv.

Politiet i kommunen har ei sterk lokal tilknyting, og har kontakt med og kjennskap til dei ulike

ungdomsmiljøa. Dei har mellom anna teke tak i dei store ungdomsfestane og gjort det klart at lovar

og regler skal følgjast også her. Det kan og tenkjast at alkoholbruken er like stor, men føregår på

mindre synlege arena no enn før. Det er lite ungdom i gatene om kvelden, ungdomen oppheld seg i

større grad i heimar og på hyblar, eller i Trivselshagen. Behovet for vaksenpersonar i gatebildet

gjennom «Nattevandring» er redusert, og brukast no berre 16. mai og under Sandane-dagane. Det

alkoholfrie arrangementet i Trivselshagen natt til 17.mai samlar stadig fleire ungdomar, i 2016 var

det over 170 ungdomar der.

Helsestasjon melder at fleire av ungdomane er bekymra for foreldra sin rusmiddelbruk. Rus kan gje

ulike utfordringar i forholdet mellom barn og foreldre. Barnevernet opplever ikkje at dette pr. i dag

er eit utbreitt problem i Gloppen, men det er ofte eit problem i familiar der barnevernet er inne.

Politiet har etterlyst bekymringsmeldingar frå skular og barnehagar om ruspåverka foreldre, for dei

veit at dei finst i Gloppen og. Barnehagane har satt dette på dagsorden og teke initiativ til opplæring

av tilsette i korleis avdekkje og handtere omsorgssvikt, vold, rus og misbruk.

Alkoholbruk og alkoholrelaterte problem blant eldre aukar på landsplan. Vi veit ikkje kor stor del av

dei eldre i Gloppen som har eit problemfylt forhold til alkohol. Dette kan det vere naudsynt å sjå

nærare på. Rusmiddelbruk og problem knytt til psykisk helse heng tett saman både blant ungdom,

vaksne og eldre. Heimetenesta fortel at det er ressurskrevjande å følgje opp dei som har ein

kombinasjon av psykiske problem og rusproblem, sjølv om denne gruppa ikkje er stor. Det kan vere

vanskelig å få til eit godt behandlingstilbod til dei som har slike samansette problem, men medvita

om det har auka dei seinare åra og behandlingstilboda har vorte betre.

Politiet får ikkje bekymringsmeldingar om køyring i ruspåverke tilstand, noko politiet i

nabokommunane får. Ein må spørje om dette skuldast at vi ikkje har problem på det feltet, eller om

vi ikkje har kultur for å seie frå om slike lovbrot. Generelt har vi nedgang i melde lovbrot i kommunen

dei siste 5 åra, til tross for at vi har fleire arrangement med alkoholservering. Politiet har ekstra fokus

på dei store arrangementa som til dømes Country-festivalen og Sandane-dagane.


14

Gloppen har vore leverandør av narkotiske stoff, og narkotika er problem i kommunen. Vi har både

dei som rusar seg ofte og dei som bruker litt av og til, men det er færre etablerte rusavhengige no

enn for få år sidan. Ofte får rusproblema vekse seg store før dei vert grepe fatt i. Når dei som har

rusproblem først er motiverte for ei endring bør dei ikkje måtte gå og vente. Vi manglar

praksisplassar eller aktivitetstilbod som ein raskt kan få folk inn i når motivasjonen er der.

Rus kan vere ein av årsakene til at ein del menneske har problem med å skaffe seg bustad. Nokre

treng og oppfølging i bustaden, dette har vi ikkje eit godt nok system for i dag.

4.3.1 OMSETNAD AV ALKOHOL

Det er lett tilgang på alkohol i kommunen. Alle daglegvarebutikkane har løyve til sal av øl og rusbrus,

og i tillegg har Vinmonopolet eige utsal på Sandane.

Omsetnaden av alkoholhaldig drikke (målt i liter) i Gloppen kommune frå 2010 og fram til og med

2015 går fram av følgjande tabell:

Sum øl 249 429 247 726 250 696 251570 267 535 246 457

Sum vin 60 701 63 785 68 075 65743 67 919 64 946

Sum brennevin 15 942 15 554 15 813 15 348 15 223 14 794

Vinmonopolet og butikkane sine salstal er, så langt vi veit, heilt korrekte. Tala for skjenking er mindre

pålitelege ut frå at det i periodar har vore vanskeleg å få inn oppgåver frå nokre av dei minste

skjenkeverksemdene.

I tillegg til den registrerte omsetnaden ovanfor må vi rekne med at det framleis er eit visst forbruk av

illegale drikkevarer (smugling og heimebrent), og noko alkoholhaldig drikke vert også produsert etter

lokale tradisjonar. Interessa for kortreist mat og drikke er stor i landbrukskommunen vår, og fleire av

verksemdene våre nyttar dette i marknadsføring utad. Ein ser i denne samanheng ei auka interesse

for sjølvbrygga og lokalt brygga øl i fylket. Dette kan forklare ein forsiktig vekst i sal av øl i

Vinmonopolet.


15

Tabellen gir eit inntrykk av at talet på både sal av øl i butikk og sal av brennevin i Vinmonopolet har

gått ned dei siste åra. Dette gjeld og skjenking av vin og øl. Vi vet likevel at vi må ha med oss at

salstala er usikre p.g.a. tax-free handel i samband med utanlandsreiser.

4.4 REGULERING AV SAL OG SKJENKING Gloppen har (i mai 2016):

7 forretningar salsløyve for alkoholhaldig drikke

Vinmonopolet utsal på Sandane

3 verksemder skjenkeløyve for øl, vin og brennevin

1 verksemd skjenkeløyve for øl og vin, samt løyve til skjenking av brennevin til lukka lag

1 verksemd løyve til skjenking av øl og vin.

Nordafjelske Kontroll AS har ansvar for å gjennomføre lovpålagde kontrollar med sals- og

skjenkestadene i kommunen. Skjenkestader som har heilårleg drift får minst 3 kontrollar i året.

4.4.1 SANKSJONAR I FORHOLD TIL SALS- OG SKJENKESTADER

Nordfjeldske Kontroll AS har ikkje avdekt klanderverdige forhold knytt til butikksalet av alkoholhaldig

drikke i 2016. Det er heller ikkje avdekt klanderverdige forhold knytt til skjenkestader.

4.4.2 LANGING

Langing av alkoholhaldig drikke er ei utfordring. Unge under 18 år får eldre ungdommar til å handle

for seg. Også foreldre langar alkohol til barna sine. Den kommunale alkoholkontrollen fangar ikkje

opp problema rundt kjøp eller langing. Vinmonopolet har strengare og betre rutinar for å hindre sal

av alkoholhaldig drikke til mindreårige.


16

5. FOKUSOMRÅDE 1 – ÅLMENNE FØREBYGGANDE TILTAK

5.1 RUSFØREBYGGANDE TILTAK – BARN OG UNGE

Dei aller fleste unge i Gloppen formidlar at dei har gode levekår, og statistisk sett er det få som nyttar

alkohol og andre rusmiddel i ungdomskulealder. Rusførebyggande tiltak skal auke kunnskapen og

bevisstheita om rusrelaterte konsekvensar og skader. Målet er å utsette debutalder, redusere

alkoholbruk og bruk av illegale rusmiddel.

For å kunne ta stilling til kva ein kan gjere i forhold til unge sine levekår, er det viktig å ha eit

kunnskapsgrunnlag på korleis situasjonen er og utviklar seg over tid. Kommunen sitt

utfordringsdokument (helseoversikt) beskriv fleire faktorar som påverkar unge sin livssituasjon, og

gjennom jamlege møter i Rusfagleg forum sørgjer tenestene for å halde seg oppdatert på feltet.

Ungdomsundersøkinga som vart gjennomført i 2011 og 2013 (Sogn- og Fjordane) gir ikkje eit godt

nok grunnlag for å vurdere russituasjonen blant unge i Gloppen. Dette skuldast at datagrunnlaget er

for spinkelt bl.a. på grunn av tekniske problem med registreringa og låg deltaking.

Fokusgruppa tilrår difor at vi frå 2017 tek i bruk UngData, som er eit meir tenleg reiskap. Her skjer

kartlegging elektronisk og gir raskare ein rapport over status. Dessutan er den nytta av fleire

kommunar, gir eit betre grunnlag for samanlikning utviklinga opp imot andre kommunar og på

landsbasis og er nytta i fleire rapportar og i forsking.

I dette kapittelet fokuserast det på ålmenn førebygging, som vendar seg til alle med sikte på

førebygge problem knytt til generell bruk av rusmiddel i befolkninga. Førebygging lokalt skjer

hovudsakleg på tre arenaer: I barnehage/ skule, heim og fritid.

5.1.1 HELSESTASJON – EIN VIKTIG ARENA FOR FØREBYGGING

Førebyggande tiltak starter allereie i helsestasjonen sitt møte med gravide. Jordmor i Gloppen

gjennomfører ei kartlegging av livsstil blant alle gravide, der alkoholbruk er eit viktig tema (for meir

omtale, sjå kap.6.1). Elles gir helsestasjonen rettleiing til ammande mødrer om skadeverknadar av

bruk av alkohol mens mor ammar. Både jordmødre og helsestasjon har meldeplikt til fastlege og NAV

dersom dei avdekker rusproblem hos mor. Utover dette rettleiar dei foreldre gjennom dei

kontrollane dei har av borna, ved mistanke om rusmiddelbruk som kan skade barnet. Helsestasjonen

formidlar at dei opplever det som ein vanskeleg balansegang mellom det å «ta for lett på» problem

og vere moraliserande.

Alle foreldre får tilbod om foreldrerettleiingsprogrammet – «Circle of security» - Tryggleikssirkelen,

som er eit relasjonsstyrkande program. Metoden har som mål at barnet utviklar ein trygg tilknyting til

sine foreldre og hjelpe barn i aldersgruppa 1- 6 år til å bli tryggare og til å utvikle god sjølvregulering

og sosial kompetanse.


17

Skulehelsetenesta

Helsesøster gjennomfører helsesamtale med elevar i 5.kl. og 8.kl., der rus er eit av tema. Dei har fast

kontortid på ungdomskulen kl 8.30-11 måndag og fredag og Firda vidaregåande skule kvar måndag

frå 8 – 12.

I tillegg tilbyr dei «Helsestasjon for ungdom» på helsestasjon kvar måndag frå 13 – 15:45, der lege og

er tilgjengeleg. Dette er eit tilbod til ungdom frå ungdomskulenivå og oppover. Erfaringa viser at det

hovudsakleg er elevar på vidaregåande og frå Nordfjord folkehøgskule som nyttar seg av dette

tilbodet. Det har ved fleire høve kome forslag om å utvide helsestasjon for ungdom til kveldstid for å

nå fleire ungdommar, men dette har vore prøvd ut i fleire nabokommunar. Erfaringa her er at det er

lite besøk i forhold til kostnad.

Helsesøster som har ansvar for skulehelsetenesta på Firda vidaregåande skule, gjennomfører

undervisning med ulike tema på alle klassetrinn (I 1.kl. psykisk helse, 2.kl. samlivsundervisning og

3.kl.russetid). Ulike konsekvensar av rusmiddelbruk er del av tema alle åra. Andre relaterte tema som

står på agendaen er: Bruk av alkohol før ein vert 18, hybelliv, ta val og stå for eigne val, bygge gode

klassemiljø som inkludering alle, gode helseregler i russetida. I tillegg deltek helsesøster i planlegging

og gjennomføring av verdensdagen for psykisk helse i lag med Folkehelsegruppa ved skulen.

5.1.2 BARNEHAGANE – EIN VIKTIG ARENA FOR RUSFØREBYGGANDE ARBEID

Barnehagane er ein arena med stor kompetanse på barns utvikling og som har dagleg kontakt med

foreldra. Dei skal i årsplanane sine sikre at rus og problem som er knytte til dette jamleg vert tema

både på planleggingsdagar, nettverksmøter mellom tilsette i barnehagane i Gloppen og i den daglege

verksemda. Barnevernstenesta tilbyr barnehagane rettleiing og undervisning i det å kunne sjå,

avdekke og handtere rusproblem og omsorgssvikt. Tilbodet kan gjevast som ordinær undervisning

og/eller konsultasjonar i høve konkrete saker.

Barnehagane i Gloppen, både private og offentlege, har eit sterkt fokus på folkehelse i sitt

utviklingsarbeid. Dei har blant anna det siste året teke initiativ til opplæring av barnehagetilsette i

heile Gloppen i korleis avdekke og handtere omsorgssvikt (vold, rus og misbruk). Det er også

utarbeidd «plan for vennskap – mot mobbing». Planen fekk politisk godkjenning våren 16.

«Team for tidleg innsats» tilknytta PPT – består av to spesialpedagogar som arbeider både på

individ- og systemnivå med barn, tilsette og foreldre, bl.a. gjennom rettleiing i barnehagane. Dette

dreier seg om ulike vanskar og behov som har ein viktig allmennførebyggande effekt på barnet sin

oppvekst.

5.1.3 SKULANE SI ROLLE I RUSFØREBYGGANDE ARBEID

Skulane i Gloppen har fokus på at det enkelte barn skal vere ein del av eit trygt og godt læringsmiljø.

Skulane legg gjennomgående til rette for meistring og sosial inkludering, og tryggleik og trivsel er

førebyggande for alle typar problemutvikling, inkludert rus. Skulane skal i årsplanane sine sikre at rus,


18

og problem som er knytte til dette, jamleg vert tema både på planleggingsdagar og i den daglege

verksemda/ undervisninga. Alle skular skal ha opplegg som også inneheld rusførebyggande

haldningar. Også skulane har tilbod om rettleiing og undervisning i det å kunne sjå, avdekke og

handtere rusproblem og omsorgssvikt. Tilbodet kan gjevast som ordinær undervisning og/eller

konsultasjonar i høve konkrete saker.

Alle skulane har ein handlingsplan mot mobbing, og fleire av skulane gjennomfører eigne program for

styrking av sjølvkjensle og sosial kompetanse (t.d. ”Det er mitt val” og «Fri» som har vore nytta av

ungdomskulen gjennom mange år). To av skulane er «Pals» - skular. «Beredskapsteam mot

mobbing» - vart etablert i 2015, og skal bistå born, foreldre og skular i mobbesaker.

I dei tilfella der skulen eller barnehagen har mistanke om omsorgssvikt p.g.a. rus, sender dei

bekymringsmelding til barnevernet (sjå meir om barnevernet si rolle i kap.6.2.)

Gloppen ungdomskule har tilsett sosiallærar som alle elevane veit dei kan gå til, og som har god røynsle med å snakke med ungdom om vanskelege ting. Ho har særskild ansvar for å gje råd og rettleiing til enkeltelevar og grupper av elevar som har vanskar av ulike slag, og observere elevar i friminutt og i andre sosiale samanhengar for å sjå kven som fell utanfor.

Ungdomsrådet i Gloppen opplever at det er lite drikking av alkohol mellom ungdomsskuleelevar, og

meiner at ungdomskulen jobbar godt med rusførebygging, bl.a. gjennom å arrangere rusfrie

elevkveldar (4-5 g. i året) og juleball. Skulehelsetenesta v/ helsesøster har fast kontortid på

ungdomskulen måndag og fredag frå 8.30 – 11. GU-elevar opplever det vanskeleg å nytte tilbodet i

skuletid, p.g.a. spørsmål frå andre elevar, og nyttar seg i liten grad av helsestasjon for ungdom. Dei

som har behov for samtale/oppfølging av helsesøster gjer ofte avtale om time på anna tidspunkt.

Overgang mellom barneskule til ungdomsskule og frå ungdomskule til vidaregåande skule er sårbare

fasar i barn og unge sitt liv. Innsatsar som rettar seg inn imot utfordringar i overgangar er

førebyggande for problemutvikling.

Firda vidaregåande skule

Firda vidaregåande skule er ein skule med elevar frå heile fylket, og skulen har difor som målsetjing å

vere «Meir enn ein skule». Skulen har miljøkoordinator, noko som gjer det mulig å ha Open Skule på

kveldstid. Her blir det servert mat to gonger i veka, og det er aktivitetar som til dømes spelekveldar,

innebandy og klatring. Dette er eit tilbod mange hybelbuarar nytter seg av.

Over halvparten av elevane ved skulen (ca.180) bur på hybel, og hovudtyngda av desse elevane bur i

sentrum, og ca. 50 av dei bur i hybelbygg med fleire hyblar der utleigar ikkje sjølv bur. Firda VGS

samarbeider med utleigarar om t.d. husreglar, men fleire av ungdomane har behov for meir struktur

og vaksenkontakt. Det gjev skulen og kommunen, som vertskap, eit stort ansvar.

Skulen har eit godt samarbeid med psykisk helseteam – barn og unge, helsestasjon og PPT om elevar

som slit/har særskilte behov. Det tverrfaglege teamet har møte kvar 14.dag, der dei både drøfter

saker på systemnivå og einskildsaker der dei har fått løyve til det. Gloppen kommune har ein


19

samarbeidsavtale med fylkeskommunen som medfører at dei kjøper tenester tilsvarande 64 %

fagstilling i PPT til tenester i vidaregåande skule. Tyngda av denne ressursen går til Firda vgs., og

mykje tid blir brukt til oppfølging av saker som ligg i skjeringspunktet mellom opplæring og psykisk

helse.

Førebyggande tiltak i regi av skulen:

Skulen gjennomfører årleg hybelkurs for nye elevar, og har tett kontakt med hybelvertar (elevar

som går på Firda vidaregåande skule)

Skulen har tilsett ein miljøarbeidar som m.a. har ansvaret for å arrangere «Open skule» på Firda

vidaregåande skule – for ungdommar ved vidaregåande skular, man., tys. og ons. kvar veke.

Ho gjennomfører og hybelbesøk

Skulen gjennomfører årleg undervisningsopplegg rundt ulike tema, med eksterne

samarbeidsparter som helsesøster, politiet og vegtilsynet.

Idrettsklassane arrangerer «Open hall» i Firdahallen – ca. 4 gonger i året, for ungdom over 13 år

5.1.4 ANNA FØREBYGGANDE ARBEID I REGI AV KOMMUNEN I SAMARBEID MED

ANDRE

Fritidsleiar i kultur og utviklingssektoren i samarbeid med ungdomsrådet har sett i gang fleire gode

tiltak for dei som fell utanfor organiserte aktivitetar eller ønskjer ein meir uformell møteplass.

Dette gjeld f.eks.:

«Musikk-bingen» - open for alle over 13 år etter avtale

«Fri hall» - kvar laurdag, frå 7.kl. (Prosjekt med ekstern finansiering)

«Rusfritt 16.mai – arrangement i Trivselshagen» - i samarbeid med Frivillegsentralen, politiet,

Kyrkja m.fl.

I tillegg har folkehelsekoordinator i samarbeid med NAV fått på plass «Opplevingskortet» -

klippekort til bl.a. Trivselshagen / Trivselsbadet til familiar med dårleg økonomi

Biblioteket i Trivselshagen er ein uforpliktande møteplass med låg terskel. Hit kjem menneske på

tvers av vanlige skiljeliner som alder, utdanning, nasjonalitet og om ein er i eller utanfor arbeidslivet.

Flyktningane brukar biblioteket mykje, og det er såleis ein arena for integrering. Det er ein stad for

mellommenneskeleg kontakt på eit låg-intensivt nivå; ein kan seie hei og finne seg ein krok for seg

sjølv, og likevel vere i lag med andre. Ingen spør kva du skal, du treng ikkje ha noko ærend, det kostar

ikkje noko og du kan vere der så lenge du vil.

Psykisk helseteam – barn og unge tilbyr støttesamtale og miljøterapeutisk arbeid til ungdom som har

behov for oppfølging, eller berre ein å snakke med når ting vert vanskelege. Dei kan og tilby timar til

støttekontakt/ fritidskontakt for barn og unge som treng ein betalt ven f.eks. for å delta i ulike

aktivitetar.

i har og teke initiativ til og drege i gang «Fotball for alle» – Fredagar kl. 18-19 i Firdahallen, som er

open for alle frå 13 år. Fokuset her er på integrering av innvandrarar.


20

5.1.5 FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONAR

I Gloppen kommune er det mange frivillige lag og organisasjonar (rundt 120), som enten direkte eller

indirekte gjer eit stort arbeid i høve til førebygging av rusmiddelproblem. Mange av dei har fokus på

førebyggande arbeid for barn og unge. Flest finn vi innan kategorien idrett og friluftsliv. Den norske

kyrkja og andre kristne organisasjonar driv førebygging gjennom sitt barne og ungdomsarbeid, som

er tilpassa ulike aldersgrupper. I tillegg driv dei diakoniarbeid og sorggrupper.

Desse laga utgjer på mange måtar eit grunnelement i lokalsamfunna våre og er viktige supplement til

tiltaka som vert tilrettelagde i det kommunale systemet innafor barnehage, skule, kulturskule, kino

m.m.

Under har vi nemnt nokre viktige førebyggande lag og arenaer for barn og unge i Gloppen, der

mange deltek:

Dei 5 fleiridrettslaga rundt om i lokalsamfunna i kommunen vår driv mye godt barne- og

ungdomsarbeid der mange deltek, i tillegg til sykkelklubb, klatreklubb, padleklubb,

motorklubb, skyting, o.l. som kanskje når dei som ønskjer ein mindre organisert kvardag.

Trivselshagen – er eit viktig anlegg og møteplass som dei fleste barn og ungdomar er innom i

løpet av veka (kulturskulen, kino, idrettsanlegg, badebasseng m.m.)

Midtre Nordfjord turlag og fleire andre friluftslivsorganisasjonar tilbyr turar og aktivitet ute

i naturen (eks. Barnas turlag som tilbyr turfellesskap for barnefamiliar, og turar i samarbeid

med Røde Kors for våre nye landsmenn )

«Idrettsklubben» i Breim – lavterskeltilbod fredagskveldane) for unge frå 4.klasse i

vinterhalvåret

«Fredagsklubben» i Hyen – fredagar frå 15 – 18, ope for alle

«Ope hus» i arbeidskyrkja – møteplass for ungdomskuleelevar med tilbod om ulike

aktivitetar mandagskveldane.

«Soul Children» - større kormiljø for barn og unge frå 10 – 16 år på Sandane og i Breim

«Motorcrossbana i Eidsmona» – uorganisert aktivitet med motorsykkel/ATV

Mange fell diverre ut av dei organiserte aktivitetane tidleg i ungdomsåra, og det vil då vere viktig å ha

ein større breidde av tiltak og fleire uorganiserte møteplassar som hindrar at desse får problem med

til dømes rus.

5.2 RUSFØREBYGGANDE TILTAK FOR VAKSNE Dei viktigaste førebyggjade tiltaka når det gjeld rusmiddelbruk er lovverk, regulert tilgjenge og høg

pris. Ein annan viktig førebyggjande faktor er arenaer som fremjar tilhøyrsle og deltaking i

lokalsamfunnet. Organisasjonslivet i Gloppen gir eit mangfald av slike arenaer. Det å ha ei

meiningsfull fritid og eit sosialt nettverk gjer behovet for rus mindre. Det er såleis viktig å fremje

inkludering av alle grupper av innbyggarar i sosiale nettverk, enten det er uformelle eller organiserte

nettverk.

Ein anna type førebyggjande tiltak er dei som tek sikte på auke medvita og gjere noko med

haldningane til folk. Dette er det fleire instansar i kommunen som jobbar med, men det kan vere eit

tema det er vanskelig å ta opp. Det blir tematisert oftast i møte med barn, unge og foreldre.


21

Haldningsskapande arbeid retta mot til dømes arbeidstakarar er avhengig av at arbeidsplassen sett

temaet på dagsorden. Det finst mykje materiell frå nasjonale og internasjonale organisasjonar som

jobbar med rusproblematikk.

«Av-Og-Til» er ein kampanjeorganisasjon for «Alko-vett» i kvardagen, og dei sett fokuset på rusfrie

soner: på jobben, saman med barn og unge, i trafikken, på sjøen, når ein er gravid, ved livskriser og i

idrett og friluftsliv. Kommunen skal i løpet av planperioden vurdere å bli ein «Av-og-til»-kommune,

og såleis få ei meir heilskapleg tilnærming til haldningsarbeid når det gjeld rus.

TILTAK – FOKUSOMRÅDE 1 – ÅLMENNE FØREBYGGANDE TILTAK 1. Ta i bruk Ung-data som reiskap i kartlegging av ungdom frå våren 2017.

Ansvarleg: Folkehelsekoordinator ilag med sektorleiar oppvekst

2. Årleg gjennomføring av kompetansehevande tiltak omkring rusførebygging.

Ansvarleg: Rusfagleg forum

3. Følgje opp kommunestyret sitt vedtak om å vere ein SLT-kommune og ein Trygge

lokalsamfunn-kommune, og forankre ansvaret for å koordinere arbeidet i 2016. I

løpet av hausten ta stilling til om kommunen skal søke SLT-midlar.

Ansvarleg: Koordinator for Trygge lokalsamfunn i samarbeid med Rusfagleg forum

4. Vurdere om ein skal ta i bruk eit nytt rusførebyggande program i oppvekstsektoren.

Ansvarleg: Rektorforum og oppvekstsjefen.

Frist: 2017

5. Gjennomføre to møter i planperioda med frivillige lag og organisasjonar som driv

barne og ungdomsarbeid – med tema samarbeid om rusførebyggande arbeid.

Ansvarleg: Folkehelsekoordinator i samarbeid med rusfagleg forum

6. Halde fram å prioritere tiltak som fangar opp ungdom som ikkje deltek i det

tradisjonelle organisasjonslivet, både med tilrettelegging og økonomisk stønad.

Ansvarleg: Kultur og utviklingssjefen

7. Vurdere om kommunen skal slutte seg til «AV og TIL – Uten alkohol» og bruke deira

materiell i sitt haldningsskapande arbeid på tvers av sektorane.

Ansvarleg: Rusfagleg forum

Frist: 2017

8. Greie ut om det er teneleg å innføre ei «kvit veke» i Gloppen i samband med

skulestart.

Ansvarleg: Rådmann og rusfagleg forum

Frist: Vår 2017


22


23

6. FOKUSOMRÅDE 2 – TIDLEG INTERVENSJON, BARN OG UNGE

Tidleg intervensjon handlar om å bistå så tidleg som mogleg, og identifisere og handtere eit problem

på eit så tidleg tidspunkt at problemet forsvinn eller vert redusert med avgrensa innsats.

Tidleg intervensjon kan delast inn i:

1. Selektive tiltak – som rettar seg inn mot grupper som er meir utsett enn andre for å utvikle

rusproblem.

2. Innsats retta mot individ der rusproblem eller risikofaktorar allereie er observert.

Føresetnaden for å lykkast med tidleg intervensjon, er at tenestene har tilstrekkeleg kompetanse om

kva dei skal sjå etter og strategiar for å handle på otte. Arbeidet føresett tverrfagleg- og

tverrsektorielt samarbeid, og at tenestene er kjente og tilgjengelege.

Rusfagleg forum skal vidareførast med minimum 2 årlege møter. Hovudfokus skal vere å halde seg

oppdatert på lokale utfordringar på rusfeltet, og sørgje for at desse vert følgde opp. Det er viktig at

nokon får ansvar for å kalle inn og førebu desse møta. I komande planperiode får folkehelse-

koordinator denne oppgåva.

Under er fakta, utfordringar og tiltak omtala i forhold til tre viktige målgruppe:

6.1 UFØDDE BARN OG RUS Kommande foreldre ønskjer å gjøre det beste for sine barn. Det krev både kunnskap om

kva som er viktig, evne til å handle etter dette, og råmer som gjer det mogleg.

Alkohol er det desidert mest skadelege rusmiddelet for fosteret og sjølv små mengder alkohol i

svangerskapet kan forårsake skade. Det finnes ingen sikker nedre grense for bruk av alkohol verken

tidleg eller seint i svangerskapet. Norske helsemyndigheter tilrår difor totalavhald i svangerskapet for

å førebygge rusrelaterte mentale – og adferdsmessige skader hos barn. Dei sosiale råmene rundt

svangerskapet kan være lite tilfredstillande for ei god utvikling for barnet under svangerskapet og

etter fødsel. Det er difor avgjerande at mor får hjelp til å avslutte sin rusmiddelbruk så tidlig som

mogleg i svangerskapet.

Erfaring og forsking viser at det kan være vanskelig for helsepersonell å ta opp bruk av alkohol med

pasientane, da dette er eit akseptert rusmiddel i vår kultur. Slik kan gravide halde fram med sin bruk

av alkohol/ andre rusmiddel utan at dette blir omtala. Gjennom strukturert tilnærming til temaet

aukar sjansen for at helsepersonell kan bidra til auka kompetanse og refleksjon rundt eigen

rusmiddelbruk hos kvinna, og eventuelt gje grunnlag for intervensjon ved otte.

Jordmødrene i Nordfjord (og fleire kommunar rundt i landet) har difor starta opp eit «God start»-

prosjekt, der dei gjennomfører ei livsstilskartlegging av alle gravide (helst ilag med far) tidleg i

svangerskapet, der alkoholbruk er eit viktig tema. Her nyttar dei seg av kartleggingsverktøyet

«Tweak» (Tolerance, (toleranse), Worried (bekymret), Eyeopener (drink om morgenen), Amnesia


24

(black out), K(c)ut down (redusere)) og metodikken MI (motiverande samtale). Metodikken har vist

seg verksam i nasjonale og internasjonale studie.

Elles gir helsestasjonen rettleiing til ammande mødrer om skadeverknadar av bruk av alkohol mens

mor ammar. Både jordmødrer og helsestasjon har meldeplikt til fastlege og NAV dersom dei

avdekker rusproblem hos mor.

6.2 RUS OG OMSORGSSVIKT Mange barn i Norge lever i familiar som er prega av mor eller far sin rusmiddelbruk. På landsbasis

opererer ein med kvart 5.barn, som i kortare eller lengre periodar av sin barndom opplever

problematikk knytt til alkohol og andre rusmidle (Frid Hansen - Feige hjelpere og forsømte barn –

Tidsskrift for Norsk Psykologiforeining, 10/2008). Desse barna er i ei risikogruppe for å utvikle eigne

problem. Gjennom å identifisere desse barna og sette inn naudsynte tiltak, er målet å førebygge

dette.

Bruk av rusmidlar kan i nokre tilfelle føre til familievold, og det er difor viktig at dei som jobbar inn

imot desse barna og familiane har kompetanse til å avdekke og handtere dette, og sende

bekymringsmelding til barnevernet.

Foreldre med alkohol- eller annan rusproblematikk gir skadeleg omsorgssituasjon for barn.

Barnevernstenesta har i sitt lovverk et ansvar for å sikre og skjerme barn for denne type

omsorgssvikt. Barnevernet har heimel i sitt lovverk til å bistå foreldre og gripe inn både ifh til svikt i

omsorgssituasjonen her og nå og på grunnlag av vurderingar om at barnets helse- og utvikling vert

skada på sikt. I familiar der rus pregar barnets oppvekstvilkår skal barnet sine interesser og behov gå

framfor omsorgspersonene sine ønskjer og behov. Barnevernstenesta har mandat til å fremme sak

om omsorgsovertaking samt mandat til, etter samtykke frå foreldre, å iverksette tiltak i heimen.

Denne tenesta er helt avhengig av at tenester som helsestasjon, barnehage, skule, samt einingar som

gir tenester til barna sine foreldre, melder frå til barnevernstenesta slik at barnevernet har kunnskap

til å sjå og handle på grunnlag av bekymring. Det vart i førre planperiode utarbeida retningsliner for

korleis dette skal meldast.

Helsestasjon, barnehagar og skular, som har kontakt med familiar over tid, har eit viktig ansvar i å

melde frå ved mistanke om uheldig rusmiddelbruk og omsorgssvik. Kommunale einingar som yter

tenester til dei vaksne i familien, har og eit særskilt ansvar for å sjå og ha omsut for barna i familien.

6.3 UNGDOM OG UNGE VAKSNE MED RISIKO FOR RUSPROBLEMATIKK Å eksperimentere med rusmiddel er vanleg blant ungdom, og her er alkohol det mest utbreidde

rusmiddelet. På dette stadiet er skader og negative opplevingar i alkoholrus ei større utfordring enn

tunge rusmiddel. Sjølv om dei fleste ikkje utviklar rusproblem, er det likevel ei gruppe som vert

jamleg brukarar. Ungdom i risikogruppa er oftast ungdom som er marginalisert i samfunnet. Mange

av dei har vakse opp i lite støttande familiar, har høgt skulefråvær, sliter med psykiske vanskar og

eksperimenterer med ulike rusmiddel. Hjelpeapparatet er i denne overgangsfasa frå barn til vaksen

fragmentert, og den unge og familiane deira opplever ofte å falle i ei gråsone. Problemstillingane er

ofte samansette, og det er uklart kven som kan bistå dei, og har ansvar for å følgje dei opp.


25

Oppfølgingstenesta (OT) ved Firda vidaregåande skule har eit nært samarbeid med Barnevernet, NAV

og Psykisk helseteam omkring desse ungdomane i Gloppen. Ungdom som fell ut av

vidaregåandeskule har høg prioritet, men ikkje alle ønskjer hjelp. For dei som ikkje fullfører

skuleløpet er det viktig å få dei raskt i aktivitet/arbeid.

I februar 2016 starta eit samarbeidsprosjekt mellom Helse Førde og NAV Sogn og Fjordane om bruk

av metoden IPS (Individual Placement and Support) ved Nordfjord Psykiatrisenter (henta frå

samhandlingsnytt mars 2016). Her vert det lagt vekt på at arbeid er helsefremjande og skal vere ein

naturleg del av behandlinga.

«Gjennom IPS skal motiverte arbeidssøkarar få hjelp i jakta på den rette jobben. To jobbspesialistar er

tilsett som ein integrert del av det tverrfaglege behandlingsteamet og skal tilby jobbstøtte til både

polikliniske og innlagte brukarar. I tillegg skal jobbspesialistane ha tett samarbeid med dei lokale

NAV-kontora i Nordfjord. Målet for IPS er ordinært lønna arbeid basert på brukaren sine interesser,

kompetanse og ferdigheter. Individuelt tilpassa jobbstøtte er ein integrert del av behandlinga, og

jobbspesialistane kartlegg og bygger relasjonar til arbeidsgjevarar. Personar med alvorlege psykiske

lidingar som kjem i ordinært arbeid gjennom IPS fortel om betra sjølvkjensle, betra livskvalitet, mindre

symptom og færre innleggingar.

Internasjonal forsking og erfaringar med IPS, viser at personar med alvorlege psykiske lidingar eller

rusproblem kan kome i ordinært arbeid, og at arbeidsgjevarar ønskjer å inkludere dei i jobb-

fellesskapet. «I Norge viser pilotprosjekt til gode resultat, der 6 av 10 personar med psykiske lidingar

kjem seg i varig, ordinært arbeid».

Fleire av desse unge har og trong for hjelp til å skaffe seg bustad, og nokre vil trenge økonomisk

bistand og oppfølging i bustad. Kommunen har avgrensa ressursar til å følgje dei opp på

ettermiddag/kveldstid.

Både Firda vidaregåande skule og psykisk helseteam – barn og unge, formidlar at fleire av dei unge

som slit har ein kombinasjon av rus og psykiske vanskar. Politiet har ved fleire høve etterlyst ein

vakttelefon som unge hybelbuarar kan ringe når dei står i vanskelege situasjonar dei ikkje skal vere

åleine om å handtere, sjølve eller med medelevar. Det er i dag kun heimetenesta og legane som har

døgnvakt i kommunen. Ambulant team ved Nordfjord psykiatrisenter har og vakt og kan rykke ut.

Det er viktig å jobbe vidare med å utvikle gode heilskaplege tenester til denne gruppa, slik at så

mange som mogleg kan komme seg ut av rusmiddelbruken og i gang med vaksenlivet.

TILTAK – FOKUSOMRÅDE 2 – TIDLEG INTERVENSJON 1. Anvende og vidareutvikle TWEAK som ein del av den generell svangerskapsoppfølging i Gloppen, med mål om å førebygge rusrelaterte fosterskader. Ansvar: Helsestasjon og fastlegane 2. Vidareføre og utvikle «Rusfagleg forum» og plassere ansvaret for å samle og leie den

tverrfaglege /-etatlege gruppa (minimum 2 årlege møter). Forumet si viktigaste oppgåve

er ha oversikt over utfordringar på rusfeltet og sørgje for at desse vert følgde opp.

Ansvar: Folkehelsekoordinator


26

7.FOKUSOMRÅDE 3 – TENESTER TIL RUSAVHENGIGE

7.1 OMSORG, BEHANDLING OG ETTERVERN – ULIKE TENESTER SITT

ANSVAR Det er Helse Vest som har ansvar for å gje tilbod om behandling av rusavhengige i Gloppen.

Kommunen i NAV eller legetenesta – helst i samarbeid – skal sende søknad om behandling via

Nordfjord psykiatrisenter.

Kommunen har ansvar for å følgje opp brukarane når dei er på institusjon, planlegge og ta ansvar for

oppfølging etter institusjonsopphaldet. For å sikre eit best mogeleg ettervern må det leggast til rette

for at brukarane har ein plass å bu og pengar til livsopphald, men det er og avgjerande viktig at den

rusavhengige kjem seg i meiningsfull aktivitet og/eller arbeid. Eitt godt ettervern er avgjerande for eit

vellukka resultat.

Tenester til rusavhengige skal i stor grad ytast frå ordinære tenester, og rusavhengige skal ha lik

tilgang som andre. Deira problemområde og behov er ofte særs samansette, og krev innsats frå ulike

delar av hjelpeapparatet. Det er viktig at tenestene sørgjer for å tileigne seg naudsynt kompetanse

for å handtere desse oppgåvene, ha ei klar ansvarsfordeling og at tiltaka er målretta.

Eit tiltak som er manglar er kommunalt, akutt døgntilbod for pasientar med

rus/psykiatriproblematikk. Dette vert innført i kommunen frå 01.01.2017

7.2 TILTAK FOR Å STYRKE SAMARBEID OG SAMHANDLING

7.2.1 ERFARINGAR FRÅ FØRRE PLANPERIODE

I samband med opptrappingsplanen for rusfeltet, fekk Gloppen kommune i 2011 tildelt kr 550.000 i

tilskot av Fylkesmannen til styrking av det kommunale rusarbeidet. Det vart frå 1. januar 2012 tilsett

ein ruskonsulent i ei 100 % prosjektstilling organisert under NAV Gloppen. Ruskonsulenten fekk i

oppgåve å jobbe både på individ- og på systemnivå. I tillegg til å følgje opp rusmiddelavhengige i

behandling, bestod oppgåva av å koordinere og sørge for at tiltaka i rusmiddelpolitisk handlingsplan

vert sett i verk. Stillinga opphørte då tilskotet fell bort frå 2013.

Erfaringa med stillinga var at oppfølginga av dei rusmiddelavhengige tok det meste av tida, og førte

til at andre tenester inntog ei meir passiv rolle. Denne delen av stillinga vart vidareført av andre

tilsette i NAV, og det vart gjort eit viktig arbeid i å involvere fleire tenesteområder i arbeidet.

7.2.2 KOMMUNEN SIN STRATEGI FOR SAMARBEID OG SAMHANDLING

Sjølv om kommunen i NAV har eit særskilt ansvar for å følgje opp rusavhengige, inneber ikkje det at

dei skal ta på seg alle oppgåvene. Store deler av hjelpeapparatet – som helse og omsorgstenesta med

m.a. fastlegane, psykisk helseteam og heimetenesta, og barnevernstenesta – må samarbeide til beste

for brukaren og pårørande. Psykisk helseteam og heimetenestene har ei viktig rolle i oppfølginga i

brukaren sin kvardag. I dette arbeidet er informasjon til klienten, samarbeid i hjelpeapparatet,


27

rutinar og ei oversiktleg og klar ansvarsdeling viktige stikkord. Brukaren har rett til å få utarbeidd ein

individuell plan.

Det har i løpet av dei siste åra vore jobba med å heve kompetansen innan feltet rus/psykiatri i

kommunen. Tilsette i NAV, Heimetenesta og psykisk helseteam har teke etter - og vidareutdanning i

rusarbeid og psykisk helsearbeid, og koplinga mellom desse. Dette har ført til eit betre og tettare

samarbeid mellom dei ulike tenestene, eit samarbeid det er viktig å halde ved like og vidareutvikle.

Gjennom etablering av rusposten på Eid under Nordfjord psykiatrisenter, har ein fått til eit tettare

samarbeid også med helseføretaket. Ruskonsulent i ambulant team er i kommunen anna kvar veke,

og gir rettleiing og følgjer opp rusavhengige lokalt. Dette bidreg til naudsynt erfaringsutveksling og

kompetansebygging i kommunen.

7.3 DELTAKING, ARBEID OG AKTIVITET FOR RUSAVHENGIGE Arbeid og aktivitet i kvardagen er viktig for alle. Å ha eit arbeid å gå til skaper mestring, moglegheiter

og følelsen av å vere ein del av eit fellesskap. Arbeid til alle er eit overordna mål og ein hovudstrategi

i arbeidet mot fattigdom. Dette krev eit solidarisk arbeidsliv som legg til rette og der det er høve til å

delta på tross av sjukdom eller funksjonstap.

Kommunen har gjennom Mona Vekst høve til å prøve ut arbeidsevne og gje tilbod om aktivitet/arbeid, gjennom bruk av VTA-plassar (varig tilrettelagde arbeidsplassar) og aktivitetsplassar (finansiert av kommunen). Kommunen i NAV har også fleire tiltak og virkemidler som brukes til å stimulere til arbeid og aktivitet. Til tross for bruk av økonomiske virkemidler og andre oppfølgingstiltak har det vist seg vanskelig å få rusavhengige ut i det ordinære arbeidslivet, både i kommunen og i det private næringslivet. Gloppen har gjennom dei siste åra hatt låg arbeidsløyse, men ligg i følgje folkehelseprofilen høgt på tal unge uføre i alderen(18 – 44 år). Ein stor del av dei har psykiske og sosiale vanskar. NAV ser og at ein i kommunen har hatt ein vekst i tal brukarar som over år går på arbeidsavklaringspengar, her finn vi fleire av dei unge som slit med rus/psykiatri.

7.4 BUSTADER TIL RUSAVHENGIGE Som tidlegare nemnt i kapittel 3, som beskriv ansvar og lovforankring, har kommunen ansvar for å

skaffe vanskelegstilte (her iblant rusavhengige) bustad. Dette gjeld både i ein akutt og avgrensa

periode, som etter lengre behandlingsopphald, og når behovet er varig. Dette heng oftast saman

med at rusavhengige ikkje er i stand til å skaffe seg bustad på den opne marknaden, anten p.g.a.

manglande økonomi eller manglande buevne.

Kommunen har dei siste to åra hatt ei eiga tildelingsnemnd for tildeling av både kommunale bustader

og private bustader til framleige. Nemnda består av kommunen sin bustadkonsulent, ein frå NAV og

einingsleiar for heimetenesta i område Sandane. Nemnda har hatt fleire henvendingar dei siste åra,

der foreldre med heimebuande vaksne ungdomar/ unge vaksne har meldt inn behov for hjelp dei

med å skaffe anna bustad og oppfølging i bustad. Kommunen nyttar nokre kommunale bustadane til


28

rusavhengige. Fleire av dei har manglande buevne og behov for oppfølging på fleire område

(økonomi, aktivitet/arbeid). Kommunen i NAV ser at det er behov for å styrke og samordne

personalressursar til oppfølging i bustad og økt kompetanse på dette området. Val av bustad skal

bygge på brukarmedverknad der den einskilde sine preferansar for beliggenheit og andre generelle

ting med bustad skal vektleggast. Bustad til rusavhengige vil bli nærare omtalt i bustadpolitisk

handlingsplan.

7.5 ETTERVERN OG PÅRØRANDEGRUPPER NAV formidlar at det eksisterer ei ettervernsgruppe i kommunen, som vert dreve på frivillig basis. Dei

får støtte til å delta på kurs/samlingar og dekke utgifter til leige av lokale til møta sine. Gruppa har

eksistert i fleire år.

For tiden eksisterer det ikkje noen pårørandegruppe i Gloppen. NAV mener det er for lite fokus på pårørandearbeid, noko som henger saman med manglande kompetanse og ressurser på dette området/korleis dette arbeidet kan organiserast og drivast. Psykisk helseteam kjem i sitt arbeid med brukarar med kombinert rus- og psykiatriproblematikk i deira kvardag (på heimebane), oftare i kontakt med dei pårørande.


29

TILTAK – FOKUSOMRÅDE 3 – TENESTER TIL RUSAVHENGIGE

1. Halde ved like og vidareutvikle samarbeidet mellom dei aktuelle tenesteområda rundt dei rusavhengige og deira pårørande. Ansvar: NAV, i samarbeid med heimetenesta, psykisk helseteam og rusposten

2. Utarbeide sjekkliste for samarbeid og ansvarsdeling rundt dei rusavhengige, og gjere dei kjent. Ansvar: NAV, kommunelege, i samarbeid med barnevern, heimetenesta og psykisk helseteam Frist: 2017

3. Aktuelle tenesteområde skal i løpet av hausten 2016, i samarbeid med bustadkonsulent, ha kartlagt behovet for gjennomgangsbustader for unge vaksne rusavhengige. Ansvar: Bustadkonsulent, i samarbeid med NAV, heimetenesta og psykisk helseteam

4. Tenestene skal i løpet av planperioden prioritere å auke kommunen sin kompetanse på pårørandearbeid, og sjekke ut om det er behov og ønskje om å få etablere ei pårørandegruppe lokalt. Ansvar: Psykisk helseteam/ dagtilbod psykisk helse i samarbeid med NAV og heimetenesta.

5. Prioritere kompetanseheving, klargjere ansvarsforhold og jobbe fram meir samordna personalressursar til oppfølging i bustad. Ansvar: Helse- og omsorgssjefen Frist: 2017, i samband med utarbeiding av ny helse- og omsorgsplan

6. Kommunen si leiaropplæring skal på alle nivå også omfatte aktuelle utfordringar på rusfeltet. Dette inneber å sikre at leiarane har kunnskap og mot til å gripe inn der dei ser at tilsette har/kan ha rusproblem. Ansvar: rådmannen

7. Sikre at AKAN fungerer på dei ulike arbeidsplassane i kommunen. Ansvar: rådmannen

8. Innføre eit kommunalt døgntilbod for pasientar med rus/psykiatriproblematikk.

Ansvar: Helse- og omsorgssjefen Frist: Januar 2017


30

DEL II – LØYVEPOLITISK DEL 8 INNLEIING

Planen legg til grunn at kommunestyret sjølv ikkje skal gje løyve eller gjere vedtak i enkeltsaker.

8.1 FORMÅLET MED PLANEN Formålet med planen er å gje retningslinjer for kommunen sin løyvepolitikk for perioden 2016-2019.

Målsettinga med planen er å sikre at så mykje som råd av alkoholomsetninga i Gloppen skjer på ein

lovleg og trygg nok måte.

8.2 FORKLARINGAR M.M. Ambulerande løyve er eit løyve som kan gjevast til slutta lag. Løyvet er på førehand ikkje knytt til ein

bestemt person eller skjenkestad. Løyvehavar og skjenkestad blir godkjent i kvart enkelt tilfelle.

Gloppen kommune har to ambulerande løyve.

Slutta lag er selskap eller ei samling for eit bestemt formål med inviterte namngjevne gjester. Kven

som er skal inviterast, må vere avgjort før skjenkinga kan starte.

For private arrangement, som ikkje kan definerast som slutta lag, gjeld reglane i alkohollova § 8-9.

Løyve for eit enkelt høve er eit løyve som kan gjevast til arrangement og tilskipingar som er opne for

folk flest. Det blir berre gjeve løyve til sal og skjenking av øl og vin, og anna alkoholhaldig drikke med

inntil 4,75 % for eit enkelt høve.

9 KOMMUNEN SIN LØYVEPOLITIKK

Formannskapet har den generelle avgjerdsretten for tildeling av alminnelege kommunale sals- og

skjenkeløyve.

9.1 LØYVEPERIODE Den alminnelege løyveperioden er ikkje tidsavgrensa. Løyve som ikkje har vore nytta på eitt år blir

inndrege.

9.2 BEHANDLING AV SØKNADER Søknader om alminneleg sals- og/eller skjenkeløyve skal leggast fram for politiet og sosialtenesta til

uttale før løyve blir gjeve. I tillegg skal det innhentast skatteattest frå skatteoppkrevjaren i den

kommunen der søkjaren og andre personar som har vesentleg innverknad på verksemda er

heimehøyrande.


31

Løyve skal ikkje gjevast dersom:

1. Politiet har merknader til vandelen til søkjaren eller andre som har vesentleg innverknad på verksemda, dersom tilhøvet har noko med alkohollova å gjere, eller anna lovgjeving som har samanheng med formålet i alkohollova.

2. Søkjaren, eller andre som har vesentleg innverknad på verksemda har uoppgjorte skatte- og avgiftsrestansar.

Det blir ikkje gjeve alminneleg sals- eller skjenkeløyve i dei tilfelle der sals- eller skjenkestaden:

a. ligg i eller ved typiske bustadområde b. er kiosk, bensinstasjon eller gatekjøken c. er ei verksemd knytt til eller samlokalisert med mosjons- og idrettsaktivitetar

Helse- og omsorgsutvalet har uttalerett i alle løyvesaker som blir lagt fram til politisk behandling.

Rådmannen har fullmakt til å godkjenne skifte av styrar og/eller varastyrar i løyveperioden.

10 SALSLØYVE FOR ØL

Gloppen kommune tillét sal av øl og rusbrus i butikk. Føresetnadene for tildeling av salsløyve er at

utsalsstadene er godkjende av Mattilsynet, og at salsstyrar og varastyrar har greidd kunnskapsprøva

etter alkohollova. Salstida skal haldast innanfor:

- kl 09:00 – 20:00 på kvardagar - kl 09:00 – 18:00 på laurdagar og dagar før helgedagar*.

* 30. april og 16. mai blir ikkje rekna som dag før helgedag i denne samanheng viss desse dagane

ikkje er på ein laurdag. Dagen før Kr. Himmelfartsdag reknast heller ikkje som dag før helgedag jmf

endring i alkohollova.

Salsløyve for eigenprodusert øl kan tildelast etter kap. 12.

11 SKJENKELØYVE

For å få tildelt alminneleg skjenkeløyve må verksemda ha godkjent serveringsløyve og vere godkjent

av Mattilsynet. For å ta i bruk tildelt løyve, må skjenkestyrar og varastyrar ha greidd kunnskapsprøva

etter alkohollova.

Ved behandling av søknader om tildeling av skjenkeløyve, skal det takast omsyn til:

trafikksituasjonen og det ordensmessige

om søkjar kan dokumentere godt vakthald og gode rutinar for handheving av offentlege eller eigne fastsette aldersgrenser

at det ikkje er speleautomatar eller føregår pengespel i same lokale som det blir skjenkt.


32

Tildelt skjenkeløyve gjeld for definert og godkjent areal. Vesentlege endringar i løyveperioden krev ny

godkjenning.

Skjenkeløyve for eigenprodusert alkoholhaldig drikk kan tildelast etter kap. 12.

11.1 SKJENKELØYVE FOR ØL OG VIN Alminneleg skjenkeløyve for øl og vin kan tildelast:

1. Overnattingsstader, definert som hotell, motell og pensjonat. 2. Serveringsstad med eige kjøkken 3. Diskotek og pubar 4. Utandørs serveringsareal, dersom arealet er klart avgrensa og ligg i naturleg tilknyting til

skjenkearealet innandørs 5. Selskapslokale 6. Helse- og omsorgsinstitusjonar 7. Den eller dei som har tilverkingsløyve.

11.2 SKJENKELØYVE FOR BRENNEVIN Skjenkeløyve for brennevin kan tildelast:

1. Overnattingsstader definert som hotell, motell og pensjonat. Overnattingsstaden skal ha; - rom med dusj/bad og toalett - resepsjonsservice - serveringslokale - salongareal med god standard

2. Restaurant, serveringsstad og pub 3. Slutta lag ved enkelte høve (ambulerande løyve)

11.3 LØYVE FOR EIT ENKELT HØVE, UTVIDA SKJENKING OG

AMBULERANDE LØYVE Løyve til skjenking for eit enkelt høve, løyve til utvida skjenking og ambulerande løyve blir gjeve av

rådmannen. Det skal søkjast på fastsett skjema, som hovudregel minst ei veke før

arrangementet/hendinga. Følgjande gjeld i tillegg:

- Løyve til skjenking for eit enkelt høve omfattar skjenking av vin og øl, samt anna alkoholhaldig drikke med inntil 4,75%

- Løyve til utvida skjenkelokale kan gjevast til verksemder som har alminneleg løyve. Det utvida løyvet kan ha same omfanget som det alminnelege løyvet

- Dei to ambulerande skjenkeløyva kan tildelast etter alkohollova § 1-6 og omfatte både øl, vin og brennevin. Ambulerande løyve kan berre gjevast til slutta lag

- Det skal betalast gebyr for tildeling av ambulerande løyve og løyve for eit enkelt høve i samsvar med kap. 3 i planen.

Skjenketida skal følgje normaltida for skjenking etter kap 11.4 i planen.


33

11.4 SKJENKETIDER FOR ØL, VIN OG BRENNEVIN Normaltida for skjenking av øl, vin og brennevin vert då: - kl 08:00 – 01:00 søndag – torsdag - kl 08:00 – 02:00 fredag og laurdag, og dagar før skiftande helge- og høgtidsdagar*. Normaltida for skjenking av brennevin er - kl 13:00-01:00 søndag – torsdag - kl 13:00-02:00 fredag og laurdag, og dagar før skiftande helge- og høgtidsdagar* Spesielt for uteservering: - kl 13:00 – 24:00 søndag til torsdag - kl 13:00 – 01:00 fredag og laurdag, og dagar før skiftande helge- og høgtidsdagar*. Rådmannen har fullmakt til å fråvike normaltida for skjenking i særskilde høve.

All skjenking skal vere innanfor normaltida. Utskjenka alkohol skal vere oppdrukken seinast 30 minutt

etter at skjenketida er slutt.

* Skiftande helge- og høgtidsdagar er i denne planen: 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, 2. påskedag, 1.

mai, 17. mai, 2. pinsedag og 2. juledag.

12 SAL OG SKJENKING AV EIGENPRODUKSJON

Den eller dei som har tilverkingsløyve kan tildelast sals- og skjenkeløyve av eigenproduserte varer

etter reglane i alkohollova.

13 GEBYR FOR SAL OG SKJENKING

Det skal betalast gebyr for sals- og skjenkeløyve i samsvar med sentrale forskrifter (kap 6). Det blir

innført gebyr på ambulerande løyve og løyve for eit enkelt høve, med den maksimumssatsen som

forskriftene opnar for (for tida kr 340,- per gong). Rådmannen har følgjande fullmakter:

Fastsette fristen for innrapportering av omsetningsoppgåvene

Fastsette gebyret til den enkelte verksemd.

Løyvehavar skal innan fastsett frist levere revisorattestert oversikt over kor mykje alkoholhaldig drikk

som er seld eller skjenka ut føregåande år, med spesifisering av liter øl, vin og brennevin. Dersom slik

dokumentasjon ikkje blir levert, skal løyvet inndragast, jfr kap. 15 i planen.

Det er innarbeidd praksis at rådmannen fastset halvt gebyr til verksemder som har svært lav

omsetning. Denne praksisen blir vidareført.

14 KUNNSKAPSPRØVE OM ALKOHOLLOVA

Den som skal selje eller skjenke alkohol etter kap. 10-12 i denne planen, må ha gjennomført

kunnskapsprøve etter § 1-7 c i alkohollova. Rådmannen har ansvaret for å følgje opp kravet om

dokumentert kunnskap.


34

Før kandidaten kan ta prøven må han/ho ha betalt gebyr i samsvar med kap. 5 i alkoholforskrifta.

Gebyret er for tida kr 400,-. Ved ny prøve, må nytt gebyr betalast.

15 KONTROLL MED SALS- OG SKJENKELØYVE

Det politiske ansvaret for kontroll med tildelte sals- og skjenkeløyve er lagt til formannskapet.

Rådmannen har ansvaret for den løpande kontrollen.

15.1 REAKSJONAR VED ULOVLEG SAL OG SKJENKING Ved brot på alkohollova eller andre reglar som har samanheng med alkohollova sitt formål, etter

vilkåra for løyve etter denne planen, skal rådmannen legge sak fram for formannskapet som har

kontrollansvaret, med tilråding om reaksjonar i samsvar med kap. 10 i alkoholforskrifta.

Rådmannen har ansvaret for å administrere «prikksystemet» etter § 10-3 i alkoholforskrifta – som ser slik ut:

§ 10-3 Følgende overtredelser fører til tildeling av åtte prikker: - salg, utlevering eller skjenking til person som er under 18 år, jf. alkoholloven § 1-5

annet ledd - brudd på bistandsplikten, jf. § 4-1 annet ledd i denne forskriften - brudd på kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven § 3-9 og § 4-7 - hindring av kommunal kontroll, jf. alkoholloven § 1-9.

Følgende overtredelser fører til tildeling av fire prikker:

- salg og utlevering til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. § 3-1 i denne forskriften, skjenking til person som er eller må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler, jf. § 4-2 første ledd i denne forskriften

- brudd på salgs-, utleverings- og skjenketidsbestemmelsene, jf. alkoholloven § 3-4a, § 3-7 og § 4-4

- skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år, jf. alkoholloven § 1-5 første ledd

- brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 1-5 tredje ledd.

Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker:

- det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet, jf. § 4-1 i denne forskriften

- mangler ved bevillingshavers internkontroll, jf. alkoholloven § 1-9 siste ledd, jf. kapittel 8 i denne forskriften

- manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i denne forskriften

- manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i denne forskriften

- brudd på krav om styrer og stedfortreder, jf. alkoholloven § 1-7c - gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd - gjentatt diskriminering, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd.


35

Følgende overtredelser fører til tildeling av én prikk: - brudd på kravet om alkoholfrie alternativer, jf. § 4-6 i denne forskriften - brudd på regler om skjenkemengde, jf. § 4-5 i denne forskriften - konsum av medbrakt alkoholholdig drikk, jf. § 4-4 i denne forskriften - gjester medtar alkohol ut av lokalet, jf. § 4-4 i denne forskriften - brudd på krav om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted, jf. § 3-3 i denne

forskriften - brudd på vilkår i bevillingsvedtaket, jf. alkoholloven § 3-2 og § 4-3 - brudd på reklameforbudet, jf. alkoholloven § 9-2, jf. kapittel 14 i denne forskriften - andre overtredelser som omfattes av alkoholloven § 1-8 første ledd, jf. blant annet

alkoholloven § 3-1 femte ledd, § 4-1 annet ledd, § 8-6, § 8-6a, § 8-12 og § 8-13.

Etter § 10-2 i forskrifta skal løyvet inndragast èi veke dersom løyvehavar i løpet av ein periode på to år får tildelt til saman 12 prikkar. Dersom løyvehavar i løpet av toårsperioden får tildelt fleire enn 12 prikkar, skal lengda på inndraginga aukast tilsvarande. Etter § 10-4 kan det utøvast skjønn ved tildeling av prikkar ved «heilt spesielle og svært formildande omstende» og ved «svært skjerpande omstende». Skjønnet blir utøvd av formannskapet som er kommunen sitt kontrollorgan.

15.2 ANDRE BROT M M Det er eit vilkår etter § 1-7b i alkohollova at løyvehavar «og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen». Det betyr m.a. at sals- og/eller skjenkeløyve ikkje blir gjeve dersom søkjar og andre som er omtala i § 1-7b i alkohollova har uoppgjorte skatte- og avgiftsrestansar eller ikkje har levert oppgåver som er nødvendig for å fastsette skatt og avgift. Tilsvarande blir eit gjeve løyve trekt inn dersom løyvehavar m/fleire ikkje betalar ilagt skatt og avgift eller ikkje leverer oppgåver som er nødvendig for å fastsette dette. Sals- og skjenkeløyvet kan også bli inndrege dersom løyvehavar eller andre som er vesentleg

involverte i verksemda i løyveperioden blir straffa for lovbrot som har med alkohollova og lova sitt

formål å gjere.

Rådmannen har fullmakt til å inndra løyvet etter dette kapitlet straks rådmannen er kjent med

tilhøvet/a som gjev grunnlag for inndraging. Før inndraging skal verksemda varslast på trygg måte.

Ved første gongs inndraging blir løyvet gjeve tilbake når tilhøvet/a som gjev grunnlag for inndraging

er ordna opp. Frå andre gongs inndraging, avgjer formannskapet om og når løyvet skal gjevast

tilbake.

Inndraginga skal rapporterast til formannskapet på første møte.

16 SKJENKING I KOMMUNALE BYGG M M

Det skal som hovudregel ikkje gjevast løyve til skjenking av alkohol i kommunale bygningar, som er i

kommunal bruk. Dispensasjon kan gjevast ved enkelte høve som t d feiring av bursdagar, bryllaup

eller andre slutta lag.


36

Det kan opnast for tildeling av skjenkeløyve i kommunale helse- og omsorgsinstitusjonar.

Det skal ikkje serverast alkoholhaldige drikkevarer når Gloppen kommune er vertskap.

Trivselshagen på Sandane er ikkje omfatta av dette punktet.

Documents

GLOPPEN KOMMUNE 2016-2019 · Ansvarleg alkoholhandtering er først og fremst helsepolitikk. Servering og sal av alkohol kan gje inntekter, arbeidsplassar og trivsel i kommunen, men