STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2010 – 2021 Del 1: Plangrunnlag · kommune 2010 – 2021 har, gjennom val av strategiar og mål, peika på at utviklinga av næringsliv og arbeidsplassar

15.05.2010

Fræna kommune Strategisk næringsplan 2010 – 2021

side 0 av 37

STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2010 – 2021

Del 1: Plangrunnlag

15.05.2010


side 1 av 37

Forord Næringsutviklingsarbeidet i kommunal regi blir tradisjonelt oppfatta som tilrettelegging og sal av industri- og næringsareal. Gjennom prosessen med Strategisk Næringsplan (SNP) har det vore ei bevisstgjering på at kommunen sine oppgåver som næringsutviklar er langt større og meir omfattande. Plana drøftar og peikar på tiltak som femnar om alt frå kulturhus til omdømmebygging og identitetsskaping. Tilgang på gode og tilpassa næringsareal er viktig, men Strategisk Næringsplan for Fræna kommune 2010 – 2021 har, gjennom val av strategiar og mål, peika på at utviklinga av næringsliv og arbeidsplassar også i svært stor grad er avhengige av og er prisgjeve eit spekter av generelle, kommunale innsatsfaktorar. Herunder kan vi nemne t.d. utdannings- og barnehagetilbod, kulturtilbod, offentleg (og privat) sørvis, tilrettelagte bustadområde, friluftstilbud, kommunikasjonar, tilgang på kvalifisert arbeidskraft o.s.b. Sagt på ein annan måte vil suksessen i næringsutviklingsarbeidet i stor grad avhenge av attraktive lokalsamfunn, attraktiv kommune og attraktiv region. Føremålet med ein Strategisk Næringsplan er å utarbeide ei omforent og næringspolitisk plattform for Fræna kommune. I dette ligg det at det skal utarbeidast langsiktige mål og strategiar for det næringspolitiske arbeidet i kommunen som politikarar, offentleg forvaltning og næringslivet er einige om, og som fungerer som utgangspunkt for konkrete satsingsområde og samarbeidsprosjekt. Det har derfor vore fokusert mykje på deltaking og involvering i planprosessen både for å sikre at plana vert omforent og at flest mogeleg føler eigarskap til plana og tiltaka. I dette bildet er planperioden fram til 2021 lang tid og det vil derfor vere uråd og heller ikkje ønskjeleg at plana seier kva konkrete tiltak som skal gjerast i t.d. 2015 eller 2018, men at den peiker på retningar og fokusområde. Det viktigaste grepet det vert lagt opp til er at SNP skal vere ein sjølvsagt og naturleg arbeidsreiskap i det ordinære, kommunale plansystemet. Det er i arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan at målsetjingane med tilhøyrande handlingsplan vert følgt opp med konkrete og målbare tiltak, som i neste omgang vert evalutert og målt gjennom kommunen si årsmelding. På same vis bør næringsplana danne basis for Fræna Næringsforum sine årlege arbeidsprogram med tilsvarande evaluering i deira årsmelding. Det er no arbeidet verkeleg byrjar, - og vi utfordrar DEG til å hjelpe oss slik at denne plana får reell tyding på utviklinga av kommunen og næringslivet vårt.

Elnesvågen den 15. mai 2010

Per Øvermo rådmann

Geir Tore Vestad Prosjektleiar og næringskonsulent

15.05.2010


side 2 av 37

Innhald Forord........................................................................................................................................ 1 1 Innleiing............................................................................................................................. 3 2 Kommunale og regionale føringar.................................................................................. 4

2.1 Kommunale føringar .................................................................................................. 4 2.1.1 Overordna mål for næringsareala:...................................................................... 4 2.1.2 Overordna mål for utvikling av areal til handel m.m. :...................................... 4 2.1.3 Overordna mål for bruk og vern av sjøområde: ................................................. 4 2.1.4 Overordna mål for primærnæringa..................................................................... 4 2.1.5 Satsingsområde i Økonomiplana........................................................................ 5

2.2 Regionale føringar...................................................................................................... 6 2.2.1 Regional utvikingsplan for Molde og Romsdal ................................................. 6 2.2.2 Fylkesplan 2009-2012: ....................................................................................... 6

3 Utfordringar og generelle utviklingstrekk..................................................................... 8 3.1 Sentrale utfordringar .................................................................................................. 8 3.2 Lokale utfordringar .................................................................................................... 8 3.3 Folketal....................................................................................................................... 8 3.4 Sysselsetting ............................................................................................................... 9 3.5 Pendling.................................................................................................................... 10 3.6 Utdanning ................................................................................................................. 11 3.7 Kommunebarometer................................................................................................. 12 3.8 Næringslivet ............................................................................................................. 13

3.8.1 Nyetableringar .................................................................................................. 13 3.8.2 Detaljhandel og sørvis ...................................................................................... 13 3.8.3 Reiselivsnæringa .............................................................................................. 15 3.8.4 Utvikling av industri......................................................................................... 15 3.8.5 Andre viktige bedrifter ..................................................................................... 16 3.8.6 Nye mulegheiter. .............................................................................................. 16

3.9 Næringsareal............................................................................................................. 17 4 Roller og virkemidlar..................................................................................................... 17

4.1 Fræna kommune....................................................................................................... 17 4.2 Harøysund Næringspark AS..................................................................................... 18 4.3 Fræna Næringsforum AS ......................................................................................... 18

5 Framtidsscenarier for Fræna kommune...................................................................... 19 6 Mål for næringsarbeidet i Fræna ................................................................................. 20

6.1 Overordna mål for strategisk næringsplan: .............................................................. 20 6.2 Fokusområde for næringsplanen: ............................................................................. 20 6.3 Overordna målsettingar ............................................................................................ 20

7 Arealdisponering ............................................................................................................ 23 7.1 Detaljhandel og sørvis – senterstruktur i Fræna kommune...................................... 23 7.2 Storhandel................................................................................................................. 24 7.3 Industri ..................................................................................................................... 25 7.4 Trong for utvikling av nye næringsområde.............................................................. 28

8 Handlingsplan................................................................................................................. 29 Sjå eige dokument ................................................................................................................ 29

Vedlegg .................................................................................................................................... 30 Vedlegg 1 Prosess og metode.............................................................................................. 30 Vedlegg nr 2 Næringar/verksemnder i Fræna fordelt etter krinsar ...................................... 33

15.05.2010


side 3 av 37

1 Innleiing Kommunane har hovudansvaret for å utforme dei regionale strategiane i nærings- og distriktspolitikken. Planlegginga skal skje innafor ramma av nasjonale mål og interesser, og i nært samarbeid med næringslivet. Målsetting med planen er å utvikle strategiar for å oppnå overordna mål i kommuneplanen og følgje opp eitt av kommunen sine satsingsområde. Det vart utarbeidd ei strategisk næringsplan først på 1990-talet, som vart vedtatt i kommunestyret 4. mai 1992. Denne plana har ikkje vorte rullert sidan og det er vel rett og seie at denne plana heller ikkje har hatt ønskt effekt grunna manglande medvirkning og prosess under utarbeiding av plana. I prosessplana (sjå vedlegg 1 på side 30), som har vore førande for arbeidet med føreliggjande plan, vart det lagt opp til ein brei medvirkning i planprosessen. Dette for å sikre engasjement og eigarskap for å unngå at planen hamnar i skuffen og at plana vert eit reelt arbeidsreiskap som får praktiske konsekvensar for nærings- og tiltakarbeidet i Fræna kommune framover.

Kva er ein strategisk næringsplan? Ein strategisk plan gir retninga for ei ønska næringsutvikling for ei 12-års periode, med ein handlingsdel (konkrete tiltak/aktivitetar) på 4 år som rullerast kvart år.

Deltakarar i planprosessen Arbeidet med føreliggande plan har det vore ein brei prosess, med svært god oppslutning frå alle deler av næringslivet og ulike kommunale og andre offentlege organ gjennom deltaking på heile 4 semninar; scenarioseminar, strategiseminar, tiltaksseminar og arealseminar. På kvart av seminara var det god deltaking på mellom 30 og 50 deltakarar. Ei eiga arbeidsgruppe var sett ned til å stå føre det praktiske arbeidet, førebu seminara og bearbeide resultata etterpå. Arbeidsgruppa har vore slik samansett: Kommuneplanleggjar Åsa Fredly, einingsleiar Rune Iversen, prosjektleiar Ragnar Johansen, dagleg leiar i Fræna Næringsforum Tove Henøen og næringskonsulent Geir Tore Vestad. Næringskonsulent Geir Tore Vestad har vore prosjektleiar og sekretær. Sjå elles prosessplana som følgjer som vedlegg 1 bakerst i dette planadokumentet.

15.05.2010


side 4 av 37

2 Kommunale og regionale føringar

2.1 Kommunale føringar Næringsplanen er forankra i kommuneplanen sin samfunnsdel 2005-2017. Eit av satsingsområda her er tilrettelegging for næringsutvikling og det er sagt at satsingsområdet skal følgjast opp med ei kommunedelplan for strategisk næringsutvikling. I tillegg har kommuneplanen sin samfunnsdel også overordna mål om at Fræna kommune skal fremje god infrastruktur og næringsutvikling og at: Fræna kommune skal vere ein leiande landbrukskommune. Når det gjeld oppfølging av det siste punktet syner ein til Kommunedelplan for landbruk 2004-2015 vedteken i mars 2004. Forutan dei nemnte mål og satsingsområde frå kommuneplanen sin samfunnsdel, har ein også føringar for næringsutviklinga i kommuneplanen sin arealdel 2003-2015:

2.1.1 Overordna mål for næringsareala: Fræna kommune vil leggje til rette for: • næringsareal som er tilpassa ulike bedrifter sine krav til kommunikasjonar,

kommunaltekniske anlegg, energitilgang og miljøkrav • utvikling av eksisterande industriareal i samarbeid med etablert industri • utvidingsareal der dette måtte vere naudsynt • at det gjennom næringspolitikken og marknadsføring blir interessant å utvikle industrielle

miljø

2.1.2 Overordna mål for utvikling av areal til handel m.m. : Ved val/utvikling av areal til handelsføremål skal kommunen: • søke å finne utvidingsareal der dette er mogeleg • gjennom planløysingar leggje til rette for gode samspelseffektar mellom ulike bransjar

innan handel / næring og andre samfunnsfunksjonar • føreslå utbyggingsrekkefølgje etter strategiske vurderingar

2.1.3 Overordna mål for bruk og vern av sjøområde: I dei nære landområda til sjøen (100 – metersbeltet) og i sjøen ut til grunnlina skal kommuneplanen: • setje av naudsynte areal til sjørelatert verksemd (t.d. hamner, mottaksanlegg for

fiskeflåten, lokalitetar for fiskeoppdrett og anna havbruk).

2.1.4 Overordna mål for primærnæringa Jordbruksnæringa har ei sterk stilling i Fræna kommune, med store ringverknader, både økonomisk, kulturelt og sosialt. Næringa er grunnlaget for mykje av verksemda innan den lokale industrien og handelen, og er vesentleg når det gjeld å oppretthalde busettingsstrukturen i kommunen. Fræna er den største jordbrukskommunen i fylket (– og

15.05.2010


side 5 av 37

største mellom Stavanger og Trondheim) når det gjeld produksjon av mjølk og storfekjøtt. Det er bøndene som steller og haustar kulturlandskapet, og som skapar det som gir nokre av dei gode naturopplevingane i kommunen. Landbruket er ei viktig næring i kommunen. Arbeidsmengda i landbruket er stipulert til om lag 350 årsverk, i tillegg kjem mange årsverk i avløysing. Skogbruksnæringa i kommunen er hovudsak tilleggsnæring til jordbruket, men det er likevel betydelege verdiar av skogen. Til dette høyrer òg verdien av jakt og rekreasjon. I landbruksplana for Fræna kommune 2004 – 2015 er det definert eit hovudmål:

1. Fræna kommune skal bidra til å vidareutvikle landbruket innanfor dei rammene som blir gitt nasjonalt. Fræna kommune vil søke å ta vare på landbruksinteressene med omsyn til samfunnsinteressene og naturgrunnlaget

Av lokale tiltak som kan bidra til å dette målet refererer Landbruksplana føljande:

1. Bidra til å styrke eksisterande bruk, samt utvikle ny verksemd knytt til gardsbruk gjennom aktiv bruk av BU- midlar. Ulike støtteordningar bør gjerast kjent for brukarane.

2. Bidra til ei arealplanlegging som ivaretek landbruket, det biologiske mangfaldet og samfunnsinteressene.

3. Bidra til auka aktivitet i skogen og betre forvaltning av utmarka. 4. Arbeide for ei berekraftig viltforvaltning som tek vare på ein balanse mellom

beitegrunnlaget og storleiken på viltstamma.

2.1.5 Satsingsområde i Økonomiplana Næringsutvikling har stått som særskilt satsingsområde i Fræna kommune sine økonomiplanar i ein årrekkje. I sist vedtekne Økonomiplan frå 2009 – 2012 står det føljande: I tillegg til dei overordna måla vidarefører ein kommunen sine satsingsområde frå tidlegare økonomiplanar med visse modifikasjonar. Kommunen skal satse på fire område for å realisere kommunen sin visjon og overordna mål: Tilrettelegging for:

~ Næringsutvikling

~ Bustadbygging

~ Gode bu- og oppvekstvilkår

~ Identitetsbygging, kultur- og trivselstiltak

15.05.2010


side 6 av 37

2.2 REGIONALE FØRINGAR

2.2.1 Regional utvikingsplan for Molde og Romsdal I 2007 vart det utarbeidd ei strategisk utviklingsplan for Romsdal. Denne gjev føringar for kommunen sitt næringsarbeid. I framlegget til plan er det sett fokus på:

Romsdal – Ville, Våge, Vinne! 1. Vinne kampen om innbyggerne – Bolyst 2. Verdiskaping

2.1 Kompetanse 2.2 Kommunikasjoner 2.3 Energi 2.4 Reiseliv

3. Molde som motor 4. Samarbeid

2.2.2 Fylkesplan 2009-2012: Fylkesplana peikar ut 3 fanesaker for planperioden: Kultur, Kompetanse og Verdiskaping. Det som i størst grad rører med problemstillingane i vår Strategiske Næringsplan vert oppfanga i fanesak Verdiskaping. Hovudmål for fanesak Verdiskaping: Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. Fylkesplana har lista opp 13 resultatmål for Verdiskaping:

1. Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar.

2. Større og mindre tettstader skal gjerast attraktive for busetting og lokalisering av næringsverksemd.

3. Auka innovasjonstakt og fleire nyetableringar med auka overlevingsgrad, samanlikna med nivået i 2008.

4. Auka FoU-aktivitet i næringslivet og offentleg sektor, samanlikna med nivået i 2008. 5. For å betre konkurransevilkåra til industrien, skal det byggjast opp gode

kunnskapsmiljø rundt industriklyngene. 6. Petroleumsverksemda i Møre og Romsdal skal vidareutviklast og verdiskapinga

aukast, samanlikna med situasjonen i 2008. 7. Det skal vere fleire og meir økonomisk levedyktige natur, kultur- og

opplevingsbaserte verksemder i Møre og Romsdal samanlikna med 2008. 8. KIFT-næringane skal utgjere ein større del av sysselsetjinga i Møre og Romsdal

samanlikna med 2008.

15.05.2010


side 7 av 37

9. Det skal utarbeidast og settast i verk ein strategi for lokalisering av statlege kompetansearbeidsplassar i Møre og Romsdal.

10. Verdiskapinga i landbruksnæringa skal oppretthaldast eller aukast, samanlikna med 2008, gjennom satsing på fornya driftsapparat, rekruttering og solide produksjonsmiljø.

11. Møre og Romsdal skal framleis vere det største sjømatfylket, og sjømat frå Møre og Romsdal skal oppretthaldast som eit kvalitetsomgrep.

12. Kraftforsyninga i Møre og Romsdal skal betrast gjennom auka lokal produksjon og betre infrastruktur samanlikna med 2008.

13. Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal kvart år reduserast, slik at vi oppfyller nasjonale og internasjonale klimamål.

15.05.2010


side 8 av 37

3 Utfordringar og generelle utviklingstrekk

3.1 Sentrale utfordringar I dagens samfunn må den lokale næringsutviklinga sjåast i samanheng med dei internasjonale hovudtrendane. Tilhøve ein må ta omsyn til kan mellom anne vere:

- Globalisering av økonomien og auka bruk av internasjonale marknader - Den globale finanskrisa - Norsk vegring mot å ta i bruk gass i Noreg - IKT- revolusjonen og fokus på miljøspørsmål - Mangel på kraft - Raskare endringar og auka krav til effektivitet - Auka kompetansekrav

3.2 Lokale utfordringar Det er avgjerande viktig å stimulere til auka tilflytting slik at den balanserer for utflyttinga frå kommunen. Dette for å motverke forgubbing og nedgang i folketalet. Utflyttarane er dominert av aldersgruppa 18-28 år. Det er viktig å være merksam på at dei gruppene som er potensielle tilflyttarar i åra framover vil ha nye krav til arbeidsplassar og bustadskvalitetar. Vi må derfor auke merksemda mellom folk flest på tydinga av eit sterkt kommunesenter, og at samhaldet mellom bygdene må verte betre. Fræna kommune må byggje identitet, slik at innbyggjarane kjenner seg stolt av eigen kommune. Då vert banda sterkare og vegen attende til Fræna kortare etter endt utdanning. Dette er også ein viktig føresetnad for å stimulere til rekruttering av mange, gode Frænaambassadørar, som finn det naturleg marknadsføre heimkommunen ute. Sjølv om Fræna er ein stor primærnæringskommune, syner talet av sysselsette i primærnæringane fallande tendens. Vi må derfor møte strukturendringane innan landbruk og fiske, og stimulere til at desse næringane vert omstillingsdyktige og robuste nok til å møte desse utfordringane i framtida. Fræna må finne si styrkje og bruke dette bevisst i det regionale samarbeidet.

3.3 Folketal Folketalet i Fræna har hatt ein jamn og relativ høg vekst heilt sidan kommunesamanslåinga tidleg på 1960-talet, noko som plasserer Fræna mellom dei 5 folkerikaste kommunane i Møre og Romsdal. Første kvartdel av dette tiåret svinga folketalet noko, medan folketalet har synt ein jamn og høg vekst sidan 2003. I løpet av 2009 auka folketalet i Fræna kommune med 79 innbyggarar slik at innbyggartalet i Fræna per 1. januar 2010 var 9336.

Figur 1: Folketalsutviklinga for Fræna dei siste 10 åra

8900

8950

9000

9050

9100

9150

9200

9250

9300

9350

9400

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

År

Tal

in

nb

ygg

arar

Fig. 1: Utviklinga i talet på innbyggarar i Fræna kommune i perioden 2000 – 2009.

15.05.2010


side 9 av 37

Aldersgruppene 13 til 15 år og 16 – 19 år er dei som vil utgjere basis som arbeidskraft i næringslivet i kommunen i tida framover. Innan begge desse gruppene har det vore ein vekst frå år 2000 til i dag.

Gruppa 13 – 15 år har hatt ei auke på 10 % og gruppa 16 – 19 år har hatt ei auke på 7,5 %. Også i gruppa 20 – 67 år har det vore ei auke i talet på innbyggarar på 4,5 %. Ut i frå desse tala vil det seie at Fræna kommune har hatt ein auke i tal innbyggarar som er i arbeidsfør alder. Men, bildet er likevel noko meir komplisert enn det (sjå fig 2). Det som er den store bekymringa, er at det er ein nedgong i talet på innbyggjarar mellom 20 og 44 år, medan det er ei auke i

talet på dei mellom 45 og 67 år. Om nokre år vil fleire av desse vere pensjonistar og vi vil miste ein stor del av arbeidsstokken.

3.4 Sysselsetting Ved utgangen av 2008 var over 70 % av dei arbeidsdyktige innbyggjarane i Fræna kommune i alderen 15 – 74 år, sysselsett. Sysselsettingsandelen er høgst innanfor aldersgruppa 25 - 39 år og 40 – 54 år. Blant menn mellom 40 – 54 år, er heile 92,2 % av dei arbeidsdyktige i arbeid. Vi kan sjå ei tydelig skilnad i sysselsettinga mellom kvinner og menn (sjå tab. 1).

I % av arbeidsdyktige innbyggjarar

Aldersgruppe Kvinner Menn

Sysselsette personar

totalt 15 – 74 år 70,8 77,2 5002 15 – 19 år 49,9 46,2 336 20 – 24 år 74,1 82,1 465 25 – 39 år 83,0 87,6 1423 40 – 54 år 85,4 92,2 1684 55 – 66 år 66,8 74,3 981

67 – 74 år 15,4 28,6 113

Tab. 1: Sysselsettinga i Fræna kommune ved 4. kvartal 2008 (SSB). Tala gjelder busett i kommunen i alle aldersgrupper.

I alle aldersgrupper er sysselsettinga størst i den mannlege delen i befolkninga. Vi kan og merke oss at det er fleire mannlege arbeidstakarar som står i arbeid etter nådd pensjonsalder. Fræna kommune har eit ettermåten robust og allsidig næringsliv. Sjølv om Fræna blir sett på som den store jordbrukskommunen i fylket og på Vestlandet, ser vi likevel at det er mange næringar som er større og/eller sidestillt med primærnæringane. Som vi ser av kakediagrammet på neste side er sektoren industri over dobbelt så stor som primærnæring

1500

17502000

2250

2500

27503000

3250

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

År

Tal

inn

byg

gja

rar

20 - 44 år

45 - 67 år

1500

17502000

2250

2500

27503000

3250

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

År

Tal

inn

byg

gja

rar

20 - 44 år

45 - 67 år

Fig. 2: Utviklinga i talet på innbyggarar i alderen 20 – 44 år, og 45 – 67 år i Fræna kommune i tida 2000 til 2008 (SSB).

15.05.2010


side 10 av 37

Sysselsette per 4. kvartal 2007, etter arbeidskommune og næring

Kraft- og vannforsyning

0 %

Undervisning

8 %

Varehandel, hotell- og

restaurantv.

13 %

Bygge- og

anleggsvirksomhet

8 %

Off.adm. og forsvar,

sosialforsikr.

6 %

Transport og

kommunikasjon

11 %

Forr.tjenesteyting,

eiendomsdrift

2 %

Finansiell

tjenesteyting,forsikring

1 %

Industri og

bergverksdrift

20 %

Jordbruk, skogbruk og

fiske

9 %

Kulturell og personlig

tjenesteyt

2 %

Uoppgitt

1 %

Helse- og

sosialtjenester

19 %

med over 20% av sysselsatte. Også varehandel, hotell og restaurant og transport er store innanfor privat sektor. Offentleg sektor utgjer heile 33%.

Arbeidsledigheita ved utgangen av 2008 var på 51 personar i Fræna kommune, som tilsvarar 1 % av den arbeidsføre befolkninga. Om ein ser på fordelinga mellom kjønn, var 29 menn arbeidsledige (1,1 %) og 22 kvinner arbeidsledige (0,9 %).

3.5 Pendling I 2007 var det totalt 4951 personar med bustad i kommunen som var sysselsett. Det er ei auke på over 129 personar i frå 2006. Av desse var det 2813 personar som og hadde arbeidsstaden sin i kommunen. Totalt 3534 personar hadde ein jobb i kommunen (sjå tab. 2).

Næringstype Sysselsette med bustad i kommunen

Inn- pendling

Ut-pendling

Sysselsette med arbeidsstad i kommunen

I alt, alle næringar 4951 721 2138 3534 Jordbruk, skogbruk og fiske 435 7 103 339 Utvinning av råolje og naturgass 129 0 129 0 Industri og bergverksdrift 831 188 337 682 Kraft- og vassforsyning 31 2 22 11 Bygge- og anleggsverksemd 471 53 233 291 Varehandel, hotell- og restaurantverksemd 772 85 406 451 Transport og kommunikasjon 418 103 133 388 Finans, forretningsm. tj. Yting 325 18 227 116 Offentlig forvaltning og annen tenesteyting 1514 262 547 1229 Uoppgitt 25 3 1 27

Tab. 2: Sysselsetting i Fræna kommune i 2007.

15.05.2010


side 11 av 37

I 2007 pendla 721 personar inn til Fræna kommune. Utpendlinga er betydeleg større og gjaldt 2138 personar i 2007. Hovudsakleg pendlar innbyggjarane i kommunen til Molde (sjå vedlegg 1 i tab.3), men mange reisar og til Eide, Nesset, Aukra, Ålesund og Kristiansund for å jobbe. Den største gruppa innpendlarar kjem i frå Molde, men det kjem og mange frå Eide for å jobbe i kommunen.

Tab. 3: Dei viktigaste pendlingsstraumane til og frå Fræna kommune i 2007 (SSB).

3.6 Utdanning I 2008 hadde 46,4 % av innbyggjarane i Fræna kommune fullført høgare utdanning utover

grunnskulenivå (vidaregåande, høgskule- eller universitetsgrad), ei lita auke frå 2000 då 40,0 % av innbyggjarane hadde høgare utdanning utover grunnskulenivå. Om ein ser på dei innbyggjarane som berre har utdanning på grunnskulenivå, har den delen av befolkninga blitt redusert frå 2000 til 2008 med 4 prosentpoeng. Delen

Arbeidsstadskommune

Mol

de

Åle

sund

Kri

stia

nsun

d

Ves

tnes

Rau

ma

Nes

set

Mid

sund

Auk

ra

Fræ

na

Eid

e

Ave

røy

Gje

mne

s

Sunn

dal

Molde 11040 120 86 76 70 62 48 128 307 58 13 33 13 Kristiansund 256 49 9797 6 12 7 3 17 17 19 98 43 26 Herøy 8 112 4 5 0 0 1 1 3 0 3 0 0 Vestnes 259 102 6 2581 37 21 3 6 8 4 4 0 2 Rauma 217 56 9 80 3226 45 4 10 8 2 0 0 2 Nesset 300 8 12 4 37 904 2 15 12 3 1 15 170 Midsund 144 15 2 1 0 1 755 3 1 0 0 0 1 Aukra 372 27 12 5 1 1 4 1054 50 6 1 0 12 Fræna 1335 54 47 10 15 83 3 61 2813 116 40 8 4 Eide 323 19 31 3 4 29 1 11 166 988 35 15 1 Averøy 67 21 412 3 3 3 1 11 51 59 1915 1 3 Gjemnes 360 5 82 1 5 71 0 5 17 17 1 709 9 Tingvoll 44 2 152 1 4 2 0 2 5 2 2 10 156 Sunndal 54 8 23 2 0 17 0 3 3 0 3 3 3354

Bus

tadk

omm

une

Surnadal 31 7 37 1 2 1 1 0 3 2 3 6 152

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

Grunnskolenivå Videregåendeskole-

nivå

Universitets- og

høgskolenivå kort

Universitets- og

høgskolenivå lang

Utdanningsnivå

An

tal

utd

ann

ede

2000 2008

Fig. 3: Utdanningsnivå i Fræna kommune i 2000 og 2008, personar 16 år og over.

15.05.2010


side 12 av 37

av innbyggjarane som har fullført vidaregåande skule, kort eller lang høgskule/universitetsutdanning har auka i same periode.

Det har vore en spesielt positiv vekst for høgare utdanning på 1 til 4 år, der 7,8 % av innbyggjarane fullførte denne type utdanning i 2000 medan 10,1 % hadde fullført i 2008. Derimot har det vore berre ei lita auke i talet på dei som har fullført lang universitets-/høgskoleutdanning på lengre enn 4 år (sjå fig 3). Det er flest kvinner som har fullført høgare utdanning på 1 - 4 år i kommunen, både i 2000 og i 2008. Talla frå 2008 viser at det var 298 menn som fullførte kort høgare utdanning, mens heile 631 kvinner gjorde det same. Derimot er det færre kvinner enn menn som fullfører lang universitets-/høgskoleutdanning (lengre enn 4 år). Det ser ein både i 2000 (20 personar) og 2008 (45 personar). Her dominerar menn med 76 personar med høgare utdanning på meir enn 4 år i 2000 og 87 personar i 2008.

3.7 Kommunebarometer Kommunebarometer er ei samanstilling av folkehelsestatistikk som gir eit bilde av nokre utvalte indikatorar innafor demografi og sosioøkonomiske faktorar, risikofaktorar, beskyttande faktorar, helsetilstand og helsetenester i kommunen. Figur 4 viser avvik (i prosent) mellom Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke og det som er snittet for Noreg. Verdiar innafor den blå ringen er eit teikn på betre resultat enn landet forøvrig. For meir informasjon angåande statistikken gå inn på denne nettsida: http://nesstar.shdir.no/kommunebarometer/

Figur 4. Kommunebarometer for Fræna kommune (Møre og Romsdal og heile landet) som presentert på kommunehelseprofiler (Sosial og helsedirektoratet)

15.05.2010


side 13 av 37

Fræna kommune viser eit betre resultat enn landet forøvrig på mange område. Ut i frå presentasjonen av kommunen i kommunebarometeret ser vi at Fræna skil seg litt ut frå Møre og Romsdal og snittet for landet på spesielt to område; grunnskule og heimebuarar med høg timesinnsats. Her er grunnskule meint som del personar i aldersgruppa 30 – 39 år med grunnskulenivå som høgaste fullførte utdanning. Når det gjeld heimebuarar er dette området også påpekt i RO- rapporten (Analyse av pleie- og omsorgstenesta) som vart utarbeidd for Fræna kommune i 2007, og er ikkje nødvendigvis eit teikn på feil disponering av midlar.

3.8 Næringslivet

3.8.1 Nyetableringar I begynninga av 2007 var det registrert i alt 20 nye føretak i kommunen. Av desse var 19 nyetableringar og eit eigarskifte.

3.8.2 Detaljhandel og sørvis Generelle utviklingstrekk Innanfor detaljhandel og sørvis har det skjedd ei sterk strukturendring og sentralisering dei siste 10-åra. Mange av nærbutikkane i grendene er nedlagt, medan det har vore ein konsentrasjon av handels- og sørvisbedrifter i Elnesvågen. Daglegvarehandelen er samla i få og store kjedebutikkar. Elnesvågen har dei siste åra styrka sin posisjon som handelssentrum i kommunen og i Ytre Romsdal og Nordmøre. Innan servicenæringen er det offentleg tenesteyting som er størst. I dei store linjene ser sørvisnæringa i Fræna slik ut:

• Om lag 50 butikkar innanfor dei fleste bransjar i Elnesvågen • Mindre sørviskonsentrasjonar i Bud, Malmefjorden og Hustad/Farstad • Nærsørvis/ daglegvare i nokre grender • Offentlege kontor i Elnesvågen • Offentlege skule og helsetilbod • Fengsel og Politiets ATK sentral på Farstad

Handelsanalyser Fræna kommune har, saman med Fræna Næringsforum og ekstern konsulent, gjennomført ei handelsanalyse for Fræna. Dette var ei oppfølging av handelsanalysen som vart gjennomført i 1998. Med denne siste analysen har vi tal som syner tal og endringar frå 1998 – 2003 og 2006.

I 1998 synte analysen at det var ein handelslekkasje på heile 100 millionar ut av kommunen. Talla frå 2006 syner ein handelslekkasje på 160 millionar. Forbruket har auka i perioden, men sjølv om Fræna har utvikla seg i takt med kommunane elles i regionen, har vi ikkje klart å redusere handelslekkasjen. Det positive her er at vi har eit stort potensial i nærmarknaden vår!

15.05.2010


side 14 av 37

Varegruppa breitt vareutval (d.v.s. vesentleg daglegvarer) har hatt ein klar omsetningsauke, medan forbruket har auka meir. Dette inneberer at denne varegruppa har redusert dekningsgraden frå 72 om 68 og til 66%. Varegruppa drikkevarer, som femnar om Vinmonopolet sine produkt – er for 2006 kome opp i ein dekningsgrad på 75%.

Trelast er i denne kommunen ei spesiell varegruppe med ein betydelig distributør som sel til heile regionen og utover denne. Dette har ført til ein svært stor salsauke og også til ein ekstremt høg dekningsgrad, som då har den naturlege forklaring som nemnt ovanfor.

Det er typisk for utviklinga med utbygging av store kjøpesenter i nabokommunane at dekningsgraden for klede og sko går ned. I Fræna stemmer dette for klede, medan dekningsgraden på sko har vore aukande i takt med etablering av nye skobutikkar.

Fargevarer har hatt ein jamn auke i perioden. Blomster og planter har også volumauke i perioden totalt. Tapet og golvbelegg har også noko auke. Disse butikkane trekkjer folk til kommunen.

Enkeltbransjar med nedgang: Baker og konditorvarer har gått betydeleg ned i perioden. Det har også dekningsgraden på antikviteter.

Stabile enkeltbransjar Apotekvarer ligg på eit stabilt nivå kva gjeld dekningsgrad i perioden. Elektriske artiklar har hatt ein liten oppgang, medan gruppa bøker, papir, aviser m.m. har nokså stabil dekningsgrad.

I tillegg manglar Elnesvågen butikkar som er meir spesialisert på kjøkenutstyr, glas og steintøy.

Ref. konsulent Gregor Kummen, så er suksessfaktorar for å redusere handelslekkasjen følgjande: • Fleire kvadratmeter under same tak • Felles marknadsføring og felles opningstider • Felles drift

3.8.3 Offentlege arbeidsplassar Fræna kommune:

Fræna kommune har per 1.3. 2010, 815 tilsette som er fordelt på 577 årsverk. Av desse er det 672 kvinner og 143 menn. Når det gjeld fordelinga av årsverk utgjer kvinnene 466 årsverk mens mennene utgjer 111 årsverk. Dei fleste tilsette har sitt arbeid innan pleie- og omsorgssektoren. Elles er dei fordelt på skuleverket, barnehagane og kommuneadministrasjonen.

Fræna vidaregåande skule, Elnesvågen

Ein fylkeskommunal arbeidsplass med ca. 90 tilsette NAV Fræna, Elnesvågen

Ein statleg arbeidsplass med 14 tilsette

15.05.2010


side 15 av 37

Politiets ATK-sentral, Farstad Ein statleg arbeidsplass med 25 tilsette

Hustad fengsel, Farstad

Ein statleg arbeidsplass med ca.50 tilsette Fræna lensmannskontor, Elnesvågen

Ein statleg arbeidsplass med 8 tilsette + ev. politistudentar Posten

Postkontora i Fræna er no nedlagt og denne tenesta er overført til ”Post i butikk” Mulegheiter for nye offentlege arbeidsplassar

Det er stadig fokus på flytting av offentlege arbeidsplassar frå hovudstaden. Derfor er det viktig at ein følgjer med når slike saker vert fremja og er frampå m.o.t. marknadsføring av vår kommune sine kvalitetar. Pr. d.d. er ein kjent med at det ligg til rette for utvidingar ved Hustad Fengsel og ein ser også føre seg at noko tilsvarande kan skje ved ATK - sentralen. Elles er det og stor spenning i høve kva som vil skje med Fræna lensmannskontor – enten nedbemanning eller nedlegging.

3.8.4 Reiselivsnæringa Reiselivsnæringa i kommunen er i vekst og ei velfungerande reiselivsnærings kan gje store, positive ringverknader særleg til handel og lokalt handverk. Det er ei klar utfordring å utvikle reiselivet sitt potensial i skjeringspunktet mellom kultur og næring. Gjennom Møre og Romsdal Fylke sitt Verdiskapningsprogram vil det skje ei positiv utvikling av reiselivstilbodet på strekninga Bud-Atlanterhavsvegen - Kristiansund. Det same vil også satsinga på Atlanterhavsvegen som Nasjonal Turistveg. I tillegg vil kommunen si stasing på Kystmiljøsenteret i Bud ha stor verknad på reiselivssatsinga i kommunen og regionen. Reiselivsbedriftene Skaret Turistsenter, Hustadvika Gjestegård, Vikingfjord Kro og Motell, Bud Camping, Bjølstad Camping, Blåhammar Camping, Steinløysa Camping, Kjørsvika Camping, Bryggjen i Bud, Slipen Restaurant. Gardsturisme og enkeltutleige

3.8.5 Utvikling av industri. Fræna kommune har eit stort mangfald av industribedrifter – både store og små - og kan i den samanheng vise til produksjonsbedrifter innan

• Bergverksindustri/ foredling Hustadmarmor AS, Viken Pukkverk AS • Mekanisk industri Doosan Moxy • Næringsmiddel Tine Midt-Norge Elnesvågen • Fiskeindustri Vikomar AS, Møre Codfish Company AS og O.Skarsbø

15.05.2010


side 16 av 37

• Plastindustri Preplast Industrier AS og Vindex AS • Båtinnreiingar Stavik Trevare, Flataker Industrier AS • Betongindustri Sylteosen Betongvarefabrikk AS og Aas Betong AS • Trevareindustri Fræna Elementfabrikk AS, Fræna Treindustri AS, Elementhus AS, Sylte Trevare • Anna verksemder Torabu, Fræna Trykk AS

Hustadmarmor AS, Doosan Moxy, Tine Meierier, Vikomar AS, Møre Codfish AS og O. Skarsbø AS opererer i hovudsak på verdsmarknaden, men dei andre bedriftene sel produkta sine i stor grad på heimemarknaden. Alle desse bedriftene har no hatt mange gode år omsetningsmessig. No er dei råka av finanskrisa og vil nok vere prega av denne ei tid framover.

3.8.6 Andre viktige bedrifter • Transportbedrifter

Atlantic Auto AS, Eurofart AS, Gjendem Transport AS, T. Håset & Sønner, Tornes Trading, Gravem Transport, LM Tank, Løken Transport AS, Myhren Transport, G.Nedrebø Transport, Fridtjof Aandal, Sønner ANS og fleire mindre

• Maskinentreprenører Samuelsen Maskin AS, Sam Entreprenør AS, Gammelseter Maskin AS, Sjåholm Entreprenør AS, AH Nilsen Maskin og Transport AS, Sylte Maskinstasjon AS, Terje Haugen AS og fleire mindre

• Bygningsentreprenører Fræna Byggservice AS og fleire mindre

• Byggebransjen Dale Bruk AS, Økonomibygg Strand og Øverås AS

• Andre Bud og Hustad Forsikring Gjensidige, Bud, Fræna og Hustad Sparebank, Bringslid Trafikkskole, Nerland Autosalg AS, ConsulentPartner AS, Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Slætta Hagebruk, Malmefjorden Staudegartneri, DK Maritime, GS Bildeler AS, GS Bilverksted, Eik Senteret Elnesvågen, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Elnesvågen, Flataker VVS, Harald Hustad AS, HTL Elektro AS, Partnerservice AS og mange fleire mindre bedrifter og enkeltmannsføretak

3.8.7 Nye mulegheiter. Fræna kommune ser store mulegheiter for vidare industriutvikling i framtida. Tilhøva ligg godt til rette for at dei eksisterande bedriftene skal kunne utvikle seg vidare samstundes som at nye bedrifter vil komme til. Fræna kommune har rikeleg med areal som kan nyttast til føremålet og kan i den samanheng også tre inn i ei regional rolle i samarbeid med nabokommunane. Varhol Industriområde er under planlegging og det same gjeld store regulerte område i Harøysund. Der er ei djupvasskai allereie på plass og dette området kan vere svært sentralt i samband med vidare utvikling i tilknyting til Ormen Lange ilandføringa og aktivitetane knytt til Nyhamna i Aukra kommune.

15.05.2010


side 17 av 37

3.9 Næringsareal Fræna kommune har hatt desentralitet som målsetjing ved utlegging av næringsareal. Når det gjeld lokal sørvis, har dei fleste grendene hatt sin eigen nærbutikk, postkontor og skule og i arealdelen av kommuneplana er det utlagt industriareal i alle delar av kommunen. Men kommunikasjon, privat mobilitet og konkurranse i næringslivet, gjer at vi har hatt ei kraftig strukturendring. I dag er det ikkje lenger sjølvsagt med nærbutikk i kvar grend. Vi ser at daglegvarebransjen i stor grad er konsentrert med store, tunge aktørar i Elnesvågen og så har vi hatt ei desentralisert sentralisering i denne bransjen til Jendem, Malmefjorden, Bud og Farstad, med eit par gode unnatak; Moen og Harøysund. Også med få unnatak er det meste av bransjebutikkar samla i Elnesvågen, med Bud og Malmefjorden som unnataka. Sjå vedlegg 2 som syner status innanfor privat sørvis i Fræna per. 2009.

4 Roller og virkemidlar

4.1 Fræna kommune Kommunen har ei sentral rolle når det gjeld næringsutvikling gjennom

• Tilrettelegging av kommunale næringsareal • Generell tilrettelegging av infrastruktur

Kommunen sitt tiltaksapparat administrerer dei offentlege næringsareala. Opparbeiding av tomtene skjer ut i frå registrerte behov og kommunen står samstundes for sal av tomtene. For ein næringsetablerar vil møtet med kommunen sitt samla apparat vere det som bestemmer om Fræna står fram som ein ”grei” kommune å etablera seg i. Sjølv om ”møtet med kommunen” er viktig , så er den attraktiviteten som Frænasamfunnet og regionen har å by på avgjerande. Dette gjeld m.a.

• Tilgang på kompetent arbeidskraft • Skule • Barnehage • Bustadfelt • Kultur – og fritidstilbod

Utviklinga av, og vegleiing for, landbruksnæringa er tillagt kommunen sitt landbrukskontor. Dette gjeld og tilleggnæring knytt til landbruket. Kommunen er også tillagt ei viktig oppgåve i høve til:

• Råd og vegleiing • Gründerverksemd og nyskaping • Etablering av nye verksemder • Økonomisk støtteordning frå kommunalt næringsfond

Til å førestå 1. linetenesta har kommunen engasjert Fræna Næringsforum, som utgjer Hoppid.no-kontoret for Fræna og Eide. Dette kontoret skal både drive enkel bedriftsrådgjeving og yte ”handpengar” i tidleg planleggingsfase, medan kommunen sin

15.05.2010


side 18 av 37

næringskonsulent handsamar støtte frå næringsfondet på bakgrunn av søknad og forretningsplan.

4.2 Harøysund Næringspark AS Fleire kommunar i regionen og Istad AS samarbeider gjennom utviklingsselskapet Harøysund Næringspark AS om leggja til rette og arbeide for at det vert etablert gassbaserte næringsverksemder i Harøysund Industriområde. I samband med dette skal selskapet og arbeide for realisering av gassrøyr frå Nyhamna til vidare distribusjon i Romsdalsregionen. Selskapet skal dessutan marknadsføre Harøysundområdet til potensielle etablerarar som kan nytte området sine kvalitetar for utvikling av framtidsretta næringsverksemder.

4.3 Fræna Næringsforum AS Fræna Næringsforum er eit samlande forum for næringsverksemdene i Fræna Kommune. Fræna Næringsforum er ein medlemsorganisasjon, som skal ivareta medlemane sine økonomiske interesser, bygge felles arena, og fremje forståing for desse i næringsliv og samfunn, og skape gjensidig kontakt med kommunale og andre myndighetar/organ. I dette ligg medansvar for å skape arena for samhandling.

15.05.2010


side 19 av 37

5 Framtidsscenarier for Fræna kommune Vi nytta scenario som utgangspunkt for diskusjon og utvikling av mål og strategiar. Scenarier tek ikkje for gitt at det finst berre ei sannsynleg framtid, men at det finst ei rekkje ulike

sannsynlege framtider. Scenarier handlar om å få oss til å utforske dei ulike handlingsmulegheitene (framtidene) med tanke på å gjere oss i stand til å møte forskjellege framtider, som alle er sannsynlige, men ikkje nødvendigvis i like stor grad. Nedanfor syner ein eit døme på kva ein bør ta omsyn til ved ulike scenarievurderingar:

Kjenneteikn

• Svak folketilvekst lang sikt • Utflytting unge, stor andel eldre • Pendling • Stort innslag av landbruk og fiske • To store industribedrifter

• Kommunal sysselsetting er viktig og lav arbeidsløyse

• Nasjonal turistveg • Gass frå Ormen • Logistikk-knutepunkt

____________________________

Drivarane

• Globalisering • Ungdom flyttar for å ta utdanning • Jobbinnhaldet viktig i kampen om

ungdomen • I høgkonjunktur sterk sentralisering

• Kultur er viktig • Petro-/maritim klynga, privat

kjøpekraft og finanspol viktig for øk. press

____________________________

Scenario 1

• Vedvarande sterk vekst • Stor innvandring • Lønnsvekst og sterk krone • Høg kjøpekraft • Høg kommunal vekst

• Sentralisering og kamp om ungdomen

• 1a Kva kan gå bra • 1b Kva kan gå gale

____________________________

Scenario 2

• Lågare økonomisk vekst • Meir avgrensa kamp om ungdomen • Mindre kjøpekraft • Mindre kommunal vekst

• Svakare sentraliseringspress • 2a Kva kan gå bra • 2b Kva kan gå gale

____________________________

15.05.2010


side 20 av 37

6 Mål for næringsarbeidet i Fræna

6.1 Overordna mål for strategisk næringsplan: Medverke til å fremje gode, konkurransedyktige og lønsame bedrifter med forankring i

kommunen og regionen sin eigenart, lokale føresetnader og høve for utvikling.

6.2 Fokusområde for næringsplanen: - legge tilrette næringsareal som dekkjer ulike lokaliseringsbehov og næringsføremål - utvikle prisstrategi for kommunale næringsareal i høve til lokalisering og attraktivitet - sikre gode kompetansemiljø – rekruttering - sikre Ormen Lange synergiar - utvikle gode handels- og sørvistilbod - utvikle reiselivs-/kulturbasert næring - utvikle Harøysund som næringspark

6.3 Overordna målsettingar I tett dialog og medverknad frå næringslivet kom ein i fellesskap fram til følgjande mål:

1. Fræna kommune skal vere ein attraktiv kommune � Kommunen skal syne velvilje og møte næringslivet med optimisme og gode

haldningar. 2. Kommunen skal stimulere til nyetableringar. 3. Fræna kommune skal ha eit sterkt næringsliv med stabil tilgang på arbeidskraft

� Det etablerte næringslivet skal utbyggast, utvikle seg, bære preg av innovasjon og skape grunnlag for nye investeringar

� Vi skal ha innbyggjarar som er fornøgde og optimistiske for framtida. 4. I Fræna kommune ønskjar vi positive haldningar i kommune og næringsliv! 5. Fræna kommune skal gje rom for mangfald 6. Fræna kommune skal være ein sentral aktør i eit regionalt perspektiv 7. Auke konkurranseevna basert på kommunen og regionen sine ressursar og tilbod.

For å nå desse måla, er det viktig at det blir lagt til rette for eit godt samarbeid mellom kommune og næringsliv. Med utgangspunkt i dei 7 punkta framføre har ein teke i vare innhaldet og forma 6 overordna målsettingar.

15.05.2010


side 21 av 37

Målsetting 1: Fræna skal vere attraktiv å bu i - bulyst

For at Fræna kommune skal være attraktiv nok slik at kvalifisert arbeidskraft ønskjer å busetje seg/bli i kommunen, må ein gjere næringslivet meir kjent for ungdommen, og sørgje for gode oppvekstvilkår for born og unge. Vi må byggje sjølvkjensle og identitet og synleggjere og profilere Fræna sine kvalitetar både internt i kommunen og ute. Kommunen må kunne tilby attraktive bustadområdar og legge til rette for utvikling av attraktive kulturtilbod. Ein må arbeide for å auke medvitet om at Fræna er ein del av bu- og arbeidsmarknadsregionen Romsdal, og for å styrkje samarbeidet og kommunikasjonane i Romsdalsregionen.

Målsetting 2: Fræna skal vere ein attrakttiv kommune for nyetableringar Nyetableringar kan delast inn i to greiner:

→ Gründerar: heilt nye idear og konsept → Nyetableringar av bedrifter som alt har godt rotfeste i andre delar av landet

(eksisterande kjeder el.l.)

For å at kommunen skal være attraktiv for nyetableringar er det viktig at kommunen har attraktive næringsareal med god infrastruktur tilgjengeleg. Det er og viktig å ha ei god førstelineteneste for vegleiing av nyetablerer, enkel saksgang, nettverk, og noko økonomiske verkemeddel tilgjengeleg.

Målsetting 3: Fræna kommune skal ”styrkje” det etablerte næringslivet

For å styrke det etablerte næringslivet i kommunen er det viktig at vi inviterer til samarbeid, og har forståing for kvarandre sine problemstillingar. Det må leggjast til rette for industriareal som er tilpassa ulike bedrifter sine krav til kommunikasjonar, kommunaltekniske anlegg, energitilgang og miljøkrav Kommunen bør være en pådrivar for å utvikle industrielle miljø, og gjennom planløysingar legge til rette for gode samspels effektar mellom ulike bransjar

Målsetting 4: Fræna kommune skal bidra til å skape positive haldningar Det er viktig å skape eit tett og godt samarbeid mellom kommunen sine politikarar, administrasjon, skole, næringsliv og frivillige lag/organisasjonar For å få Fræningane til å få større kjensle av å høyre til i Fræna i tillegg til eigen bygd er det viktig å skape felles forståing for visjon og strategi. For å være positiv, bør ein og strekkje seg etter å ha kommunale teneste på høgde med det beste i Noreg og som innbyggjarane er nøgde med.

Strategi 5: Fræna kommune – mangfald innan verdiskaping, kompetanse, kommunikasjon, energi, reiseliv

� Innovasjon � Auke tilfanget og mangfaldet i etableringar

15.05.2010


side 22 av 37

� Korte vegar for avgjersle � Kompetansebyggjing � Kommunikasjon

Energi Tilgang på energi i vår region er ein ”flaskehals” for vidareutvikling av kraftkrevjande industri, sjølv om Fræna kommune er kopla til sentralnettet i norsk kraftforsyning gjennom Fræna trafostasjon Reiseliv/kultur Reiselivsnæringen er ei vekstnæring, og Fræna kommune har eit stort potensial i å vidareutvikle denne delen av næringslivet. Gjennom Statens vegvesen si satsing på Nasjonal turistveg, Fylket sitt Verdiskapingsprogram, og kommunen si satsing på Kystmiljøsenter i Bud ligg mykje til rette for ein auka satsing på reiseliv i kommunen. Det er derfor viktig at kommunen er med å legg tiltrette for utvikling av lokalt næringsliv som kan gjere seg nytte av desse ringverknadane. Marknadsføringa av reiselivet i kommunen skjer i dag gjennom Destinasjon Molde og Romsdal som igjen samarbeider med Fjord Norge og Innovasjon Norge. Gjennom dette samarbeidet blir reiselivet i Fræna synleggjort som ein del av Romsdalsregionen og tilgjengeleg for både den innanlandske og utanlandske marknaden. Landbruk Fræna kommune må møte strukturendringane innan landbruk og fiske, og stimulere til at desse næringane vert omstillingsdyktige og robuste nok til å møte desse utfordringane i framtida.

Målsetting 6: Fræna kommune skal vere ein sentral aktør i eit regionalt perspektiv � Bruke samarbeidsorganet ROR aktivt � Bruke næringsfora aktivt � Posisjonere seg i det regionale samarbeidet � Utvikle nettverket � Støtte opp under og styrke Molde sine regionale funksjonar

15.05.2010


side 23 av 37

7 Arealdisponering I 2004 vedtok Møre og Romsdal fylke fylkesdelplan for senterstruktur, som avløyste ”Rikspolitiske bestemmingar om mellombels etableringsstopp for kjøpesenter”. Denne plana skal vere premissleverandør når det gjeld organisering og utforming av regionar, byar og tettstadar i Møre og Romsdal. Ansvaret for avgrensing av sentrumsareal ligg til den einskilde kommune gjennom kommune-plan/-delplan. For å oppnå måla skal sentrumsfunksjonar knytast til kommunesentra, og sjåast i samanheng med fylket sitt tettstadprogram. Det er også eit sterkt fokus på miljø, og senteret skal derfor vere konsentrert utbygd, for å unngå trong for bilkøyring internt i senteret. Det er likevel opna for, og lagt opp til, at det kan avsetjast område i ytterkant av dagens sentrum for storhandel (plasskrevjande varer). Kjøpesenter og andre større nyetableringar og utvidingar innan detaljhandel og sørvis skal lokaliserast innanfor sentrumsarealet. Elles seier plana at det, for å sikre grunnleggjande funksjonar, kan etablerast nærsørvis også utanfor tettstadane, men at desse skal tilpassast kundegrunnlaget i grenda.

Plana definerer regionar, som er identisk med naturlege bu- og arbeidsmarknadsregionar, og nyttar nemningane: regionsenter, bygdeby og kommunesenter for å antyde noko om storleik og tyngde. Fræna kommune tilhøyrer Molderegionen, som elles femnar om kommunane Molde, Vestnes, Eide, Aukra, Midsund, Gjemnes og Nesset. Molde er definert som regionsenter og Elnesvågen og Vestnes som bygdebyar, medan Eide, Aukra (Falkhytten), Midsund, Batnfjordsøra og Eidsvåg er nemnt som kommunesenter.

7.1 Detaljhandel og sørvis – senterstruktur i Fræna kommune Tilrettelegging for detaljhandel og sørvis i Fræna byggjer på føresetnad om 3 senternivå.

Senter Tekst

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Stad Elnesvågen Bud og Farstad

Jendem Malmefjorden Tornes

Funksjon/ Sørvisgrad

Dekkje alle detaljhandelsbransjar som er naturleg på dette nivået

Daglegvare, reiseliv, spisestad, bensin, bank/ post

Daglegvare

Tiltak/ Arealbehov

• Avgrensing detaljhandels- senteret: Dalset – oppkjørsle gamle sjukeheimen

• Utvidings- og ekspansjons-areal

• Fortetting

Utvikling innanfor eksisterande areal

Malmefjorden: Betre tilrettelagt areal til dagleg-varebutikk

15.05.2010


side 24 av 37

7.2 Storhandel Handel med plasskrevjande varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsareala. Plasskrevjande varer er bilar og andre motorkøyrety, fritidsbåtar, landbruksmaskinar, trelast og andre større byggevarer, trær og plantar i hagesenter.

Område Tekst

Elnesvågen/Dale Eidem Vest Malmefjorden

Kart

Tiltak Regulering og tilrettelegging

av nytt areal for storhandel på Dale. Privat regi

Områda nord for Rv. 664 bør omregulerast til storhandel. Privat og offentleg regi

Regulere og klargjere resten av Holamyra Næringspark. Evt., i samråd med grunneigar, omdisponere arealet ved Samuelsen Maskin. Privat og offentleg regi.

15.05.2010


side 25 av 37

7.3 Industri Tilgjengelege areal i alle kommuneplankrinsane; 1. Søre Fræna, 2. Sylte/Malme, 3. Haukås/Stravik/Løset, 4. Bud/Harøysund, 5. Hustad/Farstad

Funksjon Område

Eigarskap Kvalitet/ funksjon Merknad/behov/ tiltak

Jendem Næringspark

Privat Nærleik til Aukra/ Molde, eigna til lager og lettare industri Areal: Om lag 65 da

Regulering og utbygging i privat regi

Malmedalen –Tussen-tunnelen

Privat eller kommunalt

Framtidig næringsområde med nærleik til Molde

Det bør undersøkjast om det er egna areal i Malmedalen, nær Tussentunellen til Industri og lager. Regulering og utbygging i privat eller offentleg regi

Ødegård grustak (Malmefjorden)

Privat Framtidig næringsområde med nærleik til Molde Areal: Om lag 19 da

Regulering og utbygging i privat regi. Dette er eit område der ein på lengre sikt ser industriområde som ein funksjonell og god etterbruk av massetaksområdet.

Malmefjorden grustak

Privat Framtidig næringsområde med nærleik til Molde Areal: Om lag 95 da

Regulering og utbygging i privat regi. Dette er eit område der ein på lengre sikt ser industriområde som ein funksjonell og god etterbruk av massetaksområdet.

15.05.2010


side 26 av 37

Funksjon Område


Malmefjorden – Galten

Kommunalt Framtidig næringsområde med nærleik til Molde Om lag 100 da

Område har lege i kommuneplanen, men skissert tilkomst gjennom bustadfeltet må gjerast om. Tilkomst t.d. via Holamyra Næringspark bør vurderast

Varhol Industriområde

Kommunalt Eigna til stor-industri, god/rimeleg byggegrunn, nærleik til Eide/ Molde Areal: 416 da

Byggemodne delar av arealet. Arbeide for å få etablert Varholvegen.

Eidem Sør/ Rønningen og Håset Industriområder

Kommunalt og privat

Sjønært, sentrumsnært, synergiar spillvarme, gassbruk Areal: Om lag 600 da

Opprydding i arrondering av eigedomar. Omregulering og omlegging av tilkomstveg. Utfylling

Ura Industriområde

Kommunalt Sentrumsnært, lager og lettare industri Areal: Om lag 133 da

Omregulering og fullføring av infrastruktur

Vestavika Industriområde

Kommunalt Eigna for storindustri, sjønært, nærleik til Nyhamna, skipsleia og djupvasskai Areal: Om lag 340 da

Førebuande arbeid i høve framtidig utfylling av sjøområda er sett i gang. Planlegging av ny tilkomstveg frå riksvegen over Vestavika

Harøysund Hamn Industriområde

Kommunalt Eigna for storindustri, og fiskerirelaterte føremål, sjønært, nærleik til Nyhamna, skipsleia og djupvasskai Areal: Om lag 260 da

Førebuande arbeid i høve framtidig utfylling av sjøområda er sett i gang. Klargjere eigedomstilhøve.

15.05.2010


side 27 av 37

Funksjon Område


Indre Harøy Industriområde

Kommunalt Eigna for storindustri, sjønært, nærleik til Nyhamna, skipsleia og djupvasskai Areal: Om lag 180 da

Førebuande arbeid i høve framtidig utfylling av sjøområda er sett i gang. Klargjere nytt industriareal langs vegen mellom brua og Viken Pukkverk.

Klubben Industriområde

Privat Sjønært, nærleik til Nyhamna, skipsleia og eigen kai, byggeklart Areal: 25 da

Byggeklart område med mulegheit for utviding

Ytre Harøy og Håsundet

Privat/ offentleg

Sjønært, nærleik til fiskefelta og offentlege og private kaier, fiskeindustri Areal: Om lag 60 da

Gule Industriområde

Privat Nærleik til Bud, egna til lager/lettare industri Areal: 32 da

Regulering og utbygging i privat regi.

Nerland Industriområde

Kommunalt Sentralt plassert mellom Hustad og Farstad. Areal: Om lag 90 da.

Feltet er regulert. Vert klargjort etter behov.

15.05.2010


side 28 av 37

7.4 Trong for utvikling av nye næringsområde Ved rullering av kommuneplanens arealdel er det fleire viktige saker som må drøftast og klargjerast: • Sjønære område for massetak og pukkverksdrift • Sentrumsnære areal eigna til storindustri, t.d. bak Klempertåsen • Industriareal i Søre Fræna/ Jendem

15.05.2010


side 29 av 37

8 Handlingsplan

Sjå eige dokument: Del 2 Tiltak

15.05.2010


side 30 av 37

Vedlegg

Vedlegg 1

Prosess og metode

Organisering

Ekstern konsulent

PLØK

STYRINGSGRUPPE Ordførar + rådmann + einingsleiar samfunn og utvikling + representant frå Fræna

næringsforum

PROSESSGRUPPER politiske leiarar (9) + administrasjon ((5) rådmann, samfunn og utvikling, kultur, landbruk, anlegg og drift) + næringslivet (9) representert ved Fræna næringsforum (styret med varamedlemmer og dagleg leiar) + ungdomsrådet (2) + utdanning (4) (Fræna vgs, 3 ungdomsskular) + repr frå fylket (1)

ARBEIDSGRUPPE næringskonsulent + kommuneplanleggjar + dagleg leiar Fræna næringsforum + einingsleiar for Teknisk forvaltning + prosjektleiar for Ormen Lange relaterte saker

15.05.2010


side 31 av 37

* I tilegg til styret i næringsforumet er det viktig at alle dei største bransjane blir representert i prosessgruppene.

Prosjektet bør forankrast politisk gjennom vedtak i Plan- og økonomiutvalet (PLØK). Det bør etablerast ei styringsgruppe som er leia av ordførar. Styringsgruppa har det overordna ansvaret for gjennomføringa av prosjektet. Ei arbeidsgruppe står for den praktiske gjennomføringa av prosjektet. Arbeidsgruppa har ei rådgjevande rolle i forhold til styringsgruppa. Styringsgruppa tek avgjerder etter kvart som arbeidsgruppa arbeider seg framover. Næringskonsulent står for den daglege prosjektleiing og fungerer som samordnar og sekretær for arbeidsgruppe og styringsgruppe. Prosessgruppa blir brukt som medverkande aktørar i prosessen og kjem med innspel og kan få konkrete arbeidsoppgåver dei skal gjennomføre. I einskilde fasar i prosjektet kan det vere aktuelt at ein tek i bruk ekstern konsulent som fagleg rådgjevar. Arbeidsgruppa sitt mandat Arbeidsgruppa bør få i mandat å utarbeide kommunedelplan for strategisk næringsutvikling i tråd med overordna målsettingar og satsingsområde i kommuneplanen, og innanfor dei tidsrammer som er fastsett i tidsplanen. Arbeidsgruppa bør sikre ein god prosess og medverknad frå prosessgruppene.

Arbeidsmåte/prosess Ein ønskjer å leggje til rette for ein brei og medverkande prosess for utvikling av næringsplanen. Medverknad frå næringslivet sjølv vil vere sentralt i prosessen. Ein ser for seg fleire samlingar der prosessgruppene deltek. Ein tilrår å bruke scenario som utgangspunkt for diskusjon og utvikling av mål og strategiar. Scenarier beskriv fleire ulike, men sannsynlige framtidsbilete. Scenarier tar ikkje for gitt at det fins berre ei sannsynleg framtid, men at det fins ei rekkje ulike sannsynlege framtider. Derfor blir fokuset annleis når ein nyttar scenarier enn når ein nyttar prognoser. Då det ikkje berre er ei mogleg framtid, handlar scenarier om å få oss til å utforske dei ulike handlingsmoglegheitene (framtidene) med tanke på å gjere oss i stand til å møte forskjellege framtider, som alle er sannsynlige, men ikkje nødvendigvis i like stor grad. Derfor er ikkje scenarier berre eit planleggingsverkty, men også eit viktig beslutningsverkty. Prosessforløp: Presentasjon prosessplan for Fræna næringsforum

15.05.2010


side 32 av 37

FASE 1: Scenarieutvikling Gjennomføre eit scenarieseminar* (work-shop) der ein utarbeider mulege scenarier for Fræna. Deltakarar: styringsgruppa + styret i Fræna næringsforum + andre repr frå næringslivet som er dårleg representert i styret FASE 2: Utvikling av mål og strategiar med utgangspunkt i føreliggande scenarier og anna bakgrunnsstoff Gjennomføre strategiseminar (work-shop) med prosessgruppa for å utvikle forslag til mål og strategiar for næringsarbeidet. Ein vil ta utgangspunkt i eit utfordringsdokument/presentasjon av generelle utviklingstrekk, utfordringar og scenarier for diskusjonen. Styringsgruppa bearbeider og vel ut mål og strategiar FASE 3: Utvikling av tiltak og handlingsplan Gjennomføre tiltaksseminar (work-shop) med prosessgruppa/delar av prosessgruppa for å utvikle forslag til tiltak Styringsgruppa prioriterer forslaga til tiltak. FASE 4: Ferdigstilling av planen Saka går til politisk handsaming Høyring – høyringsseminar Endeleg politisk vedtak * Prosessleiarar på seminara: næringskonsulent og kommuneplanleggjar INFORMASJON Gjennom heile prosessen er det viktig med god informasjon/kommunikasjon til alle rørte partar

15.05.2010


side 33 av 37

Næringer/verksemder i Fræna pr. 10.10.2009 Vedlegg nr 2

Type verksemnd Bud Hustad/ Farstad Tornes Elnesvågen Sylte/ Malme Søre Fræna Banktjenester BFH Sparebank BFH Sparebank BFH Sparebank

Sparebank 1 SMN

Bensinstasjon Best-stasjonen Farstad Bil (Best-stasjon) Torabu Esso Shell

Bilverkstad GS Bilverksted Farstad Bil (Mekonomen) x GS Bilverksted Odd Sætervik x

Butikksenter x

Byggentreprenør Fræna byggservice AS

Camp.pl./ hyttetilbod Bud Camp.Ola Blakseth Kjørsvika Bjølstad Camping

Blåhammer Camping Steinrøysa Camping

Jon Arne Gule

Dagligvare Coop Prix Bud Coop Prix Farstad Coop Marked Tornes Rema 1000 ICA Malmefjorden Joker Jendem

Bunnpris Bud Coop Mega

Brødr. Rødseth AS Kiwi Bølgen

Bunnpris Elnesvågen

Bunnpris Sylteosen

Elektro - installasjon YIT Building Systems Farstad Elektroservice AS HTL Elektro

iElektro AS

Fiskemuligheter x x x x Fiskerirel.små foretak Drågen Fiskerøkeri x Eide og Fr. Fiskamatkj.

Forsikring Bud og Hustad Forsikr.

Gardsdrift x x x x x x

Gardsmatprod. x

Gartneri Slætta Hagebruk

Malmefj. Hagesenter

Handtverk x x x x x x

Landbruksverkstad Hallgeir Holm Tornes Mek.Verk. EikSenteret

Lastebiltransport A.H.Nilsen Mask& Tr.sp. Fridt. Aandal og Sønner ANS G.Nedrebø Transp.AS T.Håseth Sønner Nils Johnny Gjendem

Tornes Trading AS RIBI AS

15.05.2010


side 34 av 37

Type verksemnd Bud Hustad/ Farstad Tornes Elnesvågen Sylte/ Malme Søre Fræna Logistikkbedrifter x Farstad Transp. x Myhren Transport x Gjendem transport

LM Tank

Løken Transport

Atlantic/ Atlantico

Malermestere Svein Arne Vågen Moen og Slutås AS Smart Interiør AS Malerfirm. Arild Olsen

Maskinentreprenører A.H.Nilsen Mask.& Tr.sp. Bjørn Midthaug SAM Entreprenør Samuelsen Maskin AS Arne Gjendem

Sjåholm Entreprenør Ansgar Sylte Ståle Hestad

Gammelsæter Mask AS Haugen & Reitan AS

Sande grustak og Mask.

Off. virksomheter Hustad Fengsel Fræna kommune

ATK sentralen NAV

Overnatting Bryggen i Bud Storholmen Vikingfjord Skaret Turistsenter

Rorbuer

Prod.bedrifter Stavik Trevare Vindex AS Torabu AS Flataker industrier AS Sylte Trevare RIBI AS

Viken Pukkverk AS Aas Betong Fræna treindustri AS

Fræna elementfabrikk AS

Preplast Industrier AS

Sylteosen Betong AS

Regnskapstjenester Data & Regnskap AS

Fræna Regnskapskontor

Solheimregnskap AS

Rørleggerfirma Harald Hustad AS

Flataker VVS AS

Rørpartner Com AS

Johannessen Eftf.

Rådgiving ConsulentPartner AS

Landbrukstenester N & R

Service/ vedl.båter DK Maritime AS Hol Slip & Båtbyggeri

Sande Slip & Båtbyggeri

15.05.2010


side 35 av 37

Type verksemnd Bud Hustad/ Farstad Tornes Elnesvågen Sylte/ Malme Søre Fræna Storhandel Fræna Trelast AS Dale Bruk AS x

GS Bildeler Ole Westad & Co AS

Hatle Motor Roger Hatle

S.O.Dahlseths Eftf.

Nerland Autosalg AS

N & R Felleskjøp

Storindustri Vikomar AS x x Hustadmarmor AS

Møre Codfish Comp AS Tine Midt Norge

O. Skarsbø AS Doosan Moxy AS

Turisme:

Opplevingar generelt x x Skaret Turistsenter

Nasjonal turistveg x x

Kystmiljøsenter x

15.05.2010


side 36 av 37

Documents

STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2010 – 2021 Del 1: Plangrunnlag · kommune 2010 – 2021 har, gjennom val av strategiar og mål, peika på at utviklinga av næringsliv og arbeidsplassar