LK

EN

EH

Gi barna 100 muligheteri stedet for 2

om genusfeller og

genusproblemer i hverdagen

Marie Tomičić er forsker og lærer og underviser i lederskap og kreativitet. Hun driver OLIKA förlag som jobber for mangfold i barnelitteraturen. Maria er forelder til et stort og et lite barn.

Kristina Henkeler likestillingskonsulent for/i barnehage

og skole. Hun driver utdanningsbedriften Jämställt.se og har skrevet boken En

jämställt förskola. Kristina er forelder til et lite og et mellomstort barn.

Gi barna100 m

uligheter i stedet for 2

Kristina Henkel och M

arie Tomičić

«En vikti

g og tankevek

kende b

ok for

alle som omgås e

ller jobber

med barn.»

KLARA DOLK, fø

RsKOLELæRER

«Det er den

beste g

enusboken

– den er

så nyttig

.»

sEfIf sTO

CKHOLMs ENsKILD

A fÖRsKOLO

R

I stedet for 2 er en bok for foreldre og andre voksne som vil gi barn flere muligheter i en kjønnsste-reotypisk hverdag. Når og hvordan kjønnes barn og forvandles til gutter og jenter? Og hvordan påvirkes barna av det? Med humor og hverdagsnære eksem-pler viser forfatterne at genusfeller finnes over alt, blant leker og klær, følelser og vennskap. Boken gir praktiske og enkle råd. forandringsgodteri for alle som vil skape lekende, utseendemessig, språklig, vennskapelig, følelsesmessig og kroppslig likestilling.

«Dagen var kald, og jeg sa til datteren min at hun ikke

fikk ha kjole på. Hun brøt sammen, og med store tårer

rennende nedover kinnene skrek hun – Jeg vil ha kjolen min,

for da sier de voksne at jeg er fin!»

«Da sønnen min var tre år, sluttet jentene og guttene å leke

sammen. Ingen så ut til å mene at det var noe rart.»

sI

TK

R

AN

I

IČ

ĆI

MO

T

ME

RA

I

«En bok for alle som vil gi

barna sine større frihet i livet. Herlige bilder

og humor. Flott!»

Johan Theodorsson, forelder

«Den absolutt beste likestillingsboken. Den går så dypt, men er så enkel!»

Maria Johansson, forelder

Krige eller klemmeOm flere muligheter i leken

Jeg føler meg litt lei meg i dag

Kom, så

skal du

få

en klem

!

Barbie og Batman

To dukker som begge begynner med B. Der slutter lik-heten. Barbie er en klassisk jenteleke, mens Batman er tiltenkt guttene. Ser vi nærmere på Barbie ser vi at hun må ha på skoene for å kunne stå, for foten er formet et-ter høyhælte sko. Bena hennes kan sjelden bøyes, og med hendene har hun vansker med å gripe fatt i noe annet enn håndvesken. Barbie er tynn med store øyne og bryster, en motedukke til å kle på og av. Batmans kropp er stødig og muskuløs og han kan stå alene. Hendene er laget for å kun-ne gripe forskjellige ting, og til forskjell fra Barbies øyne er Batmans små, eller helt skult bak en maske. Batman har kraftige kjevemuskler og i likhet med dagens mannsideal smiler han sjelden.

I leken med Batman er dukken for det meste vendt bort fra barnet. Det handler sjelden om å kle av og på, men mer om at dukken skal fly, hoppe, kjøre helikopter, løpe eller bruke forskjellige våpen for å angripe fienden. I leken øves selvstendighet, mot og å være uredd. Batman signaliserer ikke at han må tas vare på, og leken oppmuntrer heller ikke til klemmer eller nærhet.

Ettersom leken med Barbie i stor grad handler om å bytte klær og å gjøre seg fin, er dukken som regel vendt mot barnet og leken handler om kommunikasjon, sam-spill og relasjoner. At leken med de forskjellige dukkene

25

blir så ulik, kommer også av at Barbie blir tilskrevet men-neskelige egenskaper og evner. Det er ikke like enkelt å la Barbie bli usynlig eller lete etter underjordiske ganger som å la Batman gjøre det, for han har allerede innslag av overnaturlighet ved sin magiske kappe og sin hurtige Batmobil. Det ligger heller ikke opp i dagen å la Batman være den som tar vare på hestene eller ommøblerer i duk-kehuset.

Batman, Spiderman og Turtles kalles sjelden dukker. De heter figurer. For sikkerhets skyld har produsentene lagt til «action», slik at ingen skal misforstå at det handler om tempo, spennende hendelser og eventyr. Problemet med motedukkene og actionfigurene er at de formidler til jen-ter og gutter at de skal være forskjellige, at jenter skal være opptatt av klær og utseende, mens gutter skal redde verden og slåss mot det onde. Jenter og gutter oppmuntres med andre ord til å bruke og trene på svært ulike roller.

Tips

Driv forming sammen med barna og la dem sy kapper og vesker til både Batman og Barbie. Begynn med å lage en tegning og et mønster for det dere skal sy.

I mediene blir menn

skildret som aktive

og utadrettede, mens

kvinner er passive og

relasjonsinnrettede.

Karin Milles: Likestilt

språk, 2008

I likestillingsloven av

1978 går det frem at alle

yrker skal være åpne for

kvinner i Norge. Unntaket

er stillinger i forbindelse

med religionsutøvelse.

Likestillingsloven

26

Jeg er en Batman-

pappa

Gi Barbie, Batman og liknende dukker nye roller. Batman kan hente Batbarna i barnehagen og kjøre forsiktig hjem. Med barn i bilen kan man jo ikke kjøre like fort med Batmobilen som når man jager tyver.

Fortell at Barbie kan ta seg kjempefort fram med den korte løpekjo-len sin, eller at hun står på tå for å kunne spionere på skurkene. Vis at en Turtle kan lage mat og bli glad i en annen Turtle han treffer på skolen.

Med de store øynene sine har Bratz-dukkene røntgenblikk og kan se gjennom alt, også at Spiderman har slått seg og må dra til syke-huset for å bli passet på og få plaster.

I 1977 fikk menn uttaks-

rett til foreldrepermisjon

i Norge.

Lovdata

I 2007 tok menn i Sverige

ut 21 prosent av foreldre-

permisjonen og 36 pro-

sent av permisjonsdagene

for å passe sykt barn.

SCB

27

Varier og bland dukker, og gi både gutter og jenter menneskelig-nende, magiske og overnaturlige dukker.

Samle sammen en gjeng Barbiedukker (brukte går fint), med for-skjellig hår-, øye- og hudfarge. Ta kapper, kjoler, sko, sverd og arbeidstøy på dukkene. Vips, har du en lek med flere forbilder og med større mangfold.

Velg andre dukker enn de mest kjønnsstereotypiske. Det finnes alle mulige slags dukker og figurer.

Barbie trenger et sverd.

Det pleier jo prinsesser å ha

28

Etterord til den norske utgaven

Det er en utbredt oppfatning at vi har full likestilling i Nor-ge, men med jevne mellomrom kommer det oppslag i me-dia som tyder på at oppslutningen om kjønnslikestillingen er på vikende front. Derfor ønskes boken Gi barna 100 mu-ligheter velkommen. Boken tar for seg svenske forhold, men den er høyst aktuell i en norsk setting når den beskriver konkrete hverdagssituasjoner og synlige eller usynlige sam-funnsstrukturer som skaper begrensninger for barn. Forfat-terne skriver at det snakkes mye om likestilling, men at det ikke er så lett å gå fra tanke til handling. I flere tiår har de av oss som har vært opptatt av likestilling sett til Sverige for der mente vi å se både «snakk» og handling. Boken om 100 mu-ligheter har skapt en engasjert debatt i Sverige, og det er et ønske at det samme engasjementet kan vekkes her hjemme.

Det å bli født som jente eller gutt inneholder mer enn en oppvekst preget av rosa eller blå fargesetting. Manglende likestilling får ofte betydelige konsekvenser. I 2003 hadde Norge et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. I de yrkene som var dårligst betalt var det en klar overvekt av kvin-ner (NOU, 2003:19). Den offentlige utredningen fastslo at Stortinget besto av dobbelt så mange menn som kvinner, og at det ikke eksisterte likestilling på toppen av hierarkiene i

253252

arbeidslivet osv. Til tross for at mangfold og like muligheter som idé har stor oppslutning i samfunnet, viste sammenlig-nende studier samme tendens i 2006 (Solheim & Teigen, 2006). En ny forskningsrapport fra 2010 viser at kjønnssegre-geringen fortsatte å øke fra 1999 til 2009, noe som i følge forskeren kan antyde en utvikling i feil retning, det vil si en utvikling i retning av mer segregering (Arnesen, 2010). Det er sammenhenger mellom et kjønnsdelt arbeidsmarked og ulik avlønning. I 2010 tjente norske kvinner i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn per time. Lønnsforskjellene har vært stabile de siste 20 årene til tross for at likelønn har vært et tema i offentlig lønnspolitikk i hele perioden.

Kjønnsforskjeller handler ikke bare om lønn, men også pensjon, posisjoner, innflytelse og muligheter i samfunns-livet (LDO, 2010). Tradisjonelle valg av utdanning og yrke er for eksempel blant de viktigste begrunnelsene for de sys-tematiske forskjellene mellom kvinner og menn i arbeids-livet. Likestilling handler om likeverdige muligheter for begge kjønn. Selv om menn gjennomsnittlig tjener bedre enn kvinner viser statistikk at de er mer utsatt for ulykker, er underforbrukere av helsetjenester og er overrepresenterte i kriminalstatistikken, (BFD, 2009). Gutter er i flertall av elever som opplever at de har det vanskelig på skolen. De topper statistikken som viser hvem som faller ut av skolesys-

253252

temet, og forskning viser at gutter utgjør 70 % av alle elever som mottar spesialundervisning (Bakken, 2010). Dersom vi ønsker likeverdige muligheter, kan vi da si at arbeid med likestilling ikke er viktig lenger?

Barn får en oppfattelse av hvem de er i møte med omgivel-sene sine, og omgivelsene formidler kjønnskategorier gjen-nom blant annet innredning av barnerom, klær, bøker og leker. I Norge omsettes det leker for over 2 milliarder i året, og dette markedet synliggjør en ekstremt kjønnsdelt leke-verden. En todelt verden der den ene består av små snille dyr og babydokker sammen med husholdningsredskap som inviterer til omsorg og huslige sysler. Her bor prinsesser og barbiedokker i rosa hus med glitter og stas hvor de har fo-kus på estetikk og forbruk. Men det finnes også en annen lekeverden som domineres av militærfarger, svart og metall. Her er det våpen, verktøy og biler som gjelder, og lekene er mer teknologiorienterte. Det er også et stort utvalg av figurer som innbyr til konflikter, kamp og krig.

Barn blir født med biologiske kjønnsforskjeller, men forstå-elsen av hvilke konsekvenser dette får påvirkes av samfunns-forholdene. Barn blir også født med genetiske forutsetnin-ger for å lære språk, men ingen vil betvile at omgivelsene er avgjørende for om morsmålet blir fransk eller norsk. Ethvert

255254

samfunn formidler kulturelle normer og verdier som også er kjønnsrelaterte – normer for hva det vil si å være gutt eller jente. Forfatterne av denne boken sier at sortering av aktivi-teter etter kjønn skjer så naturlig at vi ikke reflekterer over dette. En slik sortering formidles gjennom markedsføring av for eksempel leker og idrettsutstyr. Barn oppfatter raskt at skøyter er ikke bare skøyter. Det er stor forskjell på utfor-mingen av ishockeyskøyter og kunstløpsskøyter, aktivitetene skøytene innbyr til og hvem de er ment for.

For noen år tilbake undersøkte Statens senter for forbruks-forskning sytten årganger av reklamekataloger fra Hennes & Mauritz. I det aktuelle tidsrommet var det en tydelig end-ring i fremstillingen av barneklær. Trenden viste en utvik-ling fra romslige unisexklær til kjønnsspesifikke moteklær. I tillegg var det en endring mot at gutter gjerne ble presen-tert i lek og annen aktivitet, mens jentene oftere poserte som små voksne (Borg, 2006). Bildene i reklamebladene kan bygge opp under en forestilling om at jenter er objek-ter, mens gutter er handlende aktører.

I flere år har jeg deltatt med faglige innlegg om likestillings-spørsmål på personal- og foreldremøter i barnehager. Når jeg snakker om muligheter og begrensninger for jenter og gutter får jeg ofte kommentarer som: «Eksemplet du kom

255254

med der var interessant. Det har jeg ikke tenkt på før…» Og slik er det for de fleste av oss. I hverdagen eksisterer det mange selvfølgeligheter som vi ikke tenker over – «sannhe-ter» som setter begrensninger for barn med utgangspunkt i kjønn. Hvordan møter vi jenter og gutter med vurderin-ger av hvordan de er eller bør være? Fastlåste holdninger fra omgivelsene kan få konsekvenser her og nå, men også på sikt. Et eksempel kan være den allmenne forståelsen av at jenter ikke er gode i matematikk. Det kan resultere i at selv om jentene går ut av grunnskolen med minst like gode faglige kunnskaper og ferdigheter som guttene i naturfag og matematikk, kan de ha utviklet betydelig lavere motiva-sjon og selvoppfatning i fagene. Vi er og avhengig av til-bakemeldinger fra andre mennesker for å skape bilder av oss selv. Både jenter og gutter foretar utdanningsvalg med bakgrunn i hvordan de oppfatter seg selv. Dette er en av flere grunner til at det er interessant å stille spørsmål ved hvordan familie, venner, barnehageansatte og omgivelsene bidrar til opplevelsen jenter og gutter har av seg selv.

I Norge går de fleste barn mellom 1-5 år i barnehagen, men det finnes lite forskning om barn i barnehage som også omhandler kjønn og barns kjønnskonstruksjon i bar-nehagesammenheng. Noe av den forskningen som forelig-ger peker på at barnehagen reproduserer et tradisjonelt

257256

kjønnsrollemønster. Dette skjer til tross for at likestilling og likeverd gjennom flere tiår har vært nedfelt i ulike po-litiske dokumenter og handlingsplaner. Barnehagen som institusjon er gjennom barnehageloven og forskriften Ram-meplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2006) pålagt å legge til rette for at alle barn skal ha like mulighe-ter til å bli sett og hørt. De skal oppmuntres til å delta i fel-lesskap i alle aktiviteter. Barnehagene er ifølge forskriften pålagt å oppdra barn til å møte og skape et likestilt sam-funn. Selv om personalet ønsker å følge intensjonene i for-skriften, viser det seg at det kan være avstand mellom det de voksne tror de gjør, og det som faktisk skjer. I 2009 ble det foretatt en evaluering av rammeplanen fra 2006. Rap-porten viste at kjønn fortsatt er et tema som er lite prioritert og et forsømt område (Østrem et al., 2009). Pedagogisk ar-beid knyttet til kjønn oppfattes som krevende, og 65 % av styrerne i undersøkelsen uttrykker at de i liten eller ingen grad prioriterte systematisk arbeid på dette feltet. Materia-let som oppsummeringen bygger på, viser at det er gjen-nomgående forskjeller på hvilke aktiviteter som jenter og gutter vanligvis deltar i. Forskjellene i denne undersøkelsen bekrefter tradisjonelle kjønnsmønster som kommer til syne i lek, uformelle situasjoner og selvorganiserte aktiviteter, men også i forhold til aktiviteter som er initiert og ledet av personalet.

257256

Det virker heller ikke som om grunnskolen prioriterer kjønns-likestilling. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ble det i 2010 utarbeidet en rapport hvor målet var å kartlegge status for arbeidet med likestilling i grunnskolen. Rapporten fastslo at skoleeiere og skoleledere legger lite vekt på arbeidet med likestilling i skolen. Den aller lavest rangerte målsettingen for skolene var målsettingen om likestilling mellom kjønn (Støre, Waagene, Arnesen & Hovudhaugen, 2010). I rapporten står det at grupper av lærere og elever diskuterte hvordan opp-merksomhet og tid fordeles mellom gutter og jenter. Felles i alle grupper var historier om at guttene tok større plass enn jenter. Elever fortalte også (om enkelt-) eksempler der gut-ter ble kollektivt sanksjonert på grunnlag av forstyrrelser fra noen gutters side, men generelt ble det ikke gitt uttrykk for at gutter og jenter ble behandlet forskjellig. Dette er tankevek-kende lesing. Konklusjonen i rapporten kommer til syne i tit-telen på den: Likestilling er jo ikke lenger det helt store…

Begrepet likestilling har i dag fått en utvidet betydning som inkluderer mangfold i forhold til etnisitet, seksualitet, funk-sjonsdyktighet, klasse, alder osv. I denne sammenhengen kan kjønnslikestilling oppfattes som en diffus verdi å snakke om, men som det likevel er politisk ukorrekt å være imot. Det er aktuelt å påpeke at lovverk om kjønnslikestilling, partipoli-tiske programmer, rammeplaner og handlingsplaner ikke

259258

er nok for å endre verdier, holdninger og handlinger. For at barn av begge kjønn skal bli sett og hørt må vi sammen ta et ansvar for å utfordre og problematisere gamle forestillinger og selvfølgeligheter. I arbeid med kjønnslikestilling må det dreie seg om noe mer enn å telle ytringer fra jenter og gutter eller å telle kvinner og menn i barnehagen. Skal vi komme vi-dere i arbeid med likestilling trengs det større oppmerksom-het mot individuelle forskjeller og omfanget av menneskelige variasjoner som finnes på tvers av kjønn.

Forfatterne av denne boken er opptatt av at barn må få opp-leve at hver enkelt har mange alternativer for hvordan de kan handle og leve som jenter og gutter. Med humor, snert og varme beskriver de kjente situasjoner fra livet med barn i familien og i barnehagen. De setter ting på spissen og opp-fordrer oss til å reflektere over egne holdninger og forestil-linger om jenter og gutter, kvinner og menn. Hva er biologi, og hva er forståelsesmåter som skapes og gjenskapes i sosiale relasjoner i og utenfor institusjonene? Boken gir ingen fasit på denne type spørsmål, men forfatternes ståsted er tydelig. Leseren vil utfordres gjennom fakta, spørsmål, tanker og me-ninger og sannsynligvis også få økt bevissthet om sitt eget bi-drag til barns forståelse av hva det vil si å være jente eller gutt.

Bergljot Østerås, Hamar, oktober 2011

259258