Nye Muligheter 2009

muligheterNye

Ja takk, begge deler

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Konsernsjefen i StatoilHydro og lederen i Norges Fiskarlag er overbevist om at det er plass til dem begge utenfor Nordlandskysten. Ørjan Robertsen i LoVe Petro jobber for at dette skal bli realitet. Side12 - 13

Side 4

Flertallet av befolk-ningen i Lofoten og Vesterålen vil ha leteboring.

Flertallet sier Ja

andre olJe-eventyr

Klar,ferdig

reddende Olje:

Næringslivet om-stiller seg for å hente oljen inn. Nå venter de bare på ”gå.”

Side 18

Side 8

Side 6

Aukra og Hammerfest er gode eksempler på sameksistens.

Skaper vekst, utvikling & arbeidsplasser

Nå vil nordlendingene eksportere olje i stedet for ungdommer

02

ksport av fisk og

fiskeprodukter har

vært motoren i Lo-

foten og Vesterålen i mange

generasjoner. De siste 20

årene har vi dessverre ek-

sportert ungdom i et omfang

som vekker stor bekymring.

Netto utflytting av ungdom

over tid er et sykdomstegn

for ethvert samfunn.

For Lofoten og Vesterålen

haster det med å ta nye grep

for å motvirke den negative

utviklingen. I denne sam-

menheng er det naturlig å

rette søkelyset på å utnytte

flere av de naturressursene

vi har. Utnyttelse av pe-

troleumsressursene som vi

muligens har utenfor vår

kyst kan gi oss et løft og de

kompetansearbeidsplas-

sene vi trenger for å beholde

ungdommen og snu flytte-

strømmen.

Det er politikerne som av-

gjør konseptvalget for nye

felt, og selskapene som øn-

sker å utvinne disse ressur-

sene vil måtte følge de po-

litiske føringene. De fleste

politikerne er samstemte i

dette: Petroleumsutvinning

i våre farvann skal skje på

en måte som er miljømessig

forsvarlig, skaper arbeids-

plasser og gir positive ring-

virkninger lokalt.

Den omfattende kunnskaps-

innhentingen som regjerin-

gen har satt i gang i havom-

rådene utenfor Lofoten og

Vesterålen skal være ferdig

i 2010. Basert på kunnskap

skal politikerne da ta stilling

til når farvannene skal åp-

nes for petroleumsleting.

Dessverre har debatten om petroleumsaktivitet i Lofoten og Vester-

ålen utviklet seg til en uheldig sammenblanding, hvor globalt klima,

næringskonflikter, lokalt miljøperspektiv og en god porsjon følelser

blandes. Vi synes debatten om dette viktige spørsmålet fortjener rik-

tig informasjon og et høyt saklighetsnivået. For å nyansere bildet gir

vi deg dette bilaget.

Vi som bor her har verdens mektigste natur rett utenfor stuedøra. Vi

har høstet av naturressursene og ønsker å fortsatt gjøre det. Vi er i

samme båt, og både lokal og nasjonal verdiskapning er avhengig av

en åpning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Det er anslått at blokkene Nordland VI og VII og

Troms II inneholder ca. 3,4 milliarder fat oljeekvi-

valenter. Med dagens oljepris representerer dette en verdi

på ca. 1312 milliarder kroner.

Debatten om åpning for leteboring for å få bekreftet disse

anslagene er både intens og polarisert. Mange ser petro-

leumsvirksomhet som en helt nødvendig vekstimpuls for

verdiskaping og arbeidsplasser, som kan snu en negativ

utvikling. Andre er prinsipielt i mot av miljøhensyn, men

har ingen realistiske alternativer å vise til.

allerede i gangNorne feltet, som ble satt i drift i 1997 som en flytende

produksjonsenhet kan på mange måter sees på som star-

ten på olje- og gassvirksomheten i Nord-Norge. Norne har

nå i tolv år vist at driften kan gjennomføres uten skade på

havmiljø eller konflikt med fiskerier.

Kompetanseutviklingen som har funnet sted i Nordland

i etterkant av Norne viser at en har kommet godt i gang.

NorLense, Rapp og Nexans utgjør gode eksempler. Ak-

tiviteten knyttet til olje- og gassvirksomheten utenfor

Nordland vil øke i årene fremover. Felt som Skarv, Victo-

ria, Stetind og Luva vil gi grunnlag for å bygge videre på

den kompetansen som allerede finnes.

arbeidsplasserPetroleumsvirksomheten i Norge omfatter ca. 150.000

arbeidsplasser og står for en tredjedel av Statens inntek-

ter og 50 prosent av Norges samlede eksport. Inntektene

fra petroleumsvirksomheten har gitt oss muligheter til å

kunne møte finanskrise og resesjon uten å måtte pant-

sette landet for fremtidige generasjoner.

Verden trenger norsk olje og gass, som i dag produseres

med ca. en tredjedel av gjennomsnittlig klimautslipp for

den globale petroleumsindustrien og gir et miljøbidrag ved

å fortrenge mer forurensende kull. Vi har i dag en inter-

nasjonal omsetning av miljøeffektiv offshoreteknologi og

Vi trenger flere ben å stå på

Forord

E

avgjørende for norge

løsninger på ca. 100 milliarder. Grunnlaget for denne ver-

densledende industrien er stabil aktivitet på norsk sokkel.

Det er ikke gjort store funn i løpet av de siste ti årene. Vi

kan forvente et vesentlig fall i produksjonen av olje og gass

etter 2015. Fallet i investeringsnivå, og dermed både Sta-

tens inntekter og sysselsetting i leverandørindustrien med

ringvirkninger kysten rundt, kan bli mer dramatisk dersom

prospektive nye områder ikke åpnes for aktivitet.

velferd og miljøNordland VI og VII og Troms II må sees i denne sammen-

hengen. Det er anslått at åpning vil kunne medføre en in-

vestering på 200-250 milliarder kroner i perioden 2022 til

2040. En betydelig andel av disse investeringene vil være

leveranser fra nordnorske bedrifter. I forbindelse med

driftsfasen er det antatt 1000-2000 varige arbeidsplasser i

tillegg til engineering, fabrikasjon og tjenester til støtte for

drift og modifikasjoner.

Bruker vi Snøhvit som eksempel ser vi at de norske leve-

ransene var ca 65 prosent eller ca. 30 milliarder kroner. De

nordnorske leveransene var estimert til 600-700 millioner

kroner, men har for lengst passert tre milliarder. Statoil-

Hydro sysselsetter i dag 220 personer i driften, der nesten

70 prosent er rekruttert fra Nord-Norge. Med tilknyttede

vareleveranser, service og tjenester er den direkte sysselset-

tingen 400-500 årsverk. Økte skatteinntekter og en eien-

domskatt fra StatoilHydro på ca. 150 millioner kroner har

gitt Hammerfest muligheter til å bygge ut velferdstilbud og

andre offentlige tiltak.

Gjennom 40 år har petroleumsnæringen vist at den kan

drives uten varig skade på havmiljø eller fiske. Virksomhe-

ten drives med verdens strengeste krav til helse, miljø og

sikkerhet.

Rolf Hestenes

Bransjesjef

Norsk Industri Olje og Gass

Lofoten og Vesterålen Petro

et nei til åpning av oljefeltene utenfor Hålogaland kan gi dra-matiske følger lokalt og nasjonalt.

Ørjan Robertsen,Direktør i LoVe Petro


Prosjektleder: Andreas Totland Tekstansvarlig: Rakel Berntzen Skribenter: David André Østby, Andreas Hasseløy og Rakel Berntzen Grafisk Design: Henrik Ek / TopFloor Design Repro: Therese Holt Trykk: Schibsted Trykk AS Distribusjon: Aftenposten, Harstad Tidende, Lofotposten, Lofot-Tidende, Fremover Nordland og Bladet Vesterålen. For informasjon om annonsebilag, kontakt Andreas Totland på telefon 909 18 109 / 21 37 70 76, [email protected]

C MEDiA ER ET AViSFoRETAk SoM pRoDuSERER AViSBiLAg i RikSpRESSEN. www.CMEDiA.No

LoVe petro er en interesseorganisasjon for næringslivsbedrifter i Lofoten og Vesterålen, som skal bidra til optimalt samfunnsmessig utbytte av en petroleumsindustri i regionen.

Kontaktperson: Direktør - Ørjan RobertsenTelefon: 76 20 00 70Mail: [email protected] For mer informasjon, se www.lovepetro.no

Foto

: Kr

iSto

FFer

SK

jær

iNg

Sru

d

Foto

: HeL

ge

HA

NSe

N /

StA

toiL

Hyd

ro

verdens strengeste: Gjennom 40 år har petroleumsnæringen vist at den kan drives uten varige skade på havmiljø eller fiske. Virk-somheten drives med verdens strengeste krav til helse, miljø og sikkerhet skriver Rolf Hestenes, bransjesjef i Norsk Industri Olje og Gass.

03

avgjørende for norge


ramtidsutsiktene for Nordland kan

være dystre dersom olje og gass får

bli under havet. Fylket er sterkt

preget av fraflytting, og i enkelte kommu-

ner i Lofoten og Vesterålen er innbygger-

tallet redusert med så mye som 30 prosent

i løpet av to tiår. Dersom utviklingen fort-

setter, kan øygruppene komme til å miste

4300 innbyggere og 700 arbeidsplasser

innen 2020.

Det er særlig den yngste delen av befolk-

ningen som forlater fylket, noe som både

går utover industrien og omsorgssektoren.

– Antall fiskere og bønder har gått ned

som følge av effektivisering. Unge mennes-

ker flytter, men kommer ikke tilbake. De

får ikke bruk for utdanningen sin her. Det

blir for få til å ta seg av de eldre, sier fyl-

kesrådsleder og tidligere næringsminister,

Odd Eriksen.

sammenlignbartHan viser til hvordan Vestlandet fra Sta-

vanger til Møre har utviklet seg som resul-

tat av aktivitet på sokkelen. Rundt 1960

var folketallet i Rogaland og Nordland

omtrent likt. I dag har Nordland 240 000

innbyggere, mens Rogaland har rundt 400

000. Og det er ingen tvil om at veksten i

Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og

Møre, skyldes oljeindustri.

Det samme ser man i Hammerfest og Alta.

Med oljen fulgte utdanningsinstitusjoner,

interessante jobber, høyere lønnsnivå og

økt kulturliv.

Oljen kan redde nordland

– verdiene må bli i nord

Jeg tror at økt aktivitet på sokkelen vil være entydig positivt.”

- Det er ingenting som tilsier at det skulle

bli annerledes her. Jeg tror at økt aktivitet

på sokkelen vil være entydig positivt, sier

Eriksen.

nøkterntDet internasjonale rådgivningsselskapet

Econ Pöyry har anslått at oljevirksomhet på

nordlandsk sokkel kan føre til mellom 1000

og 2000 nye arbeidsplasser. Disse tallene er

regnet ut fra at de uoppdagede ressursene

i Norskehavet ligger på rundt to milliarder

fat. Dette er et nøkternt estimat, ettersom

Oljedirektoratet opererer med at et sted

mellom 2,3 og 14,7 milliarder fat olje ligger

utenfor Hålogalandskysten.

Odd Eriksen påpeker at man uansett må

satse på andre næringer enn olje.

Fiskeriminister Helga Pedersen (Ap)

har hele tiden vært positivt innstilt til

oljevirksomhet i nord, selv om Arbeiderpar-

tiet først tar stilling til spørsmålet ved revide-

ringen av forvaltningsplanen i 2010.

– Fremtidig aktivitet knyttet til petroleums-

næringen i nord skal komme den nordlige

landsdelen til gode gjennom lokal verdiska-

ping og arbeidsplasser i nord. Dette er ett krav

som ligger til grunn for vår politikk på dette

området, sier Pedersen.

fiskeri- og kystminister Helga Pedersen mener oljen bør skape nye verdier i den nordlige landsdelen.

Hun forteller at Arbeiderpartiet ønsker en

bredere faglig kartlegging før de fatter en en-

delig beslutning om den fremtidige forvalt-

ningen av havområdene utenfor Lofoten og

Vesterålen.

– All fremtidig petroleumsaktivitet i nord skal

derfor foregå i sameksistens med fiskerinæ-

ringen. Dette har vi klart å kombinere i våre

andre havområder. Jeg er derfor overbevist

om at dette også vil la seg gjøre i de områder

vi velger å åpne for petroleumsaktivitet i nord,

sier Pedersen.

F

odd eriksen, Fylkesrådsleder i nordland

04

- Det går 15-20 år før feltene utenfor Lofoten

og Vesterålen har så stor produksjon at de

kan gi arbeidsplasser. I påvente av dette må

vi jobbe for at andre næringer skal åpne.

avfolkning: Fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen, har tro på at en åpning av oljefeltene utenfor Nordlandskysten kan snu avfolkningen av fylket.

i 1960 var folketallet likt i rogaland og nordland. fylkesrådsleder odd eriksen ser ingen grunn til at hans fylke ikke kan oppleve samme vekst som rogaland har hatt.


Foto

: No

rd

LAN

d F

yLK

eSK

om

uN

e

Foto

: reg

jer

iNg

eN.N

o

Oljen kan redde nordland

– verdiene må bli i nord

odd eriksen, Fylkesrådsleder i nordland

05


ukra er som en miniatyr av

Norge, men med enda større

suksess og per dato lav ledig-

het. Vi kan slå fast at det meste har være suk-

sessfylt. Dette området har fått både i pose og

sekk, sa Seniorforsker Arild Hervik under Or-

men Lange-konferansen i april.

Her nevnte han oppdrettsnæringen, som fort-

satt går godt etter at naturgassfeltet Ormen

Lange utenfor Møre og Romsdal startet pro-

duksjon i 2007. Og han nevnte den økono-

miske oppturen kommunen har hatt som følge

av inntekter fra eiendomsskatt, i følge Romsdal

Budstikke

Da Møreforskning i 2000 regnet ut hvilke ring-

virkninger oljeproduksjonen ville få for Aukra

kommune, pekte pilene kraftig oppover. Vir-

keligheten har gjort at de må spå en enda ly-

sere fremtid. I dag er skatteanslaget oppjustert

fra 80 millioner til 130 millioner kroner i året.

Sysselsettingseffekter har økt fra 200 til 1000

årsverk.

– Effekter fra drift er mye sterkere enn forven-

tet og fra investering omtrent som forventet,

oppsummerte Hervik i sin konsekvensanalyse

over Ormen Lange-land.

Nå kan næringslivet i komunen prise seg lyk-

kelig for at Stortinget bestemte at resursene

skulle ilandføres der. Da avgjørelsen ble tatt,

ønsket de ikke dette selv.

vekst i FinnmarkOgså i Finnmark er ringvirkningene av Snø-

Bedre enn forventet framtiden for aukra og Hammerfest er lysere enn først spådd. ikke bare oljenæringen har vokst som følge av produksjon på Ormen lange og Snøhvit-feltene.

” alf e. Jakobsen, stortingsrepresentant (ap)

hvit-prosjektet bedre enn forventet. Stortingsrepresentant Alf

E. Jakobsen (Ap) er tidligere ordfører i Hammerfest. Så snart

Stortingsperioden er over reiser han tilbake til kommunen for å

fortsette som ordfører. Han har sett de positive ringvirkningene

fra oljeproduksjonen på nært hold, både i Hammerfest og i de

nordlige landsdelene for øvrig.

- Vi hadde en negativ utvikling i folketall, og var i en periode

nede på 9000 innbyggere i kommunen. Det vi ser nå er at folke-

tallet har økt til 9500, noe som er mye i Finnmark. Majoriteten

av disse er mellom 20 og 40 år. Mange unge som hadde flyttet

vekk fra Hammerfest har kommet tilbake. Nå finner de interes-

sante kompetansearbeidsplasser i området, sier Jakobsen.

De regionale ringvirkningene var et viktig argument for god-

kjenningen av Snøhvit-utbyggingen i 2002 og åpningen for hel-

årig petroleumsvirksomhet i Barentshavet året etter. Forvent-

ningene ble skrudd ytterligere opp da Soria Moriaerklæringen

høsten 2005 utpekte nordområdene som regjeringens viktigste

strategiske

satsingsområde. «I nordområdene står vi nå

overfor det som kan bli Norges fjerde indus-

triløft», lød det samtidig fra NHO-sjef Finn

Bergesen jr.

samarbeid med fiskerneOgså andre næringer har blomstret i kjølvan-

net av oljeproduksjonen.

- Næringslivet har opplevd positive ringvirk-

ninger av at det nå finnes petroleumsnæring i

landsdelen. Dessuten er fiskerinæringen tjent

med det, sier Jakobsen.

- Om man gjør ting på riktig måte, er det fullt

mulig for olje- og fiskenæring å leve side om

side. I forbindelse med Snøhvit-prosjektet var

det tett dialog mellom StatoilHydro og Finn-

mark Fiskarlag lenge før Stortingsvedtaket. Da

traseen skulle legges var fiskerne med for å si-

kre at det ikke gikk utover fisken, sier han.

Snøhvit er den første utbyggingen i Barentsha-

vet. Uten installasjoner på havoverflaten føres

store mengder naturgass til land og kjøles ned

ved verdens nordligste og Europas første ek-

sportanlegg for flytende naturgass.

om man gjør ting på riktig måte, er det fullt mulig for olje- og fiskenæringen å leve side om side.

–A

06

Kort

Hammerfest

- Investeringsfasen ga

oppdrag til en verdi av

3,5 milliarder kroner

til nordnorske bedrif-

ter, der mesteparten

gikk til lokale bedrifter

i Nordland og Troms.

- 4649 personer var sys-

selsatt i investeringspe-

rioden. 300-400 lang-

siktige arbeidsplasser

er så langt knyttet til

Melkøy-anlegget.

Aukra

- 2130 årsverk nye års-

verk er direkte knyttet

opp mot petroleumsin-

dustrien, og 1385 nye

årsverk på grunn av

ringvirkninger fra olje

og gass.

- Antatte skatteinntek-

ter er oppjustert fra 80

millioner til 130 millio-

ner kroner i året. Dette

viser en ny rapport fra

Møreforskning Molde

AS.

I 2025 er Nord-Norge

forvandlet fra et ty-

pisk utkantområde til

landets økonomiske

kraftsenter, skal vi tro

ECONs framtidsbilde

for utvikling i nordom-

rådene.

Rapporten går ut fra at

det vil skje en omfat-

tende olje- og gassut-

bygging i Barentsha-

vet, som blir til «Gulf

of Barents». Videre

spår de at Norge og

Russland vil innlede

et nært samarbeid om

utvinning og forvalt-

ning av ressursene.

Norske selskaper får

også en solid forank-

ring som operatører og

leverandører av tekno-

logi, varer og tjenester.

Tyngdepunktet flyttes

nordover og Norges-

kartet snues på hodet.

norgeskartet snudd på hodet

slik har oppturen vært

ormen lange-land: Utbyggingen av Ormen Lange anlegget har gitt Aukra komune en opptur over all forventning.

snøhvit: Stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen foran Melkøyanlegget i Hammerfest.


Foto

: SH

eLL

Foto: oddgeir iSAKSeN, FiNNmArK dAgbLAd

Bedre enn forventet

07

ormen lange-land: Utbyggingen av Ormen Lange anlegget har gitt Aukra komune en opptur over all forventning.


08

ehovet for oljeekspertise i Nord-

Norge er skrikende. Bare de to neste

årene kan opptil 5000 ingeniørstil-

linger komme til å bli utlyst.

Derfor er næringslivet i Hålogaland (en fel-

lesbetegnelse for Lofoten, Vesterålen, Ofoten

og Sør-Troms) allerede i gang med å omstille

seg for å hente oljen inn. Mange bedrifter har

som mål å bli leverandører til petroleumsin-

dustrien, men sliter med de samme utfor-

dringene.

- Nettverksbygging og samarbeid er ofte nøk-

kelen til økt innovasjon og bedre lønnsom-

het, sier Svein J. Grønhaug, industrikoordi-

nator i Statoil Hydro.

StatoilHydro og Innovasjon Norge i Nord-

land, Troms og Finnmark har i samarbeid

med industri-inkubatorene i Hammerfest og

Harstad, Norges forskningsråd, Petro Arctic

og LoVe Petro initiert og satt i gang et pro-

gram for leverandørutvikling i Nord-Norge

(LUNN). Hele 80 bedrifter, 47 av dem fra

Hålogaland, har allerede deltatt i seminarse-

rien, som er programmets første fase.

I den andre fasen får hver enkelt bedrift en

mer individuell oppfølging.

gjør klart for oljen

nytt oljevernsenter i nord

Et titalls aktører innen oljevernteknologi skal holde til på Fiskebøl på grensen mellom Lofoten og Vesterålen. Senteret som vil være en totalleverandør innen oljevern, skal stå ferdig i 2010.

Herfra vil de supplere Kystverket, Kystvakten, kommuner og oljeindustrien, og bygge kunstige strender for opplæring i strandsaering oljevern, vaskeplass for oljevernutstyr og testtank til fors-kning, utvikling og opplæring innen oljevern.

Det vil bygges sjøhus for overnatting og nytt kaianlegg med fasiliteter tilpasset kystfiskere og oppdrettsanlegg lokalt.

Flere tusen skoleelever fra Finnmark

i nord til Vest-Agder i sør til har de

siste årene konkurrert om å finne olje i det

virtuelle dataspillet Oilsim. Lag på tre eller

fire elever starter med $100 millioner og læ-

rer hvordan oljebransjen arbeider når den

allerede er næringslivet i Hålogaland i gang med å omstille seg for å hente oljen inn.

virtuell oljefeber blant skoleeleverOlje- og gassindustrien er avhengige av at ungdom-mer velger utdannelser næringen trenger.

- Som operatør er vi avhengig av et oppegå-

ende leverandørmarked. Dette er en hånds-

rekning til nordnorsk næringsliv for at de

kan få grunnleggende informasjon og forstå

bedre hvilke krav vi stiller, sier Grønhaug.

Best på sikkerhetDa Statsminister Jens Stoltenberg la fram

Nordområdestrategi trinn to, hadde olje-

vernberedskap en sentral plass. Å beskytte

havressursene står også høyest på priorite-

ringslista til tolv nordnorske bedrifter. Gjen-

nom Arena Beredskap jobber de for å utvikle

beredskapen mot akutt forurensning på en

konkurransedyktig måte.

- Vi mener at ambisjonen til regjeringen ikke

bør være lavere enn at Norge skal bli verdens

beste på dette. Det er i så fall i tråd med hva

partnerne i Arena Beredskap mener: Verdens

vakreste kyst fortjener verdens beste bered-

skap, sier styreleder Terje Olav Hansen.

internasjonaltHan mener de unike havressursene utenfor

kysten tvinger dem til å bli best på beredskap.

- Det er ingen tvil om at hvis de åpner opp for

oljeleting her, må vi møte verdens strengeste

Åpnes det for oljeleting her, må vi møte verdens strengeste krav til oljeberedskap.” terje olav Hansen, styreleder i arena Beredskap

Bkrav til oljeberedskap. Det er fordi vi vil være

ekstra forsiktige med havressursene våre, sier

han.

Som en første spin-off av Arena Beredskap er

selskapet Arctic Protection etablert.

De skal være i stand til å levere tjenester til ope-

ratører over hele verden, men organisasjonens

tyngdepunkt skal være gjennom den daglige

driften i Harstad hvor virksomheten ledes fra,

og Fiskebøl, hvor basestrukturen etableres.

når uhellet er ute: Da lasteskipet M/S

Server grunnstøtte utenfor Hellesøy Fyr rett

sør for Fedje i Hordaland I 2007, ble lenser

fra Norlense AS brukt i ryddearbeidet.

Foto

: oLF


09

virtuell oljefeber blant skoleelever leter etter olje og gass i et uutforsket område

i et fiktivt land.

Simulatoren er et av tiltakene Oljeindustri-

ens Landsforening (OLF) bruker for å øke

kunnskapen om olje- og gassindustrien blant

norske ungdommer.

Thina Hagen, fagsjef kompetanse i OLF, hå-

per at Oilsim kan bidra til økt interesse blant

elevene, både for oljebransjen og for studie-

retninger som er viktige for industrien.

– Her får elevene en smakebit av det virkeli-

ge livet i oljeindustrien. Målet er at gjennom

økt kunnskap vil også interessen bli større,

både for industrien og for realfag, teknologi-

fag, språk og samfunnsfag, sier hun.

Oilsim er tilpasset flere fagplaner i den vi-

deregående skolen og dermed et tilskudd til

den daglige undervisningen. Lo Ve Petro har

arrangert regionale konkurranser for videre-

gående skoler, blant annet i Melbu og Stok-

marknes. Rogaland Fylkeskommune har

samarbeidet med OLF om å tilby Oilsim til

skoler over hele landet.

Foto

: jo

NA

S eL

LiN

gSe

NFo

to: j

oN

AS

eLLi

Ng

SeN

i sving allerede: - Verdens vakreste kyst fortjener verdens beste beredskap, sier styreleder i NorLense, Terje Olav Hansen (t.v.). Her sammen med Ørjan Robertsen, direktør i LoVe Petro, på Fiskerbølvika olje-vernsenter. NorLense AS er bare en av leverandørene som gjør seg klar til oljevirksomhet i nord.


10

1994 ble deler av Nordland VI

åpnet. Det ble tildelt to konse-

sjoner, èn til tidligere Statoil og

en til tidligere Hydro olje- og gassdivisjon.

Statoil boret i sin lisens uten å finne noe.

Hydro hadde planer om å bore i sin lisens

noe senere, men fikk på det tidspunktet ikke

tillatelse, fordi myndighetene krevde nye ut-

redninger.

I 2006 behandlet Stortinget sist forvalt-•

Her finnes svart gull

ningsplanen for Barentshavet og havom-

rådene utenfor Lofoten. Området ble ikke

åpnet for petroleumsvirksomhet, men

heller ikke permanent lukket. Forvalt-

ningsplanen la opp til ulike forsknings-

og kartlegginsprosjekter, blant annet

kartlegging av havmiljøet og geologiske

forhold i havområdne utenfor Lofoten og

Vesterålen. Kartleggingen skal være med

og danne grunnlaget når Stortinget skal

vurdere forvaltningsplanen på ny i 2010.

I Nord-Norge er det foreløpig produksjon •

på oljefeltet Nornefeltet 200 kilometer

utenfor Helgelandskysten og gassfel-

tet Snøhvit 140 kilomenter nordvest for

Hammerfest.

Utenfor Finnmark er det antatt at oljefun-•

net Goliat vil bli besluttet utbygd. I tillegg

er det gjort enkelte funn der muligheten

for utbygging er uavklart.

Tromsø

5

3

4

12

Narvik

Bodø

Harstad

Andenes

Svolvær

Leksnes

Stokmarknes

Sortland

Senja

Røst

nordland viOmrådet sørvest for Røst, det såkalte Ribbanbassenget og på Utrøsthøgda er hvor det er mest sannsynlig å finne olje og gass. Feltene her vil ligge 100-200 kilometer fra fastlandet og cirka 100 kilometer fra hovedøyene i Lofo-ten. Det er rimelig å anta at det kan gjøres både store og små funn her – et stort oljefunn på størrelse med Norne (6-700 millioner fat, med anslått verdi til 240-280 milliarder kroner*), et mel-lomstort olje- og gassfunn på størrel-se med Njord eller Mikkel (2-300 mil-lioner fat, med anslått verdi til 80-120 milliarder kroner*), samt noen mindre funn som kan knyttes til disse etter hvert.

–I

Oljeeventyret - i 1979 åpnet Stortinget for olje- og gassleting nord for 62. breddegrad. Året etter ble de første utvinningstillatelsene i norskehavet og Barentshavet tildelt.

iLLu

Str

ASj

oN

: HeN

riK

eK


nordland vii Den nordlige og den sentrale delen av Nordland VII er rangert høyt på listen over de mest attraktive områdene i nord. Her kan gjøres funn av både olje og gass. Områdene er imidlertid lite kjent, og ressurspotensialet er svært usikkert. Det anslås at det på dette feltet kan gjøres et gassfunn på størrelse med Frigg-feltet (rundt 100 milliarder Sm3 gass), et mellomstort olje- og gassfunn på 200-300 millioner fat med anslått ver-di til 80-120 milliarder kroner*, samt noen mindre funn som kan knyttes til de større feltene. Olje- og gassres-sursene i Nordland VII kan ligge svært nær land. Utenfor Andøya ligger de mest inter-essante områdene bare 20-40 kilometer fra land. Utenfor Lofoten strekker de seg ut 60 kilometer fra kysten.

troms ii I dette feltet ligger utenfor Senja i Sør-Troms har også Olje-direktoratet samlet inn seismikk. Her er det ventet å finne både olje og gass.

*Regjeringen legger til grunn en ol-jepris på NOK 400/fat de nærmeste årene (dvs 2010-2012). Oljepris for alle år regnet i 2009-kroner.

11

Oljeeventyret

På lag med lokalsamfunnet - Vi ønsker det beste for lokalsamfunnet, og er ingen lobbyvirk-somhet for oljebransjen, sier Ørjan robertsen i loVe Petro.

Økt sysselsetting og vekst i folketallet.•

Ny dynamikk i nærings- og samfunnsliv - fra •

konservering til utvikling.

Økt kompetanse i næringslivet, også i bran-•

sjer uten direkte petroleumstilknytning.

Havbunnsutbygginger med ilandføring – gir •

betydelige lokal ringvirkninger.

Forsyningsbase og beredskapsbase i LoVe.•

Bedre utdanning/studietilbud.•

Økt innovasjonsevne som følge av ”ny” kom-•

petanseintensiv næring.

Bedring av kommuneøkonomien som følge •

av befolkningsvekst, eiendomsskatt og skatt

fra ”nye” skattebetalere.

love Petros forventninger

I

Foto

: Kr

iSto

FFer

SK

jær

iNg

Sru

d


solid innsats: Ørjan Robertsen, administrerende direktør i LoVe Petro, jobber for optimalt utbytte og nye arbeidsplasser når det åpnes for oljeutvin-ning utenfor Lofoten og Vesterålen

nteresseorganisasjonen LoVe Petro

representerer over 200 bedrifter med

rundt 3000 arbeidsplasser i Lofoten

og Vesterålen. De jobber for å skape et sterkt

engasjement for virksomheter som ønsker å

posisjonere seg som leverandører til petrole-

umsindustrien.

- Målet er at flest mulig lokale bedrifter skal

høste sin del av verdiskapningen i petroleums-

næringen, fordi dette vil skape vekst og nye

arbeidsplasser, sier Ørjan Robertsen, direktør

i LoVe Petro. Han understreker at de ikke er

en lobbyorganisasjon for oljebransjen.

- Vi spiller hundre prosent på lag med lokal-

samfunnet, sier han.

dramatisk avfolkningHver gang SSB legger frem befolkningsstati-

stikk bekreftes fraflyttingen. Dette har sam-

menheng med omstillingen i fiskerinæringen.

I følge Nordland fylkes Fiskarlag har 5000 fis-

kere under 30 år fortøyd båten for godt siden

1990 - en nedgang på 75 prosent på 20 år.

- Mitt hjemsted Melbu og anlegget til Aker

Seafoods gir også et godt bilde av omstillingen

i næringen. I løpet av de ti siste år er ca. 250

arbeidsplasser blitt borte, noe som tilsvarer

10 prosent av innbyggerne. Det er det samme

som om Oslo hadde mistet

45 000 arbeidsplasser. Det hadde skapt over-

skrifter og krav om tiltak, sier Robertsen.

Han mener at petroleumsaktivitet kan gi dem

et løft og de kompetansearbeidsplassene de

trenger for å snu flyttestrømmen og beholde

ungdommen.

- Kristiansund-regionen, som ordførerne i LoVe

nylig besøkte for å høste kunnskap, er et levende

eksempel på at petroleumsaktivitet har snudd

den negative trenden. Fiskeriene er fortsatt en

viktig del av næringsbildet i Kristiansund, men

regionen har fått et nytt og solid ben å stå på.

verdens strengeste LoVe-direktøren er overbevist om at åpning av

havområdene utenfor LoVe vil utløse krav til

verdens strengeste beredskap. Dette vil øke sik-

kerheten og redusere risikoen.

- Norsk olje- og gassindustri er verdens reneste,

og i løpet av 40 år har det ikke vært hendelser

med dokumentert negativ innvirkning på mil-

jøet. Den stadig økende skipstrafikken langs

kysten vår utgjør en langt større trussel mot mil-

jøet. Petroleumsaktivitet vil gi oss en garanti for

at beredskapen blir optimal i disse farvannene,

noe som ikke er tilfelle i dag, sier han.

12


red og fordragelighet er vel kanskje

ikke de første ordene man tenker

på når toppsjefer i norsk fiskeri- og

oljenæring skal møtes, men stemningen

er faktisk upåklagelig god i møterommet i

StatoilHydros lokaler, der konsernsjef Hel-

ge Lund tar imot lederen i Norges Fiskarlag,

Reidar Nilsen, til lunsj. Det er LoVe Petro-

direktør, Ørjan Robertsen, som har arran-

gert møtet. Samtalen går om sameksistens

mellom de to næringene i Nord-Norge.

- I Fiskarlaget ser vi på dialog som helt

nødvendig for at olje- og fiskerinæring skal

kunne samarbeide på havet. Vi jobber i de

samme områdene og da er det tvingende

nødvendig at vi snakker sammen. Det er

vårt utgangspunkt, innleder Nilsen, og

Gjensidig respekt: Konsernsjef i StatoilHydro,

Helge Lund, og leder i Norges Fiskarlag, Reidar

Nilsen, har tro på at Norges siste olje kan hentes

opp fra havet uten at fisken må svi for det.

Om olje- og fiskerinæring skal leve side om side i nord-norge kreves god dialog. Vi fikk være med da konsernsjefen i StatoilHydro møtte lederen i norsk fiskarlag.

Tillitsfullt toppmøte

Lund er rask med å følge opp:

– Olje og gassindustrien er en langsiktig og

global industri, men alle anleggene våre og all

aktivitet foregår lokalt. Derfor er vi helt avhen-

gige av tillit i de samfunnene vi befinner oss i,

og i Nord-Norge er sameksistens med fiskeri-

næringen helt nødvendig. Det innebærer at vi

respekterer hverandre, og at vi er i dialog om

de faktiske problemstillingene slik at vi kan

skape trygghet begge veier, sier konsernsjefen.

respektHelge Lund mener at StatoilHydros evne til

dialog har gjort dem modne nok for de nye

områdene i nord.

- Oljeindustrien, gjennom dialog med Fiskar-

laget, myndigheter og andre, har blitt bedre

og bedre. Derfor tror jeg vi nå er modne for

å bearbeide nye områder i nord. Det er vik-

tig å hele tiden være opptatt av at vi lever i et

demokratisk samfunn, og det er politikerne

som bestemmer om oljenæring får adgang til

områder eller ikke. De setter sine betingelser

og det er vår jobb å levere innefor disse, sier

Lund.

I følge Reidar Nilsen er det nettopp denne

gode dialogen som har ført til nullutslipp i ha-

vet, ikke miljøvernorganisasjonene.

– Uten å skryte for mye vil jeg si at det sam-

arbeidet som Fiskarlaget har hatt med olje-

industrien er det som har ført til nullutslipp

i havet i dag. Jeg vet at miljøvernorganisasjo-

nene vil si at det er dem som har fått det til,

men jeg mener det nevnte samarbeidet som

har funnet sted er årsaken til at vi har fått

dette til så raskt. Så jeg er veldig sikker på at

miljøet blir ivaretatt, sier lederen for Norges

Fiskarlag.

Bygge på faktaBegge opplever at miljødebatten rundt oljele-

ting i Nord-Norge til tider kan være usaklig.

- All industriell aktivitet har risikoer knyttet

til seg, og nettopp derfor er det viktig at man

arbeider med disse risikopunktene og lager ak-

sjonsplaner for å trygge miljøet. Først og fremst

må vi klare å fortelle lokalbefolkningen i de ak-

tuelle områdene hva som er virkeligheten. Ofte

bringes unøyaktig fakta på banen, noen ganger

ting som er langt fra fakta. Derfor er det viktig

å formidle nøyaktig kunnskap, og så får man ta

stilling til hva man skal gjøre i ettertid basert

på fakta, sier Nilsen.

– Å ta utgangspunkt i fakta man har skaffet

gjennom erfaring, forskning og på andre må-

ter, er den eneste måten man kan løse utfor-

dringer på, sier Lund.

Fortjent tillitLund understreker at de ulike partene i kon-

flikten må utvikle tillit til hverandre, og at tillit

Det samarbeidet som Fiskarlaget har hatt med oljeindustrien er det som har ført til null-utslipp i havet i dag.”

F

reidar nilsen, leder i norges Fiskerlag

13


For min del setter jeg pris på dialogen med Reidar Nilsen. Han er direkte både på ting vi gjør bra og ting vi gjør dårlig. Om vi ikke kan ha en dirkekte dialog, kommer vi heller ikke framover. Jeg føler at vi begge er opptatt av utvikling og verdiskap-ning på riktige betingelser. Det gjør at det finnes en grunnleggende forståelse som kanskje ikke hadde vært der om vi satt på to helt forskjellige tuer.

Tillitsfullt toppmøte

først og fremst må fortjenes.

- I media framstilles ofte StatoilHydro og an-

dre aktører som helt skruppelløse selskaper

som vil ture frem på enhver bekostning. Slik er

vi ikke. Vi er nødt til å drive virksomheten vår

forsvarlig, og vi er nødt til å leve opp til de krav

som stilles til oss. Å kunne utvikle tillit og vise

at vi leverer det vi sier, det er utrolig viktig. Fin-

nes ikke tillit er det veldig få utfordringer man

klarer å løse, sier konsernsjefen.

– Kun gjennom tillit kan vi nærme oss de van-

skelige områdene. Man må kunne stole på de

partene som skal inn i omstridte områder. Og

jeg vil si at vi har tillit til StatoilHydro på alle

mulige måter, uttrykker Reidar Nilsen.

Foto

: Kr

iSto

FFer

SK

jær

iNg

Sru

d

reidar Nilsen om Helge Lund

Jeg setter stor pris på samtalene med Helge Lund, og føler meg veldig trygg på at de vil ivareta miljøet i nordområdene. Kun gjennom dialog kan vi løse utfordringene og ta Norge framover. Da er det av stor betydning at vi kan samarbeide om det som skjer på havet.

Helge Lund om reidar Nilsen

etterlyser bedre dialog

Kort

om hverandre

- Mye er gjort bare de

ulike næringene vil

snakke sammen, mener

ordfører Jonni Solsvik

og fylkesrådsleder Odd

Eriksen.

Debatten om havom-

rådene utenfor Lofoten

og Vesterålen har blitt

en betent konflikt. Både

Andøy-ordfører Jonni

Solsvik og fylkesråds-

leder i Nordland, Odd

Eriksen, etterlyser mer

åpenhet og dialog på

tvers av næringene.

- Som i andre konflikt-

områder bør også vi

sette oss ned og snakke

sammen, men dette

blir ikke gjort. I stedet

er konfliktnivået svært

høyt, sier Eriksen.

Solsvik mener at alle

parter er tjent med å

lytte til hverandre.

- Det er viktig at petro-

leumsnæringen lytter til

fiskerinæringen. Samti-

dig må man ikke glem-

me at fiskerinæringen

og mange av kystsam-

funnene er avhengig av

at petroleumsnæring

utvikler seg videre. Jeg

tror at en god dialog

vil resultere i at fiskeri-

næringen kan drive sin

virksomhet som de gjør

i dag, sier han.

- De ulike næringen

bør vise stor respekt

for hverandre og for

ressursene vi skal for-

valte. Det finnes ingen

nedside ved å gå inn i

problemstillingen på en

ærlig måte. Bare oppsi-

der, mener Eriksen.

14


15


16

et tok litt tid før vesterålingen Re-

nate Dahl Andersen klarte å overta-

le forloveden og østlendingen Toni

Gjessing til å flytte nordover. Men så ble hun

gravid for andre gang.

- Med små barn ønsker vi å bo i roligere om-

givelser. Her har vi en nærhet til familien og

naturen, som vi ikke fant i Oslo, sier Renate.

Da det ordnet seg med arbeid, var ikke Toni

vanskelig å be. Nå bygger de hus på Melbu i

Vesterålen. Tomten kjøpte de av foreldrene

hennes. Renate vokste selv opp med å kunne

løpe mellom husene til besteforeldre, tanter

og onkler. Nå kan barna Julie (3) og Ane (10

mnd) gjøre det samme. Toni er sales manager

i Fri Flyt. Renate har hatt barselpermisjon og

skal begynne i ny jobb for beredskapsfirmaet

NorLense.

enklereParet som har tilbrakt de siste årene i Tysk-

land og Oslo synes overgangen fra storbyli-

vet har vært knirkefri.

Tid til overs familien dahl andersen-gjessing flyttet fra oslo til Melbu for å få mer tid til dem de er glad i.

Her har vi en nærhet til familien og naturen, som vi ikke fant i oslo.”

- Ingen flere lørdager i kaos. Ingen flere et-

termiddager i kø. Skal vi noe, er det aldri

langt unna. Vi planlegger sjeldent et besøk,

men lever på en måte mer som i gamle dager,

sier han.

- Alt er mye enklere her. I et mindre sam-

funn tror jeg også at man får mer hjelp fra

andre. Folk har kanskje mer tid, sier Re-

nate.

KulturlivSelv om de skulle ønske seg flere arbeids-

plasser og grobunn for butikker og nærings-

Dliv, mener hun fordelene ved å bo på en liten

plass veier opp.

- Etter at vi fikk barn har vi helt andre be-

hov. Vi setter pris på nærheten til naturen

og familien og den dugnadsånden og åpen-

heten som finnes på en liten plass. Dessu-

ten har vi vært oftere på kino her enn i Oslo.

Også må du skrive at vi har kafè her også,

sier Renate.

De må innrømme at det er èn ting de savner

med å bo i Oslo.

- Ingen flytter nordover på grunn av været,

men det er en vanesak, sier hun.

renate dahl andersen, mor til to


17

Norsk familieøkonomi har gjort en

undersøkelse hvor de har sammen-

lignet kommunale avgifter som kloakk,

renovasjon, barnehagesatser og prisen på

strøm i alle landets 432 kommuner. Hele

12 av landets 20 billigste kommuner ligger

nordpå, og har i snitt 4.600 kroner i kom-

munale avgifter. Dette er nesten halvparten

av hva folk i de største byene må ut med.

Enkelte kommuner i Nordland, og flere

kommuner i Nord-Troms og Finnmark gir

dessuten reduksjon av studielånet. I de

fleste kommunene i Nord-Norge er eien-

domsskatten lik null. I tillegg kan provin-

sen lokke med langt lavere boligpriser enn

resten av landet.

De 10 billigste kraftkommunene ligger også

i Nord-Norge, og selv om du kan kjøpe kraft

hvor som helst i landet, slipper forbrukere

i Nord-Norge moms på kraftprisen i tillegg

til strømavgiften på 5,75 øre p.r kWh.

- Den viktigste grunnen folk oppgir for å

flytte nordover er likevel nærheten til slekt

og den storslåtte naturen, sier Sveinung

Eikeland, forsker ved Norsk Institutt for

By og Regionforskning.

lønnsomt å bo i nord-norgei følge en undersøkelse fra norsk familieøko-nomi kan man spare penger på å bo nordpå.

Bygge og bo: Så fort de fikk jobb, bestemte familien Dahl Andersen-Gjessing seg for å flytte til hjemplassen hennes, Melbu i Vesterålen.Fo

to: j

oN

AS

eLLi

Ng

SeN


18

Mens 41 prosent av befolknin-

gen sier ja til dette, er 36 prosent

i mot. Det viser en undersøkelse

Visendi har gjort for DN.no. Særlig i nord er

flertallet overveldende. Her er 52 prosent for

oljevirksomhet i deres egen landsdel. Bare 39

prosent sier nei. I Nord-Norge er det dessu-

ten langt mellom hver ”vet ikke”. Mens fjerde

hver nordmann ellers i landet ikke har tatt noe

standpunkt i saken, er bare ni prosent av nord-

lendingene usikre på hvorvidt området utenfor

Lofoten og Vesterålen bør åpnes for leting og

utvinning av olje.

Blant de som sier ja er ordførere i Lofoten,

Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Samtlige

ordfører vi har snakket med er positive til ol-

jeleting.

- Jeg mener en åpning av oljefeltene vil være

viktig for Norge og distriktet, fordi dette vil

åpne nye muligheter for aktivitet i samfunn og

næringsliv, sier Helge Eriksen (H), ordfører i

Harstad.

MiljøbetingelserOgså ordfører i Narvik, Karen Margrethe Kuv-

flertallet av nordmenn er for oljeleting i nord. ordførere i lofoten og Vest-erålen gir tomlene opp.

Merete GåsværtannlegeassistentMelbu

erling amundsenKystfiskerramberg

Kjell eirik lieMekanikersvolvær

Bjørn Jacobsenoffshore-arbeidersvolvær

4 fra love

- Jeg synes ennå ikke jeg har nok kunnskap til å ta et klart standpunkt. Naturressursene i LoVe er unike, og oljeutvinning i våre farvann utgjør en miljørisiko. Samtidig trenger vi åpenbart vekst og nye arbeidsplasser.

Bør vi åpne for oljeboring utenfor

lofoten og Vesterålen?

Klart flertall for oljeleting

M

ordførere i lange-land: For å se hvordan oljevirksomhet og fiskerinæring kan fungere sammen, besøkte ordførere i Lofoten og Vesterålen Aukra kommune og Ormen Lange-anlegget tidligere i år.

Vi vet for mye til å si nei, mens enkelte mener vi vet for lite til å si ja.” Hugo Bjørnstad, ordfører i vågan komune

Foto

: jo

NA

S eL

LiN

gSe

N

aas (Ap), er positiv. Hun stiller betingelser om

at miljøet ivaretas.

- Jeg er for åpning av oljefeltene utenfor Hålo-

galand, forutsatt at det skjer på en måte som i

størst mulig grad tar hensyn til både miljø og

andre næringer. Nedgang i befolkningen er vår

regions største felles problem. Skal vi snu den-

ne trenden, er gode og varige arbeidsplasser en

nødvendighet. For å få til dette må vi utnytte

de naturgitte muligheten vi har her i nord, og

her utgjør olje og gassressursene et svært viktig

bidrag, sier hun.

Orfører Hugo Bjørnstad (Ap) fra Vågan mener

han vet for mye til å si nei, men vil likevel vente

med å konkludere til han har fakta på bordet.

- I utgangspunktet er jeg positiv til oljeleting,

men jeg vil avvente min endelige konklusjon

inntil jeg har fått all kunnskapen fra forvalt-

ningsplanen lagt på bordet i 2010. Per i dag

mener jeg at vi vet for mye til å si nei, mens

enkelte mener vi vet for lite til å si ja, sier han.

strenge sikkerhetskravBåde Eriksen og Bjørnstad mener det er fullt

mulig å stille strenge krav til oljeindustrien om

hvordan og når de får lov til å hente opp oljen.

- Først må det tillates leteboring for å avklare om her finnes driv-

verdige funn. Ved en utbygging og drift må det stilles strenge

krav i forhold til miljø, beredskap og sameksistens med andre

næringer - fiskeri spesielt, sier Eriksen.

- Jeg tror det er mulig å få til en reell sameksistens mel-

lom fiskeri, industri, turisme og petroleumsindustri. Det

er fullt mulig for det offentlige og konsesjonsinnehaver å

pålegge industrien strenge sikkerherhetskrav og bunninn-

stallasjoner, sier Hugo Bjørnstad.

Krever ilandføringI tillegg til miljøkrav, stiller Karen Margrethe Kuvaas et

krav om at ressursene skal komme landsdelen til gode.

- Et viktig krav må være at ilandføringen skjer her nord.

Det vil ha ringvirkninger både i form av arbeidsplasser,

vekst i øvrig næringsliv og ikke minst utvikling av ny kom-

petanse, sier hun.

lofoten er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for Polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 227 km². Distriktet består av de seks kom-munene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Innbyggertallet i Lofoten er 23 595 (1. oktober 2007 SSB).

vesterålen er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som lig-ger rett nord for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareale på til sammen 2 510 km2 og består av de 5 kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.Vesterålen hadde den 1. oktober 2007 (SSB) 29 968 innbyggere.

Fakta om lofoten og vesterålen

KILDE: WIKIPEDIA

- Jeg tror ikke fiskebe-standen blir berørt av ol-jeutvinning utenfor LoVe. Miljøeffektene det snak-kes om er sterkt overdre-vet. Derimot tror jeg olje kan gi et kraftig oppsving for lokale bedrifter, slik som hos Skarvik AS der jeg jobber.

- Vi trenger flere arbeids-plasser og mer aktivitet. Derfor sier jeg ja til olje-boring utenfor LoVe. Etter å ha sett hvordan seien samles ved plattformene i Nordsjøen, er det vanske-lig å kjøpe alle argumen-tene om skadevirkninger. Teknologien og sikkerhe-ten på norsk sokkel holder svært høy standard.


Petroleumsvirksomhet har bygd opp den norske veferdsstaten, og vi bør utnytte disse ressursene mens det ennå er et mar-ked for olje. LoVe trenger et næringsmessig løft.Skade-virkninger for fiskeriene? Olja kan umulig ødelegge så mye som snurrevad al-lerede har gjort.

19

4 fra love


20

eismiske undersøkelser og

eventuelle effekter på fisk

og fiske har den siste tiden

vært tema i utallige medieoppslag. Tiden

er overmoden for å heve saklighetsnivået

i seismikkdebatten, sier Per Terje Vold,

administrerende direktør i Oljeindustriens

Landsforening (OLF)

Mikroskopisk dødelighetHan viser til forskning som sier at seismikk

ikke er skadelig for fiskebestandene. Ifølge

Slik påvirker seismikk fisken det har i flere tiår vært utført omfattende studier både i inn- og ut-land for å undersøke eventuelle effekter av seismikk. resultatene er unisone.

Havforskningsinstituttet er den økte dø-

deligheten per dag for egg, yngel og larver

som følge av seismikk 0,45 prosent. Den

naturlige dødeligheten er 5-15 prosent.

- Omfanget er med andre ord mikroskopisk

i forhold til naturlig dødelighet, sier han.

OLFs fagsjef for konsesjonspolitikk, Lars

Christian Alsvik, avliver myten om at det

er snakk om noen teppebombing av havet.

- Når man samler inn seismikk bruker man

en lydkilde som henger rett bak skipet.

Forskning viser kun skader på enkeltfisk

mindre enn fem meter fra lydkilden. Dø-

deligheten øker for fisk som er mindre enn

1,5 meter unna. Fisk i tidlig stadium er

mest utsatt. Lyttekablene derimot dekker

et stort område, men de skader ikke larver

og yngel, sier han.

strenge kravHan legger likevel ikke skjul på at slepet bak

båten krever stor plass, ikke minst for å snu.

Det er dette arealkonflikten mellom oljeindus-

trien og fiskerne går ut på.

- For at oljeindustrien ikke skal legge urimelig

beslag på havområder som fiskerne er avhen-

gig av, må man finne hensiktsmessige ordnin-

ger. Oljeindustrien må planlegge seismikkinn-

samlingen godt på forhånd, også i forhold til

fiskeriene. En god dialog med fiskerne er vik-

tig, og innsamling må i størst mulig grad leg-

ges til tidspunkter der fiske ikke foregår. Hele

operasjonen er vanligvis over på noen få uker,

sier han.

–S

Tiden er overmoden for å heve saklighetsnivået i seismikkdebatten.” Per terje vold, adm.direktør i olF

skremt fiskDa seismikk ble gjennomfør på Ormen Lange-

feltet ventet de til blåkveitefisket var over, og

på den måten gikk det ikke utover fiskerne.

Også i nordområdene vil myndighetene stille

krav til hvor og når oljeselskapene kan samle

inn seismikk. På den måten kan de unngå gy-

teperiodene.

Alsvik legger ikke skjul på at seismikk kan ha

en skremme-effekt på fisken. Men her er fors-

kningen sprikende og usikker både når det

gjelder hvor langt unna fisken blir skremt og

hvor lang tid det tar før fisken vender tilbake. –

– Uansett, lyden skader ikke fisken, sier han.


21

I oljedebatten hevdes det stadig at et

oljeutslipp i skreiens gytefelt utenfor

Lofoten og Vesterålen kan bli katastrofal.

Havforskningsinstituttet hevdet at så mye

som 30 prosent av en årsklasse gytemoden

torsk kan gå tapt hvis uhellet først er ute.

Tallene er hentet fra Havforskningsinstitut-

tets risikoanalyse ULB7, som var de eneste

beregningene som lå til grunn ved forrige

gangs Stortingsbehandling i 2006.

Som del av arbeidet med forvaltningsplanen

for Norskehavet har Havforskningsinstitut-

tet sammen med Det Norske Veritas (DNV)

og Universitetet i Oslo (UIO) utarbeidet nye

modeller for utregning. Denne rapporten

viser at så lite som 1,4 og 5,7 prosent av et

årskull med fiskeyngel kan gå tapt ved et ol-

jeutslipp.

UsannsynligDisse tallene er langt lavere enn det Havfors-

kningsinstituttet tidligere har operert med. Nå

har instituttet trukket seg fra rapporten, og sier

i stedet sider de at mellom 0 og 100 prosent av

fisken kan bli ødelagt ved et oljeutslipp.

Spesialrådgiver Trond Robert Gulbrandsen

i StatoilHydro synes det er leit at Havfors-

kningsinstituttet har trukket seg fra den nyeste

rapporten:

– Det finnes ikke noe alternativ til å bruke den

- Marine seismiske undersøkelser er det vik-tigste redskapet man har for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass under havbunnen.- Seismikk blir også brukt for å følge utviklingen i reservoarene, slik at det blir mulig å utvinne mest mulig olje og gass fra felt i produksjon.- Seismiske undersøkelser gjennomføres ved å sende lydbølger ned i undergrunnen. Der blir de reflektert av ulike bergarter. Reflekterte lydbøl-ger benyttes til å danne bilder av berggrunnen.

Hva er seismikk?

Ønsker grundige havfaktaOljeindustrien vil ikke sette i gang oljeleting uten solid forskning til grunn.

beste faglige kompetansen vi har sammen med

de beste beregningene. Når HI opererer med

prosenter fra null til hundre, sier de oss ingen-

ting, sier han.

Han mener at instituttets beregninger bygger

på en føre-var-basert risikometodikk som er

svært konservativ og urealistisk. Blant annet

er alle komponenter i oljen gitt samme giftig-

het som de mest giftige komponentene for fis-

kelarver. Det regnes dessuten ingen effekt av

oljeberedskap.

- Instituttets råd er at Storting og forvaltning

bør ta høyde for verst tenkelige hendelse. Dette

har ingen verdi uten at det knyttes til sann-

synligheten for at det skal skje, argumenterer

Gulbrandsen.

sårbartErik Olsen, forsker ved Havforskningsin-

stituttet, mener at havområdene utenfor

Lofoten og Vesterålen er for sårbare for ol-

jevirksomhet. Han erkjenner at også de har

beregnet sannsynligheten for et slikt oljeut-

slipp som svært usannsynlig.

- Vi vet alle at en ulykke like gjerne kan skje i

morgen som om 100 år eller mer. Det må al-

likevel understrekes at oljeindustrien er blitt

svært flink til å forebygge uhell, og det har

ikke forekommet store utslipp fra oljevirk-

somheten på norsk sokkel siden Bravoulyk-

ken i 1977, sier han.

iLLu

Str

ASj

oN

SFo

to: N

or

geS

FiS

KA

rLA

g


22

Kort

opptur: Sonja Steen (Ap), leder for Olje- og gassutvalget i Nordland, viser til Aukra. Kommunen har hatt mange oppturer etter at oljeindustrien bestemte å ilandføre gassen fra Ormen Lange-feltet der. Her sammen med Kristiansund-ordfører, Per Christian Øyen, på en studietur til Aukra tidligere i år.

lederen for olje og gassutvalget i nordland, sonja steen, advarer oljein-dustrien: - Vi finner oss ikke i noe annet enn at ressursene ilandføres i nordland.

Petroleumsrelaterte

investeringer i Nord-

Norge er anslått til 300

mrd kroner de neste 20

årene. Det kan gi lokale

leveranser på over 20

mrd kroner. U.S. Geo-

logical Survey antar at

de arktiske områdene

inneholder en fjerdedel

av verdens gjenstående,

uoppdagede petrole-

umsressurser.

Ringvirkningene blir

større og mer synlige

i områder hvor ressur-

sen ilandføres enn der

det velges offshore-

løsninger. Dette viser

Ringvirkningsprosjek-

tet, gjennomført av

Barlindhaug og Grim-

stad i 2006. Her ble

ringvirkningene av økt

petroleumsaktivitet i

Nord-Norge vurdert i

lys av tidligere prog-

noser, erfaringer fra

Snøhvit og andre pro-

sjekter samt virksom-

heten på russisk side.

Rapporten viser også

at effektene av petro-

leumsutbygging er mer

omfattende enn de sys-

selsettingsmessige og

leverandørfokuserte

virkningene som ska-

pes i direkte tilknyt-

ning til anleggsarbeid

og drift.

tjener mest på ilandføring

Gode tider i vente

Krever ilandføringBefolkningen får mest

i ønsker mest mulig igjen for ressursene

utenfor vår kyst, og vi ønsker mest mulig

positive ringvirkninger, sier fylkespoliti-

ker Sonja Steen (Ap). Hun er leder for Olje- og gassutval-

get i Nordland.

advarerDa Konkraft-rapporten ble lagt fram på Stokmarknes tid-

ligere i år, løftet hun en advarende pekefinger mot olje-

industrien.

- Vi blir ganske steile etter hvert. Nordlendingenes krav

om ringvirkninger er svært berettiget. Dere i oljebran-

sjen må forstå hvorfor vi har det utgangspunktet vi har,

advarte hun, i følge Vesterålen online.

Rapporten spår mellom 1000 og 2000 nye arbeidsplas-

ser i Vesterålen, Lofoten, Senja og på Helgeland hvis man

åpner oljefeltene på Nordland VI, Nordland VII og Troms

II.

Hun synes det er provoserende at man snakker om midt-

norsk sokkel helt til man nesten er oppe i Lofoten. Ba-

sefunksjoner på Brønnøysund er bra, men ikke nok for

Steen.

eneste alternativHun er ikke alene om å stille disse kravene. Regionsråd-

sleder Jonni Solsvik mener at noe annet enn ilandføring

kommer ikke på tale:

Størstedelen av verdiene

fra norsk sokkel tilfaller

det norske folk.

Dersom man tar ut-

gangspunkt i at salgsver-

dien til et fat olje er 500

norske kroner, går hele

380 kroner av disse til

staten og det norske folk.

80 kroner av et fat går

med til drifts- og kapital-

kostnader. Det som blir

igjen som overskudd til

selskapene er 40 kroner.

Etter at Phillips fant Eko-

fisk i 1969 har inntektene

fra sokkelen tilført staten

6000 milliarder kroner

frem til i dag. 2000 av

disse har gått til pen-

sjonsfond og 4000 milli-

arder til Stadsbudsjettet.

I 2009 alene utgjorde

Statsbudsjettet og krise-

pakker hele 120 milliar-

der kroner.

- Det vil være fullstendig uaktuelt å gå inn

for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten

og Vesterålen uten at det gir lokale ring-

virkninger, sier han.

Sonja Steen nevner Aukra og Hammerfest

som eksempler på kommuner som har hatt

sterk vekst, nettopp fordi gassen utenfor

kysten deres ilandføres der.

- Disse utbyggingene har vært en driver for

teknologiutvikling, og er gode eksempler

på at ilandføring er helt avgjørende for lo-

kalsamfunnet. Det finnes ingen grunn til at

dette ikke skal skje i nord også, sier Steen.

teknologisk muligI følge Konkraftrapporten skal ilandføring

Vi ønsker mest mulig igjen for res-sursene utenfor vår kyst.” sonja steen (ap), leder for olje- og gassutvalget i nordland

–Vav ressursene være mulig fra feltene Nord-

land VI og Nordland VI. Området sørvest

for Røst er hvor Konkraft mener det er

mest sannsynlig å finne olje og gass. Fel-

tene som har fått navnet Nordland VI lig-

ger 100-200 kilometer fra fastlandet. En

teknologisk løsning kan være å legge rør til

Røst eller Værøy, hvor det bygges en min-

dre pumpestasjon som sender oljen videre

til landanlegget. Derfra kan oljen sendes i

rør videre over Vestfjorden eller til et sted i

Lofoten eller Vesterålen.

Det mellomstore feltet Nordland VII er

rangert høyt på Konkraft sin liste over de

mest attraktive områdene i nord. Den kor-

te avstanden til land gjøre havbunnsutbyg-

ging med landanlegg til et godt alternativ.


Foto

: jo

NA

S eL

LiN

gSe

N

23

Krever ilandføring



Documents

Nye Muligheter 2009