TORSDAG 12. FEBRUAR 2009 UKE 7. NR. 71

BOLIG HYTTEKUPPI UTLANDETDrømmer du om fritidsbolig iutlandet? Nå kan du gjøre etgnistrende godt kjøp. Siste side

I DAG flere enn

120boliger

side 7-35

Gammel sjel i ny hytteLeah (5) og Teo (3) har kort vei inn til varm kakao fra akebakken nedenfor familiehytta. FOTO: CARL MARTIN NORDBY

Skakke dører, et lefsebakebord og en slakterbenk for høns har fåtthelt nye bruksområder i familien Borge/Ynglands nybygde hytte påKvitfjell. Moderne, lyst og luftig, men også røft, furet og værbitt.

Side 4 og 5

4 BOLIG Torsdag 12. februar 2009

Gjenbrukpå Kvitfjell

Hanne BorgeDriver forretningen Bolina på Stabekki Bærum sammen med søsteren KatrineBorge. Bestefar startet isenkramforret-ning på Stabekk for 80 år siden. Etterhvert tok faren til Hanne over. Hannetok over driften for ca. 20 år siden. Søs-teren Katrine kom inn for ti år siden. Familie: Gift med Per Yngland. To barn;Leah (5) og Teo (3) Hytte: På Kvitfjell. 200 kvadratmeterover to plan.

BOLIG

Da Hanne Borge og Per Ynglandskulle bygge hytte på Kvitfjell,var gjenbrukstanken sentral.

Skakke dører, lefsebakebord ogslakterbenk plukket de med seg

fra gårdsbruk i Gudbrandsdalen.

ASTRID LØKENCARL MARTIN NORDBY (foto)

Kvitfjell

– Hanne var opptatt av at hytta skulle hasjel. Egentlig ville vi ha gammel, laftet hyt-te, forteller Per Yngland.

Drømmen om laftekasse og gammeltrundtømmer måtte vike. Det ble for kom-plisert å forene med ønsket om store åpnerom med store vindusflater. Kompromis-set ble en hytte med gjenbruksmaterialerog eldre dører – forent med nye materialerder det passet best.

De ville ha en røff stil. Panelet innvendiger en ru type, beregnet på utendørs vær ogvind. Veggene er malt med linolje og dehar valgt en beige nyanse, som går til natu-ren utenfor.

Per Yngland, som er leder for IT-selska-pet EMC til daglig, har tegnet hytta.

– Jeg startet med papir og viskelær. Et-

ter hvert fant jeg et program på pc’n somjeg kunne bruke, forklarer Yngland.

Det var ikke enkelt å skaffe gjenbruks-materialer. De trengte mange dører ogskapdører, og satte inn en annonse i Gud-brandsdølen Dagningen.

– I annonsen skrev vi at vi ønsket ossgamle dører og materialer fra Gudbrands-dalen. Mange tok kontakt. Da vi var klare,satte vi hengeren på bilen og reiste opp-over Gudbrandsdalen. Folk var jo veldighyggelige, forteller Hanne Borge. Sam-men med søsteren driver hun interiørfor-retningen «Bolina» på Stabekk i Bærum.

Dører fra låve. At kjøkkeninnrednin-gen er fra IKEA, er ikke lett å gjennom-skue. Maskinproduserte dørfronter erskiftet ut med eldre skapdører i ubehand-let tre. Dørene fant de på turen gjennom

Gudbrandsdalen hos en bonde som skullerive en låve. Snekkeren, som de fant påVinstra, tilpasset dørene til IKEA-kjøk-kenet.

På turen gjennom Gudbrandsdalen fantde 16 brukbare dører. Alle har forskjelligemål. Hytta er dermed tegnet etter størrel-sen på de ulike dørene.

De ønsket også gjenbruksgulv i stuen.Men det ble for vanskelig å skaffe langenok gulvbord til oppholdsrommet. Gamlehus er gjerne inndelt i flere små rom, oggulvbordene er ofte korte. Dermed ble detnytt gulv av furu.

Gjenbruksmøbler. Også møblene ergjenbruk. Spisebordet nylaget, men det erbrukt gamle værbitte bord.

Spisestuestolene kommer fra Sverige oger kjøpt hos «Hemma Hos» på Bygdøy.

Fem tips for alpinhytteBeliggenhet: , Avstand til bakken;

kjøreavstand, gåav-stand eller virkelig ski-in/ski-out

, Utsikt, avstand til na-bohytter.

, Solforhold.Hytte: , Romslige inngangs-

partier., Tilstrekkelig med bad/

wc, også for gjester. , Stor vindusflater for

lys og varme i hytta. , Varme i gulv, også un-

der tregulv.

Hanne Borge og Per Yngland ønsket seg en hytte til realt bruk. Her med barna Leahog Teo. Flesteparten av møblene er gamle.

Det gamle bordet fungerer godt un-der servanten. Vannet begynner forøvrig å renne i det man setter hende-ne under kranen.

Torsdag 12. februar 2009 BOLIG 5

En gammel industritralle fungerer som«skap» for tallerkener og ting familienbruker til daglig. Den er fra en nedlagt fab-rikk i London.

Et mindre bord fikk de på en gård i Gud-brandsdalen. Det har fungert som slakter-benk for høns i en årrekke. Platen på skri-vebordet var tidligere en lefsebakeplate.Det meste er plukket og kjøpt på gårds-bruk i Gudbrandsdalen.

Familien på fire hadde noen kriterier dade skulle bygge hytte.

Sofa av madrasser. Det skulle væremange soveplasser. Familien har satset påkombiløsninger. Hjørnesofaen i stuen ersatt sammen av to madrasser fra IKEA,understellet har snekkeren bygget. Storesaueskinn og pledd erstatter sofatrekket.Samme type sofa er plassert i vinterhagen

nede. Når familien har overnattingsgjes-ter fungerer sofaene også som gjestesen-ger.

– Vi prøver å bruke hytta så ofte vi kan.Fra tidlig høst til påske. Det blir langhel-ger så lenge barna ikke har begynt på sko-len, i tillegg til jul, vinterferie og påske,forteller Borge.

Per er ivrig alpinist. Han har i årevis leidhytte på Kvitfjell. Så når de skulle byggeselv, var det naturlig å velge Kvitfjell. Deville ha tomt på vestsiden, hvor solforhol-dene er best.

Mange krav. – Vi så på mange tomter.Og vi hadde mange krav. Det var viktig foross at hytta ble liggende rett ved bakken.Samtidig skulle den være usjenert. Utengjenboere. Og vi skulle ha utsikt, forklarerparet.

De kjøpte og fikk satt i gang byggearbei-dene før byggeboomen. – Det var en litendødperiode her da vi kjøpte tomten for fi-re år siden. Vi traff før det store rushet. Vivar heldige og fikk hyret håndverkere fraVinstra til å sette opp hytta.

– Hanne har hatt ideene. Jeg har tegnetetter hennes ønsker, forteller ektemannenog smiler.

Ingen standradmål. Materialvalgenegjør ikke akkurat dette til noen standard-hytte med standardmål. Da planen skulleforklares til snekkeren, ble det forviklin-ger.

– Vi sto her på tomten vinteren for fireår siden. Hanne forklarte snekkeren athun ville ha drivved som panel og gamleskapdører som fronter på kjøkkeninnred-ningen. Snekkeren snudde seg mot meg,

og sa: «Du har ditt å stri med du òg, skjøn-ner je’».

Utover den spesielle materialbruken varkriteriene mange:

De ville ha soloppgang på kjøkkenet ogsolnedgangen i stuen. Inngangspartietskulle være stort, med god plass til å ta påskidresser og alpinutstyr. Tørkerom medgod plass til våte dresser, støvler, luer ogvotter.

Alle soverommene skulle ligge i under-etasjen. Dette fordi varmen stiger og so-verommene bør være i den kaldeste delenav hytta. Oppholdsrommet skulle være påén flate.

– Vi ville ha åpen løsning, slik at manalltid kunne være til stede. Barna skal hamulighet til å løpe og utfolde seg i rom-met, poengterer paret.

astrid.loken@aftenposten.no

«Snekkerensnudde segmot meg ogsa: Du harditt å strimed du og,skjønner je’.»

Hanne Borge

Noe spennende i dette skapet tro? Undrer Teo (3). Døre-ne er fra en låve i Gudbrandsdalen.

Kjøkkeninnred-ningen er fraIKEA, men skap-fronter og skap-vegger er lagetav materialer fraen låve som skul-le rives. Lampeni taket er pyntetmed sølvskjeer.

Lys, luft og store vinduer var et av de viktigste kriterieneda Hanne Borge og Per Yngland skulle bygge hytte.

Hytta ligger rett på utsiden av alpinanlegget på vestsidenav Kvitfjell.

Peisfronten er kjøpt brukt. Bordet til venstre er en gammel lefsebakeplate.