STEIN ERIK ULVUND

FORSTÅ

TENÅRINGEN DIN

© CAPPELEN DAMM AS, 20141. utgave, 1. opplag 2014ISBN 978-82-02-43211-9

Denne boken er tidligere utgitt med tittelenForstå barnet ditt, 12–16, Cappelen Damm, 2009.

Forfatter fikk støtte fra Det faglitterære fond til å skrivemanuskriptet til den utgaven av boken.

Omslagsfoto: iStockphotoOmslagsdesign: Ingrid Skjæraasen, Cappelen Damm AS

Forfatterfoto: Jon Terje Hellgren HansenSats: Type-it AS

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2014Satt i 11,3 / 14,9 pkt Sabon og trykt på 130 g G-print Smooth

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillattgjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

INNHOLD

FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

INTENS FORVANDLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

FREMMED I EGEN KROPP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faktorer som påvirker den fysiske utviklingen . . . .Kjønnsmodningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er det viktig å være i rute? . . . . . . . . . . . . . . . . .Mange tenåringer slutter med idrett . . . . . . . . . . . .Ikke lenger trendy å være usunn . . . . . . . . . . . . . . .

PÅ VEI MOT EN MODEN PERSONLIGHET . . . . . . .Berg-og-dal-bane i følelseslivet . . . . . . . . . . . . . . . .Selvbildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .På leting etter en ny identitet . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opplever tenåringer en identitetskrise? . . . . . . . .Etniske minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forholdet til jevnaldrende. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vennskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Forelskelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En ny kosegenerasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KRITISK TENKNING, SELVOPPTATTHETOG MORAL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye tenkemåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

11

161718192325

27272930313334363738

4141

Kverulant eller diskusjonspartner? . . . . . . . . . . . . .Normal selvopptatthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Moral og samvittighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

JENTER OG GUTTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .En ny jenterolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Er machogutten på vei ut? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hva er en androgyn personlighet? . . . . . . . . . . . . .Seksuell utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Onani . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Det første samleiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Å snakke med ungdom om sex . . . . . . . . . . . . . . . .Kjæreste på overnatting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .P-piller til ungdom under 16? . . . . . . . . . . . . . . . . .Homofili . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KOS OG KAOS I FAMILIEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Løsrivelsen fra foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Du er fortsatt et forbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Positiv grensesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Når tenåringen din gjør deg gal . . . . . . . . . . . . . . .Masete mødre og kule fedre . . . . . . . . . . . . . . . . . .Også tenåringer trenger nærhet . . . . . . . . . . . . . . .Søsken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Favoriserer du ett av barna dine? . . . . . . . . . . . .Samlivsbrudd – tenåringer sliter mest . . . . . . . . . . .Ny kjæreste og stefamilie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Alene med en tenåring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adoptivfamilier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

TENÅRINGEN PÅ SKOLEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Overgangen til ungdomstrinnet . . . . . . . . . . . . . . .Overgangen til videregående. . . . . . . . . . . . . . . . . .

424445

4950535657575860626264

66666870737577788082878889

919295

Det vanskelige valget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nye krav og pes om gode karakterer . . . . . . . . .

Mestring og prestasjonsangst . . . . . . . . . . . . . . . . .Ambisiøse foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kjønnsforskjeller i motivasjon og skoleprestasjonerLærevansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lese- og skrivevansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Matematikkvansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosiale og følelsesmessige problemer. . . . . . . . . . . .Bråkmakere og skoletrette elever. . . . . . . . . . . . .ADHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stille og tilbaketrukne elever . . . . . . . . . . . . . . . .Skulk, skolevegring og frafall . . . . . . . . . . . . . . .

Tilpasset opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hvordan kan du hjelpe med leksene? . . . . . . . . . . .Det sosiale livet på skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lærerens forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Forskjellsbehandling av jenter og gutter . . . . . . .Forholdet til andre elever . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeidet mellom hjem og skole. . . . . . . . . . . . .

NETTGENERASJONEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Data på godt og vondt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et redskap for læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kommunikasjon og underholdning. . . . . . . . . . . . .Dataavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Smarttelefonen som venn og fiende. . . . . . . . . . . . .

Er det greit å sjekke smarttelefonen? . . . . . . . . . .TV og DVD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vold på skjermen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Multitasking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Leselyst – eller ulyst? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Få ikke mediepanikk! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

959798

102103104105106107108110113114116118120121122123123

126127127129133137139140141142143144

DE STØRSTE UTFORDRINGENE . . . . . . . . . . . . . . .Venneløse tenåringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sjenert og flau. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vondt i magen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Digital mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Når kroppen blir en fiende . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Røyking og snus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hun har jo drukket! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjemmelaget fyll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Andre rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Du er den beste forebyggeren . . . . . . . . . . . . . . .Hjemme alene-fester og hytteturer . . . . . . . . . . . . .Pengegaloppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stuptrette tenåringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ungdomsrommet – bare rot? . . . . . . . . . . . . . . . . .Ferie med dere? Nei takk!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stresser du tenåringen din? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .På kant med loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ungdom som stjeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Voldsomme hverdager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Knivskarpe ungdomsmiljøer . . . . . . . . . . . . . . . .

HOLD FAST PÅ AUTORITETEN! . . . . . . . . . . . . . . .

UTVALGTE KILDER OG FORSLAGTIL VIDERE LESING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

REGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

147147149151152154158163164166168170173175176179180182183183185186

188

191

195

FORORD

Mange foreldre har erfart at utsagnet «små barn, småproblemer – store barn, store problemer» har mye for seg.Dette er imidlertid ikke bare en bok om problemer og ut-fordringer med en tenåring i huset. Forhåpentligvis kan denhjelpe deg til å forstå bedre hvordan ungdommen din utvik-ler seg på mange områder. Kanskje vil du oppdage at huneller han ikke er så spesiell som du tror!

Selv om mye av det som står i boka bygger på forskning, erjeg sikker på at den ville blitt annerledes hvis jeg ikke haddevært far til fire barn som alle er voksne. Da har du prøvddet meste! Også denne gangen har Annie, som er mor tilvåre barn, vært en viktig diskusjonspartner. Hun har kom-met med mange gode forslag til endringer i manuskriptet.Min redaktør Line Kristiansen har gitt konstruktive innspillfor å gjøre boka så aktuell som mulig.

Hvis du skal forstå tenåringen din bedre, er det nødven-dig at du ser verden fra den unges synsvinkel. Derfor har jegforsøkt meg på en balansegang der jeg er på både de ungesog foreldrenes side. Denne boka er ingen fasit på hvordandu kan overleve med en tenåring, men jeg håper hverdageni familien blir mer inspirerende og morsom etter at du harlest den. Det er ikke meningen at du skal sitte igjen med enfølelse av at du har gjort det meste galt. Tvert imot håper jegboka vil gi deg enda sterkere tro på at du er en god mor ellerfar for tenåringen din. Gi gjerne boka til tenåringen også.

99

Flere av kapitlene vil kunne berolige tenåringen din på ulikeområder.

Av språklige hensyn er tenåringen omtalt som «hun» og«han» i annethvert kapittel.

Oslo, mars 2014Stein Erik UlvundTwitter: @steinerikulvund

INTENS FORVANDLING

Nok en gang har baderomsdøren vært låst faretruende lengepå morgenkvisten. Tenåringsjenter bruker fra 30 til 60 mi-nutter på badet før de går på skolen om morgenen. Har duikke ubegrenset tilgang på varmt vann, kan du bokstaveligtalt se fram til en kalddusj! Innimellom alt kaoset på det somtidligere var et hyggelig barnerom, ringer smarttelefonen il-tert selv om det er tidlig på morgenen. Regelmessig sjekkesFacebook, Instagram og andre nettsteder, og de siste tekst-meldingene blir besvart med lynraske tommeltotter. Til dinfortvilelse kommer du stadig over sure sokker, truser, sko,skolesaker, tomme pizzaesker og tallerkener på steder der deabsolutt ikke skal være. Kommer du med den minste hentyd-ning om at det er på tide med en liten oppryddingsaksjon,risikerer du å bli møtt av en skrikende stemme som på detverste får deg til å tenke at hørselvern er løsningen. Bruk avdigitale medier som datamaskin, smarttelefon og nettbrett,samt innetider, penger, påkledning og sminke, er diskusjons-temaer som dukker opp på både passende og upassende tids-punkter. Slik er det som regel å bli tenåringsforeldre!

Det finnes nesten ingen ting som ikke kan bli gjenstandfor diskusjon. Du kan til og med havne i en diskusjon omhvor mange klokka er! Da en 13 år gammel gutt ble spurtom han hadde mange diskusjoner med foreldrene sine, sahan dette: «Ja, veldig mange. Og jeg er rå til å argumentere,men jeg lyver ikke. Det vil si jeg lyver nok litt når det gjelder

1111

hva andre får lov til.» Som tenåringsforelder har du antage-lig ikke lenger full kontroll, og du begynner å bekymre degfor alle farer som lurer. En 14 år gammel jente uttrykte segslik: «Foreldrene mine er så redde for meg. Jeg har tenkt påat det har de jammen god grunn til. Det er jo mye rart mankan komme borti!»

Undersøkelser viser at forekomsten av psykiske plager hosforeldre stiger når de får tenåringer i huset. Forekomsten avsymptomer på angst og depresjon øker hos både mødre ogfedre, men mødrene har det verst. Mye tyder på at det kanvære mer belastende å ha omsorg for ungdom enn yngrebarn. Dette går imidlertid ikke ut over de følelsene tenårings-foreldre har for barna sine. Både mødre og fedre sier de haret varmt og kjærlig forhold til de unge. Flere fedre enn mødresynes det ofte kan være vanskelig å forstå tenåringens følel-ser.

Tenåringer føler ofte at kroppen gjennomgår en ekstremforvandling. Når gule kviser sprenger seg gjennom huden,jentenes brystvorter skyter knopper og guttenes stemmehopper mellom oktavene, kan livet bli både brysomt og slit-somt. Mange unge blir klossete og keitete. Noen vokserraskt, mens andre er lave av vekst. Enkelte får svært tidlighårvekst på de rette stedene. Andre har bare antydning tildun, mens hår- og skjeggvekst lar vente på seg. Vær klar overat du kan ha en 13-åring med kropp som en 16-åring. Da erdet viktig å være bevisst på at hun fortsatt er et barn. Sær-lig kan jenter som kommer tidlig i puberteten, være en storutfordring (se neste kapittel).

Det kan være vanskelig for tenåringer at kropp og psykeikke forandrer seg i takt. Store humørsvingninger skyldesofte hormonforandringer. Det gjør at de unge går fra tom-het og tristhet til oppstemthet og optimisme på noen få se-kunder.

1212

Du vil av og til oppleve at du ikke lenger har en hjemme-kjær tenåring i stua. I stedet har du en furten ungdom somstenger seg inne på rommet sitt. Forsøker du å trøste hennei tunge stunder, risikerer du å bli avvist. Bli ikke overraskethvis dine empatiske reaksjoner fører til at den unge trekkerseg enda mer inn i seg selv. Du må akseptere at du ikke harden samme tilgangen til informasjon som tidligere. Ofte erdet ikke lett for noen av partene å skjønne hva som foregår.Når tenåringen din murer seg inne på rommet sitt, er detantagelig ikke et faresignal. Studier viser at periodevis isola-sjon kan virke som en følelsesmessig avkobling som gjør atde unge blir mer positive og utadvendte etterpå. Tenåringersom er flinke til å være alene, fungerer ofte svært bra sam-men med andre.

Vær bevisst på at ungdom er bedre enn sitt rykte. Ung-data-rapporten1 fra 2013 omfatter over 40 000 ungdom-mer i alderen 13–16 år fra 101 kommuner. Funnene ersvært positive på de aller fleste områder. Ungdommen tri-ves godt på skolen, ønsker å ta høyere utdanning, det ermindre rus og kriminalitet enn tidligere, og de unge trorde kommer til å få et godt og lykkelig liv. De fleste ten-åringer har et nært og godt forhold til foreldrene sine, ogdet er små forskjeller mellom jenter og gutter. 65 prosenter svært fornøyd og 15 prosent litt fornøyd med foreld-rene sine. 7 prosent er svært misfornøyde. Ungdommen ermer hjemmekjær enn på lenge. Det er like vanlig å tref-fes hjemme hos hverandre som ute i byen eller på tettste-der, og bare 9 prosent svarer at de har brukt størstedelenav tiden ute med venner den siste uka. Det er fortsatt myekulere å være streit og lovlydig enn å bryte loven. Hvert årer det bare 0,5 prosent av barn og unge under den krimi-nelle lavalder (15 år) som er registrert for brudd på straffe-loven, og mange av disse er gjengangere. Over 97 prosent

1313

av 13–16-åringene har ikke prøvd hasj eller marihuana detsiste året.

Det har i flere år vært en tendens til økt alkoholforbrukblant ungdom, men Ungdata-rapporten viser at fra årtu-senskiftet er det en klar nedgang (se side 164 om alko-hol). Andelen som røyker har også gått ned. 84 prosent haraldri røykt når de fyller 16 år (se side 163 om røyking ogsnus). Antallet som bruker snus har økt, men over 80 pro-sent av elevene på ungdomstrinnet har aldri brukt snus. Selvom det antagelig ikke er lurt å la dette bli en sovepute, erdet i mange tilfeller mye trøst å finne i at tingenes tilstandkunne vært mye verre! Hold medienes forferdeliggjøring avungdom på en armlengdes avstand. La holdningen til dinegen og andres ungdommer være basert på tillit, uten å blinaiv.

Det er imidlertid bekymringsfullt at Ungdata-rapportenavslører en uventet høy forekomst av psykiske problemer.Litt over 10 prosent sier at de er ganske eller veldig plagetav forskjellige typer tegn på depresjon. Stress-symptomer ermest utbredt, og tre av ti sier at de i løpet av den siste uka harvært plaget av tanker om at «alt er et slit». Problemene økermed alderen, og jentene er mest utsatt. Det har vært rappor-tert om en økning i salget av reseptfrie, smertestillende le-gemidler blant ungdom. Trolig har det sammenheng med atrelativt mange unge føler at de ikke har det bra, og at de tyrtil selvmedisinering for å lindre plagene. Tall fra Reseptre-gisteret viser at for unge jenter mellom 15 og 19 år har brukav antidepressiva økt med 53 prosent de siste syv årene. Deter urovekkende at SSRI-preparater (såkalte lykkepiller) for-skrives til barn langt ned i tenårene, og mange får ingen skik-kelig oppfølging under den medisinske behandlingen. Pilleralene er ingen god hjelp, og det bør alltid gis en form for te-rapi i tillegg.

1414

Mange foreldre slapper litt av når barna kommer opp i13-årsalderen fordi de tilsynelatende greier seg bra på egenhånd. Men nå skal tenåringen din som nevnt gjennom envanskelig periode. Vær tilbakeholden med å legge opp til etvenninneforhold til datteren din, eller et kompisforhold tildin sønn. Da mister du fort autoriteten når det kreves at duhar mot til å sette foten ned og ta upopulære avgjørelser.Husk at du fortsatt er den store helten i livet til tenåringendin, selv om det ofte ikke føles slik. I årene som kommer erdin rolle som oppdrager viktigere enn noen gang.

FREMMED I EGEN KROPP

Puberteten strekker seg over flere år. Det regnes som nor-malt for jenter å komme i puberteten mellom 9 og 13 år.Hos gutter starter den ofte ett til to år senere. Både jenterog gutter kommer stadig tidligere i puberteten. For 150 årsiden kom jenter i puberteten i 17-årsalderen. Den viktigsteårsaken til denne trenden er bedre ernæring, siden kroppensfettlagre påvirker produksjonen av hormoner. En annen vik-tig teori er innflytelsen fra hormonforstyrrende kjemikalieri miljøet, for eksempel sprøytegiften DDT, såkalte bromerteflammehemmere og tilsetningsstoffer i plast, som ftalater ogbisphenol A. Jenter i dag utvikler bryster ett år tidligere ennfor 15 år siden, og hos noen starter utviklingen allerede i7-årsalderen. Tidlig utvikling av bryster kan skyldes hor-monlignende stoffer, blant annet fra bisphenol A, som finnesi sminke og overflatebehandlingen innvendig i hermetikk-bokser2.

Puberteten bringer gradvis begge kjønn inn i en over-gangsperiode der de verken er barn eller voksne. De er ung-dommer. Puberteten handler både om endringer i kroppenshormonproduksjon og om ytre fysiske forandringer. Demest påfallende ytre kjennetegnene er en vekstspurt med for-andringer i høyde og vekt, og at kroppen får et mer voksentutseende. Mange gutter blir etter hvert mer fornøyde medkroppen sin fordi de får større muskler. Jentene er ofte ikkelike fornøyde, fordi de kvinnelige kjønnshormonene fører

1616

til økte fettlagre. Puberteten er også starten på den psyko-logiske utviklingen i ungdomsalderen, og seksualitet blir ettema som opptar de unge stadig mer.

Faktorer som påvirker den fysiske utviklingen

Selv om den fysiske og motoriske utviklingen skjer i sammerekkefølge hos alle barn og unge, vokser og modnes de ikkei samme tempo. Hypofysen produserer en rekke hormonersom påvirker vekst og modning. Beinvevenes vekst er kont-rollert av veksthormoner, og de er virksomme gjennom heleungdomsalderen. I overgangen til ungdomsalderen opple-ver både jenter og gutter at de vokser raskere enn tidligere.Normalt vokser barn 5–6 centimeter i løpet av et år. Undervekstspurten øker veksten til 9–10 centimeter i året. Denmotoriske klossetheten som mange tenåringer føler, skyldesden raske veksten. Vanligvis ligger jentene som nevnt ett tilto år foran guttene, men det er store variasjoner når det gjel-der tidspunktet da vekstspurten setter inn. For jenter skjerdet i alderen 8–13 år med en gjennomsnittlig veksttopp ved11 1⁄2 år. For gutter er de tilsvarende tallene 10–16 år meden veksttopp ved 14 år. Det er en sammenheng mellom vekstog kjønnsmodning. Hvis vekstspurten kommer tidlig, skjerkjønnsmodningen tidlig. Sen vekstspurt betyr som regel senkjønnsmodning.

Stoffskiftet er påvirket av skjoldbruskkjertelen. Underak-tivitet i denne kjertelen fører til lavt stoffskifte, mens overak-tivitet resulterer i raskt stoffskifte. Forstyrrelser i stoffskiftetkan virke inn på psyken. Tenåringer med høyt stoffskiftekan blant annet bli følelsesmessig ustabile. Skjoldbruskkjer-telen er spesielt aktiv under kjønnsmodningen. Det kan væreen medvirkende årsak til at mange tenåringer er irritable ograstløse.

1717