Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Forskningsrådets innovasjonsstrategi
UiB, Anne Kjersti Fahlvik 24. aug. 2011
Hvor og hvordan kan offentlige kr gjøre en forskjell?
Bransjeprofil på Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet 2009-2010
Kunnsk.-, tekno. og IKT-.
Prosess- og foredlingsind.
Vareproduserende industri
Olje, gass
Energi
Farmasi, medisin, biotek.
Transport og samferdsel
Fiskeri og havbruk
Landbruk
Næringsmiddelindustri
Bygg, anlegg og bergverk
Diverse
Forskningsrådets andel av departementenes FoU-innsats (2010, mill. kr)
0 1000 2000 3000
Forskningrådet
Annet
Statsbankene KD + Fondet Helse- og omsorg Næring og handel Forsvar Fiskeri og kyst Olje og energi Utenriks Miljøvern Landbruk og mat Fornying, adm., kirke Samferdsel Kommunal og regional Arbeid Barn, likestilling Kultur Finans Justis og politi
~11300
Kunnskap trumfer alt
Evne til å utnytte kunnskap
Utvikle egen kunnskap
Tilgang til andres kunnskap
Norge og innovasjon; OECDs SWOT-analyse
Strengths
• The economy
• Natural resources
• Social capital
• High education and skill levels
Weaknesses
• Low R&D in manufacturing
• Weak university-industry links
• Absorptive capacity
• Mathematics, science and technology unattractive to students
Opportunities
• Resource-based industries
• Capabilities within existing industry
• Develop new research and innovation strategies for the services sector
Threats
• Depletion of oil and gas reserves
• Failure to diversify and upgrade the economy
• Shortage of specialised human resources for innovation
• Internationalisation of innovation
Innovasjonsprofil - OECD
Stryker
Menneskelige resurser
Vitenskapelig produksjon
Svakheter
Antall foretak som rapporterer ikke teknologisk innovasjon
Totale FoU-utgifter målt ift BNP
Innovation Union Scoreboard 2010
Utarbeides årlig av Maastricht Economic and social Research and training centre on Innovation and Technology (UNU-MERIT) med støtte fra den europiske kommisjon.
Styrker
Menneskelige ressurser
Åpne, fremragende og attraktive forskningssystemer
Entreprenørskap
Svakheter
Foretaksinvesteringer
Immaterielle produkter
Innovatører
Økonomiske effekter
FoU-investeringene i Norge er lave – utfordring å mobilisere næringslivet
0 1 2 3 4
Sverige
Japan
Finland
Island
USA
Danmark
EU 25
Norge
Irland
Spania % av BNP
Offentlig
Privat
Balansen i offentlig FoU-støtte til bedrifter mellom direkte og indirekte støtte, OECD
Ulike land har svært ulik «miks» av FoU-støtte
Norsk FoU-støtte til bedrifter er betydelig styrket de siste ti årene og ligger på et forholdsvis høyt nivå
Norge har en balansert tilnærming gjennom «breddetiltak» i SkatteFUNN og målrettet støtte til innovasjonsprosjekter
Kilde: Et åpnere forskningssystem, NOU 2011:6/ Basert på tall fra NIFU/OECD-MSTI
Green Technology
Chemical Engineering
ChemistryMaterialScience
Physics
Agricultural and Biological
Sciences
Immunologyand
Microbiology
Biochemistry, Genetics and
Molecular Biology
Energy
Earth and Planetary Sciences
Engineering
EnvironmentalScience
17.4%10.5%
4.9%
7.5%
5.7%3.7%6.6%4.8%
10.6%
9.5%14.2%
ScientificPapers
Patents
Patent-science link via citations
(100% = all citations)
Legend:
Kilde: OECD (2010), Measuring Innovation: A New Perspective, OECD
Innovasjon er tverrfaglig
Stimulere til innovasjon
Styrke kunnskapsbasen og kunnskapstriangelet
Samfunnsutfordringer og –muligheter; samspill mellom kunnskapsbasen og samfunn for innovasjon i offentlig og privat sektor
Adressere globale utfordringer og velferdsstatens utfordringer
Globale utfordringer og velferdsstat kaller på forskning og innovasjon
Globale utfordringer
+ Velferdsstatens behov
+ Norske posisjoner og muligheter
+ Kunnskapsbasen
= Norsk samfunn, næringsliv og offentlig sektor er godt forspent
Potensialene og mulighetene er store
Samspill, strukturer, prioriteringer må videreutvikles
Innovasjonsstrategien skal adressere utfordringene ved å se muligheter, videreutvikle våre styrker og forbedre våre svakheter
SPISS
Strategisk innsats på prioriterte områder
BREDDE Stimulere til mer forskning og innovasjon
NYTTE
Ta resultatene
i bruk
Strategisk forskningsinnsats på prioriterte områder
Økt verdiskaping fra sterke næringsområder
Olje/gass
Fornybar energi
Sjømat
Maritim
Generiske teknologier - fundament og grobunn
IKT
Bioteknologi
Nano- og materialteknologi
Potensial for videre nærings-utvikling og innovasjon
Utfordringer i helse- og velferdssektorene møtes med innovasjon
Miljøteknologi
Klimatjenester
IT-tjenester
Life science
Velferdsteknologi
Strategisk forskningsinnsats for økt innovasjon og verdiskaping på prioriterte områder (1)
Utvikle strategier og være pådriver for ambisiøse nasjonalt koordinerte satsinger
Styrke kvalitet, kapasitet og internasjonalt samarbeid innenfor relevante fag og disipliner
Stimulere aktørene til nasjonalt og internasjonalt samarbeid
Utvikle samspillet og helheten i virkemiddelapparatet
Strategisk forskningsinnsats for økt innovasjon og verdiskaping på prioriterte områder (2)
Satse på muliggjørende teknologier som styrker de prioriterte områdene og som gir nye muligheter for verdiskaping
Være tydelig pådriver for samfunnsmessig robust teknologiutvikling og innovasjon
Gjøre profesjonsutdannelse og -utøvelse knyttet til helse og velferd mer forskningsorientert
Mer forskning i bredden gjennom samspill med forskingsmiljøene
Mer forskningsbasert innovasjon og høyere forskningsambisjoner i norske bedrifter
Bedre utnyttelse av SkatteFUNN
Økt satsing på kunnskapsintensiv tjenesteyting
Mer innovasjon i og for offentlig sektor
En bred kunnskapsbase i norske forskningsinstitusjoner
Innrette forskning og samarbeidsformer slik at resultatene tas i bruk
Bedre seleksjon og tettere oppfølging av innovasjonsprosjekter
Økte midler til pilot-, verifikasjons- og demonstrasjonsprosjekter
Økt kommersialisering fra forskningsinstitusjonene
Gjennom bedre samspill – også i virkemiddelapparatet
1:141
Forskings- og innovasjonspolitikk
Næringspolitikk
Helsepolitikk