Forord...5 0. SAMMENDRAG I møte 02.09.08 vedtok kontrollutvalget at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot ”Ressurser i rådgivningstjenesten”. Med

1

Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet ”Ressurser i rådgivningstjenesten”. Kontrollutvalget vedtok i møte den 02.09.08 at fylkesrevisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til Rådgivningstjenesten. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen, etter Kommunelovens § 77 nr.4, som har følgende ordlyd: ”Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)”. Fylkesrevisjonen vil takke ansvarlige hos Fylkessjefen for videregående opplæring og rektorer, rådgivere og kontaktlærere ved de videregående skolene, for bistand i løpet av prosjektet.

Hamar den 06.11.09

Tove Marie Martinsen Fylkesrevisjonssjef

Jo Erik Skjeggestad Forvaltningsrevisor

2

3

INNHOLD: 0. SAMMENDRAG............................................................................................................... 5 1. INNLEDNING ................................................................................................................. 10

1.1 Hjemmel og bakgrunn for forvaltningsrevisjon ....................................................... 10 1.2 Prosjektets formål og problemstillinger ................................................................... 10 1.3 Definisjoner og avgrensing av prosjektet................................................................. 11

2. METODISK TILNÆRMING OG DATAGRUNNLAG................................................. 12 3. FAKTAGRUNNLAG ...................................................................................................... 12

3.1 Generelt om rådgivningstjenesten - fellestiltak........................................................ 12 3.1.1 Overordnede planlegging for rådgivningstjenesten ......................................... 13 3.1.2 Overordnet rapportering................................................................................... 14 3.1.3 Rådgiverkoordinator......................................................................................... 15

3.2 Rådgivertjenesten ved de videregående skolene...................................................... 16 3.2.1 Organisering og styring av funksjonen ............................................................ 17 3.2.2 Tidsressurs........................................................................................................ 18 3.2.3 Kompetanse...................................................................................................... 20 3.2.4 Arbeidsmetoder og samarbeide med andre ...................................................... 21 3.2.5 Effekt ved tilsetting av rådgiverkoordinator .................................................... 23 3.2.6 Suksessfaktorer for sosialpedagogisk rådgivningstjeneste .............................. 23

4. REVISJONSKRITERIER................................................................................................ 24 4.1 Bestemmelser i opplæringsloven/sentrale myndigheters forventninger ................. 24 4.3 Organisering og styring av tjenesten........................................................................ 26 4.4 Arbeidsmetoder og samarbeid med andre................................................................ 27

5. VURDERINGER ............................................................................................................. 28 5.1 Organisering og styring av tjenesten. ....................................................................... 28

5.1.1 Ansvarsfordeling .............................................................................................. 29 5.1.2 Planlegging....................................................................................................... 29 5.1.3 Rapportering..................................................................................................... 30 5.1.4 Økonomiplanlegging og rapportering .............................................................. 31

5.2 Samhandling, rolle og ressursfordeling.................................................................... 31 5.2.1 Delt eller ikke delt rådgivningstjeneste ............................................................ 32 5.2.2 Arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene .......................... 32 5.2.3 Langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene ............................ 32 5.2.4 Forebyggende arbeid ........................................................................................ 33 5.2.5 Internt samarbeid og samarbeid med eksterne instanser .................................. 33

5.3 Opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger............. 34 5.3.1 Avsatt tidsressurs.............................................................................................. 34 5.3.2 Kompetanse...................................................................................................... 36 5.3.3 Koordinerende organ........................................................................................ 37

5.4 Fylkeskommunens forventninger til tjenesten ......................................................... 38 6. KONKLUSJON ............................................................................................................... 39

6.1 Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert.......................... 39 6.2 Samhandling, rolle og ressursfordeling.................................................................... 40 6.3 Opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger............. 41 6.4 Fylkeskommunens egne forventninger til tjenesten................................................. 42

7. ANBEFALINGER ........................................................................................................... 43 8. FYLKESRÅDETS MERKNADER................................................................................. 44 9. KILDER OG REFERANSER.......................................................................................... 47 10. OVERSIKT OVER VEDLEGG ...................................................................................... 47

4

5

0. SAMMENDRAG I møte 02.09.08 vedtok kontrollutvalget at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot ”Ressurser i rådgivningstjenesten”.

Med prosjektet ønsker kontrollutvalget å bidra til å sikre den interne kontroll og styring omkring rådgivningstjenesten i fylkeskommunen. Prosjektet skal først og fremst sette fokus på den sosialpedagogiske rådgivningens plass. Det er likevel forutsatt at det tas utgangspunkt i rådgivningstjenesten totalt for å se på samhandlingen og rolle- og ressursfordelingen mellom de to typene rådgivning. Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet er:

”Å kartlegge den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten og vurdere denne opp mot opplæringslovens bestemmelser”.

Kontrollutvalget er spesielt opptatt av om tjenesten tilfredsstiller de krav og forventninger sentrale myndigheter har i forhold til ressurser og ressursbruk. Dette kan være tidsressurs, ansvars- og arbeidsdeling, kompetanse og samarbeide med andre aktører. Videre hvorvidt rådgivningstjenesten er delt eller ikke, og hvilke arbeidsmetoder som benyttes. Det er også et ønske fra kontrollutvalget, å vurdere ressursbruken i forhold til fylkeskommunens egne forventninger til tjenesten. Av dette er det utledet følgende problemstillinger:

● Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert?

● Hvordan er samhandling, rolle- og ressursfordeling mellom utdannings- og yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivningstjeneste?

● Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten opplæringslovens

bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger?

● Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten de forventninger fylkeskommunen selv har til tjenesten?

Prosjektet avgrenses til rådgivningstjenesten i de videregående skolene i Hedmark som har ordinære opplæringstilbud. Hoveddelen av rapporten er basert på en spørreskjemaundersøkelse rettet mot rektorer, rådgivere og et utvalg av kontaktlærere ved de videregående skolene.

Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert? I forhold til organisering og styring av rådgivningstjenesten har vi gjort en vurdering av hvordan ansvaret er fordelt mellom de ulike nivåer i fylkeskommunen. Videre har vi gjort en vurdering av hvordan det planlegges og hvordan det rapporteres i forhold til rådgivningstjenesten. Det er skoleeier som har ansvaret for å oppfylle elevene sine rettigheter til rådgivning. I den videregående skolen i Hedmark er ansvaret i stor grad delegert til den enkelte rektor. I og med at det er skoleeier som har det overordende ansvaret for tjenesten, vil det også være behov for overordnet styring. Skoleeier har blant annet opplysningsplikt vedrørende retten til rådgivning overfor elever og foresatte. Denne opplysningsplikten er ved flere av skolene ivaretatt ved at elever og foreldre bekrefter at skolereglementet

6

er lest og forstått. Fylkesrevisjonen mener dette bør være fast rutine ved alle de videregående skolene. I planverket på fylkesnivå finnes det målsettinger for utdannings- og yrkesveiledning. De fleste målsettingene er imidlertid vanskelige å måle. Det finnes i liten grad klare målsettinger som gjelder for den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten, og det er i stor grad utdannings- og yrkesrådgivning som har vært i fokus. Nasjonal forskning viser at en stadig større del av rådgiverkapasiteten går med til å løse akutte sosialpedagogiske problemer, at de sosiale og psykososiale problemene blant elevene stadig blir tyngre og at rådgiverne har behov for ny kompetanse for å løse oppgavene. Disse utfordringene vil også være gjeldene for Hedmark. Fylkesrevisjonen mener at mer spesifikk planlegging for sosialpedagogisk rådgivning på overordnet nivå vil gi bedre styring og sikre tilbudet for denne delen av rådgivningstjenesten, i hele fylket. I fylkeskommunens rapporter finner vi status for yrkes- og utdanningsrådgivning. Det rapporteres i noen grad i forhold til målsettingene i planverket. Det er likevel enkelte målsettinger og/eller tiltak vi ikke finner at det er rapportert i forhold til. Det er sannsynlig at målbarheten for fastsatte mål har betydning for manglende rapportering. Videre vil en del av de mål og tiltak som er iverksatt først gi resultater over noe tid. Det rapporteres ikke spesielt i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. Planlegging og rapportering ved den enkelte skole skjer via virksomhetsplanen og årsmelding. Det finnes i liten grad dokumentasjon på hvordan rådgivningstjenesten styres utover dette. Fylkesrevisjonen stiller spørsmålstegn ved om den planlegging og rapportering som finnes i dag er tilstrekkelig som styringsverktøy dersom rådgivningstjenesten, og da spesielt sosialpedagogisk rådgivningstjeneste skal være et satsningsområde. Når det gjelder muligheten for å holde oversikt over økonomien for rådgivningstjenesten, anser vi denne som tilfredsstillende. Når det gjelder organisering av tjenesten ved de videregående skolene vil denne variere etter størrelse på skolen, hvor mange rådgivere skolen har, hvor mange, og hvilke typer avdelinger og utdanningsprogrammer som finnes ved skolen. Det er vårt inntrykk at tilgjengelighet er hovedfokus når tjenesten skal organiseres ved skolene. Hvordan er samhandling, rolle- og ressursfordeling mellom utdannings- og

yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivningstjeneste? Samhandling, rolle, og ressursfordeling mellom utdannings- og yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivning vurderes her i forhold til om fylkeskommunen har delt rådgivningstjeneste eller ikke, og om det finnes arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene som rådgiver har. Vi har også gjort en vurdering av samarbeidet om rådgivningstjenesten internt, og samarbeid med eksterne instanser. Når det gjelder ressursfordeling har vi sett på om rådgiverne har et langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene, og om de har ressurser til å arbeide forebyggende. I forhold til organisering og styring av rådgivningstjenesten kan vi slå fast at intensjonen til Kunnskapsdepartementet, om å dele rådgivningstjenesten, i liten grad er fulgt i Hedmark. Med økende behov og mer krevende oppgaver innen den sosialpedagogiske rådgivningen mener vi det vil være behov for å kunne drive målrettet planlegging, også for den sosialpedagogiske rådgivingstjenesten. Å dele

7

tjenesten i en sosialpedagogisk del og en del for karriereveiledning kan gi bedre mulighet til målrettet innsats innen de ulike delene av tjenesten. Under halvparten av skolene har arbeidsinstruks for sosialpedagogisk rådgiver. Dette betyr mindre mulighet for skoleledelsen til å styre tjenesten, og mindre mulighet for rådgiveren til å styre arbeidsdagen sin. En felles instruks for alle skolene kunne, etter vår oppfatning, vært et hjelpemiddel til å oppnå et felles innhold i tjenesten for hele fylkeskommunen. Vi har konkludert med at skolene gjennom planlegging av tjenesten ønsker å ha et langsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene og å vektlegge forebyggende virksomhet. Det er imidlertid vanskelig å si om de lykkes eller ikke. Dette fordi det i liten grad finnes dokumentasjon på hva som oppnås. Det er videre sannsynlig at knappe ressurser gjør at fokus i realiteten blir annerledes. Dette gjelder både i forhold til om rådgiverne har et kortsiktig eller langsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene, og om de har ressurser til å drive forebyggende arbeid. Når det gjelder samarbeidet mellom rådgivere og kontaktlærere ser dette stort sett ut til å fungere godt. Ut fra de innspill vi har fått, synes det imidlertid som at det er behov for en tettere dialog rundt arbeidsdeling og forventninger til hverandres innsats. Vi mener videre det ligger et potensial i å la rådgiverne utøve internopplæring. Blant annet i forhold til kontaktlærerne. I forhold til samarbeid med eksterne instanser har rådgivningstjenesten et vidt spekter av samarbeidsparter i lokalmiljøet. Det er likevel behov for å arbeide videre for å oppnå nærmere kontakt med samarbeidsparter som lokalt næringsliv, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet i de ulike kommunene. Fylkesrevisjonen mener at engasjement fra sentraladministrasjonen i forhold til å utarbeide avtaler på et høyere nivå, vil kunne gjøre det enklere å få til samarbeid lokalt. Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten opplæringslovens

bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger? Overholdelse av opplæringslovens bestemmelser er i stor grad behandlet i forbindelse med de øvrige problemstillingene. Vi har i forhold til denne problemstillingen vurdert tidsressursen som er avsatt til den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten. Vi har videre gjort en vurdering av kompetansen til rådgiverne og sett hvorvidt det er opprettet et koordinerende organ for rådgivningstjenesten i Hedmark.

Når det gjelder avsatt tidsressurs for rådgivningstjenesten totalt, er det to skoler som etter vår definisjon ligger under minstekravet. Det signaliseres fra rådgivere og kontaktlærere at behovet for sosialpedagogisk rådgivning er økende, og det er ikke uvanlig at både rådgivere og kontaktlærere bruker mer tid på sin funksjon enn hva det er avsatt av tid til. Når det gjelder tidsressursene avsatt til sosialpedagogisk rådgivning, har disse økt de siste årene. Selv om det har vært størst fokus på karriereveiledning de siste årene, ser det altså ikke ut til at dette har gått på bekostning av den sosialpedagogiske rådgivningen. Rådgiverne i de videregående skolene i Hedmark tilfredsstiller i stor grad de kompetansekriterier som Utdanningsdirektoratet har anbefalt. Et av kriteriene er at 30 studiepoeng av den rådgiverrelaterte utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen den type rådgivning som rådgiver skal ha særlig ansvar for. Fylkesrevisjonen er

8

usikker på i hvor stor grad dette kriteriet er oppfylt i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. Det har vært gjort en god jobb med hensyn til videreutdanning av rådgivere de senere år. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder imidlertid på at det fortsatt er viktig å satse på kompetanseutvikling. Både overfor rådgivere og kontaktlærere. De siste års kompetanseutvikling har i stor grad vært rettet mot utdannings- og yrkesrådgivning. Fylkesrevisjonen mener det i tiden fremover også bør satses på kompetanseutvikling innen sosialpedagogisk rådgivning. Vi mener Hedmark fylkeskommune sin opprettelse av funksjonen som rådgiverkoordinator er i tråd med departementets intensjoner om et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning på regionalt nivå. De viktigste formålene med opprettelsen av det koordinerende organet var å gi et godt kurstilbud og å bedre samarbeidet mellom ungdomskolene og videregående skole. Vi er usikre på i hvor stor grad funksjonen som rådgiverkoordinator var ment å påvirke den enkelte rådgivers hverdag. Videre er vi i tvil om funksjonen har vært operativ så lenge at det er mulig å trekke klare slutninger ut fra innsamlet materiale. Ut fra våre undersøkelser er det mange rådgivere som ikke oppfatter kurstilbudet som mer relevant nå enn før funksjonen som koordinator ble opprettet. Videre er det kun et fåtall av rådgiverne som opplever at samarbeidet mellom ungdomsskolene og videregående skole har blitt styrket. Årsaken til at rådgiverne ikke har oppfattet effekter ved tilsetting av rådgiverkoordinator, kan være at funksjonen har eksistert såpass kort tid. En annen årsak kan være at ressursene som er avsatt til funksjonen er for små. Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten de forventninger

fylkeskommunen selv har til tjenesten? Hedmark fylkeskommune har i liten grad plandokumenter som sier noe om hvilken retning den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten skal bevege seg. Ut fra dette antar vi at fylkeskommunen ønsker en utvikling som er i tråd med de anbefalinger som sentrale myndigheter ønsker for denne delen av rådgivningstjenesten1. Vi legger videre til grunn at fylkeskommunen forventer at tjenesten drives i samsvar med gjeldene regelverk. Disse forhold er behandlet andre steder i rapporten. I spørreskjemaundersøkelsen rettet mot rådgivere og kontaktlærere har vi kartlagt hvilke suksesskriterier som disse mener er viktigst for en best mulig sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Vi anser disse suksesskriteriene som en del av fylkeskommunens forventninger til tjenesten. Rådgivere og kontaktlærere er enige om at det å fange opp elever med problemer så tidlig som mulig, ha nok ressurser (tidsmessig) og å ha et nært samarbeid mellom rådgiver og kontaktlærer, er de viktigste suksesskriteriene for en god sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Nesten halvparten av rådgiverne og kontaktlærerne mener at disse suksesskriteriene ikke er godt nok ivaretatt ved deres skole. Dette gir, etter vår mening, indikasjon på forhold det blir viktig å ta hensyn til i tiden fremover.

1 Eksempler på slike anbefalinger er delt rådgivningstjenesten, kompetansekrav, kompetanseutvikling og opprettelse av koordinerende organ for rådgivningstjenesten.

9

Anbefalinger Med bakgrunn i de vurderinger og konklusjoner som er gjort, anbefaler fylkesrevisjonen å:

● Sikre felles rutiner i forhold til å innhente bekreftelse fra elever og foresatte på at de er inneforstått med de rettigheter og plikter elevene har i videregående skole.

● Vurdere om planlegging og rapportering av den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er tilstrekkelig til å møte de utfordringer som tjenesten vil stå overfor i tiden fremover. Videre, tilstrebe en nær sammenheng mellom planer og rapportering for tjenesten for å sikre en tett oppfølging av de målsettinger som er fastsatt.

● Fortsette arbeidet med å knytte til seg samarbeidspartnere. Spesielt i forhold til lokalt næringsliv, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet. Det bør vurderes om dette arbeidet kan intensiveres i form av drahjelp fra sentraladministrasjonen.

● Vurdere å innføre felles instruks for rådgivere for å sikre en mer ensartet tjeneste for alle de videregående skolene i Hedmark.

● Vurdere om det er mulig å bedre samhandlingen mellom rådgivere og kontaktlærere. For eksempel i form av nye felles møtearenaer, felles opplæring etc.

● Vurdere ressursene som er avsatt til rådgivningstjenesten. Dette for å holde seg over minimumsgrensen for tidsressurs for rådgivningstjeneste og å ha mulighet til både å arbeide forebyggende og følge opp elever over tid. Det bør vurderes spesielt om dagens ressurser er tilstrekklig i forhold til signalene om økende behov for sosialpedagogisk rådgivning.

● Fortsette arbeidet med kompetanseutvikling for rådgivere og legge til rette slik at alle rådgiverne får mulighet til kompetanseutvikling. Det bør videre sørges for at også kontaktlærere får opplæring. Spesielt opplæringen rettet mot sosialpedagogisk rådgivning bør intensiveres.

● Vurdere å innføre delt rådgivningstjeneste slik at det er mulig med tettere oppfølging av de to typene rådgivningstjeneste, spesialisere kompetansen etc.

● Vurdere å styrke funksjonen som rådgiverkoordinator.

Fylkesrådets merknader Foreløpig rapport ble oversendt fylkesrådet for uttalelse den 20.10.09. Det er ikke gjort vesentlige endringer i rapporten som følge av denne høringen. Fylkesrådets merknader er vedlagt2. De er videre kommentert i rapportens kapittel 8.

2 Se vedlegg nr. 8

10

1. INNLEDNING

1.1 Hjemmel og bakgrunn for forvaltningsrevisjon

Kommunelovens § 77 nr. 4 pålegger kontrollutvalget å påse at det blir utført forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Fylkestingets vedtak og forutsetninger. I møte 02.09.08 vedtok kontrollutvalget at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot ”Ressurser i rådgivningstjenesten”. Fylkesrevisjonen fikk i oppdrag å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjektet i henhold til bestilling fra kontrollutvalget. Elever i grunnskole og videregående opplæring er gjennom Opplæringsloven § 9-2 gitt rett til nødvendig veiledning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og sosiale spørsmål. Forskrift til opplæringsloven presiserer at skoleeier er ansvarlig for at elevenes rett til veiledning oppfylles, men at skoleeier står fritt i forhold til hvordan retten skal ivaretas. Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) angir retningen for den innsats som må gjøres for at man skal utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem. Rådgivningstjenesten er et av områdene som må utvikles, og det påpekes at en god rådgivningstjeneste vil redusere sannsynligheten for omvalg og frafall. Kunnskapsdepartementet vil at rådgivningstjenesten som hovedregel skal deles mellom sosialpedagogiske formål, og yrkes- og utdanningsveiledning. Hensikten med delt tjeneste er blant annet å synliggjøre hvilke ressurser som brukes på de ulike delene av rådgivningstjenesten. Man ønsker at den delen av tjenesten som omfatter utdannings- og yrkesveiledning styrkes. Det er imidlertid presisert at denne styrkingen ikke skal gå på bekostning av den sosialpedagogiske rådgivningen. Med forskriftsendring fra 1 januar 2009 er skillet mellom sosialpedagogiske formål og yrkes- og utdanningsveiledning presisert i større grad.

Når det gjelder den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er det i stortingsmeldingen påpekt at det er viktig å se tjenesten i en helhet, slik at det er sammenheng i tiltakene rundt eleven. Dette forutsetter et nært samarbeid med instanser som for eksempel PP-tjenesten, skolehelsetjenesten og oppfølgingstjenesten. Det er også en målsetting å få flere rådgivere med formell kompetanse på området.

1.2 Prosjektets formål og problemstillinger

Kontrollutvalget ønsker med prosjektet å bidra til å sikre den interne kontroll og styring omkring rådgivningstjenesten i fylkeskommunen. Prosjektet skal først og fremst sette fokus på den sosialpedagogiske rådgivningens plass. Det er likevel forutsatt at det tas utgangspunkt i rådgivningstjenesten totalt for å se på samhandlingen og rolle- og ressursfordelingen mellom de to typene rådgivning. Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet er:

”Å kartlegge den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten og vurdere denne opp mot opplæringslovens bestemmelser”.

11

Kontrollutvalget er spesielt opptatt av om tjenesten tilfredsstiller de krav og forventninger sentrale myndigheter har i forhold til ressurser og ressursbruk. Dette kan være tidsressurs, ansvars- og arbeidsdeling, kompetanse og samarbeide med andre aktører. Videre hvorvidt rådgivningstjenesten er delt eller ikke, og hvilke arbeidsmetoder som benyttes. Det er også et ønske fra kontrollutvalget, at fylkesrevisjonen vurderer ressursbruken i forhold til fylkeskommunens egne forventninger til tjenesten. Av formålet og tilleggsopplysningene utledes følgende problemstillinger: ● Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert? ● Hvordan er samhandling, rolle- og ressursfordeling mellom utdannings- og

yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivningstjeneste?

● Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger?

● Tilfredsstiller den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten de forventninger

fylkeskommunen selv har til tjenesten?

1.3 Definisjoner og avgrensing av prosjektet

Som nevnt i kapittel 1.2 er prosjektet avgrenset til rådgivningstjenesten i den videregående skolen i Hedmark, og det fokuseres spesielt på den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten. I forhold til hva rådgivning i videregående skole innebærer legger vi bestemmelsene i forskrift til opplæringslova til grunn. Sosialpedagogisk rådgivningstjeneste er etter forskriften, rådgivning om sosiale spørsmål. Formålet med denne typen rådgivning er å hjelpe den enkelte elev til å finne seg til rette i opplæringen, og å hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for opplæringen og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Utdannings- og yrkesrådgivning (karriereveiledning) er rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. Formålet er å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv. ”Ressurser” i rådgivningstjenesten definerer vi som avsatt tid, kompetanse til de som skal utføre rådgivningen, arbeidsmetoder, organisering/styring av tjenesten og samarbeide med andre. Vi har i prosjektet forholdt oss til rektorer, rådgivere og kontaktlærere. Kontaktlærerne er tatt med fordi de er et viktig bindeledd mellom elevene og rådgivningstjenesten. Vi har ikke gjort undersøkelser i forhold til annet personell som bistår elevene med sosiale spørsmål. Slik personell kan for eksempel være miljøarbeidere, avdelingsledere og lærere med ansvar for spesialundervisning. Vi har videre foretatt undersøkelser ved de skolene som har ordinære opplæringstilbud. Skoler hvor det i tillegg til ordinære tilbud også finnes spesielle

12

tilbud til grupper av elever, er inkludert i undersøkelsen. Vi har imidlertid ikke gjennomført egne undersøkelser ved skoler/avdelinger som driver ren institusjonsopplæring, så som Tyriliskolen og Frankmotunet.

2. METODISK TILNÆRMING OG DATAGRUNNLAG Fylkesrevisjonens undersøkelse innebærer en kartlegging av ulike retningslinjer for ressursbruk i rådgivningstjenesten, samt en kartlegging av de intensjoner sentrale myndigheter har i forhold til ressursbruk. De videregående skolenes praksis er vurdert mot dette materialet. Det er videre gjennomført analyse av interne dokumenter med hensyn til å finne fram til målsettinger for tjenesten i planer for fylkeskommunen og den enkelte skole. Analysen omfatter også gjennomgang av reglementer og instrukser for rådgivningstjenesten ved den enkelte skole Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse rettet mot rektorer3, rådgivere4 og et utvalg av kontaktlærere5 ved de videregående skolene. Rektorene ved alle de 14 videregående skolene i Hedmark har svart på undersøkelsen. Det er tilsatt 33 rådgivere i Hedmark fylkeskommune. 32 av disse har svart på spørreundersøkelsen. Når det gjelder kontaktlærerne ble det sent ut spørreskjema til 28 tilfeldig utvalgte. Vi har fått besvarelser fra 22 av disse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden desember 2008 til februar 2009. I tillegg til spørreskjemaundersøkelsen er det i etterkant foretatt oppfølgingsintervjuer med et utvalg av rektorer og rådgivere. Vi har videre skaffet til veie supplerende opplysninger fra rådgiverkoordinatoren i Hedmark fylkeskommune, fra ledelsen hos Fylkessjefen for videregående opplæring og fra hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Hedmark fylkeskommune. Vi mener svarprosenten i spørreskjemaundersøkelsen tilsier at undersøkelsen har høy validitet for rektorer og rådgivere. Når det gjelder kontaktlærerne er antall besvarelser få i forhold til populasjonen og validitet for disse besvarelsene er dermed lavere. Vi mener likevel at de gir en god indikasjon på status for kontaktlærerne.

3. FAKTAGRUNNLAG

3.1 Generelt om rådgivningstjenesten - fellestiltak

Det er skoleeier som har ansvaret for å oppfylle retten til rådgivning. I Hedmark fylkeskommune er ansvaret for rådgivningstjenesten delegert til den enkelte rektor. Retten til rådgivning er videre nedfelt i Skolereglementet for den enkelte skole. Ved noen skoler samles det hvert år inn bekreftelser fra elever og foresatte på at skolereglementet er lest og forstått.

3 Vedlegg 1 4 Vedlegg 2 5 Vedlegg 3

13

3.1.1 Overordnede planlegging for rådgivningstjenesten Yrkes- og utdanningsrådgivning har vært et satsningsområde for fylkeskommunen de siste årene. Både Fylkesplan for Hedmark 2005–2008, Regional utviklingsplan 2007 - 2010, Økonomiplan for 2008 – 2011 og strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark (2006-2010) skisserer ulike tiltak for å bedre veiledningsarbeidet ved de videregående skolene. Fylkesplan for 2005-2008 (2009-2012(20)) gir enkelte overordna mål for tjenesten. Det er en målsetting å tilrettelegge og motivere alle elever og lærlinger til å fullføre den 13 årige grunnopplæringen i skole og bedrift. Man skal tilrettelegge for en bedre yrkes- og studieveiledning og motivere mennesker med ulike forutsetninger til å ta ansvar for egen utvikling og læring gjennom hele livet. I Regionalt utviklingsprogram for hedmark 2008 – 2011 er det nedfelt egne mål og strategier for veiledning for yrkes- og samfunnsliv. Det er en målsetting å gi hvert enkelt individ gode forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og sine valg av utdanning og yrke. Karriereveiledning skal bidra til å gi en opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og gi muligheter for å klare seg i arbeidslivet. Det er også en målsetting å redusere antall omvalg i videregående opplæring. Strategi for å nå målene er å styrke veiledningsapparatet ved å inngå partnerskapsavtaler med NAV, NHO, KS og kommunene i den enkelte region. Tilrettelegge for bistand overfor næringslivet for å kartlegge kompetansebehov og bygge opp et fast godt samarbeid med grunnskolen. Man har også som strategi å bedre samarbeidet mellom ulike aktører som hver for seg har delansvar i arbeidet med å gi utdannings- og yrkesveiledning, systematisere tiltakene og skape en helhet i yrkes og veiledningssystemet og utvikle karriereplaner for alle. I økonomiplan 2008 – 2011 slås det fast at karriereveiledning er nøkkelord for å bedre gjennomføringen. Som tiltak av betydning for planen nevnes partnerskap for karriereveiledning som ble inngått med flere aktører i 2006 og opprettelse av koordinatorstilling fra 2006. Videre nevnes etterutdanning av rådgivere i karriereveiledning og interreg-prosjektet ”Din framtid”. I Opplæringspolitisk plattform for videregående opplæring 2009 -2013 finnes også målsettinger for rådgivningstjenesten. Det slås fast at elevene skal ha en god karriereveiledning. Verktøyet for å gi god karriereveiledning er ”utdanningsvalg”, ”prosjekt til fordypning” og et bredt samarbeid med aktuelle partnere. Strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark 2006-2010 har eget strategiområde for karriereveiledning. Det er en målsetting å legge til rette for at Hedmarks befolkning skal bli tilbudt en karriereveiledning med god kvalitet. Strategiene for å nå målsettingen er de samme som er beskrevet i Regional utviklingsplan. Aktuelle tiltak for å nå målsettingen er blant annet å gi veiledningsapparatet mulighet til kompetanseutvikling, arbeide for et nærmere samarbeid med ulike aktører i arbeidslivet og utvikle hensiktsmessige informasjonssystemer. Andre aktuelle tiltak er å utnytte muligheten til å gi veiledning mot ulike kompetansenivå, gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid og brukerundersøkelser. Videre skal man implementere erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid i egen virksomhet.

14

Fylkeskommunen har ikke nedfelt mange mål og tiltak som retter seg spesielt mot sosialpedagogisk rådgivning. I forhold til overordnet planlegging på fylkesnivå vil imidlertid flere av de generelle målsettingene for skoledrift være gyldig i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. I ”Opplæringspolitisk plattform for videregående opplæring 2009-2013”, under fokusområde gjennomføring/fravær, finnes mål og tiltak vedrørende det sosiale aspektet ved læringsmiljøet. Dette er målsettinger som går på tilpasset opplæring, informasjon/kommunikasjon med elevene, oppfølging av elever med fravær og det sosiale læringsmiljøet. I Strategisk plan for videregående opplæring, under tilpasset opplæring, kan vi også finne målsettinger som har tilknytning til den sosialpedagogisk rådgivningstjenesten. Målsettingen er å stimulere til læringslyst og motivasjon for bedre resultater og høyere fullføringsgrad for elever, lærlinger og voksne. Under strategi for organisatorisk og pedagogisk tilrettelegging for læring i samme plan, er målsettingen at opplæringsansvarlige i skole og bedrift skal kunne tilrettelegge for å gi alle elever og lærlinger en tilpasset og differensiert opplæring. Planverket på fylkesnivå inneholder imidlertid ikke spesielle målsettinger rettet konkret mot sosialpedagogisk rådgivning.

3.1.2 Overordnet rapportering På overordnet nivå rapporteres det i forhold til rådgivningstjenesten i den årlige tilstandsrapporten for videregående skole. Rapporten legges fram for fylkestinget. Det utarbeides videre egen årsrapport for fylkeskommunens virksomhet. Rapportering på overordnet nivå baserte seg i 2007 på årsmeldingene/dialogmøter med de videregående skolene. Videre legges resultater fra en brukerundersøkelse som ble gjennomført i 2006, til grunn. I tilstandsrapport – årsmeldinger fra de videregående skolene 2006/2007 FT sak 0014/08 rapporteres det om at ordningen med rådgiverkoordinator har fungert meget bra, og har resultert i en bedre overgang mellom ungdomsskolen og den videregående skole. Utdanningsvalg, eller tidligere programfag til valg (PVT)6 ble obligatorisk fra høsten 2008. I følge rapporten har de fleste videregående skolene prøvd ut utdanningsvalg sammen med ungdomstrinnet og gjort gode erfaringer. Det rapporteres om at flere elever endrer skolevalg etter en god karriereveiledningsprosess. Ordningen beskrives imidlertid som ressurskrevende. Faget prosjekt til fordypning (PTF)7 er et tilbud i yrkesfaglige utdanningsprogram som kan resultere i et mer bevisst valg på Vg2, og man har håp om at det kan redusere antall avbrudd og omvalg. Det rapporteres imidlertid intet om status og eventuelle oppnådde effekter av tiltaket. Interreg-prosjektet ”Din fremtid” er avsluttet etter 2 år.

6 Programfag til valg (PTV) har endret navn til ”Utdanningsvalg”. Ettersom betegnelsen Programfag til valg benyttes i den dokumentasjon vi baserer oss på, bruker vi samme betegnelse i rapporten. Faget er beregnet på elever i ungdomsskolen og skal, i følge utdanningsdirektoratet, bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring tettere sammen. Faget skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer ulike utdanningsprogram i videregående opplæring, og dermed gi grunnlag for mer reflekterte/planmessige utdanningsvalg. 7 Prosjekt til fordypning på skal gi elever på Vg1 og Vg2 yrkesfag anledning til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. Videre fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3 nivå og ta relevante fellesfag fra VG3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer (kilde; Utdanningsdirektoratet).

15

De skolene som har vært involvert i dette prosjektet er Sentrum-, Nord-Østerdal- og Solør videregående skoler. Om prosjektet rapporteres det blant annet at det har vært fokus på tilpasset opplæring og ulike læringsstiler, og det har ført til bedre samarbeid mellom deltagende ungdomskoler og de videregående skolene. Det har videre bidratt til bedre karriereveiledning for elevene, og lærerne har fått flere pedagogiske verktøy/metoder å spille på. Det rapporteres videre om at det skjer en kontinuerlig prosess i kompetanseutvikling for rådgivere og kontaktlærere. Utdannings- og yrkesmesse er videre et viktig tillegg til karriereveiledningsprosessen både i ungdomsskolen og videregående skole. Det har vært gjennomført slike messer siden 2007. I Årsrapport 2007 rapporteres det i forhold til strategiområdet for tilpasset og fleksibel opplæring at karriereveiledningen har blitt bedre. Blant annet på grunn av Programfag til valg, velger elevene mer bevisst hvilke program de vil søke på. Det meldes samtidig om at samarbeidet med ungdomskolene kan bli bedre Når det gjelder strategiområdet vedrørende veiledning for yrkes- og samfunnsliv, nevnes opprettelse av koordinatorstilling for rådgivningstjenesten, ”Programfag for valg”, ”Prosjekt til fordypning”, interreg-prosjektet ”Din fremtid” og utdannings- og yrkesmesse. Erfaringen med disse tiltakene er beskrevet i tilstandsrapport – årsmeldinger fra de videregående skolene. Årsrapporten tar også for seg strategiområdet for karriereveiledning og rådgivning. Det nevnes her at fylkeskommunen har som mål at elever i ungdomsskolen og videregående skole i større grad skal delta i egen utviklingsprosess for å kunne gjøre gode valg om fremtidig utdanning og yrkesvalg. Opprettelse av koordinatorstilling har vært viktig for å samordne arbeid og tiltak i forhold til dette. Ellers rapporteres det om at de fleste rådgivere har gjennomført videreutdanning i karriereveiledning på 30 studiepoeng. Det har også vært gjennomført mange samlinger, konferanser og kurs som videreutvikler kompetansen og samarbeidet på tvers av nivåene, skolene og regionene. Det understrekes avslutningsvis at et tettere samarbeid mellom skolenivåene, lærere og rådgivere gir en bedre helhet og smidigere overgang fra ungdomstrinnet til videregående skole. Og at dette er en viktig faktor for å redusere frafallet. Økonomirapportering i forhold til rådgiverressursen skjer i regnskapet på tjenestefunksjon 2200 administrasjon. Dette er en felles tjenestefunksjon for administrasjon ved de videregående skolene, og det er ikke noe skille mellom yrkes- og utdanningsrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning. I den grad det fokuseres på kostnadene ved rådgivningstjenesten, ser man på stillingsstørrelsene ved den enkelte skole og lønnskostnaden forbundet med disse.

3.1.3 Rådgiverkoordinator Fra høsten 2006 har fylkeskommunen tilsatt en rådgiverkoordinator i 50 % stilling. Koordinatorens oppgaver er å: - Holde fylkeskommunen oppdatert i forhold til styringsdokumenter fra sentralt hold - Legge til rette for kompetanseutviklingstiltak - Koordinere og styrke samarbeidet mellom grunnskolen og videregående skole

16

- Legge til rette og koordinere samarbeidet om faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet

- Kvalitetssikre og evaluere arbeidet med utvikling av utprøvingskurs Før opprettelsen av funksjonen som rådgiverkoordinator ble disse oppgavene ivaretatt på annen måte hos Fylkessjefen for videregående opplæring. Rådgiverkoordinatoren skal også bidra til utvikling og etablering av karrieresentra i alle 4 regioner og være fylkeskommunes kontaktperson/representant internt i fylkeskommunen og i forhold til samarbeid med kommunene, partnerskap etc. Tilsvarende som i fylkeskommunen har Fylkesmannen også en person tilsatt i 50 % stilling som samarbeider med fylkeskommunens koordinator om mange av de nevnte oppgavene. Hedmarks koordinator er aktivt med i landsdekkende nettverkssamarbeid for karrieresenterutvikling, og nettverk for koordinatorer fra hele landet. Det finnes også et nettverk for koordinatorer innen østlandssamarbeidet. Målsettingen med de ulike nettverkene er utvikling, erfaringsspredning, kvalitetssikring og samarbeid om videreutdanning, kurs og tiltak. Opprettelse av koordinatorfunksjonen gjør at rådgivere, OT veiledere8, kontaktlærere og ledere har en bestemt person å henvende seg til. Koordinatoren deltar også på samlinger med næringsliv og i skolesamarbeidsutvikling. Det er her viktig å være kjent med begge nivå i grunnopplæringen. Koordinatoren er også fylkeskommunens bindeledd i forhold til de andre partnere i partnerskapsavtalen med blant annet NAV, NHO, KS og kommunene. I forhold til koordinatorens planer for 2009/2010 har vi fått opplyst at det er en prioritert oppgave å videreutvikle den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten i form av samlinger, etter- og videreutdanning av rådgivere og kontaktlærere.

3.2 Rådgivertjenesten ved de videregående skolene

I forhold til hvordan rådgivningstjenesten fungerer ved de videregående skolene baserer vi oss på spørreskjemaundersøkelsen rettet mot rektorene, rådgiverne og et utvalg av kontaktlærere. Vi har stilt spørsmål som er rettet mot organisering og styring av funksjonen, avsatt tidsressurs og kompetanse/kompetanseutvikling. Spørreundersøkelsene har også hatt som mål å kartlegge arbeidsmetoder, hvem rådgivningstjenesten samarbeider med og hva samarbeidet går ut på. Vi har også stilt spørsmål i forhold til hva slags virkninger opprettelsen av rådgiverkoordinatorstillingen har hatt, og hva rådgivere og kontaktlærere oppfatter som suksesskriterier for en godt fungerende rådgivningstjeneste. Det har vært viktig for oss å få svar på denne typen spørsmål fra de som opplever rådgivningstjenesten på nært hold. Det vil i første rekke si rådgiverne selv, men også rektorer og kontaktlærere.

8 OT er forkortelse for ”Oppfølgingstjenesten”.

17

3.2.1 Organisering og styring av funksjonen Tre av de videregående skolene har delt rådgivningstjenesten. Ti av skolene har kombinert rådgivningstjeneste, mens en skole har organisert tjenesten på annen måte. Ved denne skolen er den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten tillagt kontaktlærerne, men da i samarbeid med rådgiverne og teamet for spesialpedagogikk. Av de ti skolene som har kombinert rådgivningstjeneste er det likevel flere som har definerte stillingsstørrelser i forhold til sosialpedagogisk- og yrkes- og utdanningsrådgivning. På spørsmål til rådgiverne om de mener det er en fordel med delt tjeneste, har halvparten svart at de er delvis uenige eller uenige. Rådgiverne ved skoler hvor delt tjeneste er innført er mer positiv til delt rådgivningstjeneste enn rådgiverne ved skoler med kombinert tjeneste. 78 % av rådgiverne mener at rådgivningstjenesten ved deres skole er effektivt organisert i forhold til å gi elevene den hjelpen de har behov for. På tilsvarende spørsmål til kontaktlærerne er 68 % enige eller delvis enige i at en todeling av funksjonen er en fordel. Videre mener 46 % av kontaktlærerne at rådgivningstjenesten ved deres skole er effektivt organisert. På begge spørsmålene har en stor andel av kontaktlærerne svart ”vet ikke”. Planlegging Alle skolene9 svarer at rådgivningstjenesten generelt, utdannings- og yrkesveiledning og/eller sosialpedagogisk rådgivning, er omtalt med egne punkter i skolens utviklingsplan. Herav er det fem skoler som kun har egne punkter om utdannings- og yrkesveiledning, mens det bare er en skole som kun har egne punkter om sosialpedagogisk rådgivning. Det er fire skoler som oppgir at rådgivningstjenesten også er omtalt med egne punkter, mål eller tiltak i andre planer. Slike planer kan være kompetanseutviklingsplan, ulike handlingsplaner og prosjektplaner. Dette gjenspeiles også i svarene fra rådgiverne og kontaktlærerne. Ved flere av skolene opplyser rådgiverne at det planlegges etter ”årshjulet”. Årshjulet henviser til planleggings- og rapporteringsrutinene ved skolene og er tilpasset videre rapportering til Fylkessjefen for videregående opplæring. Ved en del skoler utarbeider rådgiverne egne årsplaner. Ellers er fastsatte rutiner eller arbeidsinstruks retningsgivende for det arbeidet som skal gjennomføres ved skolene. I svarene fra rådgiverne understrekes også at rådgiverne har en del løpende oppgaver som ikke er så enkelt å planlegge i detalj på forhånd. Ni av skolene oppgir at de har skriftlige planer for forhold som gjelder kompetanseutvikling og videreutdanning for utdannings- og yrkesrådgivere, sosialpedagogiske rådgivere eller kontaktlærere. Av disse er det tre skoler som har skriftlige planer for alle tre grupper, og tre skoler som har skriftlige planer bare for kontaktlærere. De øvrige har skriftlige planer for en eller to av gruppene. Seks av skolene oppgir at de har egne planer for kompetanseutvikling. Disse planene omfatter de fleste funksjonene på skolene. Det er videre flere av skolene som sier at forhold som gjelder kompetanse og kompetansebehov for sosialpedagogiske rådgivere er beskrevet i skolenes utviklingsplan eller fra referater fra medarbeidersamtaler.

9 Opplysninger om skolene er i denne sammenheng basert på informasjon fra spørreundersøkelsen rettet mot rektorene

18

Rapportering Ved 12 av skolene oppgis at rådgiverne rapporterer til ledelsen. Blant disse har halvparten mer eller mindre formaliserte møter en gang pr. uke. I møtene fokuseres det i stor grad på hva som er gjennomført, og det henvises til oppnådde resultater i forhold til planlagte tiltak. Det fokuseres også på oppnådde resultater i forhold til enkeltelever. Ved noen av skolene er rådgiverne også involvert i utarbeidelse av årsmelding/årsrapport, og tjenesten nevnes da med egne punkter i rapporten. Grunnlaget for rapporteringen kan være målsettinger for tjenesten, i for eksempel skolens utviklingsplan. Rapportering utover det som rapporteres i årsmelding/årsrapporten, skjer vanligvis muntlig. Økonomi/ressursinnsats Den vanlige måten å holde oversikt over økonomi og ressursbruk ved skolene, er å holde oversikt over lønnskostnadene til de som er rådgivere. Det er to skoler som har skilt tjenesten ut med egen fri dimensjon.

3.2.2 Tidsressurs Med bakgrunn i opplysninger om stillingsprosentene for rådgivere ved den enkelte skole, har vi beregnet antall timer rådgiverressurs pr. elev ved den enkelte skole. Vi har lagt til grunn at et årsverk i skolen er 1687 timer. Der skolene selv har definert fordelingen mellom sosialpedagogisk- og yrkes/utdanningsrådgivning har vi lagt denne fordeling til grunn. Der fordelingen ikke er definert har vi lagt til grunn en 50/50 fordeling mellom sosialpedagogisk- og yrkes/utdanningsrådgivning. Antall elever er basert på fylkeskommunens telling pr. 1/10 2008. Resultatet kan oppsummeres i følgende diagram:

Rådgivertimer pr. elev

0,00

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

7,00

8,00

9,00

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Skoler

Timer pr. elev

Utdannings-og yrkesveiledning

Sosialpedagogisk rådgivning

Figur 1

Søylene beskriver antall timer rådgivertjeneste totalt pr. elev ved den enkelte skole. Den blå delen av søylene er antall timer sosialpedagogisk rådgivning den enkelte skole

19

har til rådighet pr elev. Den røde delen er antall timer yrkes- og utdanningsrådgivning pr. elev. Syv av skolene oppgir at de også har tilsatt annet personale enn rådgivere som har arbeidsoppgaver innen sosialpedagogisk rådgivning. Dette kan være miljøarbeidere, assistenter og personell tilknyttet spesialundervisning. Kontaktlærerfunksjonen er også sentral i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. Ved en av skolene er det blant annet gjennomført en økning av kontaktlærerressursen slik at deler av funksjonen benyttes til rådgivning. Det er imidlertid ikke vanlig at deler av kontaktlærerfunksjonen er øremerket til sosialpedagogisk arbeid, selv om enkelte skoler har arbeidsinstrukser med innslag av slike oppgaver. I de svarene vi har fått fra skolene er det videre en del som har presisert at også rektor og ledelsen for øvrig ved skolen er involvert, og har ansvar i forhold til sosialpedagogisk arbeid. Åtte av skolene sier de har økt ressursen til rådgivning i løpet av de siste 5 år. Ved fem av skolene er ressursen uendret, mens ved en skole er ressursen redusert. En av skolene har økt ressursen for yrkes- og utdanningsrådgivning, mens de andre skolene som har økt ressursen har styrket den sosialpedagogiske delen, eller begge deler. Følgende diagram viser endringene i ressursen for sosialpedagogisk rådgivning de siste 5 år, ved de videregående skolene i Hedmark10:

Endring sosialpedagogisk rådgivning de siste 5 år

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Skoler

Økning/reduksjon

Prosentvis endring avstillingsressurs

Figur 2 Når vi har spurt rådgivere og kontaktlærere om hvordan behovet for sosialpedagogisk rådgivning har utviklet seg de siste 5 årene, er det en stor andel av begge grupper som mener dette behovet har økt. 88 % av rådgiverne mener etterspørselen etter sosialpedagogisk rådgivning er større enn hva man kan tilby med dagens ressurser. Tendensen er ikke like klar blant kontaktlærerne, men 64 % er enige eller delvis enige i at ressursene ikke dekker etterspørselen. Det er de elevene som trenger oppfølging

10 Der det er oppgitt at tjenesten har økt uten at det er angitt hvilken del av tjenesten som har økt, har vi forutsatt at begge deler har økt like mye. De blå søylene viser endringen i sosialpedagogisk rådgivning. Ved de skolene det mangler søyler, har ressursen vært uendret.

20

over tid som ressursene i minst grad strekker til for. Dette er en oppfatning som både rådgivere og kontaktlærere har. I oppfølgingsintervju har vi spurt en del rådgivere om ressurssituasjonen er slik at elever med behov for hjelp må avvises. Vi har fått opplyst at det ved skolene planlegges slik at rådgivningstjenesten skal være mest mulig tilgjengelig. Tilgjengeligheten vil variere fra skole til skole. Ved store skoler organiseres tjenesten slik at det vil det være en rådgiver tilstede stort sett hele dagen. Det vurderes fra tilfelle til tilfelle om det er behov for akutt hjelp. Er det snakk om akutt hjelp prioriteres alltid eleven. I andre tilfeller kan det hende at det avtales tidspunkt senere, men alle elever får hjelp. 75 % av rådgiverne mener at de siste års satsning på yrkes- og utdanningsrådgivning ikke har medført at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten har blitt nedprioritert. Kontaktlærerne ser imidlertid ikke ut til å være like enige i dette. 45 % er delvis enig eller enig i at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er blitt nedprioritert. Når det gjelder tidsressursen til kontaktlærerne oppgir de fleste at det ikke er uvanlig at de bruker mer tid enn hva som er avsatt til kontaktlærerfunksjonen, for å hjelpe og følge opp elever som har personlige og/ eller sosiale vanskeligheter.

3.2.3 Kompetanse Rådgiverne i de videregående skolene i Hedmark har i gjennomsnitt 8,7 års erfaring i funksjonen. De finnes imidlertid i alle spektre, fra helt ferske til erfarne medarbeidere med 20 år praksis. Samtlige rådgivere hadde mer enn tre års praksis fra skoleverket da de ble tilsatt som rådgivere. Alle så nær som en rådgiver (31 av 32 stk.) har lærerutdanning eller annen høyere utdanning med pedagogikk. 6 av rådgiverne har etterutdanningskurs på 30 studiepoeng eller mer innenfor sosialpedagogisk rådgivning. Det er 18 av rådgiverne som har svart at de har gjennomført tilsvarende etterutdanningskurs rettet mot utdannings- og yrkesrådgivning. Flertallet av disse har gjennomført 30 studiepoengskurs i karriereveiledning ved Høgskolen i Lillehammer. 18 av rådgiverne har videre gjennomført annen utdanning som har relevans for rådgiverfunksjonen. Dette kan være utdanning innen spesialpedagogikk, sosialpedagogikk, veiledningspedagogikk etc. Litt over halvparten av rådgiverne er uenige eller delvis uenige i at kompetansen innen sosialpedagogisk rådgivning ved deres skole er mangelfull. Halvparten av kontaktlærerne er uenige eller delvis uenige i at kompetansen er mangelfull. 27 av rådgiverne sier de ikke har fått tilbud fra arbeidsgiver om etterutdanning på høgskole/universitet rettet mot sosialpedagogisk arbeid. Tilsvarende er det bare 9 som har svart at de ikke har fått tilbud om tilsvarende etterutdanning rettet mot yrkes- og utdanningsrådgivning. Når det gjelder mer kortvarige kurs med tema rettet mot sosialpedagogisk rådgivning oppgir 23 av rådgiverne at de har deltatt på kurs i løpet av det siste året. Det er 18 av rådgiverne som har fra 1-3 kursdager, 4 som har fra 4-9 kursdager og 1 som har mer enn 10 kursdager. For kortvarige kurs rettet mot yrkes- og utdanningsrådgivning oppgir 24 av rådgiverne at de har deltatt på kurs. For denne typen kurs er det 19

21

rådgivere som har fra 1-3 kursdager, 4 som har fra 4-9 kursdager og 1 som har mer enn 10 kursdager i løpet av det siste året. 78 % av rådgiverne oppgir at de fra arbeidsgiver sin side får anledning til å delta på relevante kurs i forhold til funksjonen som rådgiver. Ca. 63 % av rådgiverne oppfatter kurstilbudet for rådgivere som godt. Det er et mindretall (14 %) av kontaktlærerne som har etterutdanning på høgskole/universitetsnivå rettet mot sosialpedagogiske arbeid. Når det gjelder mer kortvarige kurs med tema rettet mot sosialpedagogisk rådgivning oppgir ca. 23 % av kontaktlærerne at de har deltatt i 1-3 dager på denne typen kurs. I forhold til tilsvarende kurs rettet mot yrkes- og utdanningsrådgivning har ca. 18 % av kontaktlærerne deltatt på slike kurs i 1-3 dager. Halvparten av kontaktlærerne oppgir at de får anledning til å delta på relevante kurs i forhold til funksjonen som kontaktlærer. En stor andel (82 %) av kontaktlærere vet ikke, eller er uenige/delvis uenige i at kurstilbudet rettet mot kontaktlærerfunksjonen er bra. Det er 6 av skolene som oppgir å ha egne planer for kompetanseutvikling. Ellers er det, som vi var inne på i kapittel 3.2.1, flere av skolene som oppgir at forhold som gjelder kompetanse og kompetansebehov for rådgiverne er beskrevet i skolenes utviklingsplan eller fra referater fra medarbeidersamtaler.

3.2.4 Arbeidsmetoder og samarbeide med andre - Hvorvidt rådgiverne har arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene. Det er to skoler som oppgir at de har egen stillingsinstruks for sosialpedagogisk rådgiver, mens det er fire skoler som oppgir å ha felles instruks for sosialpedagogisk- og yrkes- og utdanningsrådgiver. I den grad skolene har instruks for rådgiverne er grunnlaget å finne i Opplæringslova, med forskrifter. Omtrent halvparten av rådgiverne oppgir at de ikke har egen instruks som dokumenterer arbeidsoppgavene som er tillagt funksjonen. Når det gjelder kontaktlærere derimot, så har ca. 82 % av disse arbeidsinstruks for funksjonen de er tillagt. Tilsvarende andel av kontaktlærerne mener videre at det å ha en plan, med klare målsettinger, er viktig for å gjøre en god jobb som kontaktlærer. - Hvorvidt rådgiverne har et langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene og ressurser til å drive forebyggende arbeid. 75 % av rådgiverne oppgir at det ved deres skole legges stor vekt på forebyggende virksomhet i forhold til faglige, personlige eller sosiale vanskeligheter som elevene måtte ha. Blant kontaktlærerne er det enda litt flere som oppgir at dette vektlegges ved deres skole. En stor andel av rådgiverne (87 %) mener at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten ved deres skole ikke har ressurser til å ta seg av de elevene som trenger oppfølging over tid. Når det gjelder kontaktlærerne er det ca. halvparten av disse som er av samme oppfatning som rådgiverne. Noe over halvparten av rådgiverne mener at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten ved deres skole ikke har ressurser til å ta seg av elever med akutt behov for hjelp. Det er ca. 36 % av kontaktlærerne som mener det samme. Både i forhold til spørsmål om ressurser til langsiktig oppfølging og akutt hjelp er andelen kontaktlærere som har svart ”vet ikke”, ca 20 %.

22

Kontaktlærerne er spurt om de selv mener å ha forbedringspotensial i forhold til å ta tak i personlige eller sosiale vanskeligheter som elevene har, på et tidligere tidspunkt. Det er her et svakt flertall (av de som ikke har svart ”vet ikke” eller unnlatt å svare) som er delvis enig eller enig i påstanden. Blant rådgiverne er det en ganske klar oppfatning om at kontaktlærerne har et forbedringspotesial her. Når det gjelder hvorvidt kontaktlærerne mener de selv har et forbedringspotensial i forhold til forebyggende arbeid rettet mot personlige og/eller sosiale vansker blant elevene, var det ca. 40 % som sa seg delvis enig eller enig i dette. Som vi var inne på i kapittel 3.2.1 har de fleste skolene oppgitt at de har egne punkter om rådgivningstjenesten i skolens utviklingsplan eller i andre planer ved skolen. Punktene kan ta for seg rådgivningstjenesten generelt, bare yrkes- og utdanningsrådgivning eller bare sosialpedagogisk rådgivning. Ca. 66 % av rådgiverne oppgir at det legges planer spesielt i forhold til rådgivningstjenesten. Enten på årsbasis, ukebasis eller på annen måte. Omtrent halvparten av skolene har mer eller mindre formaliserte møter en gang i uka, hvor det rapporteres på aktivitet i rådgivningstjenesten. Når det gjelder kontaktlærerfunksjonen oppgir ca. 73 % at denne funksjonen planlegges med egne punkter i skolens utviklingsplan. - Samarbeid med eksterne instanser De samarbeidspartnere det er mest vanlig for rådgivningstjenesten å samarbeide med er PP-tjenesten, Oppfølgingstjenesten og ungdomsskoler. Andre som er oppgitt som jevnlige samarbeidspartnere er Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), ulike andre psykiatri instanser, barnevernet og privat næringsliv. Når det gjelder PP-tjenesten kan samarbeidet for eksempel dreie seg om elever med fagvansker. Det kan være henvisning av disse, samt annet samarbeid i forhold til fagkonsultasjoner. Rådgivningstjenesten samarbeider med Oppfølgingstjenesten i forhold til elever som står i fare for å avbryte opplæringen. Det finnes egne rutiner for rapportering og sluttsamtale i slike tilfeller. I forhold til ungdomsskolene har rådgivningstjenesten et utbredt og viktig samarbeid med ungdomsskolene i forbindelse med overgang fra ungdomsskole til videregående skole. Det kan også dreie seg om forberedelse av skolegang for elever med spesielle behov. I undersøkelsen er helsesøster oppgitt som en samarbeidspartner, og da i forbindelse med oppfølging av enkeltelever. Rådgiverkoordinator er oppgitt som samarbeidspartner i forhold til informasjon og kursvirksomhet Rådgiverne har videre samarbeid med NAV. Dette kan være i forhold til oppmøte og fullføring. Det kan også være i forhold til praksisplasser og overgang til arbeid. Enkelte rådgivere oppgir videre at man har et samarbeid med politiet. Blant annet i forhold til at skolen deltar i et SLT samarbeid (Samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak), men også overfor enkeltelever. Det samarbeides også med politiet i forhold til for eksempel rus og kriminalitet, og da i forhold til informasjon til elever generelt. Det er også andre samarbeidspartnere inne i bildet i forhold til å kunne lage tilpassede opplegg for enkeltelever. Omtrent halvparten av rådgiverne mener skolen burde innledet et nærmere samarbeid med andre samarbeidspartnere enn det skolen deres har i dag. Ønsket om andre samarbeidspartnere varierer fra skole til skole. Aktuelle samarbeidspartnere som går igjen blant flere av rådgiverne er imidlertid næringslivet i skolens nærområde, BUP og

23

barnevernet i de ulike kommunene. Når det gjelder kontaktlærerne har ca. 77 % svart at de er fornøyd med å ha de samarbeidspartnere som skolen har i dag. - Samarbeid mellom rådgivere og kontaktlærere Blant rådgiverne oppfattes et nært samarbeid med kontaktlærerne som en suksessfaktor i forhold til en best mulig rådgivningstjeneste. Det er kun en rådgiver som mener at samarbeidet med kontaktlærerne er dårlig. De resterende fordeler seg nokså jevnt mellom bra og tilfredsstillende. Det er et par av rådgiverne som etterspør mer skolering i forhold til funksjonen som kontaktlærer. Når det gjelder samarbeidet mellom de sosialpedagogiske rådgiverne og yrkes- og utdanningsrådgiverne, er ikke dette relevant for en stor del av rådgiverne, i og med at mange har begge funksjoner. De fleste som dette er relevant for mener imidlertid at samarbeidet fungerer bra. Det er bare to av kontaktlærerne i undersøkelsen som ikke mener at samarbeidet mellom dem og den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten fungerer bra eller tilfredsstillende. I forhold til hvordan samarbeidet mellom kontaktlærerne og yrkes- og utdanningsrådgiverne fungerer, er det bare en kontaktlærer som mener dette fungerer dårlig. Vi har også spurt rådgivere og kontaktlærere om rådgiverkollegaer/rådgivere er flinke til å dele ny kunnskap når de har deltatt på kurs/opplæring. Ca. 75 % av rådgiverne oppfatter det slik at rådgiverne generelt er flinke til å dele ny kunnskap med rådgiverkolleger, kontaktlærere og andre når de har deltatt på kurs/opplæring. Når det gjelder kontaktlærerne er det under halvparten (41 %) som er enig eller delvis enig i dette.

3.2.5 Effekt ved tilsetting av rådgiverkoordinator Rådgiverne er spurt om de mener tilsetting av rådgiverkoordinator har ført til mer relevant kurstilbud. Noe under halvparten sier de er enige eller delvis enige i dette. Ellers svarer ganske mange at de ikke vet noe om dette. Rådgiverne er også spurt om tilsetting av rådgiverkoordinator har styrket samarbeidet mellom ungdomskole og videregående skole i forhold til oppfølging av personlige eller sosiale vanskeligheter som elevene har. Det er bare to av rådgiverne som er enige eller delvis enige i dette. På spørsmål om hvilke samarbeidspartnere skolen har opprettet kontakt med, er rådgiverkoordinatoren nevnt i liten grad. Av de åtte ulike samarbeidspartnerne som var nevnt i spørreskjemaet var rådgiverkoordinator nevnt færrest ganger. Også kontaktlærerne har fått spørsmål om de mener tilsetting av rådgiverkoordinator har bedret kurstilbud og samarbeid med ungdomsskolene. Blant disse er det en stor andel som sier de ikke vet noe om dette. Av de som har en mening om kurstilbudet, er det dobbelt så mange som er uenige enn som er enige i at dette er blitt mer relevant. I forhold til om tilsetting av rådgiverkoordinator har ført til styrket samarbeid med ungdomsskolene, fordeler svarene til de som har et synspunkt seg jevnt mellom enig og uenig. Men de fleste svarer som sagt at de ikke vet noe om dette.

3.2.6 Suksessfaktorer for sosialpedagogisk rådgivningstjeneste Både rådgivere og kontaktlærere ble spurt om hvilke suksessfaktorer som må være til stede for å oppnå en best mulig sosialpedagogiske rådgivning. I skjemaet var det satt

24

opp 10 alternativer samt mulighet for å innspill på andre suksessfaktorer. Den enkelte ble bedt om å sette kryss for de fem viktigste. De faktorene som rådgiverne mener er viktigst er: - Fange opp elever med problemer så tidlig som mulig. - Ha nok ressurser tidsmessig. - Et nært samarbeid mellom rådgiver og kontaktlærer. - Å kunne arbeide forebyggende. - Å kunne hjelpe elever med akutt behov, og å ha rådgivere med høy kompetanse. Det er noe over halvparten av rådgiverne som er enige eller delvis enige i at disse suksessfaktorene er godt ivaretatt ved deres skole. Når vi ber rådgiverne si noe om hvilke faktorer de mener bør vies større oppmerksomhet, er det tid til å gjennomføre rådgiverfunksjonen de fleste etterspør. Resultatet fra undersøkelsen rettet mot kontaktlærere ga følgende resultat: - Ha nok ressurser tidsmessig. - Fange opp elever med problemer så tidlig som mulig. - Å kunne følge opp elevene over tid. - Et nært samarbeid mellom rådgiverne og kontaktlærere. - Å kunne hjelpe elever med akutt behov. Også blant kontaktlærerne er det et svakt flertall som mener suksessfaktorene er godt nok ivaretatt ved deres skole. Når det gjelder hvilke faktorer som kontaktlærerne mener bør vies større oppmerksomhet, er det også for denne gruppen, tid til rådighet, de fleste etterspør.

4. REVISJONSKRITERIER

4.1 Bestemmelser i opplæringsloven/sentrale myndigheters forventninger

Retten til rådgivning er nedfelt i opplæringslova § 9-2.

Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter.

Etter § 22-1 i Forskrift til opplæringslova har skoleeier en opplysningsplikt overfor elever og foresatte i forhold til rådgivningstjenesten. Retten til rådgivning er nærmere spesifisert i Forskrift til opplæringslova kap. 22. Retten til sosialpedagogiske rådgivning er beskrevet i § 22-2.

Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte elev finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen

25

Det er skoleeier som har ansvaret for å oppfylle retten til rådgivning. Jfr. Forskrift til opplæringslova § 22-4.

Skoleeigaren er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter § 22-1 til § 22-3. jf. Opplæringslova § 13-10. Ansvaret innebær mellom anna at begge formene for rådgivning skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda.

Fylkeskommunen er med andre ord ansvarlig for å sørge for at:

- Det finnes tilstrekkelige ressurser til at elevenes rettigheter til rådgivning oppfylles.

- Opplysningsplikten overholdes

Nærmere kriterier i forhold til avsatt tid, kompetanse, arbeidsmetoder, organisering, styring og samarbeid med andre finner vi i blant annet i NOU 2003:16 ”I første rekke”, Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) ”Kultur for læring”, St.melding nr.16 2006/2007 ”…..og ingen sto igjen og hang” og ”B-rundskriv 5/2006” fra Kommunenes Sentralforbund. Kompetanse: Kompetansekrav til rådgivere er omtalt i NOU 2003-16 ”I første rekke”:

”Selv om rådgivningstjenesten har behov for kunnskap og kompetanse i sosialpedagogisk arbeid og i utdannings- og yrkesveiledning, stilles det ikke formelle kvalifikasjonskrav til skolerådgivere utover godkjent lærerutdanning og tre års praksis fra arbeid i skoleverket.”

I følge Utdanningsdirektoratet11 knytter dette kvalifikasjonskravet seg til at det er vanlig at rådgivere også er tilsatt i undervisningsstilling.

I nye forskrifter12 er det imidlertid forutsatt at rådgiver har relevant kompetanse i forhold til de oppgaver denne har. Hva som er ”relevant kompetanse” sier ikke forskriften noe om. I forarbeidene til forskriften har imidlertid Utdanningsdirektoratet lagt til grunn et forslag om minste utdanning på bachelornivå, med minst 60 studiepoeng med rådgiverrelaterte fag. Videre bør minst 30 studiepoeng av de rådgiverrelaterte fagene dekke hovedoppgavene innen den type rådgivning som vedkommende rådgiver skal ha særlig ansvar for. Det understrekes videre at rådgiver bør ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Som eksempel på relevant utdanning finnes blant annet allmennlærerutdanning og faglærerutdanning. Det understrekes imidlertid at det ikke kreves undervisningskompetanse for tilsetting som rådgiver.

I ”St.melding nr.16 2006/2007….og ingen sto igjen” fremgår det at departementet ønsker å utarbeide veiledende kriterier for kompetanse for rådgivere. Det er et formål at dette vil:

”….gi et tydelig signal til skolene og rådgiverne om hva det forventes at en rådgiver skal beherske, og kan øke motivasjonen til å ta utdanning på dette feltet”.

11 Høringsbrev om forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 – retten til nødvendig rådgivning samt anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere (Utdanningsdirektoratet 11.07.08) 12 Forskrift til opplæringslova (endra ved forskrift 19 desember 2008. Trådt i kraft fra 1 jan 2009)

26

I tillegg til å gi signaler om hva det forventes at en rådgiver skal beherske, ønsker man også å oppnå økt motivasjon til å ta utdanning på dette feltet. Det er ikke spesifisert om det er den enkelte rådgiver, skole eller skoleeier som skal motiveres. At det legges til rette for videreutdanning er imidlertid en forutsetning for motivasjon blant rådgiverne. Vi legger følgene kriterier til grunn når det gjelder kompetanse:

- Bachelor med minimum 60 studiepoeng med rådgiverrelaterte fag. Herav 30 studiepoeng eller mer som dekker hovedoppgavene innen den type rådgivning som vedkommende skal ha særlig ansvar for. Yrkeserfaring og kjennskap til skolen.

- Det forventets at skolene og skoleeier oppmuntrer sine rådgivere til å ta videreutdanning rettet spesielt mot rådgiverfunksjonen.

Tidsressurs: Det sentralt fastsatte minimumskravet til rådgiverressurs er tariff-festet til minst 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elev, pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning. For beregning av minimumsressurs legger vi til grunn følgende regnestykke (eksempel for en skole med 100 elever):

Antall uker med rådgiving 38

Årsramme rådgivning jf KS-partsenighet 810

ANTALL ELEVER VED SKOLEN 100

5% AV ÅRSVERK RÅDGIVER = X TIMER: (Årsramme 810) 40,50 38 ÅRSRAMMETIMER PR PÅBEGYNT 25 ELEVER GIR X TIMEFAKTORER: 4

,som gir følgende årsrammetimer: 192,50

DETTE UTGJØR I TIMER PR UKE: 5,1

DETTE GIR EN STILLING I PROSENT PÅ: 23,77

I NOU 2003-16 ”I første rekke” ble det anbefalt at tidsressursen til utdannings- og yrkes rådgivning styrkes. Det var imidlertid opp til den enkelte skoleeier å prioritere tjenesten utover minimumskravet. Det var videre en forutsetning at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten ikke ble svekket.

Skoleeier har altså et minimumskrav å forholde seg til. Samtidig har departementet, fra NOU 2003-16 forelå, hatt som intensjon at tidsressursen til rådgivningstjenesten skulle økes. Relevant i denne sammenheng er hvorvidt:

- Minimumskravet overholdes

- Ressursene er økt eller redusert de siste årene

4.3 Organisering og styring av tjenesten

I NOU 2003: 16 ”I første rekke” anbefales deling av rådgivningstjenesten i en sosialpedagogisk del og en del for utdannings- og yrkesveiledning. Formålet er å styrke utdannings- og yrkesveiledningen slik at elever i grunnskole og videregående opplæring blir bedre i stand til å foreta bevisste utdanningsvalg.

27

I St.melding nr.16 2006/2007 ”…..og ingen sto igjen” gjentas denne anbefalingen, og det heter at departementet vil:

”at rådgivningen som hovedregel skal deles mellom sosialpedagogiske formål og yrkes- og utdanningsveiledning”

Med en delt rådgivertjeneste ønsker man å klargjøre hva som er særegent for hver av de to formene for rådgivning (formål og oppgaver). Man ønsker også å bedre systematikken i de ulike formene for rådgivning. Ut fra NOU 2003-16 oppfatter vi også at en deling av tjenesten gir fordeler i forhold til å planlegge og å styre innsatsen i forhold til de ulike formene for rådgivning.

Det anbefales at rådgivningstjenesten deles, men at det fortsatt er slik at det er skoleeier som må vurdere hvordan tjenesten kan organiseres på best mulig måte. Dette ut fra lokale behov og forutsetninger. Vi vil i denne sammenheng se på

- I hvor stor grad er anbefalingen om å dele rådgivningstjenesten fulgt opp i Hedmark fylkeskommune

I Forskrift til opplæringslova § 22-4 andre ledd fastslås det at:

”skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbodet blir tilfredsstillande”

Dette stiller krav til hvordan rådgivningstjenesten styres. Indikatorer på om rådgivningstjenesten styres i en bestemt retning kan være at det:

- Legges planer for tjenesten på overordet nivå eller virksomhetsnivå

- Rapporteres på oppnådde resultater

- Holdes oversikt over økonomi/ressursinnsats for tjenesten

I St. melding nr. 30 (2003-2004) ”Kultur for læring” foreslås det å opprette et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning på regionalt nivå. Et slik koordinerende organ kan styrke rådgivningstjenesten ved å bistå skoleeier og enkeltskoler med oppdatert informasjon, tilby skolering og initiere forsøk og iverksette strategier for å bidra til rådgivning av høy kvalitet. I forhold til organisering av rådgivingstjenesten vil det derfor også være relevant å se om:

- Et slik koordinerende organ er opprettet

- Om organet har de funksjoner som er beskrevet

4.4 Arbeidsmetoder og samarbeid med andre

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan arbeidet som rådgiver bør legges opp. Vi vil derfor ikke kunne legge til grunn noe fast kriteriegrunnlag for dette. Vi mener imidlertid det vil ha betydning for tjenesten hvor godt arbeidsoppgavene til rådgiveren er beskrevet og systematisert. Vi mener videre det vil ha betydning om det arbeides med et langsiktig eller kortsiktig perspektiv, og hvorvidt man også fokuserer på forebyggende virksomhet.

Derfor vil vi i dette prosjektet vurdere måten det jobbes på i forhold til om man:

28

- Har arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene som rådgiver er tillagt

- Har et langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene

- Også har ressurser til forebyggende arbeid

Når det gjelder samarbeid med andre er det I Stortingsmelding nr.16 (2006-2007) fastslått følgende om sosialpedagogisk rådgivning:

”Det er viktig at det sosialpedagogiske rådgivningsarbeidet ses i en helhet slik at det er sammenheng i tiltakene rundt eleven”

Forskrift til opplæringslova §22-2 vedrørende sosialpedagogisk rådgivning pålegger personalet ved skolen å ha tett kontakt med hjelpeinstanser utenfor skolen og hjemmet slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven. Eksempler på slike instanser kan være PPT, skolehelsetjenesten, oppfølgingstjenesten og andre. Det er videre viktig med et godt fungerende samarbeid mellom utdannings- og yrkesrådgiverne, de sosialpedagogiske rådgiverne og kontaktlærere. Vår undersøkelse vil konsentreres om:

- Rådgivningstjenesten ved skolene har innledet samarbeid med andre instanser. - Om rådgivere og kontaktlærere opplever samarbeidet seg i mellom som godt.

5. VURDERINGER I vurderingsdelen vil vi ta for oss en og en av de problemstillingene som er satt opp i kapittel 1.2. Vi vil først ta for oss hvilken betydning organisering, styring, samhandling og rollefordelingen har å si for ressursene i rådgivningstjenesten. Deretter vil vi gjøre en vurdering av hvorvidt opplæringslovens bestemmelser og de sentrale myndigheters forventninger følges opp. Tilslutt ser vi på om fylkeskommunes egne målsettinger for tjenesten følges opp i tilstrekkelig grad. Problemstillingene griper tett inn i hverandre. Når vi vurderer innsamlet data mot kriteriegrunnlaget ser vi at en del av slutningene griper inn i flere av problemstillingene. I stedet for å omtale samme forhold flere ganger har vi satt inn henvisninger der det har vært naturlig.

5.1 Organisering og styring av tjenesten.

I forbindelse med organisering og styring av rådgivningstjenesten har vi gjort en vurdering av hvordan ansvaret er fordelt mellom de ulike nivåer i fylkeskommunen. Videre har vi gjort en vurdering av hvordan det planlegges og hvordan det rapporteres i forhold til rådgivningstjenesten. Når det gjelder organisering av tjenesten ved de videregående skolene vil denne variere etter størrelse på skolen, hvor mange rådgivere skolen har, hvor mange og hvilke typer avdelinger/utdanningsprogrammer som finnes ved skolen. Det er vårt inntrykk at tilgjengelighet er hovedfokus når tjenesten skal organiseres ved skolene.

29

Når det gjelder hvorvidt rådgivningstjenesten er delt mellom sosialpedagogisk rådgivning og karriereveiledning, kommer vi nærmere inn på dette i kapittel 5.2.1. Rådgiverkoordinator har også en plass i organiseringen av rådgivningstjenesten. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.3.3.

5.1.1 Ansvarsfordeling I følge forskrift til opplæringslova er det skoleeier som har ansvaret for å oppfylle elevene sine rettigheter til rådgivning. I Hedmark er ansvaret i stor grad delegert til den enkelte rektor. Selv om vi ikke finner noe konkret i delegasjonsreglementet som sier at rektor har ansvaret for tjenesten, kan dette være delegert på annen måte. Uansett vil det være fylkeskommunen som skoleeier som har ansvaret for at elevene i den videregående skole får et tilfredsstillende rådgivningstilbud, og det vil være behov for overordnet styring. Når det gjelder opplysningsplikten i forhold til retten til rådgivning er denne omtalt i ny forskrift til opplæringsloven. Tilbudet skal være kjent for elever og foresatte. I og med at retten til rådgivning er nedfelt i skolereglementet, er en effektiv måte å dokumentere at forskriften følges å få underskrevne bekreftelser fra elever og foresatte på at reglementet er lest og forstått. Dette gjøres ved en del skoler, men ikke ved alle. Vi går videre ut fra at det også er andre rettigheter og plikter som omtales i reglementet, og som det er ryddig å ha en tilsvarende rutine på.

5.1.2 Planlegging Planlegging - overordnet: Fylkesplan, Regional utviklingsplan og Opplæringspolitisk plattform angir de overordende målsettingene for skoledrift, inklusiv rådgivningstjenesten. I strategiplan for videregående opplæring finner vi mer detaljerte mål for utvikling av de ulike delene av opplæringstilbudet. I strategiplanen finnes et eget strategiområde for karriereveiledning. En god del av målsettingene i disse planene vurderer vi som vanskelig å måle. Planene er en del av grunnlaget for de videregående skolene når de skal utarbeide sine utviklingsplaner, og vi antar det er på virksomhetsnivå at målsettingene skal konkretiseres i målbare tiltak. Det finnes ingen egne målsettinger for den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten. Det er likevel på det rene at flere av de mål og strategier som gjelder for videregående opplæring også berører/ har sammenheng med denne tjenesten. Som en konsekvens av at det ikke finnes egne målsettinger blir det også vanskelig å si noe om fylkeskommunens forventninger til tjenesten. Senest i NOU 2009:18 ”Rett til læring” er signalet om å skille mellom sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesveiledning tatt opp. I utredningen er det ellers bemerket at sosialpedagogisk rådgivning tar mye av rådgivers tid, at sakene blir tyngre og at det er behov for kompetanse for å kunne håndtere disse sakene. Det er sannsynlig at dette også gjelder for Hedmark, og med dette som bakgrunn mener vi det vil det være behov for mer spesifikk planlegging, også av den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten.

30

Det er etter vår oppfatning nødvendig med overordnet styring for å sikre tilbudet i hele fylket. Det er skoleeier som først og fremst har ansvaret for tjenesten. Hedmark fylkeskommune har gjort et løft i forhold til utdannings- og yrkesrådgivningen de senere år. Det bør etter vår mening vurderes å gjøre tilsvarende innsats for den sosialpedagogiske rådgivningen. Planlegging - skole: Utviklingsplanen er det viktigste planleggingsdokument for skolene, og det er mange punkter i disse som angir målsettinger og tiltak som rådgivningstjenesten må forholde seg til. Utviklingsplanen er beregnet til å gjelde for skolenes virksomhet generelt, og gjelder for alle ansatte og alle funksjoner ved skolen. I en del av planene er ansvaret for de ulike tiltakene oppgitt. I planene som gjelder fra 2009 har man i noen grad gått bort fra dette, og heller fokusert på målekriterier. Dette gjør det verre å finne hvilke tiltak rådgiverne har ansvar i forhold til. Samtidig forbedres muligheten til å følge opp at fastsatte målsettinger når. Uansett vil ikke utviklingsplanen være noen detaljplan for rådgivningstjenesten. Slik vi oppfatter det, skjer den overordede planlegging av rådgivningstjenesten ved den enkelte skole i ulike møter. Noen steder er ledermøtene en slik arena, mens andre steder planlegges det internt i en rådgivergruppe. Dette er en type møter hvor behandling av saker ikke nødvendigvis dokumenteres skriftlig, og en eventuell oppfølging vil nødvendigvis bli vanskelig. Det er tre rådgivere som har oppgitt at det ikke planlegges spesielt for rådgivningstjenesten ved deres skole. Ellers varierer det hvordan rådgiverne planlegger sine oppgaver fra skole til skole. Det kan også variere ved samme skole der det er flere rådgivere. Det er 4 av skolene som oppgir at deres rådgivere ikke gjennomføres noen spesiell planlegging for rådgivertjenesten. Det at det er få kilder som beskriver målsettinger og tiltak, og at det ikke alltid er klart hvem som har ansvaret for hva, vil gi et tynt grunnlag når det skal rapporteres. Dette gir videre, mindre mulighet for styring. Alle så nær som en skole har svart at de har behov for kompetanseutvikling blant de ansatte som har arbeidsoppgaver innen sosialpedagogiske rådgivning. Vi mener dette er et område det der det blir spesielt viktig med styring i form av langsiktig planlegging. Dette for å møte et stadig økende behov for sosialpedagogisk rådgivning i tiden fremover.

5.1.3 Rapportering Rapportering - overordnet: I forhold til planer og fastsatte målsettinger på overordnet nivå finner vi igjen en del av beskrivelsene i rapporteringen. Eksempel på dette er målsettingene for kompetanseutvikling for rådgivere og annet personell og samarbeid med grunnskolen. Andre målsettinger er imidlertid ikke så lett å finne igjen i rapportene. Vi finner for eksempel ikke noe som sier noe om hvordan det gått med styrking av veiledningsapparatet via partnerskapsavtaler. Vi finner heller ikke så mye om samarbeid med ulike aktører som har delansvar i arbeidet med å gi utdannings og yrkesveiledning, eller utvikling av informasjonssystemer som bedrer elevers og studenters grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg.

31

Det er i denne sammenheng viktig å være klar over at en del av de målsettingene og tiltakene som er iverksatt på området først vil gi resultater over noe tid. Vi mener likevel man bør tilstrebe en klar sammenheng mellom planer og rapporter. Videre har det selvsagt betydning i hvor stor grad det er fastsatt målsettinger som er mulig å måle. Som vi var inne på i forbindelse med overordnet planlegging for tjenesten, er det ikke alle målsettinger som er like enkel å måle. Når rapportering på området gjenspeiler planene som er lagt, betyr dette videre at det ikke rapporteres spesielt i forhold til sosialpedagogisk rådgivningstjeneste på overordnet nivå. I rapporteringen er fokuset på å bedre utdannings- og yrkesveiledningen. Rapportering - skole: Når det gjelder mulighetene for å rapporter resultater ved den enkelte skole, må disse ses i sammenheng med måten det planlegges på. Via skolenes årsrapporter rapporteres det i forhold til punkter i utviklingsplanen. Utover årsrapporten finnes det i liten grad dokumentasjon på det som rapporteres. Som med planleggingen er også rapportering noe som skjer på ulike møtearenaer. Ut fra de innspill vi har fått gjennom spørreundersøkelsen, dreier rapportering og planlegging på den enkelte skole seg som oftest om enkelthendelser og enkeltelever, og i liten grad om hvilken vei tjenesten skal utvikle seg. Det er heller ikke vanlig å rapportere i forhold til antall konsultasjoner eller tidsbruk. Fylkesrevisjonen stiller spørsmålstegn ved om den planlegging og rapportering som finnes i dag er tilstrekkelig som styringsverktøy dersom rådgivningstjenesten generelt og/eller sosialpedagogisk rådgivningstjeneste skal være et satsningsområde slik kunnskapsdepartementet har ment.

5.1.4 Økonomiplanlegging og rapportering Den vanligste måten å holde oversikt over økonomien i rådgivningstjenesten er å holde oversikt over lønnskostnaden til de som er rådgivere. Når det gjelder planlegging og rapportering i forhold til økonomi er det de fleste steder ikke lagt til rette for å skille ut rådgivningstjenesten spesielt i regnskapet. Ved større skoler der det er mange rådgivere kan dette være hensiktsmessig. Vi vurderer imidlertid det å beregne kostnaden ut fra stillingsstørrelsen til rådgiverne, til å gi tilstrekkelig oversikt. Vi vurderer det her som en større utfordring å skaffe seg oversikt over ressursen, slik at man kan følge opp at den brukes hensiktsmessig.

5.2 Samhandling, rolle og ressursfordeling

Samhandling, rolle, og ressursfordeling mellom utdannings- og yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivning vurderes her i forhold til om fylkeskommunen har delt rådgivningstjeneste eller ikke, og om det finnes arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene som rådgiver har. Vi har også gjort en vurdering av samarbeid om rådgivningstjenesten internt og samarbeid med eksterne instanser Når det gjelder ressursfordeling har vi sett på om rådgiverne har et langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene, og om de har ressurser til å arbeide forebyggende. Ressursfordelingen mellom utdannings- og yrkesrådgivning og

32

sosialpedagogisk rådgivning er også vurdert i forbindelse med avsatt tidsressurs i kapittel 5.3.1

5.2.1 Delt eller ikke delt rådgivningstjeneste I forhold til hvordan rådgivningstjenesten er organisert er det kun et fåtall av de videregående skolene i Hedmark som har fulgt rådet om å dele rådgivningstjenesten. Ut fra resultatene fra spørreundersøkelsen ser de fleste rådgiverne ut til å være fornøyd med måten tjenesten er organisert på. De fleste rådgiverne har også svart at de synes rådgivningstjenesten ved deres skole er effektivt organisert. Kontaktlærerne er imidlertid ikke fullt så overbevisst om dette. Dette kan ha sammenheng med at kontaktlærerne ser tjenesten fra et annet ståsted. Ca. 68 % av kontaktlærerne mener da også at delt tjeneste hadde vært en fordel. Det er selvsagt både fordeler og ulemper med begge måter å organisere tjenesten på. Fra flere av rådgivere er det påpekt at kombinert tjeneste er en fordel fordi det gir helhet og mulighet til å se elevens problemer, som ofte er sammensatte. Konsekvensen av kombinert tjeneste er imidlertid at det blir vanskeligere å styre de ulike delene av tjenesten med de særegenheter som gjelder for den enkelte del. For å kunne styre den sosialpedagogiske delen av tjenesten, vil det etter vår oppfatning, være nødvendig å planlegge denne delen av tjenesten spesielt i forhold til ressursbehov og kompetanseutvikling. Det er videre viktig at rådgiverne har instruksjoner i forhold til hvilke arbeidsoppgaver de har. Det er ikke uvanlig at rådgiverstillingene er definert med en sosialpedagogisk del og en del for yrkes- og utdanningsrådgivning. Vi har imidlertid ikke inntrykk av at denne inndelingen brukes spesielt i forhold til planlegging eller rapportering. Det er videre ikke alle skolene som har egen instruks for rådgiverne.

5.2.2 Arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene Under halvparten av skolene har oppgitt å ha arbeidsinstruks for sosialpedagogisk rådgiver. Mangel på arbeidsinstruks har betydning for skoleledelsen når denne skal styre tjenesten. For den enkelte rådgiver har det betydning i forhold til hvordan denne skal styre arbeidsdagen sin. Det kan videre gjøre at ansvaret i forhold til hvem som gjør hva blir uklart, og innhodet i tjenesten kan bli ulikt alt ettersom hvilken rådgiver elevene er i kontakt med. Det er etter vårt synspunkt viktig med en felles forståelse for hva arbeidsoppgavene er. Dette gjelder både internt ved den enkelte skole og skolene i mellom. En felles instruks for alle skolene kunne vært et hjelpemiddel i så måte.

5.2.3 Langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene Måten det planlegges på vil kunne si noe om hvorvidt man har et langsiktig eller kortsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene. Dersom det ikke planlegges spesielt for tjenesten kan man heller ikke styre måten det jobbes på. De fleste skolene oppgir at de har egne punkter om rådgivningstjenesten i utviklingsplanen. Dette er en indikasjon på at man også tenker langsiktig i forhold til tjenesten. Videre oppgir ca. 2/3 av rådgiverne at de selv legger planer spesielt for tjenesten. Det varierer imidlertid hvordan det rapporteres i forhold til disse planene, og

33

det finnes i liten grad dokumentasjon som sier noe om måloppnåelsen. Ut fra svarene til rådgivere og kontaktlærere er det derfor vanskelig for oss å si noe om man har et langsiktig eller kortsiktig perspektiv. Vi oppfatter det slik at skolene ønsker at det tenkes langsiktig. I utviklingsplanen legges det da også planer for en periode framover13. Samtidig mangler det ressurser. Spesielt i forhold til å ta seg av elever som trenger oppfølging over tid, men også i forhold til de som har akutt behov for hjelp. Selv om man ønsker å ha et langsiktig perspektiv er det ikke usannsynlig at ressurssituasjonen gjør dette vanskelig. For rådgiverne vil langsiktig tenkning da sannsynligvis ikke være veldig høyt prioritert.

5.2.4 Forebyggende arbeid Fra skolenes side har vi fått opplyst at det legges vekt på forebyggende virksomhet. Om dette fungerer er noe usikkert. Skolen kan ha dette som målsetting uten at dette nødvendigvis innfris. Noe over halvparten av rådgiverne sier de ikke har ressurser til å ta seg av elever med akutt hjelp. Videre er det en stor andel av rådgiverne som mener at den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten ikke har ressurser til å ta seg av de elevene som trenger oppfølging over tid. Da er det, etter vår oppfatning, lite trolig at de samme rådgiverne har ressurser til å drive forebyggende virksomhet.

5.2.5 Internt samarbeid og samarbeid med eksterne instanser Samarbeid med andre instanser: Ut fra de svar vi har fått fra spørreundersøkelsen forstår vi at rådgivningstjenesten har et vidt spekter av samarbeidsparter i lokalmiljøet. Det er imidlertid behov for å arbeide videre med nærmere kontakt med samarbeidsparter som lokalt næringsliv, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet i de ulike kommunene. Spesielt i forhold til barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet er det flere som har gitt uttrykk for at det er vanskelig å få til samarbeid som fungerer. Vi mener det her er sannsynlig at engasjement fra sentraladministrasjonen i forhold til å utarbeide avtaler på et høyere nivå, vil kunne gjøre det enklere å få til samarbeid lokalt. Et eksempel på dette er samarbeidsavtalen som Hedmark fylkeskommune har med NAV. Samarbeid mellom rådgivere og kontaktlærere: Det er bare en rådgiver som har svart at samarbeidet mellom de sosialpedagogiske rådgiverne og kontaktlærerne fungerer dårlig. Motivet for å svare tilfredsstillende i stedet for bra på spørsmålet kan være, at samarbeidet fungerer bra overfor noen av kontaktlærerne mens det fungerer mindre bra i forhold til andre. Det er da også en av rådgiverne som har bemerket at det er forskjell på hvordan kontaktlærerne gjør jobben sin og hvor mye de legger i funksjonen. Kontaktlærerne vil ha en nøkkelrolle i forhold til forebyggende arbeid. Selv om samarbeidet mellom rådgivere og kontaktlærere oppfattes som godt, er det likevel en vanlig oppfatning blant rådgiverne at kontaktlærere har forbedringspotensial. Blant annet i forhold til å ta tak i personlige eller sosiale vanskeligheter som eleven har, på et tidligere tidspunkt. Det er bare 1/3 av kontaktlærerne som er av samme oppfatning. Ut fra dette stiller vi spørsmål ved hvor god kommunikasjonen er mellom rådgiverne

13 Utviklingsplanene har vanligvis et toårsperspektiv og evalueres årlig

34

og kontaktlærerne med hensyn til fordeling av arbeidsoppgaver og forventninger til hverandres innsats. Samarbeidet mellom rådgivere og kontaktlærere kan også ses i sammenheng med kompetansetiltak, og videreformidling av kompetanse fra rådgiverne når disse har deltatt på kurs ol. Spørreundersøkelsen tyder på at det er et potensial her. Det etterspørres opplæring og ny kompetanse fra kontaktlærerne. De ønsker også at rådgiverne videreformidler sin kunnskap når de har lært noe nytt. Vi går ut fra at rådgiverne deltar på mer relevante kurs i forhold til rådgivningstjenesten enn hva kontaktlærerne har anledning til å gjøre. Internopplæring vil da være en rasjonell måte å drive kompetanseutvikling på. De fleste av de rådgiverne som bare er sosialpedagogiske rådgivere, mener også at samarbeidet med yrkes og utdanningsrådgiverne fungerer bra. Av kommentarene til spørsmålet har vi inntrykk av at flere av rådgiverne har svart på bakgrunn av hvordan de oppfatter organiseringen av tjenesten (delt ikke delt), og samarbeidet med de andre rådgiverne der det er flere rådgivere ved samme skole. Uansett er det ingen ting som tyder på at dette ikke fungerer godt ved de aller fleste skolene.

5.3 Opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger.

I forhold til hvorvidt den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten tilfredsstiller Opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger har vi vurdert tidsressursen som er avsatt til denne delen av tjenesten. Vi har videre gjort en vurdering av kompetansen til rådgiverne og sett hvorvidt det er opprettet et koordinerende organ for rådgivningstjenesten i Hedmark. Opplæringslovens bestemmelser med hensyn til systematisk og planmessig arbeid er behandlet i kapittel 5.1.2. og samarbeid med eksterne aktører er behandlet i kapittel 5.2.5. Myndighetenes forventninger til organisering av tjenesten er også behandlet i kapittel 5.2.1

5.3.1 Avsatt tidsressurs Ved noen skoler er det differanser mellom de opplysninger vi har fått fra rektorene om stillingsstørrelser i rådgivertjenesten, og de opplysninger vi har fått fra den enkelte rådgiver. Dette gjelder både i forhold til stillingsstørrelser i tjenesten totalt, og fordelingen mellom sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning. Slik vi ser det kan det være to årsaker til dette. En årsak kan være at rektorene ikke har spesielt god oversikt over rådgiverressursen ved sin skole. En annen mulighet er at det finnes rådgivere som ikke har oversikt over sin egen stillingsstørrelse. Om det er rektorene eller rådgiverne som ikke har oversikt over ressursen/sin egen stillingsstørrelse er ikke godt å si. Det tyder imidlertid på at ressursen som benyttes til rådgivning ikke er helt klart definert ved alle skoler. Alle beregninger og illustrasjoner i vår vurdering tar imidlertid utgangspunkt i opplysningene vi har fått fra rektorene. Ut fra de opplysninger vi har fått er det 8 skoler som har økt den sosialpedagogiske rådgivningsressursen, 5 skoler hvor ressursen er uendret og kun en skole hvor ressursen er redusert siden 2003/2004. I forhold til om fokus på karriereveiledning har ført til at den sosialpedagogiske delen av tjenesten har blitt nedprioritert ser vi at økning i stillingsressurs ofte har vært på den sosialpedagogiske delen. Det er bare en

35

skole som har redusert ressursen til den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten, mens det er to skoler som har redusert ressursen for utdannings- og yrkesrådgivning. Det er således ingen ting som tyder på at fokus på karriereveiledning har gått på bekostning av sosialpedagogisk rådgivning. Vi tar da forbehold om at inndelingen i en sosialpedagogisk del og en karriereveiledningsdel er reell. Vi merker oss at det er noen skoler som har oppgitt en skjevfordeling mellom andelen karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning. Denne fordelingen kan være planlagt og godt fundert i forhold til det behovet som finnes. Vi stiller likevel spørsmålstegn ved om det er avsatt tilstrekkelig ressurs til sosialpedagogisk rådgivning ved for eksempel skolen lengst til venstre i figuren på side 16. I forhold til oppgitt stillingsressurser til rådgivere har vi gjennomført beregninger i forhold til minstekravet til ressurs totalt. Resultatet kan illustreres i følgende figur:

Avsatt stillingsressurs ved den enkelte skole i forhold til minimum

-0,10

0,00

0,10

0,20

0,30

0,40

0,50

0,60

0,70

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Skoler

Over/under minimum

Prosentmessig stillingsressurs iforhold til minimum

Figur 3

Det er to skoler som ligger under minstekravet og flere som ligger like over. Tre av de skolene som ligger like over minstekravet, er blant de skolene som har økt ressursen i løpet av de siste årene. Vi tolker dette som at det til en viss grad skjer en tilpasning i forhold til minstekravet. Selv om utviklingen er positiv vil det da, etter vår mening, være en fare for at det fokuseres på å tilfredsstille minstekravet, og ikke nødvendigvis behovet. Når det gjelder hvordan ressurssituasjonen oppleves ute ved skolene er det en stor andel av rådgiverne og kontaktlærerne som har svart at behovet for sosialpedagogisk rådgivning har økt i de siste 5 årene, og at behovet er større enn hva skolene i dag kan tilby. Det er de tyngste sakene, og der det er behov for oppfølging over tid, hvor ressursene ikke strekker til. Vi har imidlertid fått opplyst at alle får hjelp til tross for knappe ressurser. Vi vurderer det da som sannsynlig at det benyttes mer tid en hva som er avsatt til funksjonen. Noe som vil ha betydning for andre arbeidsoppgaver som rådgiver har.

36

Ut fra svarene i spørreskjemaundersøkelsen, er det heller ikke uvanlig at kontaktlærerne bruker mer tid enn hva som er avsatt til funksjonen, til å hjelpe elever med personlige/eller sosiale vanskeligheter. Her ligger altså en skjult ressursbruk på sosialpedagogisk arbeid. Det kan sikkert diskuteres i hvor stor grad kontaktlærerne skal utføre denne typen arbeid, og når elever bør henvises til rådgiver eller andre. Uansett ser det ut til at både kontaktlærere og rådgivere har lite ressurser tidsmessig. Å overføre oppgaver fra kontaktlærerne til rådgiverne vil således bare føre til enda større tidspress på rådgiverne. Halvparten av skolene oppgir at de i tillegg til rådgivere har tilsatt annen type personale som også utfører sosialpedagogisk arbeid. Dette er blant annet tilfelle ved 4 av de skolene hvor ressursen til sosialpedagogisk rådgivning ikke har endret seg de siste 5 årene. Slik sett vil nok den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten være styrket i noe større grad enn hva som fremgår av våre oversikter. Ut fra de signaler vi har fått ser det likevel ut til at det er behov for mer ressurser til rådgivningstjenesten i den videregående skolen i Hedmark.

5.3.2 Kompetanse Når det gjelder yrkeserfaring og kjennskap til skolen, så har samtlige rådgivere i de videregående skolene i Hedmark tre år praksis eller mer fra skoleverket. Alle rådgiverne tilfredsstiller videre kravet om utdanning på bachelornivå eller mer. De aller fleste av rådgiverne har lærerutdanning eller annen høyere utdanning med pedagogikk, mens det er en rådgiver som har sosionomutdannelse. Dette tyder på at kravet om minimum 60 studiepoeng med rådgiverrelaterte fag, langt på vei er innfridd. Allmennlærerutdanning, faglærerutdanning og utdanninger innen helse- og sosialfag er nevnt som rådgiverrelevant utdanning av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet anbefaler at minst 30 studiepoeng bør dekke hovedoppgavene innen den type rådgivning som vedkommende skal ha særlig ansvar for. Over halvparten av rådgiverne ved de videregående skolene i Hedmark har gjennomført studium i karriereveiledning ved Høgskolen i Lillehammer. Studiet tar sikte på å styrke og profesjonalisere yrkes- og utdanningsveiledningen, og har et omfang på 30 studiepoeng. Ut fra studieplanen er det lagt opp til oppgaveløsing mellom samlingene, og en 3 dagers hjemmeeksamen. Studiet retter seg spesielt mot utdannings- og yrkesrådgivning, og det er her fokuset har vært. Det er således sannsynlig av spesialisering i forhold til sosialpedagogiske rådgivning i mindre grad er innfridd. Fra sentrale myndigheters side forventes det at skolene/skoleeier oppmuntrer sine rådgivere til å ta videreutdanning rettet spesielt mot rådgiverfunksjonen. Kursdeltagelsen blant rådgiverne ved de videregående skolene i Hedmark må betegnes som bra. Det er likevel ca 25 % av rådgiverne som ikke hadde noen faglig oppdatering i 2008. Ca. 25 % av rådgiverne oppgir at de ikke får anledning til å delta på relevante kurs i forhold til funksjonen som rådgiver. Etter vår vurdering er det derfor fremdeles noe å gå på når det gjelder å oppmuntre rådgivere til å ta videreutdanning. I forhold til om kontaktlærerne har deltatt på kurs med tema innen sosialpedagogisk rådgivning eller yrkes- og utdanningsveiledning, er det et mindretall som har svart positivt på dette. Det er videre slik at bare halvparten av kontaktlærerne opplever at de

37

får delta på relevante kurs i forhold til kontaktlærerfunksjonen. Når det gjelder den lave frekvensen for kursdeltagelse for kontaktlærerne, kan nok noe av årsaken være at kurstilbudet er noe uoversiktlig. Vi vil imidlertid anta at kontaktlærer har en viktig funksjon i forhold til elever. Spesielt de med behov for sosialpedagogisk rådgivning. Større satsning på opplæring på dette området vil derfor være viktig. Rådgivning skal utføres av personale med relevant kompetanse for begge typer rådgivning (forskrift til opplæringslova § 22-4). Dette tolker vi som at man skal ha kompetanse, også på sosialpedagogisk rådgivning. Det har vært satset på etterutdanning de siste årene, men da i større grad på karriereveileding en den sosialpedagogiske delen. Vi mener derfor det er behov for større innsats rettet mot kompetanseutvikling for de sosialpedagogiske rådgiverne. Det bør tilstrebes at de som har sosialpedagogisk rådgivning som oppgave, også har kompetanse på området.

5.3.3 Koordinerende organ Når det gjelder oppgaver som et koordinerende organ på regionalt nivå er ment å ha, er disse beskrevet i Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring (2003-2004). Organet skal: - Bistå skoleeier og enkeltskoler med oppdatert informasjon - Tilbyr skolering - Initiere forsøk og iverksette strategier for å bidra til rådgivning av høy kvalitet Det er litt uklart hva slags informasjon man tenker på i Stortingsmeldingen. Om det er informasjon på et overordnet nivå, og da styringssignaler fra departement, direktorat etc. Eller er det informasjon direkte rettet mot utøving av tjenesten. Slik som ny informasjon om utdanningstilbud og yrkesmuligheter og eventuelt arbeidsmetoder. Rådgiverkoordinatoren i Hedmark har som oppgave å holde fylkeskommunen oppdatert i forhold til styringsdokumenter fra sentralt hold. Via opplæringstiltakene går vi ut fra at rådgiverne også oppdateres med hensyn til utdanningstilbud, yrkesmuligheter og arbeidsmetoder. Koordinatoren har videre som oppgave å tilrettelegge for kompetanseutviklingstiltak. Når det gjelder det å initiere forsøk og iverksette strategier har koordinatoren som oppgave å legge til rette og koordinere samarbeidet om faget utdanningsvalg og kvalitetssikre arbeidet med utviklingskurs. Vi forstår det slik at koordinator skal være en pådriver i dette arbeidet. Koordinator er i tillegg kontaktledd i forhold til næringsliv, NAV, NHO, KS og kommunene. Ut fra dette anser vi at opprettelse av funksjonen som rådgiverkoordinator er i tråd med departementets intensjoner om et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning på regionalt nivå, og da for Hedmark fylke. Ut fra svarene vi fikk på spørreskjemaundersøkelsen synes det som om tilsetting av rådgiverkoordinator i liten grad har gitt noen effekt i forhold til rådgiverne rundt om på skolene. Det er under halvparten av rådgiverne som mener at dette har gitt et bedre kurstilbud, og det er kun et fåtall som opplever at samarbeidet mellom ungdomsskolene og den videregående skolen er blitt styrket i forhold til oppfølging av personlige eller sosiale vanskeligheter som eleven har. Det er videre overraskende få

38

som oppfatter rådgiverkoordinator som samarbeidspartner. Når det gjelder kontaktlærerne konstaterer vi at disse er for lite kjent med hvilken funksjon rådgiverkoordinatoren skal ha til at vi kan trekke noen slutninger ut fra de svarene vi har fått. Hva som er årsaken til de svarene vi har fått er usikkert. Vi mener det kan ha hatt en betydning at funksjonen som rådgiverkoordinator, på undersøkelsestidspunktet, ikke hadde eksistert veldig lenge. Det vil naturlig nok ta noe tid før rådgiverkoordinator sitt arbeid gir resultater som rådgiverne oppfatter (merker). Vi vurderer det videre slik at rådgiverkoordinator ikke nødvendigvis har som oppgave å samarbeide tett med alle rådgiverne i fylket. Videre ser vi at mange av koordinatorens oppgaver ikke nødvendigvis berører rådgiverne direkte. Ut fra de arbeidsoppgaver som det er beskrevet at rådgiverkoordinator skal ha, mener vi at dette er en viktig funksjon for utviklingen av rådgivningstjenesten. Dersom det er slik at funksjonen skal merkes i forhold til den enkelte rådgiver sin hverdag, kan også ressursene som er tillagt funksjonen ha betydning. Fylkeskommunen har i dag avsatt en 50 % stilling til formålet. Spørsmålet blir da om dette er tilstrekkelig?

5.4 Fylkeskommunens forventninger til tjenesten

I forhold til å belyse problemstillingen om hvorvidt den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten tilfredsstiller de forventninger fylkeskommunen selv har til tjenesten, er måloppnåelse i forhold til planlagte målsettinger sentralt. Vi tar det som en selvfølge at fylkeskommunen forventer at tjenesten tilfredsstiller krav i lov og forskrift. I forbindelse med spørreundersøkelsen rettet mot rådgivere og kontaktlærere har vi kartlagt hvilke suksesskriterier de mener er viktigst for å oppnå en best mulig sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Vi mener svarene fra undersøkelsen utgjør viktige fokusområder for fylkeskommunen.

I kapittel 5.1.2 har vi vurdert planleggingsarbeidet og rapportering av resultater for rådgivningstjenesten. Vi har vurdert målsettinger og rapportering på overordnet nivå til dels, å være vanskelig å måle. Videre har satsningen først og fremst vært konsentrert om yrkes- og utdanningsrådgivning, og i mindre grad mot sosialpedagogisk rådgivning.

Det finnes målsettinger og tiltak i planverket som har betydning for den sosialpedagogiske delen av tjenesten, og som de sosialpedagogiske rådgiverne må forholde seg til. Det finnes imidlertid ikke spesielle målsettinger for denne delen av tjenesten, verken på overordnet nivå eller ved den enkelte skole. Dette gjenspeiles videre i rapporteringen, og vi kan ikke lese hva som er fylkeskommunens forventninger ut fra dette. I og med at forventningene ikke gjenspeiler seg i planverk og rapportering går vi ut fra at fylkeskommunes forventinger til den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten, i tillegg til å følge pålegg i lov og forskrift, samsvarer med sentrale myndigheters sine anbefalinger og intensjoner.

Vi mener spørreundersøkelsen rettet mot rektorer, rådgivere og kontaktlærere sier noe om fylkeskommunens forventninger til den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten. I spørreundersøkelsen har vi blant annet kartlagt hvilke suksesskriterier henholdsvis

39

rådgivere og kontaktlærere mener er viktigst for å oppnå en best mulig sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Både rådgivere og kontaktlærere er enige i at det å fange opp elever med problemer så tidlig som mulig, å ha nok ressurser tidsmessig og å ha et nært samarbeid mellom rådgiver og kontaktlærer, er viktig. Det er også enighet om at det å kunne hjelpe elever med akutt behov er et viktig suksesskriterium. Ellers er rådgiverne opptatt av å kunne arbeide forebyggende, mens kontaktlærerne mener det å kunne følge opp elevene over tid er viktigere. Vi har også vært inne på en del av disse suksesskriteriene tidligere i rapporten. I forhold til det å fange opp elever med problemer så tidlig som mulig, mener vi at kompetansen hos de som skal hjelpe er viktig. Videre vil dette være avhengig av nært samarbeid og god kommunikasjon mellom rådgiver og kontaktlærer. Det er nødvendig å ha kjennskap til hverandres ansvar og arbeidsoppgaver. Kunnskapsrike rådgivere og kontaktlærere som samarbeider godt vil være effektivt. Det er videre viktig at det avsettes tid nok til å kunne arbeide forebyggende. Det er en relativt stor andel av både rådgivere og kontaktlærere som mener at de suksessfaktorene som de synes er viktig, ikke blir godt nok ivaretatt ved deres skole. Dette resultatet underbygger for så vidt de slutninger vi eller har gjort i prosjektet, og gir en indikasjon på forhold som bør tas hensyn til i tiden framover. I forhold til de ulike suksesskriteriene vurderer vi tidsressursen som nøkkelkriterium for å kunne gjøre en bedre jobb. For eksempel i forhold til å fange opp elever med problemer så tidlig som mulig, arbeide forebyggende og å følge opp elevene på en god måte I forbindelse med en vurdering av tidsressursen er det imidlertid viktig også å vurdere hvor effektivt tjenesten er organisert og hvor godt ressursene er styrt. Er det mulig å arbeide smartere/mer effektivt? Vi mener flere av de forhold vi har påpekt tidligere i rapporten kan ha betydning i en slik vurdering og at det vil være nødvendig å se ulike tiltak i sammenheng.

6. KONKLUSJON Konkusjonene er fordelt på underkapittel med utgangspunkt i de fire problemstillingene som ble fastsatt i kapittel 1.2. Som vi var inne på i forbindelse med vurderingsdelen er det også tett sammenheng mellom konkusjonene for den enkelte problemstilling. I den grad konkusjonene gjelder for flere av problemstillingene er det gjort henvisninger.

6.1 Hvordan er rådgivningstjenesten i videregående skole organisert

I forhold til organisering av rådgivningstjenesten i Hedmark har vi først og fremst gjort en vurdering av hvordan ansvaret er fordelt og hvordan det planlegges og rapporteres mellom de ulike nivåer i fylkeskommunen. Delt/ikke delt rådgivningstjeneste og opprettelse av funksjon som rådgiverkoordinator er en viktig

40

del av organiseringen av tjenesten. Konklusjon i forhold til dette finnes i kapittel 6.2 og 6.3. Når det gjelder organisering ved den enkelte skole vil denne variere etter skolestørrelse, antall rådgivere, lokalisering og hvilke typer avdelinger/ utdanningsprogrammer som finnes ved skolen. Det er vårt inntrykk at tilgjengelighet er hovedfokus når tjenesten skal organiseres. Det er skoleeier som har ansvaret for å oppfylle elevene sine rettigheter til rådgivning. I den videregående skolen i Hedmark er ansvaret i stor grad delegert til den enkelte rektor. I og med at det er skoleeier som har det overordende ansvaret for tjenesten vil det også være behov med overordnet styring. Skoleeier har blant annet opplysningsplikt i forhold til elever og foresatte vedrørende retten til rådgivningstjenester. Opplysningsplikten i forhold til retten til rådgivning er ivaretatt ved flere av skolene ved at elever og foreldre bekrefter at skolereglementet er lest og forstått. Fylkesrevisjonen mener dette bør være fast rutine ved alle de videregående skolene. I planverket på fylkesnivå finnes en del målsettinger for utdannings- og yrkesveiledning. De fleste målsettingene er imidlertid vanskelige å måle. Det finnes i liten grad klare målsettinger for den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten. Det er i stor grad utdannings- og yrkesrådgivning som har vært fokus i planleggingen. Ut fra dette vil det også være vanskelig å si noe om fylkeskommunens forventninger til denne delen av tjenesten. De utfordringene som er beskrevet på nasjonalt plan når det gjelder den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten, vil etter all sannsynlighet, også være gjeldene for Hedmark. Fylkesrevisjonen mener at mer spesifikk planlegging på overordnet nivå vil gi bedre styring og sikre tilbudet for sosialpedagogisk rådgivning i hele fylket. I fylkeskommunens rapporter finner vi status for yrkes- og utdanningsrådgivning. Det rapporteres i noen grad i forhold til målsettingene i planverket. Det er likevel enkelte målsettinger og/eller tiltak vi ikke finner at det er rapportert i forhold til. Det er sannsynlig at graden av målbare målsettinger har betydning for manglende rapportering. Videre vil en del av de mål og tiltak som er iverksatt først gi resultater over noe tid. Det rapporteres ikke spesielt i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. Planlegging og rapportering ved den enkelte skole skjer via virksomhetsplanen og årsmelding. Det finnes i liten grad dokumentasjon på hvordan rådgivningstjenesten styres utover dette. Fylkesrevisjonen stiller spørsmålstegn ved om den planlegging og rapportering som finnes i dag er tilstrekkelig som styringsverktøy dersom rådgivningstjenesten og da spesielt sosialpedagogisk rådgivningstjeneste skal være et satsningsområde. Når det gjelder muligheten til å holde oversikt over økonomien for rådgivningstjenesten anser vi denne som tilfredsstillende.

6.2 Samhandling, rolle og ressursfordeling

I forbindelse med vurdering av samhandling, rolle og ressursfordeling mellom utdannings- og yrkesveiledning og sosialpedagogisk rådgivning har vi blant annet sett på om rådgivningstjenesten er delt eller ikke, og om rådgiverne har en arbeidsinstruks eller annen oversikt over arbeidsoppgavene. Videre om rådgiverne har et langsiktig- eller kortsiktig perspektiv i forhold til arbeidsoppgavene, og om det er ressurser til å

41

drive forebyggende arbeid. Vi har også sett på hvordan samarbeidet er internt ved skolene i Hedmark, og hvilke samarbeidspartnere rådgivningstjenesten har eksternt. I forhold til organisering og styring av rådgivningstjenesten kan vi slå fast at intensjonen til Kunnskapsdepartementet om å dele rådgivningstjenesten, i liten grad er fulgt i Hedmark. Med økende behov og mer krevende oppgaver innen den sosialpedagogiske rådgivningen, mener vi det er behov for å kunne drive målrettet planlegging, også for denne delen av rådgivingstjenesten. Å dele tjenesten i en sosialpedagogisk del og en del for karriereveiledning kan gi bedre mulighet til målrettet innsats innen de ulike delene av tjenesten. Under halvparten av skolene har arbeidsinstruks for sosialpedagogisk rådgiver. Manglende arbeidsinstruks betyr, etter vår oppfatning mindre mulighet for skoleledelsen til å styre tjenesten, og mindre mulighet for rådgiveren til å styre arbeidsdagen sin. En felles instruks for alle skolene kunne etter vår oppfatning, vært et hjelpemiddel til å oppnå et felles innhold i tjenesten for hele fylkeskommunen. Vi kan slå fast at skolene gjennom planlegging av tjenesten ønsker å ha et langsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene og å vektlegge forebyggende virksomhet. Det er imidlertid vanskelig å si om de lykkes eller ikke. Dette fordi det i liten grad finnes dokumentasjon på hva som oppnås. Det er videre sannsynlig at ressurssituasjonen gjør at fokus i realiteten blir annerledes. Dette gjelder både i forhold til om rådgiverne har et kortsiktig eller langsiktig perspektiv på arbeidsoppgavene, og om de har ressurser til å drive forebyggende arbeid. Når det gjelder samarbeidet mellom rådgivere og kontaktlærere, ser dette stort sett ut til å fungere godt. Ut fra de innspill vi har fått, synes det imidlertid som at det er behov for en tettere dialog rundt arbeidsdeling og forventninger til hverandres innsats. Vi mener videre det ligger et potensial i å la rådgiverne utøve internopplæring opp mot blant annet kontaktlærere. I forhold til samarbeid med eksterne instanser har rådgivningstjenesten et vidt spekter av samarbeidsparter i lokalmiljøet. Det er imidlertid behov for å arbeide videre med nærmere kontakt med samarbeidsparter som lokalt næringsliv, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet i de ulike kommunene. Vi mener i den forbindelse at engasjement fra sentraladministrasjonen i forhold til å utarbeide avtaler på et høyere nivå, vil kunne gjøre det enklere å få til samarbeid lokalt.

6.3 Opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger

I forhold til om den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten tilfredsstiller opplæringslovens bestemmelser og sentrale myndigheters forventninger har vi gjort en vurdering av avsatt tidsressurs og kompetanseutvikling/kompetansenivået blant rådgiverne. Videre har vi vurdert tjenesten i forhold til om det er opprettet et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning. Forskrift til opplæringsloven beskriver blant annet skoleeiers opplysningsplikt vedrørende rådgivningstjenesten, krav til systematisk planlegging og samarbeid med andre instanser utenfor skolen. Konklusjon på disse forhold finnes i kapittel 6.2

42

Når det gjelder avsatt tidsressurs er det to skoler som, etter vår definisjon, ligger under minstekravet. Det signaliseres fra rådgivere og kontaktlærer at behovet for sosialpedagogisk rådgivning er økende, og det er ikke uvanlig at både rådgivere og kontaktlærere bruker mer tid på sin funksjon enn hva som er avsatt av tid. Når det gjelder tidsressursene avsatt til sosialpedagogisk rådgivning, har disse økt de siste årene. Selv om det har vært størst fokus på karriereveiledning de siste årene, ser det ikke ut til at dette har gått på bekostning av den sosialpedagogiske rådgivningen. Rådgiverne i de videregående skolene i Hedmark tilfredsstiller i stor grad de kompetansekriterier som Utdanningsdirektoratet har anbefalt. Et av kriteriene er at 30 studiepoeng eller mer av den rådgiverrelaterte utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen dentypen rådgivning som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Fylkesrevisjonen er usikker på i hvor stor grad dette kriteriet er oppfylt i forhold til sosialpedagogisk rådgivning. Det har vært gjort en god jobb med hensyn til videreutdanning av rådgivere de senere år. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder imidlertid på at det fortsatt er viktig å satse på kompetanseutvikling. Både overfor rådgivere og kontaktlærere. De siste års kompetanseutvikling har i stor grad vært rettet mot utdannings- og yrkesrådgivning. Det bør i tiden fremover også satses på kompetanseutvikling innen sosialpedagogisk rådgivning. Vi mener opprettelse av funksjonen som rådgiverkoordinator i Hedmark fylkeskommune er i tråd med departementets intensjoner om et koordinerende organ for utdannings- og yrkesrådgivning på regionalt nivå. Viktige formål med opprettelsen av det koordinerende organ var å gi et godt kurstilbud og å bedre samarbeidet mellom ungdomskolene og videregående skole. Vi er usikre på i hvor stor grad funksjonen som rådgiverkoordinator var ment å påvirke den enkelte rådgivers hverdag. Videre om funksjonen har vært operativ så lenge at det er mulig å trekke klare slutninger ut fra innsamlet materiale. Ut fra våre undersøkelser er det imidlertid klart at mange rådgivere ikke oppfatter kurstilbudet som mer relevant nå enn før funksjonen som koordinator ble opprettet. Videre er det kun et fåtall av rådgiverne som opplever at samarbeidet mellom ungdomsskolene og videregående skole har blitt styrket når det gjelder oppfølging av personlige eller sosiale vanskeligheter som elevene har. Når det gjelder årsaken til dette er det sannsynlig at opprettelsen av funksjonen ikke har eksistert lenge nok til at effekter er oppfattet, men det kan også være en konsekvens av at ressursene som er satt inn er for små.

6.4 Fylkeskommunens egne forventninger til tjenesten

Når det gjelder hvorvidt den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten tilfredsstiller fylkeskommunens egne forventninger er det naturlig å ta utgangspunkt i de målsettinger som er fastsatt for tjenesten. Vi har tidligere i rapporten konstatert at det ikke finnes egne målsettinger spesielt for den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten. Ettersom det ikke finnes plandokumenter som sier noe annet, må vi anta at fylkeskommunen ønsker en utvikling som er i tråd med de anbefalinger som sentrale myndigheter ønsker for denne delen av rådgivningstjenesten. Vi legger videre til

43

grunn at fylkeskommunen forventer at tjenesten drives i samsvar med gjeldene regelverk. Måten fylkeskommunen har innrettet seg i forhold til dette er behandlet i kapittel 6.1 til 6.3. I spørreskjemaundersøkelsen rettet mot rådgivere og kontaktlærere har vi kartlagt hvilke suksesskriterier som disse mener er viktigst for en best mulig sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Dette er også en del av fylkeskommunens forventninger til tjenesten. Rådgivere og kontaktlærere er enige om at det å fange opp elever med problemer så tidlig som mulig, å ha nok ressurser tidsmessig og å ha et nært samarbeid mellom rådgiver og kontaktlærer er de viktigste suksesskriteriene for en god sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Nesten halvparten av rådgiverne og kontaktlærerne mener disse suksesskriteriene ikke er godt nok ivaretatt ved deres skole. Vi mener dette gir indikasjon på forhold det blir viktig å ta hensyn til i tiden fremover.

7. ANBEFALINGER Med bakgrunn i de vurderinger og konklusjoner som er gjort, anbefaler fylkesrevisjonen å:

● Sikre felles rutiner i forhold til å innhente bekreftelse fra elever og foresatte på at de er inneforstått med de rettigheter og plikter elevene har i videregående skole.

● Vurdere om planlegging og rapportering av den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er tilstrekkelig til å møte de utfordringer som tjenesten vil stå overfor i tiden fremover. Videre, tilstrebe en nær sammenheng mellom planer og rapportering for tjenesten for å sikre en tett oppfølging av de målsettinger som er fastsatt.

● Fortsette arbeidet med å knytte til seg samarbeidspartnere. Spesielt i forhold til lokalt næringsliv, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet. Det bør vurderes om dette arbeidet kan intensiveres i form av drahjelp fra sentraladministrasjonen.

● Vurdere å innføre felles instruks for rådgivere for å sikre en mer ensartet tjeneste for alle de videregående skolene i Hedmark.

● Vurdere om det er mulig å bedre samhandlingen mellom rådgivere og kontaktlærere. For eksempel i form av nye felles møtearenaer, felles opplæring etc.

● Vurdere ressursene som er avsatt til rådgivningstjenesten. Dette for å holde seg over minimumsgrensen for tidsressurs for rådgivningstjeneste og å ha mulighet til både å arbeide forebyggende og følge opp elever over tid. Det bør vurderes spesielt om dagens ressurser er tilstrekklig i forhold til signalene om økende behov for sosialpedagogisk rådgivning.

● Fortsette arbeidet med kompetanseutvikling for rådgivere og legge til rette slik at alle rådgiverne får mulighet til kompetanseutvikling. Det bør videre sørges for at

44

også kontaktlærere får opplæring. Spesielt opplæringen rettet mot sosialpedagogisk rådgivning bør intensiveres.

● Vurdere å innføre delt rådgivningstjeneste slik at det er mulig med tettere oppfølging av de to typene rådgivningstjeneste, spesialisere kompetansen etc.

● Vurdere å styrke funksjonen som rådgiverkoordinator.

8. FYLKESRÅDETS MERKNADER Foreløpig rapport ble oversendt Fylkesrådet 20.10.2009 for uttalelse. Svarbrev med Fylkesrådets merknader er vedlagt14. Vi går i det følgende gjennom merknadene og kommenterer disse i den grad vi mener det er behov for det.

Delt rådgivningstjeneste Et av de fastsatte revisjonskriteriene for prosjektet er i hvor stor grad anbefalingen om å dele rådgivningstjenesten er fulgt opp i Hedmark fylkeskommune. Det er kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som anbefaler deling. Årsaken til dette, er at det er ønskelig å styre/holde oversikt over ressursbruken på henholdsvis sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Videre at de to formene for rådgivning krever ulik kompetanse og arbeidsmåter. Man har også sett behov for å holde de to typene rådgivning atskilt fordi sosialpedagogisk rådgivning har beslaglagt mye av rådgivernes tidsressurs. Dette er et forhold som sannsynligvis vil forsterkes i tiden fremover, ettersom psykiske vansker og depresjoner blant ungdom stadig blir mer og mer vanlig.

Slik vi vurderer det vil kombinert rådgivningstjeneste således redusere ledelsens mulighet til å styre tjenesten gjennom planlegging og rapportering. Dette virker videre inn på muligheten til å oppfylle kravene i lovverket om systematisk og planmessig arbeid, for å sikre et tilfredsstillende rådgivningstilbud. Ved skoler hvor en deling ikke er mulig/eller ønskelig, bør det vurderes alternative måter å styre de to typene rådgivning på.

Avtale med samarbeidspartnere Når det gjelder anbefalingen vil vi presisere at drahjelp fra sentraladministrasjonen i første rekke er knyttet til de aktørene som er nevnt i anbefalingen. Dette er de aktørene som skolene oppgir å ha størst utfordringer med å få i stand gode avtaler med.

Ressurser avsatt til rådgivningstjenesten Administrasjonen vil selvsagt få tilgang på informasjon som gjør dem i stand til å følge opp skoler som ligger under minimumskravet. Fylkesrevisjonen har bevisst unnlatt å navngi skoler i rapporten idet dette fort kunne skape unødig uro. Det kunne også påvirket svarene i spørreundersøkelsen.

Når det gjelder anbefalingen om å vurdere avsatt rådgiverressurs, gjelder denne først og fremst i forhold til å holde seg innen minimumsgrensen. Spørreundersøkelsen viser

14 Se vedlegg nr.8

45

imidlertid at de arbeidsoppgavene rådgiverne opplever å ha minst tid til er, forebyggende arbeid og oppfølging av elever over tid (dette knyttes opp til sosialpedagogisk rådgivning). Vurderinger i denne sammenheng vil måtte gå på om det er mulig å arbeide smartere/mer effektivt, eller om ressursen må økes for å få dette til. Vi minner samtidig om at det viktigste suksesskriteriet (i følge rådgivere og kontaktlærere) for en best mulig sosialpedagogisk rådgivningstjeneste er å fange opp elever med problemer så tidlig som mulig.

Nasjonal forskning på rådgivertjenesten (i følge NOU 2009:18 Rett til læring) viser videre at sosialpedagogisk rådgivning opptar en stadig større andel av rådgivernes tid. Årsaken til dette er økende psykiske vansker og depresjoner blant ungdom. Vi har ingen grunn til å tro annet enn at dette også er tilfelle i Hedmark. Det vil i denne sammenheng være grenser for hvor mye ressurser som kan brukes på sosialpedagogisk rådgivning før det får konsekvenser for de oppgavene som skal gjennomføres i forhold til utdannings- og yrkesrådgivning. Når vi ser på endringen av stillingsressurs avsatt til sosialpedagogisk rådgivning de siste 5 årene ser vi også at denne er uendret ved ca. halvparten av de videregående skolene i Hedmark. Sett i forhold til et økende behov i perioden vil dette kunne ha betydning for de øvrige oppgaver en rådgiver har.

Kompetanse Vi ser det som positivt at det nå planlegges opplæring rettet mot sosialpedagogisk rådgivning. Bakgrunnen for anbefalingen på dette punktet er det nettopp at opplæring i forhold til denne delen av rådgivningstjenesten har vært mindre i fokus enn opplæring innen utdannings- og yrkesrådgivning. Som vi var inne på i forhold til ressursvurderingen, viser nasjonal forskning på rådgivertjenesten at sosialpedagogisk rådgivning opptar en stadig større andel av rådgivernes tid, og at årsaken til dette er økende psykiske vansker og depresjoner blant ungdom. For å møte dette behovet vil det være behov for kompetanseheving blant rådgiverne.

Når det gjelder spørsmål om masteroppgave ser vi at dette er noe uklart. Dette kriteriet er utledet fra NOU 2009:18 som sier om utdanningsdirektoratets anbefaling til formell kompetanse, at en rådgiver som minimum skal ha utdanning på bachelor nivå med minst 60 studiepoeng med rådgiverrelaterte fag. Minst 30 studiepoeng bør dekke en masteroppgave innenfor rådgivning. Dersom man ser nærmere på hva Utdanningsdirektoratet sier om kompetanse er det imidlertid ikke snakk om noen masteroppgave, men at 30 studiepoeng eller mer av de 60 studiepoengene med rådgiverrelaterte fag bør dekke hovedoppgavene innen henholdsvis sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning. Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en utdannings- og yrkesrådgiver.

Slik vi tolker dette, mener direktoratet at de to formene for rådgivning krever forskjellig kompetanse. Etter fylkesrevisjonens oppfatning, bygger dette opp under anbefalingen om å intensivere opplæring rettet mot sosialpedagogisk rådgivningstjeneste. Det bygger videre opp under anbefalingen om å dele rådgivningstjenesten slik at det blir mulig med tettere oppfølging av de to typene rådgivningstjeneste. Blant annet i forhold til kompetanseutvikling. Nødvendige endringer i forhold til kompetansekrav er innarbeidet i den endelige rapporten

46

Rådgiverkoordinator Vi tar til etterretning de opplysninger som fremkommer i forhold til funksjonen som rådgiverkoordinator og kompletterer faktadelen i forhold til dette.

Når det gjelder koblingen mellom rådgiverkoordinator og samarbeidet med ungdomsskoler er dette knyttet til rådgiverkoordinator sine arbeidsoppgaver. Denne har blant annet som oppgave å koordinere og styrke samarbeidet mellom grunnskole og videregående. I spørreundersøkelsen rettet mot rådgiverne spurte vi om de mener at ”tilsetting av rådgiverkoordinator i fylkeskommunen har styrket samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole i forhold til oppfølging av personlige eller sosiale vanskeligheter som elevene har”. Det er kun et fåtall som har sagt seg enige i dette. Denne delen av rapporten omhandler hvilken effekt det arbeidet som rådgiverkoordinator utfører har, i forhold til rådgiverne. Effekten på kurstilbudet, og om rådgiverne oppfatter rådgiverkoordinator som samarbeidspartner, er andre relevante koblinger i denne sammenheng.

Vi ser at vi her kan være tydeligere i forhold til den spørsmålsstillingen som er brukt i spørreskjemaet, og vi har innarbeidet presiseringer i den endelige rapporten der det har vært naturlig.

Felles rutiner som sikrer at elever og foresatte er kjent med sine rettigheter og plikter I forhold til opplysningsplikten når det gjelder rådgivningstjenesten har vi registrert at rutinene varierer noe fra skole til skole. Dersom det finnes felles rutiner som skolene er forpliktet til å følge vil det uansett være grunn til å gi skolene en påminnelse om dette. Ordlyden på anbefalingen endres i henhold til dette.

Ellers ser vi det som positivt dersom rådgiverkoordinator vil benytte resultatene fra spørreundersøkelsen og vurderingene i rapporten som et bidrag for å systematisere videre planlegging sammen med de berørte aktører.

47

9. KILDER OG REFERANSER - Opplæringsloven av 17.07.98 - Forskrift til opplæringsloven m/endringer fra 01.01.09 - NIFU skriftserie nr. 9/2002 – Gode råd? - NOU 2003:16 I første rekke - NOU 2009:18 Rett til læring - Stortingsmelding nr. 30 (2003/2004) Kultur for læring - Stortingsmelding nr. 16 (2006/2007) ….og ingen sto igjen - Stortingsmelding nr. 31 (2007/2008) Kvalitet i skolen - Høringsbrev om forslag til endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til

privatskoleloven kapittel 7 – retten til nødvendig rådgivning samt anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere (Utdanningsdirektoratet 11.07.08)

- Regionalt utviklingsprogram for Hedmark 2007 – 2010 - Fylkesplan for Hedmark 2005 – 2008 - Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 (20) - Hedmark fylkeskommune – Årsrapport 2007 - Strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark 2006 – 2010 - Utviklingsplanene for de videregående skolene i Hedmark - Tilstandsrapport – årsmelding fra de videregående skolene 2006/2007. Satsingsområder

2008-2009 - Regional partnerskapsavtale med NAV – ”Ta arbeidskraftreserven i bruk”. Gjeldene fra

2008-2011 - Høringsbrev om rammer for læreplanarbeid i programfag til valg på ungdomstrinnet

(Utdanningsdirektoratet 04.01.08)

10. OVERSIKT OVER VEDLEGG Spørreskjema for rektorene vedlegg 1 Spørreskjema for rådgiverne 2 Spørreskjema for kontaktlærerne 3 Oppstartbrev 4 Brev vedrørende verifisering av fakta 5 Svarbrev vedrørende verifisering av fakta 6 Oversendelsesbrev foreløpig rapport 7 Fylkesrådets merknader 8

Documents

Forord...5 0. SAMMENDRAG I møte 02.09.08 vedtok kontrollutvalget at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot ”Ressurser i rådgivningstjenesten”. Med