arkitektur 5byforming og planlegging

ntnu 2014Isidro BlascoPlanets

I årets grunnkurs vil vi ta for oss den framtidige utviklingen av Trondheim. I år vil vi nærme oss visjonen for Trondheim forbi år 2050. Semesteret vil bli inndelt i faser. -I første fase vil vi tilegne oss relevant kunnskap, samtidig som vi på dette grunnlag ser for oss noen overordnede grep for framtida. Disse grepene ønsker Trondheim kommune å stille ut i en egen utstilling.

-Neste fase vil dreie seg om en konkretisering av grepene som så vil bli vurdert av en invitert fagjury i vår tradisjonelle «arkitektkonkurranse».

-I den tredje fasen, detaljeringsfasen, zoomer vi inn og ser på hvordan den overordnede planen fungerer gjennom individuelle prosjekt i mindre skala.

- Resten av tida, eller den fjerde fasen vil gå med til en ytterligere konkretisering og forbedring av prosjektet utfra faglæreres og andres kritikk.

Arbeidsformen vil som vanlig være gruppearbeid. I år vil vi gjøre gruppene større for å muliggjøre en mer sammensatt diskusjon. Vi vil derfor foreslå gruppestørrelser på 4-6 personer

Årets oppgave er et ledd i fakultets samarbeidsopplegg med Trondheim kommune under betegnelsen «By-Lab». De endelige besvarelsene vil konkurrere om å bli stilt ut i det offentlige rom og bidra til den videre debatten om Trondheim bys utvikling.

Trondheim kommune har gitt oss fire ulike innfallsvinkler eller hovedstrategier for å vurdere framtida.

INTRODUKSJON

Kart over Trondheim

1870

1. Fortsette med å bygge byen innover, og ta all vekst innenfor byens allerede bebygde eller utnyttede areal, med høyest utnyttelse tettest mot sentrum.

Hva betyr økt tetthet for vår måte å bo og leve på? Innebærer dette også å omdanne villabeltet som i dag omkranser byen? Innebærer det også at man må være tøffere på å rive verneverdig bebyggelse noen steder og spare den andre steder? Hvordan får man inn boligkvaliteter, gode uterom og miljøkvaliteter? Hvordan sikrer man rekreasjonstilbud og offentlige tjenestetilbud?

2. Utvikling med utgangspunkt i infrastruktur.

Hvilke akser og strukturer for ulike transportmidler er robust nok til å tåle en langsiktig utvilkling? Bør man bygge videre på allerede etablerte strukturer eller finnes det annen struktur som bedre vil kunne ivareta framtidig byutvikling. Skal byen utvikles i knutepunkt eller langs akser og i så fall hvilke?

3. Utvikle flere bydelssentre/lokalsentre slik at de blir mer urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og mer utbygde servicefunksjoner – det hele koblet sammen med et nytt og effektivt kollektivsystem

Hvilke sentra bør prioriteres? Hvor mange og hvor store bør de være? Hvordan bør de fungere? Hvor høy utnyttelse skal de ha? Hva betyr attraktivitet i slike sentra? Hvilke boligkvaliteter vil de gi? Bør dette også omfatte urban utvikling av sentrum i nabokommunene? Kan en slik utvikling ha konsekvenser for Midtbyen som i dag er hovedsentrum?

4. Utvikle byen gjennom å ta i bruk areal som ikke brukes til bebyggelse i dag.

Skal vi ofre deler av markagrensa? I så fall hvor mye, hvor og hva slags utnyttelse og form bør da skje i disse områdene? Skal vi la det bynære landbruket vike for ny utbygging? Kan betingelsen være reetablering av landbruk et annet sted? Kan vi fylle ut fjærene mer? Vil vi få ny kompetanse slik at vi kan få flytende byutvikling? Er det andre måter å utvikle byen på som vi ikke har tenkt på?

For at kommunen skal få besvart alle disse fire innfallsvinklene vil vi med diktatorisk myndighet henvise gruppene til hver sin kategori. Den gode plan kan imidlertid vise seg å være en kombinasjon av alt, og nettopp det vil det være plankontorets oppgave i ettertid.

”Midtbyplanen” fra 1981 i Trondheim har vært et viktig og avgjørende styringsinstrument for byutviklingen fram til nå. Den har satt klare grenser for tomteutnyttelse og etasjetall og i tillegg definert vernekrav. Prinsipielt sier ”Midtbyplanen” at de store bygningsvolumer ikke er tillatt innenfor planens grenser. Det finnes unntak, men de er få. Dette har betydd at størstedelen av den nyere sentrumsrelaterte byutviklingen har skjedd utenfor Midtbyen. Vi har hatt en eksplosiv byutvikling på Nedre Elvehavn (Solsiden etc.) og på Ilsvikøra, og vi vil få og har hatt en like rask utbygging på Brattøra. Dette er en utvikling som har skjedd på arealer som tidligere var forbeholdt industri, skipsverft, jernbane og havnefunksjoner. Nå er slike arealer (brown field areas) for Trondheim sin del snart brukt opp, fordi nybyggingstakten har gått atskillig raskere enn det en har kunnet forestille seg.

Spørsmålet vi stiller oss i dette semesteret blir derfor hvordan Trondheim kan utvikle seg videre. Vår tidshorisont er, som antydet, vesentlig lenger enn det som er vanlig for fysisk planlegging. Kommuneplanens tidshorisont er bare 12 år, men når vi vet at det ofte tar 10-15 år å utvikle et prosjekt, skjønner vi at det er behov for lengre tidsperspektiv. Slike tidshorisonter er også nødvendige for å sikre langsiktige miljøtiltak og gi større forutsigbarhet for de som investerer i eiendom. Det å ha et planperspektiv på 30-40 år og mer synes derfor nødvendig og er også ønsket fra kommunens side.

En kortfatning av spørsmålene kommunen stiller er: Skal ”Midtbyplanen” være like restriktiv som den har vært, eller finnes det muligheter for mindre restriktive regimer i deler av Midtbyen, eller finnes det nye utviklingsområder rett i nærheten av sentrum? (perspektiv 1) Eller finnes det andre måter å tenke sentrumsutvikling på som f.eks. å fastlegge kommunikasjonsakser og la de bestemme utviklingen (perspektiv 2), eller kan nettopp gamle tanker fra modernismens glansperiode med avlastningssentra og bydelssentra være en mulighet (perspektiv 3), eller kan vi bryte med de tabuer vi har satt oss som f.eks. «markagrensa»? (perspektiv 4)

Midtbyen, Akvarell, Hilde Bøkestad

Institutt for Byforming og Planlegging er ansvarlig for det 5. semesteret av grunnutdanningen for Mas-terutdanning i Arkitektur. Dette semesteret innebærer en utvidelse av den faglige problemstillingen i skala, kompleksitet og samfunnsforståelse. Det vil i tillegg til prosjekteringsferdigheter bli lagt vekt på teoretisk kunnskap. Semesteret består av to fag:

FAG

AAR 4360 ARKITEKTURENS TEORI- OG HISTORIE B (7,5 studiepoeng)

Dette er et rent teorifag som har byenes og byplanleggingens utvikling og historie som tema. Emnet avsluttes med en skriftlig eksamen. Til emnet hører også en oversikt over vik-tige teoridannelser i arkitektur og byforming.

Skriftlig eksamen i ATHB vil bli holdt i uke 50.

AAR 4365 ARKITEKTUR 5 - BY OG TETTSTEDSFORMING (22,5 studiepo-eng)

Dette emnet skal gi basiskunnskap om landskap, bebyggelse og urban virkelighet. Emnet er et prosjekteringsfag, men innbefatter også en teoridel kalt “Planleggingskunnskap” som teller 1/3 av faget. Teoridelen av faget skal gi kunnskap om fysisk planlegging med by- og tettstedsforming som aktuelle tema. I faget tas det opp aktuelle teorier, metoder, planredskaper, planelementer, og planeksempler fra dagens planlegging og by og tettstedsforming. Det vil bli avholdt skriftlig eksamen i teoridelen og vanlig sensur i prosjekteringsdelen, med en felles sluttkarakter.

Prosjektinnlevering er i uke 48Sensur er i uke 49 (tirsdag og ondag)Skriftlig eksamen i Planleggingskunnskap vil bli holdt i uke 51

Arkitektur 5 har følgende siktemål:- Å gi forståelse av hvordan endring og utvikling av de bebygde og landskapsmessige om-givelser skjer i samfunnet, og hvilke forhold og krefter som står bak endringene.- Å gi kunnskap om teori og metoder i fysisk planlegging for å undersøke fysiske, sosiale, es-tetiske og kulturelle forhold og definere muligheter og utfordringer for utvikling av områder.- Å gi trening i å arbeide med konsept for byutvikling og å formulere arkitektoniske og landskapsmessige ideer.- Å utvikle evnen til å begrunne og diskutere arkitektoniske ideer og prosjekter.- Å gi praktisk kunnskap om og bruk av planredskaper, samt å øve kommunikative framstill-ingsteknikker som plantegninger, skisser, foto, collager, modeller etc.

Roma,1748, Nolli

Det skjer svært stor utvikling i Trondheim i dag. Gjennom forelesninger vil det bli gitt mer informasjon om hva slags utfordringer og potensial som finnes. Det interessante ville være om byen kunne få gode illustrasjoner og forslag til strategier om hvordan langsiktig byutvikling kan skje, og at dette kan brukes i debatten og gjøre folk interessert i sin egen bys utvikling. Det er derfor viktig å tenke på kommunikasjonsmetoder og formidling av forslagene og strategiene som utarbeides. Byplankontoret ønsker at oppgavene stilles ut i høringsperioden på nyåret. To av de mest interessante oppgavene ønskes plukket ut til å brukes til ytterligere formidling og etterbruk.

FORSLAG TIL PROSJEKTOPPGAVER HØST 2014Trondheim kommune ved byplankontoret rullerer kommuneplanmelding om langsiktig byutvikling. Dette er et strategidokument med lang tidshorisont for Trondheims framtidige byutvikling. Den politiske bestillingen er å diskutere hvor og hvordan byen skal vokse og forslag til grønn strek som vern for dyrka areal. I tillegg er det bestilt utredning av bybane som vil ha stor påvirkning inn i arbeidet.

Visjonen for Trondheim er: Store lille Trondheim!Trondheim kommune har følgende mål fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel:- I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby.- I 2020 er Trondheim en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig.- I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by.- I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og en attraktiv arbeidsgiver.

I ”Melding om langsiktig byutvikling” må vi tenke enda lenger fram enn 2020. Et perspektiv mot 2050 er et utgangspunkt for å se langt fram, men det er også mulig å diskutere i flere perspektiver eller etter konkrete størrelser (antall innbyggere, boliger el.a.).Hva slags visjon og mål bør vi ha for en langsiktig byutvikling?Trondheim har i dag en befolkning på ca. 180.000 innbyggere. Befolkningsprognoser viser at Trondheim de nærmeste årene vil vokse med ca. 3000 personer i året. Dette vil sannsynligvis flate ut etter hvert, og man tror derfor at Trondheim blir rundt 250.000 innbyggere om 40 år. I tillegg kommer studentmassen som er beregnet til å flate ut til omkring 40 – 50.000 studenter. Utgangspunktet er bærekraftig byutvikling mht miljøressurser, klima og økonomi. Hvilken strategi er den beste til å bosette en befolkningsøkning på ca. 80.000 innbyggere, hvorav ca. 10.000 er studenter?Hva kan vi spå om framtidens by? Hvordan tror vi folk vil leve sine liv om 40 år? Hvor mye reiser de – og hvordan? Hva jobber de med? Hva bruker de fritida på? Hvor mange av dem er fra utlandet? Hvordan organiserer man familielivet? Hva slags offentlig tjenestetilbud kommer de til å trenge? Hvilke behov har barn- og unge? Det er fra regjeringens side arbeidet med å tenke kommunesammenslåing. I Trondheimsregionen er det et tett samarbeid mellom Trondheim kommune og nabokommunene som bidrar til at man tenker i en større kontekst. Likevel er nabokommunene til Trondheim små i forhold til Trondheim, og det er nærliggende å tenke seg en kommunesammenslåing i framtida. I dag skjer mye av utviklingen gjennom eplehagefortetting, omforming av tidligere større industri- og lagertomter og byspredning på jomfruelig grunn. Samtidig uteblir god byomforming i allerede bebygd areal fordi det er kompliserte eiendomsforhold og dyre, kompliserte prosesser for å få til god transformasjon. Det gjør at byen utvikler seg på den måten som er lettest og ikke nødvendigvis på den måten som er best. Hva er den beste byutviklingsstrategien?

TRONDHEIM KOMMUNES HENVENDELSE

Nyhavna

Pensum vil være 3-delt: 1 - Kompendium - Papirutgaven får dere kjøpt i løpet av semesteret. Kompendiet vil være en samling av tekster/ artikkler som også blir lagt ut på torget.

2 - Digitalt - på Torget. Det digitale kompendiet samt forelesningsnotater og annet vil bli lagt ut på Torget.

3 - Verdensveven - linker blir lagt ut på bloggen

Kompendiumaar 4365“planlegging-skunnskap” i arkitektur 5

http://arkitektur5.blogspot.no/

Bloggen har også en kalender som kontinuerlig vil bli oppdatert.Det er denne kalenderen som vil være gjeldende.

CAD“TORGET”

CAD

LITTERATUR

I første del av semesteret blir det med et så stort oppgaveområde behov for å tenke og diskutere overordnede strategier. Vi må altså diskutere fysisk planlegging som normative innspill i samfunnsdebatten. Dermed blir bærekraft viktig. For å få tak på hva bærekraft er i byutvikling, vil vi måtte avsette tid til å tilegne oss kunnskap. I samarbeid med biblioteket har vi funnet ut at nærmere 800 bøker i bibliotekets eie er bærekraftsrelaterte. Studentene i Ark 5 har tidligere foretatt en del bærekraftsundersøkelser i biblioteket og på nettet og samlet resultatet i et kompendium med overskriften ”Bærekraft i våre omgivelser”. Dette arbeidet ligger ute på torget under «anbefalt litteratur».

I tillegg har tidligere studenter i Ark. 5 satt sammen en del data om Trondheim Kommune som kan være greit å ha kunnskap om. Dataene kan være noe foreldet, men mye kan også nyttes. Der det er behov, bør dataene oppjusteres til 2014-nivå. Registreringene er lagt ut under overskriften «Byleksikon for Trondheim» ved «anbefalt litteratur».

I bokform finnes det også et «Trondheim byleksikon» av Terje T.V. Bratberg, et omfattende oppslagsverk som også kan anbefales.

Oversikt over aktuell plan-litteratur finner dere opplistet bak i denne publikasjonen.

E-postsverre.flack@ntnu.nooystein@migrant.nomarkus.schwai@ntnu.no jakob.tigges@ntnu.no / jt@mila-berlin.com bjorn.inge.melas@ntnu.no

trinega@stud.ntnu.no

StillingProfessor v/ Institutt for byforming og planleggingProfessor v/ Institutt for byforming og planleggingUniversitetsbibliotekar

Byplankontoret Trondheim kommuneFylkesantikvarOverarkitekt - Sør-Trøndelags fylkeskommuneArkitekt - Selberg ArkitekterArkitekt - 70N arkitektur asArkitekt - Dyrvik ArkitekterArkitekt - ahA+Landskapsarkitekt

SensorerVi skal ha to sensorer som skal være med på konkurransen og to sensorer som skal være med på den endelige sensuren.

KonkurranseRita Einevoll?

FOLK

Man Ray - Eyes (1935)

Endelig sensurKarl Otto Ellefsen?

HovedlærereSverre Flack Øystein GrønningMarkus SchwaiJakob TiggesBjørn Inge Melås

StudentassistenterTrine Gammelsæter

NTNU - BidragsytereYngve FrøyenTor MedalenKjersti Lie

Eksterne bidragsyterePer Arne TefreMette ByeVegard HagerupKnut SelbergGisle LøkkenEli GrønnAdnan HarambasicAlf Ivar Oterholm

STUDENTER

AgasøsterAksnesAndelicAsplinBarstadBergBjurulfBongardBukveDueEkkerhaugenFalkenhaugFikkanForbergskogForbordGilbergGlenthøjGrimsgaardGulowsenHaatveitHaugeHemstadHenriksenHolmestrandHoltheHøimyrJohansenKlevenLabugtLerfaldLetnesLundLuraMarstengMathisen

BjørgMargunnSofie Constanza SFredrikBendik AndreBendik TobiasIngrid KerstinMadeleine RefvemTordEbba KarolineKristin SAne NordbyMads EivindVegardKristin MunkebyUnn VildeJoakim AleksanderGuroHanneKnut StenvikKristoffer OlsenKarineKnut Magnus HJan FredrikOda SivesindErlend KjosarChristoffer BJakobJonathan ZJulie LundebyIda LiseKaren ThereseEgil JarellTyra MathildeMorten

agasoste@stud.ntnu.nomargunna@stud.ntnu.no

scandeli@stud.ntnu.nofredrasp@stud.ntnu.no

bendikab@stud.ntnu.nobendiktb@stud.ntnu.no

ingrikb@stud.ntnu.nomadelerb@stud.ntnu.no

tordbu@stud.ntnu.noebbakd@stud.ntnu.nokristsek@stud.ntnu.no

anenf@stud.ntnu.nomadseivi@stud.ntnu.novegarfor@stud.ntnu.nokristimf@stud.ntnu.nounnvg@stud.ntnu.no

joakimag@stud.ntnu.nogurogr@stud.ntnu.no

hanngul@stud.ntnu.noknutsha@stud.ntnu.no

khau@stud.ntnu.nokarineh@stud.ntnu.noknutmh@stud.ntnu.no

janfh@stud.ntnu.noodash@stud.ntnu.no

hoimyr@stud.ntnu.nochribjoh@stud.ntnu.nojakobkl@stud.ntnu.no

jonathal@stud.ntnu.nojuliell@stud.ntnu.noidall@stud.ntnu.no

karentl@stud.ntnu.noegiljl@stud.ntnu.no

tyramm@stud.ntnu.nomortemat@stud.ntnu.no

marianlm@stud.ntnu.nohansolmy@stud.ntnu.no

kristipm@stud.ntnu.nocecilini@stud.ntnu.no

annikamn@stud.ntnu.nokrisor@stud.ntnu.no

kristpal@stud.ntnu.nolivlp@stud.ntnu.no

helgevp@stud.ntnu.nosvennp@stud.ntnu.nojorgetre@stud.ntnu.no

amundmik@stud.ntnu.noelisesr@stud.ntnu.no

tobiasru@stud.ntnu.noalicels@stud.ntnu.nosiljsan@stud.ntnu.no

trinemsk@stud.ntnu.noeiriska@stud.ntnu.no

kristibs@stud.ntnu.noperks@stud.ntnu.no

mastens@stud.ntnu.noeirstra@stud.ntnu.no

matildes@stud.ntnu.noodats@stud.ntnu.no

andrers@stud.ntnu.nosofiebt@stud.ntnu.no

simenet@stud.ntnu.nomartheva@stud.ntnu.nomartinav@stud.ntnu.nomariesvi@stud.ntnu.no

elisesvi@stud.ntnu.noandreajw@stud.ntnu.no

anne.widengren@gmail.comhaavardy@stud.ntnu.no

elisegy@stud.ntnu.no

Marianne LonaHans Olav LangballeKristin PresterudCecilie LangmoenAnnika MolandKristianKristinLiv LybækHelge VegardSven NiklasJørgen TellefsenAmund MikalsenElise SlettaTobiasAlice LødemelSiljeTrine MatheaEirikKristine BeatePer KristianMariannEirikMatildeOda TuvAndrea ReinlundSofie BrogaardSimen EideMartheMartin AndreMarie SæbøElise ShumeiAndreas JuulElse Anne Håvard GloppenElise Gaare

MoaMyskjaMørkNilsenNorderudOrmhaugPallinPaulsenPrestrudProforsRellingRolfsenRolstadRuusSandbergSandvinSkjeltorpSkårdalsmoSlåttsveenSolemStensaasStrandSundquistSvindlandSætherThestesenTrollvikVaaglandVevatneVikVillangerWeibyeWidengren YtrehusYtterstad

Uke 4901 - 05.12

Sensur

Uke 5008 - 12.12

Eksamen ATH B

Uke 5115 - 19.12

Eksamen Planleggingskunnskap

Uke 4824 - 28.11

Ferdigstilling

Uke 3418 - 22.08OppstartByplan/

ByformverktøyAnalyse

Uke 3525 - 29.08

Byplan/ Byformverktøy

AnalyseGIS

Uke 3601 - 05.09

AnalyseGrovkonsept

Uke 3708 - 12.09

Grovkonsept

FASE 2

FASE 1

FASE 3

FASE 4

Uke 3815 - 19.09

KonkurranseModellbygging

Uke 3922 - 26.09

Konkurranse

13 - 17.10Uke 40

29.09 - 03.10

Konkurranse

Uke 4106 - 10.10

Konkurranse

Uke 42

Juryering

Uke 4320 - 24.10

Ekskursjon Berlin

Uke 4427.10 - 31.11

TemaukeBærekraft

Uke 4503 - 07.11

Detalj

Uke 4610 - 14.11

Ferdigstilling

Uke 4717 - 21.11

Ferdigstilling

FASE 1

Superstudio, The Continuous Monument , `69

Adolfo Natalini, Superstudio

"…if design is merely an inducement to consume, then we must reject design; if architecture is merely the

codifying of bourgeois model of ownership and society, then we must reject architecture; if architecture and town planning is merely the formalization of present

unjust social divisions, then we must reject town plan-ning and its cities…until all design activities are aimed

towards meeting primary needs. Until then, design must disappear. We can live without architecture…"

F A S E 1

Uke 3418 - 22.08

OppstartByplan/

ByformverktøyAnalyse

Uke 3525 - 29.08

Byplan/ Byformverktøy

AnalyseGIS

Uke 3601 - 05.09

Grovkonsept

Uke 3708 - 12.09

Grovkonsept

Innlevering grovkonseptFredag 12. september kl 16.00

- 2 A3 plansjer med tanker og ideer om en videre utvikling av Trondheim mot

2050 -Blir del av en utstilling ved

folkebiblioteket

Presentasjon og gjennomgang mandag 15. september

Tegnesalen med Markus Schwai

Mandag 18. augustIntro

ARK 5 - Fase 1Oppgave 1

The Good, The Bad, The Ugly

Mandag 1. september

Avslutning fase 1a - AnalyseOppstart fase 1b - Grovkonsept

Tirsdag 19 augustPresentasjonOppgave 1

The Good, The Bad, The Ugly

Forelesninger:-Normative visuelle krav

-Byers grønnstruktur-Litteratur, kunnskapsbygging, typologi

- Kommuneplanen- Biblioteksøk

Forelesninger:- Globalisering og de nye byer

- Byplanutfordringer i Trondheim- ATH B - Byers utviklingstrekk gjen-

nom tidene

Forelesninger:- Verneideen - hva kan det være?

- ATH B - Teori 1- SATP

- Visuelle analyser-Byplankonsept og egne prosjekter

Forelesninger:- Byplanstrategier

- Bærekraft i byutvikling- Øystein - tema???

- ATH B - Industrialismen

Program- Analyser individuelt og gruppevis- Bli bedre kjent med Trondheim

GjesterAlf Ivar OterholmVegard HagerupAstrid Sandvik

Gjester-Eli Grønn på salen torsdag+fredag

Per Arne Tefre

Gjester- Jacob Tigges på salen man-ons

-Eli Grønn på salen ons-fre

Gjester-Øystein Grønning på salen

tirsdag-torsdag

Program- Kreative prosesser- Introduksjon til GIS

- Analyser individuelt og gruppevis- Bli bedre kjent med Trondheim

Program- Jobbe med grovkonsept, hvordan

skal Trondheim utvikle seg mot 2050

Program-Ferdigstille grovkonsept til innlevering

Ta 3 bilder av byen:Ett som viser noe du liker,

ett av en urban situasjon som ikke fungerer, og ett som svir i øynene.

Last opp de 3 bildene på:ab-stud\kurs > Ark5 > Innlevering > Oppgave 1senest fredag 22.08, kl 12:00

JPG -filer max. 1280 x 800pixelFilnavn:FornavnEtternavn_Good, Bad eller Ugly.Tina Turner ville altså kalt sitt første bilde “TinaTurner_Good”

Presentasjon av bildene i plenum med (veldig) kort begrunnelse tirsdag 19.08 kl 13.15

THE GOOD, THE BAD AND THE UGLYIndividuell oppgave

OPPGAVE 1a

Utstillingsbidragene (de to A3 arkene) skal omfatte en kort dokumentasjon av “steds-forståelsen” , dernest selve konseptet og så dets trinnvise utvikling. Med “stedsforståelse” mener vi de eksisterende forhold gruppa begrunner konseptvalget med . Del av begrun-nelsen kan også være emosjonell kunnskap - f.eks. .tolkningen av Trondheims beliggenhet i makrolandskapet. Utstillingsbidraget skal vise fremtidig og eksisterende bebygget flate (ulike fargetoner) samt hovedstrukturen for samferdselsanleggene - det hele integrert i eksisterende og planlagt grønnstruktur.

Hver gruppe er som innledningsvis nevnt , forpliktet til å følge en av de fire strate-gi-mulighetene til kommunen. Dette setter naturligvis begrensninger på hvilke utviklings-modeller gruppa foreslår. Strategien vil avgjøre hva som er relevant kunnskap. Kunnskapsti-legnelsen og bruken av den stedsspesifikke kunnskapen vil derfor falle forskjellig ut for de ulike gruppene.

For gruppene som jobber med strategi 1 (se foran) , vil det faktisk være nødvendig med en nærmere analyse av Midtbyen og omegn for å kunne levere et grovkonsept. I denne vurderingen vil særlig «transformasjonspotensialet» i de ulike kvartalene i Midtbyen være viktig. Som hjelp i denne vurderingen har vi satt opp noen betraktninger om endringssann-synligheten eller “transformasjonspotensialet”. Dette har trolig almenn interesse:

Med “transformasjonspotensialet” mener vi altså den sannsynlighet et kvartal eller om-råde har for endring. Transformasjonspotensialet vil være sammensatt av svært mange og ikke alltid helt registrerbare kriterier. Når vi går omkring, er det bare et fåtall kriterier vi kan forholde oss til. Eksempler på avgjørende kriterier som ikke kan bli en del av vårt vurderings-grunnlag, er for eksempel endringsberedskapen til grunneiere, eiendomspriser o.l. Likevel vil vi med en mer overfladisk gjennomgang få indikasjoner på det potensial eller den mulighet for endring som finnes i sentrale områder .

Noe av transformasjonspotensialet kan også bestemmes ved å studere kartet. Utnyttelses-grad, vernestatus, avstand og tilknytning til sentrum kan best avleses på en situasjonsplan.

FASE 1 - INNHOLD

Vi skal i denne fasen gjøre to ting. For det første skal vi skaffe oss kunnskap (generell og stedsspesifikk) – for det andre skal vi utvikle et såkalt grovkonsept eller ideogram for hvor-dan Trondheim kan utvikle seg de neste 30 - 40 årene.

Kunnskapservervelse i planfaget kan prinsipielt deles inn i to hovedgrupper. Det ene er kognitiv kunnskap som tilegnes gjennom lesning. Den andre kunnskapstypen er emosjonell kunnskap som tilegnes gjennom det vi kaller visuelle analysemetoder. Disse mer arkitekturrelaterte analyseformene er mindre aktuelle i første fase, men for enkelte strategier vil de ha relevans selv i første fase. Emosjonell kunnskap kan ikke formidles til andre, men må erverves av hver enkelt. Emosjonelle kunnskap forstås som resonansbunn for estetiske designgrep - også i fase 1.

Vi vil innledningvis opprette 5 “forskergrupper” med en representant fra hver av de op-prinnelige gruppene for å hanke inn steds-spesifikk kunnskap om Trondheim. Kunnskap-sområdene er: Infrastruktur, Naturgrunnlag, Befolkning, Bebyggelse og Historie. Hver av disse overskriftene har mange underpunkter. Parallellt skal også de opprinnelige gruppene arbeide med å tilegne seg kunnskap av mer generell art. Den enkelte er i første del av fase 1 medlem av to grupper. Av generell kunnskap ser vi for oss bærekraft i byplanlegging med gode byplaneksempler, gode boligområder, retningslinjer, anbefalinger fra myndighetene m.m. hele tiden i relasjon til den strategi gruppa har fått tildelt. Gjennom hele fasen med kunnskapstilegnelse vil det alltid gi seg ideer eller tanker om en videre prinsipiell utvikling av Trondheim. Det blir gruppas oppgave å diskutere seg fram til et felles grovkonsept eller ideogram for fremtidig byutvikling som skal være gruppas bidrag til kommunens tillyste utstilling.

“Forskergruppene” som samler stedsspesifikk kunnskap skal dokumentere dette i fem rap-porter i stående A4 . Disse skal foreligge digitalt seneste fradag 29. august kl 2400 på serv-eren. Dette blir i stor grad “klipp og lim” . Mandag 1. september vil vi ha en gjennomgang av det viktigste de fem “forkergruppene” har merket seg., Onsdag 17. september skal de opprinnelige gruppene levere de to A3 sidene til kommunens utstilling (vernissasje fredag 19. september), samt gruppas kunnskapsrapport i stående A4. Alt skal leveres digitalt på torget. I kunnskapsheftet vil vi gjerne ha en samling av gruppas gode eksempler og hva de har tilegnet seg om bærekraft og planlegging generelt. Fint sagt vil vi mellom annet ha en dokumentasjon av det typologiske og morfologiske repertoaret gruppa har tilegnet seg.

TRANSFORMASJONSPOTENSIALET

I det nedenfor stående har vi satt opp noen kriterier som vi mener kan være viktige å reflek-tere over – både når en går i områdene og når en studerer kartmaterialet. Det finnes ikke noen avsikret kunnskap på dette feltet, så mye av det som er fremsatt nedenfor er antagels-er. Det er derfor fritt fram for suppleringer:

1. Prosent bruksareal BRA%Er BRA% liten, er dette tegn på at det foreligger muligheter for fremtidig utvikling. Ut-nyttelsesgraden må her ikke sees i forhold til tomt , men til kvartalet eller det området vi betrakter. BRA%-krietriet er sannsynligvis en lineær funksjon - jo mindre utnyttelsesgraden er, jo større er transformasjonspotensialet. Dersom et område eller et kvartal har en BRA% som tilsvarer gjennomsnittlig utnyttelsesgrad eller mer i Trondheims sentrale områder, bør dette kriteriet ikke tillegges vekt. Den gjennomsnittlige BRA% i forretningskvadranten i Trondheim er 256%.

2. Andel trehusEr andel trehus stor, betyr dette at vi har å gjøre med et relativt homogent kvartal. Ho-mogene kvartal er sjeldne i Trondheim og representerer ofte det en forbinder med det historiske bybildet. Transformasjonspotensialet er da lite. Ved en fordeling av murhus og trehus på 50-50 vil en tro at dette representerer et høyt transformasjonspotensial, fordi en da allerede har igangsatt irreversible endringer av kvartalet - samtidig som det foreligger et relativt stort areal for nybygging dersom samtlige trehustomter slås sammen. Det å kunne etterkomme store volumbehov i sentrale områder er overmåte attraktivt for private inves-torer. Men her må en naturligvis ikke bare ha kvartalet eller området i tankene, men også se hvorledes steder oppleves fra gatenivå. Her kan plutselig et oppstykket og sammensatt område vise seg svært så homogent. En grov generell antagelse vil være at transformasjon-spotensialet stiger jevnt til en max. trehusandel på ca. 60% for deretter å falle bratt. Dette kriteriet er tungtveiende.

3. Bebygd areal (BYA)Med bebygd areal mener en den prosentandel av tomta som er bebygd. I våre undersøkels-er ser vi ikke på den enkelte tomta, men på kvartalet eller betraktningsområdet. Følgende resonnement er lagt til grunn for dette kriteriet: Jo mer ledig tomt som finnes i et kvartal eller område, jo større mulighet er det for at det skal kunne fremstå som et bebyggbart område. I særlig grad utgjør ledig areal i kvartalskjernene en ressurs som kan utnyttes uten å endre bebyggelsen mot gatesidene. Kriteriet er kanskje ikke alt for utslagsgivende.

Thomas WolfArchitecture of Density

Bakklandet

Valerie AnexGhost Estates

4. “Mixed use”“Mixed use” angir graden av funksjonsblanding i et kvartal eller område. Der det allerede er stor blanding av ulike funksjoner, er det nærliggende å tro at en har gunstige lokaliserings-betingelser. På denne bakgrunn kan en anta at kvartalet eller området besitter gode forut-setninger for nyskapning og endring. En vil anta at transformasjonspotensialet tiltar lineært i forhold til antall funksjoner. Transformasjonpotensialet må naturligvis også vurderes i relasjon til bebyggelsens art på slike steder.

5. VernekriterierTransformasjonspotensialet vil være betinget av i hvilken grad antikvariske myndigheter har vernet bebyggelse. I verneplanen for Trondheim som omfatter tre vernekategorier, er det mulig å se bort fra vernekategori C, fordi denne omfatter så store deler av sentrale om-råder at en vanskelig kan tenke seg en omfattende videreutvikling av sentrum hvis denne vernekategorien skal gjelde. C-kategorien kan anses som en tidstypisk politisk intensjon, som over tid. Vernekategori A og B representerer imidlertid den type vern som de antikva-riske myndigheter tradisjonelt har konsentrert seg om. En vil anta at bare en 10% andel av vernekategorien A (den viktigste!) gir problemer for endringsmulighetene. Er bygningsmas-sen i vernekategori A og B stor, bør enhver transformasjon i den øvrige bebyggelse uteluk-kes med unntak av bebyggelse tilpasset det eksisterende. Hvor stor denne andelen bør være er naturligvis et skjønnsspørsmål. En vil anta at denne funksjonen er lineære. Jo flere vernede hus jo mer negativt for transformasjonspotensialet. Dette er et tungtveiende kriterium.

6. Utsikt og “den indre silhuett”Med “indre silhuett” mener en her det antall viktige bybildeelementer som kan sees fra gate eller plass. Til bybildeelementene regner en byens arkitekturmonumenter, men også viktige landskapstrekk i omgivelsene og utsynet til sjøen. Bakgrunnen for at en tar med kriteriet, er at siktrelasjon til viktige bygninger eller steder erfaringsmessig bidrar til å gjøre tomter mer attraktive. Foretak ønsker ofte en tilstedeværelse i det gode selskap blant byens monument-er for å heve sitt eget omdømme. Også utsikt til landskapet og sjøen er viktig. Vi må altså se etter mulige siktrelasjoner både til byens monumenter og byens omsluttende landskap og det ikke bare fra bakkenivå! Bedrifter og enkeltpersoner er ofte villig til å betale store summer for denne kvaliteten. Siktrelasjoner er derfor et relativt viktig kriterium for steders transformasjonspotensial.

7. Publikumsfrekventerte områder Det har vært en tiltagende tendens til å plassere virksomheter der folk ferdes, i stedet for å satse på at virksomhetene trekker folk til seg. Tettheten av eksisterende fotgjengertrafikk vil da være et viktig kriterium for steders attraktivitet. Høy fotgjengertetthet synes fordelaktig for de fleste sentrumsfunksjoner. Annonsering ansees som viktig ikke bare for offentlige og private bedrifter, men også for boliger. Skjønnsmessig kan en vurdere sterkt frekventerte områder, middels frekventerte og lite frekventerte områder. En anser dette kriteriet for å være middels viktig for transformasjonspotensialet. Med store nybyggingstiltak som innbe-fatter attraktive publikumsfunksjoner vil en naturligvis kunne regulere de publikumsfrekven-terte områdene selv f.eks. Solsiden i Trondheim.

Thomas WolfInformal Seating Arrangements

Ilsvikøra, TrondheimFoto: Trondheim Byarkiv

Utsikt mot Øya

Nedre elvehavn, Solsiden1982

Foto: Trondheim byarkiv

8. TilgjengelighetTilgjengelighet er av stor betydning for transformasjonspotensialet. En kan dele tilg-jengeligheten i to, nemlig a) offentlig kommunikasjon og b) parkeringstilbud. Det er avstan-den og kvaliteten til disse tilbudene som beskriver kvartalets eller områdets tilgjengelighet.

a)For offentlig kommunikasjon kan en anta at dersom avstanden til eksisterende buss/trikket-rase er liten, vil dette være et tilskudd til transformasjonspotensialet. Hva som kan gjelde som ”liten”, er avhengig av steders størrelse. I millionbyer ansees 700 meter som en akseptabel avstand. I Trondheim vil kanskje ett par hundre meter være til-fredsstillende og dermed av betydning for transformasjonspotensialet. Da holdeplasser lett endres, er selve trasseen det viktigste. Betydningen av dette kriteriet er ikke altfor stort, fordi det er attraktiviteten til den offentlige kommunikasjonen som er avgjørende - ikke nød-vendigvis avstanden til traseene. Skinnegående kommunikasjon er vesentlig viktigere enn busstraseer for transformasjonspotensialet.

b) Offentlig parkering er derimot et langt viktigere kriterium for transformasjonspotensialet – særlig dersom tilbudet på offentlig transport oppleves som mindre attraktivt. Størrelsen på det offentlige parkeringstilbudet er naturligvis avgjørende. Er avstanden fra kvartalet eller området til la oss si hundre offentlige parkeringsplasser mindre enn to hundre meter, vil dette trolig virke gunstig på transformasjonspotensialet. Også avstander på over to hundre meter vil oppleves som gunstig. Hvor grensen her går, er vanskelig og si, men tre-fire hundre meter kunne kanskje være en slik grense? Der myndighetene ønsker å redusere parkeringstilbudet for å få flere over på offentlig kommunikasjon, blir naturligvis 8a kriteriet enda viktigere

9. SolforholdEn regner med at et kvartal er mer egnet for transformasjon dersom solforholdene er gun-stige. I dette ligger en antakelse om at boligandelen ved større transformasjoner i Midtbyen og omhegn vil være høy. Likeledes vil en rekke fritidsfunksjoner som restauranter, utekafeer, m.m. ha solforhold som et viktig kriterium. De steder som midtsommers og høst- og vår-jevndøgn har sol kl.1200 på minst en hovedside av kvartalet eller området må regnes som et pluss for transformasjonspotensialet. En bør også ta i betraktning mulige slagskygger fra andre bygninger eller landskapsformasjoner i nærheten. Kriteriet er kanskje ikke særlig viktig.

Carreira no 28Lisboa

Foto: Thierry Bressy

Detroit Michigan TheaterNå parkeringshus

Solsiden , TrondheimFoto: Hans Bjørstad

Hovedkonklusjon for transformasjonspotensialetFor videre sentrumsutvikling er det i regelen avstander og forbindelser til eksisterende publikumsfrekventerte om-råder som blir avgjørende for hvor en velger å legge mulige byutvidelser. Uaktet de kriterier som er oppført ovenfor, kan det bli overordnede betraktninger som avgjør valg av utviklingsstrategi. Det er viktig at sentrum i en så liten by som Trondheim ikke splittes opp i ulike områder som ligger isolert i forhold til hverandre. Attraktive sammenhenger mellom sentrums ulike deler er et svært viktig kvalitetskriterium for byutvikling.

Fotolitografi av Trondheimca 1890

KOGNITIV KUNNSKAP FOR FASE 1 OG 2

For fase 1 vil kunnskapsbehovet ofte være mindre “finkornet” enn for fase 2 som er mer detaljert og konkret. Analyser i planfaget er en stadig gjentagende prosess der inn-holdet i analysen hele tiden er betinget av detaljeringsgraden. De fem stedsspesifikke kunnskapsområdene bør omhandle følgende underpunkter:

Infrastruktur:Gruppen skal gi en fremstilling av hovedveisystemet med en grovfordeling av hovedveier og samleveier, men også se veisystemet i forhold til et mer overordnet regionalt system. Det skal også gis en oversikt av offentlig kommunikasjon så som bussruter/trikk samt fremstilling av trafikkvolumet både på veier og i kollektivsystemet. Det skal også vises parkeringstilbu-det, samt gang-, sykkel- og turveger. En skal også gi en oversikt og fremstilling av relevante planer som gjelder fremtidige trafikkforhold. Ulykkesstatistikk/trafikkfarlige punkter er også vanlig analysematerial for å finne frem aktuelle tiltaksområder. Støy og støvplager hører likeså med i infrastrukturanalyser. Gruppa skal også se på tog/godstrafikken (planer), på eksisterende havneanlegg (planer), godsterminal (planer) samt rutebåter/ferger m.m. Til infrastrukturen hører også vann-og avløp (planer?).

Naturgrunnlag:Gruppa skal ta for seg biologiske forhold og grønnstruktur - både de større grøntdrag som strekker seg inn mot byen, samt en nærmere og mer detaljert undersøkelse av de grønt-drag en måtte finne innenfor mindre deler av byen. Vernede områder skal vises. Gruppen skal undersøke hva som inngår i grøntstrukturene – altså vegetasjonens art, men også jordsmonnskvaliteter og fordeling av skogtyper i en større målestokk, samt mulige botanisk interessante områder, kantsoner, vassdragets hydrologi, foruten områder av spesiell verdi for dyreliv (inkl. fugleliv), vilttrekk og andre landskapsøkologiske sammenhenger og betyd-ninger som måtte eksistere. Gruppa tar for seg landskapets fysiske og abiotiske bestanddeler og egenskaper så som terrengform, grunnforhold, hydrologiske og klimatiske forhold bl.a. statistikk over værlagsklima, særlig fremherskende vindretninger og vindstyrke etc. En skal videre der dette har relevans, beskrive helningsgrad og helningsretning. Av særlig betydning er registrering av berggrunn, løsmassenes kvalitet, der for eksempel kvikkleire registreres, vassdrag, våtmark og grunnvannsforhold. Eventuel forurenset grunn skal vises, foruten fareområder som rasfare og flomfare.

Befolkning:Gruppa skal fremstille all relevant statistisk material - for eksempel befolkningens yrkessam-mensetning, befolkningstall med fødselsoverskudd, tilflytting/utflytting, alderssammenset-ning, pendlervirksomhet, prognoser. Det skal vises eksisterende skolekretser og kommunens kapaitetsutredning for offentlig institusjoner som skole, helsesentrer, eldresenter m.m. En skal også se på levekårsundersøkelsen for de ulike bydelene og vise relevante forhold fra dette arbeidet. En skal i tillegg utrede en oversikt over hvilket omdømme ulike bydeler har blant folk flest sammenstilt med oppfatningen til de som bor der.

BebyggelseLag en fremstilling av eksisterende og planlagt arealbruk. Arealbruksopptegnelsene skal samsvare med gjeldende planer (kommunedelplan og reguleringsplaner) og de vanlige are-albrukskategoriene Viktige offentlige og private institusjoner skal vises. En skal forta en grov tolkning av homogene områder på bakgrunn av en figurbunnanalyse som grovt vise byens typologier og morfologier. Verneverdige bygninger og anlegg skal angis. En tolkning av opplevd gatehierarki kan høre med ved siden av en bybildeanalyse etter Kevin Lynch. Det er heller ikke av veien at en ser på den generelle utnyttelsen i de ulike bydelene etter:_Tomteutnyttelse (BRA%)_Bebygd areal (BYA)_Typer bebyggelse_Hvor finner man de mest publikumsfrekventerte områder_Hvem bruker områdene?_Når blir de brukt?

Historie:Denne gruppa skal gi en kortfattet fremstilling av byens historiske utvikling og vise skisser av ulike stadier i byutviklingen gjennom historien. Gruppa skal også se på eksisterende planer og gi en fremstilling av den byutvikling som skisseres i det formelle planapparatet der også samferdselsaspektet er med. Gruppa skal i tillegg gi en framstilling av den interkommunale utviklingen fram til i dag og formidle videre perspektiver - kanskje om mulige nye kom-munesammenslåinger. Hvilke vernekriterier bør vi i framtida ta hensyn til, og hva vil det bety for utviklingen av Trondheim

.

INFRASTRUKTURVeistruktur

Hovedveier Samleveier

AdkomstveierParkering

KollektivtrafikkTrafikkbelastning ÅDT

StøySkinnegående

Gang/sykkelveierTurveier

Rutebåter/fergerVann-avløp

Havneanlegg

GrønnstrukturTerrengform/eksposisjon

Geotekniske forholdLøsmasser

Biotiske forholdMarkslag og bonitet

NaturvernBiologisk mangfold

LokalklimaLandbrukSolforhold

VindretningForurenset grunn

Fareområder: Rasfare/flomfare Kvikkleire

AlderssammensetningBefolknings-

sammensetningSysselsetning

BefolkningsprognoserTilflyttingPendling

Levekår ulike bydeler Inntekt

Sosiale forhold Kriminalitet

Omdømme ulike bydelerSkolekretser

Tellerkretser/grunnkretserKapasitet offentlige

institusjoner

Figurbunn-analyseMorfologierTypologier

Homogene områderArealbruk

Offentlig/private institusjoner

Leike/sports/fritidsanleggVerneverdige bygg/anl.

BybildeanalyseGatehierarkier

Bydeler

Byens historiske utvikling kort.Ulike stadier i by-utviklingen fram til

i dag.Tidligere

kommunesammenslåing.Mulig fremtidige

kommunesammenslåingerEksisterende planer samferdsel,

bolig, næringInterkommunalt samarbeid

Nadav KanderYangtze - The Long River

Gerco de RuijterAlmost Nature

Benny LamTrapped

Jakob WagnerAerialscapes

Akers Mekaniske Verksted 1970Nå Aker brygge

NATURGRUNNLAG BEFOLKNING BEBYGGELSE HISTORIE

ANALYSEOMRÅDERFASE 1b

VISUELLE ANALYSER FOR FASE 1 OG 2

De visuelle analysene vil være forskjellige ut fra det detaljeringsnivå en velger og hvilken hovedstrategi en har fått tildelt. I fase 1 vil kanskje bare landskapsrommet og grønnstruk-turen være avgjørende. For noen i fase 1 kan også bybildeanalyser være aktuelle sammen med morfologiske studier. Oppgavene/temaene fordeles mellom gruppemedlemmene. Ideelt sett burde hver person i gruppen gjjøre samtlige analyser men det ville ha blitt for tidkrevende. Det er derfor viktig at dere fremstiller informasjonen fra analysene slik at alle i gruppen får en oversikt over hva som finnes av visuelle analyser og hvordan dette kan brukes.

01 Landskapskarakter og landskapsromHvilke betydning har landskapet for opplevelse og orientering?Vurder fjerne landskapstrekk - visuelle kontaktsoner som virker inn på opplevelsen av stedet. Se på utsikt/panoramasteder, gløttsituasjoner, synlighetsgrad for landskapselementer, landskapssilhuetter osv. Hvilke landskapstyper finnes i omgivelsene, hvordan er landskapet satt sammen av ulike landskapselement, hvilke positive og negative kvaliteter er knyttet til landskapssituasjonen?

02 Bybildeanalyse, Kevin LynchBruk de fem struktureringskriteriene til Kevin Lynch til å kartlegge erindrings-eller orienter-ingsbildet av stedet/byen. Dette skal sammenstilles med det innbyggere har utviklet. En kan intervjue folk på gata. La de tegne et “mentalt” kart over byen eller bydelen. En har da to “mentale” kart. De elementer som nevnes flest ganger skal være mest fremtredende i frem-stillingen. Vurder og reflekter over forskjellene i de to kartene. Gjør forsøket enkelt!

03 Sekvensanalyse/ memoriseringsteknikk, Gordon CullenMålet er å finne de viktige bevegelsesårene gjennom stedet. Finn alle bevegelseslinjer og bruk noteringselementene til Gordon Cullen for å beskrive den romlige situasjonen. På en enkel måte vil en merke seg de arkitekturrelevante forhold i omgivelsene. En skal i tillegg skissere eller fotografere de viktigste sekvensene. Positive sekvenser langs bevegelseslinjen skal fremheves som viktige identitetsmarkører for stedet. Finn gjentagelses og overraskelse-selement som binder sekvensene sammen og gir gata karakter.

04 BebyggelsesstrukturKartlegg prinsippene for organisering av bebyggelsen på stedet. Presenter stedets morfolo-gi på et oversiktskart. Forklar den strukturelle egenarten til stedet gjennom fotografi eller skissemessig dokumentasjon.

Fosenalpene fra KuhaugenFoto: Bjørn Inge Melås

BybildeanalyseStudentarbeid Lilleby

2010

Enkel Landskapsfremstilling

05 Homogene områderEn skal innenfor betraktningsområdene foreta grupperinger av bygningstyper. Med en byg-ningstype forstår en bygningens iboende strukturelle egenskap – gjerne knyttet til hvordan bygningen interne trafikkforløp prinsipielt er utformet. Hovedtyper skal presenteres på et oversiktskart, gjerne med skissemessig eller fotografisk dokumentasjon av typene. På grunn-lag av denne typebetraktning skal det så avdekkes mer eller mindre ensartede områder med fortrinnsvis en eller flere fremherskende bygningstyper. De homogene områders avgren-sning bør tre tydelig fram og vil ofte utgjøre landskapsskiller eller markante barrierer av ulik karakter. De homogene områdene skal presenteres på et oversiktskart der en samtidig ek-splisitt viser de områdekonstituerende element – altså gjentakelseselementene som bevirker at vi erkjenner området som område. Slike gjentagelseselement kan f.eks. være en bestemt struktur, en bestemt bygningstype, en stilepoke, en fremtredende funksjon, møbleringsele-ment, gatebelegg osv.

06 Estetiske kvaliteterUtsikt og “den indre silhuett” (se transfomasjonspotensialet pkt. 6)Nær og fjærn horisontSolforholdUlike gatesnitt - forskjell på intimitet?Mellomrom på området - sammenhengen mellom demHøyder Om dere har flere punkt å tilføye er det flott!

08 CollageEtter at de ovenstående analyser er gjort, skal en enten individuelt eller i fellesskap forsøke å fremstille et bilde som holistisk kan representere hele byen eller betraktningsområdet. Uttrykket skal være slik at den enkelte fornemmer stedets ”smak” ved å betrakte bildet.

Gordon CullenSekvensanalyse av imaginær by

CollageStudentarbeid Lilleby2010

FASE 2KONKURRANSEN

“It is good to remember that utopia is nothing but the reality of tomorrow and that today’s reality is yesterday’s utopia.”

- Le Corbusier, Modulor, 1948

La Ville Radieuse, Le Corbusier, 1924

F A S E 2

!

URBAN DESIGN COMPETITION INVITATION

You are eligible for participating in this years Urban Design Competition and have 3,5 weeks to prepare your entry for the Bylab Urban design competition.This is approximately the time you would need in a practice. Your entry should show an urban design proposal in 1:1000 to 1:2000 for a convincing urban devel-opment strategy and a vision for the city as a whole.

We recommend you to work in 3 steps: TIME AND DATE OF DELIVERY: Physical:Monday 13.10.2014 kl 09:00Place: Skiboli+ 1 envelope containing:_The project title_Names of the team

Digital:On the server Friday 10.10.2014 kl 23:59:The folder will be called:/Innlevering/Konkurranse

The result is to be delivered as a PDF-file

Work with your physical model of the area in 1:1000. The model should show landscape features, building and green volumes, separations and paths and give a hint at building types. List the overall urban planning strategies & goals for Trondheim that result from the vision. Show the resulting interventions.

Produce ideas and forms.Enhance your model.Don’t sleep.Prepare the full urban design proposal for the area.Do variations. Work quickly with sketches and inlays in the model.You will pimp your proposal in the last week.

Consolidate your urban design proposal after the review sessions and prepare a presentation that sells your project containing:

Project title (Do not write your names on the final result)Overall plan 1:5000 (North should always be pointing up)Model 1:1000Plans and sections of 2 important areas 1:500One building typology 1:5002 street view perspectives1 optional perspectiveConceptual diagrams

IMPORTANT- Each group can MAXIMUM deliver2xA0 posters.

- Note that you will not be able to explain your proposal verbally.- Plans and models need to be self-explaining, clear cut and focused on

your major ideas.- Leave out any secondary thoughts.

- A jury that does not know your projects nor is very familiar with the area will evaluate your work on the basis of your entry in an open jury session on

Monday 13th of October.- Entries that do not meet the minimum required standard (see list) will be

sorted out before the session.

Heavenly prizes wait for the winners, devastating marks and public shame will frustrate the losers.

1

2

3

F A S E 2

Uke 3922 - 26.09

KonkurranseModellbygging

Uke 4029 - 30.10

Konkurranse

Uke 4106 - 10.10

KonkurranseInnlevering

Uke 4213 - 17.10

KonkurranseJuryering

Uke 3815 - 19.09

OppstartKonkurranse

Modellbygging

Juryering konkurranseMandag 13. oktoberInnlevering konkurranse

DigitaltFredag 10. oktober kl 23.59

Tilbakemelding prosjekt

Tirsdag 16. septemberOppstart Fase2

Forelesninger:Gaten som by og stedsformer

ReguleringsplanerMedvrikning i planprosjekter

Forelesninger:Byens formingsregler

ATH B - Forrige århundreskifteKulturminnevernet

VerneideenAdnan - egne prosjekter

Forelesninger:Øystein forelesning

Hva er arkitekturteorier?ATH B - Berlin

ATH B - FunksjonalismenIntensjoner i arkitekturen

Forelesninger:Det offentlige rom

Infill - noen formingsreglerATH B - Funksjonalismekritikken

Forelesninger:ATH B - Sverre Pedersen

ProgramTilbakemelding fase 1

Introduksjon til LasercutterUtstilling Grovkonsept

ProgramPresentasjon og tilbakemelding

Analyse

GjesterKnut Selberg

GjesterAdnan Harambasic

GjesterØystein Grønning (man-ons)

Jacob Tigges (man-ons)

Program ProgramInnlevering konkurranse

ProgramJuryering

TilbakemeldingAvreise Berlin?

Gjester GjesterØystein Grønning (tirs-ons)

Sensorer juryering

I denne fasen skal gruppa delta i en arkitektkonkurranse der ferdig bystruktur skal leveres digitalt senest fredag 10. oktober kl. 24 på serveren. Modell og plansjer skal leveres og henges opp mandag 13. oktober før kl. 0930 på Skiboli. Det må altså i denne fasen jobbes effektivt. Oppgaven blir en nærmere presisering og detaljering av ideogrammet eller grovkonseptet. Det er innen de areal gruppa har utpekt til utviklingsområder som nå skal formes. Dette krever nye analyser, både kognitive og emosjonelle. I denne fasen kan vi praktisere mer direkte. Vi forventer at analysematerialet i denne fasen reduseres ned til det som får betydning for den nye bystrukturen. Forholdet til analysene skal dokumenteres og vises i konkurranseutkastet.

point supreme architects + alex gerousis

europan 10 - dora/svartlamon

HVORDAN TENKE KONSEPTUTVIKLING?I konkurransefasen skal altså ideogrammet fylles med et bystrukturelt eller morfologisk innhold. Vi må da på en måte aktivere vårt repertoar av typologier og morfologier og la dette være resonansbunnen for nye ideer. Et viktig poeng i det konseptuelle arbei-det vil være å knytte de offentlige rom sammen i et system som gir gode orientering-smuligheter.

Når en skal tenke konseptuelt kan det være greit å minne om de seks primærstruk-turene i byer. Disse er:

1. Hagebyen med sin typiske oppslag av enkeltstående relativt lave bygninger omgitt av grøntareal. Til samme prinsipp regnes lave rekkehus (maks 3 etasjer) med større hageareal.

2. Den tette bystruktur. Med dette mener en en ”bymessig” urban struktur der bebyg-gelsen langs gata danner tydelige rom, og der gaterommet og plassrommet utgjør stedets viktigste arkitektoniske egenskap. Denne urbane strukturen kan tenkes i to hovedvarianter.a) Gate- og plassrommet følger geometriske strukturer (som oftest kvartaler) slik vi gjerne finner det i de fleste byplanoppslag fra 1800-tallet.b) Gate- og plassrommet er organisk formet uten klare geometrisk erkjennbare strukturer. Vi finner slike strukturer i middelalderbyene eller i mer tilfeldige utbygningssituasjoner som for eksempel på små steder i Utkant-Norge.

3. Det aksidentelle byrom slik vi finner det i periferien av våre byer. Enkeltstående objekter er plassert tilfeldig (aksidentelt) uten å ville rommelige kvaliteter mellom bygningene. I enkelte tilfeller kan slike bygninger plasseres som landemerker i landskapet. Heller ikke da er den romlige relasjonen til omliggende bygninger viktig.

4. Plassering av enkeltobjekter i geometriske relasjoner. I likhet med det aksidentelle rom er heller ikke her kvaliteten av rommene mellom husene styrende. Det viktigste er geom-etrien og gjerne geometri for geometriens skyld. Innen funksjonalismen finner en mange eksempler på dette prinsippet. L’Corbusier rendyrket det i sin byplanlegging!

5. Plassering av enkeltobjekter i relasjon til omliggende landskap. I likhet med pkt. 3 og 4 er heller ikke her romkvaliteten mellom husene styrende. Det som bestemmer objektenes plassering er arkitektens tolkning av landskapet. På 60 og 70-tallet ble for øvrig en plasser-ing av mer eller mindre byråkratiske boligblokker i samsvar med terrenget kalt ”organisk” planlegging.

6. Plassering av enkeltobjekter i relasjon til belysning. Solens gang over himmelen kan bestemme bygningers plassering. Heller ikke her er romkvalitet mellom husene styrende.

Sverre PedersenRosenborg

Hagebyprinsippet

Ildefons CerdàBarcelona

Den tette bystruktur

Le CorbusierLa ville contemporaine

Geometri - enkeltobjekter

VIKTIGE BEGREP I KONSEPTUTVIKLINGEN

AkserI byplansammenheng vil det være naturlig å gjøre enkelte gateløp viktigere enn andre. Hier-arkiet kan oppstå gjennom dimensjon, men som oftest er det attraktiviteten til de tilliggen-de funksjoner som bestemmer posisjonen i hierarkiet. Også antallet og viktigheten av kjente landemerker som kan sees fra gata kan være viktig for plasseringen i hierarkiet.Styrking, videreutvikling og nyetableering av akser, vil være nærliggende grep i enhver byplan. Det kan være viktig å underbygge inntrykket av hovedaksen gjennom tydelige sekundærakser som har en annen karakter enn hovedaksen. Store byer kan ha mange hovedakser Akser har alltid en begynnelse og en slutt. Begge deler må ”feires” med tydelige markeringer gjennom form og funksjon. Akser deles gjerne inn i ulike avsnitt eller sekvenser. En sekvens er den strekning av aksen som formidler et genuint og memorerbart inntrykk, forskjellig fra andre deler av aksen. Dette inntrykket er gjerne knyttet til strekningens funksjon, fasadeut-forming og romforløp. Steders karakter er generelt knyttet til gaterommenes karakter som er summen av de inntrykk sekvensene formidler. Karakter er først og fremst knyttet til de funks-joner som preger omgivelsene. Form og rom og er naturligvis også viktig, men i forhold til funksjon blir disse formale egenskapene gjerne underordnet.Akser formår å ”gripe fatt i” potensielle utviklingsområder, fordi de gir retning til ønsket utvikling. Derfor vil akser kunne være et viktig ”verktøy” for å knytte ikke-etablerte utvikling-sområder til de eksisterende strukturer på en naturlig måte.

Veier og gaterEn helt spesiell type vei er den som ikke forholder seg til sine omgivelser, men som kun er et resultat av vegingeniørens fokusering på hastighet. Vi snakker her om ”fartens arkitektur” – en arkitektur som for som syklister eller fotgjengere oppleves traumatisk. Det finnes to grunnleggende forskjellige gatetyper. Den ene er de såkalte grensegater der opplevelseskarakteren er vidt forskjellig på gatas to sider – for eksempel sluttet urban bebyggelse på den ene siden og villaer med mye grønt på den andre. Den andre typen er områdegater – dvs. gater som går gjennom homogene områder der gatas to vegger er analoge.

AkseMunkegata

Elgesetergate

Gateliv, Kairo

Kristiansten festningFoto: cityw

DoraFoto Bjørn Inge Melås

HospitalsløkkanFoto: Jørn Adde

Grøntdrag, grønnstrukturEtt av de kanskje viktigste virkemidler for planlegging i vår tid er grønnstrukturer. Grøntom-råder er i vesentlig grad med på å bestemme karakteren til en by. Generelt bør en tilstrebe en sammenheng i byens grøntarealer for derigjennom å øke habitatpotensialet for dyr og planter. Sammenheng øker også rekreasjonspotensialet for byens innbyggere. Grønnstruk-tur vil sammen med akser kunne gripe fatt i fremtidige utviklingspotensialer og forbinde de med eksisterende bystrukturer. Ideelt sett skal grøntdrag i utbyggingsområder oppvise grønnkorridorer ut mot de større utenforliggende grøntarealene.

SiktrelasjonerDet å introdusere siktrelasjoner fra bestemte steder i gateløpet, kan være et velegnet virkemiddel for å synliggjøre attraksjoner, men også for å dele opp gateløpet i fattbare opplevelsesenheter d. e. sekvenser. Også siktrelasjoner til omliggende landskap er av be-tydning - ikke minst for å bedre orienteringsevnen. Siktrelasjonen til viktige bygninger er et meget benyttet virkemiddel. Men også sikt mot parker og grøntdrag er generelt viktig. Det gata fører mot – altså fondvirkningen, kan likeledes betegnes som en siktrelasjon – enten til landskapet eller til en fremhevet bygning. Også gatas åpenhet mot himmelen kan forstås som en siktrelasjon som i alle fall kan diskuteres. Midtbyen i Trondheim særmerker seg med fondsituasjoner til det omliggende landskapet. Vår store byplanlegger Sverre Pedersen men-te at Cicignon her demonstrerte en sjelden faglig dyktighet.

IdentitetI byplansammenheng blir begrepet ”identitet” flittig brukt. Identitet står i den sammenhen-gen gjerne for egenart og har i seg selv en positiv konnotasjon. I all planlegging tilstrebes egenart, men det må være et klart forhold mellom den egenart en ønsker å tilføre stedet og den egenart stedet selv framviser. Identitetsplanlegging går i regelen ut på å videreutvikle allerede eksisterende positive egenskaper. Det er altså i stor grad snakk om aksentuering og tydeliggjøring. Stedets visuelle egenart kan skapes gjennom små og store fysiske objekter. Det er situasjoner der det eksisterende ikke holder mål. Der må det til noe helt nytt for å igangsette identitetsutvikling.

Det å føle identitet behøver ikke være knyttet til fysiske objekter. I regelen er folks identitet noe som utvikles gjennom arbeid, utdannelse, kulturpreferanser osv. I vår tid er det vanlig at mennesker oppviser flere identiteter – for eksempel på jobben, hjemme, og blant venner. Se her vår artikkel om ”Identitet som omgivelseskvalitet” på Torget.

Identitet som visuell egenart forvaltes naturlig nok av fysisk planlegging. I oppgaven gjelder det på ulike nivå å finne tiltak av fysisk karakter for å bedre og videreutvikle identiteten til Trondheim by og Trondheims bydeler.

TrafikkEt viktig insitament i all planlegging vil være å fremme gode, trygge og enkle trafik-kløsninger. I dette ligger også sammenhengende gang og sykkelveger, samt tilstrekkelig parkering og gode kollektivløsninger. Parkeringssituasjonen i norske byer kan ofte ødelegge det generelle inntrykket av omgivelsene. En fornuftig parkeringsordning vil derfor i særlig grad kunne bidra til å bedre steders visuelle og funksjonelle egenart. Det å vise parkering som formgitte anlegg er et kraftig virkemiddel til å høyne den visuelle omgivelseskvaliteten. Parkering kan både gjemmes og vises! I planområdet skal det fremsette forslag til gatenes/veienes funksjonalitet. Er gata for eksempel en samlegate som fører trafikken til og fra et større område eller er det en adkomstgate av sekundær trafikkmessig betydning som kun knytter til seg et fåtall funksjonsenheter? Hvordan knytte området til overordnet trafikkårer, og hvordan skal det offentlige transporttilbudet fungere? Dette er spørsmål oppgaven må løse.

LettfattelighetI likhet med en hver designprosess er byplanlegging også et spørsmål om valg. Det vil være opp til hver gruppe å foreta disse valgene. Gjennom slike valg skal det gode og lett kommu-niserbare byplankonseptet bli utviklet – gjerne folkeliggjort gjennom et ledebilde eller en hovedide som fenger. Vi må alltid huske at planlegging er kommunikasjon i det offentlige rom og ikke byggetegninger. Vi må derfor legge spesiell vekt på en lettfattelig og til dels folkelig framstilling. Under arbeidet med byplankonseptet (og senere også for detaljstudi-ene) bør vi finne fram til arkitektoniske forbilder. Forbildene bør senere inngå i oppgavebes-varelsen. Dette øker folks forståelse av planforslaget.

«Image» Ettersom vi arbeider med et helhetlig hovedgrep eller en konseptuell løsning for et byom-råde, bør vi samtidig se våre forslag i relasjon til hvilken virkning disse ideene kan ha på hvordan folk flest vil forstå stedet. Gjennom nye ideer vil vi kunne legge kimen til en ny by-forståelse (image). Det er viktig å reflektere over dette og gjøre oppmerksom på potensialet som ligger i slik planlegging. Image bør gro ut av eksisterende forhold med basis i eksister-ende verdier. Vi som arkitekter må ha et åpent sinn for å oppdage slike verdier.

BuswaysBrisbane

HjertebyenReitans ledebilde

for Trondheim

BEBYGGELSESFORSLAG

I byplanlegging skal bygninger i hovedsak vises som prinsipper. Det kan derfor være fornuftig å definere noen hovedtyper av bygninger. Slike hovedtyper har ofte de samme interne trafikkløsningene. Primærtypologier av bygninger i en by kan være:

1. Bygårder som følger gateløpet og som sammen danner kvartaler med større eller mindre åpenhet. 2. Bygårder som følger gateløpet, men som ikke danner kvartaler. De er gjerne U-formet eller kam-formet med eller uten rette vinkler. 3. Lameller som følger eller ikke følger gateløpet. 4. By-villaer for flere familier – som punktbebyggelse i det grønne, gjerne ordnet etter geo-metriske prinsipper.5. Eneboliger, villaer – på eller fristilt fra en byggelinje mot veien6. Rekkehus – på eller fristilt en byggelinje mot veien/gata 7.Tårnbygg, som enkeltstående bygning eller i grupper 8. Rimelige ”kassebygninger” i en til to/tre etasjer med store sammenhengende areal enten på eller fristilt fra byggelinje mot vei. I hovedsak registrerer en to funksjonstyper - en for merkantil virksomhet og en for produksjonsrettet virksomhet. (Typologien tilhører i hov-edsak ”mellomlandet” eller periferien, men kan ofte ”snike” seg inn i mer sentrale deler av byer.)9. Den spesielle bygning som i kraft av sin funksjon, form eller størrelse preger omgivelsene.

Det vil bli holdt forelesninger for å supplere og utdype begrepene omkring typologier. Som et ytterligere supplement vil vi foreslå typologier i en annen størrelsesorden enn de vi hittil har sett i norske byer, nemlig ”superblokk”, ”barcode”, ”konglomerat” og ”kasbah”. Typologiene finner en gjengitt ved siden av. Typologiene er hentet fra boka ”Sustainable Compact City” 2009 utgitt av ”eiendomsutviklingsfirmaet” Realdania. Hensikten med boka er enkel – nemlig å øke akseptgrensene for høy utnyttelse i bærekraftens tjeneste. Når en vet at høy utnyttelse også gir høy fortjeneste, blir publikasjonens motiver ganske åpenbare. Likevel vil det være interessant å undersøke hva slike strukturer kan gi av nye og spennende boligformer. Les for øvrig bokanmeldelsen på Torget! Det kan i enkelte tilfeller være viktig å vise bygninger ikke bare som prinsipper, men som intendert arkitektur. En vil gjennom det signalisere at det er steder i planen som krever en annen og mer grundig arkitektonisk behandling enn andre. I planlegningssjargong betegnes ofte slike bygg som ”sitroner”.

I planarbeidet blir det viktig å fastslå på hvilken måte typologiene kan ”ordnes”. Er det f. eks. gata som bestemmer bygningens retning eller er bygningene fristilt fra gata – ja, kanskje bebyggelsen er ”ordnet” etter stedets terrengdrag, eller er det rene geometriske prinsipp som ligger til grunn for bebyggelsens plassering, eller kanskje finnes det ikke noen orden i det hele tatt osv.?

Ida Fløche. Opgave 2. Ark5. September 2011.

Urbane bebyggelser kan opdeles i de følgende otte forskellige slags typologier.

1. Stokbebyggelse Stokbeyggelsen består af flere smalle rektangulære byg-ninger på række i én retning. Længden af bebyggelserne kan variere. Mellem rækkerne findes åbne offentlige arealer. be-byggelsen er delvist lukket på tværs af rækkerne.Det langstrakte uderum fungere som ankomst og forde-lingsareal. Stokbebyggelsen giver lys luft til boligerne og fungere godt som bindeled i byen.

2. Punkthus (Urban villa)Punkthusene er placeret “tilfældigt” med relatione til hinanden. Punkthusene er på max 12 etager. Grænserne omkring husene er uklare og uderummet omkring bliver da en del af det offentlige byrum. Bygningerne har ingen bestem adgangs og fordeling side. Bygningen har et entydigt vertikalt adgangsprincip. Punkthusene ses ofte i udkanten af byer, men det åbne rum mellem bygningerne kan give en særlig karakter inde midt i en byen.

3. Karrébebyggelse (urban block) Karréen af en omsluttet bebyggelse der tydling danner en lukket grænse mellem byrummet og det indre gårdrum. Dette giver en offentlig og en privat side. Udveksling mellem privatrummet inde og offentlig rum ude, foregår gennem få og små åbnniger. Ankomst til bygningen sker på ydersiden, hele vejen rundt. Karréen definere tydeligt gaderumme. Bebyggelsen kræver parker eller åbne byrum i nærheden.

4. BarcodeBarcode-bebyggelsen ligger i langstrækte entydige rækker. På tværs kan højden og bygningen variere, og skaber derved “tilfældige” forbindelser. Mellem rækkerne er der tyddelige uderum, og gennemgang, men på tværs er gennemgangen mere labyrintisk. Ankomst til boligerne består af et vertikalt og horisontalt gangsystem. Barcode-bebyggelsens kompleksitet giver stor tetheds kvalitet.

5. SuperblokSuperblokken danner en massiv væg i kvartalet. Resten af grunden er forbeholt til grønt. Superblokken er en fortætning i sig selv. På grund af bygningen store stør-relse, kan adgang og cirkulation i bygningen være kompleks og minde om en indre by. Hovedsageligt vil boligerne i superblokken være ensidigt belyste. Super-blokken kan virke som en generator i byen,

6. HøjhusgruppeHøyhusene skiller sig fra punkthusene ved at være højere og mindre differensierede. Højhusene mister nemt forholdet til grunden omkring på grund af dens skala, men tillader i høj grad gennemgang for det offentlige byrum.

7 KonglomeratKompakt og kompleks bebyggelise, tilpasset konteksten. Bygningen kan være lukket eller inviterende, Kan se ud som et vivar af bygninger. Typisk er bygningens identitet kontekstens “behov”.

8 KasbahKasbah er som en fæstning. solid udefra med få kon-trolerede indgange. Kasbah er ekstrem tæt og kompleks i dens indre. Bygningens kompleksitet ligger op til stor variation i boligerne og labyrintiske bevægelsesmønstre. Kasbah har gerne én eller to repræsenterede hovedbyg-ninger.

1. Stokbebyggelse 2. Punkthus

3. Karrébebyggelse 4. Barcode

5. Superblok 6. Højhusgruppe

7. Konglomerat 8. Kasbah

Urbane typologier

stokkbebyggelse

karrebebyggelse

superblokk

konglomerat

punkthus

barcode

høyhusgruppe

kasbah Fra boka Sustainable Compact City

GENERELLE KRAV TIL KONSEPTUTVIKLINGEN

I arbeidet med oppgaven, vil en arbeide på tre «nivå» - nemlig de morfologiske og typolo-giske forhold, de opplevelsesmessige aspekt og de funksjonelle forhold. De morfologiske forhold forteller noe om den formale idè vi introduserer. Denne ideen presenteres gjennom det strukturelle ”rammeverket” vi ønsker at byen skal utvikle seg etter. I tillegg til ”rammeverket” sier vi naturligvis også noe om hvilke bygningstypologier som med fordel bør inngå i denne strukturen. Når det gjelder opplevelse, spør vi etter hva vi ser og opplever av attraksjoner når vi beveger oss langs viktige bevegelseslinjer i de strukturer vi har valgt. Designoppgaven blir ofte å lage en mest mulig velegnet og spennende opplev-elseskoreografi langs slike bevegelseslinjer. I tillegg til disse to ulike designvalg må vi naturligvis også foreta funksjonelle vurderinger. Vi må se til at de løsninger vi presenterer innfrir normative mål, og at løsningene er funks-jonelle og tuftet på et økonomisk, humant og ikke minst bærekraftig fundament.

Morfologiske/typologiske forhold innebærer at vi skal drøfte og foreslå løsninger for- landskapsrom, det naturlige og det urbane - strukturelle forhold - veier, gater, plasser møtesteder mv.- organisasjonsprinsipper for bebyggelsesstrukturen - bygningstypologier- offentlig/halvoffentlige rom

Opplevelsesaspekter innebærer å legge vekt på:- visuell opplevelse, mangfold, egenart - siktlinjer, orienteringselementer, landemerker, attraktive bevegelseslinjer, gode sekvenser.- andre opplevelsesforhold – livet mellom husene og områder som sosiale fenomen- gode dimensjoner i gate og plassrom

Funksjonelle forhold innebærer at vi skal drøfte og foreslå løsninger for:- arealbruk, tetthet, utnyttelsesgrad, funksjonsblanding- grøntareal – naturlige, bearbeidede, offentlige og private- trafikkløsning for biler, busser m.m. med hensyn til kapasitet, tilgjengelighet og parkering- ferdselsårer for fotgjengere og syklister

INNLEVERT MATERIAL

Plansje 1 - Analysekonklusjoner og hovedmålsettinger Oppsummeringer av stedstolkningen skal utgjøre første del av besvarelsen. Det er gruppas syn på det viktigste i analysematerialet som her skal fremstilles og vises. Dere skal dernest vise premisser og begrunnelser for hovedmålsettinger - gjerne fremstilt som enkle ideo-grammer eller et kreativt og fengende ”ledebilde” eller slogan.

Plansje 2 - Trinnvis utvikling 1:10000 og overordnet plan 1:5000Det skal her presenteres en overordnet konseptskisse med en utviklingsplan der forslag til trinnvis utvikling vises, gjerne presentert som diagrammer. Det skal også utarbeides i samme målestokk en noe mer detaljert plan over betraktningsområdet som viser grønnstruktur, byggeområder med arealbruk, trafikksystem mm.

Plansje 3 - Skisse til bebyggelsesplan 1:2000 eller 1:1000 Her vises stedsutviklingskonseptet som utsnitt der følgende betraktninger skal framgå:- Veier, parkering- Offentlige og private areal, viktige byrom- Bebyggelsesstruktur (grovt)- Bygningsvolumer (grovt)- Funksjoner- Grøntdrag, offentlig grønt, naturareal, landbruk o.l. - Forklarende tekster på tegningene

Arbeidmodell 1:2000 eller 1:1000Arbeidsmodellen skal vise hovedstruktur på bebyggelse, veinett og grøntstruktur i viktige områer.

Materialet skal leveres som pdf-filer i mapper på torget

FASE 3DETALJ

Gabriele BasilicoCampigoglio

Roma, 2010

F A S E 3

Uke 4320 - 24.10

Berlinekskursjonen

Uke 4427 - 31.10

Temauke FakultetetBærekraft

Uke 4503 - 7.10

Detaljfase

Mandag 3. novemberOppstart Fase3

Fredag 7. novemberTilbakemelding gruppevis

Forelesninger:Internasjonale trender i landskapsarkitektur

Miljøbyen Bergen

ProgramSkalabytte

Workshop Gisle Detaljfase

GjesterArne SælenGisle Løkken

FASE 3 - JUSTERING OG DETALJERINGFra arkitektkonkurransen er det kommet oppfordringer fra juryen og andre til å korrig-ere konseptet. Konseptet skal nå justeres etter kritikken i samråd med faglærer. En har nå forhåpentligvis fått en bedre byplan. I denne justerte bystrukturen dukker vi nå ned i målestokk for å utforske deler av forslaget på et detaljeringsnivå som samsvarer med de målestokker dere tidligere har arbeidet med i Arkitektur 4. Den enkelte i gruppa skal nå ta for seg og bearbeide en mindre del av byplanforslaget. Detaljprosjektet er altså en individu-ell oppgave.

Siden oppgaven er svært stor, kan det tenkes at enkelte heller vil bearbeider en bydel som plan enn å dukke ned på bygningsnivå. Likevel håper vi at de fleste blir i stand til å komme ned i målestokker på 1:200 eller under.

Den brå overgangen i målestokk er en egnet teknikk for å trene opp forståelsen for de tallmessig store målestokkene som en finner i planfaget. Skal en være byformer, må en ha følelse for den rommelige kvaliteten i svært ulike målestokker. Vi håper det er fornuftig å få ”landkjenning” med de målestokkene dere kjenner fra før.

Området dere velger for detaljering bør være egnet til å illustrere viktige sider ved konsep-tet. Det er lurt å velge oppgave i samråd med faglærer.Skal det utvikles en detaljplan f. eks. i målestokk 1:200 – for et mindre område, er det naturligvis nødvendig med en viss forståelse for hvordan omgivelsene rundt arter seg. Der-for vil første fase i detaljeringsarbeidet være å utvikle denne forståelsen gjennom en enkel områdeplan/modell. Når hovedtrekkene i omgivelsene er fastlagt, begynner selve detaljerin-gen.

I den forenklede områdeplanen/modellen skal en ta stilling til bygningstyper, funksjoner, prinsipiell utforming av offentlige uterom, plassdannelser, vegetasjon, trafikk etc. innenfor et mindre avgrenset område. En kan naturligvis også bruke det forslaget gruppa har kommet fram til, men ofte er en ytterligere presisering nødvendig. En trenger for øvrig ikke oppfatte gruppas konsept som diktat.

Hensikten med det vi gjør, er å oppøve forståelsen for det nære samspillet mellom detal-jplanens utforming og generelle omgivelseskvaliteter. Byplanidéer fremstår som dere nå har erfart, som svært abstrakte. Det er vanskelig å oppfa-tte den menneskelige skala og hvilke konkrete kvaliteter slike konseptideer tilbyr brukere og beboere i deres daglige liv. Det er nettopp dette spranget i målestokk skal søke å avklare. En vil altså på et tidlig stadium fylle konseptet med liv basert på en kvalitativ forståelse av omgivelsene. Fase 3 kan sees som en undersøkelse av hvilke muligheter byplanens rammer gir for å utvikle gode områder. Studiet av delområder representerer altså en konkretisering og en illustrasjon av mulige omgivelseskvaliteter, og som i neste omgang (fase 4) vil kunne

gi grunnlag for å videreutvikle og revurdere byplankonsept fra begynnelsen av denne fasen.Gate, Frankrike

Haarlemmer HouttuinenAmsterdam

Herman Hertzberger

Områdeplan eller områdemodell:Kort verbal begrunnelse for valg av delområde.Justert plan/modell i målestokk fra 1:2000 til 1:500 – alt etter behov og inneholde:- Veisystem, parkering, kollektivtransport og inngangssituasjoner- Funksjoner- Type bebyggelse, bebyggelsesstruktur- Bygningshøyder- Viktige byrom, offentlige og private areal - Grøntdrag, f. eks opparbeidet offentlig grønt (parker), naturareal, trebeplantning o.l. - Overflatens beskaffenhet, f. eks. harde og myke flater- Forklarende tekster- Nødvendige snitt i målestokk 1:500 eller 1:1000 kan til tider være et viktig supplement.

Detaljplan og modell av en mindre del:- Det forutsettes plan og modell. En har ikke noe absolutt krav til målestokk, men de fleste forhold kan avklares i målestokker fra 1:100 og oppover - til unntaksvis 1:500. - Atkomstforhold skal vises. -Detaljplanen/modellen skal introdusere en bevisst orkestrering av overganger mellom offentlige og private rom. -Behandlingen av uterommene må nødvendigvis sees i relasjon til de aktiviteter som skal foregå der. Dette bør vurderes både i forhold til døgnets rytme og de ulike årstider. Dette forutsettes vist i plansjer.- Detaljeringen skal også gi en henvisning til material- og overflatebehandling. - Nødvendig teksting- Nødvendige snitt fra målestokk 1:100 og oppover til eventuelt 1:500- Beskrivelse, gjerne med angitte referanser til prosjekt og andre inspirasjonskilder som viser de kvaliteter en etterstreber.

Husk angi målestokk og nordpil på planer og modeller. Nord er opp!

Michal PeckoSpace in between III

FASE 4FERDIGSTILLING

Exodus - or the Voluntary Prisoners of ArchitectureRem KoolhaasDiplomprosjekt, 1972

“Once, a city was divided in two parts. One part became the Good Half, the other part the Bad Half.The inhabitants of the Bad Half began to flock to the good part of the divided city, rapidly swelling into an urban exodus.If this situation had been allowed to continue forever, the population of the Good Half would have doubled, while the Bad Half would have turned into a ghost town.After all attempts to interrupt this undesirable migration had failed, the authorities of the bad part made desperate and savage use of architecture: they built a wall around the good part of the city, making it completely inaccessible to their subjects.

The Wall was a masterpiece.”

F A S E 4

Uke 4610 - 14.11

OppstartFase 4

Mandag 10. novemberOppstart Fase 4

Forelesninger:ATH B - Teori II

ATH B - LondonATH B- Eisenman og den dekonstruktive metode

ProgramOppstart fase 4

Ferdigstilling Videreutvikling

Presentasjon

GjesterJacob Tigges

Eli Grønn

Uke 4717 - 21.11

Ferdigstilling prosjekt

Innlevering prosjektDigitalt

Fredag 28. november kl 23.59

Forelesninger:

ProgramFerdigstillingPresentasjon

Gjester

Uke 4824 - 28.11

Ferdigstilling prosjekt

Oppheng prosjektTegnesalen

mandag 1. desember

Gjennomgang og sensurTegnesalen Tirsdag 2.12 Onsdag 3.12

Forelesninger:

Gjester

ProgramFerdigstillingPresentasjonInnlevering

Uke 4901 - 05.12

Sensur

Forelesninger:ATH B - New York

ATH B - Paris

ProgramLesingSensur

GjesterSensorer

Uke 5008 - 12.12

EksamenATH B

Eksamensdatotorsdag 11. desember

Forelesninger:

ProgramLesing

Eksamen ATH B

Gjester

Uke 5008 - 12.12

EksamenPlanleggingskunnskap

Eksamensdatoonsdag 17. desember

Forelesninger:

ProgramLesing

Eksamen planlegging-skunnskap

Gjester

FASE 4 - REVIDERT ENDELIG BYPLAN

I denne perioden samles gruppene igjen til en endelig bearbeiding / justering av byplanen som er utviklet gjennom fasene 1, 2 og 3. Det er i denne fasen dere skal utvikle det endelige og gjennomarbeidede byplanprosjektet.

KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE:Det som skal leveres vil variere noe, alt etter de utfordringer gruppa har fokusert på, men alle besvarelsene må forholde seg til enkelte overordnede krav. Disse er:

Plantekst som redegjør for:

- Trondheims rolle mot 2050 og kanskje videre i et regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Fremtidsscenarier eller projeksjoner på bakgrunn av byens egen rolleforståelse. Hvordan kan byens image utvikle seg over tid – fra dagens til morgendagens på en positiv måte?

- Presentasjon hvis mulig, av et folkelig ”ledebilde” for utviklingen framover. Hva er det viktig å fokusere på? Hva må en allerede nå igangsette for å lede utviklingen i riktig retning.

- Idéer for arkitektonisk forming og strukturering, samt strategitanker for hvordan en skrittvis utvikling kan finne sted. Beskrivelsen av dette kan gjerne få en strukturell (morfologisk), opplevelsesmessig og funksjonell vinkling. Jo færre tiltak som er avhengige av hverandre for å bli realisert, desto bedre! Dette kan vi kalle planfagets ”uavhengighetspostulat” og er helt grunnleggende!

Teksten skal suppleres med enkle prinsipptegninger / ideogrammer som bygger opp under og argumenterer for de løsningsforslag som presenteres. Husk at dette skal være lettfat-telig og morsomt å tilegne seg. Dere tegner og forteller til vanlige folk – ikke eksperter og ”forståsegpåere”. Men for all del – undervurder ikke vanlige folk! Gjør det ikke for naivt!

Skisser og annet planmateriell

-Prinsippskisser som viser dagens regionale og overregionale situasjon for Trondheim. Hvordan vil dette endre seg sett i forhold til den utvikling eller det scenario en har tenkt seg?

-Gjør valgt scenario eller utviklingstrend billedmessig begripelig. Om det ikke blir et ”lede-bilde” kan det bli noe annet som er enkelt å huske. Ideogrammer, tegneserier etc. kan være et medium for å vise slike forventede endringsprosesser.

-Skisser, diagrammer, ideogrammer etc. som begrunner hovedgrepene i det fysiske by-planprosjektet. Vær her klar på forbindelse til analysedelen. Grepene skal være basert på en artikulert forståelse av stedet – enten en hilsen (reverens) eller en avvisning – men aldri lik-egyldighet. Dette er et verdivalg! En del av verdens ledende arkitekter har for lengst forlatt den kontekstuelle ”forpliktelsen” under slagordet ”fuck context!”.

-Planer som viser hovedkonseptet og en trinnvis utvikling av hovedideene (husk ”uavhen-gighetspostulatet” ovenfor!). Målestokk 1: 5.000 eller 1:10.000. Her skal også de overordnede ideer for trafikkavvikling, landskap og byens plassering i landskapet, samt overordnede grønnstruktur vises. Det kan tenkes at den trinnvise utviklingen best kan beskrives i en annen målestokk. Dette blir opp til gruppa å vurdere. For byens plassering i landskapet kan perspektivskisser og lignende være velegnet

-Plantegninger i målestokk 1:2000 eller større. Planen skal angi grønnstruktur, gate/plassys-tem, offentlig areal, harde og myke flater, trerekker, parkering, offentlig kommunikasjon, gang-og turveier, bebyggelsesstruktur, bygningshøyder og funksjonsfordeling. Også en trinnvis utvikling av prosjektet i denne målestokken kan vurderes (igjen husk ”uavhengighetspostulatet” oven-for!). Ulike snitt i egnet målestokk vil i tillegg være av betydning for å forklare sentral sider

ved prosjektet.

-Presist uttegnet bebyggelsesplan i målestokk 1:500 (eventuelt 1:200) for ett eller flere min-dre utsnitt av byplankonseptet. Også andre målestokker kan her være velegnete, alt etter det som er fornuftig i forhold til de forslag som foreligger fra fase 3. Snitt er en naturlig del av denne presentasjonen.Generelt bør detaljeringene fra fase 3 leveres, dersom de fremdeles har betydning for det konseptet gruppa har kommet fram til. Det er å håpe at tegninger og annet material fra denne fasen kan justeres og tilpasses designprofilen i det øvrige materia-let! -To (større) tegninger i aksonometri eller perspektiv som viser framtidsvisjoner for byen

- Inspirasjonsfoto/tegninger. Husk referanse til sted, tid og opphavsmann/ kvinne!

Modeller

-Modeller i egnet målestokk, samt arbeidsmodeller i ulike målestokker fra tidligere faser så fremt disse har interesse for det endelige plansvaret.

-Tegninger / kartframstillinger / skisser – (innbefattet plantekst) skal fremstilles og leveres både digitalt og på papir!

Igjen... husk målestokk og nordpil!

SEMESTERPLANUKE FOR UKE

Philosophy of walkingKeith Negley

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG18. august

TIRSDAG19. august

ONSDAG20. august

TORSDAG21. august

FREDAG22. august

analyse/byformverktøyuke 34

IntroARK 5 - Fase 1a

Oppgave 1

Tegnesal 313Sverre Flack

GruppeinndelingStrategitildeling

Tegnesalen

Litteratur, kunnskapsbygging, typologi

TegnesalenMarkus S

Presentasjon oppgave 1Intro oppgave 2

Tegnesalen

Fest

?

Normative visuelle krav, den opplevelsesorienterte by-

forming

S1Sverre Flack

Kommuneplanen

S4Vegard Hagerup

Biblioteksøk

tegnesalen/auditoriumAstrid Sandvik

Byers grønnstruktur

S4Alf Ivar Oterholm

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG29. august28. august27. august26. august25. august

Globalisering og

de nye byer

R5 Sverre Flack

Kreative prosesser

tegnesalen

Vegard Hagerup

Byplanutfordringer i Trondheim

S4

Per Arne Tefre

ATH-B

Byers utviklingstrekk gjennom tidene

S4Sverre Flack

GIS

Gruppe 1Obs! 08.30-11.30

Datasal 318Yngve Frøyen

GIS

Gruppe 3Obs! 08.30-11.30

Datasal 318Yngve Frøyen

InnleveringAnalyse

18:00

GIS

Gruppe 2Obs! 13.00-1630

Datasal 318Yngve Frøyen

analyse/byformverktøyuke 35

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG1. september 2. september 3. september 4. september 5. september

Avslutning fase 1aOppstart fase1b

Konseptuelle strukturer i by-planen

tegnesalenSverre Flack

ATH BTeori 1

S4Jacob Tigges

SATP

S4Tor Medalen

Egne prosjekter

Hva er et byplankonsept?

S4Eli Grønn

Eli på salen

Jacob på salen Eli på salenJacob og Eli på salen

ideogram - grovkonseptuke 36

Visuelle Analyser

S1Sverre Flack

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG8. september 9. september 10. september 11. september 12. september

Byplanstrategier

R5Markus Schwai

Bærekraft i byutvikling

S1Knut Selberg

Veiledning med Øystein

Tegnesalen

Forelesning Øystein

S4Øystein Grønning

ATH B

Industrialismen

S4Sverre Flack

Innlevering Grovkonsept

16.00Digitalt

ideogram - grovkonseptuke 37

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

oppstart konkurranseuke 38

15. september 16. september 17. september 18. september 19. september

Presentasjon og tilbakemeldingGrovkonsept

tegnesalen Gaten som by og stedsformer

S1Knut Selberg

Oppstart Fase 2Arkitektkonkurranse

Salen

Presentasjon og tilbakemeldingGrovkonsept

tegnesalen

ATH C Introduksjon

tegnesalen/auditorium Utstilling grovkonsept

Folkebiblioteket

Reguleringsplaner

S4Markus Schwai

Medvirkning i planleggingsprosjekter

S4Markus Schwai

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

konkurranseuke 39

22. september 23. september 24. september 25. september 26. september

Presentasjon og tilbakemeldingAnalyse

Salen

ATH BForrige Århundreskifte

S4Sverre Flack

Forelesning Adnan

S4Adnan Harambasic

Forelesning Eli

S4Eli Grønn

Kulturminnevernet

S1Dag Kittang

Verneideen

Hva kan det være?

R9Sverre Flack

Adnan på salen

Adnan og Eli på salen

Eli på salenByens formingsregler

S4Sverre Flack

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

konkurranseuke 40

29. september 30. september 1. oktober 2. oktober 3. oktober

Øysteins time

R5Øystein Grønning

Veiledning

SalenØystein Grønning og Jacob Tigges

Hva er arkitekturteorier?

S1Sverre Flack

ATH B Berlin

S4Jacob Tigges

ATH B Funksjonalismen

S4Sverre Flack

Intensjoner i arkitekturenCNS

S4Sverre Flack

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

konkurranseuke 41

6. oktober 7. oktober 8. oktober 9. oktober 10. oktober

Det offentlige romog

Infill - noen formingsregler

S1Sverre Flack

Innlevering konkurranse00:00

Digitalt

ATH B Funksjonalismekritikken

S4Sverre Flack

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

Til Berlin !

13. oktober 14. oktober 15. oktober 16. oktober 17. oktober

KonkurranseJuryering

og premieutdeling

SkiboliTilbakemelding

TegnesalenØystein Grønning og vi andre

ATH BSverre Pedersen

S4Sverre Flack

konkurranseuke 42

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

Berlinuke 43

20. oktober 21. oktober 22. oktober 23. oktober 24. oktober

BERLINEKSKURSJONEN

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

Bærekraftukauke 44

27. oktober 28. oktober 29. oktober 30. oktober 31. oktober

B Æ R E K R A F T - U K A

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

Fase 3 - Detaljuke 45

3. november 4. november 5. november 6. november 7. november

Oppstart detaljplanFase 3

Tegnesalen

Internasjonale trender i landskapsarkitektur

S4Arne Sælen

Veiledning

TegnesalenArne Sælen

Miljøbyen Bergen

S4Arne Sælen

Gruppevis tilbakemelding på detaljplanen

TegnesalenFaglærere

WorkshopDetaljeringsoppgave

TegnesalenGisle Løkken

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG10. november 11. november 12. november 13. november 14. november

Oppstart Fase 4Eksempler

TegnesalenSverre Flack

ATH BTeori II

S1Jacob Tigges

ATH BLondon

S4Jacob Tigges

ATH BEisenman og den dekonstruktive

metode

S4Sverre Flack

Veiledning

TegnesalenJacob Tigges

Veiledning

TegnesalenEli Grønn

Veiledning

TegnesalenEli Grønn

Veiledning

TegnesalenJacob og Eli

Fase 4 - Endelig byplanuke 46

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAGMANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG17. november 18. november 19. november 20. november 21. november

Fase 4 - Endelig byplanuke 47

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

Fase 4 - Endelig byplanuke 48

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG24. november 25. november 26. november 27. november 28. november

Innlevering Fase 4Digitalt

16:00

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

uke 49

SensurSe eget program

Tegnesalen

1. desember 2. desember 3. desember 4. desember 5. desember

Fase 4 - Endelig byplan

ATH BNew York

F6Jacob Tigges

ATH BParis

S4Jacob Tigges

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

uke 50

8. desember 9. desember 10. desember 11. desember 12. desember

Eksamen ATH B

EksamenATH B

AAR436009:00

Info om sted kommer

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG15. desember 16. desember 17. desember 18. desember 19. desember

Eksamen Planleggingskunnskap

EksamenPlanleggingskunnskap

AAR 436509:00

Info om sted kommer

LITTERATUR PÅ TORGET

ARTIKLER UTDRAG FRA BØKER - EKSTRA TEKSTER

VEILEDERE

TIDLIGERE ANALYSER

BYLEKSIKON

BÆREKRAFT

LOVVERK - PLAN OG BYGNINGSLOVEN

STUDENTOPPGAVER

Den forsømte arkitekturkritikkenHva er stedsutvikling i dag?Identitet som omgivelseskvalitetKrafttak for urban bærekraftMetodar for scenariobyggingScenarieteknikkenOm transport og lagring som premisser for byens form

Point City - South CityInstant City (17 sider)City Planning According to Artistic Principles (28 sider)A Contemporary City (The City of Tomorrow) (11 sider)The Urban Scene (The City of Tomorrow) (9 sider)Introduction (Garden Cities of Tomorrow) (6 sider)The Town Country Magnet (5 sider)The Image of The City (90 sider - lang)The Image of The city (25 sider- kort)City Design (9 sider - kort)City Design (25 sider- lang)Thoughts on the Architecture of the Scientific Workplace (9 s)Broadacre City (22 sider)

Grad av utnyttingVeg- og gateutformingFortetting med kvalitetGode byboligerKlimagassreduserende parkeringspolitikkPremisser for gateutformingTilgjengelighetskart for fem norske byer

Trondheim Analyse

Byleksikon - Trondheim Trøndelag - Trondheim

Bærekraft i våre fysiske omgivelserBærekraft i våre fysiske omgivelser

Kapittel 10 - Kommunal planstrategiKapittel 11 - KommuneplanKapittel 12 - Reguleringsplan

Casestudies, Mix CityNyhavna, forelesning

Sverre Flack, 2007Sverre Flack, 2009Sverre Flack, 2008Sverre Flack, 2009Rodeo, 2008Erik F. Øverland, 2000Magnus Jørgensen, 2009

Rem Koolhaas, S, M, L, XL, 1995Archigram - 1969Camillo Sitte, 1889Le Corbusier, 1925Le Corbusier, 1925Ebenezer Howard, 1898Ebenezer Howard, 1898Kevin Lynch,1960Kevin Lynch,1960Kevin Lynch,1990Kevin Lynch,1990Robert Venturi, 1994Frank Lloyd Wright, 1987

MDStatens Vegvesen MD KDTransnovaKnut SelbergTransnova

Studentarbeid, 2011

Studenter, 2008Fra semesterbok, 2009

Studentarbeid, 2010Studentarbeid, 2011

200820082008

Eirik Gya Jacobsen, 2010Eirik Gya Jacobsen, 2010

FORELESNINGSNOTATER - SVERRE FLACK

ArkitekturteorierByers utviklingstrekkDekonstruktivismenDen gamle byplanleggingFunksjonalismekritikkenFunksjonalismen i byplanleggingenIndustrialismenIntensjoner i arkitekturenNye trender i byplan og arkitekturPlanleggerrollerPostmoderne virkelighetsforståelse Sverre Pedersen

LITTERATUR ATH B

LITTERATUR PLANLEGGINGSKUNNSKAP

Hva er arkitekuranalyser? Det historiske sentrum – levende by eller kuriositetskabinett? Byens formingsreglerByøkologisk eller bærekraftig planleggingDen forsømte arkitekturkritikkenDet offentlige romDet urbane rom, et forsøk på en typologiGlobalisering og bystrukturIdentitet som omgivelseskvalitetDen kvalitative stedsanalyse?LedebildeMellomlandet, vår tids byerNormative, estetiske kravPlanlegging - quo vadis?Realistisk stedsanalyseGeneralisten – en utdøende rase?“Infill”– et utvalg kriterier for bygningstilpasningVisuelle analysemetoder

Forelesningsnotat, Sverre FlackArtikkel, Plan, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackDebattinnlegg, Sverre FlackArtikkel, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackArtikkel, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackArtikkel, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre FlackForelesningsnotat, Sverre Flack

KOMPENDIUM - PLANLEGGINGSKUNNSKAP

The birth of modern City Planning (140-191)Mot en arkitektur (11-66)The Image of the City, (1- 90)The Architecture of the City (21- 57, 59 - 61)Complexity and Contradiction in Architecture (8 - 19)Collage City (50 - 85)S, M, L, XL (1248 - 1257, 1260 - 1264)Stedsanalyser i arkitektur og planleggingVisuelle Analysemeoder

Camillo SitteLe Corbusier, 1924Kevin Lynch, 1960Aldo Rossi, 1931Robert VenturiColin Rowe and Fred Koetter, Rem Koolhaas and Bruce Mau, 1995Sverre Flack, 2008Sverre Flack, 2007

Akvarell - ParisFabrice Clapies