Embed Size (px)
Citation preview
Flaksende dinosaurer
Laboratoriet i breen
Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 – 2007. 14. årgang
Avsender: Norges forskningsrådReturadresse: Nysgjerrigper
Norges forskningsrådPostboks 2700 – St. Hanshaugen
0131 Oslo
Hei! Jorda vår er en aktiv og levende klode. Hele tiden skjer det noe på overflaten og nede i havdypet. Læren om berg-grunnen og hvordan den ble formet av indre og ytre krefter, kalles geologi.
Geologi er et spennende fagfelt. Også i Norge skjer det mye interessant geo-logisk forskning. I denne utgaven av Nysgjerrigper gir vi deg en liten over-sikt over noe av det som har skjedd de siste årene. Du kan blant annet lese om et laboratorium inne i Svartisen og om fossiljegere på Svalbard. Fjellsprekker, dinosaurfunn og flodbølger står også på geologenes timeplan. Spennende jobb, ikke sant? Du kan prøve deg som geolog selv. Start med å ta en grundig titt omkring deg. Kanskje oppdager du
et geologisk fenomen – akkurat som noen unge forskerne fra Vevelstadåsen skole gjorde. Elevene bestemte seg for å utforske sprekken i fjellet som lå like bortenfor skolen. Det viste seg at fjellsprekken lagde en helt spesiell hul lyd. Du kan lese om prosjektet på nysgjerrigper.no (søk på «Hvorfor høres fjellet i skolesprekken hult ut?»).
Til alle som jobber med innspurten av et forskningsprosjekt til Årets
Nysgjerrigper 2007: Kanskje er det nettopp dere som mottar heder og ære i midten av juni. Og om dere ikke går helt til topps, mottar dere brev fra juryen, diplom og premie før sommerferien. Det skal lønne seg å forske!
Ein iskald «bankboks» på Svalbard skal bli lager for frø frå tre
millionar matvareplantar frå heile verda. Frølageret gjer at
bønder også i framtida kan så med rett type frø. Lageret blir
bygd inne i fjellet rett utanfor Longyearbyen.
Iskald bankboks
TEKST: YNGVE VOGT
Før i tida vart det brukt svært mange forskjellige frø i landbruket. Slik er det ikkje lenger. I dag kjøper mange bønder frø med heilt like eigenskapar. Då er faren stor for at frøa til svært mange matplantar går tapt.
KlimaendringarProblemet er: Skjer det endring i klimaet, må bøndene kanskje bruke andre typar frø. Det er derfor viktig å bevare matplantar med forskjellige eigenskapar. Då har også barnebarna dine dei beste sjansane til å dyrke mat.
GenbankarI dag blir det lagra frø i lokale genbankar over heile verda. Problemet er kva som skjer viss ein genbank blir øydelagd i brann, krig eller naturkatastrofe.
Då er frøa tapte. For å sikre plantane for etterkomarane byggjer Noreg eit sikker-heitslager for alle matfrøa i verda. Blir frøa øydelagde lokalt, kan genbankane kome og hente frøa sine på Svalbard.
Alltid minusgraderSvalbard er svært eigna fordi det alltid er minusgrader i bakken.
Nedfryste frø kan overleve i mange tiår. Alle frøa vil regelmessig bli testa og bytte ut. Då er ein sikker på at det alltid er nok frø med god kvalitet i frøbanken.
Gåve frå Noreg til verda– Dette er ei gåve frå Noreg til det internasjonale samfunnet, fortel prosjektleiar Nina Due i Landbruks- og matdepartementet.
2007/08 er Det internasjonale polaråret. I neste utgåve av Nysgjer-rigper følgjer det med eit vedlegg om polarforsking.
FOTO
: SV
EiN
HO
lO/N
N/S
am
FOTO
hei nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang�
MILJØMERKET
241 393
Trykksak
Innhold
MedlemskapFor enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsen-ding får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk under-skrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster:1–30 blader: 100 kr31–60 blader: 200 kr61–90 blader: 300 kr91–120 blader: 400 kr
Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no
Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnummer: . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medlems/lærers e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nys
gjer
rigpe
r, N
orge
s fo
rskn
ings
råd,
P
ostb
oks
270
0 S
t. H
ansh
auge
n, 0
131
Osl
ow
ww
.nys
gjer
rigpe
r.no
Nysgjerrigper er Norges forsknings-råds tilbud til alle elever og lærere i 1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og nettstedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere.
Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd
Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken
Redaksjon: Terje Stenstad www.stenstad.no
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no
Trykk: Aktietrykkeriet
Opplag: 85 000
Nynorsk oversettelse/språkkonsulent: Aud Søyland
Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen, 0131 Oslo
Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00
Telefaks: 22 03 70 01
Internett: www.nysgjerrigper.no
E-post: [email protected]
ISSN: 0808-2073
Forsidebilde: Velociraptor – en rov- dinosaur. ill.: SPl/GV-PRESS
Iskald bankboks .......................................................................................... 2Om: Frø, matplanter, genbank, sikkerhetslager, Svalbard
Ei øy er født.................................................................................................. 4Om: Surtsey, geologi, undersjøisk vulkan, Island
Godt grep opp ned ...................................................................................... 6Om: Flaggermus, biologi, atferd, medisin
Forskerfabrikken: Livsviktig solenergi .................................................... 8Om: Fotosyntesen, planter, sol, eksperimentering, aktiviteter
Årets Nysgjerrigper 2007 ........................................................................ 10Om: Barnas forskningskonkurranse
Dinosaurane er iblant oss .........................................................................11Om: Dinosaurer, fugler, arkeologi, funn i Kina
Tema: Geologi ........................................................................................... 14Om: Geologi, breforskning, Svartisen, fossiler, Svalbard, dinosaurer, skred, flodbølger
Den nye energien ...................................................................................... 20Om: Energi, klima, miljø, drivhusgasser, vindmøller, bølgekraft, metangass
Spionutstyr med fluehjelp / Kamp på liv og død ................................... 24Om: Fluer, teknologi, overvåkning, evolusjon, veps, blomsterflue
Quiz / Sudoku ........................................................................................... 26
Matematiske utfordringer ....................................................................... 27
Kryssord / nysgjerrigper.no ............................................................... 28
Nysgjerrignøtta / Løsninger ................................................................... 29
Rundt omkring .......................................................................................... 30Om: Egg, Z-maskin, energi, fysikk, drivhusgass, havbunn, teknologi, arkeologi, kokegroper, laks, bjørn, gjødsling
�innholdnysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
Surtsey slik den ser ut i dag. FOTO: CORBiS/SCaNPiX
Slik var utsikten fra et fly i november 1963 da øya Surtsey steg opp av havet utenfor Island. FOTO: CORBiS/SCaNPiX
� ei øy er født nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
Tidlig om morgenen, en kald novemberdag i 1963, merket en
islandsk fisker at alt ikke var som vanlig. Havet boblet og sydet.
Sakte, men sikkert steg ei øy opp av havet.
TEKST: THOmaS KEilmaN
For litt over 40 år siden steg øya Surt-sey opp av havet utenfor Island. Øya ble skapt gjennom et vulkanutbrudd under sjøen. Fiskeren som først så røyken fra utbruddet, trodde at det var en båt som sto i brann. Men det var ikke tilfelle. Etter åtte timer var røyk-
søylen over seks kilometer høy, og folk i hovedstaden Reykjavik kunne se den. I tre og et halvt år fortsatte utbruddet. Lavaen flommet. Det som lå igjen, var ei øy som fikk navnet Surtsey, etter ildens hersker i norrøn mytologi.
Fugler førstMange fattet interesse for den nye øya. Vulkanologer studerte øya mens den ble til, og etterpå kom biologer og botanikere til. De første dyrene som kom til øya, var fugler. Allerede uken etter at utbruddet stoppet opp, ble de første fuglene observert på øya. Også trekkfugler begynte tidlig å bruke øya som rasteplass. Like etter fulgte flygende insekter. Plantefrø kom gjennom luften eller med havstrøm-men. Fuglebæsjen gjødslet bakken, og plantene spirte.
Blir mindreEtter hvert er øya blitt frodig, med et rikt dyreliv både under og over havoverflaten. Men den er også blitt mindre. Havet og vinden biter og sliter på øya. Naturkreftene spiser den langsomt opp. Øya er nå omtrent halv-parten så stor som den var den gangen utbruddet stoppet. Forskerne tror at det bare vil stå igjen en høy klippe til slutt. Her vil fugler finne boplasser, mens det vil være litt gress på toppen. I dag gjør forskerne ingen eksperimen-ter på øya. De få menneskene som får være på øya, bor i en hytte uten vann og strøm. De får bare observere med veldig enkelt utstyr.
Viktig for forskereSurtsey har i over 40 år gitt forskerne mange svar. De studerte hvordan øya ble til, og de studerer hvordan planter og dyr bosetter seg på øya. Forskerne finner mange svar på spørsmål om hvordan Island, og også Norge, ble kolonisert av planter og dyr etter siste istid. Mye av landet vårt lå da like nakent som Surtsey gjorde en gang for 40 år siden.
Forskere den gangen de fortsatt var i arbeid på Surtsey. Plantefrø har kommet flygende med luften eller med havstrøm-men. Fuglebæsj har gjødslet bakken slik at plantene har spirt. FOTO: CORBiS/SCaNPiX
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang ei øy er født �
Flaggermus er merkelige vesener. De er de eneste pattedyrene
som kan fly. De «ser» med lyd. Men hvorfor i all verden henger
de opp ned?
TEKST: THOmaS KEilmaN
Akkurat som oss mennesker er flag-germus pattedyr. Blant annet betyr det at de føder levende unger. Men flaggermusen er spesiell fordi den er det eneste pattedyret som kan fly. I Norge fins det 11 forskjellige arter. I motsetning til hva mange tror, er de ikke helt blinde. Men siden de for det meste er aktive om natten, «ser» de på en litt spesiell måte. De fleste bruker en såkalt ultralydsonar. De sender ut lyd som mennesker ikke kan høre. Når denne lyden treffer et tre eller noe an-net, sendes den tilbake. Flaggermusen hører lyden, og slik vet den at noe kan være i veien.
Klar til avgangOm dagen beveger flaggermus seg veldig lite, og du kan gjerne finne dem på bortgjemte steder, som i en grotte eller i et uthult tre. Flaggermusen har flere grunner til å henge opp ned. Hvis den skal fly, er dette den beste måten å ta av på. Den kan nemlig ikke ta av fra bakken, slik som fugler. Vingene klarer ikke å løfte den når den står stille, og beina er for svake til å løpe raskt nok til å ta av. Flaggermusen slipper seg bare løs fra opp-ned-posisjonen, og vips, så har den nok fart til å fly. På denne måten er den også klar for å ta av når den merker fare.
Det å henge opp ned gjør det enklere å gjemme seg for fiender. Gjemmested-ene er veldig vanskelige å nå for de fleste dyr. De trenger heller ikke å lete lenge
etter plassen, siden det ikke er mange andre dyr som hviler på samme sted.
Sparer energiNår vi mennesker henger og holder tak med hendene, må vi bruke mye krefter. Vi må klemme hardt for å holde grepet. Flaggermusen bruker en annen teknikk. Når den skal henge, bruker den muskler som åpner klørne på bakbeina, for å gripe overflaten.
For å holde fast slapper den bare av, slik at klørne lukker seg. Deretter sørger flaggermusens vekt for at klørne låser seg og holder seg lukket. Siden flaggermusen er avslappet, bruker den ikke energi, og kan dermed hvile godt. Den bruker bare energi når den åpner klørne. Hvis en flaggermus dør mens den henger opp ned, vil den altså henge slik til noen røsker den løs. Snakk om et godt grep!
Vampyrflaggermusen er kanskje et litt ekkelt dyr? Den overlever ved å suge blod fra dyr. Og den kan være kilde til mange myter om vampyrer og andre skumle vesener vi helst vil unngå. Men nå viser det seg at spyttet fra vampyrflaggermusen kan være redningen for mange som har fått slag!
Har du fått et lite sår som blør, merker du sikkert at blodet klumper seg raskt og sørger for å stoppe blødningen. Dette kalles koagulasjon. Men blodet kan også koagulere inne i blodårene, og danne en blodpropp. Skjer dette i hjernen, kalles det hjerneslag. Dette er en alvorlig sykdom.
Når har forskere funnet ut at de kan bruke spyttet fra vampyrflag-germusen til å hindre dannelsen av slike blodpropper. Når vampyrflag-germusen biter seg fast på et dyr for å suge blod, sørger et stoff i spyttet for at dyrets blod ikke koagulerer. På denne måten kan vampyrflag-germusen suge til seg alt det blodet den trenger for å bli mett.
Nå håper forskere at dette stoffet, som kalles desmoteplase, kan løse opp blodpropp hos mennesker, og forhindre hjerneslag. De første for-søkene har gitt gode resultater. Så kanskje kan vampyrflaggermusen få et bedre rykte i fremtiden, som livredder?
� godt grep opp ned nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
FOTO
: CO
RB
iS/S
Ca
NP
iX
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang godt grep opp ned �
ved Hanne S. Finstad
Vi bruker energi til å puste, bevege oss og til å tenke. Energien får vi
fra mat gjennom fotosyntesen. Fotosyntesen betyr å bygge noe av lys,
og det er akkurat det som foregår i planter og alger når solen skinner
på dem. De fanger opp energi fra sollyset. Energien blir brukt til å
lage sukker og oksygengass fra karbondioksid og vann. Reaksjonen
kan skrives på følgende måte:
6H2O + 6CO
2 ➔ C
6H
12O
6 + 6O
2
Livsviktig solenergi
Du kan studere fotosyntesen
nærmere i en stor plastflaske. Slik gjør du 1. Bruk varmt vann til å fjerne even-
tuelle etiketter på plastdunken.
2. Skjær over tre sider av dunken slik at toppen kan vippes til side.
3. Sett planten og telyset ved siden av hverandre i dunken. Kanskje du må finne noe å plassere under telyset slik at det står stødig?
4. Bor et hull til lystenneren i høyde med veken til telyset slik at du kan tenne lyset uten å åpne dunken.
5. Stikk inn tenneren og tett godt igjen med teip. Bruk limpistol til å tette hullet med lim slik at åpningen blir helt lufttett.
6. Lim igjen toppen av dunken med teip slik at det er helt lufttett. Sjekk også at korken er skrudd helt igjen.
7. Tenn lyset med tenneren og følg
med. Hvor lenge brenner det? Hvis det slokner etter en stund, vet du at dunken er tett.
8. Sett dunken et sted det er lys, helst direkte sollys gjennom et vindu. Vent noen timer.
9. Kan du få tent lyset på nytt ved hjelp av tenneren?
En stor 4–5 liters gjen-nomsiktig plastdunk, f. eks. en 5-liters flaske det har vært kjøpevann i
En lystenner som går på lightergass
Et telys
En drill
Limpistol
En grønn plante som får plass i plastdunken (vi brukte basilikum)
Teip
� forskerfabrikken: livsviktig solenergi nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
Hva trenger en plante? Vi blir stadig flere mennesker på
jorden. For å mette fremtidens
befolkning er vi avhengige av at
plantene trives. Hva tror du ulike
planter trenger for å vokse seg
store og sterke?
Hva skjerAkkurat som du trenger oksygen for å puste, må et lys ha oksygen for å brenne. Men etter en liten stund blir oksygenet brukt opp. Derfor sloknet lyset. Når lys skinte på planten, startet fotosyntesen i bladene. Derfor ble det lagd nytt oksygen i flasken. Da kunne du tenne lyset igjen.
Planter og alger blir spist av andre organismer, som dyr på land og fisk i havet. Vi får derfor i oss solenergi både når vi spiser planter og når vi spiser dyreprodukter.
Dette forsøket ble gjort allerede for mer enn 200 år siden av en berømt forsker i England som het Joseph Pristley. Han trodde, som alle andre på den tiden, at alt på jorden var satt sammen av ild, jord, luft og vann. Da han klarte å tenne lyset dagen etter at det hadde sloknet, skjønte han ingenting.
Slik gjør du1. Hvis det er en etikett på flasken,
legg flasken i vann slik at etiketten løsner.
2. Del flaska i to med brødkniven ca. 1 cm nedenfor der hvor flasken begynner å skrå innover.
3. Lag en veke. Den bør være 10 cm lenger enn flaskebunnen og ca. 5 cm bred.
4. Stikk hull i korken med en syl. Hullet må være stort nok til at veken kan trekkes igjennom hullet.
5. Træ veken gjennom korken fra oversiden til det er igjen ca. 7 cm med veke på denne siden.
6. Træ veken inn i flasketoppen og skru på korken. Hell vann i flaskebunnen.
7. Sett flasketoppen opp ned i flaskebunnen slik at veken på utsiden av korken kommer godt nedi vannet.
8. Hold i veken som er inni flaske- toppen i midten av flasketoppen, mens du fyller i jord.
9. Så eller plant i jorda. Vann vil trekke opp i jorda gjennom veken.
10. Nå har du lagd grunnoppskriften. Diskuter med andre hva den kan brukes til. Hva skjer hvis dere vari-erer vannkilde? Hva skjer hvis dere bruker ulik type jord eller gjødsler jorda forskjellig? Hvordan kan du beskytte planten mot insekter? Hva skjer hvis dere forandrer lyskilde eller temperatur?
11. Legg en plan for undersøkelsen, og hva dere trenger av utstyr.
En 1,5 liters brusflaske med kork
En brødkniv med tagger
En skjærefjøl
En veke lagd av bomullstøy, f. eks. en gammel barneklut eller et slitt kjøk-kenhåndkle.
Syl
Jord
Frø, eller planter
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang forskerfabrikken: livsviktig solenergi �
Vitenskapelig arbeidsmetode i barneskolen
Veiledning for lærere
Nysgjerrigpermetoden
2741-Veiledningshefte-Akzidens.i1 1
10/18/06 1:22:20 PM
MIL
JØM
ER
KE
T
241
3
93
Try
kksa
k
Lære
re på tur.
Vin
ne
rne a
v Naturfagprisen lager luftraketter. FO
TO: N
ATURFA
GSENTE
RET
Vinnere av Helseprisen. FOTO
: ODDNYFU
RHOLT
Kunnskapsministeren overrekker troféet til stolte fø
rstep
risvinnere.
Spesialpriser 2007I tillegg til en 1. pris, to 2. og to 3. priser som Nysgjerrigper deler ut
i konkurransen, har vi gode venner som ønsker å dele ut 5000 kroner
hver til fem vitenskapelige prosjekter som deltar i konkurransen.
De fem spesialprisene er:
KREATIVITETSPRIS – utdeles av Ungt Entreprenørskap, som vil at
vi skal være kreative og nytenkende. Forskningsresultatene skal bidra
til å forandre verden litt. Les mer om kreativitetsprisen på www.ue.no.NATURFAGPRIS – utdeles av Naturfagsenteret som ønsker
å inspirere til økt interesse for naturfag blant barn og unge.
Prisen vil gå til et prosjekt som viser hvordan vi kan skaffe oss
og ta i bruk naturfaglig kunnskap. Les mer om naturfagprisen
på www.naturfagsenteret.no
ENERGIPRIS – deles ut av Enova til Regnmakere som er levende
opptatt av energi og miljø. Regnmakerne vil at vi skal bruke mindre
energi, og at vi skal satse på fornybare energikilder. Les mer om
energiprisen på www.regnmakerne.no.HELSEPRIS – utdeles av Kreftforeningen, som jobber for at barn
og unge er røykfrie og snusfrie, spiser sunnere, er mer fysisk aktive
og nyter sola med måte. Les mer om helseprisen på
www.kreftforeningen.no under Forebygging/Nysgjerrigper.TEKNOLOGI OG DESIGNPRIS – utdeles av RENATE. Teknologi
og design handler blant annet om å lage og utvikle ideer til tekno-
logiske gjenstander. Det er viktig å forstå hvordan de teknologiske
gjenstandene virker og hvorfor de hjelper mennesker i hverdagen.
Les mer om prisen på www.renatesenteret.no.
Skjema må brukes for å søke om støtte til aktiviteter til ett eller fl ere Nysgjerrigper-
prosjekter. Skjema kan også lastes ned fra nysgjerrigper.no, se «Årets
Nysgjerrigper». Fyll ut!
Søk om penger til å forske for!Dere kan søke om støtte til å gjennomføre aktiviteter til Nysgjerrigper-prosjektet.
Nysgjerrigper deler ut til sammen 30 000 kroner til prosjekter som er godt
planlagte. Det kan søkes om alt fra 100 til 5 000 kroner til hvert prosjekt.
Søknadsfrister: 15. november 2006 og 15. februar 2007
Søknaden sendes til: Nysgjerrigper, Postboks 2700 St. Hanshaugen,
0131 OSLO. Merk konvolutten «Nysgjerrigperfondet»
Søknadsskjema:Nysgjerrigperfondet 2007
Skole: ............................................................................................... Klasse: ............................................
Adresse: .....................................................................................................................................................
Postnr.: ............................................................................................ Poststed: ........................................
Kommune: ..................................................................................... Fylke: ...............................................
Navn på lærer/veileder: ..........................................................................................................................
E-post: ............................................................................................ Telefon: ...........................................
Kontonummer til klassekassen: ...........................................................................................................
Sted, dato og underskrift: .....................................................................................................................
Prosjektspørsmål: ...................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................................
Legg ved følgende på eget ark:• Beskrivelse av prosjektet og hvilke aktiviteter som skal gjennomføres (10–15 linjer)
• Oversikt over hvor mye penger dere trenger (Husk å søke støtte også hos andre, for
eksempel bedrifter og organisasjoner)• Begrunnelse for hvorfor dere bør få penger (kort, 10–15 linjer)
Flotte premier til elever og lærere
Vinnerne bak det beste prosjektet kåres til Årets
Nysgjerrigper 2007. Førsteprisen er en tre-dagers opplevelsestur med to overnattinger.
Hvor turen går, er en overraskelse. Vi byr på et program fullstappet med spennende aktiviteter. I tillegg deler vi ut 20 000 kroner
til skolen som vinner Årets Nysgjerrigper. Pengene håper vi blir brukt på forsknings-
relaterte aktiviteter på skolen – for å hedre
årets vinnere og inspirere øvrige elever. Vinnerne
mottar utmerkelsen under en høytidelig pris-
seremoni før sommerferien. I tillegg premierer vi fi re andre prosjekter – to vinnere i hver
alderskategori (1. – 4. klasse og 5. – 7. klasse). Disse får
hver sin sjekk på henholdsvis 10 000 kroner og
5000 kroner.
I samarbeid med Nysgjerrigpers venner deler vi også ut 5 000 kroner til fem vitenskapelige prosjekter som stikker av med årets spesialpriser. Alle som deltar får diplom, premie og en uttalelse om sitt prosjekt fra juryen. Premieringen fi nner sted
før skoleslutt i juni.
Hovedveilederne for de fem vinnerprosjektene blir
også premiert. Vi inviterer til drømmetur over to dager
i september 2007.
TEK
ST:
WW
W.S
TEN
STA
D.N
O/M
AR
IAN
NE
LØ
KE
N F
OTO
: SIW
ELL
EN
JA
KO
BS
EN
OG
SV
ER
RE
JA
RIL
D (F
OR
SID
E),
NY
SG
JER
RIG
PE
R (B
AK
SID
E)
DE
SIG
N: W
WW
.ME
LKE
VE
IEN
.NO
PR
OS
JEK
TLE
DE
R/K
ON
TAK
TPE
RS
ON
: MA
RIA
NN
E L
ØK
EN
, MLO
@FO
RS
KN
ING
SR
AD
ET.
NO
– barnas forskningskonkurranse
2670-Konkurransefolder07.indd 2
29-06-06 11:48:50
Innsendingsfrist 1. mai1. mai er frist for innsending
til barnas forskningskonkurranse Årets Nysgjerrigper.
Du kan sende inn med post eller gjennom nettverktøyet
nysgjerrigpermetoden.no
Premier til alleI Årets Nysgjerrigper 2007
blir det et prisdryss uten like. Alle som deltar får premie uansett hvordan det går i
konkurransen! Også lærerne som står bak de beste prosjektene får egne
premier.
Hvorfor høres fjellet i «Skolesprekken» hult ut?I denne utgaven av Nysgjerrigper kan du lese flere artikler om
geologi. I Årets Nysgjerrigper har mange forsket på geologiske
tema – blant annet en gruppe sjetteklassinger ved Vevelstadåsen
skole. For et par år siden kom de helt til finalen.
Prosjektet starter med at elevene er ute og klatrer i skogen på stedet «Skolesprekken». En av jentene hakker med en stein på fjellet og hører en hul lyd. Hva skjuler seg i fjellet?
Hvorfor er det slik?Etter å ha satt seg litt inn i geologi setter de opp flere hypoteser: • Det er et hull inne i fjellet.• Det ble dannet luftbobler da fjellet ble lagd.• Ulike steintyper lager den rare lyden.• At vann og is har skylt ut en sprekk.• At det kanskje er en liten «bekk» inni fjellet.
Is og vannGjennom eksperimenter og eksperthjelp finner de ut at det er liten sannsynlighet for at det er et hull inne i fjellet, og at det heller ikke er dannet luftbobler den gangen fjellet ble lagd. Ulike steintyper kan heller ikke lage hul lyd. I en artikkel finner de ut at hele Follo lå under vann i steinalderen. En geolog mener derfor hypotesen om at is og vann har skylt ut en sprekk, kan være sannsynlig.
Sprekk inni fjelletElevene tror løsningen på den hule lyden er at det går en langsgående sprekk inni fjellet. Sprekken kan ha kommet av at vann har sneket seg inn i en liten sprekk og så fryst til is. Is utvider seg og får kjempekrefter som kan sprenge stein i stykker.
Alt på nettAlt dere trenger å vite om konkurransen finnes på nysgjerrigper.no. Følg også med på nettstedet fra slutten av mai: Da begynner vi å presentere finalister og vinnere i konkurransen – helt fram til finalen 13. juni.
10 nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgangårets nysgjerrigper
I Kina fekk forskarar sjå ein fjørkledd dinosaur som ingen vestlege forskarar visste om: Caudipteryx («vengja hale»). ill.: SPl/GV-PRESS
Nye funn viskar ut grensene mellom fuglar og dinosaurar.
Fossil frå Kina minner oss om at fuglar er lys levende dinosaurar.
TEKST: iRENE iNmaN TJØRVE
For ti år sidan stod vestlege paleonto-logar og stirte i undring på bilete som vart presenterte for dei på årsmøtet til virveldyrpaleontologane. Bileta var frå Kina og viste den nyleg oppdaga Sinosauropteryx («kinesisk venge-øgle»), som heilt tydeleg var dekt med dunaktige fjører. Ein av tilskodarane var John Ostrom frå Yale-universitetet. 30 år tidlegare la han fram teorien om at fuglane stammar frå dinosaurane. Den gongen tala han for døve øyre, men no stod han her og såg på bilete av ein vaskeekte fjørkledd dinosaur. Ostrom og tre andre reiste til Kina like etter for å ta funna i nærmare augesyn.
Med fjører påI Kina fekk dei sjå både Sinosauropteryx og to andre fjørkledde dinosaurar som ingen vestlege forskarar visste om – Caudipteryx («vengja hale») og Protoarchaeopteryx, som minner om ei primitiv utgåve av den eldste kjende fuglen, urfuglen (Archaeopteryx). Fram til då trudde ein at berre fuglar hadde fjører, og at dinosaurane var
skjelkledde. Dei få avtrykka av dinosaurhud viste skjel. Plutseleg var ikkje fjører lenger eit særtrekk hos fuglar – dinosaurar hadde òg fjører.
Tjue nye dinosaurartar Desse funna stamma frå Yixian-feltet i Nordaust-Kina, der det òg er gjort fantastiske funn av fuglar, pattedyr, øgler, fiskar, skjelpadder, insekt og planter. I dei siste åra er det funne meir enn 20 nye dinosaurartar her. Dei fleste er rovdinosaurar, dvs. dei tilhøyrer underordenen Theropoda, som omfattar tobeinte dinosaurar som Tyrannosaurus og Velociraptor. Dei fleste var tobeinte kjøttetarar. Alle var fjørkledde. I tillegg har ein funne eit 20-tals ekte fugleartar her òg, som alle høyrer til i underordenen Theropoda. Dei har ei forvirrande blanding av primitive og avanserte trekk: kjevar med tenner og lang hale liksom dinosaurar, og kort hale og hornnebb liksom moderne fuglar.
dinosaurane er iblant ossnysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang 11
Archaeopteryx er den eldste kjende fuglen – urfuglen. ill.: SPl/GV-PRESS
T. rex – ei forvaksen høne?At alle rovdinosaurane frå Yixian var fjørkledde, kom som ei stor overrasking. Ideen om at fuglane stammar frå dinosaurane, var rett nok begynt å bli
allment godteken, men ingen venta at nesten alle
artane skulle ha fjører. Ei av over-raskingane var Dilong («keisardrage»), ein 1,5 m lang rovdinosaur som var dekt av 2 cm lange dunfjører. Den viste seg nemleg å vere ein av stamfedrane til tyrannosaurane. Hudavtrykk frå T. rex viser at han var skjelkledd, men det er mogleg at ungdyr hadde ei fjørdrakt som isolerte, og som dei mista då dei vart store nok til å halde varmen utan fjørdrakta.
No blir fjører rekna som eit naturleg trekk hos små rovdinosaurar. Då paleontologane oppdaga knoklane til ein ny art, Bambiraptor, i Montana i USA, gjekk dei utan vidare ut frå at han var fjørkledd.
Laupedinosaur Dei fleste av dei fjørkledde dino-
saurane ein har funne, hadde trådforma eller dunaktige fjører. Men i 2002 fann
kinesarane ein art laupe-dinosaur (dromaeosaur,
same gruppe som Velociraptor og nær slektning av urfuglen) med fullt utvikla,
moderne fjører. Fjørene er heilt symmetriske, ikkje asymmetriske som flygefjørene til fuglane. Dette tyder
på at fjører oppstod før evna til å flyge vart utvikla.
UrfuglenFor å gjere ting endå meir forvirrande har det dukka opp eit nytt fossil av urfuglen. Det viser at urfuglen hadde fleire dinosaurliknande trekk enn ein kjende til. Han hadde ei klo på andre tå som han kunne strekkje ut. Det er typisk for rovfuglar, men manglar hos alle kjende fuglar. Ein av knoklane i kraniet har òg same form som den tilsvarande knokkelen hos rovdino-saurar.
Vindauge mot den tapte verdaStadig nye funn viskar ut grensene mellom tidlege fuglar og dinosaurar. Utan tilgang til ein tidsmaskin er Yixian-fossila det beste vindauget vårt mot den tapte verda av fjørkledde dinosaurar og tidlege fuglar. Dei viser at fuglane høyrer til i ei samanheng-ande, massiv utviklingsrekkje frå typiske dinosaurar til skapningar som ikkje ville stikke seg ut på fuglebrettet ditt. I framtida vil desse fossila bli like viktige for paleontologane som urfuglen har vore. Ikkje minst er dei ei påminning om at fuglane du ser på fuglebrettet ditt, faktisk er lys levande dinosaurar.
dinosaurane er iblant oss1� nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
Velociraptor – ein rovdinosaur. ill.: SPl/GV-PRESS
Fossile bein frå rovdinosauren Velociraptor. FOTO: CORBiS/SCaNPiX
TEKST: iNGRiD SPilDE
For 100 millionar år sidan levde det så mange og så digre dinosaurar på kloden at ingen har sett maken ver-ken før eller sidan. Den aller største var argentinosauren, som vog like mykje som 15 elefantar. Men kvifor vart dei så digre? Forskarane trur det kan vere fordi dei hadde for-
skrekkeleg mykje mat. Den gongen var det nemleg mykje meir karbon-dioksid i lufta, og denne gassen er mat for grøne planter. Dermed voks kanskje tre og gras veldig raskt, slik at heile kloden vart omskapt til eit gedigent matfat for alle som gomla grønsaker. Og dei som heller ville ha kjøtt, kunne jo berre jafse i seg ein av vegetarianarane ...
Argentinosauren — den aller største
dinosaurane er iblant ossnysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang 1�
I isbreen Svartisen har forskere lagd et laboratorium
inne i breen. Herfra kan de kikke inn i breen og
gjøre viktige oppdagelser.
1� laboratoriet i breen nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
GEOLOGI TEMA
TEKST: THOmaS KEilmaN
Engabreen er en 200 meter tjukk brearm av Svartisen i Nordland. Svartisen er Norges nest største bre etter Jostedalsbreen. Smeltevann fra breen blir brukt til å lage kraft. Vannet blir samlet opp av tunneler i fjellet. Samtidig som tunnelene ble bygd, ble det også bygd et laboratorium. Laboratoriet har en utgang helt ut til isen.
Ved å «bore» med varmt vann kan forskerne lage tunneler i isen, slik at de kan komme seg inn i breen. Tunnelene smelter fort, og forskerne må være raske. Mesteparten av forskningen
foregår derfor om vinteren. Da er det ikke så mye smeltevann.
I bevegelseEn isbre er egentlig en stor mengde snø og is som ligger på land, og som beveger seg. Det finnes flere typer isbreer som beveger seg på forskjellige måter. Engabreen beveger seg ved hjelp av smeltevannet under den.
Eneste i verdenLaboratoriet ved Engabreen er det eneste i sitt slag i verden. Det gir forsk-ere en unik mulighet til å se hvordan breen beveger seg, ved å studere den nedenifra. Når breen smelter, ledes vannet ned til undersiden, langs fjell-
sidene og ut av breen. Både vanntryk-ket og måten vannet ledes bort fra breen på, har stor betydning for hvor-dan og hvor raskt breen beveger seg.
Vann løfter kjempenEngabreen beveger seg litt raskere enn den ville ha gjort hvis den bare skled på fjellet på grunn av smeltevannet. Og nå vet forskerne hvorfor. Det viser seg at hvis det smelter mer vann enn det som breen klarer å lede bort under seg, vil vanntrykket stige så mye at breen løfter seg fra underlaget. Et slikt løft skjer nesten hver dag i sommerhalv- året, og det kan vare i inntil ni timer. Disse løftene gjør at breen beveger seg enda litt raskere.
Forskere har bygd et labo-ratorium inne i Engabreen. Breen er en 200 meter tjukk brearm av Svartisen i Nordland. FOTO: ERlEND HaaRBERG/NN/SamFOTO
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang laboratoriet i breen 1�
Paradis for fossiljegereSvalbard er et paradis for fossiljegere. De siste årene er det opp-
daget mange fotspor. I fjor høst fant forskere det første komplette
skjelettet av et av de største rovdyrene som noensinne har levd!
Isfjorden på Svalbard med Diabasodden foran.
virvler på overflaten
virvler synlig i skiferen
TEKST: THOmaS KEilmaN
FOTO: NaTuRHiSTORiSK muSEum, uiO
I 1960 ble de første fotsporene av dinosaurer funnet på Svalbard. De 13 sporene var omtrent 123 millioner år gamle. Funnet var ganske spesielt, fordi de viste at det også fantes «polare» dinosaurer. Før trodde man at dinosaurer bare levde i varme sumpområder. Og selv om Svalbard for 123 millioner år siden lå omtrent der hvor Oslo ligger nå – på 60 grader
nord – var det fortsatt et kaldt sted å være. Dinosaurene som trasket rundt på Svalbard, måtte tåle både snø og minusgrader.
Mange spor I 1976 fant man spor av en annen type dinosaur på østsiden av Svalbard. Og i 2002 kunne Nysgjerrigper fortelle deg at den norske dinosaurforskeren Jørn Hurum fant 20 nye spor på samme sted som i 1960. I tillegg fant man plantefossiler. Det var antakelig disse
plantene som dinosaurene levde av. Fotavtrykkene var omtrent 70 centi-meter lange, og det får forskerne til å tro at dinosaurene må ha vært mellom 7 og 9 meter store.
Nye dinosaursporSenest i 2006 ble det funnet nye dinosaurspor sørvest på Svalbard. Disse ligner veldig på dem man fant i 1960 og 2002. Avtrykkene er nesten 60 centimeter lange, og viser tydelig at det var tre kraftige tær som ble plantet godt i bakken. Men fordi man ennå ikke har funnet noe skjelett eller beinrester, vet man ikke hvordan disse dinosaurene så ut.
Jakten fortsetterDet man derimot har funnet, er rester etter et kjemperovdyr! Faktisk er dette et av de største rovdyrene som noensinne har levd. Den kalles Pliosaurus, og levde i havet. Øglen var så stor som en buss, og hadde tenner like svære som agurker! Forskere har tidligere funnet skjeletter av Pliosaurus andre steder i verden, men funnet på Svalbard er spesielt. Det er nemlig det første komplette skjelettet av Pliosaurus.Forskerne Jørn Hurum og Patrick Druckenmiller kartlegger skjeletter.
Omfang av monsterøgla Pliosaurus.hodeutrast snute
1� nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgangparadis for fossiljegere
GEOLOGI TEMA
10 cm
Snutepartiet hos monsterøgla.
Pliosaurus levde i havet og er ett av de største rovdyrene som har
levd. ill.: TOR SPONGa/BT
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang 1�paradis for fossiljegere
Farlig i høydenTEKST: THOmaS KEilmaN
Sprekken går under navnet Åknes-remna, og ligger omkring 800 meter over havet i Møre og Romsdal. Den utvider seg mellom tre og ti centimeter hvert år. Forskerne vet at dette bare vil bety én ting: et skred er på vei. Det vil i så fall ikke være første gang.
Flodbølger i NorgeNorge har flere ganger opplevd at store flodbølger har skylt inn over kysten og fjordene. Den mest kjente ulykken er Tafjord-raset i 1934. Da deler av fjellsiden løsnet, skylte en 64 meter høy flodbølge 200 meter inn over land. Den jevnet bygdene Tafjord og Fjøra i Møre og Romsdal med jorda.
Kan skje igjenForskerne er klar over at katastrofer som denne kan skje på nytt. Derfor vil de gjøre alt for å kunne varsle så
tidlig som mulig. Og raske må de være. De har regnet seg fram til at hvis det skulle løsne i Åknesremna, vil flodbølgen nå Geiranger etter bare ti minutter! Hvert sekund teller, altså.
OvervåkesEt moderne overvåkingssystem registrerer den minste lille bevegelse i fjellet. Ved hjelp av laser, radar og GPS studeres fjellet nøye. Det finnes til og med en værstasjon som forteller hvordan værforholdene er i området i øyeblikket. Det er viktig å følge med på vind, nedbør og temperatur.
Men det er ikke lett å komme fram i disse bratte fjellsidene. Derfor er det bygd åtte helikopterramper i fjellene. Helikoptre frakter folk og utstyr der hvor det trengs. To bunkere finnes også, hvor forskerne har mat, strøm og soveplass.
På Vestlandet lurer det noe farlig i høyden. Over vakre fjorder finnes
det en 600 meter lang sprekk i de stupbratte fjellsidene. Sprekken
bekymrer forskerne, og ikke minst turistbygda Geiranger.
Aftenposten skriver om flod-bølgen som rammet Tafjord i 1934. FOTO: SCaNPiX
Åknesremna er en sprekk i fjellet som ligger 800 meter over havet i Møre og Romsdal. Den utvider seg mellom tre og ti centimeter hvert år. Forskerne vet at dette bare vil bety én ting: et skred er på vei. FOTO: åKNES/TaFJORD-PROSJEKTET
1� nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgangfarlig i høyden
GEOLOGI TEMA
Les mer om fossiler, dinosaurer og geologi på nysgjerrigper.no
Da deler av fjellsiden løsnet, skylte en 64 meter høy flodbølge 200 meter inn over land. Flodbølgen knuste hus i Tafjord til pinneved. FOTO: SCaNPiX
Det er spesielt viktig å holde et øye med sprekksystemene. Av erfaring vet forskerne at aktiviteten øker etter hvert som skredet nærmer seg. Når fjellet blir svært urolig, sier det på en måte selv ifra om hva som kan komme til å skje. Ved å være oppmerksomme mener derfor forskerne at de kan varsle et skred minst ett døgn før det skjer.
Beregner bølgerMan kartlegger og overvåker ikke bare fjellsidene. For at man skal være best
mulig forberedt hvis skredet går, må man vite alt om bunnen av fjordene også. På denne måten kan man beregne hvor høye bølgene kan bli, og hvor raskt de vil fare gjennom fjorden. Ved å kartlegge strandsonen er det mulig å undersøke hvor langt bølgen vil skylle over land.
Regner ut bølgeneForskerne sitter med mye informasjon, både fra målinger og fra historiske skred- og flomkatastrofer. Ved hjelp
av datamaskiner kan de med denne informasjonen simulere hva som vil skje når et skred går. De kan forutsi hvor flodbølgen blir høyest, og hvor det er farligst å være.
Spesielt for kommunene er dette viktig, slik at de kan hindre bygging og andre aktiviteter på farlige steder. Slik kan man unngå en katastrofe som har rammet dette og andre områder så mange ganger tidligere.
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang 1�farlig i høyden
FOTO
: GV
-PR
ES
S
Vi mennesker bruker mer energi enn noen gang.
Når vi bruker mer energi, forurenser vi også mer.
Den nye energien
�0 den nye energien nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
Drivhusgassene slipper solstrålene inn, slik at de kan varme opp jorda. Men når solstrålene treffer jorda og reflekteres ut igjen, klarer de ikke trenge ut gjennom drivhusgassene. Strålene blir i stedet sendt tilbake til jorda og gjør jorda enda varmere.
TEKST: maGNuS HOlm
Du har sikkert lagt merke til at vinteren i år var veldig varm. Mandag 11. desember målte Meteorologisk institutt 9,6 grader i Oslo. Det er den varmeste 11. desember noensinne! Det er ikke bare i Norge det er unormalt varmt. Ifølge forskere i Østerrike har det ikke vært så varmt i Alpene på 1300 år. Forskerne tror likevel det kan komme til å bli enda varmere.
Som i et drivhusTemperaturen på jorda har alltid forandret seg. For 10 000 år siden var for eksempel store deler av Europa dekt av is. De siste hundre årene har vi mennesker forårsaket at klimaet for-andrer seg raskere enn noen gang. Når vi brenner gass, olje og kull, slipper vi ut karbondioksid (CO2) og andre drivhusgasser. Disse gassene fungerer nesten som glasset i et drivhus og gjør jorda varmere. Drivhusgassene slipper solstrålene inn, slik at de kan varme
opp jorda. Når solstrålene så reflek-teres fra jorda, klarer de ikke trenge ut gjennom drivhusgassene igjen. Strålene sendes tilbake og varmer opp jorda enda mer. Jo tjukkere laget av drivhusgasser er, jo varmere blir jorda.
Hvis det fortsetter å bli varmere og varmere, kan det bli umulig å bo mange steder på jorda på grunn av tørke eller kraftige stormer. Hvis isen på Grønland og rundt Sydpolen smel-ter, vil havet stige, og mange byer kan havne under vann. Derfor kan ikke vi mennesker fortsette å slippe ut så mye CO2 som vi gjør i dag. Heldigvis finnes det mange måter å skaffe energi på uten å slippe ut så mye CO2.
Kraft i vindenAlle som har vært ute en dag med storm, vet at det er mye energi i vinden. Denne energien kan vi bruke til å lage strøm. Hvis du har vært i Danmark, har du kanskje sett en av de store vindmølleparkene danskene har
satt opp? Vinden får de store bladene på vindmøllene til å gå rundt og drive en generator som lager strøm.
Vindmøller slipper ikke ut noen farlige gasser og forurenser ikke luft eller vann. Likevel er ikke alle like glade i vindmøller. Vindmøllene bråker når de går rundt, og mange synes de er stygge. Selv om mange nordmenn synes vi skal bruke vindmøller til å lage strøm, vil de ikke ha vindmøllene i nærheten av der de selv bor.
Dra til sjøsI havet utenfor kysten av Skottland står to 135 meter høye tårn med hver sin kjempestore vindmølle. Nordmennene Per Bull Haugsøen og Gunnar Foss har lagd et spesielt tårn som tåler de enorme kreftene fra en diger vind-mølle. De to vindmøllene er et eksperi-ment for å teste ut vindmøller på store havdyp. Hvis vi kan flytte vindmøllene ut i havet, slipper folk å se dem. Ute i havet er det heller ikke så mange dyr og
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang den nye energien �1
fugler som kan bli skremt av vindmøl-lene. Dessuten blåser det nesten alltid ute på sjøen. På et område i Nordsjøen på 55 ganger 55 kilometer kan man bygge en vindmøllepark som lager like mye strøm som all strømmen Norge lager i dag. Hvis alt går som Haugsøen og Foss vil, er kanskje vindmøller til havs en av Norges viktigste energikilder om 25 år.
BølgekraftHvis du har svømt i havet eller vært ute i båt, vet du at det er sterke krefter i bølgene. Akkurat som med vinden kan vi utnytte disse kreftene til å lage elek-trisk strøm. Bølgekraftverk fanger opp bølgene og bruker kraften fra dem til å drive en turbin. Det er mange fordeler med bølgekraftverk. De forurenser ikke, og bølgene blir aldri brukt opp sånn som kull og olje.
På dypt vannDessverre er ikke den enorme kraften i bølgene bare nyttig. I en sterk storm kan kjempestore bølger slå i stykker hele bølgekraftverket. Universitetet NTNU og Lycro i Trøndelag har klart å gjemme et bølgekraftverk et sted hvor bølgene ikke kan ødelegge det. Mesteparten av kraftverket ligger nemlig 30–40 meter under havover-
flaten, og der er det ikke bølger. Det eneste som flyter på overflaten, er noen digre bøyer som ligner store båter. Når bølgene løfter og senker disse bøyene, overføres kraften til pumper som ligger lenger nede i vannet. Pumpene pumper sjøvann til en turbin som ligger inne på
land, og turbinen lager elektrisk strøm. Foreløpig har NTNU og Lycro bare bygd et lite kraftverk for å teste om det virker som det skal. Hvis alt går etter planen, kan et stort kraftverk av denne typen gi nok strøm til 1000 store hus.
Mesteparten av dette tenkte kraftverket ligger 30–40 meter under havoverflaten, der det ikke er bølger. Når bølgene løfter og senker bøyene på overflaten, overføres kraften til pumper som ligger lenger nede i vannet. Pumpene pumper sjøvann til en turbin inne på land som lager elektrisk strøm. ILL.: www.peLagIcpower.no
Vindmøller slipper ikke ut noen farlige gasser og forurenser ikke luft eller vann. Her fra en vindmøllepark i Danmark. FoTo: ScanpIX
22 den nye energien nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
Viktige ordDrivhusgass: Gass som stopper
reflekterte solstråler og gjør jorda varmere.
CO2: Karbondioksid. En av de viktigste drivhusgassene.
Klimaendring: Når temperaturen og været endrer seg over hele jordkloden, for eksempel på grunn av drivhusgasser.
Generator: Maskin som lager elektrisk strøm. Kan for eksempel drives av en dieselmotor eller en turbin.
Turbin: En slags motor som henter energi fra vann eller luft i bevegelse. Kan for eksempel drives av vind eller bølger.
Metan: En gass som blant annet lages i tarmene og når ting råtner. Kan blant annet brukes som
drivstoff til motorer.
Se også tekstene «Drivhusgass forvandles til stein» og «Hundre ganger varmere enn sola» på sidene 31 og 32. Mer om energi og klima på nysgjerrigper.no
Promp og pølserDe aller fleste biler og busser går på bensin eller diesel som er lagd av olje. Motorer som brenner olje, pøser ut drivhusgasser. Hvis vi skal slippe ut mindre CO2, må vi begynne å bruke motorer som kan gå på noe annet enn olje.
Når mennesker og dyr har spist, lages det gass i tarmene våre. Mye av gassen som kommer ut som promp, er metan-gass. Tarmene klarer heldigvis ikke å lage så veldig mye gass, men hvis man lar kloakk og matrester gjære i store tanker, kan man lage nok metangass til å drive mange busser. I Fredrikstad kjører seks busser på metan som blant annet er lagd av pølser. Både råtne pølser som blir kastet i søpla, og de pølsene folk har spist, blir til slutt til metan.
Mange synes nok det er litt rart at bussen de kjører, går på kloakk og gamle pølser. For 50 år siden var det nok ikke mange som kunne forestille seg flytende bølgekraftverk heller. Heldigvis finnes det mange som tør å satse på de rare ideene. Det er nemlig de som kan stoppe klimaendringene.
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang den nye energien ��
FOTO
: GV
-PR
ES
S
Spionutstyr med fluehjelpFluens øyne og hjerne har hjulpet
forskere til å lage videokamera
som ser like klart i lys og mørke.
TEKST: NORuNN K. TORHEim
Det er viktig at et overvåkningskamera kan kjenne igjen ansikter som er gjemt i skyggen. Men slike kameraer har problemer med å ta bilder som viser detaljer i både lyse og mørke områder av bildet.
Fluen ser altNå har flueforskning vært til hjelp i arbeidet med å utvikle ny kamera-teknologi. Øynene til fluen består av mange små linser. Fluehjernen samler signalene fra alle de små linsene til ett bilde. Forskerne satte inn små elektroder i hjernen for å registrere de elektriske signalene som sendes gjen-nom nerveceller fra øyet til hjernen. Opplysningene ble brukt til å lage en
video av det som fluen så. Videoen viste at fluen ser detaljer både i lyse og mørke områder.
Ny databrikkeForskerne har nå lagd et dataprogram som virker slik som fluehjernen. Data-programmet kjøres på en databrikke som plasseres i kameraet mellom
�� spionutstyr med fluehjelp nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
Spionutstyr med fluehjelp
Kamp på liv og død
Sannsynligheten for å overleve og formere seg er størst for de blomsterfluene som ligner mest på veps. FOTO: laRS OVE HaNSEN/NaTuRHiSTORiSK muSEum/uiO
linsen og bildebrikken. Bildebrikken er den som omdanner lys som kommer inn gjennom linsen, til elektriske signaler. Disse kan avleses digitalt av en PC. Brikken er satt sammen av mange små punkter som vi kaller piksler. Disse punktene blir til sammen til et bilde. Det nye dataprogrammet gjør at piks-lene i bildet kan få hver sine lyssignaler.
Dermed kan punkter som er i mørke områder, få mye lys, mens punkter i lyse områder kan få lite lys. Resultatet blir at kameraet ser klart både i lyse og mørke områder.
Det amerikanske forsvaret ønsker å ta i bruk teknologien for å drive overvåk-ning fra fly.
Blomsterfluen «kler seg ut» som
veps for å slippe å bli spist av
fugler. Det liker vepsen dårlig,
og derfor prøver den å forandre
på utseendet sitt.
TEKST: YNGVE VOGT
Blomsterfluen prøver å ligne mest mulig på en veps for å slippe å bli spist av spurvefugler. En spurv trenger ikke å spise mange veps før den skjønner at den har gjort noe dumt. Veps smaker nemlig utrolig vondt. Blomsterfluen
vet å utnytte dette. Med sine gul-svarte striper ligner fluen så mye på veps at spurvefuglene nøler med å spise den.
Ligner mer Akkurat som mennesker er forskjellige, ligner noen blomsterfluer mer på veps enn andre. Spurvefuglene spiser vanlig- vis de blomsterfluene som ligner minst på vepsen. Det betyr at de blomsterfluene som er mest like veps, har større sjanse til å formere seg. Det er en forklaring på at blomsterfluen etter en del genera-sjoner blir stadig mer lik vepsen.
Upopulært hos vepsenNy forskning ved Universitetet i Oslo viser at det omvendte skjer hos vepsen. Gjennom generasjoner kan vepsen fjerne seg fra denne likheten med blomsterfluen. De vepsene som ligner mest på blomsterfluen, blir oftest spist. Derfor vil de vepsene som ligner minst på blomsterfluen, ha langt større sjanser til å formere seg. Det kan være forklaringen på at vepsen etter en del generasjoner blir mest mulig ulik blomsterfluen. Det foregår derfor en evig kamp om likhet og ulikhet mellom vepsen og blomsterfluen.
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang ��kamp på liv og død
8
14
7
6
9
3
8
6
2
95
3 16
83
751
3
5
9
2
32
8
1
4
4
53
2
9
8
4
2
5
16
2
11
4 1
54
59
2
52
3
7
Sudoku
Vanskelighetsgrad: Junior
Vanskelighetsgrad: Senior
VED KaTE FuRØYQuiz
Veit du svaret?
Dyr og planter1 poeng: 1. Kva for ein dinosaur blir rekna for å vere den aller
største?2. Kor mange flaggermusartar fins det i Norge? 3. Kva meiner ein med at blod koagulerer?2 poeng: 4. Kva blir bankar som lagrar frø frå ulike vekstar
kalla?5. Kva trur ein at huda til dinosaurane var dekka av?3 poeng: 6. Kva type instrument som ein ofte nyttar seg av
i båt, «ser» på same måte som flaggermusa og måler kor djupt havet er?
Geologi og miljø1 poeng: 7. Kva for ein isbre er den nest største i Norge? 2 poeng: 8. Kva heiter gassen som får størstedelen av skulda
for drivhuseffekten?9. Kva naturlege kjelder til energi kan nyttast utan
at det aukar utsleppa av drivhusgassar?3 poeng:10. Kva var det i følgje norrøn mytologi han vakta
på, den Surt som vulkanøya Surtsey er kalla opp etter?
11. Kva blir dei som forskar på isbrear kalla?12. Kva for ein gass som fins i stratosfæra, filtrerer
mykje av det ultrafiolette lyset frå sola?
Svar:1. Argentinosauren2. 113. Blodet størknar4. Genbankar5. Skjell eller fjør6. Ekkolodd7. Svartisen
8. CO2, karbondioksid9. Til dømes vind og bølgjer10. Muspelheim, som var sørsida av verda før alt liv tok til.11. Glasiologar12. O3, ozongass
Sudoku er nummer-hjernetrim og popu-lært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no
VED www.SaDmaNSOFTwaRE.COm/SuDOKu
�� nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgangquiz / sudoku
OPPGaVENE ER laGD aV maTEmaTiSK iNSTiTuTT VED uNiVERSiTETET i OSlO
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang
Mia og Marius er sammen med foreldrene sine på påskeferie på Skeikampen og ser fram til fine dager i slalåmbakken og lange skiturer innover fjellet.
Ved heistrekket må de imidlertid bestemme seg for hva slags heiskort de skal kjøpe. Det er allerede langt på dag og bare fire timer til de må hjem til middag. – Enkeltur koster 45 kr og fire-timerskort koster 235 kroner, sier Marius.
– Men vi kan jo også kjøpe klippekort med 10 klipp for 310 kroner, sier Mia, for det vi ikke rekker å bruke i dagkan vi jo spare til en annen dag.
Oppgave 1Mia og Marius regner med at de kommer til å kjøre åtte turer. Hvilket av de tre alternativene bør de velge for at prisen per tur skal bli lavest?
Dagen etter er det strålende solskinn og Marius og moren bestemmer seg for å gå på langrennsski, mens Mia og faren vil stå slalåm. Midt på dagen sitter Marius og koser seg i solskinnet med en appelsin og sender en tekst-melding til Mia.
Jg har d gr8 her!
Har u d qlt?
hf CUl8r.
Når Mia får meldingen smiler hun og svarer at hun har det flott, men kom-mer også til å tenke på hvor mange mulige ord som kan lages ved å bruke de tre tastene på mobilen hun benytter for å skrive «har».
Oppgave 2For å skrive «har» benytter Mia tastene ghi abc pqrs . Hvor mange «trebokstavsord» kan man lage ved å benytte disse tre tastene i denne rekkefølgen? Hvor mange ord kan du lage hvis du forlanger at ordet må inneholde minst en vokal?
På påskeaften skal det arrangeres et skirenn for barn på Skeikampen. Det skal lages en løype for de store barna som er 5,0 kilometer lang, men for at alle skal kunne se løperne hele tiden skal de gå i de korte løypene som de mindre barna går i. Alle løypene starter på samme sted og ender på samme sted. Mia og Marius er med å arrangere løpet og skal sette sammen løypa som blir 5,0 kilometer lang. Nedenfor ser du et kart som viser de tre korte løypene som de kan benytte.
Oppgave 3Finn ut hvordan Mia og Marius kan legge opp en vei som gjør at barna må gå akkurat 5,0 kilometer dersom de tre løypene er 0,7 km, 1,2 km og 1,6 km lange. Finnes det flere ulike alternativer å velge mellom?
Løsninger på side 29.
��
nysgjerrigper.no
1
1 0 1 2
1 6
23
24
32 33 34
3736
35
26
29
28
3 130
2 1 22
1 7
1 8 1 9 20
1 3 1 5
1 1
2 3 4 5 6 7 8 9
14
25
27
VED TERJE STENSTaD
Bortover: 1 Gjennomsnittlige
værforhold 6 Populær mat hos barn
(og voksne!) 10 Tyv 11 To like (konsonanter) 12 Lengdemål 13 Ta vare på 15 Resultat/beløp 16 Romantisk sang 17 Sjette tone i durskalaen 18 Tore Ramstad 19 Arvestoff 20 Ikke tidlig 21 Gren av offentlig
forvaltning 23 Å be (preteritum) 24 Lever i dag 27 Vakker 28 Firmanavn – leverer
mikroprosessorer til datamaskiner
29 Sløyfebånd med mange løkker
32 Beveger seg mot øst 36 Spill 37 Skrifttegn brukt av
vikingene (også guttenavn)
Nedover: 1 Tror på Gud 2 Eksotiske dyr 3 Guttenavn 4 Større i mengde eller grad 5 Sørlandsby 6 Lager moteklær
(firmanavn) 7 Surrete 8 Se med senkede bryn 9 Utenlandsk mannsnavn,
kjent fra Bibelen 14 Kvinnelig slektning 20 Korrekt 21 Som det ikke fins flere av 22 På foten 23 Legemsdel 25 Personlig pronomen 26 Bit 27 Stolpe/støtte – eller sted
å holde vakt 29 Rolf Øystein Ole 30 Tålmodighet (substantiv) 31 Som har med Gud eller
religion å gjøre (prefiks) 33 Doktor (kortform) 34 Den europeiske unionen 35 To like (vokaler)
Polaråret på nettDet internasjonale polaråret startet 1. mars i år og varer i to år fremover. I denne perioden vil det forskes ekstra mye på alt som har med polarområdene Antarktis og Arktis å gjøre. Nysgjerrigper markerer dette med en egen polarside på nett. Her finner du artikler og aktiviteter med polare tema. Klikk deg inn på «Hva skjer?» i høyre-margen på nysgjerrigper.no.
Årets Nysgjerrigper 2007 kåres snartFra starten av juni blir finalister og vinnere offentlig-gjort i tur og orden på nettsidene til Nysgjerrigper.
Besøker du nettsidene våre 13. juni, kan du lese alt om hvem som vinner hovedprisen og blir Årets Nysgjerrigper 2007. Årets prisutdeling foregår på Vitengarden på Nærbø utenfor Stavanger.
�� nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgangkryssord / nysgjerrigper.no
1
1012
16
23
24
323334
37 36
35
26
29
28
31 30
2122
17
181920
1315
11
23456789
14
N
I
V
EE
D
E
T
UL
EN
NA
L
A
E
T
V
ES T E
T
L
GE
L
N
K
ÅN
LI
EOEE
R
N
A
AA
TT
D
Å
EE
O
N
O
M
SU
R
M AØ
L
E
Ø
D
E
R
EP
R
SE
R RL
N
EI
M R
E S
D
N
T
NE
RUØ
L
PR
VB
S
25
A
27
A
T
K
ST
79 8
6
31
14
3
97
5
72
46
53
9
3 2
9
8
5
6 5
7428
41
682
95
3 2 1 96
4 7 823 4
7 81512
97 3
8
41
54615 9
8 72 1
649 8
3562
3
6 7
7986
31
143
97
5
72
46
53
9
32
9
8
5
6 5
74 28
41
68
2
95
3 21 9 6
4 7 82 34
7 815 12
9 7 3
8
41
546
1 598 7
216 4
983 5
62
3
6 7Sabrina Pedersen, 10 år, Fiplingdal skole, Trofors
Dag Olav Steinsbø, 12 år, Gjerde skule,
Samnanger
Liv Løddesøl, 8 år, Oslo Lars H. Solbakk, klasse 6b, Brønnøysund
barne- og ungdomsskole, Brønnøysund
Hannah-Joo Jong Bueide, 6 år, Hundeidvik skule, Hundeidvik
Nysgjerrignøtta 2/07Lag en tegning om energi, klima eller geologi.
Send inn tegningen til: Nysgjerrigper Norges forskningsråd,
Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo
Du kan også skanne tegningen og sende den på e-post til [email protected].
Merk e-posten eller konvolutten: Nysgjerrignøtta 2-07
Husk å skrive navn, adresse, alder og skole på baksiden av tegningen.
Frist: 10. mai. Fem vinnere får tegningen sin på trykk og får tilsendt spennende gaver
fra Nysgjerrigper.
Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen
innenfor Nysgjerrigper-prosjektet.
I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å tegne et dyr du er glad
i. Her ser du tegningene til de fem vinnerne. Gå inn på «spill og
konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger som
er sendt inn til konkurransen.
Fasit Matematiske utfordringer (s. 27): Oppgave 1Enkelturer: 45 kroner per turFiretimerskort: 235kr/8 = 29,38 kroner per turKlippekort: 310 kroner/10 = 31 kroner per turDet koster altså minst per tur hvis de kjøper firetimerskort
Oppgave 2På første tasten er det tre mulige valg, for hver av disse er det så tre nye muligheter på andre tast, og på hver av disse er det fire nye muligheter på tredje tast. Det kan altså lages totalt 3·3·4=36 forskjellige «trebokstavsord».
Hvis minst en av bokstavene skal være en vokal må vi sørge for at det skjer. Vi kan da regne ut hvor mange mu-ligheter som ikke inneholder vokaler. Det finner vi ved å sørge for at vi ikke bruker noen vokaler. Vi har da to mu-ligheter på første tast, to muligheter på andre tast og fire muligheter på tredje tast. Det finnes altså 2·2·4 =16 «trebok-stavsord» som ikke inneholder noen vokal. Det betyr at 36–16=20 inneholder minst en vokal.
Oppgave 3Mia og Marius må velge en løype som består av to ganger 0,7 km og 3 ganger
1,2 km:2·0,7 km + 3·1,2 km = 1,4 km + 3,6 km = 5,0 km. Hvilken rekkefølge disse sløyfene skal gås i må i tillegg bestemmes.
Nysgjerrignøtta
nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang ��nysgjerrignøtta / løsninger
Hoppende hardkokte eggTEKST: maGNuS HOlm
Egg kan brukes til mye forskjellig: De kan blant annet kokes og stekes, brukes i omelett, eggerøre og pannekaker. Nå har japanske forskere funnet ut at egg også kan hoppe.
Forskere fra Keio-universitetet fant ut at hvis man legger et hardkokt egg på siden og snurrer det rundt, vil det reise seg opp på enden. Bitte små ujevnheter i egget og overflaten det ligger på, får egget til å reise seg i rykk og napp. Forskerne trodde at hvis de bare kunne spinne egget fort nok, ville rykkene bli forsterket til bitte små hopp.
For å teste teorien bygde forskerne en spesiell eggsnurremaskin. Ingen men-nesker kan nemlig spinne et egg fort og nøyaktig nok til å få det til å hoppe av seg selv. For å sjekke om egget hop-pet, satte forskerne opp et kamera og en mikrofon. Så la de egget i maskinen og ga det en snurr. Akkurat som de hadde trodd – egget hoppet! Kameraet fanget opp lys som skinte mellom egget og underlaget hver gang det var i luften. Mikrofonen oppdaget lyden av egget som spratt.
Eksperimentet viser hvordan små ujevnheter kan være viktige. Små bevegelser kan for eksempel få en hel bro til å svinge. Egg er altså ikke bare godt. De kan være nyttige i forskning også.
Les mer om forskning på egg på nysgjerrigper.no
Gjødsler skogen med laks
Bjørn i Nord-Amerika gjødsler skogen med halvspiste rester av favorittmaten laks. FOTO: CORBiS/SCaNPiX
TEKST: NilS PETTER THuESEN
Det er spennende å se på sultne bjørner som fanger laks på vei opp elva. Når laksen tar sats for å hoppe over et elvestryk, slår bjørnen kloa i den. Og når bjørnen har fanget laksen, bærer den byttet til elvebredden eller inn i skogen. Når bamse føler seg alene og trygg, spiser den fisken, men bare den delen som gir ham mest næring. Restene av fisken blir næring for vekster og andre dyr.
I enkelte områder av USA er antallet bjørn og laks gått mye tilbake. Noen steder slipper man nå ut døde
laks fra helikoptre. Den døde laksen gir næring til mange som lever langs elvebredden og
i vassdraget.
�0 nysgjerrigper – 2-2007, 14. årgangrundt omkring
Ved elva Lågen har arkeologane funne fem hundre kokegroper. Her er dei to sjefane for utgravinga Grethe Bukkemoen og Lars Erik Gjerpe i ferd med å undersøke funnet. FOTO: C. GuHNFElDT/SCaNPiX
FOTO
: Sa
ND
ia N
aTiO
Na
l la
BS
Storkjøkken frå jernalderenTEKST: maGNuS HOlm
Kva slags spor trur du arkeologane kjem til å finne etter oss om to tusen år? Det er ikkje alltid dei største byg-ningane og dei flottaste monumenta som er lettast å finne. På Bommestad har arkeologane funne fem hundre kokegroper.
Sjølv om du aldri har høyrt om Bommestad, kan det godt hende du har vore der. Motorvegen E18 går nemleg over Bommestad. For to tusen år sidan var det også stor trafikk i området. Her møtest Larviksfjorden og elva Lågen, som begge var viktige transportvegar i jernalderen. Lars Erik Gjerpe er leiar for utgravingane
ved E18. Han trur Bommestad kan ha vore ein viktig møtestad der mange menneske møttest til samling eller rådsmøte.
Til store festar og møte er det vanleg å servere god mat. Det var det også i jernalderen. Då arkeologane fjerna det øvste jordlaget med grave-maskinar og krafser, fann dei fem hundre kokegroper. Kokegropene var jernalderens komfyrar. Ein grov eit hol i jorda og fylte det med glødande steinar frå eit bål. Så pakka ein inn kjøtt og la det oppå steinane, der det låg til det var ferdigsteikt. I dag er kokegropene synlege som eit lag kol under jorda. Korleis trur du våre komfyrar vil sjå ut om to tusen år?
Hundre ganger varmere enn solaTEKST: maGNuS HOlm
I Sandia-laboratoriet i New Mexico står en såkalt Z-maskin. Den brukes til å teste hvordan forskjellige materialer oppfører seg ved veldig høye tempera-turer.
Når forskerne sender sterk elektrisk strøm gjennom en liten kjerne av tynne tråder av metallet wolfram, for-damper metallet til en sky av partikler. Partiklene beveger seg kjempefort og inneholder masse energi. Når partiklene blir presset sammen av et sterkt magnetfelt, stopper alle partiklene plutselig. Omtrent som en bil som kjører inn i en murvegg. Når partiklene ikke kan bevege seg lenger, går energien over til varme. På mindre enn et sekund kan det bli flere millioner grader, like varmt som det er midt inne i sola.
Da forskerne byttet ut wolfram-trådene med ståltråder, fikk de seg en skikkelig overraskelse: Plutselig var temperaturen på nesten to milliarder grader, over hundre ganger varmere enn solas kjerne!
Forskerne er fortsatt ikke helt sikre på hvorfor de plutselig fikk så enormt høye temperaturer. Hvis de finner ut av det, kan det hjelpe dem til å forstå hvordan sola oppfører seg, og til å bygge mindre og bedre kraftverk.
rundt omkringnysgjerrigper – 2-2007, 14. årgang �1
FOTO
: STa
TOil
I den norske havbunnen er det nok plass til å lagre drivhusgassen
fra alle kraftverkene i Europa de neste 800 årene. Her blir gassen
forvandlet til stein.
TEKST: YNGVE VOGT
Norge skal bygge sitt første gasskraftverk. Men forbrenning av gass fører til store mengder drivhusgass. Denne gassen kalles også for karbondioksid og fører til forurensning og global oppvarming. Det er derfor bestemt at drivhusgassen ikke skal slippes ut i atmosfæren. Kraftverket må derfor kvitte seg med 1,3 millioner tonn drivhusgass hvert eneste år. Det vil si 150 tonn hver time!
Et eller annet sted må gassen lagres. I flere år er det forsket på hva som skjer om man pumper gassen ned i havbunnen, enten i
tomme oljefelt eller for å presse opp enda mer olje. Det store spørsmålet er: Hvor blir gassen av? Det hadde vært skikkelig dumt om all gassen kom opp igjen.
Professor Per Aagaard ved Universitetet i Oslo kan nå berolige oss med at all gassen etter noen hundre år blir forvandlet til stein. Gassen er helt ufarlig om den føres ned i havbunnen. Han sier også at det er mer enn nok plass i den norske havbunnen. I havbunnen er det faktisk nok plass til å lagre all drivhusgassen fra alle kraftverk-ene i Europa de neste 800 årene.
Drivhusgass forvandles til stein
Nysgjerrigper 3-2007 har et eget bilag om polarforskning. I forbindelse med Det internasjonale polaråret, forskes det på så ulike temaer som nordlys, isbjørner, språk og miljøgifter. Du kan lese alt om vinnerne av Årets Nysgjerrigper 2007, om en veldig gammel pytonslange og om teknologien bak tekstmeldinger. Bladet sendes deg like etter skolestart.
