Embed Size (px)
Citation preview
Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 – 2007. 14. årgang
Avsender: Norges forskningsrådReturadresse: Nysgjerrigper
Norges forskningsrådPostboks 2700 – St. Hanshaugen
0131 Oslo
Dyrisk sjalusi
Mus med medfølelse
FOTO
: cO
rb
is/s
ca
np
ix
TEKsT: MaGnUs HOLM
Sauer lever ofte i store flokker, og det kan være vanskelig for mennesker å se forskjell på dem. Heldigvis klarer sauene fint å se forskjell på hverandre. Keith Kendrick fra Cambridge Uni-versity har funnet ut at sauer er veldig flinke til å kjenne igjen ansiktene til andre sauer.
Liker smilefjes best– Sauene klarer å se forskjell på ansikter som er nesten helt like. Vi ville finne ut om de kan se forskjell på ansiktsuttrykk også, sa Kendrick til britisk TV.
Sauene fikk velge mellom to dører de kunne åpne for å få mat. På den ene døren var det bilde av et smilende menneske eller en glad sau. På den andre var det et sint menneske eller en stresset sau. De aller fleste sauene valgte døren med smilefjeset. Det er kanskje ikke så rart? Hvem vil du helst være sammen med, en som er glad eller en som er sint?
Hjelper dyr og menneskerUndersøkelsen kan hjelpe både dyr og mennesker. Noen mennesker kan ikke kjenne igjen ansiktsuttrykk. Nå som forskerne vet mer om hvordan dyr gjør det, kan de kanskje hjelpe disse menneskene.
Britiske forskere har funnet ut at sauer kan gjenkjenne
ansiktsuttrykk. De fleste sauer liker nemlig smilende
mennesker og glade sauer best.
Smil til sauen
Hei! I mars starter Polaråret. Markeringen skal vare i to år fremover. Det inter-nasjonale polaråret ble første gang lansert i 1882. Siden den gangen har det vært arrangert omtrent hvert femtiende år. Forskere fra hele verden skal i løpet av de neste to årene jobbe iherdig for å prøve og forstå noen av de største spørsmålene innenfor vitenskapen. Det skal forskes på jordas historie, klimautviklingen, økosystemet, dyre- og planteliv, menneskers levevilkår og mye mer.
I Nysgjerrigper 3/07 kan du lese mer om forskning i polarområdene i et eget bilag i bladet. Men ikke nok med det! For å vise at Nysgjerrigper er opptatt av norsk inn-sats under Polaråret, vil vi fra neste utgave trykke
minst én artikkel om polarforskning i hvert nummer, fram til og med nr. 1/09.
Denne utgaven av Nysgjerrigper byr blant annet på artikler om forsknings-etikk, trygg mat og dyrs oppførsel. Det er nemlig ikke bare mennesker som opplever sjalusi, har omtanke for andre og humoristisk sans. Dette gjelder også for dyrene.
God lesning!
hei nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang�
MILJØMERKET
241 393
Trykksak
Innhold
MedlemskapFor enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsen-ding får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk under-skrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster:1–30 blader: 100 kr31–60 blader: 200 kr61–90 blader: 300 kr91–120 blader: 400 kr
Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no
Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnummer: . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medlems/lærers e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nys
gjer
rigpe
r, N
orge
s fo
rskn
ings
råd,
P
ostb
oks
270
0 S
t. H
ansh
auge
n, 0
131
Osl
ow
ww
.nys
gjer
rigpe
r.no
Nysgjerrigper er Norges forsknings-råds tilbud til alle elever og lærere i 1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og nettstedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere.
Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd
Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken
Redaksjon: Terje Stenstad www.stenstad.no
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no
Trykk: Aktietrykkeriet
Opplag: 85 000
Nynorsk oversettelse/språkkonsulent: Aud Søyland
Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen, 0131 Oslo
Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00
Telefaks: 22 03 70 01
Internett: www.nysgjerrigper.no
E-post: [email protected]
ISSN: 0808-2073
Forsidebilde: Glad og lystig – eller sur og furten? En gris er det i hvert fall! FOTO: cOrbis / scanpix
Smil til sauen ............................................................................................... 2Om: Biologi, atferd, ansiktsuttrykk, ny forskning
Når vitenskapen bedras ............................................................................. 4Om: Forskningsjuks, etikk, biologi, arkeologi, fysikk
Forskerfabrikken: Forunderlig oppførsel ................................................ 8Om: Atferd, kroppsspråk, løgn, eksperimentering, aktiviteter
Pølsemakere og pølsesmakere ................................................................ 10Om: Trygg mat, pølser, matforskning, melkesyrebakterier
Er maten farlig? ..........................................................................................12Om: Trygg mat, yoghurt, superpølser, matforskning, melkesyrebakterier
Kjærlighet blant dyr ..................................................................................13Om: Kjærlighet, atferd, dyr, biologi
Apeskratt og papegøyeablegøyer ............................................................ 14Om: Humor, latter, dyr, atferd, biologi
Dyrisk sjalusi ..............................................................................................16Om: Sjalusi, atferd, dyr, biologi
Har dyret ditt det bra? ...............................................................................18Om: Kjæledyr, husdyr, regler, råd og tips
Mus med medfølelse / Musevisa ............................................................. 20Om: Mus, empati, atferd, sang
Nytt medlem i menneskeapefamlien? .................................................. 22Om: Biliape, nye arter, biologi, Kongo
Årets Nysgjerrigper 2007 ........................................................................ 24Om: Barnas forskningskonkurranse
Quiz / Sudoku .......................................................................................... 26
Matematiske utfordringer ....................................................................... 27
Kryssord / nysgjerrigper.no / Nysgjerrignøtta / Løsninger ........... 28
Rundt omkring .......................................................................................... 30Om: Elg, klima, maur, skrittellere, planter i verdensrommet, fisk, overvåkning, Leonardo da Vinci, fly
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang �innhold
Når vitenskapen bedras
Dette glasset med en falsk babydrage på 76 centimeter ble funnet stuet vekk i en garasje i England i 2003. Sammen med juksedragen lå papirer fra 1890-tallet, som tydet på at histo-risk museum i Storbritannia hadde takket nei til den. Da den ble sendt for å ødelegges, tok heller en av de ansatte vare på den, og satte den vekk til den over 100 år senere ble funnet igjen. FOTO: cOrbis/scanpix
når vitenskapen bedras� nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
Når vitenskapen bedrasVitenskapshistorien er full av
fantastiske oppdagelser og
hederlige forskere. Men innimellom
er det noen som prøver seg på
juks og bedrag. Nysgjerrigper ser
nærmere på noen av vitenskapens
store lurerier.
TEKsT: THOMas KEiLMan
Som oftest går det fredelig for seg i forskningsverdenen. Man eksperimen-terer, måler, skriver ned resultatene i rapporter og deler disse med andre forskere. På denne måten kan alle vur-dere om de resultatene man er kommet fram til, faktisk stemmer. Men av og til blir noen fristet til å gjøre litt om på resultatene sine. Også i Norge.
Penger og æreI 2006 ble en norsk forsker avslørt et-ter å ha trikset med tall i forskningen sin. Han forsket på kreft i flere år, og hadde fått mye penger til å forske for. Men etter hvert skjønte en kollega at noe måtte være galt. Forskeren fikk resultater som umulig kunne stemme. Kollegaen gjennomførte derfor egne eksperimenter, og viste at jukseforskeren lagde sine egne data. Blant annet hadde han funnet opp forsøkspersoner! Ingen vet helt hvorfor han gjorde det, men noen tror penger og berømmelse ofte ligger bak forskningsjuks.
Hokus pokus – hoaxForskningsjuks blir på engelsk ofte kalt hoax. Man er ikke helt sikker på hvor dette ordet kommer fra, men an-takeligvis er trylleordene hocus pocus
opprinnelsen. Uansett betyr ordet et triks som lurer et publikum til å tro at noe usant faktisk er sant. Og det finnes mange eksempler i forskningsverdenen på nettopp dette.
Piltdown-mannenNysgjerrigper har allerede fortalt deg om Piltdown-mannen (se Nysgjerrigper nr. 4/02 eller nysgjerrigper.no). For 95 år siden gravde en arkeolog fram bein-rester som skulle ha tilhørt et vesen som var en mellomting mellom ape og menneske. Dette var en sensasjon i forskningsverdenen. 50 år senere ble jukset avslørt. Ingen av beinrestene var så gamle som man først trodde. Noen av beina kom fra helt vanlige aper.
Energi uten forurensningDet finnes flere spektakulære saker. På slutten av 1980-tallet gikk to forskere ut og sa de hadde løst verdens energi-problem for alltid. Ikke bare hadde de funnet opp en måte å lage ufattelige mengder energi på, men det var til og med helt forurensningsfritt. Kort sagt
hevdet de at de klarte å få fram det som skjer i sola, bare ved mye lavere temperaturer.
I sola smelter to hydrogenatomer til ett heliumatom. Dette utløser enorme mengder energi, som blant annet blir til lys og varme for jorda. Forskerne påsto at de klarte dette i laboratoriet gjennom en prosess som kalles kald fusjon. På denne måten kan en liter havvann gi like mye energi som noen hundre liter bensin … uten å forurense!
Forskere over hele verden ville selv prøve å få dette til, med det samme utstyret. Men det tok ikke lang tid før man skjønte at de to forskerne hadde feilet. Ingen andre fikk det nemlig til.
Gammelt juks En arkeolog fra Japan ble verdenskjent da han i 2000 fant redskaper og huler som man trodde var mer enn 600 000 år gamle. Dette var i så fall noen av de eldste sporene etter mennesker. Arkeologen hadde allerede et godt
Slik skulle hodeskallen til Pilt-down-mannen ha sett ut. Hjernen skulle være på størrelse med et menneskes mens kjevene liknet på en ape. Så var alt bare juks … FOTO: spL/GV-prEss
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang når vitenskapen bedras �
rykte i forskningsmiljøet. Han hadde gjort mange bemerkelsesverdige funn, og oppdagelsene hans ble nevnt i skolebøker.
Så, noen uker etter det store «funnet», dukket det opp bilder i en japansk avis som avslørte at dette bare var juks. Bildene viste at arkeologen selv gravde ned gjenstander, for så å grave dem opp igjen senere! Gjenstandene han gravde ned, var riktignok gamle, men ikke så gamle som han hevdet.
Arkeologen innrømte ugjerningen. Han innrømte også at mange av de tidligere funnene hans var juks. Han sa selv at han hadde jukset fordi han ønsket å være den arkeologen som gjorde de eldste funnene i Japan.
Liv fra verdensrommet?I 1864 slo en meteoritt ned sør i Frank-rike. Det ble samlet sammen deler av den, og disse ble sendt til flere museer i Europa for å undersøkes. To av bitene ble forseglet på glass i et museum like ved stedet hvor meteoritten slo ned.
Hundre år senere undersøkte en forsker meteorittbitene på glasset. Til sin store overraskelse fant han spor
etter fossiler! Resultatene og bilder av sporene ble publisert i vitenskapelige magasiner, og mange ble naturligvis veldig nysgjerrige og ville undersøke disse bitene.
Da andre forskere studerte meteoritt-bitene noen år senere, fant de ingen spor etter fossiler. Det de derimot
fant, var plantefrø og kull. Plantefrøene finnes i naturen sør i Frankrike, og kunne derfor ikke være fra verdensrommet. Eneste forklaring var at noen måtte ha tuklet med bitene. Etter hvert fant man en forklaring. Rett etter at bitene ble samlet, og før de ble forseglet på glasset, må noen ha puttet frø og kull i dem. Kanskje for å lure forskere, eller kanskje bare for å spøke.
Ikke alle lar seg lureMen det er ikke lett å lure forskere. I 1869 ble det gjort et bemerkelsesverdig funn i USA. Bak en låve i staten New York fant noen det som så ut som en forsteinet mann. Ikke en vanlig mann … han var tre meter høy! Allerede fra starten var arkeologer og andre forskere skeptiske til funnet. Men folket ville gjerne se Cardiff-giganten, og betalte store summer i inngangspenger.
Alt viste seg å være juks. En mann hadde leid en skulptør til å hogge ut et menneske i gips. Skulpturen ble begravd på eiendommen til mannens nevø. Etter ett år leide nevøen to menn til å grave en brønn, tilfeldigvis akkurat der hvor han ett år tidligere hadde begravd statuen. Etter at den ble avslørt som juks, fikk den ikke like mye oppmerksomhet mer. Men ganske lenge mente folk likevel at dette var en ekte kjempe.
Åpent for verdenForskningen er slik at arbeidet og resultatene skal være åpne for alle til å se og prøve selv. Forskere verden over gjør eksperimenter for å se om de får de samme resultatene som kollegaene sine. Så, hvis noen velger å jukse, tar det som oftest ikke lang tid før jukset blir oppdaget.
Arkeologen Charles Dawson (til venstre) lurte verden til å tro at han hadde gravd ut et vesen som var en mellomting mellom ape og menneske. Innfelt ser du hjørnetannen til Piltdown-mannen. (Se også bildet på forrige side.) FOTO: spL/GV-prEss
Denne plakaten fra 1869 forteller om hvor stor Cardiff-giganten skulle ha vært. Prøv selv å regne ut hvor svær han var! Måleenhetene: foot = ca. 30 cm, inch = ca. 2,5 cm, pound = 453 gram. FOTO: bETTMann/cOrbis/scanpix
� når vitenskapen bedras nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
Cardiff-gigantmannen skulle vært 3 meter lang. Her blir en avstøpning i pappmasjé begravd. FOTO: bETTMann/cOrbis/scanpix
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang når vitenskapen bedras �
ved Hanne S. Finstad
Forunderlig oppførselI alle land oppfører folk seg forskjellig. Samtidig er noe likt. Vi smiler når vi er glade, vi gråter når vi
er triste, og vi får rynker i pannen hvis vi grubler hardt. Møter vi noen vi kjenner, hever og senker
vi øyenbrynene for å signalisere at her er en venn. Noen former for oppførsel har vi lært av kulturen
Men hvordan kan vi vite hva som er arv og hva som er kultur – eller hva som er en blanding av begge deler?vi lever i. Men hvordan kan vi vite hva som er arv og hva som er kultur – eller hva som er enn vi lever i
Ett ark til hver forsøksperson, hvor det står følgende halvskrevne ord: b_l, du_ke, v_ske, se_k, s_kkel
1–2 personer som kan lede forsøket i hvert rom
To rom til å gjennomføre forsøket i
Like mange blyanter som forsøkspersoner
Frivillige forsøkspersoner, minst 20 stk.
Like mange våtservietter som forsøkspersoner
Ren og syndfriI mange kulturer og religioner vasker man seg med vann ikke bare for å rense hud og hår. Nei, man ser også for seg at vann kan rense sjelen. Hvorfor er det slik, tro? Er det bare tilfeldig, eller er det en kobling som lett oppstår i hjernen vår? Det er mulig å undersøke saken.
Slik gjør du
1 Del forsøkspersonene inn i to grupper som går inn på hvert sitt rom.
2 Den ene gruppa får i oppdrag å tenke på en god gjerning de har gjort.
3 Den andre gruppa får i oppdrag å tenke på noe galt de har gjort.
4 Gi dem tre minutter til å tenke på dette. Be dem konsentrere seg for å tenke tilbake til det verste eller beste de har gjort.
5 Deretter skal de fylle ut bokstavene de tror mangler på arket med halvskrevne ord.
6 Til slutt kan de velge en premie som takk for innsatsen. De kan velge mellom å få en våtserviett og en blyant. Noter hva de velger.
7 Oppsummer resultatene. Finnes noen forskjeller? Var det flere som valgte å skrive «vaske» i stedet for veske blant dem som hadde tenkt på noe galt de hadde gjort? Var det flere av disse som valgte våtserviett som premie slik at de kunne vaske seg? Det kan i så fall tyde på at vi dypt inni oss får behov for å rense oss når vi tenker på noe galt vi har gjort.
� forskerfabrikken: forunderlig oppførsel nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
Frivillige som vil undersøke om de har arvet kroppsspråk og ansiktsuttrykk fra familien sin.
Frivillige som vil være observatører i en familie. Dere kan f.eks. bytte på å observere og bli observert. Forunderlig oppførsel
Frivillige forsøks-personer som vil forsøke å avsløre løgn
Slik gjør du
1 Denne undersøkelsen kan gjøres på mange forskjellig måter. Kanskje dere burde begrense den til å studere noen bestemte bevegelser. Det kan være håndfakter, smil/latter, overraskelse, ganglag eller noe lignende.
2 Legg deretter en plan for hvordan dere skal få studert slike bevegelser hjemme hos hverandre. Vil dere f.eks. studere latter eller smil, må dere kanskje forberede noen vitser. Vil dere studere ganglag, må dere få familiemedlemmene til å gå. Vil dere studere ansikt som er over-rasket, må dere overraske. Er det nok å se og følge med, eller trenger dere kamera eller video?
3 Oppsummer resultatene og dis-kuter hva dere kom fram til. Tyder resultatene på at bevegelser kan være arvelige? Hva er usikkert med undersøkelsen?
Slik gjør du
1 Legg en plan der dere både kan oppføre dere sannferdig og jukse/ lyve mens forsøkspersonene ser på. Det kan f.eks. være et spill der det er mulig å jukse. Eller dere kan samle inn noen fantastiske historier hvor noen er sanne, mens andre er rent oppspinn.
2 Gjennomfør planen og få forsøks-personene til å registrere hva de mener er sannferdig, og hva de mener er løgnaktig. Få dem også til å tenke igjennom hva som får dem til å tro at noe er sant og noe annet er løgn.
3 Oppsummer resultatene. Klarte forsøkspersonene å avsløre løgnene? Hvordan klarte de i så fall det?
Arvelig kroppspråk?Forskere i Israel har nylig studert ansiktsuttrykk hos 21 blinde og slektningene deres. De gransket også kroppsspråket. Slik ville de finne ut om disse bevegelsene er arvelige, eller om de skyldes at man hermer etter det man ser andre gjør. Selv om de blinde aldri hadde sett slektningene sine, hadde de ansiktsut-trykk og kroppsspråk som lignet andre i familien. Det tyder på at slike bevegelser delvis er arvelig. Hva med deg? Har du arvet slike bevegelser fra familien din?
Å avsløre løgnKan vi se om noen lyver? Noen forskere mener vi kan det. I et forsøk tok de f.eks. bilder av personer som spilte et spill. Noen av personene jukset, og da disse bildene ble vist til andre mennesker, klarte de å avsløre juksemakerne bare ved å se på bildene. Kan du avsløre løgn og juks?
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang forskerfabrikken: forunderlig oppførsel �
FOTO
: GV
-pr
Es
s
Pølsemakere og pølsesmakereEr du så glad i pølser at du drømmer om å starte din egen
pølsefabrikk? Da finnes det pølseforskere som kan hjelpe deg.
Ved Matforsk arbeider nesten 100 forskere som er eksperter på
pølser og annen mat.
10 pølsemakere og pllsesmakere nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
Pølsemakere og pølsesmakere
TEKsT: bÅrD aMUnDsEn
Den som drømmer om å lage verdens beste pølse, har to muligheter: enten å gjøre alt selv, eller spørre forskere som er eksperter på pølser, om råd.
Lars Axelsson er en slik forsker. Han arbeider hos Matforsk i Ås utenfor Oslo og leder en forskergruppe som har spesialisert seg på bakterier i pølser. Andre forskere ved Matforsk kan hjelpe med nesten alt det andre du bør bli flink til før du åpner pølsefabrikken.
Gjøre alt riktigFor at kundene skal kjøpe den nye superpølsa, må den smake godt. Enda flere vil kjøpe pølsa hvis den innehol-der mat som er sunn. Den bør heller ikke være særlig dyrere enn andre pølser. I tillegg må den pakkes inn på riktig måte. Innpakningen må også ha et utseende som gjør at kunder får lyst til å kjøpe den.
– Vår oppgave er å hjelpe pølsefabrik-
ken til å lage pølsa så god, sunn og rimelig som mulig. Det er vi faktisk veldig flinke til, sier Lars, uten å være redd for å skryte litt.
– Det er minst tusen måter å lage en ny pølse på, forteller han. – Veldig mye kan variere. Du kan for eksempel ha forskjellige ingredienser i pølsa, i ulike mengder.
PølsesmakereVanligvis foregår det sånn at pølse- fabrikken forteller forskerne i Ås om en ny pølseidé de har. Så ber de forskerne om å finne ut om pølseideen virkelig er en god idé.
Forskerne undersøker mye. Noe av det viktigste er å be 11 spesialopplærte supersmakere om å smake på den nye pølsa og fortelle hva de synes. Supersmakerne får ikke si om pølsa smaker godt eller vondt. Så enkle spørsmål gir ikke noe godt svar, mener forskerne. I stedet får de masse spørsmål om søtt og syrlig og sånt. Ja,
noen ganger blir testsmakerne bedt om å svare på hvor mye «sol» de synes det smaker av maten.
Sunt og effektivtSånn finner forskerne ved Matforsk ut hvordan maten kan bli så god som mulig, og hvordan den kan bli lagd så effektivt som mulig. Forskerne er også opptatt av at maten skal være sunn, og at den er holdbar.
Lars A
xelsson forsker på bakterier i pølser. FOTO: b
ÅrD aM
Un
Ds
En
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang pølsemakere og pølsesmakere 11
TEKsT: bÅrD aMUnDsEn
– Noen sjeldne ganger inneholder mat farlige bakterier, forteller Lars Axelsson, som forsker på mat ved Matforsk. Han forteller også at det er strenge regler for hvordan mat skal lages og selges i Norge. Og stort sett er de som lager mat i Norge, veldig flinke til å sørge for at maten vi kjøper, er ren.
Likevel finnes det mus på enkelte pizzafabrikker?
– Jeg er nesten helt sikker på at det ikke finnes mus der. Når noen har
funnet en musehale på en pizza, tror jeg noen må ha lagt den der med vilje, sier Lars. Spesialfeltet han forsker på, heter melkesyrebakterier. Melkesyrebakterier er nesten alltid snille bakterier. Spiser du et beger med yoghurt, så spiser du samtidig 1 milliard melkesyrebakterier. En skive spekepølse kan inneholde 100 millioner melkesyrebakterier.
Hvorfor blir vi ikke syke av å spise så mange bakterier?
– Bakterier er små levende vesener som bare er interessert i to ting: å spise seg
mette og å formere seg. Mange bakte-rier har funnet ut at magen og tarmen vår er et lurt sted å oppholde seg. Vi le-ver faktisk i et fellesskap med flere slike bakterietyper. Bakteriene er avhengige av oss, og vi er avhengige av dem for at fordøyelsen vår skal virke bra. Vi får også hjelp av disse snille bakteriene til å ta knekken på slemme bakterier.
Ja, for det finnes også slemme bakterier?
– Det gjør det! Salmonella er en slem bakterie. Salmonella er ikke så vanlig i Norge, men i en del andre land finnes den for eksempel i kylling. Kylling kan også inneholde andre slemme bakterier. Kyllingene blir ikke syke av dem, men for oss mennesker er blant annet salmonella-bakterien farlig. Derfor er det viktig at vi vasker hender, kniver og skjærefjøler godt etter at vi har jobbet med rå kylling. Salmonella og de fleste andre slemme bakteriene liker ikke varme og dør fort når maten blir stekt eller kokt.
Melkesyrebakteriene dine tilhører altså de snille bakteriene?
– Ja, melkesyren gjør at uønskede bakterier ikke trives, maten blir hold-bar og kan lagres lenger. Maten kan også bli enklere å fordøye for kroppen vår. Melkesyrebakteriene hjelper dessuten kroppen å slåss mot slemme bakterier. Drikken Biola inneholder ekstra mange slike hjelpsomme melkesyrebakterier. Et annet produkt vi forsker på her ved Matforsk, er en ny spekepølse som vi håper skal virke på liknende måte som Biola. Spekepølser lages ved hjelp av melkesyrebakterier og er altså et veldig bra oppholdssted for snille bakterier. Utfordringen i forskningen vår er å finne akkurat den riktige bakterien som både kan lage en god pølse og samtidig virker bra i kroppen vår, sier Lars Axelsson.
Melkesyrebakterier hjelper kroppen å slåss mot slemme bakterier. Drikken Biola inneholder ekstra mange slike hjelpsomme melkesyrebakterier. FOTO: TrOnD sOLbErG/VG/scanpix
Noen ganger kan vi lese om folk som finner de rareste ting i
maten. Nylig var det en som fant en musehale på en pizza. Andre
ganger hører vi om bakterier i maten. Er maten vi spiser, farlig?
Er maten farlig?
1� nysgjerrigper – 1-2007, 14. årganger maten farlig?
Kjærlighet binder to individer sammen. Ingen kjærlighet er så dyp og varig som morskjærligheten. FOTO: cOrbis/scanpix
DYRS ATFERD TEMA
TEKsT: irEnE inMan TJØrVE
Vi elsker familien vår, vennene våre og kjæresten. Hjerneforskere har funnet ut at når mennesker opplever kjærlighet, dannes det kjemiske stoffer i hjernen som gir oss rus og en følelse av belønning. Forskeren Helen Fisher fra Rutger-universitetet i New Jersey i USA sier at de samme stoffene også dannes hos dyr. Hun er overbevist om at dyr også opplever kjærlighet.
MorskjærlighetKjærlighet binder to individer sammen. Ingen kjærlighet virker så dyp, sterk, uselvisk eller varig som morskjærligheten. Den er viktig for at ungene skal overleve, og forskerne
tror at andre typer kjærlighet trolig er utviklet fra den.
Arbeidselefanten Ma Shwe fra Myan-mar i Asia var ute og vasset i elva med ungen sin da det plutselig kom en flom-bølge. Ungen ble feid med strømmen. Ma Shwe kaster seg etter ungen og får tak i den, men holder på å miste taket. Da løfter hun ungen med snabelen, står opp på bakbeina og setter ungen på en fjellhylle, mens hun selv blir tatt av strømmen. Heldigvis greide både hun og ungen seg, men hun valgte å redde ungen sin i stedet for seg selv.
Kjærlighet ved første blikkHusky-hundene Misha og Maria stormet mot hverandre og lekte ivrig
da de møttes første gang. Da eierne tok Misha med hjem, rømte han og dro til-bake til Maria. Han gravde seg under gjerdet og slapp Maria ut. Deretter dro de av gårde på en 24 timers «bryllups-reise». Da Maria fikk valper, oppførte Misha seg som en ulvefar – han gulpet opp mat til ungene. Det er sjelden at hunder får velge sin egen make, men det gjorde disse.
Venner for livetDyr kan også være lojale venner. Vill-kattene Tommy og Tyson fra Utah i USA gikk alltid sammen, med halene tvunnet rundt hverandre. Dyrevennen som fanget dem, oppdaget at den ene var blind. Broren hans, som kunne se, fungerte som hans «førerkatt». Tommy og Tyson ble tatt med til et dyresenter hvor de fikk bo i en stor, trygg innhegning. Tyson tok vare på den blinde broren sin for livet.
Kan det kalles kjærlighet? Hva tror du?
Kjærlighet er en av de sterkeste følelsene vi kan oppleve. Selv om
vi ikke kan vite nøyaktig hva dyr føler, er det mye som tyder på at
mange dyr også føler kjærlighet for hverandre.
Kjærlighet blant dyr
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang 1�kjærlighet blant dyr
TEKsT: irEnE inMan TJØrVE
Vi liker gjerne å tro at latter og humor er menneskelige særtrekk. Men latter er noe som går igjen hos mange dyr. Sjimpanser, gorillaer, hunder og rotter ler. De skratter ikke akkurat over vitser og morsomme ordspill, men ler hjertelig når de blir kilt og når de leker. Og i mange tilfeller kan dyr opptre som skikkelige spøkefugler – noe som viser at også de har en viss form for humor.
Dyrisk latterMange forskere mener at latter er et viktig sosialt signal som styrker båndene mellom individer. Det er blant annet dette som gjør latter så
smittende. I 1962 var det en latter-epidemi blant skolejenter i landet Tanganyika (nå del av Tanzania) i Øst-Afrika. Epidemien varte i seks måneder, og førte til at skolene måtte stenge!
Når enden er god …Har du noensinne følt at hunden din har ledd av deg? Kanskje den gjorde det! Forskerne mener at den pesende lyden hunder lager når de leker eller inviterer andre til å leke, er latter. Og den som har lekt med en hund, vet også at de kan være noen ordent-lige ertekroker. Det samme gjelder tydeligvis den ville slektningen deres, ulven. Ulveforsker Rick McIntyre forteller om en ulveflokk i Yellowstone nasjonalpark i USA som omringet en
brunbjørn. Mens to av dem distraherte bjørnen, kom en tredje bakfra og kløp bjørnen i baken med kjeften. Denne ertingen ville nok ha vart lenge om ikke bjørnen hadde satt seg ned.
ApeskrattFolk som forsker på aper, har oppdaget at de i høy grad har humoristisk sans. Dyrepasserne i Atlanta Zoo ville leke med gorillaen Willie B., og ga ham et reip for å ha dragkamp. Willie B. hadde den ene enden, ti menn dro i den andre. Willie B. tråkket på reipet, og mennene kunne ikke rikke ham! Så snart mennene slappet av, så Willie B. sitt snitt til å rykke i reipet, og alle mennene datt over ende. Én null til gorillaen, som sikkert gliste inni seg!
Forskeren Rob Schumaker forteller om en gang han spylte buret til orangu-tangen Junior. Det var en varm dag, og Junior tagg om litt vann. Han satt høyt oppe på en plattform, så Schumaker sprutet litt vann opp til ham. Junior lo av fryd, og de hadde vannkrig. Etterpå
En god latter forlenger livet, heter det – og det gjelder ikke bare
for mennesker. Mange dyr ler også, og latteren er en viktig del av
kontakten mellom individer. Hvis du tror det er bare vi som har
humoristisk sans, må du tro om igjen.
Aper har humoristisk sans. FOTO: cOrbis/scanpix
1� apeskratt og papegøyeablegøyer nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
DYRS ATFERD TEMA
Papegøyer er blant de mest intelligente av fuglene. FOTO: GV-prEss
satt Junior rolig og ventet til Schumaker var ferdig og kom bort til ham for å si adjø. Da sveipet Junior armen over plattformen og plasket alt vannet på Schumaker.
PapegøyeablegøyerPapegøyer er blant de mest intelligente
av fuglene, og jakoen er en av de skarp-este av alle. Forskere har lært jakoer å snakke, og har vist at de ikke bare hermer – de forstår hva de sier. Og de har en forbløffende humoristisk sans!
Jakoen N’kisi har lært seg 950 ord, og lager nye ord når han trenger dem. Da
han snakket om aromaterapi-oljene eieren brukte, kalte han dem «vakker lukt medisin». Da han traff sjimpanse-forskeren Jane Goodall, etter å ha sett et bilde av henne med sjimpanser, spurte han: «Har du en sjimp?» Og da han så en annen papegøye henge opp ned fra sittepinnen, kommenterte han: «Denne fuglen må på film.»
En annen jako, Bongo Marie, kom ikke overens med papegøyen Paco, forteller papegøyeeksperten Sally Blanchard. En dag Blanchard lagde middag, tok hun en liten kylling ut av ovnen og la den på benken for å skjære den opp. «Å nei, Paco!» skrek Bongo Marie, kastet på hodet og lo vilt. «Det er ikke Paco,» sa Blanchard og viste henne Paco, som var i rommet ved siden av. «Å … nei,» sa Bongo Marie igjen, denne gangen skuffet. Blanchard var overbevist om at Bongo Marie lo av sin egen vits.
Det er godt å vite at humor hører med i livet – også i dyreverdenen.
Mange dyr ler hjertelig når de blir kilt eller leker. FOTO: GV-prEss
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang apeskratt og papegøyeablegøyer 1�
Dei fleste forskarar er einige om at dyr har kjensler. Dei føler sinne, redsel, overrasking – og sjalusi. FOTO: GV-prEss
Dyrisk sjalusi
1� dyrisk sjalusi nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
DYRS ATFERD TEMA
Tenk deg at kameraten din brått finn seg ein ny bestevenn. Det
kjennest ikkje noko godt, og du blir sjalu. No har forskarar funne
ut at ikkje berre menneske blir sjalu. Hundar blir faktisk minst like
sjalu som vi.
TEKsT: MaGnUs HOLM
Dei fleste forskarar er einige om at dyr har kjensler. Dei føler sinne, redsel og overrasking. Forskarane meiner dette er enkle kjensler som er viktige for at dyra skal overleve. Sinne får dyr til å forsvare områda sine, og redsel fortel dei når dei skal flykte. Til no har forskarane trudd at hundar, kattar og hestar ikkje føler så mykje meir enn dette. Dei trudde berre menneske og kanskje sjimpansar kunne oppleve samansette kjensler som sjalusi, stolt-heit og flauheit. Ifølgje den engelske forskaren Paul Morris er det kanskje ikkje så enkelt.
Forbausande kjenslerMorris bad tusen husdyreigarar fortelje om kva kjensler dei meinte dyra hadde. Nesten alle dyreeigarane fortalde om enkle kjensler som sinne og redsel hos dyra sine. Det var mykje færre som hadde lagt merke til kjensler som sjalusi og stoltheit. Men over-raskande nok var det også unntak frå regelen, spesielt hos hundane.
– For eksempel sa folk at hunden deira var sjalu, like ofte som dei fortalde om sinne og frykt. Vi ville finne ut kvifor dei meinte dette, fortel Morris.
Sjalu på vennene til eigarenMorris intervjua 40 hundeeigarar om kvifor dei meinte hundane deira var sjalu. Dei fleste fortalde at hunden vart sjalu når hunden, eigaren og eit anna
menneske eller dyr var i same rom. Viss hunden syntest eigaren viste for mykje interesse for den andre, vart han sjalu.
– Så spurde vi korleis hunden reagerte. Dei fleste svarte at hunden prøvde å presse seg imellom, eller dytte unna den andre personen, fortel Morris.
Veit ikkje kva hunden følerMorris seier at vi ikkje kan vite noko om akkurat kva hunden føler. Sjalusien
hundar opplever, er nok heller ikkje heilt det same som den vi menneske føler. Morris meiner likevel det liknar nok til at det kan kallast sjalusi.
Nyttig i naturenEit sjalu hanndyr vil passe på maken sin, slik at berre han får pare seg med henne. Dermed kan sjalusien også vere nyttig for dyra. For eigarane er han nok mest irriterande.
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang dyrisk sjalusi 1�
TEKsT: bÅrD aMUnDsEn
Bjarne Olai Braastad er professor i etologi, læren om atferd hos dyr. Han forsker på om dyr har det bra. Slik forskning er ofte vanskelig.
– Det er ikke så lett som mange tror å se om et dyr har det bra. Vi vet for eksempel veldig lite om velferden til hunder og katter, fordi det er forsket så lite på disse to dyreartene.
– Men det vi vet helt sikkert, er at noen er flinke med dyrene sine, mens andre ikke er det. For eksempel er det
mange som trener opp hundene sine feil, slik at de blir nervøse og får det vondt. Andre tar kattunger vekk fra mødrene deres altfor tidlig.
Ditt ansvarBraastad arbeider ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han mener at alle som eier dyr, tar på seg et stort ansvar. Det gjelder enten du er bonde eller om du eier et kjæledyr.
Har du ansvar for dyr, bør du lese bøker og brosjyrer eller snakke med andre for å lære mer om hva du kan gjøre for at dyret ditt skal ha det bra.
Før trodde man at ei ku hadde det bra om den ga mye melk, og at ei høne hadde det bra om den la mange egg. Nå vet forskerne at det ikke alltid er slik. Vi må også se på andre ting ved dyrene. Forskerne vet for eksempel at ei ku med ekstra store pupiller i øynene ikke har det bra. De vet også at noen dyr i et fjøs kan ha det bra, mens andre dyr i det samme fjøset har det dårlig, fordi de blir mobbet.
Nye reglerI løpet av de neste 20 årene kommer veldig mange norske fjøs til å bli forandret. Nye regler krever nemlig det. Da skal dyrene få gå fritt rundt inne i fjøset. Derfor kommer nye fjøs som bygges, til å bli mer firkantede
Har griser, høns, hunder og katter det bra i Norge? De fleste
dyrene har det nok fint. Men det finnes dyr som har det vondt.
1� har dyret ditt det bra? nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
Alle som eier dyr, har et stort ansvar for at dyret har det godt. FOTO: GV-prEss
i formen. I dag er fjøsene nesten alltid avlange. Det er allerede krav om at kyrne skal gå utendørs minst åtte uker hver sommer.
Dette er bra, synes dyreforskeren. Men når dyr får være mer sammen, kan det også føre til mer plaging. For å hindre det kan vi forandre innredningen i fjøset. For eksempel kan vi sørge for at det finnes drikkevann flere steder, slik at dyr som blir plaget, ikke behøver å gå forbi andre dyr som plager dem.
For dyr er akkurat som mennesker. De kan være både snille og slemme med hverandre.
KattungerKattunger bør ikke tas fra mødrene sine før de er tolv uker gamle. Dessverre er det mange som ikke vet det, og som skiller mor og unger allerede etter sju–åtte uker. Forskere som har studert slike kattunger, vet at de blir mer redde og mer klønete enn andre. Kattunger som er tatt fra mødrene sine for tidlig, tisser oftere på teppet i stua enn andre kattunger.
HundetreningNår du skal lære en hund forskjell på
rett og galt, er det veldig viktig at du er konsekvent. Det vil si at du gjør det samme hver gang. Er du ikke konsekvent, kan hunden din bli redd eller apatisk. Det siste betyr at den blir altfor rolig. Forskerne vet at når du skal oppdra en hund,
er det bedre å belønne og rose hunden for det den gjør riktig, enn
å kjefte på hunden eller straffe den når den gjør feil.
Lær om dyret dittForskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap mener det er viktig at du som har ansvaret for et dyr, vet mest mulig om det. I Norge er det Mattilsynet som skal passe på at dyr har det bra, og de har lagd brosjyrer om hund, katt, hamster, mus, papegøye, kanin, ilder, skilpadde, ørkenrotte, akvariefisk og mange andre dyr. Brosjyrene kan du laste ned på pc-en din fra denne adressen: www.mattilsynet.no. Trykk på Publikasjoner, deretter på Brosjyrer og Dyr, og til sist «Veiledning om hold av dyr». Her velger du dyret ditt – og laster ned brosjyren.
DYRS ATFERD TEMA
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang har dyrets ditt det bra? 1�
TEKsT: nOrUnn K. TOrHEiM
Tidligere har vi trodd at det bare er primater, altså men-nesker og aper, som kan oppfatte hvordan andre har det, og
sette seg inn i andres situasjon. Et annet ord for dette er empati. Dette er en egenskap som er viktig
å ha når man skal være sammen med andre. Nå viser det seg at også mus har en form for empati. De kan nemlig føle om andre mus har det vondt, men de har bare empati med
vennene i buret sitt – mus som de har bodd sammen med.
Mageknipe og potebetennelseFor å finne ut dette ga forskere eddik til mus slik at de fikk vondt i magen og vred seg i ubehag. Når disse var sammen med ukjente mus, vred de seg ikke så mye. Forskerne tror det er fordi de ikke vil vise for en som kan være en fiende, at de er svake eller sårbare.
Det samme skjedde da forskerne ga musene et stoff som førte til en mild betennelse i potene. Da begynte musene å slikke seg på potene. Musene slikket seg mer når de var sammen med burkameratene enn når de var sammen med ukjente mus. De ble også påvirket av om den andre musa hadde bare litt vondt eller veldig vondt.
Må se hverandreForskerne fant også ut at musene må se hverandre for å føle empati, men det er ikke nødvendig at de kan lukte eller høre hverandre. Forskerne tror likevel at duftstoffer kan spille en rolle, fordi luktesansen er veldig viktig for mus.
med medfølelseMus føler mer smerte når de ser at vennene i buret
har det vondt. Forskere mener dette viser at en mus
kan sette seg inn i hvordan en annen mus har det.
MusFO
TO: G
V-p
rE
ss
mus med medfølelse�0 nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
DYRS ATFERD TEMA
Du har hørt om sangfuglen,
men kjenner du til sangmusa?
Sikkert ikke, men forskere
har funnet ut at mus faktisk
«synger».
TEKsT: THOMas KEiLMan
«Musevisa» er en kjent og kjær sang. Nå viser det seg at det er mer ved den enn vi har ant. For mus kan synge! Til og med kjærlighetssanger byr de på. Dessverre kan ikke mennesker nyte musenes sang. Lydene er ultrasoniske, som betyr at tonen er høyere enn det vi mennesker klarer å høre.
Ikke tilfeldige tonerHannmusa sender ut lyder når den vil finne seg en hunn. Ved hjelp av data-maskiner har forskere klart å senke tonen til et hørbart nivå. De har visst lenge at musa lager ultrasoniske lyder. Nå har de funnet ut at disse tonene ikke kommer tilfeldig. Musa gjentar tydelig visse toner, og «synger» der-med. Faktisk lignet sangen ganske mye på den vi kan høre fra fugler – bare en litt mindre komplisert sang.
Det neste forskerne gjerne vil vite, er om musene lager tonene automatisk, eller om de kan lære lyder av hveran-dre. Om de gjør det, kan de oppriktig kalles «sangfugler». Eller «sangmus», om du vil.
Musevisa
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang �1musevisa
Nytt medlem i menn eskeapefamilien?TEKsT: irEnE inMan TJØrVE
Shelly Williams var den første forske-ren som fikk se denne apen i levende live.
– Plutselig kom fire av dem stormende gjennom buskaset mot meg, forteller Williams. – Hvis dette hadde vært et skinnangrep (at de lot som om de an-grep), ville de ha skreket for å skremme oss. Disse gutta var stille. Og de var svære. De mente alvor. Jeg var rett foran dem, og så snart de så ansiktet mitt, bråstoppet de og forsvant.
Apen kalles biliape, etter Biliskogen i Kongo, hvor den holder til. Williams var invitert dit av den sveitsiske foto- grafen Karl Ammann, som hadde hørt folk fortelle om store, mektige
En varm og fuktig formiddag i juni 2003 hadde forskeren Shelly
Williams sitt livs største opplevelse. Hun stod ansikt til ansikt
med en skapning som så ut som en ny art menneskeape.
Lokalbefolkningen kalte den «løvedreperen».
�� nytt medlem i menneskeapefamilien nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
Nytt medlem i menn eskeapefamilien?aper som visstnok kunne drepe løver. Ammann var forvirret over historiene om apenes atferd når de støtte på men-nesker. Gorillahanner vil alltid late som om de går til angrep når de møter et menneske, men biliapen smatt tvert imot stille unna når den møtte folk – akkurat som en sjimpanse.
Noe for seg selvBiliapen viste flere atferdstrekk som ikke stemte med verken gorillaer eller sjimpanser. Sjimpanser sover oftest i trærne, mens gorillaer sover i reir på bakken. Biliapen gjør begge deler – store hanner sover på bakken, mens hunner og unger sover i trærne over. Bakkereirene ligger ofte i sumpete terreng og brukes flere ganger. Men både sjimpanse og gorilla hater vann og bygger som regel nytt reir hver kveld. Biliapen ferdes i små grupper, mens sjimpanseflokker i området teller 30–45 individer. Analyser av møkk fra reirene viser at den ukjente apen eter mye frukt, noe også sjimpanser gjør.
Svære dyrBilder og videoer viste store, mørke aper med gorillalignende hode og sjimpanselignende kropp. Bildene samt fotspor og skaller som er funnet, tyder på at den ukjente apen er mye større enn både gorillaer og sjimpanser. Eksperter anslår at dyret er 2 m høyt og veier 85–100 kg.
Krysning eller ny art?Forskerne hadde tre teorier om hva biliapen kan være: Den kan være en ny art, den kan være en krysning mellom sjimpanse og gorilla, eller den kan være en ny type sjimpanse. I forskermiljøer var det stor spenning omkring den mystiske menneskeapen.
Nye undersøkelserNederlandske forskere, deriblant Cleve Hicks, har nå studert biliapen i ett år, og har greid å observere den i tjue timer. Hicks forteller at den er veldig lik en sjimpanse – den lager de samme lydene, den trommer på trær, og hunnen sveller opp bak slik sjim-pansehunner gjør. Men den uler også mot fullmånen, noe sjimpanser ikke gjør. Og når den møter mennesker, er den nysgjerrig og uredd, men ikke aggressiv.
Foreløpige undersøkelser av arvestoff funnet i biliapemøkk tyder på at bili-apen kan være en sjimpanse. Mange forskere tror at det dreier seg om en sjimpansebestand som har vært isolert slik at det er blitt mye innavl, og at det er derfor apen er blitt så stor og har utviklet slike uvanlige særtrekk.
Århundrets oppdagelse?I tillegg til mennesket er det for tiden bare fem arter som tilhører menneske- apefamilien, nemlig sjimpanse, dverg-sjimpanse, to gorillaarter og orangu-tang. Å finne en ny art i familien vår vil kanskje være århundrets opp-dagelse. Bare tiden vil vise om vi står overfor en ny art. Vi får håpe at forskerne kommer krypskytterne i forkjøpet, og at vi ikke utrydder dyret.
Nye arter oppdages Nye dyrearter blir stadig oppdaget, men det dreier seg ofte om insekter og andre små dyr. I senere år har havforskere funnet en rekke nye arter av virvelløse dyr, samt en del store overraskelser, som den svære haien «megakjeft» og en blekksprut som minner om elefanten Dumbo.
Nye pattedyrarter er ikke hverdags-kost, men de dukker opp med jevne mellomrom. Bare i 2005 var det flere funn: en ny afrikansk dyreape; en ny gnager som minner om en krysning mellom rotte og ekorn, og som ble solgt som grillspiddkjøtt på et marked i Laos; og tre nye maki-arter på Mada-gaskar (den ene er oppkalt etter Monty Python-komikeren John Cleese på grunn av de lange beina sine!). Makier er halvaper og blir også kalt lemurer. De ligner på mår og har lang hale.
Shelly Williams viser et fotavtrykk av den nyoppdagede apen biliape. I skogen i Kongo i Afrika stod hun ansikt til ansikt med fire store aper. FOTO: scanpix
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang nytt medlem i menneskeapefamilien ��
Eventyrer og polfarer Liv Arnesen deler ut prisen til
vinnerne av Årets Nysgjerrigper. Her er hun sammen
med Ann Bancroft (til høyre) under et forsøk på å
krysse Polhavet fra Sibir for to år siden.
FOTO: www.bancrOFTarnEsEnExpLOrE.cOM
Nysgjerrigper ønsker at elever i barneskolen skal forske mer. For å hjelpe litt på vei har vi lagd et veiledningshefte til læreren, og IKT-verktøyet nysgjerrigpermetoden.no. Her kan elever og lærere jobbe med et forskningsprosjekt etter de seks trinnene i Nysgjerrigpermeto-den. Når dere er i mål, kan forskningsrapporten skrives ut som bevis på at dere har jobbet som ekte forskere. Da kan dere også velge om dere vil delta i barnas forskningskonkurranse Årets Nysgjerrigper.
Vinnerne av Teknologi og designprisen 2006 dro på
premietur til Gøteborg. Elevene kom fra 7. klasse ved
Vevelstadåsen skole. FOTO: ÅsE bErGUnDHaGEn/rEnaTE
1.–3. klasse ved Hamnvåg Montessori-
skole vant Naturfagprisen 2006. Det ble
blant annet feiret med rakettoppskyting!
FOTO: LisE FaaFEnG/naTUrFaGsEnTErET
Vinnerne av Årets Nysgjerrigper 2006 fikk reise på premietur til Tromsø. Luftige svev var del av opplegget under turen. FOTO: KJErsTi pEDErsEn
Det lønner seg å være en nysgjerrigper!
�� årets nysgjerrigper 2007 nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang
Vitenskapelig arbeidsmetode i barneskolen
Veiledning for lærere
Nysgjerrigpermetoden
2741-Veiledningshefte-Akzidens.i1 1
10/18/06 1:22:20 PM
Prisdryss i Årets Nysgjerrigper 2007Dere kan være med i konkurransen ved å: • levere rapporten i nysgjerrigpermetoden.no, • skrive ut og sende rapporten i posten til
Nysgjerrigper• sende rapporten i word- eller pdf-format til
Nysgjerrigpers e-post [email protected]
Alle som deltar, mottar diplom, juryens tilbake-melding og flotte premier før sommerferien.
I år vil alle forskningsprosjektene få tilsendt en splitter ny «utforskertube» full av spennende eksperimenter. De 20 som kommer til finalen, får i tillegg en flott bok om slektsforskning for barn.
De som vinner de to andre- og tredjeprisene, mot-tar i tillegg gavesjekker på 10 000 og 5000 kroner.
Vinnerne av spesialprisene får 5000 kroner hver og andre overraskelser fra Nysgjerrigpers gode venner.
Den gjeveste prisen er en uforglemmelig tredagers opplevelsestur pluss 20 000 kroner til videre forskning på skolen. Prisutdelingen finner sted på Vitensenteret i Nærbø utenfor Stavanger. Her mottar de heldige vinnerne utmerkelsen Årets Nysgjerrigper 2007 fra eventyrer og polfarer Liv Arnesen under en høytidelig og underholdende prisseremoni onsdag 13. juni.
Husk å levere inn forsknings- rapporten innen 1. mai.
3. klasse ved Engesland
skule vant Helseprisen
2006. Kreftforeningen delte
ut prisen, og fikk utføre
ernæringseksperimenter
hos dem. FOTO: KrisTin
bYrKJE/KrEFTFOrEninGEn
7. klasse ved Hillestad skole i Holmestrand vant
Årets Nysgjerrigper 2006. Her er de sammen
med kunnskapsminister Øystein Djupedal.
FOTO: siw ELLEn JaKObsEn
Er dere allerede i gang med et
forskningsprosjekt i klassen?
Dere rekker fortsatt å være
med i Årets Nysgjerrigper
2007 hvis dere starter nå.
Alle forskerspirer i 1.–7. klasse
kan delta. Les mer om
konkurransen på
www.nysgjerrigper.no
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang årets nysgjerrigper 2007 ��
??? ? 9
31
75
72
59
5
2
4
6
2
99
74
72
4
546
1 9
356 7
1
3 54
5
2
7
4
8
32 9 6
4824
851 2
7 34
198
2
7
VED KaTE FUrØY
Om dyr1 poeng: 1. Hvor mange nye pattedyrarter ble oppdaget
i 2005?2. Hvor gamle bør kattunger være før de tas
fra mødrene sine?2 poeng: 3. Hva er kravet for hvor lenge kyr skal være
utendørs om sommeren?4. Hvilken fugleart regnes som den mest
intelligente av alle fugler?3 poeng: 5. Hvilket statlig tilsyn skal passe på at dyr
har det bra?6. Nevn en av de tre teoriene som forskerne
har om hva biliapen er.
Litt av hvert1 poeng: 7. Hvor mange melkesyrebakterier er det
i et beger med yoghurt?8. Hva heter forskningsjuks på engelsk?2 poeng: 9. Hva er salmonella?10. Hva betyr apatisk?3 poeng:11. Hva forsket den norske forskeren på,
som i 2006 ble avslørt for juks?12. Hva skjer på sola som gir oss lys og varme?
QuizVet du svaret?
Svar 1. 52. 12 uker3. Minst 8 uker4. Jako5. Mattilsynet6. Enten en ny art, en
krysning mellom sjimpanse og gorilla eller en ny type sjimpanse.
7. 1 milliard (1 000 000 000)8. Hoax9. En bakterie10. Altfor rolig11. Kreft12. To hydrogenatomer
smelter til ett he-liumatom og dette utløser enorme mengder energi.
SudokuVED www.saDMansOFTwarE.cOM/sUDOKU
Sudoku er nummer-hjernetrim og popu-lært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no
Vanskelighetsgrad: Junior
Vanskelighetsgrad: Senior
�� nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgangsudoku / quiz
OppGaVEnE Er LaGD aV MaTEMaTisK insTiTUTT VED UniVErsiTETET i OsLO
– Jippi, vi er framme, sier Marius idet bilen stopper utenfor Dyreparken i Kristiansand. Mia og Marius er i Man-dal og besøker niesene Marie og Nora. For å komme inn må de betale 1660 kroner for tre voksne og fire barn.
– Hvor mye koster billetten min? spør Nora. Mia, som har fulgt godt med, sier at hver voksen betaler 260 kroner, så da går det an å regne ut prisen på barnebillettene.
Oppgave 1
Det koster 1660 kroner for tre voksne og fire barn. Billettprisen for en voksen er 260 kroner. Hvor mye koster hver barnebillett?
– Der er de, skriker Marius plutselig. Han har fått øye på en stor, flott «katt» som kommer tuslende mot dem.
– Vet dere hva tigeren heter da, spør tigerpasseren som kommer bort til dem.
– Nei, ha’kke peiling, sier Nora.
– Den heter Ulysses, svarer han og fortsetter: – Vi har den egentlig bare på lån. Det er få sibirske tigre igjen i verden. De holder på å bli utryddet fordi mange skyter dem for å selge skinnet. Det er ulovlig, men mange gjør det likevel. Derfor har vi og mange andre dyreparker noen av tigrene, og kanskje de en dag skal tilbake i naturen helt øst i Russland. Sibirske tigre er noen tøffinger, de kan tåle temperaturer ned til 40 kuldegrader.
– Ulysses er en hanntiger. I tillegg har vi hunntigeren Ryeka. Sammen har de tigerungen Rex. Han hadde en tvil-lingsøster, Ingrid Alexandra, men hun har flyttet til en dyrepark i England.
– Heldigvis går det bedre for de sibirske tigrene nå. I 1938 var det bare cirka 50 som levde vilt, mens det nå er omtrent 400.
– Oj, det er en åttedobling, sier Mia.
– Ja, sier mannen, – men når var det 200 tigre? Vi regner med at antall år før bestanden er fordoblet, er likt hele tiden.
Oppgave 2
Hvis tallene som dyrepasseren oppgir er riktige, når var det da 200 ville sibirske tigre?
Senere samme dag ender de opp i Kardemomme by. Idet de kommer dit, starter en forestilling hvor politimester Bastian arresterer Kasper, Jesper og Jonatan for å ha stjålet en sjokolade til løven. Når Bastian avhører dem, får han følgende forklaringer:
Kasper: Jesper tok sjokoladen!Jesper: Nei, Jonatan tok sjokoladen.Jonatan: Jesper lyver!
Bastian klør seg i hodet, og lurer på hvem som er tyven.
– Dere må hjelpe meg, sier han til publikum. – Jeg er sikker på at bare tyven lyver og de to andre snakker sant. Hvem er da sjokoladetyven, mon tro?
– Det vet jeg, svarer Marie og rekker hånda i været.
Oppgave 3
Hvis Bastians påstand er rett, hvem var det da som stjal sjokoladen?
Løsninger på side 29.
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang ��matematiske utfordringer
1
1 0 1 2
1 6
23 24
32
33 34
383736
35
26
29
28
3 130
2 1
22
1 7
1 8 1 9 20
1 3 1 5
1 1
2 3 4 5 6 7 8 9
14
25
27
39 40
4241
Bortover: 1 Sangtittel 8 Støv 10 De beste 11 Informasjonsteknologi 12 Kjærlig 13 Drømmefase 14 Ikke bortover 16 Spisested 17 Ikke snill 18 Tid på døgnet 20 Farge 22 Ikke stekt, ikke kokt 24 Isformasjon 25 Blomst 26 Etsende væske 28 På datatastaturet 29 Elv i Finnmark 30 Vakker 31 Olympiske Leker 33 «Det» på engelsk 34 Høyde 35 Lykkeønskning 36 Presens av «å være» 37 Preposisjon 39 Linje 41 I huset 42 Tilegne seg
Nedover: 1 Planet 2 Gauler 3 Guttenavn 4 Filmfigur 5 Retning 6 Ytterflate 7 De minste byggeklossene
i naturen 8 Bygning til å oppbevare
høy 9 Del av land eller hav 15 Kna 19 Mann kjent fra Bibelen 20 Skryt 21 Mot øst 23 Navn på vikingenes
gudetro 25 Røveri 27 Registreringsbokstaver
på enkelte biler i Nord-Norge
28 Nyttig 29 Holder fred 30 Ikke av 32 Begeistret for 35 Sette tråd i 38 Drikk 40 Trine Lein
VED TErJE sTEnsTaD
nysgjerrigper.no
Quiz – nyhet på nett og i bladet! Nå kan du teste kunnskapene dine i en quiz. Mange av spørsmålene finner du svar på ved å lese artiklene i bladet. Quizen får fast plas-sering på side 26. Du kan også ta quizen på nysgjerrigper.no.
Klikk deg inn på «Spill og konkurranser» og gå inn på «Quiz». Kanskje du vil lage en liten konkurranse med vennene dine?
�� nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgangkryssord / nysgjerrigper.no
1
1012
16
2324
32
3334
38 37 36
35
26
29
28
31 30
21
22
17
181920
1315
11
23456789
14
N
S
E
I
T
O
E
RD
SR
U
L
R
E
I
MV E N
TA
R
A
L
E
M
YS
AV
E
MMRK
R
S
O
ÅT
BA
E
T
PA
T
S
R
E
KU
E
N
R ML
RÅ
A
TE
TS
E
H
T I
I
S
OR
M E
Ø
T
E
O
O
LÆE
T
NI
TTR
L
25
D
27
3940
42 41
V
OE
Ø
RÅS
79 8
6
3
1
14
3
97
5
72
4
6
539
32
9
8
5
6 5
74 28
41
68
2
9 5
3 21 96
4 7 823 4
78 15 12
9 73
8
41
546
15 987
2 16 4
983
56
2
3
67
79 8
6
31
14
3
97
5
72
46
53
9
3 2
9
8
5
65
74 28
41
68
2
95
32 1 96
4 782 3 4
78 1512
9 7 3
8
4 1
54 6
15987
2164
983 5
62
3
67Vilde Paasche, 8 år Grünerløkka skole, Oslo
I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å tegne en kjøttetende
plante. Her ser du tegningene til de fem vinnerne. Gå inn på «spill
og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger som
er sendt inn til konkurransen.
Kristina Anna Djupvik Aakvik, 11 år
Valderøy barneskule, Valderøya
Alexander Agerup Myrh, klasse 5b Frogner skole, Frogner
Lars Harald Solbakk, klasse 6b
Brønnøysund barne- og ungdomsskole,
Brønnøysund
Hanne, klasse 5a Frogner skole, Frogner
FASIT matematiske utfordringer (s. 27):Oppgave 1Tre voksenbilletter blir 3 · 260 kr = 780 kr. Da koster fire barnebilletter 1660 kr – 780 kr = 880 kr. Hver barnebillett koster da 880 kr : 4 = 220 kr.
Oppgave 2Fra 1938 til 2007 er det 69 år. På denne tiden har tigerbestanden doblet seg tre ganger.Først fra 50 til 100, deretter fra 100 til 200 og så fra 200 til 400. Siden hver av doblingene tar like lang tid, er en doblingsperiode lik 69 : 3 = 23 år. Det var altså 200 tigre for 23 år siden, altså i 2007 – 23 = 1984.
Oppgave 3Hvis Kasper var tyven, må Jesper og Jonatan snakke sant. Men det er ikke mulig, for da må Jesper snakke sant, og han sier at det er Jonatan som tok sjokoladen. Derfor er ikke Kasper tyven, følgelig snakker han sant. Det betyr at Jesper må være tyven, siden Kasper jo sier det. Det passer også med resten, siden Jesper lyver når han sier at Jonatan tok den, mens Jonatan faktisk snakker sant når han påstår at Jonatan lyver.
Nysgjerrignøtta 1/07Lag en tegning av et dyr du er glad i.
Send inn tegningen til: Nysgjerrigper Norges forskningsråd,
Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo
Du kan også skanne tegningen og sende den på e-post til [email protected].
Merk e-posten eller konvolutten: Nysgjerrignøtta 1-07
Husk å skrive navn, adresse, alder og skole på baksiden av tegningen.
Frist: 2. mars. Fem vinnere får tegningen sin på trykk og får tilsendt spennende
gaver fra Nysgjerrigper.
Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen
innenfor Nysgjerrigper-prosjektet.
Nysgjerrignøtta
nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang ��nysgjerrignøtta / løsninger
FOTO
: sc
an
pix
På Leonardos vinger etter 516 årTEKsT: niLs pETTEr THUEsEn
I 1490 tegnet den geniale oppfinneren og maleren Leonardo da Vinci et spesielt fly. For å kunne fly skulle flyet slå med vingene som en fugl. Leonardo nøyde seg med å lage en liten modell av flyoppfinnelsen sin, som kalles et ornitopter.
Mange mennesker har siden bygd og prøvd å fly det spesielle flyet. Nå har to amerikanere lyktes i å lage et som
fungerer, riktignok ved hjelp av en liten motor. «The Flapper» lettet fra en flystripe ved Toronto i Canada i fjor sommer. Ornitopteret fløy som en ørn 300 meter gjennom lufta i 14 sekunder. Deretter satte flyet brått nesen mot
bakken etter at den venstre vingen ble bøyd av et vindkast. Heldigvis kunne piloten krabbe uskadd ut av flyet.
Leonardos idé var at vingene skulle flakse ved at piloten vekselvis bøyde og rettet ut beina. Men det måtte altså en liten motor til for at flyet i det hele tatt skulle komme seg opp i lufta.
Fisk i alarmberedskap
Blågjella solåbor sørgjer for at millionar av amerikanarar får trygt vatn. FOTO: spL/GV-prEss
Ein liten fisk passar på drikkevatnet til millionar av ame-rikanarar. Fisken varslar viss noko er gale med vatnet.
Ferskvassfisken blågjella solåbor er så liten at han får plass i handa til eit vakse menneske. Fisken blir brukt
av den amerikanske hæren for å overvake drikke-vasskjelder i fleire av dei største byane i USA. I
motsetning til sensorar (følarar) som er laga av menneske, reagerer denne åboren på
mange kjemiske stoff. Fisken oppdagar raskt viss slike stoff blir sleppte ut i
vatnet han lever i.
Etter terrorangrep mot USA krev amerikansk lov at alle drikke-vasskjelder må overvakast. Den vesle åborfisken blir halden i akvarium der drikkevatnet strøymer til før det blir reinsa og tilsett klor. I akvaria er det
montert utstyr som overvaker måten fiskane pustar på. Begynner
fiskane å få pusteproblem eller oppføre seg rart, blir det slått alarm før vatnet når fram til springen til folk.
TEKsT: niLs pETTEr THUEsEn
�0 nysgjerrigper – 1-2007, 14. årgangrundt omkring
Maur med innebygd skritteller
TEKsT: nOrUnn K. TOrHEiM
Når maur er ute og leter etter mat, svirrer de rundt hit og dit, men når de skal hjem igjen, går de den korteste veien hjem. Hvordan klarer de det? Jo, maur har både innebygd kompass og lengdemåler. De måler rett og slett avstanden ved å telle skrittene sine. Det har forskere funnet ut ved å endre skrittlengden deres.
Først lot forskerne maurene gå en rett strekning fra maurtua til et matsted. Når maurene nådde fram til maten, fanget de dem og forlenget eller forkortet beina deres. For å forlenge beina limte de på grisebuster som fungerte som stylter. For å forkorte dem opererte de bort en del. Slik ville maurene ta lengre eller kortere skritt enn normalt.
Etter at beinlengden var endret, fikk maurene gå hjem igjen. De som tok lange skritt, hadde gått for langt da de begynte å lete etter maurtua. De som tok korte skritt, hadde gått for kort. Maurene begynte altså å lete etter tua da de har gått akkurat det antallet skritt som de hadde regnet ut at de skulle gå.
Verdens dyreste blomsterpotte
TEKsT: THOMas KEiLMan
Den internasjonale romstasjonen ISS har fått sitt eget gartneri. Med astronauter som gartnere. Det kan høres rart ut, men det er viktig forskning. Resultatene skal gi oss mer informasjon om fremtidige romreiser.
Gartneriet er lagd ved Plantebio-senteret på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og inneholder verdens dyreste blomsterpotter! Den heldige blomsten som får vokse i verdensrommet, er den lille vårskrinneblommen. Forskerne kjenner denne blomsten veldig godt, og kan derfor følge nøye med på om den vil oppføre seg annerledes
i verdensrommet. Vil den i det hele tatt vokse? Og hva skjer når tyngdekraften forandres? Målet med forsøkene er å få blomsten til å spire og lage nye frø.
Alt som skjer i gartneriet, blir styrt fra NTNU. De kontrollerer vanningen, tyngdekraften og luftfuktigheten. Og forskerne får bilder fra drivhusene gjennom satellitter. Gartner-astronautene skal sørge for at alt går som det skal. Også de får sine ordrer fra Plantebiosenteret.
Siden mennesker trenger oksygen, og planter lager dette, er det naturlig å prøve å få planter til å vokse i ver-densrommet. Skal vi noensinne bo på andre planeter, kan vi være avhengige av planter.
VårskrinneblomFOTO: GV-prEss
rundt omkringnysgjerrigper – 1-2007, 14. årgang �1
FOTO
: TOr
Fin
n b
EK
KE
LUn
D/s
aM
FOTO
Nysgjerrigper 2–2007 byr på mye stoff om geologi. Bli med inn i en brearm av Svartisen der det er bygd et laboratorium for breforskere og til Svalbard der plantefrø fra hele verden oppbevares i et hvelv i fjellet. Du kan også lese den spennende historien om øya Surtsey som steg opp av havet som følge av et undersjøisk vulkanutbrudd. Bladet kommer i posten like etter påske.
TEKsT: THOMas KEiLMan
Elgen er veldig sær på hva den spiser. Den skal ha akkurat den riktige blan-dingen av næringsrik mat. Når klimaet endrer seg, vil også plantelivet foran-dre seg. For at elgen skal finne maten den ønsker seg, er den veldig flink til å vandre fra område til område. Vær, nedbør og temperatur er viktig når elgen skal finne seg en matbit.
Utstyrt med radiosendereForskere fra Institutt for biologi ved NTNU har nå utstyrt noen hundre elger med GPS og radiosendere. Slik kan de følge elgen når den vandrer for å finne riktig type mat. På denne måten finner forskerne ut hvordan klimaendringene påvirker elgens mat-inntak. De vil blant annet gjerne vite om elgen foretrekker et område som
har mange planter, eller et område hvor det finnes en spesiell plantetype som den liker godt.
Klimaendringer påvirker elgenForskerne kan nok ikke spå klimaet på denne måten. Men de finner ut hvordan klimaendringene påvirker elgen. Og kanskje kan elgen fortelle litt om hva som har skjedd med klimaet?
KlimaekspertenDrømmen til alle jegere er å vite akkurat hvor elgen er. Dette er
nå mulig. Men ikke for jegerne – bare for forskerne.
