Fagdag for Familiesentre/Familiens hus på RBUP Øst og Sør

av advokat Bjørnar Eilertsen (H)

Nydalen, torsdag 21. oktober 2010

Advokatfirma Bjørnar Eilertsen Tlf.: +47 22 73 40 13Postboks 239 Lilleaker Mobiltlf.: +47 997 44 0 220216 OSLO Telefax: +47 22 73 40 81

Email: bjornar@jussboka.nopost@nettjuristen.no

DISPOSISJON

1015-1100 Noen av de siste lovendringer Oversikt over lovgivningen Sentrale definisjoner Samtykkekompetanse og informasjon ifm barn og

ungdom

1100-1115 Pause

1115-1200 Journalføring – og innhold Retting og sletting av journal Journaloverføring – pasientens nekting

1200-1245 Lunsj

1245-1330 Opplysningsplikter (nødetater, sosialtjeneste,

barnevern) Samarbeid i tverrfaglige team Snokingsforbudet

Noen av de siste lovendringer Forbud mot snoking i pasientjournal, hpl § 21a fra 9.5.2008

Innføring av begrepet ”medmor” til barnet (likestilt med far) ved assistert befruktning, se barneloven § 3 fra 1.1.2009

Innføring av tvang i somatikken overfor pasienter over 16 år i pasretl kapittel 4A fra 1.1.2009

Utvidelse av pasientombudsordningen til kommunal helsetjeneste, samt navneendring til Pasient- og brukerombud fra 1.9.2009

Pasientskadeloven gjelder også for helsepersonell i privat virksomhet fra 1.1.2009

Unntak fra taushetsplikten slik at helsepersonell kan gi informasjon videre til Mattilsynet eller politiet ved dyremishandling (dyrevelferdstiltak), se hpl § 23 nr 5

Helsepersonells skjerpede plikter til å informere pasienten ved attester, erklæringer mv til forsikringsselskaper, se hpl § 15 annet ledd fra 1.1.2009.

Innføring av ivaretakelsesplikt for helsepersonell overfor barn som pårørende til foreldres sykdom (psykisk, rusmiddelsykdom, alvorlig somatisk mv) i hpl §§ 10a, 25 tredje ledd, samt krav til Barneansvarlig personell i helseinstitusjoner etter speshtjl § 3-7a. Ikraft fra 1.1.2010

Samtykke til helsehjelp for barn, presisering av én forelders rett i pasretl § 4-4 fra 1.5.2010

Helse-Norges hovedinndeling:Spesialist- og kommunehelsetjenesten

4 Regionale helseforetak (RHF) Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Eies og styres av Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet Oppgavene reguleres av helseforetaksloven

Helseforetakene – HF (sykehus) Eies av de regionale helseforetak Helsevirksomheten reguleres av spesialisthelsetjenesteloven

Kommunale helsetjenester - primærhelsetjenesten Helsestasjoner/skole-/ungdomshelsetjenesten Fastlegeordningen Legevaktordningen Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie Sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie Eies av kommunene Reguleres av kommunehelsetjenesteloven

Helsepersonellovenav 2.7.99 nr 64

Fysioterapeutlov Sykepleierlov

Jordmorlov Psykologlov

Legelov

Tannlegelov

Ortopediingeniørlov

PsykiatripleierlovHelsepersonell-godkjenningslov

Fra ni særlover til én ny Helsepersonellov

Tidligere forskrifts-

regulerte: Hjelpepleiere Radiografer Ergoterapeuter Vernepleiere Fotterapeuter Bioingeniører Optikere Tannpleiere Kiropraktorer

Tidligere uregulerte: Ambulansepersonell Legesekretærer Tannhelsesekretærer Omsorgsarbeidere Tannteknikere Ortoptister Audiografer Kliniske

ernæringsfysiologer Farmasøyter

Helsepersonelloven

Helsepersonelloven

Smittevernloven

Abortloven

Transplantasjonsloven

Steriliseringsloven

Tilgrensende lovgivning

Kommunehelsetjenestelov

Spesialisthelsetjenestelov

Psykisk helsevernlovPasientrettighetsloven

Lovgivning utover helselovgivningenSosialtjenesteloveno sosial vernerett (trygghet, bedre levevilkår mv) for vanskeligstilteo regulert bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede i kap 4A, herav journalføring som helsepersonell etter

§ 4A-10o særskilt taushetsplikt i sostjl § 8-8, jf forvaltningsloven, dog litt strengereo varslingsplikt til barneverntjenesten, sostjl § 8-8a, tilsvarende som for helsepersonell

Opplæringsloven kapittel 9a (elevenes skolemiljø)o Fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læringo Krav til psykososialt miljø (herunder mobbing, vold, rasisme), oppll § 9a-3o Systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og trygghet til elevene (internkontroll)

Barnevernloveno Barneverntjenestens ansatteo Vid adgang/rett til å innhente opplysninger i § 6-4o Særskilt taushetsplikt i barnevernl § 6-7 (jf Rundskriv Q-24, mars 2005)o Behandling i fylkesnemndene i kap 7

Familievernkontorloveno Spesialtjeneste for håndtering av familieproblemer og familierelasjonero Meklinger etter ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51o Opplysningsplikt til sosial- og barneverntjenesten,se §§ 9 og 10o Journalføring pr klientenhet og overordnede opptegnelsero Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll av 20.12.07 nr 1763

Barneloven og Barnekonvensjoneno Fastsettelse av farskap, medmorskap, o barns rettigheter, innholdet i foreldreansvaret, samværsrett, oppfostringsplikt

Vergemålsloveno hjelpevergeordningen erstattes av ”verge”, ”vergemål” og ”fremtidsfullmektig”o individtilpasset vergemål (konkret mandatutforming) minste middels prinsipp, registrering i offentlig registre mvo profesjonelle verger, overføring av ansvaret fra Overformynderiet til Fylkesmanneno også mulighet for vergemål ved rusmisbruk og alvorlig spillavhengigheto ny lov vedtatt – vgml 2010 – ikke satt i kraft ennå (muligens fra 2012)

Barnehageloveno Opplysningsplikt til sosialtjenesten og barneverntjenesteno Bistand ifm helsekontroll av barno Taushetsplikt etter forvaltningsloven

Sentrale helserettslige definisjoner

Helsepersonelloven § 3:

Helsepersonell: Autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49 Personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp (uten autorisasjon) Elever og studenter som ifm helsefaglig opplæring utfører helsehjelp

Helsehjelp: Enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende

eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell Avgrensning mot sosialtjenesten

Pasientrettighetsloven § 1-3:

Pasienter: Vid definisjon

Pårørende: Hovedregelen: den pasienten selv oppgir som pårørende

Samtykke på vegne av barn og ungdomPasretl § 4-4: Samtykke på vegne av barn

Fra fylte 7 år skal barnet høres før det blir tatt avgjørelser om personlige forhold, se barneloven § 31 andre ledd (overstyrer i praksis 12 års-grensen i pasretl § 4-4 femte ledd)

Fra fylte 12 år til og med 15 år skal barnets vilje tillegges stor vekt, og gradvis mer vekt etter alder og modenhet

Barnet samtykker selv fra 16 år (helserettslig myndighetsalder)

Avgjørelse om helsehjelp sorterer inn under foreldreansvaret, foreldre/ foreldreansvarligebestemmer for barn under 12 år:

Foreldre uten foreldreansvar-> kan ikke samtykke på vegne av barnet (steforeldre, biologiske foreldre uten foreldreansvar mv)

Felles foreldreansvar -> samtykke må innhentes fra begge

Nytt annet ledd fra 1.5.2010: Bokstav a): Felles foreldreansvar – barnet bor fast hos den ene –> denne samtykker for det som

omfattes av “daglig omsorg” for barnet (som tidligere)

Bokstav b): Hvis én av foreldrene samtykker og kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade (nytt) -> barnet behandles, en viss terskel før dette skal benyttes

Tidligere håndtering etter reglene om omsorgsovertakelse etter barnevernloven §§ 4-8 til 4-12

Høringsrett og klagerett til Helsetilsynet for uenig forelder, mulighet for å be om “oppsettende virkning”

Praktisk utfordring for helsepersonellet: Hvordan vite hvem som har foreldreansvaret? Nå automatisk foreldreansvar, tidligere ikke automatisk Ikke nødvendigvis statisk opplysning (fratakelse av foreldreansvar, dom for foreldreansvar)

Informasjonsgivning ifm barn og ungdom

Pasretl § 3-4: Informasjon til foreldre/ andre

Ungdom betraktes som voksne fra fylte 16 år og bestemmer selv over hvem som skal få innsyn i opplysningene

• Taushetsplikt overfor foreldrene, jf hpl kapittel 5 (§ 21 flg) og pasretl § 3-6

Rammene for det særskilte unntak for pasienter under 18 år, § 3-4 tredje ledd

Unntaket for psykisk utviklingshemmede mv i § 3-3

De vanskelige vurderingene etter § 3-4 annet ledd (12-15 år) Seksuell aktivitet, graviditet, abort Fremmedkulturell problematikk Mobbing, og uthenging - fysisk og på sosiale medier Storbyfenomenet: Skader etter ”seremonier” for opptak i gjenger

Pasretl § 3-2 annet ledd Pasientens/barnets/ungdommens rett til ikke å få vite alt

Pasretl § 3-2 fjerde ledd - pasientskader Informasjon om NPE NB! Ikke krav om påført skade, jf pasientskadeloven Senskadeproblematikk, oppmerksomhet fra foreldre/ barnet

Pasientjournalens innhold

Hpl §40: Krav til innhold i journal relevante og nødvendige opplysninger skriftlig og elektronisk materiale, lyd og bilder inkluderer også vedlegg til journalen husk også å dokumentere beslutninger om å unnlate å foreta

(be-)handlinger informasjon uten betydning for helsehjelpen (subjektiv privat

synsing mv) skal ikke nedtegnes hvert helsepersonell må dokumentere innenfor sitt fagområde oppregning i journalforskriftens § 8

Bruk av egenjournal Ikke lovregulert, forskriftsmulighet se § 39 tredje ledd Basert på frivillighet hos helsestasjons- og skolehelsetjenesten Erstatter ikke journalplikten til helsesøster

Pasientens innsynsrett i egen journal

Hpl §41 og pasretl § 5-1:

Sentral pasientrettighet, jf Rt 1977 s 1035

Helsepersonell har veiledningsplikt mht fagutrykk mv

Pasienter har på forespørsel rett til kopi, jf pasientrettighetslovens § 5-1 Speiler helsepersonells plikt til å gi pasienter slikt innsyn i hpl § 41, jf journalforskriften

Helsepersonell plikter å gjøre samers og ikke-norsk-språklige pasienterts journaler tilgjengelig ved oversettelse eller ved tolk

Ikke innsyn i opplysninger om øvrige pasienter

Innsynsrett i komparentopplysninger (opplysninger om pasient gitt av 3. mann)?

Retting og sletting av journalopplysninger §42: Retting av journalopplysinger

Formålet er å sikre korrekte opplysninger Plikt til å rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige

opplysninger Retting slik at gammel tekst fremgår Se også journalforskriftens § 13

§43: Sletting av journalopplysninger Endring av journal slik at opplysningene går tapt Vil også fjerne dokumentasjon for hvilken helsehjelp

vedkommende har fått – grunnlag for krav mot helsepersonell

§44: Sletting av journal på feil person

Se også pasretl § 5-2

Pasretl § 5-3, Hpl § 45 og Hpl § 25 Journaloverføring – pasientens nekting

Journalen følger pasienten, Journalforskriftens § 15• Fra helsestasjon til skolehelsetjenesten når barnet begynner på skolen• Til ny skolehelsetjeneste når barnet bytter skole• Avgivende sted må dokumentere hvor journal er sendt• Den med foreldreansvaret kan motsette seg dette

Pasienten/foresatte kan nekte slik utlevering – bærer selv konsekvensene, pasretl § 5-3 og hpl §45

Heller ikke tillatt å utlevere når det er grunn til å tro at pasienten vil motsette seg dette – forhindrer spekulasjon

Ikke rett til nekting når ”tungtveiende grunner” taler for det, eksempelvis utskrivning fra sykehus hvor kommunehelsetjenesten får etterfølgende behandlingsansvar

Pasienten kan også etter hpl § 25 nekte overføring av opplysninger til samarbeidende helsepersonell

Eksempelvis ved meget intime opplysninger, voldtekter/misbruk/inscest

Flytting til andre kommuner, overføres normalt automatisk, Journalforskriften § 15 og veilederen pkt 8.1

Flytting til utlandet, pasienten/foresatte selv får full kopi av journal, veilederen pkt 2.10

Opplysningsplikt overfor nødetater(politi og brannvesen)

Opplysningsplikt hvis ”nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom”, presisering av nødrettsbegrepet

Ikke krav om inntruffet skade Omfatter alt autorisert helsepersonell (uavhengig av arbeidssted eller om de arbeider med

helsehjelp eller ei) Kun opplysninger nødvendig for å avverge alvorlig skade, typisk skadested og skadesituasjon Også kriminelle skal kunne oppsøke helsetjenesten for seg selv eller familien uten å frykte

straffeforfølgning Eksempler på opplysningsplikt:

Farlig adresse som helsepersonell skal oppsøke Skuddveksling/slagsmål uten at faren er over Pasient er til fare for sine omgivelser Pasient med våpen, evt i kombinasjon med å være psykisk ustabil

Eksempler på ikke opplysningsplikt: Oppklaring av vinningsforbrytelser Funn av narkotiske stoffer i tilknytning til pasient, dog melderett til Statens legemiddelverk etter

legemiddelloven § 25

Opplysningsrett etter hpl § 23 nr 4 Kvinnemishandling: ønsker kvinnen selv å anmelde? Dog melding uten nødvendigvis samtykke

ved svært alvorlig kvinnemishandling (grov legemsbeskadigelse etter straffeloven)

Opplysningsplikt overfor sosialtjenesten

Opplysninger til sosialtjenesten – unntak fra taushetsplikten, hpl § 32:

Kombinert oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt med pasientens fullmakt etter 1. ledd –

omfatter helsepersonell som faktisk yter helsehjelp

Egen opplysningsplikt etter 2. ledd• Må være holdepunkter for mistanke om at ”gravid kvinne misbruker

rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade”

• Sender ”bekymringsmelding” til sosialtjenesten i fullt navn• Hva må til for at opplysningsplikten inntrer?• Viktig å dokumentere • Omfatter alt autorisert helsepersonell, uavhengig av om de arbeider

med helsehjelp

Anmodet opplysningsplikt etter 2. ledd• Kun på anmodning fra de rette organer i sosialtjenesten• Kun relevant informasjon kan utleveres sosialtjenesten

Opplysningsplikt overfor barneverntjenesten

Opplysninger til barneverntjenesten – unntak fra taushetsplikten, hpl § 33 Oppmerksomhetsplikt etter 1. ledd

omfatter helsepersonell som faktisk yter helsehjelp

Egen opplysningsplikt etter 2. ledd• Må være konkrete holdepunkter for mistanke om enten barn som mishandles, eller andre former

for alvorlig omsorgssvikt

• Alvorlig omsorgssvikt:• Foreldre som ikke besørger undersøkelse eller behandling av barn med alvorlig sykdom/skade• Foreldres manglende dekning av funksjonshemmedes og andre barn med særskilte behov• Alvorlig mangel ved daglig omsorg for barnet, alvorlig mangel ift personlig kontakt og trygghet som barnet

trenger• Overveiende sannsynlig at barnets utvikling/helse kan bli alvorlig skadd som følge av at foreldre er ute av stand

til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

• Sender ”bekymringsmelding” til barneverntjenesten i fullt navn• Hva må til for at opplysningsplikten inntrer?• Viktig å dokumentere• Omfatter alt autorisert helsepersonell, uavhengig av om de arbeider med helsehjelp

Anmodet opplysningsplikt etter 3. ledd• Kun på anmodning fra de rette organer i barneverntjenesten• Kun relevant informasjon kan utleveres barneverntjenesten

Rundskriv Q-24/2005 av mars 2005

Kommunale tverrfaglige team

Deltakelse sammen med eksempelvis pedagogisk personale, barnehagepersonell, PP-tjenesten, barnevernet, sosialkontoret, BUP, SFO, Familievernkontor, ungdomsklubber, politiet, prest, krisepsykiatrisk personell

Eksempler på tverrfaglige team:• Helse- og overdoseteam• Småbarnsteam 0-6 år• Skolebarnsteam (6-16 år)• Ungdomsteam (over 16 år)• Kommunale kriseteam

Teamdeltakelse gir ikke større anledning til å utgi taushetsbelagte opplysninger

Anonymisering er ofte en illusjon

Deltakelse kan kreve dokumentasjon i journalen – eks utlevering av opplysninger se Journalforskriftens § 8 bokstav q)

Taushetsplikten etter hpl § 21 for helsepersonell, og taushetsplikt etter andre lover for annet kommunalt personell

Samtykke fra pasienten/foresatte kan hjelpe, men problematisk ift deltakere uten taushetsplikt

Bør ha skriftlige retningslinjer

Snoking i pasientjournal Forbud mot snoking i pasientjournal kom inn i hpl § 21a fra 9. mai 2008:

§ 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger        Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger

som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Innebærer at alene det å tilegne seg/gjøre seg kjent med opplysninger en ikke har behov for i pasientbehandling er ulovlig

Tilsvarende bestemmelse i helseregisterloven § 13a – omfatter også annet personell enn helsepersonell som får innsyn i journalopplysninger ifm drift etc

Samsvarer godt med øvrig lovgivning – helseopplysninger er regnet som sensitive personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr 8.

Hpl § 25 tillater fortsatt at nødvendige opplysninger utveksles mellom helsepersonell som tar del i pasientbehandling:

§ 25. Opplysninger til samarbeidende personell        Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende

personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. For elektronisk tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter gjelder helseregisterloven § 13 tredje og fjerde ledd.

       Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon.

       Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven § 10 a.

       Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.

Snoking i pasientjournal Fremveksten av elektroniske journaler

flere tilfeller av snikkikking i kjentfolks journaler – tipsing til ukeblader mv Datatilsynet anmeldte Helgelandssykehuset i november 2004 for at en avdelingsleder ulovlig hadde

snikkikket i arbeidskollegaers pasientjournaler. Helseforetaket vedtok forelegg. Avdelingslederen ble ikke straffet fordi Statsadvokaten kom til at det ikke var tilstrekkelig lovgrunnlag i hpl §21 for å straffe også ham.

MMI-undersøkelse fra 2005: 86% av helsepersonellet bekreftet at det er utbredt å se i journaler ut over det som er nødvendig

MEN: helsepersonell legger elektroniske spor ved kikkingen

Hvordan kan pasienten oppdage dette? Pasienten ber om innsyn i pasientjournalen Pasienten ber samtidig om innsyn i den elektroniske loggen over hvem som har kikket på hans

journalopplysninger (viser tidspunkt, hvem og hvor lenge) Loggen anse som del av pasientjournalen

Lovendringsforslag fra Datatilsynet i oktober 2007: Alle pasienter skal få tilsendt loggen sin minst 1 gang i året

Men hvor er pasientenes mulighet til å klage på tjenesteforsømmelsene - med ordinære partsrettigheter ? Pasientene har ikke partsrettigheter etter pasretl kap 7, kun helsepersonellet.

Oppreisningserstatningssøksmål mot helsepersonellet personlig for utvist grov uaktsomhet etter skadeserstatningsloven § 3-5 ?