UTVIKLING AV (SAM)ARBEIDSFORMER FOR BEDRE INTEGRERINGHVORDAN KAN FORSKNING BLI NYTTIG FOR PRAKSISFELTET?

Fagdag Trondheim kommune, 23. oktober 2013

Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Innvandrerbefolkningen

På landsbasis 710.000

Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år

220 ulike nasjonaliteter

Om lag 175.000 under 20 år

Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn

Om lag 125.000 er etterkommere

Innvandringsårsaker

Arbeidsinnvandring

Familieinnvandring

Asylsøkere

Etnisk mangfold

Språklig variasjon

Kulturell variasjon

Religiøs variasjon

Erfaringsmessig variasjon

Varierende kunnskap om det norske samfunnet

Likeverdige offentlige tjenester

Tjenestene skal være like gode for alle brukere

Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere

Det skal være resultatlikhet for alle brukere

www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester

4

Helhetsperspektivet

Alle livsområder

Hele livsløpet

Tidsfaktorens betydning

Forskning og forskerroller

Utvikle kunnskap

Dokumentere/avdekke ulike forhold

Sette dagsorden

Skape innsikt og forståelse

Oppdage sammenhenger

Være pådriver

Skape læring

Skape (og dokumentere) god praksis

Skape forandring

Mottaksliv

Venting

Isolasjon

Passivitet

Trangboddhet

Mangel på

innflytelse

Tap av status

7

Dialogbasert forskning

Praksisforskning

Handlingsrettet forskning

Aksjonsforskning

Forskning som samhandling

Forskning som en læringsprosess

Forsøks- og utviklingsarbeid

Forskning som springer ut av praksis – og som leverer tilbake til praksis.

Innvandrerbefolkningen

På landsbasis 710.000

Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år

220 ulike nasjonaliteter

Om lag 175.000 under 20 år

Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn

Om lag 125.000 er etterkommere

Innvandringsårsaker

Arbeidsinnvandring

Familieinnvandring

Asylsøkere

Etnisk mangfold

Språklig variasjon

Kulturell variasjon

Religiøs variasjon

Erfaringsmessig variasjon

Varierende kunnskap om det norske samfunnet

Likeverdige offentlige tjenester

Tjenestene skal være like gode for alle brukere

Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere

Det skal være resultatlikhet for alle brukere

www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester

11

Eksempler på forskingsprosjekter

Kvinneliv i eksil

Enslige mindreårige

Innvandring, barnevern

Innvandring og funksjonshemming

Asylsøker – i velferdsstatens venterom

Levekår og psykisk helse

Barn og unge

Bosetting og integrering

Introduksjonsordning og norskopplæring

Bolig og boligløsninger

Innvandring og funksjonshemming

Lite kunnskap

Det observerbare – det vanskelig observerbare

Kulturelle forskjeller, men også kulturforklaringer på problemer som kan ha andre årsaker

Overrapportering?

Underrapportering

Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet

Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer

14

Siktemål med prosjektene

1. Øke kunnskapen om utfordringer knyttet til minoritetsspråklige barn med funksjonshemming og deres familier

2. Utvikle samhandlingsstrategier i møte mellom tjenesteapparatet og denne brukergruppa

Hovedproblem: Hva er hva?

Språkproblemer?

Kulturforskjeller?

Normale reaksjoner på en unormal situasjon?

Omsorgssvikt?

Sykdom eller funksjonshemming?

Familiene

Intervjuer med 50 familier

Barna er i alderen 2-12 år

De har ulike funksjonsnedsettelser – fysiske, psykiske og sammensatte og uavklarte

Mange har, ved siden av kroniske somatiske diagnoser, sammensatte lærevansker

Familiene kommer bl a fra fra Irak, Iran, Tyrkia, Libanon, Palestina, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea, Somalia, Bosnia og Romania

Familiene er bosatt i 10 forskjellige kommuner/bydeler

Hovedinntrykk

De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn

Det handler mer om ”våre” forestillinger om dem enn om ”deres” annerledeshet

Familiene forteller om: Mangel på informasjon Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov Et fragmentert hjelpeapparat som ikke samarbeider Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage –

skole

Spesielle utfordringer

Språkproblemer (og lite bruk av tolk)

Informasjonsproblemer

Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem Mangel på sosial nettverk og rollemodeller Flyktningrelaterte problemer

Uavklart migrasjonsstatus

Samhandlingsproblemer- Ansatte snakker om kulturforskjeller- Foreldre opplever mistillit og kommunikasjonsproblemer- Minoritetsungdom opplever diskriminering

19

Vi ser i tillegg

Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for andre barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunikasjonsproblemer blir forstått som kulturforskjeller eller religiøse (vrang)forestillinger

Stor usikkerhet blant fagpersoner om

Hva er hva?

Hvilke rettigheter har de?

Hvordan skape god kommunikasjon på tvers av språk?

Flyktningrelaterte utfordringer

Respektfull nysgjerrighet

Å lytte til historiene

Å vise forståelse for eksilprosessen

Tidsfaktoren – fortid, nåtid, framtid

Å informere om vårt gjennom å spørre om deres

Samordning, samhandling, samarbeid

Situasjoner kjennetegnet av mye usikkerhet krever ydmykhet – ikke skråsikkerhet

Brukermedvirkning forutsetter informasjon - både om tilstand, rettigheter, ordninger og velferdssystem

Vi må informere om «vårt» gjennom å spørre om «deres»

Sammensatte utfordringer krever tverrfaglige tilnærminger

Barrierer mot samhandling

Knapphet på ressurser

Prioriteringsproblemer

Et fragmentert tjenesteapparat

Uhensiktsmessig organisering

Manglende ansvarsavklaring

Kompetansemessige utfordringer

«Språket er nøkkelen som kan åpne alle dører»

Språk må forstås kontekstuelt

Hverdagsspråk og fagspråk er forskjellig

Språklige ferdigheter i en presset situasjon er noe annet enn i en avslappet setting

Språkforståelse handler om flere ting:

Ordforråd og språkforståelse

Kommunikative ferdigheter

Informasjon om det samfunnet språket skal brukes i

Manglende felles språk forutsette bruk av tolk

Bruk av tolk handler om

Retten til å forstå – og bli forstått

Makt og avmakt

Kvalitet og pålitelighet

Presisjon og nyanser

Selv om du snakker godt «hverdagsnorsk», kan det være behov for tolk når budskapet er vanskelige tilgjengelig og du befinner deg i en sårbar situasjon.

24

Taus kunnskap

Dubravka Ugresic (2003): Bare det som fins i albumet fins i virkeligheten

Milan Kundera (1991): Latterens og glemselens bok

Jonathan Schwartz (1998): In Defence of Homesicknes

Amy Tan (1989): Lykke og glede

Fortellingene

Taus kunnskap

Hemmelighetene

skammen

tabuene

krenkelsene

Vitnesbyrdet

Avsløringen

Minner

Minner

Erfaringer

Fortellinger

Samtaler

Refleksjon

Eksilprosessen

Tar ulike former og avsluttes på ulike måter, men

vil uansett ha noen fellestrekk. Den påvirkes av…

individuelle forutsetninger og ytre betingelser

situasjonen i eksil og i hjemlandet

din egen innstilling og omgivelsenes vilje og evne til å gi deg innpass og muligheter

Og – den påvirkes av tidsfakoren

Moktar Paki Pudenik, 2009

Berit Berg, professor

Institutt for sosialt arbeid og

helsevitenskap, NTNU

berit.berg@svt.ntnu.no

Prosjektoversikt og

rapportbestilling:

NTNU Samfunnsforskning,

Mangfold og inkludering

www.samforsk.no