Fagdag arendal 30 mar 2011 masterdokument

Fagdag IKT Aust-Agder FK Arendal, 30. mars 2011

Øystein Johannessen Chief Strategy Officer, Cerpus AS Fellow, Education Impact [email protected]

1

Tidsskjema 0900-0915 Velkomst 0915-0945 Kunnskapsgrunnlag om IKT 0945-1030 Teknologi- og kulturtrender 1030-1100 Kaffepause 1100-1200 Pedagogisk bruk av IKT 1200-1300 Lunsj 1300-1345 Pedagogisk bruk forts. 1345-1415 Teknologibasert innovasjon i utdanning 1415-1445 Diskusjon, vi samler trådene 1445-1500 Oppfølging og neste steg

Dokumentasjon: http://slideshare.net/oysteinj

2

Egenpresentasjon •  Tromsøgu3

•  Verneverdig tyskfilolog

•  I utdanningssektoren siden 1989

•  Den norske filmskolen oppstart 1997

•  Kunnskapsdepartementet 1999-‐2011. Ni år som avdelingsdirektør.

•  I OECD i 2009 (Centre for EducaLonal Research and InnovaLon)

•  I dag: Cerpus AS og EducaLon Impact

3

4

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

Students have access to computers at school

Students have used computers

0% up to 75% of students 75% up to 90% of students 90% up to 95% of students 95% up to 98% of students 98% or more students

Nesten universell Llgang

5

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

100

Kore

a

Irela

nd

Turk

ey

Gre

ece

Italy

Spai

n

Belg

ium

Ger

man

y

Japa

n

Pola

nd

OEC

D A

vera

ge

Icel

and

Switz

erla

nd

Slov

ak R

epub

lic

New

Zea

land

Port

ugal

Cana

da

Aust

ria

Swed

en

Hun

gary

Czec

h Re

publ

ic

Finl

and

Net

herla

nds

Nor

way

Aust

ralia

Den

mar

k

Percentage of students that declare never using a computer at school (OECD countries)

Never use a computer at school

Hyppig bruk hjemme

6

Use computers frequently

0 20 40 60 80 100

At school

At home

PISA 2006 PISA 2003

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Educational software

Programming

Word processing

Playing games

Looking things up on the Internet

E-mail or chat rooms

Percentage of students that use computers frequently for the following activities (OECD Average):

7

0

20

40

60

80

100 Netherlands

Iceland Norway

Sweden

Denmark

Canada

Australia

Finland

Korea

Belgium

Switzerland

Germany

Austria

Portugal

New Zealand

Spain

Czech Republic Italy

Hungary Poland Slovak Republic Ireland

Greece Turkey

Japan

OECD

Slovenia

Liechtenstein

Macao-China

Croatia

Qatar

Lithuania

Serbia

Latvia

Bulgaria

Jordan

Russian Federation Chile

Uruguay

Percentage of students frequently using a computer:

At school At home In other places

8

Bruk av IKT i norsk skole

BRUK AV IKT I SKOLEN ITU MONITOR 2009 7

satsning på IKT i videregående skole, etter at prinsippet om gratis

læremidler ble innført med Kunnskapsløftet.

Store variasjoner i tidsbruk > Datamaskin på skolen til skolearbeid i 2009 (figur 1):

Halvparten av elevene på VG2 svarer at de bruker datamaskin

10 timer eller mer i uken.

I grunnskolen svarer kun 6 prosent og 1 prosent (7. trinn og 9.

trinn) at de bruker datamaskinen 10 timer eller mer.

I perioden 2005 til 2009 har det vært en tydelig økning i antall

elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver

uke. Hele 8 av 10 elever på VG2 svarer at de bruker datamaski-

nen 4 timer eller mer i uken.

Til sammenligning bruker 11 prosent på 7. trinn og 19 prosent

av elevene på 9. trinn datamaskinen 4 timer eller mer per uke.

Dette markerer en nedgang i denne elevgruppen i forhold til

ITU Monitor 2007. Flertallet av elevene på 7. trinn og 9. trinn

bruker datamaskinen inntil 3 timer i uken.

Det viser seg å være betydelige variasjoner i tidsbruk mellom elever,

skoler og trinn på spørsmål om hvor mye tid elevene bruker på

skolearbeid ved datamaskin på skolen.

ITU Monitor 2007 viste at elever på videregående skole brukte mer

tid ved datamaskinen i løpet av en vanlig skoleuke enn elever på 7. og

9. trinn. Denne forskjellen har økt i 2009. Figur 2 viser hvor stor andel

av elevene som rapporterer om bruk av datamaskin, 4 timer eller mer

i uken på skolen, i årene 2003, 2005, 2007 og 2009. Det har vært en

økning i andel elever på videregående skole som bruker datamaskinen

mer enn 4 timer hver uke (fra 28 prosent i 2003 til 76 prosent i 2009).

På 9. trinn økte andelen elever som bruker datamaskin mer enn 4 timer

hver uke fra 2003 til 2007 (fra 7 prosent til 21 prosent), men vi ser en

svak nedgang fra 2007 til 2009 (fra 21 prosent til 18 prosent). Fra 2003

har andelen elever på 7. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer

hver uke økt (fra 5 prosent til 11 prosent). Utviklingen fra 2003 til 2009

har dermed vært ulik for grunnskole og videregående skole.

Bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme > Elevenes bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme:

Fra 2005 til 2009 har andelen elever på VG2 som bruker data-

maskinen mer enn 4 timer hver uke økt.

Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som

bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned.

Når det gjelder tid ved datamaskin til skolearbeid utenom skole-

tiden (figur 3) finner vi en økning i antall elever på VG2 som

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

VG2

9. trinn

7. trinn

< 3 timerAldri 4-9 timer > 9 timer

FIGUR 1ELEVERS PROSENTVISE FORDELING AV TIDSBRUK VED DATAMASKIN på 7. trinn, 9. trinn og VG2, tall i prosent

VG2

9. trinn

7. trinn

FIGUR 3PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN OFTERE ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE TIL SKOLEARBEID UTENFOR SKOLEN Utvikling fra 2005 til 2009

19 34 46

5 76 13 6

4 85 10 1

FIGUR 2PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN OFTERE ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE PÅ SKOLEN Utvikling i andel fra 2003 til 2009

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2009200720052003

9. trinn7. trinn

VG2

9


8 ITU MONITOR 2009 BRUK AV IKT I SKOLEN

bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke (fra 24 prosent i

2005 til 41 prosent i 2009). Dette er i tråd med den økte tidsbruken

av datamaskin på skolen.

Mellom 2005 og 2007 økte andelen elever som brukte datamaskin

mer enn 4 timer i uken til skolearbeid utenfor skoletiden, både

på 9. trinn (fra 7 prosent til 16 prosent) og 7. trinn (12 prosent til

23 prosent). For begge disse klassetrinnene ser vi nå en nedgang

fra 2007 til 2009, fra 16 prosent til 8 prosent på 9. trinn og fra 23

prosent til 15 prosent på 7. trinn.

En mulig forklaring kan være at skolearbeidet elevene gjør hjemme

i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere. Dette kan ha sin

bakgrunn i at Kunnskapsløftet vektlegger mer tradisjonelt arbeid

med fagene.

Læreres bruk av datamaskin på skolen > Lærere på videregående rapporterer om flere timer på data maskinen

til undervisning sammenlignet med lærere på grunnskolen.

> 12,5 prosent av lærere i videregående bruker datamaskin mer

enn 13 timer i uken.

> Lærere på 9. trinn rapporterer om mindre bruk av tid til data-

maskin i undervisningen i 2009 enn i 2007, mens lærere på 7.

trinn har passert lærere på 9. trinn når det gjelder tidsbruk.

Resultater fra ITU Monitor 2009 (figur 4) viser at lærere på 7. trinn

bruker datamaskin oftere enn lærere på 9. trinn. Til sammenligning

bruker nesten hver tredje mannlige lærer og hver femte kvinnelige

lærer i VG2 datamaskin i undervisningen mer inn 9 timer i uken.

Videre finner vi på VG2 at 12,5 % av lærerne bruker datamaskin

mer enn 13 timer i uken.

Ser vi på utviklingen over tid (figur 5), og sammenstiller alle lærere

som bruker datamaskin i undervisningen mer enn 4 timer i uken,

ser vi at lærere på 7. trinn har økt sin bruk, mens lærere på 9. trinn

ikke har økt bruken. Vi finner også en økning på VG2, men ikke

like kraftig som vi fant for dette trinnet i årene fra 2005 til 2007.

Hvis vi sammenligner elevenes bruk av datamaskiner med lærerne stem-

mer disse overens. Det er med andre ord slik at både elever og lærere på

7. trinn rapporterer om økt bruk av datamaskin i faglig sammenheng

mens både elever og lærere på 9. trinn rapporterer om det motsatte.

Vi må derfor anta at dette representerer faktiske trender og faktiske

ulikheter mellom trinnene. Grunnene til stagnasjonen i tidsbruk med

datamaskin til skolearbeid på 9. trinn kan være mange, men data fra

skolelederne i ITU Monitor 2009 gir dessverre ingen klare forklaringer.

0 20 40 60 80 100

VG2

9. trinn

7. trinnKvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Middels: 4-9 t ukenLite: 0-3 t uke Mye: over 9 t uken

FIGUR 4LÆRERES PROSENTVISE FORDELING AV TIDSBRUK VED DATAMASKIN på 7. trinn, 9. trinn og VG2, tall i prosent

41 41 18

68 20 12

78 17 5

62 34 4

68 30 2

28 44 28

VG2

9 trinn

7 trinn

FIGUR 5BRUK AV IKT TIL UNDERVISNINGSFORMÅL Prosentandel lærere som bruker IKT i undervisningen mer enn 4 timer i uken Utvikling per trinn, 2005-2009, tall i prosent

TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009

FAG 7. trinn 9. trinn VG2

Norsk 38,2 40,9 73,5

Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7

Engelsk 25,2 23,9 46,7

Naturfag 20 22,5 14,1

Matematikk 17,4 14,3 25,9

10


8 ITU MONITOR 2009 BRUK AV IKT I SKOLEN

bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke (fra 24 prosent i

2005 til 41 prosent i 2009). Dette er i tråd med den økte tidsbruken

av datamaskin på skolen.

Mellom 2005 og 2007 økte andelen elever som brukte datamaskin

mer enn 4 timer i uken til skolearbeid utenfor skoletiden, både

på 9. trinn (fra 7 prosent til 16 prosent) og 7. trinn (12 prosent til

23 prosent). For begge disse klassetrinnene ser vi nå en nedgang

fra 2007 til 2009, fra 16 prosent til 8 prosent på 9. trinn og fra 23

prosent til 15 prosent på 7. trinn.

En mulig forklaring kan være at skolearbeidet elevene gjør hjemme

i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere. Dette kan ha sin

bakgrunn i at Kunnskapsløftet vektlegger mer tradisjonelt arbeid

med fagene.

Læreres bruk av datamaskin på skolen > Lærere på videregående rapporterer om flere timer på data maskinen

til undervisning sammenlignet med lærere på grunnskolen.

> 12,5 prosent av lærere i videregående bruker datamaskin mer

enn 13 timer i uken.

> Lærere på 9. trinn rapporterer om mindre bruk av tid til data-

maskin i undervisningen i 2009 enn i 2007, mens lærere på 7.

trinn har passert lærere på 9. trinn når det gjelder tidsbruk.

Resultater fra ITU Monitor 2009 (figur 4) viser at lærere på 7. trinn

bruker datamaskin oftere enn lærere på 9. trinn. Til sammenligning

bruker nesten hver tredje mannlige lærer og hver femte kvinnelige

lærer i VG2 datamaskin i undervisningen mer inn 9 timer i uken.

Videre finner vi på VG2 at 12,5 % av lærerne bruker datamaskin

mer enn 13 timer i uken.

Ser vi på utviklingen over tid (figur 5), og sammenstiller alle lærere

som bruker datamaskin i undervisningen mer enn 4 timer i uken,

ser vi at lærere på 7. trinn har økt sin bruk, mens lærere på 9. trinn

ikke har økt bruken. Vi finner også en økning på VG2, men ikke

like kraftig som vi fant for dette trinnet i årene fra 2005 til 2007.

Hvis vi sammenligner elevenes bruk av datamaskiner med lærerne stem-

mer disse overens. Det er med andre ord slik at både elever og lærere på

7. trinn rapporterer om økt bruk av datamaskin i faglig sammenheng

mens både elever og lærere på 9. trinn rapporterer om det motsatte.

Vi må derfor anta at dette representerer faktiske trender og faktiske

ulikheter mellom trinnene. Grunnene til stagnasjonen i tidsbruk med

datamaskin til skolearbeid på 9. trinn kan være mange, men data fra

skolelederne i ITU Monitor 2009 gir dessverre ingen klare forklaringer.

0 20 40 60 80 100

VG2

9. trinn

7. trinnKvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Middels: 4-9 t ukenLite: 0-3 t uke Mye: over 9 t uken

FIGUR 4LÆRERES PROSENTVISE FORDELING AV TIDSBRUK VED DATAMASKIN på 7. trinn, 9. trinn og VG2, tall i prosent

41 41 18

68 20 12

78 17 5

62 34 4

68 30 2

28 44 28

VG2

9 trinn

7 trinn

FIGUR 5BRUK AV IKT TIL UNDERVISNINGSFORMÅL Prosentandel lærere som bruker IKT i undervisningen mer enn 4 timer i uken Utvikling per trinn, 2005-2009, tall i prosent

TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009

FAG 7. trinn 9. trinn VG2

Norsk 38,2 40,9 73,5

Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7

Engelsk 25,2 23,9 46,7

Naturfag 20 22,5 14,1

Matematikk 17,4 14,3 25,9

EUNs metastudie ”The ICT Impact Report” (2006) (Paper,

Presentasjon •  Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret •  Kvantitative studier: Søker å etablere

kausalrelasjoner mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks kontekst

•  Kvalitative studier: Opplevd effekt

11

Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte

1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og ikke i matematikk (Machin, UK, ‏(2006

2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi for elever i alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002)‏

3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor lenge elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i matematikk. (OECD, 2004)

12

Effekter av IKT: Læringsutbytte

4. Skoler med høy grad av ”digital modenhet” viser en raskere økning i prestasjoner enn skoler med lavere grad av slik modenhet (Underwood, ‏(20065. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater enn skoler med dårlige IKT-ressurser. 6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra før.(Machin, 2006)‏

13

Læringsutbytte: Spesifikk IKT-bruk

7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16-åringer (Underwood, 2005)‏ 8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: morsmål, særlig for svake elever og for skriving), matematikk og naturfag forbedres mer enn for elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005).

14

Læringsutbytte: Spesifikk IKT-bruk

7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16-åringer (Underwood, 2005)‏ 8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: morsmål, særlig for svake elever og for skriving), matematikk og naturfag forbedres mer enn for elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005).

15

Læringsutbytte

9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006). 10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende ferdigheter (regning, lesing, skriving) blir i følge lærere bedre (Rambøll 2006). 11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005). 12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT, men IKT har betjener også svake elever (Rambøll, 2006).

16

17

300

350

400

450

500

550

600

Finl

and

Japa

n Ko

rea

Swed

en

Cana

da

Irela

nd

New

Zea

land

N

ethe

rland

s Po

land

G

erm

any

Switz

erla

nd

Hun

gary

Au

stra

lia

Aust

ria

Czec

h Re

publ

ic

Belg

ium

G

reec

e Sl

ovak

Rep

ublic

D

enm

ark

Spai

n Ic

elan

d N

orw

ay

Italy

Po

rtug

al

Turk

ey

OEC

D

Mac

ao-C

hina

Li

echt

enst

ein

Slov

enia

Ru

ssia

n La

tvia

Cr

oatia

Li

thua

nia

Chile

U

rugu

ay

Jord

an

Serb

ia

Bulg

aria

Th

aila

nd

Colo

mbi

a

Frequency of use of computers at home and student performance on PISA science scale

Frequent use Moderate use Rare or no use

300

350

400

450

500

550

600

Finl

and

New

Zea

land

Ja

pan

Cana

da

Germ

any

Kore

a N

ethe

rland

s H

unga

ry

Irela

nd

Switz

erla

nd

Belg

ium

Au

stra

lia

Aust

ria

Swed

en

Gree

ce

Pola

nd

Spai

n Ita

ly

Slov

ak R

epub

lic

Czec

h Re

publ

ic

Nor

way

Ic

elan

d Po

rtug

al

Den

mar

k Tu

rkey

O

ECD

Li

echt

enst

ein

Croa

tia

Mac

ao-C

hina

Li

thua

nia

Slov

enia

La

tvia

Ru

ssia

n Fe

dera

tion

Chile

Ur

ugua

y Bu

lgar

ia

Thai

land

Se

rbia

Jo

rdan

Co

lom

bia

Frequency of use of computers at school and student performance on PISA science scale

Frequent use Moderate use Rare or no use

18

470

480

490

500

510

520

530

Bottom quarter Second quarter Third quarter Top quarter

Index of ICT Internet/entertainment use Index of ICT program/software use

470

480

490

500

510

520

530

Bottom quarter Second quarter Third quarter Top quarter

Students' use of ICT and OECD average performance in reading by quarter of the indices

Index of ICT Internet/entertainment use Index of ICT program/software use

Hva skal vi se e3er?

• Hvilke effekter har bruk av spesifikke teknologier på elever?

• Har måten IKT blir implementert på større eller mindre effekter på elevers læring?

•  Effekter av IKT: Påvirker det elevenes refleksjon og aèrd på overflaten eller i dybden?

19

Cognitive skills development Social values and lifestyles

Educational achievement

•  Visual-spatial skills •  Non verbal intelligence •  Lack of evidence in other areas

•  Media competition •  Socialisation in the third space •  Importance of videogames as

threshold lowerers: o  Stereotypes o  Violence/agression/authority?

•  No conclusive evidence •  Lack of appropriate methodologies:

o  Large longitudinal studies o  Large-scale experiments

•  Unexplained phenomena

Fagdag Arendal Teknologiske og kulturelle trender

Øystein Johannessen Chief Strategy Officer, Cerpus AS Fellow, Education Impact

21

22

Digitalt innfødte

Kunnskapsdepartementet 24

Horizon Report 2010 K-‐12 Edi9on: Nøkkeltrender

•  Teknologi er i økende grad et middel for kommunikasjon og sosialisering og er allestedsnærværende i unges liv.

•  Teknologi påvirker arbeid, samarbeid, kommunikasjon og lykkes

•  Den opplevde verdien av innovasjon og kreativitet øker

•  Økt interesse for alternative veier til læring •  Tenkingen rundt læringsmiljøer er i endring

25

Horizon Report 2010 K-‐12 Edi9on: Kri9ske u?ordringer •  Digital kompetanse blir vikLgere •  Elevene er ulike, men praksis og ressurser endrer seg sakte

•  Enighet om behov for dype reformer, men ikke konsensus om hvordan nye modeller for utdanning ser ut

•  Skolens grunnleggende struktur er en uòrdring •  Mange akLviteter for læring og utdanning skjer utenfor klasserommet, men de Lllegges liten verdi.

26

Horizon Report 2010 K-‐12 Edi9on: Teknologier i emning •  Cloud computing (1 år)‏ •  Collaborative Environments (1 år)‏ •  Game-based learning (2-3 år)‏ •  Mobiles (2-3 år)‏ •  Augmented reality (4-5 år)‏ •  Flexible displays (4-5 år)‏

27

Cloud compu9ng •  Beskrivelse: Applikasjoner som bruker

lagringsplass og datakraft fra distribuerte ressurser.

•  Kategorisering: •  Applikasjoner konstruert for ulike oppgaver •  Utviklingsplattformer for å lage cloud-baserte

applikasjoner •  Tunge dataressurser for lagring og prosessering

•  Relevans: •  Administrative anvendelser •  Unngå tunge investeringer •  Avanserte, distribuerte dataressurser

28

Collabora9ve Environments •  Beskrivelse: Nettbaserte miljøer for

samarbeid. Vidt spekter av applikasjoner

•  Kategorisering: •  Kollaborativ utvikling av innhold •  Deling

•  Relevans: •  Gruppebasert oppgaveløsning •  Opprettelse av communities •  Utvikle samarbeidsferdigheter

29

Game-‐based Learning •  Beskrivelse: Digitale og ikke-digitale

spill brukt for læringsøyemed. •  Kategorisering:

•  Ikke-digitale spill •  Digitale spill, men ikke kollaborative •  Kollaborative digitale spill

•  Relevans: •  Ferdighetstrening •  Problemløsning •  Mestre komplekse omgivelser og oppgaver •  MMO for utdanning kommer

30

Mobiles •  Beskrivelse: Bruk av mobile

applikasjoner og mobile nettverk for læring

•  Kategorisering: •  Mobiltelefoner •  Mobile håndholdte applikasjoner

•  Relevans: •  Feltarbeid •  Kommunikasjon •  Dokumentasjon •  Grunnleggende lese- og skriveopplæring

31

Augmented Reality •  Beskrivelse: Konvergens av GPS, video

og mønstergjenkjenning •  Kategorisering:

•  Markørbasert. •  Basert på geodata/stedsbestemmelse

•  Relevans: •  Feltarbeid •  Stedbasert utforsking •  Oppdagelsesbasert læring •  Berikede bøker

32

Flexible Displays •  Beskrivelse: Svært tynne skjermer

(“kredittkorttykkelse”) •  Kategorisering:

•  OLED-teknologi. •  Flexible organic flash memory

•  Relevans: •  Nye fremvisnings-/

demonstrasjonsmuligheter

33

Sosiale medier på frammarsj

34

Sosiale medier på frammarsj

35

Unges hybride liv •  ”…Although there is much debate, it should

be considered that this virtual communication and connecitivity is not necessary to the detriment of more established physical behaviours. Rather, it represents the degree, to which particularly this group, lives what we today might term hybrid lives – lives that combine digital access and virtual communication into their physical lives”

•  (Kilde: Life support: Young people’s needs in a digital age, 2009)‏

36

Ikke alle unge er digitalt innfødte

”The informaLon behaviour of the researcher of the future” (2008)

•  Barn og unge utvikler gode, overfladiske navigasjonsferdigheter i informasjonsrike omgivelser på ne3.

•  Utviklingen av evnen Ll å kriLsk vurdere og sortere store menger informasjon holder ikke tri3

•  SLlt overfor informasjonsrike og komplekse informasjonsrike omgivelser anvender barn og unge uLlstrekkelige strategier for bearbeiding av informasjon.

Digital mobbing

39

Trygg Bruk-‐undersøkelsen 2011

•  65 % mener de kan mer om Interne3 enn læreren

•  3 av 4 har regler om bruk av interne3, stort se3 fra foreldrene

•  Lærere og foreldre har snakket med barna om farer på ne3et

•  17 % oppgir å ha bli3 mobbet på ne3 en eller flere ganger

Fagdag IKT Aust-Agder FK Pedagogisk bruk av IKT Arendal, 30. mars 2011


41

Dagens tekst (JOH 30.03)

• Digitale læremidler • NDLA • Synovate-undersøkelsen • Motivasjon og frafall • Case

• Dokumentasjon:

• http://slideshare.net/oysteinj

42

Om læremidler

43

•  La oss sparke inn en åpen dør: læremidler er viktige i læringsprosessen

•  Trykte læremidler står fortsatt sterkt. •  Vet vi nok om læremidler og

læringsprosesser? •  Innovasjonspause (?)

Sammendrag •  3 av 4 lærere i videregående mener digitale læremidler har en sentral plass i

undervisningen på sin skole. Halvparten sier det samme på ungdomstrinnet.

•  I videregående kjenner de fleste lærere til Forlagenes sider, NDLA og Skolenettet som kilder for digitale læremidler. På ungdomstrinnet dominerer Skolenettet og forlagenes sider som kilder

•  Forlagssidene, NDLA og Skolenettet benyttes mest som digitale kilder i videregående. På ungdomstrinnet dominerer Forlagenes sider og Skolenettet.

•  I videregående kan vi spore en liten økning i bruk av digitale læremidler fra 2010-2011. På ungdomstrinnet oppgir 3 av 4 at de bruker digitale læremidler flere ganger i måneden eller oftere

•  I den videregående skolen er bruken av digitale læremidler fra forlagene omtrent på fjorårets nivå. På ungdomstrinnet er frekvensen noe lavere enn for videregående.

•  I den videregående skolen har lærernes bruk av læremidler fra NDLA hatt en økning sammenlignet med bruksfrekvensen i 2010.

•  Interessen for å bruke digitale læremidler i videregående er på samme høye nivå som i 2010, - og interessen er like stor på ungdomstrinnet.

•  Dårlig kvalitet, liten tilgang på relevant stoff, manglende teknisk utstyr og manglende egenkompetanse synes å være hovedårsakene for hvorfor noen sjelden eller aldri benytter digitale læremidler.

•  9 av 10 benytter digitale læremidler oftest som et supplement til en lærebok

•  I videregående er andelen som er skeptisk til læringsutbytte av digitale læremidler svakt økende fra 2010. På ungdomstrinnet er de mindre skeptiske.

•  Som i 2010 mener 3 av 4 lærere i videregående at digitale læremidler aldri kan

erstatte trykte læremidler. Også på ungdomstrinnet mener 2 av 3 dette.

•  Mange lærere er usikre på om elevene foretrekker trykte eller digitale læremidler. På ungdomstrinnet er lærerne delt på midten. I videregående øker andelen som tror elevene foretrekker trykte læremidler.

•  Andelen som tror at digitale læremidler vil ta helt over for trykte er noe synkende i den videregående skolen. De fleste lærere på ungdomstrinnet tror heller ikke på en slik utvikling

•  Både i videregående og i ungdomsskolen mener nå halvparten av lærerne at kvaliteten på digitale læremidler er ganske god.

•  Forbedringsområder som angis i begge utvalgene er: å forbedre faglig innhold, gi gratis

tilgang, bedre brukervennligheten og gi opplæring i bruk av digitale læremidler

•  Lærerne i videregående skole synes å ha reelle valgmuligheter mellom digitale og trykte læremidler. På ungdomstrinnet er valgmulighetene noe mer begrenset

•  Lærerne på ungdomstrinnet tror mest på at digitale læremidler er mer motiverende enn trykte læremidler. Men nesten halvparten i begge utvalgene er usikre på hva de skal mene

•  3 av 4 lærere i begge utvalg ser det ikke som en fordel med bare digitale læremidler i

sine fag. I videregående er bildet det samme som i 2010.

•  Både i den videregående skolen og på ungdomstrinnet synes det å råde usikkerhet blant lærerne omkring rektors frihet til å velge læremidler

•  I videregående mener 4 av 5 lærere at de bør kunne få velge mellom alternative læreverk

i hvert enkelt fag. Også på ungdomstrinnet er dette en utbredt oppfatning

•  I videregående oppgir 7 av 10 at både lærere og elever kan benytte digitale læremidler i alle fag. Bare 4 av 10 ungdomsskolelærere anser at det er slik.

•  Både blant lærerne i videregående og på ungdomstrinnet er det svært ulike oppfatninger om økonomi er viktigste kriteriet for valg av læremidler.

•  I begge utvalgene er det en utbredt oppfatning at det er Nasjonale sentre for fag, Forlagene og Utdanningsdirektorartet som bør ha et hovedansvar for utviklingen av digitale læremidler

•  I begge utvalgene er lærerne også samstemte i at digitale læremidler har en rekke fordeler knyttet til; visualisering, avveksling og variasjon, interaktivitet, motivasjon og fleksibilitet.

•  I videregående oppgir 6 av 10 at det er faglærerne som bestemmer hva som skal kjøpes inn av digitale læremidler. På ungdomstrinnet er rektor mer med i prosessen.

•  Blant lærerne med yrkesfag vurderes kvaliteten på de digitale læremidlene som verken god eller dårlig. Spørsmålet ble stilt på en annen måte i 2010, men bildet var da mye det samme

ndla.no Nasjonal digital læringsarena Norwegian digital learning arena









NDLA

•  Arena for frie digitale læremidler – Tilgjengelig for alle! – Arena for deltagelse, deling og samarbeid

•  Eid av fylkeskommunene – Alle fylkeskommuner utenom Oslo er med

•  Lærere fra hele landet er med i NDLA •  Innkjøpssamarbeid

56

57

58

59

NDLA Arena

60

Kunnskapsdepartementet

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

•  Kvalitetskriteriene spesifiserer retningslinjer for vurdering av digitale læringsressurser (DLR) mht. kvalitet

•  Hensikten er å bidra Ll at DLR brukt i utdanningen er av rikLg kvalitet

•  Kriteriene er tenkt brukt som veiledning for innkjøpere, underlag for kravspesifikasjon ved utlysning av utviklingsmidler og av utviklere av DLR

•  Kriteriene er utviklet for bruk i grunnopplæringen

62

Kvalitetskriteriene

63

64

IKT for redusert frafall?

• Internasjonale eksempler • Oneeighty • Notschool.net

• Dette handler om tiltak rettet mot svært marginalisert ungdom.

• Modellkarakter?

65

67

Teknologibasert innovasjon Fagdag IKT 30.3.2011 Arendal


68

www.oecdbookshop.org 69

Hva er innovasjon?

•  "An innovaLon is the implementaLon of a new or significantly improved product (good or service), process, a new markeLng method, or a new organisaLonal method in business pracLces, workplace organisaLon or external relaLons)

•  (OECD Oslo Manual, 2005)

70

Hvorfor innovere?

•  Nasjonalformuen: Humankapital er vår vikLgste ressurs

•  Læreplanene inneholder digitale ferdigheter •  Store investeringer i IKT •  Endringer i teknologi og teknologibruk •  Kunnskapsbegrep i endring: 21st Century Skills •  Arbeidsmarked i endring

71

Hva kjennetegner innovasjon i dag?

•  I økende grad sosiale prosesser

•  Både offentlig og privat sektor

•  Systemisk innovasjon

•  Helhet og sammenheng

•  Utdanning og innovasjon -‐ gjensidig forhold

•  Kunnskap spiller en nøkkelrolle

72

"Inspired by Technology, Driven by Pedagogy": Skalering?

•  Varige endringer ser ut Ll å utebli •  Mulige forklaringsvariable:

–  lærerutdanning – kunnskapsgrunnlag –  insenLver

73

"Inspired by Technology, driven by Pedagogy" -‐ Hva har vi lært?

•  Ubalanse mellom investeringer i (infrastruktur, innhold og lærerkompetanse) og kunnskapsbasen.

•  Spenning teknologi -‐ pedagogikk

•  Akse inkrementell -‐ radikal innovasjon

•  Balansere forventninger mot gjennomførbarhet

•  Komplekse tema som krever en bredspektret og flerfaglig Llnærming

74

Hva har vi lært (ii) •  "Nye" forskningsdisipliner må på banen

•  Pågående arbeid om vurdering er avgrenset Ll digital kompetanse

•  Behov for sosial dialog med alle interessegrupper

•  Forskning må "overse3es" Ll meningsfylt kunnskap for bedre praksis

•  I hvilken grad blir forskningsbasert kunnskap faset inn i lærernes utdanning og praksis?

75

Hva gjør vi? •  Helhetlig policy, endringsagenter, kunnskapsmeglere

•  "Fiks" kunnskapsbasen -‐ " lærervennlig"

•  Monitorering og evaluering -‐-‐> dokumentasjon

•  Lederskap, lederskap, lederskap

•  Innovasjon fra innsiden

•  Unngå digitale skiller

76

Policy for innovasjon •  VerLkal integrasjon: Sammenheng mellom invåer •  Medierende agenter, f eks nasjonale sentra •  Horisontal integrasjon: Mellom policyelementer

Kunnskapsdepartementet

Innovasjonsakser •  Kunnskapsaksen:

–  Dobbelt kunnskapsuòrdring –  Lærerkompetanse –  Tjenester re3et mot lærere og ledere

•  Pedagogisk akse: –  Innovasjon fra innsiden à slippe frem innovatørene –  Innovasjonssoner i fagenes læreplaner –  Delingskultur, jf Del&Bruk –  IKT i den fagdidakLske deba3en

•  Teknologiaksen: –  Unngå teknologistøy –  Profesjonaliseringsbehov –  Økt teknologimangfold

78

Avslutning

Fagdag IKT Arendal 30. Mars 2011

IKT og vurdering •  Fokus på aministrasjon og gjennomføring, jf PAS og PGS

•  Nasjonale prøver i digitale ferdigheter?

•  Internasjonalt

–  ICILS 2013

–  Australia: NaLonal assessment in ICT Literacy

–  ATC21S

80

Slu3ord: sentrale uòrdringer •  Godt utgangspunkt! Men........

•  Vurdering er en flaskehals for teknologibasert innovasjon

•  Kunnskapsuòrdringen blir ikke godt nok håndtert. Tålmodigheten er liten. Andre lurer i kulissene

•  Økt teknologisk kompleksitet kommer. Hvem viser vei?

•  StorLngsmeldingen om ungdomstrinnet prøve på evnen Ll å tenke ut av boksen – også på IKT-‐området

81

Aust-‐Agder •  Hva gjør dere i dag, og hva kan dere gjøre mer av og bedre i

framLda? •  Bygge kunnskapsbaserte, lærende, ne3verk dere i mellom •  FremLden er her, det er ingen Ld å miste

82

Let the hard work begin!! Takk for oppmerksomheten

83

Documents

Fagdag arendal 30 mar 2011 masterdokument