EXFAC  FONETIKK  OG  FONOLOGI  

v/Wencke  Ophaug    

•  Del  2  

form  og  funksjon  

•  Fonologien  =  funksjonen  •  Fone/kken  =  formen  

•  Eks.  på  funksjon  /fonem/:    

 /r/  ≠  /l/  →  /ra:v/  ≠  /la:v/  

 /v/  ≠    /g/→  /la:v/  ≠  /la:g/      

 Eks.  på  form  [  allofoner]:  

 [r]  ≈  [R]  →  =  [ra:r],  [Ra:R]  →  /r/  →  /ra:r/    

Fon/allofon/fonem  

•  En  fon  er  en  hvilken  som  helst  språklyd,  som  vi  ikke  har  saR  i  system.  

•  Fonemer  og  allofoner  er  lyder  saR  inn  i  et  system:  •  Et  fonem  er  en  funksjonell  språklig  lydenhet,  en  betydningsdifferensierende  lydkategori.    

•  Et  allofon  er  en  konkret  variant  av  et  fonem,  utskiUning  av  eR  allofon  mot  et  annet,  gir  ikke  betydningsendring,  så  lenge  allofonene  Vlhører  samme  fonem.  

FONETIKK  

Fone/kk  

• Ar/kulatorisk  fone/kk  • AkusVsk  foneVkk  • AudiVv  foneVkk  • Perseptorisk  foneVkk  

ArVkulatorisk  foneVkk  

•  Lære  om  de  ulike  arVkulasjonsorganer  og  deres  virkemåte  

•  ArVkulatorisk  beskrivelse  og  klassifisering  av  enkeltlyder  (foneVsk  terminologi)  

•  Fone/sk  transkripsjon  

Eksempler  på  uRalenormer  for  språk:  

•  Tysk:  die  Hochlautung  •  Engelsk:      bri1sk  engelsk  →  RP  (received  pronuncia1on)  

 amerikansk  engelsk  →  GA  (general  American)  •  Fransk:  le  français  de  la  bourgeoisie  parisienne  éduquée  

•  Italiensk:  lingua  romana  in  bocca  Toscana  •  Norsk:  ?????  (visse  ”retningslinjer”  for  standardisert  østnorsk)  

Te  (norsk)  –  Tee  (tysk)  –  thé  (fransk)  

Fonemisk  og  foneVsk  skriU  for  <te>,  <Tee>,  <thé>

 Fonemisk skrift: /te:/

Fonetisk skrift:  

Fonemer  og  allofoner  

Tysk  

Engelsk  

you  have  very  beauVful  eyes/ice?  

Fonemisk  forskjell:  stemt/ustemt  s  Eyes:  /aiz/      

Ice:  /ais/  

Fone/sk  forskjell:  

/z/  er  stemt  (ikke  allVd  så  tydelig),  men  den  er  ”weak”  (lenis)  og  vokalen/diUongen  foran  forlenges  

/s/  er  ustemt,  ”strong”  (forVs)    

 

Finsk  

•  VKV Tule tänne! Come here! •  VVKV Ulkona ei tuule It is not windy outside •  VVKKV Ulkona ei tuulle It is probably not windy outside •  VVKVV Ulkona tuulee It is windy outside •  VKVV Pekka tulee Pekka is coming •  VKKVV Pekka tullee Pekka is probably coming •  VVKKVV Ulkona tuullee It is probably windy outside

Finsk  

Fonasjonen  (stemmeleppevibrasjon)  

•  Vokaler  er  alle  stemte,  dvs.  de  har  fonasjon  •  Konsonanter  er  enten  ustemte  (/p/,  /t/,  /k/,  /s/,  dvs.  de  har  ikke  fonasjon,  eller  de  er  stemte  (/b/,  /d/,  /g/,  /z/.  

Konsonantene  

KonsonanRabellen  

p/b  

t/d  

k/g  

/n/  

Vokalene  

Vokaler  

•  Mono=onger  •  Di=onger  •  triUonger  •  (diUongerte  monoUonger)  

Vokalfirkanten  ”inne  i  munnen”  

DiUonger  

Prosodi  

•  Prosodi  (dannet  av  de  greske  ordene  pros,  som  betyr  «Vl»,  og  ode,  «sang»)  er  læren  om  lengden,  styrken,  stemmefargen  og  tonehøyden  på  lydene  i  et  språk  

Suprasegmentalt  

Suprasegmentalt:  det  som  omfaRer  mer  enn  enkeltlydene,  slik  som:  

•  stavelse,    •  trykk,    •  ordmelodi  (tonemer),    

•  setningsmelodi  (intonasjon),  osv.  

Stavelser  

Stavelsen  

•  <lesevanskeligheter>  Hvor  mange  stavelser  har  deRe  ordet?  Hvor  går  stavelsesgrensene  mellom  dem?  le (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne),

konsonanten l står i framlyd se (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne),

konsonanten s står i framlyd van (lukket stavelse, kjernen følges av en konsonant,

konsonanten v står i framlyd, konsonanten n i utlyd) ske (konsonantgruppen sk står i framlyd) li he ter

”haRen”  

Hvor  går  stavelesgrensen  i  deRe  ordet?  •  haR-­‐en  •  ha-­‐Ren  •  hat-­‐ten?  

”hadde  haRen”  /  ”hadde  haR  den”  

Trykk  og  aksent  

•  Mange  forvirrende  begreper:  – TrykkleR  og  trykksterk  – Ubetont  og  betont  –  Ikke  aksentuert,  aksentuert  

– AkusVsk:    dB  (lydstyrke)    og  Hz  (tonehøyde)  Trykkaksent  og  musikalsk  aksent  

FONOLOGI  

LYDSYSTEMET  

Fonotaks  

Fonemet  

•  Fonem  •  Minimale  par  

•  DisVnkVv  opposisjon  •  Allofon  •  Komplentær  distribusjon  

•  Fri  variasjon  

Fonemisk  transkripsjon  

DisVnkVve  trekk  

•  Et  dis/nk/vt  trekk  er  en  minimal  enhet  som  kan  skille  to  fonemer  fra  hverandre.  

•  Disse  er  oUest  binære,  dvs  at  de  uRrykkes  ved  Vlstedeværelse  eller  fravær  av  en  egenskap.  

spansk  (S),  engelsk  (E)  og  thai  (T1,  T2)  

Lepperunding:    DisVnkVvt  trekk?  Komplementært  trekk?  

FakultaVvt  trekk?    

Trekktabeller  

”I  dag  skal  vi  ha  gjester  Vl  middag”  

”I  dag  skal  vi  ha  _____Vl  middag”  

TONEMER