25
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi? Knut Engedal,prof. dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål universitetsykehus

Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?. Knut Engedal,prof. dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål universitetsykehus. Alderspsykiatri. Ny psykiatrisk sykdom. Alderisme. ”After the seventy all is troublesome and worry” - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?

Knut Engedal,prof. dr.med.Nasjonalt kompetansesenter for

aldersdemensUllevål universitetsykehus

Page 2: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Alderspsykiatri

Ny psykiatrisk sykdom

Page 3: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Alderisme

”After the seventy all is troublesome and worry”

Barton, The Anatomy of Melancholia, 1700 århundre

Page 4: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

”Terminal drop”

Raskt innsettende kognitiv svikt Depressiv symptomatologi Forverring av fysisk helse Vekttap

Page 5: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Risiko for ny psykiatrisk sykdom

Reduserte mestringsevner Ensidig livsinnhold (redusert mental

fleksibilitet) Eksistensiell meningsløshet

Tap Somatisk sykdom

Livstruende Kroniske smerter Funksjonstap Handikap Tap av autonomi

Organiske hjernesykdom

Page 6: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Forekomst av ulike psykiatriske lidelser i høy alder Demens 65år+ 5% Demens 75år+ 15% Demens 85år+ 30%

Depresjon 65 år+ 12-19% Alvorlig depresjon 4%

Funksjonelle psykoser 65år+ <1% Delirium 20-25% Personlighetsforstyrrelser ?

Page 7: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Alderspsykiatriens historie

StorbritanniaNascher IL. The diseases of old age and their treatment,

1914Roth M.The natural history of mental disorders in old age,

1955Post. F. The clinical psychiatry of late life, 1965Alderspsykiatri egen spesialitet, 1989

NorgeGerontopsykiatrisk avdeling, Dikemark sykehus, 1970Arbeidsutvalg i alderspsykiatri NPF, 1990Utvikling av nye enheter i 17 fylker, 1990-2000Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001-2010

Page 8: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001-2010

1. Beskrivelse av fagfeltet2. Organisering av alderspsykiatrisk

helsetjeneste3. Pasientutredning og behandling4. Undervisning, veiledning og rådgivning5. Forskning og fagutvikling6. Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud

Page 9: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Den alderspsykiatriske pasienten Demente pasienter med betydelige atferdsproblemer

og/eller betydelig psykiatrisk symptomatologi (alder av lite betydning))

Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år

Pasienter over 65 år med en alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk, men ingen fast behandlingskontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig

Pasienter med uavklart demensdiagnose, når alderspsykiatrien rår over ressurser til utredning

Eldre psykiatriske langtidspasienter i den utstrekning alderspsykiatrien rår over psykiatriske sykehjemsplasser.

Page 10: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

St prp nr 63 (1998), rundskriv I-4/99

” Alle fylker må ha spesialiserte alderspsykiatriske poster eller team. Disse har som særlig oppgave å drive utredning og diagnostisering, og/eller planlegge videre behandling og oppfølging sammen med desentralisert psykiatriske enheter og kommunehelsetjenesten.

Fylkesplanen må beskrive hvordan alderspsykiatriske tjenester er organisert, kapasiteten i ulike ledd, og inneholde en vurdering av behovet for utvikling og utbygging av tilbudene”

Page 11: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Organisering av den alderspsykiatrisk spesialisthelsetjenesten

Selvstendig enhet for et opptaksområdepå 15000-30000 personer over 65 år (20 - 30 senger) Differensierte døgnposter Poliklinikk med ambulante team Dagavdeling i tettbygde strøk Liasonvirksomhet Ressurssenterfunksjon for

primærhelsetjenesten Tilsyn med alderpsykiatriske bo- og

behandlingssentra

Page 12: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

FoU i alderspsykiatri

Sentralisere ressurser til 4 enheter tilknyttet universitetet med en professor og minst 3 øvrige vitenskapelige personer ved hvert senter

Ambisjonsnivået må ligge høyere enn å utdanne doktorgradskandidater

Forskningsenhetene må samarbeide med eksisterende miljø

Øke internasjonalisering i forskningen

Page 13: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Prioriteringer 2001-2010 Alderspsykiatriske avdelinger i alle fylker Bemanning som i allmennpsykiatrien Alderspsykiatri som egen subspesialitet Opprettelse av 4 professorater og

forskningsenheter Endret takstsystem for alderspsykiatriske

poliklinikker IT nettverk for behandlere Årlige tverrfaglige konferanser i

alderspsykiatri Årlige overlege arbeidsmøter i

alderspsykiatri

Page 14: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Alderspsykiatri Norge 1990-2001

Spørreundersøkelse utført av arbeidsutvalget for

alderspsykiatri

Page 15: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Organisering og bemanning

1990 1995 2001n=22 n=17 n=18

Egen avd/seksjon 6 9 12Differensierte poster 6 8Off poliklinikk 0 7 14Poliklinisk virksomhet 12 15 18Hjemmebesøksteam 10 12 18

Overleger (1/1) 15 25 39Ass.leger (1/1) 10 8 22Psykologer (1/1) 10 20 31

Page 16: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Behandlingstall

1990 1995 2001n=22 n=17 n=18

Døgnplasser 597 338 311Innleggelser 1636 2526Innleggelser/plass 4,8 8,1

Dagplasser 35 66 32Dagpasienter 147

Polikliniske konsultasjoner 4469 7152Førstegangskonsultasjoner 1451 2526

Page 17: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Liggetid i sykehus

1990 1995 2001n=22 n=17 n=18 % % %

3 < måneder 38 80 803 - 12 måneder 12 17 18> 12 måneder 50 3 2

Gjennomsnitt 70 døgn 44 døgn

Page 18: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Hoveddiagnoser - sengeavdeling

1990 1995 2001n=22 n=17 n=18 % % %

Demens/Kogn svikt 31 36 30 *Depresjon 22 31 43Delirium 8 6 6Schizofreni EO 20 9 1Schizofreni LO 2 3Andre psykoser 11 8 7Annet 8 8 10

* 7% utredning, 23% APSD

Page 19: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Hoveddiagnoser - poliklinikk

2001n=18 %

Demens/Kognitiv svikt 64 (56 utredning, 8 APSD)

Depresjon 22Delirium 4Schizofreni EO 2Schizofreni LO 2Andre psykoser 4Annet 4

Page 20: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Bruk av ECT

1995 2001n=17 n=18

Bruker ECT 13 13Pasienter behandlet 111 129Antall behandlinger 713 1552

Page 21: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Planer for alderpsykiatrisk drift

1995 2001n=17 n=18

Tilby demensutredning 16 18Tilby langtidsopph. for APSD 12

11Tilby langtidsopph. for ”kronikere” 3

2

Page 22: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Ønsket virksomhet

1990 1995 2001n=22 n=17 n=18

Andrelinje tilbud 12 11 10Tredjelinje tilbud 10 5 4

Page 23: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Forskningsaktivitet i fagområdet

1990 1995 2004

Antall dr.grad (kum) 1 2 6Doktorgradstipendiater 6Antall prof. (kum) 1 2

Page 24: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Konklusjoner

Alderspsykiatri blir et stadig større fagområdet

Alderspsykiatri driver mer effektivt Demens utredes mer poliklinisk, mens

behandling av alvorlig depresjon opptar en større andel sengeplasser

Liggetiden går ned Flere og flere pasienter behandles

poliklinisk

Page 25: Alderspsykiatrien i Norge.  Hvor er vi – hvor går vi?

Noen utfordringer Å bevare alderspsykiatriske avdelinger som

komplette med tilbud til alle pasientkategorier i sengeenhet og poliklinisk

Fagområdet og virksomheten er blitt så stor at alderpsykiatri bør bli en subspesialitet

Tilpasning til den nye eierstrukturen av sykehusene

Forskningsaktiviteten øker, men det savnes forskning om affektive og psykotiske lidelser

Regionale forsknings/kompetansesentra må etableres