Upload
fritz-dale
View
57
Download
5
Tags:
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?. Knut Engedal,prof. dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål universitetsykehus. Alderspsykiatri. Ny psykiatrisk sykdom. Alderisme. ”After the seventy all is troublesome and worry” - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Knut Engedal,prof. dr.med.Nasjonalt kompetansesenter for
aldersdemensUllevål universitetsykehus
Alderspsykiatri
Ny psykiatrisk sykdom
Alderisme
”After the seventy all is troublesome and worry”
Barton, The Anatomy of Melancholia, 1700 århundre
”Terminal drop”
Raskt innsettende kognitiv svikt Depressiv symptomatologi Forverring av fysisk helse Vekttap
Risiko for ny psykiatrisk sykdom
Reduserte mestringsevner Ensidig livsinnhold (redusert mental
fleksibilitet) Eksistensiell meningsløshet
Tap Somatisk sykdom
Livstruende Kroniske smerter Funksjonstap Handikap Tap av autonomi
Organiske hjernesykdom
Forekomst av ulike psykiatriske lidelser i høy alder Demens 65år+ 5% Demens 75år+ 15% Demens 85år+ 30%
Depresjon 65 år+ 12-19% Alvorlig depresjon 4%
Funksjonelle psykoser 65år+ <1% Delirium 20-25% Personlighetsforstyrrelser ?
Alderspsykiatriens historie
StorbritanniaNascher IL. The diseases of old age and their treatment,
1914Roth M.The natural history of mental disorders in old age,
1955Post. F. The clinical psychiatry of late life, 1965Alderspsykiatri egen spesialitet, 1989
NorgeGerontopsykiatrisk avdeling, Dikemark sykehus, 1970Arbeidsutvalg i alderspsykiatri NPF, 1990Utvikling av nye enheter i 17 fylker, 1990-2000Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001-2010
Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001-2010
1. Beskrivelse av fagfeltet2. Organisering av alderspsykiatrisk
helsetjeneste3. Pasientutredning og behandling4. Undervisning, veiledning og rådgivning5. Forskning og fagutvikling6. Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud
Den alderspsykiatriske pasienten Demente pasienter med betydelige atferdsproblemer
og/eller betydelig psykiatrisk symptomatologi (alder av lite betydning))
Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år
Pasienter over 65 år med en alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk, men ingen fast behandlingskontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig
Pasienter med uavklart demensdiagnose, når alderspsykiatrien rår over ressurser til utredning
Eldre psykiatriske langtidspasienter i den utstrekning alderspsykiatrien rår over psykiatriske sykehjemsplasser.
St prp nr 63 (1998), rundskriv I-4/99
” Alle fylker må ha spesialiserte alderspsykiatriske poster eller team. Disse har som særlig oppgave å drive utredning og diagnostisering, og/eller planlegge videre behandling og oppfølging sammen med desentralisert psykiatriske enheter og kommunehelsetjenesten.
Fylkesplanen må beskrive hvordan alderspsykiatriske tjenester er organisert, kapasiteten i ulike ledd, og inneholde en vurdering av behovet for utvikling og utbygging av tilbudene”
Organisering av den alderspsykiatrisk spesialisthelsetjenesten
Selvstendig enhet for et opptaksområdepå 15000-30000 personer over 65 år (20 - 30 senger) Differensierte døgnposter Poliklinikk med ambulante team Dagavdeling i tettbygde strøk Liasonvirksomhet Ressurssenterfunksjon for
primærhelsetjenesten Tilsyn med alderpsykiatriske bo- og
behandlingssentra
FoU i alderspsykiatri
Sentralisere ressurser til 4 enheter tilknyttet universitetet med en professor og minst 3 øvrige vitenskapelige personer ved hvert senter
Ambisjonsnivået må ligge høyere enn å utdanne doktorgradskandidater
Forskningsenhetene må samarbeide med eksisterende miljø
Øke internasjonalisering i forskningen
Prioriteringer 2001-2010 Alderspsykiatriske avdelinger i alle fylker Bemanning som i allmennpsykiatrien Alderspsykiatri som egen subspesialitet Opprettelse av 4 professorater og
forskningsenheter Endret takstsystem for alderspsykiatriske
poliklinikker IT nettverk for behandlere Årlige tverrfaglige konferanser i
alderspsykiatri Årlige overlege arbeidsmøter i
alderspsykiatri
Alderspsykiatri Norge 1990-2001
Spørreundersøkelse utført av arbeidsutvalget for
alderspsykiatri
Organisering og bemanning
1990 1995 2001n=22 n=17 n=18
Egen avd/seksjon 6 9 12Differensierte poster 6 8Off poliklinikk 0 7 14Poliklinisk virksomhet 12 15 18Hjemmebesøksteam 10 12 18
Overleger (1/1) 15 25 39Ass.leger (1/1) 10 8 22Psykologer (1/1) 10 20 31
Behandlingstall
1990 1995 2001n=22 n=17 n=18
Døgnplasser 597 338 311Innleggelser 1636 2526Innleggelser/plass 4,8 8,1
Dagplasser 35 66 32Dagpasienter 147
Polikliniske konsultasjoner 4469 7152Førstegangskonsultasjoner 1451 2526
Liggetid i sykehus
1990 1995 2001n=22 n=17 n=18 % % %
3 < måneder 38 80 803 - 12 måneder 12 17 18> 12 måneder 50 3 2
Gjennomsnitt 70 døgn 44 døgn
Hoveddiagnoser - sengeavdeling
1990 1995 2001n=22 n=17 n=18 % % %
Demens/Kogn svikt 31 36 30 *Depresjon 22 31 43Delirium 8 6 6Schizofreni EO 20 9 1Schizofreni LO 2 3Andre psykoser 11 8 7Annet 8 8 10
* 7% utredning, 23% APSD
Hoveddiagnoser - poliklinikk
2001n=18 %
Demens/Kognitiv svikt 64 (56 utredning, 8 APSD)
Depresjon 22Delirium 4Schizofreni EO 2Schizofreni LO 2Andre psykoser 4Annet 4
Bruk av ECT
1995 2001n=17 n=18
Bruker ECT 13 13Pasienter behandlet 111 129Antall behandlinger 713 1552
Planer for alderpsykiatrisk drift
1995 2001n=17 n=18
Tilby demensutredning 16 18Tilby langtidsopph. for APSD 12
11Tilby langtidsopph. for ”kronikere” 3
2
Ønsket virksomhet
1990 1995 2001n=22 n=17 n=18
Andrelinje tilbud 12 11 10Tredjelinje tilbud 10 5 4
Forskningsaktivitet i fagområdet
1990 1995 2004
Antall dr.grad (kum) 1 2 6Doktorgradstipendiater 6Antall prof. (kum) 1 2
Konklusjoner
Alderspsykiatri blir et stadig større fagområdet
Alderspsykiatri driver mer effektivt Demens utredes mer poliklinisk, mens
behandling av alvorlig depresjon opptar en større andel sengeplasser
Liggetiden går ned Flere og flere pasienter behandles
poliklinisk
Noen utfordringer Å bevare alderspsykiatriske avdelinger som
komplette med tilbud til alle pasientkategorier i sengeenhet og poliklinisk
Fagområdet og virksomheten er blitt så stor at alderpsykiatri bør bli en subspesialitet
Tilpasning til den nye eierstrukturen av sykehusene
Forskningsaktiviteten øker, men det savnes forskning om affektive og psykotiske lidelser
Regionale forsknings/kompetansesentra må etableres