Upload
tybalt
View
27
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Erfaringer fra prosjekt på Jakobsli i Trondheim. Temamøte : Fjernvarme i fremtidens bygg 24.Mars 2010. Innhold. Statkraft og Trondheim Energi Fjernvarme generelt Miljøbyen Granås Næringsbygg med ulike lavenergi-/enøk løsninger Utfordringer for fjernvarme TREF`s status. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
ERFARINGER FRA PROSJEKT PÅ JAKOBSLI I TRONDHEIMTemamøte : Fjernvarme i fremtidens bygg24.Mars 2010
INNHOLD
Statkraft og Trondheim Energi Fjernvarme generelt
Miljøbyen Granås
Næringsbygg med ulike lavenergi-/enøk løsninger
Utfordringer for fjernvarme
TREF`s status
Fjernvarme i fremtidens bygg24.03.2010
Fjernvarmeutbygging i Harstad, okt. 2009
side 3 Fjernvarme i Harstad
side 3 STAKRAFT 2008
Trondheim Energi – en del av Statkraftkonsernet
Kontor
Baltisk kabel
Vann-, gass-, vindkraft og fjernvarme
Hovedkontor
STATKRAFT I DAG
Trondheim Energi
STATKRAFTS FJERNVARMEVIRKSOMHET
Eksisterende virksomhet*900 GWh varme15 GWh kjøle1 GWh elproduksjon20 varmesentraler3 kjølesentraler9 energikilder300 km distribusjonsnett4500 kunder106 ansatte
Portefølje av nye prosjekter**Fjernvarme under utbygging i Harstad i løpet av 2010Planer om kraftvarmeverk i TrondheimProsjektportefølje på ca 2000 GWh i Norge og Sverige fordelt på et titalls prosjekter i ulik fase
Hovedkontor Eksisterende anlegg Konsesjon mottatt Skagerak Varme Konsesjonssøknader
* Innenfor CUD, ikke inkludert Skagerak Varme AS** Status per mars 2010
STATUS MARS 2010
Økende bruk av varmepumper
Aircondition etterspørres. Investeringer i luftkjølte kjølemaskiner gir kort vei til luft/vann varmepumpe.
Økt fokus på energibruk, miljøfokus og mulig forbud mot oljekjeler i Trondheim
Enkelte bygg planlegges og bygges allerede nå for å oppfylle TEK10.
Konkurranse om å profilere seg som ”best i klassen”
Boligfelt prosjekteres med lavenergi- og passivhus standard, og det første feltet med passivhus påbegynnes i år.
FJERNVARMEBYEN TRONDHEIM
Grunnlastproduksjon(Nye fornybare energikilder)Avfallsenergi 70 MWBiobrensel 9 MWDeponigass/Biogass 3 MWVarmepumpe 1 MWSum 83 MW
Topplastproduksjon og effektreserveElektrokjeler 85 MWOljekjeler 50 MWNaturgass (LNG) 30 MWPropangass (LPG) 50 MWSum 215 MW
Miljøbyen Granås
Miljøbyen Granås. Boligfelt med passivhusstandard
BAKGRUNN OG FORHISTORIE
Eco-city
300 boligenheter fordelt på eneboliger, rekkehus og blokk.
Alternative energiløsninger er vurdert, både arkitektoniske og bygningsmessige, i tillegg til varmepumpe, vindmøller, varmegjenvinning fra kloakkvarme, solfangere.
Valgt løsning: Bygningstekniske løsninger:Tette hus, isolerglass, automatikk for styring, optimal plassering mhp solinnstråling og varmetap.Romoppvarming og tappevannsproduksjon skal dekkes med fjernvarme (primært pga miljø, ikke energi)
BAKGRUNN OG FORHISTORIE
Eco-city
300 boligenheter fordelt på eneboliger, rekkehus og blokk.
Alternative energiløsninger er vurdert, både arkitektoniske og bygningsmessige, i tillegg til varmepumpe, vindmøller, varmegjenvinning fra kloakkvarme, solfangere.
Valgt løsning: Bygningstekniske løsninger:Tette hus, isolerglass, automatikk for styring, optimal plassering mhp solinnstråling og varmetap.Romoppvarming og tappevannsproduksjon skal dekkes med fjernvarme (primært pga miljø, ikke energi)
Romoppvarming : 21,4 kWh/m2 årVarmt forbruksvann : 30,0 kWh/m2 årLys/utstyr + vifte : 33,3 kWh/m2 årSUM 84,7 kWh/m2 år
Romoppvarming : 3 873 kWh/årVarmt forbruksvann : 5 430 kWh/årLys/utstyr + vifte : 5 994 kWh/årSUM 15 330 kWh/år
RESULTAT AV BEREGNING PASSIVHUS I TRONDHEIM
Sintef
HELE UTBYGGINGSFELTETENERGIFORSYNING TIL OPPVARMING OG VARMT FORBUKSVANN
561 527 561 527 527 527
258
742742
474474
374303
303
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
Tap
peva
nn: F
VO
ppva
rmin
g: F
V
Tap
peva
nn: F
VO
ppva
rmin
g: E
L
Tap
peva
nn: 4
0/60
SO
L/F
VO
ppva
rmin
g: F
V
Tap
peva
nn: 4
0/60
SO
L/F
VO
ppva
rmin
g: E
L
Tap
peva
nn: 5
5/45
SO
L/E
LO
ppva
rmin
g: E
L
Tap
peva
nn: V
PO
ppva
rmin
g: E
L
Tap
peva
nn: V
PO
ppva
rmin
g: V
P
MW
h/
år
Tappevann
Oppvarming
Levert energi Beregningsmessig klimabelastning
Valg: 100 % fjernvarme
HELE UTBYGGINGSFELTETKLIMABELASTNING TERMISK ENERGIFORSYNING
69
190
69
190 190 190
93
91
91
58
58
135109
109
0
50
100
150
200
250
300
350
Tap
peva
nn: F
VO
ppva
rmin
g: F
V
Tap
peva
nn: F
VO
ppva
rmin
g: E
L
Tap
peva
nn: 4
0/60
SO
L/F
VO
ppva
rmin
g: F
V
Tap
peva
nn: 4
0/60
SO
L/F
VO
ppva
rmin
g: E
L
Tap
peva
nn: 5
5/45
SO
L/E
LO
ppva
rmin
g: E
L
Tap
peva
nn: V
PO
ppva
rmin
g: E
L
Tap
peva
nn: V
PO
ppva
rmin
g: V
P
ton
n C
O2
/ år
Tappevann
Oppvarming
Sintef
Levert energi. Beregningsmessig klimabelastning
• MILJØPROSJEKT• PASSIVHUS• FJERNVARME
100 % fjernvarme
MILJØBYEN GRANÅS Levert energi hele feltet
0
500
1.000
1.500
2.000
2.500
3.000
3.500
TEK 07 PASSIVHUS
MW
h/å
r
Elektrisk
Termisk
MILJØBYEN GRANÅS
Beregningsmessig CO2 utslipp hele feltet
0
100
200
300
400
500
600
700
TEK 07 PASSIVHUS
ton
n C
O2/
år
Elektrisk
Termisk
Sintef
FJERNVARMEFORSYNING (1)
Utfordringen er:Termisk energiforbruk er beregnet til 4500 kWh/år/enhet (1,36 GWh/år)Tilsvarende boligfelt for 5 år siden: ca 10 000 kWh/år/enhet ( 2,9 GWh/år)Tappevannet utgjør 0,8 GWh/år/enhet av dette.
Vurderte løsninger:Alternative traseer (mindre rør, fleksible rør, grunnere grøfterBruk av beredere for å redusere effekt og rørdimensjonerKun tappevann, sentralt plassertRedusert fjernvarmetilknytning (kun til rekkehus og blokker)Anleggsbidrag, forhøyet effektledd, forhøyet fastledd, felles måling
FJERNVARMEFORSYNING (2)
Status pr dato:Hele feltet ønsker fjernvarme, både til oppvarming og tappevann.Grøft og gravekostnad utgjør 65% av investeringen, dvs mindre eller billige rør utgjør lite for totalprisen.Samarbeid med utbygger/prosjekterende for å minimalisere traselengder, grøftearbeider og oppnå mest mulig kostnadseffektiv utbygging.Det er ikke tatt stilling til evt. anleggsbidrag.
Bilverksted/lager/kontorbygg med lang driftstid/åpningstid. 9.000 m²
Bygningen er utstyrt med luft/vann varmepumpe
Fjernvarmeforbruk 2009: 829.000 kWh gir 92 kWh/år/m².
(opplyser at de har problemer med varmepumpe)
Grossist/matvarelager og kontor. 12.000 m²
Kondensasjonsvarme fra kjølemaskiner gjenvinnes og utnyttes til romoppvarming/ ventilasjon/ snøsmelteanlegg.
Fjernvarmeforbruk 2009: 482.000 kWh gir 40 kWh/år/m².
Kontor/lager/verksted 3.000 m²
Vann/vann varmepumpe med jordvarme som kilde.
Fjernvarmeforbruk 2009: 213.000 kWh gir 71 kWh/år/m².
NÆRINGSBYGG MED ULIKE LAVENERGI/ENØK LØSNINGER (1)
Kontor/butikk 1600 m²
Luft/vann varmepumpe
Fjernvarmeforbruk 2009: 115.000 kWh gir 72 kWh/år/m².
Industrilokaler/kontor, 10.000 m².
Sjøvanns varmepumpe og varmegjenvinning fra produksjonsutstyr
Fjernvarmeforbruk 2009: 781.000 kWh gir 78 kWh/år/m².
Kontorbygg 13.000 m².
Ekstraisolert og ekstra tett bygg med mye automatikk for minimalisering av energi bruk
Fjernvarmeforbruk 2009: 831.000 kWh gir 64 kWh/år/m².
(NB: Bygget var ikke i bruk hele året).
NÆRINGSBYGG MED ULIKE LAVENERGI/ENØK LØSNINGER(2)
Kontor/administrasjon/bank 20.300 m² i sentrum
Ekstraisolert, energiglass og ekstra tett bygg med mye automatikk for minimalisering av energi bruk
Energimål:
Varme og ventilasjon: 27 kWh/m²/år
Tappevann: 5 kWh/m²/år
Sum fjernvarme: 32 kWh/m²/år
Dvs fjernvarmeforbruk 650.000 kWh/år
7 stk kommunale leiligheter, totalt 700 m²
Ekstraisolert, energiglass og ekstra tett bygg. Under bygging.
Energimål: Sum varme, ventilasjon og tappevann 20.000 kWh dvs 28 kWh/m²/år.
(Dvs fjernvarmeforbruk som en 5 år gammel, stor enebolig)
Skole 6000 m². (Nardo skole – inngår i Eco-city)
Ny skole med første hele driftsår bak seg.
Ekstra isolert, ekstra tett, ekstra automatikk, soneregulering, bevegelse-sensorer samt med jordvarme varmepumpe.
Fjernvarmeforbruk 2009: 113.000 kWh gir 18 kWh/år
El.forbruk 2009: 412.000 kWh gir 69 kWh/m
Sum: 87 kWh/år (dette stemmer omtrentlig med byggets energimål)
.Max effekt fjernvarme: 250 KW og en brukstid på 450 timer. Max el.effekt 165 kW
NÆRINGSBYGG MED LAVENERGI/ENØK LØSNINGER (3)
Typisk effektprofil over en uke for lavenergibygg med velfungerende automatikk.
250 kW
Typisk fjernvarme effektprofil over et år for lavenergibygg med varmepumpe og velfungerende automatikk:
•Svært lavt fjernvarme effektbehov store deler av året•Svært lavt fjernvarme energiforbruk•Høyt effektbehov en kort periode samtidig som fjernvarmeanlegget sannsynligvis benytter fossil spisslast.
FJERNVARMEFORSYNING (4)
Status:
Foreløpig tilknyttes næringslivskunder med akseptabel økonomi. Stamnett er bygd og varmetettheten rimelig høy. Ingen konkrete tiltak.
Boligutbygging er utfordrende. Kontinuerlig vurdering av mer effektiv utbygging for å redusere og minimalisere kostnadene.
Generelt vurderes anleggsbidrag, tariffer og eventuelt avstå fra fjernvarmetilknytning.
FJERNVARME I FREMTIDENS BYGG