Eksilreaksjoner og psykisk helse hos asylsøkere 2 september 2004

Eksilreaksjoner og psykisk helse hos asylsøkere

2 september 2004

Overlege dr med Birgit Lie,

Psykososialt team for flyktninger i Helse sør,

SSHF –Kristiansand

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Nøkkelbegrep i kontakten med flyktninger - klangbunnen

Respekt

Ærlighet

Varsomhet

Innlevelse

å se det allmenne i de individuelle uttrykk


Hvem Møter Vi ?

Mennesker i alle aldre, fra alle sosiale lag fra alle verdensdeler

Mennesker med tap av alt et liv inneholder

Mennesker med psykiske og fysiske traumer.

Mennesker med styrke til å ville prøve på et nytt liv.


Asylankomster i 2002, 2003 og 2004

546638 599

704

735685

741

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des

2002 2003 2004 Sesongjustert prognose 10 000 ankomster Justerte ankomsttall for 2003 er 15 613

Asylstatistikk ( kilde www.udi.no )

3035---Dublin

8395906689764899Avslag

9681734--Henlagt/trukket, annet

8149

1216

332

2985

17853

2002

6899

1269

292

4036

13304

2001

58196337Bosatt kom.

16331481FN flyktning

55897 Politisk asyl

27842856 H.grunnlag/ beskyttelse

157407852Totalt

20032000

Den psykologiske flytteprocessen

Og reaksjoner på eksil


Hvordan blir flyktninger møtt

Er Mottaket et hjem eller herberge

Møter flyktninger Vennlighet

Respektfull nysgjerrighet

Anerkjennende kommunikasjon


Den psykologiske flytteprocessen

Før oppbrudd

Oppbrudd Landing

Rolle Venn, kollega

Ingen Asylsøker

Status Kjent, tilhørighet

Ingen Ukjent hører ikke til

Følelser Trygghet Kaos, redsel

Ustabil, trist


Utfordringer ved tvungen migrasjon

Migrasjonkulturforskjeller

tap av det kjente

Traumer før, under og etter fluktFysiske og psykiske følger av traumatisering


Kommunikasjon mellom kulturer

Etikette

Konfliktløsning

Non-verbal kommunikasjon

Tiltaleform

Regler og konvensjoner

Klær

Væremåte Vaner

Tradisjoner Mat Atferd

Holdninger kunnskap

Tro moral verdier

Normer forståelse

”Synlig” kultur

”Usynlig”kultur

1 3 42 5

1 katastrofefase

2 fluktfase

3 distansefase

4 reaksjonsfase

5 bearbeidingsfase

Psykologiske faser i fluktprosessen

Voksne

Barn


Flyktninger utgangspunkt for tilpasning

Vanskelig utgangspunkt pga stress før, under og etter flukt

”Push or pull” - motivasjon

Permanent flytting – usikker tilbakevending

Dårlig forberedt: språk, økonomi, ferdigheter

Ekstreme forskjeller mellom hjemland og verskultur


Flyktningers psykologiske reaksjoner

”Cultural bereavement” – skyldfølelse over å forlate hjemlandet, sorg over tap av sosiale strukturer, identitet og verdier

Stress og mestring

Kulturtilpasningsstrategier

Lært hjelpesløshet


Faktorer i eksil som påvirker psykisk fungering

Arbeid og inntekt

Familie

Kontakt med hjemlandet

Mat, næring, helse og klima

Ventetid i mottak


Mening

Å skape mening er sentralt i mestring

Henger sammen med Forståelse av sammenheng

Kommunikasjon

Språk

Kultur


Har pasient og behandler forskjellig bakgrunn øker sjansen for å gjøre diagnostiske feil

Utfordringen er å gjøre feilen så liten som mulig


Migrasjonsmedisinsk perspektiv

MigrasjonInfeksjonsmedisin

Andre somatiske problemstillinger• Livsstil, levekår, genetikk

Psykiske reaksjoner

Veileder forhelsetjeneste-tilbud til

flyktninger og asylsøkere

2003

www.shdir.no

Se også www.flyktninghelse.info


Innhold i Veilederen

Helsetjenester i transittfasen

Helsetjenester under opphold i ordinært mottak

Helsetjenester etter bosetting i kommune

Undersøkelses skjema, nyttige adresser, lover og forskrifter og infomateriell


Veilederen skal bidra til:

At flyktninger og asylsøkere får nødvendige helsetjenester

Faglig godt fundert

At helsepersonell kan bli inspirert og

At veilederen kan inspirere og være et verktøy til helsetjenesteplanlegning


Ansvars- og oppgavefordeling

Kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste - etter § 1-1 i

kommunehelsetjenesteloven

Fylkeskommunen skal sørge for tannhelsetjenester i rimelig grad - etter § 1-1 i tannhelsetjenesteloven

De regionale helseforetakene skal sørge spesialisthelsetjeneste etter § 2-1a i spesialisthelsetjenesteloven

Ut av landet(Avslag/Dublin)

Transitt mottak• Lovpålagt TBC kontroll Akutte helseproblemer Spesielle hensyn ved flytting til

ordinært mottak

Ordinært mottak i kommune•Oppfølgning av TBC-us•Tilbud om fullført helseundersøkelse; us for relevante smittevern us, somatisk og psykisk us. •Oppfølging av spesielle grupper

Bosetting i kommune•Oppfølgning av TBC-us•Sikre at tilbud om fullført helseundersøkelseer gitt og at relevante smittevern us, somatisk og psykisk us er gjort•Oppfølging av spesielle grupper

Direkte bosetting i kommune•Overføringsflyktninger kommer direkte til kommunen •Lovpålagt TBC kontroll og oppfølging•Relevant helseundersøkelse med utgangspunkt i opprinnelsesland.


Helsetjenester i ordinært mottak

Primæransvar i vertskommunen

Oppfølging av TBC og smittevern

Helsetjeneste og psykososiale tiltak

Miljørettet helsevern

• UDI har ansvar for bygningene


Strukturelle Dilemmaer

Fastlegen og helsesøster får nye oppgaver i kommuner hvor det er bemanningsproblem

Grupper kan bli satt opp mot hverandre

1 linjen ift 2 linjen Ventetider – avvisning

Usikkerhet - vegring - motvilje


Faglige dilemmaerPsyke og Soma

Andre sykdomspanorama Medisinske utfordringer i møte med sjeldne sykdommerSosialmedisinske dilemmaer avdekking av behovPolitikk og fagetikkMenneskerettighetsbrudd og helseerklæringer


Somatiske og psykiske helseproblemer

Ikke spesifikt knyttet til tortur, flytting eller mishandling

• – eks. infeksjoner

Relatert til forhold i landet og forverret av traumatisering

• – eks. underernæring

Relatert til tortur, flukt eller mishandling• - Skader og psykiske plager


Traumets natur - egenart

Overvelder den psykologiske og biologiske mestringsmekanisme

Uforståelig

Gir fysiologisk reaksjon

Sammenbrudd og forstyrrelse av kognitive funksjoner


Normale reaksjoner

Vanlige reaksjoner hos person som har opplevd et psykisk traume

Affektiv reaksjon

Atferdsendring

Endret forhold til seg selv og omgivelsene

Psykofysiologiske forandringer


Psykiske Symptomer og funn

Angstsymptomer: hjertebank, hodesmerter, anspenthet, svimmelhet, panikkanfall, skjelving

Tilpasningsforstyrrelser

Somatisering

Depresjon: avflatet , håpløshet , suicidale tanker, ensomhetsfølelse, og søvnvansker eller økt søvnbehov

Post-traumatisk stress forstyrrelse PTSD


Helsetjenestens oppgaver

Grenseoppgangen mellom 1- og 2- linjetjenesten Hvordan møtes på en kreativ måte

kartlegge

forebygge

behandle

samarbeide


Asylsøkere i psykisk helsevern

Asylsøkere. Er dette psykiatri?

Reaksjoner på avslag. En normal reaksjon på en unormal situasjon?

Helseattester

Fordeling mellom første og andrelinjen

Psykisk stabilisering


Asylsøkere har ofte:

Fokus på oppholdstillatelse

Vansker med å planlegge

Preges av å leve i et identitetsvakuum

Føler seg utrygge

Er usikre på om de kan stole på andre

Eksilproblematikk

Traumatiserte (for eksempel tortur – flukt)


Behandling av asylsøkereKort tid i andrelinjen

Samarbeid med primærhelsetjenestene i kommunen og/ eller helsepersonell i mottak Fokus på mestring som f.eks:

- Psykoedukative tiltak, pust og avslapning - Håp - Aktiviteter

Utfordring: Sekundær traumatisering


Demografiske data - IndividKvinner 246 (53.2%)Alder 38.3 år SD 13.77(16-84) Gift 75 %Utdannelse

• Uten formell utdannelse 2.8 %• > 12 års skolegang 59 %

Lie 2003


Traumatisering før flukt

Har levd i dekning 63

Har vært i fengsel 14

Har vært i konsentrasjonsleir

17

Har opplevd krigshandlinger

72

Har vært i livsfare 78

Har vært atskilt fra familien 74

Har vært utsatt for tortur 15

% N=462


Psykiske symptomer T1Symptombelastning ikke diagnose

48 % depresjon og angst 18 % PTSD-symptomer

Kvinner > MennKosovo Albanere mer enn Bosniere

Symptomer relatert til økende grad av traumebelastning


HovedfunnMange traumer og stor symptom belastning

Før flukt-risikofaktorer for psykiske symptomer

Å ha vært i livsfareÅ ha vært vitne til drap eller torturÅ ha vært utsatt for torturÅ ha vært atskilt fra familien


HovedfunnEtter-flukt risikofaktorer

Opplevde traumer i eksilArbeidsløshet og atskillelse fra familieVanskelig situasjon i hjemlandet - sikkerhet for familie og politisk situasjon

Svært mange levde med høyt symptom nivå etter tre årHardt traumatiserte nølte med å vende hjem


Oppfølging etter 3 år

Uendret eller økte psykiske symptomer etter tre år

RisikofaktorerLivstruende og intrusive traumer

Arbeidsløshet

Manglende familiegjenforening


Anbefalinger

Tidlig helse-kartlegging etter ankomst

Målrettet tiltak å styrke egen-mestring

Øke generell kompetanse i helsevesenet


Forebygge eller reparere-Ja takk begge deler-

Behandle når personen makter å møte fortiden

Behandle når rammene tillater det.

Forebygge re-traumatisering

Styrke egen-mestringen


Behandling og tiltak

Fremme psykososial mestring og kompetanse

(alle)

Psykososial opplæring

(noen)Psykososiale tiltak

(få)

Behandling(2-5%)

Integrert modell

En del av rutinene

Noen trenger flere kriseintervensjoner

Kvalifisert første- og andrelinje-tjenesten

Documents

Eksilreaksjoner og psykisk helse hos asylsøkere 2 september 2004