eggdonasjon - bion.no · Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Ole Johan Borge Utgiver: Bioteknologinemnda 8. juni 2007 Rapporten er bare tilgjengelig på

R A P P O R T

Åpen høring 8. november �006

Åpen høring om

eggdonasjon

Ansvarligredaktør:SisselRogne

Redaktør:OleJohanBorge

Utgiver:Bioteknologinemnda

8.juni2007

Rapportenerbaretilgjengeligpåwww.bion.no

ISBN978-82-91-68352-2

Postadr.:Postboks522Sentrum,0105Oslo

Besøksadr.:Rosenkrantz’gt.11,Oslo

Internett:www.bion.no

E-post:[email protected]

Forsidebilde:Eggcelle,WellcomeLibrary,UK

Fotooggrafiskproduksjon:Bioteknologinemnda

Bioteknologinemnda

Bioteknologinemnda er et frittstående, regjerings-oppnevnt organ og ble første gang oppnevnt i 1991.Nemndaerhjemletilovomhumanmedisinskbrukavbioteknologi m.m. og lov om fremstilling og bruk avgenmodifiserteorganismer.Forutenåværerådgivendeisakersomangårbrukavbio-oggenteknologiirela-sjon til mennesker, dyr, planter og mikroorganismer,skal nemnda bidra til opplysning og debatt. I sinevurderingerskalnemndaspesieltvektleggedeetiskeogsamfunnsmessige konsekvenser ved bruk av modernebioteknologi.Bioteknologinemndahar21medlemmerog observatører fra seks departementer. Bioteknologi-nemndaharetbudsjettpåca.7millionerkronerfor2006.Nettsted:www.bion.no

�

Innhold

Åpning.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Torleiv Rognum, nestleder, Bioteknologinemnda

Eggdonasjoniandreland.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Lise Lund Håheim, seniorrådgiver, i Bioteknologinemnda

Medisinskbehandlingogrisikoforeggdonorogmottaker?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7Gudvor Ertzeid, Dr. med, overlege Seksjon for barnløshet og assistert befruktning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF

Kvinne-ogkjønnsperspektivvedeggdonasjon.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11Forsker Kristin Spilker, stipendiat, NTNU

Kirkenssyn.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Hans-Jürgen Schorre, rådgiver, Kirkerådet

Etiskeogøkonomiskebetraktningervedeggdonasjon.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Jan Helge Solbakk, professor, Senter for medisinsk etikk, UiO

Paneldebatt... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Sigrid Eriksen, leder Foreningen for ufrivillig barnløse (FUB) Gry Furland Myhre, Turner Syndrom foreningen Norge Johanne Sundby, Professor, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO

Møteprogram.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Deltakerliste.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

TidligeremøterarrangertavBioteknologinemnda.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Torleiv RognumNestleder Bioteknologinemnda og professor ved Rettsmedisinsk institutt

PåvegneavBioteknologinemndahar jegdengledeåønske dere alle velkommen til dette åpne møtet om”Eggdonasjon–eren lovendringpåvei?”.Møtetblirarrangert blant annet fordi det er kommet politiskesignaleromatbioteknologilovensforbudmoteggdo-nasjonskalvurderespånytt.

Hva er et egg? Hva er et befruktet egg? For noen årsiden diskuterte Bioteknologinemnda revisjonen avbioteknologiloven.Davardetetflertallinemndasomstemtemotateggdonasjonskulletillates.Etannetviktigtemasomblemyediskutertvarspørsmåletomsædgi-versanonymitet.Inseminasjonmedsædfrafremmeddonorharværtbruktsiden30-tallet.Vedrevisjoneni2003bledetbestemtatanonymitetenskulleopphevesogbarnafåretttilåfåvitehvemsomerderesbiologiskefarnårdefyller18år.PåBrennpunkt-programmetpåNRK1igårkomdettydeligfrematdebarnasomvarunnfangetmedhjelpavdonorsædog-eggvarveldigopptattavsinerøtter.

Eggdonasjonhartilnåikkeblittdiskutertlikeinngå-endesomenkelteavdeandretemaeneibioteknologi-loven.Detteskyldesnokblantannetatdeteratskilligmerkomplisert,ogforbundetmedennoestørremedi-sinskrisiko,åhøsteeggennsæd.Følelseneknyttettil

svangerskapetogdetåbærebarnetundersitthjerte–bidrarogsåtilatdetikkeerheltlettåsammenligne egg- ogsæddonasjon.

Før jeg introdusererførste foredragsholdervil jeg raskt repeterehovedtrekkeneifoster-utviklingen. 24 timeretter at sædcellen hartrengtinnieggetbegynnerdetbefruktedeeggetådeleseg.Etteratcelledelingenharpågåtti4-5dagererdetblitt utviklet et tydelig embryo (en blastocyst) sombeståravethundretallscellerogsomer i stand tilåvoksefastilivmorveggen.Embryonalperiodenvareri8ukeretterbefruktningenogersluttnåranleggenetilallelemmerogorganerertilstede.Denperiodensomnå følger kalles fosterperioden og den er i hovedsakkarakterisert av vekst. I embryologien betegnes altsåtiden fra befruktning til 8. uke som embryonalpe-rioden,ogtidenetter8.ukeogfremtilfødselensomfosterperioden. Jeg nevner dette fordi man i biotek-nologiloven bruker begrepet befruktet egg om tidenfrabefruktningen tildet tidligeembryovokser fast ilivmorveggen.Detersåledes littkollisjonmellomdebiologiske definisjonene og lovgivers språkbruk, nårdetgjelderdissebegrepene.

�

Åpning

Åpen høring om eggdonasjon

�8. november �006

Intensjonenmedforedrageterågietbildeaveggdona-sjoniandreland.Norgehar,somkjentidag,etforbudmoteggdonasjon.

Jeg ønsker å belyse denne saken ved hjelp av lovgiv-ning,barns rettigheter, omfangavbehandling, orga-niseringoggodtgjøring.NorgeharunderskrevetEu-roparådets konvensjon om menneskerettigheter ogbiomedisin(Oviedo-konvensjonen).Iartikkel21stårdetatmennesketskropp,ellerdeleravden,skalikkegiøkonomiskvinning.

IfølgeBarnerettighetskonvensjonenharbarnretttilåkjennesittbiologiskeopphav.Pådettepunkteterdetforskjellmellomulikeland:

- Danmarkbenytteranonymesæddonorer.- INorge,SverigeogStorbritanniaharbarnetrett

til kjennskapom sitt biologiske opphav,men pa-reneharingenplikttilåinformerebarnet.

- På Islandharmanrett tilkjennskapetter18år,mendonorkanvelgeåværeanonym.

- IFinlandhareggdonasjonværttillattlenge,mendetteerforeløpigikkeregulertilov.Ennyloverpåtrappeneogher foreslås atdonorkan”återkallardonatorensenaresittsamtycke”.I2000vardet17klinikker som utførte eggdonasjon. I forslaget tilnylov,siesdetatdonorenkanbetalesfor”kostna-der,inkomstbortfallogförannanolägenhet”.

- IEstlandogRusslandharmaningenrett,meniEstlandkanbarnetfåvitedonorenssosialeogbio-logiskebakgrunn.

I en finsk rapport(STAKES) nevnesSveits, Tyskland ogØsterrikeiEuropa.

Det første barn i Nor-den som ble født ettereggdonasjon, ble født iFinlandi1991.

Sverigetilloteggdona-sjon fra januar 2003.Fertilitetsenheten påKarolinskasjukhusetiStockholmopplyseratiaugust2006vardet100parikø.Ventetidenvar2½-3år.ISverigekanbehandlingenkunutføresveduniversitets-sykehus,ogfertilitetsklinikkensøkerettereggdonorer.Nårdetgjeldergodtgjøringgisdonorenerstatningpå3000,-SEKgis forådekkeutgifter.Mottakerbetaler2000,-fordonorsutlegg.

IDanmarkerdetogsåen lovendringpågang.Fra1.januar2007kankvinnerdonereeggutenåværeunderbehandlingforbarnløshet.Tidligereerdetbarekvin-nersomselvgårtilbehandlingforinfertilitetsomharkunnetdonereubefruktedeegg.Fortsattsåskaldonorogmottakerikkekjennehverandresidentitet.Behand-lingenutføresvedregionalesykehus.

IStorbritanniahareggdonasjonværttillattlengeogiapril2005opphevetmananonymitetentileggdonor.Ifølgederesregistreringeromlag2000barnfødtårligetterdoneringavegg,sædellerembryo.Deharenor-ganisasjon,Humanfertilizationandembryologyaut-hority(HFEA),somgodkjennerklinikkene.IEngland

Eggdonasjon i andre land

Lise Lund HåheimSeniorrådgiver i Bioteknologinemnda og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Eggdonasjon i Finland. Andelen forsøk som leder til fødsler er omkring 20 %.

6Åpen høring om eggdonasjon

fårdonordekketdetmankaller”reasonableexpences”ogtaptinntektopptil£250persyklusellerforsøk.

I USA er det svært kostbart å få donert ubefruktedeegg.Påhjemmesiden tilWashingtonFertilityCenteroppgir de prisen til nærmere $30000 for ett forsøk.Hvis du må bruke en anonym eggdonor så er prisen$24950.Dette inkludererutgifter til screeningavdo-nor,monitoreringavmottakerogdonorsyklus,medi-kamentertildonoroggodtgjøringtildonor.Hvormyeavdettebeløpetsomertilgodtgjøringtildonor,harjegikkeklartåbringepådetrene.

Spørsmål fra salen:

NNDetermangenordmennsomreisertilSpaniaforegg-donasjon.Hvordanerlovsituasjonender?

Lise Lund HåheimJegerklaroveratogsåSpaniatillatereggdonasjon,menhardessverreikkeinnhentetnoeninformasjonderfra.


Jegerbedtomåsnakkeomdenmedisinskebehand-lingenogrisikoenforeggdonorogmottaker.

Den naturlige menstruasjonssyklusen

Førstviljegkortfattetrepeteredennaturligemenstrua-sjonssyklusen hos kvinner. Hypotalamus, som liggeri hjernen, stimulerer hypofysen (hjernevedhenget) tilå lage hormonet FSH (follikkelstimulerende hormon)som stimulerer til eggmodning i eggstokkene. Etterhvertsomeggetmodnes,produseresmerogmeravdetkvinneligekjønnshormonetøstrogensomigjenpåvirkerslimhinnen i livmoren slik at den vokser seg tykk oggod,medtankepååkunnetaimotetbefruktetegg.

Behandling av donor

Den mest vanlige behandlingen av donor gjøresved først å såkalt ”nullstille” kvinnen. Man ”slår ut”hypotalamus ved å gi en gonadotropinfrigjørendehormonanalog(GnRHanalog)iformavennesespray,slik at det ikke blir noen egen hormonstimulering.Når kvinnen er nullstillet, starter man å stimuleretil eggmodning. Det gjøres i form av sprøyter medFSHsomkvinnensetterpåsegselv;underhudenpåmagen.Såkommerhuntilultralydhvorvifølgermedeggmodningen ved å se på eggposene. Hver eggposekan inneholde ett egg. Egget kan vi ikke se, det erbareentiendedelsmillimeter,menutifraeggposensstørrelsekanmanberegnenåreggetomtrentvilværemodent.Foråfullmodneeggenesetteseneggløsnings-sprøyte med hormonet koriongonadotropin (hCG)og så gjøres egguthenting. Egguthenting gjøres medultralyd som ved vanlig gynekologisk undersøkelse,menhvormanpåultralydstavenharfestetennålslikatmankanstikkeinnieggposenemanserpåultralydogsugeeggeneut.

Befruktningen

Eggetfradonorvilvedeggdonasjonblibefruktetmedsædframottagersmannvedvanligprøverørsbefrukt-ningilaboratoriet;entenvedvanligIVFellervedmikro-

injeksjon avhengig avsædkvaliteten.

Donor og mottaker må være synkronisert

Man må få til ensynkronisert behand-ling av donor ogmottaker fordi detikke er donor somskal ha egget tilbake.Man må derfor samtidig modne livmorslimhinnenhos mottaker. Hvordan man gjør dette er avhengigav om mottaker har fungerende eggstokker eller ei.Hvis hun har egen menstruasjon må hun nullstillespåsammemåtesomdonor.Hvishunikkeharfunge-rendeeggstokker, stoppesdenpågåendehormonsub-stitusjonsbehandlingensomhuniregelenstårpåfordikvinnerikkehargodtavåværeheltutenøstrogenpågrunnavrisikoforbenskjørhet.

Når mottaker har fått menstruasjon, starter oppbyg-gingavslimhinnenilivmorenmedøstrogeniformavtabletterellerplaster,ogsåkommerhuntilultralydforåmålehvortykkslimhinnenerblitt.Foråværesikkerpå å få en tilstrekkelig god og tykk slimhinne hosmottaker,pleiermanofteåstartehormonbehandlingavhennenoendagerførdonorstartersinbehandlingforeggmodning.

Iogmedatmottakerikkeharnoeneggmodning,fårhunhellerikkeeggløsningellerdannetdetgulelegemetsomlagerprogesteronogsomgjørslimhinnenmotta-keligforetbefruktetegg.Mottakermåderforitilleggtil åbruke østrogen, også bruke progesteron, somerdet andre kvinnelige kjønnshormonet. Progesteronbrukesvaginaltiformavkapslerellerengel.

Innføring av et befruktet egg

Deterenveldigenkelprosedyreåsetteinnetbefruktetegg – omtrent som en vanlig gynekologisk undersø-kelse. Man bruker et tynt kateter (plastikkrør) sommanføreroppilivmorenogsettereggetomtrentmidt

Medisinsk behandling og risiko for eggdonor og mottaker

Gudvor ErtzeidDr. med., Overlege Seksjon for barnløshet og assis-tert befruktning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet


i livmoren. Mottager må fortsette med østrogen ogprogesteron fordihun ikkehardetgule legemetsomnormaltlagerdissehormonene.Hvishunblirgravid,måhunfortsettehormonbehandlingeninntilsvanger-skapet er kommet så langt at morkaken har overtatthormonproduksjonenetterca.10uker.

Hva blir resultatet?

Vedsæddonasjonerdetslikatmorermoriallehense-ender(genetisk,biologisk,sosialtogjuridisk),mensfarersosialogjuridiskfar.Vedeggdonasjonvilfarværefariallehenseender,mensmorikkebarevilværesosial-ogjuridiskmor,menogsåbiologiskmorpågrunnavsintilknytningtilbarnetgjennomsvangerskap,fødselogamming.Hunerbareikkegenetiskmor.

Hvem er eggdonasjon aktuelt for?

Kvinnersomheltellerdelvismanglereggstokkfunksjonkanønskeeggdonasjon.Detkanværepågrunnavfortidligovergangsalder;foreksempelavimmunologiskeellergenetiskeårsaker,pågrunnavateggstokkeneerfjernetpågrunnavcysterellersvulster,ellerpågrunnav tidligerecellegiftbehandlingeller strålebehandlingi forbindelse med kreft. Eggdonasjon kan også væreaktuelt for kvinner har hatt flere mislykkede IVF-forsøk,ogsomavukjentårsakmåhadårligeeggellereneggfeil,ogforkvinnermedalvorlig,arveligsykdomsomikkeønskeråvidereføresineegnegener.

Et begrenset antall egg

Kvinner får i fosterstadiet ca. 2 millioner egg. Før vier født, har vi mistet de fleste, og deretter er det etkontinuerligtapgjennomlivet.Nårdeterca.1000eggigjen, forsvinner menstruasjonen. Ettersom antalletegg reduseres, reduseres også kvinnens fruktbarhet,og fruktbarheten opphører vanligvis ca. 10 år førmenstruasjonen forsvinner. Fra naturens side er detnoenkvinnersomfårmyefærreeggennnormalt,ogderesfruktbarhetvilopphøretidlig.Fornoenbetyrdetatdeblirinfertilemidt30-årene,midti20-åreneellerendatidligere.

Vikanikkemedassistertbefruktningkompenserefordenredusertefruktbarhetensomfunksjonavkvinnensaldermedmindrekvinnenfårdonertegg.

Hvem er aktuell som donor?

Hvem er aktuell som donor? Det må naturligvis væreyngrekvinner.Forøvrigvilkriterieneværedesammesomvedsæddonasjon.Egg-ogsæddonasjonskalværealtruistisk; ut i fra et nestekjærlighetsprinsipp – ikkekommersielt.Donorbørhelsthaegnebarnogskalikkehasmittsommesykdommersomkanoverførestilbarneteller til andre par som samtidig er til behandling vedklinikken.Donorskalhellerikkehanoenkjentearveligesykdommer.AllvirksomhetvedrørendehåndteringavhumanecellerogveverlovregulertiEuropa,ogvivilfåennyEU-forskriftimplementertinorskloviapril2007.

Risiko for donor

Hva med risiko? Donor gjennomgår hormonstimu-lering og egguthenting. Ingen medisinsk prosedyreer absolutt risikofri. Et nålestikk kan gi blødning oginfeksjon, men sannsynligheten er veldig liten hosfriskekvinner.

Deterentilstandsomerspesiellforhormonstimule-ring i forbindelse med assistert befruktning, og somkanværeforbundetmedrisiko,ogdeterdetsomkallesoverstimulering.Noenkvinnerbliroverstimulert,mendet er kvinner med en spesiell hormonforstyrrelse– polycystisk ovarialsyndrom – som er disponert foroverstimulering. Noen kvinner blir dessuten oversti-mulert når de blir gravide ved prøverørsbefruktningmedegneeggpågrunnavhormonproduksjonensomfølgeavsvangerskapet.

Sannsynligheten for å få barn som en følge av kvinnens alder med egne egg og med donoregg.

Donorskaliutgangspunktetværefrisk–ikkehapoly-cystisk ovarialsyndrom– og hun skal heller ikke bligravid,slikatrisikoenforoverstimuleringhosdonorersværtliten.

Psykologiske bivirkninger

Hvameddepsykologiskebivirkningene?Undersøkelsersom er gjort av eggdonorer, blant annet fra Finland,harvistatingenangret,ogmangegjørdetogsåigjen.Idengraddonorbekymrerseg,såerdetmedhenblikkpåomeggenevargodenoktilatmottakerblegravid.Deflestevilgjerneviteommottakerblegravid.

Risiko for mottaker

Hvamedrisiko formottaker?Denenklehormonbe-handlingen som mottaker gjennomgår for å byggeopp livmorslimhinnen, er forbundet med en risikotilnærmet lik null. Det å sette inn et egg er omtrentsomengynekologiskundersøkelse.Dererogsårisikotilnærmetliknull.

Menethvertsvangerskapogenhverfødselerforbundetmed risiko og denne risikoen øker hos eldre kvinner.Det som er spesielt med svangerskap etter eggdona-sjon,eratdeternoehyppigereblødningognoeofterehøyereblodtrykkennisvangerskaphvorbarneterblittunnfangetpånaturligmåte.MenstudierfrablantannetValenciaiSpaniaogfraUSAharvistatdeterførstetter45-årsalderatdetblirnoenøktrisikoavbetydningforkomplikasjonersomforeksempelfortidligfødsel.

Risiko for barnet

Risikoenforbarnetsynesåværeliten.Undersøkelsersomergjort,viseratbarnautviklersegnormaltbådefysisk og psykisk. Når det gjelder barnas relasjon tilforeldrenesåhardissevistsegåværeminstlikegodesomhosbarnsomerblittunnfangetpånaturligmåte.

Idengradmankansnakkeomnoenrisikoforbarnetsåerdetrisikoensomgenerelterforbundetmeddetåblifødtfortidlig.Hvismanbehandler”gamledamer”,vil behandlingen da medføre økt risiko. Det kan jegaldri tenke meg vil bli aktuelt i Norge. Jeg vil tro ataldersgrensenvilbliomtrenttilsvarendealderenforåkunnebligravidpånaturligmåte,detvilsiomkring40-42år.

Detandrepunktetsomerviktigforåunngåfortidligfødsel,eratdesomsettertilbakebefruktedeegg,somhovedregel ikke setter tilbake mer enn ett egg. Daunngårmantvillinger,somharøktrisikoforåblifødtfortidlig.

Økonomiske kostnader

Ved eggdonasjon vil kostnadene være omtrent desammesomvedprøverørsbefruktningmeddonorsædsomgjøresiNorgeidag.Deterkostnaderforbundetmed et prøverørsforsøk (IVF eller ICSI), samt kost-nader forbundet med det å rekruttere og screenedonor,ogålageregistreoverdonorogmottakerslikateteventueltbarnsenereilivetvilkunnefåkjennskaptilsittgenetiskeopphav.



Spørsmål fra salen:

NN

Hvilkekriteriertrorduvilkommeforåfåtilbudomeggdonasjondermottakerenhar,ellererbæreravenalvorlig,arveligesykdom?

Gudvor Ertzeid

Jeg tror kriteriene vil være tilsvarende kriteriene forpreimplantasjonsdiagnostikk (PGD): Stor risiko foralvorlig,arveligsykdom,ogirealiteteningenbehand-lingåtilbyeteventueltbarn.

Sissel Rogne

Hva vet vi i dag om hvor mange kvinner som vil habehov av eggdonasjon og hvordan tror du det blir årekruttereeggdonoreriNorge?

Gudvor Ertzeid

JegtrorateggdonasjoniNorgekunvilblitilgjengeligpåmedisinskindikasjonslikatdetteikkeblirettilbudtil dem som er infertile på grunn av høy alder. Hvormangedetteerperårvetviikke.

118. november �006

Kvinne- og kjønnsperspektiv ved eggdonasjon

Kristin Hestflått SpilkerStipendiat ved NTNU

Jegvilførstidentifiserenoenviktigedimensjoneridennorske partipolitiske debatten omkring eggdonasjon,forsååpresenterehvordanutvalgteinformanterfore-stillersegeggetogeggetsrolleiunnfangelseogrepro-duksjon. Både blant politikere og hos mine utvalgteinformanterdiskutereseggetsbetydningitilknytningtil moderskapet, og jeg ønsker å bidra til en bevisst-gjøringomkringdetfaktumatkulturelleforestillingerpåvirker oss til å tenke omkring eggdonasjon. Jegønskeråstillespørsmålvedhvorvidtnyteknologiogny vitenskapelig kunnskap virker destabiliserende idenforstandatdenrokkervedkulturellesymbolerogkulturellepraksiser,ellerommankansedenmotsattevirkningatnyteknologiognykunnskapfastholderogvedlikeholder allerede eksisterende kulturelle forstå-elserogverdensanskuelser.

Jegharaltsåetempiriskmaterialesombeståravinter-vjuer av mennesker som på ulike måter er berørt avlovgivningenrundtassistertbefruktning,enteniforholdtilegneindividuellekropper–detkanværemedisinskinfertileheteroseksuellepar,homoseksuelleoglesbiskepar,ellersingleheteroseksuelleoghomoseksuelle.Ellersinngår også mennesker som selv har vært donorer,og da mener jeg sæddonorer, for det har vært veldigvanskeligåfåtakieggdonorerettersomdeterforbudti Norge. Jeg har også gjort intervju med menneskersomerkunnskaps-ognormprodusenterinnenforfeltetassistert befruktning og foreldreskap. I tillegg har jeggjort analyse av utvalgte Stortingsdebatter om egg- og

sæddonasjon,ogdafradebatten rundt denseneste bioteknologi-loven som var reviderti2003.

Kulturelle konstruk-sjoner om moderskapog av eggdonasjongjøres i ulike kontek-ster. Min tilnærmingbygger på at lovutfor-ming, ekspertise ogberørtegrupperutgjørulike,mensentralekonteksteridenneprosessen.

Dettearbeideterendelavetdoktorgradsprosjekt,sombaserersegpåenetnografisktilnærming.Mittempi-riskematerialeerdeltitre:

i) intervjumedmenneskersompåenellerannenmåteses som berørt av endringene i bioteknologiloven iforholdtilsineegneindividuellekropper.Detkanværemedisinsk infertileheteroseksuellepar,homoseksuelleoglesbiskepar,ellersingleheteroseksuelleoghomosek-suelle.Ellerogsåmenneskersomselvharværtdonorer,merspesifiktsomharværtsæddonorer–sideneggdo-nasjonerogharværtforbudtiNorge,såsierdetsegselvatinnenforennorskkonteksthardetværtvanskeligåfåtakieggdonorertilinformantgruppen.

ii) intervju med mennesker som er kunnskaps- ognormprodusenteriforholdtildetsammefeltet.Ipraksishardennegruppenbeståttavfilosoferogsosiologer.

iii) analyseravdefaktiskestortingsdebatteneomkringbioteknologiloven, og spesielt omkring sæddonasjonogeggdonasjon.

Kulturellekonstruksjoneravmoderskap,ogaveggdona-sjon,gjørespåulikenivåer,ogpåulike’steder’.Ogmintilnærming bygger på at lovutforming, ekspertise ogberørte grupper utgjør ulike, men sentrale felt i denneprosessen.Idennepresentasjonenviljegkonsentreremegompunkti)ogpunktiii),altsåpolitikereoglekfolk.

1�Åpen høring om eggdonasjon

Ogjegvilstartemedpolitikerne.HereretutsagnfraHøyresrepresentant:

”Ved at man tillater eggdonasjon, bryter man et av de hittil mest ubrytelige bånd: at mor er mor, og at det biologiske båndet mellom kvinnen som føder, og barnet, er udiskutabelt. Hvilken rett har vi til å fjerne dette båndet?”(BeateHeierenHundhammer(H))

Her ser vi at eggdonasjon ”bryter det mest ubrytelige bånd”.Etubryteligbånderikkenoesommenesboksta-velig,menmetaforisk.Dettebåndetsomerubrytelig,erikkeetkonkretbånd.Determedandreordenmetafor.Metaforenbyggerkanskjepånavlestrengen–someretkonkretbåndmellommorogbarn–mendettebåndetbrytesjosomkjent.Metaforbrukerettegnpåatmanikkesnakkeromkonkretestørrelser,menmetaforiske,kulturellestørrelser.

Sitatet er et eksempel på det jeg var inne på innled-ningsvis, de symbolske aspekter knyttet til eggdona-sjon, og i videre forstand; symbolske aspekter somvidere er knyttet til reproduksjon og slektskap mergenerelt.Poengetmitthereratdenmåtenvisnakkerombiologipå,erkultur.

DetnesteutsagnetkommerfraArbeiderpartietsrepre-sentant:

”Arbeiderpartiet ser det som et mål å hjelpe kvinner som er ufrivillig barnløse og som er ufruktbare. Vi ser dette som en sykdom – det kan være en konsekvens av en sykdom – og i så måte føler vi at når vi har kunn-skapen, har faktisk samfunnet og vårt helsevesen et ansvar for å gi disse kvinnene en behandling. Vi har lenge hjulpet menn som ikke har vært befruktnings-dyktige, gjennom å akseptere sæddonasjon. Arbei-derpartiet ser ikke de prinsipielle forskjellene mellom eggdonasjon og sæddonasjon, og mener at også menn som er gift med kvinner som ikke er befruktningsdyk-tige, skal ha muligheter for å bli biologisk far til eget barn når det er mulig.”(BrittHildeng(A))

HerserviatArbeiderpartietharenmerrasjonalistisk,ogdetmankansimodernistisk,perspektivomkunnskapenogteknologienogdetoffentligehelsevesensansvar.

Vikanogsåsiatdeharenargumentasjonhersomgårpåhvasomfølgerhvisviharkunnskapen;kunnskap=tilbud.Detblirenlittumuligteknologiskdetermi-nisme, hvis en samtidig ønsker kunnskapsutvikling,eller hvis en ønsker kunnskapsutvikling og samtidig

innserathelsetilbudetharøkonomiskegrenser.ViserforøvrigatAPherbrukeretlikestillingsargument,ogbrukerdet ’beggeveier’.Fordetførstevisesdettilateggdonasjonfungererlikestillendeforkvinnervedatennåogsåkanhjelpeufruktbarekvinner,og fordetandre at eggdonasjon også er likestillende for mennvedatdethjelper’mennsomergiftmedkvinnersomikke er ”befruktningsdyktige”. Ordvalget ”befrukt-ningsdyktig” – jeg har tatt tak i slike termer – kandetogsåværeverdtåmerkeseg,someteksempelpåhvordan kroppslige prosesser knyttet til reproduk-sjonofteflyteroverihverandre;strengttatterdetkunheteroseksuelle par som sammen kan være befrukt-ningsdyktige. Nok et eksempel på Arbeiderpartietslikestillingselementkommerher:

”I Norge skal det altså fortsatt være lov å bli kunstig befruktet med sæd fra en sædgiver, men ikke med egg fra en eggiver. Men er det ikke slik at […] Kristelig Folkeparti er engstelig for at nasjonale restriksjoner for barnløse vil føre til slike eksempler, at folk reiser for eksempel til USA for å få egg? Synes representanten Woie Duesund at det er god likestillingspolitikk å tillate kunstig befruktning med sæd, men ikke med egg?”(GunnOlsen(A))

Hervisesdetbådetillikestillingmellomkjønn,ogtilArbeiderpartiets argument om at det ikke skal lagesskiller mellom dem som kan reise til utlandet forbehandlingogdemsommånøyesegmeddetnorskehelsevesenet.

NesteutsagnerfraKristeligFolkeparti:”For Kristelig Folkeparti er det viktig at en ikke sorterer bort uønskede barn. For oss er det viktig at en ikke velger ut fra arveegenskaper, og vi mener at eggdona-sjon gir et annet biologisk opphav enn ved sæddona-sjon, som er et enklere inngrep. […] I forbindelse med eggdonasjon kan det bli vanskelig å vite hva det er som er en biologisk mor, og hva som er den sosiale mor. Vi ønsker at det skal være avklart, at det skal være den biologiske mor. Det må heller ikke bli sånn at en gjør det så enkelt at det nærmest blir en menneskerett å få barn. Så vi skiller mellom sæddonor og eggdonor.” (ÅseG.W.Duesund(KrF))

Representanten fra KrF knytter her eggdonasjon tilmulighetentilåsortereegg,altsåtilpreimplantasjons-diagnostikk,hvilketiutgangspunkteternoeannetenneggdonasjon. Dette har andre vært inne på tidligere idag.Detervanskeligåseateggdonasjonmednødven-


dighet vil bidra til sortering på en annen måte ennsæddonasjon.Tilenvissgradkanensiatdetermotsatt,at fordisæddonasjonnettopperdetsomherkalles ‘etenklereinngrep’såvildetpåenmåteværelettereåvelgearveegenskaper ved å anvende sæddonasjon – fordisæddonasjon er en enklere måte å velge ut arveegen-skaperpå.Fordetandrekommerdetteutsagnetinnpåatdetoppstårvanskelighetermedå skillehva somerdenbiologiskeoghvasomerdensosialemor.Etsliktskille mellom biologisk og sosialt foreldreskap, har viegentligværtvanttilåhåndtere.Mennoeanneteratdetpåsettogvisblirtobiologiskemødre.

Mot sluttenav sitatet serviat representantenunder-strekerskilletmellomegg-ogsæddonasjon,altsåatdetikkeerdirektesammenlignbart,ogderforhellerikkenødvendigvisbørlikestilles–dettemedlikestillingernoesomgårigjen.

EtnyttsitatfraHøyre:”Jeg stiller meg også helt uforstående til argumentet om likestilling mellom mann og kvinne, som Arbei-derpartiet trekker fram i sin begrunnelse for å like-stille sæd- og eggdonasjon. Det er ikke alt som kan, eller bør, likestilles. Det å bære fram og føde et barn har bestandig vært kvinnens oppgave. La oss håpe at det fortsatt vil være slik. Det har aldri vært noen tvil om hvem som har vært den biologiske mor, mens den biologiske far ikke bestandig har vært like godt kjent – kanskje til og med helt ukjent. Derfor blir sæddonasjon noe helt annerledes.” (Beate HeierenHundhammer(H))

Debatten om eggdonasjon representerer et felt hvordeterlegitimtåsiatdetikkeeraltsomkanellerbørlikestilles, og forskjeller rundt egg- og sæddonasjonblir altså en sjelden anledning hvor det er legitimt ådiskuterekjønnsforskjeller.

Somdeflestehererklarover,såerArbeiderpartietdetenestepartietsomgårinnforååpneforateggdona-sjonskalblietoffentligmedisinsktilbudiNorge,mensKristeligFolkepartierdetpartietsomsterkestposisjo-nerersegsommotstanderavetslikttilbud.

EtsitatfraKrF:”AP sto også alene om å tillate eggdonasjon. De ønsket det ut fra et likestillingsbehov. Flertallet så det sterke båndet som er mellom mor og barn – og det uheldige i å få en livmor-mor og en genetisk mor. Tidligere har alltid den biologiske moren vært den samme. Men teknikken til et nytt morsbegrep ligger der.”(ÅseG.W.Duesund(KrF))

Dettesistesitatet fradenpolitiskedebattenoppsum-mererpåenfinmåtedeviktigstelinjeneidennorskedebatten om eggdonasjon. Her ser vi først i sitatetpoengetomlikestilling,såbåndetmellommorogbarnogtilsistbådebiologienogtradisjonenstiltoppmotdennyeteknologien.

Så foreløpig har jeg gitt noen eksempler på det jegmener er de tre viktigste argumenter i den norskepartipolitiskedebattenomeggdonasjon.


1�

Likestilling: Hvis vi tillater sæddonasjon, så bør vitillateeggdonasjon.Deteretpunktsomveldigmangeerinnom.Ikkealleerenigeiatargumentetergyldig,menmanerenigomatmangårinnomdendimensjonen.

Biologi:Dettepunktetaktualiserermangespørsmål.Hvaer den relative status mellom genetisk mor og livmor-mor,hvaerarvemateriale:ergeneretsynonymforbiologi–brukesdetslik–ellerergenermerennbiologi?

Tradisjonen:Hvemsomermorharalltidværtsikkert,mens hvem som er far har alltid vært mer tvilsomt.Dettesistepunktetsesikkesomenmotsetningtildetforrige punktet om biologi, men som samvirkende–bådebiologiogsosialtradisjontilsierateggetogdenbiologiskemorerett.

Jeg vil nå gå inn i en annen del av mitt empiriskematerialetmitt,ogsepåhvordaneggcellenbeskrivesogkontekstualiseresav informantersomerhentetutfradengruppensomjegharbetegnetsom‘berørte’ iforholdtilsineegne’individuellekropper’.

De førsteutsagnenesomfølgerkommer fra lesbiskekvinner,ogdisseinformantenehardettilfellesatdeenten lever med barn, eller ønsker å bli mødre. Detførste sitatet er fra de som er i en prosess hvor deforsøkeråbligravidmedanonymdonoriDanmark:

”For meg er det sånn at egget kan være månen eller sola, så er sædcellene alle planetene rundt. […] Er det ikke 14 dager siden vi var på hytta og så på måneformørkelsen? Da tenkte jeg faktisk på det, for da ble månen helt knallrød, og da tenkte jeg at du ser ut som en eggcelle der du er. Og alle de vold-somme planetene som driver og beveger seg rundt henne [solen]...”

Formegminnerdetteutsagnetomdetheliosentriskeverdensbilde;hvoreggetharfåttsolasplass.Herharvietsitattil:

”Altså, alle de tingene der er jo avhengige av hver-andre, altså det er et samspill, men hvis man skal rangere så ville jeg satt egget øverst. Jeg har kanskje ikke noe god grunn for det, det er jo selvsagt helt avhengig av sædcella.”

Detteerogsåetutsagnsomrommerateggetbetyrmer,altsåmerennsædcellen.

”Jeg tror egget er størst. Jeg tror det er minst 10 ganger større. Ja, minst, jeg mener altså vesentlig større,

kanskje det er derfor det også havner øverst, altså på min liste.”

Dettevisertilendimensjonsomerveldigviktigialleinformantgruppene; at eggcellene er større, og at detogsåermangefleresædcellerenneggceller.Neste utsagn er hentet fra en gravid, heteroseksuellkvinne:

”Jeg har en ide om at eggcellen har mer betydning. Jeg fikk meg et sjokk når jeg holdt på med biologi i fjor, og så leste jeg om kloning, og man så jo for seg en boom med kloning av amerikanske kjæledyr, men de ville ikke klone kjæledyrene sine, fordi de ble ikke like, selv om man tok ut da, alt det vi kaller arvemateriale, og klonet, så ble de ikke like, og det ble forklart med at proteinene i eggcellen, for da tar man altså bare kromosomene og sprøyter inn i en ny eggcelle, og så vokser det, og det er stamcellene, og jeg har ikke alle detaljene, men da er det vertfall proteinene i den eggcellen som påvirker kromosomene på forskjellig måte. Så om du tar akkurat samme kromosom-mate-rialet i to forskjellig egg, så vil resultatet bli forskjellig, fordi eggene i seg selv, uten arvemateriale, eller det vi kaller arvemateriale da, som er kromosomer, inne-holder informasjon, som påvirker.. […] Nei, så jeg tror at egget betyr mer. ”

Jeg synes dette utsagnet er spesielt interessent fordieggcellens overordnede betydning forsøkes under-bygdavbiologiskkunnskapognyvitenskap.Eggcel-lens merverdi består her av at egget er mer ennkromosomenes arvemateriale, altså at eggcellen – imotsetning til sædcellen – har egne substanser, vedsidenavkromosomene,somharbetydningforarve-materiale.Mensjegarbeidetmeddettematerialet,såkomogsåetstortoppslagiKlassekampen,enhelside,fraforskningsjournalistenBjørnVassnessomkunnevisetilatnåhardenettoppfunnetutatogsåsædcellerharandresubstanserennbarearvemateriale–derforerdenålikestiltigjen.Somdereser,likestillingsdis-kursenfårogsåinnvirkningpåhvordanvitenskapenpresenteres.

Omdereikkeharlagtmerketildetsålangt,såerdetslik at eggcellen vekselvis omtales som: en eggcelle– eller et egg. Slik er det også i dette utsagnet. Detteer gjennomgående i alle mine informantgrupper. Ogdeterellersmyeimittmaterialesomharfåttmegtilålurepåomdeterhønse-eggetsomermodellforvåreforestillingeromdetsom,fordeflesteavoss,erkvin-

1�8. november �006

nemennesketsusynligeeggcelle.I forbindelse med regulering av nye teknologier ogny kunnskap, så har det vært veldig mye snakk ombefruktet egg og ubefruktet egg. I mitt materialeså finner jeg at det her skillet mellom befruktet ogubefruktet egg veldig ofte blir borte – faktisk i alleinformantgruppene.Forhvaeregentligetbefruktetegg? Er ikke et befruktet egg først og fremst ikkebarenoemer,menogsånoekvalitativtannetennetubefruktetegg?Nåharvibruktordetzygote,ogdetjegsomlekpersonidennesammenhengenlesermegtil,eratetbefrukteteggmerpresistkunneværtkaltzygote.

Jeg vil nå gå videre på et aspekt som ikke ble nevnteksplisittidenpolitiskedebattenomkringeggdonasjon;Dethandleromseksualitet.Følgendeutsagnkommerfraenheteroseksuellmann,somgjennomnoenårharværtanonymsæddonorgjennomdetoffentligehelse-vesenet. Jeg spør han om han selv – hypotetisk sett–kunne tenke segathanoghanspartnerkunnebliforeldrevedhjelpavanonymsæddonasjon;medandreordathanskonekunnebligravidvedhjelpavsædfraenannenmann:

”Nei, det har jeg ikke tenkt på. Jeg tror nok at i en sånn sammenheng, så ville vi kanskje foretrekke å adoptere. Men, og en av grunnene til det er at da ville den ene være biologisk forelder og den andre ikke være det. Jeg har ikke tenkt mye på det altså, men jeg ville kanskje få en sånn hanrei-følelse.”

Iordbokenerbegrepethanreiforklartsom“enbedrattektemann”.Atreproduksjonernærtknyttettilseksu-alitetogkjønn,kommerogsåframIfølgendeutsagn,sompåenlittflåsetemåtekommentererbeggedeler:

“En ting er at menn sprer sine gener ved sæddona-sjon, en annen ting er hvis vi (kvinner) skulle begynne å strø om oss med egg.”

Imintolkningerdetteeteksempelpåatreproduktivatferdknyttessammenmednormerforseksuellatferd.Utsagneterpåmangemåteretekkoavbådebiologistiskedarwinistiske forklaringsmodeller, blandet med noenmermoralskeperspektiverpåkjønnogkjønnsroller:

For å oppsummere: Ser vi her en biopolitikk som erformetutfra(altsåinorsksammenheng)ensampro-duksjon av natur og kultur? Er biologi, som da ertenkt på som natur, samprodusert med tradisjon ogkultur?Naturogkulturbliriminanalyseståendepåsammesideogforsterkerhverandre,menblirståendei motsetning til en tredje viktig, samtidig diskurs;likestillingdiskursen.Utfradetrenevntehovedargu-mentersomjegtrakkutavdenpartipolitiskedebatten;biologi,tradisjonoglikestilling,såerdetmuligåsiatdennorskedebattenomeggdonasjonhandleromensliksamkonstruksjonavdetnaturligeogkulturelle.

Mensenkunnetenkesegatbiologiogtradisjonstoietmotsetningsforholdsommennesketshenholdsvislæreog tro, så har jeg forsøkt å gi eksempler på hvordanbiologiskkunnskapogtradisjonsforståelsetilpassesogbidrartilåbekreftehverandre.Selvommanerkjennerat teknologientiletnyttmorsbegrepfinnes,somdetble uttrykt, så blir det slik at heller enn at teknolo-gien endrer moderskapets symbolinnhold, så bidrarteknologien til å reartikulere og befeste moderska-pets symbolske relasjoner. Både ny teknologi og nykunnskap, samt likestillingsargument, blir slik sattiparentes,ognaturogkulturblirståendepåsammesideidennesaken,menstårimotsetningtilenannenviktigsamtidigdiskurs:likestillingsdiskursen.Jegharaltsåforsøktåviseat i forholdtileggdonasjonerdetformetenbiopolitikkbasertpåensamproduksjonavbiologiskkunnskapogtradisjonsforståelser.

[Dette foredraget ble også holdt på møtet om Preimplantasjonsdi-agnostikk og forskning på befruktede egg i Trondheim 26.04.2006]


Innledning til foreløpige refleksjonerIallverden!Harkirkennoeåsitildetteogså?Erdetikkenokatderotersegoppioljeboringoggasskraft-debatt?Børdeikkehellerkonsentreresegomåfåfolktilågåikirkenpåsøndager?

Jegserikkebortfraatnoenreagereromtrentsliknårdeserprogramposten”Eggdonasjon–kirkenssyn”.Harkirkenetsynpåeggdonasjon,elleridetminsterelevanteaspektersomdetlønnersegåtamedidennedebatten? Hvilke instanser uttaler seg på vegne avkirken?Foråsidetmedengang:Detjegkankommemedomeggdonasjonidag,erimindregradvelfor-mulerteogvedtattefasitsvar,mensnarereforeløpigerefleksjoner rundt eggdonasjon, et tema som i litengradereksplisittbehandletiDennorskekirke.

Om meg selv og Den norske kirke

Jegharstudertbiologi,teologiogpedagogikkiTysk-land i første halvdel av 1980-åra. Jeg har jobbet somjournalistiTysklandoglæreriNorgeførjegbegynteå jobbe i Kirkerådet som rådgiver for sosialetiskespørsmål. Temaet bioteknologi har fulgt meg sidenbegynnelsenav1980-åra.Minkoneerlege,ogvihartobarn.

Dennorskekirkeerettrossamfunnogenstororgani-sasjonmedca.85%avbefolkningensommedlemmerogiunderkantav1300menigheter.Somorganisasjon

har kirken i dag, vedsiden av embets-linjen med prester ogbiskoper, en rådslinjemed menighetsråd,bispedømmeråd ogKirkemøtetogKirke-rådet. I Kirkemøtet,somerkirkensøversteorgan og ”storting”er det mange geist-lige, inklusive alle11 biskoper, men detstore flertallet er valgte lekfolk. Kirkerådet, et valgtrådmedsekretariat,erkirkemøtetsforberedendeogutøvende organ. Kirkemøtet har i 1989 behandletsaken ”Bioteknologi og menneskeverd”, ved sidenav en sak om vern om skaperverket og en sak omabortlovgivningen. Jeg kommer tilbake til denneuttalelsen.

Kirken og samfunnsspørsmål

Samfunnsspørsmål berører direkte kirkens tro. Jegsiterer fra en fersk brosjyre om kirkens arbeid medmiljø,rettferdogmenneskeverd:

”Dagens miljøutfordringer, global urettferdighet og trusler mot menneskeverdet utfordrer kirkens tro på den treenige Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd, som skaper, frelser og livgiver.” Kirkerådsleder Thor Bjarne Boreharsagttilsammetema:”Kirken kan ikke opprettholde sin karakter av å være bekjennelseskirke uten samtidig å bekjenne sin forpliktelse overfor den verden Gud har skapt.”

Kirken ønsker å være en etisk premissleverandør isamfunnet,ogbioteknologihørerutvilsomttildagensviktigesamfunnsspørsmål.

Kirkerådet fikk invitasjonen til dette møte relativtsent,ogvispurteflerefolkevalgteomåværeinnleder.Dessverre hadde disse ikke anledning til å komme.Jegsierdette,fordidetermuligogsannsynligatdetteinnleggethaddeværtnoeforskjellig,ivektleggingogvurdering,avhengigavpersonensomhaddekommet

Kirkens syn

Hans-Jürgen SchorreRådgiver for samfunnsspørsmål i Kirkerådet


hit i dag. Man kan jo stille spørsmålet: Bør kirkenskyggeunnadetoffentligeromivanskeligespørsmålinntilmanerheltsikkertpåhvasomerriktig?Men,hvormodentmåetstandpunktværeførmankandeltai en samtale? Min erfaring er at mange menneskerrygger tilbake stilt overfor de nye og sammensattespørsmål som bioteknologisk utvikling medfører:”Dette overlater jeg til ekspertene”, sier man. Men,hvemeregentligdet?

Jegharstortropååinvolverelekfolkislikeprosesser.Detersværtviktigforetdemokratisksamfunnåsørgeforatflestmuligforsøkerågjøresegoppenmeningogdeltariendialogsomerpregetavåpenhetoggjensidigrespekt.Kirkensfolkmåienslikdialogdeltautifrasittlivssynogtamedsegsineverdieridebatten.Bareslikkanviutvikleholdbarefelleskjøreregler.

Har kirken et entydig syn på eggdonasjon?

Kirkemøte-vedtaket fra 1989 om bioteknologi ogmenneskeverdvaromfattende.Eggdonasjonernevntogblir avvist,mener litedrøftet,både idenneutta-lelsen og ellers. Ulla Schmidt, som er teolog, etikerogmedlemavBioteknologinemnda,saietfordragpånemndasåpnemøte”Etbarnidittbilde”i2004:

”Kristen tradisjon,…, gir – selvsagt – ikke entydige svar på kompliserte etiske spørsmål knyttet til biotek-nologi.” Hun slår fast at kristen tradisjon ikke kan forstås som et ”oppslagsverk” med detaljerte svar på konkrete moralske spørsmål i dag. Hun beretter at det heller ikke er en gjennomført enighet mellom kristne kirker om hva som er riktig og galt i en del spørsmål. Og jeg vil tilføye, heller ikke blant medlemmene i Den norske kirke. Samtidig opplever jeg at det er ganske stor enighet om kjernespørsmålene – hva som konstituerer menneskers verd og starten på menneskelig liv.

Forståelse for ønsket om å bli foreldre – men ikke for enhver pris

Påbaksidenavvårlokalaviserdethverdagpresenta-sjonavetmenneskesomskalsvarepåendelstandard-spørsmål.Påspørsmål”Hvilken dag i livet ditt husker du best?”kommernestenalltidsvaret”De dager mine barn ble født”.

Somfarkjennerjegmegigjenidettesvaretogjegharselvfølgeligstorforståelseforandremenneskersønskeomåfåbarn.Kirkenharenplikttilåsemenneskerienvanskeligsituasjon.Kirkenharmuligensgjennomsitt engasjement for, kanskje også noen ganger idyl-lisering av, familien bidratt til å styrke dette ønsketomåfåbarn.Dettegjelderkanskjeendameriandreland og andre kulturer. I Bibelen selv står en sværtgammel fortelling i Det gamle testamente hvordandetokvinnenetilJakob,LeaogRakel,kjempetomåværebestireproduksjonsprosessen.BådeRakelogLeabruker bl.a. sine trellkvinner som ”surrogatmødre”.Rakel sier til Jakob:”Gå inn til henne. Hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn – ved henne.” Detvartydeligvisdettesomavgjordekvinnensstatus.Heldigviserdetikkeslikidag,menjegbleminnetomdette når jeg leste artikkelen ”Barneprodusentene” iAftenposten16.oktoberiår.Herbeskrivesienrepor-tasjefenomenetsurrogatmødreiUSA.IartikkelensierprofessorOleMoenatærefryktenforlivetiUSAkanværemedpååforklarehvorformangestateråpnerforsurrogatmødre.Hansier: ”Mange ser ikke noe galt i å bruke moderne teknikk til å fremme liv, nærmest som en forlengelse av Guds redskap.”

Ensliktenkemåtevirkerfremmedpåmeg.Jegkjennerselvtreparsomikkekanfåbarnogjegharsettnoeavderessmerte.Deresønskeomåbliforeldreforstårjeg,menjegser likevel ikkepåderesbarnløshetsomen sykdom. Jeg har heller ikke hørt noen av demselvgiuttrykkforetsliktsyn.Idagerdealletreparadoptiv-ellerfosterforeldre.Deteneadoptivbarneteridagvoksenogselvmor,ogdetharivoksenalderværtveldigviktigforhenneåtakontaktmedsinebiologiskeforeldre.

Sak ”Vern om menneskelivet” – Kirkemøtet 1989

SentraleorganeriDennorskekirkeharvedenrekkeanledninger avgitt uttalelser innen bioteknologi somberørerspørsmålene:

-Nårbegynner(ogslutter)menneskeligliv?


-Hvakonstituerermennesketsverd?Dette er de to mest sentrale spørsmålene for kirkensengasjement i human bruk av bioteknologi. Ca. 20uttalelser fra sentralkirkelige instanser i tidsrommetfra1960ogfremtilidag,avgittvedforskjelligeanled-ninger og til forskjellige spørsmål, er grunnleggendeenigisvaretpådissetospørsmålene.

EtvedtaketfraKirkemøtet1989underoverskrift”Vernomlivet”illustrererdennegrunnleggendeholdningen:

”Det kristne menneskesynet understreker mennes-kets uendelige verd. Dette verd har mennesket fordi det er skapt av Gud og er elsket av Ham. Den kristne kirke vil derfor forkynne respekten for mennes-kelivets ukrenkelighet og integritet. Det kristne menneskesynet definerer i siste instans mennesket i relasjon til Gud: ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det (1. Mos. 1,27). ”Du gjorde ham lite ringere enn Gud” (Salme 8,6). Og ved å sende sin egen sønn som menneskenes bror viste Gud at Han går inn i menneskenes kår. Menneskets verd er ikke begrunnet i dets evne til produktivitet eller forbruk, grad av livsutfoldelse eller nytteverdi. Menneskets verd og ukrenke-lighet gjelder født og ufødt, mann og kvinne, ung og gammel, uansett funksjonsevne og utrustning. Alle er skapt i Guds bilde og er likeverdige. Som mennesker er vi overgitt et ansvar for å forvalte Guds skaperverk. Vi skal ta vare på det skapte, hverandre og de livsprosesser som gjør det mulig å føre livet videre på denne kloden. Andres liv er

avhengig av vårt.[…] Menneskelivet og menneske-verdet begynner ved unnfangelsen. Det befruktede egg har derfor et grunnleggende krav på vern om beskyttelse. (sak KM 12/89).”

Dettesitatetforklarertydelighvorforsentraleorganeri Den norske kirke i alle sine uttalelser har støtteten politikk og lovgivning som forsøker å verne ommenneskelivets verd fra unnfangelsen av. Kirken erderforgladforenrestriktivbioteknologilov.

Ivedtaketfra1989stårdetmyeomA)Vernavdetfødteliv. Det nevnes funksjonshemmede, barna, arbeids-søkende,deeldre,dengravidekvinne;B)Vernavdetufødteliv.Hernevnesabortsituasjonen,prenataldiag-nostikk og forskning på befruktede egg; og C) Vernved livets slutt, retten til en verdig død og spørsmålomeutanasi.

Isluttenavavsnittetomforskningpåbefruktedeegg(somavises)står:

”Et grunnleggende prinsipp er alle menneskers rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Kirkemøtet vil ta avstand fra enhver form for eggdonasjon, embryodonasjon og bruk av surrogatmødre.”

Ogsåisinomfattendehøringsuttalelseomrevisjonavbioteknologiloventilhelse-ogomsorgsdepartementeti juni i år bekreftet Kirkerådet Den norske kirkesgrunnleggendeståstedispørsmålommenneskelivetsverdogbegynnelse.


Eggdonasjonerherikkeblittdrøftet,ogberørerikkedirektedissetogrunnspørsmålene.Likevelkanspørs-målet om å tillate eggdonasjon ha implikasjoner fordissespørsmålene.

Hvis for eksempel bruk av eggdonasjon i praksisforutsetterogførertilutstraktproduksjonogbrukav befruktede egg, så er dette ikke forenlig medkirkenssyn.Ikkeminstderforerkirkenopptattavåverneombioteknologilovens formålsparagraf:”å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle…”

Hvordanvillovgiverenforhindreatmyeavdenfore-slåtte liberaliseringen, bit for bit, bidrar til å uthuleselveformåletmedloven?

Andre uttalelser som omhandler eggdonasjon

Jeg måtte igjen gå tilbake til slutten av 1980-åra forå finne to kirkelige publikasjoner som omhandlerdirekteeggdonasjon.

AstriHauge,feministogteolog,erforfatteravboken”Vidunderligenyebarn–fralivmortillaboratorium”(1988). Boktittelen assosierer til Aldous Huxleys”Vidunderligenyeverden”fra1932–ensciencefictionromansombeskriveretsamfunnhvormenneskeneerbefridd for alle tabuer som plaget dem tidligere. Deter bare ett tabuområde, ett ord som kan bringe folktil å rødme, ordet ”mor” som minner om den gamleprimitivetidendabarnkomtilverdenved”viviparousfødsel”.Haugeer,bådefraetfeministiskogetkristentperspektiv svært kritisk til moderne reproduksjons-teknologi,inklusivebådesæd-ogeggdonasjon.

Hunsier:

”Kristen etikks vekt på den biologiske og sosiale familie innebærer altså positivt at den ser barnet som en naturlig og gudgitt frukt av foreldrenes kjærlighet, og negativt at den tar avstand fra å skape barn på ”kunstig” måte ved å bringe inn en fremmed biolo-gisk forelder istedenfor en ufruktbar.”

Hun siterer fra en stor internasjonal konferanse iSverigearrangertav”FeministInternationalNetworkofresistancetoreproductiveandgeneticEngeneering”i1985.Isluttresolusjonensiesdet:

”Vi hevder at kvinnens kropp med dens unike evne til å skape menneskelig liv, er i ferd med å bli ekspro-priert og dissekert som råmateriale i den teknologiske produksjonen av mennesker. For oss kvinner, for naturen og for verdens utbyttede folkeslag er denne utviklingen en krigserklæring. Reproduksonsteknologi og genmanipulering er yterligere et forsøk på å berøve oss retten til selv å bestemme over vår kropp.”…”Vi vet at teknikk aldri kan løse noe problem som skapes av undertrykkende vilkår. Vi behøver ikke forandre vår biologi. Vi behøver å forandre de patriarkalske sosiale, politiske og økonomiske vilkårene.”

”Merenngener”ertittelenpåenutredningombiotek-nologi og menneskeverd. Utredningen er skrevetav en arbeidsgruppe under Kirkerådet i 1989 og varbakgrunnsmaterialet for tidligere nevnte Kirkemøtetsammeåret.Densiertilvårttema:

”Det er generelt sett legitimt å arbeide for at foreldre skal kunne få barn, og at disse barna skal være friske. Men fordi barn er et mål i seg selv, kan de aldri bli betraktet som et middel for foreldrenes lykke eller velferd. Derfor vil heller ikke det å få barn være et absolutt overordnet etisk prinsipp i en drøfting av kunstige forplantningsmetoder. Det er ikke en menneskerett å få barn eller å få et friskt barn. Barnløshet er ingen sykdom, og gir ingen rett til behandling, selv om ufruktbarhet må sies å være et medisinsk problem.”

Utredningen sier at den biologiske samhørighetenmellom mor, far og barn er en ””naturens orden” som har sin naturlige videreføring i en sosial samhø-righet. Denne orden ivaretar best barns behov for omsorg og trygghet, samt foreldrenes ansvar for det

�0Åpen høring om eggdonasjon

liv de har satt til verden. […] En kvinnes egg, og ikke mindre et embryo som er unnfanget i hennes kropp, er så nært forbundet med kvinnen at det ikke kan betraktes som noe en kan donere til andre. Å tillate surrogatmorskap, eggdonasjon eller embryodonasjon vil være å åpne for en villet og målrettet oppløsning av den intime sammenheng mellom det å være biologisk, genetisk og sosial forelder til et barn.”

Denne utredningen valgte ikke å drøfte sæddonasjonsidendetteallerededahaddevært enetablertpraksis iNorgeimerenn50år.MenAstriHauge,somvarmedlemavdetteutvalget,delerikkedennevurderingenogavviserogsåsæddonasjon.Hunargumentererutifra:

1.Barnetsrettogbehovtilåkjennesittbiologiskeopphav.2. At slik praksis offisielt nedvurderer sammen-hengenmellombiologiskogsosialtforeldreskapogen offisiell nedskriving av det forvalteransvar forhvordanmanbrukersinseksualitetogsinforplan-tingsevne.3. Det uavklarte spørsmål hvem som eier og hardisposisjonsrettoverreproduksjonsmaterialetavgitttillegeellersykehus.

Ut i fraet feministiskperspektivkommerhun tildenmotsattekonklusjonenenndagenslikestillingsombud.

Jeg selv skjønner godt følelsen av urettferdighet nårloven tillater sæddonasjon, men ikke eggdonasjon.Men det er store biologiske forskjeller mellom sæd-ogeggceller,ogsomfarfølerjegatdetenstorforskjellmellommannensogkvinnensdelaktighetifosteretstilblivelse før fødselen og i spedbarnsperioden.Heldigvisharmangemenndesenereårenetattmerogmerdelisinebarnsliv.Deterpåtide.Jegharselvbevisst valgt å nedprioritere karriere mens barna erhjemmeogværemyetilstedeiminebarnsliv. Mendet bør ikke føre til en nedvurdering av mor-barn-relasjonen.Atmanhargåttbortfraanonymsæddo-nasjonkanforståssometuttrykkforsamfunnetsviljetil å styrke betydningen av biologisk foreldreskap.Førstogfremstforbarnetselv,menindirekteogsådetbiologiskeforeldreskapet.

Forbrukersamfunn og markedskrefter

I sitt arbeid med samfunnsspørsmål har kirken vedmangeanledningerdesisteårenekritisertutviklingen

avetensidigforbrukersamfunnsomerpregetavnytte-tenkningsomtruermiljøogrettferdogsompåvirkersamfunnetsmenneskesynsomfølgeavdette.Kirkenjobber i allianse med miljø- og solidaritetsorganisa-sjonermot”brukogkast”,”shoptillyoudrop”,”hardulysthardulov”-holdningen.Dennemarkedslibe-ralistiskeutviklingenharførtverdentilrandenavetøkologisksammenbrudd.

FNharberegnetatvårdelavverdenmåreduseresittforbruk, ikke med, men til en tiendedel av dagens.Dettevilkrevebetydeliglaverebudsjetterpådeflesteområder,ogsåhelsesektoren.

I artikkelen ”Barn for enhver pris” (Aftenposten,23.10.06)drøfteshvorvidtstatenbørbrukemermidlertil behandling av infertilitet. Professor i medisinsketikk,JanHelgeSolbakksierher:

”Det er hodeløs politikk av det offentlige å betale for assistert befruktning, hvis man skal ta prio-riteringssituasjonen i helsetjenesten på alvor. Å prioritere handler om å forsømme noen medisinsk hjelpetrengende til fordel for pasienter som trenger mer hjelp.”

Solbakk,ihenholdtilAftenposten,pekerogsåpåatadop-tivforeldrebetalerdetmesteselv.Jegdelerhanssyn.

Hvor høyt er for eksempel vårt bistandsbudsjett,inklusivebekjempelsenavhiv/AIDS?

Noenkristnemiljøerharværtveldigopptattavåvernedetufødtelivogharværtmindreengasjertidetfødteliv,miljø-ogrettferdsspørsmål–ogvice versa.Kirkenjobberidagbevisstforåvisesammenhengen.

Det er liten tvil om at medisinsk bioteknologi i dager et område med stort økonomisk potensiale. Ogsåtalspersonerforenliberaliseringavbioteknologiloveninnrømmeratdetteeretområdehvorsterkekapital-krefterharstoreinteresser.

I hvilken grad er det markedskrefter innen assistertbefruktning som er pådriver av en liberalisering avbioteknologiloven,inklusivetillatelsenaveggdonasjon?Dagensforskningeristorgradknyttettil,ogavhengigav,kommersielleaktørerienglobalkonkurranse.

Jeg viser til artikkelen i Nature i august i år under


overskrift”Ethicists and biologists ponder the price of eggs.”Hersiesdet:

”A shortage of human eggs hinder stem-cell research. Paying women to donate would increase supply, but experts are divided over the merits- and the long-term health consequences- of such a policy.” … “Some ethicists argue that women should receive compen-sation for the discomfort and effort involved. Others are worried that this will create an undue incentive that will coerce women –especially poorer ones- into giving up their eggs.”

Itillegg:Hvamedde,etterdetjegforstår,høyeogusikrehelseomkostningenefordekvinnersomdonereregg?

Etargumenteteratdeter lovandresteder,ogatdetvilføretilmedisinskturismeforderike.Menenslikmulighet kan etter mitt syn aldri ta fra oss ansvaretfor å lage egne lover ”her hjemme” som speiler våreverdivalg. Eksempelet fra forrige ukes nyheter medabortavsyvmånedergamlefostreiSpaniaviserdettemedalltydelighet.

Behovet for bred offentlig debatt og et godt samtaleklima

Etiske vurderinger er ofte preget av at pliktetiske ogkonsekvensetiske argumenter for og i mot ny fors-kning og praksis settes opp mot hverandre. Dette ernødvendig, men ikke tilstrekkelig. Kirken er opptatt

avatdetføresenbredoffentligdebatt.Enkontinuerligdialog om vanskelige etiske spørsmål (diskursetikk)er verdifull i seg selv, og bør ikke være preget avforenklingeroggjensidigdiskrediteringogmistenke-liggjøring.Deterkrevendeienmedieverdensomoftepreges av en tabloidisert framstilling av komplisertesaksforhold og posisjoner. I media møter vi gjerneenkeltskjebnerpådenenesiden,ogufølsommepoli-tikere eller kirkens mørkemenn på den andre siden.Mediaspissformulerer.

Hvem har ansvar for å skape et godt samtaleklima?Tørpolitikere innrømmeegnespørsmålog tvil,ellerer man fanget i et uheldig rollespill hvor man selvalltidmåværeskråsikker isinposisjonoghvormansamtidigforsøkeråfremstillemotpartensomhåpløs,liteinformert,bakstreverskeller”badguy”?

Jeg ønsker meg flere som åpent innrømmer at dettesaksområdet rommer verdikollisjoner og vanskeligedilemma. Når vi jobbet med høringen til biotekno-logiloven i Kirkerådet på vårparten, brukte vi tid ogkreftertilengrundigargumentasjonLikevelføltejegatvihavnetdelvisienmedieskapt”kryssild”mellomfronter med sterke interesser og meninger. Kirke-rådetharpåpektisinhøringsuttalelseatdeterviktigat Bioteknologinemnda er aktiv med å skape godesamtaler og debatt. Men vi deler alle ansvaret for åetablereogfortsettedialogen.

Takkforoppmerksomheten!

��Åpen høring om eggdonasjon

Etiske og økonomiske betrakninger ved eggdonasjon

Jan Helge SolbakkProfessor ved seksjon for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet, UiO og ved Senter for internas-jonal helse, UiB

Jeg skal startemedenprolog fra1.Mos.kapittel30,vers1-4:

”Da Rakel så at hun og Jacob ikke fikk barn, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jacob: ”La meg få barn, ellers dør jeg”. Da ble Jacob harm på Rakel og sa: ”Er jeg i Guds sted? Det er Han som har nektet deg livsfrukt.” Da sa hun: ”Der er min trellkvinne Bila. Gå inn til henne. Hun kan føde på mine knær så jeg også får barn ved henne”. Så ba hun ham, ta sin trellkvinne Bila til kone, og Jacob hadde omgang med henne.”

Noen observasjoner:

1) Kvinnelig infertilitet er et gammelt problem. DetGamle Testamente tematiserer dette problem flereganger.Mensmannliginfertilitet,kultureltnok,varetikke-problem.

2) På Det gamle testamentes tid løste man detteproblem ved å låne, ikke bare en annen kvinnesfruktbarhet,menogsåhennesskjød.Deterkanskjeogsåverdtåtenkeover.Vibruker,foreksempelidennorskebiodebatten,prinsippetfraKantomatdeteretisk forkastelig å bruke et annet menneske som etmiddel,selvomdetKantsa,var:bare sometmiddel.Men det å bruke en annen kvinnes fruktbarhet ogdertilhennesskjødsomJacobgjorde,erkanskjeenstørre instrumentalisering enn det vi snakker om idag,iforholdtilåtillateeggdonasjon.

3)Deterogsåskissertlittlengernedisammekapittelenannen løsningsmetodeenn trellkvinner:”Da kom Gud Rakel i hu. Han hørte hennes bønner og åpnet hennes morsliv så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: ’Gud har tatt bort min vanære’”. Jeg harimidlertid ikke sett noen som har foreslått healing idennesammenhengen.

4)Deterogsåverdtåmerkesegatkvinnelig inferti-

litet var forbundetmed vanære. Ogmin påstand er atdet finnes kulturellespor av dette fortsatt.Mannlig infertilitetvar et ikke-problem.Kvinnelig infertilitetvar forbundet medvanære.

Denandreprologenerhentetfrakapittel54iprofetenJesajasbok:

”Rop av glede du ufruktbare. Du som ikke fødte, bryt ut i jubel og fryd deg du som aldri hadde fødsels-veer”.

Er dette en prisning av kvinnelig ufruktbarhet, ellererdetnoeannet?Jo,restenavsitatetfortellerhvadetegentlighandlerom:

”Den forlatte kvinne skal få flere barn enn hun som har mann sier Herren. Nå kan du glemme din ungdomsskam, og ikke mer minnes din enkestands vanære.”

5)Hvasierdetteomproblemetkvinneliginfertilitet?Jo,detsieratalleredeiDetgamletestamentevarmann-løshet sett på som en årsak til ufrivillig barnløshethoskvinner.Idetførstetilfelletiprologen–mannenhaddestukketav.Idetandretilfellet–mannenhaddedødd.Ogdeterdetogsåkanskjeverdtå tamedsegnårviskaldiskutereeggdonasjonidag.Hvismansier”ja”–erdetbarekvinnermedmennsombørfådettetilbudetellerogsåufrivilligmannløsekvinner?DetermyerartåfinneidenstoresorteBokasomerverdtåtenkeover.

Første etiske spørsmål

Hva er det med kvinners egg som legitimerer enforskjellsbehandlingavdemvis-à-vismennssædceller?Grunnentilatjegstillerdettespørsmåleterikkeførstog fremst generell likestillingspolitikk, men at vi i


helsetjenesten har nedfelt likebehandlingsprinsippetsom et veldig grunnleggende prinsipp. Vi har i over50årtillattsæddonasjon,menviharfortsattettotaltforbudmoteggdonasjon.Daerdet ihvert fallviktigfor den offentlige debatten, at man diskuterer ”hvaer det substansielle grunnlaget for denne forskjells-behandlingen”. Jeg skal skissere noen tentative svar.Er det fordi det er mange flere sædceller? Eller fordidetermangefærreegg?Erdetfordieggeneerstørreog inneholder mer enn halve genmaterialet? Eller erdet fordieggeneerendelavkvinnenskropp?Erdetfordi de er vanskeligere tilgjengelig? Eller er det detathøstingenavdemgjøratenkvinnekantaskadepåsinkropp?Hormonbehandlingmåjotilbådefordonorogmottakeravegg.Vivetatjokvinnerreagererveldigforskjelligpåslikbehandling.Ellererdetateggpåavveieoppfattesavstyresmaktenesomfarligereennspiltsæd?

Minpåstanderatnorskbiopolitikkikkeførstogfremstpregesavnaturretts-argumenterellerkantianskeargu-menteromatdetergaltåbrukeetannetmenneskebaresometmiddel,menavkontrollargumentet,avbehovetfor kontroll: Hvis vi ikke kontrollerer denne tekno-logien, så går samfunnet ”bananas”. Det er forøvriginteressant å se hvor sterkt kontrollargumentet erfremme i biopolitikken når man sammenligner medandrepolitikkområder.

Andre etiske spørsmål

HvaerdetmedenkvinnesbiologiskemorskapsomiIVF-sammenhenglegitimererenforskjellsbehandlingav dette skap vis-à-vis mannens biologiske farskap?Igjen noen tentative svar: Er det at fosterets tilknyt-ningtilmorunderenhveromstendigheternimånederlengre enn dets tilknytning til far? Er det at morenstilknytningtilfosteretunderenhveromstendigheterav avgjørende betydning for det framtidige barnetspersepsjon av hvem som er barnets mor? Avhengigav hvilke av disse svaralternativer man legger segpå,fortonerdettebildetsegforskjellig.Ellererdetatsamfunnettillegger9fostermånederstørremorskaps-betydningenndeneste216månedersombarn?Detersomkjent216månederi18årogifølgenorsklovsåervibarninntilfylte18.

Tredje etiske spørsmål

Dersomforskjellsbehandlingavegg-ogsæddonasjoniIVF-sammenhengikkelengerlarsegetiskforsvare,

hvilkeveierfinnesdautavdettedilemma?Noententa-tive svar:Atmangjør somIrlandog forbyrassistertbefruktningtotalt?Dafårmanikkelengerforskjells-behandlingogdavillealleborgereidetteland,kvinnerogmenn,medunntakavdesomharbetalingsevneogviljetilådratilutlandet,behandlesliktavdennorskehelsetjenesten.Ellervilledetværeen løsningatmanåpner for eggdonasjon til en eggløs kvinne som ersamboer med en mann i ekteskapslignende forhold,for å bruke bioteknologilovens formulering? Eller erdetatmanåpnerforegg-ogsæddonasjontileneggløskvinnesomersamboermedenanneneggløskvinneiekteskapslignendeforhold?Skalmantalikebehand-lingsprinsippet på alvor er det i det minste viktig åtenkegjennomhvilkeberørteparterdetdaerviktigåsepåiforholdtildenneproblemstillingen.

Tospørrendesvaritillegg:

Ersvaretatmanåpnerforegg-ogsæddonasjontileneggløs kvinne som også er mannløs, slik situasjonenvar med kvinnen beskrevet i Jessaias bok? Er det atmanåpner fordonasjonavovertalligbefruktedeeggtileneggløskvinnesomdertilermannløsellersomersamboermedenanneneggløskvinneiekteskapslig-nendeforhold?

DetharennåikkeværtnoendebattiNorgeommanskaltillateatovertalligebefruktedeegg,sombefinnerseg i fryseboksene rundt omkring på klinikkene iNorge,bliradoptertellerdonerttilufrivilligbarnløseparsomikkeeristandtilåprodusereeggelleregg-ogsædcellerellersomermannløsibetydningenslig,ellermannløsibetydningenlesbisk,ogderforharbehovforhjelp til å fåbarn. IUSA harmanhatt endiskusjonomdisse”snowflakes”,somerenmetaforforovertalligbefruktedeegg.ViharogsåenloviNorgenåsomsieratettermerennfemårifryseboksensåskaldedestru-eres.Hvismanvirkeligmenerattidligbefruktedeeggharkravpå fullbeskyttelse, såville jodonasjonsløs-ningenkunneværeenetiskmulig løsning.Ellersagtpåenannenmåte:Nårmansnakkeromeggdonasjonsåbørmanidetminsteogsåtrekkeinnidiskusjonenrundtdeovertalligebefruktedeeggenesomnådestru-eres,mensomendelavossnåhåperskalkunnebrukesi stamcelleforskning. Når det gjelder det siste, må viimidlertid vente og se hva Stortinget bestemmer segfor. Til sist: Dersom man skal åpne for eggdonasjon,erdetogsåviktig,trorjeg,åutvidekontekstentilikkebare å gjelde assistert befruktning, men også spørre

��Åpen høring om eggdonasjon

omdonasjonavegg–bådeubefruktedeogbefruktede–til forskningbørkunnetillates.

Fjerde etiske spørsmål

Dersomdetåpnesfordonasjonaveggogavovertalligebefruktedeeggtilassistertbefruktningogtilforskning,hvordanbørdonorene takkes/honoreres?Detteerendiskusjonsomgårinternasjonalt.Jegharsidenjanuar2006sittetieninternasjonalkomitéoppnevntavInter-nationalSocietyforStemCellResearch(ISSCR)somerdeninternasjonaleorganisasjonentilstamcelleforskererundt omkring i verden. I forbindelse med den storeforskerskandaleniSør-Koreasomeksplodertelikeførjul i 2005, ble det vedtatt å sette ned en hurtigarbei-dendekomitésomskulleforsøkeålageinternasjonalespillereglerforhuman,embryonalstamcelleforskning.Retningslinjenevarklareiforrigeuke.Etavdeveldigdelikatepunktenesomblediskutertder,ogsomikkeharfunnetsinløsning,erhvordaneventuelledonoreravubefruktedeeggogbefruktedeeggtilforskningbørhonoreres/takkes/kompenseres.

Entenvisnakkeromassistertbefruktningskonteksteneller forskningskonteksten,såfinnesdetulikemulig-heter.Erdetnokmedenanonymtakk?Deterjoherenviktigforskjellmellomsæddonorerogeggdonorer.Ensæddonorkanhøste sin sædganskeenkelt.Noenvilkanskjehevdeathøstingenkangjøreatvedkommendetarskadepåsinsjel.Meneneggdonormågjennomgåhormonbehandling,ogvivetatfornoenkvinnerkandetteværemegetbelastende.Datrorjegdeterviktigåspørre:Hvordanbørkvinnersomtarpåsegbelast-ningenmedådonereegg,detværesegtilbehandlingellertilforskning,takkesforsingave?

Et alternativ kunne selvsagt være en ordning à la St.Olavs orden, som belønning for utmerkede fortjenesterfor fedreland og menneskeheten. På Brennpunktpro-grammetpåNRK1igåruttalteforøvrigDr.HazekampatdeterviktigforNorgeatdetfødesflerebarn.Dettebehovkunnejoavhjelpesnoevedååpneforeggdonasjon.

Etannetogkanskjemerrenhårigalternativvilleværeåkompensereforreiseutgifterogtaptarbeidsfortjenesteiforbindelsemedhormonbehandlingogegghøsting.Entredjemulighetkunneværeatmangirrepresentanterfordekvinnersomhardonerteggtilassistertbefrukt-ningog/ellerforskningplassiegg-ogembryobankersstyrer.Sermanpådetteproblemetinternasjonalt,erdet

fortidenunderetableringstorebankermedubefruk-tedeeggogovertalligbefruktedeeggsomnettoppharsom oppgave å forsyne forskningsmiljøer med detteviktigemateriale.

Det er interessant å se hvordan investorer agerer iforhold til stamcelle- og biobankforskning. Deresoppførselisåhenseendetyderpåatdetergodgrunntilåantaatdether liggerstoreøkonomiskepotensi-aler.Viharforøvrigalleredenoenkonkreteeksemplersom illustrerer nettopp dette, og da blir spørsmålet:Hvem bør ha beslutningsmyndighet når det gjelderfordelingen av disse midlene? Hvorfor skal donoreraveggbaretakkesanonymtutenåhanoensomhelstinnflytelsepådette?Enløsningvilleværeågidonorermedinnflytelseistyreneidebankersomoppbevarerdisseeggene.Altsågidemulighetentilåværemedpååbestemmehvordandeøkonomiskeavkastningeneavvirksomhetenskalinvesteresvidere.

Enannenmulighetvilleværeåhonoreredemedenfastpengesum?Elleralternativt,åetablereenordningmedrentemessigavkastningavdetøkonomiskeutbyttesomforskningenfradonasjonenharmuliggjort?Nårmandiskuterereggdonasjontrorjegaltsådeterviktigååpneperspektivetogikkebaretenkesmaltpåassis-tert befruktning, men også trekke inn forskningsdi-mensjonen,ogdertilinkludereiregnskapsføringendeovertallige befruktede eggene som nå ligger inorskefrysebokser.

Detharværtentendenstilåtroatdeterforskerneogdealenesomerbidragsyterneidenneforskningen.Mensermannærmerepådenneforskningen,såforegårdenistoreforskningsfellesskapmedveldigmangeforskjel-ligeaktører.Oghvemsomerdenviktigsteaktør”in the long run”,jadeterikkemuligåsipåforhånd.ForsomSørenHolmsåpresistharpåpekt:”They are all contin-gent and accidental contributors”.Ogdablirdetviktigåspørreomikkeeggdonorenefaktiskrepresentererénavbidragsyterne.Ellersagtpåenannenmåte:Sålengeén gruppe tilfeldige bidragsytere til utviklingen avembryonalestamcellelinjer,nemligforskerne,gisretttiløkonomiskutbytteavdenneforskningen,dasynesdet også berettiget å gi andre tilfeldige bidragsytere,altsådonoreneavdettematerialet,idetminsterettentilåsinoe,tilåhainnflytelsepåspørsmålethvordandet økonomiske utbytte av denne forskningen skalfordelesog/ellerinvesteresvidere.

��8. november �006

[Etredigertutdragavdebatten.]

Sigrid Eriksen

Jegerlederiforeningenforufrivilligbarnløse(FUB).Vi i FUB mener at det er ulogisk å forby eggdona-sjon,mensamtidigtillatesæddonasjon.Detmåværeden sosiale sammenhengen hvor barna vokser oppmed besteforeldre, tanter, onkler og kusiner, fettereogandre,sombetyrmest.Ifølgenorskloverdetdensomføderbarnet,somerbarnetsmor.Vedsæddona-sjonvidereføresmorensgenertilbarnet,mensfarenstilknytning tilbarnetblir sosialt, ikkebiologisk.Detharimangeårværtallmentakseptertmedsæddona-sjoniNorge,ogvimenereggdonasjoner likeaksep-tabelt.SamtidigmåvitenkepåatNorgetrengerflerebarn.Imangeeuropeiskelanderdetsynkendeantalletfødteetsamfunnsproblem.Vierforeldresomønskeråhjelpetilmeddet.

Gry Furland Myhre

Jeg er leder for Turner Syndrom-foreningen. Turnersyndrom skyldes en kromosomfeil. Vi i vår foreningjobberogsåforateggdonasjonskalblitillatt,ogdelersynspunktettilFUB.

Johanne Sundby

Jegharbakgrunnbådesomlege,somtidligerebarn-løshetspasientogsomforskerpåufrivilligbarnløshet.Detåfåbarnellerikkeåfåbarnerautonomeavgjø-relserietmennesketsliv.Ønsketomåfåbarnervanligogintenst,ogdetfølessomenstorsmerteikkeåkunnefåbarn.

JegmeneratviiNorgeikkeskalpåtaossåfattebeslut-ningerpåsåessensiellevalgforandremenneskersliv.Jeg er veldig opptatt av bruken av begrepet mennes-kerettigheter,somidebattenavogtilblirbruktpåennegativ og diskriminerende måte. Man sier at det erikkeenmenneskerettighetåfåbarn.Menneskerettig-heterskalnettoppikkediskriminere–hvismanbrukermenneskerettigheteneforåhindrenoeniåoppnånoe,såerdetetfeilutgangspunkt.Jegsynesikkebegrepetmenneskerettigheterbørbrukesidebatten.

Jegharikkefåttegnebiologiskebarn–jegharnestenaldri passet inn i de sosiale og biologiske/aldersmes-sigenormeneforåfåtildeltbarn,somhareksistert idetnorskesamfunnet.Jegharforsøktåadopterebarn,mendet erheller ikke så lett. Jeg synesdet erveldigvanskelig at man lager byråkratiske grenser, og jeghavnerpådetstandpunktetateggdonasjonerenselv-følgeligdelavtilbudettildesomikkekanfåegnebarn.Deterikkesåmange–detgisofteetfeilinntrykkavhvor mange det er. Det er rundt 3-4 prosent av dennorske befolkningen som ender opp uten barn påslutten av sin reproduktive periode. Det vil ikke blinoenkjempestorøkningselvomparnåventerlittmedåfåbarn.

Nårdetgjeldergener,erdebådeviktigeogikkeviktige.Jeg ble til sist adoptivmor. Jeg er verken genetisk,sosialt, biologisk eller på noen annen måte beslektetmed min sønn – jeg er moren hans! Det er mangemåteråblimorpå,ogdetermangeformerformoder-skapsomerheltgreit,ogdetklarerviåhåndtere.Hvisviskulletrekkelinjeneframoderskapsdiskusjoneneviharhatt tidligere idag inn iadopsjon,såburdemanogsåfrarådeadopsjon.

Torleiv Ole Rognum

Jeg vil gjerne spørre Gudvor Ertzeid; du definertebiologiskmorsomdensomhaddebåretframbarnet.Hvordanstillerdudegdatilensurrogatmor,altsåensombærerfremenannenkvinneseggfordenandrekvinnensskyld,sånnathunskalhabarnetetterpå?

Gudvor Ertzeid

Surrogatmoderskap er en helt annen debatt. Jeg trordet er viktig at vi ikke blander surrogatmoderskapinn i debatten om eggdonasjon. Surrogatmoderskapmedførerblantannetjuridiskeproblemer.Ihenholdtilnorskloverdetslikatdensomføderbarneterbarnetsmor.

Jeg ønsker også å kommentere Solbakk sitt innleggom stamcelleforskning. Ved stamcelleforskning erdet snakk om å bruke overtallige befruktede egg frabarnløse kvinner. Ved eggdonasjon er det snakk om

Paneldebatt


Deltakere i paneldebatten (fra venstre):Kristin Spilker, Gudvor Ertzeid, Sigrid Eriksen, Johanne Sundby, Gry Furland Myhre og Jan Helge Solbakk.

atfertilekvinnerdonererubefruktedeeggtilinfertilekvinner.Detteertovidtforskjelligeting.

Torleiv Ole Rognum

VihørtepåBrennpunktigåratdetvar300somhaddefåtteggiutlandet,ogatdetvar40somhaddebruktsurrogatmor. Derfor kan vi ikke komme unna dettespørsmålet.

Gudvor Ertzeid

Noenkvinnerharikkelivmorogkanderforønskesegensurrogatmor.Determangetingsomermuligutenatdeterrelevantåtastillingtildisseforholdiforbin-delsemeddagensdiskusjonomeggdonasjon.

Lisbeth Tranebjærg

Jeg er medisinsk genetiker og sitter i Bioteknolo-ginemnda. Vi skal være oppmerksom på at det erspesielleforholdsommåtasibetraktningderdetkanværeaktueltforensøsteråværeeggdonor.Deterfleresykdommer som kan videreføres fra friske kvinner.FragiltX-syndromerénsliksykdom.

Jan Helge Solbakk

For det første så synes jeg vi må ta inn over oss dennorske biopolitiske situasjonen. Der er kontrollargu-mentetdetoverordnedeargument.Minspådomifor-hold tilomlovennåblirendret,eratvårnåværendestatsministertenkerutovervirketidenfornåværenderegjering, nemlig muligheten for et framtidig regje-ringssamarbeid med KRF. For dette partiet ville detimidlertidværeveldigsmertefulltomdetnåogsåskulleåpnesforeggdonasjon.Bakgrunnenfordet,eratKrF,i

likhet med mange andre partier, ikke minst i andreland,sereggdonasjonsomdetførsteskrittpåveientilatmanbrukerdisseeggenetilandretingogså.

Gudvor Ertzeid

Jeg vil bare gjenta at diskusjonen om eggdonasjongjelder ubefruktede egg. Overtallige befruktede eggetter IVF til stamcelleforskning er noe fundamentaltannet.

NN

Jegerforeggdonasjon,ogsynesdeterviktigatkunn-skap om assistert befruktning generelt, og de meto-denesomfinnesidag,ermedidiskusjonen.Vimåtautgangspunktidetvivetnå.Detandreeratjegsynesdeterviktigmedopplysningblantdeavosssomskaltaavgjørelsenomendringav loven.Fordetteer ikkelett.Daerdetviktigatviserpåbelastningenforeggdo-noren,somnokerdenstørsteforskjellenfrasæddonor.Å være sæddonor blir sett på som relativt uproble-matiskfordonoren,ogdeterdetnokogså.Jegtroratdet å være eggdonor også er relativt uproblematisk. Ihvertfallhvisdonorenerenfriskkvinnesomikkehardemedisinskeproblemenesomeninfertilkvinnesomgjennomgår medisinsk behandling har. Hun trengersannsynligvis mye lavere hormondoser, og hun harikkedenemosjonellesituasjonensometbarnløstparhar,sammenlignetmedvanligIVF-behandling.Dettemå vi tenke på når vi hører argumentet om muligekomplikasjonerfordonoren.

Gudvor Ertzeid

Ja, IVF behandling av en infertil kvinne, for eksempelpågrunnavenforstyrrelseieggmodningen,ernoehelt

annetennIVFbehandlningavdonor.Donorerjoenfriskkvinnemednormaleggløsning.Ellersvillehunikkeblittakseptertsomdonor,sårisikoenerikkesammenlignbar.

Marit Melhuus

Jegharilengretidjobbetmedlovgivningenknyttettilbarnløshet. Jeg vil trekke frem noe som har kommetfremidemangeintervjuenejeghargjortmedbarnløse.Noesomgårigjenialleintervjuene,ogsomogsåtellerforeggdonasjon,eratdetsomvarviktigforforeldrene,varatdeskulleha’samme’relasjontilbarnet.Hvordandetolkethva’sammerelasjon’er,kanværeulikt.Menformangevareggdonasjonenavdebedreløsningene,fordavillebådefarogmorbidra,slikatdestoliktiforholdtil barnet som ble født. Alternativet var faktisk adop-sjon,fordavillebeggeogsåståliktiforholdtilbarnet,ogbarnet“tilhører”dermedikkedenenemerenndenandre.Jegsyneshvadeufrivilligbarnløseselvtenkeromdeuliketyperslektskapsforbindelsenedehartilbarnetsomskal fødes,oghvadetgjøremedparforholdetogfamilien,erenviktigdelavdennediskusjonen.

Kristin Spilker

JegvilførstsitilMaritMelhuusatjegsynesdeterfintat hun trekker fram hvordan noen barnløse knytterdette til en bestemt form for likestilling. Dette er etperspektiv jeg også kan finne hos de heteroseksuellepareneimittintervjumateriale.Viharitilleggdetatnoenlesbiskeparserpåeggdonasjonsomenmulighetforålaénavdemværegenetiskmor,ogladenandrebærebarnet frem.Forøvrigviserdisseperspektiveneatassistertreproduksjonikkebarehandleromåskapebarn, men også om å skape foreldre. Det er viktig åfåframatassistertreproduksjonerbådeetmedisinsktilbud,ogetspørsmålomåbyggefamilier.MensArbei-derpartietvelgeråtenkepåassistertreproduksjonsometmedisinsk/teknologisktilbudsomhørertilethelse-politiskfelt,vilKrFdiskutererassistertreproduksjonfremst som familiepolitikk. Jegmeneratbeggedisseinnfallsvinklenebørdiskutereseksplisitt,ogikkebaresomnoeunderliggende.

Jan Helge Solbakk

Detforegåreninteressantdebattomhvemsomkvali-fiserersomnordmann.Dendebattenerfaktiskrele-vantidennesammenhengen,foriutgangspunktettrormangjerneatmorskapogfarskaperfastestørrelser.

Vi lever i et multietnisk samfunn, og et samfunnhvorteknologierrelevantpåutroligmangeområder.Kanskjeerdetpåtideåanerkjennedetogsåiforholdtil biopolitikken. Farskap og morskap er ikke faste,stabile størrelser. Det er på en måte en systematiskuærlighetikkeåtadetinnoversegogåsepåvaria-sjonsbreddennårdetgjelderdisse’skap’.Deterblittsagtavvårforrigestatsministeratdetfødesfærreogfærrebarnidettelandet,medflereogflereforeldre.Deterigrunnenenganskegodformulering.Ogjegtroritilleggatdeteknologiskemulighetenesommanhar fått, utfordrer vår tenkning i forhold til dissekategorienesomvikultureltharkunnetsettpåsomstabile og faste. Sosialfilosofen Zygmunt Baumannhar introdusert begrepet ‘flytende modernitet’, etbegrepsompasserganskegodtidennesammenheng.Fornoenerdetkanskjelittskremmendeatvileverienkulturhvortingforandresheletiden,mendeterfaktiskenkonsekvensavå leve i ethøyteknologisk,multietnisk samfunn. Og da kan vi vanskelig fort-settemedåtenkebiopolitikksomomNorgefortsatteretgammeltagrarsamfunn.

Johanne Sundby

Noeavdenforskningenjeghardrevetmed,harværtåsepåhvordandetgårmedbarnløse-pasienterpåsikt.Heldigvis viser forskningen at de fleste parene finnerutavdet,ogdefinnerofteenmåteå levepåsomharmedbarnågjøre.Determangesomfårbarngjennombehandling, og det er mange som adopterer. Dette ersterkeogressursrikemenneskeriutgangspunktet,mendeterenlangveiågåførdefårbarnetdeønskerseg.Detsomeretproblemeratdeterdemestressursrikeogderikestesomharrådtildenmestoptimalebehandlingen.Detkanoftekostemyeåreisetilutlandetogfåeggdona-sjonder,foreksempel.Deterklartatdetervanskeligåvennesegtilatmanikkekanfåbarn,førmanharprøvdalt som finnes tilgjengelig. Den diskusjonen som harpågått i alle år om IVF, sæddonasjon og eggdonasjonharbidratttilatdetfremdelesseespåsometstigmaikkeåfåbarn.Deterfremdelesvanskeligåuttrykkeatmanharproblemer,ogdetervanskeligåkommuniseredettetil andreenndeallernærmeste. Jeg trordeterveldigviktigatviogsåprøverålettelittpåtrykketiforholdtilbarnløse,slikatviistørregradkanfååpenhet,ogogsåsnakkemedbarnaomhvilkenmåtedeerblitttilpå.Jegtrordebattenomanonymitetellerikkeanonymitetforsæddonorerharværtviktig.Jegtrorogsåatdetfinnesen del kvinner som kunne tenke seg å donere egg til



barnløsedekjenner,såvimådiskuterehvilkegrenserogmuligheterviskalha,ellerikkeha.Vimåogsådiskutereomeggdonasjonskalkunnegistilallemedmedisinskeårsakertilbarnløshet,oghvilkegrenserviskalsetteforeggdonasjoniforholdtildetatmanblirforgammelførmanfinnersegenmann.

Arvid Heiberg

Noe har vært nevnt i forhold til sjeldne genetisketilstander.Jegtrorikkedeteraktueltmedeggdonasjonforenstorgruppekvinner,mendengruppendetgjelderkjennersegnokinoengraddiskriminertiforholdtilatdetskalværelovmedsæddonasjon,menikkeeggdo-nasjon.DetgjeldernoenX-bundnetilstander,LisbethTranebjærg nevnte fragilt X-syndrom, og det finnesandre.DetfinnesdominantetilstandersomHunting-tons sykdom hvor kvinnen har genet, og transloka-sjonsbærertilstanderdereggdonasjonkanværemulig.Dennegruppenopplevernokdettesærnorskeforbudetsom diskriminerende i forhold til hva som ellers ertillattvedtilsvarendetilstander.

Carl Birger van der Hagen

Jeg er litt opptatt av uttalelsen som Bioteknologi-nemndaskalkommemedomentid.Jeghåpermanderkan forsøke å unngå vulgære argumenter som ”Denlykkeligstedagen imitt liv”, bareknyttet tildetå fåbarnpåtradisjoneltvis.SelverjegmorfartiltobarnfraColombia,somikkeerfødtavsurrogatmødre,menavkvinnersommåtteoverlatesinebarntilandre.Jegtroratdenlykkeligstedagenimindatterslivvardahun

hentetbarna.Enannentingerdereligiøseargumen-tene,somat”MennesketerskaptiGudsbilde”,somomdesomvarskaptvedeggdonasjonikkevarskaptiGudsbilde.Jeghåpermanunngårslikeargumenter,spesieltiBioteknologinemndasuttalelser.

Jan Helge Solbakk

JegtrordeterganskemangebarnfødtiNorgepånaturligvis,sominnerstinnehaddeønsketatdehaddeblitttilpåkunstigvis.Hvorfor?Fordierdeténtingsomslårmegnårjegmøterufrivilligbarnløse,såerdetderesintenseønskeomåfåetbarn.Mangebarnfødtpånaturligviserblitttilpåhelttilfeldigvis.Detåværeønsketerkanskjeunderkommunisertiforholdtildetåsnakkeombarnsrettigheter.TenkomallebarntilkommetpånaturligvishaddeværtlikeetterlengtetsomIVF-barna!

Vi tillater i transplantasjonsmedisinsk øyemed fami-liæredonasjoner.Kanskjeerdetpåtideatmankritiskdrøfterhvorfordeteretiskuforsvarligmedeggdona-sjoninnenforfamilier?Denandreobservasjoneneratjeg undrer meg over at ikke Foreningen for ufrivilligbarnløseprotestererpåatdetfortsatterleger–ogdealene–somsitterogvurdererufrivilligbarnløseparsskikkethettilåfåbarn.Hvorforskaldetteværeenlegesoppgave å avgjøre? Er leger virkelig kompetente på åvurderemoderskapogfaderskap?

Gry Furland Myhre

Nåharvidiskutertmyedettemedgenetisk/biologiskmor. Jeg har lyst til å kommentere det som Johanne


Sundbyvarinnepå.Foreldre,erikkedetdétdugjøretteratbarneterfødt?Erdetikkedetsomermorogfar?Jegharogsålysttilåtrekkeframdettemeddiskrimi-nering.Personligsåfølerjegmegveldigdiskriminert.Haddedetværtminmannsommangletsædceller,såhaddeviikkehattnoeproblem.

Johanne Sundby

Jegharjobareerfaringmedåværeforeldertiletbarnsomnoenandreharfødt.Jegsynesdetvirkersomdeterslikdeteråværemor.Jegkanselvfølgeligikkesihvordandetvillehaværthvisjeghaddegåttgjennomengravi-ditet,menjegkjennernoenfåfamilierhvordebådeharadoptertogfødtegnebarnogdesieratdetikkeernoenfundamentalforskjell.Sådastolerjegpåatdeviktigstebiteneavforelderskapeterdefølelseneogderelasjonenesomskapesgjennomsamhandlingmellomforeldreogbarn.Detvære segommaner far,mor,biologisk far,biologiskmor,stemor,stefar,adoptivmorellerhva.

Kristin Spilker

Jegvilkommelitttilbaketildetmedhvemsomskaldonere.Noedetvirkersomomdeterdetstorenighetomher,eratmanønskeråhindre,eventueltregulere,kjøp og salg av egg. Men det er mye som gjenstår iforholdtildepraktisketingene;hvemsomskalværedonoreroghvaslagslovgivningsomskalgjelderundtdet,dettemedanonymitetogandreting.Ogsåerdettrukket frem at vi kanskje skal åpne for donasjoninnenfor familien. Da vil jeg bare komme med etpoengsomogsåhørertilunderdettemedetkjønns-perspektiv på eggdonasjon. Jeg har snakket ganskemye med folk som arbeider med dette feltet, og framedisinskholdfåttpåpektatnårdeterspørsmålomeggdonasjon, såønskermanavog tilå fåeggavensøster,ellerendatter–altså franoen inær familie.Detateggdonordelernoegenetiskmaterialeblirsettpåsompositivt,ogdetfølesfraeggdonorssidelettereå gi egg til noen man kjenner og som er i familie.Mendetharderimotikkeværtaktueltatenmannersæddonorforenbror,elleratensønnersæddonorforsinfar.Såkanenspørrehvadettehandlerom?Detsynesjegerinteressant.

Jan Helge Solbakk

Denobservasjonenerviktig,ognårmanskaldisku-teredettefelteterdetviktigådiskuterehelefeltet,alle

muligheteneogallepraktiskeløsninger.Åpenhetbådeom mulighetene og kostnadene – de etiske, sosiale,psykososiale kostnadene i tillegg til de økonomiske–erviktigåtenkepå.

Johanne Sundby

Jeg vil gjerne kommentere det med sæddonasjonmellombrødre.JegharstudertbarnløshetiAfrika,oginoenafrikanskelanderdetslikathvisenkoneikkefårbarnmedmannensin,ogdeterhansomikkekanfåbarn, såvilmoren i familienarrangereet seksueltmøte mellom konen og hennes manns bror. Dettegjøresslikat ingenvetdet,samtidigsomallevetdetlikevel.Detåfåbarninnenforklanen,ermyeviktigereenn andre former for løsninger. Det er for eksempelikkeakseptabeltmedsæddonasjonidenforstandviervanttil.

Gudvor Ertzeid

Lamegtadettemedkjentdonorførst.IFinlandhardetværtslikatmandelsharbruktkjentdonorvedeggdo-nasjon.Årsakentilatkvinnervelgeråværedonor,erofteatmanselvharfødtbarn,ogharopplevddetåfåbarnsomdetstørstei livet,ogderforønskeråhjelpeen nær slektning eller venninne. Familier med barnmedkjentdonorerblittfulgtoppgjennommangeår.Barnahardetbraoghariregelenkontaktbådemedsinbiologiskeogsingenetiskemor.

I henhold til norsk lov må par være medisinsk ogpsykososialt egnet forassistertbefruktning.Hvisdeter tvil om at paret er psykososialt egnet, innhentesopplysningerfrapsykiater,psykolog,sosialkontorellerannen egnet instans før endelig vurdering foretas avlegevedIVF-seksjonen,ihenholdtilloven.

Torleiv Ole Rognum

Lamegspørredegrettut,GudvorErtzeid;hvisdufåren lovendring, vil du ikke da at loven skal åpne forsurrogatmor?

Gudvor Ertzeid

Detharjegikketattstillingtil.Surrogatmoreretiskogjuridisknoeheltannetenneggdonasjon.Vedeggdona-sjonfårmorbiologisktilknytningtilbarnetgjennomsvangerskap,fødselogamming,ogblirbarnetsmori


henholdtilnorsklovsomsieratdensomføderbarneterbarnetsmor.

Marit Melhuus

Solbakksanoeomatsettfralovgiverenssideerdetbehovetforkontrollsomharværtviktig.Påbakgrunnavdenforskningenjeghargjort,såviljegsiatnoeav det som preger norsk lovgivning, i motsetningtil en del andre land, er behovet for sikker viten.Istedenfor å trekke inn debatten om ”nordmann”,kanmantrekkeinndebattenomnorskstatsborger-skap. For der er det også en interessant diskusjon.Vi tillater ikke dobbelt statsborgerskap. Jeg meneratdetkanfortolkesinnisammeramme;vivilvitehvem folker.Da skaldehaett statsborgerskap, éngenetisk mor og én genetisk far. Opphevelsen avanonymitetenogrettentilåvitesittopphavhengersammen med dette. Jeg tror ideen om sikker vitenogså er en slags kontekst for å forstå hvilken formdebattentariNorge,fordennedebattenharenheltannenformandresteder.

NN

Detsnakkesstadigomatvimåfåoppfolketallet,forellerserdet ingensomkanpassedegamle,og ingensomkanbetaleskattslikatdefårdrevetsykehusene,sykehjemmene og hjemmetjenesten, når eldrebølgenkommeroverlandet.Dervildebarnløseveldiggjernehjelpe til, og få opp antall barnefødsler. Dette ersamfunnsøkonomiskveldiglønnsomt,formetodenevi

snakkeromerikkesåkostbare.Noensier:”Kandeikkeadoptere?”Men,fordetførsteerdetenannendisku-sjon,ogfordetandreerdetnåtreårsventetid,ogdeteraltformangeadoptivsøkere,iforholdttilantallbarnsomkankommetillandet.Endafærrebarnkommertilåbliadoptertfremover,forlandeneviharadoptertfrasatsernåiøkendegradpåinnenlandsadopsjon.

Torleiv Ole Rogum

Ja,flerebarntrengs.Vivetatom15år,altsånårmingenerasjongåravmedpensjon,såmåentredjepartavungdomskullenegåinniomsorgsyrker–ogdetspørsdetomdevil.Hvisikkeguttenevildelta,såmåhalv-partenav jentenegå inn i slikeyrker.Derfor trengervi barn. Det kan tenkes flere virkemidler for å økefødselstallet,ikkebareassistertbefruktning.

Arvid Heiberg

Jegharenreplikktildettemed“rettentilåvite”sittbiologiske opphav. Det er ganske mange nordmenn,det angis 5 % men jeg vet ikke hvor gode tallene er,somgår rundtog troratdeharenannenbiologisk/genetiskfarenndetdehar.Detfortellerossatvilukkerøyneneogpåtvingeringenkjennskaptilsittbiologiskefarskap.Detkanvirkesomommanidefåtilfellenedennedebattendreier segomgjørdet tilmerviktigåvitesineksakteherkomst,enndeterfordetusenvissomtrordeharenannenbiologisk/genetiskfarenndeegentligharåfåvitedette.


Torleiv Ole Rogum

De som så Brennpunkt i går, skjønner at Rettsmedi-sinskinstituttkommertilåfåenstortilstrømningnåsommanregistrererallesomharfåttdonorinsemina-sjon, og skal prøve å ”trace” hvem som har gitt. Detkanblimangemedisinstudenterogungesoldatersomnåkanfådettravelt…

Lise Lund Håheim

Detvilleværtinteressantomvikunnebelyselittmerdettemedøkonomioghonoreringfordonor?

Jan Helge Solbakk

Dettror jegerenviktigdebatt;hvordanskalmanfårekruttert donorer, hva slags virkemidler kan manbruke? Det er interessant å se hva man gjør i andreland.Påandreområderinorskpolitikkermanveldigopptattavinternasjonaliseringogåtenkeglobalt,mennårdetgjelderbiopolitikkenskalmanværenasjonaltnærsynt,ogikkesepåerfaringerfraandreland.Determyeerfaringfraandrelandmanburdesenærmerepå;ulikemåterågjøredettepå,ulikemåteråhonorerepå,ulikemåteråorganiseredettepå,ulikemåteråsørgefor rekruttering og så videre. Det er på tide at mandiskutererdetteåpent.Dessutentrorjegdeternaivtågårundtmeddenforestillingenatdetfinnessåmangealtruistiskekvinnerderutesomvillestilleoppfrivilligoggratissomegg-donerer.

Gudvor Ertzeid

Detersannsynligvisnaivt,menuansettkommerdetsikkerttilåblislikatdonasjon,detværesegavblod,beinmarg,organer,eggcellerellersædceller,skalværealtruistisk og ikke kommersielt. Donasjonsvirksom-heten er lovregulert i EU, og også i Norge. I enkelteandreland,somUSA,kanegg-ogsædcellerkjøpes.

Jan Helge Solbakk

Jeg våger den påstanden at dette EU-forbudet vilforsvinneinnenfemår.

Johanne Sundby

Jegharværtskeptisktilinnføringenavformyebetalingforåfåutførtdissetjenestene.Viharsettnoenstyggeeksemplerhvoramerikanske fertilitetslegerharover-

behandletpasienter,somikkeengangharprøvdietåråfåbarn,menikkeønsketåventelenger.Selvomdetertristatnoenikkefårbehandlingfordideterforfådonoreravsædelleregg,såerdetkanskjenoemanmålevemedforatdetikkeskalblietkommersieltmarked.Bildetkompliseresjoavatdemestpengesterkekandratilandreland,mensålengevikansåbørviholdepåprinsippetomatdettebørværebyggetpåaltruisme.

NN

Deterfintatdiskusjonenmedmuligmangelpådonorerkommeropp. Jeg troratmankankomme fremmedflereforskjelligemuligheter forå fåøktdonorrekrut-tering,utenåinnførebetaling.Énmuligheteratetparsomslitermedåfåbarnkanhamedsøskenellernærvennhviseggkandonerestilentredjeperson–atmangjørenbyttehandel.Daslippermanatenssøskenellervenninneergenetiskopphavtilsinebarn.

Kristin Spilker

Lovgivningenerviktigogsåfordidenernormerendeforhvasomerlegitimt,oghvasomgirverdi.INorgevarvi tidligutemedåsidestille såkalte“uektebarn”medektebarn.Peridagerbarnunnfangetvedhjelpaveggdonorforbudtebarn.Hvisviønskereggdonasjon,såkanviikkehadethelligemoderskapetsomutgangs-punkt, og videre spekulere i hva slags typer kvinnersomgirogtarimotegg.

Torleiv Ole Rogum

VisåpåBrennpunktigåratiSverigehaddemanfåttenrettskjennelseforatensomønsketåværemortilet bestemt barn, ikke fikk være det. Hvordan skallovgivningen eventuelt løse den interessekonfliktensomliggeriatdensomføderbarnetpr.definisjonermor, også med tanke på surrogatmor? Den svenskeeksperten foreslo at den som ’ville’ barnet, initiativ-takeren, den som satte i gang prosessen, skulle værebarnetsmor.

Marit Melhuus

IUSAerdetmangerettssakerrundtakkuratdentypentvistspørsmål;derhardeoftefaltnedpåatdeterdensomerdenintenderendepart,ikkedensomharfødt,som blir mor. Med andre ord, her dreier det seg ombetydningenav intensjon. Jeg sier ikkenødvendigvis


atdeterdettejegmenererløsningen,mendeteraltsåpraksiseniUSA.TilfelletiBrennpunktvarspesielt,forhunsomhadde tatt initiativetdøde,og såblebarnetfødtavkvinnensomvar”leidinn”,oghunvilleikkeværemor–dafårduetproblem.

Gudvor Ertzeid

INorgehardetsiden1997værtnedfeltiBarnelovenatdensomføderbarnet,erbarnetsmor.

Jan Helge Solbakk

Det er storstilt bruk av ubefruktede egg fra friskekvinneristamcelleforskningen.Faktiskerdetmangetoneangivende stamcelleforskere som sier at disseeggeneerbedreegnetennovertalligeegg.Poengeteratnåreggdonasjonsproblemetskaldiskuteres,måmanspørreseghvilkepotensiellemottakeresomfinnesfordisse eggene? Da er faktisk stamcelleforskere en avdissepotesiellemottakerne.

Gudvor Ertzeid

Behandlingavufrivilligbarnløsemedassistertbefrukt-ningererlovregulert,meneggdonasjonerikketillatt.Forskningpåubefruktede-ellerbefruktedeeggernoeannet.Vibørikkeblandedissetotingenesammen.

Jan Helge Solbakk

Detersammelovsomregulererbeggeområdene,ogjegvilgjerneinnomatunderdenforrigeStoltenberg-regjeringen, så var det flertall i Bioteknologinemndaforåtillateterapeutiskkloning.SåvierikkelangtfradetteiNorge,ogderfortrorjegmanmåtenkepådennesammenhengenogsåidiskusjonenomeggdonasjon.

Gudvor Ertzeid

Det har i Norge ikke vært aktuelt at kvinner skal gåigjennom hormonstimulering og egguthenting baremedhenblikkåfremskaffeeggtilforskning.

Lise Lund Håheim

Man kan tenke seg at egg donert fra kvinner har tobruk;deneneerdenaltruistiskeforå lagebarn,denandreerforskning.Donerermantilforskningen,kanmantjenepengerpådet.Hvaskalkvinnervelge?Vilde

tjenepenger,ellerværealtruistiske?Fårviforskjelligedonorertildeforskjelligeformålene?

Gudvor Ertzeid

Alleggdonasjonbørværealtruistisk.

Sissel Rogne

Jegsynesdeterenveldigbastantpåpekningavaltru-ismen.DetvarendiskusjonherangåendeSpania,hvordenoffisiellepolitikkeneratdetskalværealtruisme.Menhvisdudiskuterermeddisse som jobber innenEU-kommisjonen, hvor lederen faktisk er en kvinnefraSpania,såsierhunatstikkordeterordetkompen-sasjon.Hvorlangtstrekkermankompensasjonen?Detville hun ikke snakke om, men hun sa at hvis mandiskuterer eggdonasjon, så må man også diskuterehvordan man får eggdonorer. Når man i Norge harmindre enn 20 sæddonorer, og man tenker på hvorenkeltdeterådoneresæd,såmåmanogsådiskutere,ommanetablereretmedisinsk tilbud,hvordanmanforholdersegtilantalleggdonorer.Jegtrorheltklartatdeterønskeligåfåtildettepåbakgrunnavaltru-isme,menmanmådiskuterekompensasjonsnivået,ogjegtrordeterenstrutsepolitikkikkeåsettedettepåagendaen.

Gudvor Ertzeid

Det bør selvfølgelig være en kompensasjon for ”tortogsvie”.ISpaniaerdetavtaltmeddenspanskeregje-ringenhvasomkananseessomenrimeligkompensa-sjonforeggdonasjon.INorgeharvifunnetenrimeligkompensasjonforsæddonasjon.Hvasomvilværeenrimeligkompensasjonforeggdonasjonbørbestemmesisamrådmedmyndighetene,ogikkeværeopptildenenkelteklinikkåavgjøre.

Sissel Rogne

Mendennekompensasjonenerganskeromslig–deterikkesnakkomenparaplyogetvinglass.

Gudvor Ertzeid

Nei,mangjennomgårtrossaltmervedådonereegg,ennvedforeksempelådonereblod.


Jan Helge Solbakk

Detharblittutførtganskemangespørreundersøkelserblant donorer av ulike former for biologisk materiale.Det er veldig mange forskjellige motiver for at folkdonerer.Detaltruistiskemotiveterder,mendeterogsåenhelrekkeandremotiversomspillerensentralrolle.Etterdetegoistiskemotivet,detteatmanfølersegbedresommenneskenårmanpådennemåtengiravsegselv.

Stein Aanderaa

Deterklartatdetskalværegrenser,foreldreskalikkeha adgang til hva som helst, men jeg skal ikke herdiskuterehvorgrensenskalgå.Detsomjegharmisliktidebattenerengenerelltendenstilathvisjegikkelikernoe, såhar jegogsårett tilånekteandredet.Deterveldigviktigformegatdetikkeskalværeenautoma-tikkiatnårjegmislikerenting,såskaljeghaenretttilånekteandredentingen.Medhensyntileggdonasjon,kanjegikkeseatomjegtilfeldigvisskullemislikedet,såharjegretttilånekteandreforeldredet.Deterklartatdetfinnestilfellerhvorvimåkontrollere,menvimåalltidforholdeosstilhvasomerlegitimkontroll.

Jan Helge Solbakk

Jegsynesdeterinteressantåregistrerehvorlitebastanteoppfatningerdetfaktiskerpådettefeltet.Jegtroratsålengedetertvil,såerdethåp.DeteretsunnhetstegnatutviklingeniNorgegårmotatdetblirflereogfleretvilere.

Gry Furland Myhre

For dem som ønsker eggdonasjon er ikke dette ensak de tar lett på. Du går flere runder med deg selv,ogsammenmedmannen.Dettegjeldervoksne,selv-stendigtenkendemennesker,ogjegfølerdetblirfeilatdetskalsittenoenogbestemmeoverderesliv.

Johanne Sundby

Jeg synes det har vært en merkbar endring i disku-sjonsklimaet;deterstørreforståelseforatdetkanværeet legitimtbehov forå fåhjelp til å fåbarn,ogdissestemmeneblirhørtidebattenogtillagtmervektennfør.Dissestemmeneansesnåsomvelsåviktigeargu-mentersomgrunnleggendefilosofiskeellerteologisketeser.

Gudvor Ertzeid

Nårmanhargodtattsæddonasjon,menerjegateggdo-nasjon også burde være tillatt fordi begge foreldreneda ikke bare får en sosial og juridisk tilknytning tilbarnet,menogsåenbiologisktilknytningtilbarnet.

Kristin Spilker

Hvisviskaltenkepåfamiliepolitikk,oghadengodegamlefamiliensomutgangspunkt,såkanmanpåpekeat familien ikke er hva den engang var – og at denhelleraldriharværtdet.


Møteprogram

1200 - 1230 Registrering Kaffeogte

1230 - 1235 Åpning TorleivRognum,nestlederBioteknologinemnda

1235 - 1245 Eggdonasjon i andre land LiseLundHåheim,seniorrådgiverBioteknologinemnda

1245 - 1305 Medisinsk behandling og risiko for eggdonor og mottaker GudvorErtzeid,Dr.med,overlegeSeksjonforbanløshetogassistertbefruktning, Rikshospitalet-RadiumhospitaletHF

1305 - 1325 Kvinne- og kjønnsperspektiv ved eggdonasjon KristinSpilker,forskerNTNU

1325 - 1345 Kirkens syn Hans-JürgenSchorre,rådgiverKirkerådet 1345 - 1405 Pause Kaker og frukt

1405 - 1425 Etiske og økonomiske betrakninger ved eggdonasjon JanHelgeSolbakk,professorvedSenterformedisinsketikk,UiO

1425 - 1530 Paneldebatt

Foredragsholderne og følgende deltakere: SigridEriksen,lederForeningenforufrivilligbarnløse(FUB) GryFurlandMyhre,TurnerSyndromforeningenNorge JohanneSundby,professorvedInstituttforallmenn-ogsamfunnsmedisin,UiO

1530 - 1540 Avslutning TorleivRognum,nestlederBioteknologinemnda


Andresen,LinnBelck-Olsen,Ingvild;StortingetBorge,OleJohan;BioteknologinemndaBovim,Odd;Helse-ogomsorgsdepartementetDeijenberg,Charlotte;CARDIACommunicationDramstad,Elisabeth;UllevåluniversitetessykehusDåvøy,Laila;StortingetEgedal,Sidsel;UllevåluniversitetssykehusEgeland,Jorunn;Mozon.no,AllerInternettEngesland,SiriGjengstøUtheim,May-Britt;UiOGravdal,TorilSonja;NorgesKvinne-og FamilieforbundHambroAlnæs,Anne;SeksjonformedisinsketikkHansen-Tangen,Yngvar;RikshospitaletHasan,Homa;NasjonaltfolkehelseinstituttetHaug,MonaK.;Frambusenterforsjeldne funksjonshemningerHeiberg,Arvid;RikshospitaletHenriksen,UnniHaga;UllevåluniversitetssykehusHoel,Ann-Christin;UllevålsykehusHolme,Elisabeth;Senterforsjeldnediagnoser,RHHolmsen,Camilla;RadiumhospitaletJohansen,MaritSmaavik;IVF,Ullevål universitetssykehusJørgensen,Hilde;IVF,UllevåluniversitetssykehusKarlsen,EvaLindKleveland,Elisabeth;DetNorskeVeritasKlont,Rita;SEBkortKristiansen,Hege;UllevålsykehusKristianslund,SverreOlavLalim,Torstein;DiakonissehusetLovisenbergLein,Arne;StortingetLinnestad,Casper;BioteknologinemndaLiseLund,Håheim;BioteknologinemndaLorentsen,HanneKirsten;Askimvgs.Lunde,Åshild;UniversitetetiBergenMelsom,PatriciaAnn;NITOBioingeniørfaglig

instituttNamtvedt,Inger-Ann;Ullevåluniversitetssykehus, KvinneklinikkenNemchenko,Hanna;StudentUiONæss,EvaElisabeth;Frambusenterforsjeldne

funksjonshemninger

Olsen,TuridOlsen,CarlFredrikOlsen,BitteBPeterson,Kate;AkersykehusPrøitz,Lin;UiOQvigstad,Elisabeth;Sosial-oghelsedirektoratetRamnefjell,Randi;ForeningenforufrivilligbarnløseRenolen,Ingrid;Helse-ogomsorgsdepartementetRensmoen,Christin;Askimvgs.Riise-Larsen,BirgitteRogne,Sissel;BioteknologinemndaRosenlund,Sigrun;Landsfor.forhuntingtonssykdomRønning,LivBeritSandvig,Bente;Human-EtiskForbundSeierstad,Gjøril;UiOSkår,Gry;HiOSpilde,Ingrid;forskning.noSpilker,Kristin;NTNUStemshaug,SivHege;Medisinskgenetikk,UllevålUSStoreng,Ritsa;Rikshospitalet-RadiumhospitaletHFStrøm,Ann-CathrinSundet,KristineIngrid;RadiumhospitaletTanbo,TomGunnar;Kvinneklinikken, Riks-RadiumhospitaletTerserus,Jill;Sosial-oghelsedirektoratetTesdal,LeifHaraldTorheim,Norunn;BioteknologinemndaTranebjærg,Lisbeth;BispebjerghospitalTrettebergstuen,Anette;StortingetUrsin,Lars;NTNUvanderHagen,CarlBirger;Ullevål universitetssykehusVangen,Odd;Bioteknologinemnda/UMBvonDüring,AnneSofie;Helse-og omsorgsdepartementetvonKrogh,Siri;BabyMediaASWallem,Tore;BioteknologinemndaWold,Astri;Fertilitetsseksjonen, St.OlavsHospitalHFWaage,MonicaØstnor,Lars;MenighetsfakultetetAanderaa,SteinMagnusAarrestad,Unn

Deltakerliste


Tidligere møter arrangert av Bioteknologinemnda

-Virus:smallmolecules-crucialquestions,22.september2006,Oslo-Hvemsnakkerforbarna?,Åpentmøte,6.september2006,Oslo-Fagseminaromantibiotikaresistens,12.juni2006,Oslo-Fagseminaromreguleringavgenetiskeundersøkelseriklinikk7.juni2006,Oslo-Preimplantasjonsdiagnostikkogforskningpåbefruktedeegg.Seminar26.april2006,Trondheim.-Religionogbioteknologi.Åpentmøte14.desember2005,Oslo.-Høringomforskingpåbefruktedeegg.7.desember2005,Oslo.-Høringompreimplantasjonsdiagnostikk(PGD).28.november2005,Oslo.-Hardangersblomstrendefruktnæring–hvakanvihøsteifremtiden?8.september2005,Ullensvang-DNA-registreringavhelebefokningen?13.juni2005,Oslo-Navlestrengsblod–Status,fremtidsmuligheterogprivatfinansiertlagring.17.mars2005,Oslo-Smallmolecules–crucialquestions.17.september2004,Oslo-Genressurserogrettigheter.2.september2004,Tromsø-Etbarnidittbilde.16.juni2004,Bergen-Sameksistens.29.april2004,Oslo-Fosterdiagnostikk.29.januar2004,Trondheim-Biobanker.18.desember2003,Trondheim-Fosterdiagnostikkogverdier.31.oktober2003,Oslo-Bioterrorismeogbiologiskevåpen.10.juni2003,Oslo-ReguleringavDNA-vaksineroggenterapipådyr.24.april2003,Oslo-BiopatenterogEU’spatentdirektiv.Åpentmøte10.februar2003,Oslo-Benefitorharm?PowerandpoliticsbehindGMfood.Åpentmøte5.februar2003,Oslo-Assessingtheriskfromtransgenicplants–Thenextstepforward.Åpentmøte3.-4.februar2003,Høvik-Gentesteriarbeidslivet.Åpentmøte9.september2002,Oslo-Debattmøteombioteknologiloven,4.juni2002,Oslo-RisikoogGMO.Åpentmøte13.mars2002,Oslo-Lekfolkskonferanseomstamceller,23.-26.november2001,Oslo-DNAirettssalen.Åpentmøte24.september2001,Oslo-ForsikringogDNA-tester.Åpentmøte18.april2001,Oslo-Oppfølgingskonferansenomgenmodifisertmat.Åpentmøte15.-16.november2000,Oslo-Biopatenter.Åpentmøte29.september2000,Oslo-Kloningoghumanestamceller.Åpentmøte15.juni2000,Oslo-PostHUGO-æraen.Åpentmøte14.juni2000,Oslo-GenteknologiietNord–Sør-perspektiv.Åpentmøte13.oktober1999,Oslo-Harvialleretttilåfåbarn?Åpenhøring7.april1999,Bergen-Xenotransplantasjon–transplantasjonfradyrtilmennesker–vilvihadet?Åpentmøte30.september1998,Oslo-Frakjøkkenbenktilfabrikk.Genteknologiogindustri.Åpentmøte18.mars1998,Oslo-Genteknologiiet10–årsperspektiv.Hvorvarvi?Hvorervi?Hvorgårvi?Åpentmøte27.august1997,Oslo-Genteknologioghavbruk.Åpentmøte23.april1997,Tromsø-Genmodifisertmat:konsekvenserforprodusentogforbruker.Åpentmøte30.august1996,Lillehammer-Gentesting–nåroghvorfor.Åpentmøte21.mars1996,Oslo-Vilgenteknologienfremmeetbærekraftiglandbrukoghavbruk.Åpentmøte15.september1995,Oslo-Brukavfostervev.Åpentmøte8.mars1994,Oslo-Genteknologiogmat.Åpentmøte19.oktober1994,Oslo-Genteknologiogdyr.Åpentmøte10.mars1994,Oslo-Patentpåliv.Åpentmøte3.november1993,Oslo-Prøverørsmetoden–assistertbefruktning.Åpentmøte17.mars1993,Oslo-Genmodifiserteplanter.Åpentmøte29.oktober1992,Oslo

BioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum0105 Oslo

Telefon: 24 15 60 20Faks: 24 15 60 29

e-post: [email protected]

R A P P O R T

Documents

eggdonasjon - bion.no · Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Ole Johan Borge Utgiver: Bioteknologinemnda 8. juni 2007 Rapporten er bare tilgjengelig på