Beslagla fiske- – Bør avgjøres tørrfisk på følg fiskeri- … · Redaktør: Nils Torsvik fiskeribladetfiskaren.no fbfi.no FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens

29. august2011mandag

Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 4 Nr 100 Uke 35

kystavisa

Beslagla fiske-teiner side 6

– Bør avgjøreslokalt side 12

tørrfisk på menyen side 7

følg fiskeri-deBatten side 16

Soper inn millioner

miljø-gevinst med kasser

Behovet for fiskekasser er redusert fra seks til tre trailere i uka for Grieg Seafood Finnmark. Årsaken er en ny «miljøfiskekasse». Side 14–15

Vil ikke endreFiskebåtredernes Forbund vil ikke endre på kvoteåret. Side 3

sjark manglet stabilitet Side 5– et pyramidespill Side 10–11ikke for nybegynnere Side 11

matfest i ÅlesundDet ble mye klippfisk og skikkelig fest i Ålesund da Matfestivalen ble avsluttet i helga. Side 8–9

Havet bugner utenfor Nord-Norge, og millionene ruller inn til kystsamfunnene. – Vi har aldri kjøpt så mye i én sommermåned som nå, sier fiskehandler Helge Haug i Lofoten. Side 4

EFFs holdning til Italia-spøkelset er svært naivt. Leder side 2

Aqua Nor er en glimrende anledning til å styrke næringens omdømme. Kommentar side 2

Send til

[email protected]

eller FiskeribladetFiskaren

Bontelabo 2, 5003 Bergen

Merk konvolutten «Kystfolk»

Vi returnerer bildene.

Del på kystfolk

Messene har alltid vært en viktig møteplass i næringen, og i tidlige

år var det stort fokus på vise fram nytt utstyr, nye fôrty-per og andre nyheter. Selve utstillingen (og festligheter) stod i fokus, og det var mye metall, og håndfaste «duppe-ditter». Leverandørindustrien var Stiftelsen Nor-Fishings viktigste «kunder», det er den fortsatt og det vil den også være i fremtiden. Det er derfor litt underlig at ingen fra leverandørindustrien er representert i styret i Stif-telsen Nor-Fishing, og det er også litt underlig å se på de markeringene som skjer fra de store fôrfirmaene ved at de ikke lenger har stand. Er messeledelsen lydhør nok overfor sin viktigste «kunder» eller er det nykker fra store selskap som ikke får det som de vil? Jeg har ikke tenkt å dra den debatten videre, men heller fokusere på en del viktige tilleggsfunksjoner messene har fått.

Selve deltakerne er i end-ring – i tillegg til leverandø-rene er det en rekke aktører innen både forvaltning , forskning og organisasjons-liv som bruker både tid og penger på å være represen-tert for å «selge» kunnskap

og kompetanse. En enda mer fremtredende endring er den jungel av møter og seminarer som har vokst frem. Det er alt fra kjappe 2 timers seminarer med fokus på hjemlige problemstillinger til internasjonale konferanser med tunge foredragsholdere fra hele verden. Myndigheter, næringsklynger, organisa-sjoner, forskningsmiljøer og enkeltbedrifter benytter anledningen til å sette på dagsorden tema de er opptatt av. I en del tilfeller blir det kollisjoner og det er nesten umulig å bestemme seg for hva man skal delta på, men hovedinntrykket fra årets messe at de fleste arrange-mentene samler godt med deltagere.

Inntrykket er også at møte-ne og seminarene ikke lenger er rene «salgsstunt» som det kunne være en tendens til tidligere, men at det er vik-

tige tema som belyses – både nasjonale og internasjonale. Gode eksempler fra i år er Fiskeri- og kystdepartemen-tets verdiskapingsseminar og næringsklyngen akvARENA sin konferanse SEA 2011 med fokus på hvordan verden skal produsere nok og miljøriktig sjømat.

Noe av det viktigste er at flere og flere av disse møteplassene legger opp til viktige debatter der det settes sammen interessante paneler. Det er jo interessant å ha Alf-Helge Aarskog fra Marine Harvest i samme panel som Chris Mann fra PEW Foundation Group – en av de virkelig mektige miljø-organisasjonene i USA (med pengesterke interesser i ryg-gen) som tidligere har stått bak kampanjer mot oppdrett. På denne konferansen uttalte han at PEW i framtiden vil være en konstruktiv bidrags-yter i å utvikle bærekraftig oppdrett. Aqua Nor sin betydning for Trondheim er udiskutabel, men det er langt igjen før man har utnyttet potensialet i skjæringspunk-tet mellom byens befolkning og messeaktiviteter.

Aqua Nor er en glimrende anledning til å styrke nærin-gens omdømme overfor folk flest, men da må det gjøres nye grep. Det er nye koster i ledelsen i Nor-Fishing og under årets messe så vi tendensen til flere positive initiativ. Gode eksempler var Ravnklodagene og Omdøm-meseminaret som ble lagt til Ravnkloa – den slags må det bli mer av. Samme helg som Aqua Nor ble avsluttet ble musikkfestivalen Pste-reo arrangert på Marinen nedenfor Nidarosdomen. Arrangementet trekker 8 000 unge og «unge gamle» hver dag. Kanskje Stiftelsen Nor-Fishing skal bli hovedsponsor til festivalen, og utnytte den til å markedsføre verdens beste sjømat?

Aqua Nor ”er en glimrende anledning til å styrke næringens omdømme

Etter å ha deltatt på alle fiskeri- og havbruksmessene i Trondheim siden 1990, føler jeg meg berettiget til å reflek-tere over messenes utvikling og potensial.

z gjesten

TRUDE OLAFSEN, SINTEF

Trude Olafsen er seniorråd-giver ved Sintef Fiskeri- og havbruk.

ANDREASWiese

IvAN Kristoffersen

RAgNAR Tveterås

TRUDE Olafsen

INgE Halstensen

Gjesteskribenter:

IAN Kinsey

DebattarenaenForrige uke ble den norsk tørrfisken lansert

med brask og bram i Oslo. Målet er at tørrfisk skal bli ny delikatesse i hele landet,

og ikke bare for nordlendinger og europeiske handelspartnere i Italia. Norge har altfor lenge vært et glemt marked, og det er med glede vi ser at Eksportutvalget det siste året har jobbet mot markedet her hjemme. Mange av oss har vært på Skarven i Tromsø og nytt denne delikatessen, og det er virkelig på tide at resten av Norge også får muligheten. Vi tror også det er fornuftig av Eksportutvalget og eksportørene å rette fokuset mot andre og nye markeder, og ikke bare satse på de sør-europeiske landene som nå skjelver i sine økonomiske grunnvoller.

Verdens økonomer, politikere og analytikere har spådd ny krise i Europa, og et av landene som er verst stilt er Italia. Landet er skakkjørt økonomisk, og de siste ukene har rentene på ita-lienske statsobligasjoner kommet farlig nær syv prosent, nivået som førte til at Hellas, Portugal og Irland måtte be europeiske myndigheter om hjelp. Samtidig vet vi at 70 prosent av den norske tørrfisken eksporteres til dette landet. I kroner utgjør dette nesten 500 millioner i eksportinn-

tekter, et ikke ubetydelig beløp for en næring som også fikk føle den forrige krisen i Europa. Det ville derfor være interessant å vite hvordan Eksport-utvalget og de

norske eksportørene tenker når vi vet at krisen kan slå ut før en aner det. Selvsagt skal også ita-lienerne ha mat, men det kan ikke være en god følelse å vite hvor ensidig avhengig næringen er av ett marked. En rekke økonomi eksperter tror også euro-samarbeidet vil være sterkt forandret om to år. Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener gjeldsproblemene i Europa er så alvorlige at det er tvilsomt om Euro-samarbeidet vil overleve. I dagens avis sier EFF at problemene i Italia ikke er noe å tenke på fordi landet aldri vil vrake Norge som tørrfis-kleverandør.

Etter vår mening er EFFs holdning til Italia-spøkelset svært naivt, og vi spør oss hva som skjer den dagen Italia bryter med Euro og satser på å trykke opp igjen Lire. Har EFF en bered-skap for en slik utvikling? Dette er sterke signa-ler som vi mener den norske tørrfisknæringen bør ta med seg videre. Kanskje det er på tide å få flere bein å stå på?

Røkkes sjømatRøkke er tungt inne i fiskeri, og det vil bli

spennende å følge Akers planer for nye kjøp i sjømatsektoren, noe de varslet på kvartalsfram-leggingen nylig. Med dagens lave laksepriser, og med fem milliarder på bok, så er det kanskje ikke unaturlig å tenke at Røkke ser mot lakse-næringen.

EFF og Italia

EFFs hold-ning til Italia-spøkelset er svært naivt

2 MENINGER mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

En uavhengig avis for Kyst-Norge

Publisher: Pål Korneliussen Redaktør: Øystein Hage

Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen NygårdRedaktør: Nils Torsvik

fiskeribladetfiskaren.no fbfi.noFiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urett messig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980.

NYHETER Sjøsikkerhet: Sjøfartsdirektoratet inviterer til sjøsikkerhetskonferanse 28.-29.september 2011. Konferansen er en møteplass for alle som er opptatt av sikkerhet til sjøs, og her diskuteres utfordringer og løsninger.

Vil ikke endre kvoteåret

Terje JensenHarstadTorsken er mindre tilgjengelig om høsten. Det innebærer at den blir dyrere å fange, det vil bli fisket på mindre størrelser og dessuten vil det gå med enda mer av en trua kysttorskbe-stand, hevder Fiskebåt.

De mener dette på sikt verken vil gavne fiskeindustrien eller fiskerne.

FiskeindustrienDet er i første rekke fiskein-dustrien som har tatt til orde for å endre kvoteåret. Kronar-gumentet har vært jevnere tilførsler gjennom året.

Forbundet innser at det vil kunne være fordeler for enkelte deler av landindustrien med en større spredning av landinge-ne. Men de viser samtidig til at produktmiksen og kapasiteten i landindustrien i stor grad er tilpasset det etablerte landings-mønsteret. Derfor tar de det ikke for gitt at verdiskapingen selv i fiskeindustrien øker med et annet landingsmønster.

ReguleringsendringDa mener de at det kan være enklere og kanskje også mer verdiskapende å forandre på reguleringene, og da først og fremst i kystfisket hvor man pr. i dag fisker opptil 80 prosent av kvotene vinterstid.

I havfiskeflåten fiskes torske-kvotene relativt jevnt fordelt utover året. I år gjenstod det for eksempel temmelig nøyaktig 50 prosent av trålkvotene halv-veis i året.

RisikoLogikken bak at så mange

kystfiskere foretrekker å fiske vinterstid, er at de sparer kost-nader og at de får ekstrainn-tekter av for eksempel lever og

rogn. Dette kompenseres ikke fullt ut med en forventet høyere torskepris om høsten.

Men selv de som ellers kunne vurdert å fiske mer torsk om høsten, tør rett og slett ikke for-di de frykter å bli lurt av enten regulerende myndigheter eller av naturen selv i form av dårlig vær. I begge tilfeller risikerer de å tape store inntekter på å spare kvote til høsten dersom de ikke klarer å ta alt.

Enkle grepFiskebåt mener myndighetene kan bøte på dette ved å avskaffe overregulering og bifangstfiske, i hvert fall for kystflåten over 15 meter, og så kombinere dette med et kvotebanksystem slik at fiskerne kan få ta inntil ti prosent av kvota si året etter, eventuelt at de kan forskuttere fem prosent av neste års kvote

når forholdene ligger til rette for det. «Dette er enkle grep som kan legge til rette for at en større del av torskelandingene skjer om høsten», heter det i en høringsuttalelse.

MiljøsidenFiskebåt peker også på at det miljømessig vil være en stor fordel om det meste av kvoten fiskes når det er god tilgjen-gelighet, og fangstratene er gode.

For store deler av fiskeflåten er fangstratene størst på sen-vinteren og våren når det meste av torsken landes, og en endring av dagens landingsmønster kan derfor gi økte utslipp av skade-lige miljøgasser.

Avtalerot?De alternative oppstartsdato-ene for kvoteåret som har vært

nevnt, er 1. mai eller 1. septem-ber.

De landene som Norge har fiskeriavtaler med, har alle sammen kvoteår som følger ka-lenderåret. Dette har også vært brukt som ei innvending mot å snu kvoteåret. Fiskebåt tviler på sin side på at noe sånt i det hele tatt er gjennomførbart.

[email protected]: 77 05 90 21

SKEPTISK: Fiskeindustrien vil starte kvoteåret etter at vinterfisket er ferdig. Men Fiskebåtredernes Forbund er skeptiske. ILL.FOTO

Fakta: kvoteårKvoteåret følger i dag kalen-QQ

deråret i Norge. Det samme er tilfelle med Russland og EU, våre medforvaltere i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, mens Island starter sitt kvoteår 1. september.

Argumentet for å starte QQ

kvoteåret etter vinterfisket, er at flere da vil kunne la seg friste til å fiske om høsten mens prisene normalt sett er høyere enn om vinteren.

Dette er et uttrykt ønske fra QQ

fiskeindustrien, mens fiskerne er mer delt i synet på hva som vil være best.

Fiskebåtredernes For-bund tviler på at det er særlig gevinst av å endre kvoteåret slik fiskein-dustrien ivrer for, og fiskerimyndighetene nå har bedt om synspunk-ter på.

z fiskeri

Det er ikke gitt at ”verdiskapingen selv i fiskeindustrien øker med et annet landings-mønsterFiskebåtredernes Forbund i høringsuttalelse.

HELGav Torvald Sund

Historien om notbasen Bjørn og kona Margit - det året silda ble borte

Med Hallbjørn Rønning og Wenche Strømdahl

SPILLES PÅ TRØNDELAG TEATER TIL 3. SEPTEMBERTURNÉ I NORD- OG SØR-TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL

I SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER

Se nettsidene for spil letidspunkt og priser:

trondelagteater.no nordtrondelagteater.no teatretvart.no

3FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011

Sild og makrellInnimellom hvitfisk- og kongekrabbefesten nordpå, så har til alt overmål deler av kystflåten kunnet boltre seg i først makrell, og seinere fin-fin sild nå i sommerhalvåret, da i første rekke på torskefel-tene utenfor Lofoten.

Makrellfesten synes i all ho-vedsak å være over for denne gang. Men her har sommeren

markert et aldri så lite gjen-nombrudd for dette fiskeriet i nord. For tiden er det et titalls båter som fisker fin sild på 300 gram pluss utenfor Lo-foten, og så en gjeng utenfor Bodølandet som må nøye seg med noe mindre størrelser. I sum har dette bidratt til sjelden tidlige sildeoppstart for sildeanleggene i området.

Terje JensenHarstad

– Det virkelig gledelige er at det ser ut til å bli litt ekstra på alle. Det er ikke bare opptur i ett område eller i enkeltfiskerier, forteller Willy Godtliebsen som holder over-sikten over omsetningen gjen-nom Norges Råfisklag.

Lengst øst er det kongekrab-ben som dominerer. Og det har

vært en fest for seg selv med en tredjedel av kvota oppfisket på tre uker og mange fiskere med kvoteverdier på over 300.000 kroner på bok allerede.

OptimismeMen også der øst har kystfis-kerne i tillegg kunnet glede seg over usedvanlige forekomster av spesielt hyse, men også torsk inne på fjordene.

Regiondirektør Hermod Lar-sen kunne i forrige uke fortelle om usedvanlig optimisme, og økende interesse for å satse på fiskeriene i Øst-Finnmark. De har fått langt over 50 nye fiskefartøy i aktivitet bare det siste året.

30.000 kronerOgså lenger vest er det godt å være kystfisker i godværet som har preget sommeren i nord. Refordelinga av sei til notflå-ten har holdt aktiviteten i gang også med de store volumene på fiskebrukene.

Men også den minste flåten har fine tider.

– Jeg har vel aldri dratt så mye fisk sommerstid som nå, mener Paul Jensen som leder kystfiskarlaget. På to drøye

sjøvær i forrige uke landet han fisk for 30.000 kroner, det al-ler meste stor sei, men også 200 kilo torsk hadde rotet seg innimellom.

SommerTorsken vises nemlig på kysten også sør for Finnmark denne sommeren. Det er temmelig uvanlig. Til og med utenfor Lofoten har fiskerne sett sorten innimellom fine forekomster av hyse, sei, uer og breiflabb.

– Det er kort og godt mye positivt å se. Og nå starter bi-fangstfisket.

Da vil aktiviteten ta seg yt-terligere opp, spår Godtliebsen på Råfisklaget, til tross for at

september er viden kjent for å være den svarteste av svartmå-nedene for kystfiskerne.

BreiflabbDe siste årene har breiflabben vært de store lyspunktet for kystfiskerne i Nord-Troms. Og flabbfangstene øker fortsatt på hele kyststrekningen nord for Lofoten, mens det har stabili-sert seg lenger sør.

I fjor så man nye eksempler på at dette fisket flytter seg sta-

dig lenger nordover, og at dette nå kan bli et ekstra bein å stå på også for flåten i Vest-Finnmark. Den tendensen har forsterket seg i år. 54 tonn fram til uke 32 i fjor har blitt til 170 tonn så langt i år. Totalt sett er det fisket 300 tonn breiflabb mer enn på samme tid i fjor. Hele økningen har kommet nord for Lofoten.

Nå er det sei som gjelderI selve Lofoten har det vært hysefest i sommer, og spesielt først i august. Men den festen er nå stort sett over. Nå er det snakk om det årlige fløytline-fisket etter sei som begynner

i august og normalt varer ved utover høsten. I forrige uke fikk de 200–300 kilo på stampen av fin sei. Denne uka var det slakkere. – Men det er normalt med variasjoner på seien, forklarer fiskehandler Helge Haug på Ballstad. Han har også fått mye fin uer nå i sommer. Til å begynne med kunne han betale 15 kroner

kiloen. Men nå er han nede på minstepris (9.50) etter hvert som fisket har tatt seg opp, og kundene i utlandet skylder på mye tilgjengelig islandsuer. I uke 33 ble det landet over 150 tonn uer fra kystflåten i Råfisklagets distrikt. Men fra torsdag er det slutt. Da inntrår fredningsperioden som varer i hele september.

Helge Haug

X

E10

Flakstadøya

Vestvågøya

Moskenesøya

Lofoten

©0 20 km

Ballstad

Ballstad

NORGE

SVERIGE

FANGST: Full fart på kaia hos Nic Haug på Ballstad i Lofo-ten. ALLE FOTO: JON EIRIK OLSEN

Fakta: Fisket i nordNorges Råfisklag har holdt ei QQ

omsetning på langt opp mot 100 millioner kroner i uka i sommer. Over halvparten av dette er kystfisk.

Hyse er det viktigste fiskesla-QQ

get sommerstid, målt i omset-ning. Rekorduke i uke 32 da det ble landet 4500 tonn fryst og fersk til en samlet verdi av 34 millioner kroner.

Omsetningen i Råfisklaget har QQ

passert 4,7 milliarder kroner så langt i år, opp over 700 millioner sammenlignet med i fjor.

Havet bugner utenfor Nord-Norge, og mil-lionene ruller inn til kystsamfunnene. – Vi har vel aldri kjøpt så mye i en sommermåned som nå i august, forteller Helge Haug på Ballstad i Lofoten.

z fisket

Willy Godtliebsen

Det er kort og godt ”mye positivt å se. Og nå starter bifangstfisket. Da vil aktiviteten ta seg ytterligere oppWilly Godtliebsen, omsetningssjef Norges Råfisklag.

Paul JensenLEVERANSE: Levering og utfrakt av sild fra Norway Pelagic sitt anlegg i Lødingen. Fremst «Olagutt», bak lastebåten «Green Auste voll».

Kyst-fiske-fest i nord

4 NYHETER mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

Evalueringrask: Havforsker Ingolf Røttingen er klar på at det bør gjøres ei rask evaluering av det nye minstemålet på torsk og hyse, og at man blant an-net ser dette i sammenheng med reglene for åpning og stenging av fiskefelt som et ledd i ungfiskvernet.

Møte i BodøMøte: Fiskeriministeren invi-terer til sitt andre samråd om hva sjømatnasjonen Norge må gjøre nå for å være på topp om fem eller 30 år. – Det ønsker jeg innspill på fra miljøene i og rundt Bodø, sier fiskerimi-nisteren. Det skjer i dag, og møtet er åpen for alle.

Kritisk til fiskerikyndigreaksjon: Fiskerne reagerer på at en fiskerikyndig ombord på et seismikkfartøy hevder at «en av feilene er at fiskeflåten ikke er fornøyd med» at seismikkfartøyer er i området de fisker. På nettestedet til FiskeribladetFiskaren (www.fbfi.no) blir den fiskerikyndige kritisert for sin beskrivelse av fiskerne og seismikkskytingen. Samme fiskerikyndige var ikke tilgjengelig for å snakke med makrellfiskerne da seimikkfartøyet «Oceanic Phoenix» var på kurs rett mot 15 - 20 makrelldorgere som fisket vest av Stad i forrige uke. Les mer på vårt nettsted www.fbfi.no.

Sjark manglet stabilitet

Terje JensenHarstad

I kjølvannet av forliset an-moder de nå fiskerne om å få utført stabi-litetstester på eget initiativ.

Direktoratet har ute på hø-ring et forslag om å gjøre slike tester obliga-toriske for denne flåtegruppa, det vil si sjarker på under 35 fot som er bygget før 1992. Det er dette forslaget som har skapt storm blant fiskerne.

Bråttsjø«Holmen» var bygget i 1987. Da den gikk ned på vei inn Svolvær havn etter fiske i Austnesfjor-den, var det lite å utsette på været selv om det var tendenser til bråttsjø i området.

Det er dette havarikommi-sjonen nå i en foreløpig rapport frykter har blitt fatalt. Da båten fikk vind og sjø på tvers, sam-tidig som pådraget på motoren var liten, er det mye som tyder på at bruk og fisk på dekk kan ha forskjøvet seg under store rullinger. Og da skjer ting fort.

Marginal stabiltetI etterkant har havarikom-misjonen testet stabiliteten på båten. Den var marginal i forhold til kriteriene i Nordisk Båstandard. dermed hadde den også svært begrenset evne til å ta ombord fangst.

I tillegg var dreneringslukene ut fra arbeidsdekket små, slik at fartøyets evne til å kvitte seg med vann fort før båten gikk rundt, var liten. Havarikommi-sjonen antar dessuten at lukene i stor grad ble tettet av lø fisk på dekk.

– Sjekk– Dårlig stabilitet og manglende drenering av arbeidsdekk er igjen vesentlige faktorer til at mindre fiskefartøy forliser. Vi oppfordrer alle fiskebåteiere til å vurdere fartøyets last og stabilitet, og sjekke at drene-ringsåpninger fra dekk er store

nok, sier Yngve Folven Berge-sen, underdirektør i avdeling for fiskefartøy i Sjøfartsdirekto-ratet. Forholdene som er påpekt i den foreløpige rapporten fra havarikommisjonen, har også ved flere andre forlis de senere år vist seg å være sterkt med-virkende årsaker til at det gikk galt

– Uavhengig av utfallet av høringsprosessen som nå er i gang, vil Sjøfartsdirektoratet anbefale alle fiskebåteiere å kontrollere om dreneringen av arbeidsdekket er tilstrek-kelig. Spesifikasjoner finnes i Nordisk Båtstandard, som ble gjort gjeldende for fartøy bygget eller vesentlig ombygget etter 1992.

For å hindre lignende ulyk-ker vil vi også understreke hvor viktig det er å ha kunnskap om fartøyets begrensinger i forhold til last og redskap på dekk og i rom, sier Folven Bergesen i Sjøfartdirektoratet. Direktora-

tet har ved flere tilfeller sett at mindre fiskefartøy overlastes ved å ta for mye last i rom og på dekk, og rigges med for tungt utstyr og bruk.

Dette er svært avgjørende for fartøyets stabilitetsmarginer, påpeker de.

Nå ber de også fiskere som skal kjøpe nye fartøy, eller som skal bygge om sitt eksisterende

fartøy, om å forsikre seg om at last- og utstyrsbehov blir tatt hensyn til ved prosjekteringen. Når man har mål på disse tin-gene, så vil man også kunne ta hensyn til de begrensnin-gene som finnes under fiske og frakt.


NED: «Holmen» av Melbu i Vesterålen gikk ned like utenfor Svolvær havn mandag 4. april i år. Fisker Sverre Andreas Madsen omkom. FOTO: JON EIRIK OLSEN

Fakta: sjarkkontrollSjøfartsdirektoratet sendte QQ

midt i mars ut til høring et for-skriftsforslagkalt «Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde».

Høringen skal vare fram til 15. QQ

juni, og planen er iveksettelse fra 1. januar 2012.

Totalt finnes det rundt 5.900 QQ

fiskefartøyer under 15 meter i den norske kystfiskeflåten. Av disse er rundt 4.500 under 10,67 meter, og av dem igjen rundt 500 under seks meter.

I størrelsesklassen mellom QQ

seks og åtte meter er det ca 1.600 fartøyer.

«Holmen»-havariet i Svolvær havn i april er nok et eksempel på at småsjarkene trenger stabilitetskontroll, me-ner Sjøfartdirektoratet.

z sikkerhet

Yngve Folven Bergesen

Dårlig stabilitet og ”manglende drenering av arbeidsdekk er igjen vesentlige faktorer til at mindre fiskefartøy forliser Yngve Folven Bergesen, Sjøfartsdirektoratet.

Høres ikke om sikkerhet

Jon Eirik OlsenHarstad

Underdirektør Yngve Folven Bergesen i Sjøfartsdirek-toratets fiske-fartøyavdeling er skuffet og litt undrende over at både Norges Fiskar-lag og Norges Kystfiskarlag al-lerede i utgangspunktet stiller seg negativ til forslaget om nye forskrifter for fiskeflåten under 15 meter.

Viktig høring– Det dreier seg om et forslag som er sendt ut på høring. Før den endelige forskriften fast-settes skal selvfølgelig alle høringsuttalelser vurderes. Sluttresultatet vil ganske sik-kert bli preget av høringen, og vi skal ikke legge noen prestisje i denne saken, forsikrer Ber-gesen.

Direktoratet velger imid-lertid å kjøre høringsrunden som planlagt, og håper både Fiskarlaget og Kystfiskarlaget følger opp med konstruktive uttalelser til selve forslaget innen høringsfristen går ut 15. juni. Noen ny saksbehandlings-runde, og ny høring, slik Norges Fiskarlag ønsker, ser ikke di-rektoratet som praktisk mulig. Det ville i så fall ha ødelagt alle muligheter for iverksettelse av den nye forskriften 1. januar 2012.

– Når det gjelder forslaget

som er ute til høring, så har vi som sagt tatt utgangspunkt i det jeg håper er et felles ønske om bedre sikkerhet i fiskeflå-ten. Konkret har vi i stor grad basert oss på ulykkesstatistik-ken, erfaringer fra våre egne kontrollaksjoner, samt innspill fra blant andre Havarikommi-sjonen, oppsummerer Berge-sen.

– Ut over dette er forslaget i stor grad en samordning av eksisterende forskrifter, men med en del nye krav til flåten under 10,67 meter. Det dreier seg blant annet om periodisk kontroll ned til ni meter, og nye krav om stabilitetsbereg-ninger i denne flåtegruppen, sier han.

Ber om arbeidsgruppeBåde Norges Fiskarlag og Nor-ges Kystfiskarlag har i sine brev til myndighetene bedt om at det oppnevnes en arbeidsgruppe

som kan vurdere konsekven-sene av at den nye forskriften innføres. Begge organisasjo-ner mener det er grunn til å frykte at mange i den minste sjarkflåten ikke har økonomisk ryggrad til å takle de krav og påbud som kan forventes. Og at de dermed i praksis presses ut av yrket.

Ikke formålstjenligSjøfartsdirektoratet finner det ikke formålstjenlig med en slik arbeidsgruppe nå, og viser i sitt svar til Fiskarlaget til at det al-lerede finnes en representativ arbeidsgruppe med et lignende mandat. Direktoratet påpeker imidlertid at man ikke har motforestillinger mot at Nor-ges Fiskarlag i egen regi fore-tar en konsekvensutredning i forbindelse med høringen. Og man kan i en slik sammenheng vurdere å utsette høringsfris-ten en del.

En av de viktige konsekven-ser for fiskeflåten, kostnadene, mener imidlertid Sjøfartsdirek-toratet allerede er belyst gjen-nom høringsnotatet.

Her har direktoratet laget en oversikt over beregnede kostnader ved innføring av de enkelte punkter i forskriftsfor-slaget.

Grunnlaget for å beregne kostnadene ved innføring av

hele eller deler av forskrifts-forslaget er dermed allerede på plass, mener direktoratet.

[email protected]

NYE KRAV: Fiskefartøyer i gruppen under 10,67 meter kan oppleve en rekke nye krav og kostnader hvis Sjøfartsdirektoratets forskriftsforslag blir vedtatt. På tross av sterke protester kjører Sjøfartsdirektoratet høringsprosessen etter programmet.FOTO: JON EIRIK OLSEN

Fakta: sjarkkontrollSjøfartsdirektoratet QQ sendteQQ

midt i mars ut til høring et QQ

forskriftsforslagkalt «Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde». Høringen skal vare fram til 15. juni, og planen er iveksettelse fra 1. januar 2012.


fiskefartøyer under 15 meter i den norske kystfiskeflåten. Av disse er rundt 4.500 under 10,67 meter, og av dem igjen rundt 500 under seks meter. I størrel-sesklassen mellom seks og åtte meter er det ca 1.600 fartøyer.

– Målet med den nye forskriften er å høyne sikkerheten i fiskeflåten. Hvis det kan gjøres på andre og bedre måter, så er vi selvfølgelig åpen for alle konstruktive innspill.

z sjarkkontroll

Yngve Folven Bergesen

Sluttresultatet vil ganske sikkert bli ”preget av høringen, og vi skal ikke legge noen prestisje i denne saken. Yngve Folven Bergensen

NYHETER Lovbrudd: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har avdekket lov-brudd hos en rekke forhandlere som selger biocider, det vil si kjemikalier som rottegift, insektmidler, bunnstoff til båter og desinfeksjonsmidler.

Krever omkamp om krav


Det er høringsnotatet om nye krav til fiskefartøyer under 15 meter som har fått begeret til å renne over for Fiskarla-get. Men også andre krav til fiskerne bidrar ifølge organi-sasjonen til en regningsbunke som ikke lenger kan dekkes med normale fiskeriinntekter i denne flåtegruppen. Dette er ikke måten å løse fiskerienes

utfordringer på, mener Fiskar-laget, og har nå sendt et brev til Fiskeri- og kystdepartementet der man krever at konsekven-sene av strømmen av krav og pålegg nå vurderes. Konkret ber man om at det opprettes en representativ arbeidsgruppe som kan gå gjennom foreslåtte tiltak og de følgene disse kan få for næringsutøverne.

Trekkes tilbakeFor øvrig et arbeid Fiskerlaget mener myndigheten allerede selv burde gjort. «For å få for-håndsvurdert best mulig både tilsiktede og utilsiktede effek-ter av så omfattende krav som det her legges opp til», som det heter i brevet.

Og laget ber samtidig om at høringssaken om den såkalte sjarkkontrollen trekkes tilbake inntil den nevnte arbeidsgrup-pen har vurdert saken. Fiskar-laget antyder i brevet at en slik prosess bør kunne ende opp i et revidert høringsutkast.

Dette må regnes som et helt ekstraordinært utspill fra fis-kerorganisasjonens side. La-get har lenge vært klar over at det allerede sterkt forsin-kede forslaget var ventet fra Sjøfartsdirektoratet. Og laget har også hatt en representant i en arbeidsgruppe som har fulgt arbeidet i direktoratet på nært hold fram til det endelige høringsnotatet forelå.

Ute til høringFiskarlaget har tidligere uttalt seg positivt til å delta konstruk-tivt i den høringsprosessen som skal gå fram mot sommeren, og

det omfattende dokumentet om saken er for lengst sendt ut til behandling i organisasjonen. Men underveis er man altså kommet til at konsekvensene uansett vil bli av et slikt omfang at det kreves en «time out» før man går videre.

UlykkesutsattFiskarlaget understreker i brevet at laget slutter fullt og helt opp om sikkerhetsarbei-det i fiskeflåten, og at man er klar over nettopp den minste flåtegruppens sterke bidrag til den mest alvorlige ulykkessta-tistikken.

Sjøfartsdirektoratets reak-sjon med å foreslå stadig flere formelle krav til fiskere og bå-ter, slutter Fiskarlaget derimot ikke opp om.

Flere fiskere har allerede signalisert at de må melde pass av økonomiske grunner hvis hovedtyngden av de foreslåtte kravene blir en realitet, mel-der laget. «Det betyr at de står

uten godkjent fartøy. At fartøyet ikke vil være salgbart, og at vedkommende dermed har tapt sin egenkapital med tanke på å eventuelt kjøpe ny båt. I reali-teten oppleves dette av mange som et yrkesforbud i forhold til den valgte yrkeskarrieren», skriver Norges Fiskarlag til Fis-keri- og kystdepartementet.

[email protected]: 77059022

KNEKKES: Den minste sjark-flåten har ikke økonomisk ryggrad til å takle stadig nye krav og pålegg fra myndighe-tene, mener Norges Fiskarlag, og krever tenkepause og konsekvensutredning.FOTO: JON EIRIK OLSEN

Fakta: sjarkkontrollSjøfartsdirektoratet sendte QQ

midt i mars ut til høring et for-skriftsforslag kalt «Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde». Høringen skal vare fram til 15. juni, og pla-nen er iveksettelse fra 1. januar 2012.


fiskefartøyer under 15 meter i den norske kystfiskeflåten. Av disse er rundt 4.500 under 10,67 meter, og av dem igjen rundt 500 under seks meter. I størrel-sesklassen mellom seks og åtte meter er det ca 1.600 fartøyer.

(Kilde: Fiskeridirektoratet og QQ

Sjøfartsdirektoratet)

Norske sjarkfiskere har ikke muligheter til å dekke utgiftene de pålegges av myndighe-tene. Nå krever Norges Fiskarlag omkamp om Sjøfartsdirektoratets siste forskriftsutspill.

z nye KRAV I realiteten opp- ”leves dette av mange som et yrkesforbud i forhold til den valgte yrkeskarrierenNorges Fiskarlag

Skeptisk til gruppe-samarbeidSjøfartsdirektoratet har under arbeidet med de nye forskriftene for fiskeflåten un-der 15 meter, vist til at forslag og innspill på forhånd skulle luftes for en arbeidsgruppe med medlemmer fra næringa.

UsikkerTorleif Paasche i Fiskarlaget er usikker på hvilken rolle arbeidsgruppen egentlig har spilt i denne saken. Men han understreker at den ikke har vært oppfattet

som noen form for hørings-instans, og at Fiskarlagets representant ikke har hatt noe formelt mandat opp mot arbeidet med den nye forskrif-ten.

SkeptiskEtter det FiskeribladetFis-karen får opplyst fra Charles Aas og Kjell Olav Halland, representanter i arbeidsgrup-pen fra henholdsvis Fiskar-laget og Kystfiskarlaget, er begge i ettertid skeptisk til

samarbeidet med Sjøfartsdi-rektoratet.– Det er riktig at vi ikke hadde noen formell status, men fikk inntrykk av at vi skulle være en samtalepart-ner og komme med innspill underveis. Men tonen i direktoratet endret seg en del etter hvert. Jeg har imidlertid ikke fått satt meg inn i det endelige høringsforslaget, og kan derfor ikke kommentere resultatet av samarbeidet mer detaljert ennå, sier Aas.


Det sier Tor-leif Paasche i Norges Fis-karlag, fagsjef og ansvarlig for sikkerhets-spørsmål i or-ganisasjonen. Han er nå i ferd med å gjen-nomgå Sjøfartsdirektoratets omfattende forslag til «Forskrift

om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde».

SjarkkontrollForskriften er en samling av tidligere og nye forskrifter, der det nye er omfattende sikker-hetskrav og etablering av en fast kontrollordning for flåten under 10,67 meter. Sjøfartsdirektoratets forslag er i disse dager sendt ut på en høringsrunde i næringa, og i

høringsbrevet påpeker direk-toratet selv at en innføring av forskriften kan bety betyde-lige kostnader. Til dels i form av engangsinvesteringer i sik-kerhetsutstyr og dokumenta-sjon etter nye krav, og til dels i form av gebyrer og kontroll-kostnader.

MålrettetDirektoratet mener imidlertid at de har differensiert pålegg og kostnader, slik at den tyngste belastningen rammer de som myndighetene mener har øko-nomisk ryggrad til å tåle den.

Bakgrunnen for det hele, er det sjøfartsmyndighetene mener er en helt nødvendig heving av sikkerhetsnivået i den minste og mest ulykkesutsatte delen av fiskeflåten.

Ikke imot– Vi er selvfølgelig ikke imot bedre sikkerhet i fiskeflåten. Men nye krav – og ikke minst utgifter - må stå i et noenlunde realistisk forhold til den flåte-gruppa det her er snakk om, og de fiskeriene dette gjelder. En ny ordning må være til å leve med, understreker Paasche.

Kontroversiell– Uten å ha satt meg inn i alle detaljer ennå, så er det tydelig

at den nye forskriften vil berøre svært mange fiskere. Og den vil åpenbart være kontroversiell, selv med overgangsordninger og differensiering av regler og kostnader. Allerede nå ser jeg for meg at mange sjarkfiskere vil måtte vurdere om de i det hele tatt vil fortsette i yrket hvis pålegg og utgifter i dette formatet blir vedtatt.

Konstruktivt– Norges Fiskarlag har bedt om – og fått – god tid til å gjennom-føre høringsrunden. Perioden fram til 15, juni skal bli brukt til en grundig gjennomgang i hele organisasjonen. Og vi skal opptre konstruktivt overfor Sjøfartsdirektoratet. Følgelig er det for tidlig å antyde noe resultat nå. Og man trenger neppe å være synsk for å slå fast at vi vil komme til å høre mer om dette forslaget i tiden framover, sier Paasche.


KONTROLL: Den minste sjarkflåten vil komme til å oppleve omfattende pålegg og utgifter hvis Sjøfartsdirektoratet får det som de vil med sitt nye forslag.ILLUSTRASJONSFOTO: JON EIRIK OLSEN

Fakta: SjarkkontrollSjøfartsdirektoratet har nylig QQsendt ut et omfattende hørings-notat under navnet «Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde».Dette er en samling av sikker-QQhetskrav og kontrollordninger for denne delen av fiskeflåten, men det er kravene som gjelder flåten under 10,67 meter som er nye, og som vil kunne bety omfattende pålegg og utgifter for flere tusen sjarkeiere.

– Greit nok at det eta-bleres et kontrollregime for sjarkflåten. Men da må kostnadene for fiskerne stå i forhold til nytten de kan ha av Sjøfartsdirektoratets opplegg.

z sikkerhet

Torleif Paasche

Man trenger neppe ”å være synsk for å slå fast at vi vil komme til å høre mer om dette for-slaget i tiden framoverTorleif Paasche, Norges Fiskarlag

23. mars2011onsdagLøssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 4 Nr 35 Uke 12 kystavisa

rift om henge-torsken side 3 tester fløyt-garn side 11 politisk debatt på is side 7 vil bedre øster-sjøen side 5Store utgifter venter flåten Akseptabel behandlingFiskeridirektoratet mener 18 måne-ders saksbehandlingstid på konse-sjonsrunden i 2009 er akseptabelt. Side 16–17 Strømmer innPenger til Japan strømmer inn på hjelpekonto. Side 4–5

pålegg uten fornuft Side 12 loddefiske mot slutten Side 11rekord av gytetorsk Side 5dårlig helse uten fisk Side 14–15

Uvante isforholdOljen etter «Godafoss» frøs fast i isen og krever andre typer løsninger enn verneutstyret er beregnet for. Side 7

n Nye og endrede krav til sikkerhetsutstyr og dokumentasjon.n Kostnader ved kontroll og investeringer. Sjarkfiskerne må punge ut. Side 8–9

Enhver landsdel kjemper for sine interesser og hev-der sin plass i verdiskapningskjeden. Gjest side 2 Japan trenger hjelp. Men den må gis i rett form. Leder side 2

Norge eksporterer fisk for nærmere 40 milliarder i året. Visste du det?Nå får du gode råd gjennom et abonnement på FiskeribladetFiskaren og nettavisen www.intrafish.no Dette bestiller du på:www.fiskeribladetfiskaren.noTlf. 55 21 33 00 - Faks. 55 21 33 40 E-post: [email protected]

Skreddersydd for sjømatFiskeribladetFiskaren 23.3.11

– Kontroversielt forslag

- trygghet til havs

Ring 47 45 42 00Vi leverer:Sikkerhetsstyring m/ vedlikehold foralle fartøysstørrelser som omfattesav skipssikkerhetsloven.

Vi kjører:Verneombudskurs ogrisikovurderingskurs

Stand på LofotFishingMiniseminar:SikkerhetsstyringRisikovurdering

9020 [email protected]

NYHETER 9FISKERIBLADETFISKAREN mandag 4. april 2011

FiskeribladetFiskaren 4.4.11

Havforskningsinstituttet fastholder toktkuttLedelsen på Havfors-kningsinsti-tuttet holder fast på at sommertoktet på pelagiske bestander i Norskehavet må ut av årets

toktprogram. – Vi har ikke fått noe i dialogen med departemen-tet som tilsier en omgjørelse av vedtaket fra i høst. Det skal derfor svært mye til for at vi skal kunne ta toktet inn igjen, forteller HI-direktør Tore Nep-stad dagen før påske.

Det som har vært avgjørende for beslutningen, er i følge Ne-

pstad at dette sommertoktet ikke regnes som spesielt viktig når det gjelder bestandsbe-regningene av disse pelagiske artene.

–Det er lite data fra dette toktet som brukes direkte i bestandsanslagene, påpeker direktøren.

– Utgangspunktet er at vi

ikke har penger til alt. Og når vi tar ut noe, så vil det gå ut over noe. Det kommer vi ikke unna, fastslår Nepstad.

Når det gjelder øvrige tokt som har vært i faresonen, som for eksempel kysttorsktoktet nordpå og arbeidet til referan-seflåten, så er instituttledelsen fortsatt i dialog med myndig-

hetene om ei løsning, og det er ikke tatt noen endelig av-gjørelse. Denne aktiviteten er knyttet opp mot inntektene fra forskningskvotene som i år er redusert med i størrelsesorden 22 millioner kroner.


Tore Nepstad

3FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 27. april 2011

FiskeribladetFiskaren

– Norges Fiskarlag er i godt gang med høringsprosessen når det gjelder forskrifts-forslaget. Men arbeidet har vist seg så omfattende at vi nå kommer til å be om utsatt høringsfrist, slik Sjøfartsdi-rektoratet åpner for..

Fagsjef Torleif Paas-che i Norges Fiskarlag bekrefter dermed at laget kommer til å fortsette den organisa-sjonsmessige behandlingen av forskriften for fiskefartøyer under 15 meter. På tross av de sterke innvendingene Fiskerlaget i

brevs form har uttrykt overfor både Fiskeri- og kystdepar-tementet og Nærings- og handelsdepartementet.

-Det arbeides med saken ute i lokallag og fylkeslag. Men det er tidkrevende, og vi har fått tilbakemeldinger om at enkelte mener dette rett og slett blir for mye. Det er det vi håper på å avhjelpe litt med utsatt høringsfrist, forteller Paasche.

Også hos Norges Kystfiskar-lag bekreftes det at arbeidet med høringen ufortrødent går videre. –Vi har uttrykt våre meninger og ønsker i den uttalelsen som allerede er sendt fra vårt styre. Men høringsforslaget er allerede ute i organisasjonen, og som

en «plan b» vil vi kjøre hø-ringen fram mot en samlet høringsut-talelse innen fristen 15. juni, forteller daglig leder Arne R. Hole i Kystfiskarlaget.

Han kan melde om stort engasjement i saken blant medlemmene, med svært klare tilbakemeldinger til administrasjonen på en del av forslagene. Men samtidig er også mange, som i Fiskarla-get, oppgitt over hvor omfat-tende og arbeidskrevende denne høringsprosessen har vist seg.

Fortsetter arbeidet

Arne R. Hole

Torleif Paasche

Godkjent sjømannsleGe i Veiviser´n bht as

Har du behov for helseattest i forbindelse med ditt yrke somsjømann (sjømannsattest). Da har vi et tilbud til deg!

Vår bedriftslege Ulf Maxhall er godkjent sjømannslege.

Ta kontakt for timebestilling: Tlf: 91 00 95 50

e-post: [email protected]. Vårt kontor ligger i Namsos, nærmere bestemt: 1. etg, i Namdalshagen

NYHETER 9FISKERIBLADETFISKAREN fredag 13. mai 2011


Telephone: +47 911 52 100e-mail: [email protected]

www.inpower.no

d i r e c t e l e c t r i c p r o p u l s i o n

by

NYHETER 5FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011

Beslagla leppefiskteiner

Gunn HedbergHvaler

– Politiet kjen-ner ikke regle-ne som gjelder for yrkesfis-kere, sier Odd Kristiansen, nå tilbake som re-kefisker i indre Oslofjord.

Tømte ut fiskenTil vanlig tråler Kristiansen reker og selger dem ved kai i Drøbak. Men tidligere i som-

mer fisket han leppefisk, og alle teinene var korrekt merket.

I midten av juli satte han 50 teiner fra Drøbak og sørover. Én time etter at han satte dem ut dro politiet dem opp.

Ifølge Kristiansen manglet det fire teiner blant dem han fikk tilbake. I tillegg tømte po-litiet ut fisk for mellom 5.000 og 6.000 kroner.

Innrømmer feil– Jeg har sendt dem regning,

men ikke hørt ett ord ennå, suk-ker Kristiansen. Lensmannen i Røyken og Hurum innrøm-mer feilen, etter å ha kontaktet Fiskeridirektoratet om reglene som gjelder for yrkesfiskere. Kristiansen har latt være å purre foreløpig, siden dette lensmannskontoret har hatt hendene fulle med Utøya-saken etter beslaget.

Mangler kompetanse– Men det er utrolig at politiet

ikke kurses i reglene som gjelder for yr-kesfisket før de beslagleg-ger redskap, mener han.

Indre Os-l o f j o r d e n fiskerlag har henvendt seg til Fiskeridirek-toratet region sør i saken.

– De som kontrollerer yr-kesfiskerne må ha nødvendig kompetanse for å utføre kon-trolloppgavene sine, mener leder for lokallaget, Helene Kristoffersen. Hun sier at opp-synet som drives av politiet og Statens Naturoppsyn SNO får store følger for fiskerne i indre fjorden. Når de drar i redska-pen blir ofte fisken ødelagt, og fiskerne taper penger.

– Redskap som kontrolleres må settes skikkelig tilbake, slår Kristoffersen fast.

Oftere kontrollertFisket med bunngarn er et tra-disjonsfiske i Indre Oslofjord.

Likevel blir redskapen stadig kontrollert av SNO, fordi de mis-tenker fiskerne for å ta sjøørret i garnet. Kristoffersen reagerer også på at yrkesfiskerne stadig blir kontrollert. Langt mer enn fritidsfiskerne, har fiskerne i indre fjorden følelsen av.

Odd Kristiansen vil uansett droppe leppefisk og holde seg til reker og hummer heretter.

– Alt for mange nysgjerrige drar opp teinene våre for å se hva de inneholder, og vi mister mye redskap på denne måten, sukker han.


HAR KUNNSKAP: Mens Fiskeridirektoratets oppsynsbåt «Munin» vet hva de skal kontrollere ved yrkesfisket, mangler både politiet og Statens Naturoppsyn denne kompetansen. ILL.FOTO: GUNN HEDBERG

Fakta: REGLER Yrkesfiskere kan nå fiske med QQ

så mange teiner de vil, inntil 1. juli en grense på 100 teiner.

Fritidsfiskere kan bare bruke QQ

20 teiner.Begge grupper må merke tei-QQ

nene sine, slik at de som kontrol-lerer kan ta kontakt ved behov.

Siden det er lov å bruke teiner QQ

til leppefisk, er det lett å mis-tenke dem for ulovlige hummer-teiner.

Yrkesfisker Odd Kristi-ansen fra Hobøl er lite fornøyd over at politiet tok opp 50 teiner for ham og tømte ut all lep-pefisken, uten at han har fått erstatning til nå.

z oppsyn

Helene Kristoffersen

De som kontrolle- ”rer yrkesfiskerne må ha nødvendig kompetanse for å utføre kontroll-oppgavene sineHelene Kristoffersen, leder Indre Oslofjorden fiskerlag

NYHETER Tømmer: Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen vil ha krigsvraket HMS Bittern i Trøndelag tømt for olje. Hun frykter oljen kan true lakseopp-gangen i Namsen, som er en av Norges viktigste lakseelver.

Mindre leppefisk i år

Gunn HedbergHvaler

– Jeg har fått mye mindre grønngylt i år, selv om hoved-fisket på den foregår i august og september, sier Håkon Gun-dersen fra Arendal, med lang erfaring på leppefisk.

Intenst fiskeIfølge Gundersen er det fisket intenst på grønngylt de siste tre årene, uten at han kan si om det er årsak til nedgangen. Det er også mindre både av bergnebb og berggylte i år, sammenlignet med fjoråret.

Gundersens fiskefelt er på

utsiden av Tromøya ved Arendal. Der står havet rett på, uten en sk jer mende skjærgård, og s o m m e r e n s ruskevær har gjort fisket mer besværlig enn vanlig.

Hovedårsaken til nedgangen er likevel klar. I år økte min-stemålet for leppefisk fra ti til 11 centimeter.

– Mer enn en tredjedel av fisken har forsvunnet med økt minstemål, sier Gundersen.

Seint for berggyltKollega Jan Ivar Olsen fra Grimstad har samme erfaring, betydelig dårligere fiske i år enn i fjor. Seinere fiskestart medvirker også til det.

– Den beste tiden for berg-gylt var over da vi startet fisket 30. mai. Samtidig var det midt i gytetida for bergnebb, sier Olsen. Gyteklar fisk slippes ut igjen. Kjøperne vil heller ikke ha den, fordi kvaliteten blir at-skillig dårligere på leppefisk

med rogn. Startfisket i Østfold har også vært dårligere i år. Kåre Andersen på Hvaler er likevel fornøyd, fordi prisene er så vidt gode.

– Fem kroner for bergnebb og 20 kroner for berggylt er vi godt fornøyde med, sier han.

Tallene fra salgslagene i sør

viser den samme trenden. Min-dre fisk og høyere priser i år enn i fjor. Mens snittprisen i 2010 lå på 129 kroner per kilo, er den i år 159 kroner kiloen. Minstepris for berggylt er fem kroner, for grønngylt åtte og berggylt 14 kroner per kilo.

NettfirmaFirmaet Leppefisk.com AS er et nytt kjøperfirma på Skagerrak-kysten denne sesongen, med hovedsete i Lindesnes kom-mune i Vest-Agder. De har 50 fiskere som leverer leppefisken sin via dem, pluss en ungdoms-gruppe. Deres erfaring til nå er dårligere fiske i østre Skager-rak enn vestover.

– Vi tror årsaken er flommen

på Østlandet før sommeren, sier Knut Ramberg, ansvarlig for Oslofjorden.

Kan levereDaglig leder Tom Petter Olsen føler at de likevel har kunnet levere fisken oppdretterne et-terspør. – Nå ønsker de først og fremst stor leppefisk, som berggylt og grønngylt. Få om-råder har så stor leppefisk som Skagerrak, påpeker Olsen.

Ifølge Olsen har det vært bra med berggylt fra Langesund til Kragerø. Ellers har de fiskere som leverer via dem spredt langs hele Skagerrakkysten.


GODE PRISER: Om ikke fisket er på topp, er Kåre Ander-sen strålende fornøyd med prisene på leppefisken i år. FOTO: GUNN HEDBERG

Fakta: leppeFiskFisket fra svenskegrensa til og QQ

med Vest-Agder åpnet 30. mai.Fra Rogaland til og med Sogn QQ

og Fjordanene startet de 20. juni.Fiskere fra Møre og Romsdal QQ

og videre nordover måtte vente til 4. juli.

Fram til denne datoen er det QQ

bare tillatt med 100 teiner eller ruser per fartøy.

Fra 4. juli er det ingen grense QQ

for mengden redskap.

Fisket etter leppefisk er atskillig dårligere i år enn i fjor, blant annet på grunn av seinere fiskestart og høyere minstemål. Nedgangen for grønngylt er størst.

z leppefisk

Håkon Gundersen

Mer enn en tred- ”jedel av fisken har forsvunnet med økt minstemålHåkon Gundersen, leppefiskfisker fra Arendal

Nye regler for leppefisk i 2011Minstemål for leppefisk er 11 centimeter fra svenskegrensa til Trøndelag, lenger nord er det ni centimeter. Det er også et krav at teinene skal røktes hver dag.

Fritidsfiskere har i utgangs-

punktet forbud mot å fiske leppefisk, men de kan søke hvis de har leveringsavtale med kjøper. Årets erfaring vi-ser at enda flere fritidsfiskere fanger leppefisk i år, fordi det er lett å få leveringsavtale.

Alle skal levere fangstrap-port, slik at forskerne har grunnlagstall for sin videre forskning. Men 2011 er et prøveår. Deretter skal fisket evalueres for eventuelle endringer neste år.

KYSTTORG-PAkken

Ekstra innrykk

Ekstra innrykk

I hele juli måned for du 2 gratis innrykk ved bestilling av Kysttorg-pakken

3FISKERIBLADETFISKAREN mandag 25. juli 2011


Odd kristiansen

Krav om økte torskekvoterNorges Fiskarlag har sendt en formell henvendelse til Fiske-ridirektoratet hvor de ber om ny refordeling av torskekvo-tene for fartøygruppa under 11 meter og fartøyene på mellom 15 og 21 meter. Disse to grup-pene har pr. i dag restkvoter på henholdsvis 3700 tonn og 4500 tonn, i tillegg til at de kan delta i bifangstfisket som åpner 29. august på ei kvote ut året på til sammen 6500 tonn. Fiskarla-get mener dette er et betydelig restkvantum, og at det derfor

er grunnlag for å øke de enkelte fartøykvotene for disse fiskerne ytterligere.

Når det gjelder de øvrige leng-degruppene i kystflåten, så har Fiskarlaget bestemt seg for å vente med eventuelle krav til nye reguleringsendringer til landsstyret har fått diskutert saken i september.

Nordland Fylkes Fiskarlag har blant annet bedt om at den største kystflåten på over 21 me-ter også får et visst bifangstk-vantum å fiske på ut året. De er

holdt utenfor bifangstordninga som det skal fiskes på fra 29. august. Dette ønsket synes ar-beidsutvalget i Fiskarlaget er av såpass prinsipiell karakter, at de først vil ha en gjennomgang i landsstyret av status for alle kvotekomponenter i kystfisket. – Her blir det spørsmål hvor et eventuelt kvantum skal tas fra. Det kan for eksempel medføre overføringer fra ei kvotegruppe til ei annen, forklarer assiste-rende generalsekretær Jan Birger Jørgensen.

Båter under 15 meter

Stabilitetsberegning og sertifisering av kraner (A-mann) utføres til fast pris.

Kontaktperson: Bjarne HamreTelefon 906 05 166 [email protected] - www.flexibulk.no


Nasjonal-skatten erservert

Einar LindbækÅlesund

– Tørrfisk er kanskje det mest typisk norske råstoffet som finns. Bare Norge lager tørrfisk. Jeg ser frem til å introdusere vår tørrfiskmeny tidlig i sep-tember, sier sjefskokk Tobias Gustavsson på Tjuvholmen Sjømagasin på Aker Brygge.

Restauranten er ellers profi-lert som fiskerestaurant og har i tillegg sin egen fiskebutikk. Sunnmøringen Bjørn Tore Fur-set eier denne og flere restau-ranter som profilerer seg med fisk i Oslo, med god lønnsomhet som belønning.

Pendler til OsloSvenske Gustavsson bor i Tromsø men pendler til Oslo for å jobbe. Han er selv tilhenger av tørrfiskrettene på Verftshuset Skarven, men sier at det blir andre retter på Tjuvholmen-restauranten.

– Det blir mye nytt. Vi har mange ideer som vi setter ut i livet. Vi er en litt annen type restaurant enn Skarven, i mi-nimalistisk stil, men vi håper at våre retter skal bli like pop-luære som Skarven sine.

Lær av Italia– Vi bør lære av Italia forhold til tørrfisk. Vi har råvarene i Norge, men har lagt igjen før vi utnytter dem like godt som i Italia, men vi må lage våre retter med vår egenart, sier Halvar Hansen som driver sel-skapet Halvors Tradisjonsfisk i Tromsø og blant annet vanner ut tørrfisken til å bli gryteklar. I Italia tar det gjerne mange timer å koke en middag av tørrfisk.

– Enkelte retter må kokes i 36 timer før de er spiseklar. Vi har mye å lære av italienerne, sier vraker og tørrfiskprodusent Ansgar Pedersen fra Røst.

Vraker altVrakeryrket er ikke blant de mest kjente i landet. I Oslo måtte Pedersen oppklare at vraking av hver tørrfisk ikke betyr at hver tørrfisk ble vraket som ødelagt fisk. Pedersen må ha sansene med seg når han vraker tørrfisk:

– Luktesans, godt syn, følelse, kjenne vekta og vurdere tykkel-sen på tørrfisken, er avgjørende for god vraking, sier Pedersen som har vraket tørrfisk i 33 år. – Naturen ga oss ikke optimale forhold for tørrfisk i år, men markedet kjemper den til rett pris. Den finansielle krisen i Italia har til nå ikke gått ut over årets tørrfiskeksport dit, sier Pedersen.

Det er tvilsomt om Italia vra-ker Norge som tørrfiskleveran-dør. Det finns ikke alternativ, og tørrfisk må italienerne ha.

[email protected]: 932 56323

PÅ MENYEN: Kjøkkensjef Tobias Gustavsson på Tjuv-holmen Sjømatsenter på Aker Brygge serverer nye smaks-opplevelser av tørrfisk. ALLE FOTO: EINAR LINDBÆK

Tørrfisk er ikke lengre en hemmelig delika-tesse for hunder og nordlendinger. Nå går en svenske i bresjen for å servere nasjonalskatten til pengefolket på Aker Brygge.

z tørrfisk

Vi bør lære av Italia ”forhold til tørrfisk. Vi har råvarene i Norge, men har lagt igjen før vi utnytter dem like godt som i ItaliaHalvar Hansen, Halvors Tradisjonsfisk

NYHETER Rettssak: Rettssaken mellom hvalfanger Jan Kristiansen og staten ble i vår anket til lagmannsretten. Saken var til behandling i Hålogaland lagmanns-rett i går. Kristiansen ble frifunnet i Ofoten tingrett i vår.

ØKONOMI Jobb: Tommy Torvanger er ansatt som økonomidirektør i Nergård AS. Torvanger kommer fra stilling som driftssjef ved Hansen Dahl Fiskeri AS i Bodø. Før dette har han arbeidet i Sparebanken Nord-Norge

Krevde moms «mot bedre vitende»I en sak fra 2009 krevde Skatt Nord momsinnbetaling i forbindelse med salg av et fiskefartøy med rettigheter selv om Finansdepartementet tidligere hadde kommet med klare uttalelser om at slik virksomhetsoverdragelse ikke er momspliktig.

Simonsen Advokatfirma DA påklaget vedtaket for fiskeren

inn for Skattedirektoratet, og fikk fullt medhold. I klagebe-handlingen heter det: «Hen-sett til den klare uttalelse fra Finansdepartementet, som skattekontoret etter almin-nelige forvaltningsrettslige prinsipper var forpliktet til å følge, kan skattekontorets rettsvillfarelse neppe betrak-tes som unnskyldelig. Det

vises til den strenge norm som er oppstilt i rettspraksis vedrørende det offentliges an-svar for rettsanvendelsesfeil». Skattedirektoratet omgjorde ikke bare Skatt Nord sitt ulovlige krav på moms, men påla også Skatt Nord å betale saksomkostningene i denne saken. Saken kan sies å være relevant og sammenlign-

bar med struktursaken og spørsmålet om beskatning av kvotesalg fordi den omhand-ler Skatt Nord sin forståelse av konsesjonsregelverket og de skatte- og avgiftsmessige regler dette er underlagt.

Skattedirektoratet mente at Skatt Nord her hadde opptrådt uaktsomt når man ikke tolket eget regelverk kor-

rekt, og at Skatt Nord derfor måtte erstatte alle kostnader fiskeren hadde hatt i sakens anledning. Advokat Kenneth Mikkelsen og advokatfull-mektig Markus Leistad ved Simonsen Advokatfirma DA i Tromsø mener nå at Skatt Nord kan være i ferd med å gjøre den samme brøleren på nytt igjen.

Avviser skattesnusk

Terje JensenHarstad

–Her kan det virke som at det har vært nok å ha spist fisk for å bli stemplet som fiskerikrimi-nell, mener Tromsø-advo-katen som selv har vunnet en rekke klagesa-ker mot skattemyndighetene på vegne av fiskebåtredere.

I oppslaget i Dagens Nærings-liv er det i tillegg til reine skat-tesaker tatt med alt fra ulovlig kaiomsetning til svart arbeid og brudd på bokføringsloven.

Oppblåst–Man har dratt inn alt mulig, også forhold som har lite spesi-fikt med fiskerinæringa å gjøre, tilsynelatende for å danne et inntrykk av at ulovlighetene har et stort omfang i denne næringa. Det kan virke som at saken er blåst opp nærmest med det for øye å ramme fiske-rinæringa.

–Det er ei slags suppe av alt som eksisterer av skattesaker og andre type saker med den minste tilknytning til fiskeri-næringa. Dette er naturligvis uheldig, sier Mikkelsen.

Harde påstanderHan reagerer spesielt på at en saksbehandler på et skat-tekontor nå karakteriserer skatteplanlegging som er gjort i henhold til regler fastsatt av Stortinget, som ulovlig.

Slik jeg forstår faktum så har Fiskebåtrederne, blant annet etter bindende forhåndsutta-lelse fra Skattedirektoratet, delt sine selskap gjennom fisjon og deretter solgt aksjepostene i de utfisjonerte selskap. Slike fisjoner og senere salg av aksjer er skatterettslig ikke å betrakte

som realisasjon av aktivaene i selskapene (konsesjonen) men salg av aksjer.

Så har lovgiver samtidig bestemt at salg av aksjer i datterselskap er unntatt fra beskatning.

Utsettelse– De har brukt eksisterende regelverk etter først å ha kla-rert dette med myndighetene. Fusjon og fisjon er nemlig ikke realisering av verdier, og konsesjonsverdiene kommer derfor ikke til beskatning ved en slik prosess.

Det er sånn sett snakk om utsettelse av beskatning, ikke unndragelse fra beskatning. Man endrer ikke mengde skatt som betales inn, bare tidspunk-tet for når skatten betales, for-klarer Mikkelsen.

Når kvotene selges på denne måten, betales skatten ved at kjøper ikke får økt sitt avskriv-ningsgrunnlag; han får altså et mindre skattemessig fradrag enn hva som ville være tilfelle dersom han kjøpte konsesjonen på ordinær måte.

Dette skattemessige tapet for kjøpet får han på sin side kom-pensert gjennom en reduksjon i kjøpesummen som betales for aksjene.

800 millioner–Det er nærmest uforståelig at skattemyndighetene nå går ut

og karakteriserer dette, ikke som omgåelse eller misforstå-else en gang, men som direkte ulovlig. Det er en drøy påstand, for å si det forsiktig.

I oversikten fra Skatt Nord, som det vises til i Dagens Næ-ringsvliv, er det snakk om 1,2 milliarder i inntekter og 1,8 millarder i formue som skal være unndratt beskatning. 800 millioner kroner av de 1,2 milliardene skriver seg fra om-setning av fiskekvoter.

–Forbauset«Vi ser at mange ikke tar hensyn til at når de gjør noe fiskerirettslig, altså overdrar tillatelsene, så får det også skat-

terettslige konsekvenser. Vi er forbauset over at næringen ikke etterlever regelverket på en bedre måte på dette området til tross for at vi har forsøkt å legge til rette», sier underdi-rektør Sølvi Åmo Albrigtsen i Skatt Nord i intervjuet i Dagens Næringsliv.

–Det er snakk om fortolknin-ger fra Skattedirektoratet som til og med har forandret seg over tid.

Dette har nok også bidratt til å forvirre skattekontorene, mener Tromsø-advokat Ken-neth Mikkelsen.


Fakta: kvoter og skattDet har stått mye strid de siste QQ

årene om de skattemessige si-dene av kjøp og salg av fiskebåter og kvoter.

Ytterstad-dommen fastslo at QQ

rederiene skattemessig sett bare kan avskrive verdien av selve båten, ikke kvoteverdien.

En dom i tingretten fra i QQ

februar i fjor, Ervik-dommen, fastslo at fiskekvotene ikke kan formuesbeskattes.

Myndighetene unnlot å anke QQ

denne saken, slik at den står som gjeldende rett.

Nå krever myndghetene ordi-QQ

nær skatt av inntektene på kvo-tesalg, selv om rederne formelt sett selger aksjer i rederier.

Fiskeriadvokat Kenneth Mikkelsen i Tromsø er sjokkert påstander om at fiskerne nærmest driver organisert krimi-nalitet for å unngå skatt.

z skattesmell

Her kan det virke ”som at det har vært nok å ha spist fisk for å bli stemplet som fiske-rikriminellKenneth Mikkelsen, advokat Tromsø.

Møtes av skattekrav i milliardklassen

Terje JensenHarstad

Aksjesalg er skattefritt. Kvot-esalg er skattbart. Det er snakk om å spare 28 prosent skatt på kvotesalg for milliarder av kro-ner de fem siste årene. Rederne hevder at metodene som nå er brukt for å fordele kvoteandeler på flere kjøpere, ble klarert med Skattedirekto-ratet allerede i 2005, og at de til og med fikk bindende forhånds-uttalelse fra direktoratet om at dette var en skattefri og lovlig måte å løse dette på.

Omkamp– Nå prøver de seg på omkamp. Men den kommer de til å tape, akkurat som de tapte spørs-målet om formuesbeskatning av fiskekvotene i tingretten i februar.Det sier en nokså skråsikker Ulf Sørdahl hos Steenstrup og

Stord ra nge, en av flere ju-ridiske rådgi-vere som har belaget seg på at forsikrin-gene fra Skat-tedirektoratet i 2005 var til å stole på. Men nå ønsker skat-temyndighe-tene å få dette s p ø r s m å l e t rettslig belyst.

Balansering– Her bruker vi hundretusener på å balansere vanskelig fis-kerilovgivning og skattelov-givningen, bare for å oppleve noe sånt. Her er det et akutt behov for å tilpasse reglene slik at ikke skattesystemet tapper rederiene for egenka-pital fullstendig, alarmerte Lødingen-reder Magnus Yt-terstad på Fiskebåt-årsmøtet i Oslo onsdag.Ytterstad er en av de som har fått varsel om at Skattedirekto-ratet kommer tilbake på denne saken. Han fikk forhåndsvarsel fra Skattedirektoratet i 2005 om at et kvotesalg det året var mulig å gjennomføre på denne måten uten å måtte betale skatt. Men nå krever Skattedirekto-ratet ham for skatt på et tilsva-rende salg i 2006.

– Vi vil vinne– Det er snakk om en regulær omkamp fra skattemyndighe-tenes side. Etter vår oppfatning handler det om dårlig håndverk fra deres side med flere «kok-ker» involvert og nærmest pa-nisk rettsbruk. Og i den grad rådgivere kan være sikre på noe som helst, så vil jeg si at det er overveiende sannsynlig at vi vil vinne når denne saken ender opp i rettssystemet, for-modentlig til høsten, Det sier Ulf Sørdahl i advo-katfirmaet Steenstrup og Stor-drange.

Kommer nåDe aller fleste, for ikke å si alle de som har solgt fiskekvoter de fem siste årene, risikerer å få et lite hyggelig brev fra skat-temyndighetene med det aller første. Det første vedtaket om innkreving skal allerede være gjort i Skattedirektoratet. Mens flere redere har fått signaler om at de står for tur.For de aller fleste rederne i

havfiskeflåten vil det handle om skattekrav på flere titalls og opp mot hundre millioner kroner. I sum er det trolig snakk om milliardbeløp.

– Drepende– Dette vil være drepende for et hvert rederi, fastslo Tor Øs-tervold, en annen av fiskebåt-rederne som nå har fått hilsen fra skattemyndighetene.– Vi har prøvd å gjøre dette etter boka. Da er det fullstendig på viddene å komme i ettertid med slike krav, mener han.


KRAV: Nå har Magnus Ytterstad (lite bilde) og resten av den strukturerte fiskeflåten fått ei ny skattesak på nakken. ILL.FOTO

Fakta: kvoter og skattDet har stått mye strid de siste QQårene om de skattemessige si-dene av kjøp og salg av fiskebåter og kvoter.Ytterstad-dommen fastslo at QQrederiene skattemessig sett bare kan avskrive verdien av selve båten, ikke kvoteverdien.En dom i tingretten fra i febru-QQar i fjor, Ervik-dommen, fastslo at fiskekvotene ikke kan formues-beskattes. Myndighetene unnlot å anke denne saken, slik at den står som gjeldende rett.Nå krever myndghetene ordi-QQnær skatt av inntektene på kvo-tesalg, selv om rederne formelt sett selger aksjer i rederier.

En rekke fiskebåtredere risikerer nå en skat-tesmell som til sammen kan beløpe seg til mil-liardbeløp etter å ha solgt fiskekvoter som aksjeandeler i rederiene.

z fiskekvoter

Magnus Ytterstad

Vi har prøvd å ”gjøre dette etter boka. Da er det fullstendig på viddene å komme i et-tertid med slike kravTor Østervold, fiskebåtreder Austevoll.

Tor Østervold

Myten om 40 års lykkelig samliv eller sameksistens stemmer ikke. «Fiskebåt-leder» Tore Ro-aldsnes er inderlig lei av på-standene fra oljeindustrien og regjeringa.– Vi er kraftig provosert av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen som nå i januar kom med ekstra tildeling av blokker tett opp til gytefelta, sa Roaldsnes da han åpnet representant-skapet i Fiskebåtredernes Forbund onsdag

Fiskerne jages– Fiskerne er jaget fra sine felt i alle år. Vi hadde håpet at industrien og myndig-hetene hadde lært noe av dette: vise mer vilje til å endre praksis og holdning til fiskerinæringa før de starter opp i nye områder. Men Møre-tildelingene lover ikke godt for samhandling og sameksistens i framtida, sa Roaldsnes.Nå frykter «Fiskebåt» for utfallet av ei eventuell konse-kvensutredning for Lofoten og Vesterålen senere i år. Og forbundet ser med minst like stor uro på ei åp-ning som vil berøre viktige gytefelt på Møre der verdens største sildebestand legger grunnlaget for nye, sterke generasjoner.

Katastrofer Roaldsnes omtalte oljekata-strofen i Mexico-golfen som en påminnelse om risikoen for ulykker, og tror ikke at riskoen er mindre på norsk sokkel. Han trakk fram nesten-ulykkene på Gullfaks C og Snorre A det siste året som eksempel på at flaksen en dag kan ta slutt. Konklusjo-nene i Petroleumstilsynets Gullfaks-rapport bekrefter dette.

Dobbel ildI åpningstalen varslet «Fiskebåt»-lederen behov for en intern strukturpause for ringnotflåten. Saka som førte til at 18 medlemmer gikk ut siste høst blir nå liggende i ro inntil et klart flertall ønsker å ta den opp på nytt.Bakgrunnen var sterke reaksjoner på at styret i «Fiskebåt» åpnet for altfor mange basistonn og store strukturkvoter i pelagisk sektor i et forslag til Fiskeri-og kystdepartementet.– Våre råd i saka førte til protester og utmeldelser fra ringnotflåten, men ble godt mottatt i torskesektoren. Dette viser hvor vanskelig strukturspørmålet er for medlemsmassen vår, sa Ro-aldsnes .

Ulykkelig

Velkommen til LofotFishing8.-10. april2011 i Kabelvåg Telefon 76 07 23 77 . Telefaks 76 07 20 70 . Mobil 908 71299 . E-post: [email protected] . Internet: www.lofotstand.no

Kong Øysteins Hall, KabelvågKong Øysteins Hall, KabelvågKong Øysteins Hall, Kabelvåg

SPONSORER:SPONSORER:

Kong Øysteins Hall, Kabelvåg

SPONSORER:

8 NYHETER fredag 4. februar 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

FiskeribladetFiskaren 4.feb.

Sildefisk AS Stålbas AS Fuglebas AS Kvitbas AS

300 TONN 100 TONN100 TONN

100 TONN

T

Sildefisk Holding AS

Sildefisk AS Sildefisk I AS Sildefisk II AS Sildefisk III AS

Stålbas AS Fuglebas AS Kvitbas AS

100 TONN 100 TONN 100 TONN

300 TONN

T

Sildefisk AS Stålbas AS Fuglebas AS Kvitbas AS

300 TONN 100 TONN100 TONN

100 TONN

T

Sildefisk Holding AS

Sildefisk AS Sildefisk I AS Sildefisk II AS Sildefisk III AS

Stålbas AS Fuglebas AS Kvitbas AS

100 TONN 100 TONN 100 TONN

300 TONN

T

Tenker man seg at rederiet Sildefisk AS eier snurperen M/S «Sildefisk» som er tildelt ringnotkonse-sjon med basis på 300 tonn, og konsesjonen ønskes strukturert likt med 100 tonn på hver av fartøy-ene «Stålbas», «Fuglebas» og «Kvitbas» som eies av henholdsvis Stålbas AS, Fulebas AS og vitbas AS, så vil den ordinære måten å gjøre dette på være å søke om å få tildelt strukturkvote direkte til disse farøtøyene, og gjøre opp ovenfor Ringnot AS som ved et ordinært kjøp. Slikt kjøp er skattemessig å regne som en transaksjon som utløser skatt.

Dersom Sildefisk AS eies at et morselskap, så kan man ved å først fisjonere (dele) Sildefisk AS i 2 selskap som senere fusjoneres (slås sammen) inn i de rederi som skal overta strukturkvoten, unngå at strukturering skattemessig blir å betrakte som en transaksjon som utløser skatt. I vårt tilfelle må man da først fisjonere Sildefisk AS i tre selskap, for deretter å fusjonere disse inn i overtakende selskap. Overtakende betaler da konsesjonen ved kjøp av aksjer i de utfisjonerte selskap. kattedi-rektoratet ga i 2005 forhåndsuttalelse på at dette er lovlig. Nå har de varslet omkamp om dette, og fiskebåtredere som har solgt fiskekvoter på denne måten risikerer milliardkrav i skatt.

Kenneth Mikkelsen

1 2 3

13FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 9. februar 2011


Stevner staten i etterspill om skattekravÅtte fiskebåtrederi stevner nå staten for retten etter at de før jul i fjor mottok gedigne skat-tekrav i forbindelse med salg av fiskekvoter.

I følge Ulf Sørdahl i advokat-firmaet Steenstrup og Stor-drange, vil saken komme opp for Nord-Hordaland Tingrett

enten seint på høsten i år eller tidlig neste år. Rederne mener at måten handelen er gjennom-ført på, ble klarert som skattefri med Skattedirektoratet så langt tilbake som i 2005. Rederne har solgt kvotene som aksjeande-ler. På den måten utsetter de beskatningen av verdiene til

et seinere tidspunkt. Det er til sammen snakk om å spare 28 prosent skatt på kvotesalg for milliardbeløp. Sørdahl ønsker enn så lenge ikke å oppgi ver-ken navn på rederi eller ek-sakte skattekrav før saken blir offentlig gjennom rettsvesenet. Rederiene har en tilsvarsfrist

i september på skattekravene fra myndighetene. I februar i år karakteriserte Sørdahl skat-tekravet som en omkamp fra myndighetenes side utelukken-de for å få spørsmålet rettslig belyst - en omkamp han mente det var overveiende sannsynlig at rederne vil vinne.

Tørrfisk er festmatvinner

Einar LindbækOslo

I går fikk tørrfisken en opptur på Tjuvholmen Sjømagasin på Aker Brygge i Oslo. Fagfolk og andre fiskekjennere fikk ser-vert de lekrest og mest smak-fulle retter av tørrfisk, tilbe-redt av noen av landets beste tørrfiskkokker og lansering av årets tørrfisk.

Årlig lansering– Vi legger opp til en årlig lanse-ring av den urnorske tørrfisken.

Det har vært en eksport-vare i over tusen år og er høyt elsket i de latinske landene, sier Tove Sleipnes i Eksportutval-get for fisk.

– Tørrfisk er et sesongpro-

dukt som kan sammenlignes med ost og vin, sier hun.

Vraker og tørrfiskprodusent, Ansgar Pedersen i Glea på Røst har fulgt tørrfiskkvaliteten som vraker i 33 år. Han kontrollerer en fisk ut fra 20 kvaliteter og sier dette om årets tørrfisk:

– Lill varierende standard. Å få fram en god tørrfisk krever først et godt ferskt og bløgget råstoff som behandles riktig og kommer rask på hjell. I tørke-prosessen er det klimaet som er med på å bestemme kvaliteten og klimaet i år har ikke vært optimalt. Det er mange faktorer som spiller inn for å bestemme kvaliteten på sluttproduktet, sier Pedersen.

Mest til Italia70 prosent av den norske tørr-fisken på mellom 10.000 og 15.000 tonn eksporteres til Italia. Kroatia er et annet land som kjøper mye tørrfisk. Norge har ingen konkurrenter til den konserverte fisken etter at Is-land har gitt opp å produsere god tørrfisk. Norge eksporterte

i fjor tørrfisk for 700 millioner kroner.

Restauranthuset Skarven i Tromsø var første norske re-staurant som satset på retter av tørrfisk i 1994.

– Tørrfisk er mest populær blant det vi kaller for moden fisk. Vi selger 15.000-20.000 ret-ter av tørrfisk årlig i tillegg til 6.000 retter av lutfisk. Det gir et råstoffbehov på 4000 kilo, sier resturanteier Gunnar An-dersen, som tror restauranter i andre byer kan gjenta sukses-sen de har hatt.

En av fåHalvors Tradisjonsmat i Tromsø driver en bedrift som utvanner tørrfisken og gjør den

klar for grytene. Han er en av få tørrfiskbløytere i landet. Tørr-fisken selges som frossen pro-dukt og skal i prinsippet være tilgjengelig over hele landet.

– Vi lagde 150.000 porsjoner med utvannet tørrfisk i fjor og ser en økning i år på 20 prosent. Tørrfisk er i medvind over hele landet. Kvaliteten er like god på frossen tørrfisk som for tørr-fisk som ikke har vært innom fryseren, sier bedriftseier og gründer Halvor Hansen.

FornøydHan er særlig glad for Eksport-valget for fisk og Norges Råfisk-lag sine offensiver på tørrfisk mot det norske markedet.

– Jeg tror tørrfisk har store muligheter til ytterligere vekst og ser at veksten kommer, sier Hansen.

Ut fra det som ble servert på den fasjonable restauranten i Oslo i går, bør tørrfisken få et godt løft.


TRADISJONSFISK: Noen av landets beste tørfiskkokker sørget for å vise mange ulike varianter av tørrfiskrenter under Eksportutvalget for fisk sitt arrangement på Tjuvholmen Sjømatsenter på Asker Brygge i Oslo i går. FOTO: EINAR LINDBÆK

Fakta: tørrFiskTørrfisk er usaltet fisk som er QQ

naturlig tørket av sol og vind på hjell eller (mer sjeldent) tørket i egne tørkerier.

Å tørke mat er verdens eldste QQ

kjente konserveringsmetode, og tørket fisk er holdbar i årevis.

Metoden er også billig, QQ

arbeidet kan gjøres av fiskeren selv og den gjør fisken enklere å transportere til markedet.

Tørking av fisk er gammelt i QQ

Norge, ordet «torsk» kommer av det gammelnorske turskr som betyr turrfiskr (tørrfisk).

Tørrfisken tar re-staurantveien inn til norske forbrukere. Omsetningen øker og nå er tørrfisken blitt en vinner på mange restaurantmenyer.

z forbruk

Tove Sleipnes

Tørrfisk er et se- ”songprodukt som kan sammenlignes med ost og vin.Tove Sleipnes

3FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 24. august 2011


SALG: En brsiliansk små-barnsmor ble nyskjerrig på tørrfisk hun aldri hadde sett før. Halvor Hansen forklarte. FOTO: EINAR LINDBÆK

AMBASSADØRER: Ansgar Pedersen, Gunnar Andersen og Halvor Hansen slo et slag for tørrfisken sammen med EFF.

SMAKFULL: Smaken av tørr-fisk går rett hjem, også i Oslo.


Rett til topps med smak i fokus


– Jeg foretrekker å jobbe med fisk, men har jobbet lite med klippfisk.

Hjalp Årets kokk– Det er bare to uker siden det ble klart at jeg skulle til Åle-sund på NM i klippfisk, sa en litt overrasket men desto mer fornøyd Bjerck etter å ha blitt utropt tilvinner under Den Nor-

ske Matfestivalen i Ålesund.22-åringen jobber ved Gastro-nomisk Institutt i Stavanger, som har tradisjoner for å gå til topps i kokkekonkurranser. Adam Bjarck var commis, eller medhjelper, da Ørjan Johannes-sen (25), også han fra Gastro-

nomisk Institutt, ble kåret til Årets kokk i februar i år.

– Målet er å vinne Bocuse dÒr. Jeg er ung og må sikkert jobbe noen år til før jeg kan gå til topps der, men jeg satser mot dette, sier Bjerck.

Tur til LisboaI over fire timer jobbet Bjerck fram rettene ”klippfisk nord” og ”klippfisk sør”, som viste seg å falle best i smak hos de fem dommerne. Premien for seieren er en tur til Lisboa for to personer, for å besøke restau-ranten til den TV-kjente kokken Henrique Sà Pessoa som var hoveddommer i Ålesund.

”Klippfisk nord” bestod av melkeposjert klippfisk røyk brandad, rug og variasjon på er-ter med sprøtt bacon, eggkrem og glaserte beter smørsaus med smak av norsk sopp.

”Klippfisk sør” fikk vinneren

fram med syltede artiskokker og kompott på fennikel – og to-mat sprø krutong og majones.

Vel bekommen! Sett av noen timer og prøv på det samme.

Smaken viktigst– Jeg hadde en god følelse, selv om jeg ikke var helt fornøyd, sier Bjerck som mener det er en ting som teller når man lager mat, også i en konkurranse:

– Smaken. Den betyr 100 prosent.

Blant ekspertene hevdes det likevel at smaken bare teller

halvparten. Konsistens, varme og hele presentasjonen, hevdes og utgjøre den andre halvpar-ten.

Ung og erfarenTil tross for sin unge alder har Bjerke allerede jobbet ved kjente restauranter i Oslo, Bergen og New York før han nå jobber ved Gastronomisk Institutt i Stavanger. Den første telefonen etter seieren fikk han fra sjefen.

Adam Bjerck er blant de ta-lentfulle kokkene på det norske juniorlandslaget.

Ny suksessMads Andrè Hansen fra Strand restaurant i Oslo og Odd Ivar Haglund fra Kleivstua i Krok-kleiva tok sølv- og brosemedal-jene.

Den Norske Matfestivalen ble arrangert for 27. gang i Ålesund

Fakta: matFestivalenDen Norske Matfestivalen i QQ

Ålesund skal formidle matkultur og inspirere til nyutvikling og rekruttering for profesjonelle aktører og det matinteresserte norske folk.

Ble første gang arrangert i QQ

1984/85 av noen bønder, har senere blitt en full matfestival og fikk navnet Den Norske Matfes-tivalen.

Arrangementet startet onsdag QQ

og ble avsluttet i går.

Adam Bjerck feiret med noen øl i Ålesund fredag kveld. 22-åringen fra Bergen er landets beste klippfiskkokk.

z matfest

Jeg foretrekker å ”jobbe med fisk, men har jobbet lite med klippfisk.Adam Bjerck, vinner NM klippfisk.


og ble nok en suksess både for publikum og fagfolk.

Det var igjen godt vær under Matfestivalen. Arrangørene an-slår at 50.000 mennesker besø-ker Matfestivalen i løpet av de fire dagene den arrangeres.

[email protected]

Rett til topps med smak i fokus

PALLEN: Adam Bjerck (midten) vinner av NM for klippfiskkokker sammen med sølvvinner Mads Andre Hansen (t.h.) og brosevinner Odd Ivar Haglund.FOTOS: EINAR LINDBÆK

KONKURRANSEN: Adam Bjerck (t.h.) og medhjelper i aksjon under NM i klippfisk i Ålesund fredag.

POPULÆR: Kvalkjøttgrytene til Myklebust Trading er et trekk-plaster under Matfestivalen.

SILD: Hollandsk matjessild er ikke hverdagskost i sildebyen Ålesund

Fisk, fest og fagAnn Eileen D. NygårdBergen

Arve Tonning, tidligere ordfører i Åle-sund, er styreleder for hele festivitasen for andre året på rad. og i år et det til og med 25-årsjubileum for Den norske Matfestiva-len, som er festivalens fulle navn.

– 05:30, svarer Tonning på spørsmål om når han sto opp på festivalens første dag. en time senere var Tonning på plass på festivalområdet. Her er telt som skal inspi-seres og spørsmål som skal besvares.

når FiskeribladetFiskaren ringer klok-ken 10 onsdag formiddag er det fortsatt to timer igjen til festivalen offisielt åpnes av Ålesund nåværende ordfører. Likevel er det full «trøkk» i arrangementet. nM i institusjonskokkefaget er allerede godt i gang og utstillerne er på plass.

– Hvordan er pulsen din nå, Tonning?– Joda - vi har alt under kontroll, været er

nydelig og stemningen stor! nå bare venter vi på hva som kan gå galt, humrer Tonning. Han skryter av gjengen han har med seg. Det er mange som må dra lasset sammen under et så stort arrangement.

– vi har for eksempel fått hjelp av Åle-sund videregående skole, hvor markeds-føringslinja bruker denne festivalen som en «case» i sin undervisning. Så her har vi masse skoleelever som svarer på praktiske spørsmål og hjelper til. De er veldig flinke og vi har brukt skolen mange ganger før også, understreker Tonning.

Tonning overTok stafettpinnen som styreleder for festivalen i fjor, fra ikke ukjente Per kristian Foss. De to er også partifeller. Som styreleder skal Tonning sørge for at det økonomiske fundamentet for festivalen er best mulig.

– For da kan vi konsentrere oss om det vi egentlig skal; nemlig å eksponere landbruk og sjømat, sier Arve Tonning.

For matfestivalen i Ålesund handler både om kjøtt og fisk. Her finner vi både Bon-dens marked og smaksprøver av sjømat. Festivalen skal favne bredt.

– vi ønsker at sjømat skal ha en mer sen-tral rolle i festivalen enn det den tidligere har hatt, ikke på bekostning av landbruk men i tillegg, understreker Tonning.

– vi har prøvd å vekke opp klippfisknæ-ringa spesielt, og i den forbindelse har

vi på trappene noe vi kaller Det norske klippfiskakademi - som vi håper skal være oppe å gå neste år. Dette skal være et undervisnings-og oppleveseskjøkken som er ment å være årsbasert, kan Ton-ning avsløre.

SoM STyreLeDer er Arve Tonning ty-delig på at matfestivalen i Ålesund er noe mer enn en «brød og sirkus»-festival. Det faglige innholdet skal ligge i bunnen av festivalen. og det var dette som engang var starten i 1984 - da festivalen begynte som en ren bransjesamling.

– Det faglige innholdet står i hovedsetet hos oss, sier Tonning og viser blant annet til nordea-seminaret med fisk i fokus. Men det betyr ikke at ikke publikum får sitt. Det blir folkefest også lover Tonning.

– Publikum kan få kjøpt fantastisk god mat for en grei penge, ungene er invitert til å lage sin egen sjømat i et eget telt og vi skal avvikle hele seks norgesmesterskap av ulik art, kan Tonning entusiastisk opplyse.

ÅLeSunDeren Tonning har selvsagt et nært forhold til fisk.

– Det er ikke mulig å vokse opp i Ålesund, samt være ordfører i byen, uten å være opptatt av fiskeribransjen. Fisk er selve grunnlaget for Ålesund. over 30 prosent

av den totale eksporten av fisk og sjømat fra norge går ut av Ålesund. vi er landets fiskerihovedstad, slår Tonning fast.

Han husker godt at han rekte rundt på kaiene som guttunge, «lånte» ei og anna sild fra ei last ved kai, tredde «fangsten» på streng og banket på dørene til husmødrene i byen.....

– Av og til fikk vi hendene under pres-seningen på Lofotbåtene og «fikk» oss en tørrfisk. Det var jo helt fantastisk å banke og spise den, husker Tonning. i dag reker ikke ungene på kaiene lenger, og Tonning er kommet så langt i livet at han har an-skaffet seg landsted utenfor Ålesund. Her bor han om sommeren og nyter det gode liv - med båt og fiske og barnebarn - seks i tallet.

Men ForeLøPig er 62-åringen bare halvt pensjonert. Andre halvdelen jobber han «freelance», blant annet som skipsagent for cruisebåter. Det gjør at Tonning går rett fra «Sambakveld» i regi av matfestiva-len i morgen, til mottak av cruiseturister søndag.

– Søndag morgen 08:00 møter jeg på kaia. kona har truet med å reise inn på hytta, så hun gjør vel det, konstaterer Tonning.

– Typisk ja-menneske du, sier ja til for mye?

– Alfor mye ja, men jeg får jo oppleve mye da! og blir kjent med mange, sier Arve Tonning fornøyd. Han har et langt politisk liv å se tilbake på, men politikken føler han seg ferdig med. Åtte år som ordfører var akkurat passe. i dag har Tonning trukket seg ut av all politisk virksomhet - inklusive årets valgkamp.

– Det var et hektisk liv, ikke mange helger og kvelder du fikk bestemme over selv. Men du verden for en opplevelse, alt fra samba i rio til oppdrettsanlegg i kina, sier Tonning.

– noe du savner?– nei, jeg tror både jeg og byen hadde

godt av en pause. etter åtte år er du godt brukt. Det ligger en fare ved det at ting kan bli rutine, mener Tonning. Han slår gjerne et slag for ordførervervet på åremål.

– For å si det slik; har du vært ordfører et sted i 24 år skal det godt gjøres å fornye seg! Man skal vokte seg for å bli en syvende far i huset. Det vil ikke jeg være.

Det var et ”hektisk liv, ikke mange helger og kvelder du fikk bestemme over selv. Men du verden for en opplevelse

z ukens navn

Arve Tonning loser denne uken mat-festivalen i Ålesund i havn. Tonning er gift med Liv på 41.året nå, har to døtre og seks barnebarn.

Arve Tonning

Han var oppe «gørrtidlig» i dag, Arve Tonning. Det må man når 62.000 be-søkende banker på døren i løpet av en bitteliten uke. Det er tid for matfestival i Ålesund...

Hvem er den beste re-presentanten for norsk fiskerinæring?– Det er den sunnmørske fiskeren, og da vil jeg nevne John Longva som på 1960-tallet bygde den første fabrikktråleren i Norge og startet en ny æra.

Hvem er den beste fiskeriministeren?– Jeg har sansen for Svein Lud-vigsen som startet en nødvendig prosess i fiskerinæringa.

Hva gleder deg mest for tiden?– At jeg har klart å slutte å røyke!

Hva er din favorittrett av fisk?Det er baccalao i forskjellige varianter.

Hvilken fisk ville du ha vært?

– Det må bli en Lofottorsk. Han virker avslappet i forhold til sine omgivelser.

22 FREDAGSLOTTEN fredag 28. august 2009 FISKERIBLADETFISKAREN


Les mer på fbfi.no

500 fiskeretter pådin mobiltelefon

URL: fbfi.no/oppskrifter


FANGST PER REDSKAPSGRUPPE Tonn

GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER Pris gjelder største størrelse

1 52UKE

TORSKEPRIS 201 0 – 2011

Tonn

LEVERT KVANTUM I TONN fartøy under 15 meter

ANTALL FARTØY under 15 meter i fiske

Kilde: Norges Råfisklag

2010 2,5-5

2011 2,5-6,5

2010 >5

2011 >6,5

Gjennomsnitt NRL 2010-2011 u/15 m

*Størrelsesgradering for torsk 2,5-5kg og over 5 kg ble endret 2,5-6,5kg og over 6,5kg fra uke 53 i 2010

Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5 Hyse Sei pris (SUH) pris (SUH) pris (SUH) pris(SUH)

Torsk Hyse Sei Totalt

Antall Fartøy Fangstrater i tonn


Øst-Finnmark 34 4,71

Vest-Finnmark 73 2,92

Troms 151 1,25

Vesterålen 69 1,99

Lofoten 144 1,03

Øvrig Nordland 55 0,42

Trøndelag&Nordmøre 129 0,62

Total 651

Øst-Finnmark 31 101 28 160

Vest-Finnmark 40 78 95 214

Troms 45 41 103 190

Vesterålen 13 84 40 138

Lofoten 28 38 82 148

Øvrig Nordland 12 3 8 24

Trøndelag&Nordmøre 11 9 60 80

Total 180 356 418 954

Øst-Finnmark 18,84 16,28 9,99 10,55

Vest-Finnmark 18,57 15,74 10,18 10,1

Troms 18,50 15,52 10,92 10,25

Vesterålen 18,50 15,53 10,93 10,31

Lofoten 18,50 16,4 10,87 9,97

Øvrig Nordland 18,50 15,5 10,74 10

Trøndelag&Nordmøre 24,34 18,49 11,76 10,19

Totalt 19,18 16,08 10,56 10,14

Autoline 4 4 4 12

Garn 48 20 203 271

Juksa 59 2 146 206

Line 49 287 41 377

Snurrevad 21 43 24 87

TOTALT 180 356 418 954

10

15

20

0 50 100 150 200 250

Øst-Finnmark

Vest-Finnmark

Troms

Vesterålen

Lofoten

Øvrig Nordland

Trøndelag&Nordmøre

HEVE: Fiskeridepartementet vil heve lasteromsgrensa på trålere fra 1500 til 4000 kubikkmeter. Kystfiskarlagets leder mener dette peker hen mot «en endelig sluttløsning» på strukturen i fiskeflåten. ILL.FOTO

– Pyramidespill om giganttrålere

Terje JensenHarstad

Fiskeridepartementet har innvilget ønsket fra Fiskebåt-redernes Forbund og foreslår lovendring. Norges Fiskarlag gir sin tilslutning, mens Nor-ges Kystfiskarlag nærmest er oppgitt over utviklingen.

Lange linjer«Samme gamle leksa», mener styreleder i kystfiskarlaget, Paul Jensen.

– Dette er enda et skritt i retning av ei slags sluttløs-ning hvor 25–30 fabrikkskip

kan ta alle norske kvoter, slik den islandske handelshøysko-leprofessoren Ragnvaldur Han-nesson i sin tid talte varmt for, hevder han.

J e n s e n skjønner ikke at ingen i de-partement og regjering ser de lange linjer i utviklingen av den norske f i ske f l åt e n . Som regel har fiskerne bygd stadig større båter for så i neste omgang å kreve mer kvote for å svare investeringene.

Fiskebåtredernes For-bund ønsker lasterom på inntil 4000 kubikk i trålerflåten. Norges Kystfiskarlag protesterer vilt.

Paul Jensen

Fakta: størrelseHavfiskeflåten har fram til i fjor QQ

hatt ei lasteromsbegrensning på henholdsvis 2000 kubikk for ringnot og pelagiske trålere og 1500 tonn for torsk-, reke- og seitrålere.

I oktober i fjor fikk ringnot-QQ

flåten og de pelagiske trålerne hevet sitt tak til 4000 kubikk.

Nå har Fiskeridepartemen-QQ

tet foreslått at reke-, torsk- og seitrålerne skal kunne gjøre det samme.

I kystflåten er lasteromsvo-QQ

lumet økt fra 150 til 500 kubikk i løpet av de tre siste årene. Samtidig ble lengdegrensa på 28 meter opphevet i alle hovedfis-keriene.

z struktur Interesseorganisasjonene krangler om størrelsen på fiskefartøyRingnot kan få større last


Flere ringnotaktører har øn-sket seg en friere eller helt fri grense for hvor mye pelagisk fisk som kan lastes på en tur på ett fartøy. Andre mener at dagens grense er høg nok.

Nå har myndighetene sendt ut til høring et forslag om å heve lasteromsgrensa fra 2000 til 3000 tonn for pelagiske fiske-fartøy.

Ingen framskitt3000 tonn skal være maksimal lasteromsvolum både for RSW-tanker og frysing av fisk, hver for seg eller samlet. De som driver med innfrysning av pe-lagisk fisk på havet, synes for-slaget ikke er noe framskritt.

– Dette vil ikke gi noen f o r b e d r i n g for oss, sier reder Inge H a l s t e n s e n på det kombi-nerte fiske- og fabrikkskipet «Gardar».

– Vi har allerede muligheter for å fryse inn noe i tillegg til de 2000 kubikk lasteromsvo-lum som vi har, fordi vi fikk «Gardar» etablert under et annet regelverk enn det som er i dag, sier Halsensen.

Strammet inn regleneEtter 2005 har myndighetene endret regelverket slik at det nå kun er mulig å ha maksimalt 2000 kubikkmeter lasterom til sammen for RSW og inn-frysing. Det er denne grensa som nå foreslås hevet til 3000 kubikkmeter.

– Hvorfor kan ikke myndig-hetene la det bli mer opp til aktørene å laste i RSW-tanker og på fryserom hva de vil ? Det er jo allerede begrensninger i form av kvoter hvor mye fisk som kan samles for å fiske på et fartøy, spør og bemerker Inge Halstensen, som etterlyser en mer liberal politikk fra norske myndigheter.

Bedre i hvitfiskHalstensen mener pelagiske

fartøy også behandlet urime-lig i forhold til fabrikkfartøy i hvitfisksektoren, som i dag kan fryse inn tusen tonn torskefilet på havet. Sammen med melpro-dukter, kan slike fartøy føre i land verdier for 40-50 millioner kroner på en tur.

– I pelagisk sektor kan vi maksimalt fryse inn fisk som har en verdi på mellom ti og 12 millioner kroner, sier Hal-stensen.

Miljøsvakhet– Begrensingen på 3000 ku-bikkmeter maksimalt, er også en svakhet i forhold til miljøet. Enten man vil spare penger og miljø med å fiske mer på hver tur eller man vil innføre gass-drift på fiskebåter, vil den fore-slåtte maksimalgrensa på 3000 kubikkmeter, være et hinder for dette, sier Halstensen.

Frykter for kvalitetenMen ikke alle stiller seg

bak. Noen frykter for at et lasteromsvolum på 3000 ku-bikkmeter i RSW-tanker alene, vil kunne svekke kvaliteten på den siste tredelen av fisken som leveres ved anleggene.

– Det vil ta for lang tid å levere, noe som vil gå ut over kvaliteten, mener Lodve Gjen-demsjø på «Inger Hildur».

De største palgiske mottaks-anleggene kan ta rundt 900 tonn i døgnet nå. Gjendemsjø er likevel ikke i mot at det som skal fryses blir dratt ut av vo-lumbegresningen.

– Det burde gjenåpnes for at fartøy i pelagisk skal kunne stå friere til å fryse inn fisken eller lage fiskemel av den i tillegg til de 2000 kubikkmeterne som hvert enkelt fartøy kan laste og føre i RSW-takene, sier Gjen-demsjø.

[email protected]

LASTEROM: Fiskerideparte-mentet vurderer å øke mak-simalt laskeromsvolum på ringnotfartøy i havfiskeflåten med 50 prosent, men fabrikk-skipene mener det ikke er noe framskritt. FOTO: EINAR LINDBÆK

Fakta: basistonnBasistonn er et paramater QQ

for hvor mye fisk hvert enkelt ringnotfartøy kan fiske av flere pelagiske fiskeslag.

Maksimal basistonngrensea QQ

hvor hvert fartøy i riinnot er 650 basistonn.

26 av de 80 ringnotfartøyene QQ

har nådd maksimal basistonn-rense.

Gjennomsnittlig har ringnot-QQ

fartøyene 520 basistonn.14 fartøy har mindre enn 400 QQ

basistonnEt mindretall av rederne QQ

ønsker å heve grensen til minst 900 basiistonn, noen til 1300 og et fåtall til 2000 basistonn.

Ringnotfartøy har et maksimalgrensea på 2000 kubikkmeter lasteromsvolum. Nå kan grensa komme til å øke til 3000.

zlastevolum

Inge Halstensen

Begrensingen på ”3000 kubikkmeter maksimalt, er også en svakhet i forhold til miljøet. Ringnotreder Inge Halstensen, Austevoll.

Må være med på racet

Kjersti SandvikBergen

– Et paradoks, sier bestmann på «Leinebjørn», Arve Myklebust. Reder Andreas Leine er for-nøyd med sine 450 basistonn, men han føler seg tvunget til å

fullstrukturere. – Vi har en ny, fin båt. Mannskap og eier er fornøyd, likevel må vi følge med på struktureringen for ikke å falle av lasset.

Lys framtid«Leinebjørn» ble bygget i 2001, og er nedbetalt. Resultatet plei-er å være rundt 17 prosent av omsetningen, som ligger på 40 millioner kroner. De pelagiske bestandene er i god forfatning og det er lite gjeld på båten.

– Vi klarer oss selv om det skulle bli nedgangstid, sier Leine.

Han er for strukturering til et visst punkt, men synes det er vanskelig å se at lønnsom-heten skal øke med stadig mer struktuering.

– De som ikke klarer å drive lønnsomt med 650 basistonn

bør selge båten og finne seg noe annet å gjøre. Dette har ikke noe med økt lønnsomhet å gjøre. Det dreier seg kun om grådighet, sier Leine.Mye gjeld og gamle båterDet er de største rederiene som vil ha mer, konstanterer Leine.

– Resultatet er at de ender opp med mer gjeld og gamle båter.

For egen del vurderer han om det lille familierederiet skal bruk pengene på å kjøpe ny båt,

eller kjøpe mer kvoter.– Det er en avveining vi må

ta. Vi kommer også til å kjøpe

mer kvote, men skulle gjerne vært uten det presset, og vi synes 650 basistonn er mer enn nok.

Penger ut av næringenGrunnen til at Leine føler seg tvunget til å være med å kjøpe flere båter er klar.

– Hvis vi får noen få lønn-somme superbåter, kommer kystflåten til å forlange at kvo-ter overføres til dem.

Da er det ikke vanskelig å forestille seg hvem det går ut over, sier Leine.

Hadde han ikke vært overbe-vist om dette, ville ikke kjøpe-presset vært like stort.

– Kjøpepresset fører også

til at prisene hauses opp, noe som kun er en fordel for de som skal selge. For ringnotgruppen fører det til at gjelden øker, og at penger kapital ut av næringen, sier Leine.


GRÅDIGHET: Ønsket om å øke til mer basistonn i ringnot har ingenting med økt lønnsom-het å gjøre, mener ringnotre-der Andreas Leine.FOTO; KJERSTI SANDVIK

Fakta: BasistonnDet er hundre basistonn som QQ

er parametret for prisnivået på kvoter i ringnot.

En ringnotbåt kan med dagens QQ

regler maksimalt ha 650 basis-tonn.

Fartøyets basistonn danner QQ

grunnlag for hvor mye det kan fiske av de ulike pelagiske fiske-slagene årlig.

Enkelte grupper innen ringnot QQ

ønsker å øke basistonn kvoten per båt.

Fiskeri- og kystdepartementet QQ

avgjør om kvotene skal økes

Andreas Leine må ut med rundt 100 millioner kroner hvis han skal fullstrukture sin ring-notbåt «Leinebjørn». For det regner han med å få økte fangstinntekter på cirka 12 millioner kroner.

z ringnot Dette har ikke noe ”med økt lønnsomhet å gjøre. Det dreier seg kun om grådighetAndreas Leine

fartøy med lav eller middels høy basistonn, har stått på at grensa ikke må heves over 650 basistonn.

Knapt 60 forUnder gruppemøtet på Garder-moen skal knapt 60 prosent av fartøyenes rederier som var representert ha gått inn for å heve basistonngrensa over 650 basistonn. I prøveavstemmingen var det flere alternativ; 900, 1300 og

2000 basistonn som grense, i tillegg til 650 basistonn.40 prosent av de rederiene som var representert, skal ha stemt for å beholde dagens grense på 650 basistonn.

Galt bildeI følge tilhengerne av dagens basistonngrense, gir avstem-ningen ikke et riktig bilde av den totale stemningen i ring-notflåten. 61 fartøy var repre-sentert. De over 20 fartøyene som manglet var i all hovedsak min-dre fartøy hvor rederne var ute på matjessildefisket og derfor ikke hadde anledning til å møte opp på Gardermoen. – Med 61 fartøy represen-tert, mener jeg avstemningen er representativ for hele flåte-gruppen. Nå går denne saken videre i en demokratisk prosess i lokalforeningene, sier Inge Halstensen.

Alle driver matjes– Var det motstanderne av økte

Ringnot vil ha enda mer


Men striden om den maksimale basistonngrensa, er neppe skrinlagt etter en prøveav-stemming i ringnotgruppa i Fiskebåtredernes forbund på Gardermoen for noen dager siden. Her gikk knapt 60 prosent av rederiene inn for å øke basis-tonngrensa over dagens mas-knivå på 650 basistonn. Mindretallet mener likevel avstemningen ikke gir et riktig bilde av stemningen i flåtegrup-pa fordi så mange tilhengere av dagens maksimalgrense ikke var til stede på møtet.

Første gangDet var på et lukket gruppe-møte på Gardermoen nylig det for første gang ble registrert et flertall for å øke taket på antall basistonn, som i dag er på 650. Basistonn er et parameter for hvor stor andel av gruppens kvote av de ulike fiskeslagene som kan fiskes på ett fartøy.Av de drøyt 80 ringnotfar-tøyene, er det nå om lag en tredjedel av fartøyene som har nådd 650 basistonn eller nesten er ved denne maksi-malgrensa.De største rederne, anført

av Inge Halstensen med to ring-notfartøy som har 650 basis-tonn hver, har i flere år jobbet for å heve grensen fra dagens nivå på 650 tonn. Flertallet av ringnotrederne, hovedsakelig

ØKNING: «Senior» fra Bodø er et av fartøyene med 650 basistonn. FOTO: KJELL VIKE.

Storrederne i ringnot har gitt seg selv første klarsignal om å gå inn for økte ringnotkvoter på hvert enkelt fartøy.

z Kvotegrense

Inge Halstensen

Med 61 fartøy ”representert, mener jeg avstemningen er representativ for hele flåtegruppenInge Halstensen, reder

basiskvoter som i hovedsak manglet under avstemningen, fordi de driver med fiske etter matjessild?– Vi driver alle med matjes-sildfisket. Det tror jeg ikke stemmer, sier han.Halstensen har vanskelig for å forstå eller se argument for å stoppe struktureringen i ringnot. – Dette handler ikke

om hver enkelt reder sitt be-hov, men hele virksomheten i fangstleddet, sier Halstensen.Han var selv ikke til stedet på Gardermoen, men rederiet var representert. FKD har siste ord i spørsmålet om økte ringnot-kvoter på enkeltfartøy.


Fiskebåt vil slanke flåten

Einar LindbækÅlesundI et høringsnotat som ble sendt ut til medlemmene 22. april i år. foreslår Fiskebåtredernes Forbund å legge til rette for mer strukturering i alle flåtegrup-per i havfiskeflåten.OmkampFiskebåt vil ha omkamp om tidsuavgrensede kvoter, selv om organisasjonen har liten tro på å få gjennomslag for dette under dagens politiske regime.– Med dagens skatteregler er det ikke økonomisk rasjonelt å be om dette, men det er kanskje en pris næringen må være villig til å betale for å oppnå større forutsigbarhet, skriver Fiske-båt i høringsnotatet.Selv om Fiskebåt innser at mange at forlagene som legges fram er kontroversielle blant medlemmene, er intensjonen å skaffe størst mulig oppslutning om forslagene i næringene.Det er sekretariatet i Fiske-båtredernes Forbund som leg-ger fram forslagene.900 basistonnHer er hovedpunktene i forsla-gene:Kvotetaket for ringnot økes til 900 basistonn. Taket er nå på 650 tonn etter en forholdsvis hard diskusjon om ikke å endre dette kvotetaket på generalfor-samlingen i Fiskebåt for et par år siden. Det var enstemmighet om ikke å heve kvotetaket på det møtet.Over en fjerdedel av de 80 norske ringnotfartøyene er nå oppe i taket på 650 basistonn.Fiskebåt foreslår at struktur-kvoteordningen for fiske etter reker ved Grønland oppheves.Kvotetaket for torsketrålere økes til fire for nordøst arktisk sei, hyse og torsk Kvotetaket for pelagiske trå-lere økes til 1.000 tonn, parallelt

med en økning av tillatt konse-sjonskapasitet til 1.500 m3.Kvotetaket for konvensjonelle havfiskefartøy økes til fire for nordøst arktisk torsk og hyse.EierandelerFiskebåt tilrår at bestemmelsen om tillatt eierandel for konven-sjonelle havfiskefartøyer, som er regulert i strukturkvotefor-skriften, heves fra 10 prosent til 20 prosent. Sekretariatet anbefaler at Fiskebåtredernes Forbund går inn for at kondemneringskravet i tilknytning til strukturkvot-esamarbeid fjernes.

Sekretariatet foreslår at gjeldende geografiske restrik-sjoner på strukturkvotesamar-beid fjernes, og at restriksjonen på struktursamarbeid mellom ombordproduserende torske-trålere og øvrige torsketrålere fjernes.FraråderSekretariatet vil frarå at det i denne runden tas til orde for ut-videt strukturkvotesamarbeid mellom fartøygrupper. [email protected]: 93256323

SLANKES: Fiskebåtredernes Forbund ber om mer strukturering i alle flåtegrupper i havfiskeflåten. ILL.FOTO: RUNE KVAMME

Fiskebåtredernes For-bund foreslår økt struk-turering i havfiskeflåten. z struktur

Med dagens skat- ”teregler er det ikke økonomisk rasjonelt å be om dette, men det er kanskje en pris næringen må være villig til å betale for å oppnå større forutsigbarhetFiskebåtredernes Forbund

Reder vil ha strukturpause

FiskeribladetFiskaren18. desember 2009

– Viktig med solid debatt– Det blir viktig med en solid debatt internt og at det kommer en konklusjon ut fra dette. Om det blir 650, 900 el-ler 1300 basistonn for ringnot, må den interne debatten avgjøre, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fis-kebåtredernes Forbund.– Vi er klar over at vi ikke sitter med fasiten i organisa-sjonen. Strukturprosesser går kontinuerlig og er en sak som aktører stadig har synspunkt på. Det er naturlig med jevn-lig å foreta gjennomgang av strukturer. - Fiskebåt er en demokratisk organisasjon med respekt for medlemmene sine ønsker. Det viste vi i 2005 da saken om basistonnsaket sist var oppe, og det viser vi igjen når saken kommer til ny behandling, sier Maråk, som ikke synes det er for tidlig å gjenoppta saken etter vedtaket i representantskapet i 2005. Forslagene vil nå bli behandlet i flåtegrupper og lokalforeninger i Fiskebåt.

Ola Olsen: – Lytter for lite til medlemmene– Forslaget fra Fiskebåt-sekretariatet om å heve basistaket fra 650 til 900 basistonn, tyder på at den administrative ledelsen i Fiskebåt er mer opptatt av å trenge sine meninger på medlemmene enn å lytte til medlemmene.Dette sier ringnotreder Ola Olsen i Austevoll, som er kritisk til forslaget om å heve basisgrensa for ringnotfartøy.– Det er generelt en uklok politikk å ikke følge medlem-menes ønsker. I så fall burde Fiskebåt slått seg til ro med vedtaket som kom for et par år siden om ikke å heve taket. Fiskebåt burde ha rettet seg etter dette i stedet for å jobbe videre for å heve taket, sier Olsen.Olsen er utmeldt fra Fiske-båtredernes Forbund, men ønsker ikke å kommentere bakgrunnen for utmeldelsen sist høst. Han avviser at det er struktursakene alene som er årsak til det valget. Olsen har lest forslaget til strukturering som er ute til høring blant medlemmene.– Jeg er overrasket over det litt ukloke forslaget, sier Olsen.Ola Olsen

NYHETER 9FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 19. mai 2010

FiskeribladetFiskaren 19.05

Redere og fiskere i mot Både redere og ansatte på ringnotbåter er mostandere av å utvide grensa for basis-tonn på hver enkelt ringnot-båt nå.Ringnotveteranen Lars Sandtorv, sier eier «Brenn-holm» med 450 basistonn,

mener at det er for tidlig å øke maksimalgrensa for basis-tonn.– Jeg tror ikke noen av oss er i mot strukturering, men jeg liker ikke utviklingen i retning av å øke basistonn-grensa nå. Vi lever godt med

forholdsvis lav basistonngren-se i ringnot, sier Sandtorv.En ringnotfisker mener dette er noe næringen trenger minst med tanke på lønnsom-het og rekrutering.– Hvis kvotene blir økt, blir de så store at de ikke vil

bli fisket til best pris. Lønn-somheten i forhold til inves-teringene blir mye dårligere, skriver ringnotfiskeren i et anonymt leserinnlegg i Fiske-ribladetFiskaren.– Vi som jobber på disse båtene i dag ligge på over

700 tusen hvert år i inntekt så det er ingen ønske fra oss om mer strukturering. Hvis det blir øket til 900 basistonn vil flåten minke drastisk og det minker på mange gode arbeidsplasser, skriver ring-notfiskeren.

– Bør være solid– Det bør være et solid flertall for å gå inn for en heving av ba-sistonngrensa i ringnot, før Fiske-båtredernes Forbund som organisasjon går inn for dette, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtre-dernes Forbund.

– Vi har en demokratisk prosess som gjør at alle i organisasjonen vil bli hørt. De som ikke var til stedet på Gardermoen, får anled-ning til å gi sitt syn gjennom behandling av struktursaken i lokallagene, sier han.Maråk har ikke analysert sammensetningen på møtet sist uke. Han minner om at alle var invitert til møtet og at det var forhåndsvarslet om en prøveavstemming der.

Audun Maråk

NYHETER 7FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 2. juni 2010

FiskeribladetFiskaren 2.6.

Fakta: BestmannBestmann er et gammelt, QQ

norsk maritimt uttrykk. Det blir ofte brukt om en erfaren sjø-mann, eller nestkommanderende på en båt.

Bestmann er ofte sett på som QQ

skipperens nærmeste rådgiver. Ombord i seilskipene bodde QQ

bestmann sammen med skipper og styrmann akterut, mens re-sten av mannskapet bodde forut. Uttrykket bestmann er brukt over hele Norge.

Møt våren som par ...Annonsepakke på papir og nett:FiskeribladetFiskaren + fbfi.no = halv pris

Gjelder to innrykk i hvert produkt, utenom stillingsannonser

Ring 55 21 33 00 e-post [email protected]

6 NYHETER mandag 14. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN


FANGST PER REDSKAPSGRUPPE Tonn

GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER Pris gjelder største størrelse

1 52UKE

TORSKEPRIS 2009 – 2010

Tonn

LEVERT KVANTUM I TONN fartøy under 15 meter

ANTALL FARTØY under 15 meter i fiske

Kilde: Norges Råfisklag

2009 2,5-5

2010 2,5-6,5

2009 >5

2010 >6,5

Gjennomsnitt NRL 2009-2010 u/15 m

*Størrelsesgradering for torsk 2,5-5kg og over 5 kg ble endret 2,5-6,5kg og over 6,5kg fra uke 52 i 2009

Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5 Hyse Sei pris (SUH) pris (SUH) pris (SUH) pris(SUH)


Antall Fartøy Fangstrater i tonn


Øst-Finnmark 97 2,15

Vest-Finnmark 65 1,57

Troms 105 0,30

Vesterålen 81 0,79

Lofoten 146 0,76

Øvrig Nordland 49 0,59

Trøndelag&Nordmøre 127 0,45

Total 668

Øst-Finnmark 124 82 3 209

Vest-Finnmark 40 51 11 102

Troms 17 2 13 32

Vesterålen 8 36 20 63

Lofoten 55 22 34 111

Øvrig Nordland 13 2 14 29

Trøndelag&Nordmøre 12 1 44 57

Total 270 195 138 604

Øst-Finnmark 17,03 14,28 10,58 8,5

Vest-Finnmark 17,00 14,23 9,27 8,5

Troms 17,00 14,25 10,12 8,61

Vesterålen 17,00 14,25 11,65 8,59

Lofoten 17,00 14,25 11,26 8,51

Øvrig Nordland 17,00 14,25 10,51 8,5

Trøndelag&Nordmøre 17,00 14,3 8,41 8,6

Totalt 17,02 14,26 10,65 8,56

Autoline 0 2 0 2

Garn 35 4 56 95

Juksa 85 5 76 165

Line 103 127 4 235

Snurrevad 46 59 2 107

TOTALT 270 195 138 604

10

15

20

25

0 50 100 150 200 250

Øst-Finnmark

Vest-Finnmark

Troms

Vesterålen

Lofoten

Øvrig Nordland

Trøndelag&Nordmøre

GJELDA TYNGER. Det er de største rederiene med mest gjeld som er mest lysten på å heve basistonntaket på 650 basistonn. Ved å få forøyet basistonngrensa for hvert fartøy, vil de kunne ta egne fartøy ut av fisket.ILL.FOTO: RUNE KVAMME

Stor gjeld tvinger fram strukturering


Det er rederiene med størst gjeld og flere ringnotfartøy i samme rederi, som er de sterkeste pådriverne for å få hevet brasistonntaket på 650 basistonn. Ved å få forøyet ba-sistonngrensa for hvert fartøy, vil de kunne ta egne fartøy ut av fisket.

Rederiene som presser har-dest på for å få puttet større

kvoter på hvert enkelt fartøy, har i hovedsak allerede utnyt-tet dagens mulighet med 650 basistonn fullt ut.

Ti fartøy utNi av de største ringnoteierne, har tilsammen 23 fartøy og kan redusere antallet til 13-14 fartøy ved at basistonngrensa heves til 900 basistonn for hvert far-tøy.

Re der iene som er oppe i 650 basistonn, har brukt bety-delige midler til å kjøpe ba-sistonn til en markedspris på opp mot 55 millioner kro-ner for hvert hundre basistonn før avkortning.

De 23 fartøyene innenfor fler-båtsrederiene, har en samlet gjeld på over 2,8 milliarder i regnskapene fra 2008. Av dette var over 2,3 milliarder langsik-

tig gjelde og en halv milliard kortsiktig gjeld.

Halstensen på toppGjennomsnittlig hadde hvert fartøy en gjeld på 123 millioner kroner.

Langt over gjennomsnittet ligger to av de største kvoteei-erne, Inge Halstensen og Peder O. Lie. K. Halstensen Holding hadde en samlet gjeld på 628 millioner kroner og Liegruppen Fiskeri hadde en gjeld på 534 millioner kroner.

Ola Olsen meldte seg ut av Fiskebåtredernes Forbund. Nå ber han ringnotmedlemmene i Fiskebåt vurdere om de er tjent med å stå i organisasjonen.

«Strukturering av ”ringnot er blitt gjort til et tema i alt fra møter i organisasjonen til 17. maitaler og taler på idrettsarrangement.»Ringnotreder Ola Olsen, Austevoll.

Ola Olsen

z ringnot

10 MIDTSKIPS mandag 21. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN


GJELDA TYNGER. Det er de største rederiene med mest gjeld som er mest lysten på å heve basistonntaket på 650 basistonn. Ved å få forøyet basistonngrensa for hvert fartøy, vil de kunne ta egne fartøy ut av fisket.ILL.FOTO: RUNE KVAMME

Stor gjeld tvinger fram strukturering

Gjeldsbyrden må sees i sam-menheng med inntektene sam-me år, som var 177 millioner for K. Halstensen. Det betyr at gjelda var over 3,5 ganger så stor som inntekten i Halsten-sens fiskeriselskap.

RederiegjeldDet samlede gjelda til ringno-tredernes selskap, er vesentlig over 2,8 milliarder, når man

legger til regnskapene til hele fiskerivirksomhheten i selska-pene.

Strandrederiet i Ålesund, som har to ringnotfartøy og to fabrikktrålere, har en samlet gjeld på rundt 550 millioner kroner.

Ytterstad Fiskeriselskap, som eier Rødholmen og Kanstad-fjord, har 557 millioner kroner i gjeld.

Flere av enbåtsrederiene i ringnot, med lave og middels kvoter, drives nå med minimal gjeld. «Stormfuglen» fra Averøy, med 317,5 basistonn, står bok-ført helt uten langsiktig gjeld.

Fakta: basistonnBasistonn er et paramater QQ

for hvor mye fisk hvert enkelt ringnotfartøy kan fiske av flere pelagiske fiskeslag.

Maksimal basistonngrensea QQ

hvor hvert fartøy i riinnot er 650 basistonn.

26 av de 80 ringnotfartøyene QQ

har nådd maksimal basistonn-rense. Gjennomsnittlig har

ringnotfartøyene 520 basis-QQ

tonn. 14 fartøy har mindre enn 400 basistonn

Et mindretall av rederne QQ

ønsker å heve grensen til minst 900 basiistonn, noen til 1300 og et fåtall til 2000 basistonn.

– Skandaløs praksisOla Olsen meldte seg ut av Fiskebåtredernes Forbund. Nå ber han ringnotmedlem-mene i Fiskebåt vurdere om de er tjent med å stå i organi-sasjonen.

Et tankekors– Måten Fiskebåt behandler spørsmålet om taket på ba-sistonn i ringnot, bør være et tankekors for alle. Jeg synes at de som mener at Fiskebåt-redernes Forbund ikke tar hensyn til medlemmene i denne eller andre saker, bør vurdere å melde seg ut, sier Ola Olsen.

Olsen betegner saksbe-handlingen i basistonntaket for ringnot, som skandaløst. Han tror signaleffekten med å melde seg ut kan være nyttig indremedisin for Fiskebåt som organisasjon.

– Utmeldelser vil tvinge noen i fiskebåt i å gå i seg selv. Jeg tror en slik markering kan være en god vekker for å gjøre Fiskebåt mer demo-kratisk og medlemsstyrt. En moderne nasjonal organisa-sjon som Fiskebåt, kan ikke fortsette med uakseptable prosesser, sier Olsen.

Ringnotmedlemmene anså kvotetakdebatten for avsluttet og lagt død etter sterkt fokus på den i 2008 med flertall for å beholde dagens tak på 650 basistonn. I stedet har flertallet sett at Fiskebåt har fortsatt arbeidet for å heve basistonntaket.

– Styret og administrasjo-nen er ikke en arena for å kjøre et løp mot majoriteten av medlemmene sine ønsker. Strukturering av ringnot er blitt gjort til et tema i alt fra møter i organisasjonen til 17. maitaler og taler på idrettsarrangement. Fiskebåt skal være en organisasjonen som ivaretar medlemmenes

interesser, ikke kjøre et løp for en gruppe medlemmer, sier Olsen.

Olsen mener at det grunnla-get som saklig sett forhindret en økning av basistonngrensa i 2008, står sterkere i dag. Dette fordi bunkerspriser og rentenivå er blitt lavere, sildepriser en økende og det er åpnet for loddefiske.

– Det er i vanskelige tider strukturering skyter fart. Slike vanskelige tider har ikke i ringnotflåten nå. Det er feil fokus til feil tid. Jeg kan ikke se den fiskeripolitiske begrunnelsen for å bygge ned flåtegruppa ytterligere, sier Olsen som mener at struk-turering som svar på løse ethvert problem er defensiv tankegang.

AdvarerHan advarer mot å løfte taket også fordi det ikke kan omgjø-res. – Økt strukturering betyr færre eiere, økt kapitalbehov og økte problemer i forhold til eierskap og generasjons-skifter. Å tappes ytterligere for menneskelige ressurser, vil også være med å svekke flåtegruppa.

Bankene har signalisert et sterkt ønske om ytterligere strukturering i ringnot.

– Hvis bankene presser på for at enkeltredere har inves-tert seg i hjel, bør dette være likegyldig for utformingen av fiskeripolitikken.

Olsen tror det er noen og enhver som kan merke at de har strukturert seg for dyrt allerede. Det er ikke bedrifts-økonomisk forsvarlig å kjøpe hundre basistonn for opp til 55 millioner kroner.

– Jeg mener videre struktu-rering med å heve basiskvo-tegrensa rett og slett er feil politikk. Noen velger å ha en for kort horisont på fiskeri.

OljeadvarselOLJE: Petroleumstilsynet advarer om beredskap til oljeindustrien. Petroleumstil-synet ber OLF om å vurdere beredskapen ved norske olje-brønner. OLF må også utrede strategiene som er på plass for å begrense skadene fra en eventuell utblåsing.

Dilla på puddingfOrbruk: Ville barn velge farget eller hvit fiskepudding? I en test utført av Nofima Marin, fikk 75 barn fra tre for-skjellige barnehager i Oslo og Stavanger bli med på å velge, skriver Nofima i en pressemel-ding. Det oppfordres stadig til økt konsum av sjømat.

Henter agn fra AsiafOrbruk: Ikke akkurat kortreist mat. Domstein importerte 4000 tonn agn fra Asia i fjor.De siste årene har den sørasiatiske småfisken Pacific Saury blitt pakket pent i kartonger for å bli brukt på norske linebåtar på torskefiske.- Det er ypperleg agn. Topp kvalitet. Den ser ut som en mellomting av sild og makrell, sier daglig leder i Domstein Fish, Kjell Oldeide, til NRK.I fjor im-porterte Domstein alene 4000 tonn fra Taiwan. Oldeide mener gevinsten er verd all transporten.- En torsk kan lukte kring 800 meter under vatn. Det er merkbart, sier han.

Medlemmene avgjør– Vi forholder oss til innspill fra medlem-mene gjen-nom organi-sasjonen, sier administre-rende direk-tør Audun

Maråk i Fiskebåtredernes Forbund på veg til styremøtet i går.– Hvis flertallet går inn for å ikke heve basistonngrensa, blir det ikke jobbet for dette. Det må et solid flertall til for at vi skal gå inn for en slik heving, sier Maråk og overla-

ter til styret å avgjøre hva som er solid flertall.– Flertallet av ringnotfartøy vil ikke heve kvotetaket for hvert fartøy, viser den private undersøkelsen til Fiskebåt-medlem Lodve Gjendemsjø. Hvorfor jobber Fiskebåt for å heve dette taket da?

– Vi kan ikke forhold oss til enkeltmedlemmers galluper. Nylig avholdt vi et møte på Gardermoen hvor det ble 60-40 til fordel for å heve basistonntaket. Her deltok 60 prosent av rederiene. Vi avventer nå et grundigere resultat gjennom at alle får Audun Maråk

Støtter Gjendemsjø – Grensa er høg nok som den er. Struk-tureringen må roes ned. Vi har 450 ba-sistonn og en halv industri-trålkonsesjon og lever godt av det. Alle i rignot greier seg godt. Vi må heller påse at flåten ikke blir stort mindre i antall enn i dag, sier Roy Are Skår i Skår Senior.

Roy Arne Skår

Medlemsopprør brer om seg

Einar LindbækMolde

Stopp kvotejakten under falsk flagg. Flertallet av medlemmene mener hvert enkelt ringnotfar-tøy har store nok kvoter.Dette er en klar beskjed fra flertallet av ringnotrederne til administrasjonen, styret og storrederne i Fiskebåtredernes Forbund. Minst 41 av 80 fartøy har gitt beskjed om at de ikke ønsker en heving av maksi-malgrensa på 650 basistonn.– Fiskebåtredernes Forbund setter hele organisasjonen på spill med sitt kontinuerlige ar-beid for å heve maksimal basis-tonngrense. Vi kan komme til et punkt hvor vi må ta stilling til om vi er tjent med å være med-lemmer av organisasjonen hvis de overser ønsket til flertallet av medlemmene, sier Lodve Gjendemsjø på ringnotbåten «Inger Hildur».

Medlemmene bestemmerGjendemsjø har vært aktiv medlem av fiskerorganisasjo-ner i 44 år.– Jeg er interessert i å fort-sette, men ikke for enhver pris. Hvis styret og administrasjo-nen i en organisasjon ikke føl-ger flertallet av medlemmene, er det de som må gå og ikke oss som er medlemmer, sier Gjendemsjø til Fiskeribladet-Fiskaren.For to år siden gjennomførte

han en avstemming blant ring-notmedlemmene om de ønsket dagens kvotetak eller ikke. – Vi kom ut med et flertall for dagens maksgrense den gang og har gjennomført en opp-datert undersøkelse nå, som bekrefter at det fortsatt er et flertall for å beholde 650 ba-sistonn som maksimal grense, sier Gjendemsjø.

Jobber mot flertallet– Det som irriterer mest er at organisasjonen fortsetter å leg-ge press på myndighetene om å heve grensen for basistonn, til tross for klare beskjeder fra flertallet av medlemmene. Ad-ministrasjonen sier de skal roe ned saken, men fortsetter sin offensiv. Nå må de høre på med-lemmene, sier Gjendemsjø.

Den pågående striden i ringnot viser et skille mellom enbåtsre-deri og særlig de med basistonn under maksimalgrensa på den ene siden, og flerbåtrederi og enbåtsrederi med maksimal basistonngrense som pådrivere for forhøyet basistonngrense. De med laveste kvoter vil ikke at grensen på 650 basistonn skal heves. De som har mest ønsker grensen hevet.– Vi er i praksis gjeldfrie og greier oss godt med 408 basis-

tonn, som vi har nå. Dersom det er fartøy som ikke får lønnsom-het med å ha 650 basistonn, har de ikke noe i ringnotfiskeriet å gjøre, sier Gjendemsjø.

Kvaliteten på spillGjendemsjø mener økning av maksimalkvoter på hvert enkelt fartøy vil påvirke hele flåten. Han avviser miljøargu-mentet og minner om at pela-gisk fiske er sesongavhengig og at det ikke er mulig å fiske lønnsomt året rundt.– Jeg mener større kvoter på fartøy også vil sette kvaliteten på spill og påvirke at landanleg-gene må bli stadig større og der-med færre. Jeg tror de som vil ha frihet til å ha så mye fisk de ønsker på hvert fartøy, ikke har tenkt konsekvenser på kvalitet og strukturen i landindustrien, sier han.– Jeg er ikke i mot strukture-ring, men det må skje til rett tid. Nå er ikke tiden inne for ring-not. De som reiser til Oslo for å påvirke ministeren til å øke basistonngrensa på vegne av hele flåtegruppa, gjør det under falsk flagg, sier Gjendemsjø.


OPPRØR: Ringnotreder Lodve Gjendemsjø på «Inger Hildur» i Molde kan dokumentere et flertall blant medlemmene for dagens maksimalgrense.FOTO: EINAR LINDBÆK

Flertallet av ringnotmed-lemmene i Fiskebåtre-dernes Forbund vil ikke ha løftet kvotetaket på fartøyene. Ledelsen tar ikke hensyn til dette. Slikt blir det opprør av.

z ringnot Indre strid i Fiskebåt

De som reiser til ”Oslo for å påvirke mi-nisteren til å øke basis-tonngrensa på vegne av hele flåtegruppa, gjør det under falsk flaggLodve Gjendemsjø, ringnotreder

fartøy med lav eller middels høy basistonn, har stått på at grensa ikke må heves over 650 basistonn.Knapt 60 forUnder gruppemøtet på Garder-moen skal knapt 60 prosent av fartøyenes rederier som var representert ha gått inn for å heve basistonngrensa over 650 basistonn. I prøveavstemmingen var det flere alternativ; 900, 1300 og

2000 basistonn som grense, i tillegg til 650 basistonn.40 prosent av de rederiene som var representert, skal ha stemt for å beholde dagens grense på 650 basistonn.Galt bildeI følge tilhengerne av dagens basistonngrense, gir avstem-ningen ikke et riktig bilde av den totale stemningen i ring-notflåten. 61 fartøy var repre-sentert. De over 20 fartøyene som manglet var i all hovedsak min-dre fartøy hvor rederne var ute på matjessildefisket og derfor ikke hadde anledning til å møte opp på Gardermoen. – Med 61 fartøy represen-tert, mener jeg avstemningen er representativ for hele flåte-gruppen. Nå går denne saken videre i en demokratisk prosess i lokalforeningene, sier Inge Halstensen.Alle driver matjes– Var det motstanderne av økte

Ringnot vil ha enda mer

Einar LindbækÅlesundMen striden om den maksimale basistonngrensa, er neppe skrinlagt etter en prøveav-stemming i ringnotgruppa i Fiskebåtredernes forbund på Gardermoen for noen dager siden. Her gikk knapt 60 prosent av rederiene inn for å øke basis-tonngrensa over dagens mas-knivå på 650 basistonn. Mindretallet mener likevel avstemningen ikke gir et riktig bilde av stemningen i flåtegrup-pa fordi så mange tilhengere av dagens maksimalgrense ikke var til stede på møtet.Første gangDet var på et lukket gruppe-møte på Gardermoen nylig det for første gang ble registrert et flertall for å øke taket på antall basistonn, som i dag er på 650. Basistonn er et parameter for hvor stor andel av gruppens kvote av de ulike fiskeslagene som kan fiskes på ett fartøy.Av de drøyt 80 ringnotfar-tøyene, er det nå om lag en tredjedel av fartøyene som har nådd 650 basistonn eller nesten er ved denne maksi-malgrensa.De største rederne, anført

av Inge Halstensen med to ring-notfartøy som har 650 basis-tonn hver, har i flere år jobbet for å heve grensen fra dagens nivå på 650 tonn. Flertallet av ringnotrederne, hovedsakelig

ØKNING: «Senior» fra Bodø er et av fartøyene med 650 basistonn. FOTO: KJELL VIKE.

Storrederne i ringnot har gitt seg selv første klarsignal om å gå inn for økte ringnotkvoter på hvert enkelt fartøy.

z Kvotegrense

Inge HalstensenMed 61 fartøy ”representert, mener jeg avstemningen er representativ for hele flåtegruppenInge Halstensen, reder

basiskvoter som i hovedsak manglet under avstemningen, fordi de driver med fiske etter matjessild?– Vi driver alle med matjes-sildfisket. Det tror jeg ikke stemmer, sier han.Halstensen har vanskelig for å forstå eller se argument for å stoppe struktureringen i ringnot. – Dette handler ikke

om hver enkelt reder sitt be-hov, men hele virksomheten i fangstleddet, sier Halstensen.Han var selv ikke til stedet på Gardermoen, men rederiet var representert. FKD har siste ord i spørsmålet om økte ringnot-kvoter på enkeltfartø[email protected]: 93256323

Fiskebåt vil slanke flåten


Redere og fiskere i mot Både redere og ansatte på ringnotbåter er mostandere av å utvide grensa for basis-tonn på hver enkelt ringnot-båt nå.Ringnotveteranen Lars Sandtorv, sier eier «Brenn-holm» med 450 basistonn, mener at det er for tidlig å øke maksimalgrensa for basis-tonn.– Jeg tror ikke noen av oss er i mot strukturering, men jeg liker ikke utviklingen i retning av å øke basistonn-grensa nå. Vi lever godt med forholdsvis lav basistonngren-se i ringnot, sier Sandtorv.En ringnotfisker mener dette er noe næringen trenger minst med tanke på lønnsom-het og rekrutering.– Hvis kvotene blir økt, blir de så store at de ikke vil bli fisket til best pris. Lønn-somheten i forhold til inves-teringene blir mye dårligere, skriver ringnotfiskeren i et anonymt leserinnlegg i Fiske-ribladetFiskaren.– Vi som jobber på disse båtene i dag ligge på over 700 tusen hvert år i inntekt så det er ingen ønske fra oss om mer strukturering. Hvis det blir øket til 900 basistonn vil flåten minke drastisk og det minker på mange gode arbeidsplasser, skriver ring-notfiskeren.

– Bør være solid– Det bør være et solid flertall for å gå inn for en heving av ba-sistonngrensa i ringnot, før Fiske-båtredernes Forbund som organisasjon går inn for dette, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtre-dernes Forbund.

– Vi har en demokratisk prosess som gjør at alle i organisasjonen vil bli hørt. De som ikke var til stedet på Gardermoen, får anled-ning til å gi sitt syn gjennom behandling av struktursaken i lokallagene, sier han.Maråk har ikke analysert sammensetningen på møtet sist uke. Han minner om at alle var invitert til møtet og at det var forhåndsvarslet om en prøveavstemming der.Audun Maråk



4 NYHETER onsdag 16. juni 2010 FISKERIBLADETFISKAREN

FiskeribladetFiskaren 16. juni 2010

Opp i fylkestingetforskning: Nofimas nedleggings-planer kan bli en het potet i fylkestinget. Styret i Nofima Marin vil at alternativ drift ved forskningsstasjonen på Ekkilsøy skal utredes. Ordfører Jarle Haga ber om å få tilsendt styrets samlede beslutningsgrunnlag i saken.

Manetmulighetermaneter: Maneter er ikke lenger kun et sviende pro-blem, men en ressurs innen helsekost, farmasi og fiskeför.Havforskningsinstituttet er i gang med å se nærmere på manetens muligheter. En del steder i verden har vi allerede sett at manetoppblomstring.

Islands EU-søknad stilles i beroeU: Et forslag om at Island trekker tilbake søknaden om EU-medlemskap er fremmet på Althingi.Dette av representanter fra alle partier unntatt Samfylking (sosialdemokratene). Hvis beslutningen blir vedtatt må regjeringen trekke tilbake søkna-den som ble sendt Brussel for ett år siden, skriver Nei til EU i en pressemelding. Av fem partier på Althingi er det kun ett, Sam-fylking, som vil at Island går inn i EU. Samfylking fikk 29 prosent ved valget våren 2009, og satte som vilkår for regjeringsdan-nelse med (venstre-grønne) at EU-søknad skulle fremmes.

Her er flertalletLedelsen i Fiskebåtredernes Forbund har flere ganger de siste årene fått beskjed fra medlemmene om at flertal-let av ringnotfartøyene ikke ønsker en hevning av maksi-mal basistonngrense på hvert enkelt fartøy.Fiskebåt har nå satt i gang en ny prosess for å lodde interessen for å heve taket på 650 basistonn.Her er flertallet av ringnot-fartøyene som ikke ønsker at taket på 650 basistonn skal heves:

HavsnurpInger HildurFonnesMaron ASNordervonNordervegRøttingøyHavglansVeaSvanaug EliseFrantzen Jr. VestfartKetlinNorfiskKrossfjordEndre DyrøyStraumbergLeinebjørnVestvikingSkår SeniorHavdrønnBrennholmBjarne NilsenElisabethSmaragdGunnar LangvaStormfuglenRoaldsenRogneHundvåkøyOdd LundbergNyboDyrnesvågHarmoniHerøyhavHargunSæbjørnTromsbasHavskjærFiskebasIngrid MajalaVendela

Støtter Gjendemsjø Daglig leder Svein Lyder i Bjarne Nilsen AS i Hammerfest frykter for at ringnotgruppa svekker seg selv med å bygge ned antall fartøy.– Struktureringen går litt for fort. Dessuten oppstår det flere problemer om de største skal bli større. Jeg tror vi trenger antall far-tøy som vi har i dag og ser for meg at det fort kan gå ut over kvalitet på fisk og antall kjøpere av fisken, hvis vi bygger ytterli-gere ned, sier Lyder.

Ja fra Vestnorges Rederiforening Mandag tok medlemmene i Vestnorges Rederiforening stilling til om foreningen ønsker økt basistonn i ring-notflåten.Mens 42,4 prosent mente dagens masknivå på 650 tonn var nok, ville 57,6 prosent av medlemmene heve denne grensen.Men de var ikke enige om hvor taket skal gå. 30 prosent ville ha et tak på 900 tonn, 12,1 prosent ville ha 1.200 tonn basistonn, mens 15,2 ville ha 2.000 tonn.

Under sist avstemming var en god del av medlemmene ikke tilstede, fordi de var ute på fiske. Avstemmingen ga derfor et riktig bilde av den totale stemningen i ringnot-flåten, mente kritikerne.Dette gjaldt ikke for man-dagens avstemming. Av 35 medlemmer var 33 til stedet og avga stemme.– Vi kan derfor si at avstem-mingen er rimelig represen-tativ for Vestnorges Rederi-foreningen sier formann Knut Kleppsvik i en kommentar til

FiskeribladetFiskaren.Ålesund Rederiforening og Nord-Norges Rederiforening skal også stemme over forsla-get om grensen for basistonn i ringnot, og alle svar skal være inne hos Fiskebåtredernes Forbund innen 14. august. Det er Fiskeri- og Kysted-partementet som tar den endelige avgjørelsen.


Fakta: basistonnBasistonn er et paramater QQfor hvor mye fisk hvert enkelt ringnotfartøy kan fiske av flere pelagiske fskeslag.Maksimal basistonngrensea QQhvor hvert fartøy i riinnot er 650 basistonn.26 av de 80 ringnotfartøyene QQhar nådd maksimal basistonn-rense. Gjennomsnittlig har ringnotfartøyene 520 basistonn. 14 fartøy har mindre enn 400 basistonnEt mindretall av rederne QQønsker å heve grensen til minst 900 basiistonn, noen til 1300 og et fåtall til 2000 basistonn.


Gjeld i rinGnotrederiSelskap Fartøy for strukturering Langsiktig Kortsiktig Sum gjeld gjeld Pådrivere for høgere basistonngrenseK. Halstensen Holding Manon, Gardar,Slåtterøy 519 108,6 627,6Liegruppen Fiskeri AS Libas, Ligrunn, Liafjell 487,1 47,3 534,4Nyholmen AS Kvannøy, Senior 295,3 52,7 348Teigenes AS og Teigebris AS Teigenes, Sjøbris 290,2 32,7 323Rødholmen AS og Kanstadfjord AS Rødholmen, Kanstadfjord 199,7 32 231,7Torbas AS Torbas, Staaløy 185,6 26 211,6Møgster Havfiske Møgsterfjord, Møgsterhav Tabor, Birkeland 133,6 75,7 209,3Eros AS Eros, Kings Bay, Herøy 119 43 162Strand-rederiet Strand Senior, Fiskeskjer 137,1 28,7 165,8SUM 2366,6 446,7 2813,3

Tilhengere av 650 basistonngrensePartsrederiet Stormfuglen Stormfuglen 0 4,8 4,8Dyrnesvåg Dyrnesvåg 12,5 4,6 17,2Havglans Havglans 10,5 9,8 20,3Harmoni Harmoni 10,2 15,3 25,6Straumberg Straumberg 20,2 6,5 26,7K. Roaldsen Fiskebåtrederi Roaldsen 30 7,3 37,3Inger Hildur Inger Hildur 31 9,5 40,5

Syv tilfeldig utvalgt rederi, som er i mot heving av basis-tonntaket, har gjennomsnittlig en langsiktig gjeld på 16 mil-lioner kroner. Dette er om lag

halvparten av fartøyets fangst-grunnlag et normalår.


MIDTSKIPS 11FISKERIBLADETFISKAREN mandag 21. juni 2010

DANISH PAVILION ORGANISED BY:

See you at ...T R O N D H E I M 17-20 AUGUST

DANISH PAVILION ORGANISED BY:

Meet the Danish exhibitors on

Stand D-358



10 MIDTSKIPS mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

HEVE: Fiskeridepartementet vil heve lasteromsgrensa på trålere fra 1500 til 4000 kubikkmeter. Kystfiskarlagets leder mener dette peker hen mot «en endelig sluttløsning» på strukturen i fiskeflåten. ILL.FOTO

– Pyramidespill om giganttrålere

Det tror han vil bli tilfelle nå også, til tross for alle forsikrin-ger om det motsatte.

Pyramidespill«Konklusjonen til Fiskeridepar-tementet om at dette ikke vil ha kvotemessige konsekvenser er høyst tvilsom. Vi har en rekke eksempler på at presset på for-valtningen har økt i takt med investeringene i næringen», he-ter det i uttalelsen som Norges Kystfiskarlag nettopp har sendt til myndighetene.

– Et pyramidespill, som dette minner sterkt om, ser som re-gel veldig forlokkende ut helt

til det sprekker, sier styrele-deren som advarer sterkt mot lasteromsøkninger generelt, være det seg i kystflåten eller havfiskeflåten.

Mer på sjøen«Nå må myndighetene se norsk fiskeripolitikk under ett og slut-te å se på hva som gagner en-keltpersoner og enkeltrederier best. Man må se på kvaliteten på råstoffet som landes og om det skal være ferskfisk eller frossent. Ett av argumentene for økt lasteromsvolum er at man kan være flere dager på sjøen.

Gir ingen verdiøkningMen dette vil ikke bedre kva-liteten på fisken, ei heller øke verdien på fangsten», påpekes det fra Kystfiskarlaget.

De peker også på det tilsyne-latende paradoksale i at myn-dighetene på den ene siden for-søker å bygge ned kapasiteten

gjennom strukturordningene, mens de samtidig lemper på størrelsesbegrensningene, noe de mener være kapasitetsopp-byggende.

«Framtidsrettet»Dagens lasteromsbegrensning for trålerne er på 1500 kubikk, uten melrom. Den nye grensa på 4000 kubikk skal inkludere alle rom som fører last, også melrom.

Norges Fiskarlag ga altså sin tilslutning igjennom et vedtak i arbeidsutvalget i forrige uke.

«Dette vil innebære et frem-tidsrettet og mer helhetlig regelverk som gir gode utvi-klingsmuligheter for de berørte trålfiskeriene» het det derfra.I løpet av de siste årene har kystnotflåten fått hevet sitt tak på lasteromsvolum fra 150, via 300 til nå 500 kubikk.


Dette er enda et ”skritt i retning av ei slags sluttløsning hvor 25–30 fabrikkskip kan ta alle norske kvoterPaul Jensen, Norges Kystfiskarlag

z struktur Interesseorganisasjonene krangler om størrelsen på fiskefartøy

La det være sagt med en gang; fiskeriregulerin-ger er ingen bransje

for nybegynnere. Og aller vanskeligst er reguleringene av kystfisket. Rett og slett fordi kystfisket er så man-geslungent, forutsetningene så forskjellige og utslagene av ulike forvaltningsgrep tildels så uforutsigbare.

Samtidig er beslutnin-gene som tas så fullstendig avgjørende for inntektene til hver og en av fiskerne. Det utgjør som regel forskjel-len på suksess og fiasko.Fiskerne planlegger ut fra hvordan fiskeriregulerin-gene er fastsatt. Helst i god tid i forveien. Men det er det strengt tatt sjelden de får anledning til. Fastsettingen av årskvotene, som regel på lillejulaften slik at de har romjula til å planlegge på, er det klassiske eksempelet.

Av det aller vanskeligste av det vanskelige, er regu-leringene av blåkveitefisket sommerstid. Et i utgangs-punktet marginalt fis-keri som imidlertid gir pene «feriepenger» for de som har bruk til det, kan kunsten og kan ta de små kvotene rela-tivt fort og kostnadseffektivt. Fra gammel av var det rela-tivt få som fisket blåkveite regelmessig om sommeren. Det var begrenset til enkelte områder langs kysten hvor forholdene lå til rette for det. Men under torskekrisa for 20 år siden ble det attraktivt for flere som et alternativ. Viktigst var det at en rekke trålere kastet seg på, noe som ble skjebnesvangert for en lengelevende og utsatt art som blåkveita. I løpet av et par år var bestanden så desimert, at det ble nødven-dig med strenge begrensnin-ger i fisket. For kystflåten ble det satt ei begrensning på i størrelsesorden 2500 tonn som et unntak fra det generelle forbudet mot direktefiske som skulle bidra til å gjenoppbygge bestanden. Dermed ble det lite på hver, og krav om lukking av fisket slik at det tross alt ble drivverdig for noen. Da ble det naturligvis enda flere som kastet seg på, rett og slett for å forsikre seg om at de var kvalifisert dersom fisket skulLE bli stengt.På det meste for en ti års tid siden var over 800 fiskere påmeldt i dette fiskeriet. Og selv med små kvoter, var det gjort i et hat-tefokk å fiske opp de 2500 tonnene, og som regel vel så det, før myndighetene rakk å stoppe. Derfor ble da også

blåkveitefisket nærmest alle reguleringsfadesers mor. Den klassiske episoden var da myndighetene først stoppet fisket på fredag etter ei ukes fiske fordi fisketak-ten var så høy, bare for å oppdage at den var gått ned de siste par dagene av fisket, for så å gjenåpne på tirsdag i påfølgende uke. Da hadde 90 prosent av fiskeskipperne tatt bruket på land og sendt fiskerne på sommerferie.

Vi kan nesten aldri huske en så lite populær byråkrat som vedkommende som publiserte gjenåpningen den gang.

Nå er det tross alt litt enklere. Færre interesserte blåkveitefiskere på grunn av fortsatt lave kvoter, økte kostnader og flere gode alternativer, ikke minst høye torskekvoter. Når så myn-dighetene reduserte maks-kvotene fra i fjor samtidig som skjerpa sertifikatkrav reduserte interessen yt-terligere, så ble plutselig fisketakten for lav og faren for restkvoter overhengende.

Fiskeridirektoratets over-ordna oppgave er å legge til rette for at fiskemulighetene blir utnyttet. Så for å rette opp det som begynte å ligne en fadese med millioner i uutnytta fiskemuligheter, så løsnet de på regulerings-grepet. Det vil si, de mistet grepet fullstendig.

De glemte det som vel burde vært regel nummer en i all fiskeriregulering: UNNGÅ HØYE TALL, det vil si fullstendig nye forut-setninger. Da kan det mest utrolige skje.

De gjorde det i fjor etter påske da torskekvota ble økt med 30 prosent for hver enkelt. Og så slo de altså likesågodt til i år igjen med først 50 prosents økning av makskvotene i blåkveitefis-ket, og deretter 60 prosents økning av 150 prosentskvo-ta. Med to så solide blemmer i løpet av kort tid - fiskerne vil sikkert kunne ramse opp det de mener er enda mange flere - så er antagelig tiden overmoden for å se på om Fiskeridirektoratets regule-ringsseksjon i tilstrekkelig grad er «hands on» og har nok direktekontakt med næringa til å kunne gjøre en så viktig jobb.

Her trengs det lang erfaring, og ikke minst et kontaktnett som brukes og pleies jevnlig. Vi har inn-trykk av at dette har det blitt mindre av de siste årene.

Unngå høye tall

TERJE JENSEN, JOURNALIST

z kOmmENTAR

– Dårlig håndverkFisker Jostein Fredriksen fikk selv med seg seks tonn ekstra i forhold til den opprin-nelige kvota på båten sin før stoppmeldin-gen kom. Til sammen ble det landet 30 tonn på fiskebruket på Napp i Lofoten bare i går formiddag. Der har de kun fått på land drøye 100 tonn i løpet av hele sommeren. I fjor tok de i mot tre ganger så mye.

– Ingen av de minste tok sjan-sen på å starte slik forholdene har blitt i dette fisket. Men nå ble det plutselig full fart. Fiskere har kastet seg rundt og satt egnere i sving etter refordelingene. Så får de stoppen i fleisen før de har kommet i gang. Det er mildt sagt dårlig reguleringshåndverk, mener Bjørn Arne Bendiksen på Marine Fresh på Napp.

Bjørn Arne Bendiksen

Ingen ny prøveHelt på tampen av årets blåk-veitefiske er det ennå ikke tatt nye prøver av blåkveite fra det fiskefeltet som har vært stengt sørvest av Trænadjupet i Nord-land på grunn av mistanke om for høye verdier av dioksin og dioksinlignende PCB. Feltet har vært holdt stengt i år uteluk-kende fordi det ikke ble tatt prø-ver fra dette området i fjor. Nå spøker det for om det er mulig å få prøver herfra også i år.

– Vi jobber med å finne ei løsning, forteller avdelingsdi-rektør Elisabeth Wilmann i Fiskeridepartementet.

– Akkurat nå leter vi etter praktisk gjonnomførbare løs-ninger. Det mest nærliggende er å få en fisker eller eventuelt et forskningsfartøy til å gjøre dette, antyder avdelingsdirek-tøren. Norges Råfisklag har i juni og august tatt et stort antall

prøver fra landa fangster i hele Nord-Norge. Men i det stengte området er det naturligvis in-gen som fisker, og dermed har det heller ikke vært mulig å få prøver derfra.

Det er NIFES i Bergen som utfører analysene som er nød-vendige for å teste om blåkveita inneholder miljøgifter.

Manglet data og stengte

STENGER: Fiskeridirektoratet stenger nå blåkveitefeltet sørvest av Trænadjupet i Nordland på grunn av risiko for høye nivåer av miljøgift i fiskekjøttet «og av hensyn til forutsigbarhet for fiskerne», som det heeter i pressemel-dingen. ILL.FOTO

Fakta: MiljøgiFt EU har strenge krav for miljø-QQ

gift i importert fisk, selv om dette ikke er noe helsemessig problem ved begrenset inntak.

Prøver fra 2006 - 2008 viste at QQ

blåkveite fra et område utenfor Lofoten og sørvest av Trænad-jupta med stor grad av sann-synlighet (60 - 70 prosent) kan inneholde dioksin og dioksinlig-nende PCB som overstiger EUs grenseverdier.

I fjor ble det tatt prøver QQ

som friskmelder feltet utenfor Lofoten. Men det ble ikke tatt nye prøver ved Træna. Dermed velger nå myndighetene å stenge dette feltet i år «av føre var-hensyn».

Terje JensenHarstadÅrsaken er at myndighetene mangler ferske prøver som kan friskmelde blåkveite fra dette området for innhold av miljøgif-ter over tillatte grenseverdier.

– Det skulle i utgangspunktet tas seks prøver fra ulike blåk-veitefelt i fjor, forteller Aksel Eikemo på ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet.

– Vi fikk bare tatt fem av dem. Og alle disse lå under de tillatte grenseverdiene. Den sjette skulle tas nettopp i det området vi nå stenger. Uten ny prøve, måtte vi legge til grunn de kunnskapene vi har fra tid-ligere prøver om at innholdet av miljøgifter har vært for stor der, forklarer Eikemo.

Føre-var– Dermed valgte vi å stenge for fiske i dette området i år

av føre var-hensyn. Men dette skal nå følges opp med nye prøver fra det stengte området i år slik at vi kan vurdere situa-sjonen på nytt foran neste års fiske, lover Eikemo.

Ett av de toDet stengte området sør-vest av Træ-nadjupet er det samme områ-det som ett av de to som var såkalt aktsom-hetsområde i fjor. Det innebar at blåkveite herfra måtte ana-lyseres for å klareres i forhold til forbruk og konsum.

Næringa selv har imidlertid vært klar på at det tross alt er bedre å stenge helt enn å holde åpent med strenge klausuler. Det er også bakgrunnen for at myndighetene nå stenger det aktuelle området sørvest av Trænadjupet.

Alternativer– Det handler om forutsigbarhet for fiskerne, sier avdelingsleder

Aksel Eikemo.Det stengte området er mye

mindre enn aktsomhetsområ-det fra i fjor. Og i følge Eikemo er det fiskemuligheter på blåk-veite både nord og sør for det stengte området.

– Alt i alt anser vi dette som ei relativt liten belastning for fiskerne samlet sett. Alter-nativet var å holde det åpent for så å få tatt prøver og føre jevnlig kontroll. Det ville vært ressurskrevende for oss og lite hensiktsmessig for fiskerne, mener Eikemo.

Mindre giftDe fem prøvene man tross alt har fått analysert fra prøveta-kingen i fjor, viste alle lavere verdier enn i prøvene fra 2006 og 2008. To av dem var litt høy-ere enn de andre, men allikevel

under grenseverdiene i forhold til hva som kan omsettes til konsum.

Det er dioksin og dioksinlig-nende PCB som er problemet i forhold til blåkveite. Kvikksølv-innholdet har vist seg å ligge under grenseverdiene langs hele kysten, både i de forrige prøvene som ble tatt og i de nye fra i fjor.

RammesOdd-Jostein Stangen fra Selvær er en av fiskerne som rammes av stengingen ved Træna. Han er naturlig nok skuffet over at

myndigheter som i fjor lovet å være tidlig ute med å ha alt på det rene i år etter det som skjedde i fjor, nå stenger det han karakteriserer som det eneste gode blåkveitefeltet der i området bare ti dager før fisket skal ta til.

– Når det så viser seg at de må gjøre dette fordi de mangler nye prøver fra akkurat dette områ-det som var ett av to som var stengt i fjor, så blir dette tem-melig merkelig, mener han.


Et område sørvest for Trænadjupet i Nordland blir i år stengt for fiske etter blåkveite – for sik-kerhets skyld.

z blåkveite

Aksel Eikemo

Alt i alt anser vi ”dette som ei relativt liten belastning for fiskerne samlet settAksel Eikemo, leder på ressursav-delingen i Fiskeridirektoratet

Odd-Jostein stangen

Område stengt for fiske etter blåkveite i 2011.

Innenfor området (rødt) avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:

1. N 67° 00` Ø 008° 17`2. N 67° 00` Ø 007° 51` 3. N 66° 50` Ø 007° 32`4. N 66° 50` Ø 008° 07`

Videre til pkt. 1

Kart over stengt område/Fiskeridirektoratet

– Ødelagt forlengstBlåkveitefeltet sørvest av Trænadjupet er i realiteten det enste blåkveitefeltet for kystflåten fra Lurøy, Rødøy og Træna. Historsik sett har også fiskere fra Røst fisket her. Men Odd-Jostein Stangen

på Selvær forteller at de har måttet gi opp dette fisket for-lengst, av helt andre grunner enn miljøgifter.

– Reguleringene med oppstart i månedsskiftet mai - juni, og et kolossalt kappfiske i et par-tre uker, ødela dette

fisket for oss. På den tiden erdet ikke kommet kveite på dette feltet. Mens vi dreiv, kom kveita ved St.Hanstider, og det beste fisket var i juli måned. Da har første periode vært over de siste årene, for-teller Selvær-fiskeren.

En av fiskerne i dette området planla å prøve seg i den andre perioden i august i fjor. Men han måtte overgi seg på grunn av seismikkskyting i området.

– Det er den andre hoved-grunnen til at vi har mistet et

helt fiskeri, forteller Stangen på Selvær.

Han for sin del gjorde de siste forsøkene på å få noe ut av dette fiskeriet i perioden 2002 - 2004. Etterpå har de vært sjanseløse. Nå er det luk-ket og låst for i år.

4 NYHETER mandag 23. mai 2011 FISKERIBLADETFISKAREN


Ny reguleringsfadese

Terje JensenHarstad

I går var det kaos, stress og frustrasjon blant de som den siste uka har blitt lokket til blåkveitefisket av eventyrlige kvoteøkninger på først 50 pro-sent i forrige uke, og så 60 pro-sent ekstra med utgansgpunkt i 150 prosentskvota fra og med onsdag.

«I svevet»En båt med 10,9 tonn sløyd blåkveite i ordinær kvote, har i løpet av ei uke fått økt kvota si til nesten 26 tonn tilsvarende blåkveite for langt over en halv million kroner. Da ble det plut-selig interessant også for større kystfiskebåter å ta en tur. De siste par dagene har det derfor flokket seg også med effektive snurrevadbåter på Tromsøfla-ket, båter som ellers ikke ville luktet på blåkveitefisket i år, men som nå får «en kremtur» og er i stand til å ta alt sammen innen fristen for stenging natt til søndag.

– De siste dagene har det strømmet til båter, bekrefter Jostein Fredriksen på «Jos-berg» av Napp. Han for sin del hadde tatt på land bruket, da den første refordelinga kom på onsdag i forrige uke. Da egnet de opp 50 nye stamper line, og tok fatt igjen.

Fredriksen var på 12-mila på tur ut, da meldingen kom i løpet av tirsdagen om at de kunne ta 60 prosent på toppen av 150

prosents kvote. – Da bestemte vi oss for å egne nye stamper natt til fredag. Men det må vi droppe nå. Dette er nærmest et overgrep, måten vi blir behandlet på av regulerende myndigheter. De kan umulig se konsekvensene av de grepene de gjør, mener Fredriksen. Akkurat som i torskefisket på vårparten i fjor, så har Fiske-ridirektoratet tatt for kraftig i når de refordeler kvotene. Den gangen var det snakk om ei 30

prosents økning som førte til ei formidabel økning av landin-gene – med påfølgende stenging av fisket bare dager og uker etterpå. Denne gangen har de altså økt kvotene på de største kystbåtene fra 10,9 tonn sløyd til nesten 26 tonn sløyd bare i løpet av ei uke. Det har utløst bortimot klondykestemning i den mest effektive delen av kystflåten som ellers ikke ville fisket blåkveite i det hele tatt. Derfor ble Fiskeridirektoratet tvunget til å tråkke på bremsa nærmest før de fikk foten av gassen.

OverfiskePer i går gjenstod 300 tonn av samla kvote på 3600 tonn. Det

tilsvarer kvote på 12 -15 effek-tive snurrevadbåter.

– Flere er allerede på plass. Og flere er på tur, forteller Fred-riksen på «Josberg» som har observert «seansen» på nært hold.

– Så her blir det nok til sy-vende og sist snakk om et for-midabelt overfiske selv om det nå er varslet stopp fra natt til søndag.


FRUSTERT: Jostein Fredriksen (t.v.) er opprørt og frustrert over det som føles soom å bli lurt trill rundt av regulerende myndig-heter. Til høyre kollega Fritz Nilsen. FOTO: TERJE JENSEN

Fakta: blåkveiteFisketKystfisket etter blåkveite er QQ

fordelt på to reguleringsperioder, en i juni og en i august.

I forhold til i fjor ble makskvo-QQ

tene pr. båt redusert samtidig som man avskaffet påmeldings-ordningen.

Resultatet er at færre har del-QQ

tatt i år enn i fjor, og det så lenge ut til å bli restkvote av samlet kystkvote på 3600 tonn.

Derfor har Fiskeridirektoratet QQ

slått til med omfattende reforde-linger den siste uka. Nå ser det ut til at de har tatt altfor hardt i.

Tirsdag økte Fiskeri-direktoratet blåkveite-kvota med 60 prosent. Onsdag varslet de sten-ging av fisket fra lørdag kveld. – De driver gjøn med oss, sier fiskerne.

z blåkveite

Dette er nærmest ”et overgrepJostein Fredriksen, fiskeskipper

Les merpå fbfi.no

NYHETER 13FISKERIBLADETFISKAREN fredag 26. august 2011

FBFI 26.8.11

MIDTSKIPS 11FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011

HAVBRUK Klar: Etter at det tidligere i sommer ble varslet mulig sammenslåing av torskeoppdrettsselskapene Codfarmers og Atlantic Cod Farms opplyser selskapene om at det nå er inngått en endelig avtale, skriver kyst.no.

– Bør avgjøres lokaltLisbeth Berg-Hansen sier hun etter å ha vært lokalpoli-tiker i 16 år, er veldig tilhen-ger av at det er kommunene som skal av-gjøre hvordan sjøarealene skal brukes.

– Lokale oppdrettere må søke gode prosesser med lo-kale myndigheter. Der dette skjer, ser vi også at de får gode resultater, sier hun og viser til at kommuene må avveie bruken

av arealer mellom ulike formål, som fiske, fritidsbruk og andre forhold. Oppdrettere som ikke får sitt arealbehov dekket, har dessuten en mulighet til å anke dette inn til Miljøverndeparte-mentet som øverste myndighet, viser hun til og forstår kommu-ner som vil ha noe igjen. – Vi ser en enorm forskjell på ordførere som føler de får noe igjen, og de som ikke får noe og bare ser anlegg og merder som fôres i deres områder. Arbeidsplasser har stor betydning, og får følger for alt fra boseting til statlige overføringer, sier ministeren.

Lisbeth Berg-Hansen

– Kommunene bør bestemmeKommunene bør ha myn-digheten til å bestemme arealbruken for hav-bruksnærin-gen, og for annen bruk av arealer til sjøs.

Det mener stortingsre-presentant Frank Bakke-Jensen (H). Han mener at havbruksnæringen bør heller gjøre seg attraktiv for kom-munene, enn å arbeide for å

få andre instanser til å fatte beslutninger om arealbruk.

– Kommunene har mange hensyn å ta. De skal avveie arealbruk i forhold til fiske-rier, reiseliv og andre formål. De bør derfor ha retten til å bestemme hva arealene skal brukes til, mener han.

En rekke kommuner har i det siste reservert seg mot å legge til rette for mer arealer til havbruk. Bakke-Jensen tror at dette har sammen-heng med at kommunene ser lite igjen av verdiene hav-bruksnæringen skaper. Dette

bør havbruksnæringen gjøre noe med, for å opparbeide seg mer velvilje i kommunene, mener han.

Han viser også til at Høyre mener at mer av beskatnin-gen som ilegges havbruksnæ-ringen, bør føres tilbake til kommunene. Arealavgift er han imot.

– Jeg mener at næringen heller frivillig bør føre verdier tilbake til kommunene. Hav-bruksnæringen bør gjøre seg attraktiv for kommunene for å få det de ønsker.

Frank Bakke-Jensen

Fylkene bør bestemme

Nils TorsvikBergen

R e g i o n s j e f Hans Inge Algrøy i Region Sør-Vest Norge av Fiskeri- og havbruksnæ-ringens lands-forening (FHL) mener det er en lite tilfreds-stillende at enkeltkommuner alene bestemmer arealbruken i sjøen. Han vil heller at are-albruken skal bestemmes på fylkeskommunalt nivå.

Møter politikereAlgrøy sier til Fiskeribladet-Fiskaren at han og oppdretter Elin Tveit Sveen, i møte med kommuner og fylkeskommune i Sogn og Fjordane, utfordret kommunene og fylkeskommu-nene i forhold til arealbehovet for havbruksnæringen.

– Vi ser stadig oftere at kom-muner reserverer seg mot å sette av arealer til havbruk i sine kommune- og regulerings-planer, fordi de ser lite igjen for å stille arealer til disposisjon for næringen. I nabokommu-nen kan det være omvendt, der det er få egnede lokaliteter, men både slakteri og annen videre-foredling i kommunen som gir mange arbeidsplasser.

Fjell og Sund– Det er ikke bra for samfunnet som helhet om en kommune i en region skal sette en stopper for utviklingen av havbruksnæ-ringen i regionen, når regionen ellers og fylket har fordeler av næringen, mener Algrøy.

Som eksempel nevner han kommunene Fjell og Sund på Sotra vest av Bergen, der Sund både har slakteri, røykeri for laks og en stor eksportbedrift,

men bare få lokaliteter for lak-seproduksjon, mens Fjell har flere sjølokaliteter men lite arbeidsplasser innenfor vide-reforedling.

På fylkesnivå– Vi må på fylkesnivå eller på et regionnivå for å få en bedre

forvaltning av arealene. Vi mener at fylkeskommunen er rette instans for dette, sier re-gionsjefen i FHL som ser klare forskjeller i hvordan politikken utformes for matproduksjon knyttet til landbruk i forhold til fiskeoppdrett.

– I landbruket er det stort fokus mot å berge areal for å sikre matproduksjon, og offent-lige myndigheter er forsiktige med å bruke landbruksareal til andre formål.

– Fiskeoppdrett er en langt mer effektiv måte å produsere mat på, men her møter nærin-gen en økende motstand, også fra offentlige myndigheter på kommunenivå.

– Det burde vært slik at area-ler ble avsatt til matproduksjon også i sjøen, som på land, sier

Algrøy og mener at om ikke fylkeskommunen overstyrer, må det gjennomføres kommu-nesammenslåinger.


VANSKER: Havbruksnæringen har stadig større vansker med å få arealer. ILLUSTRASJONSFOTO

Fakta: arealer Gullestadutvalget har bregnet QQ

at havbruksnæringen totalt leg-ger beslag på 76,4 kv2 sjøareal her til lands, fordelt på 1521 opp-drettsanlegg.

Laks og ørret beslaglegger QQ

40,2 kv2, fordelt på 966 anlegg, der det er tillatt å ha en biomasse på 2,7 millioner tonn stående i sjø til enhver tid (per. 31.12.2010).

Havbruksnæringen vil at fylkene skal bestemme arealbruk for havbruk i kommunene. Fiskerimi-nisteren er avvisende til ønsket.

z arealer

Hans-Inge Algrøy

Det er ikke bra for ”samfunnet som helhet om en kommunen i en region skal sette en stopper for utviklingen av havbruksnæringen i regionenHans Inge Algrøy, Region Sør-Vest Norge av Fiskeri- og havbruksnæ-ringens landsforening (FHL)

— hvem eier og høster?Verdiene som høstes i den «blå åkeren er enorme. Alt tyder på at de også vil øke, og at kampen om verdiskapinga hardner til. Hvem «eier» kystarealene? Har lokalsamfunn som opplever intensiv bruk som et problem krav på mer igjen? Og hva med storsamfunnet sitt krav til ressurs-rente fra ei næring i vekst? FiskeribladetFiskaren vil i en serie reportasjer belyse ulike sider av konfliktene.

12 mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

Fiske: Vestre Jakobselv er en av seks elver i Norge hvor det er påvist genetisk interaksjon mellom oppdrettslaks og villaks. Nå vurderer elvestyret stenging for å fiske ut oppdrettslaksen.

Dyrt: En artikkel i siste Norsk Fiskeoppdrett viser at konservative estimater tilsier at en oppdretter kan tape opp mot 15 millioner kroner dersom 100 000 slakteklare fisk rømmer, refererer kyst.no.

Biomasse oppI slutten av juli sto det ifølge Kontali Analyse 551.200 tonn, rund vekt, atlantisk opp-drettslaks i sjøen i Norge. I fjor sto det i slutten av juli 513.700 tonn, rund vekt, i sjøen i Norge. Det er en bio-masseøkning på syv prosent.

Det ble ifølge Kontali slaktet tre prosent mer laks i Norge i juli i forhold til juli i fjor. I

juli i år ble det slaktet 78.600 tonn. Fôrforbruket, til alle oppdrettsarter, i Norge var i juli i år 167.300 tonn, ifølge Kontali. Det er en økning på ni prosent i forhold til juli i fjor. I årets syv første måne-der er det solgt 641.200 tonn fiskefôr i Norge ifølge Kon-tali. Det er en økning på fem prosent.

Chile harfôr-doblet

Agnar BergBodø

Kontali Ana-lyse skriver i sin siste må-nedsrapport, om statusen i den globale la k senærin-gen, at det i juli i Chile ble brukt omlag 78.100 tonn fiskefôr til samt-lige oppdrettsarter. Det er en økning på 35 prosent i forhold til juli i fjor. Størst er økning i fôrsalg til atlantisk laks. Kon-tali har beregnet at fôrsalget til atlantisk laks har økt med 94 prosent i juli i år i forhold til juli i fjor.

Fiskefôr øker mestKontali beregner fôrsalget til de andre oppdrettsartene i Chile, ørret og coho, til å ha en langt lavere vekst.

Kontali skiver også om vekst i salg av fiskefôr i Norge. Det ble i juli i år solgt 167.300 tonn fiskefôr i Norge til samtlige oppdrettsarter. Det er en øk-ning på ni prosent i forhold til juli 2010.

Likevel skriver Kontali i rap-porten at veksten i fôrsalget i Norge er som ingen ting å regne i forhold til veksten i Chile.

Chile imponererKontali skiver videre at det høge fôrsalget til atlantisk laks i Chile vil føre til en hø-gere produksjon av nettopp at-lantisk laks. Kontali skriver at analyseselskapet er imponert over den positive utviklingen når det gjelder atlantisk laks i Chile. Derfor har også Kontali

oppjustert produksjonsprog-nosen for atlantisk laks i Chile for i år fra 190.000 tonn rund vekt til 200.000 tonn. I fjor ble det ifølge Kontali produsert 129.600 tonn atlantisk laks i Chile.

Fra topp til bunnIfølge Kontali ble det produsert 81.800 tonn, rund vekt, atlantisk laks i Chile første halvår i år. Det er en økning på 22 prosent i forhold til første halvår i fjor.

Kontali regner med at det i juli i år, basert på det økte fôrsalget, ble slaktet noe over 20.000 tonn atlantisk laks i Chile.

Det er i så fall over en dobling i forhold til juli i fjor da det ble produsert 8900 tonn, ifølge Kontali.

Chile har i flere år slitt med store fiskehelseproblemer. Spe-sielt er det laksesykdommen ILA som har herjet.

I 2008 var slaktekvantumet på topp med 403.500 tonn, rund vekt, atlantisk laks. Bunnåret var i fjor med 129.600 tonn.

Ser lyst ut – Fallet i lakseproduksjonen har vært veldig stort. Derfor ser vi nå store relative tall for vekst. Men samtidig er det den relative veksten som merkes i varestrømningene, sier daglig leder i Kontali Analyse, Ragnar Nystøyl. Nystøyl sier at veksten i Chile har vært bedre enn han turde håpe på.

– Utbudet er på veg opp nå og vi venter vekst framover. Dette vil prege laksemarkedene, sier Nystøyl.

– Hva kan stoppe den chilen-ske veksttrenden?

– På kort sikt er det lite som kan stoppe denne trenden. Men det er alltid et spørsmålstegn ved gode resultater, høg pro-duktivitet og god overlevelse på fisken. Vi vet at ved jevne mellomrom dukker gamle el-ler nye biologiske utfordringer opp. Den risikoen er der ennå, sier Nystøyl.


DOBLET FÔRSALG: På en av lokalitet til Multiexport Foods Marine i Chile. Det har vært en dramatisk økning i fôrsalget til atlantisk laks i Chile den siste tiden. Denne økningen fører til økt lakseproduksjon. FOTO: IF-IMAGES

Fôrforbruket i Chile til atlantisk laks i juli i år er nesten doblet i forhold til juli i fjor, ifølge Kontali Analyse.

z konkurranse

Ragnar Nystøyl

På kort sikt er det ”lite som kan stoppe denne trendenRagnar Nystøyl, daglig leder i Kontali Analyse

22. FISKERIMESSE I DANMARK

www.danfi sh.com

2 ledige stande på 12 og 15 m2

12., 13. OG 14. OKTOBER · AALBORG · DANMARK

Kontakt Evan Dyran: Mobil +45 2099 5509

Direkte +45 9935 5542 [email protected]

HAVBRUK 13FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011

MILJØ Samlet: Nettstedet gronnhverdag.no har laget en samlet oversikt over diverse hud- og hårpleieprodukter de mener er best å bruke - ut i fra et helse- og miljøperspektiv.

Agnar BergAlta

DriftssjefKristjanKristjanssoniGriegSeafoodFinnmarkiAlta,sieratselskapetkunharlagerka-pasitettiliso-porkasserfor

firetimerlakseproduksjon.–Omvinterenkandetskjeat

vegenmellomherogvårkas-seleverandør iNordkjosbotnerstengt.DamåtrailernemedtomkasserkjøregjennomFin-landogiverstefallmåvistanseslaktingenavlaksfordiviikke

harkasseråputtelakseni,sierKristjansson.Grieg Seafood Finnmark

sendte for littover toukersi-denetpartimedlaksisåkaltemiljøfiskekassertilenvidere-foredlingsbedriftiPolen.Denyekasseneer lagetav

«vanlig» plast, polypropylen.Mensisoporkassenefraktestillaksslakterienesomdeerifullstørrelse,fraktesmiljøkasseneflatpakket.Debrettesutavenmaskinnoensekunder førdefyllesoppmed laks.Dermederdetbetydeligmindrevolumavdissetomkassene.

Betydelig miljøgevinstMiljøfiskekasseneharsammeutvendiglengdeogbreddesomisoporkassene.Mensidenkas-seveggeneermyetynnereenniisoporkassene,erdebrettbarekassenelavereennisoporkas-senemedsammeinnvendigvo-lum.Dermedtarenpallemedsammeantallmiljøfiskekassersomisoporkasserogmedsam-memengdefisk,mindreplass.

KasseprodusentensomlevererisoporkassenetilGriegSeafoodFinnmarkiAlta,holderaltsåtiliNordkjosbotniTroms,cirka300kilometerunna.Med toskift,vildet i løpetavendagblikjørt3600kilometermedtrailerturretur.–Viseratdetbrukesmye

dieselpåtransportavtommeisoporkasserogatdeterenbe-tydeligmiljøgevinståhentevedåfåredusertdennekjøringen,sierKristjansson.10.augustbleentrailermed

ferskhellakssendtfraAltatilPolen.Entrailertar 33paller.21avpallenevarmedvanligeisoporkassermens12avpal-lenevarmiljøkasser.

Kundene må være klare Toforskningsinstitutter,norskeSINTEFogbritiskeGrimsbyInstitute, fulgte kassene fradeblelastetpåtrailerneiAltaog tildevar framme iPolen.Hvordanholdt temperaturenseg imiljøfiskekassene i for-hold til isoporkassene,varet

viktigspørsmålforskernevillehasvarpå.–Rapportenfradetteforsø-

keter ikke ferdigennå,mendenforeløpigekonklusjoneneratdetvarlikemyeisimiljøkas-senesomisoporkassene.Detvarhelleringenforskjellikjer-netemperaturenifiskenidetokassetypene.Ogikkeminstvarkundenveldigfornøydmeddenfiskensomlå imiljøfiskekas-sene,sierKristjansson.Idagerdetipraksiskunden

tradisjonelleisoporkassensombrukesilaksenæringeniNorge.Kristijanssonsieratdennyemiljøfiskekassenermeget in-teressant,menatforeløpigvilGriegSeafood fortsettemedisoporkassen.

Skjulte kostnader–Determye fordiatkunde-nevåre ikkeer forberedtpådennyekassen.Mendetteerenprosessogpåsikthar jegtropåmiljøfiskekassen, sierKristjansson.Kristjansson sier at Grieg

Fakta: grieg seaFood Børsnoterte Grieg Seafood QQ

driver med lakseoppdrett i to regioner i Norge, Finnmark og Rogaland.

Grieg Seafood har også opp-QQ

drettsvirksomhet på vestkysten av Canada og på Shetland.

I Finnmark har selskapet 24 QQ

matfiskkonsesjoner, et settefisk-anlegg og slakteri.

Virksomheten i Finnmark ble QQ

startet av laksegründeren Harald Volden i 1978, Volden Group.

I 2006 ble Volden Group en del QQ

av Grieg Seafood.Mye av laksen som produseres QQ

av Grieg Seafood Finnmark, en-der opp i det russiske markedet.

Grieg Seafood Finnmark må ha seks trailere dag-lig med tomme isopor-kasser til sin laksepro-duksjon når selskapet kjører to skift. Med en ny «miljøfiskekasse» er behovet kun tre trailere i uka.

z miljø

Kristjan Kristjansson

Stor miljøgevinst på «ny» laksekasse

14 mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

Studie: Dypet i Østersjøen har lenge manglet oksygen, men nå viser en ny studie at bunndøden også er utbredt langs kysten. For forskerne bak studien kom det overraskende at mangelen på oksygen var så utbredt langs kysten.

Mål: Skal man oppnå klimakutt på 20 prosent må alle områder bidra. Miljøminister Erik Solheim mener svaret ligger i de tre B-ene bolig, biff og bil, skriver Nationen. Vi må effetivisere og redusere bruken av disse.

Seafood Finnmark testet kas-sene både ut fra et kostnadsper-spektiv og et miljøperspektiv.

– Emballasjen er den største kostnadsfaktoren i de fleste lak-seslakteriene, nesten dobbelt så mye som lønn, men hittil har det ikke vært stor fokus på emballasje.

Det er mye å hente på å gjøre noe med emballasjen. Derfor fikk vi inn et testparti med 100 miljøfiskekasser fra England tidligere i år. Det var en suksess og nå har vi altså gått et steg videre, sier han.

Kristjanssom sier at det er en del skjulte kostnader knyttet opp mot isoporkassen. Blant annet er det dyrt å rengjøre slu-kene og dreneringssystemene etter at isoporkorn setter seg fast. Det er også et betydelig svinn. Omlag to prosent av kas-sene blir ødelagt på en eller an-nen måte så de ikke kan brukes til å ha fisk i, sier han.

[email protected]: 932 56324

Kun liten justeringProduksjonssjef i Grieg Sea-food Finnmark, Bent Hansen, sier at han har vært i lakse-næringen i 25 år og at det på den tiden har skjedd svært lite med emballasjen.

– Det har gått på isoporkas-ser hele tiden og den største «nyvinningen» er vel at hjørnene på kassene har blitt «rundet av», sier han.

– Fra mitt ståsted vil den store fordelen med de brett-

bare kassene være at behovet for lagerplass går dramatisk ned. Det samme gjør også transportbehovet for tomkas-ser, sier Hansen.

Hansen sier siden poly-proylenkassene har samme utvendig mål, bortsette fra høyden, som de tradisjonelle isoporkassene, er det bare en liten justering av roboten som setter kassene på pallene som skal til.

Kan bli 2–3 fabrikkerGerard Kerr er administre-rende direktør i selskapet Miljøfiskekasser AS. Han står også på eiersiden sammen med britisk-islandske Tri-Pack og familien Enright i Irland.

Iren Kerr var tidligere sjef for fôrselskapet Skretting sin virksomhet i Irland før han gikk inn i 151 Group, en av de største investeringsforeta-kene i Irland.

Det er Miljøfiskekasser AS som skal produsere de brett-bare polypropylen-kassene hvis de slår an i laksenærin-gen i Norge. Kerr sier at det allerede er en produksjon for

hvitfiskindustrien av kassene i Båtsfjord. Men det er bare deler av produksjonen som skjer i Båtsfjord, «flakene» med polypropylen kommer fra Grimsby og kassene klargjøres i Båtsfjord.

– Målet vårt er å gjøre hele produksjonen i Norge. For å redusere transportbehovet er det aktuelt å ha 2 - 3 kassefa-brikker i Norge når laksenæ-ringen for fullt begynner å ta i bruk disse kassene, sier Kerr.

Kerr sier videre at Miljøfis-kekasser AS har søkt Innova-sjon Norge om støtte til flere tester med miljøfiskekassene hos andre lakseselskaper.

FORSKJELL: Gerard Kerr i Miljøkasser AS viser forskjellen på en palle med like mange isoporkasser og miljøkasser med samme mengde fisk. FOTO: AGNAR BERG

Miljøgevinsten var motivasjonenDet er det britisk- og island-skeide selskapet Tri-Pack i Grimsby i England som produserer de brettbare plast-kassene av polypropylen.

Administrerende direktør i Tri-Pack, Stephen Clarke, sier at mye av motivasjonen til å lage kassene av polypropylen var mulighetene til gjenvin-ning.

70 prosent– Om lag 70 prosent av all sjømat som konsumeres i Storbritannia går gjennom Grimsby. Vi så hver dag problemene med isoporbiter over alt i byen. Isopor var et stort forurensingsproblem for oss. Forskjellen på isopor og polypropylen når det gjelder gjenvinning er et svær begrenset bruksområde for isopor. Polypropylen brukes i veldig mange forskjellige produkter og kan gjenvinnes 100 prosent, sier Clarke.

Clarke sier at det er store miljøgevinster for

sjømatindustrien å gå fra isopor til brettbare kasser av polypropylen i og med at transportbehovet for tomkas-ser reduseres dramatisk, sier han. – Laksenæringen er en ung næring, men allikevel veldig konservativ. Det virker som en er redd for å prøve nye løsninger. Derfor er det veldig viktig for oss at Grieg Seafood Finnmark sa seg villig til å prøve kassene, sier Clarke.

Islendingen Bjarni Hrafns-son eier 50 prosent av Tri-Pack.

Suksess– Kassene våre er en suksess i hvitfiskindustrien. Jeg ser ingen grunn til at de ikke også skal bli det i lakseindustrien, sier Hrafnsson.

Clarke sier at de nye de brettbare polypropylenkas-sene på sikt kan bli en «stan-dard» siden flere supermar-kedkjeder i Storbritannia sier at de ut fra et miljøperspektiv ønsker denne kassetypen.

POLYPROYLENKASSE: En brettbar kasse av polypropy-len med laks på samlebåndet til Grieg Seafood Finnmark. Kassen er lavere enn de tradi-sjonelle isoporkassene. Men det går like mye fisk i den som i en isoporkasse. FOTO: AGNAR BERG

Emballasjen er den ”største kostnadsfak-toren i de fleste lak-seslakteriene, nesten dobbelt så mye som lønnKristjan Kristjansson, driftssjef i Grieg Seafood Finnmark

XE10

E6

E69

E75

E8

Hammerfest

Tromsø

rstad

Narvik

NORWAY

RUS

SWEDEN

©0 100 km

Alta

Alta, Finnmark

SVERIGE

SAMMENLEGGBAR: Menneskene bak den brettbare fiskekas-sen av polypropylen. Gerard Kerr (t.v.) i Miljøfiskekasser AS, Stephen Clarke i Tri-Pack og Bjarni Hrafnsson i Samhentir.FOTO: AGNAR BERG

Stor miljøgevinst på «ny» laksekasse

MILJØ 15FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011

Innlegg sendes FiskeribladetFiskarenE-post: [email protected]: 55 21 33 01Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen

Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord).Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord).FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i

elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til [email protected] tar også i mot lagringsmedia av alle typer.

16 DEBATT mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

Fiskarlaget Nord har fulgt utviklingen i fisket, og pr. uke 31 gjenstår det

betydelige kvanta i alle far-tøygrupper i lukket gruppe i torskefisket. Det må være en målsetting at kystflåtens til-delte kvanta i lukket gruppe i torskefisket, skal fiskes før årets utgang. Dersom det skulle bli en stopp i fisket 15. desember på grunn av at kvotene er oppfisket, vil ikke det være av det negative.

Nå er det fastsatt at bi-fangstfisket for fartøy under 21 m starter i slutten av august dette år med et tillegg på 6 500 tonn. Det gjenstår også betydelige kvanta av forsknings- og ungdomsfis-ket/ rekreasjonsfisket.

Foruten at det er grunnlag for en ytterligere refordeling

innen gruppen under 11 m, må det være grunnlag for å gi gruppen over 21 m adgang til et begrenset bifangstfiske for å sikre uttaket av sei og hyse utover høsten/vinteren for denne gruppen. Ikke alle av disse har sild som alternativ, og det gjenstår betydelige

kvanta av sei og hyse. Det vil være et begrenset antall far-tøy over 21 m som vil delta i et slikt bifangstfiske som kan avregnes mot de foran nevnte restkvanta som gjenstår av avsetningen til forsknings- og ungdomsfisket.

Fiskarlaget Nord ber

Norges Fiskarlag ta tak i pro-blemstillingen og medvirke til at slike reguleringstiltak iverksettes umiddelbart.

Hans Petter Rasmussen, Fiskarlaget Nord

Utviklingen i fisket, behov for tiltak

Stem inn en oljemotstander

Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja bidro sterkt til at

det ikke ble gitt grønt lys

for konsekvensutredning av dette særdeles verdifulle og sårbare området. Dette var en stor seier for alle som sto på i saka.

En seier over den sterke oljeindustrien med alle sine ressurser, er ikke hverdag-skost.

Mange sa: «Vi er i mot, men

det nytter nok ikke. Oljesel-skapene er vant å få det som de vil!»

Det fikk de IKKE denne gangen, takket være Folkeak-sjonens innsats. Det nytter!!

Imidlertid er seieren bare en halv seier, og vi kan ikke «hvile på våre laurbær». Om knapt to år kommer saka opp

igjen. Oljeindustrien satser på seier i neste runde.

Det gjør vi og, og nå er det snart valg. Sjekk hva de politiske partiene og deres 1. kandidat mener om oljebo-ring utafor Lofoten, Vester-ålen og Senja. Oljepolitikk er ei nasjonal sak, MEN det er vi som bor langs kysten som

sitter med Svarteper dersom noe går galt. Derfor er saka viktig i kommune- og fyl-kestingsvalget. Stem inn en oljemotstander!

Wenche Cumming, Styremedlem i Folkeaksjonen

Det må være ”en målsetting at kystflåtens tildelte kvanta i lukket gruppe i torskefisket, skal fiskes før årets utgang

Hans Petter Rasmussen er leder i Fiskarlaget Nord

Hans Petter Rasmussen, i Fis-karlaget Nord, ber Norges Fiskarlag bidra til at det tas reguleringstiltak for norskarktisk torsk.

Innlegg

z LESERBREV

TILTAK: Fisakrlaget Nord etterlyser tiltak som sørger for at kystflåtens kvanta i lukket gruppe i torskefisket

Innlegg

z LESERBREV

Sp flyttar makt frå fylkesmannen

Norske kommunepoliti-karar er samde om at staten må halda fingrane

av fatet i kommunale saker. Realiteten er at fylkesman-nen og statlege tilsyn i mange av dei viktigaste sakene lokalt overprøver lokaldemo-kratiet, og på hundrevis av kilometers avstand finn at deira meir «faglege» tilnær-ming er både viktigare og riktigare. Og slik søkjer dei å stansa lokal utvikling, f eks

om bygging av nytt miljø-venleg industrianlegg som skapar vekst der det har vore tilbakegang, som i Fjæra i Etne kommune nyleg.

Sp gjer noko med dette. Vårt syn er at folk i kom-munane veit kvar skoen trykkjer, og ikkje vil øydeleg-gja naturkvalitetane i eige lokalmiljø. Då må makta styrkjast på dette nivået. Me er stolte over at vårt arbeid med å innskrenka fylkesman-

nens makt i sjøkanten (eller «strandsona», som det heiter på Austlandet) no viser gode og raske resultat.

Etter mange år med all-mektige og negative fylkes-menn, vedtok den raudgrøne regjeringa i mai 2011 nye retningsliner som tek omsyn til at utbyggingspresset er svært forskjellig. Det er no streng fylkemannsoppfølging i område nær storbyane, og vide rammer for lokalpoliti-

karane i meir spreiddbygde område, slik Hordaland for det meste er.

Tre saker frå Hordaland har vore innklaga til Miljø-verndepartementet etter at dei nye retningslinene kom. Kommunen har vune og fylkesmannen tapt i alle. Både i Lindås, Kvam og Austevoll vert store utbyggingsprosjekt som tener lokalsamfunna tillatne. Sp er glad for å ha fått alle dei tre raudgrøne partia

til å stå saman om den nye politikken, og me arbeider vidare med nye område for å sleppa til lokalt vit og vurde-ringsevne. Tips oss gjerne, og ver velkomen på laget for meir lokal makt!

Steinulf Tungesvik, fylkesleiar Hordaland Senterparti

STILLING søkes SALG båter Husky 26 fot kombisjarkGarnhaler og garnteine, + +Yanmar 120 hkKansakigear+slureventil.Motortimer 1036.Båten har styreposisjon ute oginne. Det er også kalesje overhele bakdekket.Finnkode: 29 23 23 82TLF: 479 03 863

SALG motor Krabbeteiner100 stk krabbeteiner(polarteiner) tilsalgs.Tlf. 415 50 264

SPAR OPPTIL 50%på reservedeler og utstyr til alletyper kjølekompressorer ihandelen. Byttekompressorerm/ garanti. Kontrollrom kjølere -avfuktere m/ varmegjennvinningo.s.v. Westcold Services ASAut. kjøle-entreprenør - landetseldste spesialfirma.Tlf: 55 91 32 45 - Fax 55 91 32 47Paradisleitet 5 ,5231 Paradis/BergenE-mail: [email protected]

Søker jobb på sjøen28 år gammal mann, ønsker jobbpå sjøen.Svært arbeidsvillig, kan starteomgåande.Alt av interesse. Ta kontakt påTLF: 948 74 932Mail: [email protected]

1997 Artic 40, riggetfor garn og line,2003 Stigfjord 34, rigget forgarn, line og juksa.1978/97 Viksund 31, rigget forgarn og juksa. Vi har også andrefartøyer for salg.Henv. Finnsnes Båtformidling.Tlf: 77 84 97 90 Fax: 77 84 97 91Mail: [email protected]

Brukt Caterpillar motortil salgs.Modell 3512B-HD fra 2000Gangtid ca. 60 000 timerTelefon: 911 70 043

Lorentzen linekveilerselges.TLF: 907 83 921

Linebruk selges.ca 100 stamper med 5,5 mm,ca 30 stamper 2,4mm ,stamper /iler + diverse.TLF: 478 56 825

SALG utstyrScorpio 440 med 20hkMariner Scorpio aluminiums båt(1990) med 20hk Mariner(2005) selges til høystbydendeover 35000kr. Hele bunnen i båten, samt allinnredning ble skiftet av HovdeAS for ett år siden. Båten harvært brukt som arbeidsbåt iforbindelse med notfiske.TLF: 476 24 939

KJØP utstyr Trenger du full dekningpå mobiltlf. til makrellfiske ?Kraftig mobiltelefon Nokia 6090sender med 8 watt. Dette er enkraftig mobiltelefon for fiske -flåten. Har en Nokia 6090og enNokia 810 for salg.Dette er debeste telefoneneå ha i en båt.Lang rekkevidde. Tlf: 920 40 460Mail: [email protected]

"LOVUNDVÆRING" N3L.1995. Aluminium. 21,17x6,20x3,35 m. 470 Hk. 2010.Rigget: not og Snurrevad.Rettigheter: Torsk x 2. NVG.Seinot. RSV/Vaccumanlegg.Direktesalg. "FRØY" SF66F.2009. Alum. 43 ft. Garn."Farmann" SF100F. 1988. 46 ft.Not/garn."Vestgutt" SF172V.1987. 34 ft. Garn/snurrevad."HUSØY" R107K.1957. Tre. Reketråler.Finn.no Ekskl. salg.Henv. [email protected]. 69 31 41 01 / 905 70 359

Utstyr for makrelldorging til salgs.TLF: 415 74 734

Line-egnemaskinerønskes kjøpt av typen:Oilwind, Beitir eller lignende,Mustad, BFG eller lignende.Trenger ikke være komplett.Også deler av anlegg som:drager, setter, splitter m.m.Også reservedeler.Line for disse ønskes også.TLF: 905 30 780

Maritime ting selges.Kompassser, skipsklokke,ventiler, peileskive m.m.Liste sendes.TLF: 76 08 23 23 / 915 80 884

2 tonn spill type Rapp Hydema.Lite brukt.TLF: 992 55 990

Arktos kongekrabbe-teiner 29 stk. diam. 160cm høydeca. 110cm 21kg sammenleggbartrenger ingen fløyt. Teinene erlite utprøvd, rommer mye og kansikkert anvendes til fangst avtaskekrabbe, til lagringsteine ogoppdrett av bla. leppefisk oghellefisk/kveite. Ubedydeligbrukt.Selges svært rimelig. Kansendes fra Havøysund medhurtigrute/godsbåt.Tlf. 911 28 142 / 761 32 854Mai: [email protected]

Sildenot ikke bruktselges rimelig.TLF: 934 97 793

MS "Nilsen JR"Dim: 12.34 x 3.86 Bygget 1986.Torsk gruppe I 10-11 meterFinnmark.Rigget for garn/lina/juksa.OSO Maritime SkipsmeglereJohan S. OlsenTLF:918 54 721

Brislingnot til sjarkca. 140 x 30 favner,samt merder ønskes kjøpt.TLF: 901 09 267

ISSØRPEMASKINERKapasitet fra 2 - 220 tonnis/døgnMeget flexible, robuste ogdriftsikre.Telf. +47 22 19 19 88www.smartice.no

Carnitch filetmaskin.Repak 3, dyptrekker.Div. fiskepumper.Div. strøm aggr.Vakuumtanker.Rotasjons skyllekar.Alt selges rimelig.Tlf: 951 31 132

Meget pen Klinkert23 fot med 22 hk Sabb diesel tilsalgs.Dekk, rekker, hus, og master erav aluminium.Ikke fiskeriregistrert.TLF: 478 05 443

KJØP forskjelligLibra 29 kombi,-78 mod.med blokk og mesan. Litt små reperasjoner.Selges rimelig.Tlf: 951 31 132

Hi-Ace ønskes kjøpt83 mod. el. nyere uansett stand.Annen varebil/lastebil er også avinteresse f.eks. Tippbiler, Dyna,Canter, King Van,E2000, L300,MB410 og større lastebiler i allemerker. Rask avgjørelse ogkontant oppgjør. Ta kontakt medErik Wasshaug for en hyggeligbilprat.Tlf. 450 08 427 - 974 30 985

190 stk. Polar krabbe -teiner til salgs.TLF: 959 90 960Refa (Polar kongekrabbe

teiner) 14 stk. Ferdig oppsattmed fløytringer og stropp.Dim. 130x110x120cm.K jøpt ny 2010 .Svært lite brukt og er som ny.TLF: 911 28 142 / 761 32 854Mail: [email protected]

Arbeidsbåt,10 x 5 meterskatamaran med 2 x 90 hk,vannjet.Båten er noen år, men fremstår igod stand.Selges rim.Tlf. 951 31 132

KJØP kvoter 2 tonn Petter Spillmed islands-skive,stoppeapparat, renne oggarnkort selges.TLF: 482 96 812

Forflåte, brukt 150 tonn.Fin stand med oppholdsrom.Selges rimelig.Ring Tlf: 951 31 132

Torskekvote i Nordland9 -10 meter,eller 10 - 11 meter.TLF: 901 07 045

STILLING ledig STILLING ledig

MS SULEHAV

SF 1 SU søker maskinist til not og garnfiske. 749 kW. RSW.

Skriftleg søknad sendast: [email protected]

Mob. 412 36 940

Båt og Motorservice AS er mekanisk verksted som hovedsakelig bygger båter til fiskeri og havbruksnæringen. Vi er 5 ansatte med

virksomhetsadresse Dalasjøen i Vikna kommune.

Har du planer for nybygg?Vi har lang erfaring fra bygging og reparasjon av

fiske- og arbeidsbåter i aluminium.

Mob: 91 71 28 02e-post: [email protected]

KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00

deb

att@

fbfi

.no

DIVERSE

ANNONSE 17FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011

NORGES RÅFISKLAG Uke 33 Fiskeslag Vekt Rund v. Pris Verdi

Kg Kg NOK NOKBerggylt Levende Alle Størrelser 2.586 2.586 208,75 539.835Bergnebb Levende Alle Størrelser 3.019 3.019 388,13 1.171.915Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Over 9,8 Hg 69 79 4,88 337Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg 2 2 4,07 8Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg 23 32 6,00 138Blåkveite Japankuttet Uten Spord Minst 19 Hg 32 48 27,00 864Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 10 Hg 6.759 9.665 33,27 224.840Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 20 Hg 7.973 11.401 34,54 275.383Blåkveite Ombf.Bukskåret Under 1 Kg 3.967 5.673 29,35 116.431Blåkveite Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 554 665 28,00 15.512Blåkveite Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg 1.182 1.418 30,29 35.802Blåkveite Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 1.464 1.757 25,00 36.600Blåkveite Rund Minst 12 Hg 10.460 10.460 17,06 178.425Blåkveite Rund Minst 24 Hg 53.285 53.285 18,81 1.002.549Blåkveite Sløyd Med Hode Minst 21,8 Hg 4.246 4.671 20,92 88.827Blåkveite Sløyd Med Hode Minst10,9 Hg 13.827 15.210 22,64 313.035Blåkveite Sløyd Med Hode Under 10,9 Hg 4.439 4.883 11,62 51.576Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 45.938 55.126 19,38 890.139Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg 63.622 76.346 23,60 1.501.274Blåkveite Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 18.539 22.247 19,61 363.511Blåkveitehau --- --- 12.158 0 2,28 27.744Blåkveitehau Ombordfrossen --- 7.006 0 17,40 121.878Blålange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg 4 5 4,00 16Blåsteinbit Ombf.Uten Hode --- 15.886 26.212 8,28 131.486Breiflabb --- --- 55 55 0,25 14Breiflabb Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 557 1.560 52,00 28.964Breiflabb Rund Minst 10 Hg 2.364 2.364 24,83 58.692Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 40 Hg 25.637 30.764 23,09 591.885Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 80 Hg 35.903 43.084 24,06 863.674Breiflabb Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 40.107 112.300 60,24 2.416.206Breiflabb Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 17 48 37,71 641Brosme --- --- 347 347 0,25 87Brosme Ombf.Uten Hode --- 61 85 10,00 610Brosme Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 16.687 23.362 10,25 171.041Brosme Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg 2.999 4.199 12,10 36.288Brosme Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 8.840 12.376 9,47 83.741Brosme Rund Minst 10 Hg 7.881 7.881 4,51 35.512Brosme Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 126 151 5,00 630Brosme Sløyd Med Hode Minst 20 Hg 68 82 6,60 449Brosme Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 12.388 17.343 6,27 77.691Brosme Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg 10.453 14.634 8,71 91.059Brosme Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 1.775 2.485 4,00 7.100Brosme Tørket Rund Alle Størrelser 8 47 40,00 320Brosme Tørket Splitt Under 200 Stk/Gr 44 257 35,74 1.573Flekksteinbit Ombf.Uten Hode --- 5.590 9.224 17,63 98.543Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 29.538 48.738 14,34 423.488Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Over 3 Kg 111.726 184.348 17,59 1.965.802Flekksteinbit Rund Minst 10 Hg 124 124 8,00 992Flekksteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 15 17 6,40 96Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 261 431 8,10 2.115Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Over 3 Kg 11.404 18.816 12,61 143.819Flyndre Sløyd Med Hode --- 6 6 6,00 33Grøngylt Levende Alle Størrelser 660 660 376,94 248.667Gråsteinbit Ombf.Uten Hode --- 6.892 11.372 11,94 82.318Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 19.692 32.492 12,01 236.410Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 1.207 1.992 10,00 12.070Gråsteinbit Rund Minst 10 Hg 3.337 3.337 6,30 21.030Gråsteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 467 514 7,20 3.362Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 4.215 6.955 9,03 38.070Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 2 3 9,00 18

Havmus Ombf.Bukskåret --- 959 3.069 7,00 6.713 Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg 264.476 370.266 11,42 3.019.479 Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg 370.649 518.909 11,31 4.193.307 Hyse Rund Over 11.2 Hg 60.125 60.125 8,02 482.427 Hyse Rund Under 11.2 Hg 32.540 32.540 5,34 173.849 Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg 422.418 481.556 8,47 3.577.332 Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg 269.885 307.669 6,00 1.620.572 Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg 22.482 31.474 9,10 204.640 Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg 2.037 2.852 6,06 12.353 Hyse Tørket Rund Alle Størrelser 246 1.498 47,45 11.672 Håbrand Rund --- 164 164 9,41 1.544 Isgalt Rund Over 60 Cm 25 25 4,00 100 Isgalt Sløyd Uten Hode Over 60 Cm 38 53 4,00 152 Kamsjatka - Han Rund Over 1,6 Kg 7.860 7.860 49,67 390.413 Kamsjatka - Han Rund Over 3.2 Kg 66.131 66.131 104,17 6.888.701 Kamsjatka - Han Rund Under 1,6 Kg 2.359 2.359 32,89 77.578 Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg 94.586 94.586 91,12 8.618.924 Kamsjatka - Han Rund Under 8 Hg 246 246 26,34 6.480 Kamsjatka - Hun Rund Over 1,6 Kg 3.176 3.176 38,93 123.635 Kamsjatka - Hun Rund Over 3.2 Kg 10 10 38,00 380 Kamsjatka - Hun Rund Under 1,6 Kg 3.743 3.743 33,82 126.572 Kamsjatka - Hun Rund Under 3.2 Kg 566 566 32,71 18.516 Kamsjatka - Hun Rund Under 8 Hg 3 3 38,00 95 Kamskjell Rund Alle Størrelser 8.168 8.168 20,25 165.402 Krabbe - Hann Rund Over Minstemål 89.187 89.187 7,89 703.949 Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål 132.546 132.546 8,18 1.083.679 Kveite --- --- 10 10 0,25 3 Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm 223 245 35,00 7.805 Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Kg 256 282 40,88 10.466 Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg 2.522 3.405 65,55 165.316 Kveite Ombf.Uten Hode Under 4,5 Kg 353 477 59,57 21.028 Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg 661 727 36,05 23.810 Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg 152 167 24,45 3.716 Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg 1.708 1.879 45,40 77.562 Kveite Sløyd Med Hode Under 4,5 Kg 1.349 1.484 35,09 47.344 Kveite Sløyd Uten Hode Minst 600 Hg 364 491 37,31 13.580 Kveite Sløyd Uten Hode Over 100 Kg 133 180 40,00 5.320 Kveite Sløyd Uten Hode Over 40 Kg 1.668 2.252 44,34 73.952 Kveite Sløyd Uten Hode Under 40 Kg 19.880 26.839 49,83 990.723 Kveite Sløyd Uten Hode Under 4,5 Kg 1.514 2.043 48,61 73.564 Kveitehau --- --- 27 0 17,00 459Kvitlange --- --- 18 18 0,25 5Kvitlange Ombf.Uten Hode --- 2.706 3.788 11,24 30.417Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg 6.169 8.637 16,24 100.196Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 7 Hg 467 654 15,03 7.018Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg 6 7 6,00 36Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg 38.093 53.330 9,24 351.922Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg 1.022 1.431 7,51 7.677Kvitlange Sløyd Uten Hode Under 7 Hg 26 36 4,00 102Kvitlange Tørket Rund Alle Størrelser 4 22 35,00 140Lomre Sløyd Med Hode Over 600 Gr 555 611 17,50 9.713Lomre Sløyd Med Hode Under 600 Gr 52 57 15,00 773Lyr Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 4.599 5.979 15,48 71.214Lyr Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 11 12 9,93 104Lyr Sløyd Med Hode Minst 20 Hg 98 113 20,00 1.962Lyr Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 990 1.287 12,06 11.934Lyr Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg 3.216 4.181 14,30 45.998Lysing Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 17.046 23.864 9,20 156.872Lysing Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 103 124 12,38 1.275Lysing Sløyd Med Hode Minst 20 Hg 3.809 4.571 14,85 56.577Lysing Sløyd Med Hode Under 1 Kg 55 65 6,86 374Pigghå --- --- 7 7 6,00 42Pigghå Rund Over 70 Cm 562 562 6,21 3.488Pigghå Rund Under 70 Cm 4 4 5,00 20Piggvar Sløyd Med Hode Alle Størrelser 95 105 37,96 3.622Reke Kokt Reke Alle Størrelser 7.406 7.406 65,02 481.523Reke Kokt Reke Under 121 Stk/Kg 9.242 9.242 61,48 568.188Reke Konsumpakket Kokt Under 120 Stk 2.559 2.559 64,19 164.250Reke Konsumpakket Rå Under 140 Stk 367 367 11,50 4.221 Reke Rå 221 - 250 Stk/Kg 10.398 10.398 11,50 119.571 Rognkjeksrogn Sukkersalt/Salt --- 3.126 0 100,00 312.600 Rødspette Sløyd Med Hode Over 650 Gr 7.989 8.788 8,03 64.119 Rødspette Sløyd Med Hode Under 650 Gr 3.762 4.138 6,57 24.713 Sei --- --- 278 278 0,25 70 Sei Ombf.Bukskåret Under 1,2 Kg 200.665 321.064 9,98 2.002.877 Sei Ombf.Uten Hode Over 1.2 Kg 130.278 175.875 13,76 1.792.256 Sei Ombf.Uten Hode Over 2.3 Kg 25.602 34.563 14,24 364.691 Sei Ombf.Uten Hode Under 1,2 Kg 190.034 256.546 12,27 2.332.278 Sei Rund Over 3.1 Kg 6.634 6.634 6,60 43.770 Sei Rund Under 16 Hg 589.757 589.757 5,30 3.127.643 Sei Rund 16 - 31 Hg 319.823 319.823 5,58 1.786.028 Sei Sløyd Med Hode Over 13.5 Hg 48.758 58.510 7,48 364.639 Sei Sløyd Med Hode Over 2.6 Kg 5.386 6.463 9,12 49.115 Sei Sløyd Med Hode Under 13.5 Hg 90.250 108.300 5,48 494.504 Sei Sløyd Uten Hode Over 1.2 Kg 82.713 111.662 9,65 798.125 Sei Sløyd Uten Hode Over 2.3 Kg 305.611 412.574 10,37 3.169.011 Sei Sløyd Uten Hode Under 1,2 Kg 1.941 2.620 6,03 11.704 Sei Tørket Rund Alle Størrelser 1.651 9.691 49,44 81.621 Sei Tørket Splitt Alle Størrelser 78 458 40,00 3.120 Seihau Tørket --- 24 0 4,50 108 Seilever --- --- 93 0 2,25 210 Sjøkreps Sjøkokt --- 1.138 1.138 100,57 114.478 Skate Ombf.Rund --- 1.906 1.906 8,00 15.248 Skatevinger --- --- 308 769 5,97 1.837 Skatevinger Ombordfrossen --- 176 440 8,00 1.408 Snabeluer Ombf.Rund --- 34.296 34.296 11,55 396.119 Snabeluer Rund Over 7 Hg 10 10 8,30 83 Strandsnegl Rund Alle Størrelser 3.527 3.527 12,22 43.102 Torsk Filet Med Skinn Og Bein --- 5.598 14.555 45,00 251.910 Torsk Levende Minst 20 Hg 6 6 14,00 84 Torsk Ombf.Bukskåret Under 1 Kg 1.723 3.101 16,05 27.654 Torsk Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 420.343 630.515 19,11 8.031.246 Torsk Ombf.Uten Hode Minst 65 Hg 9.845 14.768 26,45 260.375 Torsk Ombf.Uten Hode Over 2,5 Kg 132.186 198.279 23,43 3.097.670 Torsk Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 28.913 43.370 18,13 524.189 Torsk Rund Minst 15 Hg 2.047 2.047 9,12 18.670 Torsk Rund Minst 97,5 Hg 467 467 12,51 5.844 Torsk Rund Over 3.75 Kg 10.369 10.369 10,94 113.448 Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg 4.938 5.826 11,86 58.567 Torsk Sløyd Med Hode Minst 32 Hg 26.034 30.721 13,13 341.918 Torsk Sløyd Med Hode Minst 82,6 Hg 3.857 4.551 14,84 57.239 Torsk Sløyd Med Hode Under 1.3 Kg 505 595 10,65 5.376 Torsk Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 157.077 235.615 15,12 2.374.439 Torsk Sløyd Uten Hode Minst 65 Hg 13.124 19.686 18,96 248.875 Torsk Sløyd Uten Hode Over 2,5 Kg 143.681 215.522 16,31 2.343.459 Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 17.346 26.019 10,56 183.210 Torsk Tørket Rund Alle Størrelser 6 39 16,00 96 Torsk Tørket Rund Over 200 Gr 17 111 77,00 1.309 Torsk Tørket Rund Over 400 Gr 790 5.159 100,62 79.493Torsk Tørket Rund Over 50 Cm 822 5.368 73,08 60.069Torsk Tørket Rund Over 600 Gr 5.110 33.368 104,38 533.395Torsk Tørket Rund Under 50 Cm 1.331 8.691 60,44 80.449Torsk Tørket Splitt Alle Størrelser 156 1.019 54,56 8.512Torsk Tørket Splitt Over 50 Cm 77 503 110,00 8.470Torsk Tørket Splitt Under 50 Cm 80 522 83,00 6.640Torskehau Tørket --- 3.197 0 11,96 38.221Torskelever --- --- 15 0 3,50 53Torskelever Ombordfrossen --- 2.230 0 9,75 21.743Uer Ombf.Rund --- 12.435 12.435 12,29 152.779Uer Ombf.Uten Hode --- 9.247 15.258 19,81 183.170Uer Rund Over 7 Hg 147.797 147.797 10,11 1.494.475Uer Sløyd Med Hode Over 5 Hg 185 222 16,00 2.960 Uer Sløyd Uten Hode Over 5 Hg 631 1.041 9,50 5.995 Vågekval --- --- 9.351 9.351 31,50 294.557Totalt 5.855.368 7.457.063 ######## Kilde: Norges Råfisklag

12

13

14

15

16

17

18

19

20

1 7 13 19 25 31 37 43 49

NOK/kgTorsk , sløyd u hode > 2.5 kg -

Kilde: NRL

20102011

6

7

8

9

10

11

12

1 7 13 19 25 31 37 43 49

NOK/kg Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg -Kilde: NRL

2010

2011

5,0

5,5

6,0

6,5

7,0

7,5

8,0

8,5

9,0

9,5

10,0

1 7 13 19 25 31 37 43 49

NOK/kg Sei , sløyd u hode > 1.2 kg -Kilde: NRL

20102011

200

250

300

350

400

450

1 7 13 19 25 31 37 43 49

ISK/kgTorsk , sløyd m hode 2-2.7 kg -

Kilde: RSF Island

20102011

5

7

9

11

13

15

17

19

1 7 13 19 25 31 37 43 49

DKK/kg Torsk , sløyd m hode 2-4 kg -Kilde: fmf Færøyene

20102011

14

19

24

29

34

39

1 7 13 19 25 31 37 43 49

DKK/kg Torsk , sløyd m hode 2-4 kg -Kilde: Hanstholm

20102011

18 FANGST mandag 29. august 2011 FISKERIBLADETFISKAREN

FÆRØYENE Fiskeauksjon Uke 32Fiskeslag Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Min.pris Verdi

Kg DKK/Kg DKK/Kg DKK/Kg DKK

Torsk 1 2.484 20,40 23,20 17,90 50.683Torsk 2 7.572 19,15 23,80 17,00 144.978Torsk 3 23.885 16,55 22,50 14,00 395.298Torsk 4 32.676 14,65 18,20 9,00 478.548Torsk 5 13.146 12,02 14,10 7,00 157.950Torsk 42 10,00 10,00 10,00 420Hyse 1 1.701 16,71 21,20 8,00 28.425Hyse 2 18.274 14,13 17,30 7,00 258.214Hyse 3 10.372 12,07 13,60 5,00 125.184Hyse 4 1.940 6,69 11,10 4,90 12.969Hyse 803 9,55 11,50 5,00 7.667Hvitting 1 944 8,94 11,10 7,00 8.439Hvitting 2 942 8,94 11,10 7,00 8.421Hvitting 2.416 10,50 13,30 6,00 25.361Sei 1 692 9,48 13,00 8,80 6.562Sei 2 2.941 9,69 13,00 8,80 28.510Sei 3 3.520 9,88 13,00 8,50 34.779Sei 4 2.518 9,46 13,00 6,40 23.818Sei 5 3.511 7,18 13,00 5,00 25.215Sei 6 105 4,19 6,00 4,00 440Sei 524 8,71 9,00 4,00 4.562Sei 1-2 222 7,10 7,10 7,10 1.576Brosme 1 20 3,68 7,00 3,50 74Brosme 2 173 3,66 7,00 3,50 633Brosme 3 397 4,27 6,50 3,50 1.694Brosme 4 159 4,58 5,50 3,50 728Brosme 469 4,16 4,50 3,50 1.949Lange 1 344 9,11 12,00 9,00 3.134Lange 2 1.716 9,02 11,00 9,00 15.477Lange 3 1.005 6,16 10,00 6,00 6.187Lange 4 316 6,64 8,00 6,00 2.100Lange 5 135 4,05 4,10 4,00 546Lange 1-2 1.509 8,10 8,30 8,00 12.223Lange 2-3 98 9,00 9,00 9,00 882Lange 3-4 758 6,00 6,00 6,00 4.548Lange 451 4,79 5,60 4,00 2.159Blålange 189 5,86 6,00 5,80 1.108Uer 1 4 10,90 15,50 10,90 44Uer 2 655 14,89 15,50 5,00 9.754Uer 3 154 14,25 15,50 10,90 2.194Uer 4 20 14,12 15,50 10,90 282Uer 827 11,06 12,00 8,90 9.148Steinbit 646 11,58 13,30 6,00 7.479Breiflabb 273 26,46 27,20 20,00 7.224Breiflabb 1 1.101 29,87 31,10 26,70 32.882Breiflabb 2 4.495 30,00 31,10 26,70 134.872Breiflabb 3 7.404 30,17 31,10 26,70 223.405Breiflabb 4 4.522 25,97 30,00 24,70 117.457Breiflabb 5 467 13,45 14,10 12,70 6.280Kveite 1 283 67,95 70,00 67,00 19.231Kveite 2 470 70,59 81,50 62,00 33.176Kveite 3 35 72,31 88,00 50,00 2.531Rødspette 1 1.470 16,35 22,00 15,50 24.031Rødspette 2 4.346 16,27 22,00 15,50 70.717Rødspette 3 1.358 16,26 22,00 15,50 22.081Rødspette 979 18,03 20,10 5,90 17.651Lomre 1 163 26,88 31,70 21,40 4.381Lomre 2 4.903 26,80 31,70 21,40 131.385Lomre 3 5.156 26,71 31,70 21,40 137.731Lomre 527 23,21 26,60 5,00 12.231Piggvar 5 35,00 35,00 35,00 175Lyr 112 4,04 7,00 4,00 452Lysing 97 5,60 7,00 5,00 543Skate 868 9,86 11,00 4,00 8.562Skrubbe 205 2,04 2,40 1,90 419Smørflyndre 144 2,00 3,00 2,00 288Blekksprut 50 6,10 6,10 6,10 305Laksestørje 55 30,00 30,00 30,00 1.650Totalt 180.763 15,35 88,00 1,90 ####### Kilde: Fiskamarknadur Føroya Alle priser er i danske kroner! Tilrettelagt av Kontali Analyse

HIRTSHALS Fiskeauksjon Uke 34Fiskeslag Mengde Gj.sn.pris Maks.pris

Kg DKK/Kg DKK/Kg

Blekksprut 9 147 34,81 48,00Blålange 9 17 15,00 15,00Brosme 9 41 8,00 8,00Diverse 9 90 33,65 91,00Sjøkreps 1 277 75,08 81,00Sjøkreps. haler 1 16 94,00 114,00Fjesing 9 123 12,45 17,00Gråhai 9 7 21,00 21,00Steinbit 1 20 51,67 55,00Steinbit 2 45 48,73 55,50Steinbit 3 6 34,42 51,00Breiflabb 1 880 34,96 58,00Breiflabb 2 2.237 37,82 40,25Breiflabb 3 1.544 37,48 41,50Breiflabb 4 411 34,10 37,00Breiflabbhaler 3 3 20,00 20,00Kveite 0 148 119,90 133,00Kveite 1 24 128,85 135,00Kveite 2 19 72,05 134,00Hummer 1 6 160,00 160,00Hummer 2 9 185,00 185,00Hvitting 4 303 3,50 9,50Sandflyndre 1 3.605 8,88 11,00Sandflyndre 2 3.925 4,77 6,50Knurr 3 57 12,49 50,00Knurr 4 279 5,92 15,00Knurr 9 45 4,00 4,00Krabbeklør 1 337 44,62 53,00Krabbeklør 2 325 6,21 17,00Krabbeklør 9 118 34,40 43,00Hyse 1 1.464 18,37 26,00Hyse 2 6.132 13,81 19,75Hyse 3 2.319 7,25 9,00Hyse 4 418 3,96 3,96Lysing 0 560 21,48 33,25Lysing 1 1.793 12,55 20,00Lysing 2 3.633 10,47 21,50Lysing 3 763 7,01 20,00Lysing 4 35 4,11 5,00

Lange 1 565 12,20 22,00Lange 2 949 16,75 28,00Lange 3 1.654 16,36 22,50Lyr 2 169 35,30 43,50Lyr 3 805 31,20 36,50Lyr 4 397 25,63 29,00Makrell 2 529 12,43 17,00Sei 1 6.999 13,71 17,75Sei 2 18.207 13,29 16,75Sei 3 7.594 13,57 16,25Sei 4 8.891 9,03 13,00Piggvar 0 6 165,00 165,00Piggvar 1 6 132,50 135,00Piggvar 2 91 146,02 165,00Piggvar 3 109 81,14 120,00Skate 9 21 12,86 16,00Skatevinger 1 44 11,13 46,00Skatevinger 2 2 26,00 26,00Rødspette 0 1.099 25,47 28,75Rødspette 1 4.868 19,79 26,50Rødspette 2 10.337 13,01 22,00Rødspette 3 8.827 11,60 15,25Rødspette 4 13.450 10,87 14,25Lomre 1 78 62,43 66,00Lomre 2 831 42,49 53,50Lomre 3 1.320 28,50 30,00Skrubbe 2 155 5,70 7,25Smørflyndre 1 319 55,57 70,00Smørflyndre 2 671 35,33 48,00Smørflyndre 3 363 13,72 16,00Slettvar 1 35 93,47 114,00Slettvar 2 96 36,07 85,00Torsk 0 72 33,10 35,50Torsk 1 685 30,41 37,00Torsk 2 1.788 32,16 49,25Torsk 3 7.221 31,80 43,75Torsk 4 8.490 25,32 32,75Torsk 5 5.340 19,48 23,50Tunge 1 42 177,90 190,00Tunge 2 82 141,91 158,00Tunge 3 40 67,80 71,00Tunge, urenset 3 26 49,12 60,00Totalt 145.443Kilde: Hirtshals FiskeauksjonAlle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms!Vekt er for sløyd fisk med hode for aller arter unntatt makrell og sild hvor detTilrettelagt av Kontali Analyse

GØTEBORG fiskeauksjon 26.08.11Mengde Gj.sn.pris Maks.pris

Fiskeslag Kg SEK/Kg SEK/Kg

Diverse 1.229 42,02 260,00 Abbor 285 43,34 86,00 Lomre 3 8 15,00 15,00 Blekksprut 38 54,00 74,00 Brasme 15 7,50 7,50 Fjesing 18 10,00 10,00 Sei 1 100 25,70 28,50 Sei 2 261 32,80 37,00 Sei 3 460 13,50 16,50 Sei 4 891 10,71 13,00 Gjedde 704 43,01 52,00 Gjørs 1.655 86,02 138,00 Sjøkreps 6.968 134,15 252,00 Kveite 94 107,35 113,00 Hummer 9 250,00 250,00 Knurr 55 8,18 12,00 Hyse 1 51 23,94 31,00 Hyse 2 83 25,24 37,00 Hyse 3 121 15,05 18,00 Hyse 4 33 4,67 4,78 Kreps, innsjø 163 192,80 284,00 Lysing 1 315 24,50 24,50 Lysing 2 30 42,00 42,00 Lysing 3 39 18,38 26,00 Laks 247 98,53 99,00 Lange 1 50 43,66 50,00 Makrell 1 1.077 24,30 40,50 Makrell 2 815 16,04 20,00 Makrell 3 30 23,67 26,00 Breiflabb U/H 104 85,26 111,00 Piggvar 7 136,00 136,00 Piggvar 2 5 110,00 110,00 Skate 10 7,00 7,00 Reke 6.068 156,97 204,00 Røye 9 54,00 54,00 Rødspette 1 373 17,41 42,00 Rødspette 2 527 13,51 48,00 Rødspette 3 119 11,32 15,00 Rødspette 4 392 7,01 8,00 Smørflyndre 1 20 107,15 111,00 Smørflyndre 2 33 40,18 93,00 Smørflyndre 3 30 31,07 32,00 Smørflyndre 4 39 10,00 10,00 Sik.innsjø 25 33,50 33,50 Skrubbe OR 37 3,00 3,00 Skrubbe 1 63 2,93 2,93 Slettvar 103 32,90 52,00 Torsk 1 55 52,38 67,00 Torsk 2 242 41,02 60,00 Torsk 3 237 37,11 51,00 Torsk 4 189 27,23 46,00 Torsk 5 234 14,30 30,00 Hvitting 4 7 28,00 28,00 ÅL 372 74,97 80,00 Tunge 1 14 161,43 162,00 Tunge 2 22 140,45 141,00 Tunge 3 37 87,65 104,00 Tunge 4 15 76,67 80,00 Total 25.232Kilde: Gøteborg FiskeauksjonAlle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløydTilrettelagt av Kontali Analyse

HANSTHOLM Fiskeauksjon Uke 34 Fiskeslag Mengde Gj.sn.pris Maks.pris

kg. DKK/kg DKK/kg

Abbor 9 170 22,61 26,67Blekksprut 9 443 29,18 35,80Brosme 9 988 16,12 19,13

Diverse 9 704 19,30 53,60 Gjedde 9 135 45,67 45,67 Glashvarre 9 592 7,42 8,25 Gråhai 9 9 23,00 23,00 Steinbit 1 870 44,40 49,70 Steinbit 2 960 44,28 49,50 Steinbit 3 44 32,18 35,00 Breiflabb 1 7.333 32,82 35,20 Breiflabb 2 17.049 35,73 39,35 Breiflabb 3 5.054 37,87 40,05 Breiflabb 4 1.059 33,58 34,65 Breiflabb 5 26 20,17 20,50 Breiflabb 9 58 31,50 31,50 Kveite 9 681 98,04 126,40 Hummer, alm 1 57 200,68 207,00 Hummer, alm 2 87 156,22 163,00 Hummer, alm 3 17 78,75 78,75 Hvitting 1 670 9,92 10,00 Hvitting 2 1.389 10,47 11,69 Hvitting 3 383 5,51 8,00 Sandflyndre 1 12.831 9,13 9,47 Sandflyndre 2 4.106 4,56 4,66 Sjøkreps 9 68 224,88 245,00 Knurr 9 39 3,00 3,00 Krabbeklør 1 721 45,66 46,40 Krabbeklør 2 1.254 21,73 24,00 Krabbeklør 3 179 5,88 6,50 Hyse 1 16.857 19,14 21,55 Hyse 2 36.347 16,50 18,50 Hyse 3 14.798 8,78 12,30 Hyse 4 1.258 4,00 4,00 Lysing 0 3.695 25,78 36,20 Lysing 1 17.649 11,86 17,60 Lysing 2 16.061 9,66 14,15 Lysing 3 4.663 6,90 9,15 Lysing 4 215 6,00 6,00 Lange 1 1.282 16,84 22,63 Lange 2 2.342 22,66 25,90 Lange 3 4.414 18,91 21,45 Lyr 1 56 26,50 27,00 Lyr 2 1.286 33,43 37,05 Lyr 3 4.569 29,92 33,30 Lyr 4 985 29,02 30,20 Lyr 9 13 30,00 30,00 Makrell 1 29 26,00 26,00 Makrell 2 266 14,13 15,50 Makrell 3 5 5,00 5,00 Multer 9 3 68,00 68,00 Sei 1 13.609 13,02 15,35 Sei 2 41.162 13,02 14,45 Sei 3 62.384 14,32 16,34 Sei 4 194.070 10,35 11,54 Sei u/h 1 5.980 12,34 13,50 Piggvar 0 15 185,00 185,00 Piggvar 1 173 108,18 130,00 Piggvar 2 372 90,94 108,80 Piggvar 3 298 76,90 83,20 Skate, vinger 1 16 36,00 36,00 Skate, vinger 2 70 25,00 25,00 Rød Knurr 1 44 42,29 42,50 Rød Knurr 2 104 26,08 29,60 Rød Knurr 3 365 4,72 7,90 Uer u/r 2 1.525 16,74 20,13 Rødspette 1 17.801 12,28 16,70 Rødspette 2 49.923 11,21 13,92 Rødspette 3 51.437 10,47 12,69 Rødspette 4 52.865 10,05 11,17 Rødspette 9 23 10,00 10,00 Lomre 1 362 49,52 52,40 Lomre 2 2.887 35,70 49,00 Lomre 3 3.165 24,10 26,25 Gjørs 9 4 50,00 50,00 SildePigghå 1 548 35,23 43,00 Skrubber U/R 2 141 6,92 7,60 Smørflyndre 1 878 39,82 62,50 Smørflyndre 2 3.139 23,70 40,88 Smørflyndre 3 1.996 6,93 11,63 Slettvar 1 59 81,10 84,40 Slettvar 2 70 43,35 48,40 Torsk 0 3.241 32,34 35,70 Torsk 1 15.944 32,32 36,10 Torsk 2 29.046 29,99 34,75 Torsk 3 41.304 27,50 32,20 Torsk 4 29.855 24,62 29,25 Torsk 5 20.532 19,11 21,25 Torsk Indre farvann 3 198 18,38 18,38 Torsk Indre farvann 4 1.925 19,66 19,75 Torsk Indre farvann 5 849 15,42 15,42 Tunge 1 14 176,67 176,67 Tunge 2 21 99,08 102,25 Tunge 3 3 27,50 27,50 Totalt 833.169Kilde: Hanstholm fiskeauksjonAlle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløydTilrettelagt av Kontali Analyse

Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag Båtnavn Tonn

Kystbrisling 25.08.2011 Hartho(ETNE) 5,0 Idse Jr(ETNE) 10,0 Nøstbakken(VINDAFJORD) 6,0 Tunfisk(KVINNH) 10,0 Vaaghav(KVINNH) 4,0

Makrell 25.08.2011 Arnøyfjord(07-07) 85,0 Brattskjær(07-06) 105,0 Havsula Junior(BØMLO) 3,0 Jadar(FJELL) 15,0 Kingsholm(07-07) 48,0 Moen(ROAN) 3,0 Nybris(SANDE) 1,0

Nordsjøsild 25.08.2011 Svanavåg(41-77) 15,0

NVG - sild 25.08.2011 Einar Erlend(00-46) 60,0 Ny-Viking(BODØ) 110,0 Reinefangst(00-46) 70,0 Ta Senior(VESTVÅGØY) 80,0

Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn.

FANGST 19FISKERIBLADETFISKAREN mandag 29. august 2011

Delta i debatten på vårt nettsted, du også.

Send ditt bilde til [email protected] har du en god vits du vil dele, send til

[email protected]

Kontakt oss på

55 21 33 00 Barbie-virkelighetEn pappa går til leketøysbutikken for å kjøpe en Barbie til sin datter, og spør ekspeditrisen hva de koster. – Yoga-Barbie, Beach-Barbie og Disco-Barbie koster 149,- men Fraskilte Barbie koster 1999,-, sier ekspeditrisen. – Hvorfor koster denne dukken så mye mer enn de andre? spør pappaen med undring. Ekspeditrisen himler med øynene og forteller småirritert:

– Med Fraskilte Barbie følger det med Kens bil, Kens hus, Kens Båt, Kens data og Kens beste venn Joe!

TannlegenSvein skulle trekke en tann, og tannlegen sa som vanlig at dette ikke ville gjøre vondt. Han lente seg over ham, men så sa han forskrekket :

– Men ... du holder i testiklene mine!»– Ja eg vet det, sa Svein smilende, – og vi ska vel ikke

gjøre hverandre noe vondt, skal vi vel ...?

PrevensjonTo bergensmadammer står på fisketorvet i Bergen og slarver sammen. Praten kommer inn på prevensjon og alt det nye som var kommet på markedet. Men fru Pettersen, som er en stor matrone, forteller om sin metode:

Du skjønner det at mannen min er mye mindre enn meg, og når vi skal ha oss litt, så må han stå på en bøtte. Når han begynner å himle med øynene, bare spenner jeg bøtten under ham

zNettstått– klipp fra nettdebatten på fiskeribladetfiskaren.no

zPlukkfisk – vitser og historier

Her ser man en god grunn til å bruke norske fartøy som følgefartøy til seismikkfartøy, med norsk personell ombord. Leies det inn norske fiskefartøy som følgebåter vil mann i tillegg ha kompetanse ombord i fiskefartøyene om hvor-dan disse arbeider på fiskefeltene.Dag Olav Mollan (Sak: Ber Oljedirektoratet svare)

- En av feilene er at fiskeflåten ikke er fornøyd med at seismikkfartøy er i område som det skal fiskes makrell i. « !!Jaggu er det mye rart som skal komme frem, også fra en fiskerikyndig !Det skulle bare mangle at ikke seismikkfartøy skal holde seg unna områder det drives fiske i, trodde loven var ganske så klar i slike tilfeller !Per Roger Vikten (Sak: Ber Oljedirektoratet svare)

ka fan e da slags fiskerikyndige man har ombord i disse båtene. Hvis det kan bekreftes at disse båtene ble anmodet fra følgefartøyet, men fiskerikyndig benekter det så må det få konsekvenser for utvelgelsen av fiskerikyndige. Høres ut som fiskerne som de skal ivareta ikke blir utsatt for uheldige situasjoner, har dårlige talsmenn ombord. Uttalelsen fra denne såkalte «fiskerikyndige» viser jo hvilken virkelighetsopp-fatning han er i besittelse av....Kent Bensvik (Sak: Ber Oljedirektoratet svare)

60 % økning ene dagen og melding om stans neste dag. Det må være rekord i at byråkratiet ikke skjønner hvilke mekanismer som finnes hos fiskere / forretningsdrivende.Testpilot (Sak: Avgjørelse under tidspress)

sV vil ha ha ha og krever HVA. Kom med ei annen løsning og ikke vær i mot alt. Håper SV sin arrogante og steile holdning ramler under grensenh på 4% OG BLIR DER FOR ALLTID.Oni (Sak: SV-nei til fjorddeponi)

Når saken dokumenteres må noen straffes. Hå-per at denne saken blir spikret som eteksempel og gir signaler til andre som jukser. Inndragning av kvoter vil være passelig. Røkke sa i Hammer-fest når han overtok Findus. Den som jokser i firmaet mister jobben øyeblikkelig. Hva skjer nå da?? Håper fiskeridirektoratet viser muskler i saken. Om de ikke gjør det så vil fiskerne miste all respekt for dem. Sikkert andre lignede saker som kan få et etterslep og bør følges opp. Ta F- skapet.Oni (Sak: Fiskeridirektoratet er blitt strengere)

miljø: – Fiskerinæringen har et spesielt ansvar for å bidra til at avfall ikke kastets på sjøen siden fiskeren er avhengig av ressursene i havet, sier generalsekretær Jan Skjærvø i Norges Fiskarlag.

17. september arrangeres det en nasjonal opprydding av norske strender. Prosjektet Rydd en Strand har som mål å renske opp søppel fra norske strender for å bevare livet i sjøen og på land og arrangeres som første gang av

organisasjonen Hold Norge rent. Leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen, opplyser at de har gått inn som bidragsyter i aksjonen og han håper på stor oppslutning langs hele kysten.

– Vi må bidra til å få ned forsøplingen i havet. Ingen kas-ter dritt i sin egen mat før maten spises. Hvorfor skal vi da gjøre det med vårt eget matfat, havet, spør Reidar Nilsen. FOTO: KNUT GEORG FORBERG

maNdag

For å lede et folk er det ”best å gå bak dem. Lao Tzu

NORGES RÅFISKLAG Uke 33 Fiskeslag Vekt Rund v. Pris Verdi

Kg Kg NOK NOKBerggylt Levende Alle Størrelser 2.586 2.586 208,75 539.835Bergnebb Levende Alle Størrelser 3.019 3.019 388,13 1.171.915Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Over 9,8 Hg 69 79 4,88 337Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg 2 2 4,07 8Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg 23 32 6,00 138Blåkveite Japankuttet Uten Spord Minst 19 Hg 32 48 27,00 864Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 10 Hg 6.759 9.665 33,27 224.840Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 20 Hg 7.973 11.401 34,54 275.383Blåkveite Ombf.Bukskåret Under 1 Kg 3.967 5.673 29,35 116.431Blåkveite Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 554 665 28,00 15.512Blåkveite Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg 1.182 1.418 30,29 35.802Blåkveite Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 1.464 1.757 25,00 36.600Blåkveite Rund Minst 12 Hg 10.460 10.460 17,06 178.425Blåkveite Rund Minst 24 Hg 53.285 53.285 18,81 1.002.549Blåkveite Sløyd Med Hode Minst 21,8 Hg 4.246 4.671 20,92 88.827Blåkveite Sløyd Med Hode Minst10,9 Hg 13.827 15.210 22,64 313.035Blåkveite Sløyd Med Hode Under 10,9 Hg 4.439 4.883 11,62 51.576Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 45.938 55.126 19,38 890.139Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg 63.622 76.346 23,60 1.501.274Blåkveite Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 18.539 22.247 19,61 363.511Blåkveitehau --- --- 12.158 0 2,28 27.744Blåkveitehau Ombordfrossen --- 7.006 0 17,40 121.878Blålange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg 4 5 4,00 16Blåsteinbit Ombf.Uten Hode --- 15.886 26.212 8,28 131.486Breiflabb --- --- 55 55 0,25 14Breiflabb Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 557 1.560 52,00 28.964Breiflabb Rund Minst 10 Hg 2.364 2.364 24,83 58.692Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 40 Hg 25.637 30.764 23,09 591.885Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 80 Hg 35.903 43.084 24,06 863.674Breiflabb Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 40.107 112.300 60,24 2.416.206Breiflabb Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 17 48 37,71 641Brosme --- --- 347 347 0,25 87Brosme Ombf.Uten Hode --- 61 85 10,00 610Brosme Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 16.687 23.362 10,25 171.041Brosme Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg 2.999 4.199 12,10 36.288Brosme Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 8.840 12.376 9,47 83.741Brosme Rund Minst 10 Hg 7.881 7.881 4,51 35.512Brosme Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 126 151 5,00 630Brosme Sløyd Med Hode Minst 20 Hg 68 82 6,60 449Brosme Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 12.388 17.343 6,27 77.691Brosme Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg 10.453 14.634 8,71 91.059Brosme Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 1.775 2.485 4,00 7.100Brosme Tørket Rund Alle Størrelser 8 47 40,00 320Brosme Tørket Splitt Under 200 Stk/Gr 44 257 35,74 1.573Flekksteinbit Ombf.Uten Hode --- 5.590 9.224 17,63 98.543Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 29.538 48.738 14,34 423.488Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Over 3 Kg 111.726 184.348 17,59 1.965.802Flekksteinbit Rund Minst 10 Hg 124 124 8,00 992Flekksteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 15 17 6,40 96Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 261 431 8,10 2.115Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Over 3 Kg 11.404 18.816 12,61 143.819Flyndre Sløyd Med Hode --- 6 6 6,00 33Grøngylt Levende Alle Størrelser 660 660 376,94 248.667Gråsteinbit Ombf.Uten Hode --- 6.892 11.372 11,94 82.318Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 19.692 32.492 12,01 236.410Gråsteinbit Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 1.207 1.992 10,00 12.070Gråsteinbit Rund Minst 10 Hg 3.337 3.337 6,30 21.030Gråsteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 467 514 7,20 3.362Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 4.215 6.955 9,03 38.070Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 2 3 9,00 18

Havmus Ombf.Bukskåret --- 959 3.069 7,00 6.713 Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg 264.476 370.266 11,42 3.019.479 Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg 370.649 518.909 11,31 4.193.307 Hyse Rund Over 11.2 Hg 60.125 60.125 8,02 482.427 Hyse Rund Under 11.2 Hg 32.540 32.540 5,34 173.849 Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg 422.418 481.556 8,47 3.577.332 Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg 269.885 307.669 6,00 1.620.572 Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg 22.482 31.474 9,10 204.640 Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg 2.037 2.852 6,06 12.353 Hyse Tørket Rund Alle Størrelser 246 1.498 47,45 11.672 Håbrand Rund --- 164 164 9,41 1.544 Isgalt Rund Over 60 Cm 25 25 4,00 100 Isgalt Sløyd Uten Hode Over 60 Cm 38 53 4,00 152 Kamsjatka - Han Rund Over 1,6 Kg 7.860 7.860 49,67 390.413 Kamsjatka - Han Rund Over 3.2 Kg 66.131 66.131 104,17 6.888.701 Kamsjatka - Han Rund Under 1,6 Kg 2.359 2.359 32,89 77.578 Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg 94.586 94.586 91,12 8.618.924 Kamsjatka - Han Rund Under 8 Hg 246 246 26,34 6.480 Kamsjatka - Hun Rund Over 1,6 Kg 3.176 3.176 38,93 123.635 Kamsjatka - Hun Rund Over 3.2 Kg 10 10 38,00 380 Kamsjatka - Hun Rund Under 1,6 Kg 3.743 3.743 33,82 126.572 Kamsjatka - Hun Rund Under 3.2 Kg 566 566 32,71 18.516 Kamsjatka - Hun Rund Under 8 Hg 3 3 38,00 95 Kamskjell Rund Alle Størrelser 8.168 8.168 20,25 165.402 Krabbe - Hann Rund Over Minstemål 89.187 89.187 7,89 703.949 Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål 132.546 132.546 8,18 1.083.679 Kveite --- --- 10 10 0,25 3 Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm 223 245 35,00 7.805 Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Kg 256 282 40,88 10.466 Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg 2.522 3.405 65,55 165.316 Kveite Ombf.Uten Hode Under 4,5 Kg 353 477 59,57 21.028 Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg 661 727 36,05 23.810 Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg 152 167 24,45 3.716 Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg 1.708 1.879 45,40 77.562 Kveite Sløyd Med Hode Under 4,5 Kg 1.349 1.484 35,09 47.344 Kveite Sløyd Uten Hode Minst 600 Hg 364 491 37,31 13.580 Kveite Sløyd Uten Hode Over 100 Kg 133 180 40,00 5.320 Kveite Sløyd Uten Hode Over 40 Kg 1.668 2.252 44,34 73.952 Kveite Sløyd Uten Hode Under 40 Kg 19.880 26.839 49,83 990.723 Kveite Sløyd Uten Hode Under 4,5 Kg 1.514 2.043 48,61 73.564 Kveitehau --- --- 27 0 17,00 459Kvitlange --- --- 18 18 0,25 5Kvitlange Ombf.Uten Hode --- 2.706 3.788 11,24 30.417Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg 6.169 8.637 16,24 100.196Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 7 Hg 467 654 15,03 7.018Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg 6 7 6,00 36Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg 38.093 53.330 9,24 351.922Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg 1.022 1.431 7,51 7.677Kvitlange Sløyd Uten Hode Under 7 Hg 26 36 4,00 102Kvitlange Tørket Rund Alle Størrelser 4 22 35,00 140Lomre Sløyd Med Hode Over 600 Gr 555 611 17,50 9.713Lomre Sløyd Med Hode Under 600 Gr 52 57 15,00 773Lyr Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 4.599 5.979 15,48 71.214Lyr Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 11 12 9,93 104Lyr Sløyd Med Hode Minst 20 Hg 98 113 20,00 1.962Lyr Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 990 1.287 12,06 11.934Lyr Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg 3.216 4.181 14,30 45.998Lysing Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 17.046 23.864 9,20 156.872Lysing Sløyd Med Hode Minst 10 Hg 103 124 12,38 1.275Lysing Sløyd Med Hode Minst 20 Hg 3.809 4.571 14,85 56.577Lysing Sløyd Med Hode Under 1 Kg 55 65 6,86 374Pigghå --- --- 7 7 6,00 42Pigghå Rund Over 70 Cm 562 562 6,21 3.488Pigghå Rund Under 70 Cm 4 4 5,00 20Piggvar Sløyd Med Hode Alle Størrelser 95 105 37,96 3.622Reke Kokt Reke Alle Størrelser 7.406 7.406 65,02 481.523Reke Kokt Reke Under 121 Stk/Kg 9.242 9.242 61,48 568.188Reke Konsumpakket Kokt Under 120 Stk 2.559 2.559 64,19 164.250Reke Konsumpakket Rå Under 140 Stk 367 367 11,50 4.221 Reke Rå 221 - 250 Stk/Kg 10.398 10.398 11,50 119.571 Rognkjeksrogn Sukkersalt/Salt --- 3.126 0 100,00 312.600 Rødspette Sløyd Med Hode Over 650 Gr 7.989 8.788 8,03 64.119 Rødspette Sløyd Med Hode Under 650 Gr 3.762 4.138 6,57 24.713 Sei --- --- 278 278 0,25 70 Sei Ombf.Bukskåret Under 1,2 Kg 200.665 321.064 9,98 2.002.877 Sei Ombf.Uten Hode Over 1.2 Kg 130.278 175.875 13,76 1.792.256 Sei Ombf.Uten Hode Over 2.3 Kg 25.602 34.563 14,24 364.691 Sei Ombf.Uten Hode Under 1,2 Kg 190.034 256.546 12,27 2.332.278 Sei Rund Over 3.1 Kg 6.634 6.634 6,60 43.770 Sei Rund Under 16 Hg 589.757 589.757 5,30 3.127.643 Sei Rund 16 - 31 Hg 319.823 319.823 5,58 1.786.028 Sei Sløyd Med Hode Over 13.5 Hg 48.758 58.510 7,48 364.639 Sei Sløyd Med Hode Over 2.6 Kg 5.386 6.463 9,12 49.115 Sei Sløyd Med Hode Under 13.5 Hg 90.250 108.300 5,48 494.504 Sei Sløyd Uten Hode Over 1.2 Kg 82.713 111.662 9,65 798.125 Sei Sløyd Uten Hode Over 2.3 Kg 305.611 412.574 10,37 3.169.011 Sei Sløyd Uten Hode Under 1,2 Kg 1.941 2.620 6,03 11.704 Sei Tørket Rund Alle Størrelser 1.651 9.691 49,44 81.621 Sei Tørket Splitt Alle Størrelser 78 458 40,00 3.120 Seihau Tørket --- 24 0 4,50 108 Seilever --- --- 93 0 2,25 210 Sjøkreps Sjøkokt --- 1.138 1.138 100,57 114.478 Skate Ombf.Rund --- 1.906 1.906 8,00 15.248 Skatevinger --- --- 308 769 5,97 1.837 Skatevinger Ombordfrossen --- 176 440 8,00 1.408 Snabeluer Ombf.Rund --- 34.296 34.296 11,55 396.119 Snabeluer Rund Over 7 Hg 10 10 8,30 83 Strandsnegl Rund Alle Størrelser 3.527 3.527 12,22 43.102 Torsk Filet Med Skinn Og Bein --- 5.598 14.555 45,00 251.910 Torsk Levende Minst 20 Hg 6 6 14,00 84 Torsk Ombf.Bukskåret Under 1 Kg 1.723 3.101 16,05 27.654 Torsk Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg 420.343 630.515 19,11 8.031.246 Torsk Ombf.Uten Hode Minst 65 Hg 9.845 14.768 26,45 260.375 Torsk Ombf.Uten Hode Over 2,5 Kg 132.186 198.279 23,43 3.097.670 Torsk Ombf.Uten Hode Under 1 Kg 28.913 43.370 18,13 524.189 Torsk Rund Minst 15 Hg 2.047 2.047 9,12 18.670 Torsk Rund Minst 97,5 Hg 467 467 12,51 5.844 Torsk Rund Over 3.75 Kg 10.369 10.369 10,94 113.448 Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg 4.938 5.826 11,86 58.567 Torsk Sløyd Med Hode Minst 32 Hg 26.034 30.721 13,13 341.918 Torsk Sløyd Med Hode Minst 82,6 Hg 3.857 4.551 14,84 57.239 Torsk Sløyd Med Hode Under 1.3 Kg 505 595 10,65 5.376 Torsk Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg 157.077 235.615 15,12 2.374.439 Torsk Sløyd Uten Hode Minst 65 Hg 13.124 19.686 18,96 248.875 Torsk Sløyd Uten Hode Over 2,5 Kg 143.681 215.522 16,31 2.343.459 Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg 17.346 26.019 10,56 183.210 Torsk Tørket Rund Alle Størrelser 6 39 16,00 96 Torsk Tørket Rund Over 200 Gr 17 111 77,00 1.309 Torsk Tørket Rund Over 400 Gr 790 5.159 100,62 79.493Torsk Tørket Rund Over 50 Cm 822 5.368 73,08 60.069Torsk Tørket Rund Over 600 Gr 5.110 33.368 104,38 533.395Torsk Tørket Rund Under 50 Cm 1.331 8.691 60,44 80.449Torsk Tørket Splitt Alle Størrelser 156 1.019 54,56 8.512Torsk Tørket Splitt Over 50 Cm 77 503 110,00 8.470Torsk Tørket Splitt Under 50 Cm 80 522 83,00 6.640Torskehau Tørket --- 3.197 0 11,96 38.221Torskelever --- --- 15 0 3,50 53Torskelever Ombordfrossen --- 2.230 0 9,75 21.743Uer Ombf.Rund --- 12.435 12.435 12,29 152.779Uer Ombf.Uten Hode --- 9.247 15.258 19,81 183.170Uer Rund Over 7 Hg 147.797 147.797 10,11 1.494.475Uer Sløyd Med Hode Over 5 Hg 185 222 16,00 2.960 Uer Sløyd Uten Hode Over 5 Hg 631 1.041 9,50 5.995 Vågekval --- --- 9.351 9.351 31,50 294.557Totalt 5.855.368 7.457.063 ######## Kilde: Norges Råfisklag

12

13

14

15

16

17

18

19

20

1 7 13 19 25 31 37 43 49

NOK/kgTorsk , sløyd u hode > 2.5 kg -

Kilde: NRL

20102011

6

7

8

9

10

11

12

1 7 13 19 25 31 37 43 49

NOK/kg Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg -Kilde: NRL

2010

2011

5,0

5,5

6,0

6,5

7,0

7,5

8,0

8,5

9,0

9,5

10,0

1 7 13 19 25 31 37 43 49

NOK/kg Sei , sløyd u hode > 1.2 kg -Kilde: NRL

20102011

200

250

300

350

400

450

1 7 13 19 25 31 37 43 49

ISK/kgTorsk , sløyd m hode 2-2.7 kg -

Kilde: RSF Island

20102011

5

7

9

11

13

15

17

19

1 7 13 19 25 31 37 43 49

DKK/kg Torsk , sløyd m hode 2-4 kg -Kilde: fmf Færøyene

20102011

14

19

24

29

34

39

1 7 13 19 25 31 37 43 49

DKK/kg Torsk , sløyd m hode 2-4 kg -Kilde: Hanstholm

20102011

grise-Selg gjennom oss

– da trenger du ikke [email protected] - fiskeribladetfiskaren.no

Documents

Beslagla fiske- – Bør avgjøres tørrfisk på følg fiskeri- … · Redaktør: Nils Torsvik fiskeribladetfiskaren.no fbfi.no FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens