1

[Skriv inn et sitat fra dokumentet eller sammendrag av et interessant poeng. Du kan plassere tekstboksen hvor som helst i dokumentet. Bruk kategorien Tekstboksverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sitat.]

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR TANGEN 2014- 2026

2

FORORD Det foreliggende planprogrammet for kommunedelplan for Tangen har sin forhistorie tilbake til kommuneplanen for Stange allerede i 1998 som påpekte behovet for økt oppmerksomhet på Tangen gjennom en kommunedelplan. Dette ledet til stedsanalyse fra 2002 som var ment som et underlag. I mellomtiden har vei- og jernbaneutbygging blitt aktualisert, utredet og i ferd med å realiseres. Dette vil ha stor betydning for utviklingen på Tangen og har gitt noen helt nye føringer for den fysiske utviklingen på Tangen. Samtidig er det blitt et forsterket fokus på befolkningsvekst og boligpolitikk. Også dette gir nye forutsetninger for en revitalisering av planarbeidet og Tangensamfunnet. Kommunedelplanarbeidet –både prosessen og det ferdige resultatet, skal ruste befolkningen på Tangen og Stange kommune, til de endringene som skal komme. Gjennom ulike tiltak for medvirkning, får alle berørte en mulighet til deltakelse og innspill slik at resultatet blir en plan som skal fungere som et nyttig verktøy i framtida. Planarbeidet har en tidsramme på ca 1 år. Tangen er forventet å ta sin del av ønsket vekst i regionen og i kommunen. Hvor stor og rask vekst som er ønskelig og mulig i tilknytning til Tangen tettsted med sin utvidelse vestover i og med ny jernbanestasjon, vil bli et viktig tema å avklare i planprosessen og med viktige innspill fra arbeidet med samfunnsdelen. Resultat av disse føringer for ambisjonsnivå skal i den ferdige planen synliggjøres gjennom arealdisposisjoner for de neste 12 årene, selv om det pekes utover denne planperioden. Det er mange hensyn som også må ses i sammenheng med resten av kommunen og særlig de andre tettstedene langs ”transportstrengen” E6/ Dovrebanen. Mange temaer som er relevante for Tangen blir behandlet i kommuneplanens samfunnsdel som revideres parallelt med arbeidet med kommunedelplan for Tangen. Dette vil gi en nyttig gjensidig effekt. Flere temaer som er blitt spilt inn i høringsperioden er også blitt videreformidlet til samfunnsdelen, mens andre temaer vil man komme tilbake til i kommuneplanens arealdel (2016), det gjelder for eksempel arealer utenfor planavgrensningen for denne kommunedelplanen for Tangen. Planprogrammet for kommunedelplan for Tangen, har vært ute til høring og offentlig ettersyn. Både fra offentlige myndigheter, fra Tangensokninger og andre har vi fått mange nyttige, relevante og interessante innspill både til planprogrammet, men ikke minst til selve kommunedelplanen. De har kommet både pr post og epost, telefon og gjennom åpent møte, åpent plankontor og grunneiermøter på Tangen. Planarbeidet ser også ut til å kunne bli et godt initiativ for mange drivkrefter og ressurspersoner på Tangen til å være aktive i å prege og påvirke utviklingen Tangen står foran. Gjennom gode planløsninger, lokale initiativ og konkrete tiltak, vil Tangen kunne utnytte nye muligheter og ta på seg flere oppgaver til beste for lokalmiljø og storsamfunnet.

3

Forord Innhold

1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Storsamfunnet legger føringer 1.2 Lovverket om planprogram og konsekvensutredning 1.3 Planstrategi 1.4 Planens utstrekning og avgrensning 2 Formål med planarbeidet 2.1 Muligheter og utfordringer for Tangen 2.2 Temaer som skal behandles 2.3 Stedsutvikling 2.3.1 Stasjonsbyen og gamlebyen 2.3.2 Bolyst og attraktivitet 2.4 Kommunedelplanen i bruk 3 Rammer og forutsetninger 3.1 Nasjonale mål og føringer 3.2 Hedmark fylkes planer og føringer 3.2.1 Regional planstrategi 2012-15, (basert på høringsutkastet) 3.2.2 Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 (-20) 3.2.3 SMAT 3.2.4 Retningslinjer for planlegging i Mjøsas strandsone 3.3 Gjeldende kommunale planer 3.3.1 Kommunal planstrategi 2012 – 2016 3.3.2 Kommuneplanen samfunnsdel 2012-2025 3.4 Stedsanalyse for Tangen fra 2001 3.5 Planavklarte arealer 4 Arealbruk 4.1 Behov /ambisjonsnivå 4.2 Nedlagt jernbanetrasé 4.3 Ny jernbanestasjon 4.4 Fortetting: Hva og hvorfor? 4.5 Transformasjon/ omforming: hva og hvorfor 4.6 Bestemmelser og retningslinjer til arealdel i kommunedelplan 5 Utredningsbehov 5.1 Aktuelle utredninger 6 Organisering 7 Medvirkning 7.1 Forslag til opplegg for medvirkning 8 Framdriftsplan

4

1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Stange kommune har satt i gang arbeidet med kommunedelplan for Tangen. I samsvar med krav i Plan- og bygningsloven (2009) §4-1 er det utarbeidet et planprogram som skal redegjøre for innhold og gjennomføring av kommunedelplanen. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten. Dette planprogrammet er et forarbeid til en kommunedelplan som skal være en plan for utvikling av Tangen tettsted de neste 12 år. Kommunedelplanen er et juridisk dokument likestilt kommuneplanen. Den vil først og fremst gjelde disponering av arealer og aktiviteter knyttet til disse, samt andre fysiske forhold, på en slik måte at kommunale, regionale og nasjonale planer og føringer blir ivaretatt. Disse føringer redegjøres det for i kap.3.

Hensikten med et planprogram, er å tidlig i planarbeidet gi indikasjoner om problemstillinger, omfang og utredningsbehov. Ved at det foreligger et planprogram ved kunngjøring om oppstart av planarbeidet, er det lettere å kunne komme med innspill tidlig i arbeidet med kommunedelplanen. Intensjonen er at det skal bli en forutsigbar og effektiv planprosess. I planprogrammet skal det også gjøres greie for utredningsbehov og opplegg for medvirkning. Det er viktig at planarbeidet forankres lokalt, slik at innbyggere på Tangen har en reell mulighet til å delta i prosessen, og at planen dermed oppleves å være til beste for dem som blir direkte berørt

av planarbeidet. Se for øvrig kap 7 Medvirkning.

1.1 Storsamfunnet legger føringer

Stange er i startgropa på langsiktig og viktig utviklingsarbeid knyttet til utbygging av 4-felts E6 og dobbeltspor på Dovrebanen. Parsellen som er under bygging nå, går fram til Espa sør i kommunen og ferdigstilles i 2015. Finansiering av neste etappe er ikke klarlagt, men trasévalg er gjort og kommunedelplan for utbygging fram til Sørli er vedtatt. Vi planlegger dermed for kontinuerlig framdrift i fellesprosjektet E6/Dovrebanen med de konsekvenser det vil ha for kommunens tettsteder. Storsamfunnet gjør enorme investeringer som de berørte kommunene ikke bare bør benytte seg av, men har en forpliktelse til å følge opp for å bidra til å oppnå noen av de overordnende målsetningene om økt bosetning utenfor Oslo-regionen, –men innen rekkevidde av arbeidsmarkedet som finnes der. Andre forpliktende politikkområder som søkes ivaretatt, er redusert bilavhengighet og reduserte utslipp. Dette er internasjonal politikk og nasjonale målsetninger som gjenspeiles i føringer som vil berøre mange lokalsamfunn. Disse skal ikke bare få nye tilbud, men også forberede seg på store endringer. Medvirkning er dermed viktig for at både prosessen og resultatet skal bli vellykket. Det er med andre ord svært utfordrende og spennende oppgaver som vi er i gang med i Stange kommune.

5

1.2 Lovverk

Plan og bygningsloven angir innholdet i planprogrammet ved å nevne følgende hovedtemaer som skal inngå: formål, prosess med deltakere og frister, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger.

I forskriften som omhandler konsekvensutredninger står det at planprogrammet kan benyttes til å fastsette alternative lokaliteter og rammebetingelser for reguleringsplaner som følger av kommunedelplanen, altså et viktig verktøy for forslagsstillere og reguleringsmyndighet.

1.3 Planstrategi og kommune-planens samfunnsdel

I Stange kommunes planstrategi 2012-2016 slås det fast at KDP for Tangen er en prioritert oppgave begrunnet blant annet med utfordringene for tettstedene i kommunene i forbindelse med framføring av jernbanens dobbeltspor. Det er allikevel viktig å poengtere at det uansett er viktig å rette oppmerksomhet mot Tangen, blant annet med tanke på tomte- og boligsituasjonen og skolens utvikling. Man skal også ha oppmerksomhet mot de tilleggsgoder Tangen kan forvente å få ved utbygging av jernbanen. Det er i Planstrategien henvist til undersøkelser om hva som påvirker folks valg av bosted, hvor bolystfaktorer som trygghet, tilgjengelighet og omdømme er trukket fram. Selv om dette er åpne begreper, kan de være viktige huskelapper i utvikling av nye boligområder og tettsteder. I Planstrategien er det valgt ut 4 fokusområder:

1 Barnehage, skole, utdanning 2 Folkehelse 3 Infrastruktur 4 Bolyst / attraktivitet

Disse politikkområdene skal gjennomsyre de føringer som legges for framtida gjennom kommunedelplan for Tangen. De skal utvikles videre i kommuneplanens samfunnsdel, et arbeid som går parallelt med kommunedelplan for Tangen. Det vil være et tett samarbeid der føringer og tiltak i samfunnsdelen kan implementeres i kommunedelplanen.

Flyfoto med ny jernbanetrasé og foreslått plassering av ny stasjon.

6

1.4 Planens utstrekning og avgrensning

Kartet under viser den fysiske avgrensningen av arealdelen i kommunedelplanen med grønn farge for selve planområdet hvor fokus for utvikling av Tangen skal være, mens det gule er betegnet som et influensområde. Det betyr arealer i ytterkant av planområdet som kan tenkes å bli påvirket av formål eller som kan bli innlemmet i planområdet under arbeidets gang. Det er mange usikkerhetsfaktorer som skal avklares og avgjøres i planprosessen som gjør det nødvendig med dette influensområdet. Ikke alle arealer innenfor planområdet vil bli underlagt nye formål, dette er en overordnet avgrensning. Enkelte steder kan det være relevant å slå fast gjennom arealformål at det ikke skal skje forandring av bruk. Planområdet er fortsatt begrenset fordi vi ønsker å holde fokus på sentrumsutvikling og utvikling som bygger opp under den nye stasjonen. Samtidig er det to områder som er utvidet som det kan være på sin plass å nevne, det gjelder Skavabakken og arealene langs jernbanelinja mellom Korsødegården og Espa. Det har kommet mange innspill om å utvide arealene ved Skavabakken til næringsformål. Det er gjort delvis ved å innlemme allerede planavklarte områder for å vise faktisk tilgjengelige arealer til ulike næringsformål. Det er også innlemmet området som er under

regulering (Bakkeberget massetak). Det er videre gjort utvidelser og tilpasninger til plangrenser og faktiske naturlige avgrensninger. Influensområdet rundt Skogsrud og Rabbesletta er ikke i utgangspunktet tiltenkt vesentlige formålsendringer, men særlig i overgangen mellom gule og grønne områder kan det bli noen endringer i løpet av planarbeidet. Også her områder bli bekreftet med dagens bruk, for eksempel LNF. Når det gjelder området mellom Mjøsas strandlinje og rv.229 sørover, er den tatt med som et influensområde. Jernbanetraseen er omtalt i eget kapittel senere. Dette er ikke et område vi vil ha mye oppmerksomhet på i dette planarbeidet, men utelukker ikke at det kan være enkelte temaer eller delområder som blir omfattet av planen, på samme måte som andre gule områder. Det er tilpasset andre planer i området som reguleringsplaner eller kommunedelplan for E6- Dovrebanen på Espa. Det kan være temaer eller områder som det er mer nærliggende å vurdere i andre planarbeider. Kommuneplanens arealdel skal revideres i ca 2016 og bygge på de resultater man kommer fram til gjennom vedtak av kommuneplanens samfunnsdel. Plankart, se neste side.

7

Kartet viser arealplanens avgrensing (grønt) og antatte influensområde (gult).

8

2 FORMÅL MED PLANARBEIDET

De overordnede spørsmål som skal besvares i kommunedelplan for Tangen er: • Hvor og hvordan kan det bygges

boliger for en variert og økende befolkning? Nye boligområder og boligtyper, og fortetting i eksisterende.

• Hva kan framtidens Tangen sentrum inneholde og hvordan kan se ut?

• Hvordan kan Tangen tettsted være miljømessig, kulturelt og sosialt bærekraftig, altså holdbart over lang tid?

Spørsmål ovenfor handler mye om ambisjonsnivå for utvikling av Tangen og hvilket potensiale Tangen har for å kunne oppfylle dette ambisjonsnivået. Ingen av disse størrelsene er begrenset til tall og beregninger, det handler like mye om kvalitet. Dette blir svært viktige temaer å få bevissthet rundt gjennom diskusjoner, presentasjon av alternativer og ulike løsningsforslag, det vil trenges faglige innspill utenfra og dessuten diskusjoner, visjoner og nytenkning for å la alternativer modnes og utvikles. Igjennom planprosessen skal disse målsetninger og framtidsvyer konkretiseres for å komme fram til en arealplan med bestemmelser. 2.1 Muligheter og utfordringer for

Tangen.

Tangen har neppe noe stort omdømmeproblem. Tvert imot er Tangen kjent for sin naturskjønne beliggenhet og stort sosial, kulturell og menneskelig kapital. For å møte storsamfunnets forventninger og at tangensamfunnet skal tåle veksten og forandringen og også få tilført nye kvaliteter, er det flere utfordringer man

må ta og mange muligheter man kan benytte seg av på Tangen. Nedenfor er noen nevnt, men flere både positive og negative ting vil kunne bli belyst gjennom medvirkning i planprosessen: • Stagnasjon i boligbygging og

uavklart tomteutvikling • For ensartet boligmasse. Det er

behov for boliger egnet for blant annet eldre personer og til bosetting av flyktninger

• Få tilbud til barn og spesielt ungdom

• Få møteplasser i sentrum, trenger utvikling av næring, service og kultur- og aktivitetsarenaer

• Interessante bygningsmiljøer med historikk og stort utviklingspotensial

• Bygninger og arealer i sentrum trenger opprusting, omforming og aktivitet

• Svært god tilgang på varierte natur- og rekreasjonsområder

• Trenger prosess med analyse av behov og muligheter (=stedsutvikling)

• Trenger nye initiativ for å komme ut av avventende modus

• Ta vare på engasjement og stedsbevissthet gjennom forestående lang planleggings-, prosjekterings- og utbyggingsperiode (10-12år?), sørge for kontinuitet i utvikling og aktivitet

• Markedsføring for befolkningsvekst: bred og generell eller spisset?

• Fritid og turisme: Muligheter for ny fritidsbebyggelse og/ eller annen form for tilrettelegging for besøkende og turister. Som for eksempel kolonihager, eller tilbud knyttet til Pilegrimsleden og Mjøstråkk.

9

2.2 Temaer som skal behandles

• Hva vil vi med Tangen? • Hvor stort skal Tangen bli? • Hva skal finnes her utover

boliger og jernbanestasjon? Disse spørsmål er overordnete for utviklingen av Tangen og kan ikke besvares uten grundige vurderinger basert på lokale innspill, men også fra ulike sektorer i kommunen, regionale myndigheter og privat næringsliv eller andre interessenter. Det finnes teoretiske anslag for vekstmuligheter ut fra befolkningsframskrivinger, forskyvning av befolkningskonsentrasjoner og regionale ambisjoner på den ene siden, og tallmessige beregninger av tilgjengelig arealer på den andre siden. Men for å komme fram til ikke bare tall, men også et realistiske ambisjonsnivå på Tangen, er det særdeles viktig med også tydelige kvalitative målsetninger for ambisjonene. Dette dreier seg om stedets evne til å ta imot og tilpasse en vesentlig større ny befolkning sosialt og kulturelt. I tillegg dreier det seg om arealmessige, geografisk og estetisk muligheter for vekst. Med dette menes for eksempel tilpasning av større bygningsmasser i eksisterende landskap, tilpasning til eksisterende arkitektur og bebyggelse, potensiale for nyetableringer innen næring (handel, småindustri/ håndverk og service). Her kan det være på sin plass med framtidsbilder som også kan gi uttrykk for trinnvis utbygging med kortsiktige og langsiktige mål. Utviklingen på Tangen betyr ikke bare at nye arealer beslaglegges til ulike formål, det blir også frigitt arealer etter at jernbanetraseen og stasjonen er flyttet vestover. Her vil landskapet forandre seg og gi muligheter for ny bruk av det.

Det å framkalle noen av disse framtidsvyene, potensiale for sunn og realistisk vekst og dermed også et både kvalitativt ambisjonsnivå og før eller senere også et tallbasert (antall innbyggere og antall kvadratmetre) ambisjonsnivå, vil være svært viktige tema for diskusjoner på Tangen blant tangensokninger, men også i de politiske organer. Kommunens rolle og forpliktelser i denne utviklingen bør være tema også i kommuneplanens samfunnsdel, likeledes Tangens situasjon og rolle i sammenheng med kommunens øvrige tettsteder. 2.3 Stedsutvikling Gjennom både det foregående som omhandlet muligheter og utfordringer, potensiale og ambisjonsnivå, er det ingen tvil om at Tangen er et sted som står overfor utvikling. Og at det skal være en styrt prosess med tydelige mål om både volum, men ikke minst kvalitet, og at det vil foregå i et samspill mellom Tangens egen befolkning, - nåværende og kanskje framtidige, Stange kommune -både administrasjon og politikere, regionale myndigheter og nasjonale samfunnsaktører, samt faglig spisskompetanse. Nedenfor følger noen sentrale temaer og spørsmål som skal belyses i planarbeidet og bli konkretisert i arealplanen med bestemmelser.

10

2.3.1. Stasjonsbyen og gamlebyen (=ny jernbanestasjon og eksisterende sentrum) • arealbruk mellom eksisterende

sentrum og ny stasjon, riktig utbygging rekkefølge, struktur og størrelse, samt sikre, rasjonelle, interessante og trygge forbindelser

• Tilrettelegge for en omforming og revitalisering av eksisterende sentrum med vekt på aktivitet, møteplasser, handel og næring

• Vurdere arealbruk i tilknytning til ny jernbanetrasé og stasjon med nødvendige støttefunksjoner. Dette håndteres i hovedsak gjennom egen reguleringsplan for trasé og stasjonsområde.

2.3.2. Bolyst og attraktivitet Hva legges i disse begrepene? Dette redegjøres det også for i planprogrammet for samfunnsdelen hvor det legges opp til utredning og videre diskusjon om temaet. Sosiale og kulturelle forhold er viktige for å trives. I neste omgang kommer stikkord som gode møteplasser, interessante aktivitetsarenaer, tilgjengelighet til service og tjenester, så vel som til natur og friluftsliv. Dette er altså fysiske og arealmessige forhold som skal manifesteres i kommunedelplanen. Tilgjengelig i ordets videste forstand , er et kriterium for trivsel, trygghet og bolyst. Lovverket forplikter kommunen til å sørge for universell utforming, det legges til grunn i planleggingen og i retningslinjene. Gjennom utredninger, innspill fra plansmie og videre planprosess skal følgende temaer behandles som grunnlag for å kunne foreta arealdisponeringer for boligformål med retningslinjer/ bestemmelser og utbyggingsrekkefølge:

• Etablere prinsipper for nye, framtidsrettede boligområder med tanke på trivsel, materialbruk, energibruk

• Legge til rette for fortetting med kvalitet i eksisterende boligområder

• Legge til rette for en omforming i eksisterende Tangen sentrum med vekt på gode møteplasser, arenaer for aktiviteter og opphold, handel og service, og med utgangspunkt i eksisterende arkitektoniske, kulturhistoriske kvaliteter og nye trivselselementer

• Sikre trygge og gode gang-, sykkel- og lokalveinett med mål om redusert biltrafikk og som et folkehelsetiltak

• Inkludere leke- og oppholdsarealer av god kvalitet i boligområder og som del av sentrum

• Sikre god teknisk infrastruktur (VA, bredbånd)

• Lage og innlemme retningslinjer for byggeskikk og estetikk ved nye områder, ved fortetting og omforming, fornye prinsipper fra eksisterende retningslinjer

• Lage blågrønt temakart for å ta vare på eksisterende naturmiljøer og sikre tilgang til vassdrag og grønne rekreasjonsområder.

• Etablere retningslinjer for grøntstruktur i nye boligområder, ved fortetting og omforming, fornye og innlemme prinsipper fra eksisterende retningslinjer

• Lage og innlemme temakart for kulturvern/ kulturminner/ kultur-landskap for å ta hensyn til og ta i bruk kulturmiljøer, og som styrende i utviklingsarbeidet ved å være godt integrerte og aktiviserte elementer i lokalsamfunnet.

11

2.4 Kommunedelplanen i bruk

De konkrete arealdisponeringer med bestemmelser og retningslinjer, skal nedfelles slik at kommunedelplanen for Tangen kan være robust for en lang periode framover. Det legges langsiktige og overordnete mål til grunn, men den har gyldighet for en planperiode på 12 år. De disponeringer som gjøres bør ikke være til hinder for senere utvikling. Planen vil kreve en politisk oppfølging og økonomiske forpliktelser for å oppnå ønsket utvikling. Den skal dessuten være et godt verktøy både for kommunen i videre regulering, detaljplanlegging og saksbehandling, men også for tiltakshavere og ulike initiativtakere på Tangen.

12

3 RAMMER OG FORUTSETNINGER 3.1 Nasjonale mål og føringer Det finnes en rekke lover, retningslinjer, stortingsmeldinger osv som drøfter problemstillinger og gir føringer for den politikken som kommunene fører og som nedfelles i kommunens ulike plandokumenter. Mange av disse føringene og forventningene gjenfinnes også i Plan- og bygningsloven og regionale planer som vi forholder oss til. Det henvises også til Stange kommunes planstrategi hvor det blant annet er referert fra Nasjonale forventninger. For planlegging i Stange kommer man ikke utenom de store utbyggingene innen samferdsel. Og følgende dokumenter er også viktige premissleverandører for det kommunale planarbeidet vi nå gjør:

• Kommunedelplan med konsekvensutredning, Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Eidsvoll- Stange

• KVU Intercity Dovrebanen. Vurdering av stasjons og knutepunktsutvikling

• Nasjonal transportplan 2014-23, høring. Stortingsmeldingen legges fram i 2013 og vil bli avgjørende i forhold til framdrift for Intercitity-triangelet med byggeetappe forbi Tangen og finansiering av denne.

3.2 Hedmark fylkes planer og føringer 3.2.1 Regional planstrategi 2012-15 (basert på høringsutkastet) I dette plannivået er intensjonen å binde sammen nasjonale forventninger og lokal politikk. Der finnes mange av de temaene som går igjen som satsningsområder både nasjonalt, på fylkesnivå og i vår egen kommunale planstrategi. Slik må det være for at de ulike nivåer skal trekke i samme retning med felles mål som tilpasses og utvikles tilpasset de ulike fylkers og kommuners behov og muligheter. I den regionale planstrategien er det redegjort for følgende hovedsatsningsområder: • Verdiskaping (økonomisk,

miljømessig, kulturell og sosial) • Kompetanse og næringsutvikling • Infrastruktur • Attraktivitet (for næringsliv,

innbyggere og besøkende) • Energi og klima

13

3.2.2 Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 (20) Her er det mange ambisiøse og sektorovergripende målsetninger som blant annet gir føringer for areal- og tettstedsutvikling. De reflekterer prioriterte politikkområder på nasjonalt nivå. Blant mange relevante temaer som har betydning for arbeidet med kommunedelplan for Tangen, kan være verdt og særlig trekke fram: • Klima og miljøsatsning med ansvar

for å ta sin del av ansvaret for å nå nasjonale mål

• God folkehelse knyttet opp mot hvordan lokalsamfunn utvikles

• Senterstruktur og stedsutvikling som bygger på prioriteringer i SMAT planen

• Helhetlig og lokalt forankret utvikling av en kommunes ulike sentra i en regional sammenheng

• Naturmiljøer og kulturhistoriske miljøer som ressurser i lokal stedsutvikling

Fylkestingets uttalte målsetning –eller snarere visjon, om en befolkning på 220 000 innen 2020 gir naturlig nok også sterke føringer for planlegging i kommunene.

3.2.3 SMAT I ”Samordnet miljø-, areal og transportplan for Hamarregionen” (2009) er Tangen inkludert og definert som et lokalsenter : ”Offentlig og privat tjenesteyting, kultur og fritidstilbud, samt handelstilbud som er dimensjonert for å dekke lokale behov, bør lokaliseres i lokalsenteret.” ( R.5.4) Det er i denne planen tatt med ny jernbanetrase. Det er ikke vist nye boligområder utover de som fremkommer i kommuneplanen 2005-16 som ikke tar hensyn til ny jernbanetrasé. Det er derfor nødvendig å vurdere arealdisponering til boligutvikling på nytt og særlig med tanke på nærhet til ny stasjon, fortetting og variasjon i boligtilbudet. 3.2.4 Retningslinjer for planlegging i Mjøsas strandsone Dette er anbefalinger som gjelder for alle Mjøskommunene. Målsetningen er at de skal innarbeides i kommunale planer som berører strandsonen og særlig i sårbare områder nær tettsteder og byer. Verdier knyttet til Mjøsa som … ”natur, kultur og rekreasjon forvaltes som en ressurs av regional og nasjonal betydning, til beste for befolkningen.”

14

3.3 Gjeldende kommunale planer I følge Kommunal Planstrategi for 2012-16 er kommunedelplaner for Tangen og Stange sentrum prioriterte planoppgaver, før en full revisjon av kommuneplanens arealdel. Arbeidet med Kommunedelplan for Tangen går parallelt med Kommuneplanens samfunnsdel. Det er et tett samarbeid om disse planene der de to planprogrammene gir gjensidige innspill til hverandre. Også utviklingen av Stangebyen og Ottestad er viktig å ta hensyn til for å definere og tydeliggjøre det ulike tettstedenes særpreg og innbyrdes forhold. Her er hovedoppmerksomheten på stedene langs transportstrengen. 3.3.1 Kommunal planstrategi

2012 – 2016

De prioriterte politikkområde for Stange kommune slik de er nedfelt i Planstrategien for 2012-16, er sektorovergripende. De er alle i større eller mindre grad relevante for boligutvikling og vil gjennomsyre planlegging av arealbruk og utvikling på tettstedet Tangen. De utvalgte fokusområdene er (se Planstrategi 4.2 og Planprogram samfunnsdel kap.4):

1. Barnehage, skole og utdanning 2. Folkehelse 3. Infrastruktur 4. Bolyst/attraktivitet

Disse fokusområdene henger videre nøye sammen med den langsiktige Arealstrategien (Planstrategi 3.2) og Miljøutfordringer (Planstrategi 3.3) knyttet spesielt til utvikling av boligområder og infrastruktur. For å gjøre den framtidsrettet og bærekraftig, legges det vekt på sterkere fortetting og høy arealutnyttelse nær kollektive knutepunkter, motivert av vern av dyrket og dyrkbar jord, samt redusert bilavhengighet. Dette er også i tråd med miljøpolitikk nedfelt i kommunens Miljø- energi og klimaplan og nasjonale målsetninger, bekreftet i Fylkesplanen, om å være klimanøytral innen 2030. Bolyst og attraktivitet handler også om å ha en variert befolkning og da må det tilbys varierte boligtyper. Grupper som har andre behov enn flertallet, må tilgodeses i planlegging av nye boligområder. Det må for eksempel kunne tilbys egnede og tilpassede boliger som er universelt utformede, det er behov for boliger for eldre og for bosetting av flyktninger. Slik kan også Tangen bli bedre i stand til å beholde befolkning når de får nye behov, få flere nye innbyggere og dessuten ta sin del av samfunnsansvaret.

15

3.3.2 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2025 Arbeidet med kommunedelplan for Tangen og kommuneplanens samfunnsdel går parallelt og skal ses i sammenheng. I samfunnsdelen skal det gjøres et arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov til blant annet boliger, og sette opp mål for utbyggingsvolum og utbyggingsmønster. Det vil gjelde for hele kommunen og boligbygging må ses i sammenheng, ikke minst med Stange og Ottestad. Kommunen må ta stilling til hvor og hvordan Stange kan ta sin rimelige andel av befolkningsveksten som er satt fram som en visjon med 220 000 innbyggere i Hedmark i 2020. De store antallene her kommer til å bo langs den nye transportstrengen gjennom Stange, Hamar og Ringsaker.

Den etablerte grendestrukturen i kommunen skal opprettholdes, de skal støtte opp under og også trekke veksler på godene ved satsning på de tre tettstedene Ottestad, Stange sentrum og Tangen.

16

3.4 Stedsanalyse for Tangen fra 2001 Dette er ikke et juridisk eller politisk, men et faglig dokument som var grunnlaget for en politisk valgt retning for Tangen og som fortsatt er relevant og gyldig. Analysen ble utført av landskapsarkitektfirmaet Feste Lillehammer AS. Konklusjonene bygger på forutsetninger om vesentlig utbygging av boliger og de på det tidspunktet gjeldende føringer i kommuneplan, samt SMAT og rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal og transportplan. Mange av de samme forutsetningene er fortsatt aktuelle og videreført, mens nye premisser også er kommet til. Analysen var ment å være et forarbeid til en kommunedelplan og vi ser at den fortsatt er til stor nytte. Analysedelen er fortsatt relevant og et godt arbeid å bygge videre på, men konklusjonene må tas opp til ny vurdering på bakgrunn av de nye forutsetninger. Det gjelder den nye jernbanetraséen med ny stasjonen og den gamle jernbanetraséen som blir frigjort, samt enda større oppmerksomhet på miljø og klima i nyere plandokumenter. Det er derfor på sin plass å oppdatere denne stedsanalysen nå i forbindelse med kommunedelplanen, der de nye forutsetningene tas opp til vurdering sammen med analysedelen. Se for øvrig Utredningsbehov.

Noe å tenke på fra Stedsanalysen 2001: Selv om konklusjonene er noe utdatert nå, så er det tankevekkende å se på de 4 framtids-scenarioene for Tangen. For denne framtida er nå, 12 år er gått, og er noen av scenarioene i ferd med å manifestere seg? Mikrobyen var jo det man ville ha og som ble anbefalt å jobbe mot, men kanskje er status i dag mer likt scenariet Kampen for tilværelsen, med innslag av Spøkelsesbygda? Og kanskje er det Spredtstedet Tangen det for øyeblikket ligger best til rette for? Altså en ikke anbefalt eller ønsket utvikling. Dette er kanskje provoserende utsagn, men kan være et relevant utgangspunkt for diskusjoner om ønsket utvikling på Tangen.

17

3.5 Planavklarte arealer ( se også www.hedmarkenkart.no)

Reguleringsplan for Tangen, 1975.

Kommuneplanens arealdel, 2005-2016.

18

4 Arealbruk Arealbruk med formål, bestemmelser og retningslinjer er selve kjernen i kommunedelplanen. Ambisjonsnivå og målsetninger for utvikling på Tangen legger grunnlaget for arealbruken, sammen med hensyn til eksisterende forhold som det er vesentlig å ivareta, gir forutsetninger for arealbruken. 4.1 Behov /ambisjonsnivå Det er lagt fram ulike mulighetsstudier, målsetninger og tall for boligbygging og befolkningsvekst på Tangen som det er interessant å se på i vurdering av hvilket ambisjonsnivå man skal legge seg på nå. Nedenfor refereres noen av disse anslag for boligbygging på Tangen. I SMAT-planen (utgaven som ble lagt til grunn for Stedsanalyse Tangen 2001), ble det forutsatt en vekst på 5-600 boliger på 30 år, dvs. ca 20 boliger pr år. I det første 10-året etter stedsanalysen, perioden 2001-2010 ble det i gjennomsnitt bygget i underkant av 5 boliger pr år, med en variasjon mellom 0 bygde boliger i 2007 til 14 bygde boliger i 2004. (Se figur 2.1.3 i Status og utfordringsdokument for Stange kommune, Kommunal planstrategi). Dette er en ”underdekning” i forhold til anbefaling i SMAT og som også visjonen om Mikrobyen legger til grunn, på 15 boliger pr år og dermed 150 på denne 10-årsperioden. I SMAT-planen (2002) er det videre i arealoversikten vist til at det finnes et fortettingspotensiale på 40 boliger og 660 boliger på utbyggingsområder som senere er planavklart (kommuneplanens arealdel 2005-2016).

SMAT-planen definerer ulike tettsteder og Tangen er her et lokalsenter, mens man kanskje kan ha som ambisjon at det skal bli et kommunedelsenter som har flere funksjoner og et bredere service- og tjenestetilbud.

Jernbaneverket har i forbindelse med Konseptvalgutredningens delrapport om vurdering av stasjonsområdene, vist to potensielle utbyggingsområder innen en avstand på 600m og 1000m fra ny stasjon. (se kart under). Område B på kartet er i henhold til gjeldende kommuneplan. Område A gir 600 boliger og område B 740 boliger. En utbyggingstakt på ca 200 boliger over 10 år anses også her som realistisk ut i fra hva som er håndterbart for kommunen og nærmiljø.n

”På Tangen er det helt nye muligheter med ny lokalisering av stasjonen. Tør kommunen å tenke stort? Det er ca 150 år siden det sist ble bygget et nytt sted i Norge. Regionalt planforum april 2012.

19

4.2 Nedlagt jernbanetrasé Den eksisterende jernbanetrasé med bruer, underganger, hele stasjonsområdet og tilgrensende arealer utgjør store arealer og mange muligheter når de frigis. Allerede i dette planarbeidet vil støte på spørsmål som knyttet til disse og tilgrensende arealer. Er det deler som kan få ny bruk? Eller som bør vernes som et kulturminne? Hvilke nye muligheter åpnes det for ved at nye områder får økt tilgjengelighet? Hvilke tiltak må gjøres for at arealene skal kunne tas i bruk, for eksempel terrengtiltak i de sentrumsnære områdene? Etterbruk må også være basert på en kartlegging av kvaliteten på massene og forurensning i grunnen.

De vurderinger som gjøres nå, er primært knyttet til arealbruk i tilstøtende områder av jernbanen eller der vi på andre måter må ta stilling til konsekvenser av nedlagt jernbanetrasé. Det er viktig å sørge for at det ikke legges planer nå, som legger uønskede begrensninger på senere utvikling av disse arealene. Dette vil fortsatt være tema i senere planarbeider. 4.3 Ny jernbanestasjon Det nye stasjonsområdet ved Tangen Metallstøperi er fastlagt i kommunedelplan for Fellesprosjektet. I senere regulering av jernbanetraseen og nytt stasjonsområde som Jernbaneverket har ansvar for, kommer Stange kommune til å være en samarbeidspart. Derfor vil man i arbeidet med kommunedelplanen for Tangen også se på de behov Tangensamfunnet og reisende fra Tangen vil ha når det gjelder fasiliteter i tilknytning til stasjonen. Det kan dreie seg om trafikkavvikling til og fra stasjonen og lokaltrafikk for øvrig, trygge og trivelige gang- og sykkelatkomster, tilstrekkelig og gode parkeringsforhold for biler og sykler, trygg og tilgjengelig atkomst for alle, dessuten best mulig ivaretakelse av stedlig natur og landskap, god utforming av alle nye installasjoner og terrengformer. Det er også vesentlig å ha oppmerksomhet på lokale forhold som forurensning i grunnen i området og innvirkning på vann (Brenntjernet).

Alternative utbyggingsområder innenfor gangavstand. Gult: Del av B: Anbefalt utbygging. Sirkler: Gangavstand 600 m og 1000 m. Ortofoto: Hedmarkenkart Kilde: KVU Intercity Delrapport. Vurdering av stasjons og knutepunktsutvikling. 27-01-20012. Rambøll/ Jernbaneverket.

20

4.4 Fortetting: Hva og hvorfor? Det ligger i ordet hva fortetting er: å bygge på tilgjengelige arealer i eksisterende bebyggelse for eksempel:

• Eplehagefortetting • Innfylling • Komplettering • Transformasjon (se nedenfor) • Nybygging innen definerte • byggesoner

Dette har man sett mange eksempler på -gode og dårlige, og derfor poengteres det nå ofte fortetting med kvalitet. Man må følge prinsipper som både sørger for at det opprettholdes god bokvalitet i boligområdet som fortettes, men det ligger også i kvalitetsbegrepet her at fordelene som ligger i fortetting i størst mulig grad skal oppnås. Derfor tar vi med de 7 gode grunner til fortetting, men også 4 farer ved fortetting (se neste side) fra Veidleder. Fortetting med kvalitet. Bebyggelse og grøntstruktur. Miljøverndepartementet,1998 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/1998/t-1267-fortetting-med-kvalitet.html?id=87454 I tillegg til de 4 farene ved fortetting vist i tekstboksen ved siden av, er drenering og overvannsproblematikk noe man skal være oppmerksom på i planlegging av fortetting, særlig i byer, men også disse potensielle problemene finnes det gode tiltak mot. Det er ikke nødvendigvis alle fordeler som oppnås ved alle fortettingsprosesser, men for Tangen er det særlig verdt å merke seg fordelene nr 3 og 4. Og for jordbruksarealer gjelder regelen om at jo knappere en ressurs er, jo mer verdifull blir den. Nå er Tangen i SMAT planen pekt ut som et område med mindre verdifulle landbruksarealer

både i utstrekning og til dels i faktisk kvalitet, enn i områder lengre nord i bygda som også har sterkt utbyggingspress. Allikevel er vi uansett pålagt å utrede alternativer til boligbygging på dyrkbar mark og det skal derfor gjøres en fortettingsanalyse på Tangen for å finne fram til de mulige tomtene som kan finnes innenfor etablerte boligområder før det klargjøres for bygging på dyrkbar mark. Her blir arealregnskapet i kommuneplanens samfunnsdel også viktig.

1. Fortetting gir relativt mindre transport

2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming

3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder

4. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet

5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter

6. Fortetting kan gi et alternativt bomiljø

7. Fortetting kan gi et bedre servicetilbud

1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned

2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger

3. Fortetting kan gi redusert bokvalitet

4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk

21

4.5 Transformasjon/ omforming: hva og hvorfor Transformasjon eller omforming og gjenbruk er også en form for fortetting. Begrepet kan brukes om omforming av en hel bydel med vesentlig grad av gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. I sentrum på Tangen kan det være store muligheter for en planlagt og styrt omforming i forbindelse med de store endringer som vil skje i og med ny jernbanetrasé og stasjon. Det er et poeng å kunne bruke eksisterende bygningsmasse i størst mulig grad til å utvikle ny virksomhet, der noe av effekten blir en styrket identitetsfølelse gjennom historisk forankring, tiltalende og interessante bygningsmiljøer. Vern gjennom bruk er et godt prinsipp. Det er også andre fordeler ved transformasjon som er verdt å trekke fram, som redusert transportbehov til sentrum og mellom ulike etablissementer. Det betyr noe for trafikksikkerhet, helsegevinst og økt trivsel. På Tangen bør sentrumsområdene fra krysset ved Viksfossen, opp gjennom sentrum og til jernbanestasjonen med tilliggende områder, underlegges en analyse. Det kan være gjennom en konseptplan basert på en transformasjonsanalyse og med forslag til hovedtrekk i utvikling av sentrumsområdet på Tangen. De arealmessige konsekvensene av en slik konseptplan skal nedfelles i kommunedelplanen.

FORDELER VED TRANSFORMASJON • se helhetlig på muligheter

og begrensninger for å oppnå en ønsket utvikling.

• vurdere all tilgjengelig bygningsmasse og utearealer samlet for å få riktig funksjon på riktig sted

• fordele felles investeringer på flere

• få tilstrekkelige og gode utomhusarealer i tilknytning til de ulike funksjoner

• planavklaringer og eventuelle dispensasjonssøknader kan gjøres samlet for et større område med flere involverte grunneiere

• planlegging blir mer effektiv

• prosjektering og bygging kan bli mer forutsigbar.

22

4.6 Bestemmelser og retnings-linjer til arealdel i kommunedelplan Sammen med angivelse og kategorisering av de ulike områdene for ny bebyggelse, fortetting, transformasjon, næring med tilhørende arealer og andre formål, skal det utarbeides bestemmelser og retningslinjer for de ulike formålene. Dette vil være viktige redskap i senere reguleringsarbeid.

5 UTREDNINGSBEHOV I forbindelse med kommunedelplan- arbeidet og som et grunnlag for arealdisponeringer, må det gjøres en del utredningsarbeid. Planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkning for miljø og samfunn, -altså en konsekvensutredning (KU). Dette er styrt av lovverket, særlig Plan- og bygningsloven og dessuten forskrift om konsekvensutredninger. Det meste av dette utredningsmateriale er basert på kjent kunnskap og tilgjengelige data. Det kan være aktuelt med noe supplerende informasjon fra eksterne fagmiljøer. Det er også nødvendig med faglige innspill for å se framover på løsninger som kan bidra til å nå målsetninger og forventninger når det gjelder sentrumsutvikling og boligutvikling på Tangen. Det kommer derfor til å bli gjort gjennom en plansmie (se 7.1.1) for å få synliggjort muligheter og prinsipielle overordnede løsninger.

23

5.1 Aktuelle utredninger Tema/ undertema Hvordan utredes

dette? Metode Hvem

Oppdatere Stedsanalyse • nye føringer • egnethet til ulike formål

Tekst, visuell framstilling

Internt, samt rekvirere eksternt etter behov

KU for nye byggeområder: • transportbehov og

kollektivtrafikk • støyberegninger (vei og

jernbane) • luftforurensning • kulturminner,

kulturmiljøer og kulturlandskap

• naturmangfold • jordvern/ arealoversikt

omdisponering av dyrket/ dyrkbar jord

• barn og unges oppvekstvilkår

• tilgjengelighet til ute-områder, strandsonen og G/S-veinett

Kjent kunnskap, tilgjengelige data og interne tematiske utredninger. Supplere med ekstern kompetanse Metode: Tabeller, beregninger, registrering, tekst, visuell framstilling

Internt , samt rekvirere eksternt etter behov

Vurdering av konsekvenser av storstilt utbygging for kommunale investeringer og tilrettelegging

Er del av kommunedelplan for vann og avløp som er under arbeid.

Arealregnskap

Beregninger fra kommuneplanens samfunnsdel, knytte til ”2020-visjonen” og Stanges andel av ønsket vekst

Internt

Barnetråkk Oppdatere registreringer. Del av stedsutvikling og medvirkning

Internt

Enkel fortettingsanalyse Registreringer og tilgjengelig materiale. Visuell framstilling og tekst

Internt, samt rekvirere eksternt etter behov

ROS-analyse

Kjent kunnskap og tilgjengelige data Supplere med noe ekstern kompetanse

Internt , samt rekvirere eksternt etter behov

24

Konsept/ idéutvikling • Overordnet konsept • Utviklingskonsept

sentrum • Forbindelse mot ny

stasjon • Prinsipper for

boligutvikling • Medvirkning • Visualisering og plan

Plansmie gjennomført av eksternt fagteam

Åpen anbuds-konkurranse

Produksjon av kart og planmateriale

Ekstern

25

6 Organisering I følge plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet og dermed har politiske ansvar for blant annet den overordende planlegging i kommunen. I Stange er dette ansvaret delegert til planutvalget. Planutvalget skal gjennom å ha rollen som styringsgruppe, være aktive i planprosessen ved å gi politiske styringssignaler forankret i representantenes respektive partigrupper. Planutvalget kommer også til å fungere som komité i planarbeidet med egen saksordfører. Gjennom et planlagt program kan de diskutere og komme med innspill og føringer på de ulike temaer som er angitt i planprogrammet. Det settes av tid hovedsakelig innenfor planutvalgets vanlige møter for dette arbeidet. Det skal settes ned en administrativ arbeidsgruppe med de ressurspersoner som anses å være nødvendig for å sikre faglighet i planarbeidet. Denne planprosessen går samtidig med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Det legges opp til at det i størst mulig grad skal samkjøres utredningsarbeid (f.eks arealregnskap), møtevirksomhet og medvirkning. Relevante føringer og konklusjoner i samfunnsdelen vil raskt bli fanget opp og implementert i kommunedelplanen. Også i planutvalget som komité for begge planarbeider, vil det i de samme møtene bli tatt opp temaer som gjelder begge planprosessene når det er relevant.

26

7 Medvirkning Det skal være medvirkning underveis i planarbeidet utover offentlige høringsinstanser og private som gir høringsuttalelser. Det kan være i form av folkemøter med informasjon, utfordringer og spørsmål til tilhørere, men det kan også være en mer omfattende prosess. Erfaringsmessig viser tangensokningene sjøl stor interesse og engasjement i saker som berører deres lokalmiljø. Det er også et inntrykk at de er svært opptatt av og forventningsfulle til den forestående utviklingen og mulighetene som vil følge med dobbeltsporet på Dovrebanen. Disse forventningene, initiativene og ideene er det vesentlig å få fanget opp og bearbeidet. De vil etter hvert bli sortert slik at de som gir relevante innspill til kommunedelplanen blir implementert der, mens andre initiativ trenger å bli ”satt i drift” på andre måter. Det vil bli initiert møter med sektorinteresser eller spesielt berørte grupper, men først og fremst vil medvirkningsarbeidet skje i åpne og involverende prosesser. Ikke alle er taleføre i forsamlinger, så det legges også opp til andre kanaler for å komme fram med sine innspill. Det kan være referansegrupper som fanger opp og jobber med innspill og det kan også være en web-basert løsning for å komme med innspill og eventuelt for diskusjon. Disse ulike arenaer bør fungere parallelt for å få størst mulig uttelling og engasjement.

7.1 Forslag til opplegg for medvirkning Hensikten med medvirkning er mangesidig. Utover å oppfylle lovens minimumskrav, har god medvirkning en betydning for gjensidig informasjon, delaktighet og innflytelse gjennom dialog og diskusjoner på de valg som gjøres og indirekte medbestemmelse. Det kan være på sin plass å minne om at det kun er politikerne som gjør vedtak, men de bør være påvirket av innflytelse fra befolkningen. Det er viktig at det skapes varierte arenaer for medvirkning, slik at flest mulig har en mulighet til å delta på sine premisser. Det er allerede gjennomført åpent møte, åpent plankontor og grunneiermøter. Innspill og forslag herfra er vurdert og blir tatt hensyn til i planprogrammet eller i selve kommunedelplanen. Møtene har resultert i initieringen til et grunneierlag og en sentrumsforening. Det er også mange som har meldt seg som interesserte i aktiv deltagelse videre.

27

7.1.1 Plansmie Det er valgt å bruke plansmie (charette) som hovedmetode for aktiv og målrettet medvirkning. Dette er et verksted som ledes av et kompetent, tverrfaglig team som innhenter mest mulig innspill fra alle interessenter for så å komme med forslag som i løpet av ei uke bearbeides til et forslag som flest mulig er fornøyd med og som tilfredsstiller kommunens spesifiserte krav. Det er en åpen og intens prosess. Den skal resultere i en overordnet konseptplan for utvikling på Tangen og noe mer konkrete løsningsforslag og prinsipper for delområder. Hensikten med plansmie er minst 2-delt: prosessen skal sørge for medvirkning, involvering, engasjement og forpliktelse. Selve planen som er resultat av prosessen, skal kunne fungere i kraft av seg sjøl til å formidle utviklingsmuligheter på Tangen, etablere bærende prinsipper, i tillegg til å være et grunnlag for arealdelen i kommunedelplanen. I tillegg til plansmia som avvikles i løpet av en uke i mars/april, vil det være forutgående møter for kontinuerlig og gjensidig informasjon, inspirasjon fra fagpersoner og diskusjoner. Her forventes etablerte og nye lag og foreninger å være delaktige. Konsulentene i det tverrfaglige fagteamet som skal gjennomføre plansmia, blir etter hvert delaktige i dette og arrangerer et oppstartmøte før selve ”plansmie-uka”.

7.1.2 Andre medvirkningstiltak Det planlegges også å oppdatere Barnetråkkregistreringer for å involvere unger i dette arbeidet. Her kartfester unger steder og strekninger som de opplever som positive eller negative. Det vil også bli dialog med ulike interessentgrupper gjennom planprosessen og åpent møte for å presentere det forslag til plan i forkant av offentlig ettersyn og høring avferdig planforslag høsten 2013. Ideelt sett kan en medvirkningsprosess til dels være sjølgående, drevet av ressurspersoner og grupper. Den kan også fortsette utover kommunens planperiode for de gruppene som vil jobbe videre med ulike temaer og være initiativtakere til aktiviteter og tiltak. Med det positive inntrykket og store engasjemnetet man har erfart så langt, forventes en aktiv periode med god og konstruktiv dialog med ulike grupper og Tangensokninger generelt. 8 Framdriftsplan. Planprosessen med frister og deltagere, se neste side.

28

Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars Møtedatoer PUT 17/30 14 21 25 06 22 26 07 05 2012 2013 2014 Fase 1 Oppstart Utarbeidelse planprogram Varsel planoppstart, offentlig ettersyn, min.6 uker. Orientering /drøfting i planutvalg

Åpent møte på Tangen, informasjon & innspill på planprogram

Høringsfrist Politisk behandling og fastsetting av planprogram

Fase 2 Utarbeidelse av kommunedelplan

- Medvirkning - Komitearbeid (politisk) - Utredninger

1.gangs behandling i planutvalg, offentlig ettersyn, min. 6uker

Høringsfrist Vurdere uttalelser og bearbeide plan

2.gangsbehandling, planutvalg Sluttbehandling i kommunestyret

29