Detaljregulering for n ytt sykehus i Drammen...V edtatt områderegulering for n ytt sykehus på Brakerøya stiller krav om detaljregulering før utbygging eller tiltak i planområdet

PLANINITIATIV

Detaljregulering for nytt sykehus i Drammen

OPPDRAGSGIVER

Helse Sør-Øst

EMNE

Planinitiativ for nytt sykehus i Drammen

DATO / REVISJON: 5.6.2018 / 02

DOKUMENTKODE: 131078-PLAN-RAP-001

131078-PLAN-RAP-001 5. juni 2018 / 02 Side 2 av 61

Rettigheter til alle kart og bilder holdes av Drammen kommune, Lier kommune eller Multiconsult.

Illustrasjoner nytt sykehus: Link arkitektur/Ratio arkitekter/Bølgeblikk. Kilde er bare oppgitt hvis det

avviker fra en av disse.

02 5.06.18 Planavgrensning rettet på illustrasjoner Sanna Härmä Gunnar Bratheim Gunnar Bratheim

01 25.4.18 Utgave for oversendelse til kommunene Sanna Härmä Gunnar Bratheim Gunnar Bratheim

00 23.3.18 Foreløpig utkast for gjennomgang Sanna Härmä Gunnar Bratheim Gunnar Bratheim

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA

RAPPORT

OPPDRAG Detaljregulering for nytt sykehus i Drammen DOKUMENTKODE: 131078-PLAN-RAP-001

EMNE Planinitiativ GRADERING: Åpen

OPPDRAGSGIVER Helse Sør-Øst OPPDRAGSLEDER: Gunnar Bratheim

KONTAKTPERSON Erik Nordli UTARBEIDET AV: Sanna Maria Härmä

ANSVARLIG ENHET Arealplan og utredning, Oslo

Detaljreguleringsplan for nytt sykehus i Drammen multiconsult.no

Planinitiativ Innhold


INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Fakta om prosjektet .............................................................................................................................................................. 6 1.1 Bakgrunn og hensikt ............................................................................................................................................................. 6

1.1.1 Bakgrunn – hva utløser krav om detaljregulering ........................................................................................................ 6 1.1.2 Hensikt med detaljregulering ....................................................................................................................................... 6

1.2 Nøkkelinformasjon ................................................................................................................................................................ 7 1.3 Illustrasjon av eksisterende situasjon ................................................................................................................................... 7 1.4 Vedtatt områderegulering .................................................................................................................................................... 9 1.5 By- og stedsutvikling på Brakerøya ..................................................................................................................................... 11 1.6 Nytt sykehus i Drammen ..................................................................................................................................................... 12

1.6.1 Organisering av bebyggelsen ..................................................................................................................................... 13 1.6.2 Adkomstbygget .......................................................................................................................................................... 14 1.6.3 Somatikk .................................................................................................................................................................... 14 1.6.4 Psykiatri...................................................................................................................................................................... 14 1.6.5 Servicebygget ............................................................................................................................................................. 15 1.6.6 Formålsavgrensning ................................................................................................................................................... 15 1.6.7 Utforming ................................................................................................................................................................... 15

1.7 Helsepark ............................................................................................................................................................................ 17 1.7.1 Helsehus/legevakt ...................................................................................................................................................... 21 1.7.2 Behandling ................................................................................................................................................................. 21 1.7.3 Forskning og utdanning.............................................................................................................................................. 22 1.7.4 Administrasjon ........................................................................................................................................................... 22 1.7.5 Omsorgstilbud og barnehage ..................................................................................................................................... 22 1.7.6 Næringsutvikling og forretning .................................................................................................................................. 22 1.7.7 Et sykehotell/pasienthotell er foreløpig tenkt plassert på vestsiden av torget, slik at detkan få gode forbindelsesmuligheter til sykehuset. Parkeringsarealer .................................................................................................... 22 1.7.8 Utforming ................................................................................................................................................................... 22

1.8 Allment tilgjengelig grøntstruktur, fjordparken og Nøstebekken ....................................................................................... 22 1.9 Gate- og byromsstruktur .................................................................................................................................................... 23

1.9.1 Torg og møteplasser .................................................................................................................................................. 24 1.10 Odden ................................................................................................................................................................................. 25 1.11 Område for fjernvarmeanlegg ............................................................................................................................................ 25 1.12 Arealformål ......................................................................................................................................................................... 26

1.12.1 Formål ...................................................................................................................................................................... 26 1.12.2 Planområdets størrelse ............................................................................................................................................ 27

1.13 Utbyggingsvolum og byggehøyder (form, størrelse)........................................................................................................... 28 1.13.1 Utnyttelse ................................................................................................................................................................ 28 1.13.2 Byggehøyder ............................................................................................................................................................ 31

1.14 Byggegrense mot jernbane ................................................................................................................................................. 32 1.15 Parkering ............................................................................................................................................................................. 32

1.15.1 Retningslinjer og krav .............................................................................................................................................. 32 1.15.2 Anslåtte behov ......................................................................................................................................................... 32 1.15.3 Løsningsmuligheter .................................................................................................................................................. 33

2 Funksjonelle og miljømessige kvaliteter .............................................................................................................................. 33 2.1 Arealbruk ............................................................................................................................................................................ 33

2.1.1 Dagens arealbruk ....................................................................................................................................................... 33 2.1.2 Framtidig arealbruk .................................................................................................................................................... 34

2.2 Eiendomsforhold ................................................................................................................................................................ 35 2.2.1 Eksisterende eiendomsforhold .................................................................................................................................. 35 2.2.2 Bruksrettigheter ......................................................................................................................................................... 35 2.2.3 Ny eiendomsstruktur ................................................................................................................................................. 36

2.3 Risiko og sårbarhet ............................................................................................................................................................. 36 2.4 Klimatilpasning.................................................................................................................................................................... 37 2.5 Biologisk mangfold .............................................................................................................................................................. 37 2.6 Landskap ............................................................................................................................................................................. 38

2.6.1 Overordnede trekk ..................................................................................................................................................... 38 2.6.2 Fjernvirkning .............................................................................................................................................................. 38

2.7 Kulturmiljø .......................................................................................................................................................................... 40 2.7.1 Verdier ....................................................................................................................................................................... 40 2.7.2 Føringer ...................................................................................................................................................................... 41 2.7.3 Muligheter og begrensninger .................................................................................................................................... 41

Detaljreguleringsplan for nytt sykehus i Drammen multiconsult.no

Planinitiativ Innhold


2.8 Støy, luftforurensning og lokalklima ................................................................................................................................... 42

3 Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer .................................................................................................................. 43 3.1 Overordnede føringer og retningslinjer .............................................................................................................................. 43

3.1.1 Nasjonale føringer...................................................................................................................................................... 43 3.1.2 Regionale og interkommunale planer ........................................................................................................................ 44 3.1.3 Kommunale planer og føringer .................................................................................................................................. 47 3.1.4 Politisk vedtatte føringer på områdenivå .................................................................................................................. 50 3.1.5 Pågående planarbeid ................................................................................................................................................. 50

4 Vesentlige interessekonflikter ............................................................................................................................................ 51

5 Prosess og medvirkning ...................................................................................................................................................... 51 5.1 Prosess ................................................................................................................................................................................ 51 5.2 Medvirkning ........................................................................................................................................................................ 51

6 Vurdering som er gjort om planen er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger ...................................................... 51

7 Spørsmål det ønskes avklaring på gjennom planinitiativet .................................................................................................. 52

8 Vedlegg: Oversikt over KU-tema ......................................................................................................................................... 53

9 Vedlegg: Andre forhold som er viktige for planen(e) ........................................................................................................... 61

Detaljreguleringsplan nytt sykehus i Drammen multiconsult.no

Planinitiativ Fakta om prosjektet


1 Fakta om prosjektet

1.1 Bakgrunn og hensikt

1.1.1 Bakgrunn – hva utløser krav om detaljregulering

Vedtatt områderegulering for nytt sykehus på Brakerøya stiller krav om detaljregulering før utbygging eller

tiltak i planområdet.

Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjente i juni 2016 at nytt sykehus i Drammen skal bygges på Brakerøya. I

revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det bevilget lån til nytt sykehus på Brakerøya i Drammen med 70

millioner kroner i 2017 og en låneramme på 8,46 milliarder kroner, som utbetales i perioden 2017–2024.

På bakgrunn av dette er det i Helse Sør-Øst etablert en prosjektorganisasjon for gjennomføring av

sykehusprosjektet, og som en del av de innledende fasen i arbeidet utarbeides forprosjekt og

detaljregulering.

I forbindelse med grunnerverv, er det inngått en samarbeids- og intensjonsavtale mellom Helse Sør Øst RHF

og to av de største grunneierne i planområdet, BaneNOR Eiendom og Eidos Eiendomsutvikling. Som en del

av avtalen ligger det en forpliktelse om samarbeid om detaljreguleringen. Dette betyr at forslag til

detaljregulering for nytt sykehus Drammen også omfatter et detaljreguleringsforslag for resterende arealer

innenfor planavgrensning for forannevnte vedtatt områderegulering. Ettersom fotavtrykk for det nye

sykehuset nå i hovedsak er avklart, er det nå kartlagt hvilke øvrige arealer innenfor byggeformål i

planområdet som kan utvikles til annen offentlig og privat tjenesteyting.

1.1.2 Hensikt med detaljregulering

Den viktigste hensikten med forslaget er å sikre arealer for etablering av nytt sykehus Drammen. Sykehuset

skal være lokalsykehus for Lier, Drammen, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik, og ha

områdefunksjoner for hele Vestre Viken. Det nye sykehuset skal erstatte dagens Drammen sykehus og

Blakstad sykehus (psykisk helsevern).

Planområdet med tilgjengelig tomteareal i direkte kontakt med sykehuset, gir mulighet for å tilrettelegge

for helserelaterte funksjoner utover selve sykehuset. Det avsettes arealer til en helsepark med mulighet for

utdanning, forskning, helsehus/legevakt, ulike behandlings- og omsorgstilbud og helserelatert

næringsutvikling, under navnet Drammen Helsepark. Disse virksomhetene har nytte av å ligge i direkte

nærhet til det nye sykehuset, samtidig som sykehuset kan dra nytte av disse tilbudene i sin virksomhet.

I tillegg skal det sikres arealer for allment tilgjengelig grøntdrag, Fjordparken, langs Drammenselva og

Drammensfjorden. Grøntarealene er lokalisert i møtet mellom vann og land, som en del av et flere

kilometer langt sammenhengende rekreasjonsområde langs elva og Fjordbyen.

Videre sikres det en bymessig gate- og byromsstruktur som strukturerer området og binder sammen de

ulike delområdene innenfor planområdet. Gate- og byromsstrukturen skal også tilrettelegge for gode

koblinger, smidig mobilitet og trafikkflyt mellom planområdet og tilliggende områder langs Fjordbyen,

sentrumsområdet og bakenforliggende byområder i Drammen og Lier.

Byplangrepet skal sikre at planområdet over tid blir en integrert, sammenhengende, levende og attraktiv

del av den fjordnære bykjernen i Drammen og den nye fjordbyen i Lier, med grønne gater og gode

møteplasser -, og med god kontakt mot alle tilliggende områder.




1.2 Nøkkelinformasjon

Tabell 1-1: Nøkkelinformasjon om planforslaget

1.3 Illustrasjon av eksisterende situasjon

Figur 1-1: Oversiktsbilde over dagens situasjon. Avgrensning av detaljregulering skissert inn.

Tema Nøkkelinformasjon

Område Drammen / Lier

Gårdsnavn /adresse Brakerøya

Gårdsnr./bruksnr. 12 ulike eiendommer, se kapittel 2.2

Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)plan)

Områderegulering nytt Vestre Viken sykehus (2016)

Tiltakshaver og forslagsstiller Helse Sør-Øst RHF, Parkgata 36, 2317 Hamar

Forslagstiller /Plankonsulent Multiconsult Norge AS

Ny plans hovedformål Nytt Drammen sykehus med tilstøtende helsepark, samt grønnstruktur og samferdselsarealer

Planområdets areal i daa 320 dekar

Grad av utnytting Gjennomsnittlig utnyttelse på BYA 70%

Areal for nytt service/forretningsareal (BRA) Avklares gjennom detaljreguleringen

Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.)

Byggehøyder og utnyttelse, gateløp og byromsstruktur, grønnstruktur, risiko og sårbarhet (flom, områdestabilitet, stormflo mm), støy

Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei

Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei

Kunngjøring oppstart, dato

Fullstendig planforslag mottatt, dato

Informasjonsmøte avholdt (j/n)




Figur 1-2: Illustrasjon som viser planområdet for detaljregulering i en større sammenheng




Figur 1-3: Illustrasjon av planområdet sett fra Drammen sentrum (Kilde: Google Maps.)

1.4 Vedtatt områderegulering

Områdereguleringen er utformet i samspill med Masterplan for Fjordbyen og i tråd med gjeldende

kommuneplaner i Drammen og Lier. Områdereguleringen forutsetter oppfølgende detaljregulering før

utbygging og tiltak innenfor planområdet. Vedrørende utforming av byplangrepet gir områdereguleringen

en rekke føringer:

Planen angir bebyggelse mot land og allment tilgjengelige parkområder langs elva og Fjorden, jf.

formålsgrense mellom friområde og byggeområder på plankartet. Parken videreutvikler eksisterende

Elvepark til et sammenhengende friområde gjennom sykehusområdet til Lier. Friområdet skal detaljeres

med turvei, parkmessig opparbeidelse.

Det forutsettes i all hovedsak åpen overvannshåndtering og tilrettelegging for åpning av Nøstebekken.

Kulturminner: Detaljreguleringsprosessen skal vurdere om deler av den bevaringsverdige bebyggelsen

kan beholdes og integreres i den nye bebyggelsen.

Forbindelser, Gatenettverk og mobilitet:

o Det skal tilrettelegges for en bred firefelts adkomstgate for fotgjengere, syklende, kollektiv og

biltrafikk. Det spesifiseres gang- og sykkelvei. Totalbredde for veianleggets hoveddel er 27m, og

skal forbindes i Strandveien i øst og i vest ved Bruusgaards vei.

o Det skal tilrettelegges for broforbindelse til Holmen

o Det skal etableres gangforbindelse/undergang til Brakerøya stasjon

Utadrettet virksomhet i første etasje: For feltene o_Saa og o_BOP tillates tjenesteyting som post, bank,

frisør, bevertning o.l. i første etasje mot offentlige gater og plasser




Figur 1-4: Illustrasjon av planområdet som vist i vedtatt områderegulering for nytt sykehus Vestre Viken på Brakerøya




Figur 1-5: Illustrasjon som viser delfelt innenfor planområdet

1.5 By- og stedsutvikling på Brakerøya

Det nye sykehuset og helseparken vil ha betydning for byutvikling, byform og bymiljø i overgangen mellom

Bragernes (Drammen) og den planlagte Fjordbyen Lier.

Til sammen vil sykehuset og helseparken skape et miljø og et sted med en egen karakter, en klynge av

helserelatert service og tjenester. Samtidig skal dette nye området inngå som en del av en

sammenhengende struktur. Det blir et bindeledd mellom eksisterende og planlagt bystruktur. Det krever

fokus på både det overordnede og det mer detaljerte bylandskapet for å finne gode løsninger for byrom og

arkitektur.

De to hovedfunksjonene, sykehus og helsepark, vil være omgitt av et felles nettverk av gater, byrom og

annen infrastruktur. Brakerøya stasjon vil være en viktig del av nettverket, det samme vil adkomsttorget og

Fjordparken. Dette nettverket, eller byveven, skal henge godt sammen med Drammen i vest og Fjordbyen

videre utover i Lier i øst. Det bør være et hierarki av bevegelseslinjer, med satsning på grønn mobilitet. Det

videre planarbeidet vil, blant annet gjennom en mobilitetsanalyse, ha fokus på dette.

Kjernen i planområdet, det mest urbane og tilgjengelige punktet, ligger i atkomsttorget. Det er her

Brakerøya stasjon, helseparken, sykehuset og gatenettet møtes.




Figur 1-6: Diagram som viser planområdets (markert i rødt) lokalisering mellom Drammen og Lier.

1.6 Nytt sykehus i Drammen

Det nye sykehuset skal være lokalsykehus for Drammensområdet og områdesykehus for hele Vestre Viken.

Det nye sykehuset skal samlokaliseres med sykehuspsykiatrien for Vestre Viken.

Nytt sykehus i Drammen skal sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Det

skal være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte, og være

kostnadseffektivt med hensyn til drift.

Det nye sykehuset i Drammen er planlagt ferdig i 2024.

Arealene avsatt for ev. fremtidig utvidelse av sykehus er vist i figur 1-9 under.

I det videre planarbeidet vil feltavgrensningen for det nye sykehuset med arealer for utvidelse avklares.

Figur 1-7: 3D-illustrasjon av nytt sykehus sett fra nord (ill: Link arkitektur)




Figur 1-8: 3D-illustrasjon av nytt sykehus sett fra sørvest (ill: Link arkitektur)

Figur 1-9: Illustrasjon viser arealene som foreløpig er avsatt for ev. fremtidig utvidelse av sykehus (og fjernvarmeanlegg)

1.6.1 Organisering av bebyggelsen

Sykehusbebyggelsen er delt opp i hovedvolumer, med psykiatri i en lavere bebyggelse på østsiden av felles

hovedinngang og somatikk i et større bygningsvolum vest for hovedinngangen.

Bebyggelsen er lagt med hovedakse østnordøst langs de overordnede linjene som dannes av fjorden og

jernbanen. Bebyggelsen er vridd litt i forhold til havna for å gi utsikt mot fjorden. Hovedinngangen er vist

fra nordsiden mot det sentrale gateløpet («Helsegata») og i nærheten av midten av bebyggelsen.




Servicebygg med vareleveranser er vist i vestre ende av bebyggelsen. Mot elv og fjord skal det kun være

nødutganger og rømningsveier, og nødvendig adkomst for brannberedskap.

1.6.2 Adkomstbygget

Atkomstbygget med hovedinngangsparti, administrasjon og felles arealer fungerer som et bindeledd

mellom den somatiske delen og psykiatridelen av det nye sykehuset. Sykehusets hovedinngang er plassert i

direkte kontakt med atkomsttorget. Personalinngang er plassert i møtet mellom atkomstbygget og

bygningene for somatiske funksjoner. Adkomstbygget er tilknyttet alle sykehusets hovedkomponenter/

bygg gjennom en felles intern «hovedgate» på tre etasjer. Denne «gaten» på ulike vertikale nivåer sikrer en

fysisk forbindelse for de ansatte og annen helsepersonell, pasientene og berørende/besøkende

mellomsykehusets ulike deler og funksjoner. I tillegg er det planlagt broforbindelser mellom behandlings-

og poliklinikkbygget i 3 etasjer.

1.6.3 Somatikk

Den somatiske delen av sykehusets funksjoner omfatter bygninger med ulike behandlingsrom, polikliniske

funksjoner, senge- og dagplasser, akuttmottak og servicebygg med bl. a. varelevering.

Tre sammenhengende behandlingsbygg, med en internt lysgård i hvert bygg, mot Helsegata rommer bl.a.

operasjonsstuer og andre behandlingsrom. Disse funksjonene er sårbare for innsyn. Mellom sykehusbygget

og Helsegata er det derfor planlagt en grønn buffersone som skjermer for innsyn, og skaper avstand

mellom sykehuset og hovedgata gjennom området.

Det er åpnes for å etablere en kulvertforbindelse eller broforbindelse mellom behandlingsbygget og

kommunalt helsehus med legevakt på nordsiden av Helsegata. Dette for å kunne tilrettelegge for transport

av sengepasienter og andre pasienter som ikke kan gå/forflytte seg ved egen hjelp mellom

helsehus/legevakt og sykehuset uten bruk av ambulanse.

Poliklinikkfunksjonene er fordelt på to bygg, med egne interne gårdsrom. Disse bygningene er plassert mot

fjorden. I det vestre bygget etableres også lokaler for strålebehandling.

Akuttmottak er plassert i Helsegata ved innkjøring til området fra vest. Akuttmottaket er avhengig av

ambulanseatkomst, samt noe nærparkering rett ved inngangen. Dette er planlagt løst med en sone mellom

akuttmottak og varelevering, med direkte atkomst fra Helsegata, slik at trafikkflyt i Helsegata ikke

forhindres.

Sengebygget består av fire etasjer, – som et dobbelt kryss –, som er plassert over behandlings- og

poliklinikkbyggene. Mellom behandlings- og poliklinikkbyggene og sengebygget er det behov for å etablere

en teknisk 5. etasje. Sengeplassene må etableres med tilfredsstillende støy- og luftkvaliteter.

1.6.4 Psykiatri

Psykiatridelen av sykehuset består av tre bygninger i 2 til 3 etasjer, som er planlagt plassert i øst langs

Nøstebekken, som foreslås gjenåpnet sør for Helsegata. Atkomst til psykiatri skal skje gjennom

adkomstbygget. Akuttinngang for psykiatriske pasienter plasseres i øst mellom psykiatribygningene 1 og 2.

Psykiatri som funksjon må planlegges med gode, romslige og skjermete uteoppholdsarealer. Grøntarealene

som er foreslått vest for den gjenåpnede Nøstebekken er planlagt som uteoppholdsarealer for psykiatrien.

Disse arealene vil også fungere som en naturlig og nødvendig skjerming for innsyn i byggene, og bekken vil

være en naturlig barriere mellom skjermet uteareal og offentlig tilgjengelige grøntarealer




1.6.5 Servicebygget

Servicebygget plassert ved hovedinngangen til planområdet i vest rommer bl.a. varemottak og

avfallsløsninger. I den videre prosessen vil plassering og utforming av dette bygget optimaliseres.

1.6.6 Formålsavgrensning

I det videre planarbeidet vil formålsavgrensning mellom det nye sykehuset, arealer for helsepark, torg og

samferdselsarealer i Helsegata, samt mellom psykiatri, Nøstebekken og Fjordbyen i Lier avklares mer

detaljert.

1.6.7 Utforming

Arkitektonisk utforming med fasadeuttrykk mm vil bearbeides gjennom detaljreguleringen.

Kommuneplanens arealdel i Drammen kommune, punkt 2.2 Estetiske krav til bebyggelsen – hensyn til

landskap og kulturminner, setter krav til hvordan bebyggelsen tilpasses omgivelsene: ”Nye bygninger og

anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form.

Bebyggelsen skal ha bygningsformer, volumer og materialvalg tilpasset omgivelsene, skal fremme gode

gate og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde.”

Områdeplanens § 2-1 e) angir at bygningene skal ha en variert volum-, høyde-, og fasadeoppdeling.

Maksimal sammenhengende fasadelengde uten variasjon mot gate skal ikke overstige 70m.

Figur 1-10: Snitt gjennom sykehusbebyggelsen




Figur 1-11: Landskapssnitt

Figur 1-12: Snitt av gateløp nord for sykehuset




Figur 1-13: Landskapsplan for sykehuset. Den røde stiplede streken mot fjorden markerer området hvor det blir inngrep i terrenget som følge av selve sykehusprosjektet

1.7 Helsepark

I tilgrensende arealer rundt sykehuset foreslås det regulert arealer for tjenester og service som er relatert

til sykehuset. Utviklingen av dette skjer i regi av Drammen Helsepark, som eies av i fellesskap av to av de

større grunneierne innenfor detaljreguleringsområdet, Eidos Eiendomsutvikling AS og Bane Nor Eiendom.

Drammen Helsepark ønsker å etablere en helsepark med utdanning, forskning, behandlings- og

omsorgstilbud og helserelatert næringsutvikling. Sykehuset blir kraftsenteret i en helseklynge hvor

næringsliv, forskning og undervisning møtes for å utvikle fremtidens løsninger innen helse og omsorg – i

tett kontakt med pasientene. Helseparken kan bidra med funksjoner som gir mer liv til gateplan enn

sykehuset. Spesielt i tilknytning til planlagt atkomsttorg med forbindelse til Brakerøya stasjon vil dette bli

viktig.

I det videre planarbeidet vil feltavgrensningen, utnyttelse, høyder, innhold og utforming for Helseparken

avklares nærmere. Det skal også avklares om ambulansetjenesten har behov for arealer innenfor samme

område.

I dette planinitiativet vises skisser av helseparken som synliggjør mulig utnyttelse og utforming. Det

understrekes at dette er prinsipielle skisser som skal utvikles videre i detaljreguleringsprosessen.

Alternativene viser et utbyggingsprinsipp med en felles base. I basen lokaliseres funksjoner som kan deles

og sambrukes av flere formål og brukere.

Oppå basen ligger en buktende, til dels sammenhengende struktur. Her lokaliseres spesifikke formål i

høyden. Alle formålene har kontakt med basen. Buktningen gir lys og luft til de forskjellige formålene og

mulighet for uteopphold på tak, samtidig som den skjermer for støy fra jernbane og hovedveger. Prinsippet

muliggjør variasjon i bebyggelsen. Dette er viktig fordi bebyggelsen slik kan tilpasses omgivelsene (sikt, lys,

synlighet), optimaliseres i forhold til miljøambisjoner, og fordi helseparkens innhold ennå ikke er fastsatt




Bebyggelsen kan varieres i høyden, avhengig av arealbehov, sol, skygge, hensyn og tilpasning til

omgivelsene. Bebyggelsen har i begge høydealternativene en nedtrapping i vest og øst. Dette er viktige

atkomstpunkter fra eksisterende bystruktur i Drammen og den planlagte Fjordbyen, og bør derfor utformes

med tanke på dette. Videre ligger de høyeste punktene i bebyggelsen mer sentralt. Dette for å markere

møtet mellom sykehuset, helseparken, togstasjonen og atkomsttorget, det mest urbane, attraktive og

tilgjengelige punktet i planen.

Det vil i den videre prosessen undersøkes hvordan bebyggelsen kan varieres og underdeles ytterligere både

på bakkeplan og i høyden. Prinsipielt forholder bebyggelsen seg til gatene, men med mulighet for å skape

uterom på bakkeplan på begge sider av bebyggelsen som skaper variasjon i gateforløpene. Det er ønskelig

med inngang direkte til begge gatene.

Omkring torget er det stort potensiale for å lokalisere funksjoner som kan ha direkte kontakt med torget

som aktiviserer det og tar det i bruk.

Den fysiske løsningen for påkobling til togstasjonen må studeres nærmere. Den kan gå igjennom deler av

bebyggelsen, eller bebyggelsen kan løftes over slik at det blir en uklimatisert passasje.

Formål hvor det vurderes en mulig fysisk tilknytning til sykehuset via bro eller kulvert plasseres vest for

torget. Mens formål som kan være formidler mellom sykehus- og helseparkmiljøet og Fjordbyen kan ligge

øst for torget.

Som det vil beskrives senere i kapittel 1.9, vurderes det flere ulike traseer for gateløpet Helsegata, med

varianter av skrått eller knekt gateløp. Utbyggingsprinsippet som foreslås for helseparken gir mulighet for

utvidelse i sørøst, dersom alternativet med skrå gate videreføres. Det vil kunne gi mer fleksibilitet og

uteoppholdsareal her. En gate som skrår over atkomsttorget kan gi en fin inndeling av torget, der den ene

siden betjener sykehuset, mens den andre betjener helseparken. Samtidig vil en slik forskyvning av gaten

føre til en mer hensiktsmessig avstand mellom Fjordbygata og Helsegata i deres videreføring østover, som

igjen gir bedre utgangspunkt for å etablere ny bebyggelse på arealet mellom gatene

Det er ikke vist parkering over bakken i disse skissene. Det er samtidig ikke avgjort hvordan parkering skal

løses. Dette vil bli vurdert i den videre detaljreguleringsprosessen.




Figur 1-14: Skisse til situasjonsplan for helseparken og sykehuset. Alternativ «Vertikal variasjon» (viser skrå gate over torget). (Ill:Dyrvik Arkitekter)

Figur 1-15: 3D-skisse til situasjonsplan for helseparken med sykehuset. Alternativ «Vertikal variasjon» (viser rett gate over torget). (Ill:Dyrvik Arkitekter)




Figur 1-16: 3D-Skisse til situasjonsplan for helseparken med sykehuset. Alternativ «Vertikal variasjon» (viser skrå gate). (Ill:Dyrvik Arkitekter)

Figur 1-17: 3D-Skisse av helseparken med sykehuset. Alternativ «Horisontal sammenheng» (viser rett gate). (Ill:Dyrvik Arkitekter)




Figur 1-18: 3D-Skisse av helseparken med sykehuset. Alternativ «Horisontal sammenheng» (viser skrå gate). (Ill:Dyrvik Arkitekter)

1.7.1 Helsehus/legevakt

Innenfor arealet til Drammen helsepark avsettes også arealer for kommunal legevakt/helsehus.

Helsehus/legevakt er foreløpig tenkt plassert i den vestre delen av Helseparkens felt. Dette for å ha kortest

mulig vei til sykehusets akuttmottak og behandlingsbygg. Denne plasseringen er også gunstig for atkomsten

fra vest.

Helsehuset vil ha sengepost for korttidsopphold for ulike grupper av pasienter som er et kommunalt

ansvar:

Pasienter på øyeblikkelig hjelp døgnopphold (kommunal akutt døgnopphold)

Utskrivningsklare pasienter fra sykehuset

Andre pasienter med større medisinskfaglige/tverrfaglige behov, for eksempel innen lindrende

behandling

Det er foreløpig anslått et behov for om lag 90 rom, og et arealbehov i størrelsesorden 7500 m2. For

legevaktsfunksjonene er det estimert et arealbehov på 1500 m2. I tillegg pågår det samtaler med Lier

kommune om et samarbeid som kan innebære en økning av arealbehovet.

Det vil vurderes mulighet for en kulvertforbindelse eller broforbindelse mellom behandlingsbygget i det nye

sykehuset og helsehuset. Hensikten er å redusere behov for ambulansetjenester med å kunne trille

pasienter direkte til og fra helsehus/legevakt fra behandlingsbygget.

1.7.2 Behandling

Det planlegges for et behandlingstilbud som kompletterer sykehusets funksjoner. Det kan være alt fra

mindre enheter (legekontor m.m.) til mer sammensatte tilbud. Plasseringen av dette er foreløpig åpen,

men dette er funksjoner med en større fleksibilitet enn helsehus eller utdanning, som kan tilpasse seg




varierte situasjoner og slik sett fordeles ut over arealet til Helseparken. Flere av disse kan tenkes å ligge på

gateplan med direkte inngang fra gaten.

1.7.3 Forskning og utdanning

Utdanning og forskningsfunksjonene er foreløpig tenkt plassert lengst øst i Helseparkens areal. Dette er

funksjoner som kan fungere godt som formidlere mellom sykehusmiljøet og den planlagte Fjordbyen. Den

østre delen av feltet har en dybde som gir mer rom for eksempel til uteoppholdsarealer.

1.7.4 Administrasjon

Ulike former for administrasjon og konsulent-/rådgivervirksomheter som naturlig har en nytte å ligge ved

siden av Sykehuset og/eller de andre funksjonene i Helseparken kan være aktuelle å få plassert inn i

området.

1.7.5 Omsorgstilbud og barnehage

Omsorgstilbud og barnehage er vurdert som et mulig formål i Helseparken. Dette vil bli gjenstand for

drøfting i den videre planprosessen.

1.7.6 Næringsutvikling og forretning

Ulike former for næring og forretning inneholder funksjoner som åpner for fleksibilitet med tanke på

plassering og omfang. Forretningsfunksjonene er tenkt benyttet for å skape utadrettet virksomhet på

bakkeplan i Helseparken.

Et sykehotell/pasienthotell er foreløpig tenkt plassert på vestsiden av torget, slik at det kan få gode

forbindelsesmuligheter til sykehuset.

1.7.7 Parkeringsarealer

Innenfor arealene avsatt til helsepark er det forutsatt at man skal løse parkeringen både for det nye

sykehuset og helseparkens arealer. Dette beskrives nærmere i kapittel 1.15.

1.7.8 Utforming

Helseparken skal ha en variert, arkitektonisk utforming med høy kvalitet som bidrar til god stedsutvikling på

Brakerøya og Fjordbyen. Hensynet til gode byrom langs gater og omkring torg vil blant annet være

retningsgivende. Samtidig skal det utformes gode løsninger for det varierte innholdet som beskrevet. Det er

viktig at plangrepet utviser en robusthet og fleksibilitet som ivaretar og skaper gode muligheter for denne

variasjonen.

Helseparken har høye miljøambisjoner og skal bidra til en klimavennlig byutvikling og arkitektur som

strekker seg forbi dagens praksis i byggenæringen. Hvilke konkrete målsettinger og kriterier (eksempelvis

BREEAM) som skal legges til grunn vil bli fastsatt i planarbeidet.

1.8 Allment tilgjengelig grøntstruktur, fjordparken og Nøstebekken

I planen foreslås det at et grønt parkdrag langs vannkanten, Fjordparken, i all hovedsak sikres i tråd med

områdereguleringen. Det foreslås en mindre omdisponering av arealer, ved at en del av friområdet foreslås

omdisponert fra Odden og plassert langs den planlagte åpningen av Nøstebekken, slik at det etableres en

tydelig forbindelse mellom Fjordparken og atkomsttorget. Det vil også bli vurdert å plassere et allment

tilgjengelig målpunkt ytterst på Odden. Dette vil bidra til å lede menneskestrømmene langs bekken, parken

og fjorden, og ikke langs psykiatribygningene hvor det er ønskelig med skjermede omgivelser.




Det vil vurderes om målpunktet bør lokaliseres innenfor Fjordparken eller felt Odden, eller delvis innenfor

begge feltene (formålene).

Gjenåpning av Nøstebekken ansees som et viktig bidrag og et kvalitativt bidrag for trivsel. Åpningen sikrer

en sammenhengende grøntstruktur for opphold og rekreasjon, og forbindelseskorridor for de myke

trafikantene. Samtidig vil bekken være en viktig del av områdets overvannshåndtering.

1.9 Gate- og byromsstruktur

Nytt sykehus og Drammen Helsepark foreslås organisert rundt en robust og tydelig bymessig gate- og

byromsstruktur. Planområdet vil bli en integrert og sentral del av den fjordnære bykjernen i Drammen og

den nye Fjordbyen i Lier. Det ansees som avgjørende for den videre byutviklingen i området, at det

etableres strukturer som sikrer logisk, effektiv, romslig, og ikke minst fleksibel gate- og byromsstruktur.

Dette utformingsprinsippet innebærer også korte avstander og attraktive, trygge omgivelser for fotgjengere

og syklister. Det bør også tas høyde for framtidige endringer om nye mobilitetsløsninger og ev. arealbehov.

Det bygges for et langsiktig perspektiv, og endrete krav og behov til mobilitet må kunne håndteres innenfor

de arealene som reguleres til samferdselsformål.

Det ligger to hovedforbindelser fra øst til vest gjennom området:

Hovedgaten, – «Fjordbygata» –, for ordinær trafikk legges helt nord i området, inn mot jernbanen.

Denne gaten vil også være hovedforbindelse øst-vest mot den framtidige Fjordbyen.

Hovedgaten, – «Helsegata» –, gjennom planområdet er forbeholdt kollektivtrafikk, utrykningskjøretøyer

og nødvendig varelevering med mer til sykehuset. Langs denne gaten vil også hovedaksen for de gående

og syklende plasseres. Ulike tverrsnitt for gaten vil studeres i det videre planarbeidet. Gatesnitt må også

sees i sammenheng med tilgrensende arealer for å sikre nok sollys, fleksibilitet, samt oppholdsarealer i

forbindelse med publikumsrettede funksjoner på nordsiden av denne gaten. Det planlegges

sykkelparkering langs denne gaten foran buffersonen langs behandlingsbyggene.

Det skal etableres holdeplasser for rutebuss i «Helsegata», nær administrasjonsbygget der

hovedinngangen er lokalisert.

Øst for torget vil det etableres adkomstvei fra «Fjordbygata» til Helsegata, med tilhørende forbindelse

til psykiatribyggene og arealene lengst sørøst i planområdet

Vest i planområdet samles de to gatene i et kryss. I dette krysset møtes også forbindelsen til Holmen (se

eget avsnitt) og nåværende Jacob Borchs gate som krysser under jernbanen. Denne forbindelsen

stenges for biltrafikk og brukes til gående og syklende. Krysset er foreløpig vist som en rundkjøring –

detaljert kryssutforming vil vurderes i det videre arbeidet. Det vil legges vekt på at denne adkomsten fra

vest utformes på et vis som tilrettelegger for at sykehuset blir et bymessig bindeledd mellom sentrum,

elva og fjorden.

Kryss med Strandveien anbefales bygget som rundkjøring, med planskilte kryssinger for gående og

syklende. Det har her vært gjennomført en prosess sammen med Drammen kommune og Statens

vegvesen for å komme fram til et omforent valg av krysstype (1).

Kulvert til Brakerøya stasjon. Planarbeidet må sikre opparbeiding av en universell gang- og

sykkelforbindelse til eksisterende Brakerøya stasjon.

Det vurderes flere geometriløsninger for gatene. For Helsegata sees det både på alternativ med rett

gatestruktur, og alternativer hvor gaten er knekt ved ulike lokasjoner, eller skrår sørover i den østre delen.

Alternativer med skrå eller knekt gateføring muliggjør bedre utnyttelse av attraktive arealer tett på

Brakerøya stasjon og det nye sykehuset.




Figur 1-19 Illustrasjon som viser knekt gateføring, alternativ 2

Forbindelse til Holmen

I reguleringsplan for Holmen med Drammen havn, er det foreslått regulert inn veiforbindelse med gang- og

sykkelvei fra Holmen til Brakerøya. Veien skal ikke være åpen for ordinær trafikk, men brukes til

kollektivtransport, som beredskapsvei, og ved behov til spesialtransporter.

Traseen for denne forbindelsen kan bli justert i forbindelse med planarbeidet for sykehuset, da etablering

av nødvendige systemer for kjøling, fjernvarme og nødstrøm for sykehuset hos Drammen fjernvarme gir økt

arealbehov på vestsiden av forbindelsen.

Østre adkomst – Terminalen

I vedtatt områderegulering for nytt sykehus er det også inkludert østre adkomstveg, Terminalen. I

bestemmelsen til områdereguleringen er det et krav om at denne adkomsten skal heves til flomsikker

høyde, dvs. over kote 3,4. I det innledende planarbeidet er det gjort teknisk planlegging av denne veien,

som viser at heving av veien kan gjennomføres innenfor vedtatt regulering. Østre adkomst er derfor ikke en

del av ny detaljregulering for sykehuset.

1.9.1 Torg og møteplasser

Et romslig felles torg foreslås plassert sentralt i planområdet. Torget skal ha en samlende og strukturerende

funksjon.

Intensjonen er å plassere hovedinngangspartiet for sykehuset med administrasjonsbygget i sørsiden av

torget. Hovedgaten går langs torgets nordside. Langs nordsiden av gaten og torget kan blant annet

helsehus, undervisning- og forskningsrelaterte virksomheter, pasient-/sykehotell, samt lokaler for

utadrettet virksomhet som servering, service mm. og ev. parkeringshus plasseres.




1.10 Odden

Feltet Odden inngår i varslingsområdet, men intensjonen er at selve byggeområdene i dette området først

vil bli detaljregulert på et senere tidspunkt, når det foreligger et konkret forslag for feltet. På nåværende

tidspunkt vurderer grunneierne at det er hensiktsmessig å ta dette feltet med i varsling av

detaljreguleringen. Dette fordi man ønsker å vurdere nærmere planavgrensningen, mht å sikre grøntdraget,

Fjordparken, rundt Odden, grønn forbindelse langs Nøstebekken og å tilrettelegging for framtidig

adkomstløsning til Odden

I tillegg kan det være ønskelig å legge til rette for en attraksjon, – et publikumsrettet tilbud for alle –, som

kan være et målpunkt/magnet i Fjordparken. Dette er noe som vil bli vurdert nærmere i den videre

planleggingen. Et slikt målpunkt vil også bidra til at de myke trafikantene i området ikke bruker snarveien

rundt psykiatribyggene. Det er videre hensiktsmessig å sikre de nødvendige rekkefølgebestemmelsene som

sikrer etablering av Fjordparken, og hensiktsmessig tidspunkt i forhold til utbyggingstakt av øvrige

bebyggelse innenfor planområdet.

1.11 Område for fjernvarmeanlegg

Drammen fjernvarme ligger plassert i sørvestre del av planområdet. Vestre Viken HF og Drammen

fjernvarme har intensjon om å inngå en avtale om at Drammen fjernvarme skal levere fjernvarme, kjøling

og nødstrøm til nytt sykehus. Dette krever en utvidelse av dagens anlegg.

Drammen fjernvarme har sett på ulike alternativer for nytt anlegg for varme og kjøling, og i samråd med

Helse Sør-Øst har man konkludert med at en utvidelse av dagens bygningsstruktur mot øst gir den mest

hensiktsmessige løsningen. Det pågår arbeid med å vurdere arealbehov og tekniske løsninger for nytt

anlegg for nødstrøm. Dette vil kunne medføre ytterligere økt arealbehov, og at veiforbindelse til Holmen

må skyves noe østover.

Nye tekniske anlegg som er nødvendige for driften av sykehuset må ligger over kote 3,4. Dette er vesentlig

høyere enn dagens terreng og dagens bygg i området, som ligger på ca. kote 2.

Figur 1-20: Drammen fjernvarmes eksisterende bygg




Figur 1-21: Mulig løsning for utvidelse av Drammen fjernvarme

1.12 Arealformål

1.12.1 Formål

Nytt sykehus i Drammen

Formålene for offentlig sykehusformål og formålenes plassering er i tråd med vedtatt områderegulering.

Det planlegges at delområdet for nytt sykehus i Drammen reguleres med underformål institusjon med kode

1163. Formål institusjon omfatter bl.a. sykehus.

Helsepark

Formålsgrensene for offentlig og privat tjenesteyting, som vist i vedtatt områderegulering, ønskes

omdisponert noe.

Området foreslås i all hovedsak regulert til hovedformål offentlig eller privat tjenesteyting, med kode 1160.

Kode 1160 med ulike underformål som barnehage, undervisning, institusjon, forsamlingslokale og

administrasjon, samt annen offentlig eller privat tjenesteyting, – med ytterligere flere tillatte funksjoner

under disse underformålene –, ansees å omfatte de fleste av funksjonene som det er ønskelig å etablere

innenfor delområdet for Helsepark.

Innenfor helseparken er det ønskelig med etablering av sykehotell/pasienthotell, med rom som også kan

leies ut på det private kommersielle markedet. Dette fordi vil være behov for overnattingstilbud for

pasienter før undersøkelser/behandling i sykehuset eller Helseparken, eller etter

undersøkelser/behandling, uten at man er innskrevet som pasient ved sykehuset. Også pårørendes behov




for overnatting bør ivaretas innenfor planområdet. Et pasienthotell kan sikres etablert med bruk av formål

sentrumsformål (unntatt bolig) eller næringsbebyggelse (hotell).

Det er grunnlag å anta at det vil være behov og nytte for den overordnete flerfunksjonelle byutviklingen av

planområdet at det også etableres flere ulike publikumsrettede funksjoner på gatenivå. For å oppnå dette

er det behov for å kunne legge til rette for forretninger, servicefunksjoner, bevertning og kontor. I dette

delområdet mellom sykehuset og jernbanen er det hensiktsmessig å sikre bymessige formål for forretning

(med kode 1150), bevertning (med kode 1330), samt kontor (med kode 1310). Bl.a. ønskes det sikret

underformål forretning for dagligvarer, med maksimal tillatt BRA innenfor dette feltet. Formålene

forretning, bevertning og kontor er ikke sikret i vedtatt områderegulering. Det er av avgjørende karakter for

at området lykkes, at det etableres liv i gateplan gjennom sikring av ulike bymessig funksjoner i 1. og 2.

etasje. Viktige lokasjoner som ønskes styrket med utadrettet virksomhet er rundt felles atkomsttorget som

lokal møteplass, langs den vestre delen av Helsegata, aksen mellom Helsegata og Brakerøya stasjon, samt

gateløpet langs Fjordbygaten. Plassering av disse formålene vil studeres videre.

Sikring av formål for ulike utadrettet virksomhet vil bidra til at Helsepark-arealene fremstår som en naturlig

og integrert forlengelse av bystrukturen i Drammen, og binder Drammen sammen med Lierstranda på en

bymessig god måte. Arealene innenfor området for helsepark vil i stor grad henvende seg til byområdet

rundt. Dette bidrar til å oppnå de vedtatte føringene for Masterplan for Fjordbyen.

Odden

Innenfor delområdet Odden opprettholdes reguleringsformålene som vedtatt i områderegulering –

byggeområdene på Odden er ikke tenkt å inngå i detaljreguleringen. Det er behov for mindre justering av

plassering av formålsgrensen mellom byggeområdet på Odden og grønnstruktur i Fjordparken, samt å

tilrettelegge for adkomst til Odden. Dette vil avklares i det videre planarbeidet.

Fjordparken

Innenfor delområdet for Fjordparken inkl. deler av Drammenselva og Drammensfjorden opprettholdes

formålene Grønnstruktur (friområde) og Bruk av vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, som

vedtatt i områdereguleringen. Dog, det bør vurderes om det er ønskelig å legge til rette for etablering av

bl.a. trebrygger, båtanløp, eller badeanlegg med pirer eller andre faste installasjoner. Det bør vurderes om

det er hensiktsmessig å sikre formål Bruk av vern av sjø og vassdrag kombinert med Samferdselsanlegg og

teknisk infrastruktur (gangareal).

I tillegg kan det være ønskelig at det reguleres inn et begrenset areal hvor det tillates etablert et

publikumsrettet målpunkt, i all hovedsak med ikke-kommersielle tilbud, og kun med en mindre andel

bevertning. Formål må avklares.

Det er behov for mindre justering av plassering av formålsgrensen mellom grønnstrukturen i Fjordparken

og byggeområdet i Odden. Dette vil avklares i det videre planarbeidet.

Fjernvarme

Formål for fjernvarmeanlegg videreføres i tråd med vedtatt områderegulering.

1.12.2 Planområdets størrelse

Samlet størrelse for planområdet til detaljreguleringen er om lag 320 daa.




Figur 1-22: Detaljert utsnitt med foreslått planområde for detaljregulering

1.13 Utbyggingsvolum og byggehøyder (form, størrelse)

1.13.1 Utnyttelse

Foreløpige skisser for utnyttelse av planområdet viser at utnyttelsen ligger godt under vedtatt maksimal

utnyttelse i områdereguleringen (BYA 120 000 m2 / %BYA 70%).

Nytt sykehus i Drammen:

Utkast til nytt sykehus i Drammen omfatter bebyggelse med ca BTA totalt 119 595 m2 oppdelt på 11

bygningsvolumer for:

Atkomstbygg på 6 etasjer over terreng, samt underetasje: 14 348 m2

Behandlingsbygget på 4 etasjer over terreng, samt underetasje: 40 831 m2

Hovedgate på 4 etasjer, samt underetasje: 3 401 m2

Hovedgate psykiatri på 3 etasjer: 1 397 m2




Poliklinikkbygg 1 på 4 etasjer, samt underetasje: 8 662 m2

Poliklinikkbygg 2 på 4 etasjer, samt underetasje: 8 917 m2

Psykiatribygg 1 på 3 etasjer: 4 354 m2

Psykiatribygg 2 på 4 etasjer, samt underetasje: 7 189 m2

Psykiatribygg 3 på 4 etasjer: 6 544 m2

Tallene er foreløpige, og vil kunne endres noe i den videre planleggingsprosessen.

Figur 1-23: Foreløpig skisse til utnyttelse (BYA)




Figur 1-24: Diagram over bygningsstruktur for nytt sykehus

Helsepark

Planleggingen av Helseparken er best tjent med en fleksibel regulering fordi den vil ha et vidt spekter av

formål, leietakere, oppdragsgivere og andre aktører. Antatt utnyttelse er maks BYA på 80-90%.

En foreløpig arealvurdering (BTA) tilsier en fordeling som følger:

Tabell 1-2: Foreløpig arealvurdering for helsepark

Formål Foreløpig arealvurdering, BTA (m2)

Utdanning/forskning/helsenæring/innovasjon 15 000 – 25 000

Helsehus/legevakt 9 000 – 13 000

Ambulanse 2 500 – 4 000

Pasient-/sykehotell 10 000 – 13 000

Privat kontor/administrasjon/laboratorium 10 000 – 12 000

Offentlig kontor/administrasjon/laboratorium 10 000 – 12 000

Privat tjenesteyting/forretning/bevertning 3 000 – 6 000

Lege/fysioterapi/hudpleie/fotpleie/trening etc 6 000 – 10 000

Uspesifisert helserelatert virksomhet 5 000 – 8 000

Total foreløpig arealvurdering 70 500 – 103 000 m2

Illustrasjonene i kapittel 1.7 viser en utnyttelse på 87 000m2 (median) BTA.




1.13.2 Byggehøyder

Nytt sykehus Drammen:

Atkomstbygg på 6 etasjer over terreng.

Behandlingsbygget på 4 etasjer over terreng

Hovedgate på 4 etasjer over terreng

Hovedgate psykiatri på 3 etasjer over terreng

Poliklinikkbygg 1 på 4 etasjer over terreng

Poliklinikkbygg 2 på 4 etasjer over terreng

Sengebygget fra 5. til 9. etasje, med tekniske anlegg og helikopterplattform over tak

Psykiatribygg 1 på 3 etasjer over terreng



Helsepark

Helseparken vil ha en variert høyde utformet med tanke på sol, skygge, sikt, innsyn, utsikt, støy og andre

faktorer. Den vil hovedsakelig ikke overskride sykehusets høyeste bygg på 9 etasjer. I tillegg kan det bli

aktuelt med punkthus som går høyere enn dette, på rundt 15-17 etasjer. Dette vil bli gjenstand for videre

drøfting i detaljreguleringsprosessen. Det vises for øvrig til illustrasjoner.

Figur 1-25: Snitt som synliggjør alternative høyder for helseparken med sykehuset. Øverst «Vertikal variasjon», nederst «Horisontal sammenheng». (Ill:Dyrvik Arkitekter)

Grøntdrag, fjordparken med en allment tilgjengelig publikumsattraksjon:

Det avsettes en 50 m byggegrense mellom sykehuset og Odden og fjorden. Det ønskes regulert en allment

tilgjengelig publikumsattraksjon på Odden, som for eksempel kan være et utendørs tilbud, men muligheten

for et bygg med publikumsrettet funksjon har også vært drøftet. Hele, eller deler av denne attraksjonen kan

plasseres innenfor grøntdraget, eller innenfor Odden.

Felt Odden

På nåværende tidspunkt vurderes det ikke som aktuelt å detaljregulere selve byggeområdene på Odden. På lengre sikt er det tenkt at dette området kan bebygges med type sykehjem/aldersbolig/ omsorgsbolig, der det bygges mindre massivt enn ved knutepunktet (Helseparken) og en utnytter de kvalitetene dette




området har/kan få med kontakt med fjorden. Antatt framtidig utnyttelse på Odden er BYA på 60% med høyder 4-6 etasjer.

Grønnstrukturen og adkomstveg ned til området vil bli detaljregulert.

1.14 Byggegrense mot jernbane

Foreløpige skisser for planområdet tar utgangspunkt i en byggegrense på 30 meter mot jernbanen, men

med mulighet til å plassere samferdselsanlegg (vei/gate) nærmere, inntil 15 m fra jernbanen. Endelig

byggegrense vil avklares med Jernbanedirektoratet som en del av den videre planprosessen.

1.15 Parkering

1.15.1 Retningslinjer og krav

Behov for parkeringsplasser skal vurderes nærmere i detaljreguleringen, både med tanke på kollektivandel

og behov for parkering hos andre interessenter. En del av grunnlaget for vurderingen blir en

mobilitetsanalyse.

Iht. til vedtatt områdeplan skal kommunens veileder for parkering legges til grunn for reguleringsplaner. En

egen parkeringsplan skal følge planforslag eller søknad om tiltak. Maks 20 % av tomtearealet tillates

benyttet til overflateparkering. Flateparkering er arealkrevende og ikke forenlig med arealutvikling rundt et

kollektivknutepunkt. På dette grunnlaget er det i områdeplan foreslått inntil 230 plasser som

overflateparkering, mens resten legges i parkeringshus.

Kommuneplanens bestemmelser angir krav til parkeringsdekning for bil og sykkel til en del

reguleringsformål. For arealbruk som ikke er nevnt i bestemmelsene (bl. a. sykehus) skal det utøves skjønn

og gjøres en vurdering på bakgrunn av relevante analyser. Det er derimot angitt at sykehustomta ligger

innenfor Parkeringssone 2. Parkeringsveilederen angir da minimum 0,8 og maksimum 2 parkeringsplasser

og minimum 2 sykkel-parkeringsplasser per 100 m² BRA.

1.15.2 Anslåtte behov

Nytt sykehus i Drammen:

Totalt parkeringsbehov for sykehuset er i områdereguleringen beregnet til 1600 bilparkeringsplasser,

fordelt på

For ansatte: 800 bilparkeringsplasser.

For pasienter og berørende: 800 bilparkeringsplasser.

Drammen helsepark

Parkeringsbehovet innenfor Drammen helsepark vil bli detaljert avklart i løpet av arbeidet med

detaljreguleringen. Det vil være behov for avklaring av parkeringsbehov for de ulike formålene og dette må

sees i sammenheng med aktuelle relevante parkeringsnormer.

Andre funksjoner

Parkering for Brakerøya stasjon vil i søkes løst på arealer nær stasjonen, i eller utenfor planområdet. Det er

viktig å opprettholde et godt tilbud for de togreisende. Det vil være aktuelt å vurdere både

arealoptimalisering og ulike sambruksløsninger som kan bidra positivt til en bedre utnyttelse av den totale

parkeringskapasiteten i området.


Planinitiativ Funksjonelle og miljømessige kvaliteter


Mobilitetsanalyse

Gjennom en mobilitetsanalyse vil parkeringsbehovet innenfor planområdet bli analysert nærmere i

arbeidet med detaljreguleringen. Dette vil gi en nærmere for avklaring av parkeringsbehov for de ulike

formålene og dette må sees i sammenheng med aktuelle relevante parkeringsnormer. Videre må det sees

på muligheter for sambruk av parkeringsarealer, og hvilke muligheter og begrensninger som er knyttet til

toppbelastning i forbindelse med vaktskifter på sykehuset.

1.15.3 Løsningsmuligheter

De foreslåtte bygatestrukturene legger ikke til rette for store parkeringsarealer på gateplan. Det ansees

som mest hensiktsmessig for utvikling av området at bilparkering løses i direkte tilknytning til bebyggelsen

og/eller under terreng. Dette er forutsatt løst innenfor arealet avsatt til helsepark, mellom Helsegata og

Fjordbygata.

Det kan tenkes flere ulike løsninger for å integrere parkeringsfasilitetene i bygningsmassen, og dette er

forhold som vil vurderes i det videre planarbeidet. Blant alternativene er:

en sammenhengende underjordisk parkeringskjeller under hele feltet for helsepark, mellom Helsegata

og den nordre gata gjennom planområdet, «Fjordbygata». Det vurderes som hensiktsmessig å etablere

flere inn- og utkjøringspunkter til parkeringsarealet. Området er stort, og parkeringstilbud skal tjene

flere funksjoner i ulike plasseringer i sykehuset og helseparken. Det må etableres kortest mulig

gangavstand mellom parkering og de aktuelle funksjonene.

en løsning hvor parkering plasseres midt i bygningsmassen. Gateplan tilrettelegges for publikumsrettede

funksjoner, samt de øverste etasjene, ev. også taket. Også i denne løsningen er det viktig å etablere

flere inn- og utkjøringspunkter for å unngå ev. kødannelse.

parkering under terreng under atkomsttorget. Parkering i denne lokasjonen vil sørge for en kort avstand

mellom atkomstbygget og parkeringsfasilitetene.

Kombinasjoner av to eller flere av disse løsningene kan også være aktuelt.

Det vil legges opp til at en mindre del av parkeringen, som plasser knyttet til akuttmottak og p-plasser for

forflytningshemmede, kan løses på bakkeplan i umiddelbar nærhet av sykehusbyggene. Som en del av

utbyggingsstrategien kan også midlertidig parkering på bakkeplan tillates.

2 Funksjonelle og miljømessige kvaliteter

2.1 Arealbruk

2.1.1 Dagens arealbruk

I den store skalaen ligger planområdet på Brakerøya i møtet mellom Drammensfjorden og Drammenselva.

Vest og nord for planområdet ligger henholdsvis bydelene Bragernes, med blandede funksjoner bolig og

næring, og Nøste og Høvik, som er preget av boliger med innslag av sosiale institusjoner og skole. Nordøst

for planområdet ligger Lierstranda, med eldre bebyggelse langs den gamle kongeveien. Brakerøya og

Lierstranda preges av industri, lager og åpne asfalterte flater mellom jernbanen og fjorden.

I planområdet er det i dag industri, verksteds- og lagerhaller, samt store arealer for utendørs lagring.

Den østlige delen av tomta er i dag ubebygd etter opprydding i grunnforurensing og nyere utfylling.

Nordøst for tomta foregår metallgjenvinning innenfor et område med noe industribebyggelse. Tomta

grenser til jernbane og fjorden/elva.




Totalt utgjør eksisterende bebyggelse ca. 60 000 m2 BTA.

Jernbanen danner sammen med rv.282/fv. 282 Strandveien og E18 en kraftig barriere for kontakt mellom

de sjønære områdene og boligområdene i Drammen og Lier nord for transportkorridoren.

Brakerøya stasjon ligger i dag inntil tomta. På lengre sikt har Jernbaneverket planer om å bygge ny stasjon

og den vil trolig flyttes noe østover.

Rv. 282/fv. 282 Strandveien følger nordsiden av jernbanen. Strandveien er hovedforbindelsen fra rv. 23 inn

mot Drammen sentrum.

Figur 2-1 Drammen sett fra Drammensfjorden i sørvest, planområdets beliggenhet markert med rødt

2.1.2 Framtidig arealbruk

Brakerøya er planlagt å inngå i den framtidige Fjordbyen langs Lierstranda. Fjordbyen skal være et

flerfunksjonelt byområde basert på bærekraftige løsninger. Det er etablert et plansamarbeid mellom Lier

og Drammen kommuner for å arbeide med realisering av prosjektet.




Figur 2-2: Kart med områdeinndeling og grønnstruktur – fra Strategisk plattform og masterplan for Fjordbyen

2.2 Eiendomsforhold

2.2.1 Eksisterende eiendomsforhold

I figur 2-3 vises eiendomsstruktur innenfor områdereguleringens avgrensning. Detaljreguleringen vil berøre

de samme eiendommene, med unntak av veiarealet for østre adkomst Terminalen, eid av Lier kommune.

2.2.2 Bruksrettigheter

Det er et sidespor fra Brakerøya stasjon gjennom nordøstre hjørne av planområdet, videre gjennom

metallfraksjoneringsverket, forbi Postens store lagerbygg og til den tidligere Tømmerterminalen. Auto

Transport leier nå dette arealet som mellomlager for nye biler. Mange av disse fraktes videre på jernbane.

Leieavtalen har en tidshorisont som gjør at denne bruken mest sannsynlig vil opphøre før sykehuset åpner.

Behovet for sidesporet vil da utgå.




Figur 2-3: Kartskisse som viser grunneierne innenfor planområdet for vedtatt områderegulering

2.2.3 Ny eiendomsstruktur

Helse Sør-Øst vil kjøpe ut nødvendig eiendom for sykehuset, og disse arealene vil eies av Helse Sør-Øst. Det

er inngått en samarbeids- og intensjonsavtale mellom Helse Sør-Øst og grunneierne Eidos og BaneNOR

Eiendom (som sammen har dannet selskapet Drammen Helsepark) om at overskytende arealer som ikke

brukes til sykehus, vil bli makeskiftet fra Helse Sør-Øst til disse aktørene. Det er innenfor disse arealene,

samt på egen grunn, at Drammen Helsepark vil utvikle sin virksomhet.

De to gateløpene gjennom planområdet, atkomsttorget, samt gang- og sykkelveier, vil bli kommunal grunn.

Det samme gjelder friområde langs sjøen (Fjordparken) og vassdrag Nøstebekken.

Utbyggingsavtale om hvem står ansvarlig for opparbeidelse av arealene som senere overtas av kommunen,

vil sørge for krav om opparbeidelse i forhold til utbyggingstakt.

2.3 Risiko og sårbarhet

I forbindelse med områdereguleringen er det utført et stort omfang av utredninger og analyser knyttet til

risiko og sårbarhet, blant annet:

Vurderinger av områdestabilitet

Analyser av flom

Analyser av stormflo

Analyser av bølgepåvirkning

På bakgrunn av disse vurderingene er det innarbeidet en rekke tiltak for å ivareta samfunnssikkerhet i

prosjektet. Blant de viktigste nevnes:




Alle funksjoner nødvendig for sykehusets drift skal plasseres over flomsikker høyde, kote 3,4

Minst en av adkomstveiene inn til sykehuset skal ligge over flomsikker høyde

Det skal etableres en voll/bølgebrytere på deler av arealet langs sjøen, slik at bølger ikke kan slå inn over

sykehusområdet

Områdestabiliteten for området er kontrollert på bakgrunn av de tillegg i laster som kan bli påført av

etablering av Helseparken og på Odden. Beregningene vil bli sammenstilt og koordinert med eventuelle

oppdateringer av beregninger for sykehuset. Geotekniske tiltak og fundamenteringsløsninger for

Helseparken vil bli vurdert i detaljreguleringen.

I det videre planarbeidet i detaljreguleringen vil det jobbes videre på et mer detaljert nivå med alle

relevante risikoforhold, herunder geotekniske forhold og fundamenteringsløsninger. Det skal gjennomføres

en ROS-analyse med deltakelse fra alle berørte myndigheter.

2.4 Klimatilpasning

I områdereguleringen er det vurdert ekstremvannstander som følge av flom, stormflo og bølgeoppskylling

mer detaljert i et eget notat (2). Der konkluderes det med (høydegrunnlag NN2000):

Stormflo i år 2100: Mellom 1,6 m - 2,9 m, sannsynlig 2,34 m.o.h.

Bølgeoppskylling: Kraftig vedvarende vind gir en beregnet bølgeoppskylling på ca. 0,9 m over nivået i

fjorden (1,8 m bølgehøyde). Dette kan falle sammen med stormflo.

Stormflo med bølgeoppskylling blir dimensjonerende. Bølgeoppskyllingen er beregnet med ulike høyder på

grunnen innenfor. Brytende bølger vil slå opp til 0,9 m over beregnet stormflonivå.

Terrenget rundt det nye sykehuset vil fylles opp til en høyde på 3,4 m.o.h. Dette gir tilstrekkelig sikkerhet

mot 1000-årsflom og stormflo, inklusive bølgeoppskylling.

Prinsippene for lokal og åpen overvannshåndtering må legges til grunn.

2.5 Biologisk mangfold

Hele planområdet er fylt ut i sjøen siste hundre år. Alle strandsoner består av fyllmasser. Beliggenheten ved

innløpet til den lakseførende Drammenselva gjør likevel kantsonene sårbare for inngrep og

gruntvannsområder verdifulle.

Langs kysten på Brakerøya er det flere naturtyper som grenser til eller ligger innenfor planområdet. Det

dreier seg hovedsakelig om lokalt viktige (C-verdi) bløtbunnsområder i strandsonene. Inngrepsgraden her

tilsier imidlertid at den matproduserende kapasiteten er sterkt redusert.

I detaljreguleringen skal det planlegges en omlegging og åpning av Nøstebekken. Dette vil være positivt for

fisk og andre ferskvannsorganismer i bekken. Det vil også vurderes en utfylling i strandsonen i tråd med

vedtatt områderegulering, blant annet for å dekke til forurensede masser. Det er i områdereguleringen

vurdert at denne utfyllingen gir små negative konsekvenser.




Figur 2-4: Skråbilde over deler av planområdet, som viser omlegging av Nøstebekken (gul linje) og mulig utfylling i strandsonen (rød linje)

Det er flere steder i planområdet registrert fremmede arter som er svartelistet. Det må i det videre

planarbeidet gjøres en miljørisikovurdering i tråd med forskrift om fremmede organismer (3). Dette for å

identifisere behovet for tiltak som hindrer spredning av disse under anleggsarbeidene.

2.6 Landskap

2.6.1 Overordnede trekk

Planområdet på Brakerøya ligger på et flatt, utfylt område der Drammenselva renner ut i Drammensfjorden

og der Drammensdalen og Lierdalen løper sammen. Bragernesåsen danner en tydelig rygg som skiller

dalførene. Brakerøyas beliggenhet gjør området svært synlig der det stikker ut i det store fjordlandskapet, i

møtet mellom den bebygde dalen langs Drammenselva og det mer jordbrukspregede landskapet innover

Lier. Store samferdselsanlegg og industribygninger, utendørs lager og havnevirksomhet preger i dag

området. Broene gir et visuelt skille mellom Drammen sentrum og planområdet på Brakerøya.

Mot elven og fjorden karakteriseres landskapet av Elveparken og videreføringen av denne med Fjordparken

forbi sykehuset. Denne vil være viktig for fjernvirkningen fra sjøen. Fjordparken har svært gode solforhold.

2.6.2 Fjernvirkning

I det store landskapet vil sykehuset underordne seg de store høydedragene i landskapet. Lokalt er det en

del høyere bebyggelse på havna og langs jernbanen, og E18 løfter seg over Drammenselva i det nære

landskapet. Framtidig utnyttelse i Fjordbyen vil også sannsynligvis ha store volumer.




Figur 2-5 Sykehuset vil være synlig fra høyereliggende områder på Strømsøsiden, som mange andre store bygg i havneområdet. (Kilde: vedtatt områderegulering)

Figur 2-6 Bygningsdeler over 4. etasje vil sperre noe av utsikten fra lavereliggende deler på Bragernes. Variasjon i form og volumer vil dempe denne virkningen. (Kilde: vedtatt områderegulering)

Sykehusanlegget strekker seg ut i lengden og vil kunne virke massivt om det har en lik høyde hele veien. For

fjernvirkningen vil det være positivt om høydene varierer og trappes ned mot øst.

Sett fra E18 i sørvest vil Fjordparken med en god nok bredde og vegetasjon gi et grønt og frodig inntrykk av

Brakerøya.

Sett fra sjøen gir beplantning med større trær i Fjordparken mulighet for å bryte ned lengdevirkningen av

anlegget og skape en variasjon gjennom året. Sett fra Bragernesåsen/Nøste vil variasjon i høyder og

trapping mot øst være gunstig.

Sett fra Gilhusodden vil også Fjordparken og beplantningen av denne spille en viktig rolle. Med trapping av

bebyggelsen mot øst vil ikke sykehuset virke spesielt dominerende sett herfra.




Figur 2-7: Sykehuset vil bli et landemerke sett fra E18-brua i retning Oslo. (Kilde: vedtatt områderegulering)

Av hensyn til nær- og fjernvirkning av tiltaket vil en avtrapping av bebyggelsen både mot sjøen og mot

Fjordbyen være gunstig. Videre vil en oppdeling av fasader generelt, og særlig for bebyggelse som går opp i

mer enn 4 etasjer, være gunstig for at sykehuset skal fremstå som et positivt landemerke.

2.7 Kulturmiljø

2.7.1 Verdier

Ingen av industribyggene på Brakerøya er vedtaksfredete ved bruk av Kulturminnelovens § 15, og det er

ikke verdier på nasjonalt eller høyt regionalt nivå i planområdet. Innenfor planområdet er det imidlertid en

stor bygningsmasse med industrielle bygninger fra forskjellige tidsepoker. Det opprinnelige

industriområdet, knyttet til National industri (nå en del av ABB) og grunnlagt i begynnelsen av 20. århundre,

ligger som et integrert areal av et større helhetlig industrimiljø. I konsekvensutredningen som ble gjort i

forbindelse med områdereguleringen er det pekt på tre av fire bygninger, som er registrert i verneklasse

A,som er spesielt viktige: Maskinhallen (den eldste bygningen, som nå huser Haandbryggeriet),

fabrikkhallen Hovedblokka og ABB-fabrikken, med tilhørende tilbygg. Ytterligere to bygg er registrert i

klasse B, med betydningen at de har høy lokal verneverdi.




Figur 2-8: Kart som viser Drammen kommunens Kulturminnevurdering. Planområdet sees til høyre i illustrasjonen. Fra Drammen kommune, 2014.

2.7.2 Føringer

Kommuneplanens arealdel i Drammen kommune, punkt 2.2, sier at «Kulturminner skal tas vare på i

byutviklingen. Målet for vern er å bevare det opprinnelige både som autentisk objekt og som formuttrykk».

Områdeplanens § 1-2 h) angir at detaljreguleringsplanen skal inneholde og avklare en vurdering av om

deler av den bevaringsverdige bebyggelsen kan beholdes og integreres i den nye bebyggelsen. Dette må

undersøkes og dokumenteres. Høringsutkast til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i

Drammen gir utdypende dokumentasjonskrav som kan bli aktuelt i planarbeidet. Spesielt vises det til

retningslinje 3 som vektlegger at vernespørsmål bør vurderes på bakgrunn av flere alternativ: «I plansaker

som berører registrerte kulturminner bør det utarbeides ulike prinsipielle alternativer for vern som del av

planforslaget». Prinsipielle alternativer forstås som illustrasjoner av ulike alternative løsninger, og ikke

alternative planforslag. Det antas at kulturminneplanen vil bli vedtatt i løpet av detaljreguleringsfasen til

sykehuset.

2.7.3 Muligheter og begrensninger

Områdereguleringens krav om at sykehuset skal ligge på minimum kote 3,4 av hensyn til samfunnssikkerhet

medfører at mesteparten av terrenget, inklusive samferdselsårene, må fylles opp til dette nivået. Dette gjør

det svært krevende å bevare Hovedblokka og ABB-fabrikken, da disse ligger på at langt lavere nivå. Byggene

kan også komme også i konflikt med overordnet infrastruktur i området, og det har så langt vist seg

vanskelig å finne løsninger for denne som unngår konflikt. Videre arbeid med avklaringer for disse byggene

vil skje i det kommende planarbeidet. Tilsvarende vurdering gjelder for de to bygg i verneklasse B.




Figur 2-9: «Maskinhallen» sett fra sørvest (huser nå mikrobryggeriet HaandBryggeriet).

Figur 2-10: Illustrasjon viser de tre industribyggene (A, B og C) kategorisert som Svært høy bevaringsverdi – Klasse A i Drammen kommunes Kulturminneregistrering fra 2014. Bygg i klasse B er også synliggjort

For Maskinhallen/Haandbryggeriet er situasjonen noe annerledes. Terrenget i denne delen av planområdet

vil ligge lavere. Krysset mellom Helsegata og Fjordbygata vil ligge på ca kote 1,2, før begge gatene stiger i

terrenget mot øst. I alle løsninger for gatesystemet som er undersøkt, vil deler av bygget komme i konflikt

med ett eller begge gateløp. Det vil sees på om det kan være mulig å bevare elementer fra bygningen, og

muligheter for integrering av disse i foreslått bebyggelse for helsepark. Det er viktig at området får sin egen

identitet, noe som kan oppnås blant annet ved å vise til historien gjennom å bevare spor eller deler av

bebyggelse eller bygninger.

2.8 Støy, luftforurensning og lokalklima

Planområdet på Brakerøya er støyutsatt fra flere kilder, både havn, jernbane og vei. Det er derfor

avgjørende at bebyggelse utformes på en måte som skjermer møteplasser og uteoppholdsarealer mot støy.

I den videre planleggingen vil oppdaterte støyberegninger med ny bebyggelse utføres, og bebyggelse kan

optimaliseres for å gi gode støyforhold.


Planinitiativ Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer


Den største utfordringen støymessig er trolig å oppnå tilfredsstillende støynivå på uteoppholdsarealer på

sjøsiden av bebyggelsen. Lokal skjerming vil her ha liten effekt, og det må sees på ulike former for tiltak

som kan gi akseptable løsninger.

Når det gjelder luftforurensning, må detaljreguleringen svare ut føringene gitt i Miljøverndepartementets

retningslinje T-1520, og nødvendige vurderinger og eventuelt også beregninger vil utføres. Tilsvarende vil

det bli gjort vurderinger (og ev. beregninger) av lokalklima (lokale vindforhold).

3 Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer

3.1 Overordnede føringer og retningslinjer

3.1.1 Nasjonale føringer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015

De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at

fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Det legges

spesielt vekt på gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og

klimavennlige by- og tettstedsområder.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. 26.9.2014

Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere

transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Infrastruktur og

framkommelighet for kollektivtrafikk skal prioriteres i planleggingen, sykkel og gange skal styrkes som

transportform.

Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging FOR-1995-09-20-4146

Barn og unge skal sikres et godt oppvekstmiljø. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde

seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot

forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som er avsatt til

fellesareal eller friområde eller som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl. res. 25.3.2011.

De rikspolitiske retningslinjene for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (T-4/93)

videreføres og dels endres i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs

sjøen, fastsatt ved kgl. res. 25.3.2011.

Retningslinjene gjelder områder vist på kart i T-4/93. Her ser man at bymessige områder i Oslo, Moss,

Horten og Drammen er unntatt. Retningslinjene gjelder altså ikke i planområdet, selv om tilgjengelighet til

strandsonen også her er et sentralt tema.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene, fastsatt ved kgl. res. 4.9.2009

Kommunene skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til

reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging.

I denne saken vil energiløsninger bli beskrevet som en del av tiltaket.




Forslag til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene er lagt

ut til høring i henhold til plan- og bygningsloven § 6-2 annet ledd. Frist for å gi uttalelse til forslaget er 1.

desember 2017. Forslaget er under behandling.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming, 02.02.2016

Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er god

tilgjengelighet og omgivelser som er trygge og praktiske å bruke. Universell utforming er en

samfunnskvalitet med særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse. Det er et mål at samfunnet

skal ha plass til alle uavhengig av funksjonsnedsettelse. Likeverd er også like muligheter til utdanning,

arbeid og sosialt liv. For å oppnå dette trenger vi skoler, arbeidsplasser, transportmidler, uteområder og

tekniske løsninger som flest mulig kan bruke.

At alle får mulighet til å bidra, er av stor betydning for samfunnet. Den sosiale og økonomiske bærekraften

avhenger av at flest mulig får god kompetanse, kommer i arbeid og kan leve aktive og selvstendige liv.

Dette gjelder også for eldre og for dem med funksjonsnedsettelse. Undersøkelser viser at universell

utforming bidrar til god samfunnsøkonomi, og at statlige initiativ er nødvendig for utviklingen.

Prinsippet om universell utforming fremgår av plan- og bygningslovens formålsparagraf.

3.1.2 Regionale og interkommunale planer

Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020, vedtatt av fylkestinget i Buskerud 14.-15.12.2016

Regional planstrategi skal fremme helhetlig regional utvikling og gjøre regional planlegging forpliktende og

målrettet.

Planstrategien avklarer behovet for å revidere eksisterende regionale planer, eller igangsette nye regionale

planer. Avklaringen om planbehov skal baseres på hvilke samfunnsutfordringer som krever avveiing og

avklaring mellom forskjellige interesser på tvers av sektorer og kommunegrenser.

Denne avklaringen gjøres i samarbeid med kommunene, statlige etater organisasjoner og institusjoner, slik

at de planene som prioriteres blir relevante og samfunnsnyttige og gir en merverdi for utviklingen av

Buskerudsamfunnet.

Den regionale planleggingen er viktig for å tilpasse statlig politikk og nasjonale retningslinjer til lokale og

regionale forhold. Regional og lokal kunnskap om utfordringene er nødvendig for å kunne angi strategisk

retning for samfunnsutviklingen i Buskerud.

Regional planstrategi er et felles oversiktsdokument for regional planlegging og et verktøy for å se de

regionale utfordringene og politikkområdene i en helhetlig sammenheng.

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling, 2015-2020, vedtatt av fylkestinget i Buskerud 10.12.2014

Formålet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling er å legge til rette for en fremtidsrettet og

bærekraftig næringsutvikling i Buskerud.

Regional plan for kunnskapssamfunnet samt planens handlingsprogram for 2016, vedtatt av fylkestinget 04.02.2016

Hensikt med planen om kunnskapssamfunnet er å sikre en best mulig tilpasning mellom tilbud av og

etterspørsel etter kompetanse, samt bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen. Det er viktig å se

hele opplæringsløpet i sammenheng. Hovedfokus vil være videregående opplæring, men grunnskole,

høyere utdanning og voksenopplæring vil også stå sentralt.




Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud, del I og II, vedtatt av fylkestinget 09.06.2004

Fylkesdelplanen forholder seg til veglovens byggegrense på 50 m til riks- og fylkesvei. Annen byggegrense

kan bestemmes gjennom reguleringsplan.

Plansamarbeid for Lierstranda og Brakerøya

Drammen og Lier har inngått avtale om plansamarbeid om felles utvikling av fjordby med boliger,

næringsvirksomhet og offentlig bebyggelse på Lierstranda-Brakerøya (26.11.2010). Fjordbyen består av et

område på 3 km i utstrekning, fra Brakerøya (Drammen) i vest til Gilhus (Lier) i øst, og omfatter området

mot Drammensfjorden. Fjordbyen er tenkt som et framtidig byutviklingsområde, med opptil 10 000 boliger

og 11 000 arbeidsplasser.

Sammen skal Drammen og Lier legge til rette for å transformere og urbanisere Lierstranda og Brakerøya til

en fjordby med bolig-, næring- og offentlig bebyggelse der sosial-, miljømessig- og økonomisk bærekraft

skal særlig vektlegges.

Planleggingen skal sikre transportløsninger for hele området, med tilkoblinger til øvrig bystruktur og

transportnett, ev. gjennom rekkefølgebestemmelser.

Det har i prosessen vært jevnlige møter mellom Vestre Viken og representanter for plansamarbeidet.

Figur 3-1 Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen – Regionalt plansamarbeid

Areal- og transportplan for Buskerudbyen 2013-23, vedtatt av fylkestinget 07.02.2013

Kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Statens

vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket etablerte i 2010 et forpliktende samarbeid om en felles

klimavennlig areal- og transportpolitikk i Buskerudbyen. Målet er at lokal enighet skal gi nasjonal

prioritering, og bidra til å utvikle området til en konkurransekraftig byregion.

Hovedstrategien er at flest mulig nye boliger og arbeidsplasser skal etableres innenfor fem regionale

utviklingsområder. De skal utvikles som knutepunkt for kollektivtrafikk. To av disse er det sentrale

Drammen og Lierstranda (på sikt). Planen skal bidra til å endre reisevaner. Slik skal veksten i

persontrafikken i byområdene skje med kollektivtransport, gåing og sykling.




Planen er en regional plan som inneholder strategier for samordnet areal- og transportpolitikk,

planretningslinjer og handlingsprogram (4). Planens visjon er at Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og

konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. Viktige målsettinger er at utbyggingsmønster

og transportsystem skal være klimavennlig og at transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle

brukere.

I planens overordnete strategi er Lierstranda et hovedutviklingsområde for bolig- og næringsvekst.

Konsekvensen av transformasjon av Lierstranda til byutviklingsformål er at eksisterende plasskrevende

næringsliv på lengre sikt vil måtte flyttes.

Det skal utvikles en samordnet parkeringspolitikk. Den skal brukes aktivt for å utvikle attraktive byer og

tettsteder med god tilgjengelighet, og begrense privat bilbruk.

Planens retningslinjer angir at arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter som hovedregel skal søkes

lokalisert til sentrumsområdene i prioriterte utviklingsområder, herunder Drammen og Lierstranda.

Virksomheter som har mange ansatte eller besøkende, skal søkes lokalisert slik at transportbehovet

begrenses og slik at dagens by- og tettstedsstruktur forsterkes.

Figur 3-2 Utsnitt av strategikart for areal- og transportplan Buskerudbyen 2013-23

Både Drammen og Lierstranda er vist som prioriterte utviklingsområder. Dette er områder med både

jernbanetilknytning og potensial for flerfunksjonell stedsutvikling med boliger, arbeidsplasser og

sentrumsfunksjoner. Det er vist ny stasjon på Lierstranda. Utviklingsområdene er vist med prinsipielle

avgrensninger. Nøyaktige avgrensninger skal foretas i kommuneplanens arealdel.

Planens handlingsprogram angir hvordan oppfølging skal skje, og gir føringer for prioritering av tiltak i årlige

budsjetter og vedtak av enkeltsaker. Handlingsprogrammet skal revideres årlig.

Drøftingsgrunnlag Buskerudbypakke 2

Drøftingsgrunnlaget for Buskerudbypakke 2 er overlevert fylkesutvalget og formannskapene i Drammen,

Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Målet er å få vedtatt Buskerudbypakke 2 i Stortinget før sommeren 2017.

I sammenheng med sykehuset kan nevnes at:

Det er foreslått 90 mill. kr i bidrag til første etappe av kollektivfelt mellom Brakerøya og Lierstranda

Bussprioritering i Engene mellom Bragernes torg og Brakerøya (30 mill. kr)




Det legges til grunn at ny Lierstranda stasjon bygges på sikt og blir statlig finansiert (1,4 mrd. kr)

3.1.3 Kommunale planer og føringer

Bystrategien: Drammen 2036 – større, smarte og sunnere, kommuneplan for Drammen med arealdel, vedtatt 05.10.2015

Figur 3-3 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2014-36

Sykehustomta er i kommuneplanens arealdel avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting (område 3). Mot

jernbanen og E18 er det avsatt et område til næringsvirksomhet (område 5).

Mot elva og fjorden er det avsatt en bred stripe for grønnstruktur.

En sone på mellom jernbanen og E18 er båndlagt for regulering etter plan- og bygningsloven (H710_2).

I Bragernesløpet mellom Brakerøya og Holmen er det lagt en hensynssone for infrastruktur (H430_1). Det

er ikke gitt bestemmelser til denne sonen.

Ifølge bestemmelser til kommuneplanens arealdel kan det innenfor planområdet på Brakerøya kun tillates

nyetablering av næringsvirksomhet som etter kommunens skjønn tilfredsstiller kravet til høy

arbeidsplassintensivitet, og utnytter Brakerøyas tilknytning til jernbanen.

Langs Drammenselva og fjorden er det en byggeforbudssone på 50 m. Langs bekker er det en

byggeforbudssone på 20 m.

Framtidige havnearealer på Holmen kan ikke tas i bruk før bro og vei som knytter Holmen og Lierstranda

sammen er bygd.

Rekkefølgebestemmelser fastslår at utbygging i områder avsatt til utbyggingsformål ikke kan finne sted før

bl.a. kommunaltekniske anlegg, arealer til lek for barn og unge, energiforsyning, adkomster, kapasitet på

veinettet, støyskjerming og overvannshåndtering er tilfredsstillende.




Kommunens veileder for parkering skal legges til grunn for reguleringsplaner. En egen parkeringsplan skal

følge planforslag eller søknad om tiltak. Maks 20 % av tomtearealet tillates benyttet til overflateparkering.

Ved utbygging av mer enn 2000 m² BRA, skal det tilrettelegges for ladestasjoner for elbil. Kommuneplanens

bestemmelser angir krav til parkeringsdekning for bil og sykkel til en del reguleringsformål. For arealbruk

som ikke er nevnt i bestemmelsene (bl. a. sykehus) skal det utøves skjønn og gjøres en vurdering på

bakgrunn av relevante analyser.

Bygninger over 1000 m² BTA, som oppføres innenfor konsesjonsområde, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget.

Før det gis tillatelse til tiltak skal det dokumenteres at hensynet til flomfare er ivaretatt. Tilfredsstillende

fordrøyning av overvann på egen grunn må sikres før tiltak kan godkjennes. Temakart overvann og Veileder

for overvannshåndtering skal legges til grunn.

Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til

grunn for all planlegging og byggesaksbehandling.

På et overordnet nivå gir kommuneplanens samfunnsdel (Bystrategi ) også føringer for planleggingen:

Drammen skal være ”…en spennende by som har god tilgjengelighet til viktige felles byrom,

transportknutepunkter, marka, elva og fjorden”.

Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel, vedtatt 05.10.2015, gir føringer for estetiske

krav til bebyggelsen (pkt. 2), landskap og grøntstruktur (pkt.3), transport og parkering (pkt. 4), miljøkvalitet

og sikkerhet (pkt. 5).

Kap 6.1 Bebyggelse og høyder i kommuneplanens arealdel er spesielt relevant i forhold til helseparkens

foreslåtte høyhus. Kapittelet drøfter høyhus i Drammen i et historisk perspektiv, dagens situasjon og

framtidig byutvikling. Videre drøftes høyhus spesielt i sentrum og på knutepunktområdet rundt Drammen

stasjon. Brakerøya er ikke nevnt i kapittelet.

Høyhus defineres som bygg over 37 meter. Det står skrevet at «På bakgrunn av politisk ønske om å

undersøke muligheter og utfordringer knyttet til etablering av ett eller maksimalt to høyhus (bygg over 37

meter) ved knutepunktet konkretiserer her rammer for videre arbeide med dette.

Spesielle formål: Mens høyere bygg i de ulike delområdene i knutepunktområdet kan ha ulike formål og

romme ulike funksjoner bør et eller to høyhus (over 37 m) som eventuelt skal tillates å stikke opp og

markere seg over den øvrige bebyggelsen ha et formål av spesiell betydning for knutepunktet.»

Lier kommune, kommuneplan, Arealdel 2009-2020, vedtatt av kommunestyret 14.12.2009, godkjent av Miljøverndepartementet 27.09.2013

Gjeldende kommuneplan for Lier avsetter området hovedsakelig til framtidig bebyggelse og anlegg, samt

friområde. Store deler av området er markert med område der det stilles krav vedrørende infrastruktur

(svart skravur) og flomfare (rød skravur).




Figur 3-4 Utsnitt av kommuneplanens arealdel, Lier kommune

Ved større utbygginger skal parkeringsbehov utredes særskilt. Tiltak skal gjennomføres med sikkerhetsnivå

for 200-årsflom, og plasseres minst 30 cm høyere enn flomnivået og høyere enn kote 2,5. Særskilt sårbare

samfunnsfunksjoner skal være sikret mot flom med gjentaksintervall 1/1000.

Ved utbygging til næringsformål eller offentlig formål kreves plan for redusert klimabelastning. En slik plan

skal redegjøre for valg av materialer og tekniske løsninger med tilhørende energi- og klimagassbudsjett.

På Lierstranda skal det inngås utbyggingsavtale om teknisk infrastruktur, grønnstruktur, energiløsninger og

energidistribusjon, samt estetikk. Før utbygging kan finne sted på Lierstranda, skal angitte krav til

infrastruktur være oppfylt. Det innebærer bl.a. utbygging av interne og tilstøtende kryss og veisystem i

samsvar med kommuneplanens arealdel, utbygging av interne og tilstøtende sykkelveier, utbygging av

kollektivtrafikksystem med tilstrekkelig kapasitet og attraktivitet, og etablering av offentlige friområder og

grønnstruktur i samsvar med kommuneplanens arealdel.

For områdene på Lierstranda skal det utarbeides områdeplan før detaljregulering. Lierstranda skal benyttes

til bebyggelse for offentlig og privat tjenesteyting, boliger, sentrumsformål og forretninger.

Innenfor hensynssone krav til infrastruktur skal utbygging omfatte vannbasert oppvarmingssystem for

bygningene.

På et overordnet nivå gir kommuneplanens samfunnsdel føringer for Lierstranda og utvikling av fjordbyen:

«Lierstranda-utviklingen skal gjennomføres som et høyt profilert miljøprosjekt som ivaretar tre forhold;

miljøopprydding, utvikling av et fremtidsrettet kollektivsystem og annen infrastruktur, og bygging av

lavutslippsbyen, en allsidig fjordby som er forut for sin tid.»

«Det skal sikres estetikk og miljøhensyn i utbyggingssaker».

«Utbyggingsområder skal ha en god grønnstruktur og korridorer til utmark og rekreasjonsområder»




«Strandarealene langs Drammensfjorden skal gjøres tilgjengelig for allmennheten»

Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel gir føringer for bebyggelse og anlegg

(retningslinjene pkt. 1), krav til infrastruktur (pkt. 5) og etablering av kyststi (pkt. 7).

Tidligere vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner med bestemmelser går ved motstrid foran

kommuneplanens arealdel med bestemmelser. Dette betyr at kravene i områdereguleringen gjelder foran

kravene i kommuneplanen.

3.1.4 Politisk vedtatte føringer på områdenivå

Strategisk plattform med Masterplan for Fjordbyen, enstemmig godkjent i Drammen bystyre 17.02.2015 og Lier kommunestyre 03.03.2015.

Masterplanen er ikke en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, men et politisk godkjent strategisk

styringsdokument for byutvikling i Fjordbyen. Avsnitt 5.9 i planen gir retningslinjer for hvordan potensialet

til sykehustomten bør ivaretas:

«For å få sykehuset til å fungere optimalt i forhold til beliggenhet, er det svært viktig å bygge opp under de

kvalitetene som lå til grunn for valg av Brakerøya som tomt. Det er derfor viktig å sikre at sykehuset

fremstår som en naturlig og integrert forlengelse av bystrukturen i Drammen, og binder Drammen sammen

med Lierstranda på en bymessig god måte. Dette innebærer blant annet at sykehuset må henvende seg til

byområdet rundt.»

Følgende retningslinjer for sykehuset omhandler bymessighet:

Sykehuset skal henvende seg til og integreres i omgivelsene på en bymessig måte

Det skal etableres sammenhengende høystandard løsninger for fotgjengere og syklister både inn til

sykehusområdet og gjennom sykehusområdet.

I Masterplanens Kap. 5.4 om samferdsel og mobilitet, beskrives det at samordnet bruk av virkemidler, som

tett framfor spredt arealutvikling og sentral lokalisering av handel og offentlig virksomhet bidrar til kortere

avstander slik at flere kan sykle og gå. Kap. 5.3 beskriver bymessige kvaliteter som skal gjøre det attraktivt å

være fotgjenger, syklende eller kollektivreisende i fjordbyen. Hensikten bak retningslinjen om at sykehuset

bør være et bymessig bindeledd knyttes til de overordnede målsetningene om miljømessig bærekraft og

grønn mobilitet i Fjordbyen. Masterplanens Kap 5.3 har følgende retningslinjer om bymessige kvaliteter:

Byrommene skal inngå i en sammenhengende struktur og legge til rette for opphold, sosiale

møteplasser og aktiviteter.

Hoveddelen av førsteetasjes fasade skal, for publikumsrettet virksomhet, være vindu eller inngang.

Atkomst til publikumsrettet virksomhet skal være fra gaten.

Videre framheves det i kap 5.3 at Fjordbyen bør ha «attraktive og trygge byrom med byliv». Trygghet

innebærer opplevelsen av sosial sikkerhet. Øde områder uten aktivitet gir ofte opplevelse av lav grad av

sosial sikkerhet, spesielt om natt- og kveldstid. Det presiseres at Masterplanens retningslinjer bymessighet

og aktivitet i førsteetasjen derfor også er virkemidler for å bygge opp under en trygg opplevelse som gjør

det attraktivt å ferdes for myke trafikanter og kollektivreisende.

3.1.5 Pågående planarbeid

Følgende planer pågår som kan ha relevans for prosjektet:

Områderegulering for Holmen. Saksnummer 15/8494

Detaljregulering for Rv. 282 Holmenbrua. Saksnummer 16/10368

Rullering av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel for Lier 2017-2028.

Kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt - Fjordbyen


Planinitiativ Vesentlige interessekonflikter


Områderegulering for Fjordbyen

Kommunedelplan for RV 23 Linnes – E18

I tillegg nevnes pågående arbeid med Buskerudpakke 2.

4 Vesentlige interessekonflikter

Det vurderes at de viktigste interessekonfliktene i planområdet er knyttet til:

Eventuell riving av bevaringsverdige bygg, jf. beskrivelse i kapittel 2.6.1

Behovet for utvidelse av sporkapasiteten på Drammensbanen. Dette er søkt hensyntatt gjennom

foreslåtte byggegrenser langs jernbanen

Utnyttelse av attraktive arealer rundt knutepunktet vs. Skjermingsbehov for følsomme funksjoner på

sykehuset. Dette er søkt løst gjennom å etablere skjermingssoner rundt sykehusbebyggelsen. Høy

bebyggelse som gir innsyn til en del av funksjonene må ha tilstrekkelig avstand

5 Prosess og medvirkning

5.1 Prosess

Planprosessen vil følge de vanlige fasene i planprosessen, som Drammen og Lier kommunene legger opptil.

Fasene omfatter innsendelse av planinitiativ, som også omtales som bestilling av oppstartsmøte. I

oppstartsmøtet vil kommunene gir sin samlet tilbakemelding og føringer for det videre planarbeidet.

Oppstart av planarbeid vil varsles. Gjennom dialogfasen vil det utarbeides et planforslag som innsendes til

kommunene for førstegangsbehandling. Planforslaget vil legges ut til offentlig ettersyn (høring) før

annengangsbehandling med sikte på vedtak. Vedtatt reguleringsplan vil kunngjøres.

Det videre planarbeidet med behov for ytterligere spesifisering av prosessløp og fremdrift vil avklares i

samarbeid med kommunene.

5.2 Medvirkning

Behov for åpent folkemøte under offentlig ettersyn vil vurderes.

Ved varsling om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn er det mulig å komme med bemerkninger.

6 Vurdering som er gjort om planen er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger

I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal det ikke utarbeides konsekvensutredning (KU) for

reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der

reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen.

Foreslått arealbruk i detaljreguleringen er etter forslagsstillers vurdering innenfor de formål som området

er avsatt til i områdereguleringen. Det kan være et definisjonsspørsmål om hvor vidt sykehotell og en

mindre dagligvareforretning faller inn under disse formålene. Arealene som avsettes til disse vil ikke være

av en størrelsesorden som utløser KU direkte (mer enn 15 000 m2), og etter forslagsstillers vurdering vil

heller ikke en eventuell endring av formål på en mindre del av arealet for å imøtekomme disse to behovene

utløse virkninger som kommer inn under KU-forskriftens §10. Mindre omdisponeringer av formål innenfor

planområdet vurderes ikke å utløse KU.

I områdereguleringen forutsatt at en del tema skal detaljeres og utredes videre i detaljreguleringen,

innenfor rammene av vedtatt planprogram for områdereguleringen. For flere tema vil det derfor gjøres


Planinitiativ Spørsmål det ønskes avklaring på gjennom planinitiativet


utredninger for å oppfylle kravene til utredning som er stilt i planprogrammet. Dette er detaljert

gjennomgått i tabell i vedlegg

7 Spørsmål det ønskes avklaring på gjennom planinitiativet

Fra forslagstillers side, er følgende punkter vurdert som sentrale å få tilbakemeldinger fra kommunene på:

Planområdeavgrensning

Overordnet konsept for byplangrep, når det gjelder bl.a. bymessig gate- og byromsstruktur, inkl.

atkomst / plassering av parkering, samt tilknytning til tilliggende områder

Sikring av formål for syke-/pasienthotell med mulighet for kommersielle hotelltilbud. Sikring av

formål for forretning, bevertning og kontor.

Plassering og høyder av de foreslåtte funksjonene

Parkeringsnorm, krav til antall parkeringsplasser og håndtering av peak behov

Parkdrag langs vannet – omfang, sammenheng og sikring av ev. publikumsrettet målpunkt for alle

Omdisponering mellom friområde og offentlig eller privat tjenesteyting

Byggegrense langs infrastruktur


Planinitiativ Vedlegg: Oversikt over KU-tema

131078-PLAN-RAP-001 5. juni 2018 /02 Side 53 av 61

8 Vedlegg: Oversikt over KU-tema

Utredningstema Planprogrammets krav til utredning Ferdig utredet i områderegulering

Krav til detaljregulering i områdereguleringens bestemmelser

Behandles i det videre detaljreguleringsarbeid

Tas inn i plankart og/eller bestemmelser

Trafikk Minst to uavhengige kjøreatkomster fra det overordnede og lokale vegnettet. Begge skal være sikre i forhold til høy vannstand i fjorden.

Trafikkgenereringen for alle trafikantgrupper, fordelt på viktigste reisehensikter og antatt reisemiddelfordeling

Kollektivtilrettelegging, med både for lokalbusser, regionbusser og tog

Adkomst til sykehusområdet for fotgjengere og syklister, fra Drammen sentrum, nærområdet, kommende nye byutviklingsområder på Lierstranda og fra eksisterende og planlagt ny jernbanestasjon

Behov for og standard på sykkelparkering og skiftemuligheter

Adkomst til sykehusområdet for utrykningskjøretøy og helikopter

Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper

Universell tilgjengelighet i foreslåtte løsninger

Parkeringstilbud og virkning av ev. parkeringsrestriksjoner

Ev. spesielle hensyn for vareleveranser

Prinsipp for tilknytning av gående, syklende, kollektivtrafikk, varelevering, ambulanser og privatbiler til hovedstrukturene utenfor området vises i områdeplanen

Hovedtraseer for trafikk reguleres

Prinsipper for forbindelser i området fastlegges i bestemmelsene

§ 1-2.2 Innhold og avklaringer

Detaljreguleringsplan skal blant annet inneholde og avklare:

b) Samferdselsanlegg og infrastruktur:

-Detaljreguleringen skal legge til rette for en firefelts atkomstvei (to kollektivfelt og to bilfelt), gang- og sykkelvei, løst gjennom planområdet og med tilknytning til Strandveien i øst ved Hofgaards gate og i vest ved Brusgaards vei.

-Linjeføring og geometri for vei o _ SV2, inklusiv kryssing av sidesporet.

-Detaljering av kryss med Strandveien, krysstype og kryssutforming.

-Plassering og detaljering av trafikksikker kryssing av Strandveien for gang- og sykkeltrafikk til Bragernes.

-Detaljert utforming av veier, kollektivholdeplass, taxiholdeplasser, gang- og sykkelveier, fortau og parkering.

-Tilrettelegging for adkomst til Holmen.

Alle føringer gitt i områdereguleringen vil følges opp, herunder vil bl.a. behandles:

traséføring og tverrsnitt for gateløp,

traseer for gående og syklende,

universell tilgjengelighet,

konkretisering av parkeringsløsninger for bil og sykkel,

holdeplasser for buss og taxi,

løsninger for ambulanse,

forbindelse til Holmen,

vurdering av om endringer i formål og utnyttelse endrer total trafikkgenerering

Ja

Byutvikling og byform

Det skal redegjøres for hvordan sykehuset integreres i byveven, hvordan sykehuset henvender seg til og henger sammen med byen omkring. Områdets samvirkning med eksisterende bystruktur og Fjordbyplanene skal vises med temakart som viser bebyggelsesstruktur, veg- og gatenett med vekt på gangtrafikk, sykkel og kollektivtrafikk,

Stedsanalyse som fokuserer på å analysere sykehusets plass i en bystrukturen; overfunksjonelle og visuelle sammenhenger.

Illustrasjoner av en mulig utforming av volumer innenfor

1-2.2 Innhold og avklaringer:


a) Bebyggelse og anlegg:

-Detaljering av utnyttingsgrad, byggehøyder og plassering av bebyggelse innenfor feltene o_BOP, f_BFA, og o_SAA

Alle føringer gitt i områdereguleringen vil følges opp, herunder vil bl.a. behandles:

byggehøyder og utnyttelse,

Ja








arealbruk og grønnstruktur med torg og møteplasser.

Byggehøyder og utnyttelse skal vurderes i forhold til omkringliggende områder og nærhet til jernbanestasjon.

Betydningen av det nye sykehuset skal vurderes i forhold til arbeidsplasser og den aktiviteten det skaper i form av kjøp av varer og tjenester.

planens bestemmelser. Skal gi grunnlag for å si noe de byformmessige konsekvensene av de prinsipielle rammene.

Utredning av betydning for det lokale næringslivet.

Tillatt BYA

Maks. kotehøyder

Byggegrenser mot jernbane, elv og sjø

Krav knyttet til konkrete vurderinger av sykehusets form og struktur videreføres til detaljreguleringsfasen.

-Lokalisering av helikopterlandingsplass med tilhørende sikringssone

-Det må utarbeides mobilitetsplan

-Avklare omfang av privat tjenesteyting

d) Grønnstruktur:

- Detaljering av mulig åpning og omlegging av Nøstebekken, utformingen av Fjordparken og andre ubebygde områder, inklusive turveiforbindelse langs fjorden

- Forming av terreng i Fjordparken for å dempe bølgeoppskylling

e) Utomhusplan:

Detaljerte krav til innholdet i utomhusplaner knyttet opp mot ulike delområder og faser i utbyggingen.

byggegrenser mot infrastruktur, grøntområder etc

fastsetting av formål i ulike delfelter

utforming av parkområder og uteoppholdsarealer

mobilitetsplan

konkretisering av løsning for helikopter.

For sykehuset vil føringer fra forrige fase videreføres, mens områdene for helsepark vil bli mer utførlig behandlet og utredet.

Bybilde og landskapsbilde

Synlighet vurderes ut fra fotomontasjer fra 3-4 punkter, f.eks. fra sjøen, E18, St. Hansberget, Strøtvet og Gilhusodden.

Det skal utarbeides perspektivskisser, sol-/skyggediagram og utomhusplan som viser nærvirkningene av sykehuset.

Sammenheng mellom friområdet langs fjorden, uterom mellom bebyggelsen og ferdselslinjer skal vises.

Behov for bearbeiding av sjøfront skal vurderes.

Mulighet for gjenåpning av Nøstebekken skal vurderes.

Illustrasjoner av en mulig utforming av volumer innenfor planens bestemmelser. Skal gi grunnlag for å si noe de byformmessige konsekvensene av de prinsipielle rammene, spesielt knyttet til byromsstrukturer , visuelle og funksjonelle sammenhenger.

Regulering av hovedprinsipp for Fjordparken

Detaljering av bestemmelser knyttet til bebyggelsen, samt innhold og variasjon i parken

Bebyggelsen vil illustreres fra synsvinkler og standpunkter som visualiserer både nær- og fjernvirkning

Forslag til gjenåpning av Nøstebekken vil utarbeides

Utformingsprinsipper og avgrensing av Fjordparken skal fastlegges

Ja








videreføres til detaljreguleringen

Nærmiljø og friluftsliv, inkl. barn og unge

Det skal vurderes hvordan planene påvirker dagens bruk av området og hvilket potensial for økt bruk området har for befolkningen i nærmiljøet.

Det skal redegjøre for hvordan planforslaget legger til rette for barn og unge og hvordan deres interesser ivaretas.

Det skal redegjøres for ny grønnstruktur, gangforbindelser og offentlige oppholdsplasser som følger av tiltaket. Planarbeidet skal belyse hensynet til fjordparken, og utvikling av denne.

Allmennhetens tilgang til Elveparken/Fjordparken, som delvis er et statlig sikret friluftsområde skal belyses.

Regulering av hovedprinsipp for Fjordparken

Krav knyttet til byrom- og grøntstruktur videreføres som bestemmelser knyttet til innhold i detalj-reguleringsplanen

Utformingsprinsipper og avgrensing av Fjordparken og øvrig grønnstruktur skal fastlegges. Forslag til gjenåpning av Nøstebekken vil utarbeides. Gangforbindelser og offentlige oppholdsplasser skal fastlegges.

Forholdet til barn og unges interesser vil bli vurdert

Ja

Naturmangfold Det stilles ikke krav til utredning av naturmangfold etter naturmangfoldloven, men i planbeskrivelsen skal det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens § 8-12 er oppfylt.

Hele området er oppfylt område, inkludert strandsonene mot elv og fjord. Utover sikring av sjøfront og tilrettelegging for friluftsliv, planlegges ikke tiltak i sjø i uberørte områder. Det kan være aktuelt å fylle ut/forme vika ved Nøstebekkens utløp. Det er i dag ingen kjente forekomster av rødlistearter i området. Utbredelsen av svartlistearter er først og fremst knyttet til randsonene og er håndterbar. Ved evt. utfylling i sjøen vil behov for biologiske registreringer vurderes i samråd med fylkesmannens miljøvernavdeling.

Det er en forutsetning at forurenset grunn sikres slik at det ikke gir vesentlig utlekking til Drammenselva

Nei, nødvendig oppfølging skjer gjennom miljøoppfølgingsprogram (MOP)

Nei








eller Drammensfjorden via grunnvannet. Dette beskrives under tiltaket.

Flom, havnivåstigning, stormflo og flodbølge

De bebygde delene av sykehustomta skal heves slik at virksomheten kan fortsette som normalt under hendelser med beregnet gjentaksintervall på 1000 år. Samvirkning av havnivåstigning, flom, stormflo, flodbølge og bølgeoppskylling må vurderes som grunnlag for å fastsette endelig nivå.

Bestemmelser rundt overvannshåndtering og Nøstebekken tas inn som krav til detaljreguleringen



c) Sikkerhet:

Reell fare knyttet til flomsikkerhet, jfr. krav i TEK 10, kap.7. (TEK 17 i dag)

Overvannshåndtering og løsning for gjenåpning av Nøstebekken skal fastlegges.

Løsninger som tilfredsstiller kravene til flomsikkerhets vil detaljeres og konkretiseres

Ja

Geoteknikk Terrenget på tomteområdet vil på grunn av sikring mot 1000 års flom og stormflo bli hevet til kote 2,5-3,0. Hevningen av terrenget er planlagt med tilkjørte sprengsteinmasser fra vegprosjekter i området. Disse har stort masseoverskudd og behov for deponeringsmuligheter. Reguleringsplan med konsekvensutredning skal beskrive hvordan tomta fylles opp for å gi tilfredsstillende sikkerhet. Massetransport og massehåndtering skal redegjøres for.

Som grunnlag for å plassere bebyggelse og infrastruktur i grunnen er det nødvendig å ha oversikt over nødvendig tiltaksomfang for planlagt bruk av alle deler av tomta.

Det er tidligere utført en god del geotekniske undersøkelser i planområdet, men disse har ikke vært rettet inn mot den aktuelle arealbruken. Foreliggende undersøkelser må derfor gjennomgås som grunnlag for å utarbeide et borprogram for supplerende undersøkelser. Undersøkelsene vil både omfatte fjellkontrollboringer og prøveserier.

Det skal redegjøres for sikringsbehov og fare for setninger.

Områdestabilitet



c) Sikkerhet:

Reell fare knyttet til område- og lokalstabilitet, jfr. krav i TEK 10, kap.7.

Det gjennomføres supplerende grunnundersøkelser som grunnlag for å vurdere fundamenteringsløsninger og behovet for lokale stabiliseringstiltak knyttet til de ulike byggetiltakene.

Beregninger og vurderinger av områdestabilitet oppdateres med endringer i bebyggelsesstruktur og omfang knyttet til Drammen helsepark

Ja








Forurensing

Støy

Luftforurens-ning og lokalklima

Forurenset grunn

Energi

Avfalls-håndtering

Støy Det skal utarbeides støysonekart for rød og gul sone med skisseprosjektets forslag til bebyggelse og behandling av uteområder.

Det skal i støyrapport til planforslaget redegjøres for hvordan byggteknisk forskrift (TEK 10) kan tilfredsstilles.

Det skal vises hvordan stille uteområder er lokalisert i planforslaget.

Luftforurensning og lokalklima

Konsekvensutredningen skal redegjøre for luftkvalitet i planområdet i forhold til nasjonale retningslinjer og grenseverdier. Ved utredning av luftkvalitet skal det tas hensyn til bidrag fra trafikken på rv. 23 og E18.

Det skal vurderes hvilke tiltak som må iverksettes for at inneluften på sykehuset skal bli tilfredsstillende.

Vindforhold skal beregnes. Det skal vises at man oppnår gode forhold rundt inngangspartier og foreslåtte uteplasser.

Forurenset grunn

Med bakgrunn i de miljøgeologiske undersøkelsene skal faren for utlekking av forurensningen i grunnen til elv, fjord og friluftsområder vurderes.

Reguleringsplanen skal redegjøre for hvordan man sikrer at grunnforurensning ikke medfører helse- eller spredningsrisiko for planlagt virksomhet, utemiljø eller vannmiljø.

Det skal tas kontakt med forurensningsmyndigheten for å avklare hvilken tiltaksklasse som skal legges til grunn for opprydding i planområdet. Nødvendige

Støy

Kravene videreføres som bestemmelser knyttet til innhold i detaljregulerings-planen


Kravene videreføres som bestemmelser knyttet til innhold i detaljregulerings-planen

Forurenset grunn

Endelig avklaring av dette punktet skjer ved søknad om igangsettingstillatelse

Situasjonsbeskrivelse og angivelse av sannsynlige løsninger



g) Støy og luftforurensning

- Detaljering av støykrav og ev. støytiltak

- Krav ift. luftforurensning og ev. avbøtende tiltak

Støy

Støyfaglig utredning i tråd med T-1442 og tilhørende veileder utarbeides. Støytiltak konkretiseres.


Vurderinger og eventuelle beregninger i henhold til retningslinje T-1520 vil utføres.

Vindforhold må beregnes

Forurenset grunn

Nødvendige utredninger for arbeidet med tiltaksplan iht forurensings-forskriftens krav utarbeides. Viktigste resultater omtales i planbeskrivelsen

Støy

Ja, støykrav nedfelles i bestemmelser


Behov vil vurderes

Forurenset grunn

Nei, håndteres etter eget regelverk i forkant av byggesak








oppryddings og/eller permanente sikringstiltak for å tilfredsstille kravene skal vurderes.

I bukta ved gnr. 113, bnr. 1166 er det påvist forurensning i sedimentene. Ved en eventuell utfylling i sjøen her må det gjøres ytterligere undersøkelser av grunnforurensning. For øvrig er ytterligere prøvetaking av grunnen mindre aktuelt i denne fasen da gjenstående, ikke-kartlagte områder for en stor grad ligger under stående bebyggelse. Utredningen skal redegjøre for krav til undersøkelser når bebyggelsen blir revet.

Energi

I forbindelse med prosjekteringen av tiltaket vil det bli vurdert mulige løsninger for energibruk og -kilder til det nye sykehuset. Reguleringsplanen skal redegjøre for energibruk/ –kilder. Eventuelt krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg vil bli fastsatt i reguleringsbestemmelsene.

Avfallshåndtering

Det skal redegjøres for sykehusets løsninger for avfallshåndtering både til renovasjon og avløp.

Avfallshåndtering

Håndteres i detaljplanfasen

Energi

Det skal avsettes tilstrek-kelig areal til anlegg for fjernvarme og fjernkjøling, samt nødstrømsaggregat. Behov for andre energi-anlegg vurderes

Avfallshåndtering

Avfallsløsninger og arealer til håndtering av avfall beskrives

Energi

Behov vurderes

Avfallshåndtering

Behov vurderes

Kulturminner/ kulturmiljø

Det må avklares hvordan tiltaket påvirker listeførte bygningene i vernekategori A og B. Det må avklares om de bevaringsverdige bygningene kan inngå i prosjektet for nytt områdesykehus, og eventuelt hvordan ny bebyggelse innvirker på de bevaringsverdige bygningene planområdet, samt hvordan rehabiliteringen og ny bruk kan ivareta bygningenes kulturhistoriske verdi.

Dokumentasjon av verneverdig bebyggelse



h) Kulturminner

- Vurdering av om deler av den bevaringsverdige bebyggelsen kan beholdes og integreres i den nye bebyggelsen

Det skal vurderes om deler av/elementer fra den bevaringsverdige bebyg-gelsen kan beholdes og integreres i den nye bebyggelsen. For bygg hvor dette ikke er mulig, skal verneverdiene dokumen-teres før søknad om riving

Ja

Konsekvenser for eksisterende

Deler av industri- og havnevirksomheten som drives i influensområdet vil ikke være i henhold til

Avklart i områdereguleringen. Nei Nei








omkringliggende nærings-virksomhet

utviklingen av Fjordbyen. Virksomhetene på Holmen må forutsettes å fortsette i et visst omfang. Deler av eksisterende næringsvirksomhet må imidlertid forventes å sameksistere med sykehuset i en periode. Konsekvensene for eksisterende omkringliggende næringsvirksomhet utredes derfor for mellomperioden fra utbygging av sykehuset starter, tas i bruk og til Fjordbyen er fullt utbygd. Den omkringliggende næringsvirksomheten som vurderes avgrenses til nærliggende industri og havnevirksomhet (Norscrap, Holmen og Lierterminalen) samt jernbanespor som fører fram til disse områdene. Problemstillinger som skal vurderes er støy og trafikk (trafikktall og tilgjengelighet til veier og jernbanespor).

Konsekvenser i anleggsperioden

Konsekvensutredningen skal angi planlagt byggetid og utbyggingsetapper. Ut fra dette skal det redegjøres for:

•Anleggstrafikk og trafikkavvikling i området i anleggsperioden herunder utrykningskjøretøy, kollektivtrafikk, forhold for gående og syklende og barn og unges oppvekstvilkår

•Støy og vibrasjoner

•Opprydding i og sikring av forurenset grunn

•Fare for spredning av forurensning til vann

•Behov for riggområder

•Massehåndtering

•Tilgjengelighet til friområdene langs elva og fjorden

Kravet videreføres som bestemmelser knyttet til innhold i detaljregulerings-planen.



t) Anleggsperioden:

- Nærmere redegjørelse for anleggsperioden, inklusive avbøtende tiltak og behov for eventuelle midlertidige anleggs- og riggområder.

Anleggsgjennomføring vil beskrives i detaljreguleringen. Arealer til rigg og drift må avsettes. Miljøkrav stilles i MOP.

Ja

ROS-analyse Det skal følge en ROS-analyse med planforslaget. Dette er ikke en del av konsekvensutredningen, men et verktøy for å sikre at planforslaget som fremmes er gjennomførbart og ikke utsetter samfunnet for uakseptabel risiko.

ROS-analysen skal vektlegge risiki som er knyttet til tomtevalget og i mindre grad vurdere

Avklart på overordnet nivå i områdereguleringen, men loven krever at det også gjøres en vurdering/revisjon i forbindelse med detaljreguleringen.



c) Sikkerhet:

Reell fare knyttet til flomsikkerhet, område- og lokalstabilitet, jfr. krav i TEK 10, kap.7.

ROS-analyse vil gjennomføres

Ja








problemstillinger som er uavhengige av beliggenheten på Brakerøya.

ROS-analysen skal gjennomføres etter at geotekniske undersøkelser er utført, men før endelig plassering av sykehuset er valgt. Risikoreduserende tiltak som påpekes i analysen vil da kunne innarbeides i planforslaget.

ROS-analysen skal minst ta for seg:

•Områdestabilitet

•Setninger

•Flom

•Havnivåstigning, flodbølge og stormflo

•Grunnforurensing

•Radon

•Tilgjengelighet for alle trafikantgrupper

•Tilgjengelighet for ambulansebiler og –helikopter og brannvesen

•Nødstrømsforsyning

•Vannforsyning og avløpsløsning under ekstreme forhold

Metodikken baseres på DSBs veileder om kartlegging av risiko og sårbarhet.


Planinitiativ Vedlegg: Andre forhold som er viktige for planen(e)


9 Vedlegg: Andre forhold som er viktige for planen(e)

Tema Krav til utredning i planprogrammet Krav til detaljregulering i områdereguleringens bestemmelser


Tas inn i plankart og/eller reguleringsbestemmelser

Klimagassutslipp Det skal redegjøres for hvordan bygging av nytt sykehus påvirker klimagassutslipp i form av endret transportomfang og bruk av byggematerialer.

Kravet videreføres som bestemmelser knyttet til innhold i detaljreguleringsplanen.

Temaet behandles gjennom arbeidet med miljøoppfølgingsprogram

Nei

Teknisk infrastruktur Behov for oppgradering eller kapasitetsøkning av elektrisitetsforsyning og vann- og avløpsnett skal vurderes i samråd med berørte etater.

Tilknytning til overordnet nett og behov for forsterkninger av foreliggende infrastruktur angis.

Vurderinger av dette skjer i samråd med de ulike anleggseiere, og beskrives i detaljreguleringen.

Ja, ved behov

Investeringskostnader

Planforslagets investeringskostnader oppgis slik de fremkommer i skisseprosjektet. I tillegg til kostnadene for nybygg, skal utgifter i forbindelse med grunninvesteringer, kostnader knyttet til rivning av eksisterende bebyggelse, fundamentering av nybygg, eventuelle avbøtende tiltak for å redusere risiko og sårbarhet, kostnader til oppfyllelse av eventuelle rekkefølgebestemmelser, samt opprydding i grunnforurensning.

Det gjøres løpende kalkyler for prosjektet, men kalkyler vil ikke bli offentliggjort annet enn på et overordnet nivå, av hensyn til påfølgende konkurranseutsetting av byggeprosjektet

Nei

Documents

Detaljregulering for n ytt sykehus i Drammen...V edtatt områderegulering for n ytt sykehus på Brakerøya stiller krav om detaljregulering før utbygging eller tiltak i planområdet