1

Kapittel 1: Båten

Komplett pensum til båtførerprøven med eksamensoppgaver

BåtførerprøvenDen store norske

av skipper Jon Warhuus

2

Kapittel 1: Båten

Copyright © 2009 by Jon WarhuusALL RIGHTS RESERVED

Copyright © Monstro bok 20091. opplag 2009

Omslagsdesign: Factorydesign, Kai HolmenLayout: Factorydesign, Kai Holmen

Illustrasjoner: Factorydesign, Kai HolmenTrykk: WS Bookwell Ltd.

Originaltittel: Den store norske BåtførerprøvenISBN: xxxxxxxxxx

www.monstro.no – forlagets hjemmeside

3

Kapittel 1: Båten

Kurset dekker teoridelen til Båtførerprøven, pluss en god del nyttige opplysninger og tips, som du vil ha god brukt for når du er ute i båt. Pensum er delt opp i kapitler og etter hvert kapitell er det en omfattende test. Slik er du sikret at du har forstått og behersker pensum før du går videre.

Boken kan brukes til selvstudium, på kurs eller sammen med internettkurset www.livredd.no. Online-kurset er beregnet for selvstudium og vil sammen med boken gi deg et utmerket grunnlag for å bestå eksamen. På www.livredd.no vil du finne animasjoner, interaktive oppgaver og en rekke linker til annet nyttig båtstoff. Eksamen må avlegges på et godkjent eksamenssted med eksamensvakt til stede. En oversikt over 2-300 eksamenssteder i Norge finner du på hjemmesidene til Norsk Test www.norsktest.no. På hjemmesidene til Den store norske Båtførerprøven www.livredd.no, vil du finne en oversikt over kursarrangører som tilbyr båtførerkurs. Du kan altså velge om du ønsker å ta kurset som selvstudium online eller i kombi-nasjon med tradisjonell undervisning.

Alle som kjøper denne boken får et avslag på kr. 200,- ved kjøp av online-kurset www.livredd.no. Ta en titt på kurset – det lig-ger gratis ute en omfattende demo og en eksamenstest som vil gi deg et godt inntrykk av hvordan kurset fungerer. Du vil også få tilgang til et brukerforum hvor du kan stille spørsmål og få hjelp til pensum.

Ønsker du å få tilgang til kurset, animasjonene og brukerforumet er det bare å gå inn på www.livredd.no, i rabattfeltet fyller du inn koden «xcpt3265» da vil du automatisk få kr. 200,- i rabatt og umiddelbar tilgang til alt dette.

FororD

4

Kapittel 1: Båten –Test

InnholDKapittel 3: Turplanlegging ...........................46 Introduksjon ....................................46 Sjekkliste ..........................................47 Vær, vind og bølger ........................48

Kapittel 3: Test .................................54

Kapittel 4: Sjømannskap ............................56 Introduksjon ....................................56 Fortøyning og tillegging .................56 Knoper og stikk ...............................59 Ankring ............................................61 Å gå på grunn .................................65 Flaggregler ......................................66

Kapittel 4: Test .................................68

Kapittel 1: Båten ........................................ 6 Introduksjon ......................................6 Båttyper .............................................6 Båtmotoren .......................................9 Registrering av båt .........................12 Stabilitet og last ..............................16 Sjøvett ..............................................18 Maritime uttrykk ..............................18

Kapittel 1: Test .................................26

Kapittel 2: Sikkerhetsutstyr .......................30 Introduksjon ....................................30 Hastighetsbegrensninger ...............31 Bøter og straff .................................31

Kapittel 2: Test ................................ 45

5

Kapittel 1: Båten – Test

Kapittel 5: Sjøveisreglene .......................... 70 Introduksjon .......................................... 70 Definisjoner ........................................... 70 Utkikk og kollisjonsrisiko ..................... 71 Regler for styring og seilas .................. 72 Lanterneføring ...................................... 77 Lydsignaler ............................................ 84

Kapittel 5: Test ....................................... 86

Kapittel 6: Sjømerker ..................................92 Introduksjon ..........................................92 Staker ....................................................93 Varder og midtgrunnsmerker ..............93 Nord- og sydmerke ..............................94 Vest- og østmerke .................................94 Lateralmerker - røde og grønne staker .........................95 Spesialmerke, senterledsmerke ..........95 Kardinalmerker/Kompassavmerking .......96 Fyr ..........................................................96 Fyr - sektorer .........................................97 Fyrkarakterer .........................................98 Overett lys og merker ..........................99

Kapittel 6: Test .....................................100

Kapittel 7: Navigasjon ............................. 102 Introduksjon ....................................... 102 Sjøkart ................................................ 103 Kurs, kompass og deviasjon .............112 GPS og kartplotter ............................. 126

Kapittel 7: Test .................................... 130

Kapittel 8: Maritimt miljø ........................ 134 Introduksjon ....................................... 134 Forurensning ..................................... 136 Klimagasser ....................................... 137 Støy .................................................... 137 Gjenvinning ....................................... 138 Allemannsretten ................................ 139 Natur og fuglereservat ...................... 140 Kulturminner ...................................... 140 Fiske i sjøen ....................................... 141

Kapittel 8: Test .................................... 142

Fasit på tester .......................................... 144

Stikkorrdregister ...................................... 156

6

• CE registrering og annen godkjenning • Krav til registrering og merking• Motorlære • Rederansvar • Hvem kan føre båten • Maritime utrykk • Båter som krever sertifikat • Stabilitet, lasting og motorstyrke

Jolle/robåtDenne typen båt er svært anvendelig og kan brukes som robåt, motorbåt og slepebåt. Båten skal være synkefri og er som oftest klassifisert i CE-kategori D - fartøy for beskyttet farvann.

Passbåt/daycruiserI annonsering og reklamen heter disse båtene nå stort sett daycruisere. Som navnet sier er de beregnet på dagsturer. Under dette begrepet finnes mange forskjellige typer. Skjærgårdsjeep, Walkaround, weekendcruiser. Hvis de er under 6 m, skal de være synkefri. Som oftest kategorisert I CE-kategori D.

KapIttel 1: Båten

Du får også en innføring i de nye reglene som gjelder for regis-trering og merking av båten. Legg spesielt merke til at du vil få store problemer med å innføre båter som ikke er CE-registrert. Det gjelder for båter importert fra USA og andre steder utenfor EU. At båten ikke er CE-serifisert, betyr ikke nødvendigvis at den ikke oppfyller alle kravene, men det er en dyr prosess som du må bekoste selv og få båttypen testet.

Valg av båtDet finnes et utall båter med forskjellige bruksområder. Hvilken båt du velger, er smak og behag. Men det er åpenbart viktig å vurdere hvilket behov du har. Har du behov for en båt til å fiske med på hytta, eller ønsker du en båt du kan seile jorda rundt med? Tendensen er klar, båtene og motorene blir større og større. Vi vil likevel slå et slag for rimeligere og mindre båter. Båtgleden er like stor i en liten båt, og vedlikeholdet er mindre. Miljøet både i sjøen og på land blir bedre. Det er steder langs kysten der trafikken og støyen nå er som å bo langs motorveien. Det er ikke sikkert at du behøver 100 hk på en landstedsbåt på hytta. Her vil vi presentere de viktigste båttypene og hvilke bruksområder de har. Overgangen mellom de forskjellige båttypene kan være uklar.

7

Kapittel 1: Båten

CabincruiserI en cabincruiser kan du overnatte og reise på ferie. De finnes i mange størrelser og skrogformer. Det har blitt moderne med flybridge. Dvs. styreposisjon på taket. CE-kategori C eller B. Fartøy til bruk langs og utenfor kysten.

SnekkeSnekka Har lange tradisjoner i Norge. Dens aner kan føres helt tilbake til vikingskipene. Mens årer og seil var eneste fremdrift gjennom århundrer, gjorde motoren sitt inntog ved forrige århundreskifte. Den fikk plass i snekka midtskips, både fiskere og lystseilere var godt fornøyd med de 5-7 knopene snekkene fikk med motor. Snekka har sjøegenskaper det står respekt av. Men skrogformen begrenser fartsmulighetene. Riktignok jukser mange med snekkeskroget i dag. Akterenden bygges flatbunnet og bred for å få båtene til å bli halvplanende. Man vinner opp til 6 knop mer fart, men mister også mye av snekkas sjarm og stabile sjøegenskaper.

RIBRigid-inflatable boat. Båttypen er en videreutvikling av gummibåten. Harde materialer i skroget ga mulighet for dypere V-form i baugen, som ga bedre dynamiske egenskaper og større fartspotensial. Samtidig ble bunnen mindre sårbar.Båttypen er meget stabil og sjødyktig fordi den oppblåsbare slangen gjør at båten ikke mister flyteevne selv om store mengder vann skylles om bord. Båttypen ble utviklet som livbåt og redningsbåt, men blir mer og mer vanlig som fritidsbåt. Har ofte stor motor og høy hastighet. CE-kategori B eller C til bruk utenfor og langs kysten.

SeilbåtKommer i uendelig mange typer, motorseilere,wwflerskrogsbåter osv. Typen på bildet er den vanligste. I en slik båt kan du reise på ferie med familien, og endog seile jorda rundt. Soveplass til 4-6 personer. CE-kategori A. Havgående fartøy.

SeiljolleTypisk begynnerbåt for ungdom som skal lære å seile. Kan benyttes til dagsturer. CE-kategori C eller D

8

Kapittel 1: Båten

SkrogtyperBåtskrog er enten av fortregningstypen eller planende skrog. Båter med fortrengingsskrog er designet slik at de beveger seg gjennom vannet med minimum av kraft. Båter med skrog som planer er laget slik at de hever seg og glir over vannet hvis du har kraftig nok motor. De fleste seilbåter, snekker og større motor-båter har fortregningsskrog, disse båttypene har en mykere gange gjennom vannet, men oppnår ikke samme has-tighet som planende båter. Mange mindre motorbåter og noen seiljoller har planende skrog som gjør dem i stand til å gli over vannet (plane), og dermed oppnå høyere hastighet.

Skrogformer

Fordeler

En slik planende båt stikker ikke dypt, og egner seg godt i mindre innsjøer og elver.

Gir en mykere gange i bølger enn den flatbunnede.

Et typisk fortregningsskrog som beveger seg lett gjen-nom vannet, også ved lave hastigheter.

Flerskrogsbåter har også fortregningsskrog, men er meget stabile fordi de har så stor bredde.

Egner seg dårlig i sjø, slår mot bølgene.

Krever mer motorkraft for å oppnå samme hastighet.

Har en tendens til å rulle fra side til side, hvis det ikke er en kjøl eller annet som stabiliserer.

Trenger stor plass for å snu. Vanskelig eller umulig å rette opp dersom de kullseiler.

V-formet skrog

Rundt skrog

Flere skrog

Flatbunnet båt

Ulemper

Båtskrog er enten av fortregningstypen eller planende skrog.

9

Kapittel 1: Båten

Sjekkliste-utenbordsmotor

Før start:• Sjekk at påhengsmotoren er godt festet til båtens akterspeil.• Sjekk at du har nok drivstoff til turen, ta med en ekstra kanne.• Totaktsmotorer bruker som oftest oljeblandet bensin. Forsikre deg om at du bruker riktig olje og blandingsforhold (ofte 2% olje). Glemmer du dette, kan motoren både stoppe og bli ødelagt.• Firetaktsmotorer har egen oljesump som på bil, sjekk oljenivået med en pinne.• Hvis motoren har vannfilter, undersøk om det er rent, hvis ikke, tøm og rens.• Åpne lufteskruen på tanken. Trykk på matepumpen til den er full.• Fest dødmannsknappen til motoren og snoren til et sted på kroppen. (Er obligatorisk på nye motorer. Da stopper motoren hvis du faller over bord.)

Etter start: • Sjekk umiddelbart at det flommer vann ut av eksosutløpet.• La motoren varme opp før du setter i gang. Er båten liten bør du ha med årer.

Totaktsmotoren En totaktsmotor har i forhold til en firetaktsmotor kun 2 «tak-ter»: En «innsugningstakt», hvor stemplet på veien ned suger/henholdsvis trykker bensin/luft-blandingen inn i sylinderen - og en «utstøtnings/kompresjonstakt», hvor stem-plet på veien opp først kvitter seg med restene fra forrige forbrenning, og så kompre-sjonstakten, da gassblanding komprimeres. Når stemplet når toppen, antennes gass-blandingen av gnisten fra tennpluggen, og forbrennin-gen presser stemplet ned, og det hele gjentas.

Tanklokkmed lufteskrue

Bensintank

Dødmanns bryter

Strømbryter

Fjernkontrollgass, gear

Bensinfilter

Matepumpe

Festeboltertil akterspeilet

Propell

Fjernkontrollstyring

Bensintank

Se animasjon på www.livredd.no

10

Kapittel 1: Båten

Sjekkliste-innenbordsmotor

Før start:• Hvis du har innenbords bensinmotor, er det påbudt med motorvifte, den må gå noen minutter før du starter.• Sjekk at du har nok drivstoff til turen, ta med en ekstra kanne.• Sjekk drivstoffiltre, det er særlig viktig meddieselmotorer som er svært følsomme for vann eller urenheter i dieselen. (Du må absolutt lære deg å lufte en dieselmotor, luft i systemet er kanskje den vanligste årsaken til at motoren stopper eller ikke vil starte.)• Sjekk motor - og girolje med målepinnen.• Slå på startbatteriet. Du må ikke slå av batteriet mens motoren går, en dieselmotor stopper ikke, men kan øde legge dynamoen.

Etter start: • Sjekk bestandig at det kommer rikelig med vann ut av eksosutløpet. Hvis ikke må du stoppe motoren og sjekke at sjøvannsinntaket er åpent.• La motoren bli varm før du setter i gang.

Firetaktsmotoren I en firetaktsmotor er taktene styrt av ventilene som igjen er styrt av kamakselen. Firetakts-motorer finnes både i ben-sin- og dieseldrevne utgaver. Selv om firetaktsmotoren har lavere effekt enn totaktsmo-toren i forhold til egenvekt, har den relativt mye høyere virkningsgrad og er derav mer miljøvennlig, også da den ikke bruker olje slik som totaktsmotoren.

På grunn av lav vekt har ofte påhengsmotorer vært to-taktere. Men de senere årene har firetakterne tatt over mye av markedet fordi de er mer miljøvennlige og fordi de har blitt lettere.

Batteri

SjøvannsfilterSkroggjennomføringmed kran som åpner og stenger for sjøvann.

Drivstoff-filter

Girboksoljemåler

Fettpressepå motorer med tradisjonell propellaksel

Motorvifteobligatorisk på innenbords bensinmotorer.

Drivstoffmåler

Batteribryterdet er fornuftig å ha separat startbatteri og et til forbruk

Ferskvanstankpå motorer som ikke blir kjølt med sjøvann

Motoroljeoljemåler

Se animasjon på www.livredd.no

11

Kapittel 1: Båten

Plassering av motor

Påhengsmotor - påhengsmotoren er montert på båtens hekk. Du styrer båten enten med en rorkult festet på motoren eller et ratt som beveger hele motoren når du svinger.

Hekkaggregat - er en mellomting av påhengs-motor og en innenbordsmotor. Motoren er inne i båten, mens drevet og propellen går gjennom skroget. Når du styrer, svinger drevet og propellen.

Innenbordsmotoren - er montert inne i skroget, og kraftoverføringen går gjennom en drivaksel som er festet til propellen. Du styrer med et ror direkte bak propellen. Det finnes flere typer propeller. Faste propeller, vridbare propeller og foldepropeller for seilbåter.

Trimming av påhengsmotoren

Trimme nedSenker baugen. Båten planer lettere, særlig med tung last. Kan bedre kjøring i krapp sjø.

Nøytral trimBaugen står vannrett. Vanligvis den mest effektive trimmingen. Legg merke til at proppelaksen er vannrett.

Trimme oppLøfter baugen. Øker topphastigheten. Øker klaringen i grunt vann. Kan føre til at båten hopper.

12

Kapittel 1: Båten

Motorbrann Ved innenbords bensinmotor ma det utvises særlig aktsomhet. Sørg for tette brennstoffslanger, rør og koplinger i motoren. Bensin som lekker og legger seg i bunnen av motorrommet fordamper og kan eksplodere når motoren startes.

Det er derfor påbudt med utsugingsvifte i motorrommet på alle båter med innenbords bensinmotor. Viften må alltid stå på en stund før motoren startes. Motorkassen må kles med brannhem-mende materiale. Det er også påbudt med fastmontert brannsluk-kingsanlegg i motorkassen på slike båter.

De fleste innenbordsmotorer er dieselmotorer. Dette fordi en innenbords bensinmotor utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko.Diesel som lekker ut vil ikke fordampe og danne eksplosive gasser (med mindre den skulle renne over varme motordeler).

• Dieselmotoren er betydelig billigere i drift enn bensinmotoren.• Dieselmotoren er en uhyre pålitelig motortype.• Dieselmotoren er imidlertid dyrere i anskaffelse enn bensin motoren.

Registrering av båtI 1997 ble det opprettet et sentralt småbåtregister der alle små-båter måtte registreres. Fra 1. januar 2003 ble registreringen frivillig. Men mange småbåthavner og alle forsikringsselskap krever at båten er registrert. Du bør heller ikke kjøpe en båt dersom den ikke er registrert og eieren ikke kan legitimere seg. Det er mange båter som blir stjålet hvert år.

Hvilke båter kan registreres?Fritids- og småbåter som har fast havn her i riket, eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag av person med fast oppholdssted her i riket, kan registreres i RSSR. (Red-ningsselskapet sikkerhets- og småbåtregister).Med fritids- og småbåt menes enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann og som har en største lengde på inntil 15 meter. Er båten 15 m eller lenger er den registreringspliktig i Skipsregisteret NOR. Følgende båter kan ikke registreres. Båter som er registreringspliktige i andre båtregistre, for eksempel Skipsregistrene og Fiskebåtre-gisteret, kan ikke registreres i RSSR.

BåtkortetSammen med registreringsnummeret får du et båtkort. Det inneholder tekniske data om båt og motor. Båtkortet har samme funksjon som vognkortet i biler og skal forevises politiet og andre kontrollmyndigheter som ber om det.

Registreringsnummeret kommer på selvkle-bende plast og skal plasseres på hver side av båten, fortrinnsvis på forskipet. Registrering-snummeret består av tre bokstaver og tre tall, for eksempel ABD417. Den første bokstaven viser eierens hjemfylke.

Hos Redningsselskapet kan du lese alt om Småbåtregis-teret. Registrere båten din, endre person-opplysninger, eierskifte og andre endringer.

13

Kapittel 1: Båten

Rederansvar Har du en båt er du reder, og som reder har du ansvar selv når du ikke er om bord.

Hvis båten din forårsaker skade, risikerer du å måtte betale store beløp i erstatning. Det gjelder både personskade og materiell skade. Dette kan du til en viss grad forsikre deg mot. Men dersom du har brutt lover og forskrifter, eller benyttet bå-ten på annen måte enn den er beregnet til, kan du regne med avkortning eller tap av forsikringsutbetalingen. Det gjelder f. eks. hvis du promillekjører, har flere passasjerer enn båten er beregnet for eller på annen måte har opptrådt uansvarlig.Du har ansvar for at båten er i ordentlig stand, at utstyr er i orden og at sikkerheten er ivaretatt. Hvis du låner bort båten, må du forsikre deg om at vedkommende har de nødvendige kvalifikasjoner.

CE-registrering og godkjenningFra 1. januar 2006 blir «Forskrift av 20.12.2004 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy m.v. (fritidsbåtforskriften)» obligatorisk. Den iverksetter direktiv 2003/44/EF og inneholder forskriften av1996 med tillegg.

Forskriften omfatter nybygde fartøy og brukte fartøy som importeres og tollbehandles fra 3. land etter årskiftet. Den vesentlige endring av forskriften består i at det stilles krav til utslipp (støy og eksos). Hensikten med forskriften er at kun sikre og miljøvennlige fritidsfartøy kan omsettes. Som bruker vil dette være en fordel for deg.

Fra 1998 skal alle nye båter fra 2,5 til 24 meter CE-merkes. Det er noen unntak, eksempelvis: kajakker, undervannsfartøy og konkurransebåter. For noen viktige komponenter i drivstoff system, -styresystem og startsperre for utenbordsmotorer, er det også krav om CE-merking. Normalt er det produsenten som er ansvarlig for å påføre CE-merket. Når du kjøper en ferdig båt, så kontroller at dette er i orden. Du bør sjekke følgende:• Båt med påført byggenummer - CIN (Craft identification number) skal vises på styrbord side akter.• Produsentskilt som viser båtbygger, modellnavn, konstruksjonskategori, maks. antall personer, maks last som kan bringes.

Fritidsbåten ASNorway

Boattype OCEAN 52

Designcategory A Max 10

Max load kg + 2750

0575

Registreringsnummeret kom-mer på selvklebende plast og skal plasseres på hver side av båten, fortrinnsvis på forski-pet. Registreringsnummeret består av tre bokstaver og tre tall, for eksempel ABD417. Den første bokstaven viser eierens hjemfylke.

14

Kapittel 1: Båten

Fartøyskategorier Bater som brukes på et lite tjern stilles det naturlig nok mindre krav til enn for et fartøy som brukes på det åpne hav. Derfor opererer forskriftene med konstruksjonskategorier hvor kravene er tilpasset de forhold fartøyet kan utsettes for.

Tar du en båt i kategori D (fartøy for beskyttet farvann) og seiler den utaskjærs med for mange personer om bord og bruker en større motor enn beskrevet, har du eksempelvis brutt 3 forholdsregler fra produsenten. Da kan du ikke bebreide produsenten hvis det går galt.

Kategori A - havgående fartøy:Båter konstruert for lange reiser der vindstyrken kan over-stige 8 (på Beaufort-skalaen) og den signifikante bølgehøy-den kan overstige 4 meter. Dvs. tåle sterkere vind enn 21 m/sek, og bølger høyere enn 6,8 m.

Kategori B - fartøy til bruk utenfor kysten:Båter konstruert for reiser utenfor kysten der vindstyrken kan komme opp i 8 Beaufort og den signifikante bølgehøy-den kan komme opp i 4 meter. Dvs. tåle vind inntil 21 m/sek, og bølger inntil 6,8 m.

Kategori C - fartøy til bruk langs kysten:Båter konstruert for reiser nær kysten og i store bukter, elvemunninger, sjøer og elver, der vindstyrken kan komme opp i 6 Beaufort og den signifikante bølgehøyden kan komme opp i 2 meter. Dvs. tåle vind inntil 14 m/sek, og bølger inntil 3,4 m.

Kategori D - fartøy for beskyttet farvann:Båter konstruert for reiser på små innsjøer, elver og kana-ler der vindstyrken kan komme opp i 4 Beaufort med opp til 0,5 meter bølgehøyde.

Som bruker av båten skal du være klar over at produsentens ansvar forutsetter at båten brukes slik som anbefalt.

15

Kapittel 1: Båten

Hvem kan føre båten? Vedtaket som nå er gjort innebærer at alle som skal føre en fritidsbåt over 8 meter og/eller har 25 hk eller mer etter 1.mai 2010, må ha båtførerbevis. Regjeringen har også besluttet å innføre et fritak fra ordningen for alle som er født før 1.1.1980. Det understrekes at alle som har tatt båtførerprøven tidligere, slipper å ta prøven på nytt.

Dagens regler I dag krever båter under 15 m eller inntil 25 brutto registertonn ikke sertifikat.

Barn som ikke har fylt 16 år kan føre små, saktegående båter. Det er båteierens ansvar å sørge for at barna har den nødven-dige ferdigheten til å føre båten. Hvis båten er lenger enn 15 meter eller over 25 brutto registertonn, må føreren være over 20 år og ha fritidsbåtsertifikat. Dette sertifikatet gir rett til å føre fritidsbåter opp til 50 brutto registertonn inntil 20 mil utenfor det norske fastlandet. Har du enda større båt, eller skal seile i andre farvann, må du ha sertifikat av høyere grad. Båter som frakter passasjerer i næring, skal alltid ha fører med godkjent sertifikat, selv om båten er under 25 brutto registertonn.

Men du må være 16 år for å føre båt som:• kan oppnå større fart enn 10 knop• har motor med større yteevne enn 10 HK• har større lengde enn 8 meter

Regjeringen har besluttet å innføre ob-ligatorisk båtførerbevis i Norge. Ordningen trer i kraft fra 1. mai 2010.

16

Kapittel 1: Båten

Stabilitet og last For å bevare stabiliteten i ditt fartøy, er det noen grunnleggen-de regler du må kjenne. Især når du laster eller flytter rundt på ting og mennesker om bord. Husk at du aldri må overbelaste båten. Det er også maksimalt antall personer som kan være om bord.

Tyngdepunkt og oppdriftspunktNår en båt er på rett kjøl ligger tyngde- og oppdriftskraft i samme langskipsplan. Tyngdepunktet (T) er plassert presist loddrett over oppdriftspunktet (O). Stabiliteten på rett kjøl er altså nøytral.

Når båten krengerKrenger båten, vil T bli liggende mens O vil forskyve seg til den side båten krenger. Det opprettende moment - det som sikrer at båten søker å komme på rett kjøl - avhenger av den vannrette avstanden mellom T og O.

Negativ stabilitet - med bunnen i væretHvis båten krenger for mye, flytter O sig over på den andre siden av T, og stabiliteten blir negativ - noe som får båten til å fortsette rundt. Båten vil forstette å rulle inntil T og O igjen er i samme loddrette plan. Båten er nå igjen stabil, men dessverre med bunnen i været. Merk at for en del båter er det et krav at de skal være selvrettende, dvs. at de av seg selv skal rulle rundt på rett kjøl.

Stabilitet i seilbåtTypisk stabilitetskurve for en seilbåt på ca. 10 m. Båten har størst opprettende moment ved en krengning på ca. 70°. Stabiliteten er positiv til ca. 120°, deretter blir den negativ. Det betyr at båten vil søke å rette seg opp med en krengning til ca. 120°. Ved større krengning vil den ende med bunnen i været.

OT

Opprettendemoment

Kræ

ngni

ngi g

rade

r

0 120-130 180

OT

Opprettendemoment

Kræ

ngni

ng i

grad

er

0 120-130 180

OT

OT

OT

OT

Alle nyere båter er CE- merket, og største last, inkludert eventuelt uten-bordsmotor, er oppgitt.

17

Kapittel 1: Båten

Ballast og trimI mindre båter kan vi selv påvirke stabiliteten. Alle vet vi at vi ikke skal reise oss i en liten robåt eller kano, og at forflytninger må være avtalte og rolige. Statistikken viser, at ca. halvparten av båtførere som drukner hvert år, faller over bord fra en jolle. Mye tyder på at jollenes dårlige stabilitet er den vesentligste årsak til ulykkene.

Men også i større båter kan du påvirke stabiliteten ved å flytte på mennesker og utstyr. Du har kanskje lagt merke til at mannskapet på seilbåter rir på ripa - det gjør de som oftest for at båten skal krenge mindre og tåle mer seilføring. Men også i motorbåter er det viktig hvordan vekten er fordelt. Som tom-melfingerregel kan vi si at stor vekt i båtens baug eller hekk er ugunstig. Når du lærer båten din å kjenne kan du trimme den slik at den går best i sjøen. Både for motorbåter og seilbåter betyr vekten og fordelingen mye for hvilken hastighet og stabilitet du oppnår. I de store havkappseilasene er kravene til lav vekt nå blitt så ekstreme at mannskapet kutter av skaftet på tannbørsten for å spare vekt.

For de fleste av oss er slikt helt uaktuelt, men for alle er det viktig at alt om bord er godt sikret og festet. Tunge ting som fyker rundt i båten kan skade både mennesker og båt. Båtens stabilitet blir også merkbart dårligere dersom den delvis blir fylt med vann. Væske som beveger seg fra side til side når båten beveger seg i sjøen, kan få båten til å kantre. Ta derfor forholdsregler slik at du ikke får vann i båten - hvis dette likevel skulle skje, er det viktig å ha gode pumper og bøtter slik at du raskt får lenset (tømt) båten.

Mer om stabilitet Ekstra utstyr i masten forringer stabiliteten. Utstyrer du en seilbåt på ca. 10 m med rullefokk og storseil, som ruller inn i masten, forringes stabiliteten med ca. 10%. Seilbåter er følsomme over for vekt plassert i masten. Derfor er det viktig, at du ikke monterer mer utstyr i masten enn strengt nødven-dig.

For alle båter gjelder reglen om at vekten bør være plassert la-vest mulig i båten. For eksempel bør tunge ting som batterier, tanker og anker være plassert lavt og i sentrum av båten.

Desto høyere og bredere en stabilitetskurve er desto mer stabil er båten. For kurven under aksen (når båten ligger med bunnen i været) gjelder den samme regelen. Desto lavere og mindre kurven er, desto mindre stabilt ligger båten med bunnen i været, og vi vil jo gjerne at båten kommer på rett kjøl igjen så fort som mulig.

Opprettende moment

Kræ

ngni

ng i

grad

er

0 180120-130

18

Kapittel 1: Båten

Sjøvettreglene • Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen• Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig• Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold• Følg Sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes• Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord• Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt• Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar

Maritime uttrykk Trekk ned det tauet der borte! Hvaforet? Den like ved det der som stikker opp. Denne her? Nei, den ved siden av!

Dialogen er tenkt, men kunne falle i hvilken som helst båt, hvis det ikke var slik at sjøfarten betjente seg av en meget presis terminologi. Sjømannen i seilskutetida hadde et ordforråd som var større enn i noen annen profesjon. Årsaken til dette er at yrket krevde en terminologi og nøyaktighet, tilpasset enhver situasjon som kunne oppstå på havet. Det var ikke tid til misforståelser og lange forklaringer når havet kokte.

Her får du presentert bare et lite utvalg av de vanligste sjøuttrykkene.

Anker - Brukes til å få feste i havbunnen. Se etter anker-tegn i sjøkartet.

Aktenfor tvers -Uttrykk for alle rettinger aktenfor skipets tverrlinje Midtskips.

Akterspeil - Den plane eller svakt krummede flaten som danner bakre ende på et far-tøy. Fartøy med akterspeil er plattgattet.

Akterskip - Den delen av skipet som ligger aktenfor midtskipet.

Akterstag - Staget som går fra mastertoppen ned til hek-ken.

Astronomisk navigasjon - Posisjonsbestemmelser ved hjelp av himmellegemer. Benyttes på åpent hav.

Avdrift - Et fartøys sidefor-skyvning i forhold til den styrte kurs pga. vind og sjø.

Typisk stokkanker

19

Kapittel 1: Båten

Babord - Venstre side av båten når du ser for(ut)over, motsatt styrbord.

Babord halser - Vi seiler med vinden inn om babord.

Bakk - Oppbygning (dekk) på forskipet som går fra side til side, Inklusive baugen.

Bakke - Gå akterover.

Ballast - Lavt anbrakt last (på større skip som regel vann i bunntanker) for å øke fartøy-ets dyptgående, stabilitet og trim.

Barmen - Hjørnet på seilet. I forre nedre hjørne finner vi halsbarmen på seilet, og øverst fallbarmen, i aktre ne-dre hjørne er skjøtebarmen. Se også Skjøte.

Barometer - Instrument som måler lufttrykk i millibar.

Belegge - Sette et tau fast på et kryssholt eller puller slik at det hurtig kan tas av igjen. Fortøye en mindre båt.

Bestikk - Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i dagboken) om et skips tilba-kelagte vei.

Bidevind - Vind som kommer inn forenom tvers.

Bilge - (uttales bilsh) (kjølbrønn) bunnvann. Ikke oppbevar vinkorker og sokker løst i bilgen, da de lett setter seg i pumpene.

Bom - Tre eller aluminium, ho-risontalt montert lavt på mast,

til feste av seilets underlik (gaf-felrigg, to bommer pr mast, øverst gaffelbom).

Breddegrad - En breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator. Hver av jordens to halvkuler (den nordlige og den sydlige) de-les inn i 90° (breddegrader). Hver grad deles igjen inn i60’ (minutter), og hvert minutt inn i 60’ (sekunder). Avstan-den mellom hver breddegrad er konstant og 111,12 km. Det vil si at hvertbreddeminutt er på 1852 m, som tilsvarer en nautisk mil. Selve ekvator utgjør null-aksen.

Bueminutt - Er lik en nautisk mil, Et bueminutt måler du på vertikalsidene av kartet. Av-standen fra ekvator til nord-polen = 90 grader a 60 min. = 90x60 = 5400 bueminutter = 5400 nautiske mil.

Bysse - Kjøkken om bord (pentry).

Båke - Seilmerker/sjømerke, brukes til veiledning for skips-farten i kystfarvann.

Cockpit - Nedsenket område på dekk hvor rattet er plassert og hvor mannskapet jobber.

Dekk - Åpne båter har ikke dekk, dekkede fartøyer har be-skyttelse mot å bli fylt av sjø, og er dermed mer sjøsikre. Dette gjelder ikke halvdekkere.

Deplasement - Vekten av den vannmengden som et fartøy fortrenger.

Klassisk akterspeil

Styrke 8 - sterk kuling

Styrke 10 - full storm

Styrke 11- sterk storm

20

Kapittel 1: Båten

Dekkk på moderne seilbåt

Deviasjon - Deviasjon er et samlebegrep for de magnetis-ke forstyrrelser som oppstår når magnetiske gjenstander og materialer om bord på fartøyet påvirker kompasset.

Draft (eng): Sjøkart, kystkart. Dette er et uttrykk som vi an-befaler å ikke bruke, bruk det norske sjøkart.

Dregg – Lite, lett anker med flere armer, ofte sammen-leggbart.

Dregge - Det vil si at fartøyet driver på grunn av at ankeret/dreggen mister festet i bunnen.

Dørk - Gulv i båten.

Dybdekurve - Linje i sjøkartet, trukket gjennom punkter med samme dybde.

Epirb - Sender nødsignaler til fly og satellitter.

Fall - Line til å dra opp og slippe ned seil.

Falle av - Å forandre kurs i ret-ning fra vinden.

Fjære - Når vannstanden er på det laveste, kaller vi det lavvann, fjære eller ebbe.

Forskip - Den delen av skipet som ligger forenom midtskipet.

Forstag - Wire som går fra mastetopp til stevn. Kan være det samme som fokkestag.

Fot - Lengde og bredde av mindre båter har tradisjo-nelt blitt oppgitt i fot. I lov

av 28. juli 1824 defineres en norsk fot som 31,374 cm. I de senere år har likevel engelsk fot, lik 30,48 cm blitt brukt i stor utstrekning, og forhandlere forsøker i dag å innføre metriske enheter for å få bukt med fot pga uklar-het om båtstørrelser. Også de andre nordiske land har hatt nasjonale standarder for fot: Danmark 31,39 cm, Sverige 29,69 cm.

Fender - Luftfylt sylinder eller kule som plasseres mellom båten og annen båt, brygga eller evt. fjellvegg ved fortøyning, beskytter mot skader.

Flo - Når vannstanden er på sitt høyeste, har vi høyvann eller flo.

Fokk - Navn på forseil.

Fokkefall - Line til å heise og ta ned seilet.

GPS - Global Positioning System, satellittbasert naviga-sjonssystem.

Lense (1) - Å tømme båten for vann som er kommet inn i den.

Lense (2) - å seile med vinden innen 15 grader fra rett akter til hver side. Se Sløre.

Lik: Ytterkantene av seilene.

Lo - Den siden der vinden kommer fra. Motsatt le.

Loffe - Dreie til lo side; legge kursen «nærmere vinden», «høyere». Motsatt falle av.

Typisk GPS-mottaker

21

Kapittel 1: Båten

Kompass

Moderne sjøkart

Logg – hastighets- og av-standsmåler i båten.

Lovart - se Lo.

Låre - Fire ned. Motsatt av hive.

Låring - Aktre del av skutesi-den fra det sted der avrundin-gen begynner.

Mayday - Hjelp meg. Radio nødanrop internasjonalt, sær-lig VHF kanal 16.

Misvisning - Den geografiske og den magnetiske nordpolen ligger ikke på samme sted - kompasset peker altså ikke mot nord på de fleste steder. Den magnetiske nordpolen ligger for tiden i arktiske Canada og flytter seg meget sakte vestover. Norge ligger slik til i forhold til den mag-netiske polen at misvisningen er meget liten (noen få grader pluss til noen få grader mi-nus). Den lokale misvisningen og dens årlige endring finnes angitt på hvert sjøkart.

Nautisk mil - 1852 meter. = et bueminutt, (måles som 1/60 grad i breddeskalaen i kartet. Det vil si på høyre eller venstre side av kartet, med nord opp.)

Navigere - Vite hvor man er, finne kursen og finne frem dit man vil.

Observert plass -posisjon be-stemt ved minst to stedlinjer, f. eks. krysspeiling.

Plane - Båten reiser seg i sjøen, planer ut og ligger «oppå» sjøen.

Platt lens - Seile med vinder rett aktenfra.

Praie - Anrope, rope over til, brukes også om å stoppe noen.

Purre - Å vekke noen.

Pulpit - Sjørekkverk i baugen av båten.

Pushpit - Sjørekkverk akter i båten.

Pumper - og annet utstyr til lensing skal være ombord.

Reve – Å ta rev i seilene; å redusere seilflaten gjennom å senke seilet noe og sette seilet fast langs bommen.

Rigg - På seilbåt stående rigg: mast, bom, vant , stag, løpende rigg. Tau tilsetting og styring av seilene.

Ripa - Øverst på skrogets yt-terkant.

Rorkult - Håndtaket en styrer roret med på båter som ikke har ratt.

Radarreflektor -Ulike model-ler som monteres ombord for å styrke ekkoet av din båt på andres radarskjermer, så du lettere blir «sett» i tåke.

Rank - Ustabil, et rankt fartøy har høyt tyngde-punkt og krenger lett.

Sjøkart - Papirkart av god kvalitet, navigatørens beste hjelpemiddel, ikke minst innaskjærs.

22

Kapittel 1: Båten

Skott - Vegg om bord i båt.

Skjøte - tau som brukes til å stramme (taite) inn eller slak-ket ut et seil slik at vinkelen på seilet og skroget blir best mulig i forhold til vinden. Det festes til seil eller bom i akter-kant av seilet i skjøtsbarmen (hjørnet.)

Sløre - vinden aktenfra på skrå, ikke så akterlig som lens.

Spleise - en slags fletting hvor en lager øyespleis; løkke på et tau, langspleis; en skjøter sammen to ulike tau.

Stag - Støtte, avstivning for masten, foran og akter, hen-holdsvis for- og akterstag.

Stagvende - Gå baut, gå over stag, vende med baugen mot vinden. Motsatt kuvending.

Styrbord - Høyre side av båten når du ser for(ut)over, Den siden av båten vikingene hadde styreåra på , motsatt babord (bakbord).

Styrbord halser - Seilets stil-ling når vinden kommer inn fra styrbord

Svai - Å ligge på svai betyr å svinge fritt rundt et anker eller en bøye.

Tidevann - Er en periodisk va-riasjon i vannstanden i havet. Vannstanden i havet endrer seg hele tiden, enten stiger den eller så avtar den. Når vannstanden er på sitt høy-este, har vi høyvann eller flo, og når vannstanden er på det laveste, kaller vi det lavvann,

fjære eller ebbe.

Trimme - Justere seilet for å utnytte vinden best mulig.

Vant - bardun, stang eller mast (sideveis avstivning av masten).

Vinsj - Roterbar trommel med utveksling og sveiv, eventuelt elektrisk/hydraulisk kraft til å ta tyngre løft. Brukes på fall og skjøter, samt anker-line eller kjetting.

Vindmålere - Instrumenter av ulik kompleksitet som forteller hvor vinden kommer fra og hvor sterk den er. Enklest, en ulltråd bunnet fast på et utsatt sted på båten.

Vindøyet - Retningen rett mot vinden.

Windex - Vindindikator plas-sert på toppen av masten.

Vinsj ombord i seilbåt.

23

Kapittel 1: Båten

Vanlige uttrykk

Akter

Hekk

Vannlinje

Styrbord

Skrogbredde

Babord

Forut

Baug

Fribord

Dyptgående

Akterspeil

Lengde i vannlinjenTotal lengde

Babord Styrbord

Riggtyper Seilbåter kommer i mange typer og størrelser.

Slupp

Kutter

Yawl

Ketch

Djunke

Skonnert Brigg

Bark

Fullrigger

24

Kapittel 1: Båten

Seilbåt

Dette er den vanligste type seilbåt. Med en mast og to seil, et storseil og ett forseil. Avhengig av størrelsen og designet på forseilet, kalles det fokk, genoa eller spinnaker. Antall master og type seil, altså hvordan båten er rigget, gir ofte båtens typenavn. Denne riggingen kalles Bermudarigg. Båttypen kalles en slupp. En Bermudarigget båt kan ha mastheadrigg eller brøkdelsrigg. Masthead betyr at forstaget går helt opp til mastetoppen, mens brøkdelsrigg betyr at forstaget ikke når helt til mastetoppen. Seilbåter med to forseil kalles kutter. Det finnes en rekke typer seilplan. Kutter har to forseil, Galeas har to master, den bakerste er lavest.

Mast

Hovedseil

Spiler

Fokk

Bom

Rorkult

Ror

Skrog

Kjøl

Windex

Forstag

Storseilskjøte

Fokkeskjøte

25

Kapittel 1: Båten – Notater

26

1) Hvilken funksjon har et vant?

Sjørekkverk i baugen av båten Wire som er sidestøtte til masten på en seilbåt Sjørekkverk i hekken på båten

2) Hva gjør du når du faller av?

Forandrer kurs i retning fra vinden Går opp i vindøyet Forandrer kurs i retning mot vinden

3) Hva betyr det at en båt får negativ stabilitet?

Båten kullseiler (kantrer) Båten krenger Båten ruller fra side til side

4) Hva er en fokk?

En gast (sjømann) Et forseil på en seilbåt I En knute

5) Hva betyr lo?

Den siden av båten som vinden blåser mot Den siden av båten som vinden blåser fra Punkt der båten kantrer

6) Hva er en logg?

Rorpinne Vindmåler Hastighetsmåleren i båten

7) Hva betyr «ripe»? Øverste kant av båtsiden Båtens balansesenter Skjærgårdskrysser - en båttype

Test deg selv! Hvis du svarer tilfredsstillende på denne testen, er du klar til å gå videre til neste kapittel. Denne testen består av 23 spørsmål. Lykke til! Fasit side 144.

KapIttel 1: Båten –test

8) Hva betyr det at en båt er klassifisert i CE Kategori C?

Fartøy til bruk langs kysten Fartøy til bruk på innsjøer At fartøyet flyter dersom det er fylt med vann

9) Hvilken CE-kategori har fartøy for bruk i beskyttet farvann?

CE-kategori A CE- kategori B CE-ategori D

10) Med hvilket instrument måler du Iuftrykket i millibar?

Windex Barometer Epirb

11) Må en ny båt under 6 m være synkefri?

Ja, hvis båten skal brukes utenskjærs Ja, uansett bruk Nei

12) Hvilke båter er registreringspliktige i Skipsregisteret NOR?

Er båten 15 m eller lengre er den registreringspliktig Veier båten over 10 brutto registertonn, er den registreringspliktig Alle fritidsbåter er registreringspliktige i Skipsregisteret

27

Kapittel 1: Båten – Test

13) Kan du føre en båt med motor over 10 HK dersom du er under 16 år?

Ja, dersom båten er mindre enn 8 meter Nei Ja, dersom båten har topphastighet under 10 knop

14) Har du plikt til å registrere fritidsbåten i småbåtregisteret?

Ja, dersom båten er over 4,5 meter Nei Bare dersom båten er kjøpt etter 1997

15) Hva menes med et skott om bord i en båt?

Det er skjøtet du bruker til å kontrollere storseilet med Det er betegnelsen på veggene om bord i en båt Det er en vanntett beholder der du oppbe varer nødraketter og bluss 16) Hva betyr det at en båt er rank?

At båten er ustabil og krenger lett At båten er spiss i begge ender At båten er stabil og krenger lite

17) Hvilken forsikring bør alle fritidsbåter minimum ha?

Kaskoforsikring Brannforsikring Ansvarsforsikring

18) Hva slags farvann er denne båten konstruert for?

Fartøy til bruk langs kysten Havgående fartøy Fartøy for beskyttet farvann

19) Hva betyr det at en båt er plattgattet?

At båten er spiss i begge ender At båten har utenpåhengende ror At båten har akterspeil

20) Hva er båtens deplasement?

Vekten av vannet båten fortrenger Båtens totale vekt Kjølvekten eller ballastvekten

21) Hva er den vanligste årsaken til at en dieselmotor stopper eller ikke starter? (Vi tar ikke med mangel på drivstoff - det er muligens vanligste årsak.)

Batteriene er tomme Luft, vann eller skitt i dieselen Kjølevannsinntaket er blokkert

22) Er motorvifte og brannslukningsutstyr påbudt for alle innenbordsmotorer?

Nei, bare bensinmotorer Ja Bare for motorer over 50 hk

Fritidsbåten ASNorway

Boattype OCEAN 52

Designcategory A Max 10

Max load kg + 2750

0575

28

Kapittel 1: Båten –Test

Plasser ordene på riktig plass!

FokkeskjøteWindexHovedseilSpiler

Mast

Hovedseil

Spiler

Fokk

Bom

Rorkult

Ror

Skrog

Windex

Forstag

Fokkeskjøte

BomRorkultRorStorseilskjøte

KjølFokkeskjøteSkrogFokk

ForstagMast

29

Kapittel 1: Båten – Notater