1

Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden Nasjonalregnskapet1 Innledning ........................................................................................................................... 2 1 Bruttonasjonalproduktet (BNP) .................................................................................. 2

Hvilken produksjon kommer med i BNP? ...................................................................... 4 Hvordan BNP anvendes .................................................................................................. 7

2 BNP som inntektsbegrep............................................................................................. 9 Eks Økonomi med bare to bedrifter, uten produktskatter ....................................... 9

3 Sysselsetting og arbeidsmarked ................................................................................ 10 4 Utenriksregnskapet ................................................................................................... 12 5 Nasjonalformue ......................................................................................................... 15

Beholdningsstørrelser og strømningsstørrelser ............................................................. 15 6 Inntekt og sparing ..................................................................................................... 16 7 Offentlig og privat sparing ........................................................................................ 18 8 Foretaksregnskap ...................................................................................................... 20 9 Prisindekser – hvordan måle og justere for prisstigning ........................................... 21

Konsumprisindeksen ................................................................................................. 22 10 Er BNP et godt mål for velstand? ......................................................................... 23 11 Produktivitet .......................................................................................................... 24 12 Datakilder på nettet ............................................................................................... 25 Nasjonalregnskapet ble utviklet for å kunne tallfeste viktige størrelser og sentrale sammenhenger i de økonomiske forholdene i et land. Det bygger på presise definisjoner av de ulike størrelsene, i henhold til felles internasjonale standarder. Nasjonalregnskapet er sentralt for å kunne beskrive og forstå den økonomiske utviklingen i et land, og for å kunne sammenligne ulike land.

1 Takk til Olav Bjerkholt og Simen Markussen for nyttige kommentarer og hjelp til en tidligere versjon. De er på ingen måte ansvarlig for evt. gjenværende feil og mangler.

2

Innledning Den økonomiske aktiviteten i et land består av et meget høyt ulike aktiviteter. Dersom en skal kunne få en oversikt over hva som skjer – for å beskrive eller forstå sammenhengene - må en kunne tallfeste hovedstørrelser. En slik tallfesting kan i prinsippet gjøres på mange ulike måter, og fra 1600-tallet har flere ulike økonomer gjort beregninger av sitt lands nasjonalformue og nasjonalinntekt. På begynnelsen av 1900-tallet økte forskningen på feltet. Ragnar Frisch, professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo og nobelprisvinner i økonomi 1969, var en av sentrale forskerne på feltet på 1930-tallet. I årene etter Den andre verdenskrigen ble det internasjonal enighet gjennom FN om en felles standard, med felles definisjoner, for hvordan de viktigste størrelsene skulle beregnes. Disse definisjonene er blitt revidert flere ganger. De nåværende definisjonene er basert på Standard of National Accounts fra 1993, SNA93, og European System of Accounts, ESA95. For å unngå at fremstillingen blir for komplisert, er det gjort noen mindre forenklinger under. Mer detaljert fremstilling gis f.eks. på Statistisk Sentralbyrås hjemmesider http://www.ssb.no/emner/09/01/regnskap/, http://www.ssb.no/emner/09/01/begreper/ og i Erling Joar Fløttums bok Nasjonalregnskapet - Systemet og utformingen i Norge (Universitetsforlaget, 2006). Nasjonalregnskapet tar sikte på å svare på fundamentale økonomiske spørsmål som

• hvor mye blir produsert i et land ? • hvordan blir produksjonen brukt? • hvordan endres dette over tid, og hvordan er det i forhold til andre land?

1 Bruttonasjonalproduktet (BNP) La oss se på det første spørsmålet først, om den samlede produksjonen eller verdiskapingen i et land. Et naturlig svar kunne være å legge sammen produksjonen i alle landets bedrifter, både i privat og offentlig sektor. Men dette innebærer flere problemer. For det første gir det ingen mening i å legge sammen ulike typer produkter, dvs. det er ingen mening i å summere antall sykler, antall undervisningstimer og antall liter melk produsert. De ulike produktene må måles i et felles mål, kroner. Dette krever at en velger et sett med priser, slik at en kan verdsette sykler i forhold til undervisningstimer og melk. Ved beregning av bruttonasjonalproduktet måles all produksjon til markedspriser, dvs. de priser som produktene selges til (salgsverdi). Dette er et naturlig valg. Dersom en sykkel selges til 3000 kr, vet en jo at kjøperen verdsetter sykkelen til minst dette beløpet. Men det innebærer også at produkter som vi må ha, f.eks. mat, i mange tilfeller ikke verdsettes så høyt, fordi markedsprisen ikke er høy. Verdsetting til markedspris kan naturligvis ikke anvendes på produksjon som ikke omsettes i et marked, som produksjon i offentlig forvaltning eller ideelle organisasjoner. Her verdsettes produksjonen til produksjonskostnadene, slik at verdien av undervisningen

3

som gis ved en skole settes lik kostnadene ved å drive skolen. Igjen er dette et naturlig valg. Det faktum at det offentlige er villig til å betale kostnadene for å drive skolen, tyder på at det offentlige verdsetter skolen til minst dette. For det andre gir det liten mening å uten videre summere produksjonen i alle landets bedrifter, selv om alt måles i kroner. Vanligvis er en stor del av produksjonen i en bedrift direkte knyttet til at den tar i bruk produkter som er produsert i andre bedrifter. En sykkelfabrikk vil bl.a. benytte seg av råvarer, deler og elektrisk kraft kjøpt av andre bedrifter. Dersom en la sammen verdien av sykkelen og de varer og tjenester som sykkelfabrikanten kjøper fra andre bedrifter, som med en fellesbetegnelse kalles for produktinnsats, ville dette innebære en dobbelttelling ved at verdien av sykkelen også bygger på produktinnsatsen. For å unngå slik dobbelttelling, måler en derfor verdiskapingen i bedriften ved å trekke produktinnsatsen fra salgsverdien til produksjonen. Verdiskapingen i bedriften kalles bedriftens bruttoprodukt, eller ”value added” på engelsk.

Produksjon (salgsverdi av produksjonen) - produktinnsats (utgifter til varer og tjenester i produksjonen) = Bruttoprodukt Vi kan nå definere bruttonasjonalproduktet BNP som summen av bruttoproduktet (verdiskapingen) i alle landets bedrifter, i en gitt periode (år eller kvartal). BNP tilsvarer gross domestic product GDP på engelsk. BNP blir ofte definert som verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode (år eller kvartal). Med ”ferdige varer og tjenester” menes at BNP bare innbefatter varer og tjenester som går til de ”endelige brukerne” av varene, såkalte sluttleveringer. En trekker derfor fra den produksjonen som går som produktinnsats til andre bedrifter. Denne definisjonen vil derfor svare til den definisjon som er gitt over. Merk at når vi trekker fra produktinnsatsen, trekker vi bare fra de varer og tjenester som brukes opp i produksjonen i det samme året, som råvarer, deler og elektrisk kraft. Maskiner, fabrikkbygninger, transportmidler, EDB-software, osv, som kan brukes i produksjonen i flere år, regnes som realkapital, og ikke produktinnsats. Istedenfor å trekke fra utgiftene til ny realkapital, beregner man verdiforringelsen i realkapitalen som skyldes normal slitasje, skader og foreldelse. I nasjonalregnskapet betegnes dette som kapitalslit. I beregningen av kapitalslitet antar man at verdien av realkapitalen reduseres med en fast prosentsats hvert år, der prosentsatsen varierer mellom ulike typer realkapital, f.eks. er den lavere for bygninger enn for maskiner. Dersom en trekker kapitalslitet fra bruttoproduktet, får en et mål på netto verdiskaping i bedriften, som betegnes som bedriftens nettoprodukt.

4

Nettonasjonalproduktet er bruttonasjonalproduktet minus det samlede kapitalslitet i alle landets bedrifter Realkapitalen og arbeidskraften i bedriften betegnes som de primære produksjonsfaktorer, og det er disse som står for bedriftens verdiskaping. Merk også at salgsverdi av produksjonen ikke er det samme som bedriftens salgsinntekter. Dersom bedriften produserer flere produkter enn den får solgt, slik at beholdningen av ferdige produkter (lagerbeholdningen) øker, vil også de usolgte produktene tas med i beregningen av bedriftens bruttoprodukt. Lagerbeholdning regnes som en del av bedriftens realkapital, og økningen i lagerbeholdningen blir derfor en økning i bedriftens realkapital.

Hvilken produksjon kommer med i BNP? I utgangspunktet ville en ønske at BNP skulle dekke all økonomisk verdiskaping i landet. For mange typer verdiskaping er det åpenbart at dette må med i BNP. En slik kategori kalles med en fellesbetegnelse for markedsrettet produksjon, fordi produktene selges på et marked. Dette gjelder det meste av det private næringslivet, innen jordbruk, industri, varehandel, kraftforsyning, osv. Det omfatter også noe offentlig virksomhet, der produktet selges på markedet, f.eks. et offentlig eid transportselskap. Svart arbeid, som lønnede, men uregisterte håndverkstjenester eller barnepass, er også markedsrettet produksjon. Disse tjenestene burde åpenbart vært med i BNP, men er det ikke, fordi de ikke blir registrert. BNP inkluderer som nevnt over også mye produksjon som ikke omsettes på markedet. Dette gjelder offentlig forvaltning, som politi, undervisning, forskning, osv, men det inkluderer også private bedrifter eller institusjoner som tilbyr sin produksjon gratis eller til veldige lave priser (som ideelle organisasjoner). Ikke- markedsrettet produksjon verdsettes som nevnt over til produksjonskostnadene. Dette innebærer at ubetalt arbeid, f.eks. i lokale idrettslag, ikke kommer med, fordi det ikke koster noe. Hva så med produksjon i hjemmet, som barnepass, husarbeid, hagearbeid, osv? Her er det begrenset hva som tas med. BNP inkluderer noe produksjon til eget bruk. F.eks. beregnes det en avkastning på husholdningenes boligkapital, som går til eget konsum i husholdningene. Tanken bak dette er at BNP også skal inkludere verdien ved at folk bor i egen bolig, på samme måte som husleieinntekter vil inngå i BNP som markedsrettet produksjon for de husholdninger som leier sin bolig. BNP inkluderer også verdien av lønnet arbeid i husholdningene, i den grad dette er registrert. BNP inkluderer ikke ulønnet arbeid i hjemmet. I prinsippet kunne en ha beregnet verdien av slikt arbeid, ved f.eks. fastsette timesatser for ulike typer arbeid. En slik beregning innebærer imidlertid noen viktige prinsipielle og praktiske problemer, både mht.

5

fastsetting av timesatser og måling av antall timer. F.eks. kan det være vanskelig å skille mellom fritidsaktivitet og arbeid, kanskje særlig for aktiviteter som barnepass, men også for arbeid i hus og hage, eller i omsorg for andre. BNP inkluderer ikke 2. hånds kjøp og salg av formuesgjenstander. Ferdigstilling av nye boliger inngår i BNP som produksjon i bygg- og anleggssektoren, mens videre salg ikke inngår. Honorar for meglere, f.eks. eiendomsmeglere, vil imidlertid inngå som deres produksjon. BNP i Norge inkluderer også produksjon ved utenlandske bedrifter som er lokalisert i Norge – det er altså lokalisering av produksjonsenheten, og ikke eierskapet som er avgjørende. Tilsvarende vil produksjonen ved en norsk bedrift i Sverige inngå i BNP der. Utenlandsk produksjonsvirksomhet som midlertidig oppholder seg i Norge (mindre enn ett år), f.eks. er i Norge i noen uker for å bygge et hus, regnes som import fra det landet der produksjonsvirksomheten har sin faste lokalisering. Tall for bruttoproduktet i ulike næringer i Norge finnes på http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/tab_1997-2005_10.html http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/tab_1997-2005_07.html

BNP fordelt på hovednæringer, 2004

Industri, bergverk, elektristitet, bygge og

anlegg15 %

Samferdsel7 %

Jordbruk, skogbruk og fiske1 %

Varehandel, reparasjoner av

kjøretøy m.v8 %

Offentlig forvaltning16 %Annen tjenesteyting

23 %

Mva mv.9 %

Olje- og gassvirksomheten

21 %

6

Ofte rapporteres tall for fastlands-Norge, der en har trukket fra olje- og gassvirksomheten, samt utenriks sjøfart.

Produksjon etter hovednæring, 2004

0 100000 200000 300000 400000

1

Millioner kroner

Andre sosiale og personlige tjenester

Helse- og sosialtjenester

Undervisning

Offentlig administrasjon og forsvar

Forretningsmessig tjenesteyting

Boligtjenester (husholdninger)

Finansiell tjenesteyting

Post og telekommunikasjon

Transport ellers

Utenriks sjøfart

Rørtransport

Hotell- og restaurantvirksomhet

Varehandel, reparasjon av kjøretøyermvBygge- og anleggsvirksomhet

Vannforsyning

Kraftforsyning

Industri

Bergverksdrif t

Utvinning av råolje og naturgass, inkl.tjenester.Fiske,fangst og f iskeoppdrett

Jordbruk og skogbruk

7

Hvordan BNP anvendes Den samlede tilgangen av varer og tjenester i et land som vi kan bruke, er summen av det vi produserer i landet, dvs. BNP, og de varer og tjenester vi kjøper fra andre land, dvs. importen. Vi kan kategorisere bruken av den samlede tilgangen på flere måter. En hovedinndeling er om produktene brukes til

• konsum, dvs å dekke innenlandske behov nå, som mat, klær, transporttjenester, helsetjenester, politi, osv, eller

• bruttoinvestering, dvs tilgang på ny realkapital i landet, som nye fabrikker, maskiner, boliger, osv, eller

• salg av varer og tjenester til andre land (eksport), Dette gir en definisjonsmessig sammenheng, ofte kalt økosirk-relasjon (forkortelse for økonomisk sirkulasjon), som alltid må gjelde. BNP + Import = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport Ofte skjelner en mellom privat og offentlig anvendelse av produksjonen, slik at en får BNP + Import = Privat konsum + Privat bruttorealinvestering

+ Offentlig bruk av varer og tjenester + Eksport med symboler, (1) Y + Q = C + I + G + X der Y er BNP, C er privat konsum (der den offisielle betegnelsen er konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner), I er privat bruttoinvestering, G er offentlig bruk av varer og tjenester, Q er import og X er eksport. Ligning (1) omtales ofte som Generalbudsjettligningen, eller, Generaløkosirken. (1) er en regnskapsmessig sammenheng som alltid må gjelde, fordi de komponenter som inngår er definert slik at (1) gjelder. Denne måten å regne ut BNP på, kalles utgiftsmetoden. (1) kan omskrives til (2) Y = C + I + G + NX, der NX = X – Q er handelsbalansen (2) får frem at hvis den samlede innenlandske bruken av varer og tjenester, C + I + G, er større enn den innenlandske produksjonen, Y, må landet importere mer enn det eksporterer, dvs at det blir underskudd på handelsbalansen (NX blir negativ). Privat konsum er kjøp av varer og tjenester til forbruksformål av husholdninger og ideelle organisasjoner. Som nevnt over inkluderer privat konsum en beregnet

8

avkastningen på boligkapitalen for husholdninger som eier sin egen bolig. Selve kjøpet av en ny bolig regnes dermed som realinvestering, og ikke konsum. Derimot regnes kjøp av varige forbruksgoder som f.eks. bil og møbler, som del av husholdningenes konsum i det året de kjøpes, til tross for at husholdningene gjerne kan nyttiggjøre seg biler og møbler i mange år. Denne beregningsmåten skyldes bl.a. praktiske hensyn, ved at det kan være vanskelig å beregne den årlige avkastningen på biler og møbler. Bruttoinvestering er anskaffelse av ny realkapital. Bruttoinvestering omtales også ofte som bruttorealinvestering, eller bare realinvestering. Dersom en trekker kapitalslitet fra bruttoinvesteringen, får en nettoinvestering, som viser endringen i realkapitalbeholdningen. Endring i realkapital = Nettoinvestering = Bruttoinvestering - kapitalslit Offentlig bruk av varer og tjenester inkluderer både

• offentlig konsum, Coff, dvs forbruk av varer og tjenester i offentlig forvaltning (lønninger og kjøp av varer og tjenester), samt beregnet slitasje på realkapitalen (kapitalslit), og

• offentlig bruttoinvestering, Ioff dvs anskaffelse av ny realkapital, Med symboler : G = Coff + Ioff Hovedstørrelser i nasjonalregnskapet for Norge finnes på http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/tab_1997-2004_01.html

BNP etter anvendelse, 2004

Konsum i husholdninger

43 %

Konsum i ideelle organisasjoner

2 %

Konsum i offentlig forvaltning

22 %

Eksportoverskudd14 %

Private investeringer

16 %

Offentlige investeringer

3 %

9

2 BNP som inntektsbegrep I avsnitt 1 har vi definert BNP som den samlede verdiskapingen i et land. Men det er klart at denne verdiskaping også må tilfalle noen som inntekt. BNP er derfor også et mål på inntekten i et land. Inntekten går til de primære produksjonsfaktorene, arbeidskraft og realkapital, samt til skatter BNP = Lønnskostnader (lønn + arbeidsgiveravgift) + brutto driftsresultat + netto produktskatter Brutto driftsresultat går til renter på gjeld og til overskudd, dvs til avkastning på realkapitalen. Netto produktskatter er skatter og avgifter knyttet til produksjonen, som merverdiavgift og bilavgift, minus evt. subsidier. Dersom det er en avgift på et produkt, vil produksjonen som måles markedspriser være større enn produsentens inntekt, og differansen vil være avgiften som tilfaller det offentlige. Den pris som produsenten mottar, dvs markedspris minus produktskatter, kalles basispris. Eks Økonomi med bare to bedrifter, uten produktskatter Bedrift 1: Tømmerhogst Tømmer produsert 600 000 = bruttoprodukt 600 000 - lønnskostnader 400 000 = Driftsresultat 200 000 Bedrift 2: Sagbruk Materialer produsert 1000 000 - tømmer brukt opp 600 000 = bruttoprodukt 400 000 - lønnskostnader 300 000 = Driftsresultat 100 000 BNP i økonomien er Bruttoprodukt i tømmerhogst 600 000 + bruttoprodukt sagbruk 400 000 = bruttonasjonalprodukt 1000 000 Fordelingen av inntekt på produksjonsfaktorene, som gjerne kalles for den funksjonelle inntektsfordelingen, er Samlede lønnskostnader 700 000 + brutto driftsresultat 300 000 = Inntekt til produksjonsfaktorene 1000 000

10

Vi ser derfor at inntekten til produksjonsfaktorene, dvs. summen av lønnskostnader og brutto driftsresultatet, er lik bruttonasjonalproduktet (siden produktskattene er lik null). Lønnsandelen, som er den del av inntekten til produksjonsfaktorene som tilfaller lønnstakerne, er i dette eksemplet 70 prosent (700 000/1000 000). BNP etter inntektskomponenter finnes på http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/tab_1997-2004_04.html

BNP etter inntektskomponenter. Millioner kroner

2004*

Bruttonasjonalprodukt 1 687 983- Kapitalslit 231 978.= Nettonasjonalprodukt 1 456 006- Næringsskatter 15 297- Merverdi- og investeringsavgift 143 026- Andre produktskatter netto 58 396+ Næringssubsidier 30 249- Lønnskostnader 764 860.= Driftsresultat 504 675

3 Sysselsetting og arbeidsmarked De viktigste statistikkildene om arbeidsmarkedet er Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og statistikk fra Aetat Arbeidsdirektoratet. Disse statistikkildene er ikke en del av nasjonalregnskapet, men særlig AKU benyttes til å lage tall i nasjonalregnskapet. Tallene fra AKU er basert på en utvalgsundersøkelse, med intervju av et utvalg av befolkningen på 24 000 personer i kvartalet. I AKU regnes personene som

• Sysselsatte dersom de utførte inntektsgivende arbeid i minst en time i løpet av undersøkelsesuken, eller var fraværende pga sykdom, ferie eller verneplikt

• Arbeidsledige dersom de var helt uten inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid de siste fire uker, og kan påta seg arbeid innen to uker etter intervjutidspunktet

Arbeidsstyrken defineres som summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige, og arbeidsledighetsprosenten er antall arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken. Yrkesprosenten er andelen av alle personer fra 15 til 74 år, som er i arbeidsstyrken. Aetat Arbeidsdirektoratet lager statistikk basert på egne registre. Registrert helt ledige er arbeidsføre personer som er uten inntektsgivende arbeid, som søker arbeid ved

11

arbeidskontorene, og som er disponible for det arbeid som søkes. Vanligvis er arbeidsledigheten målt ved AKU høyere enn antall registrert helt ledige, fordi mange personer søker arbeid uten å være registrert ved arbeidskontorene, og derfor bare kommer med AKU. Nasjonalregnskapets arbeidsmarkedsbegreper ligger nærmest opp til AKUs. Sysselsettingen måles her ved tre ulike mål:

• Sysselsatte personer (gjennomsnittlig over året), • utførte timeverk (antall over hele året, inklusiv overtid), og • normalårsverk (antall sysselsatte omregnet til heltidssysselsatte)

Lønnsbegrepene i nasjonalregnskapet bygger total lønn, som er definert som kontantlønn inklusiv overtidsgodtgjørelse, naturallønn, samt lønn under sykdom og permisjon betalt av arbeidsgiver. Lønnskostnader er total lønn pluss arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Lønn og lønnskostnader kan beregnes per timeverk eller per normalårsverk. tall for sysselsetting fordelt på næringer (utførte timeverk) http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/tab_1997-2004_17.html

Utførte timeverk etter næring i 2004

Olje og utenriks sjøfart4 %

Industri og bergverksdrift

13 %

Annen vareproduksjon

12 %

Tjenesteyting44 %

Offentlig forvaltning27 %

12

4 Utenriksregnskapet Alle moderne økonomier har betydelig økonomisk samkvem i forhold til utlandet, både i form av handel med varer og tjenester, og i form av eierskap, fordringer og gjeld. Dette tallfestes i utenriksregnskapet. Utenriksregnskapet består av tre deler: driftsregnskapet overfor utlandet, kapitalregnskapet og finansregnskapet. Driftsregnskapet viser Norges eksport og import av varer, lønn og avkastning på investeringer og overføring (gaver, uhjelp etc). Hvis driftsregnskapet viser et overskudd (positiv driftsbalanse) betyr det at Norges inntekter på handel og investeringer har vært større enn utgiftene, herunder inkludert det vi har gitt bort i gaver. Kapitalregnskapet viser kapitaloverføringer og kjøp og salg av patenter, lisenser mv. overfor utlandet. Et overskudd i drifts- og kapitalregnskapene betyr at Norge har investert mer i utlandet enn utlendinger har gjort i Norge og at utlendingers gjeld til Norge har økt mer enn vår gjeld til utlandet. I statistikken vises dette som et overskudd i Finansregnskapet. I Finansregnskapet posteres transaksjoner i form av kjøp og salg av finansobjekter. Hvor mye Norge eier og skylder overfor utlandet finnes det tall for i beholdningsregnskapet overfor utlandet, kalt nettofordringer overfor utlandet eller Norges internasjonale investeringsposisjon (IIP). Driftsregnskapet overfor utlandet 2007 (mrd kroner) Eksport av varer og tjenester 1042 - Import av varer og tjenester - 679 = Eksportoverskudd / Vare- og tjenestebalansen (handelsbalansen)

363

+ Renter og stønader fra utlandet (lønn, renteinntekter, aksjeutbytte, reinvestert fortjeneste, løpende overføringer)

268

- Renter og stønader fra utlandet - 269 = Rente og stønadsbalansen - 1 = Driftsbalansen 362 Kapitalregnskapet - Kapitaloverføringer til utlandet (netto) 1 - Anskaffelse av patenter, lisenser mv, netto

..

Netto finansinvesteringer 361 Vanligvis er kapitaloverføringer og anskaffelse av patenter relativt små størrelser, slik at grovt sett er

Driftsbalansen mot utlandet = nettofinansinvestering

13

En positiv nettofinansinvestering kan skyldes at vi har større eksportinntekter enn importutgifter (overskudd på handelsbalansen), eller at vi har overskudd på rente- og stønadsbalansen, ved at større lønns- og formuesinntekter og overføringer fra utlandet er større enn tilsvarende størrelser motsatt vei. En positiv nettofinansinvestering vil bidra til at våre fordringer på utlandet øker, evt. vår gjeld til utlandet reduseres. Fordringene på utlandet blir også påvirket omvurderinger av formues- og gjeldspostene. Hvis f.eks. utlandske aksjer som Pensjonsfondetet eier faller i verdi målt i norske kroner, fordi aksjekursen faller eller fordi valutakursen endres, vil dette isolert sett bidra til at Norges netto fordringer på utlandet reduseres, selv om endringen i aksjenes verdi ikke inngår i driftsregnskapet. Finansregnskapet gir en oversikt over kapitalbevegelsene over landegrensene. En skjelner mellom

• direkte investeringer (norske direkte investeringer er investeringer i utenlandske bedrifter som kontrolleres fra Norge),

• porteføljeinvesteringer (utenlandske aksjer der eierandelen er for liten til å ha kontroll fra Norge, og utenlandske obligasjoner)

• andre finansinvesteringer (lån, innskudd og handelskreditter), og • endringer i Norges Banks internasjonale reserver.

Utenriksregnskapet er, som nasjonalregnskapet forøvrig, basert på prinsippet om dobbelt bokholderi, som innebærer at alle transaksjoner registreres to ganger, både som tilgang og som anvendelse. I utenriksregnskapet innebærer dette at alle poster på driftsregnskapet motsvares av poster på finansregnskapet. F.eks. vil en norsk eksportør som mottar 1 million dollar som fra en utenlandsk kjøper, føre til en registrering av 1 million dollar (målt i norske kroner) som eksport på driftsregnskapet, og en registrering av en finansinvestering på 1 million dollar på finansregnskapet. Finansregnskapets hovedposter, milliarder kroner 2007 Norske investeringer i utlandet Direkte investeringer 91 Porteføljeinvesteringer 389 Andre investeringer 270 Internasjonale reserver 9 Totalt 759 - Utenlandske investeringer i Norge Direkte investeringer 26 Porteføljeinvesteringer 259 Andre finansinvesteringer 291 Totalt 576 -Ufordelte kapitaltransaksjoner og statistiske avvik 179 Netto finansinvesteringer 361

14

De siste årene har Norge hatt et stort overskudd på driftsbalansen overfor utlandet, noe som innebærer at vi øker våre fordringer på utlandet. Finansregnskapet viser hvordan endringen i fordringer fordeles. Vi ser at i 2004 ble den langt største delen av de nye fordringene plassert som ulike typer finansinvesteringer, og bare en liten del som direkte investeringer, dvs. investeringer som innebærer norsk kontroll over utenlandske bedrifter.

15

5 Nasjonalformue Formuen til en enkelt person eller enhet består av

• verdien av formuesobjektene, dvs. finansielle objekter (som penger og verdipapirer o.l.) og realobjekter (fabrikk, bolig, o.l.) minus

• verdien av gjeld. Når vi skal se på en nasjons formue, vil fordringer og gjeld mellom innenlandske aktører fullstendig motsvare hverandre. Det samme gjelder fordringer og gjeld mellom offentlig og privat sektor. Alle slike fordringer vil derfor nulles ut når vi skal se på nasjonalformuen. Nettoformuen til en nasjon blir dermed summen av

• ikke-finansiell kapital (dvs realkapital) og • netto finanskapital overfor utlandet (fordringer minus gjeld)

Nasjonalregnskapet tar ikke med

• humankapital, (økonomisk verdi av menneskelig kunnskap og arbeidskraft), • naturkapital som det ikke knytter seg eiendomsrett til, som frisk luft, eller

fiskeressurser i åpent hav.

Beholdningsstørrelser og strømningsstørrelser Størrelser som BNP, privat konsum, bruttoinvestering, osv er strømningsstørrelser som måler aktivitet i løpet av en tidsperiode, f.eks. hvor mye som ble produsert i løpet av et år (som BNP i 2002), eller et kvartal, dvs tre måneder (som BNP i 1.kvartal i 2004). Realkapital og formue er beholdningsstørrelser som måles på et tidspunkt, f.eks. formue per 31.12.2004. Endringen i en beholdningsstørrelse er en strømningsstørrelse. F.eks. er nettoinvestering (strømningsstørrelse) lik endringen i realkapitalen (beholdning).

16

6 Inntekt og sparing Bruttonasjonalproduktet viser inntekten knyttet til innenlandsk produksjon. Dersom vi skal finne den samlede inntekten i landet, må en ta hensyn til at produksjonen innebærer

• slitasje på realkapitalen, • samt at norske innbyggere kan ha lønns- og formuesinntekter fra utlandet,

utenlandske innbyggere kan ha lønns- og formuesinntekter i Norge, og at det kan sendes penger inn eller ut av Norge (overføringer som u-hjelp, gaver, o.l.)

Vi har dermed Bruttonasjonalprodukt (BNP) - kapitalslit = Nettonasjonalprodukt (NNP) formuesinntekt og lønn til utlandet, netto = Nasjonalinntekt (netto) - stønader og løpende overføringer til utlandet, netto = Disponibel inntekt for Norge Den disponible inntekten er den inntekt som landet kan bruke uten at landet blir fattigere. Landets sparing finner vi ved å trekke det samlede forbruket fra disponibel inntekt. (Den vanlige definisjonen på sparing er den del av inntekten som ikke går til konsum.) Sparingen kan vi bruke til å øke realkapitalbeholdningen i Norge, eller vi kan øke våre fordringer på utlandet ved f.eks. å kjøpe utenlandske aksjer eller obligasjoner, ved bankinnskudd i utlandet, eller ved å nedbetale gjeld til utlandet. Tabell 1 viser de to måter et land kan spare på, målt ved nasjonalregnskapet:

• sparing i form av økt realkapital (ikke-finansiell kapital) • sparing i form av økte fordringer på utlandet (nettofinansinvestering)

Det er viktig å skille mellom sparing for en enkelt aktør, f.eks. en person, og sparing for et land. Anta at en nordmann et år bruker kr 10 000 mindre enn sin inntekt, og at han setter dette beløpet i banken. Dette er sparing for denne personen, og bankinnskuddet er en del av hans finansielle formue. Men bankinnskuddet er ikke finansiell formue for Norge, fordi bankinnskuddet er en gjeld for banken og fordring for innskyteren, og dette går ”opp i opp”. Men dersom nordmannens reduserte forbruk fører til at importen til Norge reduseres, vil dette føre til at Norges fordringer på utlandet blir større enn ellers ville vært, og dette vil være økt finansiell formue for Norge. Tilsvarende vil et pensjonsfond som sparer i innenlandske finansielle aktiva heller ikke innebære sparing og finansiell formue for landet. Men igjen er det slik at dersom f.eks. private husholdninger reduserer sitt forbruk, slik at import reduseres og overskuddet på handelsbalansen øker, så vil det føre til økt nettofinansinvestering, og dermed økt sparing for landet.

17

Tall for Norge 2004 Bruttonasjonalprodukt 1 687 983

- Formuesinntekt og lønn til utlandet, netto - 7 160

= Bruttonasjonalinntekt 1 695 123

- Kapitalslit 231 978

= Nasjonalinntekt 1 463 145

- Stønader og løpende overfør. til utl., netto 17 469

= Disponibel inntekt for Norge 1 445 676

- Konsum i alt 1 127 506

= Sparing for Norge 318 170

- Kapitaloverføringer, netto 1 021

- Anskaffelse av patenter, lisenser mv, netto 7

- Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital 90 365

= Nettofinansinvestering for Norge 226 777 Kilde: http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/tab_1997-2004_05.html Dersom man justerer endringen i disponibel inntekt for prisstigningen på de varer og tjener som vi anvender innenlands, kommer man frem til endring i disponibel realinntekt for Norge. Dette begrepet viser den reelle endringen i hvor mye penger landet som helhet har til disposisjon. Som vi ser av tabellen, økte disponibel realinntekt for Norge med 8 prosent i 2004. Mer enn halvparten av dette skyldes bedring i bytteforholdet overfor utlandet, dvs at prisene på de produkter vi selger til utlandet (eksportprisene) steg i forhold til prisene på de produkter vi kjøper fra utlandet (importprisene). Forbedringen i bytteforholdet skyldes først og fremst at prisen på olje og naturgass har steget så kraftig.

18

Vekst i disponibel realinntekt for Norge. Prosent 2002 2003 2004 2005 Vekst i disponibel realinntekt for Norge -1,9 1,6 7,9 9,7 Bidrag fra: Produksjonsvekst i oljevirksomhet 0,2 0,2 0,1 -0,7 Produksjonsvekst ellers 0,7 0,9 3,3 3,0 Endring i bytteforholdet generelt -3,8 0,1 4,6 7,5 Herav forårsaket av prisendring på råolje og naturgass -4,0 0,1 3,9 6,6 Endring i rente- og stønadsbalansen 0,9 0,5 -0,2 -0,2 http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200501/utenriks.pdf 7 Offentlig og privat sparing Den samlede sparingen for landet kan deles i offentlig og privat sparing. Den viktigste inntektskilden for offentlig sektor er skatter og avgifter. Men offentlig sektor har også andre inntekter, som fra forretningsdrift og renter og utbytte. Offentlig sektor har ulike typer utgifter, først og fremst

• overføringer, som pensjoner, trygder, subsidier • kjøp av varer og tjenester (som lønn til offentlig ansatte, kjøp av

konsulenttjenester eller utgifter til bygging av et skolebygg) Ofte inndeles offentlig sektors finanser på en litt annen måte, ved at en skjelner mellom

• inntekter minus overføringer (upresist omtalt som netto inntekter eller netto skatter) T

• kjøp av varer og tjenester G Den offentlige budsjettbalansen (budsjettoverskuddet) blir dermed B = T – G Merk at den offentlige budsjettbalansen ikke er det samme som offentlig sparing. Definisjonen på sparing er inntekt minus konsum, slik at offentlig sparing blir Soff = T – Coff Offentlig sparing er dermed lik budsjettbalansen pluss utgifter til realinvestering,

19

Soff = B + Ioff. (husk at G = Coff + Ioff ) Privat sparing er private sektors inntekter, som er lik disponibel inntekt for landet (R) minus offentlig sektors netto inntekter T, minus privat konsum C Sp = R – T - C Landets sparing (ST) (total sparing) er summen av offentlig og privat sparing, dvs ST = Soff + Sp = T – Coff + R – T – C = R – Coff – C, som svarer til linjen Sparing for Norge i tabell 1 over. I dette kurset vil vi ofte forenkle ved å se bort i fra kapitalslit og rente- og stønadsbalansen, slik at inntekten for landet blir lik bruttonasjonalproduktet, R = Y. Dermed blir privat sparing lik Sp = Y – T - C og landets sparing blir (3) ST = Soff + Sp = T – Coff + Y – T – C = Y – Coff – C, I avsnitt 6 over skrev vi at sparingen i et land er lik summen nettorealinvestering og nettofinansinvestering. Her har vi en annen sammenheng, nemlig at landet sparing er lik BNP minus privat og offentlig konsum. Det er derfor et poeng å kontrollere at disse to sammenhengene faktisk er konsistente. Dette kan gjøres ved å sette inn for Y fra (2) over, i (3) (husk fortsatt at G = Coff + Ioff ) (4) ST = Y – Coff – C = C + I + Coff + Ioff + NX – Coff – C = I + Ioff + NX Vi ser at offentlig og privat konsum kan forkortes bort, slik at kommer frem til den sammenhengen vi fant i avsnitt 6, om at landet sparing er lik summen av privat og offentlig nettorealinvestering, pluss nettofinansinvesteringen.

20

8 Foretaksregnskap En viktig basis for nasjonalregnskapet er regnskapene fra de enkelte foretak. La oss ta utgangspunkt i en noe forenklet fremstilling av årsregnskapet til Norske Skog, 2002, og sammenligne med definisjonene i nasjonalregnskapet (alle tall i millioner kroner). Driftsinntekter (salgsinntekter) 23 471 Forbruk av råvarer 10 559 Lønn og andre personalkostnader 3 514 Andre driftskostnader 4 800 Avskrivninger 3 292 Driftskostnader 22 165 Driftsresultat 1 306 Finansielle og andre poster - 500 Resultat før skattekostnad 806 Skattekostnad (positiv pga skatt utsettes) 362 Årsresultat 1 168 Foretakets produksjon settes lik driftsinntektene (salgsinntektene), pluss verdien av en endring i lagerbeholdningen (det siste er ikke oppgitt i denne tabellen). Produktinnsatsen er lik forbruk av råvarer og andre driftskostnader. Bedriftens bruttoprodukt blir dermed lik driftsinntekter + verdi av endret lagerbeholdning, minus forbruk av råvarer og andre driftskostnader. Bruttoprodukt = 23 471 – 10 559 – 4 800 = 8 112 millioner kroner. Hvorfor er det forskjell på definisjoner og begreper i foretaksregnskapet og nasjonalregnskapet? Hensikten med årsregnskapet er å gi god informasjon til ledelsen, eiere og markedet om den økonomiske situasjonen til foretaket, samt å gi grunnlag for å fastsette hvor mye foretaket må betale i skatt. Nasjonalregnskapet har et annet formål, nemlig å beskrive foretaket på en måte som gjør at en får et riktig totalbilde av hele økonomien. En viktig forskjell mellom årsregnskapet og nasjonalregnskapet gjelder slitasje og verdiforringelse av realkapital. Dette inngår som avskrivninger i årsregnskapet, og som kapitalslit i nasjonalregnskapet. Avskrivninger er en regnskapsmessig post, der bedriftens kostnader til kapitalutstyr skal fordeles i tid over kapitalutstyrets levetid. Dersom en skriver av en maskin over ti år, betyr det at bedriften trekker fra 1/10 av kostnadene til maskinen hvert år. Avskrivningene er basert på de gjeldene skatteregler, fordi bedriftene ønsker å skrive av så mye som mulig, for å kunne utsette skattene. Kapitalslitet i nasjonalregnskapet baseres etter andre rater enn avskrivningene, fordi en i nasjonalregnskapet tar sikte på å bruk rater som mer reelt gir uttrykk for verditapet av kapitalutstyret.

21

9 Prisindekser – hvordan måle og justere for prisstigning Tallene i nasjonalregnskapet er i utgangspunktet målt i verdi, dvs. i kroner. I mange sammenhenger er det nyttig å splitte verditallene i pris-tall, og volum- tall (pris per sykkel, og antall sykler). Siden prisveksten vanligvis er forskjellig for ulike produkter, må en konstruere en prisindeks der betydningen av prisveksten på hvert produkt avhenger av hvor stor andel produktet utgjør av den samlede produksjonen. Anta at vi har en økonomi der det bare produseres to varer, epler og sykler. epler sykler BNP 2002 (basisår) pris per enhet 10 1000 antall enheter 200 3 Verdi 2 000 3 000 5 000 2003 pris per enhet 10 1100 antall enheter 250 3 Verdi 2500 3300 5800 verdi, basisårpriser 2500 3000 5500 I år 2002 er BNP lik 5000, og i 2003 har BNP steget til 5800, dvs en økning 16 pst (5800/5000 – 1 = 0,16). Vi omtaler dette som økningen i nominelt BNP (eng: nominal GDP), eller økningen målt i løpende priser. Økningen i BNP skyldes både at produksjonen av epler har økt, og at prisen på sykler har økt. Men hvor viktig er hver av komponentene? For å måle den reelle økningen i BNP, må vi måle i faste priser, dvs. vi må måle hvor mye BNP øker med utgangspunkt i prisene i et basisår. Ved å velge 2002 som basisår, finner vi BNP i 2003, målt i 2002 –priser, til å bli 5500. Det betyr at BNP målt i faste priser har økt med 10 pst fra 2002 til 2003 (5500/5000 – 1 = 0,10). Økning i BNP i faste priser omtales ofte som økning i volum. BNP målt i faste priser kalles også reelt BNP (eng: GDP in constant prices, eller real GDP). Denne indeksformen kalles en Laspeyres-indeks, fordi en bruker vekter fra basisåret (prisene i basisåret) for å beregne veksten i BNP. Hva blir prisstigningen fra 2002 til 2003? Den måler vi ved å dividere nominelt BNP på BNP målt i faste priser. Vi finner at prisveksten på BNP (økning i BNP-deflatoren) er 5,5 pst, (5800/5500 – 1 ≈ 0,055). BNP-deflatoren er en Paasche-indeks, der en bruker vekter fra beregningsåret for å finne veksten (ser du nærmere på utregningen, ser du at vi har brukt antall enheter i beregningsåret 2003 som vekter ved beregningen av prisstigningen) Som en tilnærming har vi da at

22

prosentvis vekst i nominelt BNP = prosentvis vekst i reelt BNP + prosentvis vekst i BNP-prisene (16 ≈ 10 + 5,5)

Konsumprisindeksen En annen viktig prisindeks (som ikke er del av nasjonalregnskapet) er konsumprisindeksen. Et formål med konsumprisindeksen er å beregne hvor stor inntektsøkning en gjennomsnittlig husholdning må ha for at den materielle levestandarden skal være uendret. En må da regne ut hvor mye prisene på de varer og tjenester som en gjennomsnittlig husholdning kjøper, har steget. I konsumprisindeksen bruker en vekter basert på husholdningenes gjennomsnittlige forbruksutgifter av ulike kategorier av varer og tjenester. En beregner så hvor det koster å kjøpe like mye som i fjor av de samme varer og tjenester. I prinsippet er beregningen av prisvekst logisk og klar. I praksis er det imidlertid betydelige problemer. Et viktig problem er at produktsammensetningen endres fra år til år, ved at

• det kjøpes mer av noen produkter og mindre av andre, • nye produkter kommer til, og • eksisterende produkter endres, ofte ved økt kvalitet.

Alle disse forholdene kan medføre at vanlige prisindekser gir misvisende måling av den ”riktige” prisveksten. Dersom f.eks. et produkt blir mye dyrere enn året før, kan forbrukerne velge å kjøpe andre produkter istedenfor (substitusjon), og dermed bli mindre rammet av prisøkningen enn dersom de hadde kjøpt den samme produktsammensetning som året før. Utregningen av konsumprisindeksen tar ikke hensyn til en slik mulighet for substitusjon, og kan derfor føre til at konsumprisindeksen overvurderer den korrekte prisstigningen. Et annet moment gjelder økt kvalitet. Dersom en ikke tar tilstrekkelig hensyn til økt kvalitet på eksisterende produkter, vil en lett kunne overvurdere prisstigningen, og dermed undervurdere økningen i produksjonen (en del av prisstigningen skyldes kvalitetsforbedring, og bør derfor ikke regnes som prisstigning)

23

10 Er BNP et godt mål for velstand? noen momenter: Korrigere for kapitalslit og renter/overføringer

• for å finne hvor mye som er tilgjengelig for konsum, dersom man skal opprettholde realkapitalbeholdingen og netto fordringer på utlandet, må man trekke fra kapitalslit og rente og stønadsbalansen, slik at en kommer frem til disponibel inntekt for landet. Dette er et bedre mål på velstand enn BNP.

Verdsetting

• BNP måler tilgang på de fleste varer og tjenester, vurdert etter priser som viser hvor mye etterspørrerne er villige til å betale for varene og tjenestene. Et luksusprodukt som kjøpes til høy pris verdsettes derfor som mer viktig enn andre produkter som kjøpes til lav pris

• Prisene avspeiler betalingsvillighet på marginen, slik at viktige varer som det er mye av (som mat i industriland), kan få lav pris og dermed verdsettes lavt

Hvilke varer og tjenester skal med? • mange typer produksjon er ikke med i BNP (svart økonomi, utbetalt omsorg,

husarbeid, osv) • det kan argumenteres for at til en viss grad innebærer BNP dobbeltelling, i den

forstand at en del av produksjonen først og fremst har sin verdi som produktinnsats til annen produksjon. Veibygging har verdi for næringslivets transport, utdanning gir kvalifisert arbeidskraft til annen produksjon, arbeidsreiser, osv

• noe av BNP kan ses som hovedsakelig ”fordelingskamp”, ikke produksjon av varer og tjenester som fyller menneskelige behov direkte, som politi, lobbyvirksomhet, advokattjenester, osv

• mange viktige forhold er ikke med, som stress, helse, ensomhet, kriminalitet, inntektsfordeling, forurensing, trafikkulykker, utdanningsnivå

Naturressurser

• bruk av naturressurser som det ikke er eiendomsrett til, kommer ikke med. • for Norges del er et viktig moment at BNP ikke tar hensyn til at olje- og

gassforekomstene i Nordsjøen reduseres, til tross for at olje- og gass utgjør en betydelig del av BNP. I prinsippet burde olje- og gassforekomstene vært inkludert i landets realkapital som naturkapital, og utvinning av olje- og gass dermed tatt med som kapitalslit, men dette gjøres ikke bl.a. på grunn av de store prinsipielle og praktiske problemer med verdsetting av olje og gassforekomster som realkapital.

Sammenligninger

• Ved sammenligning over tid må en bruke BNP i faste priser, for å korrigere for prisvekst

24

• Dersom noen arbeidsoppgaver som tidligere ikke var med i BNP, etter hvert kommer med i BNP (som barnepass fra ”hjemme hos mor” til barnehage), vil dette isolert sette innebære at veksten i BNP er større enn den faktiske økningen i produksjonen

• Ved sammenligning mellom land må en korrigere for forskjeller i prisnivå. Dette kan gjøres på to ulike måter:

o En kan omregne ved å bruke gjeldende valutakurs. Men det blir misvisende som mål på levestandard når det er stor forskjell på prisnivå i ulike land.

o En kan regne ut prisindekser som viser hvor mye de samme varer og tjenester koster i ulike land, målt i felles valuta (kjøpekraftspariteter), og så omregne BNP i de ulike land ved å bruke disse kjøpekraftsparitetene.

• Isolert sett vil høy gjennomsnittlig arbeidstid bidra til høyere BNP. F.eks. har USA betydelig lengre gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt enn Norge, og ved sammenligning av velferd må en ta hensyn til at lav arbeidstid innebærer et gode i form av mye fritid.

Konklusjon: BNP innebærer mange problemer som mål på materiell velstand. På den andre siden inkluderer BNP produksjonen av de viktigste varer og tjenester i økonomien. Derfor vil sammenligning av BNP per innbygger ofte gi et rimelig godt bilde på forskjell i materiell velstand over tid, og mellom land. Videre er vekst i BNP målt i faste priser vanligvis et godt mål på vekst i den økonomiske aktiviteten i et land. I konkrete sammenligninger bør en vurdere om de svakheter nevnt overfor har betydning, og om det evt. kan justeres på en god måte for disse. Dersom en skal vurdere menneskelig velferd på en bredere måte, kan en f.eks. se på FNs Human Development Index. Her fant en i 2004 at Norge er verdens beste land å leve i, målt ut fra inntekter, utdanningsnivå og forventet levealder. Sverige, Australia og Canada følger på de neste plassene http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/3934746.html http://hdr.undp.org/en/media/hdr04_complete.pdf (side 139) 11 Produktivitet noen stikkord: Produktivitet måles ofte ved verdiskaping i forhold til bruken av arbeidskraft, dvs BNP per timeverk. Produktivitetsvekst måles i så fall som økningen i BNP i faste priser per timeverk Et problem ved denne måte å beregne produktivitet på, er at en ikke tar hensyn til bruken av realkapital. Ved beregning av total faktorproduktivitet, tar en også hensyn til endring i bruken av realkapital.

25

Et annet viktig problem er knyttet til beregningene av prisvekst. Dersom det blir feil i beregningen av prisvekst, pga nye produkter eller kvalitetsforbedringer, vil det også bli feil i tallene for produksjon i faste priser, og dermed også feil i produktivitetstallene. I offentlig sektor er det særlige problemer knyttet til måling av produktivitet basert på nasjonalregnskapet, fordi produksjonen måles fra kostnadssiden, og ikke ved bruk av markedspriser. Dersom et sykehus behandler flere pasienter, men uten å øke sine kostnader, vil det ikke måles som økt verdiskaping i nasjonalregnskapet. Dermed vil det heller ikke måles som økt produktivitet. Men dersom kostnadene øker, uten at antall ansatte øker, og uten at flere pasienter behandles, vil produktiviteten målt ved verdiskaping per ansatt øke. Dette er urimelige implikasjoner, og betyr at en ikke kan bruke nasjonalregnskapet til å måle produktivitetsvekst i offentlig sektor. Beregningsmessig har en i nasjonalregnskapet fastsatt produktivitetsveksten per sysselsatt, til 0,5 pst. i offentlig sektor, men dette er et beregningsmessig anslag, og ikke resultat av en måling. Tilsvarende problemer med måling av produktivitet eksisterer i privat virksomhet innen utdanning, helsetjenester, advokattjenester, osv, der det eksisterer markedstall for verdi, men hvor det er vanskelig å splitte opp verditall i pris og volum. 12 Datakilder på nettet Norske nasjonalregnskapsdata finnes på Statistisk Sentralbyrås nettsider, se www.ssb.no og http://www.ssb.no/emner/09/01/. Statistikkbanken http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ er også nyttig OECD, som er en organisasjon for økonomisk samarbeid blant industrilandene, har data for sine medlemsland, se http://www.oecd.org/document/15/0,2340,en_2825_497112_1873295_1_1_1_1,00.html og http://www.oecd.org/document/61/0,2340,en_2825_497112_2483901_1_1_1_1,00.html IMF har data for de aller fleste land i verden. Mye er tilgjengelig på World Economic Outlooks database http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2004/01/data/index.htm