Brev til en venn...Trykk: Haslum Grafisk A/S 4 Naturvernforbundet i Bærum 30 år Brev til en venn av Magne Midttun ... (BM) – ble stiftet i Sandvika kino 29. august 1972. Hjalmar

2 Naturvernforbundet i Bærum 30 år

Brev til en vennAv Magne Midttun

Kjære venn!Leste du lederartikkelen i aftenavisen her om dagen? «Organisasjonen mot alt», blirvi kalt, etter at vi på nytt har dristet oss til å sette et stort spørsmålstegn ved ensamfunnsutvikling som løper løpsk i menneskets grådige hunger etter materiellvekst. Snakk om å snu saken på hodet! Vi slåss jo for livet!

Vi slåss for rugdetrekket over setervollens bjørkekroner med lillaskjær i bristendeknopper og for svarttrostens sang i moll fra grantoppen i solnedgangen.Vi slåss for for vevkjerringa som spinner nettet sitt en gryende vårmorgen, formaurtuas myriader av kravlende seksføttinger og for skjegglaven i barhenget tilkraggete fjellgran.Vi slåss for det norske landskapet med Prøysens «steinrøysa neri bakken», forSkjæraasens «spede spire» og for Aukrusts «salme i skogen der vindsus syng».Vi slåss for Griegs «Vårstemning» og for Myllargutens «Siklebekk», ja for heleeventyr-Norge, der dyr tasser og fugl flyr.Vi slåss for fuglefjellenes vingede skarer og for livet i havet, – fra hval tilplankton!Vi slåss med Ibsens «folkefiende», for det rene vannet med ørretvak i mørkekulper, for den krystallklare luften som gir nærhet med stjernehimmelen og fordet giftfrie jordsmonnet, matkornets seng.Vi slåss for det store samspillet mellom alt levende som vi selv er en del av.

Det kan vel røyne på for noen hver av oss når motkreftene setter inn, men la osslikevel følge trøstig i fotefarene til «de gamle» som sådde vernetanken for noenmannsaldre siden, – professor Wille, Hanna Resvoll-Holmsen, Theodor Caspari, –for å nevne noen. Vi er i godt selskap, vi som slåss for livet i «Organisasjonen motalt».

3Innhold

JubileumDen 29. august 2002 var det 30 år siden Naturvernforbundet i Bærum ble stiftet. Etterså vidt mange år kan det være grunn til å spørre: Hvilke viktige saker har dette lokallagetav Norges Naturvernforbund arbeidet med? Hva har det oppnådd? Hvordan har detorganisert sitt arbeid? Dette har vi prøvd å gi svar på i dette jubileumsnummeret avNøttekråka. En stor del av innholdet forteller således lokallagets historie.

Men vi har ikke bare tatt for oss lokallagets historie. Vi har også skuet utover egne rekkerog latt slippe til dem vi har hatt meningsbrytninger med. Og du vil i bladet også finnenavnene på de mange som i forskjellige sammenhenger har preget lokallagets historie.

Vi takker Bærum kommune – Seksjon kulturvern og våre annonsører for økonomiskstøtte til utgivelsen av dette jubileumsnummeret. En betydelig del av kostnadene vedutgivelsen er dekket av midler fra lokallagets fond, Naturvernopplysning.

Bærum, november 2002

RedaksjonskomitéenChristian Eitrem Tom Ekeli Finn Otto Kvillum

Forkortelser:BM = Bærum Miljøvern (lokallagets navn 1972–81)BNM = Bærum Natur- og Miljøvern (lokallagets navn 1981–91)NiB = Naturvernforbundet i Bærum (lokallagets navn 1991–)NNV = Norges Naturvernforbund (landsforeningen)NOA = Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (fylkeslaget)ØNV = Østlandske Naturvernforening (fylkeslagets navn frem til 1991)OOF = Oslo og Omland Friluftsråd

© Naturvernforbundet i Bærum 2002ISBN 82-995824-1-5

Ansvarlig redaktør: Finn Otto KvillumFoto: Terje Jacobsen, forside- og baksidebilde og der hvor annen fotograf ikke er oppført.Layout: David KeepingTrykk: Haslum Grafisk A/S


Brev til en venn av Magne Midttun .......................................................................................... 2

Jubileum .................................................................................................................................. 3

Hvordan det hele begynte av Christian Eitrem ........................................................................ 5

Innblikk i lokallagets virksomhet 1972–2002 .....................................................................10Bakteppe ............................................................................................................................ 10Perioden 1972–1980 .........................................................................................................10Perioden 1981–1989 .........................................................................................................23Perioden 1990–2002 .........................................................................................................32

Privatisering av myrflangre og Røabanens forlengelse av Øystein Dalland .......................... 58

Naturvernets utvikling gjennom de siste 30 årene:Et globalt og et lokalt perspektiv av Sigmund Hågvar ...........................................................63

Masseuttaket oppunder Gommerudåsen og glimtfra guttedager i Vestre Bærum før uttaket av Bjørn Aaberg Høvik .........................................68

Nye Fornebu – en utfordring for naturog miljøvernet av Torbjørn Endal .......................... 71

Hva er bygda Bærum uten Naturvernforbundet? av Tore Killingdal .....................................74

Bærum – bygda med den flotte naturen av Gjermund Andersen ...........................................74

Hjalmar Munthe-Kaas Lund av Christian Eitrem .................................................................. 75

Æresmedlemmer av Christian Eitrem .....................................................................................76

Medlemmene utgjør ryggraden i naturvernarbeidet av Finn Otto Kvillum .......................... 77

Organisasjon og arbeidsform av Finn Otto Kvillum .............................................................. 78

Styreledere 1972–2002 .......................................................................................................... 80

Miljøvernprisen 1975–2001 av Finn Otto Kvillum ................................................................ 81

Miljøvern og politikk, intervju med Hårek Elvenes ............................................................ 83

Hvordan andre ser på oss ...................................................................................................... 85Intervju med Bjørn Frodahl .......................................................................................85Intervju med Andreas Gjølme .................................................................................... 86

Innhold

5Hvordan det hele begynte

Internasjonalt og nasjonaltNaturverntanken slo ikke lett rot i Norge.

Allerede i 1872 ble verdens første nasjonalpark,Yellowstone National Park, opprettet i USA.Sverige kom etter med Europas første i 1909. INorge var Rondane nasjonalpark et faktum førsti 1962. Pussig. For det norske folk har angiveligen gammel og inngrodd kjærlighet til naturen.

Likevel ble det også i vårt land tidlig tatt skrittfor å verne områder av stor verdi for allmennhe-ten. Fra Oslo-området bør to pionérvedtak nev-nes, begge fattet av Kristiania bystyre i 1880-årene: Sikringen av Frognerseterskogen somtumleplass for hovedstadens borgere og erver-vet av Ekebergskogen hvortil innbyggerne kunne”søge hen for at nyde frisk Luft og Adspredelse ien smuk Natur.”

I 1929 ble Stubberud Skogpark (100 mål storhagemark) i Bærum vernet ved kongelig resolu-

Hvordan det hele begynteAv Christian Eitrem

sjon i medhold av Lov om Naturfredning av1910. Eieren av Nordhaug gård, oberst EgebergOttesen, hadde latt tinglyse en erklæring sombestemte at vernet hverken kunne endres ellertilbakekalles uten samtykke fra ØstlandskeNaturvernforening. Formålet var å sikre et om-råde med vakker natur mot å bli trukket inn ien fremtidig villabebyggelse. Området eies nåav Bærum kommune, og forvaltningen regule-res av en skjøtselsplan hvor området erklassifiserert som naturreservat etter Naturvern-loven av 1970.

Landsforeningen for Naturfredning i NorgeI 1909 holdt professor Nordal Wille (1858-

1924; første doktorgrad i botanikk i Norge) etforedrag i Det Norske Geografiske Selskab iKristiania som fikk stor betydning for naturver-net i landet vårt. Foredraget førte til at det ble

Stubberud Skogpark ved Griniveien var det første edelløvskogsreservatet i Norge.


nedsatt en komité til å utarbeide forslag til Lovom Naturfredning. Komitéen avgav sin innstil-ling i 1910, og loven ble vedtatt samme år. Denselvbestaltede komitéen tok også initiativet til ådanne en landsomfattende forening for natur-fredning basert på et nettverk av kretsforeninger.Først ute var Østlandske Kretsforening forNaturfredning, senere kalt Østlandske Natur-vernforening (ØNV), i 1914. Etter hvert ble detfire kretsforeninger, hver med en landsdel somsitt arbeidsområde. Hovedorganisasjonen –Landsforeningen for Naturfredning i Norge –kom i gang i 1916. I 1963 endret den navn tilNorges Naturvernforbund (NNV). Ved utgangenav 2001 hadde NNV kretsforeninger (fylkeslag) i18 fylker.

Østlandske NaturvernforeningOpprinnelig omfattet ØNV alle østlandsfyl-

kene. Etter hvert fant NNV/ØNV at det varbehov for en ny organisasjonsstruktur. Medlem-mene kom først og fremst fra byene, særlig fraOslo-området, og naturvernet trengte et sterkerenedslag i utkantene. Derfor ble det besluttet åopprette kretsforeninger med fylket som virke-felt.

I løpet av 1960-årene ble Oppland, Hedmarkog Vestfold skilt ut fra ØNVs opprinnelige om-råde. I 1971 fulgte Telemark og Buskerud. IØstfold ble sammme år en bestående forening -Landskapsvernet i Østfold – opptatt som krets-forening. Dermed kunne ØNV konsentrere sinvirksomhet om Oslo og Akershus.

I 1991 forandret ØNV navn til Naturvern-forbundet Oslo og Akershus (NOA).

Norges Naturvernforbunds organisasjons-utvalg

NNV nedsatte i 1971 et utvalg til å vurdereom det skulle opprettes egne lokallag. Utvalgetkonkluderte:«Det er bred enighet om betydningen av lokallagfor å kunne dra nytte av det personlige engasje-ment som kommer til uttrykk fra enkeltpersoner og

grupper i saker vedrørende utviklingen av lokal-samfunnet. Det er likeledes enighet om at lokal-lagene må dannes av kretsforeningens medlemmersom er bosatt i de geografiske områdene lagene skaldekke (kommuner/regioner).»

I mai 1971 vedtok landsstyret å legge betenk-ningen frem for representantskapet som ret-ningsgivende for kretsforeningene. Represen-tantskapet sluttet seg til landsstyrets vedtak.Lokallagene skulle sortere under hver sin krets-forening (senere kalt fylkeslag) med en formåls-paragraf og et sett enkle vedtekter som harmo-nerte med kretsforeningens. Av kontingenten –den gang kr. 30 for NNVs personlige med-lemmer – tilfalt kr. 5 lokallaget. Lokallaget fikkimidlertid beholde hele kontingenten første åretfor alle nye medlemmer det selv vervet.

Østlandske Naturvernforeningsorganisasjonsutvalg

I ØNV fikk et organisasjonsutvalg beståendeav Henrik P. Thommessen, Reidar Eriksen ogChristian Eitrem i september 1971 mandat til åopprette lokallag i nærmere bestemte kommuner

Christian EitremEn sentral person i stiftelsen av lokallaget i 1972.


i Akershus. (Tidligere hadde utvalget medvirkettil å opprette egne kretsforeninger i Telemark,Buskerud og Østfold.) Lokallagets utstrekningskulle samsvare med kommunens, en enhet be-boerne identifiserte seg med. Kommunens over-siktsplanlegging var hjørnesteinen i den lokalearealforvaltningen.

I kommunene ble verneoppgavene ofte for-sømt. Sentrale myndigheter vegret seg for å leggestramme føringer der av hensyn til det kommu-nale selvstyret. Utbyggingsivrige kommuner til-sidesatte som regel vernehensynene når de komi konflikt med lokale næringsinteresser. Dess-uten manglet den kommunale forvaltningen oftebåde kompetanse og kapasitet i slike saker, ogden led under trange bevilgninger til miljøvern-rettede oppgaver. Kommune-Norge måtte snartforstå at naturvern var en påtrengende lokalsak.

Desentralisering – en klarere profil inærmiljøet

Lokallaget skulle gi naturog miljøvernet enklarere profil i nærmiljøet. Der fantes engasjementog kompetanse. Der ble naturødeleggelsene førstsynlige. Så der burde mottiltakene tidlig settes inn.Dette ville også gi naturvernet en bredere geogra-fisk spredning og et større rekrutteringspotensial.Når man beveget seg oppover i organisasjonen, villeoppmerksomheten flyttes mot regionale og lands-omfattende oppgaver.

Lokallaget i Bærum stiftesDer hvor lokallag skulle etableres ble det inn-

hentet uttalelser fra ØNVs medlemmer i denaktuelle kommune. Disse ble deretter innkalt tilet orienterende møte hvor det ble redegjort forplanene. Et arbeidsutvalg ble nedsatt somsammen med ØNVs organisasjonsutvalg skulleutarbeide forslag til vedtekter og arrangere selvestiftelsesmøtet.

ØNVs første lokallag – Bærum Miljøvern(BM) – ble stiftet i Sandvika kino 29. august 1972.Hjalmar Munthe-Kaas Lund ledet møtet.Omkring 100 interesserte hadde møtt frem.

Ordfører Willy Greiner ønsket lokallaget vel-kommen til Bærum. ”Arbeidsutvalget som harforberedt stiftelsen, hadde gjort et grundig ar-beide, og det ble bare en kort debatt i forbin-delse med det foreliggende forslag til vedtekter,”ifølge Asker og Bærums Budstikke.

I den ”korte” debatten kom det kritikk fraformannen i Bærum Velforbund fordi forbun-det ikke var blitt orientert på forhånd om etab-leringen av lokallaget. Velforbundet hadde nem-lig et eget naturvernutvalg som vedkommendemente burde stå sentralt i naturvernarbeidet iBærum. Møtelederen fremhevet at lokallaget bletil gjennom et selvstendig initiativ fra ØNVs sideog oppfordret alle miljøengasjerte til å ståsammen om å verne Bærums naturog miljø-kvaliteter.

Det ble også tilløp til debatt om et punkt ivedtektene hvor lokallaget forpliktet seg til å”motvirke ytterligere konsentrasjon av befolk-ning og virksomhet i Oslo-området medBærum.” Velforbundets representant fant detnødvendig med fortsatt vekst, og ville derforstryke punktet, men fikk liten støtte for sitt syn.

Til lokallagets styre ble valgt: Dag Fjeldstad,Petter Borgen, Cecilie Falch-Ytter, Bjørn Høvik,Øistein Koch. Varamenn: Hjalmar Munthe-Kaas Lund og Helge Børset. Styret konstituerteseg med Dag Fjeldstad som formann.

KonfliktRepresentanter for lokallagene ble invitert til

styremøter i ØNV. Et kontaktutvalg ble ogsåopprettet som bindeledd mellom ØNVs styreog lokallagene. Her kunne lokallagene utveksleerfaringer seg imellom.

Organisasjonsutvalget hadde som mål å opp-rette lokallag i alle større kommuner i Akershusog kontaktgrupper i de øvrige, innen utgangenav 1974. Utvalget syntes imidlertid at ØNVsstyre var for passiv i sin holdning til desentrali-seringen, og at dette svekket fremdriften. I til-legg ble en del praktiske spørsmål ved stiftelsenav enkelte lokallag omstridt.


I mai 1974 ba styret utvalget om å ta en pausemed å opprette lokallag. Dessuten beklaget sty-ret at flere av de nye lagene ikke viste den rette”ideologiske” holdningen. Under disse omsten-digheter var det ikke mulig å holde fremdrifts-planen som organisasjonsutvalget hadde fore-speilt sine kontakter i kommunene. Da utvalgetfant at det heller ikke hadde styrets tillit, nedlautvalgets medlemmer sine verv i september 74.

Hvorfor Bærum?Det var flere grunner til at valget falt på

Bærum som stedet for ØNVs første lokallag. Derhadde ØNV flere medlemmer enn i noen

annen kommune i Akershus, og der var natur-grunnlaget i større grad truet.

I 1967 hadde Bærum fremsynt gått sammenmed sentrale myndigheter og nabokommuneneAsker og Lier om å registrere viktige naturområderog naturforekomster i de tre kommunene.Vegetasjonstyper av stor verneverdi ble systema-tisk kartlagt etter naturfaglige kriterier. Underveisble tidsrammen for oppdraget fremskyndet slik atrapporten skulle kunne anvendes i den pågåendedebatten om forvaltningen av områdets natur-verdier. Resultatet (Dalland-rapporten) forelå i 1969og dokumenterte behovet for å skåne Bærumsnatur, fra fjorden og skjærgården til kulturland-

Bærum Miljøverns første styreForan fra venstre: Dag Fjeldstad (formann), Cecilie Falck-Ytter, Petter Borgen.Bak fra venstre: Helge Børseth, Øistein Koch, Bjørn Høvik og Hjalmar Munthe-Kaas Lund.Fra Asker og Bærums Budstikke, 30.8.1972


skapet og de runde og de forrevne åsene med stor-skogen bak.

Dalland-rapporten kom i skyggen avlangtidsskissene

Men Bærum hadde også et annet ansikt. I1970 fikk et konsulentfirma i oppdrag å utredeBærums arealbehov i tilknytning til kommunensgeneralplan. I debatten som fulgte fikk Dalland-rapporten bare beskjeden oppmerksomhet i for-hold til generalplanens alternative langtidsskisser(1971), hvor ulike fysiske utviklingsmønstre forbefolkningsveksten frem til 1990 ble trukketopp. Og sannelig ble Bærum forespeilt en grense-sprengende vekst: Befolkningen kunne øke fra76.700 i 1970 til 120.400/135.800 i 1990 (fak-tisk befolkning 1990: 90.600).

Lenge ble langtidsskissene forsvart av tone-angivende politikere. For Bærum var dette en

utfordring, ikke et problem, ble det sagt. Menfolket sendte snart ut andre signaler. Noen villevite om realismen hadde tatt ferie. Og det varikke fnugg av tvil om hvor opinionen sto:Bæringene ville ikke vite av at ”bygda” skulleforvandles i langtidsskissenes bilde.

NNVs lokallag og medlemsmasseNaturvernforbundet i Lunner under fylkes-

laget i Oppland ble opprettet i september 1971som NNVs første lokallag. BM ble det andre.Ved utgangen av 2001 hadde NOA lokallag i13 av de 22 kommunene i Akershus, samt etbylag i Oslo.

NNV har 17.866 medlemmer og tilsammen177 lokallag ved utgangen av oktober 2002.Antall medlemmer har økt med 1.155 siden års-skiftet 2001/2002.

Slik så Vestre Bærum ut i 1972. Prøv å se for deg hvordan dette landskapet ser ut i dag.Foto: Asker og Bærums Budstikke


BakteppeEn ”grønn bølge” skylte over landet. Folkets

engasjement for å verne miljøet var til stede irikt monn. Noen kunne ikke få lagt listen høytnok. Internasjonalt lå Norge i tet med sitt på-trykk for handling. Miljøtemaer sto på dagsor-den i mediene og i skolene, fra førskoler til høy-skoler.

Det var i 1970 at naturverntanken fikk sittgjennombrudd; året Europarådet erklærte forDet europeiske naturvernår, under mottoet”Mennesket i naturen”. Målsettingen var å spreinformasjon om naturvern generelt. Det året fikkNorge også en ny naturvernlov.

I 1972 ble Miljøverndepartementet oppret-tet, med professor Olav Gjærevoll som miljø-vernminister. Dessuten ble FNs første konferanseom det menneskelige miljø avholdt i Stockholm.Videre kom boken ”Hvor går grensen?”, somvakte internasjonal oppsikt med sine dystrefremskrivninger av klodens ressurstilstand.

I 1987 utgav Verdenskommisjonen for miljøog utvikling sin sluttrapport ”Vår felles frem-tid”. Lederen Gro Harlem Brundtland ble kjentsom verdens miljøvernminister, og rapporten lagrunnlaget for FN-konferansen om miljø ogutvikling i Rio i 1992.

Når Naturvernforbundet i Bærum (NiB) -tidligere Bærum Miljøvern (BM) – feirer sitt 30års jubileum i 2002, er dette således et merkeår

Innblikk i lokallagets virksomhet1972/2002

Av Christian Eitrem, Tom Ekeli og Finn Otto Kvillum

for naturvernet i sin alminnelighet; lokalt, na-sjonalt og internasjonalt.

BM så tidlig behovet for en utvikling styrtetter veloverveide og fremtidsrettede prinsipper.Lokallaget ville ha defensive planleggingstiltaksom en reaksjon mot de ensidig offensive tilta-kene som lenge hadde dominert i kommunen.Bærum hadde ikke lenger rikelig med utnyttbarenaturarealer innenfor byggesonen. De gjenvæ-rende arealer måtte derfor forvaltes ut fra inn-gående kjennskap til naturgrunnlaget og medrespekt for naturens lover og mangfold. Markaog kulturlandskapet var kulturhistorisk,landskapsmessig og sosialt sett umistelige ver-dier. BM ville ha en debatt om mål og grenserfor utbyggingen i Bærum. Hvor skal det byg-ges? Hvor skal det fortettes? Hvor skal det ikkefortettes? Hvordan sikres marka best?

Perioden 1972–1980Befolkningsveksten, avfallshåndtering, Oslo-

fjorden, jordvern, markagrensen. Stikkordene fav-ner hovedaktivitetene til BM fra 1972 til 1980.Lokallaget så konturene av en utvikling hvor areal-reservene innenfor byggesonen ville bli oppbruktog bebyggelsen spredt planløst utover Bærumsnedre deler. Området bak strandsonen ville få etstadig tyngre infrastrukturpreg.

11Innblikk i lokallagets virksomhet 1972/2002

1972Grustak i Eineåsen – den første saken, ogen klar seier

Styret ønsket å tydeliggjøre lokallaget somen pålitelig medspiller i vernet av Bærums naturog tok tak i flere sentrale saker, deriblant driftenav et grustak i Eineåsen. Saken verserte iBudstikkas spalter utover høsten. BM påklagettiltaket til Bærum kommune og fremhevet atdette masseuttaket i nærheten av et boligområdevar uforsvarlig. Dessuten ble stedegne natur- ogkulturhistoriske verdier påført store skader. Kla-gen ble tatt til følge. BMs styremedlem BjørnHøvik, velkjent lokalhistoriker, dokumentertehvor feilslått tiltaket var (se temaartikkel side 68).

Oddentjernet – et nederlagBM protesterte mot reguleringplanen for Ve-

ritas-bygget på Høvik. Den planlagte fjernin-gen av Oddenskogen, med det idylliske Odden-tjernet, skaket opp naturvernere. Skogen ble rik-tignok forringet allerede ved fremføringen avveien til Henie Onstad Kunstsenter. Når den nåskulle føres videre til Veritas-bygget, måtte den

gjenværende skogen vike, og Oddentjernets da-ger være talte.

Fra BMs styreprotokoll (12.12.):«Bærum kommunes befaring var på alle måter

kritikkverdig. De høye herrer steg ut av sine biler,brettet utover et kart i gresset og skuet over et jordeinn mot Oddenskogen. Deretter vekslet de blikk ogkjørte bort!»

Dette beseglet skjebnen til et ornitologisk ogmarinbiologisk skattkammer. Tjernet ble slettetav kartet.

Avfall – en ressurs på avveiePapiravfall og resirkulering fikk stor opp-

merksomhet i Bærum, og BM kom med mangeinnspill i debatten som pågikk. Dette var tidenfor profetier om at jorden snart ville gå tom forikke-fornybare ressurser. Men etter hvert ble manmindre opptatt av dystre fremskrivninger og meropptatt av å foreskrive konstruktive løsninger.Holdningsskapende kampanjer fikk stor opp-merksomhet. Søkelyset ble satt på samfunnets”bruk og kast”-mentalitet. Produktene trengtemer ”vare” og mindre emballasje. Lovmessig-heten som åpenbart besto mellom et stigende

Grustaket i Eineåsen omkring 1972. De store steinene er fjernet og gravearbeidet er påbegynt.Foto: Bjørn Høvik


velstandsnivå og en økende avfallsmengde, varalarmerende.

BM oppfordret Bærum kommune til å resir-kulere avfallets verdifulle komponenter. Detteville redusere søppelmengden og gi nyeanvendbare ressurser. Lokallaget ville ha en be-dre og utvidet renovasjonsordning. Tvungenrenovasjon måtte innføres i hele kommunen.Særlig hytte- og landstedseiere kunne vise lett-sindig omgang med sitt søppel.

Da det ble bebudet at papirinnsamlingenetil Norges Vanførelag skulle innstilles, la BM nedet betydelig arbeid for at ordningen skulle be-stå. Oppsto avsetningsproblemer lokalt, måttekommunen bistå med lagring av papiret inntilvideresalg kunne finne sted.

Spredning av plastavfall i omgivelsene varbåde uestetisk og fysisk en fare for dyrelivet.Derfor bifalt BM forslaget til kjøpmennene iBærum om å innkreve en avgift ved utleveringav plastposer til kundene.

Bråtebrenning var en uting. På vårpartenkunne et surt røykteppe legge seg over hele na-bolag, til sjenanse for særlig allergikere. Gress,løvrester og annet avrak skulle i kompostbingen,ikke på bålet. Kvist skulle buntes og bringes tilsøppelfyllingen.

BM ”tenkte nytt” om avfall. Kildesorteringble anbefalt som forsøksordning i en boligblokkpå Rykkinn. Beboerne skulle anvende firesøppelsekker, henholdsvis til glass, metall, papirog annet avfall. Det ble dessuten foreslått at en-kelte skoler og butikker skulle utstyres med sen-traler – miljøstasjoner – for å bli av med sitt av-fall.

Dælibekken – blir den gjenåpnet?BM påpekte (12.09.) overfor kommunesty-

ret at dette bekkefaret måtte gjenåpnes. Bekkenble lukket nedenfor Rudsveien i 1971. BM villeat den igjen skulle renne fritt i sitt opprinneligeløp, uten stengsler for fiskens frie gang. Sports-fiskere og naturvernere var enige om at bekkenhadde fått en stemoderlig behandling. Industri-

departementet godkjente at den ble lagt i rør,men kommunestyret vedtok samtidig at denskulle gjenåpnes så snart vannet ble tilstrekkeligrent til at sjøørreten fikk levelig vilkår.

1973”La ikke detektimen friste. Husk, det er dinbygd det gjelder”

Med disse ord ble medlemmene invitert tildet første årsmøtet i lokallaget (16.03.), hvor be-stikket ble gjort opp for virksomheten fra stif-telsen av. Innsamling av papir og gjenvinningav avfall var hovedtema under årsmøtet, med si-vilingeniør Nils Kaltenborn fra Miljøverndepar-tementet som foredragsholder.

Bærum Unge Høyre og BM aksjonerte motbilismen

Kaci Kullmann Five, formannen i BærumUnge Høyre (BUH), tilskrev BM i mars og fore-slo at BUH/BM skulle gå sammen om å arran-gere en sykkelaksjon i protest mot prognosenefor befolknings- og trafikkveksten i Bærum.BUH var særlig opptatt av de trafikkfarlige vei-ene. På lengre sikt ville man at hele bygden skulleomfattes av atskilte gang- og sykkelveier.

BUH ville at skinnegående baner og annenkollektivtransport skulle få større kapasitet.Kolsåsbanen måtte forlenges til Bryn-Rykkinnog opprustes til T-banestandard. BUH villematpakkekjørerne til livs.

BUH formulerte parolene: ”Bilen ut, men-nesket inn” – ”La bilen stå, bruk sykkelen” –”Bilen ut av nærmiljøet” – ”Ingen flere motor-veier gjennom Bærum” – ”135.000 innbyggerei Bærum i 1990, er dette ditt ønske?”.

BUH/BM leverte 05.04. en felles henstillingtil kommunestyret, solid utformet av BUH:

«Skal man klare å løse problemene, må det ar-beides på to fronter. Først en bevisstgjøring av denenkelte borger slik at vi alle blir klar over de stadigøkende problemene vi står overfor, og ikke minstslik at den enkelte skjønner at man må begynne


med seg selv hvis det skal nytte. La bilen stå ogbruk kollektivtransporten i stedet. Eller aller bestfor helsens skyld – bruk bena eller sykkelen. La syk-kelen få sin renessanse.»

Et oppmuntrende brevEt medlem tilskrev (03.09.) BM og foreslo

at Bærum kommune burde tegne et kollektivtmedlemskap i lokallaget for samtlige beboere ikommunen, fordi lokallagets virksomhet var tilgagn for hele Bærum og alle bæringer. Kontin-genten ble foreslått til kr. 0,10 pr. hode.

Miljødebatt med slagsideI november skulle BM og Bærum Velforbundsammen arrangere et åpent møte om miljøverni Bærum. Men BM trakk seg som medarrangørda Velforbundet insisterte på at ordføreren skullevære eneinnleder til den etterfølgende debatten.BM fryktet at møtet da bare ville bli en sam-menkomst hvor ordføreren fritt kunne samle oppspørsmål og besvare dem etter eget forgodtbe-finnende. BM møtte allikevel opp og tok del idebatten fra salen. Utfallet ble som fryktet.

1974Jordvernet står svakt i Bærum

Det ble arrangert et åpent møte i Stabekkkino (13.02.) hvor alle politiske partier deltok.Både Budstikka og Aftenposten/VEST-siden gafyldige referater. Møtet var et samarbeid mel-lom Asker og Bærum Bondelag og BM. Hen-sikten var å sette søkelyset på nedbyggingen avdyrket mark i Bærum. Dessuten håpet man atmøtet ville gi et signal til kommunestyret nårdet neste dag skulle behandle utbygging av Levre-jordene, jordene til Kolsberg gård og jordenenedenfor Løkenlia.

BMs formann ønsket velkommen og min-net forsamlingen om at mennesket er den enestedyreart som rødmer når et eksemplar av artenblir pinlig berørt.

“Vi bæringer har i de senere år i stigende gradhatt god grunn til å rødme. Vår bygd har nemlig iflere år inntatt en ledende stilling i Akershus medhensyn til å bygge på dyrket mark.”

Varaordfører Helge S. Lie hevdet at Høyrehadde en restriktiv jordvernpolitikk. Men han

Gårdstunet på tidligere Kolsberg gård ved Kolsås består, mens jordveien måtte vike for Bærums befolknings-vekst.


sa at generalplanen måtte sikre reservearealer somneste generasjon kunne vurdere bruken av tilboligformål. Han appellerte til BM om å strekkeseg litt lenger enn til bare å si nei og heller posi-tivt antyde arealer for de utbyggingstiltak sommåtte gjennomføres.

Øystein Flack fra Arbeiderpartiet minnet omat et totalforbud mot bygging på dyrket markkan føre til enten stans i all boligbygging iBærum, eller til at man angriper marka, eller for-tetter allerede utbygde områder. ”Den første mu-ligheten vil føre til at bygdens egen ungdom blirdrevet bort, bygging i marka er også et alvorliginngrep i ressursene og utfylling av den gamlebebyggelsen vil føre til voldsomme protester.”

Flack oppfordret BM til å gå inn for positivetiltak for å lette presset, ved å innføre etablerings-kontroll og å regulere dyrket mark til jordbruks-formål, slik at den blir lovmessig båndlagt.

Venstres Helge Rognlien slo fast at partietvar imot bygging på dyrket mark. Han støttetforslag om etableringskontroll og ville stoppeinnvandringen av storbedrifter til Bærum for ålette presset på boligområdene.

Gårdbruker Kristen Lorange (Store Stabekk)kom inn fra en annen vinkel. Han spurte om manvar klar over at det var annen manns eiendom manville disponere når man talte om jordvern.

Budstikkas referat neste dag etterlater ingentvil om hvor avisens sympati lå:

«Bærum Miljøvern fikk en liten kontakt meddet virkelige livet i går kveld på foreningens jord-vernmøte på Stabekk kino og møtte samtidig detsunde folkevettet – for ikke å si det norske bonde-vettet som muligens overbeviste dem om at miljø-vern er mer enn romantikkens blå blomst i eta-blerte borgeres villahaver.»

I et innlegg i Budstikka noe senere oppsum-merte Hjalmar Munthe-Kaas Lund de politiskepartienes holdninger til å bygge på dyrket mark:AKP, Det Nye Folkepartiet, Senterpartiet, So-sialistisk Valgforbund og Venstre tok avstand.Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkepartivar derimot for. Han etterlyste klarere stand-

punkter fra ungdommen om hvor den står i dettespørsmålet. Lund pekte på hvor det lar seg gjøreå bygge i Bærum: ”Vi har en del lite produktiveskogområder, steinurer og bratte åssider somutvilsomt kan bebygges.”

I anledning en befaring landbruksministerTorstein Treholt og miljøvernminister TorHalvorsen foretok i Bærum i juni, sendte BM etbrev til ministrene, hvor det heter:

«BM har gjentatte ganger protestert mot utnyt-telsen av jordbruksarealene til andre formål.Jordbruksarealene i Bærum er usedvanlig verdifulle,fordi den kalkrike jorden er særlig motstandsdyktigmot sur nedbør. I Bærum er det store arealer medfjellskråninger som er lite egnet for skogproduksjon,men de kan bebygges. Vi ber derfor om at en delBærumspolitikeres henvendelse om å få benytte jord-arealer til andre formål enn jordbruk, blir avslått.Jordbruksarealer som tidligere er regulert til be-byggelse, bør revurderes, slik at bare jordbruks-formål blir tilgodesett.»

Golf i Bærum: Betinget ”ja” fra BM. Enn sålenge!

Formannen i Bærum Golfklubb kontaktetHjalmar Munthe-Kaas Lund og ba om støtte tilå anlegge en golfbane i Bærum. Styret vedtok(10.09.) å støtte forslaget under forutsetning avat det ikke var mulig å opprettholde jordbruketpå det aktuelle området.

Kommentar:Lite visste man den gang at golfsporten medtiden skulle bli landets mest arealkrevenderekreasjonsform – med sine endeløse eksklusiveplener – og at den ville forgripe seg på både kul-turlandskapet og marka.

1975Bærum er ikke en ensom øy

BMs styremedlem Frithjof Funder peker i enartikkel i Budstikka (28.02.) på at det er en sam-menheng mellom lokalbefolkningens mulighe-ter for allsidig livsutfoldelse og nedbygging av


marka, løkker og grøntområder. Bærum er ikkeen ensom øy. Til syvende og sist er det pressetpå Oslo-området som må løses i landsmålestokk.I mellomtiden må Bærum med sine 80.000 inn-byggere få lov til å overføre mer av presset tilAsker og Røyken, med henholdsvis 35.000 og12.000 innbyggere. Folks følelse av tilhørigheter ikke avhengig av kommunegrensene, men avet godt bomiljø innen vedkommende distrikt.

Er ikke BM helt enig med seg selv?BBLs Erik Dalen skriver i Aftenposten/

VEST-siden (10.04.):«For utenforstående må det se ut som om BM

er splittet i synet på boligbygging i kommunen.Mens Hjalmar Munthe-Kaas Lund, som er for-mann i foreningen, hårdnakket har stått på stand-punktet om at det er fullt i Bærum, og at all bolig-bygging derfor må innstilles fra nå av, står Chris-tian Eitrem frem i Aftenposten 18. mars og fortel-ler at det selvsagt ikke er ønskelig å lamme bolig-byggingen. Dersom man konsentrerer seg om å byggeut såkalte nullområder sett i ressurs- og miljøvern-perspektiv, vil BM stille seg positiv. Et slikt stand-punkt fortoner seg for Hussøkerutvalget i BærumBBL som et minimum av sunn fornuft, og det erforunderlig at det skal ta en månedslang avis-debatt før man får lirket en slik uttalelse ut av ensom representerer miljøverninteresser.»

Omgående svarer Hjalmar Munthe-KaasLund i et avisinnlegg: ”Vi i BM er enige”. Detteutdypet han ved å vise til at lokallagets nei gjel-der bygging på dyrket og dyrbar mark. Og hanetterlyser hvor Dalen har fått det fra at BM vilinnstille all boligbygging. ”Jeg har uttalt, senestpå vårt årsmøte, det samme som vårt styremed-lem Christian Eitrem nylig har skrevet, nemligat BM ikke har noe imot boligbygging på skogs-mark av laveste bonitet i Bærum.”

Rønne elv må forbli åpen – for Sandvikasskyld!

Å forhindre lukking av elven var en sak somlenge sto på sakskartet til styret. Ferskvanns-

økologiske rapporter bekreftet at å overbyggeelven ville nedsette vannkvaliteten i nedbørs-fattige somre og hindre sjøørretens fremkost.

Lettelsen var stor da fylkesmyndighetene av-viste reguleringsplanen som ville ha ført til 60meter med forretningsbygg over elven.

”Hva vil Bærum Miljøvern?”Denne trykksaken ble sendt til foreningens

medlemmer, kommunestyret og kommunensfagetater. Sitat: ”I vår kommune har også utvik-lingen vist tendenser i riktig retning. Kravenefra folk som ønsker å bygge på dyrket og dyrk-bar mark har ikke så stor gjennomslagskraft somtidligere. Dessuten er viljen til å ta vare på markaog fjorden blitt sterkere.”

Rensing av Oslofjorden – tiltak må komme!I løpet av året måtte Oslo, Bærum og Asker

ta endelig stilling til hvordan fjorden skulle ren-ses. NIVA hadde utredet flere ulike løsninger,men fremhevet to alternativer, ett med fleremindre anlegg, herunder et samarbeid mellomOslo og Bærum om Lysaker renseanlegg, og etannet som forutsatte et sentralt renseanlegg meden lang overføringstunnel, fra Oslo gjennomBærum til Bjerkås i Asker. Dette fordret et om-fattende regionalt samarbeid mellom de berørtekommunene; det såkalte VEAS-konseptet.

Det er positivt at Rønne elv ble gjenåpnet, selv omdet nå er riktigere å kalle den en kanal.


BM anbefalte løsningen med mindre anlegg,med høy renseeffekt, ut fra økonomiske og øko-logiske hensyn. Dette ble formidlet til ordførernei Oslo, Bærum og Asker.

Har BM en skjult agenda?En ikke ukjent Høyre-politiker og flittig bi-

dragsyter til lokalavisens debattsider tilkjenne-gir sitt syn på BM i Budstikka (12.03.):

«I øyeblikket arbeider naturog miljøvernetsterkt for å legge restriksjoner på skogsdriften slikat denne skal bli minst mulig lønnsom. Helst skaldet ikke hugges i det hele tatt…

Når skogsdriften har bukket under, er det velgårdbrukerne som skal knekkes. Jeg blir ikke over-rasket om det fremmes forslag om forbud mot halm-brenning og kalking, bruk av kunstgjødsel ogsprøyting...Industrien blir selvfølgelig pålagt et utallav restriksjoner, koste hva det koste vil.

Hvem skal betale? Jo, det er samfunnet, et sam-funn som består av mennesker som skal bo, arbeide,få et økonomisk utkomme til å leve av. Det er dissesom direkte eller indirekte sørger for vårt dagligebrød…Jeg bare venter på at naturog miljøvernetskal tre frem på den politiske arena som stagnasjons-partiet med hovedoppgave å skape en ny depresjon.»

Vedkommende nøyer seg ikke med å beklageseg over BM. Han fremsetter selv et konkret for-slag til å bedre miljøet:

«Vi har nemlig et område i Bærum som kunnebebygges miljøvennlig, uten bruk av dyrket markog ”marka”, nemlig Engervannet. Fyll dette igjen.Legg industri nærmest Engervannsveien, parke-ringsplasser og garasjer mot jernbanen og boliger imidten.

Det blir et sentralt strøk med kort vei til offent-lige kommunikasjonsmidler.»

BM bidro til å dempe veksten!I Aftenposten/VEST-siden (22.10.) ble vara-

ordfører Helge Lie stilt en rekke spørsmål i for-bindelse med kritikken som Hjalmar Munthe-Kaas Lund har reist mot Bærums befolknings-prognoser.

Varaordføreren svarte:«Når det gjelder befolkningsveksten totalt frem

til 1990, er det imidlertid klart at det har skjedden etter min mening positiv tendens med hensyntil befolkningsprognosene. Generalplanutvalgetstartet sitt arbeide med direktiver fra folkevalgteorganer ut fra en vekst opp til 110.000 innbyg-gere, et tall som i løpet av arbeidsperioden ser ut tilå lande på 90.000-100.000.»

Og BM mente i høy grad å ha bidratt til åfrembringe den gunstige tendensen.

Åpent møte om ressursbevarende tiltakVel 60 personer hadde møtt frem til møtet

som Asker Natur og Miljøvern, Asker ogBærum Natur og Ungdom og BM arrangerte.Ifølge Budstikkas reportasje (04.12.) var hoved-inntrykket at myndighetene nå har fått øyneneopp for nødvendigheten av slike tiltak. «Det erderfor godt håp om at naturog miljøvern-forkjempernes aktiviteter i nærmiljøet skal kunnelykkes bedre og bedre. Rent vann, ren luft ogtrafikkvennlige miljøer angår oss alle. Derfornytter det å aksjonere.»

1976Oslomarka – flerbruksplan eller særlov?

BM støttet kampanjen for en flerbruksplan/særlov for Oslomarka ved å stå på stands og skrivedebattinnlegg i avisene. Selv om skogbruket ogfriluftslivet har felles interesser i at marka blirbevart, har de moderne metodene i skogsdrif-ten ført til økende konflikter med friluftslivet.Konfliktene har ført til gjentatte krav fra orga-nisasjoner og myndigheter om at det må sørgesfor et tilfredsstillende vern av marka.

BM ser Oslomarka først og fremst som etfrilufts- og rekreasjonsområde hvor skogbrukskal drives, men tilpasses rekreasjonsinteressene.Forvaltningen av Oslomarka bør flyttes fra Land-bruksdepartementet til Miljøverndepartementet,hvor man er mer lydhør til naturog miljøvern-interessene.


Kommentar:Så langt har marka hverken fått beskyttelse gjen-nom en flerbruksplan eller en særlov.

Området ved Muren truetBM protesterte heftig mot planene om boli-

ger i Bærumsmarka mellom Haga/Muren ogSkriverberget/Burud, samt Avtjerna/Brenna.Myndighetene må respektere markagrensen.Bærums ekspansive boligpolitikk setter hele sam-arbeidet om å sikre marka i fare. Det å etablereet brohode med bebyggelse inne i selve markavil utgjøre et enormt press for videre utbyggingi Bærums viktigste rekreasjonsområde.

Det blir sagt at av Skandinavias hovedstederer Stockolm den vakreste, København den mor-somste, mens Oslos fremste tiltrekningskraft erbyens omgivelser – mellom fjorden og marka.Her ligger kanskje osloområdets fremsterekreasjonsverdier og konkurransefortrinn. Fjor-den og åsene holder et samlende grep om byen.

Jordvern og utviklingslandeneBM fremhevet at den vestlige verden må re-

dusere sin import av matvarer fra utviklingslan-

dene slik at matvareproduksjonen der kan for-beholdes landenes egne innbyggere. I vår del avverden må landbrukspolitikken gis et mindreøkonomisk og industrielt preg, og i større gradoppta i seg økologiske hensyn, hvor landskaps-pleie inngår som et viktig element. Dette inne-bærer at jordbruket fortsatt må understøtte enaktiv og nyansert distriktspolitikk.

BM vil arbeide for at 1800 mål i Bærum somallerede er godkjent av Landbruksdeparte-mentet til utbyggingsformål, samt 500 mål somskal behandles senere, ikke omdisponeres frajordbruk til andre formål. BM foreslår å utredemulighetene for å anlegge underjordiske haller ifjell til industriformål, garasjeanlegg og sports-aktiviteter, for å skåne jordbruksarealene.

Kollektivtransport – lite har skjeddBM vil prioritere kollektivtransporten, her-

under større overføringer til og økte rettigheter forbusstrafikken, og et langt bedre utbygget rutenett,som også betjenes av småbusser. Lokallaget vil habaneforlengelser fra Kolsås til Rykkinn og fra Øst-erås til Hosle, eventuelt videre til Gjønnes ellerHaslum. Slike investeringer vil gi gevinster gjen-

Kolsås endestasjon?Forlengelse av Kolsåsbanen til Rykkinn ser ut til å være like utopisk i dag som for 25 år siden. Kanskje går ikkebanen til Kolsås engang i årene som kommer.


nom mindre bilbruk og mindre behov forkapasitetsøkninger i veianlegg. Privatbilen brukttil massetransport er en stor miljøsynder.

Kommentar: Selv om det i mellomtiden hargått over 25 år, er problemstillingen fortsatt densamme: Boliger og arbeidsplasser må plasseresnær bussruter og skinnegående baner. Kollektiv-trafikken må stimuleres på bekostning av privat-bilismen. Det må bli lettere å sykle og gå til ogfra dagens gjøremål.

Rensing av Oslofjorden – tiltaket komOverenskomsten som dannet Vestfjorden

Avløpsselskap (VEAS) ble vedtatt i 1976. Selv omBM foreslo en annen løsning, er det i ettertidhevet over tvil at VEAS-konseptet – en langtilførselstunnel som tar med seg avløpene fra Oslo,Bærum og Asker – har gitt et enestående vellykketresultat med å rense regionens avløpsvann. Hygi-enisk og estetisk var situasjonen meget betenkelig.Bærums fjordområder med mange grunne strek-ninger og liten vannsirkulasjon, nær tett befolkedeområder, var særlig utsatt.

Renseanlegget ble ferdigstilt i 1984, og må-lingene viste omgående bedre vannkvalitet i in-dre Oslofjord. Etter hvert fikk ødelagte strenderog gruntvannsområder tilbake mye av sitt opp-rinnelige preg. Siktedypet ble så pass godt at storemengder skrot lot seg observere på bunnen avfjorden. En ny oppgave sto for tur!

Det er grunn til å gratulere VEAS med et velutført arbeid. Til tross for til dels stor motstandunderveis – sto VEAS løpet ut, med en målret-tet plan for de tiltak som måtte til for å gi enrenere Oslofjord.

1977”Er Bærum Miljøvern bare en parodi?”

Den tidligere nevnte politikeren og debat-tanten (”Skjult agenda”/1975) akter ikke å lanåde gå for rett og svinger på ny svepen overBM. Hjalmar Munthe-Kaas Lund refses i et inn-legg i Budstikka (08.02.). Vedkommende tar fatt

i et debattinnlegg Lund hadde om jordvern ogsærlov for Oslomarka, og er særlig forarget overhans syn på skogsdriften:

«Det er ren parodi når Bærum Miljøvern snak-ker om at vi må ta vare på våre ressurser og samti-dig vil ha restriksjoner på den høyproduktive skogi Oslomarka…

Vil Bærum Miljøvern at den reduserte avvirk-ningen skal erstattes med øket import eller ved merbruk av plast, aluminium, betong og lignendeinnen byggesektoren – eller kanskje dette skal væreen ny vri på Bærum Miljøverns forsøk på å hindreboligbygging fordi ”unge bæringer” bare kan flyttetil andre kommuner?

Forresten, hvor mange av Bærum Miljøvernstidligere medlemmer har i praksis vist at de er idea-lister ved selv å flytte vekk fra pressområdene ogsåledes ikke bare fare med løst snakk?»

Båttrafikken i indre OslofjordUnder et styremøte i mai foreslår Hjalmar

Munthe Kaas-Lund at det blir foretatt undersø-kelser av luftkvaliteten på en sommerdag på tettbeferdede båtplasser; Langårasundet, Holtekilen,Middagsbukta etc. NILU bekrefter i brev til BMat man er interessert i å foreta en undersøkelseav luftforurensningene fra båttrafikken på sterkttrafikkerte steder og dager.

Under et styremøte i BM i juni blir det fore-slått at ØNV bør nedsette et eget utvalg for åforfølge saken. BM ser gjerne at det opprettessoner hvor det er forbud mot motorbåttrafikk,og kun tillatt for seil- og robåter.

Det foreligger planer om å dumpe mudrings-masse fra Gyssestad mellom Saraholmen ogHøvikodden. Styret i BM vil kontakte StatensForurensningstilsyn og spørre om Marinbiolo-gisk Institutt er blitt forespurt om planene.

Klart nei til turvei-inngrepHjalmar Munthe-Kaas Lund skriver i Bud-

stikka ”Om truede turveier” (17.11.):«Sterke krefter er i sving for å forvandle en av

Bærums vakreste og mest benyttede turveier til bil-


vei. Det gjelder veien langs Øverlandselva fraKloppa, noen hundre meter ovenfor Engervannet.Ved å slippe bilismen løs her, vil både skolebarn ogandre myke trafikanter bli sterkt skadelidende.

Den andre trusselen gjelder turveien langsDælibekkens fremdeles åpne del fra Rudsveien ogoppover. Ved kryssingen av Brynsveien ved bensin-stasjonen venter fotgjengere fremdeles på gang-tunnel, og sjøørreten venter på laksetrapp.»

Bygningsrådets forslag om å bruke turveienved Øverlandselva som kjøreadkomst til de plan-lagte eneboligene ved Kloppa, ble avvist av etklart flertall av beboerne i området. Dette varkonklusjonen til BM etter å ha foretatt en spørre-undersøkelse av hva befolkningen syntes om denforeslåtte bilveien.

Undersøkelsen fikk bred omtale i Budstikkaog Aftenposten/VEST-siden i november. Stemme-sedler var utlagt i alle postkasser i Bekkeveien,Engerjordet, Blomsterkroken og store deler avPresteveien – sammen med kopi av Regulerings-vesenets innstilling. I alt 246 husstander ble an-

modet om å si sin mening. 75 % besvarte fore-spørselen.

Styreleder Frithjof Funder var meget fornøydmed resultatet av undersøkelsen. Han oppfor-dret formannskapet til å følge folkeviljen ogomgjøre Bygningsrådets tidligere fattede vedtak.BM ville at slike undersøkelser skulle inngå i lik-nende saker fremover, slik at politikerne fårbedre kjennskap til folkeviljen før de treffer sinebeslutninger.

Da saken kom opp i Formannskapet, ble denenstemmig avvist. Ordfører Willy Greiner ut-talte til Aftenposten/VEST-siden (24.11.): ”Deter ikke riktig å si at ”protestantene” vant dennesaken. Personlig har jeg hele tiden vært imot etslikt sår i turveien ved Kloppa og ville ha gåttimot dette uansett.”

Jordvern – Ballerud truetBM protesterte til Bærum kommune mot

utbyggingsplanen for Ballerud gård under hen-visning til landbruksminister Øksnes’ uttalelser

Her ved Kloppa ved Øverlandselva kunne bilveien ha fortsatt videre hvis ikke befolkningen hadde protestert.


i Aftenposten (10.12.). Landbruksministeren saat det er en rikspolitisk målsetting å sikre jord-verninteressene i planleggingen. I den utstrek-ning slike hensyn ikke blir ivaretatt på kom-mune- og fylkesplan, vil overordnede myndig-heter måtte gripe inn, ifølge statsråden.

Jordvern eller idrettsanlegg på Rud-Hauger?Budstikka slår på lederplass fast (14.12.) at

planene om et omfattende idrettsanlegg vedHauger vil bryte med sentrale myndigheters kravom jordvern. Dette til tross bør planene realise-res, ifølge lederartikkelen, for det er ikke tvil ombehovet for anlegget, som vil beslaglegge omlag30 mål til idrettshall, svømmehall og ishall.

For øvrig sier lederartikkelen:«Bærum har vist adskillig resignasjon i sine

utbygginsplaner for å verne dyrket mark. Når det gjel-der sentralidrettsanlegget for Vestre Bærum, børlandbruksmyndighetene vise den samme resignasjon.

Det er nok vakkert når romantikkens blå blomstskinner langs grøftekantene ved Hauger skolevei,mens det dyrkes dyrefor på jordet ved siden av veien.Et idrettsanlegg som kan glede 30-40.000 men-nesker er kanskje like vakkert.»

I et tilsvar skriver Hjalmar Munthe-KaasLund (31.12.):

«Den største mangelen ved Bygningsrådets pla-ner er etter min mening at man ikke har fremlagtnoe alternativ. Dette er særdeles beklagelig da vinå vet at kombinert ishall/svømmehall i fjellhulemedfører meget store besparelser i brenselsutgifter.

Det er altså tungtveiende hensyn, både til vernav dyrket mark og besparelser innen fremtidigelektrisitetsforbruk, som krever utredning av enalternativ plassering for idrettshallene i fjell.»

1978Kolsås-Dælivann landskapsvernområde

ble opprettet ved kongelig resolusjon. Verne-betegnelsen brukes om områder med naturog/eller kulturlandskap som etter naturvernlovenvernes mot inngrep som i vesentlig grad kan

endre landskapets karakter. Tradisjonellnæringsmessig utnyttelse som jordbruk og skog-bruk kan som regel drives som før.

Tanken om å verne dette landskapet blelansert første gang i Øystein Dallands tidligerenevnte rapport (side 9), hvor han avgrenser detberørte området til ”Kolsåsmassivet i vest ogDælivann-senkningen i øst”. Sistnevnte erBærums ”eneste strøkdal som ikke er sterkt om-formet og nedbygd.” Både dette området ogOustøya/Borøya ble foreslått som særlig ”land-skapsvernede områder”.

Dalland tilføyer:«Dette er imidlertid en noe søkt betegnelse, idet

en må regne med at landskapsvern er et viktig motivved enhver arealplanlegging. I disse to tilfeller hen-spiller det på vern av naturpotensial, skogstyper,berggrunnsblotninger, jordbruksarealer og kultur-minner.»

Selv om BM ikke medvirket direkte til atKolsås-Dælivann ble vernet, førte vedtaket tilstor glede i lokallaget: Bærums første landskaps-vernområde var et faktum.

Utbyggingen ved Bærums Verk – kollektiv-transport?

Fra styremøte i april:«I utgangspunktet stiller BM seg tvilende til be-

hovet for en ny drabantby i Bærum. Selve Gomme-rudåsen må ubetinget bevares. En utbygging vedSleiverud og Toppenhaug vil kreve betraktelig be-dre kollektivtransport enn de foreliggende planer.»

Øverlandsvassdraget – solid dokumentasjonfra BM

Forurensnings- og toksikologigruppens lederAxel Wannag fremlegger i mars gruppens rap-port ”Kartlegging av menneskelig aktivitet somhar innvirkning på Øverlandsvassdragets øvredel”.

Kvaliteten på vannet i vassdraget er godt kjentfra tidligere gjennom kloakkplankontorets lø-pende målinger. De aktiviteter som direkte på-virket vannkvaliteten har man imidlertid bare


hatt liten oversikt over. I 1976 besluttet derforBM å starte kartlegging av alle rørutslippene tilog andre forurensninger i og langs de øvre delerav vassdraget.

Vassdragets øvre del – øvre deler avØsternbekken, Engabekken (Ilabekken) ogSeterbekken – har forholdsvis rent vann. Frasteinbruddet ved Listua og nedover er elven deri-mot både forurenset og forsøplet i varierendegrad. Dette tilskrives blant annet kloakk-utslippene og nødløpene fra kloakkpumpestas-jonene. En annen kilde er overflatetilsiget frajordbruket og bebyggelsen, samt fra henslengtsøppel (oljefat, fat brukt til plantevernmidler ogannen tilfeldig etterlatenskap). Den overveiendedel skriver seg imidlertid fra to søppelfyllingersom grunneierne har anlagt ved og ute i vass-draget, og som ikke er tilstrekkelig sikret. Flom-vannet har dratt med seg søppel derifra nedoveri vassdraget.

Løvenskiold Vækerø A/S har søkt om å fålegge elven i rør 300 m nedenfor Ankerveienved Listua. Dette vil få alvorlige følger for elven.Firmaet gravde høsten 1976 en kanal ovenforAnkerveien. Tiltaket var ulovlig, og kanalen bledelvis gjenfylt i 1977, for å bringe vannet til-bake til sitt opprinnelige leie.

Øverlandsvassdraget er et eneståendeferskvannsbiologisk forskningsområde. Studierutført her har vært grunnleggende for kartleg-ging av næringstilgangen i vassdrag generelt.Derfor håper forskerne at jordbruksaktivitetenelangs breddene vil bli opprettholdt, slik at sam-spillet mellom jordbruk og ferkvannsbiologi kanforbli et viktig forskningsfelt.

1979Kveldskurs – Bærum kommunale kvelds-skole

Sammen med Bærum kommunale kvelds-skole arrangerte BM kurs over fem kvelder medtemaene: 1. Arbeidslivet i skogen sett i et histo-risk perspektiv. 2. Ulvegraver, gravrøyser, søppel-

deponering og motorcrossbane ved Isi gård. 3.Lukking av bekker. 4. Arboretet ved Øverlandgård. 5. Konflikter i jordbruksbygden ogforstadskommunen Bærum.

Utvidelse av hovedflyplassen på FornebuDette ble årets mest omtalte miljøvernsak.

Planene om å utvide Oslo Lufthavn må sees isammenheng med planene om ny hovedflyplassi Hobøl, alternativt Gardermoen eller Hurum.Da dette er en regional oppgave, har BM an-modet ØNV om å forfølge saken gjennomNNV. En forlengelse av rullebanen overSnarøyveien kan aksepteres, men under ingenomstendigheter en forlengelse ut til Torvøya.Dette vil skade miljøet i hele Vestfjorden.

1980Hilsen til styreleder Frithjof FunderDa Funder fratrådte etter å ha vært styreleder ifire år, mottok han en hilsen fra styret i ØNV tilBMs årsmøte (14.02.):

«Lokallaget ble stiftet for å avlaste kretsforeningeni saker som kunne og burde løses lokalt, i en tid danaturvernet raskt ekspanderte fra å omfatte kun etbegrenset saksfelt til å omfatte nesten alt.

Bærum Miljøvern har løst denne oppgaven påen fortreffelig måte. Fra vårt styre i hovedstadenhar vi fulgt med i virksomheten, og våre forvent-ninger er innfridd. Vi har det beste inntrykk avinitiativ, bredde i arbeidet og solid saks-behandling…Bærum Miljøvern står som mønsterfor hva vi ønsket oss med lokallagene.»

Markagrensen overkjøresFrithjof Funder har en tankevekkende artik-

kel om markagrensen i Aftenposten (20.02.).Han peker på de ulike holdninger som gjør seggjeldende i Oslo og Bærum i dette spørsmålet.Mens det i Oslo diskuteres om det overhodetskal bygges innenfor markagrensen, driverBærum gjennom hurtige vedtak om utbygging.I Bygningsrådet er det allerede vedtatt at det skal


bygges innenfor markagrensen ved BærumsVerk. Det gjenstår nå kun å bestemme antallboligenheter på Gullhaug, Sleiverud og Toppen-haug, samt et nytt forslag som også vil innebæreboliger også ved Helset. Store deler av det sam-lede området overskrider klart markagrensen,byggegrensen som har ligget fast siden 1936.

Funder skriver:«BM kan ikke godta slike enkeltstående angrep

på markagrensen. Oslomarka må ses som en helhetog en eventuell justering av grensen må foretas et-ter en samlet vurdering for hele Oslomarka. Utal-lige har angrepene på Oslomarka vært: Skogsbil-veier, kraftlinjer, vassdragsreguleringer, drikke-vannsrestriksjoner, hyttebebyggelse, motorveier ogjernbanetraséer. Nå flyttes også byggegrensen.»

Miljøvern favner vidtBM foreslår for ordfører Gunnar Gravdahl

(04.08.) at Bærum kommune bør stille krav tillekearealer for barn tilsvarende lovens krav omparkeringsplasser for biler ved bygging av nyeboliger.

Fra ordførerens svarbrev (14.08.):«Spørsmålet om å vedtektsfeste krav om plass

for lekearealer ved større utbyggingsprosjekter, vilbli tatt opp når rapporten fra ”Lekeplasskomitéen”behandles i formannskap og kommunestyre, den2. oktober.»

Bærum Miljøvern får nytt navn: BærumNatur og Miljøvern (BNM)

I mai vedtar styret å legge frem for neste års-møte et forslag om å endre lokallagets navn, fordibegrepet ”miljøvern” ofte blir forvekslet med”arbeidsmiljøvern”. Den nye navneformen blenormgivende for lokallagene.

Mange unge i Bærum fikk bolig på Bærums Verk. Mye av bebyggelsen ligger i det som den gang var markasrandsone. Gullhaug-bebyggelsen i Gommerudåsen viser dette.


Perioden 1981–1989I begynnelsen av 1980-årene var klassisk na-

turvern og kulturvern viktige saksområder i BNM.Sikringen av Kolsås-Dælivann landskapsvern-område ble fulgt opp av BNM med et tiltalendeinformasjonshefte. Lokallaget foreslo et nytt land-skapsvernområde langs Ankerveien. BNM kjem-pet for vassdragsvern og mot bekkelukking over helekommunen. Midt i jappetiden økte lokallaget sittmedlemstall og ved slutten av tiåret hadde BNMinnflytelse på flere viktige arealsaker i Bærum.

1981Alpinanlegg i Garlaushøgda

Ved årsskiftet 1980-81 ble det lagt frem om-fattende planer for et alpinanlegg iGarlaushøgda. Det var Fossum IL som sto bakplanene i forståelse med grunneier på ØstreØverland gård, Ole Peter Rostad. Planene om-

fattet ca. 350 dekar, inkludert heis- og lysan-legg, bygninger og en parkeringsplass til 450biler. Initiativtakerne så for seg at området kunneutvikles til å bli Bærums svar på Holmenkollenmed skistadion, hoppbakker, lysløyper og alpin-anlegg.

Høringsrunden som fulgte resulterte i mangesterke protester fra bl.a. antikvariske - og fylkes-landbruksmyndigheter. Resultatet av høringengjorde kommunens reguleringssjef skeptisk tilom planene noen gang ville kunne bli godkjentav planmyndighetene. Som en del av en bredfolkelig opinion engasjerte BNM seg sterkt isaken. I sin høringsuttalelse påpekte BNM atanlegget var innenfor markagrensen, at områ-det ville tas ut av primærproduksjon som høg-bonitet skogsmark, at området utgjorde attrak-tive ressurser for forskjellige dyrearter, at om-rådet var et viktig nærfriluftsområde for storebefolkningsgrupper, at anlegget ville danne enbarriere på tvers av bevegelsesmønstret for tur-

Planene om et alpinanlegg i Garlaushøgda ble nedstemt i kommunestyret. Tenk hvordan den flotte åsen, delerav Murenveien og kulturlandskapet nederst hadde sett ut i dag om planene var blitt realisert!


og friluftsfolk langs den vernede Ankerveien ogto meget idylliske skogsstier, at deler av om-rådet var en geologisk verneverdig sone og tilslutt en skepsis til anleggets økonomiske bære-evne, særlig i snøfattige vintre.

Reguleringsplanen ble avvist av kommune-styret i juni 1982.

Engervannselva må ikke lukkes!Bærums bygningsråd besluttet 15. oktober å

lukke ca. 30 m av Rønne elv av hensyn til buss-terminalen. Dette førte til et stort engasjement ilokallaget for å få endret vedtaket. HjalmarMunthe-Kaas Lund benyttet anledningen til ålære politikere og byråkrater om biologi. I enartikkel i Budstikka skriver han bl.a. at det er:«… svært lite lurt å vanskeliggjøre sjøørretensferdsel til og fra Øverlandsvassdraget etter at mani en årrekke har utbetalt millioner av kroner tilvannrenseformål». Han skriver også at: «Vann-fuglene har akkurat i denne elvestumpen fun-net seg et enestående vel-egnet vinterkvarter. Selvi meget kalde vintre forblir nettopp dennedelen av elven isfri, og oppimot 500 stokkenderovervintrer.»

1982Utgivelse av informasjonshefte om Kolsås-Dælivann

Den 25. november var det pressekonferansepå Dalbo gård. Anledningen var at BNM utgaet hefte på 56 sider om Kolsås-Dælivannlandskapsvernområde. Utgivelsen var et betyde-lig løft for lokallaget, og sammenkomsten påDalbo avsluttet en periode med nitid arbeid fralagets styremedlemmer. Utganspunktet var atsiden 1978, da landskapsvernområdet ble opp-rettet ved kongelig resolusjon, hadde det værtstor etterspørsel etter naturog kulturstoff omområdet fra skoler og andre. BNM ville imøte-komme dette behovet med utgivelse av etinformasjonshefte. På et møte 10. februar 1981i Pedagogisk Senter i Bærum kommune, ble det

nedsatt en redaksjonskomite bestående av KarineLenth, Ingrid Lysgaard og Hjalmar Munthe-Kaas Lund. Utgivelsen ble dermed et samarbeidmellom BNM og Pedagogisk Senter med øko-nomisk støtte fra Bærum kommune, Miljøvern-departementet og Fylkesmannnen Oslo/Akers-hus.

Redaksjonskomiteen trakk etter hvert til segfaglige bidragsytere som Jørg Haugen, TorsteinStrand, Per Sunding, Aslak Liestøl, Erik Øst-bye, Hans Kristian Hoff, Karin Ugland Sogn,Anne Lyche, Magne Midttun og Geir Hågvar.

Resultatet ble et tiltalende og leseverdiginformasjonshefte som har gledet mange skole-klasser og turgåere i snart 20 år. Heftet er fort-satt like aktuelt og det sier litt om kvaliteten ogengasjementet bak utgivelsen. I forbindelse medutgivelsen, besluttet styret i BNM å opprette etfond fra inntektene av salget. Fondet,«Naturvernopplysning», forvaltes av styret i lo-kallaget, og midlene benyttes til informasjons-arbeid.

I sin presentasjon skriver redaksjonskomiteen:«Denne lille boka handler om natur og men-

nesker i landskapsvernområdet ved Kolsås ogDælivannet i Bærum. Det dreier seg om et smørøyei bygda. For dette landskapet er usedvanlig rikt oginteressant fra naturens side: Vannet og livet der,


den spennende vegetasjonen, det rike dyrelivet ogselve paradenummeret for geologer, Kolsås.

Samtidig er dette et kulturlandskap med sporetter menneskers ferd i uminnelige tider: Hellerist-ninger, bygdeborger, gamle gårder. Store malere harlatt seg inspirere av skjønnheten og stemningen idenne trakten, og naturlig nok er det et berømtmaleri fra denne «Fleskum-tiden» som pryder om-slaget på boka: Kitty Kiellands sommernattbildefra Dælivannet».

1983En flyplass til besvær

Blant de mange uttalelser fra BNM dette åretkan det være en nyttig påminnelse å lese lokal-lagets bemerkning til et reguleringsforslag forutvidelse av parkeringskapasiteten på Fornebu.15 år før flyplassen ble lagt ned ble det fremmetreguleringsforslag om ytterligere parkeringshusog parkeringsplasser. BNM gikk imot planeneog ba i stedet om at kollektivandelen ble økt

med hyppigere bussavganger fra Oslo ogBærum Øst og Vest. BNM sluttet seg til kom-munestyrets ”tak” på parkering av privatbiler påFornebu. Tenk om det allerede den gang haddekommet bane til Fornebu!

BNM går mot golfbane på Burud-HellerudDette var overskriften i Budstikka 28. sep-

tember. Lokallaget var prinsipielt imot å ta dyr-ket mark til et jordbruksfremmed formål. Ar-tikkelen fortalte også at lokallaget fant det uak-septabelt å legge beslag på 190 dekar gammeldyrkningsjord midt i Lommedalen, og at denøkte biltrafikken ville føre til problemer foromgivelsene.

1984Bevaring av Fossum skole

Ved årsskiftet 1983/84 seilte det opp en saksom viser at vern om naturen og kulturminne-vern går hånd i hånd. Løvenskiold-Vækerø A/S

Gamle Fossum skole ligger ved Ankerveien. Naturvernforbundet er opptatt av å bevare kulturminner. Natur-og kulturvern har ofte nær tilknytning til hverandre.


la frem en reguleringsplan for Fossum som for-utsatte riving av den 125 år gamle skolebygnin-gen ved Ankerveien. BNM engasjerte seg sterkti saken og fikk med seg både Asker og BærumHistorielag og Skoleadministrasjonen i en vel-begrunnet protest. I uttalelsen står det:

«Sammen med Sandvika og Bærums Verk ut-gjorde Fossum på 1800-tallet Bærums tre sentra.Det er av stor verdi å verne om de miljøer somforteller om bygdas fortid. Ankerveien eller ”gata”forbi Fossum skole er et unikt miljø i så måte…BNM mener at boligene langs Ankerveien og mil-jøet rundt masovnen (ruiner på Oslo-sida avLysakerelva) er noe av det mest verneverdige vi hari Bærum».

Protestene førte frem!

Vekst og vern på OustøyaI april 1983 tok den største grunneieren på

Oustøya, Haagen Oust, initiativ til en omfat-tende plan for utnyttelse av den ubebygde delen

av øya. Ifølge den fremlagte reguleringsplan iseptember, ønsket grunneierne primært å bevareeiendommen mest mulig intakt, samtidig somde ønsket å få et rimelig økonomisk utbytte.Inntektskilder som grunneierne tenkte seg var:Videre utbygging av golfbane på de gjenværendejorder, nytt hyttefelt med 20–30 hytter i Heste-hagen, kompensasjon fra kommunen for utleg-gelse av et allment friluftsområde på vestsidenlangs Store Oustsund, fortsatt drift av skogenog etablering av en marina i Hesthagebukta.Initiativet førte til et omfattende regulerings-arbeid i kommunen hvor foruten grunneiernebåde Fylkesmannen og Park- og idrettsvesenetble trukket inn.

I BNMs uttalelse til reguleringsplanen blirøya karakterisert som den største og minst be-rørte øya i indre Oslofjord, og det eneste stedetmed fortsatt urørt ”indre Oslofjord natur”.BNM foreslo derfor at det i forbindelse medreguleringsarbeidet ble opprettet et landskaps-

Det forelå i sin tid omfattende utbyggingsplaner for Oustøya. Dette flyfotoet viser at øya er en naturperle bare10 minutters båttur fra Sandvika. Foto: Karl Braanaas, Asker og Bærums Budstikke


vernområde på Oustøya med unntak av den syd-lige delen, Lille Oust. I sin uttalelse går BNMmot hyttebygging, marina og utvidelse av golf-banen som hindrer fri ferdsel. I tillegg påpekerBNM at skogen må drives på en skånsom måteslik at det verneverdige plante- og dyrelivet kanbeholdes.

I sin begrunnelse for opprettelse av et landskaps-vernområde skriver BNM bl.a.: ”Oustøya repre-senterer en usedvanlig samling av mange variertebiotoper. Dette har skapt et rikt og interessantplante- og dyreliv. Øya har et kulturlandskap deter viktig å ta vare på. Skogpleie, stirydding og gjen-fylling av traktorspor samt oppryddingsaksjonerkan gå under betegnelsen restaurerende naturvern.Blant bestemmelsene for et landskapsvernområdebør følgende regler inngå: Ingen flere hytter, friferdselsrett langs stranden, skogen pleies sombevaringsskog, enkelte områder som parkskog, kul-turminnene vernes, golfbanen kan utvides der detikke oppstår barrierer, og veisystemet og stiene gjen-opprettes”. Saken fikk oppmerksomhet i Budstikkamed reportasje fra befaring på øya med NilsBorchgrevink som kjentmann.

1985Opprettelsen av Bærumsmarkas Venner

En viktig begivenhet var opprettelsen avBærumsmarkas Venner (BMV). Med denne or-ganisasjonen fikk marka en viktig «vaktbikkje».Opprettelsen av BMV var en direkte mot-reaksjon til planer om bygging i marka, spesielti området Lathusåsen, Østernvann, Skutehøgdaog Ila sikringsanstalt. Forberedelsene til organi-sasjonen ble gjort på klubbhuset til Fossum IFhøsten 1984. Det ble dannet et interimstyre medTrygve Christensen som leder. Selve stiftelsenskjedde på Bekkestua bibliotek den 25. mars.

Formålsparagrafen fikk følgende ordlyd:«Foreningen skal alene eller sammen med

andre arbeide for å bevare og å fremme bruken avBærumsmarka som frilufts- og rekreasjonsområdeog verne om kulturminner i området. Foreningen

er partipolitisk nøytral».BMVs hovedoppgave ble fra starten av å

skape en opinion mot boligplanene i den lave-religgende del av Bærumsmarka ved medlems-verving og ved å påvirke politikere og kommu-nens administrasjon.

NiB og BMV har hatt et nært samarbeidsiden.

Tennishall ved Engervannet?Som et eksempel på nok en idrettsarena som

ville kreve inngrep i sårbar natur, kan nevnes etinitiativ fra Blommenholm og Sandvika Tennis-klubb. I januar tok klubben initiativ til å bygge entennishall mellom jernbanen og Engervannet.Hallen ville kreve en oppfylling i den rike våt-marken i østlig ende av Engervannet. Før det bleutarbeidet en reguleringsplan uttalte BNM seg omviktigheten av å opprettholde en bred, grønn sonelangs vann og vassdrag. Dette både av hensyn tilområdets kvaliteter for tilhold og produksjon avmat for fisk og fugl og av hensyn til ferdselsmulighetfor fritidsfiskere og friluftsfolk. Det ble videre pektpå at i generalplanen for 1976–1985 var deler avarealet mellom Engervannet og jernbanen avsatttil gang-/sykkelvei.

Planer for SandvikaVed årsskiftet 1984–85 ble det lagt frem en

omfattende reguleringsplan for Sandvika Vest. Isin bemerkning til parkbeltet langs Sandvikselvasier BNM: ”Både for å forhindre utgraving avelvebredden og av hensyn til produksjon av fiske-føde bør det være løvtrær langs bredden. Noenfiskeplasser for laks- og sjøørretfiskere bør inn-passes i planene”. Planleggerne reduserte heletiden bredden av de grønne sonene langs vass-draget. I 1981 foreslår naturog idretts/frilufts-utvalget en sone på 15–50 m bredde som bleredusert til ca. 20 m av plankomitéen i januar1984, og i november 1984 ble lavmålet nåddmed etatens formulering ”...et tilfredsstillendegrøntbelte (på ca. 10m) langs Sandvikselvensvestbredd.”


I oktober 1985 ble det lagt frem en omfat-tende disposisjonsplan for utvikling av heleSandvika-området. BNM svarte med en fyldigkommentar. I disposisjonsplanen var Sandvikapekt på som avlastningssentrum for Oslo på linjemed Lillestrøm og Ski. BNM hevdet at et rikti-gere prinsipp for alternative sentra var slik”Østlandskomiteen” hadde foreslått i 1950-årene. Den gang ble det foreslått ”oppdemning”og avlasting av trafikken til Oslo ved å opprettesentra i en slik avstand at de ville få sin egenidentitet. Foreslåtte sentra var den gang Høne-foss – Moss – Eidsvoll. BNM noterte seg medglede at disposisjonsplanen la vekt på at Sand-vika skulle utvikles i et samspill mellom tregrunntoner: Sjøen, åsene og Rådhuset.

I sin kommentar la BNM vekt på at Sand-vikselva og Rønne elv med elvebredder måttesikres. Det ble vist til at på samme tid haddeOslo vedtatt et byggeforbudsbelte på 20 m påhver side av bekk og elv. At BNM var en vakt-bikkje for rennende vann og levende vassdragviser også uttalelsen: ”Alternative terminaler for

buss og jernbane må kombineres, og om buss-terminalen må flyttes, må Rønne elv atter få sedagens lys.”

1986Kommuneplan 1986

Foruten en fyldig høringsuttalelse ble detskrevet seks artikler i Budstikka. BNM konsen-trerte seg om egne alternativer til kommuneplan-ens retningslinjer. Hovedsynspunktet var at deøkonomiske føringer som karakteriserte plan-forslaget manglet et økologisk perspektiv.

Når det gjaldt befolkningsveksten, ble detforeslått at den begrenses til den naturlige til-vekst og at veksten i næringslivet ses i sammen-heng med hele Oslo-Akershus regionen. Det bleforeslått opprusting av kollektivtrafikken medbl.a. egne kollektivspor på hovedveiene, opprus-ting av forstadsbanene til T-banestandard og for-lengelser til Rykkinn og Hosle. Angående ener-gibruk og renovasjon, ville BNM ha fjern-varmeanlegg basert på varmepumper som be-nytter kloakkslam og bedre tilrettelegging for re-sirkulering av avfall. Innenfor naturvern baBNM om en restriktiv arealpolitikk hvor degrønne områdene, inkludert skogsområdene itettstedene, blir bevart. Naturlige vegetasjonsom-råder bør bevares fremfor å bli tilsådd med gress.Vannbruksplaner ble foreslått for de store vass-dragene, og grønne områder skulle sikres langselver og bekker med 20-100 meters bredde. Detble påpekt at det ikke bør skje utfyllinger ellerendringer i strandsonen, bl.a. ble det oppfor-dret til at utfyllingen mot Torvøya måtte stop-pes. Når flytrafikken en dag er borte, må Torv-øya restaureres til et frilufts- og badested, opp-fordret BNM den gang.

BNM ba kommunen sikre spesielle områderetter naturvernloven: Kjaglidalen, Triungsvann,Storøykilen/Koksa, deler av Oustøya og syv spe-sielle fossilforekomster. BNM oppfordret ogsåkommunen til å opprette et kontor for natur-og miljøvernsaker. BNMs syn på fremtidige

Sandvikselva og dens kantsoner utgjør en rik biotop.Utviklingen av Sandvika fra tettsted til by vil settepolitikerne på en hard prøve.


landbruksområder og bekjempelse av støy- ogluftforurensning ble dessuten behandlet.

Populære turerI 1986 arrangerte lokallaget to turer til hen-

holdsvis Oustøya og Dælivannsområdet. Selv igrått høstvær hadde turen til Dælivann rekord-deltagelse med 40 personer. På Nedre Skotta,som var endestasjon, måtte kaker og kaffe ser-veres i to omganger for å huse alle deltakerne.Det var Hjalmar Munthe-Kaas Lund som varden entusiastiske turlederen.

1987Ankerveien Landskapsvernområde ?

Fossum ILs forslag om alpinanlegg påGarlaushøgda dukket opp på ny i januar. BNMgikk i mot planene nok en gang og allierte segmed Bærumsmarkas Venner, Skiforeningenslokalutvalg i Bærum og Oslo og Omland Fri-luftsråd.

Engasjementet ga støtet til at BNM foreslooverfor Fylkesmannen å verne et område etternaturvernloven, fra grensen av Kolsås-Dælivannlandskapsvernområde til Fossum. Forslaget bleliggende uten realitetsbehandling hos Fylkes-mannen frem til april 1989. Da mottok BNMet brev fra Fylkesmannen hvor det ble gjort opp-merksom på at Miljøverndepartementet ned-prioriterte verneplanarbeid etter naturvernloven.Samtidig signaliserte Fylkesmannen økt satsningpå vernearbeid etter plan- og bygningsloven isamarbeid med kommunene. Det ble også opp-lyst at det var levert et lignende verneforslag frakulturadministrasjonen i Bærum kommune.

KommunevalgetLokallaget arbeidet for å få frem de ”grønne

verdiene” foran valget. BNM tok et initiativ over-for andre organisasjoner som resulterte i fellesspørsmål til de politiske partiene om forvaltnin-gen av naturog miljøverdiene. Både spørsmålog svar ble offentliggjort i Budstikka like før

valgdagen. Etter valget ble det utgitt en foldermed hva partiene svarte. Denne ble distribuerttil alle kommunestyrerepresentantene,kommuneadministrasjon, velforeninger og desamarbeidende organisasjoner.

Vannbruksplan for SandviksvassdragetI mars fikk BNMs innsats for vassdragene,

anført av Hjalmar Munthe-Kaas Lund, gjen-nomslag. Bærum kommune startet arbeidet medVannbruksplan for Sandviksvassdraget i samar-beid med BNM og andre.

Tanumskogen, Skallum og StrandparkenBNM støttet flere lokale velforeninger som

arbeidet for å bevare ”grønne lunger” i sine nær-miljøer, bl.a. med et opprop om å sikre Skallumsom naturområde og å bevare Strandparken. Nårdet gjaldt Tanumskogen, var årets utbyggings-forslag fra grunneier og kommune det femte irekken siden 1977. Hver gang har Tanum Velprotestert. Denne gangen var det snakk om åbygge 6–700 leiligheter, hvorav halvparten iblokker. I ØNVs uttalelse heter det bl.a.: ”ITanumplatået har Bærum nærmest et intaktkulturlandskap av en type som før dominerte ikommunen, men som nå bare gjenfinnes noenfå steder pga. det sterke byggepresset. Vår på-stand er at dette området er unikt, ikke bare iBærum, men regionalt og nasjonalt”. Til trossfor iherdige forsøk fra både lokal- og fylkesla-get, med høringsuttalelser og avisartikler i Bud-stikka, gikk kommunestyret inn for utbyggin-gen i juni dette året.

Universitetets Oldsakssamling opprettholdtimidlertid sin innsigelse mot planene og detteinspirerte Tanum Vel med støtte fra BNM til åfremme et forslag om å etablere TanumskogenMiljøpark. I forslaget står det: ”Tanum Vel vil idet europeiske kulturlandskapsåret fremheve atTanum kirke ringer inn et større kulturhistorisklandskapsbilde, hvor Tanumskogen er et avgjø-rende element. Tanumskogen må sees som enpark som er tilknyttet kirken… Forslaget frem-


mes også på bakgrunn av at Tanumskogen haret mangfold av kvaliteter, ikke minst som nær-friområde for en større befolkning.”

1988Nytt vervehefte

Medlemsbladet Nøttekråka kom ut med tonummer i dette året. Nøttekråka nr. 2/88 var etspesialnummer som ble trykket i 8 000 eksem-plarer, med et verveblad som presenterte denatur- og miljøvernsaker som BNM arbeidet for.Bladet ble distribuert til offentlige og privateinstitusjoner, politikere og privatpersoner. For-målet var å skape forståelse for nødvendighetenav naturog miljøvern i nærmiljøet. Sitat:

«Bonden er i prinsippet den viktigste natur-verner, i og med at samspillet mellom natur ogkultur her får sin fulle betydning. Det er med be-klagelse vi konstaterer at jordbruket er i ferd med åutspille sin rolle i Bærum. BNM vil at landbruketskal holdes i hevd i Bærum. Vi vil også at det opp-rettes skolehager for å stimulere interessen for hage-bruk. Parsellutleie av dyrket mark til interessertebør også bli en mulighet i Bærum. Vi mener atjord- og husdyrbruk skaper et opplevelsesmiljø somhar verdi langt utover den økonomiske avkast-ningen».

Det kan nevnes at medlemstallet gikk oppfra 1063 til 1220 medlemmer i BNM fra 1988til 1989.

Ansettelse av miljøvernleder i kommunenDette ble et merkeår for Bærum kommune i

og med at det ble ansatt en miljøvernleder i Råd-mannens stab. Ansettelsen var en del av en for-søksordning iverksatt av Miljøverndepartemen-tet, det såkalte MIK-programmet (Miljøvern iKommunene). Bærum var en av 80 kommunersom kom med i utviklingsprogrammet.Miljøvernleder Hans Støen holdt foredrag påBNMs årsmøte, hvor han bl.a. lovte at Bærumkommune skulle bli «Norgesmester i miljøvern».

«Kommunalt miljøvern er helt avhengig av en

våken og akiv opinion», sa han og fortsatte: «Jegkan aldri nå frem hvis jeg er den eneste i kommu-nen som snakker om miljøvern. De som bestem-mer må overbevises om at de som styres vil miljø-vern. Politikere og byråkrater henger beviselig etteropinionen i disse spørsmålene. Det har inntruffeten drastisk holdningsendring i synet på miljøvern-tiltak, og dere må fortelle det til de styrende».

For å nå dette målet, trakk miljøvernlederenopp en strategi i fire hovedpunkter:1. Å bevare Bærums grønne preg.2. Å hindre nye miljøproblemer.3. Å reparere gamle synder.4. Å tilrettelegge for aktiv bruk av miljøgodene

og gjøre dem lettere tilgjengelig for publi-kum.

Det europeiske kulturlandskapsåretDet er Europarådet som år om annet bestem-

mer viktige allmenne temaer som medlems-landene skal fokusere på. Dette året var det enkampanje for kulturlandskapsvern som ble ko-ordinert av Miljøverndepartementet. Kampan-jen i Norge ble åpnet 26. april, på Wøyen gårdog ble kalt: «Kampanje for hjembygdsvern».BNM var representert med to av sine styremed-lemmer. Ingrid Lysgaard orienterte om kultur-landskapet i Bærum og delte ut Kolsås-Dælivannheftet.

Inspirert av av denne kampanjen besluttetBNM å forsøke å utvikle informasjonshefter omkulturlandskapet i Bærum. Dette falt sammen itid med at Miljøverndepartementet og Fylkes-mannen hadde planer om registrering av kultur-landskaper i kommunene.

1989Protest mot utbygging av Bråtajordet

Høsten 1988 ble det fremmet en kontrover-siell reguleringssak i Østre Bærum. Det gjaldtregulering av Bråtajordet til boligformål. I etreguleringsforslag fra entreprenørselskapet Bygg-holt AS la man opp til blokkbebyggelse mellom


Griniveien, Stubberud Skogpark og Sauejordet.BNM gikk i mot reguleringsplanen av jordvern-og landskapsvernhensyn. Spesielt ble vektlagtnærheten til Stubberud Skogpark som naturre-servat og ØNVs spesielle forvalteransvar for detteområdet, fastsatt av grunneieren i en erklæringdatert 24. mai 1929.

Etter hvert som saken nærmet segkommunestyrebehandling viste det seg å værebetydelig motstand mot planene i lokalmiljøet.BNM gikk inn i en lokal aksjonsgruppe somble koordinert av Hosle Vel. Det ble arrangertet stort protestmøte i området og et protesttog iSandvika, hvor ordfører Gunnar Gravdahl fikkoverrakt en uttalelse mot utbygging.

I et fellesopprop het det:«Stopp planene om å nedbygge Bråtajordet…

Bråtajordet utgjør sammen med Stubberud Skog-park og Sauejordet et av bygdas mest verdifullenatur- og kulturlandskapsområder.»

Oppropet ble støttet av åtte lokale vel-foreninger, fire skoler, fire barnehager og en rekkefrivillige organisasjoner.

Reguleringsplanen for Bråtajordet ble be-handlet av kommunestyret 24. mai, og i proto-kollen fra møtet står det:

«Reguleringsplan for Bråtajordet avvises for tiden.Kommunestyret vil vurdere området ved neste rulle-

ring av kommuneplanen. Hensynet til dyrket markog rekreasjonsområder må i denne sammenheng veietungt. Vedtaket ble fattet med 52 mot 17 stemmer.»

Med andre ord, full seier for verneinteressene!

Kommuneplanmelding 1989BNM kunne med stor tilfredsstillelse lese

meldingen og oppdage at viktige synspunkterhadde vunnet frem. Sitat:

«…grønne lunger bestående av inneklemtejordbruksarealer bevares,… det utarbeides plan-bestemmelser som sikrer landskapsdrag og andremiljøkvaliteter i eksisterende boligområder,… føl-gende utbygningsområder i kommuneplan 1987tas ut av den reviderte kommuneplanen:Tanumskogen, Bråtajordet, Skallum, Solbergåsen,Jong, Emma Hjort og Strømstangen.»

Men BNM opplevde det allikevel bare somen halv seier! I den samme meldingen ble detnemlig lagt opp til betydelig boligbygging, med650 boliger i året. Dette ville beslaglegge bety-delige arealer med dyrket mark og deler av markabåde i øst og vest.

I sin kommentar til meldingen skriver BNM:«... på sikt kan man ikke løse de økonomiske

problemene som oppstår ved en skjev alderssam-mensetning i kommunen ved å legge til rette forøkt innflytting og nye boliger. Hvis en kontinuer-lig baserer seg på å balansere den ikke-yrkesaktivegruppen med den yrkesaktive, så vil det medføre atdet er behov for vekst i den yrkesaktive gruppen igenerasjon etter generasjon. Resultatet av dette erat nedbyggingen av bygda fortsetter kontinuerlig».

BNM oppfordret kommunen til å medvirketil en oppdemning mot sentraliseringen i sam-funnet og spesielt i Oslo-regionen. Planleggingav boliger i regionen bør gjøres med et størreperspektiv og med rikspolitiske føringer, varrådet den gang.

Arboretet på Øverland etter 30 årstornerosesøvn

Dette året ble det blåst nytt liv i i arboretet.Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, hvor riktig-

Naturvernforbundet og lokalbefolkningen fikkoverbevist politikerne om at det var en dårlig idé åbygge boliger på Bråtajordet som grenser tilSauejordet og naturreservatet Stubberud Skogpark.


nok ikke BNM var representert, men en størreryddeaksjon ble gjennomført i regi av BNM.

Det var i 1957 Norges Skogeierforbund ogDet Kgl. Selskap for Norges Vel inngikk en av-tale om etablering av et arboret for skogstrær ogandre planter. I en artikkel i tidsskriftet Tre-vennen skriver Magdalena Eckersberg:

«Behovet for en slik studie og forsøksskog er stori denne delen av landet, og klimaet på Øverlander noe av det beste på Østlandet».

I tillegg til rydding i skogen ble dammen for-siktig reetablert, slik at salamanderen kunne tri-ves. Arbeidsgruppen fikk også reparert gjerdet,satt opp skilt og krakker i det idylliske området.

Perioden 1990–2002I løpet av 90-årene vedtok Bærum kommunestyreflere overordnede planer som alle gikk ut på å be-vare Bærums naturog kulturlandskaper. Ingen avplanene er juridisk bindende, og det har i en rekkereguleringssaker vist seg at de ikke etterleves. Eteksempel er golfbaner, hvor det strides om disse giret reelt vern av dyrkbar jord.

Markagrensen var også i 90-årene en gjengan-ger. Skal Bærum beholde sin grønnstruktur i bolig-sonen, må den videre ekspansjonen skje i markasrandsone, har vært omkvedet. I jubileumsåret 2002foreligger det planer for en befolkningsvekst på 40–50.000.


Boligbyggingen og arealdisponeringen ble vietsærlig oppmerksomhet fra NiBs side i hørings-uttalelsen. I kommuneplanens høringsdokumenthet det at kommunestyret forutsetter en bolig-produksjon på til sammen 10.000 boenheter overen 20 års periode. For å oppnå dette, må det byg-ges enten i marka (utbyggingsretning øst, Østern-vannområdet) eller Økri-Frogner-Tandberg om-rådet (utbyggingsretning vest).

NiB sendte også et opprop til kommune-styrepolitikerne før behandlingen av kommune-planen. I oppropet begrunnes at boligbehovetfrem til 2010 ikke er 10.000, men 5.500 eller275 boliger pr. år. Hvis Fornebu nedlegges, måarealdisponeringen revideres. Oppropet ble gjen-gitt i Budstikka.

NiB støttet planene om å bevare grønne lun-ger i byggesonen, som Skallum, Bråtajordet ogEmma Hjort. Tanumskogen skulle bevares somnatur- og friluftsområde. NiB gikk imot utbyg-ging av jordbruksarealene på Jong, Nes-Åsterudog Østre Hosle.

Videre heter det i uttalelsen: ”NiB vil påpekeat det, ut i fra de mål og retningslinjer kommu-nen selv har satt for miljø og arealressurser, fak-tisk forligger en arealknapphet i bygda i dag ogat befolkningsutviklingen må sees i sammenhengmed og styres i forhold til dette”.

NiB, sammen med en rekke organisasjonerog vel, støttet av at et betydelig antall privatper-soner, gikk sammen om en felles uttalelse som isitt innhold var dekkende for det som er nevntovenfor.

Skål for Østernvann!Slik beskrev Budstikka seieren til Østernvann-

aksjonistene etter at politikerne under behandlin-gen av kommuneplanen sa nei til at området syd-øst for Østernvann skulle bli Bærums nyeutbyggingsretning. NiB spilte en sentral rolle i fol-keaksjonen som besto av naturvernere, vel-medlemmer, markatravere, grunneiere m.fl. Dehadde laget informasjonsbrosjyrer, kartlagt kultur-minner, informert om utbyggingsplanene, lagetTV-film og gått i demonstrasjonstog.

Mange av deltagerne hadde tidligere bare ris-tet på hodet av demonstranter. Men å bygge utBærumsmark ville de ikke være med på. Derforgikk de i demonstrasjonstog for første gang i sittliv.

”Denne saken har vist at den grønne sidenkan samarbeide i Bærum”, uttalte lederen i NiB,Jens-Erik Røste, etter seieren.


Det bør nevnes at heller ikke utbyggings-retning vest ble vedtatt av kommunestyret.

Østre Hosle-jordene – en provoserendejordvernsak

Saken var svært viktig for NiB, fordi dengjaldt oppføring av boliger på 140 mål dyrketmark. Den opprinnelige planen gikk ut på opp-føring av 200 husbankfinansierte og 50 privat-finansierte boenheter. Det ble en masse frem ogtilbake p.g.a. en høyspentkabel som går gjen-nom området, og planen endte opp med 47 eks-klusive eneboligtomter. Slik praktiseres jordvernog sosial boligbygging i Bærum!

Heller ikke i denne saken sto NiB alene, fordidet ble dannet en lokal aksjonsgruppe mot ut-byggingen.

Saken opprørte NiB så kraftig at lederen påeget initiativ gikk ut i Budstikka og sa at NiB

ville notere seg og svarteliste de politikerne somstemte for reguleringsplanen for Østre Hosle-jordene. Det ble reagert på dette utspillet i detpolitiske miljøet og både lederen og NiBs styremåtte beklage overtrampet.

NiB klaget på reguleringsplanen til Fylkes-mannen som avviste klagen. ”Det er kommu-nestyret som innen de rammer som plan- og byg-ningsloven gir, har kompetanse til å bestemmehvordan et område skal disponeres ved regule-ringsplan”, het det i begrunnelsen for avslaget.

Lysløype i Eineåsen (Gommerudåsen)unntatt offentligheten

Dette omfattende tiltaket, som lagde styggesår i naturen i markas randsone, var lenge en sakbare mellom Bærum kommune og Fylkesman-nen i Oslo og Akershus. Den ble unndratt of-fentligheten inntil løypa lå der klar til bruk.

ØsternvannaksjonenMange blide fjes da seieren var et faktum. Bildet er tatt på Nedre Haga gård.Foto: Knut Bjerke, Asker og Bærums Budstikke


Traséen på 6-8 meters breddeskulle gå over flere myrer ogkrevde sprengninger. Likevelhadde Fylkesmannen ingen prin-sipielle innvendinger til planensom han mente var i samsvar medintensjonene for bruken avmarkas randsoner slik de var ned-felt i Bærums kommuneplan. Et-ter NiBs mening hadde tiltaketfordret en reguleringsplan, tatt ibetraktning omfanget av terreng-inngrepene.

I utgangspunktet kunne NiBakseptert en lysløype, men fikkingen mulighet til å fremføre sinesynspunkter som kunne ha moderert skadenesom ble påført naturen. NiB deltok i etterkant ien befaring sammen med kommunen og ba omendringer i løypas nedre del, men til fånyttes.

I et møte om saken med miljøvernavdelingenhos Fylkesmannen ble det konkludert med atden var forberedt på å delta i samtaler/møter medBærum kommune, NiB og eventuelt andre or-ganisasjoner i lignende saker i fremtiden.

Mager trøst for Eineåsen!

1991Stubberud Skogpark får skjøtselsplan

For første gang siden krigen ble det gjennom-ført en omfattende ryddeaksjon i StubberudSkogpark. En søppelmengde på i alt 25 m3 blesamlet sammen og kjørt bort!

NiB deltok i utarbeidelsen av en skjøtsels-plan for skogparken og lokallagets Odd Røsengsto for en fullstendig planteinventering og etplantesosiologisk kart over området.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus fikkansvaret for skjøtselsplanen mens NiB ble til-lagt en del av den praktiske skjøtselen av par-ken. Senere (1993) har Bærum kommune over-tatt forvaltningsansvaret for Stubberud Skogparkog tilsvarende områder vernet ved lov.

Motorcrossbane i Kolsåsbakken oppgisÅ finne egnede steder for motorsporten er

vanskelig. Støybelastningen er stor, selv i god av-stand fra anleggene, og naturen ødelegges på ste-det og forringes i nærområdet.

Kommunalavdelingen for kultur, kirke ogfritid v/Ungdomskontoret foreslo og Hovedut-valget for plan og utbygging bifalt å legge enmotorcrossbane til området ved Kolsåsbakken.Banen skulle grense til alpinanlegget i syd og tilKolsås-Dælivann landskapsvernområde i øst ogvest. Den vernede Ankerveien ville også ligge næranlegget. Beliggenheten var i utgangspunktetkonfliktskapende, og protestene lot ikke ventepå seg. NiB mente plasseringen var uforenligmed naturverninteressene i området, og BærumsVerk Vel la ut underskriftslister mot regulerings-forslaget. OOF gikk også imot planen og trakkfrem at det forelå muligheter for et interkom-munalt samarbeid, idet Lier kommune var i ferdmed sluttbehandle et motorcrossprosjekt i Lier-dalen ved E 18.

Under omstendighetene fant Bærum kom-mune å måtte gi opp prosjektet.

Lysløypa i Eineåsen medførte omfattende inngrepsom ble foretatt uten reguleringsplan og hørings-uttalelser.


Tanumskogen igjenTanumskogen var flere ganger tidligere prøvd

omregulert til boligområde, men takket væresterk motstand fra Tanum Vel, naturvern-organisasjoner og overordnede myndigheter, harTanumskogen blitt spart.

I Kommuneplan 1990 ble Tanumskogenavsatt som naturog friluftsområde. Forbausel-sen var derfor stor da det allerede i 1991 blegodkjent og lagt ut til høring et reguleringsforslagfor en del av Tanumskogen som åpnet for ut-bygging av 16 store boligtomter. Som begrun-nelse ble oppgitt at boligene skulle knyttes tilgrunneiernes eget behov og eksisterende bebyg-gelse ”dersom det ikke kommer i vesentlig kon-flikt med det overordnede formål for bruken/reguleringen av området som sådant.”

NiB hevdet at planen medførte en vesentligendring av forutsetningene i kommuneplanenog mente dessuten at forslaget innebar en saks-behandlingsfeil. NiBs botaniske konsulent OddRøseng konkluderte med at det omsøkte områ-det hadde en enestående artsrikdom og at det ivernesammenheng således ville være en formi-dabel feil å bygge det ned.

Heller ikke denne gang ble det noen bolig-bygging i Tanumskogen. Men nye fremstøtskulle komme!

Hestehagebukta på Oustøya – hyttebyggingi friluftsområde

Eieren av Oustøya ville bygge hytter innersti Hestehagebukta. Området var biotop for enrekke fugle- og dyrearter. Hyttebyggingen medflytebrygge ville bryte med reguleringsplanen forOustøya der vestsiden, inklusive Hestehage-bukta, var avsatt til friluftsområde. Hestehage-bukta var en yndet rasteplass for fritidsbåter, ogmange følte nok de hadde hevd på å ankre oppder. Bukta var dessuten låssettingplass for yrkes-fiskere hvor brislingen gikk seg ren før fryse-skipene kom og hentet den.

NiB m.fl. foreslo å plassere hyttene og bryggepå et mindre kontroversielt sted i nærheten, menfikk ikke gehør. Politikerne lot eieren få oppførehytter innerst i Hestehagebukta.

NOA anket saken til Miljøverndepartemen-tet hvor den ble avvist. Dog ble flytebryggen re-dusert til omtrent det halve, så fremdeles er detnoen som kan ankre opp i Hestehagebukta.

1992NiBs 20 års jubileum markert

Mye av arbeidet i dette året gikk med til for-beredelsen og feiringen av NiBs 20 års jubileum,29. august.

Det største og tyngste løftet var uten tvil utgi-velsen av Nøttekråkas jubileumsnummer. Dettevar et praktnummer som med all mulig tydelighetviste hvilke naturverdier vi har å ta vare på iBærum. Det viste at NiB hadde tyngde med sinkompetanse og entusiasme. Jubileumsnummeretble delt ut gjennom gratiskanaler. Intensjonen varå nå frem til alle husstandene i Bærum. Kommu-nen kjøpte 500 eksemplarer til bærumsskolen.

Selve jubiléet ble markert med en kunstut-stilling med fugle- og dyremotiver i Bekkestuabibliotek, hvor det også var presentasjoner av”grønne” foreninger i Bærum, foredrag, hilsnin-ger, dans, sang og musikk. Det ble også arran-gert en skolekonkurranse over temaet ”Natur ogmiljø langs skoleveien”.

TanumskogenAnna Marie Graff på Tanum har i en årrekke vært dendrivende kraft i arbeidet med å bevare Tanumskogenog Tanumplatået. Foto: Ragnar Hestvik, Asker ogBærums Budstikke


Rapport om skjøtsel og tilrettelegging forbruk av kulturlandskapet i Bærum

Ifølge Bærum kommunes rapport var mål-settingen å oppnå bedre tilgjenglighet til kul-turlandskapet. NiB mente at dette lett kunnekomme i konflikt med naturog miljøvern-interessene og presiserte at målsettingen burdeinneholde en formulering som tydelig sa at enogså vil sikre plante- og dyrebiotopene i kultur-landskapet. Spesielt påpekte NiB at inngrep langsbekker og elver ikke måtte forekomme innenforen grønn sone på 100 meter på hver side av vass-dragene.

Enkelte steder kan tilrettelegging ha sine po-sitive sider, bl.a. for å kanalisere ferdselen. Dogmener NiB at hovedhensikten med forvaltnin-gen av arealene må være så langt som mulig å lanaturen leve sitt eget liv. Slik forvaltes det biolo-giske mangfoldet best.

1993Nei til salg av kommunens skoger!

Årsmøtet 11.03. vedtok en uttalelse somble sendt til Bærum kommune. Den innle-der således:

”Naturvernforbundet i Bærum beklager atkommunestyret i Bærum har bedt om at det iFriluftslivets år skal utvikles en plan for salg avkommunens skogsområder. Et salg vil bety atskogsområdene ikke får det vern som er nødven-dig for å sikre naturog friluftsmessige verdier.”

Skogene er fremdeles i kommunens eie.

Kommunen overtar ansvaret forforvaltningen av vernede områder

I forbindelse med prosjektet ”miljøvern ikommunen” (MIK) fikk Bærum kommune, somen prøveordning, delegert fra Fylkesmannenforvaltningsmyndigheten over enkelte vernedeområder. Dette innebar at Bærum kommunemåtte utarbeide skjøtselsplaner for bl. a. Storøy-kilen og Koksa naturreservater og Kolsås-Dælivann landskapsvernområde.

1994Larshavna – verneverdiene respekteres ikkeav politikerne

En privat reguleringsplan ble fremmet forførste gang i 1993 for dette området som harhøy verneverdi. Planområdet har flere fornmin-ner, bl.a. bispeleden og ”Annikhaugen”. NiBsluttet seg til en uttalelse fra BærumsmarkasVenner, og det skulle senere vise seg at overord-nede myndigheter, bl.a. Riksantikvaren, kommed innsigelser. Dessuten frarådet Rådmannenprosjektet.

Saken var en gjenganger inntil Bærum kom-mune trosset alle innsigelsene i Kommuneplan1998. Kommunen fikk senere medhold i Fylkes-utvalget. Enkelte politiske avgjørelser er vanske-ligere å forstå enn andre!

Innspill i Asker og Bærums Budstikke, 12.03.1993


Se også side 83 der Larshavna er nevnt i inter-vjuet med Hårek Elvenes, Bærum Høyre.

Tas jordvern på alvor?NiB fikk til uttalelse kommuneplanmeldingen

1994 og festet seg spesielt ved ett av punkteneunder avsnittet “Visjoner”. Der heter det at ”Vimå verne naturog miljøkvalitetene ….” Ikke ettord om jordvern! NiB ba derfor om at ”vern avdyrket og dyrkbar jord” måtte tilføyes.

For at flest mulig skulle få kjennskap til hold-ningen til jordvern, fikk ordføreren, rådmannen,landbrukskontoret, de politiske partiene og Bud-stikka kopi av NiBs brev til reguleringsvesenet.

I kommuneplanens arealkart finnes flere om-råder kategorisert som ”Jordbruksområder medsterke flerbruksinteresser”. Disse områdene hen-ger i en ”tynn tråd” som fortsatte jordbruksom-råder, idet det er grunn til å tro at de lettere vilomreguleres til andre formål gjennom dennekategoriseringen.


Tross NiBs innspill til Rådmannenskommuneplanmelding i 1994, inngikk ikke vernav dyrket og dyrkbar jord som visjon og idé-grunnlag i kommuneplanen. Rådmannen skrevi sin innstilling til planen at dette var ivaretattunder punktet ”bevaring av naturog miljø-kvaliteter”.

Med en så lempfeldig holdning til jordvernblir det forståelig at Bærum i perioden 1983–93 reduserte sitt landbruksareal med ca. 1800mål eller 9,2 %.

Kommunen var av den oppfatning atBærum måtte ha en solid befolkningsvekst fordiinnflytting av yngre mennesker presumptivtskulle betale for eldregenerasjonen. NiB menteat de foreslåtte 500 nye boliger pr. år kunne re-duseres til 270, fordi kommunen baserte seg pået ensidig regnestykke. En ekspansiv bolig-

Denne idyllen i Larshavna i Lommedalen varer ikke lenge. Flertallet av Bærums politikere trosset innsigelserbl.a. fra Riksantikvaren og godkjente boliger her.


politikk ble gjort til det viktigste virkemiddeletfor å sikre kommunens økonomi fremover. NiBsutredning viste at 270 boliger både ville dekkebefolkningsveksten og samtidig gi rom for enmoderat innflytting.

NiB påpekte at kommunens utbyggings-politikk var for arealkrevende. Planutkastet laopp til at 54% av boligene skulle være småhus-bebyggelse som ville beslaglegge ca. 400 måldyrket mark og 350 mål skog. En større grad aven miljøvennlig tettstedsutvikling ble anbefalt.

Kommuneplan 1995 utsatt på grunn avgolfbaner

Startskuddet til den kontroversielle saken omto golfbaner ved Griniveien ble utløst medhøringsutkastet til Kommuneplan 1995.Kommuneplanen ble utsatt til 1996 for å få medomreguleringen av jordbruksarealene til gårdeneØstre Øverland, Øvre og Nedre Haga, Nordli(til sammen Haga Golf ) og Grini (Grini Golf ).Det gjaldt omdisponering av 1500 dekar full-

dyrket mark. Sentral i lobbyvirksomheten forNorges største golfanlegg (Haga) var GunnarGravdahl, tidligere ordfører i Bærum. Som ord-fører hadde han ingen betenkeligheter med åbygge ned dyrkbar jord i kommunen. Dethører også med til historien at Fylkeslandbruks-styret gjorde bindende vedtak om golfplanenefør den kommunale landbruksnemnda haddegjort sitt vedtak. Altså en speilvending av nor-mal rutine.

Dette ble for NiB starten på en sak som skulleta mange år og koste mye tid og krefter. HagaGolf ble sentral i NiBs og andres kamp for åverne kulturlandskapet, Øverlandselva, marka-grensen og Ankerveien.

Helmerodden – bevaringsverdiglandeiendom i strandsonen

Bygningen var tegnet av den kjente arkitek-ten Arnstein Arneberg og sammen med hage-anlegget utgjorde Helmerodden et stykke ver-neverdig arkitektur. Riksantikvaren varslet inn-sigelse da Bærum godkjente reguleringsplanenfor oppføring av seniorboliger i strandsonens 100meters belte. Fylkesmannen var meglingsmannmellom Riksantikvaren og Bærum kommune oghan konstaterte med tilfredshet at meglingenhadde ført til en ny planprosess og et redusertutbyggingsforslag. Seniorboligene ble også truk-ket noe tilbake fra strandsonen i forhold til detopprinnelige forslaget.

Spesielt NiB og Solvik Vel engasjerte seg isaken og skapte publisitet om den. Prosjektetstred mot rikspolitiske retningslinjer for plan-legging i kyst- og sjøområder, og de forannevnte,sammen med NOA og Bærum Velforbund, på-klaget reguleringsplanen til Fylkesmannen gjen-nom advokat.

Bærum kommune anførte at planprosessenhadde foregått før de rikspolitiske retningslin-jene trådte i kraft. Kommunen fikk under klage-behandlingen medhold i at retningslinjene ikkesyntes å omfatte Helmerodden slik kommunenhadde avgrenset byggeområdet.


Miljøverndepartementet krevde en redegjø-relse fra Fylkesmannen og Bærum kommune ombehandlingen av klagene. Fylkesmannen somklageorgan har i alminnelighet adgang til å over-prøve skjønnsutøvelsen i klagesaker, men vegretseg for å gripe inn i det kommunale selvstyret.

Etter NiBs syn ble det ikke påvist én enestegod grunn til å fravike de rikspolitiske retnings-linjene som skal ivareta nasjonale miljøvernmål.Saken endte i Stortingets spørretime hvor mil-jøvernministeren måtte svare. Men heller ikkehan ville gripe inn.

Bli kjent med naturarven i Bærum!1995 var det europeiske naturvernåret, og det

måtte markeres!”Bli kjent med naturarven i Bærum” var mot-

toet for et Naturarv O-løp og en Naturarv Foto-konkurranse som NiB inviterte alle bæringer til

å delta i. Konkurransene ble arrangert i samar-beid med skoleadministrasjonen. O-løpet fore-gikk på et enkelt bærumskart der det var avmer-ket 25 poster. Hver av postene markerte entenet naturog friområde eller et kulturminne.

Det var også et arrangement i Stubberud Skog-park. I samarbeid med Bærum kommunes Park-og idrettsvesen hadde NiB fått laget eninformasjonstavle om skogparken som ble avdu-ket av NiBs leder, Tom Ekeli, den 10. september.

Nei til skole på Jarmyra!Jarmyra og Tjernsrudtjernet utgjør det stør-

ste gjenværende grønne friområdet i ØstreBærum. Og der ville Bærum kommune byggeen barneskole, fordi utvidelser av de eksisterendeJar og Grav skoler syntes vanskelig. Reaksjonenelot ikke lenge vente på seg. NiB sto ikke alene.Trygve Rynning på Tjernsrud tok initiativet til

Gleden var stor da det ikke ble barneskole på Jarmyra. Få grøntområder i Østre Bærum brukes så mye.


dannelsen av Jarmyras Venner. De to organisa-sjonene fikk et nært og godt samarbeid. Hele1450 underskrifter ble samlet inn i Jar-distrik-tet og overlevert kommunestyret før det skulleavgjøre Jarmyras skjebne. Forut for dette ble detarrangert et fakkeltog som fikk førstesideopp-slag i Budstikka.

Det ble ingen barneskole på Jarmyra. I ste-det fikk Jar og Grav skoler tilbygg.

Engervannet Terasse – noen gir seg aldriFørst i 1992, så i 1995, og igjen i 1997. Ei-

erne av et område nord for Engervannet, nær-mere bestemt i Løkkeåsen, ville bygge boliger. I1992 ble et prosjekt på 200 boliger fremmet,men avvist. Et senere forslag om 66 leiligheterble også forkastet. I 1997 ble det igjen forsøkt,denne gang med 28 leiligheter. Men Rådman-nen gikk imot, og det endte med nederlag fortiltakshaver i kommunestyret.

Området grenser til fuglebiotopen øverst iEngervannet og kolliderer med intensjonene forVannbruksplanen for Øverlandselva og Enger-vannet, som ble vedtatt i april 1996. NiB fore-slo i 2001 at fuglebiotopen (våtmarksområdet)ved Engervannet reguleres til ”spesialområdebevaring”. Det samme gjelder Løkkeåsen somer meget interessant geologisk og botanisk.

1996Bevaring av det biologiske mangfoldet iBærum – et nasjonalt ansvar!

Det biologiske mangfoldet i Bærum hørertil landets rikeste. Kommunen har derfor ikkebare et lokalt, men også et nasjonalt ansvar for åbevare denne naturarven for etterslekten. Dettevar hovedtemaet da nestleder Finn Otto Kvillumog kontorleder Torbjørn Endal i mars møtte re-presentanter fra kommuneadministrasjonenmed miljøvernsjef Hans A. Støen i spissen. NiBble anbefalt å arbeide mer direkte mot politi-kerne for å nå frem med sitt budskap.

I kommuneplanen er det fastslått at ”Beva-ring av biologisk mangfold skal stå sentralt iBærums arealforvaltning”.

I 1999 vedtok kommunestyret i sitt LA 21-dokument at Bærum skal være en ledende miljø-kommune. Men for NiB står bit-for-bit nedbyg-gingen av Bærum i sterk kontrast til målsettin-gen. I den enkelte reguleringsplan er begrepetbiologisk mangfold sjelden et tema. Når skalmiljøvern veie tyngst i konflikt med andre in-teresser?

Etter pålegg fra Direktoratet for Naturfor-valtning til landets kommuner var Bærum tid-lig ute med å registrere nøkkelbiotoper i 1999og 2000. Registrering og bevaring av slikebiotoper er vel og bra, men kan ha den haken atdet da blir fritt frem for inngrep andre steder.Og forsatt er det ikke fattet vedtak om hvilkenøkkelbiotoper som skal vernes.

NiB med i Estetisk RådEstetisk Råds relativt kortvarige liv reflekterte

på mange måter mangelen på politisk lydhør-het for andres oppfatninger.

Estetisk Råd så dagens lys vinteren 1996 medni medlemmer, hvorav fem var representanterfor politiske partier, mens resten representerteulike interesseorganisasjoner. Det var formann-skapet som godkjente representantene.

NiBs Finn Otto Kvillum ble opprinnelig va-ramedlem for Bjørn Frodahl i Bærums Nærings-råd. Dette var litt av et paradoks tatt i betrakt-ning at de to i mange sammenhenger represen-terte vidt forskjellige syn på hvordan Bærumburde utvikles. NiB ba derfor om fast medlems-plass etter kommunevalget i 1999. Dette blegodtatt, og styremedlem Trond Taugbøl gikk innsom lokallagets representant.

Etter hvert så rådet seg lei av at deres uttalel-ser til reguleringsplanene ikke ble lagt ved inn-stillingene i plansaker. Utvalget var tross alt etpolitisk oppnevnt råd. Kommunestyret nedlaEstetisk Råd i juni 2001, til manges ergrelse.


Økt engasjement om Haga golfI sin innstilling til Kommuneplan 1995 skri-

ver Rådmannen: ”Verdien av å profilere Bærumsom ”golfkommune” må holdes opp mot verdi-ene knyttet til Bærums lange tradisjon somlandbruksområde. Valget vil virke inn på kom-munens fremtidige identitet, og Rådmannen ersterkt i tvil om veivalg.” Denne uttalelsen blefulgt opp av et felles opprop til formannskapet ifebruar, undertegnet av NiB, Bærum Natur ogUngdom, Asker og Bærum Bondelag, Asker ogBærum Bonde- og Småbrukerlag, BærumLandbruksforening, Bærumsmarkas Venner,Eiksmarka Vel, Krokvollen Vel, Norsk Ornito-logisk Forening – Oslo og Akershus og Oslo ogOmland Friluftsråd. Organisasjonene ba kom-munestyret si nei til lokaliseringen av en 18 hulls(det ble 27 hulls pluss en 9 hulls treningsbane)golfbane nord for Griniveien. ”Si ja til fortsatt

levende kulturlandskap i Østre Bærum basertpå landbruk”, lød oppropet i syv punkter. Mendet hjalp ikke, kommunestyret vedtok 10. aprilå omregulere jordbruksarealene til golfbane.

Kommunestyrets vedtak ble startsignaletfor golfbøndene med primus motor Ole PeterRostad på Østre Øverland gård. NiB ogBærumsmarkas Venner skrev til ham og gjordeoppmerksom på verneverdiene innenfor plan-området med Ankerveien og Øverlandsvass-draget som de sentrale. Ornitologene haddeallerede laget rapporten ”Analyse av sannsynligekonsekvenser for fuglelivet i forbindelse med om-disponering av Grini-jordene til golfbane” ogfrarådet tiltaket.

Haga Golf skulle snart kreve stor oppmerk-somhet fra tiltakshaver, Bærum kommune oginteresseorganisasjonene.

Golf i kommunestyretDet hjalp lite at leder i Norges Bonde- og Småbrukerlag, Aina Edelmann, engasjerte seg i saken. VaraordførerAud Voss Eriksen (t.v.) og hennes meningsfeller omregulerte store deler av landbruksområdet langs Griniveientil golfbaner. Foto: Trine Jødal, Asker og Bærums Budstikke


Ny Høvikvei Syd gjennom grøntområdeNiB tar sjelden opp veiprosjekter fordi de ofte

krever spesiell plankompetanse. Dog ble det rea-gert da Ny Høvikvei truet deler av Ballerud-jordene. NiB tilskrev gruppelederne i kommu-nestyret og hevdet at prosjektet ikke kunne for-svares ut fra en kost/nytteberegning og at en for-bindelse Lysaker-Bekkestua syntes langt bedre.Statens Vegvesen Akershus var også i favør avsistnevnte.

toppen, noen hundre meter fra Toppåsveien. Dettetidligere beiteområdet kalles Gjettumbråten.

Hvor skal barnehagene ligge i ØstreBærum?

Hvor tror dere? Jo, av 25 alternativer var dealler fleste friområder!

Kommunalavdelingen for undervisning syn-tes åpenbart at full barnehagedekning innen2000 burde overstyre kravene om å ta vare pågrønne lunger. Et tankekors var det at Plan-

Dæli-vannet

Dæli

Dalbo

EngaaaaaaaaaaK.I.F. hytta

Skottasøndre

Dæ

libek

ken

Fleskum

Gjettum

Toppås

GJETTUM

Kolsås

Bærumsveien

VALLER

Heggelikroken

Kartet viser plasseringen av NiBs slåtteng. Enga slås hver sommerog høyet kan brukes til vinterforing av elg og rådyr.

Skallum i gangI Kommuneplan 1995 var deler

av Skallum avsatt til boligområde, ogi august kom meldingen om igang-satt reguleringsarbeid. Det skulle byg-ges boliger i randsonen i dette prakt-fulle naturog jordbruksområdetmellom tettstedene Stabekk og Bek-kestua.

NiB hevdet at helheten i områdetville bli sterkt forringet hvis detteåpne landskapet ble borte. Ikke minstbrøt reguleringen kraftig med inten-sjonen i kommuneplanen om å iva-reta de inneklemt grønne lungene.

Dette skulle bli innledningen tilen sei kamp, som foruten NiB, opp-tok flere vel og foranlediget stiftelsenav Foreningen Vern Skallum.

På jakt etter en slåttengNiB hadde i lengre tid vurdert å

starte opp et slåttengprosjekt i Bærum.Slåttenga måtte ha lett adkomst og væreav overkommelig størrelse med tankepå dugnadsarbeid.

Etter en befaring i Kolsås-Dæli-vann landskapsvernområde sammenmed Bærum kommune, som harforvaltningsansvaret for verneområdet,og grunneieren, Petter Emil Steen påGjettum gård, ble et passende områdefunnet nedenfor hovedstien til Kolsås-


seksjonen ikke var involvert i utvelgelsen av tom-tene.

NiB gjorde oppmerksom på at å bevare grønnelunger var et allment krav, og at barnehager var åanse som en eksklusiv bruk av arealene. Hvorforikke prøve med supplerende løsninger som å kjøpe,leie eller ekspropriere hus med hager? Eller sam-bruk ved for eksempel å utnytte klubbhus ellerforeningslokaler på dagtid?

Miljømelding 96 – forløperen tilMiljømelding 97

Sentralt i meldingen sto kommunestyretsvedtak fra februar 1996 om at ”næringsvekstfremmes ved at Bærum fremstår som landets le-dende miljøkommune”. NiB foreslo at Miljø-melding ´96 skulle betegnes Miljøvernmelding´96 og omfatte langt flere miljøaspekter, bl.a.essensen i Agenda 21 (fra Rio-konferansen) om”å tenke globalt – handle lokalt”.

NiB foreslo også opprettelsen av etMiljøvernråd på lik linje med Estetisk Råd. Davar man ikke klar over hvilken skjebne EstetiskRåd skulle få, se side 40.

Ny kirkegård i Østre Bærum – Godthåp etuheldig valg

Det gikk i retning av ny kirkegård eller grav-lund ved Godthåp. NiB ga i sin høringsuttalelseuttrykk for at den måtte anlegges mest mulig skån-somt i forhold til viltet, fuglelivet, kulturminnene,topografien og vegetasjonen. Av kulturminnene iområdet er selvsagt Ankerveien det viktigste, mender finnes også rydningsrøyser, veldokumenterterester etter en kalkovn og spor av fossile åkrer.

NiB foreslo å legge gravlunden ved hjørnetav Fossumveien/Griniveien, men her ville poli-tikerne prioritere golfbane.

1997Lommedalen – helhetsvurdering

Dette var et planutkast om Lommedalens frem-tid som NiB i store trekk sluttet seg til i sinhøringsuttalelse. Grunnen var at planen tok hen-syn til intensjonene i Bærums kulturvernplan ogkommuneplan som slo fast at Lommedalen er ettav de fem siste, større og sammenhengendelandbruksområdene i Bærum som skal bevares.

Ikke lenge etter at planutkastet var ferdig, bleHelsetjordet ved terskelen til Lommedalen truetav nedbygging. Eieren av jordet, LøvenskioldVækerø A/S, i samarbeid med Helset Idrettsfore-ning, ønsket ”å starte en prosess med tanke på åskape et attraktivt område for innbyggerne påBærums Verk”. NiB skrev brev til kommuneplan-sjefen og minnet om vedtakene i Kommuneplan95 og Miljømelding 97. Helsetjordet er fremdelesregulert til landbruksområde med såkalt sterkeflerbruksinteresser.

Helhetsplanen ble aldri politisk behandlet,og mange av anbefalingene i planen er alleredebrutt. Dette gjelder spesielt godkjennelsen avflere utbyggingsområder, bl.a. Larshavna, som isum stykker opp mye av det som er igjen avLommedalens kultur- og naturlandskap.

Les mer om utviklingen i Lommedalen i inter-vjuet med Bærum Høyres leder, Hårek Elvenes, påside 83.

Grønn lungeDet er lett å forgripe seg på grønne lunger nårbehovet presser på. Her et eksempel fra Krokvollenpå Øvre Stabekk hvor kommunen kan tenke seg ålegge en barnehage.


Helsetjordet ved Bærums VerkHer blir det ikke kornåker lenge om eieren får det som han vil, og politikerne gir etter. Det er vedtatt flereoverordnede planer der bevaring av Lommedalens kulturlandskap inngår.

25 års jubileum, Skui grendehusFra venstre: Frithjof Funder, Tom Ekeli, Ellin Lund (enke etter Hjalmar Munthe-Kaas Lund), Andreas Haslum ogJens-Erik Røste. Foto: Knut Bjerke, Asker og Bærums Budstikke


NiBs 25 års jubileum”Hvordan kan Bærum kommune sikre befolk-

ningen ”grønn velferd” i fremtiden?” var et debatt-møte som innledet feiringen av NNVs størstelokallag. Responsen var god fra alle de politiskepartiene, hvorav de fleste møtte med fremtre-dende politikere.

Festmiddagen ble holdt på Skui grendehus påselve dagen, den 29 august. 63 gjester haddefunnet veien dit med ordfører Odd Reinsfelt ispissen. Seremonimester var Kjell Baalsrud. Tale-nes rekke ble innledet av lagets leder, Tom Ekeli.Det var stor spenning til hva ordførereren villesi i sin hilsningstale. Han inviterte til konkretsamarbeid og sa noe som klang godt i natur-vernernes ører: Bærum er snart stor nok, og latil: ”Nok er nok”.

Fossum Terasse – uten konsekvensutredningDette boligprosjektet for 1100–1200 men-

nesker er et godt eksempel på at tiltakshaver slappså altfor lett. NiB hevdet at terrasseblokker i dettidligere Fossum steinbrudd ville bli et fremmed-

element som kilte seg inn mellom kulturland-skapet og skogåsen bak. NiB foreslo derfor åmoderere prosjektet ved å endre det til vanligsmåhus/rekkehusbyggelse, eller at Selvaagbygglagde et nytt forslag til en enklere utbygging derbruddkanten i steinbruddet ble stående som etlandskapselement. En fjellvegg bryter i mindregrad i naturlandskapet enn et boligfelt medblokkbebyggelse.

NiB hevdet at prosjektet var av et slikt om-fang at det krevde en fullstendig utredning etterPlan- og bygningsloven. Dette mente også Fyl-kesmannen på et tidlig tidspunkt, men likevelslapp tiltakshaver å etterkomme kravet. NiB sloseg imidlertid ikke til ro med dette og sendteFylkesmannens miljøvernavdeling et brev medkritiske spørsmål. Dette førte heller ikke frem.

Nils Borchgrevink – naturvernets storepersonlighet slutter som turleder

I 25 år har Nils Borchgrevink (79 år) arran-gert turer for Oslo og Omegn Turistforening,NNV, Fortidsminneforeningen og Treets Ven-

Beboerne på Fossum Terrasse nyter godt av nærhet til marka og det vakre kulturlandskapet. Denneutbyggingen må ikke bli starten på en videre nedbygging av Fossumområdet!


ner. Nå krevde alderen sitt. Den 13. desemberla han ut på sin siste vandring som turleder, en”slentrevandring” gjennom Østre Bærum. PåHagabråten var det markering med bål, kaffe-rast, hilsning og takk fra NiB.

Kulturminneåret 1997NiB er også opptatt av vern av kulturminner

fordi de ofte er integrert i naturog kulturland-skapet. Kulturminneåret hadde mottoet ”For-ankring fryder”, og hele landet ble mobilisert iet krafttak for kulturminnene. NiB var repre-sentert i Bærums kulturminnegruppe som sattefokus på de kulturminnene i Bærum som ennåikke var vernet.

1998Lokal Agenda 21 i Bærum

På FNs konferanse ”Miljø og utvikling” i Riode Janeiro i 1992 ble det fattet fem vedtak. Ett

av dem var Agenda 21, en omfattende hand-lingsplan for miljø og utvikling i det 21. århun-dre. Formålet er at den samlede verdiskapningskal skje innenfor et økologisk bærekraftig sam-funn. Norge ga sin tilslutning til planen somikke var en konvensjon som trengte ratifikasjonmed de forpliktelser det medfører.

Kommunene var tiltenkt en viktig rolle ogble oppfordret til å utarbeide en Lokal Agenda21 (LA 21). I Bærums Miljømelding 97 var LA21 viet en sentral plass, men i vår kommune harprosessen ennå ikke fått gjennomslag.

LA 21s program ligger innfor NiBs interes-sefelt og omfatter biologisk mangfold, arealut-nyttelse, forurensninger, endringer i vann-regimer, sosiale forhold som nord-sør problema-tikken m.m.

NiB var en av pådriverne for å få i gang LA21 prosessen lokalt med Kjell Baalsrud som tals-mann. Han var i stadig kontakt med miljøvern-sjef Hans A. Støen og etter hvert lederen for detpolitisk oppnevnte ad hoc utvalget for LA 21,Høyres Kari Langeland. Utvalgets arbeid bleoppsummert i dokumentet ”Bærum i det 21.århundre – veien til en ledende miljøkommune”.Et flott, men uforpliktende dokument medmange anbefalinger om prioriterte innsats-områder som kommunestyret sluttet seg til.

Tanken bak LA 21 er at den skal bygge pådeltagelse fra befolkningen, og at den skal inte-greres i alt planarbeid. I kjølvannet av LA 21vedtaket ble det invitert til opprettelsen av etLA 21 Forum. Representanter fra NiB, andreorganisasjoner og privatpersoner deltok daforumet ble etablert. I NiBs jubileumsår bestårforumet fremdeles, men med sterkt redusertdeltagelse. Å sikre folkelig deltagelse og leg-mannsinnflytelse i viktige samfunnsspørsmål erkanskje vår tids største politiske utfordring. Dess-verre har næringslivet i Bærum så langt vist liteninteresse for LA 21.

NiB har både i skrift og tale gitt uttrykk forat politikerne må være med i dialogen sammenmed befolkningen, fordi LA 21 skal represen-

Nils BorchrevinkNils’ siste “slentrevandring” gjennom Østre Bærum.


tere holdningsendringer og ikke ”business asusual”. Det er politikerne som skal ha det ut-øvende ansvaret for LA 21, men i Bærum bledette delegert til kommuneadministrasjonen. LA21 i Bærum er endt opp som en prosjektrettetprosess, der befolkningen kun skal medvirke medprosjektforslag.

NiB foreslo å opprette et miljøvernråd for ågjennomføre Lokal Agenda 21 i Bærum, menordfører Reinsfelt svarte i et brev at ”…det erikke uten videre klart at etablering av nye orga-ner er den mest tjenlige fremgangsmåte.”

Se også intervjuet med Hårek Elvenes, BærumHøyre, side 83.

Stadige angrep på TanumskogenI 1998 ble det nok en gang gjort et forsøk på

å bygge boliger i Tanumskogen. Disse skulle liggei Tanumskogens randsone. Plan- og miljøutval-get vedtok å sende ut en reguleringsplan forTanumvei-området til begrenset høring.

Ordfører Odd Reinsfelt uttalte til Budstikka16. august 1996: ”Jeg kan trygt si at jeg i dag erglad for at det ikke ble noen utbygging iTanumskogen. Det var en svært kontroversiellsak og det ville være utenkelig å fremme noeforslag om det igjen.” Derfor hadde NiB for-ventet at ordføreren ville ha satt foten ned dahans partifeller i Plan- og miljøutvalget (somutgjorde flertallet) behandlet reguleringsplanenog sendte den ut til begrenset høring.

Reguleringsplanen forelå i to alternativer,henholdsvis med 19 og 31 boligtomter. NiB sa isin høringsuttalelse nei til alternativ 2, men jatil alternativ 1. Alternativ 2 møtte også innsi-gelse fra Fylkesmannen, Fylkesutvalget og Fyl-keslandbruksstyret og ble forkastet.

Kommunestyret vedtok alternativ 1, men be-stemte samtidig å trekke ut et nærmere definertområde (ved Tanum skole) av planen for senerevurdering som boligområde med et moderatantall boliger. NiB og andre klaget over dennevrien. Fylkesmannens miljøvernavdeling reagerteogså på fremgangsmåten, fordi det tidligere var

presisert at det kreves en helhetsplan for områ-det hvis det skal utarbeides en reguleringsplan.Innsigelse ble derfor varslet, og kommunestyretomgjorde sitt vedtak.

Resten av Tanumskogen ble vedtatt omregulertfra ”spesialområde friluftsområde” til ”landbruks-område (LNF)”. Fylkesmannens miljøvern- oglandbruksavdelinger aksepterte endringen, mensNiB i sin uttalelse slo fast at Tanumskogen der-med lettere åpnes for inngrep med denneomreguleringen.

NiB har nå startet arbeidet med sikte på å fåtil et lovmessig vern av Tanumplatået medTanumskogen. Dette synes å være den enestemåten å få slutt på de stadige angrepene motdette landskapet.

Hjelpende hånd til NNVPå grunn av store driftsunderskudd i 1996 og

1997, og fordi NNV måtte kostnadsføre en rekkeuoppgjorte poster, sto NNV i mars 1998 med ennegativ egenkapital på rundt 6 mill. kroner.

Diverse tiltak ble satt i gang, bl.a. opptak avlån fra lokallagene. NiB lånte rentefritt moder-organisasjonen kr 15 000 kroner, med en nedbe-talingstid på tre år. Lånet ble innfridd punktlig.

I august 1998 ble Norges NaturvernforbundsVenner dannet etter initiativ fra NiBs KjellBaalsrud. Foreningen henvendte seg til alle med-lemmene i NNV og det ble samlet inn nærmere1,2 mill. kroner, enten som rentefrie lån ellersom gaver. Venneforeningen er oppløst og rest-midlene på ca kr 600 000 er plassert i et fondsom disponeres av NNVs styre etter nærmerebestemte retningslinjer.

Viltkorridoren gjennom Emma HjortKommunen ville legge et midlertidig ride-

senter i et område av Emma Hjort som benyttessom trekkvei av både elg og rådyr. Forpakterenav jordene, Jan-Fredrik Larsen, og NiB klagettil Fylkesmannen og fikk medhold.

Men det var ikke slutt med det. I den ved-tatte reguleringsplanen for hele Emma Hjort


inngikk bygging av boliger i et annet delområdesom var enda mer brukt av hjorteviltet. Fylkes-mannen hadde ved en glipp oversett dette dahan satte foten ned for det midlertidige ride-senteret. Dermed ble det nye runder for Larsenog NiB hos Fylkesmannen og kommunen. Vilt-nemnda i Bærum ble også koblet inn og detendte med at kommunen omarbeidet regule-ringsplanen og fremmet den som ”en mindrevesentlig endring”, der det omstridte delområdetvar fritt for boliger. Planen ble godkjent av Plan-og miljøutvalget, og hjorteviltet er fortsatt sik-ret fri ferdsel på sin vandring mellomTanumskogen og Sandvikselva.

Kommuneplan 1998NiB anmodet i sin høringsuttalelse om at

miljøarbeidet i Bærum (”ledende miljø-kommune”) måtte beskrives i hele sin breddeog nedfelles i en plan med konkrete mål, del-mål, strategier og planlagt fremdrift med tids-

angivelser. LA 21 skulle ikke bare være et ”sup-plement”, men et virkemiddel til å knytte miljø-arbeidet tettere til hele kommuneplanprosessen.Det ble også påpekt at kultur- og idrettstilbud istørre grad burde legges til nærmest mulig derfolk bor, bl.a. for å redusere transportbehovet.

Skallum-vedtaket: ”En forferdelig fadese”Slik lød overskriften i et leserinnlegg i Bud-

stikka etter at kommunestyret høsten 2000 medknapt flertall vedtok grunneiernes forslag tilboliger, innbefattende en avtale med Bærumkommune om å åpne resten av arealet for all-mennheten. Avtalen ble under kommunestyre-debatten brukt av mange som et argument for åvelge grunneiernes utbyggingsforslag.

Stabekk som boligområde har for lengstmistet sitt landlige preg med villaer og storetomter. Fortettingen har vært dramatisk, ogmellom tettstedene Stabekk og Bekkestua er detbare Skallum som byr på et variert grøntområde

Ros til Bærum kommune som lot hjorteviltet få beholde sin ferdselskorridor gjennom Emma Hjort-området.Bjørnegård i bakgrunnen.


med romfølelse. Derfor ble Foreningen VernSkallum – Bevar de grønne lungene i Bærumstiftet i Stabekk kino 17. november. NiB vedstyreleder Finn Otto Kvillum var blant initia-tivtakerne til stiftelsen. Foreningen fikk etterhvert ca. 300 medlemmer og lederen, JanSchwencke, gjorde en formidabel innsats for atpolitikerne skulle vedta et moderat utbyggings-forslag. Men forgjeves!

Skallum-saken engasjerte fordi her lå det bådehard politikk og sterke følelser. Gamle bæringeri lokalmiljøet syntes grunneierne hadde værtsjenerøse mot befolkningen som hadde fått lovtil å bruke Skallum som friområde. Derfor fantde at det var både rett og rimelig at eierne fikklov til en begrenset utbygging på egen tomt. Tovelforeninger i området støttet grunneierne,

mens to gikk imot. Det mest oppsiktsvekkendeved saken var splittelsen den førte til i Høyre.Flere profilerte politikere i partiet ville at Skallumskulle forbli en grønn lunge.

Fra leserinnlegget i Budstikka gjengis: ”Fordet første er de areal som er regulert til friområderbare noen småteiger. Disse er mer eller mindreubrukelige, i hvert fall om sommeren. … Huskat dersom Skallum blir utparsellert i samsvar medreguleringsvedtaket, er denne unike grønnelunge tapt for alltid.”

NiB påklaget reguleringsvedtaket til Fylkes-mannen og ba om oppsettende virkning.Klagen ble avvist. ”Der statlige organ er klage-instans for vedtak truffet av en kommune ellerfylkeskommune, skal klageinstansen legge vektpå hensynet til det kommunale selvstyret ved

Helikoptertrafikk over markaAsker og Bærums Budstikke, 30.04.1998

Helikoptertrafikk over Marka?


prøving av det frie skjønn”, sier Fylkesmannensjuridiske avdeling i sin argumentasjon. Flertal-lets ”skjønn” var så absolutt ikke overbevisende,fordi reguleringsplanen ble vedtatt med bare 39mot 32 stemmer.

1999Grøntstrukturanalysen gjennomført, mengrøntstrukturplanen lar vente på seg

Kommunesstyret vedtok allerede i januar1996 at det skulle utarbeides en grøntstruktur-plan for Bærum. Dette ble fulgt opp av For-mannskapet som i april 1998 vedtok at ”en sam-menhengende grøntstruktur skal være en natur-lig del av den totale infrastrukturen”. Beklage-

ligvis gikk kommunen veien om en grønt-strukturanalyse, men grøntstrukturplanen larfremdeles vente på seg.

NiB poengterte i sin høringsuttalelse at grønt-strukturplanen, når den en gang foreligger, må bliet juridisk bindende dokument. Manglendelenker i grøntstrukturen må båndlegges gjennomregulering i Kommuneplan 1998, og markagrensenmå inngå i en sammenhengende grøntstruktur.

Det er meningen at grøntstrukturplanen skalbli en kommunedelplan med et juridisk bin-dende arealkart, men det gjenstår å se hva poli-tikerne bestemmer seg for. Det beklagelige erat, jo lengre tid det tar før planen er på plass,desto vanskeligere blir det å få til en sammen-hengende grøntstruktur. I mellomtiden frem-

Skallum som grønn lunge mellom Stabekk og Bekkestua vil miste sitt åpne preg og rike biologiske mangfoldnår byggeplanene fullføres.


mes og vedtas private reguleringsplaner og for-tettingen pågår kontinuerlig.

Haga golfbane - NiBs store kampsakKun landbruksområdene nordvest for Grini-

veien (unntatt Norges Vels på Vestre Øverland)ble omregulert fra LNF-område til spesialom-råde golf i Kommuneplan 1996. Men da pla-nen for Haga golf forelå, viste det seg at golfba-nen delvis skulle ligge i marka, selv om angjel-dende område på dette tidspunkt, ikke varomregulert til dette formål. Ankerveien utgjørmarkagrensen.

Golfbaner med flere enn ni hull utløser kravtil konsekvensutredning (KU), og banen påHaga måtte dermed utredes i henhold til et KU-program. NiB brukte store ressurser på sine ut-talelser både til KU-programmet, selve KU’enog reguleringsplanen. Rådmannens opprinneligeanbefaling til KU-program bygget bl.a. på inn-komne høringsuttalelser, men Plan- og miljøut-valget reduserte KU-programmet kraftig.

Dette er et utdrag av NiBs hovedargumen-ter mot tiltaket:• Golfbanen bryter med overordnede og ved-

tatte planer for området (bl.a. kulturvern-

planen, Vannbruksplan for Øverlandselva,Verneplan 1 av 1973 for vassdrag).

• På grunn av rike naturog kulturlandskaps-kvaliteter bør ikke vestsiden av Øverlands-elva, sumpskogen og et område ved inn-kjøringen til Haga-gårdene omdisponeres.

• Ankerveien som markagrense må ikke overskrides.

• Nåværende kulturlandskap er identitet-skapende med sin historiske forankring. Dette gir rekreasjon og livskvalitet for all-mennheten, noe som må tillegges vekt. NiB mente at KU’en var mangelfull og klaget

derfor til Fylkesmannen gjennom sin advokatsammen med bondelagene i Asker og Bærum ogBærumsmarkas Venner. Klagen førte ikke fremfordi det ikke foreligger klageadgang påkonsekvensutredninger. Kommunen avgjør omutredningsplikten er oppfylt.

Haga Golf var også til behandling i Fylkestin-get. NiB tok kontakt med de partiene som troligville ha forsvart markagrensen. Ap i Bærum haddefor eksempel ikke støttet omreguleringen av Hagafra landbruk til golf i 1996. Fylkesbenken til Apstemte likevel sammen med Høyre og Frp, ogtiltakshaverne fikk det som de ville.

Hvem tapte og hvemvant?Asker og BærumsBudstikke, 10.01.2002


Som en oppsummering av denne saken gjengis et leserinnlegg fra Budstikka 10.01.02.

Hvem tapte og hvem vant i Haga Golf-saken?Den som leste Budstikkas omtale av Økokrims henleggelse av miljøkrimsaken som Naturvernforbundet i

Bærum og andre miljøvernorganisasjoner anmeldte Haga Golf for, satt nok igjen med det inntrykket attiltakshaver ble renvasket for miljøkriminalitet, bortsett fra et par mindre forsømmelser som de selv innrømmet.

Da Økokrim arbeidet med saken, søkte de assistanse hos to professorer på Ås (hvorav en jusprofessor) somskrev en sakkyndig uttalelse. Vi siterer konklusjonen i deres rapport: ”De objektive straffbarhetsbetingelsene erderfor, så langt, til stede”. Den slår altså fast at det ble begått straffbare handlinger på Haga.

I uttalelsens avsnitt om lovgrunnlaget står det bl.a.: ”Det er udiskutabelt at det i områder som reguleres tilspesialområder naturvern kan fastsettes begrensninger for landskapsinngrep og vilkår for hvordan inngrepeneeventuelt kan gjennomføres”. Bærum kommunes begrensninger var altfor upresise og ga rom for skjønnsmessigefortolkninger. Vi påpekte i våre høringsuttalelser det meningsløse i å regulere Øverlandselva og dens kantsonetil spesialområder naturvern og samtidig tillate slike inngrep som reguleringsplanen åpnet for. Resultatet utebleda heller ikke. Den sakkyndige rapporten er også her på vår side.

Bærum kommune godkjente også den såkalte utenomhusplanen og professorene skriver her at ”Nårdet gjelder de enkelte berørte områdene, er det svært uklart hva utomhusplanene åpner for”. Er det rart atØkokrim henla saken? Økokrim fastslår forøvrig i sitt blad Miljøkrim nr. 4/01 at hvis arbeidene på Hagahadde funnet sted etter 1.1.2001, kunne det komme på tale med straffeansvar etter vannressursloven av24.11.2000 nr. 82. Dette forteller hvor alvorlige naturinngrepene på Haga ble, selv om både tiltakshaverog Plan- og miljøutvalget fant at alt var i skjønneste orden da anleggsarbeidene pågikk for fullt. Det erganske utrolig at naturvern skal kunne oppfattes så forskjellig. Vi kan nok til en viss grad forstå tiltakshavernesom gjerne ville forme prosjektet etter sitt hode, men hva med Planutvalget som har med ordet ”miljø” isitt navn?

Når det gjelder Budstikkas omtale av Fylkesmannens avvisning av vår klage på reguleringsplanen, såføler vi at avisen lar tiltakshaver og kommunen slippe for billig. Fylkesmannen skriver bl.a. at det vernedeØverlandsvassdraget omfattes av rikspolitiske retningslinjer (RPR). Disse gjelder inntil 100 meter fravassdraget. Øverlandsvassdraget faller inn under RPRs verneklasse 2 hvor det heter at ”inngrep som endrerforholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del avvassdragsnaturen, bør unngås”.

Vi greier ikke å følge Fylkesmannen når han skriver at ”Fylkesmannen reiste ikke innsigelse motplanen” og legger til at ”De rikspolitiske retningslinjene må således anses som ivaretatt”. Når visammenholder denne uttalelsen med det som trekkes frem ovenfor og hva som faktisk skjedde på Haga,kan man spørre seg hvilken rolle Fylkesmannen spiller som klageinstans.

Bedre blir det ikke når det lengre nede i Fylkesmannens bemerkninger står at ”Fylkesmannen ergenerelt varsom med å sette kommunens skjønnsmessige vurderinger til side i reguleringsvedtak”.Kommunen er altså suveren og behøver ikke bry seg det minste om høringsinstansenes synspunkter ogklager. Flere miljøorganisasjoner engasjerte seg sterkt i Hagasaken, men opplevde at deres synspunkterikke ble tillagt noen verdi. Har virkelig miljøorganisasjonene med sin kompetanse og idealisme så myedårligere skjønn enn kommunens administrasjon og politikere?

Som vanlig i klagesaker konkluderes det med at kommunestyret har hjemmel for sitt vedtak i Plan- ogbygningsloven. La oss her minne om at denne loven i sin tid ble vedtatt for å beskytte våre arealer motplanløs nedbygging og rasering, ikke for å hjelpe tiltakshavere. En reguleringsplan kan gå lenger enn derammer som lovverket setter, men passerer likevel fordi det lokale demokratiet er gitt så stor makt ibeslutningsprosessen. Haga er et godt eksempel på det.

Finn Otto KvillumStyreleder i Naturvernforbundet i Bærum


Øverlandselva ble kjernen i striden som skullekomme til å utspinne seg, og hvor NiB sto sen-tralt. Tross reguleringsbestemmelsenes pålegg omskånsomhet, ble lengre strekninger langs elvensnauhogd og kantsonen fjernet. Utomhusplanen(byggeplanen) tolket tiltakshaverne i sin favør.Hverken kommunen, politikerne, Fylkesman-nen eller NVE grep inn. Riktignok stanset kom-munen arbeidene midlertidig, og Fylkesmannenba om en plan for partikkeltransporten tilØverlandselva da regnet høljet ned høsten 2000,og vannet var brunt langt ute i fjorden. Menellers kom ingen reaksjoner på det som mangeoppfattet som en miljøskandale. NiB og flereandre organisasjoner påklaget reguleringsplanenog ba om oppsettende virkning. NiB, Norsk Or-nitologisk Forening – Asker og Bærum Lokal-lag og OOF var også av den oppfatning at HagaGolf var skyldig i miljøkriminalitet og anmeldteforholdet til Økokrim høsten 2000.

”Spar de grønne lungene – Bygg i marka”Dette prydet forsiden på et debattinnlegg i

form av en brosjyre som Bærum Næringsråd lan-serte i april. Det ble foreslått hele åtte utbyggings-områder i Bærumsmarka mellom Stein og Lat-husåsen som skulle gi plass til ca. 10.000 boli-ger. Næringsrådet hevdet at planene bare villeberøre en beskjeden del av markas samlede arealog at de ikke ville skade marka som friluftsom-råde. En slik utbygging ville ligge i markas rand-sone, ifølge Næringsrådet.

Reaksjonen lot ikke vente på seg. OddReinsfelt ”vendte tommelen ned” og hevdet atplanene høyst sannsynelig ville vekke motstandhos overordnede myndigheter.

”Godt å bo i Bærumsmarka?”Dette spørsmålet ble stilt i invitasjonen til et

åpent møte om markagrensen som NiB og Eiks-marka og Østerås kretser av Bærum Høyre ogBærumsmarkas Venner arrangerte på Bekkestuabibliotek i august. Foranledningen var BærumNæringsråds utspill om bygging i Bærumsmarka.

Møtet var godt besøkt med bl.a. ordfører OddReinsfelt i panelet.

”Markavennenes møte”, betegnet Budstikkamøtet dagen etter. Av dem som vil bygge i markavar i hvert fall to profilerte personer til stede,tidligere ordfører Gunnar Gravdahl og direktørBjørn Frodahl i Bærum Næringsråd. De fikkstøtte i Budstikkas lederartikkel hvor Bærumstadig får høre at det eneste kommunen harnok av er skog og mark. Ut over dette fikk ”ut-byggerne” så godt som ingen støtte fra de frem-møtte.

2000Vanskelig å få til en sammenhengendekyststi langs Lagåsen

Adgang til strandsonen for allmennheten erkonfliktfylt. Dette ble synliggjort ved Lagåsender Bærum kommune hadde en gyllen sjanse tilå få etablert en sammenhengende kyststi. Meninnvendinger fra eieren av Munkebakken, an-dre grunneiere og Fornebo Vel fikk gjennom-slag i kommunestyret.

For den nordre delens vedkommende lå alt tilrette fordi strandsonen var regulert til friområde i1978. Men også her ga kommunestyret oppsikts-vekkende etter for grunneierne og omregulerteområdet til kontorareal, boligformål, inngjerdetfriområde og småbåthavn. Kommunestyret menteat en kyststi i strandsonen kunne erstattes av enkultursti på småveiene over Lagåsen.

NiB var spesielt opptatt av denne saken fordiden dreide seg om sikring av allmennhetens ret-tigheter til ferdsel langs strandkanten som er ennasjonal, prioritert oppgave. NiB stilte seg kri-tisk til reguleringsplanen. Både Fylkesmannenog Fylkeskommunen fremmet innsigelse til av-gjørelsen om Munkebakken og fikk medhold iAkershus fylkesting. Bærum kommune anket tilMiljøverndepartementet, men anken ble avslått.En bitter pille å svelge for det politikerflertalletsom syntes å ta mer hensyn til grunneierne ennnasjonale mål i arealforvaltningen!


Sal Haaken – kultur og natur påkollisjonskurs

Det kan være betenkelig å motta en gave,særlig når giveren setter betingelser. Kunst-samleren Haaken A. Christensen ville skjenke20 millioner kroner til et galleri som skulle bliet tilbygg til Henie-Onstad Kunstsenter på Hø-vikodden. Han ga tilsagn om gaven i januar ogforutsatte byggestart 1. august. Politikerne fradet toneangivende partiet i Bærum var overbe-geistret for gaven, og behandlingen av regule-ringsplanen gikk snarveier i lokalbyråkratiet.Likevel syntes Christensen det gikk for sent ogtruet med å trekke gaven tilbake.

Det var en hake ved gaven. Sal Haaken skulleplasseres i strandsonen og komme bare 17,5meter fra strandlinjen. Dessuten ville tilbyggetkreve felling av minst 30 kalkfurutrær som er såkarakteristiske for området og som skapte et slikt

intimt samspill med kunstsenteret. Dessutenmente NiB at det lå føringer for uteområdet fraden gangen kunstsenteret ble bygget. Da ble detble poengtert at ”kunst og landskapsopplevelserskal nytes hver for seg”. Nå fant man det hen-siktsmessig å fjerne viktige elementer i landskaps-opplevelsen.

NiB fremhevet at de rikspolitiske retnings-linjene for Oslofjorden satte et byggeforbudpå 100 meter fra strandlinjen. Dessuten satteBærum kommunes egne kommuneplan-bestemmelser en grense på 30 meter fra sjøen.NiB foreslo å legge Sal Haaken inn mot parke-ringsplassen, men dette ble ikke en gang funnetverdig en kommentar.

Heller ikke denne gang var det mye drahjelp åfå fra overordnede myndigheter. Fylkesmannensmiljøvernavdeling frarådet riktignok forslaget, mendet hjalp lite så lenge innsigelse ikke ble fremmet.

Sal Haaken under oppføring sommeren 2002. Galleriet kommer lenger fra strandsonen og dermed er noenflere trær i behold enn fryktet. Var NiBs motstand mot plasseringen av tilbygget og nye parkeringsplasser iSonja Henies vei likevel ikke helt forgjeves?


Fylkeskommunen var faktisk positiv til tiltaket.NiB søkte også bistand fra Miljøverndeparte-mentet, men der vegret man seg for å gripe inn ilokaldemokratiet, til tross for at departementetpresiserte at byggeforbudslinjen på 100 meter skaloverholdes.

NiB påklaget reguleringsvedtaket til Fylkes-mannen og ba om oppsettende virkning. Igjenforgjeves.

”Vekst eller vern” – åpent debattmøte omBærums fremtid

Bærum Høyre og NiB inviterte til debatt iBekkestua bibliotek 19. oktober. Tema: Skal øn-sket om vekst i dag påvirke vårt bomiljø i mor-gen? I panelet satt representanter for arrangø-rene, Ap og SV. Representanter fra de fleste an-dre partiene var også til stede i salen og kommed innlegg.

Budstikka tok nok utfallet av paneldebatten påkornet neste dag med overskriften: ”Skal Bærumvære grønt – eller?”

2001Boken om Bærums bekker

”Her gikk det en gang en bekk”.

Kjell Baalsrud, tidligere sjef for NIVA, leder avvalgkomitéen i NiB, aktiv deltager i naturvern-arbeidet lokalt, er opptatt av Bærumbekkeneshistorie. Slikt blir det bok av.

I nært samarbeid med kommunalteknisk sek-sjon og planseksjonen i Bærum kommune bledet mulig å oppspore de mange små og storebekkene der de hadde gått. Baalsrud skrevboken ”Bekkene i Bærum – som ble borte” utenhonorar og lot sjenerøst NiB stå som utgiver.Boken på 48 sider med flotte bilder og kart blefinansiert gjennom gaver fra offentlige institu-sjoner og bruk av midler fra NiBs fondNaturvernopplysning. Inntekten av salget går tilå bygge opp fondet igjen.

Alle Bærums kommunestyrerepresentantermed varamedlemmer fikk boken.

Idrettsparken på Rud der miljøet er et ikke-tema

Idrett er nødvendig og har bred støtte i be-folkningen. Men i sin moderne form beslagleg-ger den ofte arealer som medfører inngrep ikultur- og naturlandskapet. En undersøkelseviser dessuten at idretten står for mer enn 20%av all bilbruk.

Realiseres idrettsparken på Rud, til 1 milli-ard kroner, blir målsettingen om en bærekraftigutvikling i Bærum uten mening. (Ref. dokumen-tet ”Bærum i det 20. århundre”, som kommu-nen har sluttet seg til). Anlegget planlegges medhele 1.200 parkeringsplasser, og konseptet lig-ner mer på et idrettens kjøpesenter enn et idretts-anlegg bygget på sunne prinsipper.

Denne megaparken er nok et eksempel påhvordan Bærums politikere bøyer seg i støvetnår kommersielle interesser gjør sitt inntog ogpresenterer et prosjekt som en gave. Da blirtilsynelatende konsekvensene for miljøet avunderordnet betydning.

Selv om politikerne har godkjent regulerings-planen er det, på grunn av økonomien, usikkertom prosjektet blir realisert.

Flere bokhandlere i Bærum selger boka!


Trialbanen på Jordbru – en ”thriller” ikonflikten mellom natur og idrett

Jordbru-området, like under raset i Rams-åsen, i markas randsone, er funnet å være et pas-sende sted for en trialbane. Bærum Motorklubbvil ha et område der motorungdommen kantrene sine ferdigheter med å kjøre lette motor-sykler i terrenget.

Skui Vel, Initiativgruppen for Jordbru ogenkeltpersoner i lokalsamfunnet hadde innven-dinger til prosjektet sammen med bl.a. NiB.Bærum kommunes egen Natur- og idrettsfor-valtning kunne i sin høringsuttalelse heller ikkegå god for en trialbane og anførte hensynet tilviltet, nærheten til Ramsåsen naturreservat ogden administrativt vernede Hansebakkmyra somankepunkter. Skuibefolkningen har kjørt hardtpå at Jordbru-området er markas nærområde ogen innfallsport til Vestmarka.

Plan- og miljøutvalget ga dispensasjon frakommuneplanen ved å gi midlertidig tillatelsetil trialbanen, betinget av at det forelå avklaringeller samtykke etter Forurensningsloven og Lov

om motorferdsel i utmark. Vedtaket ble påkla-get av NiB og andre. Klagerne fikk medhold avPlanseksjonen i Bærum som var satt til å avgjøreklagen. Dette vedtaket ble i sin tur påklaget avBærum Motorklubb som fikk medhold i Plan-og miljøutvalget.

Natur- og idrettsforvaltningen ga så dispen-sasjon fra Lov om motorferdsel i utmark, hvil-ket igjen utløste ny klage fra NiB m.fl. Fylkes-mannen ga klagerne medhold. Som begrunnelseble oppgitt at det vil være i strid med lovverk ogretningslinjer å gi tillatelse til den omsøktetrialkjøringen før en eventuell reguleringsplaner endelig godkjent.

Når det gjelder NiB og de andres klage pådispensasjonen fra kommuneplanen, ga Fylkes-mannen dem også medhold i denne klagen. Altsåfull seier på Jordbru – i denne omgang.

Innspill – ny vri på NiBs arbeidsformMye av NiBs tid går med til å kommentere

reguleringsplaner og kommuneplaner. Men nårdisse sendes ut til høring, er som oftest ”løpet

Utrolig at kornåkeren tilhørende Løken gård på Kolsås er regulert til boligområde!


allerede lagt”, og planene blir sjelden endret ut-over det rent bagatellmessige. NiB har derfor istigende grad gitt sine innspill ved varsel omigangsatt reguleringsplanarbeid i viktige tiltak.Dette gjelder også Kommuneplan 2002 hvorNiB har foreslått følgende for kommuneplan-sjefen i håp om at de oppnår gjennomslag hospolitikerne:• Varig vern av Tanumplatået• Jordbruområdet reguleres til ”Spesialområde

bevaring”• Engervannets nordende og Løkkeåsen vernes• Jordbruksområdet tilhørende Løken gård ved

Kolsås tilbakereguleres fra boligområde tillandbruk

Åpent møte om miljøkriminalitetEtter økokrimsaken på Haga Golf var det na-

turlig for NiB å arrangere et åpent møte ommiljøkriminalitet med tema: Hvilke typer sakerarbeider Økokrim med og i hvor stor grad nårslike saker frem?

Politiadvokat Hans Tore Høviskeland iØkokrim holdt 14. november et interessant fore-drag om etatens virksomhet, herunder forurens-nings-, natur-, fauna- og kulturminnesaker.Møtet var godt besøkt, og Høviskeland fikkmange reflekterte spørsmål fra salen.

2002Boliger på Stein gård – en følge av tidligeregolfbanevedtak

Den nye gravlunden i Østre Bærum ble ved-tatt lagt til Godthåp – på et av jordene til Steingård. Flere alternativer ble vurdert, og politikerneinnså lenge at en ny gravlund burde ligge på etområde i krysset Griniveien/Fossumveien. Om-rådet tilhører imidlertid Grini gård og nettoppder ønsket grunneieren å anlegge en golfbane.Og kommunestyret oppfylte hans ønske, måvite.

Eieren av Stein var misfornøyd med eks-propriasjonsgrunnlaget for grunnen de måtteavstå til gravlund. Tilsynelatende ønsker de å kom-pensere ved å bygge 11 boliger mellom gravlundenog gårdstunet. Disse vil ligge innenfor marka-grensen og grense til Ankerveien, som er fredet pådenne strekningen. Dessuten vil boligene grensetil Kolsås-Dælivann landskapsvernområde. Pro-sjektet er nok et eksempel på den kontinuerligebit-for-bit nedbyggingen som Bærum lider under.

Saken er ennå ikke avgjort. Den skal angiveligsees i sammenheng med utviklingen av hele om-rådet fra Øverland til Stein. I dette tilfellet er detmaktpåliggende at politikerne evner å tenke i kon-sekvenser, fordi her står konfliktene vitterlig i kø.

Dælivannet med Stein gård i bakgrunnen.Foto: Kjellrun Baalsrud


Privatisering av myrflangre og Røabanens forlengelseAv Øystein Dalland

Øystein DallandFødt i Vardø 1940, oppvokst i Finnmark ogOsloområdet. Professorkompetanse i økologisk rettetplanfag fra Danmark og Norge. Utførte 1968–69«Naturverninventering i Asker, Bærum og Lier» påoppdrag for Statens Naturvernråd, departementetog de tre kommunene. Prosjekter i Telemark, Nord-Norge og i Russland/Baltikum, Afrika 1972–02,vannressurser og miljøsaker. Fagbøker om bl.a.landskap, anvendt økologi, lokaldemokrati ogplanlegging. Videre, «Orienteringsboka» (om o-idretten i Norge), «Bandakkanalen», «Demningen»,«Alta-krønike» og «Telemark - i lys av vannet» .Landsstyremedlem Norges Naturvernforbund i toperioder i 1970- og 1990-årene.

– Greit å tolke denne overskriften? – Ikke? Enig.La meg heller vise til terrenget, det historiske ogsosiale. Til drivkreftene. Men ikke med pekefingerpå detaljene i alle de plankart fra ulike år jegvelvilligst har fått tilsendt som støtte for denne ar-tikkelen. – Heller sammenligne noen skjellsettendeformuleringer i to plandokumenter, ett fra 1969(I) og ett fra 20 år senere (II):

I. ”Naturvern kan ikke drives isolert, på avgren-sede, avsatte perifere områder. Først og fremstgjelder det en sikring av ressurser og grunnleg-gende menneskelige behov som luft, vann, fria-realer – i det strøk menneskene bor og opphol-

der seg. …Samfunnsutvikling og miljøvern erto sider av samme sak, dersom luft, vann, mat,bevegelse, lek, sikre arbeidsplasser prioriteresforan luksusindustri, luksusforbruk og sløseri”.

Men også; ”…Terrengkvalitetene i berg oglandformer, skogtyper, enkelte plantearter, dy-rearter, jordbruksmiljø, historiske minner ogrene vassdrag er å betrakte som ressurser ellerverdier. Mange av dem kan også få økt verdi iframtiden. Vår generasjon har neppe rett til åspolere samtlige av dem eller ikke å ta dem kon-kret i betraktning som tellende faktorer ved are-alutnyttelsen.”II. ”Miljøvern dreier seg ikke lenger bare om åbevare truede planter og dyr, det står helt sen-tralt med tanke på å tilfredsstille grunnleggendemenneskelige behov: for rent luft, rent vann,fravær av støy, trygghet mht matvareforsyning,sikring av råstofftilgangen til industri og nærings-liv, og når det gjelder muligheter for rekreasjonog naturopplevelse.”

Men også; ”Bærum må være innstilt på å imø-tekomme miljømessige rammebetingelser som fast-settes gjennom internasjonalt samarbeid og nasjo-nal oppfølging.” – Og: ”Mange av de aktuelleutbyggingsområdene er – (også pga. internasjonalerammebetingelser? -forf. anm.) konfliktfylte pågrunn av ….naturverninteresser.”

Det er et 20-års-spenn mellom disse to set-tene av formuleringer. De første er av en ungnyuteksaminert naturviter og planlegger medroser i kinnene, undertegnede, i ”Asker/Bærum/Lier-rapporten” i 1969. Det andre settet er trykti Bærums kommuneplanmelding i 1989 av enetablert, profilert rådmann, midt i den politiskeconsensus. Med dette som utgangspunkt rettetrådmannen inn miljøarbeidet i Bærum mot:– Å bekjempe miljøproblemer som kan føre til

alvorlige helseskader.

59Aktuelle temaer og artikler

– Å bevare og forvalte naturmiljøet ut fra men-neskelig trivsel og velvære.

Likheten er slående. Men det første settet, i noetilspisset form også formulert i brev til kommune-administrasjonen i 1969 ved oppdragsavslutning,påkalte hyppig hoderysten over slike dristige urea-listiske utspill. 1989-vendingene derimot, ble an-takelig for 12 år siden sanset under tunge, lettslørede øyelokk, som common sense, grensendetil klisjeer i ”bærekraftig utvikling”-vokabularet somvar på vei inn. Rådmannen serverte nok gjen-oppvarmede retter, som om det var fra en nystar-tet, underbemannet liten veikro, den kommunalemiljøpolitikken. Men hvem gjør ikke det?

I dag ville en nyuteksaminert litt ivrignaturviter eller miljøkandidat kanskje drøftetarealbruken i Bærum ut fra ”Arne Næss“ kri-tikk mot ”antroposentrisme-varianten av natur-vernet, hellende mot Zen-buddistisk inspirertdiskusjon om alle arters egenverdi”. Han ellerhun kunne også hellet til å stole på faginnholdog internasjonal gangbarhet i sine argumenterved å føye seg lett tekno-provoserende inn i ska-ren av dem med ”rødliste”-referanser fra ”insekt-ordener, geranietum-plantesamfunn, skygge-skog-formasjoner og nordgrensehabitater”.Hvis han/hun da ikke var landskapsarkitekt avvarianten som lar tegnebrettene ”strukturere ogfragment-forhindre grøntstrukturen”. Mendet kunne verken i dag som den gang neppevært en og samme person som hadde stått fordisse formuleringene, benyttet alle disse inn-gangsportene til arealdebatten om Bærumsnatur.

Og hver og en av disse variantene, inkludertnevnte rådmanns og mine egne, provoserer nokogså visse teknokrater av i dag. Men i de mangenye miljøfagenes – merkelig nok – sektoriserteterminologi, så dekkes kanskje provokasjonenemer til. – Av ofte fremmedgjørende språkbruk,-som jeg merker innhenter meg, og som forder-ver naturfølelsen min... Også den folkelige de-batten kan lett settes på sidesporet ved det.

Men er det kanskje også slik at det, som i1969 og ennå i 1989, igjen begynner å bli gang-bart å peke på de tunge økonomiske drivkrefteri byutviklingen? – De som hoper opp mennes-ker, gjerne barnefamilier, i byvekst-sonene hvorogså miljøulempene ofte fortetter seg; støy,anleggstrafikk, overgangstilstander. – Som over-ser speilbildet av en stor sammenhengendebyggemulighet; nemlig vernemuligheten. – Somundervurderer et mødreopprør på nærmiljøetsvegne, eller skolevei-sikringene. – Som under-vurderer styrken i argumentet marka-vern sombosettingskvalitet for hele hovedstadsområdet,og det i europeisk sammenheng. – Som overserde unike mulighetene til sambruk av kultur, rei-seliv, bynært jordbruk og artsvern i store nok, –ja nettopp; grøntstrukturer. – Eller blå bånd.

Med dette har jeg angitt en tone for den føl-gende personlige fortelling. En fortelling om atplanleggeren drar med seg sine subjektive erfa-ringer, sitt livssyn og sine ambisjoner i en gradvi nok var oppmerksom på i 1968, ja fokuserte.Men vi hadde ikke forutsetningene for å avsløreutslagene og virkningen av dette som i dag, medanalyseredskap fra retorikk, logikk, psykologi,jus og etikk. La derfor artikkelen videre bli noeselvbekjennende av tilfeldigvis mine ego-moti-ver for initiativet til naturinventeringen i Asker,Bærum og Lier i 1968. I lys av at selv den tilsy-nelatende privatiserende romanfortelling av halv-kjente forfattere i dag av og til kan anses almen-interessant. Det konkluderende spørsmål blir;hva bør gjøres videre?

Jeg har fulgt Røabanens forlengelse. Til Oslo fraFinnmark som femåring i 1945, til Røatrikkenpå Majorstua (i samnorskperioden), som alltidfortalte at min trikk var gått. Den grønne tilbestefar (fra Snertingdal) – på Berg. Ikke til detenda litt finere Nordberg, men til Berg. –Til enav den tids middelnyrike Oslokjøpmenn, somen gang hadde håndtrillet tunge kjerrer nattetidfra fisketorget på VIPpetangen, til nyervervetbutikk i Dalsbergstien, senere også i Bogstad-


veien. Slik ble det etter hvert råd til ny tomanns-bolig i hellingen opp fra Ullevålsmyrene. – Denmor var så heldig å arve, og der (skolehage) lærer-faren min grov opp til noen eplestiklinger.

En gang blir det både plommer og epler, sahan. Men inntil videre var det å sette seg tett påplanet av fellesleide små lastebiler om høsten ogkjøre til Asker eller Bærum. Eller Lier. Til para-diset. Spise så mange Victoriaplommer vi ville.Eller til Hurum, der det ble bygd 35 kvadrathytte av brukte materialer fra Grønland, på så-kalt ”byggefritt område”. Først 20 år senere,under geografistudiet, ble jeg vár misforståelsen.Faderens og bondens. ”Byggefritt” betydde;”skulle være fritt for bygg”. Lokalt vakker natur,to tiår før strandloven. Summen av slike saker,og vel noen grovere – ga oss Bygningsloven av1965. Gjenreisingsrusen i dette landet lot husog hytter spre seg nesten uavhengig av mark-slag. I dag er hytta i skjul bak askekratt og furu.Men noen av bekkene i buktene renner rene, ide ti hakkene i terrenget på sørsiden av Hurum.Noen med vei langsmed, andre uten. Men allemed ørret i, den gang. Og ennå, i enkelte. Derfolkelig press, våkne politikere og dyktige tek-niske sjefer og småsjefer har våget å si nei. -Tilmalingsutsalg uten sikre sluk i gulvene, til ben-sinstasjoner i ravine-søkk, til smale rør under destadig bredere veiene. Etter hvert også til kjer-nekraftverk og storhavn (med mer!).

Å fange 35 cm ørret med hendene i juli-kulpene, ta i snoker som knabba fangsten lig-gende på bladene i strutsevingeskogen, så tråkkepå skrubbeflyndre i kulpen langt oppi bekken isvarte skogen! Det var noen av de koblinger 8-åringene trengte til hvordan ting hang sammen– land og vann.

Oslotrakten var etter hvert ikke så verst foross finnmarkinger, ja fremsto med tiden som etforanderlig gosen, ett for hver alder, så å si. Fornår 1.klassingene i 47 skulle tegne førstesommertegning i august, tegnet de fleste båttur,blåbærtur, eller «saft og vann i hagen». Mensplanleggeren in spe ennå avleverte «Vadsø bren-

ner». Og: «Tyskerne på motorsykkel etter oss» -ut i naturen, men uten å nå gjemmestedet, same-seteren ved Lavvonjarg. Derfor den ekstra befri-ende «speidern», med det å tråle Østmarka,Nordmarka og ikke minst Liermarka. For ak-kurat der øst for Kroftkollen lå ”Bjønnehytta”.10 år etter fikk jeg øynene opp for at de rareblanke bregnene i brattbakken, de som ikkedugde til å rulle bregnetobakk av, det var sjel-denhetene falkbregne og junkerbregne. -Og atdet skumle hullet i berget var utløper avDikemarkgruvene, som skjerpet på nestensamme type kontaktmalm som GotthalfskeKobberværk ved Sognsvann på 15–1600-tallet.Mellom tre års gørrkjedelig etterkrigskongerekkehistorietimer var det bare å ønske segH. O. Christophersens ”På gamle veier og nyestier i Oslomarka”. For å bli kjent med stier pånytt, med setervollene og ”statistikken min” pånytt. For det ble ført ”Marka-statistikk”. Allevann og tjern ble talt opp. 539 med stort ogsmått. Hvem lå høyest over havet? Hvem kunneha fisk? Kryss for ”de jeg har vært ved”, to kryssfor overnattinger. Og setervoller. Til slutt, lengefør DNTs tematurer, ble det turopplegget”Skaubjønn”, med ikke få, subtilt grunngitteturforslag (som Nils Borchgrevinks!) på kryss ogtvers i den overkommelige Lier–Asker–Bærum-marka. Å “ta Kolsås” var slogan for å ta bussenfra Holo etter Vestmarka diagonalt, de mangegangene jordene videre var brånet av vårsola. Ogsom myndig overlærertante på Sørkedalen skolehadde Svanhild vist Lysakerelvas kilder. Alvilde,som vasket for bestefar en gang i uka, kom frahusmannsplass under Bogstad, Strøm. Asbjørn,bestekameraten, var sveiser- og husmannssønnfra Hurum. Der kom vi, liksom, feriefolket, tilen som lærte oss ”å fange ørret med henda”, åbruke rossekniv og å luke gulerøtter for salg.Hvem trodde vi vi var? Innflyttet i Elisenberg-veien en gang, med 600 kr måneden i folkeskole-gasje på familien, omgitt av banksjefene?

Trikken hadde gått, til røket kolje hos beste-far.


For hvor tror jeg jeg er, der jeg går av på Ekra-veien stasjon en forsommerdag i 2002? Jeg gåraltså av, foran dette førstegangsbesøket hos dat-teren min i ny leilighet, og står i et beroligendekjent landskap. Oljeåkeren tar til å gulne, derborte hvor den røde trikken forsvinner, og enlike rødbrun flekk i den gule åkeren mot skog-kanten heller drar blikket til seg etter trikken.Det måtte være en av plassene under Fossum.Malin? Var nå den forresten plass under Fossum?Lenge siden min H.O. Men om formiddagentimen etter skal vi i hvertfall trille barnebarne-vogn på Ankerveien og spise vafler på Bogstad.I H.O.’s fotspor.

30 åringer langt ut over Frp’s krets (sieravkommet mitt) – sier at det er vel et tidsspørs-mål når Sørkedalen blir bygrunn, når resten avBærums jorder ”tas”, når Marka blir pop bygge-grunn. Det er så mye av den, sier de, sier hun.Over vaflene…

Og det er vel ikke rart. Langt fler enn ”halveNorge” har bodd mindre enn 20 år i den kommu-nen de er født, i følge NIBR-forsker Foss. Vi – ogde, har rett til å bry seg. Hvem skal ellers ivaretademokratiet? Forandre. Forandre syn? – Men så:Parallelt med denne utenfra-forståelsen av en til-synelatende arealrikdom, for eksempel, følger hosden samme generasjonen en miljønysgjerrighet oghandlingsevne på vegne av miljøet, som jeg menervar mangelvare for et par generasjoner siden. Deter ikke minst “Pumpel og Pilt-generasjonen” ognedover, som nå rydder stiene, merker møte-stedene, ønsker økologiske grønnsaker og et bynærtjordbruk. Fedrene også, hjemme på pappaperm ilang tid. – Som møter innvandrere (og -flyttere)med de åpne smil de fortjener, og som besitterinnforståtte koder på hva det forslitte uttrykket”bærekraftig utvikling” innebærer.

Som så mange av 30-årige sortkledde ung-dommer hadde også min (datter og min ung-dom) hatt sin avmålte botid og trefftid et sted iOslo langs en pop-akse på tvers av byen. I mintid var det ”nær Blindern”, det nye universite-tet, med ”Frederikke-kantina” og alt. Nå var det

et sted i Oslo Sentrum langs pop-aksen fra Bislettil Tøyen. – Greie de to målene, både boutgif-tene og å treffe kjærste. Nye epoker kunne såoppstå. Å bo langs en buss- eller trikkerute unnabyen var nå blitt et kollektivt pre. Mennesket,barnet, ut av sentrum.

– Tenker jeg, mens jeg lurer på hvilken vei vinå skal ta. For her er jo frontsonen, tenker jeg.Sonen med byvekstens paradoks. Atbarnefamilienes soner i ytterkant av byene – dra-bantbyene så vel som småhusbyene – de liggerakkurat der nærmiljøets stabilitet er minst. Ibyvekstsonen buldrer alltid x antall anleggs-maskiner et eller annet sted. Der flagrer bygge-sakmeldingene fra nabolagene inn med posten,men der ligger også hundremeterskogen,indianerfjellet, salamanderdammen og skijordet.

Det var i et forsøk på å ”rocke fram” et annetgrep på byplan-problematikken i forbindelsemed Ruhr-området at jeg i 1968 en gang tentepå tyskernes glemte selvoppgjør, det i byplan-legging: Å legge en ring av tillit rundt gjenvæ-rende grønne lommer i en bymosaikk, uavhen-gig av ”hittil vedtatt planstatus” i hver ring. -Synliggjøre situasjonen, som gutten i ”Keiserensnye klær”: – Det er jo ingen hus her!! Å utsi meddette, det enkle; det er ennå ikke for sent å snu.– Til å ta i(nn) den miljøomtanke som kanskjevar forutsatt, men som ikke hadde fått plass påkartet. Slik hadde jeg, (i et oppdragsforslag jeghadde skjønt var mulig å formulere for kom-munene og Naturvernrådet, på tips fra byråsjef,skogmann Sigmund Huse og biologhjørnet avda stortingsmann Olav Gjærevoll) - tatt frammitt gamle Vestmarkskart. – Supplert med”orthofotos”, de nye fotokartene og en smulebefaringer i nyervervet grønn folkevogn Asker,Bærum og Lier rundt. Jeg hadde lest om hvor-dan omtenksomme tyskere nylig hadde snuddutviklingen i Ruhr, jeg tenkte på ørretbekkeneog oreskogene, buktene og sprekkedalene i Hu-rum, og der jeg før tok del av en hovedoppgave.

I Bærum og Asker var det alt sammen, ennå;”stor-økosystemene”, ”geosystemene”. Strøk-


dalene nordøst-sørvest gjentok seg i striper frafjorden og innover, nokså ens, men i nyanserulike og i ulik grad påvirket av menneskeverk. Istriper gikk byens senkninger i samme retning.Alme-liene lå ennå som gjenglemte bakgårds-skrenter ved 1890-talls blokkene på fire etasjergjennom hele den byen, Oslo. Eika sto ennå ilysningene. Langs Loelva og Ullevålsbekken luk-tet det fortsatt intenst oreskog, som ved Hurum-bekkene nå. Og vårkålen glinset i april, ja fantesdet grønn perlemor, ville det sett slik ut…

Dette kaoset, med mønster i, det var vårOslotrakt-natur. Det tilbød mulighet for å skilleeller kombinere menneskeverk, som tilfeldig lo-kalisert ville slite naturmangfoldet ut. Raskt, nå!For det andre tilbød situasjonen en smule faglig-gjøring av dette i tekst og kart i en rapport. Fordet tredje tilbød situasjonen en mulighet forhandling. Det var i 1968. Oslotrakten var mitt,mange andres og «Arkitektgruppen Kanal»sParis det året. Selvfølgelig.

På vårparten, ferdig med oppdraget ville jegsende et brev til kommunene. Jeg ville skrive:Sirklene er lagt. Se selv. Jeg gjør noe – dere gjørnoe. Jeg ville si: Oppdraget er over, og avsluttet.Det haster såpass, med resten, egentlig. Byvek-sten går fort. Raskt nå.

Mine egne barn var knøtt, kona var nordfra,jeg ville selv ut av Oslo-egnen, til Alta, mitt gamlefylke og kanskje til det nye universitetet i Tromsø.For ”Alta og kanskje Masi går neste år”, haddeHauge sagt, nestkommanderende i departements-avdelingen. Jeg ville til Bærum og til departemen-tet si: Det er ikke meg det står på, det er ikke dere.Det er heller bl.a. bankene. DNC som kjøper opparealer kloss i det verneverdige Nesøytjern for åspekulere i verdistigningen. – Mens barn fortset-ter å se bilverdenen i Bærum og Asker i hjulhøyde.

Et slikt brev ble altså faktisk sendt. Det vaktelitt oppstandelse, utenom tjenestevei. Men pa-rallelt ble det, av refserne (etter kaffe med sinekoner på ettermiddagene?) gitt betydelige mid-ler til, ved Carsten E. Munck, Erik Solbakken,fotograf Klippenberg og undertegnede – å TV-

filme den foregripende planlegging på Grini-jordene og andre steder, i form av rør blindt ut iåkrene, veier ditto, jet i 105 decibel overNesøytjern, de nevnte barna i hjulhøyde og,overgangstilstandene i trafikkaksene. Det bleogså gitt mulighet for presisert utvalg og fordy-pet planlegging i to store sammenhengendenaturområder i hver kommune i tillegg til dehundrer av småsirkler. Noen er senere vernet,som Kolsås-Dæli, Gjellebekkmyrene, Assdøl-juvet, Skaugumåsen m.fl. Visse kommuneplan-grep ble også noe andre enn forutsatt.

To bofaste studentbrødre, jus-student GeirHågvar og zoologistudent Sigmund dukket sombestilt opp på film-folkemøtet med hele”Dælivannsenkningen”, vi kalte den. Kolsås-Dælivann, sa de. Denne stedligheten og utfyl-lende fagtyngden som innspill kombinert medforankring i selvopplevd nærnatur ga etter hvertmange flerbruksgrunner til et landskapsvern-område. I Asker kom så ”kvinnekupet” i kom-munestyret, visstnok med den grønne rappor-ten som en av ”biblene”. Egenerfarte nærmiljø-trusler ble testet mot faglige vitnemål i rappor-ten, om Epipactis Palustris, myrflangre, på vi-kende front, men også om påviste selvmotsigelseri kommuneplanene med hensyn til byggstrategiog lokale kvaliteter.

Å lese de mange numre av BærumNaturverns ”Nøttekråka”, å brette ut de mangeavisutklipp, planmerknader, og turopplevelser fradenne tilfeldigvis vestlige egn ved Oslo gir enettertanke: Hva skal til, som i forlengelse avdenne stedighet og trass, kan sette et varig punk-tum for gjengangerdebatten om bygging i marka,kan pense Oslotrakten inn på nærtogsporet isin transportstrategi, kan tenke avansert stabilmosaikk grøntstruktur?

Enda flere fedre på pappapermisjon vil nokvokte markagrensen. Også de fra oljeselskap,hoteller, akademier, it- og helsehus. Flere hvit-fisk-fiskende indere og balkanere vil minnesGanges og Donaudeltaet i sivene ved Bogstad,Dæli og Stovi. Ytterligere samlinger solende


mødre ved Bogstadvannets bukter, vendt retningBrunkollen, vil fremme furuduft og grønngrense, kanskje på mer finurlig vis enn vi aner.Det er likevel ingen selvfølge. Det kan kommenye overraskende vendinger i naturvernet. Ognoen må i allefall smi den kultur- og naturhis-toriske pensen. – Fra og til H.O.’s steder, til NilsB’s, til Risfjellkastets historie, til Mikkelsbånnog til duften av ramsløk og truet myrflangre.– Men også fra 1968-glødens sansinger, frammot landskaper av ettertanke: Uansett politisk

system vil grunnleggende menneskebehov kunnestå i konflikt med hverandre i et landskap, foren art som er blitt så dominant. Hva skal vike?Her gir både arven fra Linne og fra vår egen barn-doms grunnleggende sansinger holdepunkter.Hvorfor gråt yngstedatteren da pappa tok livetav den vakre ørreten?

Uansett: Jeg tror på Pumpel og Pilt. Leve -også Bærum, – gratulerer, og stå på!

Reisadalen 15.07.02

Naturvernets utvikling gjennom de siste 30 årene:Et globalt og et lokalt perspektiv

Av Sigmund Hågvar

Sigmund Hågvar (f. 1944) er oppvokst i Bærum. Haner biolog med zoologi hovedfag fra Universitetet iOslo. Har arbeidet ved Universitetet (1969–72),Miljøverndepartementet (1972–75) og Norskinstitutt for skogforskning (1975–90). Doktorgrad i1984 på virkningen av sur nedbør på jordbunnenssmådyr. Fra 1990 har han vært professor i natur- ogmiljøvern ved Norges Landbrukshøgskole. Han ersærlig opptatt av bevaring av truete naturtyper ogtruete arter, og har bl.a. siden 1986 deltatt i arbeidetfor å verne lite berørt barskog. Har veiledet mangestudenter i å registrere viktige naturområder forbiologisk mangfold i kommunene.

1. Naturvernets gjennombrudd i NorgeFor å få oversikten over det moderne

naturvernets historie må vi kaste et blikk helttilbake på 1960-tallet. Rachel Carsons bok“Silent Spring” (på norsk “Den tause våren”) i

1962 ble en global vekker, og åpnet øynene formange norske naturvernere. Carson fokuserte pågiftstoffene som vi sprer i naturen, og som kanoppkonsentreres i næringskjedene slik at kan-skje fuglesangen stilner. Samtidig gjorde økolo-gien store framskritt, og økologibøkene til Eu-gene og Howard Odum gjorde at man begynteå forstå at alt i naturen henger sammen. Vi somstuderte biologi på 1960-tallet opplevde dennekunnskapsrevolusjonen, og flere av oss ble sterktmiljøverninteressert. Gjennom studiet fikk vifersk kunnskap som samfunnet trengte! Og opp-gavene sto i kø. På slutten av 1960-tallet begynteZoologisk institutt på Blindern å abonnere påArgus-utklipp fra avisene angående miljøvern. I1968 var det nok ikke mange utklippene vi limteinn, men allerede i 1970 var konvoluttene såtykke at vi måtte oppgi å lime alt inn i ringperm-ene. Hva var det som skjedde?

1970 var det europeiske naturvernåret, og te-maet fikk virkelig stor oppmerksomhet over helekontinentet. Her til lands var det omfattendeaktivitet, med en rekke arrangementer, og detfolkelige engasjementet var stort og ekte. Sammeår fikk vi den naturvernloven som vi fremdelesanvender. Professor Olav Gjærevoll fremhevet


at vi må tenke økologisk og langsiktig i vårt for-hold til naturen To år senere ble han miljøvern-minister i Norges nye Miljøverndepartement.Samtidig ble studieretningen naturforvaltningopprettet på NLH.

2. Et 30-årig internasjonalt perspektiv: Fraforurensning til biologisk mangfold - ogderetter opplevelsesverdiene?

Stockholm 1972: Forurensningene i fokusFor akkurat 30 år siden ble den aller første

internasjonale miljøvernkonferansen avholdt, iStockholm i 1972. Mottoet var “Bare én jord”.Denne milepelen hadde både et positivt og etnegativt fortegn. Det positive ligger i at verdenfor første gang kom sammen for å diskutere fel-les utfordringer på miljøfronten. Det negativeligger i at en slik konferanse var nødvendig, fordet innebærer at miljøproblemene nå var så på-trengende at man måtte møtes. Konferansen fo-kuserte sterkt på forurensninger, ikke uventetsiden dette kan være både åpenbare og akutteproblemer. Man fikk blant annet til en konven-sjon om forbud mot dumping av giftstoffer ihavet. I ettertid har man gjerne betegnet knip-pet av forurensningsproblemer som “første ge-nerasjons miljøproblemer”. Vi sliter med demennå og må vel kanskje alltid gjøre det, men detvar altså særlig denne type miljøproblemer somverden først samlet seg om. (Uttrykket “biolo-gisk mangfold” var ennå ikke oppfunnet, hellerikke “bærekraftig utvikling”.) Det bør også nev-nes at et norsk forslag om økt støtte til familie-planlegging ble vedtatt, til tross for sterk mot-stand fra den katolske kirke.

På denne tiden var både faren for en drivhus-effekt (grunnet menneskelige CO

2-utslipp) og

faren for økt UV-stråling ved et mulig “ozon-hull” (grunnet KFK-gasser fra industriutslipp,sprayflasker etc.) kjente problemer i fagmiljøer,men de kom ennå ikke opp til overflaten i poli-tiske fora. Her lå to store miljøbomber og tik-ket.

Rio de Janeiro 1992: Biologisk mangfold ogklima

Tyve år senere hadde en rekke andre miljø-problemer rukket å nå frem til den politiske be-visstheten. Det skyldtes dels at de var blitt merepåtrengende, dels at forskningen omkring demhadde gitt bedre dokumentasjon, – og dels at detvar dannet nye begreper som kunne drøftes i fag-lige fora. Vi hadde nå fått begrepet “bærekraftigutvikling”, gjennom den globale Brundtland-kommisjonen av 1987, med rapporten “Vår fellesframtid”. Begrepet er ofte blitt kritisert som ul-lent, og må konkretiseres. Hovedpoenget er å strebemot en samfunnutvikling som er av en oppretthold-bar type, dvs. at man tar vare på naturmiljøet ognaturressursene i langsiktig perspektiv. Av fornybareressurser må man bare høste av overskuddet, ogikke-fornybare ressurser bør brukes bare når det erstrengt nødvendig. Hensynet til at også fremtidigegenerasjoner skal få et godt liv, må stå i fokus. Detideelle bærekraftige samfunn oppfører seg slik atdet kan fortsette i generasjon etter generasjon utenå ødelegge seg selv eller naturverdiene, etter møn-ster fra økologien. Det gamle bondesamfunnet varforøvrig svært nær et slikt ideal.

Brundtland-kommisjonen av 1987 tok egentligikke opp noen originale miljøproblemer. Alletemaene var gamle kjenninger for miljøvernere.Men det var likevel et mesterstykke å få til enformell politisk global enighet om at problemeneeksisterte, og at de skulle tas alvorlig. Det er nem-lig slik at det tar tid fra et miljøproblem blir iden-tifisert til det får politisk oppmerksomhet, ogderetter en konkret oppfølging. Kommisjonenssuksess skyldtes nok også at den fokuserer myepå bekjempelse av verdens fattigdom, – en ut-fordring som verden lett kan enes om.

I den andre delen av det internasjonale miljø-toppmøtet i Rio i 1992 lå “bærekraftig utvik-ling” for kloden under som en premiss. Begre-pet “biologisk mangfold” var nå innarbeidet,både faglig og politisk. “Drivhuseffekten” somfenomen var også forlengst nådd opp til den


politiske overflaten, på bakgrunn av mye forsk-ning og faresignaler fra FNs klimapanel. “Ozon-hullet” var forsåvidt allerede tatt hånd om gjen-nom en egen internasjonal avtale, og utslippeneav ozon-nedbrytende gasser var faktisk reduserttil et minimum. Dette er et av de få vellykkedeinternasjonale miljøtiltakene. Grunnen er enkel:Verden skalv med tanke på konsekvensene. ØktUV-stråling er ikke bare farlig for menneskene,men for de fleste livsformer. Blant annet fryktetman skader på planktonet i havet, som starteralle næringskjedene der. Alle håper nå at tilta-kene kom tidsnok, for de ozonnedbrytende gas-sene holder seg i mange tiår i atmosfæren og fort-setter sin ødeleggende virkning.

Hva fikk man så til i Rio? To globale og vik-tige konvensjoner så dagens lys: Konvensjonenom bevaring av biologisk mangfold, og klima-konvensjonen. Dette er helt nye temaer sidenStockholmkonferansen, og betegnes gjerne som“andre generasjons miljøproblemer”.

Begge konvensjonene er svært viktige formenneskenes og livsmangfoldets framtid på klo-den. Konvensjonen om biologisk mangfold opp-fordrer alle signaturland til å utarbeide en na-sjonal strategi, ut fra deres situasjon og spesielleutfordringer. “Kontrollen” består kun i at lan-dene møtes med jevne mellomrom og gjør redefor sitt arbeide. Men det vil jo merkes hvilkesom blir “bakerst i klassen”, og få ønsker vel åvære der. Vi må håpe og tro at vi får til et merk-bart løft globalt her. Men fortsatt regner manmed at kloden mister omtrent en halv prosentav dyre- og planteartene hvert år. Hovedårsakener uthoggingen av de tropiske regnskogene. Manforsøkte i Rio å få til en konvensjon om beva-ring av skog (med vekt på tropeskogene), mendette strandet dessverre. Mange utviklingslandhevdet (med rette) at de industrialiserte landenehadde fjernet store deler - og ofte det meste - avsine skoger, og at de tropiske landene bør ha likestor frihet til å bestemme over sine egne skoger.Heldigvis fikk man til et kompromiss som blekalt “skogprinsippene”, en global oppfordring

til å praktisere et bærekraftig skogbruk. Dettevedtaket er ingen juridisk bindende konvensjon,men vil forhåpentlig føre til at det holdes fokuspå skogene som viktige levesteder for arts-mangfoldet.

Klimakonvensjonen gjelder global reduksjonav drivhusgasser, først og fremst CO

2. Her går

oppfølgingen tregt. FNs klimapanel har mentat verden må redusere utslippet i størrelsesor-den 70 % dersom vi skal unngå en oppvarmingav kloden. I dag sliter vi med å redusere barenoen få prosent. Dessverre ser det ut til at at-mosfærens CO

2-innhold kan komme til å doble

seg i løpet av 100 år. Været blir da trolig villereog (i hvert fall i Norge) våtere, grana kan blierstattet av varmekjær løvskog i lavlandet i Sør-Norge, og høyfjellets flora og fauna kan gradvisforsvinne fordi tregrensen vil stige 400 m. Imange verneområder vil de artene vi har forsøktå redde dø ut fordi det blir for varmt, og annenflora og fauna sørfra overtar. Millioner av men-nesker kan bli miljøflyktninger på grunn avekstremt vær, og i visse deler av verden kan detbli tørke med ytterligere mangel på drikkevann.Trolig vil det være billigere for verden å stoppedrivhuseffekten nå gjennom reduserte utslipp,enn å stadig måtte rydde opp etter naturkata-strofer og humanitære lidelser. Her blir det dyrtå være “etter snar”, og verdens store forsikrings-selskaper skjelver. Vi biologer skjelver også, fordidrivhuseffekten vil aksellerere utdøingen av arts-mangfoldet. De artene som ikke klarer å vandrefor å “finne igjen sitt klima”, vil dø ut. Man fryk-ter også at deler av regnskogene vil tørke ut.

Rio-møtet er ellers kjent for sin “Agenda 21”,en handlingsplan for miljø og utvikling i det 21.århundret. En viktig del av dette store dokumen-tet et “Lokal Agenda 21”, forkortet LA 21. Herhenvender Rio-møtet seg til alle verdens lokal-samfunn, for Norges vedkommende til alle kom-munene. Ideen er enkel og genial: Fordi verdenssamlede miljøproblemer er en sum av alle lan-denes og alle lokalsamfunnenes miljøproblemerog feilhandlinger, kan vi snu utviklingen ved at


alle yter sin skjerv. Det er startet opp LA 21-ar-beid, mer eller mindre konkret, i de fleste norskekommuner. Dette er en meget viktig oppgave å gåløs på for Bærum kommune (se nedenfor).

Johannesburg 2002: en nedtur?I høst vil verdenssamfunnet møtes i Johannes-

burg – møtet som gjerne blir betegnet som “Riopluss ti”. Man vil drasse med seg alle de gamleproblemene, både fra Stockholm og Rio. Vi kandessverre ikke si at noen av dem er løst. Flere harderimot bare økt i omfang. Det har riktignok værten god del innsats, men problemene har en ten-dens til å vokse hurtigere enn innsatsen for å stoppedem. Forberedelsene til Johannesburg-møtet serdessverre ikke lovende ut:. Desto viktigere blir dethva de landene og lokalsamfunnene kan få til, hvormiljøvernengasjementet virkelig finnes.*

Er opplevelsesverdiene i naturen den neste,store utfordringen?

Er det helt nye temaer som bør få internasjo-nal oppmerksomhet? Kan vi forutsi hva som vilprege “tredje generasjons” miljøutfordringer? I desiste tyve årene har det grodd fram en faglig doku-mentasjon på at naturopplevelser er viktig for vårlivskvalitet. Undersøkelser både fra USA, Sverigeog Norge viser at kontakt med natur og plante-og dyreliv er med på å gi oss livskvalitet. Fordinaturen er menneskets opprinnelige “hjem”, og detmiljøet vår hjerne og kropp er utviklet i, har vimuligens en nedlagt dragning mot naturen. Vi harutforskertrang, utholdenhet og stedsans. I byeneomgir vi oss med hunder, katter, papegøyer ogpotteblomster. Økologen Edward O. Wilson harskapt begrepet “biophilia”, som betyr kjærlighettil liv og andre livsformer. Vi fascineres av fuglenesfrie flukt, av blomstenes skjønnhet, av edder-koppen som presist konstruerer sitt nett, og avsneglen på sin tålmodige, nattlige vandring. Kort-fattet vil jeg hevde at naturen er en “arena for livs-kvalitet”. Varig tap av natur er et varig tap for men-

neskenes livskvalitet. Det er ikke uten grunn atnaturløse folk (fra Nederland, Tyskland osv.) strøm-mer til våre nasjonalparker for å oppleve ektenatur. Og de kommer igjen. Med forundring hø-rer de at vi har bygget ut to av tre vassdrag, og aturskog praktisk talt ikke finnes lenger. – Vi somvirkelig hadde sjansen. Etter min mening liggerdet et håp i at verden kan enes om den fantastiskeverdien naturkontakt og naturopplevelse har formenneskenes livskvalitet (gitt at de primære be-hov er dekket). Da har vi en felles motivasjon somer til nytte for oss selv, for fremtidige generasjoner,og for det fantastiske mangfoldet i naturen.

3. Bærum kommune: “En ledende miljø-kommune”?

Bærum kommune er rikt utstyrt fra naturensside: Varierte geologiske og naturtypemessige for-hold, innslag av kalkrike jordtyper, et nettverk avvann, elver og bekker, samt et variert kulturland-skap. Hvordan har kommunen forvaltet sin natur-arv?

Her er vel både ros og ris aktuelt. Mye av detgamle, mosaikkformete kulturlandskapet er for-svunnet. De dammene og småbekkene jeg huskerfra 1950-tallet er drenert eller lagt i rør. Hvor fin-ner jeg i dag salamandre og øyenstikkere, eller detgamle kulturlandskapets rike sommerfuglfauna?Svært mange av beitene der det gikk kuer og hvorvi plukket nyper langs kantene, er i dag tette bygge-felter. Ute på tidligere dyrka mark med vaiendekornåkre ligger i dag skoler, rekkehus og andreanlegg. Flybilder hvert femte år ville vist oss megetstore og raske endringer i arealbruken.

Men jeg tror miljøvernbevisstheten i kom-munen er relativt god i dag. I hvert fall profilertekommunen seg i 1999 som “en ledende miljø-kommune”, i et hefte over hvordan man har tenktå følge opp Lokal Agenda 21 (LA21). Det leggesstor vekt på å ha tiltrådt den såkalte “Fredrikstad-erklæringen” av 1998, som gir generelle retnings-linjer for kommunalt LA 21-arbeide. Med et såhøyt ambisjonsnivå er det håp, men kommunenhar samtidig gitt seg selv en betydelig fallhøyde.*Dette avsnittet er skrevet før møtet i Johannesburg.


Kolsås-Dælivann landskapsvernområdeUtsikt fra Kolsåsmassivet med Dælivannet omkranset av Dæliskogen og jordene til Dalbo gård – en oase forsjælebot og naturopplevelse.

Og det er en oppgave for Naturvernforbundet iBærum å puste dem i nakken.

Bærum har flere naturvernområder, og deter registrert en rekke verdifulle “nøkkelbiotoper”som skogbruket eller kommunen selv må ta hen-syn til i sin langsiktige arealforvaltning. Senest ijuni 2002 ble følgende nye statlige verneområderopprettet i Bærum: Trollmyr naturreservat,Ramsåsen naturreservat (utvidelse), Kjaglidalennaturreservat og Djupdalen landskapsvern-område (sammen med Hole kommune).

4. Kolsås-Dælivann landskapsvernområde:Fra kommunal protest til kommunal stolthet

Fra før har Bærum kommune bl.a. Kolsås-Dælivann landskapsvernområde med fire natur-reservater. Området er på ca. fem kvadratkilo-meter og ble vernet i 1978. Dette er et stort,vakkert og variert naturog kulturlandskap. Idag er kommunen stolt over dette verneområdet,der verdifulle naturog kulturkvaliteter er be-vart for ettertiden. Og innbyggerne setter sværtstor pris på de opplevelskvalitetene som det inne-har. Men da Miljøverndepartementet fremlaverneforslaget tidlig på 1970-tallet, protestertekommunen kraftig. Den mente at plan- og byg-ningsloven, som kommunen disponerer, ville

sikre eventuelle verneverdier, og at statlig brukav naturvernloven var både utidig og unødven-dig. Da departementet ba om å bli orientert omkommunens planer, viste det seg at en rekke inn-grep var planlagt, bl.a. flere byggefelt, en ride-skole, en mulig golfbane, samt planer om hogstav den gamle furuskogen på Kolsåsen. Visse vei-planer lå også og vaket. Departementet valgteda å bruke muligheten til å verne området mid-lertidig i noen år. Fylkesmannen så de storenatur- og kulturverdiene og støttet Miljøvern-departementet. I dag, vel 25 år etter, er altså kom-munens holdning snudd til det positive. Ikkenok med det, kommunen har på eget initiativutvidet det vernede arealet ved aktiv bruk avplan- og bygningsloven. Vi sier bare: “Velkom-men etter!”. Ikke i en sarkastisk tone. Men i enanerkjennende tone med gratulerende utropstegn.

Et tilsvarende naturog kulturlandskap vedSemsvannet ble omtrent samtidig vernet av Mil-jøverndepartementet i nabokommunen Asker,også der under protester. I dag er også Askerkommune svært stolt over dette området, sombl.a. inneholder en rekke fornminner. Kommu-nen betegner nå området som sitt viktigste his-toriske område, og har utnevnt det til kommu-nenes “tusenårs-område”.


5. Naturvernerne sloss på vegne av fremtidenFremdeles er det slik at mange naturverdier

må sikres gjennom kamp. Det er hele tidenbehov for større eller mindre redningsaksjonerpå vegne av fremtiden. Naturvernforbundet iBærum blir neppe arbeidsløs framover. For nyenaturtyper blir sjeldne etter hvert, nye miljø-problemer oppstår, og vi trenger hele tiden lo-kale, våkne og kompetente “vakthunder”. Allenorske kommuner er nå bedt om å registrereviktige naturtyper for biologisk mangfold innen

2003. Gjør Bærum en god jobb her? Og klarerkommunen å holde igjen overfor presset motmarkagrensen?

Varierende arbeidsmetoder må brukes: Noenganger samarbeide, noen ganger konfrontasjon.Men det gir styrke å tenke på at man opptrer påvegne av fremtiden, på vegne av alle de mennes-kene som skal hente livskvalitet i Bærum i frem-tiden. Og man slåss på vegne av mylderet av livs-former som ikke er gitt talerett.

Lykke til!

Masseuttaket oppunder Gommerudåsen og glimtfra guttedager i Vestre Bærum før uttaket

Av Bjørn Aaberg Høvik

Bjørn Aaberg Høvik ble født i Arendal i 1941. Boddfra 1946 på Bærums Verk, Gommerudveien.Utdannet elektro-svakstrømsingeniør. Overingeniørved Det Norske Radiumhospital, avdeling for bio-fysikk. Interessefelt: natur, teknologi, klassisk musikk,lokalhistorie, modellfly osv. Styre-/varamedlem i BM1972–78.

Det nyvalgte styret i Bærum Miljøvern i 1972ønsket å holde øye på Bærums totale livsmiljø.Derfor fant vi det maktpåliggende å prøve å fåmyndighetene til å innse det urimelige i at detfine området som lå raskt og lett tilgjengelig førGommerudåsen reiser seg bak Rykkinn-feltet,skulle bli ødelagt. Eller i verste fall forsvinne heltsom friområde og tumleplass for barn ved å blibebygget.

De som ikke har opplevd dette området opp-under åsen, øst for Helseheimen og vest forGommerud gård, kan i dag vanskelig, for ikke åsi umulig, forestille seg hvilken perle som herble rasert. Det var ikke bare Bærum Miljøvernsom engasjerte seg i denne saken. Også de gamleoppsittere ved Bærums Verk og de lokale vel-lene, samt Sjømennenes Helseheim, reagerteheftig med henvendelser til Bærum kommune.Og gledelig; nyinnflyttere på Rykkinn-feltet rea-gerte også spontant. De første innbyggerene pådet nye store boligfeltet som hadde vært så hel-dige å kunne bruke stien som gikk gjennomområdet, opp ura og inn på åsen, og som fragammelt av også ble benyttet av folk fra Lom-medalen, blant annet når de skulle til Tanumkirke, organiserte sin misnøye gjennom BærumsVerk Vel og det gamle Berger og Rykkinn Vel ogsine huseierforeninger og borettslag, samt detnyopprettede Gommerud Vel. Distriktet var fak-tisk i et slikt opprør at en kvinnelig Ap-politikerinterpellerte i kommunestyret, ikke på grunn avsaken i og for seg, den var ille nok, men hunspurte ordføreren og forsamlingen omtrent slik:


” Hva kan vi gjøre for i fremtiden å unngå hand-linger som til de grader opprører folk.”

Bygningsloven var noe uklar angående masse-uttak, og saken var ikke blitt grundig diskutert avnoe folkevalgt organ, om den var anmeldt kom-munen i det hele tatt. Området var privat, eiet avLøvenskiold Vækerø A/S. Man trengte sand til denvidere utbygging av Rykkinn. Det virket som omLøvenskiold og Selvaagbygg bare satte i gang,angivelig for også å ”spare beboerne på Rykkin foren stor lastebil opp Paal Bergs vei hvert femteminutt med 7–8 m 3 sand – spare dem for støy,eksos og trafikk.” Innvendingene fra miljøvernholdble som vanlig funnet usaklige.

Denne uttalelsen til pressen irriterte megkraftig. Jeg satt meg ned med tallene som bleangitt: 7–8m3 hvert femte minutt, førti timer iuka i et års tid. Jeg kom til at på det arealet somskulle berøres av masseuttaket, måtte det ha lig-get en firkantet grushaug mye høyere enn åsenbak – åsen ville overhodet ikke vært synlig! Menjeg besinnet meg og unngikk et slikt ”ord-kløveri”. Når vi gikk ut offentlig, var vi konse-kvent nøkterne og saklige. Men på kammersetkunne det ofte lyne!

Hva var det som gjorde området så attrak-tivt? Jo, det var fremfor alt den herlige utsiktenomgitt av det rike fuglelivet i løvskogen sområdde her oppe – det virket befriende og gjordeen glad til sinns bare å gå de par hundre meter-ene hjemmefra og opp fra Paal Bergs vei og snuseg rundt og se utover det vidstrakte vestreBærum og Oslofjorden med Drøbaksundet derute i det fjerne.

Fem fugleinteresserte gutter som vokste oppi distriktet observerte i begynnelsen av syttiårenehele 121 arter i strøket rundt Gommerudåsen,som grusuttaket inngikk i. Men området haddeenda flere kvaliteter å by på – her var det også tosøkk som oftest var fylt med vann. De var ikkeakkurat tjern, men de var store nok til at vi for-søkte med mer eller mindre hell å gå på skøyterder i femtiårene. Vanntilsiget fra Gommerud-åsen var stabilt. Faktisk har den gamle brønnen

til Gommerud gård lenger øst, under Olaven -aldri vært tom, heter det. Også i nyere tid hardette holdt stikk. Selv under tørkesommeren i1947, da også Lomma tørket inn, og det måttehentes vann til alle i distriktet rundt Bærum Verkhelt fra Burudvannet, fikk brønnen til Gomme-rud gård tilsig. Og Sjømennenes Helseheim fikki mange år sitt vann fra en kilde rett nedenfordet omtalte grusutaket. Hele dette området fraåsen og sydover – helt til Gommerud skole oglangt ned mot Bjørnebærstien og andre stederpå Rykkinn-feltet, var svært ofte meget vasstruk-kent. Drenneringen, først av Gommerud idretts-bane, senere på grunn av all den nye bebyggel-sen, har fjernet dette preget. Den fuktige mar-ken sammen med alle løvtrærne, gjorde stedettil en rik biotop. Her krydde det av insekter,fugler og flaggermus. Innimellom var det finebeiteforhold til Løvenskiolds store kuflokk –kuene gikk her hele sommeren igjennom og blemelket fra sommerfjøset to ganger om dagen tilut i sekstiårene.

På grunn av dette stadige tilsig av vann, planlatidligere godseier Carl Otto Løvenskiold imellomkrigsårene å lage et vanningsanlegg foroverrisling av hele det store Gommerudjordetsom skråner mot syd. Her var både vann ogvarme. Dette ble dessverre ikke noe av, men tan-ken var å dyrke grønne vekster -– ikke bare kornog poteter.

Her oppe hadde Krefting-familien ved Bærumsjernverk også et stort hage/parkanlegg langs heleåsen på 16 og 17-hundretallet. Søndager fikk an-satte ved verket lov å vandre rundt og beskueherlighetene, som faktisk strakte seg fraBårdsethaugen i øst til nåværende Helseheim-ens inngangeport i vest. Jeg husker ennå at visom vokste opp i området rett som det var støttepå eksotiske og rare planter; kristtorn og eple-trær og bærbusker. Mødrene våre var ofte for-tvilet; da vi kom hjem til middag, hendte det atvi bare pirket i maten -– vi var allerede mette avalt ”det rare” vi fant og åt ute i naturen. ”Envakker dag blir dere forgiftet!”


Det ble også hevdet at munker fra klosteretpå Munkholmen i Oslofjorden hadde hatt urte-hager i strøket her. Men alt ble effektivt utryd-det rundt 1960 – da ble det for første gang brukt”moderne rasjonelle metoder” i skogsdriften lo-kalt; hele området ble sprøytet med plantegiftfor at løvtrær og annet fanteri skulle gi plass tilgran som ble plantet ut. Området så nærmestkrigsherjet ut i lange tider etter dette. Det varomkring denne tiden at de hundretalls sandsvalersom i alle år kom med sommeren til oss her oppeunder åsen, forsvant totalt. De hold til i et sand-tak rett nedenfor Gommerud gård.

Kreftingene hadde karpedam borte ved selvehovedbygningen ved jernverket. Men de haddekanskje andre ting rundt omkring også. Jeghusker vi var noen gutter som gikk opp til detsenere grusuttaket en sommerettermiddag midti femtiårene. Vi fulgte en bekk oppover. Det varikke store vannføringen i den – det ség så vidt –men den hadde en kildedam på cirka en og enhalv ganger to meter. Der stod vannet helt stille.Da vi kom fram gjennom buskaset, ropte deforreste til de andre og pekte ned i vannet: Etnesten blyant langt gul-orange dyr svømte fortrundt og gjemte seg innunder kantene i den lilledammen. Vi sto som fjetret i innpå tyve minut-ter for om mulig å få et glimt av dyret igjen,men det viste seg ikke. I bøker syntes vi å kjennedet igjen som stor salamander. Senere besøk varogså forgjeves - selv om vi snek oss så stille vikunne frem mot denne lille pytten. Hadde Kreft-ingene hatt salamandere i sine dammer også?Dette økte bare mystikken og det trolske vedlandskapet; omgivelser som ble fullstendig en-dret og ramponert ved de inngrep som ble gjortfor å ta ut masse.

Jotnen – selve trollet i Gommerudåsen –holdt mye til i dette strøket av åsen i gammeltid, sies det. Og Juntåsen heter åskollen opp forgrusuttaket. Om jotnen i Gommerudåsen knyt-tes følgende sagn: Da kirken på Tanum skullebygges, planla en først at den skulle ligge på ensandvoll ved Wøyen gård. Jotnen likte ikke dette,

han ville ha den lenger unna seg. Så da folk komfor å starte byggingen, fant de ikke materialenede hadde kjørt frem før sent på kvelden. De varblitt flyttet over Isi-elva og opp i nærheten avKirkerud gård. Så er det vel her kirken skal liggeda, tenkte arbeiderne. De tok flyttingen som ettegn på jotnens vrede, for dette kunne umuligvære gjort av kristent folk. Neste dag møtte degrytidlig opp for å starte byggingen på den nyeplassen – men materialene var borte igjen! Dennegang fant de dem igjen helt oppe på Tanum-platået, hvor kirken så ble bygd. Da jotnen iGommerudåsen så den ferdige kirken, ble hanså sint at han nesten sprakk. Rasende tok han tilå kaste store steiner etter kirken – mange av dempå flere tonn – og de ligger utover dalen dendag i dag. Rett ovenfor Gommerud skole liggeren stor en. Jotnen ble for øvrig meget sjalu påKvitekrist da han fikk se den ferdige kirken påTanum. En slik ville han ha selv, og hugget enkjempestein om til en kirke – «Juntekjerka» blesteinen kalt. Den lå ved foten av Gommerud-åsen øst for Helseheimen helt inn i våre dager.Den gikk folk alltid forsiktig forbi for ikke å for-styrre Jotnen når de kom ned stien over åsen påvei fra Lommedalen til Tanum kirke. I dag erJuntekjerka sprengt i filler. Men prekestolen, somhan først glemte og så ikke fikk plass til inni,står fremdeles som en topp i bergene bak Helse-heimen.

Om dagens lovverk var blitt utformet dengang, ville trolig dette sagnet alene ha stoppetinngrepene som gjorde så stor skade på dette om-rådet. Det er derfor trist å tenke på at dette verk-tøyet ikke var tilgjengelig da vi trengte det sommest i 1970-årene. Idag er smådammene og myeav de fuktige områdene borte, terrenget er en-dret, og det fanger ikke opp vann som før.

Da virksomheten ved masseuttaket ble av-sluttet, innrømmet man at det heller ikke haddesvart til forventningene økonomisk sett. Det varlangt mer stein enn sand i massene enn det deførste prøvene hadde antydet. I de regulerings-bestemmelsene området senere fikk, het det at


det skulle beplantes med stedegne vekster. Detble aldri gjort. Området fremsto i tiår som etgoldt sår i landskapet – skammelig synlig langtutover Oslofjorden. Man fikk også beskjed om

rasfare fra geologisk ekspertise, og området måttesikres med en voll.

Og BM fikk ettertrykkelig vist at lokallagetsnærvær trengtes.

Nye Fornebu– en utfordring for naturog miljøvernet

Av Torbjørn Endal

Torbjørn Endal (f. 1958). Bor med familie påEiksmarka. Oppvokst på Ullern, nær grensen tilBærum. Utdannet kjemi-ingeniør fra OsloIngeniørhøgskole. Hovedsakelig jobberfaring framedisinsk mikrobiologi vedrørende mennesker ogdyr. Jobber nå ved Veterinærinstituttet i Oslo.Interesser: Natur, miljøvennelig livsstil, alternativenergi, enkelt og opplevelsesrikt friluftsliv, biologiskmangfold, musikk og fotografering. Har tidligere værtkontorleder, er nå styremedlem i NiB ogstyremedlem i Eiksmarka Vel.

Utviklingen av det nye Fornebu har vært enspennende prosess å følge. I oktober 1998 varen nær 60 år lang epoke med Fornebu somhovedflyplass over og en ny stod for tur. For-nebu skulle utvikles til et bolig-, nærings- ogrekreasjonsområde.

Siden tidlig på 1990-tallet engasjerte NiB seg ide overordnede løsningene for Fornebu som bo-lig-, nærings- og rekreasjonsområde. I uttalelsentil konsekvensutredningsprogrammet i 1996 tokNiB opp prinsipper for grønnstrukturen, frigjø-ring av strandsonen, trasévalg og løsning forkollektivtrafikken, gjenbruk av materialer, energi-

bruk, m.m. Fra naturvernhold var det viktig å fåen god utnyttelse av arealene til boliger, slik at pres-set på de grønne lungene i boligsonen i det øvrigeBærum og marka ville bli mindre.

Parallelt med planarbeidet har NiB særligvært engasjert i sikring av naturreservatene i om-rådet, spesielt fuglereservatene i Storøykilen ogi Koksa. På Storøya lå nord-syd rullebanen pådet som en gang var flyplass. NiB ville at meste-parten av Storøya skulle legges ut til friområde.

Sentral i arbeidet for å sikre naturverdienepå Fornebu var Komitéen for etterbruk av For-nebu (KEF). KEF ble stiftet på initiativ av KetilKnutsen og ble et samarbeidsforum for ulike in-teresseorganisasjoner og velforeningene i Lysa-ker-, Fornebu- og Snarøy- området. Ornitolo-gene var den drivende kraften i KEF og deresinnsats har vært uvurderlig i Fornebusplanleggingsfase. Styremedlem Torbjørn Endalhar hele tiden representert NiB. KEF ga ut enrapport som beskrev hvorfor området er arts-rikt, hva mangfoldet består av, ikke minst nårdet gjelder fugler og karplanter. Rapporten kom-mer med anbefalinger om hvordan området børutformes for å ivareta naturverdiene. Somme-ren 2002 ble artslisten supplert med insekter.KEF-rapporten vil danne et viktig grunnlag foroppfølging av naturkvalitetene i tiden fremover.

Kunne noe vært bedre?Striden om utnyttelsen av tomtearealene på

Fornebu har vært et spøkelse som hele tiden har


fulgt fremdriften i planleggingen. Hvor mange oghvilke type boliger? Ny amerikansk ambassade påStorøya? I vernet av biologisk mangfold er nett-opp arealplanlegging viktig. Områder av tilstrek-kelig størrelse og utforming må sikres. Derfor erutfallet av striden mellom Oslo kommune og Sta-ten som grunneiere i området viktig.

Bærum kommune som planmyndighet harutført planleggingsarbeidet med fast hånd og harvært åpen for innspill. Det er oppmuntrende åse at tanken om bærekraftig utvikling fikk bredinnpass i innledningsfasen av dette storeutbyggingsprosjektet.

NiB hadde helst sett bredere buffersoner motnaturreservatene og at bebyggelsen på Storøyahadde blitt trukket et par hundre meter inn motsentrum. Slik naturreservatene ligger, lange ogsmale, er de veldig sårbare overfor menneskeligeaktiviteter. Snaue 400 mål natur-/ friområde påStorøya vil bli heller lite fordelt på 15.000 nyeinnbyggere og et tilsvarende antall nye arbeids-plasser i området. I tillegg må Storøya, som fårbadestrand ytterst, forventes å bli et populærtutfluktsmål for store deler av Bærum øst og Oslovest med potensielt over 50.000 brukere.

Underveis har NiB savnet visjoner om brukav miljøvennlig teknologi i for eksempel avfalls-behandling og energibruk. Det er ennå ikke forsent å ta noen virkelig fremtidsrettede grep i såmåte, men det haster. Det er vedtatt at person-transporten mellom Lysaker og Fornebu vil blibetjent av en førerløs og støysvak automatbane.

I forholdet mellom arealer til boliger, næringog natur hadde NiB gjerne sett mer dreining tilfordel for natur, særlig på bekostning av nærings-arealene. Telenors kontorbygg fremstår som enmastodont som nærmest truer strandsonen medsin overhengende fasade der den stjeler fjordutsiktfra boligsonen. Områdets naturkvaliteter og åpnerom skulle i langt større grad kommet de nye be-boerne til gode. Ved mer kompakt boligbyggingkunne naturområdene blitt større og bedre.

Grønnkorridorene i området bør få et na-turlig preg med minst mulig parkmessig oppar-

FjellerkeDenne fuglen er observert på Fornebu de sistevintrene.Foto: Andreas Gullberg

DragehodeForekomsten av denne sjeldne planten er eteksempel på det særdeles rike plantelivet på Storøya.Foto: Torbjørn Endal


beidelse. Det innebærer etablering av mye buskog kratt. Anleggelse av gressplener må begren-ses til fordel for spredning av stedegen vegeta-sjon. NiB er fremdeles bekymret for at ulikebarrierer kan ødelegge for biologisk funksjonellegrønnkorridorer.

Området har lokale stammer av rådyr og rev.Mink er observert og grevling må antas å finnesher. Sammen med fuglene har de krav på skjul,tilgang på mat og gode muligheter til å forflytteseg innen området. Grønnkorridorer vil fort kunnemøte stengsler i form av veier og bygninger. Ikrysningspunktene er det meget viktig at korrido-rene ikke blir brutt. Derfor må veier og banetraséenikke løpe i samme plan som grønnkorridorene.

Den største bekymringen dreier seg nok omskjebnen til de mange arter rovfugl som er å se iluftrommet her ute. Rovfugl og hakkespetter kre-ver generelt store arealer for å trives. Derfor harblant annet størrelsen på buffersonene vært et hettdiskusjonstema. Det er grunn til å frykte at en delav disse artene vil forsvinne fra området.

Fra naturvernhold påpekes eksempelvis føl-gende viktige elementer ved utformingen av detnye Fornebu:1. Opprettelsen av et miljøoppfølgingsprogram

i samarbeid mellom Statsbygg, Oslo ogBærum kommuner.

2. Alt overflatevann ledes slik at vanntilførselentil våtmarksområdene i vikene blir sikret.

3. Energiforsyningen må legge vekt på fleksibleløsninger. Næringsområdet forsynes med energivia store varmepumper som utnytter temperaturen i sjøvannet.

4. Restriktive holdninger til antall P-plasser ogutnyttelsen av disse.

5. Gode og fremtidsrettede systemer forkollektivtransport.

6. Styring av menneskelig ferdsel gjennomfysisk tilrettelegging av terreng og vegetasjon.

7. Opprette naturlige og ubrutte forbindelsermellom Lysakerfjorden, Holtekilen, Storøy-kilen og Koksa.

8. Omfattende innsamling av frø og stiklingerfra stedegen vegetasjon som benyttes til å etab-lere ny vegetasjon for å gi god beskyttelse tilnaturreservatene.

9. Gjenskaping av det lett kollete terrenget påStorøya ved hjelp av masser fra området.

NiB retter en spesiell takk til Ketil Knudsen,Morten Bergan og Odd Røseng for deres uvur-derlige bidrag til å kartlegge og verne om natur-verdiene på Fornebu og Oksenøya. Uten deresutrettelige og innsiktsfulle innsats ville mangenaturverdier i utviklingen av Fornebu blitt borte.

Bjerkholmen sett fra Storøya


Hva er bygda Bærum uten Naturvernforbundet?Av Tore Killingland, generalsekretær Norges Naturvernforbund

Miljøbevegelsen har utvikletseg og blitt mangfoldig. Menbare Naturvernforbundet errepresentert i kommunene ogvirker der. De lokale forenin-gene vokser og faller ofte medaktuelle sakers utvikling. Detskal kraft til å holde ut mot

en utvikling som i pressområder mer fortonerseg som avvikling av naturverdier, kulturland-skap, ja til og med identitet. Men i Bærum harforeningen etablert seg og arbeider jevnt i år oguår. Jeg er stolt av det arbeidet som er nedlagt avdere i Bærum og den kjærlighet dere viser tilbygdas naturverdier som har nasjonal, ja ogsåinternasjonal verdi. Vi sier ofte om lokal-foreningene at de er «lokale vakthunder» i entid da vi synes å gå fremover med to ganger lyd-ens hastighet og en halv gang fornuftens hastig-

het. Dette jubileumsåret er også jubileumsår forFNs første miljøkonferanse i Stockholm i 1972og 10 år etter den tilsvarende Rio-konferansender «Tenke globalt og handle lokalt» var et sen-tralt motto. Naturvernforbundet i Bærum er ensolid klippe i vårt internasjonale nettverk somgjennom lokalt arbeide oppfyller dette ved å ar-beide for å bevare de nasjonale og internasjo-nale verdier i kommunen.

Bærum kommune holder hardt på at den erbygda Bærum. Men hvordan ville den sett ut utenNaturvernforbundets trofaste tillitsvalgte ibygda? Det er ikke tvil om at foreningens ar-beide over mange år har betydd en forskjell forbygdas utvikling, slik at den på tross av det po-litiske flertallets definisjon av utvikling, frem-deles kan kalle seg bygda Bærum. Jeg ønsker derelykke til med nye ti-år og gleder meg til et fort-satt trivelig samarbeide!

Bærum – bygda med den flotte naturenAv Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Bygda med store ressurserog mange gode planer, menmed 100.000 innbyggere,med kjempepress på naturog på kulturlandskap.Bygda med det eldste, detstørste og det sterkeste lo-

kallaget i naturvernfamilien.30 år er ingen alder, men tenk på alt som er

utrettet. Mange vil peke på alt som er forandret– jeg vil peke på alt som er bevart, og som ikkehadde vært det uten lokallaget. Tenk på det

enorme presset på markagrensa, tenk på alleønskene om å bygge ut grønne lunger, tenk påKolsås og de andre verneområdene, tenk påTanumplatået og de andre gjenværende jord-bruksområdene, tenk på vassdragene og strand-sonen! Hva kunne ikke gått tapt uten et våkentog hele tiden aktivt lokallag?

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus hil-ser dere alle og takker for 30 års innsats. Dereblir ikke arbeidsledige de neste 30 årene heller,så vi ser fram til nye felles krafttak for de grønneverdier. Stå frem som dere stevner!


Hjalmar Munthe-Kaas LundAv Christian Eitrem

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!Dem opp mot de hissige hjerner!La fjellvidden hvile i soldagens fredi dryss av de evige stjerner!Disse linjene fra Theodor Casparis kjente dikt

sammenfatter Hjalmars forhold til naturen. Forham var det et kall å verne den mot uvettigeinngrep, en oppgave han skjøttet uopphørlig. Iforedrag, avisartikler, under debattmøter og ifaglige fora talte han mot naturødeleggelsene.

Han var BMs markante profil fra starten av tilhan døde i 1987. I disse 15 årene arbeidet hanutrettelig for naturvernsaken lokalt. Tidligere haddehan vært aktiv i ØNV.

Hjalmar Munthe-Kaas Lund var født i Trond-heim, i 1913, men kom til Bærum som ganskeung, der familien hadde tilknytning til Helgerudgård. Etter å ha avlagt examen artium, studertehan kjemi, et fag han også praktiserte tidlig i sinkarrière. Senere studerte han zoologi, som han for-dypet seg i og utøvet resten av sitt yrkesaktive liv.Først som bestyrer av zoologiavdelingen vedTromsø Museum, deretter som forsker ved hav-forskningsstasjonen Flødevigen i nærheten av Aren-dal. Så fulgte oppdrag for Statens Viltundersøkelser.Senere underviste han ved Landbrukshøyskolenpå Ås. I tiden frem til han ble pensjonist arbeidethan ved Zoologisk museum på Tøyen. Som pen-sjonist ble han naturverner på heltid.

Utallige er de artikler han skrev om dyr til fag-tidsskrifter og ukeblader. Gjennom sine radio-kåserier om fugler ble han kjent som ”fugle-mannen”. Han forfattet en rekke bøker om natu-ren, både barnebøker og temabøker. En av dem –”Dyreliv i vann og vassdrag” – kom i 1970 og bleen uunnværlig håndbok for sportsfiskere og andrenaturinteresserte.

Naturvernere går ofte på nederlag. Men selv inederlaget forble han optimisten. ”Neste gang” –pleide han å si. Og han var aldri bitter på sinemotstandere. ”Det skaper bare støy i informasjons-kanalen.” Om fremtiden kunne han si: ”Si meghvordan det går med naturen, så skal jeg si deg

hvordan det går med mennesket.” Han gledet segover hvert tegn i tiden som fortalte at naturvernetvar på fremmarsj.

En gruppe på vel 40 fulgte ham da han la ut påsin siste tur til området rundt Dælivannet på vegneav BM. På sin sjarmerende og usminkede måte lahan ut om naturtyper og dyrelivet i skog og vann.Et uttørket tre måtte få stå. Det ville bli en aristo-kratisk bolig for en huleruger. Han fortalte ombygdeborgene Gråmagan og Tjuenborg. Og hansnakket om Dælibekken, selvfølgelig. I gammeltid var den en god gytebekk for sjøørret. Den ganghet den Vebekk, den hellige bekken.

Bekken spilte en helt sentral rolle hos Hjal-mar. Enten den kom fra et høyfjellsvann for åtømmes dypt nede i en fjordarm, eller den komfra Bærums vidstrakte åser, mange tjern ogglemte setervanger, for mot slutten av sin ferd ående i rør under et veianlegg, så utgjorde den etviktig element i naturens store kretsløp. Ikkeminst endene i Engervannet satte nok stor prispå denne omsorgen.

Det var en berikelse å vandre i skog og marksammen med Hjalmar. Med sitt kunnskapsforrådvar han en kilde til inspirasjon. Naturen var forham menneskets geografi av håp.

I fem år var han lokallagets formann. UnderØNVs årsmøte i 1987 ble han utnevnt til æres-medlem av fylkeslaget.

Han døde 16. juni 1987, 74 år gammel.Sitater fra Ivar Alvers minneord i Budstikka

(18.06.87):“Han var en kjempende ridder for alt som levde

og vokste i naturen, og han var aldri redd for åstille sine tanker ut offentlig.”

“Hjalmar Munthe-Kaas Lund var en av de fåmennesker i vårt land som i praktisk miljøvern-politikk viste at liv og lære var ett.”

I naturen fikk Hjalmar inspirasjon, der fanthan skjønnhet, og der så han kilden til selvelivet. For i hans verden var det ikke bare det somkunne veies, måles og tallfestes som var virke-lighet i strengeste forstand.


ÆresmedlemmerAv Christian Eitrem

I sin omtanke for naturen har noen gått foran og satt dype spor. Ved sine sakkunnskaperog formidlingsevner har de tydeliggjort viktigheten av å verne den for etterslekten. For sininnsats er de utnevnt til æresmedlemmer av enten fylkeslaget eller forbundet.

Deres engasjement har ansporet de mange lokalt til å ”stå på” for å beskytte naturen ogverne miljøet på sitt hjemsted.

Vi er æresmedlemmene stor takk skyldig!

Æresmedlemmer i ØNV fra Bærum

ASBJØRNOMBERGFødt 1902. Bodde påLøkkeåsen fra 1939 tilhan døde i 1993.Mangeårig journalist iMorgenposten; redak-sjonssekretær og poli-tisk medarbeider ogfast film- og teater-

anmelder. En kunnskapsrik journalist med sterkemeninger.

Formann i ØNV fra 1965 til 1968. Æres-medlem 1969, blant annet for sin innsats for åverne bjørnen i Vassfaret. Viste stor interesse forarktiske strøk: foretok flere reiser til Svalbard ogØst-Grønland. Formann i Norsk Polarklubb.Redigerte Polarboken i 27 år sammen med blantannet Helge Ingstad. Motarbeidet utvidelser avOslo Lufthavn (Fornebu). Fikk innført bussru-ten til Løkkeberg og ble kjent som ”Løkkeberg-bussens far”.

HJALMARMUNTHE-KAASLUNDÆresmedlem 1987.Nærmere omtale påside 75.

Foto

pri

vat

(196

0)

Æresmedlemmer i NNV fra Bærum

OSCAR THAMSBREIENFødt 1919. Oberstløyt-nant. Bodde i Bærumfra 1954 til han døde i2000. Æresmedlem1983.

Trofast medarbeideri NNV, hvor han utførteet betydelig arbeid i forbindelse med etablerin-gen av Hardangervidda nasjonalpark (1981) vedkonstruktivt å samle krefter om oppgaven, blantannet gjennom Samarbeidsrådet for naturvern-saker. Viste stort pågangsmot og stor samarbeids-vilje. Arbeidet også med en rekke andre høytprioriterte vassdrags- og vernesaker.

NILSBORCHGREVINKFødt 1918. Bosatt i Bæ-rum fra 1949. Oberstløyt-nant. Offiser 1940. Med-lem av NNV fra 1946.Æresmedlem 1984.

Bidratt til å klargjøreog utdype viktige siderved naturog miljø-vernet gjennom sine mange artikler i aviser ogfagtidsskrifter. Særlig kjent for sin analytiske ar-tikkel ”Naturvernets systematikk” (1973).

Styreverv i OOF. I ØNV var han både vise-formann og styremedlem, og fungerte også somFo

to: K

arl B

raan

aas

Foto

: Pr

ivat

Foto

: Pr

ivat


formann i én periode. Arbeidet for turveier ogsykkelveier og kollektivtransport. Ettertraktetturleder og foredragsholder.

MAGNE MIDTTUNFødt 1923. Bosatt i Bæ-rum fra 1964. Medlem avNNV fra 1947. Æresmed-lem 1993.

Skogbruker i Øster-dalen fra 1951 til 1963.Norsk Skogbruksmuseumsførste styreformann og

senere æresmedlem.NNVs første generalsekretær, fra 1963 til

1978, og var i denne tiden den drivende kraftinnen det organiserte naturvernet i Norge.Senere konsulent i NNV til 1989.

Fylkesmannens oppsynsmann for verne-områdene i Asker og Bærum fra 1981 til 1990.

Statens Naturvernråds hedersrose 1984.

KJELL BAALSRUDFødt 1921. Bosatt i Bærumfra 1959. Medlem av NNVfra 1955. Æresmedlem2001.

Siv. ing. fra NTH 1947.Arbeidet med mikro- ogmarinbiologi ved forsk-ningsbidrag og stipendier til1955. Deretter forskning omkring bruk av vann,forurensning av og tilstanden til vann i våre vass-drag, innsjøer og fjorder. Medvirket til opprettel-sen av Norsk institutt for vannforskning (NIVA),som han ledet til 1981; seniorforsker til 1988. Tid-ligere styremedlem og leder for Oslofjordens Fri-luftsråd. Aktiv i NiB fra 1972.

Initiativtaker til stiftelsen av Naturvern-forbundets Venner i 1998 for å støtte NNV daforbundet hadde økonomiske problemer. For-eningen ytet NNV lån og kapitalbidrag. Dettegjorde det mulig for NNV å fortsette sin virk-somheten som landets fremste natur- ogmiljøvernorganisasjon. Venneforeningen kunneavvikles i 2001.

Foto

: N

NV

s ar

kiv

Foto

: Pri

vat

Medlemmene utgjør ryggraden inaturvernarbeidet

Av Finn Otto Kvillum

Det er medlemmene som gjør naturvern-arbeidet mulig ved å betale den årlige medlems-kontingenten til NNV. Dette er i seg selv inn-sats god nok.

I en avisartikkel i Budstikka i oktober 1990stod det at ”Naturvernforbundet gjør suksess iBærum”. NNV sentralt hadde iverksatt entelefonvervekampanje som også kom lokallageti Bærum til gode. Vervekampanjen førte til enfordobling av medlemsmassen. Men det er enhake ved slike vervekampanjer. Mange av demsom verves lar seg overtale, men brenner i bunnog grunn ikke nok for saken. De faller dessverrefra etter kort tid.

NiBs medlemsutvikling ser slik ut:

1986 728 1994 1.2681987 1.018 1995 1.2651988 1.063 1996 1.2201989 1.220 1997 1.0041990 2.641 1998 9831991 2.215 1999 9061992 1.605 2000 8111993 1.753 2001 836

Mesteparten av nedgangen på ca. 500 med-lemmer fra 1993 til 1994 må tilskrives at NNVgikk ut og erklærte seg som motstander av atNorge skulle bli medlem av EU. I 1996 kom


det frem at NNV hadde et akkumulert under-skudd og at forbundet var på randen av kon-kurs. Det gjorde ikke saken bedre at NNVssentralorganisasjon ikke fungerte som den skulle.Den interne striden fikk brede oppslag i medi-ene. Nedgangen på ca. 200 medlemmer fra 1996til 1997 skyldtes nok derfor i stor grad mang-lende tiltro til NNV, selv om de enkelte lokal-lagene fungerte tilfredsstillende.

Tallene forteller med all tydelighet at somorganisasjoner flest, har også NiB opplevdmedlemssvikt. Det er en liten trøst at dette harrammet alle typer organisasjoner – fra kristelige

foreninger til politiske partier, men man kan spørreseg hva som skal til for å snu trenden. Der liggeren stor utfordring for alle som arbeider i forenin-ger med ideelle formål.

NiB har de siste årene lagt ned et betydeligarbeid for å verve nye medlemmer. Blant anneter det utarbeidet vervebrosjyrer som tar for segde lokale forhold.

Både nasjonalt og lokalt får naturvernet goddekning i mediene, og folk flest verdsetter detarbeidet som gjøres. Muligheten for en økningav medlemsmassen burde derfor i høy grad væretil stede.

Organisasjon og arbeidsformAv Finn Otto Kvillum

Naturvernarbeidet er helt og holdent basert påfrivillig innsats. Styremedlemmene kommer og gårog deres innfallsvinkler for å delta i arbeidet kanha forskjellig utgangspunkt. Noen deltar fordi dehar et overordnet syn på naturvernet, andre vil gjøreen innsats for naturen og miljøet i den kommu-nen hvor de bor i, mens andre igjen er opptatt aven bestemt vernesak. Fellesnevneren er at verne-tanken har slått rot hos den enkelte.

La oss ta en titt på hvordan lokallaget er blittdrevet gjennom disse 30 årene.

StyreneStyrene de første årene besto av styreleder,

fire styremedlemmer og to varamedlemmer. Påårsmøtet i 1991 ble nye vedtekter vedtatt sominnebar en styrking av styrene som siden harbestått av styreleder, nestleder, fire styremedlem-mer og fire varamedlemmer. Tidvis har det værtfem varamedlemmer.

NiB har i mange år fulgt den praksis at allevaramedlemmene samt de tre medlemmene ivalgkomitéen innkalles til styremøtene. Dermedoppnås et bredere styremiljø. De få gangene detvoteres, stemmer selvsagt bare styremedlem-

mene. En fordel ved å ha med valgkomitéen, erat der sitter som regel tidligere styremedlemmereller personer som på annen måte har engasjertseg for NiB. De bidrar til kontinuitet, og styretnyter godt av deres erfaringer.

Arbeidsgrupper/ KonsulenterSaksbehandlingen i lokallaget har foregått

gjennom regelmessige styremøter. Oppgavene erblitt fordelt mellom styremedlemmene, men deter blitt trukket særlig store veksler på lederen.

Til å støtte styret i dets arbeid, ble dettidlig opprettet arbeidsgrupper: Informasjons-og aksjonsgruppe, forurensningsgruppe, areal-disponeringsgruppe og juridisk gruppe. Tankenvar at gruppevervene skulle ivaretas av personerutenom styret. De to første gruppene var ak-tive, mens oppgavene til de to siste måtte for-deles mellom styremedlemmene selv.

Ordingen med arbeidsgrupper ble etter hvertforlatt og styret knyttet til seg flere konsulenterinnen ulike fagfelt. Dette var aktive medlemmer,hvorav de fleste ikke hadde hatt styreverv tidligere.I de senere årene har bare 1–2 personer fungertsom konsulenter.


Lokallaget som høringsinstansLokallagets mest brukte måte å fremme sine

synspunkter på har vært gjennom hørings- ut-talelser til reguleringsplaner, kommuneplaner og-meldinger. Dette har vært et viktig og tidkre-vende arbeid. For å få best mulig gjennomslag ienkelte saker, er høringsuttalelsene blitt kombi-nert med leserinnlegg og/eller reportasjeartikleri Budstikka. Gode eksempler er Bråtajordet,Østre Hosle jordene, Jarmyra og Haga Golfbane.

NiB har i liten grad benyttet seg av aksjons-formen. Et par ganger er det blitt arrangert opp-tog med appell foran Rådhuset før kommune-styret behandlet en sak som lokallaget var særligopptatt av, for eksempel da NiB appellerte tilkommunestyret om ikke å omregulere land-bruksarealet ved Griniveien til golfanlegg.

KontorledereI 1986 fikk styret en ny medarbeider. Da ble

lokallagets første kontorleder, Helge Fritsen, an-satt. Med sin bakgrunn som naturfaglærer vedDønski vg. skole og tidligere arbeid som kommu-nal planlegger, ble han til stor nytte for styret. Hangjorde en fortjenestefull innsats for lokallaget.

I 1994 ble Torbjørn Endal kontorleder. Hanvar særlig opptatt av helheten og samspillet inaturen og hadde botanikk og fugler som spesi-elle interessefelt. Endal var en solid støtte forlokallaget og bidro til at det ble bedre tilpassettidens kommunikasjonsform med internett.Han utførte som kontorleder langt mer for NiBenn det som kunne forventes. På årsmøtet i 2001ble Endal innvalgt som styremedlem. Han gikkav som kontorleder 1. august samme år.

MedieneAsker og Bærums Budstikke er desidert det

medium som mest og best har dekket NiBs virk-somhet. Budstikka og NiB har i flere saker tattforskjellig standpunkt, og det skal ikke leggesskjul på at NiB gjerne hadde sett at avisen haddevært en mer konsekvent talsmann for naturvern-interessene. Blant annet kunne avisen i størregrad konfrontert de politiske partiene med de

overordnede planene for naturog kulturland-skapet som de har vedtatt, men som de stadigvekk ser bort fra i den enkelte reguleringssak.

TurarrangementerSærlig i den første tiden ble det arrangert turer

for medlemmene og andre interesserte. Miljøvern-dagen, 5. juni, ble spesielt markert på dennemåten. Mange var de stedene hvor turene gikk til,ja, Bærum ble turgått fra ”fjellene” og skogene tildet urbane og kyststripen med skjærgården.

Åpne møterGjennom årene er det blitt arrangert en rekke

åpne møter hvor viktige temaer for natur- ogmiljøvernet i Bærum er blitt drøftet.

Fondet NaturvernopplysningKolsås-Dælivann området ble vernet som

landskapsvernområde ved Konglig resolusjon i1978. Denne begivenheten ble i 1982 fulgt oppmed utgivelsen av et hefte om naturverdiene idette området. Omtalt på side 24.

Inntekten av salget gikk til opprettelsen avfondet Naturvernopplysning. Fondet har sidenfinansiert utgivelsen av NiBs 20 års jubileums-nummer av Nøttekråka, bidratt til utgivelsen avboken ”Bekkene i Bærum som ble borte” og støt-tet også utgivelsen av dette jubileumsnummeretav Nøttekråka.

SamarbeidspartnereEn viktig samarbeidspartner er fylkeslaget

NOA. Dessuten har NiB et verdifullt samarbeidmed OOF hvor lokallaget ble medlem i 2002.NiB er også medlem av Oslofjorden Friluftsråd.

I Bærum har NiB hatt et godt samarbeid medblant annet Asker og Bærum Bonde ogSmåbrukerlag, Asker og Bærum Bondelag,Bærumsmarkas Venner samt Norsk Ornitolo-gisk Forening – Avd. Asker og Bærum. Dess-uten bør nevnes kontakten med Eiksmarka Vel,Gjettum Vel, Skui Vel og Tanum Vel.

På kommunalt nivå har det vært et godt sam-arbeid med Natur- og idrettsforvaltningen, tid-ligere Park- og idrettsvesenet.


Styreledere i Naturvernforbundet i Bærum 1972–2002

1987 Jens Erik Røste1988 Jens Erik Røste1989 Jens Erik Røste1990 Jens Erik Røste1991 Jens Erik Røste1992 Kjell Driveklepp1993 Kjell Driveklepp1994 Tom Ekeli1995 Tom Ekeli1996 Tom Ekeli1997 Tom Ekeli1998 Finn Otto Kvillum1999 Finn Otto Kvillum2000 Finn Otto Kvillum2001 Finn Otto Kvillum2002 Finn Otto Kvillum

Tre ledere og halve historienFra venstre Jens-Erik Røste (6 år), Tom Ekeli (4 År) og Finn Otto Kvillum (5 år)

1972 Dag Fjeldstad1973 Hjalmar Munthe-Kaas Lund1974 Hjalmar Munthe-Kaas Lund1975 Hjalmar Munthe-Kaas Lund1976 Frithjof Funder1977 Frithjof Funder1978 Frithjof Funder1979 Frithjof Funder1980 Hjalmar Munthe-Kaas Lund1981 Johannes Bjørkeli1982 Tove Nakken1983 Tove Nakken1984 Rolf Mjelde1985 Hjalmar Munthe-Kaas Lund1986 Jens Erik Røste


MiljøvernprisenAv Finn Otto Kvillum

Prisen ble innstiftet på årsmøtet i 1975 etter forslag fra BMs styremedlem Axel Wannag.Forruten å være et ledd i lokallagets opplysningsvirksomhet, skal den bidra til å synliggjørenaturvernarbeidet i Bærum. I følge vedtektene er det styret som skal kåre prisvinneren,men medlemmene kan gjennom kalenderåret foreslå kandidater. Prisen skal utdeles påårsmøtet når enkeltpersoner eller organisasjoner er funnet verdig.

Asker og Bærums Budstikke har i en årrekke skjenket enten en akvarell, en tegning elleret grafisk verk til prisvinneren.

Nedenfor gjengis navnene på alle som har mottatt miljøvernprisen og begrunnelsen fortildelingen.

1975 Nils BorchgrevinkI en årrekke har han utdypet og klargjort vik-tige sider ved naturog miljøvernet gjennom sinemange leserinnlegg og artikler i aviser og tids-skrifter. Han har arbeidet målbevisst for tur-veier, sykkelstier og kollektivtransport og værten ettertraktet turleder og foredragsholder.

1976 Stig AndersenPådriver bak aksjonen for å bevare bebyggelsenpå Løkketangen og gamle Løkke bro. Aksjonenfikk stor oppslutning. Visjonen om et mykeresamfunn og evnen til å tenke i nye baner for ånå målet lå også bak tildelingen.

1977 Elisabeth Bjørnstad og Cecilie HegleDe to pikene på 10 år protesterte mot bilvei iturveien langs Øverlandselva ved Kloppa. Dettemedvirket til å stoppe veiprosjektet.

1978 Idar DworskySom el-verksjef gjorde han en fremragende inn-sats for å skape forståelse for energisparing, bl.a.ved å arrangere temauke for elevene ved skolenei Bærum.

1979 Erik ØstbyeGårdbrukeren på Dalbo for aktivt jordvern ogjordbruksinformasjon til skolebarn.

1980 Sverre OlsenMangeårig, utrettelig arbeid med fiskeoppdrettog vern av fiskebestanden i Bærums vassdrag.

1981 Ikke utdelt

1982 Ikke utdelt

1983 Harald KolstadStort engasjement for naturog kulturvern iBærum. Spesielt ble fremhevet hans innsats forgjennomføringen av Vestmark- vandringene isamarbeid med idrettslaget Jutul der tusenvis avbæringer har fått del i naturglede og lokal-historiske kunnskaper.

1984 Skui VelMotarbeidet luktplagene fra Isi avfallsdeponi derVEAS mellomlagret slam. Engasjerte seg ogsåmot motorcrossbanen som lå i naturområdet vedsiden av avfallsdeponiet.

1985 Teknisk utvalg i Bærum kommuneVedtok to års prøvestans i giftsprøyting av vei-grøfter.

1986 B. Christian JenssenUtviste et sterkt engasjement gjennom Folkeak-sjonen mot videre utbygging av Fornebu og utfor-dret de politiske myndighetene til å ta miljøansvar.

1987 Tanum VelStyret i Tanum Vel kjempet for å bevare Tanum-skogen som naturog friluftsområde.

1988 Ingolf KristiansenLang og trofast innsats for å bevare natur-kvalitetene og miljøet på Kalvøya.


1989 Per ØienHan og hans kone Kristine bygget opp arbore-tet på Øverland.

1990 Torbjørn HaslestadÅpnet Stein gård for barn for at de skulle kunneoppleve et levende gårdsmiljø.

1991 Odd RøsengHøyt respektert innsats for plantelivet i Bærummed registrering av floraen bl.a. på Kalvøya,Tanumplatået, i Stubberud Skogpark og på Hosle.

1992 Trygve ChristensenFor sitt arbeid for vern av Bærumsmarka og sittforfatterskap om markas historie. Tok initiati-vet til stiftelsen av Bærumsmarkas Venner.

1993 Kirsten JacobsenHun har gjennom Budstikkas debattspalter gittviktige bidrag til gavn for naturog miljøarbeidet.

1994 Bjørn Kåre SalvesenUtrettelig innsats for Bærumsmarka og for kam-pen mot boligbygging i Østernvann-området.

1995 Ragnhild og Johnny FagerstrømEkteparet har i mange år gjennomført selvpålagtkildesortering som har gitt som resultat at deikke leverer avfall til det kommunale renova-sjonssystemet.

1996 Store Stabekk gård representert vedBenedicte Lorange og Mona og Sven HaaverstadAktivt jordvern og pietetsfullt vedlikehold avgamle gårdsbygninger i Bærums boligområde.

1997 Trygve RynningInitiativtaker og leder av Jarmyras Venner. Deter i stor grad takket være hans innsats at Jar-myra unngikk et nytt skolebygg.

1998 Per Håkon NervoldSom tidligere leder av Skui Vel og som privat-person har Nervold gjennom en årrekke kjem-pet for naturverdiene i sitt nærområde.

1999 Terje BøhlerSom leder av Norsk Ornitologisk Forening –Avd. Asker og Bærum har han gjort en særligfortjenestefull innsats ved å delta i registrerin-gen av fuglebiotopene i forbindelse med planenefor utviklingen av Fornebu og etableringen avHaga golfbane. Videre har han drevet opplys-ningsvirksomhet for bevaring av fuglelivet ogbiologisk mangfold.

2000 Yngve AndersenSom tidligere skogbestyrer i Bærum kommuneog gjennom sitt personlige engasjement i inte-resseorganisasjoner har han gjort en betydeliginnsats for naturvern og naturforvaltning iBærum.

2001 Barnas TurlagDette laget i Den Norske Turistforening – Osloog Omegn har bygget opp et aktivt miljø forbarn i og omkring den nyrestaurerte SæterenGård. Laget ved dets leder Grethe Johnsen, harlykkes i å trekke barn ut i naturen for å lære åkjenne og bli glad i den.

Miljøvernprisen 1996Foto: Asker og Bærums Budstikke


Miljøvern og politikk- et intervju med Bærum Høyres leder Hårek Elvenes

Av Finn Otto Kvillum

Høyre har vært det største el-ler det dominerende partiet iBærum i nøyaktig de siste 50år og er således det partietsom har hovedansvaret forkommunens utvik ling idenne lange perioden. Nårførst en politiker skulle få segforelagt noen spørsmål fra vårside, hva var da mer naturligenn å stille dem til en repre-sentant fra Bærum Høyre.

Hårek Elvenes svarer nedenfor på våre spørsmål somhar utkrystallisert seg fra de sakene NiB er opptatt av isitt arbeid.

I Høyres valgprogram for kommunevalget 1999 står detunder pkt. 2.2 ”Verne større sammenhengende jordbruks-områder i Bærum mot utbygging”. Slikt vern har ogsåpartiet forpliktet seg til gjennom sin tilslutning til over-ordnede planer for naturog kulturlandskapsvern, bl.a.kulturvernplanen og Miljømelding 97. Hvordan kan detda ha seg at Høyre gikk inn for boligbygging på Bjerke-havna, Bingehaugen, Burud gård og Larshavna i Lomme-dalen som er ett av de fem sammenhengende jordbruks-områdene? Vi mener at dette vedtaket brøt med Høyreseget valgprogram og de overordnede planene. Hvordanvil du forklare dette?

De aktuelle feltene i Lommedalen er et resultat av enhelhetlig planlegging og gitt en egen vurdering ikommuneplanprosessen.

Høyre sier i sitt valgprogram for 1999-2003 at de vil vur-dere boligbygging i begrensede deler av markas grense-sone uten at høyverdige friluftsområder berøres? Hva leg-ger Høyre i ”høyverdige kontra ikke høyverdige friluftsom-råder”?

Det er ikke foretatt en konkret vurdering av hvilke om-råder som kan falle inn i denne kategorien. Med ”ikkehøyverdige friluftsområder” menes områder som iliten utstrekning benyttes til friluftsformål, og der detheller ikke finnes særskilte biologiske grunner somtaler mot å ta området i bruk til boligformål.

Under pkt 2.3 i Høyres valgprogram står det at ”Med ut-gangspunkt FNs handlingsplan for arbeidet med miljø og

utvikling i det 21. århundre (Agenda 21) vil Bærum Høyrevedta en Lokal Agenda for å sikre en helhetlig lokal miljø-innsats”. En slik Lokal Agenda (LA 21) er vedtatt, menetter vårt syn har politikerne sviktet ved at de har fra-skrevet seg plikten til å delta i prosessen. Den ble overlatttil kommuneadministrasjonen som igjen har overlatt dentil befolkningen som er anmodet om å søke om støtte tilLA 21 prosjekter som den må gjennomføre selv. WilliamLafferty, leder av Prosus (som forsker på bærekraftig sam-funn), hevder at det var politikerne som var målgruppenfor LA 21 ved at de i samarbeid med befolkningen skulleutarbeide en overordnet plan for kommunens arbeid medå utvikle seg i henhold til prinsippene om en bærekraftigutvikling. Vi opplever at LA prosessen i Bærum er lagt dødfra politikernes side. Hvorfor har politikerne skjøvet LA 21fra seg?

Bærum Høyre tar utgangspunkt i FNs handlingspro-gram for arbeidet med miljø og utvikling – LA21.Bærum Høyre ønsket et LA 21 forum hvor visjoner kanutvikles.Vårt politiske system er oppbygget efterFormannskapsmodellen med utvalg.

LA 21-forum med politikere vil være i strid med dennemodellen, da politikere ikke har beslutningsmyndigheti et LA 21-forum. Det er ikke dermed sagt at vi har lagtLA 21 prosessen død. Tvert imot har vi i stedet prakti-sert «høringer» i store vanskelige arealspørsmål. Detønsker Høyre å videreutvikle. Nå ønsker vi en «høring»om Boligmeldingen, slik at befolkningen kan være medi prosessen om hvordan Bærum skal se ut i fremtiden.Slike høringer er også en del av LA 21 intensjonen.

Tidligere het det seg at vi måtte bygge boliger for kom-munens unge og vi måtte sørge for innflytting av yngremennesker som skulle betale for de utgiftene som eldremennesker påførte kommunen. Denne årsaks-sammenhengen ser ut til å være nedtonet i politikernesargumentasjon. Nå heter det at Bærum må bygge boli-ger til dem som skal utføre det nødvendige arbeidet pågrunnplanet. Men om vi legger sammen alle foreliggendeplaner for boligbygging, inklusive Avtjerna ogBurudmarka, som Høyre går inn for, betyr dette en be-folkningsvekst på ca. 45.000. Dette antallet overgårmange ganger behovet til arbeidstagerne på grunnpla-net. Hvorfor da denne kraftige veksten?

Hårek ElvenesFoto: Kristin Bjelke


Utbygging av Fornebu, Avtjerna pluss noen mindre ut-bygginger vil ifølge den nye Boligmeldingen i løpetav en 30-årsperiode gi et boligtilskudd på 15.000 boli-ger og ca. 30.000 innbyggere. Dette gir en årlig bolig-bygging på 500 boliger og er en videreføring av denutviklingen Bærum har hatt på 80 og 90-tallet. Detteer en moderat utbyggingstakt mens det i periodene1961–1975 og 1981–1985 ble bygget gjennomsnitt-lig 8–900 boliger pr. år. En årlig boligbygging i størrel-sesorden 500 boliger vurderes å være nødvendig for åkunne opprettholde en balansert aldersfordelig i kom-munen som er forutsetningen for å kunne opprett-holde en velfungerende kommune.

Er begrensing av befolkningsveksten i Bærum noen ganget tema i Høyre? Hvilke virkemidler kunne partiet i så falltenke seg å anvende?

Dette spørsmålet drøftes når kommuneplanen be-handles hvert fjerde år. Det har vært bred enighet iHøyre om at man skal tilrettelegge for en moderatboligbygging, ref. spørsmål 4. Men Bærum er en del avdet regionale boligmarkedet i Oslo og kan alene ikkebygge seg ut av presset. Et nullvekstalternativ har hel-ler ikke hatt særlig tilsutning da dette vil virke sterktprisdrivende på boligprisene og over tid gi en aldrendebefolkning. Dette vil på sikt sannsynligvis gi krise i el-dreomsorgen og gjøre det svært vanskelig for ungdomå skaffe seg bolig i Bærum

Høyre hegner om eiendomsretten og synes ofte å side-stille denne med grunneiers nærmest ufravikelige rett tilå bygge ut sin eiendom. Dette viser seg ved alle de god-kjente private utbyggingsprosjektene på inntil 20 boen-heter som kun krever bebyggelsesplan, selv i uregulerteområder. Det er disse godkjennelsene som representererden bit-for-bit og ukontrollerte nedbyggingen av Bærumsom vi mener finner sted, ref. spørsmålet om bolig-prosjektene i Lommedalen som vi stilte tidligere. Vil derefortsatt følge denne linjen eller innser dere at den er i ferdmed å uthule både vedtatte overordnede planer og in-tensjonen om å bevare et grønt Bærum?

Det er noe unyansert å hevde at det skjer en ukontrol-lert bit for bit utbygging. Kommunen har sørget for atdet er utarbeidet helhetplaner for så vel Sandvika somBekkestua nettopp for å beholde oversikten og kon-trollen og for å ha et godt beslutningsgrunnlag.

Det er politisk enighet om at det primært bør bygges bo-liger i de eksisterende tettstedene. Vi er opptatt av hvorgrensene skal gå. Hvor mener du for eksempel at gren-sene for Bekkestua skal gå?

Det er laget en helhetsplan for Bekkestua hvor det gisen analyse av ulike utbyggingsretninger. Det er et hvertkommunestyres privilegium å revurdere planer ogkommuneplaner.

I utgangspunktet spares Bærums landskap ved å utvidetettstedene isteden for å bebygge jomfruelige arealer. Trordu at dette vil spare så mye av Bærums natur i boligsonensom er tanken bak denne strategien når vi vet hvordanen økt befolkning i neste omgang vil medføre økt tverr-gående trafikk, krav om nye og bedre veier, idrettsanlegg,skoler og andre serviceanlegg utenom tettstedene? Er bi-virkningene av slike fortettinger analysert?

Bærum kommune er av staten gjennom rikspolitiskeretningslinjer pålagt å primært fortette langs trafikk-knutepunker bl.a. for å oppnå en mer effektiv trafikk-avvikling med de miljøgevinster det medfører. Dettegjelder særlig Lysaker, Bekkestua, Stabekk og Sandvika.Men fortetningsmuligheten har sin klare begrensning.En ytterligere sterk fortetning innenfor dagens bygge-sone er ikke ønskelig. Analyser viser at trafikkøkningenpå lokalveiene kan bli for høy, samt at fortetning girbegrenset mulighet til planmessig og styrt utbygging.En sterk ytterligere fortetning med bymessige struk-turer er ikke forenlig med det ”Grønne åpne Bærum”.

Naturvernforbundet i Bærum er høringsinstans til regu-leringsplaner, kommuneplaner, meldinger, m.m. Vi ned-legger ganske mye arbeid i våre høringsuttalelser, menføler at i hvert fall Høyre aldri tar hensyn til dem. Leserdere i Høyre noen gang gjennom hele våre uttalelser, ikkebare Rådmannens korte utdrag og kommentar, og dis-kuterer om de har noen poenger som det er verdt å tahensyn til?

Naturvernforbundet er en viktig høringsinstans i areal-politiske saker. Uttalelsene leses og forsøkes så langtsom mulig å bli tatt hensyn til. Men arealog boligpo-litikk er et saksområde med sterke interessekonflikterder enkle løsninger er ”mangelvare”. Høyre er opptattav å ha et godt og konstruktivt samarbeid medNaturvernforbundet. Både partiet og ordføreren gjen-nomfører regelmessige samtaler med Naturvern-forbundet.

Hva er dine personlige visjoner for naturvernet i Bærumsom har vedtatt å bli en ledende miljøkommune?

Urørt natur er ”dokumenter” som viser hvordan detopprinnelig Bærum har sett ut siden tidenes morgen.Min visjon er å gi kampen for å bevare naturarven denpolitiske status som er nødvendig for at våre etterkom-mere skal få de samme muligheter til rekreasjon ognaturopplevelser som vi har.


Hvordan andre ser på ossAv Finn Otto Kvillum

NiB ønsker å nå frem med sitt budskap og vil på sin måte prøve å påvirke utviklingen iBærum. Men hvordan blir presentasjonen av budskapet oppfattet og hvilken appell harNiB som organisasjon? For å få et inntrykk av dette, var det naturlig å henvende seg til topersoner som ut fra sine posisjoner formodes å ha klare oppfatninger om NiB.

Nedenfor besvarer direktør Bjørn Frodahl i Bærum Næringsråd og ansvarlig redaktørAndreas Gjølme i Asker og Bærums Budstikke ti spørsmål som NiB har stilt om seg selv ogsin arbeidsform.

Bjørn FrodahlSpørsmålslisten som eroversendt er ganskeomfattende og krever -etter min oppfatning – etmeget grundig kjenn-skap til NiBs arbeid.Bærum Næringsråd harsiden organisasjonen bleopprettet vært involvert ien rekke oppgaver ogprosjekter hvor våre veierhar krysset. Disse dannernaturlig nok grunnlaget

for så vel kjennskap som inntrykk av NiB og igjen minesvar på de spørsmålene som er stilt.

Mener du NiB spiller en meget viktig, viktig, mindre viktigeller ubetydelig rolle i naturog miljøvernarbeidet iBærum? Begrunn ditt standpunkt.

NiB spiller helt klart en meget viktig rolle i natur- ogmiljøvernarbeidet i vår kommune. Uansett graden avenig- eller uenighet i den enkelte sak, er det viktig å haen lokal – og offentlig uavhengig(!) – ”vaktbikkje” inatur- og miljøsaker.

NiB har som arbeidsform å informere og argumentere påen saklig måte. I hvilken grad mener du at vi oppfyllerdenne målsettingen?

NiB skal roses for en behersket markedsføring av sinesynspunkter. Dere er ikke markskrikerske, noe jeg trorer taktisk riktig. Formen bidrar til å gi et saklig inntrykk.

I enkelte saker hvor Næringsrådet og Naturvern-forbundet har klart ulike syn, har vi stilt spørsmål tiltolkningen av grunnlagsmaterialet. Andre forklaringerog konklusjoner kan i slike situasjoner raskt bli tilusaklighet.

Bjørn Frodahl, direktørBærum NæringsrådFoto: privat

Mye av vår tid går med til å skrive høringsuttalelser (somi hvert fall de store partiene synes å ta lite hensyn til) og inoen grad leserinnlegg i Budstikka. Er dette en for passivmåte å drive naturvernarbeid på? Bør vi avholde flereåpne møter der vi debatterer aktuelle saker og temaer?

I en tid hvor ”tabloidiseringen” tar mer og mer over-hånd, kan NiBs ”beherskede” markeringer bli mindresynlige. Åpne møter er selvsagt en vei å gå, men disseskal også markedsføres kraftig for å bli besøkt av an-dre enn den ”indre krets”. En måte kan selvsagt være åutfordre partier, organisasjoner eller enkeltindividermed avvikende meninger til enkeltsaker. En slik debattkan – i tillegg til folkemøtet – gjennomføres i kanalersom lokalavisen eller fjernsynet.

Som vernere av natur og miljø blir det ofte til at vi harinnvendinger mot planer som vi mener går ut over disseverdiene. Når vi sier nei til nedbygging, betyr jo dette at visier ja til bevaring eller vern. Er det ikke da urettferdig atvi stadig får ord på oss for å protestere mot ”alt”?

Jeg må – dessverre – innrømme at jeg deler noe avoppfatningen om at NiB er en protestorganisasjon. Ho-vedårsaken er at det er protestene det legges merketil, konstruktive forslag og innspill forsvinner eller blirikke omtalt. Er NiB flinke nok til å komme med forslagtil hvordan man positivt kan løse en sak organisasjo-nen protesterer mot?

Har du noen forslag på hva vi bør legge mer vekt på i vårtarbeid og argumentasjon?

Det er en sak som bør oppta de fleste: Arealbruken iBærum; hvor skal fremtidens bæring bo – hvor ar-beide? Her er det - etter min mening – for lett og uny-ansert å protestere mot enkeltprosjekter i grønne om-råder, landbruksområder eller i marka. Jeg tror at denviktigste oppgaven for NiB – som for BN - er å få politi-kerne med på en overordnet arealplan. Vi snakker med


andre ord om å etablere en langsiktig arealpolitikkbasert på en balansert innbyggerstruktur og som tarhensyn til grønne lunger, kulturlandskap og til den delav marka som med fordel kan bebygges.

Nevn en eller to saker fra de siste årene som du mener vihar tatt feil i våre protester og begrunn kort hvorfor.

Avstår fra å besvare.

Nevn en eller to saker fra de siste årene som du mener deter riktig at vi har grepet fatt i og begrunn kort hvorfor.

Avstår fra å besvare.

Det er en kjensgjerning at det er vanskelig å verve nyemedlemmer. Tror du dette skyldes miljøbevegelsene selveller at det har andre årsaker? Begrunn ditt svar kort.

Kampen mellom de utallige organisasjoner oginteressefora om medlemmer er formidabel. Jeg trorat naturvern og miljøsaker – i en viss grad – opptarlangt de fleste av oss, men at medlemskap i Turistfore-ningen, Skiforeningen, Bærumsmarkas Venner,speider’n, o.a. langt på vei oppfattes å dekke dette.

Valget står derfor mellom å fortsette som en liten, mensterkere markert organisasjon eller legge opp til breddialog og samarbeide – gjerne som en paraply-funksjon – med andre organisasjoner og fora.

Tatt i betraktning at vi er en verdikonservativ forening,synes du ikke derfor det er paradoksalt at vi ikke får størregjennomslag for våre saker i en presumptivt verdikonser-vativ kommune?

Her kan man neppe trekke noen parallell mellom NIBsverdikonservatisme og kommunens politiske tyngde-punkt. Snarere tvert om. NiB fremstår som en organi-sasjon med særdeles idealistiske mål og strategier oger derfor spesielt attraktiv for idealistene innenfornatur- og miljøvern.

Natur- og miljøvernspørsmål er viktige for oss alle! Viser derfor frem til samarbeidet!

Gratulerer!

Andreas Gjølme

Mener du NiB spiller en megetviktig, viktig, mindre viktig ellerubetydelig rolle i naturog mil-jøvernarbeidet i Bærum?Begrunn ditt standpunkt.

Naturvernforbundet i Bærumoppfattes som en engasjertorganisasjon som bidrar til åbevare og utvikle det godemiljøet i Bærum.

NiB har som arbeidsform åinformere og argumentere påen saklig måte. I hvilken grad

mener du at vi oppfyller denne målsettingen?

Forsett å etterstrebe kvalitet i informasjonen og argu-mentasjonen. Omverdenen trenger det saklige kor-rektivet. Samfunnet har nok av miljøgrupper som går iytterkant og roper høyt.

Mye av vår tid går med til å skrive høringsuttalelser (somi hvert fall de store partiene synes å ta lite hensyn til) og inoen grad leserinnlegg i Budstikka. Er dette en for passivmåte å drive naturvernarbeid på? Bør vi avholde flereåpne møter der vi debatterer aktuelle saker og temaer?

Mangler Naturvernforbundet i Bærum en informa-sjonsstrategi ? Høringsuttalelser og presseutspill ervesentlige bidrag – men kontakten med lokalbefolk-ningen må også skapes gjennom direkte aktivitet inærmiljøet.

Som vernere av natur og miljø blir det ofte til at vi harinnvendinger mot planer som vi mener går ut over disseverdiene. Når vi sier nei til nedbygging, betyr jo dette at visier ja til bevaring eller vern. Er det ikke da urettferdig atvi stadig får ord på oss for å protestere mot ”alt”?

Når en samfunnsdebattant har ett syn å forfekte og éninteresse å ivareta, blir ofte synspunktene forutsigbareog derfor noe uinteressante. Når Naturvernforbundeti Bærum opplever dette som et problem, sier det kan-skje mer om organisasjonen enn om omverdenen. Deter ikke ofte ”nei” fremføres med et smil, og enda sjeld-nere ser vi at organisasjonen roper ”ja” til utviklings-planer.

Har du noen forslag på hva vi bør legge mer vekt på i vårtarbeid og argumentasjon?

Finn noe å juble for, noe å si ”ja” til. Det gir også legiti-mitet til kritiske utsagn.

Andreas Gjølme ,ansvarlig redaktørAsker og BærumsBudstikkeFoto: Ulf Hansen


Nevn en eller to saker fra de siste årene som du mener vihar tatt feil i våre protester og begrunn kort hvorfor.

Motstand mot nye anlegg for golfsporten. Her frem-står miljøbevegelsen som en ren neibevegelse. Sitterigjen med et inntrykk av at det sies nei mer på trassenn på fornuft.

Nevn en eller to saker fra de siste årene som du mener deter riktig at vi har grepet fatt i og begrunn kort hvorfor.

Både i markadebatten og i diskusjonen om allemanns-retten er miljøvernorganisasjonen er verdifulldiskusjonspartner. Det samme er tilfelle når kyststierskal etableres.

Det er en kjensgjerning at det er vanskelig å verve nyemedlemmer. Tror du dette skyldes miljøbevegelsene selveller at det har andre årsaker? Begrunn ditt svar kort.

Er ikke det de fleste bevegelsers skjebne akkurat nå ?Vi gjennomlever individualismens og pragmatismenstidsalder. Vi sloss for oss selv – ikke for verdier. Dess-verre.

Oppfatter du miljøvernorganisasjonene som partipolitisknøytrale?

Miljøbevegelsen fremstår i dag som partinøytral i defleste spørsmål. Det har ikke alltid vært slik. Dagensmiljøvernminister viser at miljøspørsmål er forankretbåde på høyre- og venstresiden i norsk politikk. Hel-digvis.

Tatt i betraktning at vi er en verdikonservativ forening,synes du ikke derfor det er paradoksalt at vi ikke får størregjennomslag for våre saker i en presumptivt verdikonser-vativ kommune?

Naturvernforbundet i Bærum burde snarere glede segover at miljøtanken preger mye av politikken i Bærumenn å undre seg over at organisasjonen ikke vinnerfrem i alle saker. Når man i en rekke enkeltsaker eta-blerer seg som høylydt motpart til det politiske flertal-let, er det kanskje ikke så rart at man ikke alltid når heltfrem.

Undrer på hva vi får se . . . om 30 år?

Styret i Naturvernforbundet i Bærum 2002Første rekke fra venstre: Styremedlem Torbjørn Endal, styremedlem Gun Skaug Mæland, nestleder Olaf Nielsen,leder Finn Otto Kvillum, styremedlem Anette Haug, styremedlem Trygve Chr. Hansen. Bakre rekke fra venstre:Varamedlemmene Kirsten Borgnes, Trond Taugbøl, Jan Schwencke og Gunnar Mæland. Varamedlem TomasSydberger var ikke til stede da bildet ble tatt.Foto: Haldor Strand

Fra markeringen av NiBs 30 års jubileum på Sæteren Gård i Bærumsmarka 22. september 2002.

Naturvernforbundet i Bærum, Postboks 252, 1319 BekkestuaBankgiro: 1627.11.84243 Postgiro: 05040 0800539

Documents

Brev til en venn...Trykk: Haslum Grafisk A/S 4 Naturvernforbundet i Bærum 30 år Brev til en venn av Magne Midttun ... (BM) – ble stiftet i Sandvika kino 29. august 1972. Hjalmar