DU EIER EN DEL AV DEM

VÅREN 2013

Daniel August Askeland

Bacheloroppgave iVisuell kommunikasjon

Kunst- og Designhøgskoleni Bergen

ET PROSJEKT OM SLEKTSFORSKNING

Etter alle forordets konvensjoner, vil jeg starte med å takke mine foreldre. Uten dem had-de jeg rett og slett ikke vært her. Men da må jeg jo selvfølgelig ikke glemme å takke min bestemor og bestefar – som er grunnen til at min far er her. Dessuten må jeg ikke glemme å takke min mormor og min morfar – som er årsaken til at min mor finnes. Og ikke minst min bestemors foreldre – mine oldeforeldre, og min bestefars foreldre, og min mormors foreldre, og ja! jeg må ikke glemme min morfars foreldre.

Listen blir lang, og det er liten tvil om at den kunne blitt enda lengre, hadde jeg villet ram-se opp hele slekten. De har alle spilt sin rolle i å bringe meg til det punktet der jeg er nå. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg ikke vært Daniel August Askeland. Jeg hadde ikke vært student ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, og det kan godt hende at jeg til og med ikke hadde vært bergenser.

Det jeg vil frem til med dette forordet, er at jeg har hatt et fokus på dette når det gjelder slektsforskning. Jeg selv er bare en brøkdel av noe større, en hel gjeng med mennesker i tidligere generasjoner som har blitt ført sammen og som har ført frem til ett punkt.

0.0––––––––––––––FORORD

–––––––INNHOLDSFORTEGNELSE

0.0–––––––––––––––––––FORORD

1.0–––––––––––––––––INNLEDNING

2.0––––––––––––––––––RESEARCH

3.0–––––––––––––––DESIGNSTRATEGI

4.0––––––––––––––GJENNOMFØRING

5.0––––––––––––––––METODEBRUK

6.0––––––––––PRODUKT OG REFLEKSJON

7.0–––––––––––––KILDEHENVISNINGER

09–17

18–34

35

36–39

40

41–43

45

9

Det som lå til grunn for at jeg ville lage en problemstilling som omfattet å visualisere slektshistoriske data var ut i fra min per-sonlige motivasjon. Jeg har drevet med slektsforskning på et am-atørnivå siden 2009, og har i løpet av den tiden fått bekreftet og avkreftet en del påstander som har rådet i min familie. Det har seg også slik at etter hvert som jeg har funnet data, har behovet for god lagring og arkivering av kildene vært sentralt. Det var da jeg skulle sette opp dataene mine i et slektsprogram, at jeg fikk mitt første møte med ulike måter å presentere slektsdata på. Programmet jeg brukte – som heter MacFamilyTree – hadde en del ulike funksjoner for hvordan en kunne eksportere og lage sine egne slektsrapporter, samt mange forskjellige typer slektstrær.

I et samfunn i endring er det stadig vanskeligere å definere hva slektskap er, og hva det skal baseres på. Derfor ser jeg på dette prosjektet som tidsriktig og relevant for samfunnet vi lever i.

1.0–––––––INNLEDNING

10

1.1–––––––––MOTIVASJON

Når det gjelder min personlige motivasjon, synes jeg den brittiske komikeren og forfatteren Stephen Fry oppsummerer det på en god måte. I andre sesong av «Who do you think you are?» – som er et tv-pro-gram med fokus på kjente personligheters familie og slektshistorie – introduseres episoden med sitatet som er på neste side.

Sitatet sier mye om mitt engasjement, og hva jeg øn-sker å formidle med mitt prosjekt. Han bruker fortau-et som en metafor for hva slekten er, og hvordan en ser på den. Slekten er noe man lever med hver eneste dag, men som man nødvendigvis tenker så mye over, likt at fortauet er noe man går på og ikke tenker så mye over. Det er først når en stopper opp og ser hva som kan skjule seg i sprekkene i fortauet at en virkelig innser hva som ligger til grunn for at du er den du er.

I tillegg er det søken etter sin egen slekt – og å finne seg selv – som driver meg. Å komme over uventet informasjon, finne «tapt» slekt og faktisk få bekreftet ulike historier som har gått igjen i slekten. Derfor me-ner jeg at dette er et prosjekt som kan være på grensen til selvbiografisk, men hvor jeg ønsker å formidle hvor viktig enkelte aspekter med slekten kan være.

Bildet: Fra vignetten til programmet «Who do you think you are?» Sesong 2, Episode 3.

11

«I think genealogy in a way is being a bit like a benign form of astrology. It says that out of all these hundreds of thousands of ancestors that you have, going in to the past, they all came down to one point which was you. You are the sum of a uniquely, mirac-ulous conjunction of different DNA and different parents meeting. The other side of genealogy that I love is the fact that it proves how all intimately interwoven with history that we all are. We are all these little flecks being passed around in the wind of history and we’ve settled and grown in this particular crack in the pave-ment. The puff of history could’ve blown in another direction and we would’ve grown in another crack in another part of the pave-ment»

–Stephen Fry, «Who do you think you are?»

12

1.2––––––––––VALG AV TITTEL

Valget av tittelen kan jeg takke min bestemor for. Det var da jeg en dag skulle besøke henne, at vi snakket om en mann som vi i mange år hadde trodd var i sle-kt med min bestefar – nærmere bestemt skulle han i teorien være min oldefars fetter. Mannen het Ingvald Berentsen, og var en person vi ofte hadde snakket om. Han var sjømann og ungkar, gjenkjennelig på den brummende stemmen. Han bodde på skipet sitt, og fikk ligge til kais i Håkonshella – et sted helt vest i Bergen – hvor min bestemors tanter stelte for ham og gjorde rent.

Da jeg først satte igang med å forske på hvem han var, gikk det ikke lang tid å avkrefte at han var i slekt med min bestefar. Det skuffet meg litt, men jeg fort-satte å grave. Faren til Ingvald var blitt enkemann, og den første konen var hans mor. Den neste konen var min tippoldefars søster, og det var grunnen til at vi trodde at min bestefar var i slekt med ham.

Da jeg besøkte min bestemor neste gang, snakket vi om det jeg hadde funnet. Jeg hadde nemlig oppda-get at den første konen til faren til Ingvald i realiteten var min bestemors grandtante. Altså, Ingvald Berent-sen var hennes fars fetter. Da jeg fortalte henne om disse opplysningene var det som om noe gikk opp for henne. Det skal sies at hennes far døde ikke så mange år etter at hun ble født, så hennes minner om ham er få. Derfor var det interessant at disse opplys-ningene kunne vekke frem en historie hun husket om sin far. Hun bekreftet på mange måter at denne mannen helt klart måtte ha vært hennes fars fetter, siden hun husket at han hadde besøkt dem en gang da hun var liten.

Da jeg fortalte om søsknene hans – som hadde emi-grert til USA – virket det som om jeg hadde åpnet opp en dør som hadde vært lukket. Hun fortalte at hun hadde hørt mye om disse søsknene fra Ingvald Berentsen, og stemoren som flyttet med faren hans til USA. Det var da hun sa setningen som kom til å bli min tittel.

«Du eier på en måte en del av dem»

–Bestemor (2013)

13

1.3–––––––––––TEMA OG VISJON

Det overordnede temaet for prosjektet er «slektsforskning». Men for videre forståelse må jeg definere hvilken del av temaet jeg tar for meg, og hva jeg legger i det. I oppgaven vil jeg utforske slektshistoriske data, med fokus på de kildene og det materialet som er å finne i – og om – min egen slekt.

Når det som ligger til grunn for informasjonsgrafikk og informasjons-design er å formidle noe på en oversiktlig og tydelig måte, er dette et fagfelt jeg vil arbeide med innen design.

Mitt prosjekt skal nødvendigvis ikke dreie seg om å skape et nytt verk-tøy som gjør det mer spennende å drive med slektsforskning. Grunnen er at dette ligger utenfor mitt kompetanse– og interessefelt. Men det jeg vil gjøre er, å skape et prosjekt som kan inspirere, oppfordre og mo-tivere mennesker til å ta vare på historiene som finnes i egen familie. Jeg vil bruke slektstreet som utgangspunkt for presentasjon av de data jeg har funnet. Derfor vil jeg også utfordre og eksperimentere med be-grepet «slektstre», hvor slektskap, slektsbånd og andre aspekter skal spille inn for hvordan det skal utformes.

Jeg vil lage et prosjekt som får folk til å tenke. Derfor ser jeg mulighet-en for å kombinere humor i slektstreutforskningen, men også belyse alvorlige temaer. De alvorlige temaene kan være dødsfall i familien, syk-dommer eller andre «hemmeligheter».

14

1.4–PROBLEMSTILLING OG PÅSTANDER

«Hvordan visualisere slektshistoriske data for å skape økt interesse for egen slekt?»

Kan jeg som designer tilføre måten en presenterer og visualiserer slektshistoriske data noe nytt? Kan jeg med det utfordre sjangeren, og gjøre folk mer in-teressert i sin egen slekt, og være mer interessert i å finne ut av hvem de er?

Er det mulig å presentere og visualisere det på en ny måte? Noe som gjør at en tenker annerledes på sin egen slekt? Og ved å presentere det på denne nye måten, kan jeg bryte de konvensjonene som ligger til grunn for hvordan en i dag ser slektshistoriske data?

Det som gjør problemstillingen aktuell i seg selv er at slektsforskning som hobby er blitt en mye mer utbredt fritidssyssel. Med programmer som «Hvem tror du at du er?» har Digitalarkivet – den norske nettjenesten hvor en kan se ulike digitaliserte arkiv-er – merket stor pågang i antall henvendelser ifra publikum.

Et annet aspekt som kan belyses, er hvordan slekts-forholdene kommer til å bli i fremtiden. Hvordan vil innfløkte slektskapsforhold som sitatet på neste side beskriver, påvirke fremtidens slektsforskning? Det er ingen tvil om at DNA er et stikkord som stadig dukker opp i nåtidens forskning. Selv om vi fremdeles baserer oss på skrevne kilder, er det mange som vil bruke DNA for å finne ut hvor de egentlig kommer ifra.

Det er mange interessante problemstillinger som kan tas opp innen slektsforskning. Men å fokusere på hvordan adopsjon, surrogati og sæddonorer påvirker vårt syn på slektsskapsfor-hold, er noe jeg ikke vil gå dypere inn på i mitt prosjekt. Inter-essen for temaet er stort, og det kunne vært belyst, men for mitt prosjekt blir det for tidkrevende å arbeide med.

Mitt prosjekt tilhører i tillegg en annen retning innen sleksfor-skningen, med et sterkere fokus på de nære relasjonene og det personlige forholdet mellom mennesker i samme famile.

15

–Olaf H. Smedal (1998)

«Ta en infertil mann med en fertil hustru som av en eller annen grunn ikke kan føde. Et egg fra henne kombineres med sæd fra en donor og implanteres i en surrogatmor. Her vil fire personer være involvert: en genetisk mor med en fremtidig sosial far pluss en genetisk far (sannsynligvis ukjent) og en faktisk gen-etrix eller fødemor.»

16

1.5–––––––––––––––MÅLGRUPPE

Målgruppen min for dette prosjektet er unge voksne i alderen 20–30 år. Det er gjerne dem som nærmer seg – eller er i – etableringsfasen.

Jeg ønsker å rette meg mot mennesker som ønsker å få større innsikt i egen slekt, og som gjerne kan litt om den fra før.

1.6–––––––––––––AVGRENSNINGER

For at dette prosjektet skal være mulig å realisere, vil jeg ta utgang-spunkt i slektsforskningen jeg har foretatt på min egen familie. Jeg vil med andre ord visualisere og presentere slektshistoriske data med ut-gangspunkt i min egen slekt. Grunnen til at jeg tar denne avgrensningen er at dette er et stoff jeg er kjent med, og som jeg føler kan arbeides mest ut ifra. Innenfor min egen slekt vil jeg også spisse det, slik at jeg fokuserer på enkeltpersoner i slekten. Det vil også gjøre det enklere for andre å identifisere seg med prosjektet, fordi jeg tror det er mange som går rundt og bærer på historier om enkeltpersoner i slekten sin.

Mitt prosjekt skal være et eksempel på hva man kan gjøre med slektsda-ta, med fokus på å ha tilgang til sine egne historier. I likhet med at mitt prosjekt er dels selvbiografisk, oppfordrer jeg andre til å gå selvbiograf-isk til verks på seg selv og egen familie. Ved å zoome inn på enkeltper-soner, for å skape nærhet til egen slektshistorie.

17

1.7–––INFORMASJONSGRAFIKK

Hovedfokuset innenfor informasjonsgrafikk er å gjøre informasjon oversiktlig, forståelig – og ikke minst – interessant. Hvordan kan en gjøre infor-masjon tilgjengelig og spennende slik at en bredere gruppe mennesker kan sette pris på det som blir pre-sentert visuelt?

Helt i begynnelsen av perioden fikk jeg låne boken «Data Flow 2: Visualizing Information in Graphic De-sign» av Torkell Bernsen. Boken inneholder en del visuelle ekspempler på hvordan ulike designere og andre visuelle formgivere har valgt å fremstille infor-masjon. Den er i tillegg delt inn i ulike kapitler, slik at en ser at det er ulike grupperinger. Det var også i denne boken jeg fant prosjektet til Haohao Huang – som jeg skriver om seinere i teksten.

Det som ligger til grunn for et slektstre er nettopp det å kunne visualisere og presentere data på en oversiktlig måte, gjennom å vise familierelasjoner. Men det er nettopp dette jeg vil utforske innenfor informasjonsdesign, om hvordan en kan utfordre de konvensjonene som finnes innenfor det å bygge et slektstre. Kan et slektstre, og dets familierelasjon-slinjer, baseres på annet en «fakta». Da snakker jeg om det kan være mulig å basere et slektstre uteluk-kende på muntlige kilder og fortellinger som er blitt meddelt av slekt og bekjente.

Bildet: Forsiden av boken «Dataflow 2» som jeg har brukt flittig som inspi-rasjonskilde

18

2.1––––––––––––––––SLEKTSHISTORISKE DATA

«Slektshistoriske data» kan defineres som opplysninger om slektninger. Jeg bruker benevnelsen som et samlebegrep på mange ulike typer kilder til informasjon. I dette avsnittet vil jeg snakke litt om tre ulike typer som de aller fleste slektsforskere setter sin lit til, som jeg har valgt å kalle for «muntlige kilder», «trykket litteratur» og «arkivkilder».

Før jeg går nærmere inn på disse tre typene, og presenterer dem, så kan de sees i lyset av hvor mye tillitt en kan rette mot dem. Når det kommer til kildekritikk er det viktig å eval-uere hvilken troverdighet en kan ha til dem. Den første typen kilder – muntlige kilder – er noe som en hver slektsbok refererer til som den viktigste typen til opplysninger en må ha for å komme i gang. På tross av at en gjerne vil stole på de muntlige kildene – som ofte er nære slektninger – er det fort gjort at en slektning husker feil. En kjenner alle til historier enkelte slektninger har fortalt, som over tid har forandret seg.

Det er derfor man gjerne ser på de to andre typene kilder som mer pålitelige – trykket litteratur og arkivkilder – siden disse har blitt forvaltet på en annen måte.

2.1.1––––––––––––––––––––MUNTLIGE KILDER

Dette er kilder som en blir formidlet via muntlige samtaler. I alle bøker om slektsforskning står det at den viktigste kilden til informasjon når du starter med forskningen er de eldste i slekten, og de opplysningene de sitter på.

Mens bøker og arkiver består vil de muntlige kildene med tid forsvinne – eller rettere sagt dø – og det er først etter noe slikt skje at en virkelig forstår viktigheten av denne typen kilder.

2.1.2–––––––––––––––––––TRYKKET LITTERATUR

I gårds- og ættebøker finner en mye informasjon om – som tittelen tilsier – gårdshistorie. De tar ofte for seg hvordan store gårder har blitt delt over tid, og hvordan og hvem som har tatt over de andre partene. Ofte er det slekt som tar over gårdene, men det forekommer også at innflyttere får skjøte jord.

Bøkene er geografisk bestemte, ofte innenfor et prestegjeld, lokalsamfunn eller en kom-mune. Bøkene kan være gode kilder om du er på jakt etter slekten som har bodd på et bestemt sted over lang tid. Skal en på jakt etter slektninger som ikke har blitt boende på stedet, er ofte denne typen bøker mangelfulle på informasjon. Dessverre er det ofte slik at henvisninger mellom forskjellige bygdebøkene innenfor samme region, eller til og med nabobygder, er dårlige eller ikke-eksisterende.

2.0–––––––––––––RESEARCH

19

INNSAMLING AV SLEKTSHISTORISKE DATA

SLEKTSTRÆR

BEARBEIDELSE

LITTERATU

R

GÅ

RDS- O

G Æ

TTEBØK

ER

DO

KU

MEN

TER

DIG

ITALA

RKIV

ET

FAM

ILIE/SLEKT

VEN

NER/BEK

JENTE

TRYKTE KILDER ARKIVKILDERMUNTLIGE KILDER

ORGANISERING SORTERINGKATEGORISERING

Fokuset er ikke slekten i sin helhet, men et selektivt syn på dem som ble boende, og dem som eide jord og drev gårdene. I mange tilfeller – spesielt i de eldre bøkene – er ikke husmenn og plassittere, eneboliger og andre ikke-gårdsrelaterte bygg nevnt.

Men en skal ikke tvile, det er mye informas-jon å hente i denne typen bøker. Det kan også fungere som oppslagsverk, med et rask overblikk om en skulle leite etter slektskap mellom forfedre på tvers av gårdene på et bestemt geografisk område.

2.1.3––––––ARKIVKILDER

Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Digitalarkivet er publiseringsnettstedet til Arkivverket, hvor digitaliserte kilder legges ut for innsyn av offentligheten. Her kan en gå inn og søke og se i skannede kirkebøker, søke i emigrantsprotokoller og søke i et bredt spekter av andre kilder. Det ligger også dig-italiserte versjoner av folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910.

Arkivinstitusjonene får en rekke forespørsler per post, telefon og e-post fra brukere som har behov for opplysninger og dokumentas-jon fra arkivene. Tallet på slike henvendelser er økende.

Bildet: En enkel oversikt som viser hvilke kilder en slektsforsker bruker til å lage et slektstre.

20

Bildet: Et utsnitt av Peter av Poitiers’ slektstre fra slutten 1200-tallet.

21

2.2–––––––––––––––––––––SLEKTSTREET

For å forstå slektshistoriske data i en enda større grad, har jeg valgt å se litt nærmere på hva som ligger til grunn for oppbyggingen av det mest brukte verktøyet, slektstreet. Hva avgjør at et slektstre er oversiktlig, og hvilken data og informasjon «skal» med?

Selve ideen om slektstreet kan spores flere århundrer tilbake. Et av de mest kjente eksem-plene, som betegnes som ett av de første, ble laget av Peter av Poitiers. Han var en parisisk lærer som seint i det 12. århundre laget et fargerik fremstilling av historien hentet fra «Det gamle testamentet». Han brukte et system av sirkler og linjer for å forklare hendelser og slektsforhold mellom hebraiske patriarker og konger. Kopier av dette arbeidet kunne være borti 2-3 meter lange og var laget for å bli vist i klasserom.

Den mest utbredte metoden å presentere sine funn i slektsgransking er gjennom en sle-ktstavle, eller slektstre. I denne typen presentasjon av slektshistoriske data har hvert fam-iliemedlem sin plass, og generelle faktaopplysninger som fødsel, vielse og død oppført.

2.2.1––––––––––––––ANETAVLE OG ETTERSLEKTTAVLER

I slektsforskning er den enkleste, mest utbredte og beste formen å presentere slektshistor-iske data på gjennom å bruke et slektstre.

Med slektstre mener jeg den klassiske «anetavlen». I en anetavle viser en den mest ge-nerelle informasjonen om sine forfedre og enkle linjer trekkes for å vise slektskapet. Her er det ikke rom for søsken, tanter og onkler.

22

2.3––––––––––DIGITALE SLEKTSTJENESTER

Innenfor slektsforskning finnes det mange tjenester som tillater bruk-erne til å lagre og dele sine slektsdata. I tillegg er mange av disse digitale verktøyene til for å gjøre det enklere å forske på egen slekt, hvor mange tilbyr en sammenslåingstjeneste. Det denne sammenslåingen gjør er at en lett kan slå sammen sitt slekstre med andre, om en skulle finne at noen allerede har lagt til folk fra din familie i sitt slekstre.

Det finnes en god del tjenester, og det jeg omtaler her er bare en liten brøkdel. Grunnen til at jeg ikke omtaler flere er at jeg ser på disse som de mest relevante. I tillegg er de tjenestene jeg snakker om kjent som noen av de største.

2.3.1–––––––––––––––MYHERITAGE

MyHeritage er en av de mest popluære slektstjenestene på nettet, med 1,1 milliarder profiler og 38 språk. De reklamerer seg selv som en tje-neste som gir brukerne en privat og sikker plass for utforsking av slek-ten, dele foto, begivenheter og holde kontakt. Og erklærer seg selv som en tjeneste som forener familier over hele verden.

De tilbyr noe som de kaller for «SmartMatch». Dette betyr at du ved å legge til en slektning i ditt slektstre, kan få treff hos andre, med en viss prosent likhet. På denne måten er det enkelt å komme i kontakt med andre slektninger.

MyHeritage tilbyr også et eget slektsprogram, som brukeren selv kan laste ned og lagre egne slektsdata og sette dem opp i et slektstre. Denne tjenesten er kun tilgjengelig for Windows-systemer.

Bildet under: Et utsnitt av hvordan et slektstre på My-Heritage kan se ut.

23

2.3.2–––––––––––––GENI FAMILY TREE

Visjonen til nettstedet er å samle all data i verden til ett stort slektstre. Tjenesten består av en enkel gratisversjon, og en mer avansert betalt versjon. I gratisversjonen kan en invitere og legge til nære slektninger i sitt slektstre, og på den måten få dem til å legge inn slektsinformasjon som de måtte ha om sin del av slekten. I den betalte versjonen – Geni Pro – får brukerne tilgang til andres slektstrær, hvor de kan finne infor-masjon som matcher den i andres. Med dette utgangspunktet kan folk selv føye sitt tre sammen med andres til ett stort familietre. Dette ene store slektstreet inneholder per dags dato 60 millioner aktive brukere og deres slektninger. I tillegg yter Geni Pro enda bedre research-verktøy og premium support. Geni reklamerer seg som et produkt som tilbyr en tjeneste som passer amatører like godt som eksperter. Geni var inntil november 2012 et privat selskap, men ble kjøpt opp av MyHeritage Ltd. og er nå et MyHeritage-selskap.

Mye kritikk har i ettertid blitt rettet mot Geni.com, spesielt på ulike fo-rum for slektsforskere. Kritikken går mest på at Geni ikke er flinke nok til å sette krav til brukerne sine om kildehenvisninger. Spesielt har de fokusert mye på hvordan mange kjendiser er i slekt med andre, uten å si hvilke kilder denne informasjonen baseres på.

Bildet over: Et utsnitt av hvordan et slektstre på Geni.com kan se ut.

24

2.3.3–––––––––––––––ANCESTRY.COM

Ancestry.com er en av de tjenestene som er ferskest for min del. Jeg begynte ikke å bruke den før jeg endelig ble sikker nok på hvordan jeg skulle gå frem for å finne slektninger som hadde emigrert til USA. Det er nettopp det jeg synes denne tjenesten egner seg best til. Du kan betale et abonnement hos Ancestry.com og få tilgang til internasjonale databaser – som den norske Digitalarkivet, DIS-Norge og andre norske kilder – men disse kildene er i de fleste tilfeller gratis grunnet at de er offentlige. Derfor mener jeg det er unødvendig å bruke denne tjenesten til annet enn å få tak i Amerikanske kilder som folketellinger, dødsfall, giftemål og emigrasjonsprotokoller.

Denne nettsiden retter seg nok mest mot amerikanske kunder, som ofte trenger hjelp for å leite i internasjonale arkiver. Derfor er det enkelt, greit og oversiktlig for dem å betale et månedlig, halvårig eller årlig abonnement og for å få tilgang. I tillegg tilbyr Ancestry.com en egen tjeneste som de kaller for «ProGenealogist».

Det denne tjenesten tilbyr er at du kan få hjelp av en profesjonell sle-ktsforsker. Ved å gi litt bakgrunnsinformasjon – fortelle litt om hvilken motivasjon du har og hva du vil finne ut av – kan du få et estimat på hvor mye det vil koste å få hjelp til å finne denne informasjonen. På nettsiden deres kan en også lese om mange fornøyde kunder, som har mottatt en pakke med mye og godt utfyllende stoff om slekten sin. Gjennom ProGenealogist er det Ancestry.com som står for all research som skal med i hver episode av den amerikanske versjonen av «Hvem tror du at du er?». Bildet under: Et utsnitt av

hvordan et slektstre på Ancestry.com kan se ut.

25

2.3.4–––––––––––––––FAMILYSEARCH

FamilySearch er en søketjeneste laget av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – eller mormonerne – med fokus på å samle inn data fra hele verden. Grunnen til at slektsforskning er en viktig del av den mormon-ske tro, er at de er veldig opptatte av å vite hvilken historie som har brakt dem til det punktet de er nå, de er alle en del av noe større enn seg selv. Og – i følge troen – vil en vite det som er om sine forfedre siden de skal møte dem igjen etter døden.

Men det religiøse til side, det er ikke til å legge skjul på at dette er en veldig god tjeneste – ikke minst er den helt gratis. FamilySearch fokuser-er på å samle data, ivareta dem og dele dem med alle, og det skal være enkelt, lett og oversiktlig.

Hele arbeidet startet i 1894, da mormonerne opprettet organisasjonen «Genealogical Society of Utah» som seinere ble til FamilySearch. Med andre ord har de hundre års erfaring med å samle på kilder av historiske relevans for slektsforskere. I løpet av denne tiden har de samarbeidet med mer enn 10.000 arkiver og mer enn 200.000 frivillige verden rundt. De fokuserer på å skape en tjeneste som er av høy kvalitet, med god op-pløsning på de skannede kildene, og gjøre søkingen så enkel som mulig.

2.3.5–––––––––––––––SAMMENDRAG

De ulike tjenestene jeg skriver om, viser at det allerede eksisterer mange og dels gode brukervennlige hjelpemidler. De dekker de mest grunnleggende behovene som en slektsforsker har. Oversiktlig og enkel og forstå, lett å dele informasjon og funn med andre, og få treff i andre slektstrær, for å finne slekt på en ny måte. Det er nettopp måten en kan finne slekten på, som fascinerer meg med disse tjenestene, og som jeg føler er den største tyngden ved dem. Man kan lettere se hva andre for-sker på, og komme i kontakt med likesinnede og slekt, ved for eksempel å søke om medlemskap i det digitale slektstreet som andre har.

Men jeg ser også visse begrensninger ved å bruke en digital tjeneste. Det er lite rom for hva en kan gjøre med dataene. På tross av at Geni Family Tree er et godt prosjekt, i forhold til å kartlegge slekten til hele verden, er det lite interessant – etter min mening – å se på informas-jonen en samler på en dataskjerm. Som jeg har tidligere sagt, ser jeg mangelen til å kunne utnytte de dataene en har funnet på en ny måte, gjennom en analog løsning.

26

Bildet under: Diagrammer laget ved hjelp av Google Drive.

27

2.4–––––––––––––––––SPØRREUNDERSØKELSE

2.4.1––––––––––––––––––––––––––MÅL

Jeg ville utføre denne spørreundersøkelsen, for å kartlegge om påstander jeg hadde om hvem som var – og ikke var – interessert i slektsforskning var sanne. Jeg var også litt usikker i forhold til hvem jeg ville ha som målgruppe for prosjektet. Målgruppen min var i utgang-spunktet ungdommer mellom 15-20 år.

Jeg ville lage enkle spørsmål fordi temaet kunne oppleves som litt tørt og kjedelig. Derfor inkluderte jeg en del flervalgsspørsmål i tillegg til spøsrmålsbokser hvor folk kunne skrive sine egne personlige svar.

2.4.2–––––––––––––––––––––––––RESULTAT

Foruten å kartlegge alderen til dem som deltok, fokuserte jeg også en del på interesse og kunnskap i noen av spørsmålene mine. Det viste seg fort at de yngste i undersøkelsen had-de tendenser til å være villig til å drive med slektsforskning, men ikke hadde nok kunnskap.

2.4.3–––––––––––––––––––––––KONKLUSJON

Spørreundersøkelsen førte til at jeg endret målgruppen min ifra ungdommer mellom 15-20 til unge voksne mellom 20-30 år. Grunnen var at jeg så at det var en større tendens til å være mer interessert i slekten sin, og at de gjerne hadde større kunnskap enn dem som var yngre. Jeg endret ikke målgruppen min bare fordi det var enklere, siden de gjerne ville være med interessert, men fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle vinkle prosjektet mitt i forhold til en så ung målgruppe. Dessuten var fokuset mitt på å lage et prosjekt som skulle engasjere og motivere, hvor jeg så at en ung målgruppe gjerne krevde mer opplæring. Her var fokuset mitt at en ung målgruppe falt utenfor hva jeg i utgangspunktet ville gjøre, siden de krevde andre ting enn hva jeg ville realisere med prosjektet mitt.

28

2.5––––––––––––––––––ANDRE PROSJEKTER

Det finnes utallige kilder til informasjon om temaet «slektsforskning» – dokumenter, ar-tikler, bøker osv. Men det har vist seg, etter mine undersøkelser, at det finnes få prosjekter som tar for seg slekt i en designsammenheng. Derfor ønsker jeg å skape et prosjekt som kan belyse dette.

Jeg har valgt å se etter prosjekter som kan virke inspirerende og motiverende for hva jeg ønsker å gjøre. Da har jeg sett etter ulike måter å presentere slektshistoriske data på, og funnet ut at det er en del prosjekter som kan minne om en slik tankegang, og som jeg da kan referere til. Det har også vært viktig å finne prosjekter som kan forsterke min idé om å skape noe analogt for et rom.

Jeg har også sett om jeg kunne finne prosjekter som kan være nytenktende, og vise et tema på en ny måte. Med fokus på å belyse datahåndtering og visualisering. Med enkel til-gang til kilder på internett, som folketellinger, kirkebøker og andre skannede dokumenter, er slektsforskning blitt en stadig mer populær fritidssyssel. Andre prosjekter som har hatt påvirkning er tv-programmet «Hvem tror du at du er?»

2.5.1––––––––––––––––––––––TV-PROGRAM

––––––––––––––––––––––––––«Hvem tror du at du er?»

Det norske tv-programmet «Hvem tror du at du er?» , produsert av Monster Entertain-ment for NRK, er én av ti adaptasjoner av originalen. Det opprinnelige programmet, «Who do you think you are?», er produsert av «Wall to wall» og ble vist første gang i 2004 på BBC.

Den norske utgaven har blitt en stor suksess for NRK, og er nå inne i sin andre sesong. I forhold til første sesongen av programmet, har seertallet økt med 100.000 seere, og gjen-nomsnittet har lagt på 876.000 seere per episode.

I denne tv-serien følger vi kjente personligheter, hvor vi får være med på deres slektsreiser, som ofte fører til det ukjente og uventede skjebner i deres familier. Serien har også gitt sterk pågang hos Digitalarkivet. Den har nemlig gitt besøksrekord, og onsdag 16. januar registrerte Arkivverket 2,4 millioner sidevisninger. Ikke bare har antallet sidevisninger økt – som tidligere nevnt – har også er henvendelser på telefon og e-post blitt større.

Hvem tror du at du er har den inspirerende delen ved at programmet har et sterk fokus på historiefortelling, og det å finne uventede skjebner og fortellinger. Men det er også et program med sterk fokus på å kunne videreformidle slektshistorie til kommende generas-joner.

29

Bildet over: Fra vignetten til tv-serien «Hvem tror du at du er?»

Bildet under: Fra tv-serien, hvor Eyvind Hellstrøm jakter på sin slekt.

30

Bildet over: Prosessbilder fra utførelsen av prosjektet

Bildet under: Fra utstillingen av prosjektet.

31

2.5.2––––––––––––DESIGN-PROSJEKTER

–––––Mapping av tid basert på genealogiske og historiske data

Haohao Huang studerte til sin Mastergrad ved London College of Com-munication, University of the Art London i 2008.

Prosjektet «Mapping Time based on Genealogy and National History» er en enkel men detaljert fremstilling av en tidsperiode på 100 år gjen-nom opptegninger av datoer. Alle disse datoene har Haohao Huang skrevet ned for hånd, mappet og fargekodet ut i fra et spekter av infor-masjon og opplysninger. De ulike fargene symboliserer ulike hendelser i det moderne Kina, fra 1910 til 2009. I tillegg inneholder rullen med pa-pir fargekodede datoer for personalhistoriske hendelser i slekten hans.

Huang har gjort et prosjekt som ligger tett opptil hva jeg har sett for meg at jeg kan gjøre. Han har satt sine slektsdata inn i en ny sammen-heng, ved å sette dem opp mot fakta om det moderne Kinas historie. Det jeg liker spesielt godt hvordan han enkelt har klart å skape et visuelt mesterverk av en tidslinje, ved å bruke få, men effektive virkemidler. Det er omfanget av prosjektet som engasjerer meg, og som gjør at jeg mener at dette er et prosjekt verdt å ha med.

Det eneste jeg føler at prosjektet mangler, er et personlig aspekt. De personlige historiene kommer ikke nok til uttrykk i den visuelle ut-formingen, og den enkeltes liv drukner i informasjonen som blir pre-sentert. Det krever en del av publikum å forstå hva prosjektet dreier seg om, og en må bruke litt tid på å sette seg inn i det.

Det er ikke bare aspektet med tid og de genealogiske dataene som in-spirerer, men det analoge over et prosjekt som enkelt kunne vært vis-ualisert digitalt.

32

––––––––––––––––Konseptuell informasjonsgrafikk

Katie Lewis skaper innviklede metoder for å samle inn data om seg selv. Det dreier seg om følelser i ulike kroppsdeler eller andre aspek-ter ved livet – de små tingene i livet. Hennes enkle visuelle formspråk kan oppsummeres i bruken av nåler, tråd og enkel blyantskrift. Visual-iseringene er abstraherte fra deres egentlige formål, hvor de organiske formene i mappingen over tid er det som blir igjen. Hun utvikler egne strenge regler for hvordan dataene skal registreres, og prosjektene transformeres til pseudo-vitenskapelige installasjoner.

Arbeidene hennes er ofte delt inn i grids og diagrammer som imiterer vitenskapelige representasjoner av kroppen som en medisinsk prøve.

Dette er et godt eksempel på hvordan den minste ting kan visualiseres gjennom infografikk. Gjennom å lage installasjoner får en et nærmere innblikk i hvordan en informasjonsgrafikk bygges opp. Her er det en-kelheten i bruk med det visuelle formspråket som appellerer til meg. Det er dette prosjektet som er av de største medfaktorne for at jeg vil arbeide i rom. Det å kunne trekke dataene ut fra det digitale og sette dem inn i et rom, hvor en tredimensjonalt kan omgås dem, er noe som jeg ønsker å jobbe med.

–––––––––––––––––––––«Holley Portraits»

De personlige portrettene skapes på en enkel måte. Ved hjelp av en stempelpute og tommelen lager du et fingeravtrykk. Dette forstørres i en kopimaskin slik at det er på størrelse med ansiktet ditt. Plasserer du et tynt papir over denne kopiversjonene, skal du ved hjelp av din håndskrift fylle ut feltene i fingeravtrykket ditt med informasjon om deg selv, ved å bruke håndskriften din.

Bakgrunnen for dette prosjektet var en skoleoppgave, hvor hver enkelt elev skulle lage et typografisk portrett av seg selv. Daniel Eatock skriver at hans medstudent Richard Holley løste oppgaven slik den er beskrevet over – derav navnet «Holley Portrait». Grunnen til at jeg velger å ta med dette prosjektet er fordi håndskrift er noe som er en vitkig kilde til å forstå litt av personligheten til en fjern slektning. Det finnes ingen annen mer engasjerende og personlig kilde enn et håndskrevet brev eller dokument. Så jeg ønsker å kunne bruke håndskrift som en del av mitt ferdige resultat, ikke som hele resultatet, men som en del av det.

33

Bildet over: Fra en av utstillingene til Katie Lewis

Bildet under: Eksempler på typograf-iske portretter.

34

2.6–––––––––––––––KONKLUSJON AV RESEARCH

De design-prosjektene jeg har valgt å ta med i research-delen min bærer alle preg av analog utførelse. Det er da på bakgrunn av disse funnene at jeg vil at prosjektet mitt skal dreie seg i en analog retning, med fokus på bruk av slektsdata i rom.

Men hvorfor skal jeg ta i bruk et rom? Som tidligere nevnt finnes det mange gode digitale tjenester som gjør det enkelt og mindre tidkrevende for brukerne å drive med slektsforsk-ning. Men likheten mellom alle de digitale tjenestene er at du er avhengig å oppsøke dem på nettet, og en må sette seg ned foran en dataskjerm for å få tilgang. Hva om jeg kunne laget noe som kunne tatt for seg det romlige – det vi omgir oss med – i mye større grad.

Nettjenestene gir i tillegg brukerne rom for å enkelt kunne visualisere dataene sine, gjerne enkle slektstrær hvor en kan f.eks. velge pergamentbakgrunner og silkebanner for å pryde slekten din. Det er i og for seg greit nok, men om jeg går tilbake til starten, sa jeg at jeg personlig savnet en måte å visualisere og gjøre noe mer med de slektsdataene jeg har samlet over tid. Det digitale stopper ved dataskjermen, og mulighetene er begrenset. I en digital tidsalder ser jeg også behovet for å menneskliggjøre dataene og de funnene jeg har, gjennom å skape et produkt som kan gi et nytt syn på slekten. Det er også litt av grunnen til at jeg ønsker å ta fokuset vekk fra det klassiske slektstreet. Som også kan begrunnes med det som jeg skriver om tidligere, at fremtidens slektskaps-forhold vil bli mer kompliserte og innfløkte. Dagens slektstre er skapt for en annen tid, og derfor ser jeg nødvendigheten med å finne en annen visualiseringsmetode. Spesielt med fokus på enkeltpersoner og deres historie. Grunnen er at det klassiske slektstreet i tillegg – etter min mening – drukner deg i informasjon og det er lite rom for enkeltpersoner. Alle har en historie, men som kommer lite til uttrykk slik slektstrær lages i dag.

Derfor vil jeg skape et prosjekt som nært sagt taler enkeltpersonens stemme. Med fokus på dem du har et mest personlig forhold til, ønsker jeg å skape et produkt som kan gjøre mennesker mer interesserte i slekten sin. Tv-serien «Hvem tror du at du er?» er et godt bevis på at enkeltskjebner og spesielle historier engasjerer mennesker. Det rører noe ved oss, og fokuset om å komme lengst mulig tilbake i tid i slektsforskningen viskes ut. Vi vil gjerne vite hvem forfedrene våre var, ikke om vi kan komme tilbake til vikingtiden.

Som jeg tidligere skriver, vil jeg fokusere på rommet. Dette kan begrunnes ut ifra mål-gruppen min. De som befinner seg i etableringsfasen har gjerne behov for å gjøre det nye bostedet sitt til et hjem, som også forsterker ideen min om å skape en visualiseringsform som kan tilpasses et rom.

35

3.1–––––––––––––––––––––MÅLGRUPPE

Som jeg skrev tidligere er målgruppen min unge voksne i alderen 20-30 år. Det er men-nesker som også befinner seg i etableringsfasen, med fokus på å stifte familie og skape seg et hjem. Med anskaffelsen av et nytt bosted er man gjerne ute etter å skape en hjem-mefølelse, og derfor har en større fokus på hvordan en vil ha det i hjemmet sitt. Når en får barn får en gjerne et større fokus på slekten, de som har kommet før deg, siden du selv er blitt en større del av den, og har gitt den et nytt medlem.

3.2–––––––––––––––––––––––PRODUKT

Produktet mitt skal være – ut i fra de kjerneverdiene jeg har satt, fortellende, personlig, lærerikt, engasjerende og åpent. Jeg er opptatt av at de personlige historiene kommer frem, og at de personlige relasjonene mellom familiemedlemmer belyses.

Jeg vil lage et produkt som gjør at målgruppen min – unge voksne – vil tenke nytt om sin egen slekt. Det vil jeg gjøre ved å utfordre dem til å være selektiv i hvem og hva de ønsker å fokusere på med slekten sin.

Som ut i fra analysedelen min – tar utgangspunkt i det romlige og analoge. Derfor er det viktig å utforske hva rommet kan inneholde. Jeg vil ikke tenke et spesifikk rom, men heller dreie meg mot å skape noe som kan passe for hvilket som helst rom. Det være seg stue, soverom, barnerom, kjøkken osv. Rommet skal være en plass hjemmet, og ikke et offentlig rom.

3.0––––––––––DESIGNSTRATEGI

36

4.1––––––––––––––––––––EKSPERIMENTER

4 .1.1–––––––––––––––––––––GIGAMAPPING

Noe av det første jeg gjorde da jeg satte i gang med prosjektet var å sette opp alle de dataene jeg hadde om de ulike personene i slekten. Dette gjorde jeg på en av veggene i klasserommet, og fokuset mitt var ikke på at det skulle være visuelt tilfredsstillende, men heller at jeg skulle få opp tingene fortest mulig. Jeg var ukritisk til hvilken informasjon, og det endte med at jeg bare valgte å bruke navnene og årstall for fødsel og død.

Gigamapet ble på mange måter mitt første forsøk på å eksperimentere med slektsdata. En veldig enkel fremstilling, men som lett ga meg assosiasjoner til noe mer organlignende. Jeg fikk mange tilbakemeldinger på at det kunne minne om en hjerne eller årer og sener i kroppen. Det var også mitt første eksperiment med å jobbe med slektstreet utenfor det digitale, og ta i bruk rommet på en annen måte. Selv om det ikke var dybde i det, siden det for det meste hang tett til veggen, var det spesielt å se slektstreet i slik størrelse.

4 .1.2––––––––––––––––SLEKTSTREET SOM ET KART

Jeg ville leke litt med ulike konsepter for hva et slektstre kunne basere seg på. I denne skissen har jeg valgt å eksperimentere med slektstreet som et kart, hvor slektninger blir representert ved hjelp av landområder og omkringliggende øyer. Tanken var å kunne gjøre informasjonen litt mer leken og inspirerende. Derfor ble det et sterkt fokus på å innføre ulike titler og beskrivelser som «broderøy», giftermål ble beskrevet som «gikk i union» og når noen fikk barn skulle de «oppdage nytt land».

4.0––––––––––GJENNOMFØRING

37

38

39

4.1.3––––––––––––––––SLEKTSTREET SOM STRENGER

Jeg ville eksperimentere med hvordan en kunne lage et slektstre med fokus på at alle med-lemmer skulle være med. I dette eksempelet er det kun slektninger gjennom blodsbånd – slektninger som er i direkte slekt som ikke innebefatter inngiftede – og dere søsken. Treet skulle også vise hvordan et slektstre hvor medlemmene fikk sine egne individuelle slekt-slinjer til foreldrene, kunne se ut. Tanken på videreutvikling av denne skissen var at disse individuelle linjene skulle ha ulik tyngde, form eller attributter som sa noe om forholdene mellom de ulike slektningene.

40

––––––––––––––––––––––––––Post-it-metoden Noe av det aller første jeg gjorde var å sette i gang med det jeg liker å kalle for «post-it-metoden». Det består i all hovedsak av å spørre andre folk om ulike ord og tema, og så skrive ned assosiasjonene deres. Dette er en effektiv metode helt i starten av et prosjekt som har hjulpet meg mye før.

I dette prosjektet har den vist seg å danne grunnlaget for hvilke kjerneverdier jeg valgte, og for å kartlegge hva andre mente om temaet mitt. De første ordene jeg spurte folk om var «slektsforskning» og «slektstre», siden dette var to sentrale begreper jeg brukte i starten. Begge metodene beviste på mange måter mine påstander, som om at andre mente at slektsforskning var til for eldre mennesker, at det var til dels kjedelig og tidkrevende og at en rett og slett mente at en måtte ha mye tid til overs for å drive med det. Men det var ikke bare negative assosiasjoner folk kom opp med, for det gikk en del igjen med at en måtte være flittig, effektiv og flink når en skulle drive med denne hobbyen, i tillegg til å ha mye kunnskap og tålmodighet.

–––––––––––––––––––––––––––––OrdskyJeg ville prøve på å sette ordene mine opp i en såkalt «ordsky». Denne metoden er jeg litt usikker hva bragte med seg, og føler ikke at den var veldig effektiv. Jeg tror nok det helst fordi jeg ikke var konsekvent nok med hva jeg ville ha ut av den, og om den i det hele tatt passet til prosjektet mitt.

––––––––––––––––––––––Idéutvikling gjennom loggskrivingDet hender veldig ofte at de beste ideene mine drukner i mine daglige loggføringer. Logg-føringene har jeg holdt helt siden første dag av prosjektet, og jeg mente at det måtte være noen små hint og forslag til mange ulike prosjekter og retninger der. Det viste seg å være ganske rett, men mange av dem var rent overfladiske og hadde lite faglig dybde. Men det er en grei måte å samle tankene sine på, og bare samle alle ideer du har generert over en periode og skrive dem ned på et ark.

–––––––––––––––––––––––––KrysningsmetodenDenne innsamlingen av ideer, fikk meg til å tenke at jeg måtte gjøre noe med dem. Derfor satt jeg dem ukritisk opp mot hverandre, og krysset ideene og komme frem til de merkelig-ste kombinasjoner. Det er gjerne når jeg krysser ideer, eller snur på oppgaveformuleringen at jeg får de beste prosjektideene. Å snu problemet til det positive i en negativ sammen-heng, har ofte hjulpet meg tidligere.

Etter å ha presentert noen av ideene for Linda, sa hun til meg at det kunne være lurt å lage noen skisser på hver idé. De trengte ikke være veldig forseggjorte, men bare ved å lage små frimerkeskisser, kunne en rask få nye ideer ut av samme utgangspunkt. Og det var sant, for hver idé avlet nærmest en ny da pennen rørte papiret. Jeg valgte å tegne mer enn én skisse per idé, noe som etter hvert ikke ble vanskelig når jeg kom inn i en flow.

5.0–––––––––––METODEBRUK

41

6.0–––––––PRODUKT OG REFLEKSJON

6.1–––––––––––––––PRODUKTPRESENTASJON

Jeg vil i de neste avsnittene avdekke produktet mitt gjennom å besvare noen enkle spørsmål. Ved å være så tydelig som mulig på hva, hvorfor, hvem og hvordan det skal lages – og lages av.

––––––––––––––––––––––––––––––Hva skal lages?Jeg ønsker å fokusere på det romlige, og har derfor valgt å ta utgangspunkt i interiøret. Jeg har tenkt en del på hva som kan gjøres med slektshistoriske data i en interiørsammenheng, og valget har falt på å lage en tapet.

Tanken med tapeten er at den som kjøper den selv skal ha muligheten til å legge inn sine slektshistoriske data, og lage sin egen tapet. De ulike visualiseringsmetodene skal gjøre at brukeren har en stor frihet til å velge farge og mønster i tapeten. Brukeren skal selv kunne velge hvilken slektsinformasjon de vil ha med – og ikke minst – hvem.

–––––––––––––––––––––––––––Hvorfor skal det lages?Grunnen til at jeg velger å presentere slektsdata gjennom en tapet, er at på denne måten vil en bli omgitt av slekten på en annerledes måte. Man sier gjerne at «historien henger i veggene», noe som i aller høyeste grad gjelder for mitt prosjekt.

Produktet er også en måte å materialisere slekten på, og gjøre informasjonen om til noe håndfast igjen. På denne måten kan en omgi seg med slekten sin på en helt annen måte enn ved å sitte foran en dataskjerm.

––––––––––––––––––––––––––––Hvem skal lage det?På tross av min argumentasjon mot en digital tjeneste, er kjøperen av tapeten nødt å gå gjennom en digital tjeneste for å kunne «bestille» tapeten. Tanken er at brukeren skal være mest mulig involvert i å velge fritt de ulike måtene å fremstille de opplastede dataene på.

–––––––––––––––––––––––––––Hvordan skal det lages?Tar vi det første steget i hvordan det lages, i en utgave der ikke jeg er involvert, er visjonen min at en person laster opp slektsdata til en tjeneste. I denne tjenesten skal en kunne lage slektsdataene sine om til tapet, med en visuell kvalitet.

Teknikkmessig ønsker jeg å produsere tapeten ved hjelp av silketrykk. Dette vil forsterke det personlige preget over den, ved at den får et mer håndlaget uttrykk. Den vil også få et mer eksklusivt og egenartet preg, og en får et mye større eierskap til den. På denne måten ønsker jeg å trekke frem tittelen min, med at du eier en del av dem. I tillegg vil å trykke den ved hjelp av silketrykk gi tapeten et mindre industrielt preg, og identiteten kommer tydeligere frem.

42

6.2––––––––––PRODUKTVURDERING OG KONKLUSJON

Før jeg starter med produktvurderingen og konklusjonen, vil jeg presentere problemstill-ingen min én gang til.

«Hvordan visualisere slektshistoriske data for å skape økt interesse for egen slekt?»

I tillegg vil jeg gjerne gjenta noen av de spørsmålene som jeg har stilt gjennom prosjektet, og som er relevant for konklusjonen.

Kan jeg som designer tilføre måten en presenterer og visualiserer slektshistoriske data noe nytt?

Det er helt klart at jeg har hatt to roller i dette prosjektet. Selvsagt har jeg arbeidet som designer, men jeg har hele tiden også måtte tenke som en slektsforsker. Som jeg sa helt in-nledningsvis har jeg kun drevet med slektsforskning på et amatørnivå, men jeg ser ikke på det som en negativ faktor. Tvert i mot, hadde jeg vært for dypt inne temaet, hadde jeg nok hatt et mer begrenset syn på hva som kunne gjøres. Hadde kunnskapen vært alt for stor tror jeg også at jeg hadde satt sperrer for meg selv, og det hadde blitt mer komplisert å snu.

Kan jeg med det utfordre sjangeren, og gjøre folk mer interessert i sin egen slekt, og være mer interessert i å finne ut av hvem de er?

Ved å materialisere slekten i form av et interiørobjekt, som tapeten, føler jeg at jeg har brutt en barriere. Begrunnelsen er at jeg har utfordret slektsforskningen, og hvordan et slektstre kan bygges opp. Jeg har frigitt meg fra den klassiske presentasjonsformen, og trukket dataene ut i rommet på en måte som skaper økt interesse.

Jeg mener at produktet mitt svarer til de forventningene jeg hadde da jeg først startet med prosjektet. Og jeg har hele tiden arbeidet og rettet meg etter de spørsmålene jeg besvarer i teksten over.

Av lærdom vil jeg si at jeg har fått et nytt syn på hva informasjongrafikk kan være. I tillegg har jeg erfart at en kan sette veldig frie tøyler for hva en kan se på som visualisering av data. Det mest interessante med det aspektet er at mitt prosjekt visualiserer data på en enkel, men effektiv måte. En får den informasjonen en ønsker, og det er den som til sist blir den viktigste for vedkommende.

I forhold til de ulike prosjektene jeg analyserte tidligere i teksten, føler jeg at mitt prosjekt har blitt mer personlig og fokuset mitt om å fortelle den enkeltes historie har fått tre frem på en mer tydelig måte.

Hva gjelder svakheter med prosjektet, er dette noe jeg ønsker å belyse på et seinere tid-spunkt. Spesielt siden den visuelle biten enda ikke er fullført. Det vil bli lettere å evaluere det når hele produktet er ferdigstilt.

43

Bildet over: Forslag til mønster tapeten kan ha, med ut-gangspunkt i et portrettbilde. Her representert ved min tip-poldefar «Sigvald August Pedersen».

44

45

7.0–––––––––KILDEHENVISNINGER

8.1–––––––––––––––––LITTERATUR OG VIDEODyrvik, Ståle (1998) Demografi og slektshistorie i Braut, Else (red.) (1998) Slekt og lokalsamfunn, Norsk Lokalhistorisk Institutt

Klanten, Robert (red.) Ehman, Sven (red.) Bourquin, Nicolas (red.) Tissot, Thibaud (red.) (2010) Data Flow - Visualizing Information in Graphic Design, Gestalten

Rosenberg, Daniel og Grafton, Anthony (2010) Cartographies of Time – a History of the Timeline, Princeton Architectural Press

Smedal, Olaf H. (1998) Slekt og lokalsamfunn – Noen sosialantropologiske påminnelser i Braut, Else (red.) (1998) Slekt og lokalsamfunn, Norsk Lokalhistorisk Institutt

Wall to wall (2006) Who do you think you are?, S02E03, «Stephen Fry»

8.2––––––––––––––––––––––NETTSIDER18.02–13…http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket18.02–13…http://www.arkivverket.no/digitalarkivet19.02–13…http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-7-20122013/2.html?id=70733419.02–13…http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.1091725219.02–13…http://www.haohaohuang.com/exhibit/project/infographic/20.02–13…http://www.geni.com/corp/20.02–13…http://infosthetics.com/archives/2009/06/tedious_hand_written_map_of_modern_chinese_history.html25.02–13…http://monster.as/entertainment/arkiv/hvem-tror-du-at-du-er/25.02–13…http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhet-sarkiv/Stort-besoekstal-hos-Digitalarkivet24.02–13…http://www.thisiscolossal.com/2011/07/katie-lewis/21.02–13…http://eatock.com/project/holley-portraits/07.03–13…http://blog.myheritage.se/press/# Kontakt för pressfrågor (07.03-2013) 15.03–13…http://www.progenealogists.com/05.04–13…http://slekt1.com/nb/utforsk-slekt1/arkiv/34-artikler/1185-geni-com-og-kildekritikk

46

47