Bachelor i Statsvitenskap (revidert jan.2011) i... · 2011-02-07 · 1 Studieplan for: Bachelor i Statsvitenskap (revidert jan.2011) Sem. 6 vår 5 høst 4 vår 3 høst 2 vår 1 høst

1

Studieplan for: Bachelor i Statsvitenskap (revidert jan.2011)

Sem.

6 vår

5 høst

4 vår

3 høst

2 vår

1 høst

60 sp innføring i

samfunnsvitenskap

-

Kommunikasjon og

medier (10)

-

Individ og samfunn

(10), Urbanisering og

kultur (10)

Forskningsteori og

metode (10)

Ex phil (10),

Makt og politikk (10)

40 sp

valg-

emner

-

-

(30)

(10)

-

-

50 sp fordypning,

nivå 1

-

Organisasjonsteori

(10),

Kvantitativ forsk-

ningsmetode (10)

-

-

Off. politikk og

administrasjon (10),

Internasjonal politikk

(10)

Demokratiteori og

politisk teori (10)

30 sp fordypning, nivå 2

Bacheloroppgave (20),

Velferdspolitikk (10)

-

-

-

-

-

Fordypningen i statsvitenskapelige emner utgjør til sammen 80 studiepoeng. I tillegg er ett av

fellesemnene, Makt og politikk (10 poeng), et statsvitenskapelig emne, mens ytterligere ett av

fellesemnene, Forskningsteori og metode (10 poeng), er av sentral betydning også i

statsvitenskap.

2

Programbeskrivelse Bachelor i Statsvitenskap

Navn studieprogram: Bachelor i Statsvitenskap

Studieprogramkode: (administrasjonen setter opp ny programkode)

Studiepoeng: 180

Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Institutt: Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag

Introduksjon:

Statsvitenskap er studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser

og det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, regjeringsdannelse,

lobbyvirksomhet og lovgivning, men politikk kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale

forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet.

Hvordan påvirker velgere, næringsinteresser og frivillige organisasjoner politikerne og deres

beslutninger? Hvordan blir norsk politikk påvirket av EU og globaliseringen? Hvordan

ivaretas norske interesser i internasjonale organisasjoner? Hvordan virker reformarbeidet i

velferdsstaten? Hvilke idétradisjoner gir i dag retning for politikken?

Dette er noen av de spørsmålene statsvitere er opptatt av. I statsvitenskapen studerer vi

hvordan samfunnet er organisert og politikken virker, hvordan maktforholdene er, og hvordan

politiske beslutninger påvirkes. Sentrale temaer er makt og demokrati, internasjonal politikk,

politiske ideologier, verdier og konfliktlinjer, og forvaltningens organisering og virkemåte,

lokalt, nasjonalt og globalt.

Det første året er politisk makt og påvirkning tema sammen med to andre statsvitenskaplige

emner, ett om internasjonal politikk og ett om offentlig politikk og administrasjon. I tillegg

består det første året av to samfunnsvitenskaplige innføringsemner.

Det andre året er det, foruten to samfunnsvitenskaplige innføringsemner, fire frie emner du

studerer. Du velger altså selv mellom en rekke aktuelle emneområder. Dette året er det lagt

opp til at de som ønsker det, skal kunne reise for å studere ved andre universitet i Norge eller

utenlands (de frie emnene). Det blir gitt råd fra universitetets side om hvilke universitet og

emner som er særlig godt egnede. For de som ønsker en særlig fordypning innenfor en

emnekrets, er det dette året slike emnestudier passer, det gjelder for eksempel de som ønsker å

arbeide innenfor skoleverket, i velferdsstaten eller i private eller frivillige organisasjoner.

Det siste året er det i tillegg til et innføringsemne først de statsvitenskaplige emnene

organisasjonsteori og kvantitativ metode du studerer. Deretter velger du ett statsvitenskaplig

fordypningsemne som bygger videre på emner du har tatt tidligere i studiet. Du avslutter

studiet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap med å skrive en bacheloroppgave. I denne

viser du at du gjennom de tre årene på programmet har lært deg å arbeide selvstendig og

systematisk med en statsvitenskaplig problemstilling.

Læringsutbytte:

Som ferdig utdannet student skal du ha kunnskap om og forståelse for de mest sentrale

emneområdene innefor statsvitenskapen. Du skal kjenne de viktige fagbegrepene, inkludert de

metodiske, og du skal vite hva som er problemstillingene i statsvitenskapens forskningsfront.

3

Du skal ha tilegnet deg analytiske ferdigheter slik at du kan analysere norsk eller internasjonal

politikk, moderne organisasjonsliv eller forvaltningen. De analytiske ferdighetene bygger på

statsvitenskapelig teori og innsikter samt evne til bruk av samfunnsvitenskapelig metode.

Kompetansen din som ferdig utdannet student skal innebære å kunne formidle

statsvitenskaplige innsikter og tilegne deg ny kunnskap som bygger på statsvitenskaplig

forståelse.

Opptaksinformasjon:

Søknadsfrist 15. april og studiestart om høsten. Søknad via Samordna opptak.

Arbeids- og undervisningsformer:

Undervisningsformene består av forelesninger, seminar og veiledning. De enkelte

emnebeskrivelsene omtaler undervisningsformene nærmere.

Vurderingsformer:

Eksamensformene varierer mellom emnene, de formene som blir brukt er skoleeksamen,

essay og individuell oppgave. Noen emner kombinerer i eksamensformen innlevering av et

notat og skoleeksamen. Eksamensform er nærmere beskrevet ved hver enkelt

emnebeskrivelse.

Karakterskalaen har fem trinn hvor A er beste karakter og E den svakeste. Karakteren F betyr

ikke bestått.

Kvalifikasjoner/Jobbmuligheter:

Bachelor i statsvitenskap kvalifiserer til å søke opptak i Master i endringsledelse og Master i

samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. En kan også søke om studieplass ved Master

i statsvitenskap ved andre universiteter.

Statsvitere arbeider innenfor et bredt spekter av yrker. Mange arbeider i lokal forvaltning eller

statlige etater, andre i frivillige organisasjoner, undervisningssektoren eller innenfor

journalistikk og formidling. Noen søker seg til diplomatiet og internasjonale organisasjoner,

mens andre bruker kunnskapen sin i næringslivet. Noen blir forskere.

Studentevaluering:

Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i

henhold til gjeldende retningslinjer.

Utenlandsopphold/Internasjonalisering:

Det legges til rette for at studenten skal kunne studere ett semester i et annet land. Det blir gitt

råd om hvilke utdanningssteder som kan være egnede.

4

Emnebeskrivelser Bachelor i Statsvitenskap 2011-2014

Navn på emnet: Ex.Phil (fellesemne)

(Valg mellom SVEXPHIL-6 (seminarmodell) eller SVEXPHIL-7 (skoleeksamensmodell))

SVEXPHIL 2, 4 og 6 (Seminarmodellen)

Formål

Emnet skal introdusere studentene for noen av de mest sentrale spørsmålene vedrørende

menneskelig erkjennelse og moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av

filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet skal videre gi studentene en elementær

innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål med emnet er å øke studentenes evne til å

reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene

skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til

respekt for andre fagområder enn deres eget.

Læringsutbytte

Etter fullført studium forventes det at studentene skal kunne dokumentere:

kjennskap til grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen disipliner som

kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi

kjennskap til grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier

kjennskap til grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis

med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn

evne til å reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen

disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi

evne til å drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner

forståelse for de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart

INNHOLD

Emnet er innrettet mot to hovedtyper av problemstillinger:

Teoretisk-filosofiske problemstillinger

Kurset gir en innføring i ulike syn på hva som grunnleggende sett eksisterer, kunnskap,

vitenskap, forståelse og språk. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og

kunnskapstradisjoner som er aktuelle innenfor de respektive bachelorprogrammene.

Praktiskfilosofiske problemstillinger

5

Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer

fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige

etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og

kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen de respektive bachelorprogrammene.

ARBEIDSFORM

Fellesforelesninger (12 ganger à 2 timer)

Seminarundervisning (6 ganger à 2 timer)

Seminarundervisningen vil bestå i lærerassistert arbeid med og diskusjon av spørsmål knyttet

til forelesningssstoffet. Det vil følgelig bli forutsatt at studenter som deltar på seminarene

også følger forelesningene. Arbeidet på seminarene vil være innrettet mot arbeidet med

hjemmeoppgaven.

VURDERING

Vurderingsform Hjemmeoppgave

Vekting 1 / 1

Varighet 7 virkedager

Hjelpemidler Alle

Lengde 2300 ord (+/÷ 10%), alt inkludert

Utlevering Omlag én uke etter undervisningsslutt

Vurderingsuttrykk A-F

Kontinuasjonseksamen Skriftlig skoleeksamen

Obligatorisk(e) undervisningsaktivitet(er) som må være bestått

1. Nærværsplikt i seminarundervisning

Fremmøteplikt på 4 av 6 seminarer.

Konsekvenser ved ikke bestått nærværsplikt:

Fravær utover 4 seminarer innebærer at studentene må levere og få godkjent en individuell

oppgave om et tema bestemt av emneansvarlig/faglærer.

Ikke innfridd nærværsplikt eller godkjent oppgave fratar studenten eksamensrett i emnet

PENSUM

Omfanget av pensum er 500-600 sider. Pensumliste vil bli publisert på It's learning senest to

uker før oppstart.

6

OVERGANG TIL SKOLEEKSAMENSMODELL

Overgang til skoleeksamensmodellen er mulig, men må foretas senest 15. september, som er

UiS sin frist for oppmelding til eksamen.

Overgang til skoleeksamensmodell (og evt. trekk fra eksamen) gjøres på StudentWeb.

FORKUNNSKAPSKRAV

Ingen

ÅPENT FOR PRIVATISTER

Nei

ÅPENT FOR STUDENTER MED STUDIERETT PÅ

Sosiologi - årsstudium

Kunsthistorie - årsstudium

Sosiologi - bachelorstudium

Samfunnsfag med personalledelse – bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium

Fjernsyns- og multimedieproduksjon - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Restaurantledelse – Bachelorstudium (utgående)

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomi-informatikk – bachelorstudium (utgående)

Sykepleie – bachelorstudium

Sykepleie deltid – bachelorstudium

Sosialt arbeid – bachelorstudium

Barnevern – bachelorstudium

STUDIEPOENGREDUKSJON

Examen philosophicum ( SVEXPHIL_1) 10 SP

ExPhil seminarmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_2) 10 SP

ExPhil skoleeksamensmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_3) 10 SP

ExPhil skoleeksamensmodell - NHS-IØL ( SVEXPHIL_5) 10 SP

Integrert eksamen i sykepleie 1. år ( BSY120_1) 10 SP

Examen philosophicum for samfunnsfag ( BSY141_1) 10 SP

Examen philosophicum ( BSNEXP_1) 10 SP

STUDENTEVALUERING

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UIS og SV-fakultetet.

http://www.uis.no/studietilbud/media/fjernsyns-_og_multimedieproduksjon/



http://www.uis.no/studietilbud/hotell_og_reiseliv/reiselivsledelse/


http://www.uis.no/studietilbud/oekonomi/oekonomi_og_administrasjon/


7

SVEXPHIL 3, 5 og 7 (Skoleeksamensmodellen)

Formål

Emnet skal introdusere studentene for noen av de mest sentrale spørsmålene vedrørende

menneskelig erkjennelse og moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av

filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet skal videre gi studentene en elementær

innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål med emnet er å øke studentenes evne til å

reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene

skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til

respekt for andre fagområder enn deres eget.

Læringsutbytte

Etter fullført studium forventes det at studentene skal kunne dokumentere:

kjennskap til grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen disipliner som

kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi

kjennskap til grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier

kjennskap til grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis

med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn

evne til å reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen

disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi

evne til å drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner

forståelse for de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart

INNHOLD

Emnet er innrettet mot to hovedtyper av problemstillinger:

Teoretisk-filosofiske problemstillinger

Kurset gir en innføring i ulike syn på hva som grunnleggende sett eksisterer, kunnskap,

vitenskap, forståelse og språk. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og

kunnskapstradisjoner som er aktuelle innenfor de respektive bachelorprogrammene.

Praktiskfilosofiske problemstillinger

Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer

fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige

etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og

kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen de respektive bachelorprogrammene.

8

ARBEIDSFORM

Fellesforelesninger (12 ganger à 2 timer)

VURDERING

Vurderingsform Skriftlig skoleeksamen

Vekting 1 / 1

Varighet 5 timer

Hjelpemidler Ingen

Vurderingsuttrykk A-F

Kontinuasjonseksamen Skriftlig skoleeksamen

PENSUM

Omfanget av pensum er 500-600 sider. Pensumliste vil bli publisert på It's learning senest to

uker før oppstart.

OVERGANG TIL SEMINARMODELL

Overgang til seminarmodellen er mulig, men må foretas senest 15. september, som er UiS sin

frist for oppmelding til eksamen.

Overgang til seminarmodell (og evt. trekk fra eksamen) gjøres på StudentWeb.

FORKUNNSKAPSKRAV

Ingen

ÅPENT FOR PRIVATISTER

Nei

9

ÅPENT FOR STUDENTER MED STUDIERETT PÅ

Sosiologi - årsstudium

Kunsthistorie - årsstudium

Sosiologi - bachelorstudium

Samfunnsfag med personalledelse – bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium

Fjernsyns- og multimedieproduksjon - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Restaurantledelse – Bachelorstudium (utgående)

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomi-informatikk – bachelorstudium (utgående)

Sykepleie – bachelorstudium

Sykepleie deltid – bachelorstudium

Sosialt arbeid – bachelorstudium

Barnevern – bachelorstudium

STUDIEPOENGREDUKSJON

Examen philosophicum ( SVEXPHIL_1) 10 SP

ExPhil seminarmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_2) 10 SP

ExPhil skoleeksamensmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_3) 10 SP

ExPhil skoleeksamensmodell - NHS-IØL ( SVEXPHIL_5) 10 SP

Integrert eksamen i sykepleie 1. år ( BSY120_1) 10 SP

Examen philosophicum for samfunnsfag ( BSY141_1) 10 SP

Examen philosophicum ( BSNEXP_1) 10 SP

STUDENTEVALUERING

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UIS og SV-fakultetet.








10

Navn på emnet: Makt og politikk (fellesemne)

Introdusert/Introduseres: 2011 Høst

Studiepoeng: 10

Undervisningsstart: Høst

Undervisningssemestre: 1

Endelig eksamen: Høst

Emnekode: BST100


Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag

Fagpersoner: Hilmar Rommetvedt

Læringsutbytte:

Studentene skal få en grunnleggende forståelse av politiske prosesser og maktforhold. De skal

tilegne seg kunnskap om ulike perspektiver på og definisjoner av makt og politikk og kunne

gjøre rede for sentrale sosioøkonomiske og ideologiske skillelinjer i politikken. Videre skal

studentene kunne gjøre rede for utviklingen av det norske partisystemet, bakgrunnen for

velgernes atferd ved politiske valg, og grunnlaget for regjeringsdannelser. Studentene skal

også tilegne seg kunnskap om organiserte interessegrupper og deres påvirkning av politiske

beslutningsprosesser.

Innhold:

- teoretiske perspektiver på makt og politikk

- politiske skillelinjer

- partiutvikling, riks- og lokalvalg

- koalisjons- og regjeringsdannelse

- organiserte interesser og politisk påvirkning

Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper:

Vurdering/Eksamen:

5 timer skriftlig skoleeksamen

Obligatoriske aktiviteter som må være bestått:

Åpent for privatister:

Åpent for studenter med studierett på:

Studiepoengreduksjon:

Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Forelesninger og seminar.

11

Litteratur/Pensum:

Bergh og Bjørklund, Lokalvalg og riksvalg: likheter og forskjeller, kap. 7 i Saglie (2009): Det

nære demokrati.

Egeberg, Olsen og Sætren: Organisasjonssamfunnet og den segmenterte stat, i Olsen (1978): Politisk organisering.

Engelstad: Om makt. Kap. om Maktbegrepet etter Weber og Fra handling til struktur

Grendstad og Rommetvedt (1997): Oljehovedstadens politiske kulturlandskap. Kap II, III

Kjellberg og Reitan (1995): Typologiseringer av offentlig politikk. Kap. 4 i Studiet av offentlig politikk

Narud (2009): De små marginens valg – Stortingsvalget i 2009. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 4, 2009

Narud og Rasch (2007): Ideologiske avstander og regjeringskoalisjoner, i Mydske m.fl. Nyliberalismen

Narud og Valen (2007): Meningsrepresentasjon i et nyliberalt samfunn, i Mydske m.fl. Nyliberalismen

NOU 1982:3 Maktutredningen, kap. 2

NOU 2003:19 Makt og demokrati, kap. 1-13, særuttalelse fra Hege Skeie

Rokkan (1987): Numerisk demokrati og korporativ pluralisme, i Stat, nasjon, klasse

Rommetvedt (2002): Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen

Rommetvedt (2004): Valg med variasjoner

Rommetvedt (2007): Geografi og politikk

Rommetvedt (2003): The Rise of the Norwegian Parliament. Del av kap. 2

Rommetvedt (1991): Partiavstand og partisamarbeid, kap. 3, 11, 14

Rommetvedt (2001): Over- og underdimensjonerte koalisjoner, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 4, 2001

Rommetvedt (2008): Åpen port og åpent sinn, Univers nr. 2, 2008

Sørensen (2004): Et forvitret demokrati? Makt- og demokratiutredningens misvisende konklusjon om det norske demokratiet. NST nr. 2, 2004

Thesen og Rommetvedt (2009), Norske organisasjoners strategier for politisk innflytelse, kap 2 i Enjolras og Waldahl: Frivillige organisasjoner og offentlig politikk.

Togeby (2005): Aktuell Debatt, Hvorfor den store forskel? Tidsskrift for Samfunnsforskning nr. 1, 2005

Valen (1981): Valg og politikk. Kap. 4 Partiutvikling og sosial struktur

Østerud (2007): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Kap. 1-4, 18-19

Aardal (2007): Norske velgere. Kap. 1-4

Til sammen ca. 880 s.

http://www.idunn.no/ts/tfs/2005/01/foredrag_aktuell_debatt_hvorfor_den_store_forskel

12

Navn på emnet: Internasjonal Politikk

Introdusert/Introduseres: 2012 Vår

Studiepoeng: 10




Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode)


Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/Institutt for sosialfag

Fagpersoner:

Gunnar Siqveland, instituttleder

Læringsutbytte:

Studentene får en grunnleggende forståelse av hva internasjonal politikk er. Emnet har to

tyngdepunkt: Sikkerhetspolitikk og EU/EØS. Med basis i den internasjonale politiske orden ut

fra freden i Westfalen og det moderne statssystem, skal studentene kjenne til hvordan den

enkelte stat utformer sin politikk overfor andre stater. De får kunnskap om hvilke

internasjonale institusjoner som er etablert for å håndtere forholdet mellom statene. Emnet gir

også en innføring i de utfordringer som møter det internasjonale statssystemet med

sammenbruddet for maktfordelingsprinsippet, globalisering og unipolar makt.

Studentene skal foruten å kunne gjøre rede for de nevnte aspektene ved internasjonal politikk,

kunne vise at de kjenner EU-systemet og dets institusjoner og EØS avtalen. De skal kunne

vise at de forstår hvordan forhandlinger i internasjonale fora foregår og hvordan norsk og

europeisk politikk på ulike måter flettes sammen.

Innhold:

- Freden i Westphalen og framveksten av det moderne statssystemet.

- Klassiske teorier for forklaring av forholdet mellom stater; maktbalanseprinsippet.

- Internasjonal politikk som resultat av interesser eller trekk ved organisering?

- Den kalde krigs institusjoner: FN, NATO og EU. Mot en ny verdensorden?

- Diplomati

- Globaliseringen og jihad; migrasjon

- Førmoderne, moderne og postmoderne stater

- Krigens endrede form – fra kamp mellom armeer til krig blant folket.

- EUs institusjoner og historie

- EØS-avtalen

- Samspillet mellom uten- og innenrikspolitikken

- Internasjonale forhandlinger og avtaler med klimapolitikk, WTO og EØS som

eksempel.

- Norsk påvirkning av EU og EUs påvirkning av Norge.


Vurdering/Eksamen:

5 timers skoleeksamen

Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: N


13



Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Forelesninger og seminar

Litteratur/Pensum (tentativt):

Hovi, J. og R. Malnes (red) Anarki, Normer og Makt, Oslo, Abstrakt forlag 2007 (350sider)

Clas, D.H, H. Hveem og B.S. Tranøy: Økonomisk globalisering og politisk styring, Kap 1-7),

Oslo, Universitetsforlaget 2006 (ca 150 sider)

Allison, Graham T ”Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis”. American Political

Science Review. American Political Science Association LXII (3) 1969 ss. 689-718 (29 sider)

Barber, Benjamin: “Jihad vs Mcworld”. The Atlantic, Mars 1992 (20 sider)

Lind, W, K. Nightengale. J.Schmitt, J. W. Sutton, G. I. Wilson: “The Changing Face of War:

Into the Fourth Generation” Marine Corps Gazette October 1989, Pages 22-26 (4 sider)

Keohane, Robert O. & Nye Joseph S. 2001. “Poweer and Interdependence”. Longman, New

York, Third Edition. (Utvalgte kapittel.)

Pinder, John (2007). “The European Union. A Very Short Introduction.” Oxford University

Press, 2nd edition. (172 sider)

Sejersted, Fredrik & Arnesen, Finn & Rognstad, Ole-Andreas (2004). “EØS-rett”.

Universitetsforlaget. (Utvalgte kapittel.)

Østerud, Øyvind: Del IV Internasjonal politikk i Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse,

Universitetsforlaget, Oslo 2007 (90 sider)

Ca 900 sider.

14

Navn på emnet: Forskingsteori og metode (fellesemne)


Studiepoeng: 10

Undervisningsstart: Vår


Endelig eksamen: Vår

Emnekode: BSS 120



Fagpersoner:

Erik Fossåskaret

Introduksjon:

Emnet skal gi en bred innføring i det vitenskapsteoretiske grunnlaget for metodevalg i

samfunnsvitenskaplig forskning. Emnet legger vekt på å presentere metoderedskaper på en

slik måte at de fremstår som tjenlige for produksjon av kunnskap også i mer allmenn forstand

enn det som gjelder snevre forskningsfaglige sammenhenger.

Læringsutbytte:

Studentene skal lære å kjenne ulikheter og samspill mellom forskjellige kunnskapstradisjoner

i menneskevitenskapene. De skal erverve innsikt i både forståelsesgrunnlaget for, og bruk av

kvalitative og kvantitative metoder. Gjennom å lese pensum, delta ved undervisning og arbeid

med oppgaver i grupper, vil studentene bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører

ulike former for samfunnsvitenskaplige studier. Således skal de kunne kvalifisere seg til

forskningsmetodisk tenkning og enkel bruk av kvalitative og kvantitative metoder. I møte

med eksempler fra utført forskning skal studentene lære hvordan metodelæren gir grunnlag

for å bygge vitenskaplige data gjennom analyse og tolkning av empirisk materiale,

fremkommet gjennom observasjon, intervjuer, tekster og foreliggende materiale.

Innhold:

Kurset stiller spørsmål om hva vitenskap er, hvilke vitenskapstradisjoner vi har, og hva

kunnskaps- og forståelsesprinsipper ulike retninger bygger på. Ved kort presentasjon av det

vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike fagtradisjoner og forskningsmetoder, setter emnet

bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder inn i en videre sammenheng.

Deltakerne skal lære prinsippene for utvikling av problemstillinger og forskningsplaner. Med

særlig vekt på kvalitative forskningstradisjoner, får de kjennskap til kildebruk og annen

innsamling av empiri, utvikling og bruk av ulike analytiske redskaper, og produksjon av data.

Emnet er lagt opp med tanke på at studentene skal kunne se grunnleggende forskjeller mellom

ulike tradisjoner, men og bli fortrolig med betingelsene for og nytten av å kombinere

metodiske tilnærminger i ulike studier. Med bakgrunn i begreper som teori, metode og data

får studentene kunnskap om samspillet mellom ulike faktorer i forskning og andre former for

systematisk produksjon av kunnskap.

Emnet vil gi ei innføring i mellom annet følgende tema:

- Kriterier for vitenskaplig arbeid

- Det spesielle med henholdsvis kvalitativ og kvantitativ forskning

- Forskningsprosessen

15

- Temavalg og problemformulering

- Valg av enheter og variabler

- Kilder for empirisk materiale

- Observasjon

- Intervju

- Bruk av skriftlige kilder

- Semiotikk

- Analyse og tolkning av empirisk materiale

- Forskningsetikk

- Erfaringer fra feltarbeid

Forkunnskapskrav:

Ingen

Anbefalte forkunnskaper:

Vurdering/Eksamen:

Eksamensform Vekting Varighet Hjelpemiddel

En skriftlig prøve 5 Timer Ingen hjelpemidler tillatt,


Åpent for privatister: Ja



Samfunnsvitenskapelig metode med EDB-øvinger ØK0284 (10 sp)

Kvalitative forskningsmetoder ØK0218 (6 sp)

Vitenskapsteori og metode ØK0401 (10 sp)

Vitenskapsteori og metode med statistikk ØK0305 (10 sp)

Vitenskapsteori og metode BKU230 (10 sp)

Samfunnsvitenskapelige forskingsmetoder BSA170 (10 sp)

Samfunnsvitenskapelig tenking og metode BSA120 (10 sp)

Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Forelesninger supplert med gruppearbeid, (2-4 timer pr. uke). Rundt 3/4 av forelesningene vil

være felles med emnet BSA120 Samfunnsvitenskaplig tenkning og metode.

Litteratur/Pensum:

Ottar Hellevik: 1995: Sosiologisk metode. Universitetsforlaget

Cato Wadel 1991: Feltarbeid i egen kultur, SEEK A/S, Flekkefjord

Aase, Tor Halfdan og Erik Fossåskaret 2007 Skapte virkeligheter. Universitetsforlaget. Oslo

Resten av pensum vil foreligge ved semesterstart.

Forelesninger er pensum, men eksamensoppgavene vil ikke være heilt uten dekning i

skriftlige pensumdeler

16

Navn på emnet: Demokrati og politisk teori


Studiepoeng: 10







Fagpersoner:

Svein Tuastad

Læringsutbytte:

Studenten skal ved studieslutt kunne

gjere greie for hovudretningar innanfor demokratitenkinga

gjere greie for sentrale standardar for eit velfungerande demokrati

bruke demokratistandardar i analyse av aktuelle politiske prosessar

gjere greie for hovudretningar innanfor moderne politisk teori

analysere aktuell politikk i lys av moderne politisk teori

vurdere statens legitimitet i aktuell politikk med omgrep og innsikter frå nyare politisk

filosofi

Innhold:

Emnet har to hovudtema: Det første består av demokratiteori. Det gjeld korleis vi bør forstå

demokratiet og kva som er standardane for eit godt demokrati. Det andre temaet består av

moderne politisk teori. Det gjeld ulike filosofiske perspektiv på kva som er legitim politikk og

korleis borgarane bør organisere si kollektive makt.


Vurdering/Eksamen:

Heimeeksamen over tre dagar med oppgitt problemstelling. Omfang: 3000 ord.





Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Forelesing og seminar.

17

Litteratur/Pensum:

Beckmann, Ludvig (2005). Grundbok i idéanalyse. Det kritiska studiet av politiske texter och

idéer. Santérus förlag. 90 sider.

Dahl, Robert A. (1998). On Democracy. New Haven and London: Yale University Press. 200

sider.

Kymlicka, W. (2002). Contemporary Political Philosophy Second edition. Oxford UK:

Oxford University press. Kapittel 7 (Citizenship theory) og kapittel 8 (Multiculturalism); side

284–376. 91 sider.

Pedersen, Jørgen (red.) (2010). Moderne politisk teori. Pax forlag. Innledning; kapittel 1-5, 7,

8.. Side 7-141, 165-205. 175 sider.

Petersson, Olof: “Den sista maktutredningen?” I: Nytt Norsk Tidsskrift. Nummer 4, 2003. 15

sider.

Swift, Adam (2001). Political philosophy. A Beginner’s Guide for Students and politicians.

Politiy. 184 sider.

Weigård, Jarle og Eriksen, Erik Odddvar: ”Deliberasjon og demokrati”. I: Malnes, Raino og

Midgaard, Knut: Demokrati – vilkår og virkninger. (2. utg.). Fagbokforlaget, 2004. (Kapittel

4, s. 81–107). 26 s.

Østerud, Øyvind(2007 [1991]). Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave.

Universitetsforlaget. Kapittel 5; 11–17. Side 53–59; 113–193. 87 sider.

Østerud, Øyvind, Engelstad, Fredrik og Selle, Per: Makten og demokratiet. En sluttbok fra

Makt- og demokratiutredningen. Gyldendal Akademisk, 2003. (Innledning s. 15–40 og

avslutning s. 289–298), 45 s.

Totalt: 913 sider.

18

Navn på emnet: Offentlig politikk og administrasjon


Studiepoeng: 10







Fagpersoner:

Arne Endresen

Læringsutbytte:

Studentene skal kunne gjøre rede for oppbyggingen av det norske politiske systemet med en

særlig vekt på oppbygningen av politiske og administrative institusjoner både på nasjonalt,

regionalt og lokalt nivå. Videre skal studentene kunne redegjøre for de politiske og

administrative institusjoners virkemåte og samspillet mellom disse. Studentene skal også vise

innsikt i New Public Management som reformbølge i offentlig sektor, og derigjennom kunne

drøfte fordeler og ulemper med NPM-tilpasning i offentlig virksomhet og hvilke

konsekvenser slik tilpasning kan ha på politikkutforming og iverksettelse.

Innhold:

Kurset består av to deler hvor del 2 bygger direkte på del 1

Del 1:

- Presentasjon av grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon

- Innføring i oppbyggingen av politiske og administrative institusjoner (Storting,

Regjering, Forvaltningen)

- Institusjonenes virkemåter herunder samspillet mellom Stat, Fylkeskommune,

Primærkommune og mellom Politiske institusjoner og forvaltning.

- En særlig vekt legges på organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser.

- Forholdet Offentlig sektor / Privat sektor (utviklingstrekk)

Del 2:

- Ny offentlig styring og reformer. Avveining mellom demokrati og marked

- NPM som paradigmeskifte i offentlig sektor

o Mål og resultatstyring

o Endring av tilknytningsform (foretaksmodeller, A/S-er

Konkurranseutsetting)

o Benchmaking

o Kontraktsstyring

- Konsekvenser av NPM-løsninger hva gjelder

o Borgernes rolle

o Tjenestetilbudet i offentlig sektor

o Demokratisk / Politisk kontroll

o Den nordiske velferdsmodellen


19

Vurdering/Eksamen:

5 timers skriftlig skoleeksamen


En innlevering som må være godkjent




Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Forelesninger og arbeid med oppgaver. Kurset stiller krav til studentaktivitet via arbeid med

oppgaver som reflekterer studentenes evne til å skaffe informasjon fra ulike nettsteder.

Litteratur/Pensum:

Baldersheim, Harald og Lawrence Rose (2005): Det kommunale laboratorium – Teoretiske

perspektiver på lokal politikk og organisering Bergen, fagbokforlaget ( kap 1–5, 7–9, 11) 200

sider

Bush et al (red)(2005) : Modernisering av offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. 200

sider.

Christensen, Tom (et al) (2007): Forvaltning og politikk. Oslo Universitetsforlaget. 150 sider

Jackobsen, Dag Ingvar (2009). Perspektiver på kommune-Norge: en innføring i

kommunalkunnskap. Bergen, fagbokforlaget. (ett kapittel ut). ca 250 )

Østerud, Øyvind (2007 [1991]): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave.

Universitetsforlaget. Del II; side 65–110. 45 sider.

Sidetall cirkatall. I tillegg diverse artikler som oppgis senere: 50 sider.

Totalt antall pensum: 900 sider

20

Navn på emnet: Individ og samfunn (fellesemne)


Studiepoeng: 10




Emnekode: BSS 100



Fagperson:

Turid Rødne

Introduksjon:

Emnet gir innsyn i ulike sosiologiske perspektiver og teorier i forståelsen av forholdet mellom

individ og samfunn. Ved hjelp av klassisk- og nyere sosiologiske teorier skal studentene

tilegne seg kunnskap om måter å forstå hvordan mennesket er integrert i samfunnet og om

hvordan samfunnet er integrert i mennesket.

Læringsutbytte:

Gjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg grunnleggende innsikt i sosiologiens

begrepsapparat, perspektiver, arbeidsmåter og problemstillinger. Studentene skal gjennom

arbeidet med faget skaffe seg innsikt i sosiologien som vitenskapelig disiplin og dermed

kunne redegjøre for ulike sosiologiske tenkemåter. Studentene skal videre, ved hjelp av

sosiologiens begrepsapparat og perspektiver utvikle en evne til å problematisere og kritisk

vurdere ulike perspektiv i fagets delområder som forholdet mellom aktør og struktur, sosial

ulikhet og symbolmiljø. Et overordnet mål er at studenten skal kvalifisere seg til å anvende de

faglige begrepene og perspektivene på en selvstendig måte i analysen av problemstillinger

relevante for fagområdet.

Innhold:

Sosiologen har fokus på de aktiviteter mennesker utfører i grupper. Slike aktiviteter har gjerne

bestemte mønstre eller strukturer som er relativt uavhengige av det enkelte individ. Det er

sosiologiens oppgave å klargjøre hvordan slike mønstre oppstår, blir stabile eller endres.

Det sosiologiske begrepsapparat og perspektiver brukes til å forstå forholdet mellom individ

og samfunn, gjennom begreper som aktør, struktur, handling, samhandling, normer, roller,

sosialisering, sosial identitet, klasse, sosialt bytte, sosiale nettverk og institusjonalisering.

Gjennom lesing av pensum, diskusjoner og ikke minst øving i besvarelser av skriftlige

oppgaver vil derfor studenten bli trenet i å arbeide med sentrale sosiologiske problemstillinger

omkring

- Sosiologiske perspektiver og teorier

- Metodologiske forklaringsmodeller

- Aktør - struktur og mikro - makro integrasjon

21

Navn på emnet: Urbanisering og kultur (fellesemne)


Studiepoeng: 10




Emnekode: BKS100


Institutt: Institutt for medie, - kultur- og samfunnsfag

Emneansvarlig: Lise Nordenborg Myhre

Fagpersoner: Ragnhild Sjurseike

Lise Nordenborg Myhre

Hild Sørby

Introduksjon:

Urbanisering og kultur er et tverrfaglig emne. Det henter inspirasjon fra filosofi, bysosiologi

og byutvikling og planlegging. Byen, stedet og det urbane oppfattes som samtidslaboratorium

for studier av kulturelle og sosiale prosesser.

Læringsutbytte:

Etter endt emne forventes det at studentene har gjort seg kjent med og kan anvende aktuelle

teorier og relevante begrep. Det forventes at studentene evner å forstå kulturelle og sosiale

prosesser knyttet til byen, stedet og det urbane.

Innhold:

Emnet slår fast at globalisering har svekket nasjonalstatens politiske makt, og diskuterer

hvordan dette har forsterket byers territorielle posisjon. Emnet gir innsikt i form av en ny

måte å tenke om byer og om hvordan urbanitet uttrykkes, formes og praktiseres.

Videre tar emnet for seg hvordan kulturpolitikk har en sentral rolle som byutviklingsstrategi,

og hvordan denne aktualiseres gjennom arkitektur, kulturinstitusjoner og identitetsprosesser.

Kjennskap til disse prosessene vil gi grunnlag for å forstå forholdet mellom urbanisering,

globalisering og gjeldende økonomiske og politiske strukturer. Teorier om disse prosessene

skaper nye sosiale og kulturelle møter og grenser, fellesskapssoner og konfliktareaner, vil bli

drøftet.

Metodiske innganger til problemstillinger i studiet vil bli presentert.

Forkunnskapskrav:


Vurdering/Eksamen:

Hjemmeeksamen




22


Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Forelesninger, seminarer og ekskursjon.

Litteratur/Pensum:

Fastsettes senere.

23

Navn på emnet: Kommunikasjon og medier (fellesemne)


Studiepoeng: 10




Emnekode: BJO-1


Institutt: Institutt for medie, - kultur- og samfunnsfag

Fagperson:

Terje Hillesund, emneansvarlig

Introduksjon Studentene skal ha en grunnleggende innføring i medievitenskapelige teorier og medienes

rolle i samfunnet.

Læringsutbytte

Ved avslutningen av emnet forventes det at studenten

Har grunnleggende kunnskaper om mediestrukturen nasjonalt og internasjonalt

Kjenner så vel humanistiske som samfunnsvitenskapelige perspektiver innen

mediefaget

Kan gjøre rede for

o medienes rolle i samfunnet,

o begrepet offentlighet,

o sosialisering og identitet

o medienes digitale transformasjon

Innhold

Med utgangspunkt i medievitenskapelige teorier tar emnet opp temaer som medier og makt,

medienes rolle i samfunnet, offentlighet, sosialisering og identitet. Fokus ligger på

basismediene avis, radio, TV og Internet, og særlig på digitaliseringen av disse mediene.

Emnet tar også for seg utviklingen av en mobil data- og medieverden.

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og gruppearbeid, der studentene får mulighet

til å levere inn besvarelser for vurdering og kommentarer

Forkunnskapskrav Ingen

24

Vurdering / Eksamen

Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemiddel

En skriftlig prøve 1 / 1 5 Timer Ingen hjelpemidler tillatt

Åpent for privatister: Ja

Studiepoengreduksjon Kommunikasjon og medier (ØK0211_1) 10 SP

Arbeidsformer To timer forelesninger og to timer gruppearbeid pr. uke. Innleveringsoppgaver.

Litteratur

Ytreberg Espen (2006) Medie- og kommunikasjonsteori. Universitetsforlaget, Oslo

Lierstøl, G. og Rasmussen.T. (2007) Digitale medier, 2. utg. Universitetsforlaget, Oslo.

Schwebs, T. og Østbye H. (2007): Media i samfunnet, 5. utg. Samlaget, Oslo.

Det kan forekomme endringer av pensum. Dersom pensum blir justert vil endelig pensumliste

bli lagt ut på It´s learning ved semesterstart.

25

Navn på emnet: Kvantitativ forskningsmetode


Studiepoeng: 10




Emnekode: BSP130



Fagpersoner:

Lennart Rosenlund, studiekoordinator

Læringsutbytte:

Studentene skal gjennom emnet tilegne seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter innen

kvantitativ forskningsmetode, og forståelse for når slike metoder er hensiktsmessige å

anvende. Studentene skal lære hvordan forskningsdata kan samles inn gjennom spørreskjema

eller lignende metoder, og hvordan slike data kan beskrives gjennom tallmessige og grafiske

fremstillinger. Studentene skal også lære prinsippene bak enkle statistiske tester og kunne

gjennomføre slike tester i praksis. Siktemålet er å gi studentene forståelse for kvantitative

vitenskapelige arbeidsmåter som grunnlag for videre arbeid i faget, samt å gi innsikt i

konkrete kvantitative forskningsteknikker og hvordan disse blir brukt i praksis.

Innhold:

Kurset gir en innføring i kvantitative metoder som vanlig anvendes i samfunnsvitenskapene,

med vekt på innsamling, tilrettelegging og analyse av kvantitative data. Vi vil gå gjennom

emner som: Valg av metode, utforming av spørreskjema, måling av variabler, utvalg,

beskrivelse og analyse av enkle fordelinger, analyse av samvariasjon, eksperiment og drøfting

av forholdet mellom samvariasjon og årsak, multivariat analyse, og teori om statistisk inferens

og statistisk testing.

Forkunnskapskrav:

BSP120 Samfunnsvitenskaplig tenking og metode (eller tilsvarende)

Anbefalte forkunnskaper

Vurdering/Eksamen:

4 timers skriftlig eksamen





Studentevaluering:



26

Arbeidsformer:

Kurset blir undervist med til sammen 4 timer forelesning og gruppearbeid pr. uke. I tillegg

skal studentene besvare oppgaver hvor det anvendes en statistisk programpakke for PC.

Litteratur/Pensum:

Dag Ingvar Jacobsen: Hvordan gjennomføre undersøkelser? Høgskoleforlaget (siste utgave).

Utvalgte deler er pensum.

Karl Georg Øhrn: Hvordan lykkes med metode og statistikk i samfunnsfag.

Universitetsforlaget. Utvalgte deler er pensum.

27

Navn på emnet: Organisasjonsteori


Studiepoeng: 10







Fagpersoner:


Læringsutbytte:

Studentene skal ha kunnskap om og forståelse for:

- organisasjonsstruktur

- organisasjonskultur

- beslutningsprosesser i organisasjoner

- ulike teoretiske tilnærminger

Innhold:

Emnet skal gi innsikt i ulike organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver i studiet av

organisasjoner. Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse for hvordan organisasjoner

funger og hvilken betydning rammene en arbeider innenfor kan ha for handling. Emnet vil

spesielt fokusere på offentlige organisasjoner. Studentene skal ha kunnskap om både klassiske

og moderne perspektiver innenfor organisasjonsteorien.


Vurdering/Eksamen:

5 timers skriftlig skoleeksamen





Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Forelesninger og seminar

28

Litteratur/Pensum:

(tentativt)

Andersen, J.A. Abrahamson.B. Organissasjon (1996). Om å beskrive og forstå

organisasjoner. Cappelen Akademisk forlag s. 11-187 (176 sider)

Christensen, T., Egeberg, M. (1997): Forvaltningskunnskap. Tano. Aschehoug. Otta. Kapittel

9 (28sider)

Christensen, T. m.fl. (2004 ): Organisasjonsteori for offentlig sektor. Universitetsforlaget.

Kap 1-5. (94sider)

Jacobsen, D.I og Thorsvik,J. (2007): Hvordan organisasjoner fungerer. Fagbokforlaget.

Kapittel 1-11. (375sider)

Weber,M . (2000) Makt og byråkrati. Essay om politikk og klasse. Samfunnsforskning og

verdier. Utvalg og innledning av Fivesdal, Egil s. 89-159 (70sider)

Diverse artikler samlet i kompendium.

Til sammen ca 800 sider.

29

Navn på emnet: Velferdspolitikk


Studiepoeng: 10







Fagpersoner:

Svein Tuastad

Læringsutbytte:

Studentene skal etter kurset kunne gjøre rede for velferdsstatens historie, kjennetegn og for

variasjoner i organisering av velferdspolitikk med vekt på den nordiske modellen. Studentene

skal kjenne til de viktigste analytiske dimensjonene i studiet av velferdspolitikk og kunne

bruke disse i politisk analyse.

Innhold:

Kurset gir en første innføring i sentrale velferdspolitiske problemstillinger og gir innsikt i

bakgrunnen for velferdsstatens framvekst, innhold og den skandinaviske modellens særmerke.

Aktuelle tema:

- Velferdsstatens historie

- Studiet av velferdspolitikk, analytiske dimensjoner

- Sentrale velferdsordninger, familiepolitikk

- Den norske velferdsstaten i komparativ perspektiv

- Velferdsstatens økonomiske grunnlag, eldrebølgen

- Forholdet mellom privat og offentlig velferdsproduksjon

- Profesjonsteori

- Brukerorientering, faren for velferdspaternalisme

- Arbeid, velferd og inkludering, NAV

- Fattigdom og marginalisering

- Velferdsstaten og etnisk og kulturelt mangfold

- EU og velferd

- Velferdsstaten og globale utfordringer

- Den politiske debatten om velferdspolitikk før og nå

Forkunnskapskrav:

Emnet bygger på de obligatoriske emnene (emnekode) Makt og politikk og

(emnekode) Offentlig politikk og administrasjon.


Vurdering/Eksamen:

5 timers skriftlig skoleeksamen.


30




Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Forelesninger og seminar.

Litteratur/Pensum:

Ellingsæter, Anne Lise og Arnlaug Leira (2004): ”Innledning: Velferdsstaten og familien”. I

Anne Lise Ellingsæter og Arnlaug Leira (red.): Velferdsstaten og familien. Utfordringer og

dilemmaer. Gyldendal akademisk. Side 290–321.

Erichsen, Vibeke. (1985): Kunnskapsutvikling og profesjonalisering”, i Ivar Bleiklie m.fl.

(red.):Politikkens forvaltning. Bergen: Universitetsforlaget, s. 164-186. (23 sider)

Esping, Andersen, Gøsta (red.) (2002): Why We Need a New Welfare State. Oxford University

Press. 210 sider.

Esping Andersen, Gøsta (2006) ”Three Worlds of Welfare Capitalism”. I Christopher Pierson

& Francis G. Castles: The Welfare State Reader, Polity Press. Side 160-175

Fløtten, Tone og Axel West Pedersen (2008): ”Fattigdom som mangel på sosialt aksepterte

levekår”. I Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.): Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på

marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget. Side 34–79.

Hagen, Kåre (2006): ”Velferdsstaten og den europeiske integrasjonsprosessen”. I: Nanna

Kildal og Kari Tove Elvbakken (red.): Velferdspolitiske utfordringer. Risiko, prioriteringer og

rettferdighet. Abstrakt forlag. Side 192–220.

Harsløf, Ivan og Sissel Seim (2008): ”Fattigdom i en norsk velferdskontekst”. I Ivan Harsløf

og Sissel Seim (red.): Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske

samfunnet. Universitetsforlaget. Side 13–33.

Hatland, Aksel, Stein Kuhnle og Tor Inge Romøren (red.) (2001): Den Norske velferdsstaten

Gyldendal akademisk. 240 sider.

Hjelmtveit, Vidar (2005): ”Sosialpolitikk i historisk perspektiv”. I: Mary Ann Stamsø og

Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et

nytt århundrte. Gyldendal akademisk. Side 24–57.

Iversen. Torben (2001) ”The Dynamics of Welfare State Expansion: Trade Openness, De-

industrilization and Partisan Politics”. I Paul Pierson: The New Politics of the Welfare State,

Oxford University Press. Side 45-80

Jacobsen, K. D., T. Ø. Jensen og T. Aarseth (1982): ”Fordelingspolitikkens forvaltning”,

Sosiologi i dag, vol. 12, nr. 1, s. 29-49. (21 sider)

31

Kavli, Hanne Cecilie (2004): ”Familiepolitiske dilemmaer i det fleretniske samfunnet”. I

Anne Lise Ellingsæter og Arnlaug Leira (red.): Velferdsstaten og familien. Utfordringer og

dilemmaer. Gyldendal akademisk. Side 13–38.

Rappane Olsen, Bennedichte C. (2006): ”Brukermedvirkning i helse- og sosialsektoren”. I:

Mary Ann Stamsø og Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og

sosialpolitikk ved starten av et nytt århundrte. Gyldendal akademisk. Side 128–153.

Rappane Olsen, Bennedichte C. (2006): Familien og det sivile samfunn – sentrale

velferdsarenaer. I: Mary Ann Stamsø og Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk

helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Gyldendal akademisk. Side 238–261.

Stamsø, Mary Ann: ”Organisering og finansiering av velferdstjenester”. I: Mary Ann Stamsø

og Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et


Stamsø, Mary Ann (2006): ”Prioritering av helsetjenester”. I: Mary Ann Stamsø og Vidar

Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt

århundrte. Gyldendal akademisk. Side 224–237.

Øvrebye, Einar (2006): ”Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Tretten teorier og ett

løsningsforslag.” I I: Nanna Kildal og Kari Tove Elvbakken (red.): Velferdspolitiske

utfordringer. Risiko, prioriteringer og rettferdighet. Abstrakt forlag. Side 41–68.

Øverbye, Einar (2006): ”Internasjonale perspektiver på sosialpolitikk”. I: Mary Ann Stamsø

og Vidar Hjelmtveit: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et


Kan bli supplert. Ca 800 sider.

32

Navn på emnet: Bacheloroppgave i statsvitenskap


Studiepoeng: 20






Institutt: Institutt for medie, - kultur- og samfunnsfag/Institutt for sosialfag

Fagpersoner:


Introduksjon:

Bacheloroppgaven er et større, faglig arbeid som avslutter det treårige bachelorstudiet.

Arbeidet med oppgaven skal gi anledning til faglig fordypning innenfor et relevant tema.

Læringsutbytte:

Studentene forventes gjennom arbeidet med bacheloroppgaven å ha fått oppøvd sin evne til å

utføre et selvstendig akademisk arbeid med et avgrenset tema. Målet er at studentene gjennom

arbeidet med oppgaven erverver seg en dypere forståelse av et konkret problemfelt i lys av

faglige perspektiver og teorier fra emnene som inngår i studiet.

Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven forventes det at studentene har lært å formulere en

problemstilling, søke og bruke relevant kildestoff, anvende forskningsmetodiske verktøy,

samt analysere og drøfte problemstillingen ved hjelp av faglige perspektiver og begreper.

Studentene forventes også å ha utviklet sin evne til faglig fordypning, systematisk tenkning,

saklig vurdering og skriftlig fremstilling.

Innhold:

Studentene skal utarbeide en skriftlig bacheloroppgave innenfor et relevant statsvitenskapelig

tema der de gjør bruk av faglige perspektiver og forskningsmetodiske verktøy fra studiet.

Oppgaven skal løses selvstendig med støtte fra en oppnevnt veileder. Studentene skal selv

foreslå temaet for oppgaven, og har selv ansvaret for å planlegge prosjektet, inkludert det å

finne metoder for innsamling av informasjon og søke relevant litteratur.

Temaet for oppgaven skal godkjennes av faglærer/veileder. I forkant av denne godkjenning

skal studentene utarbeide en prosjektskisse som skal inneholde en presentasjon av tema,

problemstilling, relevant teori og et tentativt design for datainnsamlingen.

Bacheloroppgaven skal inneholde både teoretiske og empiriske elementer.

Forkunnskapskrav:

Det forutsettes at studentene har fullført 1. og 2. år av bachelorprogrammet i statsvitenskap.

Vurdering/Eksamen:

33

Hjemmeoppgave

En individuell bacheloroppgave bør normalt være på inntil ca. 10.000 ord.

Evaluering skjer på grunnlag av innleverte bacheloroppgave. Det er ekstern sensor på

bacheloroppgaven. Ved evaluering av bacheloroppgaven blir analytiske ferdigheter,

dokumentasjon og korrekt kildebruk samt skriftlig framstillingsevne særlig vektlagt.


1. Utarbeiding av prosjektskisse

Studentene skal utarbeide en prosjektskisse som skal inneholde tema, problemstilling,

undersøkelsesopplegg, relevant teori, fremdriftsplan og litteraturliste. Prosjektskissen skal

godkjennes av emneansvarlig og danner grunnlaget for tildeling av veileder.


Nei



Studentevaluering:



Arbeidsformer:

Bacheloroppgaven skal utgjøre et selvstendig arbeid.

I forbindelse med utarbeidelsen av prosjektskissen arrangeres det samlinger i høstsemesteret

og begynnelsen av vårsemesteret. Disse vil bl.a. ta for seg valg av tema, formulering av

problemstilling, oppgaveoppbygging, akademisk skriving og valg av metode. I begynnelsen

av vårsemesteret oppnever instituttet en veileder for den enkelte oppgave basert på innlevert

prosjektskisse. Det gis tilbud om minst tre individuelle veiledningsmøter i løpet av

vårsemesteret.

Litteratur/Pensum:

Prosjektskissen skal inneholde en liste over selvvalgt litteratur som er relevant i forhold til

oppgavens tema og problemstilling.

Documents

Bachelor i Statsvitenskap (revidert jan.2011) i... · 2011-02-07 · 1 Studieplan for: Bachelor i Statsvitenskap (revidert jan.2011) Sem. 6 vår 5 høst 4 vår 3 høst 2 vår 1 høst