Årsplan 2014Årsplan 2014Årsplan 2014Årsplan 2014----2015201520152015

Arnatveit barnehage

2

INNHOLD Forord s.3 Barnehagens innledning s.4 Kap 1 Omsorg s.5 Kap 2 Danning s.6 Kap 3 Lek s.7 Kap 4 Læring s.8 Kap 5 Barns medvirkning s.9 Kap 6 Inkluderende fellesskap s.10 Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst s.11 Kap 8 Kropp, bevegelse og helse s.12 Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet s.13 Kap 10 Natur, miljø og teknikk s.14 Kap 11 Etikk, religion og filosofi s.15 Kap 12 Nærmiljø og samfunn s.16 Kap 13 Antall, rom og form s.17 Kap 14 Kultur/tradisjoner s.19 Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole s.20 Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem s.21 Kap 17 Vurdering s.22

3

Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i årsplan i kommunale barnehager. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og gjøres for første gang gjeldende fra 1. august 2011. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og formskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger, og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.

BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole

Juni 2014

4

Barnehagens innledningBarnehagens innledningBarnehagens innledningBarnehagens innledning Arnatveit barnehage sin profil er å arbeide prosjektorganisert med ulike fagområder. Hvert år fordyper vi oss i et prosjekt enten innen kunst, matematikk og språk. Dette betyr at vi er med i nettverk organisert av Bergen Kommune, og samarbeider med kunstnere. Å arbeide i prosjekt gir oss en anledning til å arbeide systematisk og gjøre et dypdykk på et område, og å dokumentere barnas utbytte. En god læring som vi bygger videre på i vårt daglige arbeid. Arnatveit barnehage har arbeidet med kunst og kultur gjennom prosjektet den Kulturelle Bæremeisen. Etter 6 års arbeid har vi fått status som kompetansebarnehage. Nå er prosjektet over i den form det tidligere har vært, men vi fortsetter å arbeide prosjektorganisert på egenhånd. Beliggenheten til barnehagen gir gode muligheter for fysisk aktivitet og turer i naturen. Vi har etablert et samarbeid med Arnatveit gård. På dette området vil vi sette opp en lavvo som kan være et leirsted for barna på turene våre. At vi kan plassere en lavvo på privat grunn øker sjansene for at leirstedet får stå i fred, og at vi kan oppbevare ulikt materiell der som beriker turene våre. Barn skal oppleve glede ved å gjøre seg forstått og forstå i samspill med andre barn. Vi omgir oss med matematikk i hverdagen. Barna streker seg selv inn i dagblokken når de kommer til barnehagen, og krysser ut når de går hjem. Ordensbarnet dekker bord og antall tallerker må stemme overens med antall barn. Deling, mengde, telling, lek med tallord og siffer blir noe vi holder på med i alle situasjoner. Vi arbeider derfor med matematikk i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Det er viktig at læringen er lekpreget, og at vi er bevisstgjort hvilke språk vi bruker for å stimulere barnas grunnleggende matematikkforståelse. Å arbeide med digitale verktøy står sentralt hos oss. Vi bruker Smart Board, digitale kamera, digitale luper, pc, opptaker, mikrofon, CD spillere, projektor, videokamera m.m. Vi ønsker å utvikle et miljø der det er naturlig å bruke ulike digitale verktøy sammen med barn. Vi ser at det kan tilrettelegges for meningsfulle opplevelser ved å introdusere IKT på en spennende og kreativ måte som stimulerer barns fantasi. Digitale verktøy blir et relevant supplement i språkstimuleringsarbeidet vårt. Vårt arbeid med likestilling handler om etikk og demokrati. Det krever at vi stiller spørsmål om verdier, tankesett og praksiser i barnehagen. Hvordan møter vi jenter og gutter?

Forventer vi ulikt av jenter og gutter? Er vi like gode språkmodeller for gutter som vi er for

jenter? Det er den voksnes rolle å utfordre og stimulere til lek på tvers av tradisjonelt kjønnsrollemønster. Barnehageåret 2014/15 vil vi arbeide med barnehagens matematiske læringsmiljø. Vi vil ha fokus på former og mønster ved å lete ute/inne, skape egne mønster og bruk av digitale verktøy.

5

Kap 1Kap 1Kap 1Kap 1 OmOmOmOmsorgsorgsorgsorg For barnehagen er det en primæroppgave å gi barna omsorg og nærhet. Vi deler inn i fysisk

omsorg og psykisk omsorg: Omsorgen skal være preget av lydhørhet, innlevelse, nærhet, vilje og evne til samspill. Dette er verdier der en behandler barna som subjekter, der barna er deltakere og aktører i eget liv. Vi møter barna som individer med følelser, tanker, meninger, som fullverdige mennesker i det livet de lever som barn.

MÅL: Hvert barn skal bli sett og hørt, relasjonene skal være varme. HVA VI GJØR: Vi:

• Passer på at barna er varme, rene og har det bra • Viser positive følelser. • Justerer oss til barnet, og følger dets initiativ • Snakker med barnet om det som opptar dem, og utdyper med forklaringer • Gir ros og anerkjennelse • Hjelper barnet til å samle oppmerksomheten sin • Hjelper barnet til å kontrollere seg selv, og setter grenser på en positiv måte

Personalet sin væremåte er omsorgsfull.

6

Kap 2Kap 2Kap 2Kap 2 DanningDanningDanningDanning Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Vår forståelse av begrepet har to aspekt i seg:

• Barn skal tilegne seg og beherske det kulturgitte • Ha evne til å overskride og vurdere kritisk det de møter

Det er viktig å tilegne seg verdifulle kunnskaper, holdninger og verdier, og på samme tid skal barn lære å være kritisk til det de møter. Det kan tilføyes et tredje moment der det er viktig at barn har evne til å takle forskjellighet. Dette omtales av Løvlie( 2003) som et utvidet danningsbegrep. Danning er en kontinuerlig prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Det skjer i samspill med omgivelsene, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring, og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Barna får erfaringer med å omgås andre, ferdsel i naturen og hvordan barna tar vare på miljøet rundt seg. MÅL: Å lære barna å ta vare på seg selv og hverandre. Videre at de tar vare på nærmiljøet og naturen, og får en begynnende forståelse av bærekraftig utvikling.

HVA VI GJØR:

• Den gode samtale med barna og filosoferende samtaler (stimulere tanken) • Legge til rette for at barna kan stole på egne tanker og vurderinger • ICDP ( International child Development Programme) 8 tema for et godt samspill. • Lære barna å praktisere vanlig høflighet, og legge til rette for at de får utvikle sosiale

ferdigheter og evne til empati • Hjelpe barna å finne løsninger i konflikter. • Bevisstgjøre barn i å ta ansvar for egne valg • Få en grunnleggende erfaring med bærekraftig utvikling ved for eksempel, å sortere

avfall, rydde opp etter seg, gjenbruk m.m.

Barna erfarer og lærer å stole på egne vurderinger.

7

Kap Kap Kap Kap 3333 LekLekLekLek Leken har en sentral plass i barnehagen, og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Å få delta i leken med venner er grunnlaget for barns trivsel og mening med barnehagen. I denne samhandlingen legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. DEN FULLFØRTE LEKENS KURVE Leken kan beskrives som en kurve med ulike trinn ( Vivky June Sieling) Fra forslag til lek som første nivå, til utdyping, forhandling, glemme seg/bli bergtatt til det

høyeste nivået som er Spenningstoppen, for så igjen å puste ut.

Spenningskurven kan oppdages i alle former for lek- i tumlelek, lek med figurer, konstruksjon, regellek og rollelek. Mål: Vi legger til rette for at barna får leke gjennom hele barnehagedagen HVA VI GJØR:

• Late som leken har en sentral plass. Her kan barna gå inn i sin egen forestillingsverden, ta andre sitt perspektiv, gi uttrykk for tanker og følelser og det er en svært lystbetont og utviklingsrelatert lekeform.

• Materiell og fysisk tilrettelegging av miljøet for å stimulere leken. I samarbeid med barna må vi innrede og tilføre lekemateriell som er ønsket og blir respondert på.

• Å innrede kroker og ta i bruk alle rom blir viktig for at barna kan trekke seg unna i mindre grupper for å få ro og tid. Uteleken er verdifull. Her får barna et større område å bevege seg på som gir rom for andre typer lek. Impulser og inspirasjon gjennom opplevelser i nærmiljøet er et viktig bidrag til utvikling av lekeinnholdet.

• Gi barna varierte opplevelser. • Vi imøtekommer barns spontanitet og initiativ i leken. • Vi forbereder barna i god tid på å avslutte en lek. • Vi utfordrer det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Mor og far er på tur med barnet sitt.

8

Kap Kap Kap Kap 4444 LæringLæringLæringLæring Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder, og omtales i Rammeplanen som livslang læring. Mål: Å støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, samt gi utfordringer til det enkelte barn. HVA VI GJØR:

• Møte barnas spørsmål på en undrende måte

• Hjelpe barn å sette ord på det de ønsker å formidle. • Ved å møte barnas spørsmål ved å undersøke, lage tema, sjekke bøker, se på internett,

gå ut og utforske kan dette legge grunnlag for et utviklende læringsmiljø i barnehagen.

• Barna blir møtt på det de er opptatt av, og barn/voksen kan studere sammen, og finne svar som utvider kunnskap og erfaringsgrunnlaget.

• Barnehagen styrker barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. • De formelle situasjonene er planlagt og ledes av personalet. Våre prosjekter ledes på

denne måten. De uformelle er knyttet til alle hverdagssituasjoner i barnehagen lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke et klart skille mellom disse formene.

• Gi barna rom for å fortelle sin historie.

Naturen gir store muligheter for undring, oppdagelser og læring.

9

Kap Kap Kap Kap 5555 Barns medvirkningBarns medvirkningBarns medvirkningBarns medvirkning Barnehageloven §3 gir barn rett til medvirkning. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Skal vi praktisere medvirkning etter intensjonen i Lov om barnehager og Rammeplan får dette konsekvenser for personalets holdninger og handlinger. Det framheves i Rammeplanen at barna skal ha mulighet til å bestemme, og det betyr at de må oppleve at dette faktisk skjer i praksis. Små barn uten språk kan medvirke ved å peke, vise hva de vil, og de voksne lytter og tilrettelegger. Barns medvirkning vil variere utfra alder og modning. I arbeid med digitale verktøy og kunst/kultur vil den voksne være veileder og medforsker. Barna forsker sammen med andre barn og voksne. Læring skjer i samspill med omgivelsene, der barna selv er aktive deltakere.

Begrepet medvirkning: Assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en

rolle, opptre, spille

( Norske Synonymer blå ordbok, 2002) Barn uttrykker seg helt fra de er født. Det er deres ulike uttrykksformer kroppslig, nonverbalt

og verbalt vi må ta utgangspunkt i hvis vi vil forsøke å ivareta deres rettigheter som

deltagende subjekter i barnehagen.

( Inspirasjon og kvalitet i praksis, Berit Bae s. 18, Pedagogisk forum 2009)

MÅL: Vi legger til rette så barnet får en reell medvirkning. HVA VI GJØR:

• Vi undersøker sammen med barna, leter og finner svar sammen. • Vi anerkjenner barnets følelser • Vi stiller heller spørsmål enn vi gir svar • De voksne er lyttende, anerkjennende og oppmuntrende. • Ha en organisering som gir barna valgfrihet og innflytelse • I formelle læringsaktiviteter blir barnas stemme hørt og relateres til prosjektets mål. • Sette av god tid til lek. • Spørre barna hva de ønsker. • Involvere barna i vurderingsarbeid. • Se og møte hvert enkelt barn verbalt og nonverbalt

10

Kap Kap Kap Kap 6666 InkluderInkluderInkluderInkluderende fellesskapende fellesskapende fellesskapende fellesskap Barn møter barnehagen med ulike forutsetninger, og alle barn skal ha et likeverdig barnehagetilbud. For at kvaliteten skal være god for alle barn legger vi tilrette for å imøtekomme individuelle behov. Mangfoldet er betydningsfullt for et godt fellesskap. Det er barnehagens oppgave å belyse ulikhetene, og at det som er felles gir grunnlag for forståelse og innsikt. Alle barn skal oppleve at de er betydningsfulle for gruppen, og at de føler mestring. Barnehagen arbeider med å fremme positive handlinger og arbeider systematisk med å fremme empati. MÅL: Barna skal lære å akseptere ulikheter. Vi skaper et miljø der ulike individer og kulturer møtes i respekt for det som er forskjellig. HVA VI GJØR:

• Tilrettelegger for barn med nedsatt funksjonsevne. • Vi blir kjent med ulike kulturer som er representert i barnegruppen, mat, flagg,

kunnskap om landet de kommer fra. • Snakker om det unike i hvert enkelt menneske, og at ulikhet er berikende. • Gi gutter og jenter like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i alle

aktiviteter i barnehagen.

Hver fredag møtes hele barnehagen til en felles sangstund.

11

KKKKap ap ap ap 7777 Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst Mål: Barnehagen bidrar til at barna

Kriterier til personalet Metode

• Blir lyttet til og får

respons. • Videreutvikler

begrepsforståelse og blir forstått

• Får et positivt forhold til tekst, bilde, symboler, bokstaver,media

De voksne:

• Er bevisst sin rolle som god språkmodell

• Tilrettelegger for et språkstimulerende miljø for alle

• Introduserer symboler

• Tilrettelegger for meningsfulle opplevelser

Tilpasset alder og

modning:

• Møte symboler, konkreter

( bokstaver, siffer), og barna får telle, sortere, lese/ lekeskrive/skrive, dikt, tøyseord, bilder, rim/regler, sanger. • fortelling, rim og

regler, dikt, sanger, bøker, bilde

• Samtale om det som skjer her og nå, og refleksjon i etterkant.

• Samtale om matematiske mønster

• Eventyr, drama, rollespill

• Musikk • Digitale verktøy

Progresjon: 1-2 år: Bli kjent med bilde bøker. Kjenne igjen sitt eget navn som symbol.

3-4 år: Bøker med mer tekst og færre bilder. Kjennskap til sin bokstav og navn.

5-6 år: Lese fortsettelsesbøker. Skrive navnet sitt.

12

Kap Kap Kap Kap 8888 Kropp, bevegelse og helseKropp, bevegelse og helseKropp, bevegelse og helseKropp, bevegelse og helse Mål: Barnehagen bidrar til at barna

Kriterier til personalet Metode

• får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

• videreutvikler kroppsbeherskelse- grov-og finmotorisk

• får erfaringer og opplevelser med frilufts-og uteliv

• får kunnskap om menneskekroppen, gode vaner og et sunt kosthold

De voksne legger til rette for:

• en veksling mellom perioder med ro, aktivitet, måltider.

• En fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet

• Å inspirere barna til å søke fysiske utfordringer

• Å ta vare på barnas helse og sikkerhet, og kan utføre førstehjelp

Etter alder og modning, med

og uten støtte:

• Vaske hender om morgen, før måltid og etter toalettbesøk. ( Ren hånd)

• Delta i matlaging og samtale om sunn mat.

• Går på tur i ulendt terreng

• Aktiviteter som: hinderløyper, klatre, hoppe, danse og leke

• Variert utelek etter årstid.

• Bruk av digitale verktøy i prosess og dokumentasjon

• Puterom

• La barna få være selvstendige i forflytning ( klatre opp på stolen, reise seg når de faller, kle på seg

1-2 år Spise og drikke selv Benevne kroppsdeler Beherske å bevege seg i uterommet

3-4 år Smøre sin egen mat Kle på seg selv Lære å sykle, klatre, løpe, hoppe og hinke.

5-6 år Lage mat etter oppskrift Beherske av og påkledning, og gjøre valg av hvilke klær som passer etter årstid Klatre i høyder som i trær og på steiner/ klatrevegg

13

Kap Kap Kap Kap 9999 Kunst, kultur og kreativitetKunst, kultur og kreativitetKunst, kultur og kreativitetKunst, kultur og kreativitet Mål: Barnehagen bidrar til at barna

Kriterier til personalet Metode

• Får bruke sin fantasi, kreativ tenkning og skaperglede

• Styrker sin kulturelle identitet og personlige uttrykk

• Utvikle grunnleggende kunnskap om virkemidler, teknikk og form.

De voksne legger til rette ved

å: • La barna få møte

kunstnere i barnehagen, og få oppsøke kunstinstitusjoner

• La barna ha tilgang til variert og skapende materiale

• La barna blir kjent med kulturminner i nærmiljøet

• Barna får møte naturen som lekearena for fantasi og kreativitet

Etter alder og modning

Prosjektarbeid som kompetansebarnehage:

• Samarbeide med kunstner(e) i barnehagen relatert til mønster-figurer

• Besøke /få besøk av kunstinstitusjoner

• Bruke Landart som kunstform i naturen

• Opptre og stå fram for grupper

• Tegne, male • Bruke instrument • Folkeeventyr

1-2 år Bli kjent med primærfarger Forme i snø og sand

3-4 år Lære sekundærfargene Modelerkitt og veve

5-6 år Kunne blande primærfarger Lære regnbuens farger og plasseringer. Male og sy i lerret. Lage kunstposer.

14

KKKKap ap ap ap 10101010 Natur, miljø og teknikkNatur, miljø og teknikkNatur, miljø og teknikkNatur, miljø og teknikk Mål: Barnehagen bidrar til at barna

Kriterier til personalet Metode

• Positive erfaringer med å være ute i all slags vær.

• Får oppleve naturen og får undre seg over naturens mangfold.

• Får innsikt og erfaring med naturvern

• Erfarer hvordan teknikk brukes i leken og hverdagslivet

Personalet legger til rette

ved å :

• La barna få utforske og eksperimentere med digitalt- og annet teknisk utstyr.

• Undre oss sammen med barna over fenomen i naturen og teknologien. Gi en begynnende forståelse av bærekraftig utvikling.

• La barna få erfaringer med matproduksjon og lære om dyr, fisker, fugler og planter

Etter alder og modning med og

uten støtte:

IKT som en naturlig del av hverdagsaktivitetene

• Lek med digitale verktøy- Smart Board, videokamera, digitalt kamera, digitale luper, pc, opptaker, cd-spillere, projektor.

• Internett som kilde til kunnskap og innsikt, bøker, luper, sanger, rim/regler, fortellinger, samtaler.

• Verksteder ute/inne • Turer der vi tar med oss

digitalt utstyr • Bearbeide bilder • Resirkulering/Sortering

1-2 år: Bli kjent med norske husdyr og hvilke lyder de lager Få kjennskap til de ulike årstider ved å være ute i all slags vær og samtaler om dette.

3-4 år:

Bli kjent med dyret sau. Besøke gården i nærmiljøet Undre oss over været og årstidene. Bruke værstasjon.

5-6 år:

Hva får vi av sauen? Karde, tove.

Bruke digitale verktøy og internett for å eksperimentere over været og årstider. Delta i tilbud fra Vilvite ( realfag)

15

KKKKap ap ap ap 11111111 Etikk, religionEtikk, religionEtikk, religionEtikk, religion og filosofiog filosofiog filosofiog filosofi Mål: Barnehagen bidrar til: Kriterier til personalet Metode

• At barna utvikler

toleranse og respekt for seg selv og hverandre.

• At barn tilegner seg grunnleggende normer, verdier og en empatisk væremåte

• At barna får kjennskap til kristne høytider og livssyn som er representert i et flerkulturelt samfunn

Personalet legger til rette

ved å:

• Den gode samtalen med barna som gir rom for undring og ettertanke.

• Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger.

• Møte barnas tro, spørsmål og undring med respekt

• Markere høytider

Etter alder og

modning med og uten

støtte:

• Skape rom for gode opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler

• Bruke ICDP med barna ( 8

samspillsregler for

et godt samspill i

samtaler og

konflikter)

• Synliggjøre andre religioner og livssyn som er representert i barnegruppen

• Markere høytider etter norsk tradisjon.

1-2 år: Kjenne igjen følelsene. Setter ord på handlinger i samtale med barna.

3-4 år: Sette ord på følelser. Vi stiller åpne spørsmål, resonerer og undrer oss sammen med barna.

5-6 år: Samtale om hvordan mine handlinger virker inn på de andre. Respekt og hensyn. Samtaler om respekt, toleranse, mangfold, etikk og verdier.

16

Kap Kap Kap Kap 12121212 Nærmiljø og samfunnNærmiljø og samfunnNærmiljø og samfunnNærmiljø og samfunn

Mål: Barnehagen bidrar til

Kriterier til personalet Metode

At barna blir kjent med historiske endringer i lokalmiljøet, og samfunnet generelt. At barna: Møter medier. Får en grunnleggende forståelse for betydningen den har på barnas hverdag. At barna skal bli sikre og ansvarsfulle trafikanter

Personalet legger til rette for:

• At barna får møte kulturminner i nærmiljøet, og at de får bearbeide sine opplevelser.

• Å følge demokratiske prinsipper, og gi en begynnende kunnskap om menneskerettighetene

( Barnekonvensjonen)

• Kunnskap om trafikksikkerhet

• Ferdigheter om hvordan ferdes i trafikken

• Videreutvikle begreper og trafikkforståelse

• Snakke om det en ser, og få gode holdninger

• Besøke kunstmiljø, butikk, kirke, helseheim/sykehjem,

museum, teater m.m. Turer i nær- og lokalmiljø. Se på hus og områder der barna bor. Bruke google earth. Tema - meg selv og familien min.

• Digitale verktøy- • Internett • Ta bilder, bearbeide

disse • Litteratur • Bruke «Tarkus» trafikkmateriell fra Trygg trafikk.

( på tur, fortau, glatt føre, krysse

vei, refleksvester, opphold på

bussholdeplass, byvandring, sikring

i bil) m.m.)

• Leie hverandre. De store passer på de små barna. Turpar/Veiviser.

• Bruke refleksvester på tur

1-2 år: Bli kjent med hele barnehagen. Bli kjent med Tarkus

3-4 år: Bli kjent med lokalmiljøet Samtale og øve på å ferdes i trafikken.

5-6 år: Bli kjent med Ådnatun og Arna Helseheim Lære flere begrep og få en grunnleggende trafikkforståelse

17

Kap 13Kap 13Kap 13Kap 13 Antall, rom og formAntall, rom og formAntall, rom og formAntall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse ( kunnskapsdepartementet,206 s.42) Telling og antall Tallsymboler, telling, telleremsen, tellesystemer, tallsystemer, antallsord og regning

Matematisk språk, resonering og lokalisering Finne fram, beskrive, forklare og begrunne, resonere, trekke logiske slutninger, orientere seg,

snakke om plassering og lokalisering

Måling Sammenligninger, målenheter og målesystemer, lengde, areal, volum, tid, masse og penger

Form, posisjon, mønster, orden og design Former, figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst

Lek og spill Rollelek, rollespill, fantasilek, gjemsel, strategispill, terningspill, puslespill

Mål: Barnehagen bidrar til Kriterier til personalet Metode

• At barna

erfarer/utforsker, og leker med tall, former, mønster, plassering, orientering, romforståelse, størrelse, vekt og mål

• At barna tilegner seg begrep og oppdager sammenhenger

Personalet legget til rette

for:

• Å sørge for at barna har tilgang til materiell og teknologi som gir de erfaringer med klassifisering, sortering og sammenligning

• Å være bevisst eget matematiske språk

Etter alder og modning med

og uten støtte:

Matematikk i daglige rutiner:

• I garderoben • Borddekking • Rydde og sortere • Matlaging • Telle- og

sorteringsmateriell • Formings- og

konstruksjonsmateriell • Spill • Bøker • Sanger- regler • Eventyr • Uteaktiviteter • Vilvite

18

1-2 år Blant annet legge til rette for:

3-4 år Blant annet legge til rette for:

5-6 år Blant annet legge til rette for:

Leke med de ulike grunnformene Erfaring med plassering og lokalisering som: innenfor,

utenfor, avstander, retninger

og hinderløyper med mer

Erfaring med tallsymboler, telleleker, rim, regler, sang og eventyr

Arbeid med grunnformene i 3D bl.a. på digital tavle og i plastelina. Erfaring med plassering og organisering på avdelingen Å følge instrukser knyttet til plassering, lokalisering og plasseringsord Telle, spill på bord, brett, digital tavle og PC. Enkle regnestykker Dekke på bordet, par kobling, memory, lotto, rim, regler, sang og eventyr

Å arbeid videre med grunn-formene i 3D bl.a. på digital tavle og i plastelina. Utforsking og videreutvikling av ulike former og mønster Å følge instrukser knyttet til plassering, lokalisering og plasseringsord Kjennskap til tallrekken, tallbilde og enkle regnestrategier Telling i spill, lek med tallsymboler i butikklek, tellemåter, tall, i rekkefølge første, andre

For de minste er eventyr med konkrete eksempel lærerikt og spennende for barna.

19

KKKKap ap ap ap 14141414 Kultur/tradisjoner Kultur/tradisjoner Kultur/tradisjoner Kultur/tradisjoner Kultur er definert som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper og verdier. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. Kultur handler om arv og tradisjoner, og utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier skal være representert i barnehagen. Vi skal formidle tradisjoner som skaper tilhørighet. Barnas bursdag markeres med krone, bok, sang, flagg, og maten( desserten) lages i barnehagen sammen med bursdagsbarnet. Barnehagen har opparbeidet seg en rekke tradisjoner som vi er stolte av. Det er forventninger til disse fra barna, foreldre og personalet: MÅNED TEMA INNHOLD August Bli kjent med nye barn og

familier. Foreldre følger barnet, og blir kjent med personalet

September Vennegruppen. Bli kjent kveld!

Barna blir igjen i barnehagen etter stengetid.

November Barnehagens bursdag Bursdagsfest for barna. Pakker( leker) til barnehagen.

Desember Jul Lucia 12.12.14 Vennegruppen. Barna går Lucia tog til avdelingene, og til Arna helseheim. FAU lager frokost fra kl. 7.15 Juleverksted, Adventsstund Nissefest

Jan- Juni Matematikk med mønster utfra et kunstfaglig perspektiv

Samarbeid med kunstner

Februar/mars Karneval Fest for barna Vinterfest for barna arrangert av FAU

Mai Avslutning for " Vennegruppen"

Barn og foreldre inviteres på Kveldstid

17.mai Barnehagen har egen fane i 17. mai toget. FAU organiserer.

Juni Møte for nye foreldre Informasjon/Dialog/Bli kjent Overganger til stor avd Besøk- møter Overganger til skole Besøk – møter

Det er en tradisjon at Lucia barna besøker Arna helseheim

20

Kap Kap Kap Kap 15151515 Plan for overgang barnehage Plan for overgang barnehage Plan for overgang barnehage Plan for overgang barnehage ---- skoleskoleskoleskole Mål: Barnehagen bidrar til Kriterier

Personalet legger til rette for

at barna:

Metode

• Barna får et helhetlig

tilbud, og skal oppleve kontinuitet i overgangen fra barnehage til skole

• Grunnleggende basisferdigheter i språk, matematikk og relasjonskompetanse.

• Skal møte skolen med nysgjerrighet og tillit.

• Glede seg til å begynne på skolen.

• Ta avskjed med barnehagen på en god måte.

• Oppleve sammenheng mellom barnehage og skole.

Barna er samlet på tvers av avdelinger hver onsdag. Vennegruppen – er barnehagens førskolegruppe. Hovedfokus / Innhold:

Språk, begrep, matematikk og sosial kompetanse • Utveksle nødvendig

informasjon mellom barnehage- skole i samarbeid med foreldre

• Besøke skoler, få besøk av lærere, etter behov

• Førskoledager og besøk

• Besøk til SFO

• Utveksle planer/nettverk/ TRAS

• Følge rutiner og planer for overgang barnehage- skole

21

KKKKap ap ap ap 16161616 Samarbeid barnehage Samarbeid barnehage Samarbeid barnehage Samarbeid barnehage –––– hjem hjem hjem hjem Barnehageloven omtaler to begrep som er relevant i kontakten mellom barnehagen og foreldrene, forståelse og samarbeid.

I forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Det daglige samarbeidet må bygge på gjensidig tillit og åpenhet. Vi samarbeider med hjemmet ved daglig kontakt, foreldresamtaler, foreldremøter og samarbeidsutvalg. Planverk som langtidsplan og årsplan, velkomstskriv, informasjonsskriv, månedsplaner, nettsiden, telefonkontakt, e-post, bilder, brukerundersøkelser) er også verktøy som brukes i samarbeidet. Mål: I samarbeid med hjemmet skal barnehagen ivareta barnas behov for omsorg, lek, læring og danning.

Daglig kontakt:

Foreldre og personalet har daglig kontakt ved bringing og henting. Gjensidig informasjon utveksles. Foreldre skal stole på at de kan ta opp saker som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, og bli møtt med taushetsplikt og respekt.

Foreldresamtaler:

Nye barn som begynner i barnehagen får tilbud om en "førsamtale". Foreldresamtaler er et viktig fora der foreldre kan medvirke til et best mulig innhold for barna i barnehagen. Det er et mål med møtet at samtalen er gjensidig forberedt. Her snakker vi om barnets utvikling generelt og samarbeidet hjem-barnehage spesielt. Foreldremøter:

Barnehagen inviterer til to foreldremøter pr. år, og utenom dette kan vi i samarbeid med FAU arrangere et tema foreldremøte om våren. I juni inviterer vi foreldre som har barn med oppstart i august til møte. Her får de informasjon om barnehagen ved styrer, og de får møte "sin" avdeling og pedagogisk leder. Om høsten gjennomføres møtene avdelingsvis. Utenom dette har styrer et eget møte med FAU representantene (2 foreldre pr. avdeling.) Samarbeidsutvalg:

Styrer møter representantene i Samarbeidsutvalget( SU) ca. 3 ganger pr. år. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Saker av viktighet forelegges SU. ( Drøfting av barnehagens ideelle grunnlag, årsplan, budsjett, driftsendringer, arealutnyttelse m.m.)Foreldre sikres medvirkning gjennom deltakelse i SU. Brukerundersøkelse:

Årlig gjennomføres brukerundersøkelser. Resultatet av disse offentliggjøres. Styrer og SU lager en oppsummering av de viktigste funn, og forbedringsområdene tas opp med foreldre på foreldremøte om høsten. Vi ønsker åpenhet og medvirkning fra foreldre for å bli enda bedre. ICDP ( International Child Development Programme) :

Barnehagen tilbyr foreldreveiledningsgrupper med oppstart vinteren 2015. Gruppene vil være på ettermiddag/kveldstid ca. 2 timer over 6-8 ganger.

22

Kap 17Kap 17Kap 17Kap 17 VurderingVurderingVurderingVurdering

Den pedagogiske virksomheten i barnehagen skal følges opp og vurderes på en systematisk, planlagt og åpen måte. Hva som vurderes, hensikten og hvordan det gjøres skal nedfelles i barnehagens årsplan. Barns erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsarbeidet. Vurderingen dokumenteres, og gjøres tilgjengelig ved at vi skriver Prosjektrapporter på de områder vi vurderer. Resultatene drøftes med foreldre og SU, og danner grunnlag for neste års planer. Hensikten med vurderingsarbeidet er at det bidrar til refleksjon og fornying av barnehagen som organisasjon. Valg av vurderingsområder: Vi knytter vurdering opp til våre satsingsområder for 2014/15

Matematikk : Avgrensning og konkretisering: Utforske, leke og eksperimentere med mønster både med og uten digitale verktøy

Mål: Utforske og leke med former og mønster Mål 1: Gjenkjenne egenskaper ved figurer og former, både 2- - og 3-dimensjonale Kriterier:

• De voksne legger til rette så barna får utforske mønster med ulik materiale og på Smartboard.

Metoder:

• Utforsking og lek med mønster ved bruk av ulikt materiell

• Utforsking og lek med mønster ved bruk av digitale verktøy

• Samarbeid med kunstner våren -15

Informasjonsinnhenting:

• Praksisfortellinger, observasjon og samtaler med barna • Samtaler med foreldre • Bilder, video og/eller Photo story Gjennomføring:

• Innen juni 2015 i egen rapport.

Barna er våre viktigste kritikere. Her fra prosjektet» Musikk til Språk»

23

Arnatveit barnehage Hølbekken 1

5262 Arnatveit tlf: 53 0333 80

https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barnehager/arnatveit-barnehage

e-post: arnatveit.barnehage@bergen.kommune.no