Akademisk entreprenørskap i Norge

www.nifustep.noNIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Akademisk entreprenørskap i Norge

Presentasjon på Senter for entreprenørskap, UiO, 23. januar 2006

Magnus Gulbrandsen, NIFU [email protected]

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Oversikt over presentasjonen

Begrepsavklaring: Hva er ”akademisk entreprenørskap”? Hva er det ikke? Hvor trekker vi grensen?

Patentering/lisensiering og bedriftsetablering (eller spin-offs, entreprenørskap osv.)

Historikk

Erfaringer i andre land

Dagens status

Konklusjoner


Akademisk entreprenørskap

Bred definisjon: når forskere bidrar til at kunnskap får økonomisk utnyttelse, ofte med en bedrift som pådriver

Kan forenklet kalles ”demand pull” eller etterspørselsdrevet kommersialisering

Omfatter mange typer oppdragsforskning og samarbeid mellom universiteter og næringsliv

Lange tradisjoner, særlig ved tekniske universiteter

Smal definisjon: når forskere tar en aktiv rolle i at kunnskap utnyttes, ofte uten at en eksisterende bedrift er med i (det initiale) arbeidet

Kan forenklet kalles ”technology/science push” eller tilbudsdrevet kommersialisering

Handler oftest om patentering, lisensiering og bedriftsetablering (”entreprenørskap” i strengest forstand)

Også lange tradisjoner for dette


Hvorfor lage denne distinksjonen?

Samarbeid med eksisterende bedrifter og det at forskere på egen hånd etablerer ny kommersiell virksomhet er to helt forskjellige prosesser

Krever ulike analytiske perspektiver

Krever ulik praktisk støttestruktur (?)

Har til en viss grad basis i ulike fag og fagkulturer

Bedriftssamarbeid særlig vanlig i teknologifagene og i naturvitenskapene som er nærmest teknologi (inkludert klinisk medisin)

Forskningsdrevet nyskaping går dypere inn i alle naturfag samt i det aller meste av medisinsk forskning (inkludert basalmedisin og biologi)


Hvorfor lage denne distinksjonen forts.

Har etterspørselsdrevet og tilbudsdrevet kommersialisering forskjellige implikasjoner?

Noen hevder at tilbudsdrevet kommersialisering er problematisk

Patentering begrenser forskningens nytte og bruk i forhold til andre forskere

Patentering og bedriftsetablering gir eierskap som kan medføre habilitets- og interessekonflikter

Samfunnsproblem at det gis eksklusive lisenser?

Andre hevder at etterspørselsdrevet kommersialisering kanskje er mer problematisk

Samarbeid med bedrifter kan lede til partisk forskning, hemmeligholdelse m.m.

Legemiddelindustri nevnes negativt i en del tilfeller


Begrepskonklusjon

Skillet mellom de to typene kommersialisering (eller entreprenørskap i vid forstand) er til dels greit og til dels går de over i hverandre

Begge kan ha uønskede effekter på forskningen og/eller dens samfunnsnytte

Sannsynligvis er negative eksempler relativt sjeldne Juks, hemmeligholdelse osv. skjer også i vanlig forskning

Skal snakke om tilbudsdrevet kommersialisering – i form av patentering og bedrifts-etablering – i resten av presentasjonen


Tidlige eksempler: patentering

Cottrell-patentet ved UC Berkeley regnes i noe av litteraturen som verdens første (fra 1907)

Norske patenter er like gamle! Kristian Birkelands første patent er fra 1901

Babcock og fettinnhold i melk (1895) (tok ikke patent og angret på det)

Steenbock og patent på vitamin D (1925), la grunnlaget for Wisconsin Alumni Research Foundation (WARF) – verdens første universitets-patentkontor


Tidlige eksempler: bedriftsetablering

Cambridge Scientific Instrument Company er nok en av verdens eldste spinoff-bedrifter, ble startet i Cambridge (UK) i 1881 av Horace Darwin, Charles Darwins yngste sønn

Kristian Birkeland startet bedrifter også: ”Birkelands Skydevaaben” og ”Birkelands Strømbrydere”

Andre norske eksempler: professor i vassbygging Heggstad (til 1921) og kjemiprofessor Ugelstad (monodisperse partikler 1970-1984-…)


Lovendringer – Norge 1.1.2003

Fjerning av ”lærerunntaket” i Arbeidstakeroppfinnelsesloven

Nå er det universitetet som eier rettighetene til kommersiell utnyttelse av patenterbare oppfinnelser (IPR), ikke forskerne

Forskerne kan alltid publisere

Endringer i Universitets- og høgskoleloven

Lærestedene har fått et formelt ansvar for at man faktisk setter i gang kommersialisering der det er mulig

Håpet er: flere forskere patenterer, blir gründere og følger sine resultater helt fram til utnyttelse

Er dette håpet realistisk?

Mange endringer i kjølvannet av loven


Lovendringer – andre land

Mange europeiske land har fjernet sine ”lærerunntak” og gitt lærestedene et mer formelt ansvar for utnyttelse av forskning

Noen eksempler: Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Tyskland

Det finnes land som går i motsatt retning: Italia

Alle håper på det samme: flere patenter, flere gründere, flere høyteknologiske bedrifter

De fleste endringene er såpass nylige at det er vanskelig å evaluere resultatene

For de fleste land kommer inspirasjonen til endringene fra USA – ”The Bayh-Dole Act” fra 1980


Lovendringer – USA: The Bayh-Dole Act (1980)

Bekymring for at føderalt finansiert forskning ikke ble praktisk utnyttet

Ganske mange føderale patenter

Nesten ingen lisenser og lignende

Også problemer for instituttene (Stevenson-Wydler Act fra 1982 for den sektoren)

Motsatt retning av de norske lovendringene – de amerikanske forskerne skulle få en bit av kaken, typisk 1/3

Economist (desember 2002): ”Possibly the most inspired piece of legislation to be enacted in America over the past half century” som over natten gjorde universitetene til ”hotbeds of innovation”


Utviklingen i universitetspatenter i USA

436

458

434 551

589

670 820

814

1225

1182

1342 1541

1620

1779

1878 2

154 2

436

3151 3340

3087

3203

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001


Lovendringer – USA: effekter/erfaringer

Utviklingen ser svært imponerende ut

Men noen forskere er meget skeptiske

Lang historikk for kommersialisering før loven, ikke noe klart skille før/etter

Patenter er ikke så viktige i kommersialisering

Nye fagområder er vokst fram (biotek m.m.)

Andre elementer spiller en stor rolle, f.eks. patentlovgivning, støttestruktur, venturekapital osv.

Loven har medført endringer i denne støttestrukturen

Kommersialisering er til dels basert på enorme føderale investeringer i forskning


Forutsetninger i Norge

Lang historikk når det gjelder kommersialisering

Eksempler på patentering og bedriftsetablering i alle fall i 100 år (Birkeland!)

En stor næringsrettet instituttsektor

En viss ”misnøye” med lovendringene

Relativt lav offentlig satsing på forskning

Spesielt lav satsing i medisin og til dels teknologi

Mangelfull støttestruktur for kommersialisering?

Beskjedent omfang av venture- og såkornkapital i Norge?

Ingen TTOer osv. ved universitetene før 2003/2004

Blandede erfaringer med forskningsparkene

Lite forskningsintensivt næringsliv


Omfang av patentering fra norske offentlige forskningsmiljøer

48

13

30

71

9

30

65

10

45

61

13

41

65

9

50

39

9

39

0

20

40

60

80

100

120

140

1998 1999 2000 2001 2002 2003

Forsknings-institutterHøyskoler

Universiteter


Inndelt på to tidsperioder

Kategori 1998-2000

2001-2003

2003 1998-2003

Andre3518 3080 969 6598

Avkreftet68 57 17 125

Ubekreftet104 129 46 233

UIH409 409 118 818

Andel UIH Patenter

10,0 11,1 10,3 10,5

Total4099 3675 1150 7774


Omfanget av kommersialisering – noen kommentarer

Dette er et konservativt anslag

NTNU har 157 patenter og 64 oppfinnere, mens UiO har 111 patenter og 58 oppfinnere

NTNU er dermed som et gjennomsnittlig amerikansk universitet, UiO noe under

Det er ved disse to universitetene at potensialet for kommersialisering er størst

Stemmer godt med andre kilder og antakelser

Mellom 5 og 12 prosent av alle norske patenter involverer offentlige forskningsmiljøer


Patentsøknader og fagområder

18 22 11 9 6524

47 4535 82

129

184

280

77 147

882

669

460

1127 3451

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

I.Electricity - electronics II.Instruments III.Chemistry,pharmaceutics

IV. Process engineering V. Mechanicalengineering, machinery

Øvrige

UIH

Ubekreftet

Avkreftet


Patentsøknader, oppfinnertilknytning og søkerinformasjon

37 1 2 75 106411

0147 11

201

131 105

35823

3104

39

17

3069376

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Privatperson UIH eller spinoff (11 og14

TTO og forskningspark(13 og 15)

Foretak Utenlandsk foretak

Øvrige

UIH

Ubekreftet

Avkreftet


Spørreskjemaundersøkelse til patentoppfinnere

Patentering er svært skjevfordelt

Mobiliteten er stor og halvparten av patentoppfinnerne har bistilling

Teknologene dominerer noe (skyldes også sektorskiller)

Anvendt forskning er den vanligste fagaktiviteten

Samarbeid om patentsøking er meget vanlig

Spesielt med næringslivet og med forskere fra egen sektor

Søker kommer oftest fra næringslivet


Motiver for patentering

158

238

97

184

63

145

91

48

55

86

93

78

48

16

128

22

114

42

0 50 100 150 200 250 300 350

Hindre andre

Kommersialisere

Starte ny bedrift

Muliggjøreutnyttelse

Personligekstrainntekt

Partner e.l. villepatentere

Ja

I noengrad

Nei


Incentiver og motivasjon for patentering

161

202

124

53

50

148

90

57

94

129

99

100

57

51

90

126

160

61

0 80 160 240 320

Er fagligspennende

Prøver alltid åpatentere

Oppmuntresav ledelsen

Hjelper minkarriere

Noen kollegerer negative

Fagliganerkjennelse

Enig

Nøytral

Uenig


Resultater av patenteringen

En tredel av patentene er videreutviklet

Vanligst i instituttsektoren

Relativt vanlig når patenteringen er et ledd i bedriftsetablering

Bedriftsetablering vanligst blant universitets-forskerne og når forskeren ”er med på laget”

Ideene/teknologiene er oftest tatt i bruk i næringslivet

25 prosent i store bedrifter

13 prosent i eksisterende småbedrifter

21 prosent i nystartede foretak

Manglende kommersialisering av patentene skyldes mangel på penger, tidspress og usikre eller dårlige markedsforhold


Bedriftsetablering

0

5

10

15

20

25

30

35

1996 1997 1998 1999 2000 2001

Antall nye bedrifter medinstituttforsker

Antall nye bedrifter medU&H-forsker

Antall nye bedrifter medforsker fra øvrigeforskningsbedrifter

Ant

all b

edrif

ter


Bedriftsetablering fordelt på fagområder

0

10

20

30

40

50

60

70

Forre

tnin

gsm

essig

tjene

stey

ting

Data

beha

ndlin

g

Helse

og

sosia

ltjene

ster

Indu

stri,

BA

og p

rimæ

r

Kloa

kk o

gre

nova

sjons

tjene

ster

Hand

el m

edm

otor

kjøre

tøye

r

Fina

nsie

ll tje

nest

eytin

g

Land

trans

port

Post

og

tele

kom

N-instittuter

Øvrige FoU-bedrifter

Universiteter og høyskoler

Anta

ll bed

rifte

r


Hovedkonklusjoner

Patentering er relativt vanlig blant forskere i universiteter, høyskoler og institutter

Det finnes et grunnlag å bygge på

En del har erfaringer som kan utnyttes

En liten nedgang i 2003, muligens midlertidig?

Patentforskerne er kommersielt aktive og mange er typiske ”entreprenører”

De spiller en aktiv rolle i patenteringsprosessen

De er med på bedriftsetablering eller andre aktiviteter

Kommersialisering er knyttet til faglige gleder og utfordringer

Generell satsing på forskning kan ha en viktig (signal?)effekt

USAs suksess skyldes i stor grad dette


Hovedkonklusjoner 2

Akademisk entreprenørskap er fortsatt en bitteliten aktivitet ved universitetene

Mange forskere er ikke interesserte i det En svært liten andel av universitetenes budsjetter

Norge ligger”bra an” sammenlignet med andre land

Store forskjeller mellom fag og institusjoner

Trenger vi TTOer ved alle universitetene? Egne TTOer, gründerskoler osv. for f.eks. IKT,

helsefag osv.?

Svært positivt at forskerne er med i kommersialiseringsprosessen

Hvordan lokke forskere til å forlate sitt ”trygge hi”? Er ”entreprenørskapsutdanningen” god nok? Hvordan dra med seg studentene?


Noen litteraturreferanser

Mowery, D. C., R.R. Nelson, B.N. Sampat & A.A. Ziedonis, 2004, Ivory Tower and Industrial Innovation: University-Industry Technology Transfer before and after the Bayh-Dole Act. Stanford, CA: Stanford University Press

Mowery, D. C. & B. N. Sampat, 2005, “Universities in National Innovation Systems”, in: Fagerberg, J., D. C. Mowery & R. R. Nelson (eds), The Oxford Handbook of Innovation. Oxford: Oxford University Press, pp. 209-239

Clark, B. R., 1998, Creating Entrepreneurial Universities. Organizational Pathways of Transformation. New York, NY: Pergamon

Calvert, J., & Patel, P., 2003, “University–industry research collaborations in the UK: bibliometric trends”, Science and Public Policy, 30(2), 85–96.

Gulbrandsen, M. & J.-C. Smeby, 2005, “Industry funding and university professors’ research performance”, Research Policy, 34, 932-950

Gulbrandsen, M., 2003, ‘Jeg gjør jo ikke dette for å bli rik av det’. Kommersialisering av norsk universitetsforskning – en intervjustudie. Oslo: NIFU STEP, Rapport 6/2003.

Rosenberg, N. & R. R. Nelson, 1994, “American universities and technical advance in industry”, Research Policy, 23, 323-348

Etzkowitz, H., 1996, “Conflicts of interest and commitment in academic science in the United States”, Minerva, 34:259-277

Etzkowitz, H., 1998, “The norms of entrepreneurial science: cognitive effects of the new university-industry linkages”, Research Policy, 27, 823-833

Documents

Akademisk entreprenørskap i Norge