2009/2010

ny i norgepraktiske opplysninger fra offentlige etater1

123Hvordan bruke dette heftet?

+2

+3

+

Velkommen som leser av Ny i Norgesom ny i norge kan du oppleve at det er vanskelig finne fram til viktig informasjon om det norske samfunnet. i Ny i Norge er det samlet opplysninger fra offentlige etater som kan hjelpe deg i din nye hverdag. du vil bli kjent med dine rettigheter og plikter, og du vil f praktiske rd og tips.Ny i Norge er utarbeidet for arbeidsinnvandrere, men informasjonen er nyttig for flere. Utenlandske ektefeller, arbeidsgivere med utenlandske ansatte og alle som har kontakt med innvandrere, vil finne relevant informasjon. Opplysningene i Ny i Norge er oppdatert per 1. august 2009. P nettsiden www.nyinorge.no, eller p etatens hjemmesider, finner du informasjon som fortlpende oppdateres. Har du kommentarer eller forslag til endringer som kan vre hensiktsmessig ha med i neste utgave, send e-post til post@imdi.no. Ny i Norge inneholder informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning, Fellesforbundet, Forbrukerrdet, KS, Helsedirektoratet, Husbanken, Politidirektoratet, Skattedirektoratet, Statens vegvesen, Toll- og avgiftsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) hadde ansvar for redigering, tilrettelegging, utgivelse og distribusjon. IMDi vil rette en stor takk til alle bidragsytere for ha samlet, og gjort, viktig informasjon tilgjengelig. Vi vil ogs takke referanse-gruppen bestende av Polish Connection, IOM, NAKMI, KIM, Servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Oslo og advokatfirmaet Salomon-Johansen. De har med sin gode kunnskap om mlgruppens behov kommet med nyttige innspill og kommentarer underveis. Velkommen til Norge!3

1

2Har.du.sprsml.om.opphold,.arbeid,. skole, helse eller fritid i Norge? I.dette.heftet.finner.du.informasjon.som. . skal gi deg svar p sprsml innenfor disse.temaene. Informasjonsheftet er delt inn i syv kapittel, for gjre det enkelt for deg finne.frem.til.nsket.informasjon. .

Ny i Norge er delt inn i flgende sju kapitler: Opphold Arbeid Barn og skole Helse Fritid Nyttig informasjon Offentlige etater

4

5

6

Hvert kapittel har flere temaer slik at du lett kan finne nsket informasjon. Informasjonen er formidlet i form av korte fakta, illustrasjoner og noen bruksanvisninger med bilder kalt 1-2-3. Vil du vite mer om noen av temaene eller hvor kan du henvende deg for f hjelp,Til.de.fleste.tema.vil.du.finne.internett. . adresse.hvor.du.kan.f.mer.utfyllende. informasjon.om.temaet.du.lurer.p. Der.det.er.mulig,.vil.du.ogs.finne. . telefonnummer,.som.du.kan.ringe.for..f. mer informasjon eller f direkte svar p dine.sprsml.. Vi hper vi har ivaretatt ditt informasjonsbehov..Lykke.til!

bruk opp-gitt internettadresse eller telefonnummer under hvert tema. Viktige frister og datoer finner du i en kalender p slutten av heftet.

Osmund Kaldheim Direktr, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

design: drivkraft as foto: photos.com, politidirektoratet (side 26) trykk: 07 gruppen as Opplag: 5000 opplysningene i Ny i Norge er oppdatert per 1. august 2009. forbehold om trykkfeil.

ISbN: 829275792-9

www.nyinorge.no

InnholdI dette kapittelet finner du informasjon knyttet til ditt opphold i Norge. det er beskrevet hvilke etater du m forholde deg til for oppfylle formelle krav til registrering i det norske systemet. du fr ogs tips om lover og regler som er viktig under oppholdet, f. eks. bruk av bil, trafikkregler, bank- og forsikringstjenester osv. du fr blant annet svar p: Trenger jeg oppholdstillatelse?.................8 . Kan familien min komme til Norge for bo sammen med meg?........................9 . M jeg registrere meg i folkeregisteret?..............................................12 Hva.er.D-nummer?.........................................12 Hvilke gjenstander kan jeg ta med meg.tollfritt.ved.flytting.til.Norge?.......12 . Hvor.kan.jeg.finne.bolig?............................13 Hvilke rettigheter har jeg som leietaker?...................................................13 Hvordan.kan.jeg.f.finansiering. til kjpe bolig?..............................................16 . Hvor lenge kan jeg kjre en utenlandsk.registrert.bil?............................18 Hvordan registrerer jeg bilen min i Norge?...........................................20 Hvilke.trafikk-.og.parkeringsregler. gjelder i Norge?................................................24 Hvordan oppretter jeg bankkonto?......28 . Hvilke forsikringer trenger jeg under.oppholdet.i.Norge?..........................32 Har jeg rett til tolk i mte med.offentlige.etater?..................................34 Har jeg rett til norskopplring?..............34 Hvordan er rettsystemet i Norge bygd opp?..........................................36 .

nyttig informasjon

I dette kapittelet finner du informasjon om dine rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. du fr vite hva arbeidskontrakten din br inneholde, hvordan du betaler skatt og hvordan du kan f godkjent den utenlandske utdannelsen din. du fr blant annet svar p: Hva br arbeidskontrakten min inneholde?................................................40 . Hvordan.er.arbeidstiden.regulert?........40 Hvordan.er.lnnsforhold.regulert?.......41 . Har jeg rett p ferie og feriepenger?...42 . Kan jeg f permisjon fra jobben?...........43 Hvilke regler gjelder ved permittering og oppsigelse?.....................44 Hvordan er skattesystemet i Norge bygd opp?..........................................48 . Hvor fr jeg skattekort?...............................48 . Hvilke fordeler har jeg som medlem i en fagforening?..........................50 Hvordan kan jeg f godkjent den utenlandske.utdannelsen.min?..............51 . Har jeg rett til dagpenger dersom jeg blir arbeidsledig?..................53 Hvor kan jeg f tips dersom jeg vil starte egen bedrift?.........................55

I dette kapittelet finner du informasjon om det norske skolesystemet. du fr ogs vite hvilke konomiske sttteordninger som finnes for deg som forelder, og hvor du kan henvende deg for f rd og hjelp dersom det er forhold som er vanskelige i familien din. du fr blant annet svar p: Hvilke konomiske bidrag har jeg rett p etter at jeg har ftt barn?............58 Har jeg rett p barnetrygd selv om barnet.mitt.bor.i.utlandet?........................59 . Hvor skal jeg henvende meg for f barnehageplass til barnet mitt?........59 . Hvor lenge m barnet mitt oppholde seg i Norge for ha rett og plikt til g p skole?.............62 Nr begynner barnet mitt p skole?....................................................62 Er det gratis g p skole i Norge?.......62 Har barnet mitt rett p skoleskyss?......64 . Har jeg rett p konomisk sttte dersom.jeg.nsker..studere.i. Norge?...................................................................65 . Hva kan barnevernet hjelpe meg med?.............................................66 Hvor kan jeg f hjelp dersom jeg.er.utsatt.for.vold,.overgrep. eller.trusler?.......................................................67

barn & skole

I dette kapittelet fr du vite hvordan det norske helsevesenet er organisert, hva folketrygden er, hvilke regler som gjelder for de ulike helsetjenestene i Norge, og hva du skal gjre dersom du er syk og ikke kan g p jobb. du fr blant annet svar p: Hvordan er helsevesenet i Norge organisert?..........................................................70 Hva er folketrygden?.....................................70 Nr er jeg medlem i folketrygden?.......70 . Hvilken omsorg fr jeg nr jeg er gravid?.....................................................71 Hva er fastlegeordningen?........................72 . M jeg betale nr jeg oppsker lege?.................................................72 Nr br jeg oppske fastlege og nr br jeg oppske legevakten?...........72 Nr.fr.jeg.behandling.p.sykehus?.....74 Er det gratis bli innlagt.p.sykehus?.......................................74 Hvordan kan jeg f behandling hos.fysioterapeut?..........................................75 Hvilken behandling kan jeg f innenfor.den.offentlige. tannhelsetjenesten?......................................75 Nr.m.jeg.ha.europeisk. helsetrygdekort?..............................................76 Hva gjr jeg dersom jeg ikke kan.jobbe.pga..sykdom?..............................77

I dette kapittelet finner du informasjon om fritidsaktiviteter. du fr vite om norske forhold innenfor kultur- og fritidstilbud, frivillige lag og organisasjoner, regler for jakt og fiske og for ferdsel i norsk natur. du fr blant annet svar p: Hvilken rolle har frivillige lag og organisasjoner i det norske samfunnet?.........................................................80 Hvordan kan jeg eller mine barn bli medlem i et lag/en organisasjon?.............................81 Hva er allemannsretten?.............................83 Hvor.kan.jeg.fiske.gratis.og.hvor. m jeg betale for det?..................................84 . Hva.er.viktig..huske.p.nr. jeg er i bt?.........................................................85 Kan jeg g p jakt i Norge?........................86 . Hva.er.viktig..huske.p. nr jeg gr i fjellet?........................................87 .

I dette kapittelet finner du informasjon om offentlige nettjenester, offentlig kommunikasjon, posttjenester, telefon, internett og annen informasjon som er nyttig for ditt opphold i Norge. du fr blant annet svar p: Hva.er.nettbaserte.offentlige. tjenester?.............................................................91 Hvordan.kan.jeg.bruke.nettbaserte. offentlige.tjenester?......................................91 Hva er MinSide?...............................................91 Hvordan.er.offentlig. kommunikasjon.organisert?......................92 Hva er viktig tenke gjennom nr.jeg.skal.kjpe.telefon-.og. internettjenester?...........................................94 M.jeg.betale.TV-lisens?.............................94 Hvilke tjenester leverer Posten?............95 .

ArbeId

4

OpphOld

frItId

Helse

5

offentlige etater

I dette kapittelet finner du informasjon om ansvarsomrdet til de ulike offentlige etatene som du m forholde deg til nr du oppholder deg og jobber i Norge. her finner du kontaktinformasjon til etatene slik at du kan ta kontakt dersom du har sprsml. ..................................... 102

tillatelser skille mellom eU/es/ eftA-borgere og tredjelandsborgere ..............8 Arbeidstillatelse etter regelverket for tredjelandsborgere..............8 -. Fornyelse.av. arbeidstillatelse.........8 -. Tap.av.tillatelser. . og.utvisning.................8 bosettingstillatelse .....9 familieinnvandring for tredjelandsborgere .......................9 -. Hvem.kan.det.skes. familieinnvandring med?................................9 -. Hvilke.familiemedlemmer kan . f.familieinnvandring?...............9 -. Krav.til.forsrgelse. og bolig.......................10 -. vrige.vilkr.og. framgangsmte for ske...........................10 Oppholdstillatelse etter es-regelverket..... 10 Sjekkliste for utenlandske arbeidstakere i norge ................... 11

registrering ved innflytting folkeregistrering.... 12 -. Registrering.ved. . flytting.........................12 . -. D-nummer.................12 . -. Fdselsnummer......12 Personlige eiendeler ved innflytting ....... 12

bolig finne bolig .......... 13 leie bolig............. 13 -. Rettigheter. som leietaker...........13 . -. Leiekontrakt..............14 -. Depositum.................14 -. Bosttte......................14 . -. Oppsigelse................15 . -. Brannregler...............15 . eie bolig .............. 16 -. Frstehjemsln.......16 . -. Startln.hos. . kommunen................16 -. Grunnln.fra. . Husbanken................16 -. Boligtilskudd............17 -. Bolig/ villaforsikring...........17 -. Innboforsikring........17 renovasjon ............ 17

bil bruk av utenlandsk frerkort ................ 18 bruk av utenlandsregistrert bil .......... 18 bilforsikring ........... 19 billn ..................... 19 trinn for trinn ved frstegangsregistrering............ 20 omregistrering ved kjp av bruktbil i norge ................... 21 rsavgift ................ 22 periodisk kjretykontroll (eU-kontroll)...22 -. Om.kontrollen..........22 -. Hvem.kontrollerer.....22 Viktige datoer for deg som har bil ...... 23 trafikkregler .......... 24 Parkering ............... 25 brudd p regel- og lovverk................... 27 -. Gebyr...........................27 . -. Forenklet.forelegg...27 -. Forelegg......................27 -. Ubetinget/ betinget fengsel.....27 -. Frerkortbeslag.......27

bank konto ..................... 28 betalingskort ......... 28 betalingstjenester ... 28 Overfring av penger til utlandet ............. 28 1-2-3.HVORDAN. OPPRETTE. BANKKONTO?...........29 bankln .................. 30 -. Forbruksln...............30 boligln ................. 30 billn ..................... 30 Gjeld ...................... 31 -. Gjeldsordning..........31

6

Opphold

7

forsikring Skadeforsikring ..... 32 bilforsikring ........... 32 -. Ansvarsforsikring......32 -. Delkasko.....................32 -. Kasko............................32 -. Rettshjelpforsikring....32 bolig/villaforsikring ...33 personforsikring .... 33 Innboforsikring ...... 33

tolk tolketjenester... ..... 34

norskopplring norskopplring ..... 34

lover og lovbrudd Politi og kriminalitet ..35 Alkohol og narkotika ..35 Konfliktrdet ......... 36 forliksrdet ........... 36 domstolene ........... 36 fri rettshjelp .......... 37

i dette kapittelet finner du informasjon knyttet til ditt opphold i norge. det er beskrevet hvilke etater du m forholde deg til for oppfylle formelle krav til registrering i det norske systemet. du fr ogs tips om lover og regler som er viktig under oppholdet, f. eks. bruk av bil, trafikkregler, bank- og forsikringstjenester osv.

tillatelserskille mellom eU/es/eftaborgere og tredjelandsborgere Det er ulike typer vilkr og sknadsprosedyrer for arbeids- og oppholdstillatelse og for familieinnvandring for EU/ES/ EFTA-borgere og for borgere av alle andre land, skalte tredjelandsborgere. Tillatelser gitt etter ES-regelverket kalles oppholdstillatelse, men de gir adgang til arbeide. Tillatelser etter regelverket for tredjelandsborgere gis som arbeids- eller oppholdstillatelse, avhengig av formlet med oppholdet. Borgere fra EU/ES/ EFTA-land kan velge om de vil ske om tillatelse etter ES-regelverket eller etter regelverket for tredjelandsborgere. Sknad om tillatelse etter ESregelverket er gebyrfritt. Vr oppmerksom p at oppholdstillatelser gitt etter ES- regelverket ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse. Noen tillatelser gitt etter regelverket for tredjelandsborgere danner grunnlag for bosettingstillatelse. fornyelse av arbeidstillatelse De fleste arbeidstillatelser kan fornyes. Sknad om fornyelse skal leveres til politiet senest en mned fr tillatelsen du har lper ut. Du kan ta kontakt med politiet i kommunen du bor i for mer informasjon. Du finner mer informasjon om bosettingstillatelse p www.udi.no. Vi gjr oppmerksom p at kategoriene vil endre seg nr ny utlendingslov trer i kraft 1. januar 2010. Oppdatert informasjon finner du p www.udi.no.

Arbeidstillatelse etter regelverket for tredjelandsborgere Det finnes mange typer arbeidstillatelser, og det er ulike regler, retningslinjer og sknadsprosedyrer som gjelder for de ulike typene arbeidstillatelse. En fullstendig oversikt over arbeidstillatelser og informasjon om de ulike tillatelsene, vilkr og fremgangsmte for ske finner du p www.udi.no. tap av tillatelser og utvisning Du kan miste tillatelsen din hvis du har gitt myndighetene feil opplysninger. Dersom du mister tillatelsen din, m du reise fra Norge. Du kan bli utvist dersom du bryter reglene i utlendingsloven eller blir dmt for en straffbar handling. Hvis du blir utvist, kan du ikke komme tilbake til Norge s lenge utvisningen din gjelder. Innreiseforbudet gjelder vanligvis ogs for resten av Schengen-omrdet.

bosettingstillatelse Nr du har bodd sammenhengende i Norge i tre r kan du f en permanent oppholdstillatelse i Norge, dette kalles bosettingstillatelse. De fleste arbeidstillatelser danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse, men det er noen unntak. For f bosettingstillatelse i Norge m du derfor ha hatt en type oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse i disse tre rene. Vilkrene som l til grunn for den opprinnelige arbeids- eller oppholdstillatelsen m fortsatt vre oppfylt nr du sker om bosettingstillatelse. Har du frst ftt innvilget en bosettingstillatelse, vil du imidlertid ikke miste denne dersom grunnlaget for den opprinnelige tillatelsen skulle falle bort, f. eks. at du ikke lenger er i jobb.

familieinnvandring for tredjelandsborgere Dersom du har nre familiemedlemmer som bor i utlandet, kan de ske om f bo sammen med deg under oppholdet i Norge. Dette kalles familieinnvandring. Hvem kan det skes familieinnvandring med? Det kan skes om familiegjenforening med: Norsk statsborger. Nordisk statsborger. Utenlandsk statsborger som har bosettingstillatelse/ rett til bo permanent i Norge. Utenlandsk statsborger som har en arbeids- eller oppholdstillatelse som etter tre r gir rett til bo permanent i Norge (for eksempel personer med asylstatus eller oppholdstillatelse av humanitre grunner, personer som har arbeidstillatelse som faglrt osv.). Hvilke familiemedlemmer kan f familieinnvandring? Din nrmeste familie kan f innvilget tillatelse til familieinnvandring. Ogs andre familiemedlemmer kan f familieinnvandring dersom nrmere bestemte vilkr er oppfylt. Utlendingsdirektoratet (UDI) vil ogs alltid vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier at sknaden om familieinnvandring skal innvilges. Dersom du er arbeidsinnvandrer og har en tillatelse for en kortere periode i Norge, kan imidlertid ogs din nrmeste familie ske om f komme hit under oppholdet. Du finner mer informasjon om familieinnvandring p www.udi.no.9

8

tillatelserOppholdstillatelse etter es-regelverket For arbeidsinnvandrere som er borgere av et EU/ES/EFTA-land gjelder egne bestemmelser for sknad om oppholdstillatelser og fornyelse av slik tillatelse. Enhver EU/ES/EFTA-borger som har ftt oppholdstillatelse etter ESregelverket i Norge har rett til f sin vrige vilkr og framgangsmte for ske Det vil ofte stilles ytterligere krav til vilkr som m vre oppfylt fr en tillatelse kan innvilges. Du finner mer informasjon om familieinnvandring, vilkr og fremgangsmte for ske p www.udi.no. I tillegg kan foreldre beske sine barn (uansett alder p barna) i Norge i inntil 9 mneder sammen eller hver for seg. Det er en forutsetning at foreldrene returnerer til hjemlandet etter tillatelsens utlp. Vi gjr oppmerksom p at det kan skje endringer nr ny utlendingslov trer i kraft 1. januar 2010. Oppdatert informasjon finner du p www.udi.no. Det vil bli endringer i bestemmelser og sknadsprosedyrer for borgere av EU/ES/EFTA-land i lpet av 2009 og nr ny utlendingslov trer i kraft 1. januar 2010. Oppdatert informasjon og fremgangsmte for ske, vilkr og sknadsskjema finner du p www.udi.no. nrmeste familie hit.

Sjekkliste for utenlandske arbeidstakere i Norge

familieinnvandring for tredjelandsborgere Med den nrmeste familie menes: Ektefelle eller registrert partner over 18 r, nr ektefellene skal bo sammen i Norge. Samboer over 18 r, nr paret har bodd sammen i minst to r og vil10

Arbeidstakere

Arbeidstakere som er omfattet av eS-regelverket

krav til forsrgelse og bolig For f innvilget sknad om tillatelse til familieinnvandring stilles det krav til at personen som er bosatt i Norge kan sikre forsrgelse og bolig for de familiemedlemmene som sker om familieinnvandring.

Arbeidstakere som er omfattet av overgangsreglene (romania og bulgaria)Opphold. inntil 6 mnd Opphold. mer enn 6 mnd

Arbeidstakere som er omfattet av regelverket for tredjelandsborgereOpphold. inntil 6 mnd Opphold. mer enn 6 mnd

Oppholdstid.

Opphold. inntil 3 mnd

Opphold. inntil 6 mnd

Opphold. mer enn 6 mnd

fortsette samlivet. Barn nr begge foreldrene har eller fr lovlig opphold i Norge. Barn som bare har en av foreldrene bosatt i Norge. Det er en forutsetning at herboende forelder har forelderansvaret alene, eller at den andre av foreldrene samtykker dersom forelderansvaret er delt.

Oppholdstillatelse/ Arbeidstillatelse

Nei

Ja*

Ja

Ja*

Ja

Ja

Ja11

Arbeidskontrakt

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

d-nummer.

Ja.

Ja.

Ja/uten.bopel.

Ja.

Ja/uten.bopel.

Ja.

Nei

folkeregistrering/ fdselsnummer

Nei

Nei

Ja/ved bopel

Nei

Ja/ved bopel

Nei

Ja

skattekort

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

*Dersom.du.er.arbeidsskende.kan.du.oppholde.deg.i.Norge.inntil.6.mneder.uten.oppholdstillatelse.

registrering ved innflytting

bolig

folkeregistrering registrering ved flytting Alle som flytter til Norge fra utlandet eller til utlandet, mellom norske kommuner, eller innen samme kommune, plikter gi melding til folkeregisteret innen 8 dager. Folkeregisteret er en del av skattekontoret. Nr du flytter til12

personlige eiendeler ved innflytting Nr du flytter til Norge, m du fylle ut skjemaet erklring for innfrsel av flyttegods (RD0030). Du br ogs lage en liste over gjenstandene du har med deg, og skrive om disse er nye eller brukte. En slik liste vil gjre tollkontrollen enklere. Du m ta kontakt med tollvesenet nr flyttegodset ditt ankommer Norge. Dersom du kommer fr flyttegodset, m du ta kontakt med tollvesenet ved din innreise. Du finner mer informasjon om tollDu kan ta med deg flyttegodset toll- og avgiftsfritt til Norge dersom visse vilkr er oppfylt. Du m blant annet ha oppholdt deg i utlandet sammenhengende i minst ett r, ha eiet og brukt gjenstandene i utlandet. Det er videre et vilkr at du fortsatt skal bruke dem i Norge. Det er spesielle regler som gjelder for ta med fritidsbter til Norge. Ta kontakt med tollvesenet for nrmere informasjon om disse reglene. Noen varer m du betale toll og avgifter for ta med inn i Norge, andre kreves det spesiell tillatelse for. og avgiftsregler for innfrsel av flyttegods til Norge p www.toll.no. Du finner informasjon p flere sprk ved velge languages i menyen verst til hyre. Dette gjelder: Yrkesutstyr Motorkjrety Nye gjenstander Matvarer Alkohol- og tobakksvarer Vpen Planter Dyr Radio- og fjernsynsmateriell

finne bolig Leieboliger annonseres ofte i lokalavisa. Det finnes ogs flere nettsteder hvor du kan finne boliger til utleie. En del eiendomsmeglere tilbyr leieboliger. Det finnes ogs rene utleiemeglere. Husk at du m inng selve leieavtalen direkte med utleier meglerne har ikke ansvar for selve boligen. En del kommuner kan ogs bist med skaffe leieboliger, men kommunale utleieboliger er som regel forbeholdt de som ikke greier skaffe seg bolig p egenhnd. Kjp og salg av boliger foregr som regel gjennom eiendomsmegler. Meglerne annonserer boliger for salg i lokalavisa og p ulike nettsteder. rettigHeter som leietaker

leie bolig Leieboliger krever ikke egenkapital med unntak for depositum. Mangler du penger til depositum, br du kontakte kommunen din. Noen kommuner kan tilby ln til depositum, mens andre kan stille garanti som en del utleiere aksepterer som et alternativ til depositum. Dersom kommunen ikke tilbyr ln til depositum, kan depositumsln i privat bank vre et alternativ. Leietaker har rett til la nrmeste familie flytte inn i boligen. Det er forbudt for utleier lse seg inn i boligen uten leietakers samtykke. Husleieloven er ikke til hinder for at nedslitte boliger leies ut, men en bygning som ikke er godkjent for beboelse, eller som er helsefarlige, kan ikke leies ut. Gir utleier feil opplysninger om en bolig, vil det vre et kontraktsbrudd (mangel). Skader, feil eller andre forhold p boligen som leietaker kjente til fr kontrakten ble underskrevet, regnes ikke som mangel. Dersom det er mangler p boligen, er utleier forpliktet til utbedre manglene slik at boligen er etter avtale. Dersom utleier Dine viktigste rettigheter som leietaker fremkommer i leieavtalen og i husleieloven. Husleieloven inneholder et forbud mot diskriminering i husleieforhold. Partene (utleier og leietaker) str fritt til avtale strrelsen p husleien ved inngelse av avtalen. Nr leieavtalen er inngtt, kan imidlertid ikke leien endres med mer enn konsumprisindeksen de frste tre rene. Indeksregulering kan tidligst skje etter ett r. Leietaker plikter ikke betale husleie for mer enn en mned p forskudd. Husleien skal vre et bestemt belp. I tillegg kan man avtale at betaling av strm etter forbruk kommer i tillegg. Det samme gjelder for vann- og avlpsavgifter nr dette utmles etter forbruk. Andre tillegg er ikke tillatt.13

Norge skal du mte opp p skattekontoret. D-nummer Skal du oppholde deg i Norge under seks mneder, fr du tildelt et D-nummer. Dette er et identifikasjonsnummer som gis til alle utlendinger som bor i Norge under seks mneder. D-nummeret blir bl.a. brukt nr du skal ske om skattekort. fdselsnummer Fdselsnummer tildeles i utgangspunktet personer som fdes i Norge eller personer som registreres som bosatt her. Fdselsnummer kan ogs tildeles norske statsborgere bosatt i utlandet nr fdselsnummer er ndvendig for utstedelse av norsk pass. Du finner mer informasjon om registrering ved flytting, D-nummer og fdselsnummer p www.taxnorway.no

bolig

leie bolig ikke utbedrer manglene, kan leietaker kreve avslag i leien eller holde tilbake husleie. Hvis manglene er vesentlige, kan leietaker heve avtalen. Kontakt alltid utleier frst dersom du mener noe er galt. leiekontrakt Det skal alltid inngs en skriftlig leiekontrakt mellom utleier og leietaker. Avtalen br inneholde: partenes navn og adresse, hvilket husrom som leies ut og husleiens strrelse. Dersom utleier krever depositum, m ogs det fremkomme i kontrakten. Oppsigelsestiden m komme fram i avtalen, hvis ikke er den tre mneder. G gjennom boligen nr avtalen inngs, og beskriv hvordan boligen er i kontrakten. Lag liste over mbler og andre ting som er i boligen og beskriv dets tilstand. Det kan vre lurt benytte en standardkontrakt som utgangspunkt. Du finner en standardkontrakt p www.forbrukerportalen.no. depositum Depositum er et pengebelp som leietaker stiller som sikkerhet for skyldig husleie. Depositumet kan ikke vre strre enn seks ganger mnedlig husleie. Belpet skal settes p en egen bankkonto (de14

leie bolig bosttte Bosttte er en statlig konomisk sttteordning for de som er vanskeligstilte p boligmarkedet. Bosttte skal hjelpe personer med lave inntekter og hye boutgifter til skaffe seg bolig eller bli boende i boligen de allerede har. Ordningen blir betalt av staten og administreres av Husbanken og kommunene. Alle som har drlig konomi, har ikke automatisk rett p bosttte. Dersom sker oppfyller alle vilkrene for ordningen, vil bosttte kunne gis. Sknadsfrist for ske om bosttte er den 14. i hver mned. Ved positivt vedtak p sknaden er utbetaling den 10. i mneden etter. Sknad sendes til bostttekontoret i kommunen du bor i, eller elektronisk p internettadressen www.altinn.no. For mer informasjon, ta kontakt med bostttekontoret i din kommune. En tidsubestemt avtale er gjeldende til den blir sagt opp av en av partene. Er det ikke avtalt noen oppsigelsesfrist i leiekontrakten, er oppsigelsesfristen tre mneder. Leietaker kan si opp uten noen bestemt begrunnelse. Oppsigelsen br En tidsbestemt leieavtale opphrer uten oppsigelse p et bestemt tidspunkt. Av hensyn til leietaker kan ikke tidsbestemte leieavtaler inngs for kortere tid enn tre r. Som leietaker er du derfor aldri bundet av en tidsbestemt avtale som er kortere enn tre r. En tidsbestemt avtale kan likevel sies opp med mindre noe annet er avtalt. brannregler Alle boliger i Norge skal ha rykvarsler og manuelt slokkeutstyr. Dette er huseiers ansvar. Sjekk at dette er tilstede i boligen fr du inngr leieavtale. Sjekk batteriet i brannvarsleren og at brannslokkingsapparat er godkjent og testet. Sjekk rmningsveiene fra soverom og gjr deg kjent med hvordan du kan komme deg ut i tilfelle det oppstr brann. oppsigelse Det skilles mellom tidsbestemte (uoppsigelige) og tidsubestemte (oppsigelige) leieavtaler. vre skriftlig. Utleier kan si opp leietaker hvis utleier har en saklig begrunnelse. Utleiers oppsigelse skal vre skriftlig. Leietaker kan protestere mot utleiers oppsigelse, og oppsigelsen faller da bort hvis ikke utleier bringer saken inn for forliksrdet/HTU (Husleietvistutvalget for Oslo og Akershus).15

poneres), og verken leietaker eller utleier kan disponere over belpet p egen hnd i leieperioden. Krever utleier at leier skal betale inn depositum p utleiers egen konto, eller at leier skal betale depositumet kontant, kan leier alltid nekte det. Eventuelt gebyr til banken for opprettelse av depositumskonto skal betales av utleier. Nr leieforholdet er avsluttet, gir som regel utleier skriftlig samtykke til at leietaker kan f utbetalt depositumet fra banken. Skjer ikke det, m leietaker skriftlig kreve at banken utbetaler depositumet. Banken skal da varsle utleieren skriftlig om kravet, og opplyse om at belpet vil bli utbetalt til leieren hvis utleieren ikke innen fem uker etter at varselet ble mottatt reiser sksml.

bolig

eie bolig med selvangivelse og lnnslipp til banken for vise hvilket inntekstniv du har. P www.finansportalen.no kan du sjekke hvilke banker som tilbyr lavest rente. frsteHjemsln16

eie bolig boligtilskudd Bare de aller mest vanskeligstilte p boligmarkedet kan f boligtilskudd. Det legges vekt p at husstanden er i en konomisk vanskelig situasjon av varig karakter, eller at husstanden har behov for spesialtilpasning av boligen. En kan f tilskudd til kjp av bolig, utbedring/ tilpasning av egen bolig og refinansiering av ln for kunne bli boende i boligen. Sknad om boligtilskudd sendes kommunen som forvalter ordningen. Ta kontakt med kommunen din for mer informasjon. bolig/villaforsikring Som leietaker kan du vurdere innboforsikring dersom du har mye verdifullt innbo i boligen. Eier du boligen m du i tillegg forsikre bygningen (bolig/villaforsikring). Du kan ogs tegne en kombinert innboog husforsikring. Informasjon om forsikringsvilkr kan du finne p www.finansportalen.no. innboforsikring For forsikre tingene i leiligheten/ huset ditt, trenger du innboforsikring. Forsikringen dekker skader p ting ved brann, vannskader, innbrudd etc. Det er forsikringsvilkrene som bestemmer hva forsikringen dekker. Forsikringsvilkrene kan variere. Man trenger innboforsikring selv om man bare leier bolig. Se ogs side 33. Eier du bolig i et sameie eller borettslag, er bygningen som regel forsikret gjennom sameiet/borettslaget. Da trenger du bare tegne innboforsikring. Sjekk dette med sameiet eller borettslaget. Se ogs side 33.

renovasjon Renovasjonsordningene vil variere fra kommune til kommune, s du m underske nrmere hvordan det er i kommunen du bor i. Mange kommuner har kildesortering, slik at man sorterer avfall som for eksempel papir og mat i egne beholdere. Avfall som ikke kan sorteres er restavfall og legges i en egen beholder. Beholderne har ulike tmmedager sjekk dette med renovasjonsselskapet i kommunen din. Ikke alt avfall kan kastes i avfallsbeholderne der du bor. Glass, metall og farlig avfall er eksempler p avfall som bringes til kommunens avfallsstasjoner. Elektronisk avfall (EE-avfall) kan leveres hos butikker som selger slike produkter.17

kommune vurdere om en person fr ln, og eventuelt hvor stort lnet blir. Sknad sendes til kommunen som forvalter ordningen. Ta kontakt med kommunen din for mer informasjon om hvordan ordningen er organisert i kommunen du bor i. grunnln fra Husbanken Grunnln fra Husbanken kan gis til bygging av ny bolig, eller til utbedring og tilpasning av eksisterende bolig. Boligen m oppfylle visse kriterier knyttet til universell utforming (tilgjengelighet) og energi/milj. Har boligen tilfredsstillende kvaliteter, kan Husbanken gi ln p inntil 80 % av kostnadene eller salgsprisen som Husbanken godkjenner. Sknad sendes til Husbanken som forvalter ordningen. Du finner mer informasjon om grunnln og sknadsskjema for ske p www.husbanken.no.

Personer som ikke har bolig i Norge, vil Skal du kjpe bolig, m du skaffe finansieringsbevis fra en bank fr du begynner se p bolig. Du kan ske startln hos kommunen dersom du mangler egenkapital eller har problemer med f finansiert boligen gjennom private banker. Kjpesummen p boligen fastsettes oftest gjennom budgiving. Husk at avtale inngs i det selger aksepterer budet ditt. Legg derfor aldri inn bud fr du er sikker p at du kan finansiere boligkjpet. De fleste banker tilbyr boligln til kjp av hus eller leilighet. Boliglnet skal tilbakebetales over lang tid, oftest mellom 20 og 30 r. Ta kontakt med banken for finne ut hvor mye du kan f lne og hvilket renteniv banken kan gi deg. Ta kunne ske om frstehjemsln i banken, dvs. med samme rentesats for hele lnebelpet inntil 100 prosent finansiering. Dersom banken ikke vil lne deg 100 prosent av lnebelpet, er det mulig ske kommunen om startln. startln Hos kommunen Personer som har problemer med f ln fra banken til kjpe egen bolig, eller som trenger hjelp til bli boende i den boligen de har n, kan ske om startln. Lnet kan gis som topp- eller fullfinansiering ved kjp og utbedring av bolig, til refinansiering for kunne bli boende i boligen og toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Retningslinjer og praksis for gi startln kan variere fra kommune til kommune. Det er opp til den enkelte

bilbruk av utenlandsk frerkort Frerkort fra ES/EU land kan brukes i Norge. Frerkort fra land utenfor ES/EU, kan kun brukes i 12 mneder. Hvis du nsker bosette deg i Norge, m du bytte inn18

bruk av utenlandsregistrert bil Hovedregelen er at et utenlandsregistrert motorkjrety bare kan brukes av en person som har fast oppholdssted utenfor Norge. Hvis du er folkeregistrert bosatt i en kommune i Norge, kan du ikke kjre en utenlandsk registrert bil i Norge. Dersom du sker om f kjre en utenlandsk registrert bil, kan tollvesenet gi deg tillatelse til kortvarig bruk. Har du som er bosatt i Norge besk fra utlandet, vil du kunne kjre bilen til den som er p besk dersom eier/berettiget person er med i bilen, men du kan ikke lne den. Hvis du er midlertidig bosatt i Norge kan du kjre med utenlandsregistrert bil i et r. Fr utlpet av denne perioden kan du ske tollmyndighetene om tillatelse til kjre bilen i ytterligere et r. Du finner mer informasjon om reglene for innfrsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge p www.toll.no. Du finner informasjon p flere sprk ved velge languages i menyen verst til hyre. Her finnes ogs aktuelle sknadsskjema. delkasko

bilforsikring

Viktige

skjema

En bilforsikring kan vre sammensatt av flere enkeltforsikringer. ansvarsforsikring Ansvarsforsikring er en forsikring som alle bileiere m kjpe (tegne), dvs. at det ikke er valgfritt ha denne forsikringen. Forsikringen dekker alle skader bilen kan pfre andre mennesker og ting.

kasko Kasko er en forsikring som i tillegg til delkasko ogs omfatter skade p egen bil ved kollisjon, utforkjring etc. Vr oppmerksom p at det kan vre begrensninger i forsikringsdekningen for tilleggsutstyr (for eksempel skiboks, dyrt stereoanlegg m.m.). billn rettsHjelpsforsikring Rettshjelpsforsikring er knyttet til alle bilforsikringer. vre grense p utbetaling ligger p ca. kr 80 000. Mer informasjon om forsikringsvilkr og pris for bilforsikring kan du finne p www.finansportalen.no. De fleste finansieringsinstitusjoner vil kunne gi billn til en noe hyere rentesats enn ved boligln og med bilen som sikkerhet. For f ln vil det ofte kreves at 35 prosent av kjpesummen betales kontant. nsker du billn? Ta kontakt med banken din.19

frerkortet ditt innen disse 12 mnedene. Det er to typer for innbytte av frerkort: - du m gjennomfre og best en praktisk frerprve. - du m gjennomg obligatorisk opplring ved en trafikkskole og deretter best bde teoretisk og praktisk frerprve. Hvilke krav som gjelder, er avhengig av hvilket land du kommer fra. Ta kontakt med Statens vegvesen for nrmere opplysninger om innbytte av frerkort.

1. Utenla ndsre kjretilla gistrert motorvo gn telse, (R D 0036) 2. Utenla ndsre kjretilla gistrert firmabil telse, (R D-0048)

Delkasko dekker brann, tyveri og hrverk i forbindelse med tyveri og glasskader. I tillegg dekker den ogs det samme som ansvarsforsikringen dekker. Denne forsikringen benyttes helst p bruktbil som er over 10 r.

Husk ved om1. Salgsmeld ing 2. Vognkort 3. Forsikring 4. Avgifter

registrering:

biltrinn for trinn ved frstegangsregistrering Dette m du ha med deg til trafikkstasjonen for f kjretyet ditt registrert: 1. Kontakt Statens vegvesen for nrmere informasjon om tekniske krav til ditt kjrety. trinn 2: godkjenning For at du skal f kjretyet ditt registrert i Norge, m det frst godkjennes av Statens Dette er en sjekkliste for deg som skal ta med kjrety til Norge for frstegangsregistrering. Det gjelder ikke i tilfeller hvor man har midlertidig opphold og kan kjre avgiftsfritt i Norge. vegvesen. Dette kan du gjre ved vise dokumentasjon p at kjretyet er EUgodkjent. Alternativt kan du vise dokumentasjon p at kjretyet oppfyller tekniske krav som blir stilt til kjrety i Norge. Du finner mer informasjon om NB! Nr et kjrety har vrt registrert i et annet land, skal alle deler av det utenlandske vognkortet leveres inn. trinn 4: registrering Fr du tar i bruk kjretyet ditt, m det registreres hos en av Statens vegvesens trafikkstasjoner. Ogs tilhengere er, med visse unntak, registreringspliktige p samme mte som motorvogner. Du finner mer informasjon om frstegangsregistrering av kjrety p www.toll.no og www.vegvesen.no. engangsavgift p www.toll.no. trinn 3: engangsavgift Fr du registrerer bilen din i Norge, m du betale en engangsavgift for kjrety hos tollvesenet (visse kjretygrupper m ikke betale engangsavgift). 3. Dokumentasjon p at du har inngtt avtale med forsikringsselskap om ansvarsforsikring. Dette er en forsikring som alle bileiere i Norge m kjpe, det er ikke frivillig. Forsikringen dekker alle skader bilen kan pfre andre mennesker og ting. 2. vognkort Vognkort bestr av to deler. Del 2 skal leveres inn ved eierskifte. Del 1 er et dokument som skal flge bilen. Del 2 skal oppbevares separat fra kjretyet. Ved omregistrering fr kjper et midlertidig vognkort. Dette skal kjper oppbevare frem til det nye vognkortet blir tilsendt Region sr, tlf.: 815 48 000 Region vest, tlf.: 815 44 010 Region midt, tlf.: 815 44 040 Region st, tlf.: 815 22 000 Region nord, tlf.: 06640 2. Gyldig legitimasjon. Navn, norsk fdselsnummer eller D-nummer og foto m fremkomme av legitimasjonen. Skjemaet: blankett nr. NA-0221 (Melding til avgiftberegning og registrering). Dette skjemaet skal vre stemplet av tollvesenet eller godkjent speditr, og underskrevet av eieren av kjretyet eller person med gyldig fullmakt. 1. salgsmelding Melding om eierskifte (salgsmelding) skal leveres eller sendes til Statens vegvesen senest tre dager etter eierskiftet. Bde den tidligere eier og den nye eier, og eventuelle medeiere, skal skrive under p samme salgsmelding. Det er den tidligere eieren som har ansvaret for at salgsmeldingen blir levert til Statens vegvesen. Husk ved omregistrering:

5. Legitimasjon 6. EU-kontroll

trinn for trinn ved frstegangsregistrering

Omregistrering ved kjp av bruktbil i Norge Nr et kjrety skifter eier, skal eierskiftet meldes til Statens vegvesen. Kun personer med norsk fdselsnummer, D-nummer eller norsk organisasjonsnummer kan f kjretyet omregistrert i Norge. 3. forsikring Det m vre inngtt avtale med forsikringsselskap om ansvarsforsikring. 4. avgifter Etter at trafikkstasjonen har mottatt salgsmeldingen, vil den nye eieren f tilsendt en giro for betaling av omregistreringsavgift. For f omregistrert kjretyet, m bde eventuell skyldig rsavgift og omregistreringsavgift vre betalt. 5. legitimasjon For f omregistrert kjretyet ditt, m du vise frem gyldig legitimasjon hos Statens vegvesen. 6. eu-KOnTrOLL (Periodisk kjretykontroll) Fr omregistrering m kjretyet ha vrt framstilt til periodisk kjretykontroll, dersom dette er pkrevd.21

Frstegangsregistrering av bruktimportert kjret y1. Innfortolling 2. Godkjenning 3. Engangsavgift

Trinn for trinn ved frstegangsregistrering: trinn 1: innfortolling Utenlandske kjrety som skal registreres i Norge, skal tollklareres umiddelbart etter innreise til landet. Kontakt nrmeste tollsted for mer informasjon. Ring 03012 for informasjon om ditt nrmeste tollsted.

Kontakt Statens vegvesen p tlf: 06650 for bestille time til godkjenning av kjretyet ditt.

per post. OBS! Det er ikke tillatt kjre i utlandet med midlertidig vognkort.

204. Registrering

Du finner mer informasjon om omregistrering av kjrety p www.vegvesen.no.

Viktige datoer for deg som har bil

bil1. november

31. desember

1. januar

-.frist.for.innlevering.av.kjennemerke. ..for..unng.krav.om.rsavgift

-.grunnlag.for.rsavgiftkrav.for.eier.av.registrert.kjrety -.nye.satser.rsavgift -.nye.satser.omregistreringsavgift

rsavgift I Norge m du betale et visst belp i ret for kjre bil, dette kalles rsavgift. Den som str registrert i motorvognregisteret som eier av et kjrety per 1. januar, er ansvarlig for betale rsavgift til tollvesenet. Du m ogs betale rsavgift for22

periodisk kjretykontroll (eU-kontroll) Norge har ingen forpliktelse til utfre EU-kontroll p utenlandske kjrety som oppholder seg i Norge, men som ikke er registrert her. Det er landet hvor kjretyet er hjemmehrende (registrert) som har ansvaret for at kontrollplikten er oppfylt. For kjrety som er registrert i Norge gjelder flgende: Hvem kontrollerer Kontrollen kan foretas hos godkjente kontrollorganer. Bilverksteder og NAF testestasjoner er godkjent som kontrollorganer. Du m selv avtale tid for kontrollen. Sjekk nr bilen din skal inn til kontroll p www.vegvesen.no. Her kan du ogs se nr bilen sist ble godkjent, det kan vre nyttig vite dersom du skal kjpe bruktbil. Det er lurt vre tidlig ute med bestille time for kontrollere kjretyet ditt, slik at du er sikker p at det blir godkjent innen utgangen av kontrollmneden. Statens vegvesen tilbyr inntil videre periodisk kjretykontroll. Tilbudet er imidlertid meget begrenset. For mer informasjon, kontakt Statens vegvesen sitt kontaktsenter p tlf: 06650.

-.piggdekk.kan.tas.p. i resten av landet

16. oktober

20. mars

kjrety som er avskiltet etter 1. januar, og som ikke er levert til vraking innen 20. mars. Dersom du ikke betaler rsavgiften, vil den bli krevd inn av Statens innkrevingssentral. Det som oftest skjer da, er at avgiften blir trukket fra lnnen din. Selger du kjretyet ditt i perioden 1. januar til 20. mars, m du srge for at rsavgiften blir betalt for kjretyet. Tidligere og ny eier er begge ansvarlig for at avgiften blir betalt.

-.piggdekk.kan.tas. ..p.i.Nord-Norge

-.forfall.rsavgift -.frist.for.vraking.for. ....unng.rsavgift

23

om kontrollen Biler med tillatt totalvekt 3500 kg eller mindre skal kontrolleres frste gang i det fjerde kalenderret etter 1. gangs registrering. Deretter skal kjretyet kontrolleres hvert annet r. Biler og tilhengere med tillatt totalvekt over 3500 kg, alle biler som er registrert for 10 personer eller flere, samt drosjer og ambulanser, skal kontrolleres frste gang i det andre kalenderret etter 1. gangs registrering. Deretter skal kjretyet kontrolleres hvert r.

15. august

sommerdekk

-.frist.for.psetting. av kontrollmerker

-.frist.Nord-Norge:.1. mai -.frist.resten.av.landet:. 1. mandag etter pske

1. juli

30. juni

-.1/2.rsavgift

-.frist.for.vraking.for..f... ..refundert.1/2.rsavgift

bil

trafikkregler

Parkering

1 Det

sdfhs kjfbxn bdfkb fsdf sdjfh dbf dshjs fs Eur Euro sdfbs dfb sdfjhs dbfhs dshjsfsdkjb peisk dbf dkjbf df df dfb fksdb e ksdbsdjfh sdfbs dfsh

dsfkjh kjbfsd bdfkj sdfhs kjfbxn bdfkb sdfjhs dbfhs dshjsfsdkjb dbf dkjbf df dfb fksdb sdfbs dfsh fsddfsh ksdbsdjfh dsfkjh fsd df sdlfhs fsdjh sdlfhs fsdjh fsdkjb dsfkjh sdfhs fsdkjfbdfkj df sdfjhs df kjbfsd bdfkj dbfhs bxn bdfkb

De

Nt Eur ope

No rge ko

iske

V Vog

nko

nom

rt de

iske

l1 eid e

sam

2 Det

FR1 2 3 4a 4b 5 7

ERK

ORT

Multi maxi mer mere nde

sdmnbfjsb ghet xXxXx dfjhbsdfk er for NORnnbsdf deg xXxXx XxxXx GE som sdkfjbs 3 Omr xXxXx XxxXx sjf sdkfjhbsd dfk jbsdf r egist sdfkj bsdkfbsk fk jbs xXxXx XxxXx rering df dfjbksdf xXxX XxxXx sdkfjbsdf / skifte xXxxX hb,md av xXxX sdfkjb eiger xXxxX x sdfhbsdfk xXxX jn bdkhjf xXxxX x sdkfjb sdfkjbsdfjhvsdfnjb x sdifh bsdfm d sdkj bsd sdfkb sdfhjk sdfkbjhsd kfj hbsdfka

3 Retti

sama rbei rbeid d

dfsh fsddsfkjh df fsdjh sdlfhs fsdjh fsdkjb sdlfhs dsfkjh sdfhs fsdkjfbdfkj df sdfjhs df kjbfsd bdfkj dbfhs bxn bdfkb df sdjfh dbf dshjs fs- sdfhs kjfbxn bdfkb sdfbs dfb sdfjhs dbfhs dshjsfsdkjb dbf dfb fksdb df dkjbf df sdjfh sdfbs dfsh fsddfsh ksdb dsfkjh df fsdjh sdlfhs fsdjh fsdkjb sdlfhs sdfhs fsdkjfbdfkj df sdfjhs df dbfhs bxn bdfkb df sdjfh dbf dshjs fssdfbs dfb df

arb

hbdf s dkfjbsdf

hjsd kfb

h sdfsdf

min. 5 meter avstandDet.er.pbudt..bruke.bilbelte,. ogs.i.baksetet..Barn.m.sikres. p egen mte i bag, i egen barnestol.eller.p.pute.i.forhold. til.barnets.alder.og.strrelse. Det er ikke lov snakke i hndholdt mobiltelefon mens.du.kjrer. Det.er.pbudt..kjre.med. lys.hele.dgnet. Det.er.forbudt..parkere.nrmere.enn. fem meter fra veikryss, gangfelt og togovergang.

min. 20 meter avstand25

24

Under.kjring.skal.frer.ha. med seg frerkort, vognkort, varseltrekant.og.refleksvest. .

Det.er.forbudt..parkere.p.taxi-.og. bussholdeplass.og.20.meter.fra.disse. i.begge.retninger.

Det.er.forbudt..parkere.p.vei.merket. som motorvei eller p forkjrsvei med fartsgrense.hyere.en.50.km/t.

ellers m du flge lokale bestemmelser og oppsatte trafikkskilt som regulerer parkering.

Dekkene.skal.ha.godt.mnster:.sommerdekk.minimum.1,6.mm.og. vinterdekk.minimum.3.mm..Piggdekk.kan.benyttes.i.perioden. 1..november.og.fram.til.og.med.mandagen.etter.2..pskedag.. I.fylkene.Nordland,.Troms.og.Finnmark.kan.piggdekk.nyttes.i. perioden.15..oktober.og.frem.til.1..mai..Piggdekk.kan.ogs.benyttes. utenom.disse.datoene.dersom.freforholdene.gjr.det.ndvendig.. I.enkelte.storbyer.m.det.betales.et.gebyr.for..kjre.med.piggdekk.

Dersom veien ikke er skiltet med fartsgrense, er vre fartsgrense.80.km/t.utenfor. tettbebygde.omrder. Innenfor tettbebygde omrder uten.skiltet.fartsgrense.er.vre. fartsgrense.50.km/t.

Promillegrensen for kjre bil i.Norge.er.0,2..Ikke.kjr.bil.nr. du.har.drukket.alkohol.

bilVed trakkulyk ke Ved innbla nding i trafi kkulykke skal frer st anse og hj elpe, samt sikre skades tedet. Personer so m er involv ert i trafikkulykke , har plikt til opplyse om sine navn, adresser og bilnumm er. Ved ddsfal l eller alvorli g personskade, skal politiet vars les p ndnummer 112. Kjre ty innblandet i slike ulykke r m bare flyttes med politiets sa mtykke.

brudd p regel- og lovverk I Norge er det et svrt strengt regelverk for vegtrafikk. Det er hy kontrollaktivitet bde av politikontroller og automatisk fartskontroll. Det legges spesiell vekt p fartskontroller, ruskontroller (bde alkohol og andre rusmidler), adferd i trafikken og26

slipper politianmeldelse. Eksempel: kjrt noe for fort, kjrt mot enveiskjring etc. Giro m betales innen 3 uker.

forelegg For grovere lovbrudd ilegges freren en bot og blir politianmeldt. Eksempel: kjrt mye over fartsgrensen, kjrt p rdt lys, farlig forbikjring, kjretyet er trafikkfarlig etc. Ved en eventuell domfellelse, mottar vedkommende resultatet og giro i posten. ubetinget/betinget fengsel For srdeles grove lovbrudd. Eksempel: kjrt med promille, skadet andre p grunn av for hy fart etc. Blir dmt av rettsapparatet og fr i tillegg en bot.

bruk av verneutstyr, som bilbelte, barnesete etc. Overtredelse av vegtrafikkloven, for eksempel dersom du kjrer for fort eller kjrer i ruspvirket tilstand, kan fre til strenge reaksjoner som hye bter, tap av frerrett og i alvorlige tilfeller fengselsstraff. Feilhandlinger og lovbrudd i trafikken straffes p ulike mter: gebyr Kan ilegges hvis du har glemt bruke bilbelte, snakket i mobiltelefon uten handsfree, feilparkert etc. Giro m betales innen 3 uker. forenklet forelegg I de tilfeller der frer innrmmer ha gjort feilen eller lovbruddet p stedet. Personen

27

frerkortbeslag Politiet kan inndra frekortet dersom kjringen har vrt uforsvarlig eller ved svrt grove lovbrudd. Eksempel: promillekjring, hy fart, pkjrsel, trafikkulykke.

123bankkonto For f opprettet en bankkonto, m man underskrive en kontoavtale og vise godkjent legitimasjon (pass) nr man mter opp i banken. Det finnes forskjellige typer konti, bl.a. typer spare- eller kapitalkonti med variabel rente avhengig av hvor stort28

+

bank

+

betalingskort Vanlige betalingskort (debetkort) er knyttet til lnns-/brukskonto. Bruken av kortet vil ikke kunne overstige innestende belp p kontoen. Det kan avtales med banken at det skal knyttes en begrenset kreditt til betalingskortet. Kunder med tilstrekkelig sikkerhet vil ogs bli tilbudt kredittkort, dvs. betalingskort som ikke er knyttet til konto og der kunden gis en forhndskreditt ved at bruken av kortet belastes i etterhnd. Dette er som et ln hos banken. De fleste banker har ca. 45 dager gratis kreditt. Det vil si at du slipper betale renter p det du har lnt p kredittkortet dersom du betaler tilbake hele belpet innen 45 dager. Dersom du ikke betaler tilbake hele belpet innen ca. 45 dager, begynner det lpe renter for det som er utestende p kredittkortet. Renten p kredittkortln er ofte hye, og er en dyrere lneform enn mange andre lnetyper. Sett deg derfor inn i hvilke vilkr som gjelder for ditt kredittkort fr du tar det i bruk.

betalingstjenester Bankene tilbyr sine kunder benytte nettbank ved betaling av regninger og overfring av belp til andre konti. Alternativt kan kundene velge inng avtale om bruk av brev- eller telegiro, eller regninger kan betales kontant. Bruk av nettbank er det billigste betalingsalternativet, i tillegg til at tjenesten normalt er tilgjengelig hele dgnet.

Hvordan opprette bankkonto?

belp som str p kontoen. I Norge har alle rett til opprette innskuddskonto i banken og benytte bankenes betalingssystem. For personer som mottar lnn, vil det som regel vre ndvendig opprette en lnns- /brukskonto som lnnen kan settes inn p.

29

Overfring av penger til utlandet Overfring av penger til utlandet kan skje gjennom banker, (bl.a. ved nettbank), ved bruk av pengeoverfringsselskaper, ved hjelp av internettaktrer, samt via for eksempel Posten. De forskjellige bankene og selskapene tilbyr overfringstjenester til ulike land, og pris og effektivitet varierer. Det billigste er ofte bruke nettbank til overfre penger til utlandet.

For..pne.en.konto.i.banken,.m.du. ha med deg pass, passfoto og dokumentasjon.p.at.du.har. D-nummer.eller.fdselsnummer.

I.banken.m.du.underskrive.kontoavtalen.

Etter.besket.i.banken.vil.du.motta. bankkort.og.PIN-kode.separat.i.posten.

bank

bankln Ved alle typer ln krever bankene enten at det stilles en eller annen form for sikkerhet eller at den som sker ln har betalingsevne, dvs. inntekt. De fleste ln vil ha flytende rente, dvs. at den flger markedets utvikling. Det kan ogs30

boligln De fleste banker tilbyr boligln til kjp av hus eller leilighet. Boliglnet skal tilbakebetales over lang tid, oftest mellom 20 og 30 r. For personer som ikke har bolig i Norge, er det mulig ske om frstehjemsln dvs. med samme rentesats for hele lnebelpet inntil 100 prosent finansiering. Ta kontakt med banken for finne ut hvor mye du kan f lne og hvilket renteniv banken kan gi deg. Ta med selvangivelse og lnnslipp til banken for vise hvilket inntekstniv du har. P www.finansportalen.no kan du Dersom betaling av regninger for kjp av varer eller tjenester, eller avdrag p ln, ikke skjer innen avtalt frist, vil kravet bli sendt til inkasso for innkrevning. Inkasso frer til kte renter og andre kostnader, og vil til sist kunne fre til realisering eller tvangssalg av for eksempel bolig, bil etc. Det er derfor viktig kontakte kreditor eller lngiver s tidlig som mulig nr betalingsproblemer oppstr for forske inng en realistisk tilbakebetalingsplan. Dersom den konomiske situasjonen er svrt vanskelig, kan det inngs en avtale om gjeldsordning. sjekke hvilke banker som tilbyr lavest rente. billn De fleste finansieringsinstitusjoner vil kunne gi billn til en noe hyere rentesats enn ved boligln og med bilen som sikkerhet. For f ln vil det ofte kreves at 35 prosent av kjpesummen betales kontant. nsker du billn? Ta kontakt med banken din.

Gjeld gjeldsordning Gjeldsordning skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til f kontroll over konomien sin. En avtale om gjeldsordning kan for eksempel g ut p at en som skylder penger fr utsettelse av betaling av hele eller deler av gjelden, at dem personen skylder penger helt eller delvis gir avkall p renter eller omkostninger, eller at gjelden skal falle helt eller delvis bort. Det mest vanlige er at personen som skylder penger i lpet av fem r skal betale s mye han kan av gjelden sin. I denne perioden m den som skylder penger avsette den del av nettoinntekten (inntekt etter skatt) som overstiger de utgifter personen har til bo og til forsrge seg selv og familien sin. Belpet som er til overs hver mned skal fordeles p dem personen skylder penger. Etter denne femrsperioden er en som hovedregel gjeldsfri. Det er namsmannen som administrerer denne ordningen. I flgende kommuner fungerer namsfogden som namsmann: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad, Skedsmo, Asker, Brum, Tnsberg, Nttery, Kristiansand, Sandnes, Troms og Karlsy. I resten av landet er det lensmannen eller det lokale politiet som fungerer som namsmann.31

avtales fast rente for sikre kundens konomiske forutsigbarhet fremover. Fast rente er som oftest dyrere enn flytende rente i lengden, og anbefales i hovedsak dersom husstanden ikke kan tle en rentekning. Ved alle ln vil det bli foretatt en kredittvurdering. forbruksln Mange finansinstitusjoner tilbyr forbruksln ved kjp av tjenester og varer. Slike ln er som regel kortsiktige og med hy rente. Forbruksln vil normalt vre dyre ln.

forsikring

Skadeforsikring Skadeforsikring er et samlebegrep for forsikringer av ting. Boligforsikring, bilforsikring, innboforsikring, btforsikring og husdyrforsikring er eksempler p tingforsikring. Prisen p forsikringene er avhengig av hvor mye forsikringen dekker.32

bilforsikring En bilforsikring kan vre sammensatt av flere enkeltforsikringer. ansvarsforsikring Ansvarsforsikring er en forsikring som alle bileiere m kjpe (tegne), dvs. at det ikke er valgfritt ha denne forsikringen. Forsikringen dekker alle skader bilen kan pfre andre mennesker og ting. rettsHjelpsforsikring delkasko Delkasko dekker brann, tyveri, hrverk i forbindelse med tyveri og glasskader. I tillegg dekker den ogs det samme som ansvarsforsikringen dekker. Denne forsikringen benyttes helst p bruktbil som er over 10 r. Mer informasjon om forsikringsvilkr og pris for bilforsikring kan du finne p www.finansportalen.no Rettshjelpsforsikring er knyttet til alle bilforsikringer. vre grense p utbetaling ligger p ca. kr 80 000. kasko Kasko er en forsikring som i tillegg til delkasko ogs omfatter skade p egen bil ved kollisjon, utforkjring etc. Vr oppmerksom p at det kan vre begrensninger i forsikringsdekningen for tilleggsutstyr (for eksempel skiboks, dyrt stereoanlegg m.m.).

bolig/villaforsikring Bolig/villaforsikring dekker skader p huset ditt som ikke er resultat av slitasje eller manglende vedlikehold. Den dekker ogs vannskader og skader som oppstr p grunn av brann. Forsikringen dekker ogs som regel det erstatningsansvar du kan pdra deg for skade p annen person eller andres ting (ansvarsforsikring). Boligforsikring tilbys i mange varianter og til ulike priser. Det er forsikringsvilkrene som bestemmer hva forsikringen dekker. Dersom du ikke eier eget hus eller leilighet, trenger du ikke boligforsikring. Se ogs side 17.

personforsikring Det finnes ulike former for personforsikring. Du kan kjpe personforsikring for dd, ufrhet, kritisk sykdom, eller bare en av delene. Forsikring som gir erstatning ved ddsfall p grunn av sykdom eller ulykke kalles livsforsikring. Dersom man nsker sikre seg konomisk ved ufrhet eller kritisk sykdom, kan man kjpe egne eller kombinerte forsikringer for dette. Ved tegning av slike forsikringer m man fylle ut et helseerklringsskjema. Er ingen andre avhengige av inntekten din, vil det vanligvis vre nok med forsikring ved ufrhet. For samboere er personforsikring ofte en bedre lsning enn gjeldsforsikring (gjeldsforsikring sletter gjeld ved dd). For forsikre tingene i leiligheten/ huset ditt, trenger du innboforsikring. Forsikringen dekker skader p ting ved brann, vannskader, innbrudd etc. Ogs ved innboforsikring er det forsikringsvilkrene som bestemmer hva forsikringen dekker. Man trenger innboforsikring selv om man bare leier bolig. Se ogs side 17. Innboforsikring33

Noen forsikringer dekker mer enn andre, og er da ofte dyrere.

www.finansportalen.no er en informasjonstjeneste hvor forbrukerne kan finne opplysninger og sammenlikningstjenester om bank-, spare- og forsikringsprodukter.

tolk

norskopplring

lover og lovbrudd

tolketjenester Dersom du ikke forstr norsk kan det vre ndvendig bruke tolk for at du skal kunne forklare hva saken gjelder og f den informasjonen du trenger i mte med det offentlige. Den offentlig ansatte har ansvar for innhente tilstrekkelig34

norskopplring Dersom du har opphold etter ESregelverket eller er nordisk statsborger, har du ikke plikt til gjennomfre norskopplring. Dersom du nsker delta p norskopplring, m du betale selv. Dersom du er arbeidsinnvandrer fra et land utenfor EU/ES, har du plikt til gjennomfre 300 timer norskopplring. Opplringen er ikke gratis, dvs. at du

Politi og kriminalitet Norge har et statlig politi med ca. 12.000 ansatte fordelt p 27 politidistrikter. Hvert politidistrikt har flere politistasjoner og lensmannskontor. Det betyr at politiet er til stede i alle lokalsamfunn i hele landet. Politiet skal drive forebyggende arbeid for hindre lovbrudd og passe p at det er ro og orden. Politiet skal ogs beskytte folk som bor i Norge og etterforske lovbrudd. Den viktigste oppgaven til politiet er forebygge straffbare handlinger. Politiet samarbeider med andre offentlige myndigheter som barnevern, skoler og helsetjenester for forhindre at barn, unge og andre begr straffbare handlinger. Politiet er srlig opptatt av forhindre Politiet har som oppgave yte hjelp og veilede alle som oppholder seg i landet, enten de er fast bosatt eller er p besk. Norge har et nrt samarbeid med politiet i andre europeiske land som gjr at det lett kan innhentes opplysninger om borgere fra andre land hvis de er innblandet i kriminalitet i Norge. vold, bde den volden som skjer p offentlig sted og vold i hjemmet. P disse omrdene har Norge en streng lovgivning, noe som blant annet gjr at det ikke er tillatt g med kniv p offentlig sted. Loven i Norge er srlig streng nr det gjelder vold mot kvinner og barn.

Alkohol og narkotika Norge har en streng alkohol- og narkotikalovgivning i forhold til mange andre land i Europa. Det betyr for eksempel at det ikke er tillatt drikke alkohol p offentlig sted, som p gaten og i parker, og at det ikke er tillatt kjre bil nr du har drukket selv sm mengder med alkohol. Det kan reageres med strenge straffer for vre i besittelse av selv sm mengder med narkotika. Khat, hasj og marihuana, som kan vre lovlig i andre land, regnes som narkotika i Norge.35

informasjon fra klientene/brukerne av tjenesten til kunne fatte vedtak i en sak. Offentlig ansatte har ogs plikt til gi ndvendig informasjon om tjenesten og om de vedtakene som gjres. Det er myndighetene som har ansvar for bestille og betale for tolketjenesten. Si derfor ifra til den instansen du skal ha mte med dersom du trenger tolk. Det kan ta lang tid bestille tolk, s dersom det er mulig br du gi beskjed om at du trenger tolk i god tid fr konsultasjonen. Oppgi nyaktig hvilket sprk det skal tolkes p. Dersom du ikke kan mte til Tolken har absolutt taushetsplikt. Dette betyr at tolken ikke kan videreformidle noen av de opplysningene tolken fr kjennskap til i forbindelse med tolkeoppdraget. avtalt tid nr det er bestilt tolk, er det viktig at du gir beskjed om dette slik at tolketjenesten kan avbestilles.

m betale for den selv. Formlet med ordningen er sikre at alle som kan f varig opphold i Norge, har grunnleggende kunnskaper i norsk og om det norske samfunnslivet. Plikten til opplring gjelder personer mellom 16 og 55 r. Personer mellom 55 og 67 r kan delta p undervisning dersom de nsker, men har ikke plikt til gjennomfre opplringen. For mer informasjon om norskopplring, kontakt servicekontoret i kommunen du bor i.

lover og lovbrudd

Konfliktrdet Konfliktrdet er en meglertjeneste som er gratis og som har som ml lse konflikter mellom privatpersoner eller mellom person og samfunn. Det finnes konfliktrd i alle kommuner i Norge. Du kan ta kontakt med ditt konfliktrd for hjelp36

domstolene Domstolene utver den dmmende myndighet i Norge. I tillegg har domstolene en kontrollfunksjon overfor de vrige statsmaktene (storting og regjering). Domstolene prver ogs om lover er innenfor de grenser som Grunnloven setter, og de prver lovligheten av vedtak i forvaltningen. Tingretten er den frste instansen i Hyesterett er landets verste domstol. Du kan anke dommer som er avsagt p lavere niv i rettsystemet (tingrett og lagmannsrett) til hyesterett. Det er imidlertid ikke alle saker som blir behandlet her selv om de blir anket til hyesterett. Fr en sak kommer opp i hyesterett, m det gjennom hyesteretts ankeutvalg, som bestemmer hvilke saker som skal opp. Avgjrelser som blir tatt i hyesterett er endelig, og kan ikke ankes videre.

fri rettshjelp Rettshjelp flger ofte med ulike typer forsikringer og medlemskap i ulike organisasjoner, deriblant fagforeninger. Enkelte vil ogs kunne f dekket sine utgifter til rettshjelp gjennom den offentlige rettshjelpsordningen. Fri rettshjelp er et tilbud som er opprettet av det offentlige for hjelpe personer som har drlig konomi med f ndvendig juridisk hjelp. Tilbudet gr ut p at staten, helt eller delvis, dekker utgifter og omkostninger i forbindelse med advokatbistand, i og utenfor rettergang. Formlet er hindre rettstap fordi en ikke har rd til advokat. Du finner mer informasjon om fri rettshjelp p www.fri-rettshjelp.no. Alle personer som har drlig konomi fr imidlertid ikke fri rettshjelp, dette gjelder bare i visse typer saker som blir sett p som spesielt viktige for folks velferd. Dette blir vurdert i hver enkelt sak. Det er strenge vilkr for f innvilget sknad om fri rettshjelp, blant annet er det strenge krav til inntekts- og formuegrenser. Fra 1. januar 2009 er inntektsgrensen for kunne f fri rettshjelp kr 246 000 for enslige og kr 369 000 for ektefeller/ samboere.37

og veiledning.

forliksrdet Dersom en sak ikke blir lst i konfliktrdet, kan det tas videre til forliksrdet. Forliksrdet er ogs en meklingsinstans, men har begrenset domsmyndighet i sivile saker. Rdet behandler bare sivile saker, ikke straffesaker. En sivil sak kan for eksempel vre familietvister, nabotvister, konomiske tvister etc. Alle sivile saker skal som hovedregel starte i forliksrdet. Alle kommuner i Norge har et forliksrd.

rettssystemet i Norge. Tingretten behandler straffesaker og sivile saker som ikke behandles i forliksrdet. Avgjrelser som blir fattet i tingretten kan klages inn for lagmannsretten, som er den andre instansen i rettssystemet.

Arbeidsforhold Arbeidskontrakt ..... 40 Arbeidstid .............. 40 lnn ....................... 41 Id-kort i byggebransjen ....... 42 ferie og feriepenger ............ 42 permisjon .............. 43 egenmelding/ sykmelding ............ 44 sykepenger ............ 44 Permittering .......... 44 oppsigelse ............. 45 Avskjed .................. 45

Arbeidsmilj helse, milj og sikkerhet (hMS) ..... 46 personforsikring .... 46 Arbeidsulykke ........ 47 yrkesskade ............. 47 nedsatt arbeidsevne ........... 47 Ufreytelser........... 47

skatt skattesystemet ..... 48 skattekort .............. 48 lnnsslipp ............. 49 selvangivelse ........ 49 Skatteoppgjr ........ 49 plikt til betale skatt i norge .......... 49

fagforening fagforeninger og fagforbund ........ 50 -. Tariffavtaler...............50 . -. Medlemskap.............50

Godkjenning av hyere utdanning Godkjenning av hyere utdanning.... 51 Hvem trenger autorisasjon eller godkjenning? ......... 51

38

Arbeid

39

Arbeidsledighet Arbeidsledig? Vurder disse alternativene! ........ 52 dagpenger ............. 53 ske jobb ............ 54 rettigheter for eS-borgere ved flytting ............ 54

Alderspensjon Alderspensjon ....... 54

entreprenrskap starte egen bedrift ................... 55

i dette kapittelet finner du informasjon om dine rettigheter og plikter som arbeidstaker i norge. du fr vite hva arbeidskontrakten din br inneholde, hvordan du betaler skatt og hvordan du kan f godkjent den utenlandske utdannelsen din.

Arbeidsforhold

Arbeidskontrakt Alle har rett til en skriftlig arbeidskontrakt, uansett lengde p arbeidsforholdet, eller strrelsen p stillingen. Arbeidsavtalen beskriver arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter og plikter, og skal alltid inneholde opplysninger om: Hvem som har40

Arbeidstid Den alminnelige arbeidstiden skal i utgangspunktet vre maks ni timer i lpet av 24 timer eller 40 timer i lpet av syv dager. Jobber du ulike turnuser, er den ukentlige arbeidstiden regulert til 38 timer eller 36 timer i lpet av syv dager, avhengig av hvilken turnusordning du har. Det er tillatt avtale en annen fordeling av arbeidstiden enn dette, og det kalles gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Dette krever en skriftlig avtale, og forutsetningen er at arbeidstiden i gjennomsnitt holder seg innenfor grensene for alminnelig arbeidstid. Hviletiden skal i utgangspunktet vre 11 timer i lpet av 24 timer og 35 timer i lpet av syv dager, og den ukentlige fritiden skal som hovedregel legges til en sndag eller helligdag. Arbeidstakere har krav p en pause hvis den daglige arbeidstiden er over fem og en halv time, og pausene skal til sammen vre p en halv time hvis den daglige arbeidstiden er mer enn tte timer. Hvis du ikke fr den lnnen du skal ha, s m du sende et skriftlig kravbrev til arbeidsgiver rekommandert. Gi en kort frist p for eksempel en uke og skriv at saken vil bli forfulgt hvis lnnen ikke utbetales. Du finner mer informasjon om arbeidstid p www.arbeidstilsynet.no Arbeid ut over alminnelig arbeidstid skal bare forekomme hvis det er et srlig og tidsbegrenset behov for det, og da skal arbeidet godtgjres med et overtidstillegg p minst 40 prosent av vanlig timelnn. Nattarbeid og sndagsarbeid er kun tillatt hvis arbeidets art gjr det ndvendig. Lnn er som hovedregel ikke lovregulert i Norge. Det betyr at det ikke finnes noen generell minstelnn, og det er derfor

lnn Videre fremgangsmte avhenger av hva rsaken til lnnsuteblivelsen er. Hvis arbeidsgiver ikke kan betale fordi han har betalingsproblemer, er konkursbegjring neste skritt. Hvis arbeidsgiver ikke vil betale, er forliksrdet rette instans henvende seg til. Arbeidstilsynet kan gi nrmere opplysninger om veien g i slike tilfeller. Du finner mer informasjon om lnn p www.arbeidstilsynet.no41

svrt viktig ha en klar og tydelig skriftlig avtale p lnn. Mange virksomheter har inngtt tariffavtaler, som er avtaler om lnn og andre rettigheter mellom en arbeidsgiverforening og en arbeidstakerforening. For f rettigheter etter en tariffavtale m du vre organisert. Innenfor bygg- og anleggsbransjen og skips- og verftsindustrien har man imidlertid en regulering av lnnen med minstelnnssatser.

inngtt avtalen, arbeidsplassen, beskrivelse av arbeidet eller stillingen, tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, forventet varighet hvis arbeidet er midlertidig, rett til ferie og feriepenger, prvetid hvis dette er avtalt, oppsigelsesfrister, lnn, lengde og plassering av arbeidstiden, pauser og eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Du finner mer informasjon om arbeidskontrakt p www.arbeidstilsynet.no

Arbeidsforhold

Id-kort i byggebransjen Alle som utfrer arbeid p bygg- og anleggsplasser i Norge m ha et spesielt identitetskort, det gjelder bde norske og utenlandske arbeidstakere p hel- eller deltid, kortvarig eller langvarig oppdrag og selvstendig nringsdrivende. Hensikten42

ferie og feriepenger Alle arbeidstakere som starter i en jobb fr 30. oktober har krav p 25 virkedager ferie innen utgangen av ferieret (som flger kalenderret), uansett om de har krav p feriepenger eller ikke. De som starter i en jobb etter 30. oktober har krav p seks virkedager ferie. Det er seks virkedager i en vanlig uke og det vil i praksis si at 25 virkedager utgjr fire uker og en dag ferie i lpet av ferieret. Tre av disse ukene kan arbeidstakeren kreve f sammenhengende i hovedferieperioden som gr fra 1. juni til 30. september. Resten av ferien kan du kreve f ta samlet. Feriefastsettelsen skal diskuteres p forhnd, men det er arbeidsgiver som bestemmer nr du fr ferie innenfor de lovregulerte rammene. Ferie som ikke avvikles blir overfrt til neste ferier, med mindre det skyldes sykdom eller foreldrepermisjon. Fr man ikke avviklet ferie

ferie og feriepenger innen utgangen av ferieret og dette skyldes sykdom, s kan arbeidstaker kreve f overfrt to uker ferie (12 arbeidsdager) til neste r. Ferie som i denne forbindelse ikke kreves overfrt innen utlpet av ferieret, gr tapt. Feriepenger opptjenes ret fr utbetalingen (ferieret). Det skal utbetales 10,2 prosent av lnnen som var utbetalt i opptjeningsret i feriepenger. Du kan kreve f feriepengene utbetalt en uke fr ferien avvikles eller i sluttoppgjret, hvis du slutter i virksomheten. Arbeidstaker har krav p permisjon i

permisjon rettigheter. Arbeidsmiljloven regulerer rettigheter til f fri fra jobben, rettigheter rundt stnader i forbindelse med slike permisjoner er regulert i folketrygdloven. Ta kontakt med NAV for nrmere opplysninger om slike stnader. Arbeidstaker har krav p ulnnet utdanningspermisjon i inntil tre r, hvis arbeidsArbeidstaker har rett til f fri den tiden hun trenger for amme sitt barn. Det er ikke regulert rett til fri med lnn eller annen ytelse i forbindelse med denne permisjonen. Arbeidstaker har krav p fri hvis barnet eller barnepasser er syk. Retten begrenser seg til og med det kalenderret barnet fyller 12 r og gjelder 10 dager hvert r, eller 15 dager hvert r hvis man har omsorg for mer enn to barn. Hvis barnet har en kronisk sykdom eller funksjonshemming, har arbeidstaker utvidede Arbeidstaker har ogs rett til permisjon ved pleie av nre prrende i livets sluttfase, ved militrtjeneste og ved utfrelse av offentlige verv. takeren har vrt i arbeidslivet i minst tre r, og ansatt hos samme arbeidsgiver de siste to r. For ha rett til denne permisjonen m utdanningen vre en del av et organisert utdanningstilbud, men den trenger ikke vre relatert til den stillingen arbeidstaker har. Denne permisjonen kan likevel ikke kreves hvis den er til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av driften i virksomheten.43

Med bygg- og anleggsvirksomhet menes for eksempel oppfring av bygninger, innrednings- og installasjonsarbeid, montering og demontering av prefabrikkerte elementer, riving, ombygging og istandsetting, sanering og vedlikehold og grunnarbeid. Det er ikke krav til identitetskort nr det utfres bygg- eller anleggsvirksomhet p faste permanente virksomheter, slik som i skipsverft eller fabrikker. Du finner mer informasjon om ID-kort p www.arbeidstilsynet.no

forbindelse med svangerskap, omsorg i forbindelse med fdsel, fdsel og foreldrepermisjon. Rettighetene til permisjon i forbindelse med det f barn, gjr at foreldrene til sammen har rett til f fri fra jobben fram til barnet er tre r. Det frste ret med lnn.

med denne ordningen er identifisere hvem arbeidstakeren er og virksomheten de jobber for. Det er virksomhetens ansvar srge for at de ansatte har slike ID-kort, og det er kun en virksomhet som utsteder disse identitetskortene. ID-kort fs p www.byggekort.no

Du finner mer informasjon om ferie, feriepenger og permisjon p www.arbeidstilsynet.no

Arbeidsforhold

egenmelding/sykmelding Som arbeidstaker har du rett til egenmelding, dvs. selv melde fra til arbeidsgiveren om arbeidsufrhet p grunn av sykdom uten legge frem legeerklring. Hovedregelen er at retten til egenmelding kan brukes i opptil tre kalenderdager om44

Permittering Arbeidsgiver kan helt eller delvis midlertidig fritas fra lnnsplikten, og arbeidstakeren kan midlertidig fritas fra arbeidsplikten, ved permittering. Saklige grunner for permittering kan for eksempel vre ordremangel, fulle lager, ulykker eller lignende. Permittering skal varsles skriftlig 14 dager fr den iverksettes, og arbeidstakeren skal ha vanlig lnn under varslingsperioden. Etter varslingsperioden sykepenger kommer det en lnnspliktperiode for arbeidsgiver, for tiden er den p fem dager eller 15 dager hvis arbeidstaker permitteres mindre enn 40 prosent. Den maksimale grensen for hvor lenge arbeidstaker kan permitteres er for tiden 52 uker. Lnnspliktdagene og maksimaltiden for permittering kan variere. For oppdaterte opplysninger, ta kontakt med NAV. Hvis arbeidsgiver sier opp arbeidstaker som er permittert, vil permitteringen yeblikkelig opphre. Arbeidsgiver har lnnsplikt i avtalt eller lovplagt oppsigelsestid. Permittert arbeidstaker kan derimot si opp med 14 dagers oppsigelsestid hvis lnnspliktdagene er over.

oppsigelse Arbeidsgiver kan si opp en arbeidstaker hvis han har en saklig grunn til det. Den saklige grunnen m vre knyttet til enten arbeidstaker eller arbeidsgivers/virksomhetens forhold. Eksempel p arbeidstakers forhold kan vre alvorlige brudd p arbeidsavtalen. Eksempel p arbeidsgiver/virksomhetens forhold kan vre ndvendig nedbemanning og omstilling. Oppsigelse skal vre skriftlig enten den kommer fra arbeidsgiver eller arbeidstaker. Oppsigelse fra arbeidsgiver skal gis skriftlig, og skal enten leveres personlig eller sendes rekommandert i posten. Arbeidstaker kan be om en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen hvis han nsker det. Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om arbeidstakerens rett til Hvis noe annet ikke er avtalt, er oppsigelsestiden en mned, og den regnes fra den frste dag i mneden etter oppsigelse. Loven inneholder dessuten ufravikelige regler om oppsigelsesfrister fra 14 dager til 6 mneder, avhengig av arbeidstakerens ansettelsestid og alder. kreve forhandling, retten til reise sksml og retten til st i stillingen hvis det kreves forhandling. Hvis du nsker forhandling om en oppsigelse, s m dette kreves innen 14 dager etter mottakelse av oppsigelsen. I slike tilfeller br du ske bistand fra advokat eller fagforening, og det er domstolene i Norge som avgjr slike saker.

Avskjed

noe og trenger gradert sykmelding. For eksempel kan du f 50% sykmelding samtidig som du utfrer ditt vanlige arbeid 50% av tiden. Arbeidsgiveren din skal tilrettelegge arbeidet hvis det er ndvendig, og flge deg opp mens du er sykmeldt. Da kan det vre aktuelt med aktiv sykmelding eller andre virkemidler fra NAV.

gangen. Deretter m du levere sykmelding fra lege. Du kan bruke egenmelding fire ganger i lpet av en 12-mneders periode. For ha rett til bruke egenmelding m du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to mneder. Egenmeldingsreglene kan variere. For avklare egenmeldingsreglene der du arbeider, ta kontakt med arbeidsgiveren din. Er du syk utover de dagene du kan levere egenmelding for fravr fra jobben, m du kontakte lege for f sykmelding. Dersom legen mener at sykmelding er ndvendig, skriver legen ut en sykmelding til deg for den perioden legen mener det er ndvendig. Legen skal ogs vurdere om du trenger full sykmelding (100%) eller om du kan arbeide

45

Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker p dagen hvis arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Arbeidstaker har ikke rett til bli i stillingen under behandlingen av tvisten, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse. Ellers gjelder de samme reglene som ved vanlig oppsigelse.

Hvis du mister inntekt p grunn av sykdom, kan du ha rett til sykepenger. Det er et vilkr at du har vrt ansatt i minst fire uker fr du blir sykmeldt. Sykepenger ytes i maksimum 52 uker. Sykdommen m dokumenteres med egenmelding eller erklring fra lege. Du har rett til sykepenger fra frste sykefravrsdag. De frste 16 dagene er det arbeidsgiveren din som betaler sykepengene, deretter overtar folketrygden.

For mer informasjon se www.nav.no, ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller ring NAVs automatiske servicetelefon 810 33 810.

Du finner mer informasjon om permittering, oppsigelse og avskjed p www.arbeidstilsynet.no

Arbeidsmilj

helse, milj og sikkerhet (hMS) Arbeidsgiver har ansvar for: at arbeidstaker har personlig verneutstyr nr det er ndvendig. Fr du settes til arbeid skal det foretas en risikovurdering av arbeidet, og verneutstyr, sikkerhetsinstrukser, opp46

personforsikring Det finnes ulike former for personforsikring. Du kan kjpe personforsikring for dd, ufrhet, kritisk sykdom, eller bare en av delene. Forsikring som gir erstatning ved ddsfall p grunn av sykdom eller ulykke kalles livsforsikring. Dersom man nsker sikre seg konomisk ved ufrhet eller kritisk sykdom, kan man kjpe egne eller kombinerte forsikringer for dette. Ved tegning av slike forsikringer m man fylle ut et helseerklringsskjema. Er ingen andre avhengige av inntekten din, vil det vanligvis vre nok med forsikring ved ufrhet. For samboere er personforsikring ofte en bedre lsning enn gjeldsforsikring (gjeldsforsikring sletter gjeld ved dd).

Arbeidsulykke Arbeidsgiver har en plikt til s hurtig som mulig varsle Arbeidstilsynet hvis det skjer en ddsulykke eller en ulykke med alvorlig personskade. Eksempler p alvorlig skade kan vre: hodeskader, skjelettskader, indre skader, tap av kroppsdel, forgiftning, forfrysning, forbrenning, etseskader, bevissthetstap og skader som krever sykehusbehandling. Arbeidsgiver har ogs plikt til melde inn skader og sykdommer til NAV som kan gi rett til yrkeskadedekning.

yrkesskade Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller ddsfall som er flge av en arbeidsulykke. Sykdom kan ogs godkjennes som yrkessykdom, hvis den skyldes skadelig pvirkning fra arbeidsmiljet. Arbeidsgiver har plikt til melde fra til ditt lokale NAV-kontor om yrkesskade eller yrkessykdom. Du m selv srge for at arbeidsgiver fr vite om skaden. Du kan selv melde skaden hvis arbeidsgiver ikke oppfyller meldeplikten.

Nedsatt arbeidsevne Hvis du ikke kan jobbe s mye som fr p grunn av helseplager, eller hvis helseplagene frer til reduserte muligheter til velge yrke eller arbeidsplass, kan du ha rett p spesielle tjenester og tiltak fra NAV for komme tilbake i arbeidslivet.47

Arbeidstaker har ansvar for: flge de instrukser og sikkerhetsregler som er nedfelt i virksomheten og lovverket. bruke personlig verneutstyr der det er ndvendig. si i fra til ledelsen eller verneombudet dersom man ser noe i arbeidsmiljet som er en risiko for liv og helse. ikke vre ruspvirket p jobb.

lring, og organisering av arbeidet skal tilpasses deretter. at arbeidstakeren har et fullt forsvarlig arbeidsmilj, noe som innebrer at du ikke skal f noen fysiske og psykiske skader eller sykdommer som flge av arbeidet. p en systematisk mte flge med at arbeidet i virksomheten er sikkert og forsvarlig. Det vil si at arbeidsgiver med jevne mellomrom skal vurdere om det er risiko forbundet med arbeidet, lage en plan p hvordan en slik risiko skal unngs og iverksette tiltak deretter.

Ufreytelser Hvis du har mistet minst halvparten av inntekten, eller arbeidsevnen din p grunn av varig sykdom, skade eller lyte, kan du ha rett p en ufreytelse. Det m vre godtgjort at behandling eller attfring ikke kan bedre inntektsevnen. Ufreytelsen kan vre varig eller tidsbegrenset. Det er NAV som bestemmer om du fyller vilkrene for ufreytelser.

Alle virksomheter skal ha et verneombud, som er en ansatt med en srlig rolle i overvke og ivareta arbeidsmiljet i virksomheten. Verneombudet skal delta aktivt i virksomhetens arbeid med sikkerhet, og er den personen du skal kontakte hvis sikkerheten ikke er ivaretatt i virksomheten. Du finner mer informasjon om verneombud p www.arbeidstilsynet.no

Det stilles krav til opptjening av rettigheter ved nedsatt arbeidsevne og ufreytelser i Norge. For mer informasjon se www.nav.no, ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller ring NAVs automatiske servicetelefon 810 33 810.

skatt

skattesystemet Det norske skattesystemet er basert p at alle skal betale skatt etter evne og motta ytelser nr de trenger det. I Norge har det offentlige store oppgaver som kommer befolkningen til gode, blant annet et helsevesen der alle fr behandling, rett48

skattekort Alle som arbeider i Norge m ha skattekort. Skattekortet skal du levere til din arbeidsgiver. Skattekortet viser hvor mye skatt arbeidsgiveren skal trekke fr han betaler ut lnn til deg. Du fr skattekort fra et lokalt skattekontor dersom du har norsk arbeidsgiver, og fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker dersom du har utenlandsk arbeidsgiver. Vr klar over at skattekort fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker blir sendt til arbeidsgiveren din, og at arbeidsgiveren skal gi del to av skatte-

lnnsslipp Hver gang du fr lnn, skal du ha en lnnsslipp fra arbeidsgiveren. Lnnsslippen skal vise lnn og hvor mye som eventuelt er trukket i skatt. Lnnsslippen er ogs en kvittering for betalt skatt. Ta derfor vare p lnnsslippen.

Skatteoppg jr Nr skattekontoret har behandlet selvangivelsen din, fr du et skatteoppgjr. Det inneholder opplysninger om hvilken inntekt det er beregnet skatt av, hvor mye din arbeidsgiver har trukket i skatt, og om du har betalt for mye eller for lite skatt. Skatteoppgjret kommer enten i juni eller i oktober ret etter inntektsret. Har du betalt for lite skatt, m du betale restbelpet innen den fristen som er

plikt til betale skatt i Norge Personer som etter norske regler er bosatt i Norge er skattepliktige for alle sine inntekter og all sin formue. Man blir bosatt i Norge dersom man oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i lpet av 12 mneder, eller mer enn 270 dager i lpet av en periode p 36 mneder. Personer som ikke oppholder seg lenge nok til bli ansett som bosatt i Norge etter norske skatteregler, er likevel skattepliktige for blant annet lnnsinntekt og inntekt fra virksomhet i Norge. Plikten til betale skatt til Norge kan vre begrenset av skatteavtale mellom Norge og ditt hjemland. Det er likevel verdt merke seg at dersom du arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver eller er utleid til en norsk arbeidsgiver, s vil lnnen alltid vre skattepliktig i Norge.49

Ulike avgifter er indirekte skatter. Avgifter brukes blant annet som virkemiddel for redusere bruken av helse- og miljskadelige produkter. Mange avgifter er ogs knyttet til forbruk. Merverdiavgiften (mva) er et eksempel p det. Det er en skatt vi betaler nr vi kjper varer og tjenester. Det betyr at en del av det vi betaler for varen betales videre til staten. Skatter og avgifter utgjr strstedelen av statens, kommunenes og fylkeskommunenes inntekter. Du m oppgi all formue og alle inntekter

til skolegang og stor innsats p flere andre omrder. Skatten vi betaler, brukes til finansiere offentlige oppgaver som helsetjenester, drift av sykehus, utdanning og samferdsel. I tillegg til dekke fellesskapets utgifter, skal skattene bidra til konomisk utjevning mellom borgerne. Man skiller mellom direkte og indirekte skatter. De direkte skattene er inntektsskatt, det vil si skatt som vi betaler av penger vi tjener p arbeid, nringsvirksomhet, renter p bankinnskudd, formueskatt og s videre.

selvangivelse Alle som har skattepliktig inntekt eller skattepliktig formue skal levere selvangivelse. Dette gjelder uansett om du er fullt eller begrenset skattepliktig til Norge. Selvangivelsen skal gi Skatteetaten en samlet oversikt over din inntekt, formue og fradrag slik at det kan beregnes riktig skatt. Husk at du selv er ansvarlig for gi Skatteetaten korrekte opplysninger om dette.

oppgitt p innbetalingskortet som flger med skatteoppgjret. Har du betalt for mye skatt, vil du f det utbetalt.

kortet videre til deg. Dersom du har norsk arbeidsgiver, vil skattekortet bli sendt til din hjemmeadresse. Du skal da selv levere skattekortet til arbeidsgiveren din.

i selvangivelsen, selv om noe kan vre fritatt for norsk beskatning etter skatteavtale mellom Norge og det landet du kommer fra. Dette er viktig fordi det kan vre grunnlaget for hvilke ytelser du senere kan ha krav p fra det offentlige.

Du finner mer informasjon om skattesystemet p www.taxnorway.no

fagforening

Godkjenning av hyere utdanningGodkjenning av hyere utdanning medlemskap For vre medlem i en fagforening, betaler du en viss sum i ret, dette kalles Andre hovedsammenslutninger er: Akademikerne, www.akademikerne.no Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS), www.ys.no UNIO, www.unio.no kontingent. Kontingenten kan vre noen prosent av brutto lnn (f. eks. 1,5 prosent som hos Fellesforbundet) eller en bestemt sum. I tillegg kan den lokale avdelingen/ fagforeningen ta en egen administrasjonskontingent. Du kan bli medlem av en fagforening uansett nasjonalitet, og uansett tariffavtaler I Norge har fagforeningene langt strre innflytelse enn i mange andre land. Fagforeningene inngr landsomfattende tariffavtaler med arbeidsgiverne. En tariffavtale er en avtale mellom en arbeidsgiverforening og en arbeidstakerforening (fagforening) om lnns- og arbeidsvilkr. Lnns- og arbeidsvilkr er som regel bedre p arbeidsplasser som er bundet av tariffavtaler enn i de fleste selskaper som ikke er bundet av tariffavtaler. Hvor mye lnn og andre goder du fr, er avhengig av hva som str i tariffavtalene. Nivet kan variere fra bransje til bransje. hvor selskapet du arbeider for er registrert. Hvis du fr problemer p arbeidsplassen vil fagforeningens tillitsvalgte kunne hjelpe deg. Eksempler p problemer kan vre en tvist med arbeidsgiver, manglende utbetaling av lnn eller feriepenger, en usaklig oppsigelse eller yrkesskade. Flere fagforeninger tilbyr forsikringsordninger som en del av medlemskapet. Du finner mer informasjon om godkjenning av hyere utdanning, om krav til dokumentasjon og om godkjenningsprosessen p www.nokut.no. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), gir en generell godkjenning (niv og omfang) av hyere utdanning fra utlandet. Dvs. at NOKUT kan gi uttelling i studiepoeng og eventuelt gi generell godkjenning som er likestilt med norsk hgskolekandidat, bachelorgrad, mastergrad eller Ph.D. NOKUT gir imidlertid ikke faglig godkjenning av utdanningen. Norske universiteter og hgskoler avgjr sknader om godkjenning av utdanning som er faglig likestilt med utdanning som de selv tilbyr. NOKUT godkjenner heller ikke fagutdanning som ikke er definert som hyere utdanning i hjemlandet, og gir ikke autorisasjon til regulerte yrker.

fagforeninger og fagforbund En fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor en eller flere bedrifter. Fagforeninger i en bedrift kalles som regel for en klubb. Fagforeningen tar vare p interessene til medlemmene. De viktigste oppgavene til fagforeningen50

hvem trenger autorisasjon eller godkjenning?

det strste fagforbundet i privat sektor i Norge med omlag 160.000 medlemmer.

YrKe

AUtOrISASjONS-/ GOdKjeNNINGSOrGAN

Mer INfOrMASjON

er kjempe for bedre lnns- og arbeidsvilkr for medlemmene. Det finnes ogs fagforeninger som favner litt videre, og omfatter flere klubber i et geografisk omrde. De fleste fagforeninger er knyttet til et fagforbund. Fagforbund er som regel landsomfattende organisasjoner bygd opp av lokale fagforeninger. De fleste fagforbund er tilsluttet en hovedsammenslutning. I Norge er det fire hovedsammenslutninger. Landsorganisasjonen (LO) er i dag Norges strste hovedsammenslutning med rundt 860.000 medlemmer fordelt p 21 fagforbund. Du finner mer informasjon om LO p www.lo.no. Fellesforbundet er medlem av LO og er

Helsepersonell revisor, regnskapsfrer, eiendomsmegler, inkassobevillingshaver Veterinrer og fiskehelsebiologer

statens autorisasjonskontor for Helsepersonell (safH)

www.safh.no51

kredittilsynet

www.kredittilsynet.no

mattilsynet

www.mattilsynet.no

advokat

tilsynsrdet for advokatvirksom