Laereplan Norsk Samfunnskunnskap Bm Web

8/10/2019 Laereplan Norsk Samfunnskunnskap Bm Web

1/26

Lreplan i norsk ogsamfunnskunnskapfor voksne innvandrere


2/26

ISBN 978-82-7724-169-2

Vox, 2012

Design: Tove Nilsen Designstudio

Trykk: Rolf Ottesen AS


3/26

LREPLAN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1

InnholdsfortegnelseInnledning................................................................................................................................ ....................................................................3

Lreplan for 50 timer samfunnskunnskap............................................................ ....................................................................4

Formlet med opplringen.....................................................................................................................................................4

Emner..................................................................................................................................................................................................4

Ml for opplringen i samfunnskunnskap.......................................................................................................................5

Emne 1 Ny innvandrer i Norge ............ ............. ............ ............. ............. ............. ............. ............. ............. ............ ............. .....5

Emne 2 Historie, geografi og levesett ............ ............. ............ ............. ............. ............. ............. ............. ............. ............ ...5 Emne 3 Barn og familie ............ ............. ............ ............. ............. ............. ............. ............. ............. ............ ............. ............. .....5

Emne 4 Helse ........... ............. ............. ............. ............. ............. ............. ............ ............. ............. ............. ............. ............. ...........5

Emne 5 Utdanning og kompetanse ........... ............. ............. ............. ............. ............. ............ ............. ............. ............. .......5

Emne 6 Arbeidsliv .......................................................................................................................................................................6

Emne 7 Demokrati og velferdssamfunn ............................................................................................................................. 6

Lreplan i norsk.......................................................................................................................................................................................7

Lreplanen og rammeverket for sprk.............................................................................................................................7

Organisering i spor.......................................................................................................................................................................7

Spor 1 ............................................................................................................................................................................................... 8 Spor 2 .............................................................................................................................................................................................. 8

Spor 3 ..............................................................................................................................................................................................9

Kartlegging ved inntak..............................................................................................................................................................9

Morsmlets betydning for plassering ............ ............ ............. ............. ............. ............. ............. ............ ............. ............. ..10

Individuell plan ............ ............ ............. ............. ............. ............. ............. ............. ............ ............. ............. ............. ............. ......10

Sprkferdighetsniver..............................................................................................................................................................10

Domener..........................................................................................................................................................................................10

Arbeidsrettet eller skolerettet opplring .........................................................................................................................10

Digital kompetanse.....................................................................................................................................................................11

Vurdering

..........................................................................................................................................................................................11 Vurdering for lring ............ ............. ............ ............. ............. ............. ............. ............. ............. ............ ............. ............. .......... 11

Alfabetiseringsmodul................................................................................................................................................................12

Morsmlet som ressurs............................................................................................................................................................12

Overgang til ordinr sprkopplring ................................................................................................................................12

Innhold ............. ............. ............. ............ ............. ............. ............. ............. ............. ............ ............. ............. ............. ............. .......12

Ml ................................................................................................................................................................................................... 13

Kompetanseml for niv A1 (basisbruker).....................................................................................................................14

Kompetanseml for niv A2 (basisbruker)....................................................................................................................16

Kompetanseml for niv B1 (selvstendig bruker)......................................................................................................18

Kompetanseml for niv B2 (selvstendig bruker)................................................................................................... 20

Samlet oversikt over spor og veiledende sluttniver..............................................................................................22


4/26

LREPLAN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE


5/26


Lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrereer en forskrift til lov om introduksjons-ordning og norskopplring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Formlet medintroduksjonsloven og med opplringen i norsk og samfunnskunnskap er styrke nyankomneinnvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres konomiske selvstendighet.

Rett og plikt til opplring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble utvidet fra300 til 600 timer 1. januar 2012. De som har rett og plikt, eller bare rett, til 600 timer opplring,kan f ytterligere opplring i inntil 2400 timer ved behov. Kommunen skal gi deltakeren mulighet

for opplring opp til niv B1 hvis deltakeren nsker det og nivet kan ns innenfor den totaletimerammen p 3000 timer.

Lreplanen er en revidert versjon av planen fra 2005. Bakgrunnen for revideringen er endringer iintroduksjonsloven i 2011. Lreplanen bestr av to likeverdige deler: lreplan for 50 timer samfunns-kunnskap og lreplan i norsk. Begge lreplanene er mlstyrte, og opplringen skal avsluttes medprver i bde norsk og samfunnskunnskap.

Revideringen har gitt anledning til legge sterkere vekt p grunnleggende lese- og skriveopplringog arbeidsrettet norskopplring, i trd med deltakernes og samfunnets behov. Planen inneholderogs ml for digital kompetanse.

Prvene i norsk og samfunnskunnskap er regulert i en egen forskrift til introduksjonsloven og blirderfor ikke omtalt i lreplanen. Krav til kompetanse for lrere som skal undervise i norsk ogsamfunnskunnskap, er omtalt i 19 i introduksjonsloven.

Forskrift 19. april 2012 nr. 358 om lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere treri kraft 1. september 2012. Den forrige lreplanen, fastsatt som forskrift 16. september 2005 nr. 1055 omopplring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, oppheves samtidig.

Innledning
http://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.htmlhttp://www.lovdata.no/all/tl-20030704-080-004.html#19http://www.lovdata.no/all/tl-20030704-080-004.html#19http://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.html


6/26

LREPLAN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE

Lreplan for 50 timer

samfunnskunnskapOpplringen i 50 timer samfunnskunnskap p et sprk deltakeren forstr, skal beskrive og forklare

viktige trekk ved det norske samfunnet. Opplringen skal gi deltakeren informasjon om rettigheter,plikter og muligheter og formidle kjennskap til sentrale verdier.

Emnene i lreplanen for 50 timer samfunnskunnskap vil i stor grad gjenfinnes blant temaene innenfor deulike domenene i lreplanen i norsk. P denne mten blir emnene i samfunnskunnskap ogs en integrertdel av norskopplringen.

Den pedagogiske tilretteleggingen i samfunnskunnskap skal omfatte formidling, dialog og variert

bearbeiding av stoffet. Opplringen skal tilpasses deltakernes ulike forutsetninger, behov og interesser.

I opplringen i samfunnskunnskap og i utvalget av emner tas det utgangspunkt i at informasjons-behovet er tosidig: Norske myndigheter vil gi informasjon, og den som kommer til Norge, har behovfor informasjon.

Lreplanen beskriver forml, innhold og ml for opplring i 50 timer samfunnskunnskap.

Formlet med opplringen

Opplringen skal bidra til at deltakerne

fr kunnskap om viktige historiske, sosiale, konomiske, kulturelle, rettslige og politiske forhold iNorge og at de kan uttrykke kjennskap til disse forholdene

utvikler kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet og at de kanbruke denne kunnskapen i hverdagen

reflekterer over og samtaler om grunnleggende verdier og utfordringer i det norske samfunnet knyttet til

demokrati, likestilling og menneskerettigheter og at de kan uttrykke egne meninger om slike sprsml

Emner

Lreplanen for 50 timer samfunnskunnskap inneholder sju emner:

1. Ny innvandrer i Norge2. Historie, geografi og levesett3. Barn og familie4. Helse5. Utdanning og kompetanse6. Arbeidsliv7. Demokrati og velferdssamfunn

Opplringen skal dekke lreplanens forml og mlformuleringene til det enkelte emnet. Viktigesammenhenger mellom emnene m ogs komme fram i opplringen.

Emne 1 gir en innledende oversikt over rettigheter, plikter og muligheter som er relevante for nyankomneinnvandrere spesielt, mens de vrige emnene skal bidra til beskrive og forklare viktige trekk ved detnorske samfunnet. Rekkeflgen av emnene kan variere, men emne 1 br gjennomgs frst.


7/26


Emne 1. Ny innvandrer i Norge

Ml for opplringen er at deltakeren skal

f kunnskap om viktige rettigheter, plikter ogmuligheter som nyankommen innvandrer i Norge

f kunnskap om viktige offentlige tjenester, foreksempel Folkeregisteret, Nav, Skatteetaten ogtolketjenester

kunne samtale om hvor viktig det er lrenorsk og delta aktivt i det norske samfunnet

Emne 2. Historie, geografi og levesett


f kjennskap til noen av de viktige prosessenesom har dannet grunnlaget for framveksten avdet moderne Norge

f kunnskap om hvordan beliggenhet, klima oglandskap preger bosetting, arbeidsliv og levesett

f kunnskap om noen viktige merke- og hellig-dager, og hvordan disse markeres

kunne samtale om ulike levesett, tradisjonerog syn p religion, og om endringer p disseomrdene over tid

Emne 3. Barn og familieMl for opplringen er at deltakeren skal

f kunnskap om familiemnstre og boformer idet norske samfunnet

f kunnskap om viktige lover, regler og verdierknyttet til likestilling og barns rettigheter

f kunnskap om at vold mot barn og andrefamiliemedlemmer, kjnnslemlestelse og tvangs-ekteskap er forbudt, og om straffereaksjoner vedslike lovbrudd

kunne samtale om ulike syn p barneoppdragelse,

og om hvordan familier, lokalsamfunn og detoffentlige kan bidra til gode oppvekstvilkr forbarn og ungdom

Emne 4. Helse


f kjennskap til hvordan det norske helsevesenet

fungerer

f kunnskap om hvordan en fr tilgang til ulikehelsetjenester

kunne samtale om ulike syn p fysisk ogpsykisk helse, og om hvordan en selv kanforebygge sosiale og helsemessige problemer

Emne 5. Utdanning og kompetanse


f kunnskap om barn, unge og voksnesrettigheter, plikter og muligheter i det norskeutdanningssystemet, og om hvordan utdanningkan finansieres

f kunnskap om viktige verdier som det norskeskole- og utdanningssystemet bygger p

f kunnskap om hva som forventes av foreldrei samarbeidet mellom skole og hjem, og omhvordan foreldre kan bidra til styrke eleveneslring

kunne samtale om ulike utdanningsmuligheter,og om hvordan egen formell og uformellkompetanse kan brukes i arbeidslivet

(Emne 6 og 7, s. 6)

Ml for opplringen i samfunnskunnskap


8/26

LREPLAN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE6

Emne 6. Arbeidsliv


f kjennskap til sysselsetting og hovednringeri Norge

f kunnskap om jobbsking og arbeids- formidling, og om rettigheter og plikter som

arbeidstaker

kunne samtale om arbeidslivets kompetanse-behov, om hvordan man fr og beholder enjobb, og om fagorganisering, medbestemmelse

og arbeidsmilj

Emne 7. Demokrati og velferdssamfunn


f kjennskap til viktige aktrer og prosesseri det norske politiske systemet

f kunnskap om viktige prinsipper fordemokratisk deltakelse som stemmerett og

ytrings- og organisasjonsfrihet

f kunnskap om bakgrunnen for den modernevelferdsstaten, og om hva som menes medskattefinansiert velferd

f kjennskap til noen viktige sammenhengermellom styreform, rettsstat og grunnleggendemenneskerettigheter

kunne samtale om den enkeltes rettigheter ogmuligheter, og om hvorfor velferdssamfunnet eravhengig av innbyggernes oppslutning og bidrag

kunne samtale om hvordan man kan pvirkesamfunnet gjennom deltakelse i offentlig debatt,organisasjoner og partier og ved bruk av medier

Ml for opplringen i samfunnskunnskap


9/26


Mlet for opplringen i norsk for voksne innvandrere er at deltakerne skal kunne n et ferdighetsnivi norsk som setter dem i stand til bruke eller bygge videre p sin kompetanse i utdanning, arbeid ogsamfunnsliv for vrig.

Opplringen i norsk skal bygge p prinsippet om tilpasset opplring. Organisering, innhold og valgav metoder m ta utgangspunkt i den enkelte deltakers behov og forutsetninger.

Lreplanen og rammeverket for sprk

Lreplanen bygger pDet felles europeiske rammeverket for sprk: Lring, undervisning, vurdering(2011), utarbeidet av Europardets avdeling for moderne sprk i 2001. Rammeverket inneholderbeskrivelser av sprkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive p tre overordnede niver:elementrt (A), selvstendig (B) og avansert niv (C). Hvert av de overordnede nivene er igjen delt inni to. I rammeverket betegnes en sprkbruker p elementrt niv som en basisbruker, en sprkbruker pselvstendig niv som en selvstendig bruker og en sprkbruker p avansert niv som en avansert bruker.

Lringssynet i det felles europeiske rammeverket er at sprk lres gjennom kommunikasjon og isamhandling med andre. Beskrivelsene i rammeverket er formulert som kan-utsagn innenfor defem ferdighetene og er et utgangspunkt for utforme blant annet lringsml, velge lringsaktiviteterog evaluere lringsresultater. Egenvurdering og bruk av andre formative vurderingsformer str sentralt

innenfor dette lringssynet.

I lreplanen er sprkferdighetene beskrevet p fire niver: A1, A2, B1 og B2. I tillegg er det beskrevetml for deltakere som ikke har lrt lese og skrive. Disse mlene er ikke basert p rammeverkets niv-beskrivelser, og ferdighetene snakke og samtale er erstattet med betegnelsen muntlig sprkbruk.For at lreplanmlene skal kunne ns, m deltakeren f hjelp til utvikle bevisste lringsstrategier. Detteinnebrer blant annet lre seg planlegge, overskue og evaluere lringsprosessen for p denne mten kunne styre egen lring. Lreren m vre bde ekspert, veileder og formidler.

Organisering i spor

I lreplanen legges det til grunn at deltakerne i norskopplringen er en sammensatt gruppe. For ivareta mangfoldet i deltakergruppen skal opplringen organiseres i form av tre spor med uliktilrettelegging og progresjon.

Opplringen i de ulike sporene skal ta utgangspunkt i deltakernes forutsetninger. Dette innebrer attempo og progresjon i opplringen vil vre ulik for de tre sporene. I tillegg vil arbeidsmter, lremidlerog gruppestrrelse mtte variere.

Deltakernes erfaring med bruke skrift som redskap for lring, tidligere skolegang og morsml ersentrale kriterier ved tildeling av spor. Inndeling i tre spor gjr det mulig gi deltakerne en mest muligtilpasset opplring, men opplringen m allikevel ivareta de store individuelle forskjellene innenfor hvertspor. Deltakerne skal ha mulighet til skifte til en raskere eller langsommere progresjon underveis, det

vil si til et annet spor, dersom opplringen viser seg ikke vre tilpasset deres forutsetninger og behov.

Lreplan i norsk
http://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_Rammeverk_sept_2011_web.pdf?epslanguage=nohttp://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_Rammeverk_sept_2011_web.pdf?epslanguage=nohttp://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_Rammeverk_sept_2011_web.pdf?epslanguage=nohttp://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_Rammeverk_sept_2011_web.pdf?epslanguage=no


10/26


Det er beskrevet en egen alfabetiseringsmodul innenfor spor 1 for deltakere uten, eller med svrt lite,skolegang.

Spor 1Spor 1 er tilrettelagt for deltakere som har liten eller ingen skolegang. Noen vil vre uten lese- ogskriveerfaring, mens andre vil kunne lese, men vre lite vant med bruke skriftsprket som redskap for

lring fordi de ikke har ftt tilstrekkelig lese- og skriveopplring tidligere. Dette krever en differensierttilnrming til skriftlige ferdigheter i begynneropplringen. Av den grunn er dette sporet delt inn ien alfabetiseringsmodul og i ordinr sprkopplring p spor 1.

Alfabetiseringsmodul

Deltakerne p alfabetiseringsmodulen har aldri lrt lese og er derfor vant til f informasjon og lregjennom dialog, praktiske erfaringer og arbeid. Deltakerne har ingen eller svrt liten formell skolegang.Mangelen p skriftsprks- og skoleerfaring gjr at deltakerne har behov for grunnleggende lese- ogskriveopplring fr de gr inn i ordinr sprkopplring p spor 1.

I alfabetiseringsmodulen skal det muntlige sprket st svrt sentralt. Den muntlige og skriftsprklige

opplringen m ses i sammenheng, slik at ferdighetene kan pvirke og utfylle hverandre.

Morsmlet vil vre et viktig redskap i arbeidet med tilegne seg skriftsprklige ferdigheter. Mlet foralfabetiseringsmodulen er at deltakerne skal kunne forst og samtale enkelt p norsk, og tilegne seggrunnleggende lese- og skriveferdigheter. Deltakerne skal ogs utvikle ulike strategier for skriftavkodingog sprklring.

Ordinr sprkopplring p spor 1

Den ordinre sprkopplringen p spor 1 er tilrettelagt for deltakere med liten skolegang. Deltakerneer lite vant med bruke skriftsprket som redskap for lring fordi de ikke har ftt tilstrekkelig lese- ogskriveopplring tidligere.

Deltakerne p spor 1 har behov for videreutvikle lese- og skriveferdighetene samtidig som de lrernorsk skriftlig og muntlig. Mangelen p skoleerfaring gjr at de ogs m arbeide med utvikle strategierfor lesing og lring. Noen av deltakerne har tilegnet seg skriftsprksferdigheter med et annet skriftsystemenn det latinske alfabetet og vil derfor ha behov for tilegne seg dette. Morsmlet vil vre et viktigredskap i tilegnelsen av det nye sprket.

Opplringen har langsom progresjon.

Veiledende niv for avslutning av opplring p spor 1:muntlige ferdigheter: niv A2 eller B1skriftlige ferdigheter: niv A1 eller A2

Spor 2Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang. Deltakerne har skriftsprklige ferdigheter pmorsmlet eller et annet sprk, og kan bruke skriftsprket som redskap for lring. Noen av deltakerne pspor 2 kan ha liten eller ingen erfaring med det latinske alfabetet og vil derfor trenge opplring i brukedette.

Deltakerne p spor 2 vil ha behov for utvikle sine lese- og skriveferdigheter til bruk i varierte og nyesammenhenger samtidig som de lrer seg norsk. De m ogs arbeide med utvikle lringsstrategier somer viktige blant annet for kritisk tilnrming til og refleksjon over lrestoffet, samt bevissthet rundt egenlringsprosess.

Mange har kompetanse i ett eller flere fremmedsprk og kan ha utviklet en sprklig bevissthet som kanvre nyttig i norskopplringen.


11/26


Opplringen har middels progresjon.

Veiledende niv for avslutning av opplring p spor 2:muntlige ferdigheter: niv A2 eller B1skriftlige ferdigheter: niv A2 eller B1

Spor 3Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har ogs pbegynt eller fullfrtutdanning p hyskole- eller universitetsniv. Deltakerne er vant til bruke lesing og skriving i tilegnelseav kunnskap og har ofte lrt ett eller flere fremmedsprk p skolen. Mange har utviklet gode lrings-strategier og har hy sprklig bevissthet.

Opplringen har rask progresjon.

Veiledende niv for avslutning av opplring p spor 3:muntlige ferdigheter: niv B1skriftlige ferdigheter: niv B1

Opplring til niv B2 skal gis hvis dette nivet kan ns i lpet av de pliktfestede 600 timene.

Kartlegging ved inntak

Fr opplringen starter, er det ndvendig kartlegge deltakerens bakgrunn, opplringsbehov ogframtidsplaner for kunne tilpasse opplringen. Kartleggingen kan best av en samtale, eventueltmed tolk. Gjennom kartleggingssamtalen m en f fram flgende opplysninger:

utdanningsbakgrunnyrkearbeidserfaringbotid i Norgedeltakerens framtidsplanertidligere norskopplringkunnskaper i fremmedsprkdigitale basisferdigheter

Ferdighetstester i morsml, norsk og eventuelle fremmedsprk kan ogs inng i kartleggingen. Slike testergir et bilde av deltakerens forutsetninger for lre norsk. Det kan vre aktuelt kartlegge

leseferdigheter p morsmlskriveferdigheter p morsml

kjennskapen til det latinske alfabetetferdighetsnivet i norsk, bde skriftlig og muntligferdighetsnivet i eventuelle fremmedsprk

Hastighet ved avskrift av en kort tekst p norsk kan brukes for f et inntrykk av lese- og skriveferdighet.

Opplysninger fra kartleggingen m flge deltakeren over i opplringen slik at lreren kan bruke denneinformasjonen for tilpasse opplringen p best mulig mte.


12/26


Morsmlets betydningMange har et morsml som er sprktypologisk fjernt fra norsk, noe som gjr sprkinnlringen merarbeidskrevende. Selv deltakere med god allmennutdanning og med hyere utdanning eller akademiske

yrker som ml kan p grunn av morsmlet ha strre utbytte av f opplring p spor 2 i stedet forspor 3 i en periode.

Individuell planMlet med norskopplringen vil for de fleste deltakerne vre arbeid eller videre opplring/utdanning.Det skal utarbeides en individuell plan for den enkelte, jf. 19 i introduksjonsloven. Planen skalutarbeides i samarbeid med deltakeren og utformes p bakgrunn av den enkeltes kompetanse,forutsetninger, livssituasjon og videre planer for livet i Norge.

Den frste individuelle planen skal oppgi ml for opplringen og antall timer som tildeles. Planen mogs angi hvor og nr opplringen skal finne sted. Det er viktig at det blir gjennomfrt jevnlige samtalermed deltakeren om hvor vedkommende str i forhold til den individuelle planen. P bakgrunn av dissesamtalene kan planen eventuelt revideres, jf. 6 i introduksjonsloven.

SprkferdighetsniverBeskrivelsen av kompetansemlene for de fire sprkferdighetsnivene A1, A2, B1 og B2 er identiskfor alle spor. For hvert niv er det beskrevet globale ml, delml og kjennetegn ved sprket i bruk.Deltakeren kan vre p forskjellig niv i de ulike ferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive.

Globale ml er en generell beskrivelse av hva innlreren mestrer p hvert niv, mens delml beskriverhva innlreren skal mestre i de fem ferdighetene p de ulike nivene. Kjennetegn ved sprket i brukbeskriver hva som karakteriserer deltakerens uttale, ordforrd og sprkstruktur p hvert niv.

Domener

Et domene betegner en arena eller en sosial sammenheng for sprkbruk. I lreplanen er sprklringknyttet til fire domener: det personlige og det offentlige domenet, opplringsdomenet og arbeidslivs-domenet. Det personlige domenet omfatter personlige forhold og familierelasjoner. Det offentligedomenet refererer blant annet til individets bruk av, og deltakelse i, tilbud og tjenester i samfunnet,kultur og fritidstilbud og forholdet til mediene. Opplringsdomenet omfatter temaer knyttet tilutdanning og opplring, og arbeidslivsdomenet handler om arbeidsliv og yrker.

Hvert domene rommer flere temaer. Oversikten over temaene er veiledende. Interesser og behovinnenfor den enkelte gruppen og hos den enkelte innlrer vil pvirke vektlegging og valg av temaer.Temaer som blir behandlet p lavere niv, kan komme tilbake p hyere niv i en mer omfattende ogutvidet form. Utviklingen av temaene gr fra det nre og konkrete til det allmenne og mer abstrakte.

Temaene innenfor de ulike domenene avspeiler i stor grad emnene i lreplanen for 50 timersamfunnskunnskap. P denne mten blir samfunnskunnskap en integrert del av norskopplringen.

Arbeidsrettet eller skolerettet opplringFor gjre opplringen mer motiverende og relevant for deltakerne kan arbeidslivsdomenet elleropplringsdomenet vektlegges sterkere enn de andre domenene. Vektleggingen kan gi enten enarbeidstilknyttet eller en utdanningsforberedende opplring, i trd med den enkeltes mlsetting iindividuell plan.

For deltakere som vil raskest mulig ut i arbeidslivet, vil det vre naturlig legge vekt p arbeidslivs-domenet. Dette innebrer at opplringen i strre grad preges av temaene i dette domenet. Det betyrblant annet at rettigheter, plikter, kommunikasjon, kultur, roller og forventninger i arbeidslivet vil stsentralt.
http://www.lovdata.no/all/tl-20030704-080-004.html#19http://www.lovdata.no/all/tl-20030704-080-002.html#6http://www.lovdata.no/all/tl-20030704-080-002.html#6http://www.lovdata.no/all/tl-20030704-080-004.html#19


13/26


Arbeidsrettet opplring kan ogs vre kurs kombinert med enten sprkpraksis, arbeidspraksis eller kursinnenfor en gitt bransje eller nringsvirksomhet. Opplringen kan foreg p opplringssenteret og/ellerp en praksisplass eller arbeidsplass.For deltakere som planlegger pbegynne eller fullfre en utdanning, bde grunnopplring og hyereutdanning, vil det vre naturlig legge vekt p opplringsdomenet. Opplringen vil da i strre grad

preges av temaene i dette domenet, og temaer som for eksempel arbeidsmter i skolen og fagrelatertsprk vil st sentralt.

Srlig vektlegging av ett domene kan foreg over kortere eller lengre perioder og kan fylle hele ellerdeler av kursdagen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse regnes som en basiskompetanse og er en forutsetning for kunne delta aktivt iarbeids- og samfunnsliv. Opplring i digitale ferdigheter skjer best i en meningsfull kontekst. Lre-planens ml for digital kompetanse er derfor integrert i sprklige kompetanseml p alle niver.

Vurdering

Det er vanlig skille mellom to typer vurdering: formativ og summativ. Formativ vurdering blir ogs kaltvurderingforlring og er den kontinuerlige vurderingen som skjer i undervisningen. Mlet er fremmelring. Summativ vurdering, ogs kalt vurdering avlring, gis etter at lringsarbeidet er avsluttet for dokumentere oppndd niv, ofte i form av eksamen eller avsluttende prver.

Vurdering for lringKonkret og systematisk tilbakemelding til deltakerne underveis er en ndvendig del av opplringen.En slik tilnrming virker bevisstgjrende og motiverende i arbeidet med n mlene, og den fremmerlring. Som grunnlag for denne vurderingsformen kan lreren bruke blant annet samtaler, observasjoner

og eksempelprver.

Vurdering for lring str sentralt i rammeverket. Egenvurdering er en del av en slik tilnrming. Detm derfor legges til rette for at deltakeren kan evaluere egen lringsprosess for ke ansvar for ogbevissthet om egen lring. P denne mten fr deltakeren en forstelse av hva som sttter og driverlringsprosessen framover, og hva som eventuelt gir mindre lringsutbytte.


14/26


I alfabetiseringsmodulen skal det legges spesiell vekt p arbeid med muntlig norsk, ordavkoding, enkelleseforstelse og hensiktsmessige arbeidsmter.

For deltakere som alfabetiseres p norsk, er muntlig norsk grunnmuren i lesing og skriving. Et muntligordforrd i norsk er ndvendig i arbeidet med ordavkoding. Tilegnelsen av muntlig norsk er derfor svrt

viktig og m komme frst i opplringen.

Noen av deltakerne vil allerede ha muntlige ferdigheter i norsk som tilsvarer eller ligger over ml-beskrivelsene for ferdighetene lytte og muntlig sprkbruk i alfabetiseringsmodulen. For disse deltakernem opplringen legges opp p en slik mte at de skriftsprklige ferdighetene blir vektlagt helt frastarten av.

For kunne utvikle automatiserte avkodingsferdigheter m deltakerne lese mye og ofte. Det er derforviktig at de fr tilgang til lesestoff som tar utgangspunkt i deres interesser og behov, og som er tilpasset

deres niv i norsk. Tidlig i opplringen er det mulig bruke autentisk materiell som for eksempelreklame, skilt og korte informasjonstekster, slik at lesingen ikke bare blir noe som hrer skolen til.

Morsmlet som ressursDet vil lette lringsarbeidet for deltakerne kunne bruke morsmlet i opplringen. Det kan skje ved atalfabetiseringen skjer fullt og helt p morsmlet samtidig med at deltakerne tilegner seg muntlig norsk.Senere kan lese- og skriveferdighetene overfres til norsk. Det kan ogs skje ved at morsmlet blir bruktsom et redskap for forst alfabetiserings- og sprklringsprosessen. Dette gjelder spesielt arbeidet medbevisstgjring av skriftens form og funksjon og tilegnelsen av begreper som angr skrift. I tillegg kanmorsmlet sttte sprklringsprosessen gjennom en kontrastiv tilnrming.

Det er svrt krevende tilegne seg norsk dagligtale og knekke lesekoden p et andresprk samtidig.Man m derfor vre fleksibel nr det gjelder finne modeller som gir deltakerne mest mulig sttte ilringsprosessen.

Overgang til ordinr sprkopplringNr deltakeren kan forst og samtale enkelt p norsk og har tilegnet seg grunnleggende lese- og skrive-ferdigheter, skal deltakeren over i ordinr sprkopplring p spor 1. I overgangen fra alfabetiserings-modulen til ordinr sprkopplring m undervisningen tilpasses det nivet deltakeren har ndd imuntlige og skriftlige ferdigheter.

Noen av mlbeskrivelsene i alfabetiseringsmodulen er sammenfallende med delml p niv A1, og noeav lrestoffet vil derfor bli repetert. Dette vil kunne gi disse deltakerne et forsprang, slik at de ogs kan

fokusere p videreutvikle lese- og skriveferdighetene.

InnholdInnholdet i den forberedende alfabetiseringsmodulen knyttes til deltakernes hverdag og lokale milj medtemaer som

egen person, familie, egen arbeidserfaring/ yrkesidentitetdagligliv, for eksempel daglige gjreml,

transport, barnas barnehage/skole, norskkursmat

klr og vrbolighelsetall, priser og datoerenkel hverdagsmatematikk

Alfabetiseringsmodul


15/26


Muntlig sprkbruk

Forstr vanlige hilsnings- og presentasjonsfraserGjenkjenner og forstr ord og enkle fraser som

angr egen person, familie og nre omgivelser,nr det snakkes langsomt og tydelig

Forstr sprsml og korte instruksjoner, nr detsnakkes langsomt og tydelig

Forstr tallKan presentere seg og bruke enkle, vanlige

hilsningsfraserKan bruke formularer og enkle setninger p en

forstelig mteKan stille og svare p enkle sprsml om

personlige forholdKan fortelle svrt enkelt om egne erfaringerKan gi enkle instruksjonerKan delta i enkle samtaler, forutsatt at samtale-

partneren snakker langsomt og tydelig og erstttende, for eksempel ved omformulere oggjenta

Lese- og skriveforberedende ml og prosesser

Kjenner til noen enkle teksttyperKjenner til skrive- og leseretningen p norskForstr og kan bruke begreper som omhandler

skriftKjenner til ordog setningsskiller i skriftKan identifisere bokstavene i alfabetet, bde i

tekst og p tastaturKan uttale norske lyder og kjente ord p en

forstelig mteGjenkjenner ord som ligner og ord som rimer,

og kan hre om ord er lange eller korteGjenkjenner lyder og stavelser i enkle ordGjenkjenner og kan skille mellom norske

sprklyder i ulike posisjonerKan trekke lydene sammen til ordKan knytte sammen bokstav og lydHar innsikt i hvordan tale kan representeres

i skriftKan skrive de norske bokstavene p en forstelig

mteKjenner til alfabetets funksjon

Kjenner til stavelser og bokstavkombinasjonerp norsk

Lese

Kan lese og forst noen frekvente ord somordbilder

Kan lese eget navn, adresse og fdselsdatoKan lese og forst tallKan lese og forst skilt og logoerKan lese og forst ikoner p skjermKan motta og forst svrt enkle meldinger

p smsKan lese og forst svrt enkle instruksjoner i

digitale opplringsprogrammer som er laget formlgruppen

Kan lese og forst svrt enkle tilrettelagte tekstersom er godt forberedt muntlig

Kan bruke varierte avkodingsstrategier

Skrive

Kan skrive eget navn, adresse og fdselsdatoKan skrive enkle lydrette ord etter diktatKan skrive huskelister, for eksempel handlelister

og ordlisterKan skrive og sende svrt enkle meldinger

p smsKan bruke digitale opplringsprogrammer som

er laget for mlgruppen

MlOpplringen i alfabetiseringsmodulen har som ml at deltakerne skal kunne forst og samtale enkelt pnorsk, og tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Deltakerne skal utvikle ulike strategier foravkoding av skrift og for sprklring.


16/26


Globale mlP dette nivet kan deltakeren forst og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svrt enkle utsagn

om seg selv og nre forhold. Deltakeren kan delta i rutinepregede samtaler p en enkel mte, hvissamtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt p hjelpe.

DelmlLytte A1

Kan gjenkjenne og forst kjente ord og heltenkle fraser som angr egen person, familie,

nre omgivelser og vanlige yrker man mter ihverdagen, nr det snakkes langsomt og tydeligog med mange pauser

Kan forst tall, uttrykk for mengde, priser ogtidsangivelser

Kan forst dagligdagse uttrykk og beskjedersom er rettet direkte til en, dersom det snakkeslangsomt og tydelig

Kan forst sprsml og flge helt enkleinstruksjoner og anvisninger, nr de er rettetdirekte til en og det snakkes langsomt og tydelig

Kan forst enkelte vanlige lokale dialektuttrykk

Snakke A1

Kan bruke enkle, stort sett isolerte, fraser ogsetningsfragmenter for presentere seg og

fortelle om hvor en bor og hvor en kommer fraKan fortelle om personer en kjenner ved hjelp av

ord og enkle uttrykkKan bruke svrt korte, enkeltstende

formuleringer for fortelle om dagligdagsegjreml

Kan gi korte, enkle instruksjoner og beskjederKan komme med korte, innvde ytringer som

passer i en gitt situasjonKan bruke enkle, innvde fraser til fortelle om

egen arbeidserfaring

Samtale A1

Kan bruke enkle, vanlige hilsningsfraserKan presentere seg selv og andreKan stille og svare p enkle sprsml om

personlige forhold og emner fra dagliglivetKan gi uttrykk for at en ikke forstr, for

eksempel ved be om gjentakelseKan gi uttrykk for hva en liker og ikke likerKan delta i enkle samtaler nr samtalepartneren

snakker langsomt og tydelig og er stttende, foreksempel ved omformulere og gjenta

Lese A1

Kan gjenkjenne kjente navn, kjente ord ogsvrt enkle fraser i enkle oppslag i de vanligstehverdagssituasjonene

Kan gjenkjenne og forst ikoner p skjermKan lese og forst kjente ord og svrt enkle

setninger, for eksempel i enkle beskjeder,skjemaer og oppslag og i enkle meldinger i

e-post og p smsKan lese og forst enkle, tilrettelagte tekster,

bde p papir og digitaltKan lese og f med seg hovedinnholdet i svrt

enkle litterre tekster, for eksempel enkle diktog bildebker med enkel tekst

Kan flge korte, enkle instruksjoner, bde ppapir og i digitale opplringsprogrammer,spesielt hvis de inneholder bilder som virkerforklarende

Kan til en viss grad oppfatte innholdet i

enkelt informasjonsmateriell og i korte,enkle beskrivelser, srlig hvis de inneholderillustrasjoner

Skrive A1

Kan skrive tall og datoerKan fylle ut enkle skjemaer med personlige

opplysninger, som eget navn, nasjonalitet,adresse, alder eller fdselsdato, bde p papirog digitalt

Kan skrive korte og enkle meldinger p smsKan skrive ord og enkeltstende enkle setninger

og bruke faste uttrykk om seg selv og andre,som hvor en bor og hva en gjr, bde p papirog digitalt

Kan skrive korte, enkle hilsener og beskjedertil personer en kjenner ved brukeenkeltstende setninger og faste fraser

Kan skrive korte, svrt enkle e-poster

Kompetanseml for niv A1 (basisbruker) A1


17/26


Innhold niv A1

Offentlig domenePersonlig domene Opplringsdomenet Arbeidslivsdomenet

Egen personog familie

Daglige rutinerMat og klr

Bolig

Kropp og helse

Familiebegivenheter

Fritidsaktiviteter

Tidsangivelserog tall

Transport i lokal- miljet og enkle

trafikkregler

Vr og rstider

Relevanteoffentlige og privateinstitusjoner inrmiljet (foreksempel barnehage,skole, bibliotekog post)

Land og verdens-deler

Norskkurs,skolehverdag ogarbeidsmter

Tidligere utdanningog utdanningsnsker

Yrker deltakernemter i hverdagslivet

Arbeidserfaring

nsker om arbeidi Norge

Kjennetegn ved sprket i bruk p niv A1Sprklig bredde

Innlreren har et elementrt repertoar av enkeltstende ord og uttrykksmter knyttet til bestemte,konkrete situasjoner.

Uttale

Innlreren uttaler norske lyder, ord og innlrte fraser med s god uttale at det stort sett er forstelig.

Flyt

Innlreren bruker mye tid for finne ord og uttrykk, men kan produsere svrt korte og isolerte ytringer,hovedsakelig formularer, flytende.

GrammatikkInnlreren har begrenset kontroll med noen f innvde grammatiske strukturer og binder sammen ordog ordgrupper ved hjelp av bindeordene og og eller.

Kommunikasjon

Kommunikasjonen er svrt kontekstavhengig, og kjennetegnes av gjentakelser og forenklinger.Innlreren har behov for mange pauser for lete etter uttrykk, uttale uvante ord og rette oppfeilkommunikasjon.


18/26


DelmlLytte A2Kan forst ytringer og vanlige uttrykk p et

enkelt og tydelig sprk knyttet til sentraleomrder i dagliglivet, forutsatt at innholdetformidles langsomt, og at uttalen er tydelig

Kan identifisere temaet i samtaler, hvis detsnakkes langsomt og tydelig

Kan f med seg hovedinnholdet i korte, enklebeskjeder og meldinger, hvis det snakkeslangsomt og tydelig

Kan flge korte og enkle stedsanvisningerKan oppfatte noen hovedpunkter fra nyheter

p tvKan forst noen vanlige lokale dialektuttrykk

Snakke A2

Kan bruke en rekke uttrykk og enkeltstendesetninger for beskrive familie, bosted og

boforholdKan fortelle om egen utdanning, arbeidserfaring

og jobbnsker p en enkel mteKan fortelle om mennesker, eiendeler og steder

p en enkel mteKan fortelle enkelt om opplevelser og hendelserKan formidle hovedinnholdet i en enkel beskjed

eller instruks og takle et begrenset antall enkleoppflgingssprsml

Kan formidle enkel informasjon og gi en kort,enkel rapport i en kjent kontekst

Kan gjenfortelle hovedinnholdet i en billedbokeller en enkel tekst

Kan gi en enkel, innvd presentasjon om et kjent

emne, bde med og uten digitale hjelpemidler

Samtale A2

Kan utveksle direkte og enkel informasjonom personlige forhold og kjente emner, hvissamtalepartneren er stttende og snakkerlangsomt og tydelig

Kan forklare hva en liker eller ikke likerKan delta i enkle samtaler om praktiske gjreml

og rutinepregede arbeidsprosesser i kjent kontekst

Kan komme med og svare p invitasjoner ogforslag p en hflig mte

Kan gjre avtaler og uttrykke enighet oguenighet

Kan delta i en svrt kortfattet sosial utveksling,men forstr stort sett ikke nok til holde

samtalen i gang p egen hndKan delta i samtaler om felles opplevelser og gi

uttrykk for reaksjoner, meninger og flelser pen enkel mte

Kan gi og ta imot enkle tilbakemeldinger iforbindelse med arbeid eller skole

Kan i en intervjusituasjon svare p enkle,direkte sprsml knyttet til egen person, nr detsnakkes langsomt og tydelig p et direkte ogikke altfor vanskelig sprk

Lese A2Kan lese og forst korte, enkle tekster om

kjente emner der det brukes frekvente ordog dagligdags sprk

Kan lese og forst korte, enkle tekster knyttettil egen arbeidssituasjon

Kan lese og forst instrukser, oppskrifter ogveiledninger som er enkelt formulertKan lese og forst enkle fortellinger og eventyrKan bde p papir og digitalt ske etter, finne og

forst relevante opplysninger i enkle rutetabeller,

programoversikter og stillings- og boligannonserKan finne fram til og skille ut spesifikk

informasjon i en liste eller en enkel oversikt,bde p papir og digitalt

Kan lese og forst enkel skriftlig informasjon ifor eksempel brev, oppslag, brosjyrer og enkleavistekster, bde p papir og digitalt

Kan lese og forst korte e-poster og enklevedlegg

Skrive A2

Kan skrive enkelt om familie, boforhold,

utdanning og arbeidserfaring, bde p papirog digitalt

Globale mlP dette nivet kan deltakeren forst svrt enkelt dagligsprk, og kan uttrykke seg enkelt om emner

knyttet til egen person og familie, nre omgivelser og arbeid. Deltakeren kan klare seg i enkle ogrutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtale-partneren snakker langsomt og tydelig og er stttende.

Kompetanseml for niv A2 (basisbruker) A2


19/26


Kan skrive korte, enkle beskjeder og meldingerp papir og sms

Kan gjengi opplevelser og hendelser med enklefraser og setninger, bde p papir og digitalt

Kan skrive en enkel CV

Kan skrive korte, enkle e-poster og sendemed vedlegg

Kan bruke ulike digitale tjenester, for eksempelnettbank

Innhold niv A2


Familie og boformer

Personlig konomi

Livsstil og kosthold

Livssyn, tradisjoner

og skikk og bruk

Fritid

Sosiale medierog nettvett

Hytider og feiringer

Norge i store trekk:tall, geografi, flora,fauna, klima og sprk

Offentlige

institusjoner (foreksempel Nav, politiog sykehus)

Kildesortering

Kulturtilbud ilokalmiljet

Skolen i Norge,skolefag og arbeids-mter

Samarbeidskole hjem

Utdanningsmuligheteri Norge

Lringsplattformer

Yrkesmuligheteri Norge

Jobbsking og CV

Jobbintervjuets rolle

Kultur, roller ogforventninger iarbeidslivet

Uformelle regleri arbeidslivet

Arbeidstidsavtalerog lnn

Taushetsplikt

Helse, milj og

sikkerhet (HMS)

Kjennetegn ved sprket i bruk p niv A2Sprklig bredde

Innlreren har et enkelt ordforrd og bruker grunnleggende setningsmnstre og innvde fraser idagligdagse og forutsigbare situasjoner.

Uttale

Innlreren uttaler ord og enkle setninger slik at budskapet stort sett er forstelig, men samtalepartnerenvil fra tid til annen mtte be om f ting gjentatt.

Flyt

Innlreren produserer korte ytringer med rimelig flyt, men har mange pauser, leter ofte etter ord og

omformulerer seg hyppig.

Grammatikk

Innlreren har begrenset kontroll med enkle grammatiske strukturer og binder sammen ordgrupper vedhjelp av enkle bindeord som og, eller og men. Enkle leddsetninger som innledes med for eksempelat, som og fordi, forekommer ogs.

KommunikasjonInnlreren kan opprettholde en samtale og svare p sprsml nr samtalepartneren er stttende. I uvantesituasjoner forekommer det ofte kommunikasjonsbrudd og misforstelser.


20/26


DelmlLytte B1

Kan forst hovedinnholdet i klar, normert taleom emner en kjenner fra arbeid, skole, hjemog fritid

Kan flge med i en framstilling om et kjentemne, nr det snakkes klart og strukturert

Kan oppfatte og forst hovedinnholdet ogspesifikke detaljer i enkel informasjon, nrdet snakkes relativt langsomt og tydelig

Kan forst relevante faguttrykk knyttet tilegen arbeidssituasjon

Kan forst viktige poenger i radio- og tv- programmer om aktuelle saker eller temaer

av personlig eller faglig interesseKan flge med i handlingen i noen filmer

med norsk taleKan forst detaljerte anvisningerKan forst vanlige lokale dialektuttrykk

Snakke B1

Kan gi en relativt detaljert beskrivelse avopplevelser, hendelser og gjenstander

Kan beskrive flelser og reaksjonerKan presentere et problem og be om innspillKan med relativt god flyt gjengi et hendelses-

forlp som en sammenhengende framstillingKan gi enkle rapporter og svare p oppflgings-

sprsml som er tydelig formulertKan fortelle om egne erfaringer, planer, hp og

forventningerKan kort begrunne og forklare meninger,

handlinger og planerKan gjenfortelle handlingen i en bok eller en filmKan holde forberedte presentasjoner om kjente

emner, bde med og uten digitale presentasjons-verkty

Samtale B1

Kan delta i de fleste dagligdagse samtalerKan etablere, opprettholde og avslutte en

samtale eller diskusjonKan uttrykke synspunkter, enighet og uenighet

p en hflig mte

Kan be om oppklaringer og hjelp til finneriktige ord og uttrykk

Kan delta i en samtale om kjente emner, uttrykke

personlige meninger og utveksle opplysningerom emner som er kjente og av interesse

Kan uttrykke egne meninger og reaksjonernr det gjelder lsningen p et problem ellerpraktiske sprsml

Kan presentere seg selv og egen kompetanse ogsvare p sprsml i forbindelse med et jobbintervju

Lese B1

Kan lese og forst tekster knyttet til egneinteresser og egen jobb

Kan finne og forst relevant informasjon i foreksempel brosjyrer, annonser og bruks-

anvisninger som er klart formulert

Kan oppfatte viktige punkter i korte offentligebrev og dokumenter

Kan skelese og trekke ut spesifikk informasjon i

enkle faktatekster og artikler p papir og digitaltKan lese og forst beskrivelser av hendelser,

flelser og nsker i enkle skjnnlitterre teksterKan lese og forst hovedtrekk i fag- og arbeids-

relaterte teksterKan ske p, navigere i og finne informasjon p

ulike nettsteder og i oppslagsverkKan lese og forst sammensatte tekster, for

eksempel nettsider med tekst, lyd og bilderKan oppfatte en argumentasjonsrekke i

drftingen av et gitt emne, men fr ikkendvendigvis med seg alle detaljene

Skrive B1

Kan skrive sammenhengende tekster om kjenteemner med en del detaljerte beskrivelser, bdep papir og digitalt

Kan beskrive egne reaksjoner og synspunkter popplevelser og erfaringer i en enkel, sammen-hengende tekst

Kan uttrykke meninger og utveksle informasjonom kjente temaer og temaer av personliginteresse, bde p papir og digitalt, for eksempel

via sosiale medier

Globale mlP dette nivet kan deltakeren forst klare og enkle framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid,

skole, hjem og fritid og kan uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emnerav personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en mter idagliglivet, nr samtalepartneren snakker tydelig.

Kompetanseml for niv B1 (selvstendig bruker) B1


21/26


Kan skrive korte, formelle brev med faktiskinformasjon og forklaring

Kan skrive svrt korte rapporter medoppsummering og begrunnelse for handlinger

Kan gjengi handlingen i filmer eller bkerKan gi en enkel, sammenhengende framstilling

av drmmer, ambisjoner og framtidsplaner

Kan fylle ut elektroniske skjema for ulike formlKan skape sammensatte tekster ved kombinere

tekst, lyd og bilderKan skrive en jobbsknad, eventuelt fylle ut en

elektronisk sknad, og bruke tekstbehandlings-verkty for skrive en CV

Innhold niv B1


Boligforhold ogbomilj

Barneoppdragelse

Eldreomsorg

Kjnnsroller

Personvern

Norge fr og n

Velferdssamfunnet

Likestilling

Innvandring ogutvandring

Ytringsfrihet,menneskerettigheterog trosfrihet

Milj og forurensning

Kulturelle uttrykk

Medier og masse- kommunikasjon

E-modenhet, opphavs-rett og kildekritikk

Organisasjonsliv ogfrivillig arbeid

Fag i grunn- opplringen

Utdanningssystemeti Norge

Godkjenning av

utenlandsk utdanning

Realkompetanse- vurdering

Livslang lring ogvoksenopplring

ArbeidsmarkedJobbsking, sknad,

CV og intervju


Rettigheter og plikteri arbeidslivet (foreksempel skatt, tariff-avtaler og fagforening)

Uformelle regleri arbeidslivet

Arbeidsmilj

Etter- og videre- utdanning

Kjennetegn ved sprket i bruk p niv B1Sprklig bredde

Innlreren har stort nok ordforrd og gode nok ferdigheter til snakke om familie, fritid, arbeid ogaktuelle hendelser, men kan f formuleringsproblemer p grunn av begrensninger i ordforrdet.

UttaleInnlrerens uttale er stort sett forstelig.

Flyt

Innlreren har rimelig god flyt, men i fri produksjon er leting etter ord og korrekte former ogreparasjoner tydelig, uten at dette hindrer forsteligheten.

GrammatikkInnlreren har et forrd av frekvente mnstre som brukes rimelig korrekt. Innlreren bruker blant annettidsadverbial, pronomen, ubestemt og bestemt form og enkle leddsetninger for skape sammenheng iframstillingen.KommunikasjonInnlreren kan starte, opprettholde og avslutte en samtale om emner av personlig interesse og andrekjente emner, men kommunikasjonen kan vre preget av omformuleringer og gjentakelser.


22/26


23/26


Kan bruke avanserte sketeknikker og ulike ske-strategier for finne relevant informasjon p nett

Kan bruke og vurdere kilder kritisk

Skrive B2

Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt

spekter av emner innenfor eget fagfelt elleregne interesseomrder

Kan bruke egnede medier og sjangre til skrive tekster, bde p papir og digitalt

Kan skrive tekster med saklig innhold ogargumentere for eget syn p en sak

Kan sammenfatte og vurdere informasjon fra

ulike kilder, formidle og underbygge egnesynspunkter, gi relevante eksempler og trekkekonklusjoner

Kan skrive sammendrag av hovedinnholdeti fagtekster

Kan beskrive flelser p en nyansert mte og

uttrykke den personlige betydningen av bestemtehendelser og opplevelser

Kan skrive rapporter og mtereferaterKan formidle erfaringer og faglig kunnskap

til andreKan bruke sin digitale kompetanse til

kommunisere og presentere informasjon

Kjennetegn ved sprket i bruk p niv B2Sprklig bredde

Innlreren har stort nok ordforrd til gi klare beskrivelser og uttrykke synspunkter om de fleste

allmenne emner. Innlreren kan bruke komplekse grammatiske strukturer.

Uttale

Innlreren har tydelig uttale og god intonasjon.

Flyt

Innlreren kan snakke sammenhengende i ganske jevnt tempo.

Grammatikk

Innlreren har relativt god grammatisk kontroll og gjr ikke feil som frer til misforstelser. Innlrerenkan foreta selvkorrigeringer og skrive klar, sammenhengende tekst ved bruke varierte sammenbindings-

teknikker.

Kommunikasjon

Innlreren kan ta initiativ i samtaler, introdusere nye temaer og bidra til drive samtalen framover.Innlreren kan tilpasse sprket til ulike situasjoner.

Innhold niv B2

Offentlig domenePersonlig domene Arbeidslivsdomenet

Fritid og kultur Politiske forholdog valg

Rettssystemet

Norge i en inter-nasjonal kontekst

Miljvern

Kulturelle uttrykk

Medier og samfunn

Kildekritikk

Utdanning vedhyskole og

universitet

Arbeids- ogvurderingsformer ihyere utdanning

Jobbsking,utfyllende sknad,utvidet CV og intervju


Lovreguleringerav arbeidslivet

Opplringsdomenet


24/26


Spor 1Spor 1 er tilrettelagt for deltakere som har liten eller ingen skolegang. Noen vil vre uten lese-og skriveerfaring, mens andre vil kunne lese, men vre lite vant med bruke skriftsprket somredskap for lring fordi de ikke har ftt tilstrekkelig lese- og skriveopplring tidligere.

For deltakere som aldri har lrt lese, og som derfor er vant til f informasjon og lre gjennomdialog, praktiske erfaringer og arbeid, er det utviklet en egen alfabetiseringsmodul. Mangelen pskriftsprks- og skoleerfaring gjr at deltakerne har behov for grunnleggende lese- og skrive-opplring fr de gr inn i ordinr sprkopplring p spor 1.

Opplringen p spor 1 har langsom progresjon.

Veiledende niv for avslutning av opplring p spor 1:muntlige ferdigheter: niv A2 eller B1skriftlige ferdigheter: niv A1 eller A2

Spor 2Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang. Deltakerne har skriftsprkligeferdigheter p morsmlet eller et annet sprk og kan bruke skriftsprket som redskap for lring.Noen av deltakerne p spor 2 kan ha liten eller ingen erfaring med det latinske alfabetet og vilderfor trenge opplring i bruke dette.

Mange har kompetanse i ett eller flere fremmedsprk og kan ha utviklet en sprklig bevissthetsom kan vre nyttig i norskopplringen.

Opplringen p spor 2 har middels progresjon.

Veiledende niv for avslutning av opplring p spor 2:muntlige ferdigheter: niv A2 eller B1skriftlige ferdigheter: niv A2 eller B1

Spor 3Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har ogs pbegynt ellerfullfrt utdanning p hyskole- eller universitetsniv. Deltakerne er vant til bruke lesing ogskriving i tilegnelse av kunnskap og har ofte lrt ett eller flere fremmedsprk p skolen. Mange

har utviklet gode lringsstrategier og har hy sprklig bevissthet.

Opplringen p spor 3 har rask progresjon.

Veiledende niv for avslutning av opplring p spor 3:muntlige ferdigheter: niv B1skriftlige ferdigheter: niv B1

Opplring til niv B2 skal gis hvis dette nivet kan ns i lpet av de pliktfestede 600 timene.

Samlet oversikt over spor og veiledende sluttniver


25/26


26/26

Documents

Laereplan Norsk Samfunnskunnskap Bm Web